Saksframlegg. Trondheim kommune. CAMPUSUTVIKLING I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 05/1993

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Saksframlegg. Trondheim kommune. CAMPUSUTVIKLING I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 05/1993"

Transkript

1 CAMPUSUTVIKLING I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 05/1993 Saksframlegg Forslag til innstilling: Bystyret ønsker en sterk satsing på kunnskapsbyen Trondheim og kunnskapsregionen Trøndelag, og vil understreke kommunens vilje til å støtte opp under utdanningsinstitusjonenes mål og strategier. Bystyret ser campusutvikling i Trondheim som et viktig strategisk virkemiddel for å styrke utdanningsinstitusjonene og kunnskapsbyen Trondheim, og mener at et tett samarbeid mellom NTNU, HiST, SiT og Trondheim kommune er nødvendig for å få gjennomslag for en slik satsing hos nasjonale myndigheter. Bystyret står fast på at samlokalisering av NTNU og HiST sentralt er gunstig for å styrke samhandlingen mellom utdanningsinstitusjonene og næringlivet, byen og regionen, og for å ivareta byutviklingsstrategiene. Campusutvikling etter encampusmodellen vil derfor være bystyrets prefererte alternativ. Bystyret vil samtidig understreke at en campusutvikling der NTNU utvikles etter en tocampusmodell, mens HiST samler sin virksomhet, også kan bidra til viktig styrking av kunnskapsbyen Trondheim og kunnskapsregionen Trøndelag. Trondheim kommune vil derfor støtte opp under NTNUs og HiSTs vedtatte strategier, og tilrettelegge for gode løsninger for utdanningsinstitusjonene, byen og regionen også i tocampusalternativet. Som grunnlag for KS1-analysen legger bystyret til grunn at det kan vurderes boligbygging på NTNUs eiendommer på Dragvoll på opp mot 3000 boliger i tocampusalternativet. Bystyret vil bekrefte at det ut fra saksutredningen i tidligere bystyresak kan vurderes opp mot 5000 boliger i encampusalternativet. Bystyret ønsker at Trondheim kommune fortsatt skal ha en aktiv rolle i campusutviklingsprosjektet, og ber rådmannen inngå en samarbeidsavtale med NTNU, HiST og SiT som formaliserer dette. Bystyret ber videre rådmannen om å komme tilbake med ny sak om Trondheim kommunes videre engasjement etter KS1-behandling. Trondheim kommune vil gå inn i konkret samarbeid om å etablere nærmere rammeavtale med prosjektet hvor det fastsettes modeller for gjennomføring og finansiering av teknisk infrastruktur. Rammeavtalen skal gi grunnlag for etablering av utbyggingsavtaler. Slik rammeavtale legges fram for bystyret som egen sak etter at Stortinget har behandlet KS1. Trondheim kommune vil bidra aktivt i planprosesser vedrørende prosjektet. Etter at KS1-søknaden er avklart i Stortinget, skal nødvendige formelle planprosesser for å realisere prosjektet gis høy prioritet. Bystyret ber rådmannen innlede forhandlinger med den valgte eksterne partner med sikte på salg av Holtermannsveien 1 med tilliggende tomterarealer. Forutsetningen for et slikt salg er at eiendommen skal benyttes til universitets- og høgskoleformål. Saksfremlegg - arkivsak 05/1993 1

2 Saksutredning: Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn Oppbygning av saken Utredninger og vedtak knyttet til campusutvikling for NTNU og HiST Lokale og regionale politiske føringer OECD-rapport om høyere utdanningsinstitusjoners rolle i regional utvikling Hovedrapport NTNU 2020/HiST 2020 eventuell samlokalisering Vedtak i HiSTs styre 3. mai Vedtak i NTNUs styre 10.mai Vedtak i SiTs styre 16. mai Nasjonale politiske signaler Felles prosjekt: Campusutvikling i Trondheim KS1 - kvalitetssikring av prosjektet Campusutvikling i Trondheim Trondheim kommunes rolle Konseptutvikling for campusløsninger mot Elgeseterområdet Beskrivelse av konsept og campustiltak for NTNU, HiST og SiT Fellestiltak HiST NTNU SiT Overordnete strategier for utvikling av kunnskapsby og region Overordnete strategier for fysisk byutvikling Dragvoll Beskrivelse av konsept og campustiltak for NTNU og SiT Overordnete strategier for utvikling av kunnskapsby og region Overordnete strategier for fysisk byutvikling Samlet vurdering av de to hovedkonseptene Overordnete strategier for utvikling av kunnskapsby- og region Overordnete strategier for fysisk byutvikling Boligbygging på Dragvoll Etablering av prosjektallianse Saksfremlegg - arkivsak 05/1993 2

3 7 Trondheim kommunes videre engasjement Trondheim kommunes deltakelse i campusprosjektet etter fase Rammeavtale mellom Trondheim kommune og campusprosjektet Utgangspunkt Rådmannens vurdering Planarbeid Status Dragvoll Status Elgeseterområdet Rådmannens vurdering Salg av Holtermannsveien Veien videre Aktivitets- og fremdriftsplan for Campusutvikling i Trondheim Lokalt og regionalt engasjement Saksfremlegg - arkivsak 05/1993 3

4 1 Bakgrunn Bystyret har vedtatt en aktiv satsing på å utvikle kunnskapsbyen Trondheim og kunnskapsregionen Trøndelag for å oppnå framtidig vekst og utvikling. Bystyret har videre sagt at det ser positivt på en samlokalisering av NTNU og HiST sentrumsnært, og gitt signaler om framtidig bruk av Dragvoll til boligbygging i dette alternativet. Som kjent har styret i NTNU vedtatt, under gitte betingelser, å legge til grunn en tocampusløsning i den videre bygningsmessige fornyingen av universitetet. HiST har på sin side holdt fast på tidligere vedtak om en sentrumsnær samlokalisering. Både HiST og NTNU har sluttet opp om det videre samarbeidet i prosjektet sammen med Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) og Trondheim kommune. Alle parter har grunnleggende felles interesser i å finne fram til gode løsninger for institusjonene isolert sett, og for kommunikasjon og samarbeid mellom institusjonene på den ene siden og næringsliv, offentlig virksomhet og bysamfunnet på den andre siden. Hensikten med denne saken er å gi bystyret en orientering om det arbeidet som pågår med å utvikle ulike konseptuelle campusløsninger. Videre vil rådmannen gi en vurdering av ulike hovedkonsepter sett ut fra Trondheim kommunes strategiske målsettinger og ut fra hensynet til fysisk byutvikling. De planer NTNU, HiST og SiT har om nybygg og rehabilitering, er så omfattende at de må underlegges en særskilt statlig kvalitetssikring (KS1) og deretter behandles av Stortinget. I KS1-dokumentene må det minst foreligge to ulike hovedalternativer i tillegg til dagens løsninger. NTNU, HiST, SiT og Trondheim kommune samarbeider om å utarbeide det materiale Kunnskapsdepartementet skal oversende Finansdepartementet. Før KS1-dokumentene ferdigstilles, er det nødvendig med enkelte vedtak i bystyret. Dette gjelder blant annet å gi signaler om hva bystyret vil akseptere av boligutvikling på Dragvoll i tocampusalternativet, på samme måte som bystyret allerede har gitt signaler i encampusalternativet. Videre må bystyret gi signaler om hvordan det ser på en tocampusløsning sett i forhold til de strategiske mål vi har satt oss. I KS1-analysen, har styret i NTNU vedtatt å legge til grunn en encampusløsning som hovedalternativ til deres prefererte tocampusløsning. Det vil da være naturlig at bystyret foretar en vurdering av hva som er det prefererte hovedkonsept sett fra vår side. Videre vil rådmannen i saken foreslå for bystyret at Trondheim kommune fortsetter det tette samarbeidet med NTNU, HiST og SiT i campusprosjektet, i alle fall fram til Stortinget har behandlet KS1- dokumentene. Rådmannen understreker at utredningsarbeidet så langt ligger på et overordnet plan hvor det jobbes med ulike konseptuelle løsninger. Mer detaljert planarbeid vil i all hovedsak skje etter Stortingets behandling av KS1. Rådmannen vil da fremme ny sak om rammene for kommunens videre engasjement og komme med forslag til mer bindende politiske vedtak som er nødvendige før et samlet prosjekt eventuelt kommer til realisering. Saksfremlegg - arkivsak 05/1993 4

5 1.1 Oppbygning av saken Saken er bygd opp på følgende måte: i kapittel 2 gjengis de styrevedtak ved NTNU, HiST og SiT som campusprosjektet arbeider ut fra, samt de politiske vedtak som gir føringer for campusutviklingen i Trondheim. I tillegg presenteres utredningsarbeidets viktigste konklusjoner og en kort beskrivelse av medvirkningsprosesser og høringsrunder. Kapittel 3 er en orientering om hvordan fellesprosjektet er reorganisert, og hvilke aktiviteter som pågår fram mot viktige beslutningspunkter på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Campusprosjektet er så stort at det må gjennom et eksternt kvalitetssikringssystem (KS1) og Stortingsbehandling. Hva dette innebærer, og kommunens rolle i denne sammenheng, er tema for kapittel 4. I kapittel 5 presenteres de ulike campuskonseptene: hvilke by- og campusutviklingstiltak vil komme i Elgeseterområdet1? Hvordan vil utviklingen bli på Dragvoll? Rådmannen vil så vurdere konseptene i forhold til våre overordnete strategier for utvikling av kunnskapsby og region, og strategier for fysisk byutvikling. Sentrale tema som er spesielt relevante for de to hovedområdene vil behandles særskilt. For Elgeseterområdet gjelder dette transport/ tilgjengelighet og studentbosetting/bomiljø. For Dragvoll vil boligbygging og sosial infrastruktur behandles spesielt. I kapittel 6 beskrives prosjektalliansemodellen og prosessen fram mot valg av ekstern partner, som i samspill med oppdragsgiversiden skal gjennomføre prosjektet. Kapittel 7 omhandler Trondheim kommunes deltakelse i prosjektet etter at ekstern partner er valgt. Herunder skisseres prinsipper for rammeavtale og utbyggingsavtaler, og videre planarbeid. Til slutt, i kapittel 8, gis en oversikt over aktiviteter og viktige milepæler i campusprosjektet framover, samt ideer til videre lokalt og regionalt engasjement. 2 Utredninger og vedtak knyttet til campusutvikling for NTNU og HiST Siden bystyret behandlet saken om kunnskapsbyen og samlokalisering av NTNU og HiST 27. oktober 2005, har utredningsarbeidet fortsatt og styrene ved utdanningsinstitusjonene har fattet sine vedtak i flere runder. Nedenfor vil vi gå gjennom de viktigste vedtakene og referere hovedkonklusjonene fra utredningsarbeidet. Alle vedtak er gjengitt i sin helhet i vedlegg. 2.1 Lokale og regionale politiske føringer Bystyrets vedtak 27. oktober 2005 (saksnr. 0154/05) er todelt. Den ene delen handler om utvikling av kunnskapsby- og region generelt og slår fast at Trondheim kommune skal innta en aktiv rolle i denne utviklingen, og videreutvikle strategier for kunnskapsbyen- og regionen uavhengig av hvor NTNU og HiST ønsker å lokalisere seg. Den andre delen av vedtaket omhandler campusutvikling spesielt. Bystyret ser bynær samlokalisering av NTNU og HiST som et viktig grep for å realisere kunnskapsbyen. Samtidig ser de positivt på mulighetene for å utvikle en ny bydel på Dragvoll som kan bli et samlende bydelssenter for 1 Elgeseterområdet brukes i denne saken som en forenklet samlebetegnelse for de områdene NTNU og HiST i hovedsak foreslår sentrumsnær campusutvikling i: Gløshaugen, Hesthagen, Elgeseter, Øya. Der Kalvskinnet eller andre sentrumsnære lokaliseringer foreslås, benevnes disse særskilt. Saksfremlegg - arkivsak 05/1993 5

