OSLOREGION 2030 COMPETENT CO-CREATIVITY PROJECT OSLOREGION. Ida Skjefstad og Philip Dixon Sandberg

Transkript

1 OSLOREGION 2030 COMPETENT CO-CREATIVITY PROJECT OSLOREGION Ida Skjefstad og Philip Dixon Sandberg

2 Visjon: I 2030 er Osloregionen knutepunktet for verdens mest samarbeidsdyktige, omstillingsdyktige og kreative innovasjonsmiljø. Konsept: Et tverrfaglig samarbeid bestående av aktører innen teknologi, miljø og kultur. Med sikte på et lokalt forankret samfunn, med et innovativt globalt delingsnettverk. Osloregionen er den raskest voksende regionen i Europa, en situasjon som skaper utfordringer, men også store muligheter hvis vi jobber målrettet. Vårt mål med denne oppgaven er å synliggjøre de mulighetene Osloregionen kan ha og vise hvilken retning vi mener bør velges frem mot Vårt fokus er først og fremst på næringslivet, men vi ønsker også å presentere strategier for hvordan Osloregionen kan profilere seg tydeligere inn mot reiselivet lokalt og globalt. For å styrke næringslivets vekstpotensial og skape en sterkere og attraktiv region foreslår vi å bygge videre på de eksisterende kvalitetene og funksjonene i området. I tillegg er det viktig å styrke de innovative miljøene for å skape et mer bærekraftig samfunn. Osloregionen har noen rammebetingelser som er enestående i forhold til resten av verden; Norge har en stabil og god økonomi, mens Osloregionen politisk, samfunnsmessig og geografisk er preget av korte avstander. I det ligger det at det er kort avstand fra mannen i gata og til maktens korridorer, og det er korte fysiske reiseavstander enten man går, sykler, kjører bil eller reiser kollektivt. Tilsvarende gir nærheten til rent vann og hav, skog og fjell muligheter for unike opplevelser også i global sammenheng. Denne særstillingen gjør at Osloregionen har flere gode forutsetninger for å utvikles i en positiv retning og tenkte innovativt og alternativt frem mot Hva & hvordan: Den beste posisjoneringen for Osloregionen vil ikke være å fremstå som konkurrent til andre regioner eller land, men derimot å være en god alliert. Ideen er inspirert av coworking trenden som vokser i et hurtig tempo over hele verden. Det handler om å samle gründere, små bedrifter og enkeltpersonforetak i sosiale og kunnskapsdelende fellesskap. I Oslo har vi eksempelvis MESH, Sentralen og 657. Sats lokalt men tenk globalt. Ved å satse på egenart skaper man identitet. Lokalt bør coworking-spacet satse på samarbeid mellom små og store bedrifter innen teknologi, miljø og kultur med et mål for øyet; å skape et så nært, tilgjengelig og innovativt samfunn som mulig.

3 Bilde I: Mesh Bilde II: 657 Bilde III: Sentralen Globalt bør vi oppfordre andre hovedsteder til å ta del i konseptet. Slik kan man starte et globalt delingsbasert nettverk hvor Osloregionen er pilot- og pionerområde. Et slikt nettverk knytter hovedstedene sammen, samtidig som det tilpasses hver enkelt regions behov og ønsker. På den måten vil regionen ta vare på sin egenart, men også være aktører i et globalt nettverk. Dette konseptet kalles glocalization 1 eller glokalisering på norsk. Et eksempel på et godt fungerende globalt coworking-prosjekt er Impact Hub2. Lokalt i Osloregionen trengs det lokaler som fungerer som delte kontorlandskaper. Resultatet vil bli en arena hvor aktørene blir kjent med hverandre på tvers av bransje og ekspertise. Ved å spille med åpne kort deles erfaringer, bygges nettverk, og deltakerene får innspill og inspirasjon. En slik arena gir solid grobunn for innovasjon. Finansiering er en viktig del både i oppstartsfasen og underveis i et slikt samarbeidsprosjekt. Ved å involvere store sektorer som teknologi, miljø og kultur finnes det også flere store aktuelle bidragsytere. Bidragsytere kan eksempelvis være: Kulturdepartementet, Klima- og Miljødepartementet, Innovasjon Norge og aktører fra det private markedet. Crowdfunding er en annen og naturlig måte å få støtte til spesielle prosjekter på. Det handler om å aktivere

