Internasjonal politikk

Transkript

1 Internasjonal politikk

2 Innhold Forbundsstyrets forslag til uttalelse... 3 Innkomne forslag med forbundsstyrets innstillinger Industri og Energi

3 Forbundsstyrets forslag til uttalelse Hvorfor engasjerer Industri Energi seg internasjonalt? Industri Energi har beina planta i Norge, men blikket vendt ut i verden. Selskaper, penger kontrakter og arbeidstakere flyttes over grenser. Flesteparten av Industri Energis medlemmer er ansatt i internasjonale konsern. I en slik situasjon er det avgjørende at også forbundets arbeid er internasjonalt. En sterk fagbevegelse er en forutsetning for demokrati, rettferdig fordeling og anstendige lønns- og arbeidsvilkår. Solidaritet, frihet, likhet og respekt for grunnleggende menneskerettigheter er overordnede prinsipper for Industri Energi sitt internasjonale arbeid. Tillitsvalgte blir trakassert, forfulgt og drept for å stå opp for rettigheter vi tar for gitt i Norge. Det aksepterer vi ikke, og vi har et ansvar for å gjøre noe med det. Solidaritet handler ikke om å være snillere enn andre. Det handler om at vi vet at vi står sterkere i fellesskap og at vi har de samme interessene. Gode lønns- og arbeidsvilkår i Norge er et forbilde for andre land, samtidig som et mer anstendig arbeidsliv i andre land gjør det mindre attraktivt å flytte produksjonen dit. Sterke fagforeninger, gode lønner, sterke sivilsamfunn og stabile institusjoner i alle land gjør verden tryggere. Vi står i dag overfor en situasjon hvor mer enn 60 millioner mennesker i verden flykter fra krig, forfølgelse og fattigdom. Det humanitære systemet er i ferd med å bryte sammen under summen av de store krisene i verden. Videre gjør verdens manglende innsats for de som er drevet på flukt at flere må flykte. Norge som fredsnasjon og verdens beste land å bo i, har et særskilt ansvar til å bidra i denne krisen. I en situasjon med kriger og konflikter som eskalerer er det desto viktigere å støtte opp om arbeid som kan forhindre nye kriser (I-10). Verden står overfor den største migrasjonen på 70 år. Denne migrasjonen vil fortsette til de grunnleggende årsakene til at folk blir tvunget til å flykte fra sine hjem blir løst. En sterk fagbevegelse som kjempe for menneskeretter, faglige rettigheter og demokratiske institusjoner er en viktig del av løsningen. I møte med denne krisa må solidaritet være vårt svar. Verden føles mer utrygg i dag enn på lang tid, og ekstremisme er en av grunnene til dette. Ekstremisme handler om å innta en posisjon som skiller seg sterkt fra det som er vanlig i samfunnet, hvor man samtidig mener at vold er greit å bruke for å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål. Den beste motgiften mot ekstremisme i alle dens former er rettferdig fordeling av samfunnets ressurser og et inkluderende samfunn der folk har arbeid og en lønn å leve av. En sterk internasjonal fagbevegelse vil være en garantist for dette. Rettferdig fordeling i en globalisert verden Mer enn noen gang trenger arbeidere beskyttelse mot overgrep. Globaliseringen har ført til at selskap fritt kan flytte produksjonen fra et land til et annet for å øke utbyttet til aksjonærene. Konsekvensen er et kappløp mot bunnen, et kappløp om billigst mulig produksjon. Det rapporteres om grove overgrep mot uformelle arbeidere i underleverandørenes svarte og grå markeder, mot migrantarbeidere og papirløse arbeidere, og ikke minst kvinnelige arbeidere. Størsteparten av dagens arbeidere mangler juridisk beskyttelse, er ikke dekket av kollektive forhandlinger, og mangler støtte fra fagforeninger. Stadig større overskudd samles på stadig færre hender. En prosent av verdens rikeste mennesker har mer rikdom i dag den de resterende 99 prosentene. Ulikhetene vokser og går spesielt utover de som i utgangspunktet har lite. Ulikhetene hindrer også økonomisk vekst. I mange av de landene som er rike på naturressurser, kommer ikke rikdommen folket til gode. Den politiske eliten og selskapene som utvinner naturressursene sitter ofte igjen med størstedelen av fortjenesten, og i mange tilfeller er denne plassert i skatteparadiser. Industri Energi mener at nøkkelen til rettferdig fordeling ligger i en sterk fagbevegelse. Vi skal arbeide for å oppnå dette gjennom medlemskap og aktivt engasjement i nordiske, europeiske og globale arbeidstakerorganisasjoner som vi er medlem av. Industri og Energi 3

4 I tillegg samarbeider vi med søsterforbund i andre land direkte, og sivilsamfunnsorganisasjoner som har det samme verdigrunnlaget som Industri Energi. Nasjonalt vil Industri Energi særlig vektlegge samarbeidet med fagbevegelsens egen solidaritetsorganisasjon Norsk Folkehjelp. Vi krever norsk lønn for arbeid i Norge. Kommer det utlendinger til Norge, verver vi dem og krever tariffavtaler for å hindre sosial dumping. Vi har også et ansvar for aktivt å støtte fagbevegelsen i de landene som sender arbeidstakere til Norge. Her er britisk fagbevegelse og britisk sokkel i en særskilt posisjon. Det som skjer på britisk sokkel har påvirkning på norsk sokkel. Forbundet vil fortsette arbeidet med forbund som organiserer britiske oljearbeidere for å styrke fagbevegelsen på britisk og norsk sokkel. Menneskerettighetsbrudd Industri Energi er bekymra over at menneskerettighetene utfordres i stadig flere land. Menneskerettighetene utgjør selve grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred i verden. De faglige rettighetene, retten til å organisere seg og forhandle kollektivt for rettferdige lønner og arbeidsforhold er del av menneskerettighetene. Fagbevegelsen, det sivile samfunn og uavhengige medier blir av mange regimer sett på som en trussel. Fagforeningsrepresentanter, menneskerettsforkjempere, redaktører, journalister og bloggere blir trakassert eller utsatt for fengsling, tortur, trusler, forsvinning eller drap. Fagbevegelsen står i en særstilling i kraft av sin potensielle makt og blir oppfattet som en trussel av politiske- og økonomiske eliter. I Midtøsten er situasjonen fastlåst. Israels okkupasjon og systematiske neglisjering av internasjonal lov fortsetter både på Vestbredden og i Gaza. Staten Israel etablerer nye bosettinger på okkupert jord, mens den palestinske befolkning lever i en konstant frykt for å miste sitt land, sin frihet og sitt levebrød. Industri Energi krever at den norske regjering forsterker diplomatiet og øker både det økonomiske og det politiske presset på staten Israel (I-01). Saudi-Arabia, Qatar og de Arabiske Emirater har lenge utført systematiske brudd på menneskerettighetene. Fra Qatar har det kommet groteske historier fra bygging av fotballarenaer til VM i 2022 som viser at migrantarbeideres liv nærmest er uten verdi. Industri Energi fordømmer på det sterkeste måten migrantarbeidere behandles på i disse landene, og krever at myndighetene tar opp dette i sin dialog med regimene og at sanksjoner vurderes (I-09). Marokko fortsetter okkupasjonen og plyndringen av naturressurser i Vest-Sahara. Eksport av fosfat fra området er den viktigeste kilden til finansiering av okkupasjonen, og det skjer omfattende brudd på menneskerettighetene. Industri Energi ber regjeringa om å være en pådriver for saharawienes legitime rett til selvbestemmelse og uavhengighet, og at organisasjonsfrihet blir en realitet. Industri Energi anerkjenner arbeidet Støttekomiteen for Vest-Sahara utfører for rettferdighet og et fritt Vest-Sahara (I-02, I-03). Colombia Nobels fredspris 2016 gikk til Colombia. Colombia er et av de landene der fagorganiserte er mest utsatt for forfølgelse, tortur og drap. Fredsforhandlingene i Colombia kan bare lykkes dersom disse også fører til sosial rettferdighet. Atomnedrusting Den 27. oktober 2016 vedtok FN å starte forhandlinger om et forbud mot atomvåpen. Dette er en unik historisk mulighet til å plassere atomvåpen i samme kategori som kjemiske- og biologiske våpen, landminer og klasevåpen. Industri Energi er skuffa over at regjeringa stemte mot forslaget, og ber regjeringa ta opp igjen arbeidet med atomnedrusting. En verden uten atomvåpen vil være en tryggere verden for oss alle (I-08). Handelsavtaler Internasjonal handel kan være bra for arbeidsfolk i verden, men bare dersom handelsavtaler sikrer respekt for arbeidstakers rettigheter og rettferdig fordeling. Industri Energi er imot frihandelsavtaler som åpner for at selskaper kan gå til søksmål mot Norge, der nye tvisteløsningsmekanismer mellom investorer og stater legges til grunn. De nasjonale regjeringer skal fullt ut ha rett til å gi lover til gavn for befolkningen i form av skattlegging, helse, miljø, sikkerhet, og sosiale arbeidslover og regler, uten å risikere søksmål fra et globalt selskap. Industri Energi krever åpenhet og en demokratisk debatt rundt forhandlinger om handelsavtaler, samt grundige konsekvensutredninger av disse (I-04, I-05, I-06). 4 Industri og Energi

5 Bedriftenes samfunnsansvar Bedrifter påvirker samfunnsutviklingen der de opererer, og de har derfor et ansvar som går utover selskapets bunnlinje. Det er ulike syn på hva som er næringslivets rolle og ansvar i samfunnet. Industri Energi mener dette ansvaret er ivaretakelse av menneskerettighetene, respekt for grunnleggende arbeidstakerrettigheter og anstendige arbeidsvilkår, ivaretakelse av miljøhensyn, bekjempelse av korrupsjon og skatteparadis, og størst mulig åpenhet. Et av virkemidlene for å styrke arbeidstakerrettigheter i selskaper som opererer globalt er inngåelse av globale avtaler (Global Framework Agreements) mellom selskapene og fagbevegelsen. Disse avtalene forplikter selskapene til å følge ILO-konvensjoner, som for eksempel å godta faglig organisering, forbud mot barnearbeid, og at HMS og lønns- og arbeidsvilkår skal være på et forsvarlig nivå. Slike avtaler bidrar også til å styrke samarbeid mellom tillitsvalgte på tvers av landegrenser. Forbundet vil sammen med fagforeningene arbeidet for å opprette nye og fornye eksisterende globale avtaler i landsmøteperioden. Europeiske og globale nettverk Industri Energi organiserer medlemmer innenfor mange globale konsern. Dette medfører behov for samarbeid mellom tillitsvalgte i flere land. Industri Energis fagforeninger vil derfor fortsette å være aktive i Europeiske samarbeidsutvalg og arbeide for etablering av globale nettverk. Brussel-kontoret er viktig for å styrke både vår påvirkning på de europeiske arbeidstakerorganisasjonene vi er medlem av, men også vår påvirkning i EU-systemet. EØS-avtalen påvirker vårt arbeidsliv gjennom beslutninger fattet i EU. Forbundet krever at norske myndigheter går imot begrensninger i retten til kollektive kampmidler, det kollektive forhandlingssystemet og retten til nasjonal lønnsdannelse. Arthur Svenssons internasjonale pris for faglige rettigheter Hvert år deler forbundet ut Arthur Svenssons internasjonale pris for faglige rettigheter. Utdelingen og oppfølgingen av prisvinnerne skjer i samarbeid med Svenssonstiftelsen. Prisen er et viktig verktøy for å rette oppmerksomhet til fagforeningshelter som trenger internasjonalt søkelys og støtte for å få gjennomslag for grunnleggende faglige rettigheter. Prisen er allerede godt kjent internasjonalt og Industri Energi vil fortsette den årlige utdelingen. Konklusjon En sterk og aktiv fagbevegelse er en forutsetning for demokrati, faglige rettigheter, rettferdig fordeling og anstendige lønns- og arbeidsvilkår. Vår solidaritet er ikke veldedighet, men handler om å samarbeide med arbeidsfolk i andre land slik at de blir i stand til å bygge sine egne foreninger, egne institusjoner og egne nasjoner. Industri og Energi 5

6 Innkomne forslag med forbundsstyrets innstillinger Forslag I-01 Palestina Industri Energi må opprettholde samarbeidet med palestinsk fagbevegelse og organisasjoner som jobber for et fritt Palestina, samt at varer fra okkupert jord må boikottes. I lang tid har palestinerne blitt undertrykt og fratatt grunnleggende rettigheter av staten Israel. De har blitt fratatt sin frihet og retten til selvbestemmelse gjennom kolonisering, rasediskriminering og militær okkupasjon. På tross av internasjonal rett og fordømmelse har Israel fortsatt okkupasjonen og undertrykkingen av det palestinske folk. Israels overgrep fortsetter ustraffet. Det skal ikke lønne seg å drive næringsvirksomhet på okkupert jord, derfor må varer fra okkupert land boikottes. La okkupanten bære konsekvensene av okkupasjonen, ikke de okkuperte! Israels undertrykking av Palestina må ikke gå usett! resultatet. Det er på tide at norske partier får opp øynene, og avslutter sin stilltiende aksept. Det er en tragedie at konflikten fortsatt pågår etter 40 år med umenneskelige forhold i området. De siste åra har forbundet vært en viktig støttespiller for Støttekomiteen for Vest-Sahara. Vi er stolte av dette samarbeidet og vil fortsette og styrke det. Vest-Sahara har store mengder ressurser som er attraktivt for flere land og bedrifter. Det har vært et økonomisk insentiv til undertrykkelse av det saharawiske folk og brudd på folkeretten. Det er viktig at vi fortsetter samarbeidet med støttekomiteen og legger press på både norske, marokkanske og internasjonale myndigheter. Selvbestemmelse er en viktig verdi som forbundet står for og burde bygge opp under. Støttekomiteen for Vest-Sahara har vært veldig aktiv både i Norge og internasjonalt, og hatt stor rolle i den økende oppslutninga om saharawienes sak. Forslag I-02 Vest-Sahara Forslagsstiller: Studentutvalget FN anser Vest-Sahara for å være et ikke-selvstyrt område, og har gjennom flere resolusjoner oppfordret Marokko til å avslutte okkupasjonen av Vest-Saharas territorium. Marokko bryter sine forpliktelser i henhold til folkeretten og sedvanerett ved å nekte saharawiene råderett over seg selv og sine ressurser. Menneskerettighetssituasjonen i okkuperte Vest-Sahara er alvorlig. Internasjonale undersøkelser viser at Vest-Sahara scorer dårligst av alle land i verden på rangeringer over politisk frihet. Marokkansk politi slår hardt ned på både fredelige demonstranter og menneskerettighetsaktivister i området, ved bruk av vold, tortur og vilkårlige arrestasjoner. Saharawier er på flukt i sitt eget land! Marokkanske myndigheter fortsetter å utsette prosessen om folkeavstemning, og har uttalt at de ikke kommer til å godta et annet utfall enn at Vest-Sahara fortsatt blir under marokkansk kontroll. Dette kan vi ikke godta. Saharawiene må få valget om de ønsker å innlemmes som en del av Marokko eller ikke gjennom en folkeavstemning, og Marokko må respektere Forslag I-3 Selvstendig Vest-Sahara Forbundet støtter kampen for et fritt Vest-Sahara og krever at folket i Vest-Sahara får realisert sin rett til selvbestemmelse gjennom en folkeavstemning i tråd med folkeretten og FNs vedtak. Vi erkjenner også Støttekomiteen for Vest-Sahara sitt uvurderlige arbeid for denne saken og forplikter oss til å fortsette med det nære samarbeidet også i fremtiden. Situasjonen for folket i Vest-Sahara er kritisk. Siden 1975 har Marokkanske okkupasjonsmyndigheter plyndret Vest-Sahara for naturressurser og frarøvet det saharawiske folk for håpet om en fremtid i sitt eget frie land. Noen av verdens rikeste fosfatforekomster finnes i Vest-Sahara og nå utforskes også farvannene utenfor kysten i jakten på olje og gass. Multinasjonale selskaper, som også opererer i Norge, har blitt tatt med buksene nede men fortsetter sin letevirksomhet etter det sorte gull. Dersom dette får fortsette og det gjøres funn på hydrokarboner, vil okkupasjonens jernhånd sementeres og håpet for selvstendighet, rettferdighet og fremtid for det saharawiske folk bli visket ut. 6 Industri og Energi

7 Støttekomiteen er 100 % avhengig av økonomisk støtte fra blant annet rammeavtalen mellom Industri Energi og SKVS. Norsk UD har en fraråding mot at norske selskaper skal investere i eller handle med varer fra Vest-Sahara. Det er fortsatt mange norske aktører som ikke følger denne frarådingen men opptrer uetisk i sin virksomhet. SKVS fungerer her i Norge som ei vaktbikkje. Uten SKVS er det naturlig å anta at handel, investering og ytterligere virksomhet fra norske selskaper vil fortsette og dermed bidra til opprettholdelse av Marokkos okkupasjon. Forslag I-4 Handelsavtaler Forslagsstiller: Likelydende forslag fra Sunndal Kjemiske Fagforening, Høyanger Kjemiske Industriarbeiderforening Alle handelsavtaler må være demokratisk forankret og aldri begrense faglige rettigheter for fagbevegelsen. Ved alle forhandlinger på handelsavtaler må det være en åpen og demokratisk prosess. Handelsavtaler skal aldri kunne begrense nasjonalstatens selvstendighet eller faglige rettigheter. I mange land står de faglige rettighetene svakt. Når det er mulig må handelsavtaler brukes som et virkemiddel til å oppnå bedre arbeidsvilkår og rettigheter. Forslag I-5 Frihandel på folkets premissar Forslagsstiller: Studentutvalget I forbindelse med forhandlingene om frihandelsavtale mellom EU og USA, Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP), vil Industri Energi samarbeide med nordisk og europeisk fagbevegelse. Industri Energi mener at de internasjonale frihandelsavtalene Norge inngår skal ha demokratisk og folkelig forankring, samt komme til gode folket, og ikke en snever elite. Fagrørsla har alltid vore ein pådrivar for frihandel. Vi veit at frihandel gjennomført på riktig måte kan koma heile folket til gode. Sia 70-talet har det dessverre kome fleire frihandelsavtalar med ein gøymt, underliggande, liberalistisk agenda. Nokre av desse avtalene har blitt slått ned på gjennom breitt folkeleg engasjement, men dei kjem ofte tilbake i litt endra form. Ttip-forhandlingane vart avbrotne, men ein liknande avtale mellom Canada og EU, kalla CETA, vil påverke Norge gjennom EØS-avtalen. Nokre avtaler, som EØS, kan endre sitt innhald og bli altomfattande. Slik vil dei ikkje berre overstyre norsk lovgiving på andre felt enn handelspolitikk, som arbeidsliv, men kan vera kapitalens forlenga arm som overstyrer demokratiet. I det siste har vi sett ein aukande motstand mot slike avtalar som fremmar nyliberalisme forkledd som frihandel. Dei same kreftene har fyrt opp under isolasjonismen og nasjonalismen, fordi venstresida i Europa ikkje var flink nok til å kritisere desse avtalane. Isolasjonisme tjener ikkje mange. Frihandel gjer det men berre når den har demokratisk og folkeleg forankring, aldri som eit verktøy i elitens hender. Forslag I-6 Internasjonale frihandelsavtaler truer demokratiet Industri Energi er imot frihandelsavtaler med skulte agendaer, som TTIP og TISA. Disse avtalene sikter på å presse frem konkurranseutsetting og privatisering av offentlig tjenester, hindre regulering av finanssektoren og overkjøre det lokale demokratiet. Vi må være på vakt for en hver ny handelsavtale som inneholder en skjult liberalistisk agenda. Formålet med avtaler som TISA og TTIP er å beskytte multinasjonale investorer mot demokrati og nye reguleringer, ikke sørge for frihandel i sin tradisjonelle folkelige betydning. Med stat investor tvisteløsning som ligger i avtalene vil multinasjonale selskaper ikke bare kunne kreve samme regler som nasjonale selskaper, men også kunne angripe enhver regulering som rammer tjenesten de selger. Det kan gjelde vannkvalitet, regler for drift av skoler eller krav om lærlingeordninger. Og farligst av alt: Fjerne enda flere regler for finansindustrien. En ny finanskrise vil bli resultatet. Disse avtalene inneholder også ofte en såkalt «skralleklausul» (eller «stillstandsklausul»), en regel som sier at man ikke kan lage «nye hindre for tjenester». Det betyr i praksis at det vil være umulig å gjøre en privatisert tjeneste offentlig igjen. Det vil da ikke være noen vei tilbake. Industri og Energi 7