6 områdene rundt. (vedlegg 1.1) Saken ble også behandlet i Trøndelagsrådet 8. februar 2006 (TR-sak 06/06), der tilsvarende todelt vedtak ble fattet: Trøndelagsrådet vil innta en aktiv rolle i utviklingen av kunnskapsbyen Trondheim og kunnskapsregionen Trøndelag, som et ledd i å realisere visjonen om Kreative Trøndelag. Trøndelagsrådet ser bynær samlokalisering av NTNU og HIST som et viktig grep for å styrke Trondheims rolle som motor i regionen og som viktig for regionens videre vekst og utvikling. (vedlegg 1.2) Sør-Trøndelag fylkeskommune behandlet sak om samlokalisering av NTNU og HiST 9.mai 2006 (saksnr 106/2006). I vedtaket trekker fylkeskommunen frem at de sammen med en rekke sentrale partnere har som ambisjon gjennom felles fylkesplan å utvikle Trøndelag til Europas mest kreative region og til å bli landets ledende utdannings- og kompetanseregion. Sett ut fra en samlet vurdering og i et fremtidsrettet byutviklingsperspektiv anbefalte Sør-Trøndelag fylkeskommune en samlokalisering (vedlegg 1.3). Den strategiske tenkningen rundt utvikling av kunnskapsby og region har med andre ord bred politisk forankring. Fra den politiske ledelsen i Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune ble det lokale og regionale engasjementet for bynær samlokalisering av NTNU og HiST understreket gjennom et felles brev til statsministeren og statsrådene for Kunnskapsdepartementet, Kommunaldepartementet og Finansdepartementet (vedlegg 1.4). 2.2 OECD-rapport om høyere utdanningsinstitusjoners rolle i regional utvikling Trøndelag var i 2006 gjenstand for en omfattende analyse i regi av OECD om høyere utdanningsinstitusjoners bidrag til regional utvikling (f-sak 06/32171). Formannskapet sluttet seg til Rådmannens plan for oppfølging av OECD-prosjektet. Det skal gjøres gjennom å: ta initiativ til at eksterne parter bringes inn i strategiarbeidet med kunnskapsbyen Trondheim i kommuneplanen og andre planer og strategier som omhandler utvikling av byen og regionen bidra til at det etableres sterkere regionale partnerskap hvor enda flere ledere fra næringsliv, forsknings- og utdanningsinstitusjonene og offentlig forvaltning arbeider tettere sammen enn i dag ta initiativ til at de utfordringer og anbefalinger som OECD-ekspertgruppen kommer med får et sterkere fokus i det videre arbeidet med Samhandlingsprogrammet for 2007 og med ny Felles fylkesplan ta en aktiv rolle med å involvere media mer i det offentlige plan- og strategiarbeidet for å skape mer engasjement i hele byen og regionen Disse anbefalingene følges opp gjennom felles utviklingsarbeid mellom utdannings- og forskningsinstitusjonene, næringsliv og offentlig virksomhet på stadig flere områder. Campusutviklingsprosjektet er i så måte et utmerket eksempel på hvordan NTNU, HiST, SiT og Trondheim kommune arbeider tett sammen for å oppfylle felles strategier og mål. 2.3 Hovedrapport NTNU 2020/HiST 2020 eventuell samlokalisering 3. mars 2006 leverte prosjektpartnerne NTNU, HiST, SiT og Trondheim kommune utredningen NTNU 2020/HiST 2020 eventuell samlokalisering (utrykt vedlegg 1). Utredningen skulle avklare om Saksfremlegg - arkivsak 05/1993 6

7 samlokalisering av NTNU og HiST på og ved Gløshaugen var et mulig og hensiktsmessig virkemiddel for å videreutvikle Trondheimsregionen som et attraktivt, kreativt og ledende internasjonalt kunnskapsmiljø. Utredningene viser at det arealmessig er mulig å realisere en samlokalisering av NTNU og HiST i Gløshaugenområdet på flere forskjellige måter og med betydelig areal for fremtidig vekst. Det ble vist mulig plassering av et nytt, felles læringssenter i Hesthagen og plassering av Dragvollmiljøene på Teknobyen sammen med deler av HiST. Helsefagene på HiST ble foreslått plassert på Øya ved Elgeseter gate. Beregningene viser at salg av Dragvoll kan finansiere en samlokalisering for NTNU, under forutsetning av statlig finansiering av bibilotek/læringssenter. Utredningen viste også at HiST kan realisere en samlokalisering nær NTNU innenfor rammene av egne leie- og driftsmidler. Som alternativ til samlokalisering av NTNU og HiST ble det også utredet muligheter for videreutvikling av Dragvoll som universitetsområde i en fortsatt tocampusløsning for NTNU. Det ble vist et læringssenter i tilknytning til nåværende anlegg, og et fremtidig vekstområde med rom for universitet, randsone- og næringsfunksjoner. For HiST innebar dette alternativet samlokalisering nær Gløshaugen med mulighet for at enkelte program ble plassert på Gløshaugenplatået. Rapporten ble sendt på høring i NTNU og HiST. I tillegg ble det gitt flere orienteringer i ulike fora, bl.a. for bystyret, beboere i Gløshaugenområdet, Trondheim studentråd, Studentersamfundet, Næringsforeningen i Trondheim og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Rapporten ble behandlet i styrene til HiST, NTNU og SiT i mai Vedtak i HiSTs styre 3. mai 2006 På basis av hovedrapporten NTNU 2020/HiST 2020, eventuell samlokalisering vedtok HiST-styret 3. mai 2006 å samlokalisere hele virksomheten i Gløshaugen/Øya-området samt å fortsette samarbeidet med NTNU i forhold til campusutviklingen i Trondheim (HS-sak 036/2006 vedlegg 1.5). 2.5 Vedtak i NTNUs styre 10.mai 2006 NTNU-styret behandlet hovedrapporten 10. mai 2006, og vedtok å videreutvikle universitetet etter dagens tocampusmodell (S-sak 34/06). Styret vedtok også at dersom det gjøres nasjonalt vedtak om støtte til samlokalisering gjennom en statlig bevilgning som kan realisere behovet for læringsarealer og infrastruktur, vil NTNU gjøre en ny vurdering av encampusløsningen. (vedlegg 1.6) Ansatterepresentantene var tydelige på at tocampusløsningen er deres prefererte alternativ. Styreleder og de eksterne styrerepresentantene presiserte med stemmeforklaring at NTNU hadde vært best tjent med encampusløsning gitt at prosjektet hadde hatt en tilfredsstillende økonomisk løsning. Studentrepresentantene presiserte ved stemmeforklaring at de mente at styrets brede oppslutning var for samlokalisering av NTNU. 2.6 Vedtak i SiTs styre 16. mai 2006 SiT-styret tok HiST- og NTNU-styrenes beslutninger til etterretning i sin behandling av hovedrapporten 16. mai 2006 (Styresak B58/2006). SiT pekte på mulige gevinster ved en samlokalisert løsning, men skal imidlertid bidra til bedre løsninger for studentvelferd uansett campusløsning. Styret understreket i vedtaket Saksfremlegg - arkivsak 05/1993 7

8 viktigheten av at SiT fortsatt har et sterkt engasjement og bidrar med kompetanse for å utvikle gode campusløsninger (se vedlegg 1.7). 2.7 Nasjonale politiske signaler Kunnskapsdepartementet ga i et møte 15. februar 2006 en rekke føringer for det videre utredningsarbeidet. Departementet signaliserte at de var positiv til at NTNU og HiST utreder campusløsninger sammen og ser på faglige synergier og gevinster blant annet knyttet til sambruk av arealer som reduserer totalt arealbehov for institusjonene. Kunnskapsdepartementet anser spørsmålet om valg av campusløsning for NTNU og HiST for å være så viktig at det krever bred medvirkning og politisk forankring ved utdanningsinstitusjonene og i byen og regionen før det legges frem for stortingsbehandling. Departementet signaliserte også at det uansett campusløsning vil vurdere NTNUs disponering av verdiene som foreslås realisert ved salg av hele eller deler av Dragvollområdet, før eventuell politisk behandling. I tråd med NTNU-styrets vedtak 10. mai 2006 sendte NTNU et brev til departementet for å be staten som eier om å avklare om man ønsker en utredning av begge campusløsningene og om det er aktuelt med nasjonale bevilgninger til en samlokalisering (vedlegg 1.8). I svarbrevet henviste Kunnskapsdepartementet til ordningen med kvalitetssikring av store investeringsprosjekter (KS1), og påpekte at videre håndtering av saken må skje etter de formelle retningslinjer i KS1-regimet. Dette innebærer at minst to hovedalternativer skal utredes, og at eventuelle bevilgninger ikke vil vurderes før i KS1-behandlingen (vedlegg 1.9). Prosjektet Campusutvikling i Trondheim (CiT) er omtalt i Stortingets budsjettinnstilling i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for Komiteen har gitt følgende merknad: Komiteen er orientert om at Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Trondheim kommune og Studentsamskipnaden i Trondheim har gått sammen i et fellesprosjekt om campusutvikling. I tråd med reglene for kvalitetssikring av store prosjekter arbeides det fram en fullstendig beskrivelse av to hovedalternativer. I begge alternativene samles HiST i aksen Gløshaugen-Øya. I det ene hovedalternativet opprettholdes Dragvoll campus. I det andre hovedalternativet flyttes virksomhetene på Dragvoll til Gløshaugenområdet. Komiteen vil følge prosessen videre. Prosjektet har i forbindelse med KS1-arbeidet fortsatt dialogen med departementet, med sikte på om mulig å få inn en budsjettmerknad som beskrevet nedenfor, men som spesielt skal forberede saken for Stortingsproposisjon nr Målet er at: HiST får et vedtak om samlokalisering innenfor den rammebevilgning som HiST har i dag NTNU får tilslutning til modellvalg (campusalternativ) og bruk av tomter på Dragvoll for finansiering, eventuelt med tilleggsfinansiering HiST og NTNU kan realisere prosjektet gjennom en prosjektalliansemodell med ekstern partner 3 Felles prosjekt: Campusutvikling i Trondheim Etter styrevedtakene i mai 2006 gikk NTNU, HiST, SiT og Trondheim kommune gjennom en ny vurdering Saksfremlegg - arkivsak 05/1993 8