4 resten av befolkningen som ikke nødvendigvis er en direkte del av coworking-spaces. Slik vil alle som ønsker, kunne være med å støtte de prosjektene de selv mener er viktige og dermed også få eierskap i prosessen. Hvorfor: De små bedriftene bør styrkes og utvikles fordi de skaper egenart og identitet. Ved å satse på små bedrifter støttes også lokal arbeidskraft, innbyggerne kommer nærmere produksjonsprosessen og vi får videreutviklet et bybilde som beboerne setter pris på. Eksempelvis trekkes Grünerløkka trekkes stadig fram i de aller fleste turistguider om Oslo som en attraksjon. Det er blant annet på grunn av alle de små serveringsstedene og forretningene som gir stedet sjel og en tydelig identitet. Ved å satse på et globalt samarbeid, knyttes samfunnsrelevante kontakter både i Europa og på andre kontinent. Osloregionen blir en del av en verdensomspennende bevegelse som Norge står i spissen for. Regionen vil bli oppfattet som inkluderende, moderne og innovativ, både innad og utad og vil dermed styrke vårt globale omdømme. Coworking i en slik skala er en svært moderne og dynamisk arbeidsform og vil gjøre både den lokale og globale næringen fleksibel og tilpasningsdyktig. Erfaring viser at innovasjon akselereres ved samarbeid. Dette er viktig i et konkurransebasert marked. Vi lever i informasjonens tidsalder. Tilgang på all denne informasjon har gitt folk en sunn skepsis. Mange stiller derfor spørsmål ved måten samfunn blir drevet frem på. Ved å spille med åpne kort, vinner man tillit. Dette vil føre til en raskt voksende næring som igjen vil tiltrekke seg nye næringsgrupper. Målgruppe: Primær målgruppe er næringslivet, fordi næringslivet er maskinen i økonomien og skaper arbeidsplassene. Nærings- og kulturlivet endres raskt i kunnskaps- og informasjonssamfunnet. Det blir derfor viktig å skape et innovasjonsmiljø bestående av svært omstillingsdyktige, kreative og nytenkende mennesker med høy samarbeidskompetanse. Det bør være et viktig delmål å trekke inn reiselivet for å utvikle nyskapende opplevelser med basis i kultur og natur. Reiselivet har i takt med utviklingen ellers i samfunnet, gått fra å være en ren serviceøkonomi til å utvikle seg i retning av en opplevelsesøkonomi. Ved å satse på å utvikle reiselivet i en slik retning, er det mulig å tiltrekke seg turister som oppholder seg lengre i regionen og dermed bidrar til lokal verdiskaping. Da blir Osloregionen ikke bare et

5 stoppested på vei til Vestlandet og fjordene, men et område med nærhet og god tilgjengelighet mellom det urbane og naturopplevelsene. Teknologi: Et stort satsingsområdene for Osloregionen bør være fornybar energi. Både på grunn av at klimaet endrer seg og vil føre til mer vind og regn, men også for å sikre Norge en lysende fremtid også etter oljeeventyret avtar. For å støtte en slik utvikling må det også satses på utdanning. I Osloregionen er det et utmerket miljø for å satse på utdanning av morgendagens energihoder. Både Universitetet i Oslo (UiO) og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås har et sterkt fagmiljø som kan satse på videre utvikling av fornybar energi og på klimafronten. Kultur & miljø: Kulturtilbudet i Osloregionen vokser stadig. Det må fremdeles satses sterkere på blant annet idrett, kunst, design, musikk, arkitektur, litteratur, og dans. Per i dag finnes alt flere større musikk- og scenekunstfestivaler som har posisjonert seg som årlige kulturbidrag og som trekker folk fra inn- og utland. Nye aktører må løftes frem for å skape et enda større mangfold og for å bidra til en bred lokal verdiskaping; både sosialt, kulturelt, miljømessig og økonomisk. Noe som kan være med å gi en by særpreg er gatekunst. En by som har fått til akkurat dette med svært gode resultater, er Stavanger. Her arrangeres årlig en gatekunstfestival som tiltrekker seg folk fra inn- og utland; Nuartfestivalen3. Ved å få kjente graffitikunstnere/kunstnere til å dekorere fasader i byen, blir byrommene aktivisert på en ny og spennende måte. Folk som bor i byen og tilreisende blir mer oppmerksomme på omgivelsene, samtidig som husveggene gir noe tilbake til byen. Bilde IV: NuArt Bilde V: NuArt 2014