8 Forslag I-7 EØS-avtalen EØS-avtalen må sies opp og erstattes med en bilateral handelsavtale. EØS-avtalen regulerer forholdet mellom Norge og EU. Over tid har vi sett en utvikling der EØS-avtalen griper stadig tettere inn i Norge og truer viktige prinsipper for velferdsstaten og det organiserte arbeidslivet. EØS-avtalen har med vikarbyrådirektivet gjort det vanskeligere å begrense innleie og vikarbyråer. Gjennom oljedirektivet og de fire frihetene har de utfordret styringen og eierskapet over olje- og kraftressursene våre. I det siste truer HoFoforordningen og Offshore-direktivet med å rasere sikkerheten på sokkelen. Hvis EØS-avtalen faller bort, gjelder fortsatt frihandelsavtalen fra 1972, som gir nulltoll på alle industrivarer. Forhandlingene mellom Storbritannia og EU vil også føre til muligheter for å handle med EU, uten å bli overstyrt politisk. Både Norge og EU har, uavhengig av EØS, en interesse av å handle og samarbeide med hverandre. Tiltres ikke Forslag I-8 Internasjonalt forbud mot atomvåpen Industri Energi skal jobbe aktivt for en verdensomfattende humanitær nedrustning av kjernefysiske våpen. Fagbevegelsen har stolte tradisjoner og seire vi kan se tilbake på når det gjelder humanitær nedrustning. Sammen med Norsk folkehjelp har vi stått i spissen for å presse igjennom verdensomfattende forbud mot bruk av klasevåpen og landminer. Hvorfor skal vi ikke da få det til med atomvåpen? Arthur Svensson, tidligere leder av Kjemisk Forbund var en av frontfigurene i den norske fronten mot kjernefysiske våpen. I dag er dette en kamp Norsk Folkehjelp sammen med ICAN-Norge fører med sporadisk hjelp av fagbevegelsen. I høst vedtok FN å starte forhandlinger om et forbud av kjernefysiske våpen. Norge har frem til forrige stortingsvalg vært en progressiv stemme i FN for humanitær nedrustning. Dette har blitt snudd på hodet med den nye regjeringen og nå er Norge med utenriksminister Børge Brende i spissen USA sin nikkedukke. Børge Brende stemte i høst imot forslaget i FN på vegne av Norge. Dette kan vi ikke lenger akseptere og om vi samler kreftene kan vi få Norge til å aktivt delta i forhandlingene om det aktuelle forbudet. Forslag I-9 FIFA støtter slavearbeid Industri Energi må kreve større politisk press på FIFA om fotball-vm 2022 i Qatar. Fotball-VM 2022 blir arrangert i Qatar, og på grunn av arbeidsforholdene under forberedelsene av mesterskapet har mange menneskeliv gått tapt. Underholdningsverdien av verdensmesterskapet i fotball er ikke verdt tap av menneskeliv. Forslag I-10 Flyktningkrise Industri Energi mener at Norge må bidra med 3 milliarder til humanitær bistand i Syria og nærområdene. Dette må være friske penger, som ikke tas fra annen humanitær hjelp eller langsiktig bistand. Norske myndigheter må jobbe aktivt for en felles europeisk politikk for hjelp og bosetting av flyktninger. Vi krever at myndighetene må føre en human asylpolitikk og forbedre mottaksapparatet i Norge, spesielt i forbindelse med registrering, ankomst og transitt. Vi i Industri Energi forplikter oss til å delta aktivt i solidaritetsarbeidet ved å bidra med integrering og skolering. Vi står i dag overfor en situasjon hvor mer enn 60 millioner mennesker i verden flykter fra krig, forfølgelse og fattigdom. Det humanitære systemet er i ferd med å bryte sammen under summen av de store krisene i verden. Videre gjør verdens manglende innsats for de som er drevet på flukt at flere må flykte. Norge som fredsnasjon og verdens beste land å bo i, har et særskilt ansvar til å bidra i denne krisen. I en situasjon med kriger og konflikter som eskalerer er det desto viktigere å støtte opp om arbeid som kan forhindre nye kriser. Intensjonen tiltres. Det vises til internasjonal uttalelse 8 Industri og Energi

9 #IELM17 Industri og Energi 9