9 av målsettinger og samarbeid. Konklusjonen ble at samarbeidet fra NTNU 2020/ HiST 2020 eventuell samlokalisering videreføres og at prosjektnavnet endres til Campusutvikling i Trondheim. Støttet av OECD-rapportens oppfordring om å styrke samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene, det offentlige og næringslivet for å oppnå vekst og verdiskaping i byen og regionen, besluttet NTNU, HiST, SiT og Trondheim kommune seg for å samle kreftene bak følgende visjon: å videreutvikle Trondheim som et attraktivt, kreativt og ledende kunnskapsmiljø nasjonalt og internasjonalt. Prosjektet ble reorganisert med et felles styre bestående av representanter for alle samarbeidspartnerne, samt en ekstern styreleder. Styret består av følgende medlemmer: Styreleder Styremedlemmer Merethe Storødegård Rektor ved NTNU Universitetsdirektør ved NTNU Rektor ved HiST Høgskoledirektør ved HiST Konsernsjef i SiT Kommunaldirektør i Trondheim kommune Det er også etablert en felles operativ prosjektorganisasjon, ledet av prosjektdirektør Inge Fottland. Hver av prosjekteierne har utpekt en prosjektleder som jobber i fellesprosjektet og som samtidig koordinerer prosjektaktiviteter i egen organisasjon. I dette teamet sitter også leder for kommunikasjon, som blant annet koordinerer kommunikasjonsarbeidet i de fire institusjonene og som leder et team med kommunikatører fra HiST, NTNU, SiT og Trondheim kommune. Kommunikasjonarbeidet har i denne fasen vært knyttet til intern forankring i institusjonene, i tillegg til intern og ekstern informasjon. Campusprosjektets mål er å koordinere samarbeidspartnernes aktiviteter knyttet til campusutvikling for å sikre god utnyttelse av synergimuligheter og mest mulig effektiv måloppnåelse for hver enkelt institusjon. Alle samarbeidspartnerne har i tillegg definert egne institusjonsspesifikke mål som de ønsker å oppnå gjennom campusprosjektet. Trondheim kommunes mål er i denne prosjektfasen å bidra til at campusutviklingen legger fysisk til rette for økt tilgjengelighet og gode samhandlingsarenaer mellom utdanningsinstitusjonene, næringslivet, byen og regionen. Prosjektets arbeid bygger videre på mulighetsstudiene og utredningsrapportene som er gjort i de to foregående prosjektfasene. Aktivitetene i denne fasen (3) består i hovedsak av utarbeiding av KS1- søknad, konseptutvikling for ulike campusløsninger og etablering av prosjektallianse. Disse hovedaktivitetene vil bli utførlig beskrevet og drøftet i kapitlene nedenfor. 4 KS1 - kvalitetssikring av prosjektet Campusutvikling i Trondheim CiT-prosjektet er underlagt Finansdepartementets kvalitetsikringsregime for utbyggingsprosjekter. Formålet med KS1 er å sikre at konseptvalget for alle offentlige investeringsprosjekter med en antatt kostnad over 500 mill. kroner underlegges reell politisk styring, og å hindre at planleggingen konsentreres om ett bestemt alternativ før det er sannsynliggjort at dette alternativet best ivaretar behovet for en investering sett i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Finansdepartementets retningslinjer sier at KS1 skal inneholde minst to alternative hovedkonsepter, i tillegg Saksfremlegg - arkivsak 05/1993 9

10 til et nullalternativ (dvs. ingen utbygging). Det skal vurderes hvorvidt de oppgitte alternativer vil bidra til å realisere de overordnede mål for samfunnet (samfunnsmål) og for brukerne (effektmål). I KS1 inngår fire dokumenter: behovsanalyse som ser prosjektet i forhold til samfunnsmessige behov overordnet strategidokument som definerer mål for virkningene av prosjektet: samfunnsmål og effektmål overordnet kravdokument som sammenfatter betingelsene som skal oppfylles ved gjennomføring av prosjektet alternativanalyse som skal inneholde nullalternativet og minst to andre alternative hovedkonsepter. For alle alternativer skal det angis resultatmål (innhold, kostnad og tid), usikkerhet og finansieringsplan. Alternativene skal være bearbeidet i en samfunnsøkonomisk analyse. KS1 går ut på å kvalitetssikre disse dokumentene. Det skal gis tilrådning om en bør utsette konseptvalget, eller gå videre med ett, to eller flere alternativer inn i forprosjektfasen. Det skal også gis tilrådning om gjennomføringsstrategi og føringer for forprosjektfasen. KS1-rapporten fra Campusutvikling i Trondheim vil ferdigstilles i mai Det er Kunnskapsdepartementet, som eier av NTNU og HiST, som står som offisiell søker for prosjektet og som er avsender av søknaden til behandling i Finansdepartementet. Finansdepartementet vil på sin side bruke eksterne konsulenter til å kvalitetssikre KS1-dokumentasjonen og gjøre en selvstedig alternativanalyse. Etter denne vurderingen sendes søknaden til behandling i regjering og storting som vil vedta hvilket alternativ/hovedkonsept det skal arbeides videre med. Dette vil skje tidligst i forbindelse med Stortingsproposisjon nr , høsten Etter at Stortinget har fattet vedtak om KS1 skal det valgte konseptet utvikles videre. 4.1 Trondheim kommunes rolle Arbeidet med behovsanalyse, overordnet strategi og kravdokument i henhold til KS1-kravene gjennomføres i samarbeid mellom prosjekteierne. Trondheim kommune bidrar med overordnede by- og samfunnsmessige vurderinger, infrastrukturvurderinger samt generelle vurderinger i forhold til alle de fire hoveddokumentene. CiT-prosjektet jobber med flere konseptalternativer for å ivareta krav om forskjellighet for både NTNU og HiST. Nullalternativet defineres som status quo inkludert igangsatte byggeprosjekter for HiST og NTNU Tocampus er definert i to varianter: o NTNU delt mellom Dragvoll og Gløshaugen, HiST samlokalisert i Elgeseterområdet o NTNU delt mellom Dragvoll og Gløshaugen, HiST delt mellom Øya og Kalvskinnet Encampus defineres som samlokalisering av NTNU og HiST i Elgeseterområdet Saksfremlegg - arkivsak 05/

11 I forhold til KS1-søknaden må Trondheim kommune gi noen politiske signaler. Dette gjelder først og fremst signaler på hvilket hovedkonsept som best bygger opp under byen og regionens overordnede strategier, og i hvilken grad det andre hovedkonseptet bidrar til å oppfylle de nevnte strategier. Det er etter rådmannens oppfatning ikke hensiktsmessig at Trondheim kommune analyserer alle KS1-alternativene og varianter av disse. Denne saken er bygd opp rundt de to hovedkonseptene tocampus og encampus som er definert ut fra NTNU-styrets og HiST-styrets prefererte løsninger. For tocampus betyr det at vi forholder oss til den varianten der NTNU er delt mellom Dragvoll og Gløshaugen og HiST er samlet i Elgeseterområdet. Der det er naturlig omtaler vi varianten med HiST delt mellom Øya og Kalvskinnet spesielt. Trondheim kommune må videre gi signal på hvilket omfang av boligbygging på NTNUs eiendommer på Dragvoll som er akseptabel i henholdsvis tocampus- og encampusløsning. 5 Konseptutvikling for campusløsninger mot 2020 Etter behandling av hovedrapporten i institusjonsstyrene i mai 2006 har HiST og NTNU, i samarbeid med SiT og Trondheim kommune, arbeidet videre med konseptutvikling i tråd med føringene som ble gitt fra de respektive deleierne. HiST sine strategiske mål i campusutviklingsprosjektet er å samle høgskolens virksomhet sentrumsnært og nær samarbeidspartnerne NTNU og St.Olavs Hospital. En samling av HiST begrenser mulighetsrommet for aktuell lokalisering til fire tomtealternativer Holtermannsveien 1, Teknobyen, Kalvskinnet og Marienborg. Av disse gjorde høgskolestyret en begrensning i styrevedtak 8. juni 2006 (vedlegg 1.10). Høgskolestyret konkluderer med at den prefererte løsning er innenfor Elgeseterområdet. NTNU-styret vedtok i mai 2006 å videreutvikle universitetet rundt sine to hovedcampuser, Gløshaugen og Dragvoll. Gjennom styrebehandling i to runder høsten 2006 har NTNU gitt en nærmere konkretisering av hvilke campusutviklingstiltak som skisseres i en slik tocampusløsning (vedlegg 1.11 og 1.12). På bakgrunn av styrevedtak og konseptutviklingsprosessene i NTNU og HiST høsten 2006 videreutvikles alternative campusløsninger med tanke på KS1-analyse (se kap 4). I denne saken beskrives ikke alle KS1-alternativene i detalj. Rådmannen vil i stedet presentere de to hovedkonseptene tocampus og encampus, og invitere bystyret til å gi signaler på disse: Tocampus: NTNU delt mellom Dragvoll og Gløshaugen, HiST samlokalisert i Elgeseterområdet Encampus: NTNU og HiST samlokalisert i Elgeseterområdet Encampusløsningen er utredet og dokumentert i Hovedrapporten (utrykt vedlegg 1, se også kap 2.3). Prinsippene og idéene i dette konseptet ligger fortsatt til grunn for encampusløsningen som presenteres for KS1-vurdering, men noen oppdateringer innarbeides på bakgrunn av kjente endringer i rammebetingelser og for at alternativene skal være sammenliknbare. Tocampusløsningen er videreutviklet og konkretisert gjennom omfattende konseptutvikling internt i henholdsvis NTNU og HiST, men også med deltakelse fra SiT og Trondheim kommune. Fagmiljøer ved både HiST og NTNU har vært involvert i det videre arbeidet etter mai De alternative campuskonseptene må fortsatt forstås som mulighetsskisser. Når tilbakemelding på KS1- vurderingen av campusalternativene kommer fra Stortinget, vil NTNU og HiST ta stilling til hvordan det Saksfremlegg - arkivsak 05/

12 ønskede alternativet skal videreutvikles og konkretiseres nærmere. I dette kapittelet vil rådmannen ta utgangspunkt i hvert byområde og beskrive hvilke campusutviklingstiltak som skisseres i Elgeseterområdet og Dragvoll i de to hovedalternativene. For begge byområder vil rådmannen vurdere de ulike campustiltakene i forhold til strategier for utvikling av kunnskapsbyen og strategier for fysisk byutvikling. Til slutt i kapitlet gis en samlet vurdering av campusutvikling i Trondheim etter tocampus- og encampusmodellen, samt signaler på boligbygging på Dragvoll i de to løsningene. 5.1 Elgeseterområdet Beskrivelse av konsept og campustiltak for NTNU, HiST og SiT Elgeseterområdet vil få økt aktivitet i både tocampus- og encampusløsningen. Overordnete mulighetsskisser ligger ved saken (se vedlegg 1.13 og 1.14). Utbyggingsbehovet for et samlokalisert NTNU og HiST, inklusive idrettsenter og andre velferdstiltak, ble i Hovedrapporten beregnet til m2. Tilsvarende tall for tocampusløsningen er m2. I encampusløsningen vil antall studenter i området øke med ca og antall universitets/høgskoleansatte øker med ca I tocampusløsningen blir økningen ca studenter og ca. 700 ansatte. Campusutviklingsplanene i Elgeseterområdet er med andre ord av et relativt stort omfang uavhengig av alternativ. Det blir derfor viktig å både analysere konseptene i forhold til hvilke muligheter de gir for styrking av universitet, høgskole og kunnskapsbyen Trondheim, og vurdere hvilke konsekvenser de har for den samfunnsmessige og fysiske bydelsutviklingen. Men først en nærmere beskrivelse av hvilke campusutviklingstiltak som forelås i området Fellestiltak Et innovasjonssenter og idrettssenter er foreslått som fellestiltak for NTNU, HiST, SiT, Trondheim kommune og eksterne aktører i begge hovedalternativene. Omfang og konkret innhold vil variere noe mellom de to hovedalternativene. Fra læringssenter til innovasjonssenter I Hovedrapporten ble et felles læringssenter i Hesthagen foreslått som et viktig sammenbindende ledd i samlokaliseringen av NTNU og HiST, som i tillegg kunne fungere som en møteplass åpen for eksterne aktører og byens befolkning. Manglende finansiering av et slikt læringssenter, samt delte meninger i de bibliotekfaglige miljøene om en sentralisert løsning er det gunstigste, gjorde at en har utviklet et nytt felles konsept i Hesthagen, denne gang med utgangspunkt i innovasjonsmiljøene. Intensjonen med et innovasjonssenter i Hesthagen er å synliggjøre den samlede kompetansen i Trondheim, og styrke arbeidet for å utvikle idéer, prosesser, løsninger og nye bedrifter med basis i forskningsvirksomheten i hele fagbredden ved NTNU, SINTEF og HiST. I tocampusalternativet er det foreslått en samling av NTNUs Institutt for økonomi og teknologiledelse (IØT) og HiSTs Trondheim økonomiske høgskole (TØH) i innovasjonssenteret. I encampusalternativet er det også tenkt at NTNUs Institutt for samfunnsøkonomi kan inngå. En slik samling vil bidra til å videreutvikle samarbeidet både mellom økonomimiljøene og mellom økonomimiljøene og teknologi- og helsemiljøene ved NTNU og HiST. Andre relevante fagmiljøer vurderes også plassert i Saksfremlegg - arkivsak 05/

13 innovasjonssenteret. Arealer hvor samarbeidende eksterne partnere kan leie seg inn med tidsavgrensede prosjektaktiviteter er en naturlig del av et slikt senter. I tillegg vil undervisningsrom og servicetilbud fra SiT som treningsfasiliteter, kaféer o.l. kunne få plass i senteret. Finansiering av innovasjonssenteret er tenkt ved at NTNU finansierer de delene som er relevant for deres kjernevirksomhet, mens det resterende finansieres gjennom et samarbeid mellom private og offentlige partnere. Det er satt ned et arbeidsutvalg med representanter fra NTNU, HiST, SINTEF og Trondheim kommune som skal skissere hva dette konseptet kan innebære (visjoner og ambisjoner), hvilke aktører som bør delta, og hvilke funksjoner og nytteverdi innovasjonssenteret kan ha lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Arbeidsutvalget skal levere rapport 1. mars. Idrettsbygg SiT sine eksisterende idrettsbygg ved Gløshaugen og Dragvoll har ikke kapasitet til å dekke etterspørselen fra byens studenter. SiT ønsker derfor å utvide tilbudet med et nytt idrettsbygg i Elgeseterområdet. En samling av HiST i området forsterker behovet. Foruten å møte behovet fra studentidretten, vil et nytt idrettsbygg imøtekomme HiST sine behov knyttet til utdanning og forskning for helse- og sosialfagene og lærerutdanningen. I tillegg har Det medisinske fakultet ved NTNU behov for arealer til forskning og undervisning relatert til fysisk aktivitet. I en encampusløsning vil ikke SiT lenger opprettholde sin aktivitet på Dragvoll. Det vil derfor være behov for å bygge et idrettsbygg i Elgeseterområdet som erstatter idrettsbygget på Dragvoll. For å se på mulighetene for å realisere nye idrettsbygg har SiT ledet en gruppe med representanter fra HiST, NTNU, utdanningsinstitusjonenes idrettslag og Trondheim kommune. Gruppen har levert en delinnstilling hvor de har kartlagt behov hos alle deleierne i prosjektet, skissert mulige konsepter og ønskede lokaliseringer, samt pekt på muligheter for sambruk. Konseptet som foreslås i tocampusløsningen fokuserer på å kombinere behovene for faglig virksomhet og studentidrett i et nytt idrettsbygg. I encampusløsningen skisseres mer differensierte konsepter for idrettsbyggene. Ett idrettsbygg får fokus på forskning og utdanningsbehov, mens ett større senter får fokus på studentidrett, mosjon og annen idrett. Det sistnevnte konseptet åpner for gode sambruksmuligheter i forhold til Trondheim kommune. I begge campusalternativer vurderes Holtermannsveien 1 eller Hesthagensenteret, som ønsket lokalisering for et nytt idrettsbygg. I encampusløsningen vurderes lokalisering nær Lerkendal stadion som aktuell for det andre idrettsbygget HiST HiST har i utgangspunktet det samme behovet for utbygging i begge hovedkonsepter. Behovet kan bli noe større i tocampusløsningen siden sambruksgevinster med NTNU ikke kan realiseres i like stor grad som i encampusløsningen. Uavhengig av campusløsning skal sykepleieutdanningen til HiST flyttes til Øya sykehjem. Radiografutdanningen er allerede lagt til Øya, mens bioingeniørutdanningen allerede er samlokalisert med St. Olavs hospital og Det medisinske fakultet. Saksfremlegg - arkivsak 05/

14 Med en tocampusløsning for NTNU lar ikke encampusmodellens clustring av fag mellom NTNU og HiST seg realisere i samme grad. HiST-styret har derfor gitt en klar føring for det videre arbeidet at HiST skal samlokaliseres tettest mulig for å oppnå stordriftsfordelerog bli mer synlig som institusjon. TØH foreslås som nevnt tidligere lagt i innovasjonssenteret i Hesthagen. Holtermannsveien 1 og Teknobyen er de prefererte alternativene for samling av resten av HiSTs virksomhet: teknologi, helse- og sosialfagene, lærerutdanningen og administrasjonen. I encampus samles teknologi- og lærerfagene Holtermannsveien 1 og helsefagene på Øya. TØH legges i tilknytning til innovasjonssenteret i Hesthagen. Plasseringen av de enkelte fag er bestemt ut fra mulige faglige synergier og kort avstand mellom samarbeidende fagmiljøer på HiST, NTNU og St. Olavs Hospital. Det vil være sambruksmuligheter mellom HiST, NTNU og St. Olavs Hospital og innsparingsmuligheter for HiST til SiTs fristasjonsarealer NTNU For NTNU vil utbyggingsbehovet i Gløshaugenområdet reduseres i tocampusalternativet, siden Dragvollmiljøene ikke flyttes. Det foreslås imidlertid en rekke viktige grep for at campusutviklingen skal bidra til at NTNU når sine strategiske mål. På Gløshaugen foreslås restrukturering og renovering av eksisterende bygningsmasse for å bedre læringsmiljøet. Omrokering av fagmiljøer for å samle faggrupper og sikre mer optimal bruk av eksisterende bygningsmasse, er et annet aktuelt tiltak. Hvis et bygg på Hesthagen realiseres, vil flytting av Institutt for økonomi og teknologiledelse (IØT) og eventuelt andre faggrupper, frigjøre plass sentralt på Gløshaugen og gi rom for omrokering som kan sikre bedre utnyttelse av bygningsmassen og gi noe mer plass til de fagmiljøer som har plassmangel eller lite egnede lokaler. Videre er videreutvikling og etablering av internasjonalt konkurransedyktige forskningslaboratorier viktig for at NTNU skal kunne nå sine faglige ambisjoner om å være et internasjonalt ledende universitet innenfor den teknisk- naturvitenskapelige hovedprofilen. Dette er også viktig for at NTNU skal være attraktivt for dyktige forskere og studenter. NTNUs campustiltak omfatter også å finne bedre løsninger for de kunstfaglige miljøene og formidlingsvirksomheten. NTNU skal i styremøte 15. februar 2007 behandle flytting av Institutt for musikk, som i dag ligger spredt på flere steder. Den utøvende delen av instituttet ligger i Olavskvartalet, mens musikkvitenskap og dansevitenskap er plassert på Dragvoll. Mulige lokaler for et samlokalisert Institutt for musikk vurderes i sentrum på kort sikt. Lokalisering ved Studentersamfundet vurderes også på lengre sikt, fordi dette kan åpne for en større samling av NTNUs kunstfaglige miljøer. Erverv av eiendommer og bygninger som gir disse mulighetene bør vurderes og eventuelt inngå som del av første fase i campusutviklingen. NTNU har ønske om å styrke formidlingsaktiviteten. En flytting av Vitensenteret til Kalvskinnet nær Vitenskapsmuseet vil kunne styrke det totale formidlingsmiljøet i byen og gi et bedre tilbud til befolkningen. NTNU har planer for utvikling av Vitenskapsmuseet, men det vil trolig ikke prioriteres i første fase av campusplanen (som går 8-10 år fram i tid). 2 Fristasjonsarealer er arealer utdanningsinstitusjonene må stille til rådighet for SiTs aktiviteter. Disse lokalene er fritatt for husleie og omtales som fristasjon. Saksfremlegg - arkivsak 05/

15 SiT Som utdanningsinstitusjonenes verktøy for å realisere studentvelferd spiller SiT en viktig rolle uansett valg av campusalternativ. SiT sin ambisjon er å oppfylle fellesvisjonen om en levende campus. En levende campus innebærer aktiviteter og tilbud utover forskning og undervisning. Ett av tiltakene SiT har skissert er å utvikle et servicesenter i kjernen av Gløshaugenplatået. Lokalene hvor hovedkaféen og fagbokhandel finnes i dag (Søndre Lavblokk) skal moderniseres og åpnes. Kafékonseptet skal gjøres mer attraktivt og bokhandelen skal bli mer synlig og inviterende. Informasjonstjenester og servicetilbud er tenkt samlet i senteret og arealet skal tilrettelegges for flerbruk, slik at det blir mulig med arrangementer, utstillinger og ulike kulturelle aktiviteter. Konseptet kan realiseres i både tocampus- og encampusalternativet, men tilgjengeligheten blir bedre for flere studenter i encampusalternativet. I encampusløsningen kan konseptet også tenkes realisert i tilknytning til et felles innovasjonssenter i Hesthagen. Studentboliger Studentbosetting er en viktig del av campusutviklingen. Studentene ønsker primært å bo sentrumsnært (utrykt vedlegg 2), og i fellesprosjektet har det vært fokus på å få økt antall studentboliger i Elgeseterområdet uavhengig av campusløsning. Et konkret prosjekt er utbygging av 120 boenheter på tomt mellom Abels gate og Elgeseter gate(f-sak 0040/07). Dette er utlyst som arkitektkonkurranse for unge arkitekter i Europa. Det vektlegges innovative og miljøvennlige studentboliger og idéer til et godt byrom i det omkringliggende området, på tvers av Elgeseter gate. De to nederste etasjene er avsatt til næringsformål. I tillegg til Europan-prosjektet i Abels gate er SiT i gang med et prosjekt for å fortette Berg studentby. 250 gamle hybler skal rives og erstattes med 500 nye. SiT har et langsiktig mål om å øke dekningsgraden for studentboliger fra 13 % som i dag, til 20 %. I praksis innebærer dette utbygging av om lag 1000 hybelenheter utover det som er under planlegging pr i dag. OL-saken har åpnet for konkrete drøftinger om studentboligetableringer i området (b-sak 0013/07). SiT bygger studentboliger i tråd med studentenes preferanser. For SiT vil det derfor ikke være store forskjeller mellom encampusløsningen og tocampusløsningen når det gjelder foretrukne lokaliseringer for studentboligutbygging Overordnete strategier for utvikling av kunnskapsby og region I tocampusløsningen vil HiST flytte hele sin virksomhet til Elgeseterområdet, mens det for NTNU i større grad handler om campustiltak knyttet til eksisterende bygningsmasse. Den samlete campusutviklingen som er skissert i Elgeseterområdet utgjør likefullt en solid tilvekst av kunnskapsintensiv virksomhet i bydelen, noe som er helt i tråd med kommunens ønsker jfr prinsippene om utvikling av kunnskapsbyen Trondheim og byintegrert universitet og høgskole (disse er beskrevet mer detaljert i f-sak 0025/05 og b-sak 0154/05). I encampusløsningen vil en med tilflytting av Dragvollmiljøene inn i samme området kunne skape en enda mer kraftfullt og komplett kunnskapsmiljø i området. Saksfremlegg - arkivsak 05/

16 Innovasjon og nyskaping Et sentralt element i campusutviklingen i begge løsninger er et innovasjonssenter, som skal styrke kunnskapsinstitusjonenes innovasjon- og nyskapingsevne, og samtidig være inngangsport for arbeids- og næringslivet. Det at en lokaliserer økonomimiljøene (TØH og IØT) i innovasjonssenteret, anses som et riktig og viktig grep for å bedre ivareta hele verdikjeden fra idé til produkt. Innovasjonssenteret kan skape fruktbare møteplasser mellom næringsliv, samfunnsliv, finansieringsinstitusjoner, utdannings- og forskningsmiljøer. Sterkere samhandling mellom disse aktørene kan øke omfanget av nyskaping og utvikling av teknologi eller løsninger tilpasset samfunnets behov. Dette konseptet er helt i tråd med kunnskapsbytenkningen og OECD-prosjektets anbefaling om å styrke samhandlingen mellom utdanningsinstitusjonene og nærings- og arbeidslivet i byen og regionen for å dele kunnskap og idéer. Det er allerede i dag viktig spin-off virksomhet på Teknobyen og Øya. Et slikt senter vil som midtpunkt i en kompakt kunnskapsbydel kunne bidra til knoppskyting av flere nye bedrifter, og også bli attraktivt som etableringssted for bedrifter nasjonalt og internasjonalt. I encampusløsningen bør et slikt innovasjonssenter naturlig fungere som en motor for alle kunnskapsmiljøene knyttet til NTNU, HiST, SINTEF og St.Olavs Hospital. I tocampus må det arbeides aktivt for at også Dragvollmiljøene blir en naturlig del av den kompetansen og det nettverket som utvikles. Elgeseterområdet rommer allerede store kunnskapsinstitusjoner og flere mindre kunnskapsintensive og kreative miljøer. Dette er funksjoner og miljøer som er betydningsfulle for innovasjon og kunnskapsdeling. Videre campusutvikling og satsning på et felles innovasjonssenter vil styrke bydelens innovasjonsevne og dens profil som en innovativ bydel. Med byintegrering av disse institusjonene og miljøene kan man se konturene av en 3. generasjons forskningspark, dvs en forskningspark integrert i bystrukturen. Det er videre viktig at det regionale partnerskapet jobber sammen for at innovasjonssenteret skal bli en motor og et knutepunkt for innovasjon og næringsutvikling for Trondheim og for Trøndelag. Formidling og samfunnskontakt Økt kunnskapsdeling og samhandling mellom utdanningsinstitusjonene og byen handler ikke bare om innovasjon og vekst og verdiskaping for arbeids- og næringslivet. Et sentralt element i dette er den mer allmennrettede kunnskaps- og kulturformidlingen. NTNUs forslag om å videreutvikle samhandlingen og samspillet med byens arenaer for kunnskaps- og kulturformidling vil kunne være et viktig steg i riktig retning. En samling av de musikkvitenskapelige og utøvende miljøene sentrumsnært vil synliggjøre aktiviteten i bybildet. De ulike lokaliseringsalternativene (i eller nær Olavskvartalet, ved Kunstakademiet i Innherredsveien, nær Vitenskapsmuseet på Kalvskinnet, eller nær Gløshaugen) vil alle kunne skape viktige formidlingsarenaer for NTNUs kulturfag i byen, styrke byens samlede kulturtilbud og bidra til å øke Trondheims attraktivitet som kulturby. NTNU foreslår også å videreutvikle den forskningsbaserte kunnskapsformidlingen på Kalvskinnet ved å flytte Vitensenteret dit, og på sikt også videreutvikle Vitenskapsmuseets virksomhet i området. Dette er også planer som kan bidra til å oppnå byens mål om flere samhandlingsarenaer og derigjennom styrke Trondheim som kunnskapsby. HiST har en rekke gode forslag til hvordan de skal videreutvikle samhandlingen med by- og regionsamfunnet. Det er blant annet sett på løsninger for å bedre tilgjengeligheten til HiST, samle all ekstern Saksfremlegg - arkivsak 05/

17 kontakt innenfor ei dør og sambruk av laboratorier, kurs- og konferansefasiliteter med arbeids- og næringsliv. Et mest mulig samlet HiST vil bidra til at slike løsninger blir gode for HiST og gode for byen og regionen. Det er rådmannens oppfatning at denne tenkningen må få en sentral plass i både tocampus- og encampusløsningen. Byen som læringsarena I tenkningen om det byintegrerte universitet ligger også en antakelse om at det er en stor fordel for et universitet og en høgskole å være i byen i forhold til å bruke byen som arena for læring, forskning og kunnskapsdeling. Læring skjer i økende grad i sosiale sammenhenger. I følge den danske rapporten Fremtidens universitet (2003) gjør den nye forståelse av læring at grensene mellom læring og sosialt samvær nedbrytes. Gode læreprosesser og læringsmiljø utenfor campus kan bidra til å styrke forholdet mellom utdanningens teori og praksis, samtidig som det blir et viktig element i styrking av kunnskapsbyen. Lokalisering av utdanningsinstitusjonene og forskningsmiljøer i Elgeseterområdet vil ivareta nærhet til byen og dens mangfold av formelle og uformelle arenaer og møteplasser. Samtidig vil det i det videre arbeidet med campusutvikling være viktig å legge til rette for en sterkere bymessig utvikling av Elgeseterområdet. Faglige satsingsområder og tverrfaglighet Utviklingen av kunnskapsbyen innebærer også en erkjennelse av hvor viktig det er at utdanningsinstitusjonene i seg selv styrkes og utvikler seg i forhold til egne strategier og mål. I Gløshaugenområdet foreslår NTNU flere tiltak for å styrke sin teknologiprofil generelt og også mer spesifikt innenfor utvalgte satsingsområder. Dette gjelder for eksempel satsing på videreutvikling og etablering av internasjonalt konkurransedyktige forskningslaboratorier. HiST vil også gjennom campusutviklingen styrke sin posisjon som den av landets høgskoler med den sterkeste teknologiprofilen og den største ingeniørutdanningen. Det vil være muligheter for sambruk mellom HiST og NTNU innenfor teknologiområdet i begge hovedkonseptene. En styrking av teknologimiljøene er helt sammenfallende med Trondheims mål om å befeste og styrke sin posisjon som landets teknologihovedstad. Det vil komme byen og regionen til gode, både gjennom arbeids- og næringslivsutvikling, og i markedsføring av Trondheim nasjonalt og internasjonalt. I en tocampusløsning foreslår som tidligere nevnt HiST å samle hele sin virksomhet i Elgeseterområdet. HiST anser en slik plassering for å være den som best kan bidra til å realisere HiSTs målsetting om være en profesjonsutdanningsinstitusjon med høyt vitenskapelig nivå. Det finnes en rekke samarbeidsrelasjoner mellom HiST på den ene siden og NTNU og St. Olavs Hospital på den andre som vil kunne videreutvikles med større geografisk nærhet til de to institusjonene. Ikke minst er det store muligheter for synergier innenfor helseområdet, både på undervisningssiden, innenfor praksisundervisningen og ved bruk av laboratorier. I tillegg forutsetter en realisering av HiSTs ambisøse faglige mål at institusjonen samles, slik at en får en bedre utnyttelse av de samlede faglige ressursene på tvers av dagens studietilbud. Campusutviklingen i encampusløsningen la opp til å bygge opp fagclustere på tvers av NTNU og HiST både innenfor helse, teknologi, økonomi og lærerutdanning. I tocampusløsningen er ikke dette konseptet like fremtredende både fordi Dragvollmiljøene ikke flyttes, og fordi det er blitt en tydeligere prioritet fra HiST i retning av å få til en sterkest mulig samling av alle sine fagområder. Saksfremlegg - arkivsak 05/

NTNU S-sak 33/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet RE/LTS Arkiv: N O T A T

NTNU S-sak 33/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet RE/LTS Arkiv: N O T A T NTNU S-sak 33/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 02.05.07 RE/LTS Arkiv: N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Campusutvikling NTNU tiltaksplan og mulig minimumsløsning Tilrådning: Styret

Detaljer

En campus for framtiden

En campus for framtiden En campus for framtiden Status pr 31.januar 2014 Kunnskap for en bedre verden Kunnskap for en bedre verden Kunnskap for en bedre verden 3 Eksisterende tiltak FRIPRO SFI/SFF/ FME EU Kavli/ Jebsen NTNU Toppforskning

Detaljer

Kommuneplanens. hovedmål 1: I 2020 er Trondheim en internasjonalt anerkjent teknologi- og kunnskapsby

Kommuneplanens. hovedmål 1: I 2020 er Trondheim en internasjonalt anerkjent teknologi- og kunnskapsby Kommuneplanens hovedmål 1: I 2020 er Trondheim en internasjonalt anerkjent teknologi- og kunnskapsby Sommeren 2012: politisk initiativ HiST Teknologibygg Ny debatt om samlokalisering av NTNU Bystyret 30.

Detaljer

Campusutvikling Gløshaugen - muligheter og utfordringer i tidligfase

Campusutvikling Gløshaugen - muligheter og utfordringer i tidligfase Campusutvikling Gløshaugen - muligheter og utfordringer i tidligfase Eiendomssjef / fung. leder NTNUs campusprosjekt Lindis Burheim Prosjekt 2015 15. oktober 2015 Mye mer enn en byggesak 2 Campusutvikling

Detaljer

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Saksfremlegget bygger på Fellesstyrets styringsdokument for samorganisering og samlokalisering Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø-

Detaljer

NTNU S-sak 13/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet RE/PIM Arkiv: N O T A T

NTNU S-sak 13/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet RE/PIM Arkiv: N O T A T NTNU S-sak 13/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.02.2006 RE/PIM Arkiv: N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Høringsrunde om NTNU/HiST 2020 - eventuell samlokalisering Tilråding: Styret

Detaljer

Vedtakssak Dato: Vedlegg: 1. Referat fra møte med KD av

Vedtakssak Dato: Vedlegg: 1. Referat fra møte med KD av Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato: 15.04.2008 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: HS-V-019/08 HS-V-019/08 Campusutvikling sluttføring av KS1, organisering og budsjett Saksbehandler/-sted:

Detaljer

NTNU S-sak 18/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet RE/IF Arkiv: N O T A T

NTNU S-sak 18/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet RE/IF Arkiv: N O T A T NTNU S-sak 18/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.04.08 RE/IF Arkiv: N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Campusutvikling sluttføring av KS1, organisering og budsjett Tilråding: Styret

Detaljer

VEDLEGG. Relevante styrevedtak

VEDLEGG. Relevante styrevedtak VEDLEGG. Relevante styrevedtak 1996 2013 Da NTNU ble opprettet gjennom en sammenslåing av AVH og NTH i 1996, uttalte Underdalsutvalget at en avgjørende forutsetning for å få effekt av samordnings og samarbeidstiltakene,

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Abels gate - Opsjonsavtale Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til vedtak/ innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. Abels gate - Opsjonsavtale Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til vedtak/ innstilling: Saksframlegg Abels gate - Opsjonsavtale Arkivsaksnr.: 06/43407 Forslag til vedtak/ innstilling: 1. Formannskapet vedtar at det er en kommunal oppgave å bidra til og tilrettelegge for etablering av studentboliger

Detaljer

Terje Bostad - tidligere boligdirektør og rådgiver i SiT Styreleder i Boligstiftelsen for trygdeboliger, Trondheim kommune

Terje Bostad - tidligere boligdirektør og rådgiver i SiT Styreleder i Boligstiftelsen for trygdeboliger, Trondheim kommune Campus- og byutvikling i Trondheim blir tilstrekkelige arealer til et variert boligtilbud ivaretatt? Terje Bostad - tidligere boligdirektør og rådgiver i SiT Styreleder i Boligstiftelsen for trygdeboliger,

Detaljer

NTNU S-sak 28/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 26.05.2011 FA/LBU Arkiv: N O T A T

NTNU S-sak 28/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 26.05.2011 FA/LBU Arkiv: N O T A T NTNU S-sak 28/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 26.05.2011 FA/LBU Arkiv: N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Arealsituasjonen i aksen Studentersamfundet Grensen Hovedbygget. Tilråding:

Detaljer

Campusutviklingsprosjektet

Campusutviklingsprosjektet Campusutviklingsprosjektet Status Milepælsplan Målsettingen med prosjektet Om Campusutvikling i Trondheim: Målet er å styrke HiST og NTNU, samt å bidra til by- og regionutvikling. HiST, NTNU, SiT og Trondheim

Detaljer

Høring på rapport om faglig lokalisering Innspill og synspunkt fra NTNU TTO. 04. februar 2019

Høring på rapport om faglig lokalisering Innspill og synspunkt fra NTNU TTO. 04. februar 2019 Høring på rapport om faglig lokalisering Innspill og synspunkt fra NTNU TTO 04. februar 2019 1 Bakgrunn Utvalg for faglig lokalisering leverte sin endelige rapport til rektor 14. desember 2018. Rapporten

Detaljer

NTNUs campus et nasjonalt løft for omstilling og utvikling Næringsforeningen i Trondheimsregionen 24. mai

NTNUs campus et nasjonalt løft for omstilling og utvikling Næringsforeningen i Trondheimsregionen 24. mai NTNUs campus et nasjonalt løft for omstilling og utvikling Næringsforeningen i Trondheimsregionen 24. mai Kunnskap for en bedre verden 1 Samling av campus tilgjengelig, attraktivt, effektivt, fleksibelt

Detaljer

Hvordan skal vi gjøre jobben vår i 2060? Kunnskap for en bedre verden

Hvordan skal vi gjøre jobben vår i 2060? Kunnskap for en bedre verden Hvordan skal vi gjøre jobben vår i 2060? Mye mer enn en byggesak Utfordringer Hvordan tilby utdanning av høy kvalitet, som møter framtidas krav? Hvordan øke kvaliteten i hele bredden av vår forskning,

Detaljer

NTNU S-sak 49/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet RE/LTS Arkiv: N O T A T

NTNU S-sak 49/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet RE/LTS Arkiv: N O T A T NTNU S-sak 49/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.08.06 RE/LTS Arkiv: N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Prosjektet Campusutvikling i Trondheim utvikling av tocampusløsningen Tilrådning:

Detaljer

Campusutvikling NTNU 2013

Campusutvikling NTNU 2013 Campusarbeidet 2013: Organisering og roller Styret Campusutvikling NTNU 2013 KD Rektor Prosjekteier Dekanmøte Rambøll Prosjektleder Erik Spilsberg Campus KVU arbeidsgruppe Prosjektleder Tone Merethe Aasen

Detaljer

Samla campus i Trondheim

Samla campus i Trondheim Samla campus i Trondheim Byggebørsen 6. februar 2017 Kunnskap for en bedre verden Samling av campus i området rundt Gløshaugen Vedtatt av regjeringen september 2015 etter konseptvalgutredning og kvalitetssikring

Detaljer

Samla campus i Trondheim

Samla campus i Trondheim Samla campus i Trondheim Kunnskap:Kaffe 2. februar 2017 Merete Kvidal Kunnskap for en bedre verden Samling av campus i området rundt Gløshaugen Vedtatt av regjeringen september 2015 etter konseptvalgutredning

Detaljer

Styret i Sit 13. juni.2019

Styret i Sit 13. juni.2019 Styresak O 43 / 2019 Orientering om Sits campusarbeid Sit jobber aktivt inn i utviklingen av campus. I 2016 utarbeidet Sit en campusplattform, og har siden levert høringssvar på NTNUs planprogram, tilleggsutredninger,

Detaljer

Fremtidens universitet med bærekraftige og produktive løsninger - verdiskapende campusutvikling

Fremtidens universitet med bærekraftige og produktive løsninger - verdiskapende campusutvikling Fremtidens universitet med bærekraftige og produktive løsninger - verdiskapende campusutvikling Lindis Burheim, eiendomssjef ved NTNU Strategisk eiendomsledelse, 7. januar 2016 Mye mer enn en byggesak

Detaljer

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Sammendrag av rapporten

Sammendrag av rapporten Sammendrag av rapporten NTNU 2020/HiST 2020 eventuell samlokalisering... sett fra et HiST-perspektiv 10. mars 2005 Side 1 av 7 1. Innledning Dette er et redigert sammendrag av hovedpunkter i rapporten

Detaljer

Innspill vedrørende sak HS-V-044/2011 Campus TØH Hesthagen 1

Innspill vedrørende sak HS-V-044/2011 Campus TØH Hesthagen 1 Innspill vedrørende sak HS-V-044/2011 Campus TØH Hesthagen 1 Innspill vedrørende sak HS-V-044/2011 Campus TØH Hesthagen 2 Innspill vedrørende sak HS-V-044/2011 Campus TØH Hesthagen 3 Ordføreren HiST Høgskolen

Detaljer

Kunnskap for en bedre verden.

Kunnskap for en bedre verden. Kunnskap for en bedre verden www.ntnu.no/campusutvikling Jeg kan fortelle at regjeringen går inn for én, felles campus i området rundt Gløshaugen. 8. september 2015 Kunnskap for en bedre verden 2 MUSIKK

Detaljer

NTNU Ny campus i byen. Regionalt planforum 21. mars Kunnskap for en bedre verden 1

NTNU Ny campus i byen. Regionalt planforum 21. mars Kunnskap for en bedre verden 1 NTNU 2025 Ny campus i byen Regionalt planforum 21. mars 2018 Kunnskap for en bedre verden 1 ARKTITEKTUR OG KUNST TEKNOLOGI HUMANIORA ØKONOMI LÆRERUTDANNING NATURVITENSKAP Kunnskap for en bedre verden SAMFUNNSVITENSKAP

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Helhetlig studentpolitikk Arkivsaksnr.: 08/ Forslag til vedtak/innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. Helhetlig studentpolitikk Arkivsaksnr.: 08/ Forslag til vedtak/innstilling: Saksframlegg Helhetlig studentpolitikk Arkivsaksnr.: 08/20317 Forslag til vedtak/innstilling: 1. Den strategiske satsingen for å befeste og utvikle posisjonen som landets foretrukne studiested skal tydeliggjøres

Detaljer

Tidspunkt for samorganiseringen mellom NVH og UMB. Dokumenter: a) Saksframlegg. Forslag til vedtak:

Tidspunkt for samorganiseringen mellom NVH og UMB. Dokumenter: a) Saksframlegg. Forslag til vedtak: US-SAK NR: 24 /2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: UNIVERSITETSDIREKTØREN ARKIVSAK NR: 2010/30-12 Tidspunkt for samorganiseringen mellom NVH og

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 98/17 28.09.2017 Dato: 15.09.2017 Arkivsaksnr: 2015/11293 Utviklingsavtale 2018 - Utkast Henvisning til bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Campusutvikling NTNU 2013

Campusutvikling NTNU 2013 1 Campusutvikling NTNU 2013 28.08.2013 tma 2 KDs mandat for KVU pr 24.jan 2013 Hvorfor? Dragvoll er underdimensjonert og eksisterende anlegg trenger oppgradering. Kostnadene ved tiltak vil overstige 750

Detaljer

Status campusutvikling

Status campusutvikling Status campusutvikling Dekanseminar 14. februar 2017 Kunnskap for en bedre verden Samla campus i Trondheim Mulig stortingsbeslutning byggestart Tidligst byggestart Mål om samla campus gjennomført 2016

Detaljer

Sentral stab Økonomiavdelingen SAKSFREMLEGG

Sentral stab Økonomiavdelingen SAKSFREMLEGG Sentral stab Økonomiavdelingen SAKSFREMLEGG Sak 30/15 Psykiatriutbygging - Mulighetsstudie for psykiatrisenter på Øya Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 19.11.2015 Saksansvarlig: Jan Morten

Detaljer

HiST samlokalisering. Drøftingssak. Styremøte

HiST samlokalisering. Drøftingssak. Styremøte HiST samlokalisering Drøftingssak Styremøte 29.04.09 Agenda Innledning ved rektor Utgangspunktet Styrevedtaket i juni Målsetning for drøftingen Økonomiske og arealmessige betraktninger samt beskrivelse

Detaljer

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller

Detaljer

Tilstede: Gunnar Bovim, Marianne Synnes, Jørn Wroldsen, Helge Klungland, Øystein Risa.

Tilstede: Gunnar Bovim, Marianne Synnes, Jørn Wroldsen, Helge Klungland, Øystein Risa. 1 Fusjon HiG, HiÅ, HiST, NTNU Referat fra Styringsgruppas møte 18.03.2015 Tilstede: Gunnar Bovim, Marianne Synnes, Jørn Wroldsen, Helge Klungland, Øystein Risa. Dessuten møtte: Trond Singsaas og Martha

Detaljer

Vedlegg 3: Foreløpig utkast av kravdokument KS1

Vedlegg 3: Foreløpig utkast av kravdokument KS1 Vedlegg 3: Foreløpig utkast av kravdokument KS1 I. Campusutvikling i Trondheim Krav... 2 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 4 2.1 Sammenheng med annen dokumentasjon... 4 2.2 Sammenhengen med effektmål...

Detaljer

NTNU S-sak 65/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Saksansvarlig: Frank Arntsen Saksbehandler: Merete Kvidal NOTAT

NTNU S-sak 65/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Saksansvarlig: Frank Arntsen Saksbehandler: Merete Kvidal NOTAT NTNU S-sak 65/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 18.10.2016 Saksansvarlig: Frank Arntsen Saksbehandler: Merete Kvidal NOTAT Til: Styret Fra: Rektor Om: Campusutvikling ved NTNU kvalitetsprogram

Detaljer

Handlingsplan for

Handlingsplan for Det tematiske satsingsområdet Medisinsk teknologi Handlingsplan for -11 Hovedområder: Forskning Undervisning Formidling Nyskaping Organisasjon Mål: Tiltak: Fullføres: Forskning Styrke regionalt samarbeid

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi;

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi; SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/697-2 Arkiv: A62 &13 Sakbeh.: Andreas Foss Westgaard Sakstittel: HØRING - UIT 2020 - NY STRATEGI FOR UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

NTNU S-sak 36/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet RE/LTS Arkiv: N O T A T

NTNU S-sak 36/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet RE/LTS Arkiv: N O T A T NTNU S-sak 36/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 08.06.07 RE/LTS Arkiv: N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Campusutvikling KS1: behovsdokument, strategidokument og kravdokument Tilrådning:

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen NOTAT Dato: 25.10.06 TIL: Høgskolestyret Arkiv: FRA: Høgskoledirektøren HS-sak: 065-2006 SAK: STATUS OG VIDERE FREMDRIFT I CAMPUSUTVIKLING TRONDHEIM Tidl.

Detaljer

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Målselv kommune Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging av forprosjektet 2013-05-30 Oppdragsnr.: 5124953 5124953 Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging

Detaljer

Trondheim - Nordens beste studieby" Organisering av studiebysamarbeidet i Trondheim. November 2014. 5 av 13

Trondheim - Nordens beste studieby Organisering av studiebysamarbeidet i Trondheim. November 2014. 5 av 13 5 av 13 Trondheim - Nordens beste studieby" Organisering av studiebysamarbeidet i Trondheim November 2014 5 av 13 Forord 3 Bakgrunn 4 1 Visjon og mål 5 Mål 5 Diagram 1: konseptuell modell 5 2 Organisering

Detaljer

NTNU Ny campus i byen. Høringsmøte for medlemmer NiTr 18. April Kunnskap for en bedre verden 1

NTNU Ny campus i byen. Høringsmøte for medlemmer NiTr 18. April Kunnskap for en bedre verden 1 NTNU 2025 Ny campus i byen Høringsmøte for medlemmer NiTr 18. April 2018 Kunnskap for en bedre verden 1 Campusutvikling = virksomhetsutvikling Utdanning og læringsmiljø Forskning Kunstnerisk virksomhet

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Sør-Trøndelag og Trondheim kommune

Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Sør-Trøndelag og Trondheim kommune Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Sør-Trøndelag og Trondheim kommune 01.01.07 31.12.11 1 Bakgrunn for avtalen forankring i partenes strategiske mål 1.1 Trondheim kommune, strategiske mål Trondheim kommune

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. NY REGIONAL PLANSTRATEGI - FORELØPIG BEHANDLING Arkivsaksnr.: 10/32161

Saksframlegg. Trondheim kommune. NY REGIONAL PLANSTRATEGI - FORELØPIG BEHANDLING Arkivsaksnr.: 10/32161 Saksframlegg NY REGIONAL PLANSTRATEGI - FORELØPIG BEHANDLING Arkivsaksnr.: 10/32161 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet slutter seg til beskrivelsen av regionens

Detaljer

Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk møtes for faglig og sosial samhandling.

Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk møtes for faglig og sosial samhandling. SAMLENDE Campus bidrar til felleskap Campus samler fagmiljø Campus er konsentrert Campus har synlige og lett tilgjengelige møteplasser Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk

Detaljer

N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: NTNU Visjonsarbeid. Strategisk grunnlag for videre utvikling av Campus NTNU

N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: NTNU Visjonsarbeid. Strategisk grunnlag for videre utvikling av Campus NTNU NTNU S-sak 12/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 3.6.2014 Saksansvarlig: Frank Arntsen Saksbehandlere: Tone Merethe Aasen / Lindis Burheim / Tore Haugen N O T A T Til: Styret Fra: Rektor

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret. Sak: Campus HiST Status og videre framdrift

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret. Sak: Campus HiST Status og videre framdrift Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato: 20.02.09 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: Campus HiST Status og videre framdrift HS-V-004/09 Saksbehandler/-sted: Christian Brødreskift Tidligere

Detaljer

Regionrådet i Gjøvikregionen sak 21/15

Regionrådet i Gjøvikregionen sak 21/15 1 Regionrådet i Gjøvikregionen sak 21/15 Informasjon og drøfting av prosessen med å organisere «nye NTNU» - Gjøvikregionens forslag til modell. Oversendelse av saksutredning og vedtak : Vedtak: 1.Regionrådet

Detaljer

FS-68/10 Høringsuttalelse til utkast til kommuneplan for Ås kommune

FS-68/10 Høringsuttalelse til utkast til kommuneplan for Ås kommune FS-68/10 Høringsuttalelse til utkast til kommuneplan for Ås kommune Kommunestyret i Ås vedtok i møte 13.oktober 2010 å legge utkast til Kommuneplan for Ås (2011 2023) ut til offentlig ettersyn. Utkastet

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Campus NTNU - oppdragsbrev- underlag til konseptvalg

Campus NTNU - oppdragsbrev- underlag til konseptvalg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Statsbygg Deres ref Vår ref 16/2937 Dato 1. september 2017 Campus NTNU - oppdragsbrev- underlag til konseptvalg Vi viser til møte med Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Strategi og strukturprosessen videre

Strategi og strukturprosessen videre SAKSUTREDNING Sak: Saksbehandler: Strategi og strukturprosessen videre Anita Eriksen Universitetsledelsens kommentarer I denne styresaken får styret en oversikt over det arbeidet som er startet opp rundt

Detaljer

Én innbygger én journal Helhetlig samhandling og felles journal for kommunal helse- og omsorgstjeneste

Én innbygger én journal Helhetlig samhandling og felles journal for kommunal helse- og omsorgstjeneste Én innbygger én journal Helhetlig samhandling og felles journal for kommunal helse- og omsorgstjeneste - status etter KS1-rapport Nasjonalt e-helsestyre 15. februar 2019 Ekstern kvalitetssikrer har levert

Detaljer

KHiB-UiB utredning fase 1 Rapport 05.10.2015. KHiB styre 29.10.2015

KHiB-UiB utredning fase 1 Rapport 05.10.2015. KHiB styre 29.10.2015 KHiB-UiB utredning fase 1 Rapport 05.10.2015 KHiB styre 29.10.2015 Meld. St. 18 (2014 2015) Melding til Stortinget Konsentrasjon for kvalitet Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren Kvalitetskriterier

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Etablering av Green City Norway Arkivsaksnr.: 05/34041

Saksframlegg. Trondheim kommune. Etablering av Green City Norway Arkivsaksnr.: 05/34041 Saksframlegg Etablering av Green City Norway Arkivsaksnr.: 05/34041 Forslag til vedtak: Trondheim kommune bidrar med videre finansiering av fase 2 i forprosjektet til Green City Norway med inntil 100.000,-

Detaljer

Saksframlegg. Planprogram for samlet campus i Trondheim, høring og offentlig ettersyn av tilleggsutredninger

Saksframlegg. Planprogram for samlet campus i Trondheim, høring og offentlig ettersyn av tilleggsutredninger Saksframlegg Planprogram for samlet campus i Trondheim, høring og offentlig ettersyn av tilleggsutredninger Arkivsaksnr.: 17/33142 (168753/18) Forslag til vedtak: 1) Bygningsrådet vedtar å legge Planprogram

Detaljer

Saksframlegg. Store lille Trondheim - i verden Internasjonal strategi for Trondheim kommune Arkivsaksnr.: 09/40014