6 Profilering: Hvorfor skal så de kloke hodene komme til Osloregionen? For å tiltrekke seg de kunnskapsrike internasjonalt, må vi fremheve de grunnleggende sidene ved velferdsstaten, som for eksempel at den høye skatten kommer alle til gode, at vi har gode velferdsordninger som gratis grunnskole, et statlig helsevesen som ikke koster hus og hytte (sammenlignet med USA) i tillegg til at alle har mulighet til å ta høyere utdanning. Nærheten til natur og rekreasjonsmuligheter er også viktig å markedsføre som et ledd i å tiltrekke seg reisende utenfor regionen, både lokalt og utlands. Det norske samfunnet har en stor andel høyt utdannede mennesker med høye lønninger og mye fritid. Sammen med en godt fungerende velferdsstat er et trekkplaster for å komme til Norge, nettopp å kunne være spisskompetent og kreativ uten å måtte ofre familie/venner/fritid. Selve prosessen fra ide til ferdig coworking-space, vil bli dokumentert og utviklet til en serie. Forberedelsene til et slikt prosjekt er omfattende og vil ta lang tid. Man vil dermed få et rikholdig materiale som kan brukes til å lage en lengre markedsføringskampanje. Ved å bruke et kamerateam til å følge prosessen, skapes forventninger til resultatet. Ved å spre dokumentasjonen gjennom de involvertes sine representative kanaler, kan man nå mange og langt. Dokumentasjonen må bygge på verdiene rundt coworking, altså som opplysning og inspirasjon. Slik kan markedsføringen fungere som veiledning for de som kan tenke seg å starte et lignende sted selv, men ikke vet hvordan. Serien vil også fungere som markedsføring for selve prosjektet og for alle aktørene. Her kan de involverte introdusere seg selv og bedriften for eventuelle fremtidige kunder i inn- og utland. Oppsummering: Dette bidraget handler i prinsippet om å skape og legge til rette for en dynamisk og tilpasningsdyktig Osloregion, med et miljø og en kultur for samarbeid og innovasjon. De som starter i det små skal ha gode muligheter for å vokse seg stort gjennom internasjonale relasjoner og kontakt med de større næringsaktørene. Skal verden nyte godt av Osloregionens innovasjonsevne vil det kreve dyp kunnskap, stor evne til nytenktning/kreativitet og ikke minst samarbeidende spisskompetanse i en raus og delingsbasert cocreation-kultur. Samarbeid, kompetanse, innovasjon og tilgjengelighet er noen av stikkordene i vår visjon for Osloregionen Kort og godt ønsker vi en utvikling som setter kvalitet foran kvantitet og å fremheve det at åpenhet og deling er det nye konkurransefortrinnet på veien mot et mer bærekraftig samfunn.

7 Kilder Boisen, M., 2007, The role of city marketing in contemporary urban governance. Funnet: Contemporary-Urban-Governance.pdf, dato: Boisen, M., Terlouw, K., Gorp, B., 2011, The selective nature of place branding. Funnet: dato: E24, 2010, Leder i småbedrifter er lykkeligst, publisert Funnet: dato: Hervard, T., 2014, By mot by, publisert Funnet: dato: Impact Hub, Funnet: dato: Johansen, F., 2013, Små bedrifter trenger nettverk, publisert: Funnet: dato: Kavaratzis, M., 2004, From city marketing to city branding: Towards a theoretical framework for developing city brands. Funnet: dato: Kavaratzis, M., 2005, Place branding: A review of Trends and Conceptual Models. Funnet: dato: Kunnskapsdepartementet, 2014, NOU 2014:7, Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Funnet: dato: Nuart festival, Funnet: dato: Nærings- og fiskeridepartementet, 2013, Små og mellomstore bedrifter. Funnet: dato: Pedersen, A. J., 2012, Opplevelsesøkonomi: Kunsten å designe opplevelser. Cappelen Damm AS, Oslo. Thorsen, T. L., 2012, Fakta om små- og mellomstore bedrifter i Norge, publisert Funnet: dato: Wikipedia, 2014, Glocalization. Funnet: dato: