Bergen Bybanen Fase 3 - Søknad om utslippstillatelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bergen Bybanen Fase 3 - Søknad om utslippstillatelse"

Transkript

1 Bergen Bybanen Fase 3 - Søknad om utslippstillatelse C00-X-00-RP b Februar 2013 Bybanen Utbygging

2

3 Bergen C00 Bybanen IWE DDW RP0001 Fase 301A - Søknad om 18. januar 2013 utslippstillatelse C00-X-00-RP b Februar 2013 Bybanen Utbygging Mott MacDonald, South Block, Rockfield, Dundrum, Dublin 16, Irland T +353 (0) F +353 (0) , W

4

5 Utstedelses- og revisjonshistorie Revisjon Dato Opphavsperson Kontrollør Godkjenner Beskrivelse 01a R. McEvoy R. Hallissey D. Herlihy Utkast 01b R. McEvoy R. Hallissey D. Herlihy for utsendelse Dette dokumentet er utstedt for de som utførte det og kun for forbundet med prosjektet nevnt ovenfor. Det skal ikke brukes av noen andre parter eller brukes for noen andre formål. Vi aksepterer ingen ansvar for konsekvensene hvis dette dokumentet brukes av noen andre parter, eller blir brukt for andre formål, eller hvis det inneholder feil eller mangler som er resultatet av feil eller mangler i informasjon som er levert til oss av andre parter. Dette dokumentet inneholder konfidensiell informasjon og proprietære åndsverksrettigheter. Det skal ikke vises til andre parter uten tillatelse fra oss og de som utførte det.

6

7 Innhold Kapittel Tittel Side 1. Introduksjon Struktur av denne søknaden om tillatelse 1 2. Søkerens detaljer 3 3. Planer 4 4. Beskrivelse av prosjektet Bybanen - generell oversikt Tredje trinn av Bybanen Profil (Kontrakt C11) Profil (Kontrakt C12) Profil (Kontrakt C13, ekskludert Fleslandtunnelen) Profil (Kontrakt C14) 6 5. Beskrivelse av anleggsavløp og mottakende vassdrag Introduksjon Annleggsavløp Overflatevann 8 6. Avløp til vann i løpet av konstruksjonsfasen Introduksjon Sprengning og eksplosiver Generell anleggskonstruksjon og graving Anleggssted Potensiell påvirkning Avhjelpingstiltak Oppbevaring av materialer Behandling av eksplosive materialer Avløpsgrenser Overvåkning Avløp til vann i løpet av driftsfasen Introduksjon Spordesign og drenering Avløp som oppstår fra nedbør Tunnelinfiltrering Potensiell påvirkning Avhjelpingstiltak Kontroll av forurenset avløpsvann Interesseliste 20

8 Vedlegg 21 Appendix A. Tegninger 22

9 1. Introduksjon Dette er en søknad om tillatelse for utslipp til overflatevannresurser fra fase 3 av Bergen Bybanen utviklingen, i henhold til paragraf 11 i forurensningsforskriften. Denne søknaden gjøres på vegne av Bybanen Utbygging som er en avdeling innenfor Hordaland fylkeskommune med ansvar for planlegging, design og utvikling. Bybanen er en del av Bergens program for transport, byutvikling og miljøet, som er en kollektiv innsats for å koordinere og prioritere offentlig transport, miljø, veikonstruksjon, gangveier og sykkelstier over en tyveårsperiode mellom 2005 og Det første trinnet av Bybanen (mellom Byparken og Nesttun) ble fullført i juni Det andre trinnet (mellom Nesttun og Rådal) er for tiden under konstruksjon og skal være ferdig i midten av Konstruksjon av det tredje trinnet mellom Rådal og Bergen flyplass, Flesland, skal bygges under fire private hovedkontrakter. Bygningsarbeidet for denne delen forventes å påbegynnes mot slutten av De fire kontraktene dekker forskjellige deler av traseen fra Rådal til Flesland som detaljert nedenfor: Kontrakt C11 er fra Fanaveien, vest for Lagunen handlesenter, til Sandslivegen. Kontrakt C11 inkluderer konstruksjonen av tre tunneler, disse er Folldaltunnel, Steinsviktunnel og Solheitunnel. Kontrakt C12 begynner ved Sandslibroen som skal være en buet brostruktur. Linjen passerer igjennom en kort tunnel ved Sandslihovden og avsluttes før Birkelandsbroen. Kontrakt C13 begynner like nord for Birkelandsbroen som krysser sørvest over Flyplassvegen. Linjen avledes tilbake til nord for Flyplassvegen via en undergangstunnel (Såtamyrikulverten) som skal bygges fullstendig med grøftegraving. C13 kontraktområdet fortsetter til slutten av linjen, men inkluderer ikke Fleslandtunnelen som skal bygges under kontrakt C14. Kontrakt C14 består nesten fullstendig av Fleslandtunnelen og inkluderer de østre og sørlige plasseringene for portaler for å koble til kontrakt C13 på hver side. 1.1 Struktur av denne søknaden om tillatelse Denne søknaden om tillatelse har blitt organisert i følgende deler slik at den gjenspeiler kravene til del 36(2) for forurensningsforskriften, FOR ): Innhold i en søknad om tillatelse, i den utstrekning relevant til fase 3 av Bergen Bybanen: Kaptittel 2 søkerens detaljer - gir navnet og kontraktdetaljene til søkeren; Kapittel 3 Reguleringsplanen- fastsetter planleggingssammenhengen som Bergen Bybanen utviklingen er underlagt, dvs. en beskrivelse av statusen til eiendommer i forhold til anleggsplaner og reguleringsplaner; Kapittel 4 beskrivelse av utviklingen - gir en oversikt over Bergen Bybanen fase 3s utvikling og sammenheng med lokasjon, natur og aktivitetsomfang. 1

10 Kapittel 5 beskrivelse av anleggsavløp og mottakende vassdrag detaljerer kildene til vannutslipp fra aktivitetene og beskriver mottakende vassdrag; Kapittel 5 utslipp til vann i løpet av konstruksjonsfasen - identifiserer materialer fra råvarer og hjelpemidler som skal brukes i løpet av konstruksjonen og beskriver tiltakene for å unngå og begrense forurensning og ødeleggende effekter av forurensning. Tiltak som er planlagt for å overvåke utslipp inn i miljøet er også beskrevet; Kapittel 7 utslipp til vann i løpet av driftsfasen - identifiserer de potensielle konsekvensene av anleggsavløp på mottaksvannveiene og beskriver tiltak for å unngå eller begrense konsekvensene. Kapittel 8 interesseliste - identifiserer om det finnes andre parter som kan forventes å bli påvirket av aktiviteten. 2

11 2. Søkerens detaljer Søkerens navn: Søkerens kontoradresse: Bybanen Utbygging Nordåsdalen 26, 3 Etasje 5235 Rådal Telefonnummer: E-post: 3

12 3. Planer Følgende utviklingsplaner og programmer underligger planene for bybane som ryggraden til transport i Bergen: Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø, vedtatt av Bergen kommune og Fylkeskommunen i Hordaland. Konsekvensutredningen og kommunedelplan for Bybane i Bergen for strekningen Bergen sentrum - Nesttun - Rådal - Flesland ble vedtatt i bystyret 13. mars I vedtaket ber bystyret om at banen planlegges og bygges så raskt som mulig. Kommuneplanens arealdel for Strategi for kollektivtrafikken i Bergen fram mot 2020, vedtatt av Bystyret i 22. Jan 2007 Fremtidig Bybanenett for regionen utredet i 2009, vedtatt Avgjørelser angående Bergen Bybanen fase 3 utviklingen ble tatt av Bergen Kommune ved kommunal direktør av byrådsavdelingen for byutvikling, industri og klimaendring den 18/03/10 Avgjørelsen ble kunngjort den 28/03/10 og tidsfristen for å levere inn kommentarer/kunngjøringer ble satt til 16/05/10. Planprogrammet ble vedtatt den 30/06/10. Reguleringsplanen for Bybanen, Rådal Flesland ble forberedt i desember Planvilkårene for den foreslåtte utviklingen er beskrevet i Bergen kommune - Reguleringsbestemmelser for plan ID Vilkår 3.3 er relatert til forurenset vann og har følgende bestemmelser: Det tillates ikke at forurenset vann fra tunneler og veganlegg slippes ut i lokale nedfallssoner til Vassdrag, langs bybanetraseen. Byggeplanen skal sikre en helhetlig overvannshåndtering både ianleggsfasen og driftsfasen Anleggsområder langs vassdrag (Steinsvikelva, Sandslielva, Birkelandsvatnet): Avrenning med innhold av finpartikler og annen forurensning skal i anleggsfasen håndteres med sedimentasjonsbasseng innenfor anleggsområdet eller andre tiltak slik at ikke finpartikler slippes uti vassdrag Omlegging av elv/bekk ifm med fundamentering av konstruksjoner: Omlegging av elv/bekkeløp skal utføres på en slik måte at bekkens biologiske funksjon og visuelle kvaliteter opprettholdes. 4

13 4. Beskrivelse av prosjektet 4.1 Bybanen - generell oversikt Bybanen (light rail-system) er et offentlig transportsystem som er under utvikling i tre trinn. Det første trinnet er fullført og har vært i drift i Bergen bysentrum siden juni 2010, det består av en sporlengde på 10 km og har ca. 15 holdeplasser. Det andre trinnet er under konstruksjon og skal være fullført i løpet av sommeren Det andre trinnet vil kobles til Lagunen handlesenter via et spor på 3.6 km med 5 holdeplasser. Det tredje trinnet av Bergen Bybanen vil forbinde Bergen Flesland flyplass ved Flesland via et spor på 7,1 km og vil ha 7 nye holdeplasser langs traseen. 4.2 Tredje trinn av Bybanen Det tredje trinnet av Bergen Bybanen forbinder med fase 2-linjen ved Rådal og fortsetter 7,1 km vest mot Bergen Flesland flyplass. (viser til Figur C00-X-00-SK c i vedlegg A). Denne delen av linjen inkluderer følgende hovedelementer: Fem tunnelseksjoner ved Folldal, Steinsvikskrenten, Solhei/Solhei?, Sandslihovden, og Flesland), En overdekket grøft tunnel under Flyplassvegen. Tre større brokonstruksjoner (som krysser over Steinsvikelven, Sandslielven og en signatur brokonstruksjon som krysser over Flypassvegen). Det vil være syv holdeplasser ved Råstøl, Sandslivegen, Sandslimarka, Kokstad øst, Birkelandsskiftet, Kokstad vest og Flesland flyplass. Korte veistrekninger for å imøtekomme byggingen av Bybanen.. Traseen for det tredje trinnet av Bergen Bybanen vises i større detalj nedenfor: Profil (Kontrakt C11) Den første delen av traseen er Folldaltunnelen som starter ved vestre side av Fanavegen og går ca. 715 meter til holdeplassen ved Råstølen. Tunnelen vil ha en maksimal bredde på 9,89 m og maksimal høyde på 7,17 m. Eiendomsbruken over Folldaltunnelen er dominert av boligområder. Det finnes også et landbruksområde ved Råstølen, med reguleringsplan for dette området som identifiserer det for fremtidig utvikling for bruk som boligområde og utdanningsområde.. Etter holdeplassen ved Råstølen fortsetter traseen inn i Steinsviktunnelen som skal ha en lengde på ca 560 meter. Denne tunnelen går under boligområder ved Steinsvikrenten og Dortledhaugen, før linjen krysser over Steinsvikelven på en brostruktur. Broen over Steinsvikelven er en bro i dobbelt spenn med etterspent betong støpt på stedet som vil krysse en eksisterende vei, bekk og dyp dal ved profil

14 Etter brokrysningen ved Steinsvik går traseen inn i Solheitunnelen som vil være ca 630 meter lang og skal føres under boligområdene Austre Solheia og Vestre Solheia, før den går igjennom et friluftsområde ved profil Etter dette kommer traseen ut ved holdeplassen Sandlivegen rett utenfor Statoil-bygget. Alle tunneler på denne seksjonen skal konstrueres med boring og sprengning Profil (Kontrakt C12) Etter holdeplassen Sandlivegen krysser traseen Sandslielven (bro-profil er til ). Brokrysningen vil kreve en permanent omlegging av elven ved dette stedet som godkjent av soneplanen for traseen. Etter Sandslibroen fortsetter traseen på bakkenivå gjennom et skogbevokst område, i retning av Sandslimarka. Fra Sandslimarka går traseen i bro over en eksisterende vei (Sandslihovden), før den går gjennom en kort tunnel under boligområdet Hovden på Sandsli. Sandslitunnelen vil være ca 125 meter lang. Tunnelen vil blir konstruert med boring og sprengning. Tunnelen kommer til overflaten ved Birkelandsvatnet, ved Plantasjen hagesenter. Traseen går deretter under Ytrebygdsvegen før den fortsetter langs denne veien mot holdeplassen på Kokstad. Etter denne holdeplassen fortsetter traseen mot Flyplassvegen ved Birkelandsskiftet Profil (Kontrakt C13, ekskludert Fleslandtunnelen) Traseen fortsetter direkte nord for Birkelandsskiftet-bro som skal være en høy forskjøvet buebro som skal krysse Flyplassvegen ved profil til Holdeplassen ved Birkelandsskiftet vil være plassert ved enden av broen. Sør for Telenorbygget endrer Bybanen retning og krysser tilbake under Flyplassvegen igjennom undergangstunnelen (Såtamyrikulverten), som skal være en rektangulær armert betong, støpt på stedet, boksstruktur konstruert i sin helhet som overdekket grøft. Såtamyrikulverten vil gå under Flyplassvegen, omtrent mellom profil ST og ST Etter undergangstunnelen fortsetter rutentraseen mot flyplassen på nordsiden av Flyplassvegen til en holdeplass ved Kokstad Vest (ved profil ). Traseen fortsetter som åpent spor frem til Fleslandtunnelen (omtrent profil ). C13 kontraktområdet fortsetter til slutten av linjen, men inkluderer ikke Fleslandtunnelen som skal bygges under en separat kontrakt C Profil (Kontrakt C14) (Fleslandtunnelen vil gå fra profil til ). Tunnelen vil blir konstruert med boring og sprengning. Tunnelen skal avlede sør under Flyplassvegen ved Flesland og passere langs den østre grensen til den eksisterende parkeringen som vil være den nye flyplassterminalen ved Flesland flyplass. Tunnelen vil blir konstruert med boring og sprengning. 6

15 5. Beskrivelse av anleggsavløp og mottakende vassdrag 5.1 Introduksjon Denne delen av dokumentet beskriver kildene til avløp fra anlegget under drift og tilhørende opptaksområder de foreslås å tømmes ut i. 5.2 Annleggsavløp Nedbørsfelt A. Avløp fra Folldaltunnelen (del av kontrakt C11) Annleggsdrenering fra Folldaltunnelen skal ledes tilapeltunelven. Avløpsvann fra tunnelen vil drenere fra innløpspunktene til et lavpunkt i tunnelen ved profil Avløp vil dreneres fra dette punktet via et rør på 250 mm og uttømmingen vil skje igjennom en utløpsstruktur som ikke vil være lavere enn noen vassdragsnivå. En typisk utløpsstruktur vises i Figur C11-G-09-TG-0109_01B i vedlegg A. Nedbørsfelt B. Avløp fra Rastølen holdeplass til Steinsviktunnelen (del av kontrakt C11) Etter Folldaltunnelen er sporet over bakken frem til Rastølen holdeplass. Avløp fra sporet og holdeplassen sendes til Steinsviktunnelens avløpssystem. Avløp vil slippes ut fra Steinsviktunnelen til østre bredde av Steinsvikelven via en trinnvis struktur for å spre energi (Detaljer over designet til en typisk utløpsstruktur vises i Figur C11-G-09-TG-0110_01A i vedlegg A). Dette utløpet vil også dekke avløp fra brokrysningen ved Steinsvikelven. Nedbørsfelt C. Avløp fra Solheitunnelen (del av kontrakt C11) Hovedfunksjonen til dette nettverket er å drenere sportraseen mellom profil og som for det meste består av Solheitunnelen, men også av en liten seksjon av åpent spor. Sporet vil dreneres av tyngdekraft fra profil igjennom tunnelen mot Steinsvikbroen og gå ut via et nytt avløpsrør i adgangsveien til Steinsvikbroen og komme ut på vestre bredde av Steinsvikelven. En typisk utløpsstruktur vises i Figur C11-G-09-TG-0109_01B i vedlegg A. Nedbørsfelt D. Avløp fra Sandslivegen holdeplass (del av kontrakt C11) og avløp etter Sandslielven til Sandsli holdeplass (del av kontrakt C12) Avløp fra Sandslivegen holdeplass skal være til Sandslielven, sør for den foreslåtte brostrukturen. Avløpsnettverket fra sporet etter Sandslielven til Sandsli holdeplass dekker en seksjon av åpent spor direkte etter (og ekskluderer) Sandsli brokrysningen til Sandsli holdeplass (profil til ). Avløp skal sendes til Sandslielven, nord for den foreslåtte brokrysningen via et nytt 500 mm utløp (med trinnvis struktur for å spre energi). En typisk utløpsstruktur vises i Figur C11-G-09-TG-0110_01A. Nedbørsfelt E. Avløp fra Sandslibroen (del av kontrakt C12) Avløp fra Sandslibroen kobles til utløpet som dekker Sandsli holdeplass. Nedbørsfelt F. Avløp fra Sandslitunnelen til Kokstad holdeplass (del av kontrakt C12) og avløp fra Kokstad holdeplass til slutten på C12 (del av kontrakt C12) 7

16 Hovedfunksjonen til dette nettverket er å drenere delen av traseen som består av Sandslitunnelen (profil til ) og en seksjon av åpent spor mellom profil og som termineres ved Kokstad holdeplass. Sporet og tunnelen skal dreneres av tyngdekraft til et lavpunkt ved profil hvor det vil løpe ut i Birkelandsvatnet. En typisk utløpsstruktur vises i Figur C11-G-09-TG-0109_01B. Seksjonen av åpnet spor direkte etter (og ekskludert) Kokstad holdeplass til slutten av kontrakt C12 (profil til ) skal gå til Birkelandsvatnet. Nedbørsfelt G. Avløp fra Birkelandsbroen, Birkelandsskiftet holdeplass og Såtamyrikulvert-tunnelen (del av kontrakt C13) Avløpet fra Birkelandsbroen, Birklandsskiftet holdeplass og Såtamyrikulvert-tunnelen mellom profil til skal gå til elven vest for Birkelandsvatnet. Nedbørsfelt H. Avløp fra Kokstad Vest holdeplass til integrering med kontrakt 14 (del av kontrakt C13) og avløp fra Fleslandtunnelen (kontrakt C14) Dette avløpsnettverket betjener en del av åpent fra Kokstad holdeplass til profil Avløp skal sendes til Storaveitaelven via et nytt utløp. En typisk utløpsstruktur vises i Figur C11-G-09-TG-0109_01B Fleslandtunnelen har et lavpunkt omtrent ved profil hvor tunneldrenering vil renne til. Det permanente arbeidet skal inkludere en pumpestasjon som skal pumpe tunnelavløp mot østre port for utløp inn i Storaveitabekken ved profil Overflatevann EUs rammedirektiv for vann er implementert i norsk lov. Bestemmelsene i rammedirektivet for vann er fremlagt i Vannforvaltningsforskriften som trådte i kraft 1. januar Hensikten med forskriftene er å gi beskyttelse og bærekraftig bruk av vannresurser for at målsetningen til rammedirektivet for vann om å oppnå god vannstatus nås. Miljøverndepartementet er ansvarlig for koordinering og implementering av rammedirektivet for vann i Norge. Statusen og bruken av vassdragene som er foreslått for avløp av overflatevann beskrives herunder: Apeltunelven Apeltunelven klassifiseres med dårlig status i henhold til rammedirektivet for vann. Forurensning av elven er for det meste fra uklare kilder og fra innsig av kloakk fra eiendommer som ikke er tilkoblet offentlig kloakk. Den dårlige statusklassifiseringen kommer også delvis på grunn av at elven har blitt omlagt. Elven er kulvertert i en stor del av sin lengde langs 580-veien. Det er ment å slippe ut avløp fra tunnel til elven ved denne kulverterte strekningen. Apeltunelven er kjent for å inneholde et lite antall ørret (Salmo trutta) og gjedde (Esox lucius) og det forstås at disse artene migrerer mot strømmen opp mot Apeltunvatnet. Apeltunvatnet klassifiseres med moderat status. Forurensning i innsjøen som forårsaker den moderate statusen er identifisert som kloakkoverstrømning og sedimentering forårsaket av avløp fra parkeringsplassen til Lagunen handlesenter. 8

17 En rapport som ble utført av Bergens Sportsfiskere 1 i november / desember 2008 identifiserte at den generelle tilstanden til Apletunelven er dårlig i relasjon til dens potensiale til å være et habitat for ørret. Tilgjengeligheten av passende grusbunner er lav på grunn av den betydelige kanaliseringen av elven. Det ble identifisert 47 gytearealer i Apeltunvassdraget i løpet av undersøkelsen i Et betydelig antall gytearealer ble funnet rett over og rett under det kulverterte området hvor avløpet har blitt foreslått (dvs. kulverteringen som går parallelt med 580-veien). Steinsvikelven Elven har blitt klassifisert som dårlig økologisk status i henhold til rammedirektivet for vann og den blir ansett som berørt av vannregulering / endring av elveløpet. Elven er likevel kjent for å inneholde et lite antall ørret (Salmo truta) og gjedde (Esox lucius). Sandslielven Sandslielven klassifiseres som moderat økologisk status i henhold til rammedirektivet for vann. Elementer i lokalsamfunnet som kan berøre oppnåelsen av god økologisk status identifiseres som punktkilde forurensning. En rekke rødlistede fuglearter 2 inkludert snipe, sivhøne og bergand har kjent habitat i innsjøene i nærheten, og disse artene bruker mest sannsynlig både innsjøene og elven som beite. Birkelandsvatnet og Elven vest for Birkelandsvatnet Innsjøen og elven klassifiseres begge som moderat økologisk status i henhold til rammedirektivet for vann. Innsjøen er kjent habitat for et antall rødlistede fuglearter inkludert vipe, åkerrikse, måke og vannrikse. Innsjøen er også kjent som hekkeplass for ender. Vannfugler bruker sannsynligvis også elven som beite. Innsjøen inneholder ørret (Salmo trutta) og gjedde (Esox lucius). Storaveitabekken Storaveitabekken klassifiseres som moderat økologisk status i henhold til rammedirektivet for vann. Elementer i lokalsamfunnet som kan berøre oppnåelsen av god økologisk status identifiseres som uklar forurensning fra urbane avløp og avfallsdeponi. Et antall rødlistede fuglearter er kjent for å bruke innsjøene og elvene i området. Bekken er også kjent for å inneholde ørret (Salmo trutta). Storaveitabekken samløper med Skjenavatnet. Skjenavatnet vil være fylt inn og kulvertert til Langavatnet som en del av flyplass soneplanen for en ny passasjerterminal og hovedplanen for en ny rullebane på det stedet. Disse arbeidene vil senke fiskeverdien til Skjenavatnet og vil sannsynligvis ha en negativ påvirkning på det totale fiskepotensialet til hele vassdraget ovenfor da kulverteringen kan forhindre oppstrøms migrering. 1 Pulgas et al (2009). Sjøørret i Apeltunelven, status og innspill til vassdragets restaurering. Bergens sportsfiskere 2 Kilde: 9

18 6. Avløp til vann i løpet av konstruksjonsfasen 6.1 Introduksjon Denne delen av dokumentet gir oversikt over de potensielle påvirkningene på det mottakende vannmiljøet som kan oppstå i løpet av konstruksjonsfasen av prosjektet og gir oversikt over tiltakene som skal igangsettes for å styre potensielle påvirkninger i løpet av konstruksjonsfasen. Utslipp fra byggearbeidene skal så langt det er parktisk mulig, og som var praksis ved bygging av de tidligerere stadiene av bybanen, slippes ut i den lokale avløpsrør og kloakkrør netverk. Det vil imidlertid tidvis være nødvendig med utslipp til nærliggende overflatevann.de miljøtiltak som er skissert her skal pålegges å følges for alle utslipp til vann eller kloakk i konstruksjonsfasen. Potensielle avløp av forurenset materiale fra konstruksjonsfasen kan komme fra et antall forskjellige kilder, inkludert: Sprengning og eksplosiver; Generell anleggskonstruksjon og graving; Anleggssted; Sprengning og eksplosiver Det vil kreves steinsprengning langs hele ruten til Bybanen fase 3 som en del av arbeidet med å jevne ut anlegget til det krevde nivået for konstruksjon av prosjektet. I tillegg blir eksplosiver brukt for å sprenge tunneler. Tunnelene skal konstrueres med boring og sprengning og overdekkede grøfter. Eksplosiver skal brukes i disse prosessene, særlig under boring og sprengning. Eksplosivtyper som kan brukes inkluderer: Gelatinedynamit (basert på nitroglyserin); Vanngelé (blanding av gelébase og ammoniumnitrat); Oppløsninger (vanligvis ammoniumnitrat / natriumnitrat med fyringsolje). Under konstruksjon vil midlertidig avløp/pumping være nødvendig for å unngå ansamling av vann på anlegget, inkludert i tunnelene. Potensielle forurensninger til overflatevannet som oppstår i løpet av konstruksjonsfasen oppstår på grunn av utslipp av sediment og skarpt finstoff som kan resultere i sedimentering av mottakende vassdrag, i tillegg til å påvirke fiskelivet, hvor dette eksisterer Generell anleggskonstruksjon og graving Generelle aktiviteter ved konstruksjonsanlegget kan føre til utslipp av følgende forurensning til vann hvis riktige styringsprosedyrer ikke implementeres. Sediment og skarpt finstoff; 10

19 Forurensning fra eksplosiver (veldig små mengder); Betong Anleggssted Oppbevaringen av materialer, drivstoff, kjemikalier og eksplosiver innen anleggsstedet har potensiale for å forurense drenert overflatevann når de utsettes for nedbør. Utstyr og maskiner kan lekke drivstoff og oljer hvis de ikke kontrolleres og vedlikeholdes riktig. Drivstoffområder for kjøretøy innebærer også en forurensningsrisko hvis riktige kontroll ikke implementeres. 6.2 Potensiell påvirkning Det finnes en risiko for at avløp fra anlegget i løpet av konstruksjon kan være forurenset av potensielle forurensende materialer i alle anleggsområder, inkludert innenfor tunnelene, grushauger, ved materiallagerområder (inkludert eksplosiver), ved maskinlagerområder osv. Potensielle forurensende stoffer inkluderer sediment og partikler fra stensprengningsaktiviteter og fra bakkerydning, ammoniakk / nitrat fra bruken av eksplosiver, sement og brennstoff fra anleggsmaskinene. Geologien hvor tunnelene blir konstruert kan også påvirke karakteristikkene til avløpet fra anlegget. Det kan påvirke ph-verdi og bidra med tungmetallinnholdet til avløpet fra anlegget. Potensielle påvirkninger fra et avløp fra anlegget fra konstruksjonsområder til mottakende vann er som følger: Avløp av ukontrollert suspendert stoff har potensiale for å ha en negativ virkning på fiskebestander. Suspendert stoff kan påvirke gjellefunksjonen til fisk og føre til at den kveles. I tillegg kan sedimentering av gyteområder føre til at egg dør på grunn av redusert oksygentilførsel. Fiskedødelighet kan også forekomme på grunn av redusert tilgang av mat på grunn av redusert sikt. Et høyt utslipp av sedimenter i en vannvei kan påvirke beitingen til vannfugler. Sedimentering kan begrense fotosyntesen med å redusere sollyset som kommer igjennom vannmassen. Dette kan føre til redusert tilgjengelighet av friske skudd og røtter på vannplanter som vannfugl beiter på og kan også redusere forekomsten av virvelløse dyr og fisk. Ikke-ionisert ammoniakk (NH3) kan være veldig giftig for ferskvannsfisk ved konsentrasjoner over 0,1 mg/l NH 3. Konsentrasjonen av NH 3 i vannet kan forverres av endringer i ph-verdi og temperatur. Et betydelig ukontrollert utslipp av petroleum hydrokarboner og oljer i overflatevann kan påvirke de endokrine og fysiologiske funksjonene til fisk, og kan danne et belegg på vegetasjon. 6.3 Avhjelpingstiltak Kontroll av utslipp som oppstår fra konstruksjonsfasen av prosjektet skal være ansvaret til hovedkontraktøren for hver seksjon av traseens seksjoner dvs. C11, C12, C13 og C14. Kontraktøren må utføre sine arbeidsaktiviteter på en slik måte at utslipp i, eller forstyrrelser av, noen former for vann ikke oppstår. For å kunne kontrollere risikoen for utslipp til overflatevann oppstår i løpet av konstruksjonsfasen vil kontraktører kreves å bruke avhjelpningstiltakene som er detaljerte nedenfor ved konstruksjonsanlegg i løpet av hele fasen: 11

20 Kontraktøren skal anvende riktig behandling før avløp for å oppnå de nødvendige utslippsgrenser. Behandling kan inkludere setningssumper / laguner / filtre osv. henholdsvis som skal være av riktig størrelse og ha tilstrekkelig oppbevaringstid for å kunne nå avløpsgrensene. Det satte / filtrerte stoffet skal fraktes bort på riktig måte og i henhold til de relevante retningslinjene for miljøbeskyttelse. Avløpene skal sendes igjennom hydrokarbonoppfangere av riktig størrelse før utslipp. Avrenningshastighet og erosiv energi skal reduseres med økt lengde av strømningsveien for nedbørsavrenning, ved hjelp av grøfter og kanaler uten steile sidekanter, men er sidekantene for steile, må grøften/kanalen for motvirkning av erosjon bekles med filtreringsstoff, stein eller poyetylenfolie. Ved bygging av veier som gir tilgang til byggesteder, skal først eventuell organisk toppjord fjernes, og deretter skal veien bygges av et tilstrekkelig grovt, granulært materiale, eventuelt med topplag av samme materiale eller av geotekstil Oppbevaring av materialer Lager av sprengt materiale, kjemikalier og eksplosiver skal dekkes for å eliminere kontakt med regnvann. Kjemikalier, olje og fett, eksplosiver og drivstoff som brukes i arbeider skal oppbevares i tanker eller andre beholdere, som skal være forsvarlig oppbevart. Alle oppbevaringsområder skal være av tilstrekkelig størrelse til å kunne oppbevare minst 1,1 ganger volumet av den største beholderen innenfor oppbevaringsområdet. Rå eller ustørknet betong som skal kastes, skal fraktes bort og deponeres på en slik måte at verken transport eller deponering påvirker noen vannvei. Drivstoffylling av maskiner som brukes i konstruksjon skal ikke utføres innenfor 50 meter fra vannveier. Vann som måtte bli fanget i et slikt innvegget område, vil bli fraktet bort av en lisensiert kontraktør. Utstyr for utslippssanering vil bli gjort tilgjengelig på steder der arbeid blir utført nær en vannvei. Spillolje og hydraulikkvæske vil bli samlet i lekkasjesikre beholdere, og vil bli fraktet bort for deponering eller resirkulering Behandling av eksplosive materialer Kontraktøren skal påse at sprengningsopereasjoner minimerer risikoen for nitrat/ammoniakk-rester. Overflødige eksplosiver skal kastes i henhold til produsentens retningslinjer og helse- og sikkerhetsregler. 12

21 6.3.3 Avløpsgrenser Med hensyn til de mottakende vannområdene skal avløpsgrensene oppført i Tabell 6.1 følges. De valgte parametre er basert på en analyse av mulige forurensende stoffer som kan oppstå fra konstruksjonsfasen av prosjektet. Som detaljert ovenfor. Tabell 6-1 Avløpsgrenser Parameter Totalt suspendert stoff ph Nitrat (NO 3 ) Ikke-ionisert ammoniakk (NH 3 ) Totale hydrokarboner Grense Skal være mindre enn 50 mg/l i alle avløp med det formål å beskytte flora og fauna. Det skal ikke finnes noen betydelig synlig permanent deponering av sediment i mottakende vassdrag. Skal opprettholdes mellom 6 og 9 justering kan være nødvendig før utslipp Skal være mindre enn 50 mg/l i alle utslipp Skal være mindre enn 1 mg/l i alle utslipp Skal være mindre enn 20 mg/l i alle utslipp og må ikke eksistere i slike mengder at de danner en synlig film på vannoverflaten eller danner dekke på bunnen av vassdrag Overvåkning Kontraktøren skal utføre ukentlige prøver av det endelige utslippsproduktet for ph-verdi, nitrat, ammoniakk, hydrokarboner og suspendert stoff. Kontraktøren skal utføre innledende prøver for tungmetaller ved første sprenging og skal etablere tungmetallinnholdet i avløpsvann, som skal rapporteres til arbeidsgiveren. Hvilke tungmetaller som skal analyseres skal reflektere det som vanligvis kan forventes i den geologien i området hvor tunnelen konstrueres. Kontraktøren skal utføre tiltak etter behov for å redusere tungmetallkonsentrasjon i avløpet når dette kreves av arbeidsgiveren i henhold til prøveresultatene. 13

22 7. Avløp til vann i løpet av driftsfasen 7.1 Introduksjon Denne delen av dokumentet gir oversikt over de potensielle påvirkningene på det mottakende vannmiljøet som kan oppstå i løpet av driftsfasen av prosjektet og gir oversikt over tiltakene som skal igangsettes for å styre potensielle påvirkninger i løpet av drift av Bybanen fase 3. De potensielle kildene for utslipp som oppstår fra prosjektet i løpet av driftsfasen er fra følgende kilder: Avløp som oppstår fra nedbør: Regn/snø som faller på sporet, anlegget og omliggende områder (og nedbør som kommer inn i tunnelene); Infiltrering: Infiltrering av grunnvann i tunnellokasjonene; Utslipp fra Bybanen fase 3 vil så godt som fullstendig bestå av avløpsvann kombinert med en liten mengde grunnvann på grunn av infiltrering inn i tunnelene. Som et resultat av dette vil avløp fra prosjektet stort sett være uforurenset, med forurensning som i hovedsak består av sediment som plukkes opp med avløpsvannet Spordesign og drenering Mesteparten av sporet langs traseen vil bestå av ballastspor, men det vil eksisterer kortere deler med gresspor, innebygde spor og innfyllingspaneler. Lengden til hver av disse sportypene detaljeres nedenfor: Ballastspor - mesteparten av traseen; Gresspor - et område ved Sandslimarka; Innebygd spor:; Innfyllingspaneler: Ved fotgjengeroverganger; Figur 7-1 Sportyper Ballastspor Gresspor Innebygd spor Innfyllingspaneler Ballastsporsystemet vil konstrueres med doble sporlinjer langs det meste av ruten, inkludert tunneler og broer. Ballasten (knust stein) vil forme sengen som sporet legges på. 14

23 Figur 4.2 ballastspor - typisk tverrsnitt Kilde: Mott MacDonald Ballastsporet tilbyr en betraktelig fordel i og med at det er frittdrenerende og ikke betydelig kan øke avrenningen sammenlignet med eksisterende frittdrenerende områder. Det skal allikevel noteres at en enkel filterdrenering vil ligge langs sporet for å samle overflødig vann som kan måtte kreve drenering. Ballasten på brodekker skal dreneres via perforerte dreneringsrør som er plassert på toppoverflatehjørnet på begge sidene av brodekkene og de vil renne inn i hovedlinjedreneringen. 7.2 Avløp som oppstår fra nedbør Avløp som oppstår fra prosjektet vil oppstå som et resultat av nedbør i sporområdet og omgivende områder, som vil dreneres til lokale områder. Mengden vann som dreneres til mottakende vassdrag vil være avhengig av nedfallssonen som bidrar til dreneringsstedet. Generelt sett, i designet av dreneringssystemet har alt blitt gjort for å forsikre at nedfallssonene som bidrar til avløp til lokale elver eller bekker ikke er betydelig. Estimerte flytrater fra Bybanens linjedreneringssystemer har blitt beregnet basert på bidraget til nedfallssonen, områdetype (dvs. utviklet/grønn mark, bakket, flatt osv.), og gjennomsnittlig månedlig nedbør mellom 1957 og 2009 og ekstrem nedbør september 2005 og disse presenteres i Tabell

24 Tabell 71 estimert endring i gjennomsnittlig og topp avrenningsrater resulterende fra prosjektet. Lokasjon Gjennomsnittlig Økning Topp avrenningsrate fra Økning avrenningsrate fra gjeldende (l/sek) gjeldende område (l/sek) (l/sek) område (l/sek) Eksisterende Fremtidig Eksisterende Fremtidig A. Avløp fra Folldaltunnelen (del av kontrakt C11) B. Avløp fra Rastølen holdeplass til Steinsviktunnelen (del av kontrakt C11) C. Avløp fra Solheitunnelen (del av kontrakt C11) D. Avløp fra Sandslivegen holdeplass (del av kontrakt C11) og avløp etter Sandslielven til Sandsli holdeplass (del av kontrakt C12) E. Avløp fra Sandslibroen (del av kontrakt C12) F. Avløp fra Sandslitunnelen til Kokstad holdeplass (del av kontrakt C12) og avløp fra Kokstad holdeplass til slutten på C12 (del av kontrakt C12) G. Avløp fra Birkelandsbroen, Birkelandsskiftet holdeplass og Såtamyrikulvertentunnel (del av kontrakt C13) H. Avløp fra Kokstad Vest holdeplass til integrering med kontrakt 14 (del av kontrakt C13) og avløp fra Fleslandtunnelen (kontrakt C14) Tunnelinfiltrering Infiltreringsratene inn i tunneler og resulterende avløpsvolum vil være avhengig av hvor mye av tunnelen som er utgravd. Maksimal infiltrering vil oppstå når tunnelen er fullstendig utgravd siden den lengste 16

25 tunnellengden da er eksponert. Kontrakten stipulerer at maksimalt tillatt innflyt av grunnvann inn i tunnelen er 20 liter per minutt per 100 m lengde av tunnel. I realiteten vil flyten være mindre enn dette langs mange deler av tunnelene på grunn av mangel på diskontinuitet og lav fjellpermeabilitet. Prøveboring skal utføres i løpet av konstruksjonen for å avgjøre forventet infiltrering. Hvis vannmengder som overskrider de akseptable nivåene oppdages, vil tunnelene bli forhåndsstøpt med sement under høyt trykk. Alle tunnelen vil blir fullstendig støpt for å minimere infiltrasjonsrater i løpet av driften av prosjektet. Estimater av tunneldreneringsrater finnes i Tabell 7-2. Tabell 7-2 Estimert drenering fra tunneler Lokasjon Tunnellengde (m) Estimert infiltreringsrate fra tunnel (l/sek) A. Avløp fra Folldaltunnelen (del av kontrakt C11) 715 2,38 B. Avløp fra Rastølen holdeplass til Steinsviktunnelen (del av kontrakt C11) 560 1,87 C. Avløp fra Solheitunnelen (del av kontrakt C11) 630 2,10 D. Avløp fra Sandslivegen holdeplass (del av kontrakt C11) og avløp etter Sandslielven til Sandsli holdeplass (del av kontrakt C12) Ingen - Ingen - E. Avløp fra Sandslibroen (del av kontrakt C12) F. Avløp fra Sandslitunnelen til Kokstad holdeplass (del av kontrakt C12) og avløp fra Kokstad holdeplass til slutten på C12 (del av kontrakt C12) G. Avløp fra Birkelandsbroen, Birkelandsskiftet holdeplass og Såtamyrikulvertentunnel (del av kontrakt C13) H. Avløp fra Kokstad Vest holdeplass til integrering med kontrakt 14 (del av kontrakt C13) og avløp fra Fleslandtunnelen (kontrakt C14) 7.4 Potensiell påvirkning ,53 0, ,17 Potensiell påvirkning på mottakende vassdrag fra dreningsavløp fra Bybanen fase 3 traseen er relatert til endringer i hydrologi og endringen i kvaliteten til mottakende vassdrag. Hydrologi Bybanen traseen er designet slik at den følger eksisterende topografi, anleggsdrenering til elvene vil derfor komme fra de eksisterende nedfallssonene så langt dette er mulig, dvs. nærliggende vassdragsområder vil så langt dette er mulig ikke dreneres til noen av utløpspunktene. Alle potensielle endringer i den mottakende vannhydrologien er derfor relatert til: - grunnvannsinfiltrerting i tunnelene og; 17

26 - endringer i avrenningsrater på grunn av endinger i terrengdekket; Økningen i avløp fra hver nedfallssone som et resultat av Bybanen blir beskrevet i seksjon 7.2 og 7.3 i dette dokumentet. Disse avløpene blir her vurdert i henhold til deres potensielle påvirkning på flyten til elven / bekken som avløpet er foreslått å gå ut i (referer til Tabell 73 og Tabell 74). En skal merke seg at i noen tilfeller av avløp går disse til et vassdrag. Gjennomsnittlig og topp flyt i elvene ved de forskjellige utløpene fra Bybanen ble estimert basert på vassdragenes nedfallssoner (generelt tatt fra vann-nett.nve.no) og tilgjengelig avrenningsdata (fra atlas.nve.no). Tabell 73 Resulterende gjennomsnittlig vassdragsflyt etter endring i nedfallsdrenering som et resultat av Bergen Bybanen Vassdragnavn Gjennomsnittlig flyt (l/sek) Estimert gjennomsnitt på grunn av utvikling (l/s) Tunnelinfiltrering (ekskludert borevann) (l/sek) Resulterende vassdragflyt (l/sek) Prosentvis økning (%) Apeltunelven 360,90 Nedfall A = 0,02 Nedfall B = 2,38 363,3 0,66 Steinsvikelven 140,00 Nedfall B = 0,21 Nedfall C = 0,08 Sandslielven 97,91 Nedfall D = 0,17 Nedfall E = 0,06 Nedfall B = 1,87 Nedfall C = 2,10 Nedfall D = 0 Nedfall E = 0 Birklandsvatnet I/T Nedfall F = 0,22 Nedfall F = 0,53 Elven vest for Birklandsvatnet 144,26 3,04 98,14 0,23 70,2 Nedfall G = 0,744 Nedfall G = 0,98 71,92 2,42 Storaveitabekken* 57,51 Nedfall H = 0,17 Nedfall H = 2,17 59,85 4,06 *Planer er tilstede for utviklingen av et verksted og vogndepot i nærheten av Storatveitabekken. Avrenning fra dette anlegget vil gå i bekken. Avrenningsrater skal allikevel svekkes i forhold til eksisterende grøntområde og vil derfor ikke vurderes videre her med tanke på kumulativ effekt. Tabell 74 Resulterende topp gjennomsnittlig vassdragsflyt etter endring i nedfallsdrenering som et resultat av Bergen Bybanen Vassdragnavn Topp flyt (l/sek) Estimert topp økning på grunn av utvikling (l/s) Tunnelinfiltrering (ekskludert borevann) (l/sek) Resulterende elveflyt (l/sek) Prosentivis økning (%) Apeltunelven 8697,11 Nedfall A = 0,75 Nedfall A = 2, ,24 0,04 Steinsvikelven Sandslielven 3373, ,55 Nedfall B = 10,00 Nedfall C = 3,72 Nedfall D = 8,10 Nedfall E = 2,97 Nedfall B = 1,87 Nedfall C = 2,10 Nedfall D = 0 Nedfall E = 0 Birklandsvatnet I/T Nedfall F = 10,54 Nedfall F = 0,53 Elven vest for Birklandsvatnet 1691, ,57 0, ,62 0,47 Nedfall G = 36,18 Nedfall G = 0, ,65 2,13 Storatveitabekken* 1385,99 Nedfall H = 8,15 Nedfall H = 2, ,31 0,74 *Planer er tilstede for utviklingen av et verksted og vogndepot i nærheten av Storatveitabekken. Avrenning fra dette anlegget vil gå i bekken. Avrenningsrater skal allikevel svekkes i forhold til eksisterende grøntområde og vil derfor ikke vurderes videre her med tanke på kumulativ effekt. 18

27 Fra Tabell 73 og Tabell 74 er det tydelig at endringer i bruk av land i de gjeldende nedfall til vassdragene langs den foreslåtte traseen til fase 3 til Bergen Bybanen utviklingen kun vil føre til minimale økninger i avrenningsratene til disse mottakende vassdragene. Vannkvalitet Mulig forurensning under drift skal utelukkende være avrenning fra overflatevann. Som en konklusjon av dette er det forventet at forurensning som oppstår begrenser seg til sedimenter og partikler som blir vasket vekk fra spor og nedbørsfelt Avhjelpingstiltak Kontroll av forurenset avløpsvann Oppsamling av silt/sand vil inngå som en del av dreneringsdesignet og vil mest sannsynlig bli plassert i en sandfanger i annenhver kumme. Disse er laget for å fange opp sedimenter og pratikler som kan komme fra overflatevann. Vedlikehold av dreneringsristene vil bli inkludert i Bybanen Utbyggings vedlikeholdsplaner for linjen. 19

28 8. Interesseliste Fritids ørretfiske er et av de viktigste relevante bruksområdene til de mottakende vassdragene som er i den foreslåtte dreneringsplanen og som kan bli påvirket av utviklingen. Det finnes allikevel strenge begrensninger til ørretfiske i Norge, hvor det er begrenset til utenfor klekkesesongen og kun fiske med line eller stang er tillatt. Ørretfiske kan kun utføres med fiskekort og er forbudt i noen vassdrag avhengig av bestanddynamikken. Det eksisterer ingen drikkevannsinnhenting i vassdragene som er i den foreslåtte dreneringsplanen. 20

29 Vedlegg Appendix A. Tegninger 22 21

30 Appendix A. Tegninger 22

31 Figur C00-X-00-SK c Bergen Bybanen fase 3 trase 1

32 Figur C11-G-09-TG-0109_01B - typisk utløpsstruktur 1

33 Figur C11-G-09-TG-0109_01B - typisk trinnvis utløpsstruktur 2

34 3

Bybanen i Bergen. Utbygging 3. byggetrinn. Lagunen - Flesland

Bybanen i Bergen. Utbygging 3. byggetrinn. Lagunen - Flesland Bybanen i Bergen Utbygging 3. byggetrinn Lagunen - Flesland Hva skal vi bygge i byggetrinn 3 Hovedtiltak trafikkomlegginger Spørsmål & svar Hva er Bybanen? - konseptet Forutsigbarhet / Regularitet Egen

Detaljer

BYBANEN I BERGEN Strekning Rådal - Flesland Teknisk forprosjekt VA, kabler og ledninger

BYBANEN I BERGEN Strekning Rådal - Flesland Teknisk forprosjekt VA, kabler og ledninger Bergen kommune BYBANEN I BERGEN Strekning Rådal - Flesland Teknisk forprosjekt Desember 2010 Side 1 av 8 Prosjektnr: 5013439 Prosjektnavn: BYBANE I BERGEN: Vedlegg til reguleringsplan nr. 61170000 Tittel:

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER 1 AVGRENSNING 2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN

REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER 1 AVGRENSNING 2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER PlanID: 201501 Planen er datert: 11.06.2015 Dato for siste revisjon av plankartet: 02.03.2016 Dato

Detaljer

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Til: Krøderen Resort as Fra: Per Kraft Kopi: Dato: 2011-06-10 Oppdrag: 527193 FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Innhold 1 Bakrunn... 2 2 Utførte undersøkelser... 2 2.1 Historikk...

Detaljer

Tillatelse til forurensning under bygging av Tverrgjuvlo Kraftverk for BKK Produksjon AS

Tillatelse til forurensning under bygging av Tverrgjuvlo Kraftverk for BKK Produksjon AS Sakshandsamar, innvalstelefon Henriette Ludvigsen, 5557 2115 Vår dato 13.03.2014 Dykkar dato Vår referanse 2013/15192 461.3 Dykkar referanse BKK Produksjon AS Kokstadvegen 37 5020 BERGEN Tillatelse til

Detaljer

Statens vegvesen. Svar på pålegg om redegjørelse angående avrenning til Bodøelv.

Statens vegvesen. Svar på pålegg om redegjørelse angående avrenning til Bodøelv. Statens vegvesen Fylkesmannen i Nordland Statens hus Moloveien 10 8002 BODØ Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region nord Michael Rasmussen / 15/200559-13

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Stracon AS Bergen, 23. desember 2015 UTBYGGINGSALTERNATIVER FOR ARNADALSFLATEN TILLEGGSVURDERING AV KONSEKVENSER FOR BIOLOGISK MANGFOLD Rådgivende Biologer AS utarbeidet i 2015 en konsekvensutredning for

Detaljer

SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS Dato 1 20.06.05

SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS Dato 1 20.06.05 SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS Dato 1 20.06.05 Retningslinjer for sanitærteknisk standard for hyttebebyggelse i Hamar, Løten og Stange kommuner. Sluttrapport. 1. Innledning. Nåværende hyttebebyggelse. I

Detaljer

Pro sjek t : Hjera massetak T ema : Vurdering av miljøko n sekvenser Skrevet av : David C. Ettner, Elisabeth H. Sanne Dat o : 23. 01.

Pro sjek t : Hjera massetak T ema : Vurdering av miljøko n sekvenser Skrevet av : David C. Ettner, Elisabeth H. Sanne Dat o : 23. 01. D atarapport Pro sjek t : Hjera massetak T ema : Vurdering av miljøko n sekvenser Skrevet av : David C. Ettner, Elisabeth H. Sanne Dat o : 23. 01.1 5 Geode Consult AS Org. nr. 994 551 000 Pb 97 N - 13

Detaljer

C02 Prosjektering av verksted og depot for Bybanen

C02 Prosjektering av verksted og depot for Bybanen C02 Prosjektering av verksted og depot for Bybanen Generell Informasjon Versjon 1 Url http://com.mercell.com/permalink/34684255.aspx Ekstern anbuds ID 2012-262055/JUN180455 Konkurranse type: Tildeling

Detaljer

Veg- og tunnel- bygging i Fana bydel

Veg- og tunnel- bygging i Fana bydel informasjon E39 Svegatjørn Rådal Veg- og tunnel- bygging i Fana bydel august 2015 E39 Svegatjørn Rådal nærinfo nr. 1 Klar for byggestart Før byggestart er høyspentlinjen langs deler av Flyplassvegen lagt

Detaljer

Fet kommune sammen skaper vi trivsel og utvikling. Samfunn og næring

Fet kommune sammen skaper vi trivsel og utvikling. Samfunn og næring Fet kommune sammen skaper vi trivsel og utvikling. Samfunn og næring Planbestemmelser til reguleringsplan 0101 R0607 Rv.22 utvidelse til 4-felt mellom Vinsnes og Hovinhøgda Plankart datert: 19.11.2008,

Detaljer

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune Undersøkelser av en gammel fylling ved Ebbesvik på Lillesotra i Fjell kommune Forord På oppdrag fra Norwegian Talc A/S har NIVAs Vestlandsavdeling gjennomført prøvetaking og analyser av vann ved et avfallsdeponi

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/65-36 DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: PLN 068500 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

E39 Svegatjørn - Rådal

E39 Svegatjørn - Rådal E39 Svegatjørn - Rådal Presentasjon av prosjektet / planlagt gjennomføring. Folkemøte på Oseana Kunst & Kultursenter 24.09.15 Prosjektleder Sverre Ottesen Byggeleder Kari Bremnes E39 Svegatjørn - Rådal

Detaljer

INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN. Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Ny dam i Storåna, Sandnes kommune. Av Bengt M. Tovslid

INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN. Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Ny dam i Storåna, Sandnes kommune. Av Bengt M. Tovslid Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Av Bengt M. Tovslid Bengt M. Tovslid er naturforvalter hos Ecofact AS i Sandnes. Innlegg på det Det femte nasjonale seminaret om restaurering

Detaljer

Bli kjent med Bybanen

Bli kjent med Bybanen Bli kjent med Bybanen Foto og illustrasjon: Maritime Colours Vogn design: Paulussen side 2 side 3 Hvorfor bygger vi Bybanen? Vi bygger Bybanen fordi: Bergen blir en hyggeligere by å bo i. Vi som bor her

Detaljer

Restaurering av byvassdrag for folk og fisk

Restaurering av byvassdrag for folk og fisk Restaurering av byvassdrag for folk og fisk Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske, LFI Ulrich Pulg, ulrich.pulg@uni.no Slutter landskap ved vannoverflaten? Lov om laksefisk og innlandsfisk

Detaljer

Avrenning fra borehull i fjell med fokus på Oslo kommune. Joseph Allen, Sr. Hydrogeolog Norconsult as

Avrenning fra borehull i fjell med fokus på Oslo kommune. Joseph Allen, Sr. Hydrogeolog Norconsult as Avrenning fra borehull i fjell med fokus på Oslo kommune Joseph Allen, Sr. Hydrogeolog Norconsult as Generelt om problemstilling Installasjon av grunnvarmeanlegg som henter energi fra grunnvann fra fjell

Detaljer

Reguleringsbestemmelser Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Detaljregulering for sørlig atkomst til KILA

Reguleringsbestemmelser Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Detaljregulering for sørlig atkomst til KILA Sør-Varanger kommune Reguleringsbestemmelser Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Detaljregulering for sørlig atkomst til KILA PlanID: 20302013019 Dato: 2014-03-06 Revidert: 2015-07-03 Vedtak: 2015-08-26,

Detaljer

Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16

Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16 Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift Norsk vannforening, seminar 14.03.16 På sporet til fremtiden! Ski kommune i korte trekk 165,5 km 2 Regionby, kollektivknutepunkt

Detaljer

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Beregnet til Reguleringsplan massedeponi Torp Dokument type Notat Dato Juli 2014 REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Revisjon 0 Dato 2014/07/25 Utført av jsm Kontrollert

Detaljer

Forurensningstyper, risiko, konsekvensutredning og beredskapsplaner ved anleggsvirksomhet. Mona Weideborg. aquateam. www.aquateam.

Forurensningstyper, risiko, konsekvensutredning og beredskapsplaner ved anleggsvirksomhet. Mona Weideborg. aquateam. www.aquateam. Forurensningstyper, risiko, konsekvensutredning og beredskapsplaner ved anleggsvirksomhet Mona Weideborg www..no Forurensningstyper Drensvann fra anleggsaktivitet (spesielt sprengningsaktivitet) kan ha

Detaljer

Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune

Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune Flatanger Settefisk AS 7770 Flatanger Vår dato: 26.03.2015 Deres dato: Vår ref.: 2009/4300 Deres ref.: Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune

Detaljer

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri Oppdrag: 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen AVRENNING

Detaljer

BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL. GRØVLESVINGEN VA-RAMMEPLAN.

BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL. GRØVLESVINGEN VA-RAMMEPLAN. BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL. GRØVLESVINGEN RØVLESVINGEN. GNR. 173, BNR. 25,, 27 og 28. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 4414-notat VA-rammeplan Bergen, 16.06 2014 1. INNLEDNING VA-rammeplan er utarbeidet i

Detaljer

Foreløpig vurdering av alternative traseer for bussvei fra Kvadrat til Sandnes sentrum

Foreløpig vurdering av alternative traseer for bussvei fra Kvadrat til Sandnes sentrum SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 13/05213-4 Saksbehandler Håkon Auglend Behandles av Møtedato Kommuneplankomiteen 27.01.2014 Foreløpig vurdering av alternative traseer for bussvei fra Kvadrat

Detaljer

Deres ref.: Vår dato: 16.01.2014 Vår ref.: 2013/7389 Arkivnr.: 461.5

Deres ref.: Vår dato: 16.01.2014 Vår ref.: 2013/7389 Arkivnr.: 461.5 Deres ref.: Vår dato: 16.01.2014 Vår ref.: 2013/7389 Arkivnr.: 461.5 Stavanger kommune Postboks 8001 4068 STAVANGER Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger

Detaljer

Kommunedelplan Østgreina

Kommunedelplan Østgreina Samarbeid skaper utvikling og trivsel HURDAL KOMMUNE Kommunedelplan Østgreina ROS - analyse WWW.HURDAL.KOMMUNE.NO Det gjøres en overordnet vurdering av de enkelte tema satt opp i en matrise. Det angis

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2012102 SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2012102 SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2012102 SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA Datert 6.12.2013... 1 Formål med reguleringsplanen 1.1 Formål Formålet

Detaljer

BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014

BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014 BLÅGRØNNE STRUKTURER Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014 Disposisjon hvorfor er dette temaet aktuelt? hva er blågrønne strukturer? blågrønne strukturer i PBL og annet lovverk hvordan løse utfordringene?

Detaljer

Tilstandsrapport for forurenset grunn. Nye krav til forurenset grunn og grunnvann gjennom IED

Tilstandsrapport for forurenset grunn. Nye krav til forurenset grunn og grunnvann gjennom IED Tilstandsrapport for forurenset grunn Nye krav til forurenset grunn og grunnvann gjennom IED Artikkel 22 i IED om tilstandsrapporter Først to viktige definisjoner i IED-direktivet:»tilstandsrapport (base-line)«:

Detaljer

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B)

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Årvikselva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Ferskvann (DN 15): Verdi for fiskebestand: Lokaliteter med viktige

Detaljer

Miljøoppfølgingsprogram

Miljøoppfølgingsprogram MOP for Granåsen dagbrudd. Normin Mine AS Daneljordet 15 8656 Mosjøen Innhold 1. Om MOP... 3 1.1. Tiltakshaver drift dagbruddet... 3 1.2. Oppfølgende myndighet... 3 1.3. Revisjoner av miljøoppfølgingsprogrammet...

Detaljer

Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015. Hydro Energi

Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015. Hydro Energi Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015 Hydro Energi Hydro Energi Hydro Energi har ansvaret for Hydros kraftproduksjon og den kommersielle forvaltningen av selskapets energiportefølje. Hydro er den nest

Detaljer

Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere.

Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere. I Håndbok for bygge- og anleggsarbeid langs vassdrag ønsker Jæren vannområde å gi råd og veiledning knyttet til bygge- og anleggsarbeid som kan medføre forurensning til vassdrag og reduksjon i biologisk

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Uttalelse til søknad om ny utslippstillatelse for Tromsdal Kalksteinsbrudd, Verdalskalk AS Saksbehandler: E-post: Tlf.: Øivind Holand oivind.holand@innherred-samkommune.no 74048512

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR EIGESTAD INDUSTRIOMRÅDE, PLAN NR. 02 detaljregulering

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR EIGESTAD INDUSTRIOMRÅDE, PLAN NR. 02 detaljregulering Plan nr. - 02 _ Eigestad Industriområde_ bestemmelser Side 1 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR EIGESTAD INDUSTRIOMRÅDE, PLAN NR. 02 detaljregulering Dato for godkjenningsvedtak i kommunestyret sak 049/14: 16.6.2014,

Detaljer

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Plassering av holdeplasser. 11.04.2014 Etat for plan og geodata

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Plassering av holdeplasser. 11.04.2014 Etat for plan og geodata Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Plassering av holdeplasser 11.04.2014 Etat for plan og geodata Bergen kommune. Etat for plan og geodata. Bybane sentrum til Åsane. Saksnr. 201125114

Detaljer

Bybanen signaliserer ambisjoner og Interessen for boliger med nærhet til kvalitet, bybanestopp er økende. Bergen vokser.

Bybanen signaliserer ambisjoner og Interessen for boliger med nærhet til kvalitet, bybanestopp er økende. Bergen vokser. Bybanen setter spor Baner vei for byutvikling Livet langs linjen Bybanen er ryggraden i det nye kollektivsystemet og en svært viktig premissleverandør for byutviklingen. Der hvor Bybanen bygges, dannes

Detaljer

Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand. Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN

Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand. Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN Nedslagsfeltet til Vennevann nord (betrakningspunkt sør for planlagt massedeponi),

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR RV. 36 SKYGGESTEIN SKJELBREDSTRAND

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR RV. 36 SKYGGESTEIN SKJELBREDSTRAND REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR RV. 36 SKYGGESTEIN SKJELBREDSTRAND Dato for siste revisjon av plankartet: 2015-03-23 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 23. mars 2015 1 GENERELT

Detaljer

Nortura Egersund AS, gnr 48 og bnr 40 i Eigersund kommune - Offentlig ettersyn, søknad om utslippstillatelse etter forurensningsloven

Nortura Egersund AS, gnr 48 og bnr 40 i Eigersund kommune - Offentlig ettersyn, søknad om utslippstillatelse etter forurensningsloven Deres ref.: Vår dato: 20.12.2011 Vår ref.: 2007/1021 Arkivnr.: 461.3 Eigersund kommune Postboks 580 4379 Egersund Postadresse: Postboks 59 Sentrum, N-4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger

Detaljer

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Bybanen og bruk av eksisterende jernbanetunnel. 11.04.2014 Etat for plan og geodata

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Bybanen og bruk av eksisterende jernbanetunnel. 11.04.2014 Etat for plan og geodata Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Bybanen og bruk av eksisterende jernbanetunnel 11.04.2014 Etat for plan og geodata Bergen kommune. Etat for plan og geodata. Bybane sentrum til Åsane.

Detaljer

NOTAT. 1 Innledning. 2 Utførelse av fase 1 undersøkelsen SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Innledning. 2 Utførelse av fase 1 undersøkelsen SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Bårliskogen bofellesskap - forprosjekt DOKUMENTKODE 127454-RIGm-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER HR Prosjekt AS OPPDRAGSLEDER Gunnar Brønstad KONTAKTPERSON Leif Kirkholm SAKSBEHANDLER

Detaljer

JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET VA-NETT SPIKKESTAD SENTRUM

JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET VA-NETT SPIKKESTAD SENTRUM JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET VA-NETT SPIKKESTAD SENTRUM ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET

Detaljer

Massedeponier og vannforvaltning. v/ Monica Nedrebø Nesse, Sandnes kommune

Massedeponier og vannforvaltning. v/ Monica Nedrebø Nesse, Sandnes kommune Massedeponier og vannforvaltning v/ Monica Nedrebø Nesse, Sandnes kommune Massedeponier og vannmiljø - Overordna bestemmelser Kommuneplan Miljøplan Vannforskriften og vannforvaltningsplaner Forurensningsloven

Detaljer

PLAN XXXXXXX DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV. 333 Espelandveien BESTEMMELSER. Utarbeidet av Statens vegvesen

PLAN XXXXXXX DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV. 333 Espelandveien BESTEMMELSER. Utarbeidet av Statens vegvesen PLAN XXXXXXX DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV. 333 Espelandveien BESTEMMELSER Utarbeidet av Statens vegvesen Høringsforslag datert: 29.1.2016 Dato for godkjenningsvedtak: Dato for siste

Detaljer

Strømmen. Hvordan blir kjøremønster i byggeperioden? KONTAKTER / ANSVARLIGE INFO OM ARBEID

Strømmen. Hvordan blir kjøremønster i byggeperioden? KONTAKTER / ANSVARLIGE INFO OM ARBEID Hvordan blir kjøremønster i byggeperioden? INFO OM ARBEID Informasjonsansvarlig Stengte veier i hele anleggsperioden: Jonas Lies vei stenges permanent for utkjøring til Fjøsangerveien før oppstart av byggearbeidene.

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse 14.12.2006 06/4467-03 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Steinar Østlie, 62 55 11 77 461.2 Tolga kommune 2540 Tolga

Detaljer

Forurenset grunn - innføring

Forurenset grunn - innføring Forurenset grunn - innføring Erling Ytterås, seksjonsleder miljøgeologi Seminar om byggavfall og miljøgifter Stjørdal, 9. november 2015 Multiconsult ASA 1 700 fast ansatte 30 kontorer Rundt MNOK 2 000

Detaljer

Tiltak på private vann- og avløpsledninger Generell orientering

Tiltak på private vann- og avløpsledninger Generell orientering Tiltak på private vann- og avløpsledninger Generell orientering Gjelder fra 01.01.15, revidert 06.01.16 Innledning Kommunen har en hovedplan for vann og en hovedplan for avløp som er godkjent av formannskapet.

Detaljer

BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer

BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer Ren bakteriekultur Sporeformulering Bosetting (hefte) Reproduksjon Produksjon

Detaljer

Høringsuttalelse fra Røssåga Elveierlag om vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden

Høringsuttalelse fra Røssåga Elveierlag om vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden Høringsuttalelse fra Røssåga Elveierlag om vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden Første laks i 2008 Overvintrende svaner Pukkellaks fjernet fra Røssåga ved hjelp av garn. August -07 Innledning

Detaljer

Reguleringsbestemmelser for detaljregulering av rv. 23 Oslofjordforbindelsen, Hurum kommune

Reguleringsbestemmelser for detaljregulering av rv. 23 Oslofjordforbindelsen, Hurum kommune Reguleringsbestemmelser for detaljregulering av rv. 23 Oslofjordforbindelsen, Hurum kommune 1 Reguleringsformål Reguleringsbestemmelsene gjelder for rv. 23 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2, det området

Detaljer

Revidering av beskyttelsessoner og bestemmelser for Ringerike vannverk Kilemoen. Ringerike kommune

Revidering av beskyttelsessoner og bestemmelser for Ringerike vannverk Kilemoen. Ringerike kommune Revidering av beskyttelsessoner og bestemmelser for Ringerike vannverk Kilemoen Ringerike kommune 11.3.2014 Lovverk og veiledere Det er krav i Drikkevannsforskriften ( 14. Vannkilde og vannbehandling)

Detaljer

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 14/00693-45 Saksbehandler Hege Skotheim Behandles av Møtedato Utvalg for byutvikling 2015-2019 02.12.2015 Bystyret 2015-2019 15.12.2015 2. gangsbehandling Plan

Detaljer

Prosjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013

Prosjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013 MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013 MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TOM MAI 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET - HMS... 2 3. YTRE MILJØ... 2 4. AKTIVITETER

Detaljer

Vurdering av metoder for opparbeidelse av ledningsgrøfter med fokus på bevaring av biologisk mangfold.

Vurdering av metoder for opparbeidelse av ledningsgrøfter med fokus på bevaring av biologisk mangfold. Fylkesmannen i Vestfold Miljøvernavdelingen Postboks 2076 3103 Tønsberg Att.: Berit Løkken Jernbanealleen 17 3210 Sandefjord Telefon: 335 222 60 Telefax: 335 222 61 Mail: firmapost@vaconsult.no Hjemmeside:

Detaljer

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 postmottak@kld.dep.no Tillatelsesnummer 2013.0128.T Klage på avgjørelse hos miljødirektoratet. Endret tillatelse for SAR avd. Averøy om

Detaljer

FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING FOR FV. 834 VALVIKDALEN - FESTVÅG. Dato for siste behandling i PNM komiteen den

FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING FOR FV. 834 VALVIKDALEN - FESTVÅG. Dato for siste behandling i PNM komiteen den FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING FOR FV. 834 VALVIKDALEN - FESTVÅG Dato for siste behandling i PNM komiteen den Vedtatt av bystyret i møte den. Under K. Sak nr.... formannskapssekretær

Detaljer

Dokumenttittel. Projectnummer 10089. Dokumentnummer 1703931. Oppdragsgivers kontakt Ove Brattberg

Dokumenttittel. Projectnummer 10089. Dokumentnummer 1703931. Oppdragsgivers kontakt Ove Brattberg Supplerende Miljø-, transportog anleggsplan Gradering Åpen Statnett SF Divisjon Nettutbygging Husebybakken 28B Postboks 5192 Maj. 0302 OSLO Dokumenttittel 132 kv-kabel Naustdal-Grov, kryssing av Nausta

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15 21.05.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15 21.05.2015 Nesset kommune Arkiv: S82 Arkivsaksnr: 2015/124-3 Saksbehandler: Hogne Frydenlund Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15

Detaljer

Innledende ROS-analyser for Vervet

Innledende ROS-analyser for Vervet Innledende ROS-analyser for Vervet 1. Innledning Under utredningsprogrammets kapittel E Analyse av konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn, er det et punkt beskrevet som Beredskap. Konsekvenser

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

Bybanen Utbygging. Berlingske-konferance: «Byudvikling og letbaner» København 2014 04-10. Roger Skoglie Prosjektdirektør

Bybanen Utbygging. Berlingske-konferance: «Byudvikling og letbaner» København 2014 04-10. Roger Skoglie Prosjektdirektør Bybanen Utbygging Berlingske-konferance: «Byudvikling og letbaner» København 2014 04-10 Roger Skoglie Prosjektdirektør CV Roger Skoglie 2012-dd Prosjektdirektør, Bybanen Utbygging (HFK) 2010-2012 Utbyggingssjef,

Detaljer

Forurensning i Finnmark:

Forurensning i Finnmark: Forurensning i Finnmark: - Hva er de største utfordringene? 03.12.14 REGIONAL HØRINGSKONFERANSE Vadsø Finnmark Finnmark FYLKESMANNEN I FINNMARK Finnmark Forurensning - ulike påvirkninger Avrenning fra

Detaljer

FORPROSJEKT VANN OG AVLØP FOR RENÅFJELLET FB-G, H OG I

FORPROSJEKT VANN OG AVLØP FOR RENÅFJELLET FB-G, H OG I FORPROSJEKT VANN OG AVLØP FOR RENÅFJELLET FB-G, H OG I 21.mars 2013 INNLEDNING I forbindelse med reguleringsplan arbeidet og Renåfjellet delfelt FB-G, H og I i Rendalen kommune, har vi utarbeidet ett VA

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Trysil kommune Saksframlegg Dato: 22.12.2006 Referanse: 20495/2006 Arkiv: L13 Vår saksbehandler: Erik Johan Hildrum Reguleringsendring for Gnolla 2-1. gangs behandling Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet

Detaljer

Helhetlig vurdering av alle ledd i kjeden Dokumentasjon av løsninger. Per Møller-Pedersen Storm Aqua

Helhetlig vurdering av alle ledd i kjeden Dokumentasjon av løsninger. Per Møller-Pedersen Storm Aqua Helhetlig vurdering av alle ledd i kjeden Dokumentasjon av løsninger Per Møller-Pedersen Storm Aqua Skjæveland Gruppen En innovativ leverandør av systemløsninger Skjæveland Cementstøperi AS Produsenter

Detaljer

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill NVE nve@nve.no Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den: 27.05.14 Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), NJFF-Sogn og Fjordane

Detaljer

Minimumskrav til koter for støyvoller, relativt NN1954, null-nivå er:

Minimumskrav til koter for støyvoller, relativt NN1954, null-nivå er: Bestemmelser gitt til plankart for detaljreguleringsplan jf. Plan- og bygningsloven 12-3. for Salto Motorsportbane, tegnet separat for over/på grunnen og under grunnen og gitt plan. id 50491, datert 09.12.14.

Detaljer

Utvalg Saksnummer Møtedato Teknisk utval 117/14 16.12.2014 Kommunest ret 110/14 17.12.2014

Utvalg Saksnummer Møtedato Teknisk utval 117/14 16.12.2014 Kommunest ret 110/14 17.12.2014 Lørenskog kommune Klassering: M10, &13 Arkivsak: 05/5729/22 Saksbehandler: Lone Skjonhaug Utvalg Saksnummer Møtedato Teknisk utval 117/14 16.12.2014 Kommunest ret 110/14 17.12.2014 Regional plan for vannforvaltning

Detaljer

BYBANEN TIL FLESLAND OG BUSSRUTENE I YTREBYGD

BYBANEN TIL FLESLAND OG BUSSRUTENE I YTREBYGD NOTAT Til: Knut Hellås m.fl. Fra: Lars Erik Furu Dato: 2010-09-28 Oppdrag: 523936 Fase 2A BYBANEN TIL FLESLAND OG BUSSRUTENE I YTREBYGD Vi viser til møte i Bergen den 17.8. og vil i dette notatet illustrere

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse 13.11.2008 08/5348 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Steinar Østlie, 62 55 11 77 461.2 Ringsaker kommune Postboks

Detaljer

Høring av forslag til vannforvaltningsplan med tiltaksprogram for Agder. Uttalelse fra Forsvarsbygg

Høring av forslag til vannforvaltningsplan med tiltaksprogram for Agder. Uttalelse fra Forsvarsbygg 1 av 5 Vår dato Vår referanse 13.11.2014 2014/4128-1/310 Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Turid Winther-Larsen 47 97 59 73 Til Vest-Agder fylkeskommune Serviceboks 517 Lund 4605 KRISTIANSAND

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 068/004 Arkivsaksnr.: 14/819-4 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 068/004 Arkivsaksnr.: 14/819-4 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 068/004 Arkivsaksnr.: 14/819-4 Klageadgang: Ja GBNR 068/004 - TERRENGINNGREP I VASSDRAG Administrasjonssjefens innstilling:

Detaljer

Sandnes brannstasjon RAPPORT. Sandnes kommune. Overvannshåndtering, tilkopling spillvann og vann ved detaljregulering OPPDRAGSGIVER EMNE

Sandnes brannstasjon RAPPORT. Sandnes kommune. Overvannshåndtering, tilkopling spillvann og vann ved detaljregulering OPPDRAGSGIVER EMNE RAPPORT Sandnes brannstasjon OPPDRAGSGIVER Sandnes kommune EMNE Overvannshåndtering, tilkopling spillvann og vann ved DATO / REVISJON: 27.august 2014 DOKUMENTKODE: 217213-RIVA-RAP- 001_Overvannshåndtering

Detaljer

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling: Rovebekken Prosjekt utført av VK1 laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Deltakere: Hero Taha Ahmed, Stian Engan, Åse Ewelina Rissmann Faglig veileder: Tore Nysæther Dato: 15/04-05 Versjon: 2

Detaljer

Grunneier møter Jernbaneverket. Grunneier møter Jernbaneverket

Grunneier møter Jernbaneverket. Grunneier møter Jernbaneverket Grunneier møter Jernbaneverket 1 Grunneier møter Jernbaneverket 2 Grunneier møter Jernbaneverket Grunneier møter Jernbaneverket Kommuneplan Reguleringsplan Grunnerverv Anleggsperiode Denne presentasjonen

Detaljer

QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG VA-RAMMEPLAN

QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG VA-RAMMEPLAN QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG VA-RAMMEPLAN Utgave: [Revisjon] Dato: 10. April 2012 VA-RAMMEPLAN QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG, SANDSLIÅSEN 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Utgave/dato: Arkivreferanse:

Detaljer

Tiltak for kontroll og håndtering av forurenset vann/slam ved anleggsvirksomhet

Tiltak for kontroll og håndtering av forurenset vann/slam ved anleggsvirksomhet Tiltak for kontroll og håndtering av forurenset vann/slam ved anleggsvirksomhet Fagtreff I Vannforeningen 22.11.2010 Risiko og kontroll med vannforurensning fra anleggsvirksomhet og energibrønner Siv.ing.

Detaljer

Reguleringsplan Grinihagen, Åmot kommune PLANBESKRIVELSE

Reguleringsplan Grinihagen, Åmot kommune PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan Grinihagen, Åmot kommune PLANBESKRIVELSE Ortofoto over sentrale deler av planområdet 1: 5000 arkitektbua a/s revisjonsdato 20.03.09 side 1 av 6 1.0 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Helge Rustad

Detaljer

Bybanen Bergen sentrum - Åsane Konsekvensutredning

Bybanen Bergen sentrum - Åsane Konsekvensutredning 9 9.1 Formål og metode i tråd med retningslinjer Sårbarhet skal vurderes som ledd i bybaneplanleggingen. I forbindelse med konsekvensutredningen er det derfor utført en sårbarhetsanalyse. Analysen er tilpasset

Detaljer

TEGNFORKLARING. Forseth grustak, gnr 38/2 REGULERINGSPLAN SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

TEGNFORKLARING. Forseth grustak, gnr 38/2 REGULERINGSPLAN SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Y 572750 Y 572500 Y 572250 Y 572000 Y 571750 Y 571500 Y 571250 Y 571000 X 7020250 X 7020000 X 7019750 X 7019500 TEGNFORKLARING PBL 25 REGULERINGSFORMÅL SPESIALOMRÅDER(PBL 25 1.ledd nr.6) Buffersone Frisiktsone

Detaljer

Statens vegvesen. Reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal: Vannmiljø. Utgave: 1 Dato: 2014-01-22

Statens vegvesen. Reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal: Vannmiljø. Utgave: 1 Dato: 2014-01-22 Reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal: Vannmiljø Utgave: 1 Dato: 2014-01-22 Reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal: Vannmiljø 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 4 2 Generelle føringer...

Detaljer

Sandnes Klepp sin behandling av jordbruks jord starter og ble en utfordring i Hegre område.

Sandnes Klepp sin behandling av jordbruks jord starter og ble en utfordring i Hegre område. Tjelta 16-01-2012 (totalt 10 sider) Sandnes Klepp sin behandling av jordbruks jord starter og ble en utfordring i Hegre område. Sandnes Kommune har en godkjent adkomst veg til denne nye store industri

Detaljer

Fagetatens kommentar: Fristutsettelse ble gitt for å sikre politisk behandling av høringsuttalelsen ( dok 295) -

Fagetatens kommentar: Fristutsettelse ble gitt for å sikre politisk behandling av høringsuttalelsen ( dok 295) - FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN BYBANEN RÅDAL - FLESLAND, P61170000. UTTALELSER OG MERKNADER MED PLAN OG GEODATA SINE KOMMENTARER 13.05.2011 Innhold: Fra offentlige høringsparter... 1 Fra private interesseorganisasjoner

Detaljer

Reguleringsbestemmelser til reguleringsplan for Krogstad Miljøpark

Reguleringsbestemmelser til reguleringsplan for Krogstad Miljøpark Plan 207 Reguleringsbestemmelser til reguleringsplan for Krogstad Miljøpark Planen er datert 04.01.10 Reguleringsbestemmelsene er datert 23.09.2009, sist revidert 06.01.10 Planen med bestemmelser er vedtatt

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 2013046361 Att: Lisa 14/00020-3 Lars Martin Julseth 11.03.2014

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 2013046361 Att: Lisa 14/00020-3 Lars Martin Julseth 11.03.2014 Statens vegvesen, Region øst Postboks 1010 2605 LILLEHAMMER Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 2013046361 Att: Lisa 14/00020-3 Lars Martin Julseth 11.03.2014 Steinnes Rø Planprogram for E18 Retvet-Vinterbro.

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Inspeksjon ved Hvebergsmoen Potetpakkeri AS Endelig rapport. Bedriftens adresse: Hvebergsmoen Potetpakkeri AS Tlf. nr. 2264 Grinder Org. nr 980 697 460 Inspeksjonsdato:

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på SYKKELSTAMVEG STAVANGER FORUS/LURA SANDNES KOMMUNEDELPLAN OG

Detaljer

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS VA-konferansen Møre og Romsdal 2011 Årsmøte Driftsassistansen Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter Svein Ole Åstebøl, COWI AS Overvann som ressurs Svein Ole Åstebøl, COWI AS Utfordringer

Detaljer

KLAROcontainer.blue. Aerobt renseanlegg i en container

KLAROcontainer.blue. Aerobt renseanlegg i en container Aerobt renseanlegg i en container KLAROcontainer.blue Det containerbaserte aerobe renseanlegget er utformet bare for rensing av avløpsvann fra husholdninger. Annet avløpsvann, f.eks. avløpsvann fra restauranter

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE Teknisk etat Saksbehandler: Ivar Holt

SANDEFJORD KOMMUNE Teknisk etat Saksbehandler: Ivar Holt SANDEFJORD KOMMUNE Seksjon: Teknisk etat Saksbehandler: Ivar Holt Arkivsak: 10/3600 Arkivkode: Bygnings- og arealplanseksj. 611 L12 Planid: 20100010 1 av 5 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

Fiskesperre i Driva - søknad om utslipp av vann fra betongarbeider

Fiskesperre i Driva - søknad om utslipp av vann fra betongarbeider Fylkesmannen i Møre og Romsdal Postboks 0 0 Molde Trondheim, 0.0.0 eres ref.: [eres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 0/ Saksbehandler: Jarle Steinkjer Fiskesperre i riva - søknad om utslipp av vann

Detaljer