Saksframlegg. Store lille Trondheim - i verden Internasjonal strategi for Trondheim kommune Arkivsaksnr.: 09/40014 Saksframlegg Store lille Trondheim - i verden Internasjonal strategi for Trondheim kommune Arkivsaksnr.: 09/40014 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: 1) Bystyret

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 17/4005 /37253/ Leif Martin Haugen Telefon:

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 17/4005 /37253/ Leif Martin Haugen Telefon: Saksfremlegg Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 17/4005 /37253/17-000 Leif Martin Haugen 15.06.17 &13 Telefon: 414 12 863 Saken skal behandles i følgende utvalg: FSK HØRING - FAGLIG ORGANISERING

Detaljer

NTNUs campusutvikling

NTNUs campusutvikling NTNUs campusutvikling Hvorfor og hva. Overordna lokalisering. Veien videre. Åpent informasjonsmøte 9. september 2016 Kunnskap for en bedre verden Program 12.00: Campusutvikling på NTNU hvorfor og hva Hva

Detaljer

Samlet campus i Trondheim

Samlet campus i Trondheim Foto: Carl Erik Eriksson Nabomøte 5.10..2017 Samlet campus i Trondheim Per A Tefre, planprosjektleder campus, Trondheim kommune NTNUs vedtak om overordnet lokalisering, 18.10.2016: Nye bygg for samlet

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt av rektor 20.12.2016 1 Innhold NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet... 3 Visjon... 3 3 hovedmål... 3 Hovedmål 1 NTNU skal bidra til samfunnsutvikling,

Detaljer

Introduksjon. Mai 2013

Introduksjon. Mai 2013 1 Introduksjon 2 Om NTNU NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud i samfunnsvitenskap, humanistiske fag, realfag,

Detaljer

NTNU O-sak 30/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 01.12.2015 Saksansvarlig: Frank Arntsen Saksbehandler: Lindis Burheim N O T A T

NTNU O-sak 30/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 01.12.2015 Saksansvarlig: Frank Arntsen Saksbehandler: Lindis Burheim N O T A T NTNU O-sak 30/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 01.12.2015 Saksansvarlig: Frank Arntsen Saksbehandler: Lindis Burheim N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Campusprosjekt i nye NTNU orientering

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet

Detaljer

Fylkestinget vedtar Samarbeidsprogrammet for Hedmark (13) med årlig rullering av programmet. Hamar,

Fylkestinget vedtar Samarbeidsprogrammet for Hedmark (13) med årlig rullering av programmet. Hamar, Saknr. 5574/09 Ark.nr. 130. Saksbehandler: Ingrid Lauvdal SAMARBEIDSPROGRAMMET FOR HEDMARK 2010-2011(13) Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen NOTAT Dato: 24.04.06 TIL: Høgskolestyret Arkiv: FRA: Høgskoledirektøren HS-sak: 036/2006 SAK: NTNU2020 / HiST2020 Tidl. sak(er): Kopi til: Vedlegg: 1.

Detaljer

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det medisinske fakultet R-SAK 20-06 RÅDSSAK 20-06 Til: Fra: Gjelder: Saksbehandler: Fakultetsrådet Dekanus Revidert strategi for DMF Bjørn Tore Larsen

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling

Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling Saknr. 12/11896-26 Saksbehandler: Ingrid Lauvdal Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med følgende forslag

Detaljer

Helse for en bedre verden. Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU

Helse for en bedre verden. Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU Helse for en bedre verden Strategi 2011-2020 for Det medisinske fakultet, NTNU SAMFUNNSOPPDRAG Det medisinske fakultet skal utdanne gode helsearbeidere som kan møte utfordringene i framtidens helsetjeneste,

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 71/19 29.08.2019 Dato: 23.08.2019 Arkivsaksnr: 2019/4945 Innspill til høringsuttalelse - stortingsmelding om arbeidsrelevans Henvisning

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. MULIG ETABLERING AV UTVIKLINGSSELSKAP FOR FoU OG NÆRINGLIV Arkivsaksnr.: 09/ Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Trondheim kommune. MULIG ETABLERING AV UTVIKLINGSSELSKAP FOR FoU OG NÆRINGLIV Arkivsaksnr.: 09/ Forslag til vedtak: Saksframlegg MULIG ETABLERING AV UTVIKLINGSSELSKAP FOR FoU OG NÆRINGLIV Arkivsaksnr.: 09/10544 Forslag til vedtak: 1. Trondheim kommune vil forsterke innsatsen for å bedre rammebetingelser og utviklings-muligheter

Detaljer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Kravdokument DOKUMENT 3 - KONSEPTVALGSUTREDNING FOR LIVSVITENSKAP VED UNIVERISTETET I OSLO

Kravdokument DOKUMENT 3 - KONSEPTVALGSUTREDNING FOR LIVSVITENSKAP VED UNIVERISTETET I OSLO Kravdokument DOKUMENT 3 - KONSEPTVALGSUTREDNING FOR LIVSVITENSKAP VED UNIVERISTETET I OSLO 05.11.2011 Side 2 av 5 3. KRAVDOKUMENTET 3.1 SAMMENDRAG AV KRAVDOKUMENTET De viktigste kravene kan oppsummeres

Detaljer

Innspill til faglig organisering ved NTNU

Innspill til faglig organisering ved NTNU Arkivsak-dok. 201515797-2 Saksbehandler Mari Grut Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 2015-2019 12.01.2016 Innspill til faglig organisering ved NTNU FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING: Fylkesutvalget vedtar følgende

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret. Sak: Campusprosjektet i Trondheim (CiT) Side 1 av 6. Til: Høgskolestyret Fra: Rektor HS-V-055/08

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret. Sak: Campusprosjektet i Trondheim (CiT) Side 1 av 6. Til: Høgskolestyret Fra: Rektor HS-V-055/08 Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato: 19.11.08 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: Campusprosjektet i Trondheim (CiT) HS-V-055/08 Saksbehandler/-sted: Christian Brødreskift Tidligere

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan Strategisk plan 2013-2016 «Nærhet til kunnskap» Justert strategisk plan 2013 2016 Vedtatt i styremøte 05.12.13 (Foto: Simon Aldra) HiNTs rolle og egenart s samfunnsoppdrag er å utdanne kunnskapsrike og

Detaljer

Rom for et fremragende, grønt universitet - og for kunnskapsbyen Oslo. Masterplan for UiOs eiendommer

Rom for et fremragende, grønt universitet - og for kunnskapsbyen Oslo. Masterplan for UiOs eiendommer Rom for et fremragende, grønt universitet - og for kunnskapsbyen Oslo Masterplan for UiOs eiendommer Agenda Visjon og mål Dagens situasjon Dagens finansieringsordning Viktige prosjekter som trenger finansiering

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

US 103/2016 Budsjettforslag 2018 utenom ordinær ramme

US 103/2016 Budsjettforslag 2018 utenom ordinær ramme US 103/2016 Budsjettforslag 2018 utenom ordinær ramme Universitetsledelsen Saksansvarlig: Rektor Saksbehandler(e): Jan Olav Aasbø, Paul Stray Arkiv nr: 16/04737 Forslag til vedtak: Det framlagte forslag

Detaljer

Universitetskommunen Trondheim 3.0

Universitetskommunen Trondheim 3.0 Universitetskommunen Trondheim 3.0 Avtale mellom Trondheim kommune og NTNU Kunnskap for en bedre verden - innovasjon, omstilling og digitalisering i offentlig sektor Med denne avtalen skal Trondheim kommune

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 115/15 26.11.2015 Dato: 13.11.2015 Arkivsaksnr: 2014/1649 Strategi 2016-2022, arbeid med oppfølging Henvisning til bakgrunnsdokumenter

Detaljer

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 08.03.2007 TS Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor Om: Personalpolitikk for NTNU N O T A T Tilråding: 1. Styret vedtar forslag til Personalpolitikk

Detaljer

Møtetid: , kl Møtested: Møterom 001, Hovedbygningen

Møtetid: , kl Møtested: Møterom 001, Hovedbygningen 1 av 5 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato 10.04.2018 Referanse Møtereferat Til stede: Utvalget: Berit Kjeldstad (leder), Linda Cathrine Hald, Mette Langaas, Mary Ann Lundteigen, Trond

Detaljer

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden. Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,

Detaljer

Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn".

Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, Hav, Liv, Samfunn. Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 30/16 28.04.2016 Dato: 14.04.2016 Arkivsaksnr: 2014/1649 Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn". Plan for arbeid med oppfølging. Henvisning

Detaljer

KS1-dokument: Campusutvikling i Trondheim: Innhold Utkast 10.09.07. KS1 dokumenter: Behovsdokument og strategidokument revidert 10.09.

KS1-dokument: Campusutvikling i Trondheim: Innhold Utkast 10.09.07. KS1 dokumenter: Behovsdokument og strategidokument revidert 10.09. KS1-dokument: Campusutvikling i Trondheim: Innhold KS1 dokumenter: Behovsdokument og strategidokument revidert 10.09.07 - NTNU 1 KS1-dokument: Campusutvikling i Trondheim: Innhold Innhold: Campusutvikling

Detaljer

Det medisinske fakultet Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU

Det medisinske fakultet Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU Det medisinske fakultet Strategi 2011-2020 for Det medisinske fakultet, NTNU Helse for en bedre verden Samfunnsoppdrag: Det medisinske fakultet skal utdanne gode helsearbeidere som kan møte utfordringene

Detaljer

Handlingsprogram for Helhetlig studentpolitikk

Handlingsprogram for Helhetlig studentpolitikk Handlingsprogram for Helhetlig studentpolitikk 2013 2014 1 Helhetlig studentpolitikk handlingsprogram 2013 og 2014 I bystyrets behandling av sak om Helhetlig studentpolitikk høsten 2008 ble rådmannen bedt

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Mandat for videre utvikling av det integrerte universitetssykehuset

SAKSFREMLEGG. Mandat for videre utvikling av det integrerte universitetssykehuset Sentral stab Administrasjonsavdelingen SAKSFREMLEGG Sak 17/15 Mandat for videre utvikling av det integrerte universitetssykehuset Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 04.06.2015 Saksansvarlig:

Detaljer

O-sak 31/16 N O T A T

O-sak 31/16 N O T A T NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige O-sak 31/16 universitet 29.11.2016 Saksansvarlig: Frank Arntsen Saksbehandler: Lindis Burheim N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Vedlikehold og vedlikeholdsetterslep

Detaljer

Framtidig campus Oslo. Utredning av framtidig campus

Framtidig campus Oslo. Utredning av framtidig campus Framtidig campus Oslo Utredning av framtidig campus 1 Januar 2018 ble OsloMet universitet og i dag er det Norges tredje største universitet. Ambisjonen om å bli universitet bygger på at OsloMet ønsker

Detaljer