Konsekvensutredning. LANDSKAP Bergen lufthavn Flesland KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konsekvensutredning. LANDSKAP Bergen lufthavn Flesland KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP 1"

Transkript

1 Konsekvensutredning LANDSKAP Bergen lufthavn Flesland KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP 1

2 8.2 LANDSKAP 8.21 FORORD I forbindelse med Reguleringsplan for Bergen lufthavn Flesland som omfatter nytt og utvidet terminalområde (skisseprosjekt av ,) er det utarbeidet en konsekvensanalyse på oppdrag fra Avinor. Denne utredningen omhandler tema landskap og er utarbeidet av Bjørbekk & Lindheim AS landskapsarkitekter. Arbeidet er gjort i samarbeid med Narud-Stokke-Wiig arkitekter og planleggere ved Camilla Heier Anglero. Hos Bjørbekk & Lindheim AS har Jostein Bjørbekk vært prosjektansvarlig, Nina Rieck prosjektleder og Bjørn Amund Enebo og Mari Magnus ansvarlige for illustrasjoner og lay-out. Alle foto er tatt av Bjørbekk & Lindheim AS, med unntak av foto s.31, som er tatt av Solveig Mathiesen, Norconsult. 2 KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP

3 8.22 INNHOLD 8.21 Forord s Innhold s Oppgaven s Metode s Landskapsbeskrivelse s Verdivurdering og s. 16 sårbarhet 8.27 Beskrivelse av tiltaket s. 19 slik det berører landskapet 8.28 Avbøtende tiltak s Konsekvenser s. 25 KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP 3

4 Storrinden Raunefjorden Flesland flyplass Lilandshaugen Lønningstjernet Storsåta Kongshaugen Ytrebygda Bergen Gitlapollen N 4 KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP

5 8.23 OPPGAVEN Utredningen av tema landskap er gjennomført med utgangspunkt i Forslag til planprogram av 5. august Hovedproblemstillinger for temaet er beskrevet som: Nedplanering av Lilandshaugen vil medføre en endring av landskapsbildet i området. I dag ligger flyplassen relativt skjermet bak haugen. En fjerning av haugen vil åpne opp og gjøre flyplassen mer synlig. Gjenfylling av Lønningstjern vil medføre endringer av landskapsbildet, om enn mer lokalt. På sørsiden av tjernet går det i dag en tursti og vannet har derfor en verdi for landskapsopplevelsen langs stien. Nytt terminalområde vil gi nye bebygde elementer i landskapet som vil påvirke landskapssituasjonen. KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP 5

6 8.24 METODE Konsekvensutredningen bygger på metoden beskrevet i Statens Vegvesens håndbok 140, der prinsippet er at de landskapsmessige konsekvensene er summen av landskapets verdi og tiltakets omfang. Analysen av Fleslands-området bygger på befaring i området, kartstudier, gjennomgang av analyser og arealplaner og samtaler med lokale kilder. Landskapet omfatter både de naturpregede og bebygde omgivelsene og omhandler landskapets visuelle sider. Temaet omfatter både hvordan tiltaket tilpasses landskapet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet/tiltaket oppleves av brukerne av flyplassen. Det er gjennomført en overordnet landskapsanalyse med det mål å beskrive landskapstypene, vise markerte terrengformer og fremtredende elementer/ installasjoner i landskapet (landemerker) som høydedrag og koller, linjer i landskapet som kyststripen og veger, arealbruk, markante bygninger, etc. Analysen og beskrivelsen skal få frem hvordan strukturene, formene og elementene i landskapet spiller sammen og gir området karakter. Både nær- og fjernvirkning av tiltaket skal visualiseres. Nærvirkningssonen er definert som innenfor én km fra tiltaket som omfatter flyplassområdet, sonen mellom flyplassen og Raunefjorden og Lilandshaugen/Kongshaugen. Fjernvirkningssonen defineres som innenfor 3-4 km fra tiltaket avgrenset av Storrinden, Ytrebygda og Storasåta. 250 Planområdet Analyseområdet N Fotomontasjer er laget i photoshop/3d og illustrerer virkningen av tiltaket. Figur 1. Planområdet og analyseområdet 6 KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP

7 Militært område Analyseområdet er delt inn i 5 kategorier. Innenfor hver kategori er landskapskarakteren i hovedsak lik: Skogsområder Jordbruksområder Næringsområder Boligområder Flyplass-området 13 1 Ut fra denne kategoriseringen er landskapet delt inn i 13 delområder som er kartfestet og beskrevet Skogsområder Jordbruksområder Næringsområder Boligområder Flyplass-området 1: Storrinden 2: Liland 3: Lilandshaugen/ Kongshaugen 4: Kokstad 5: Storsåta 6: Lønningen/ Espehaugen 7: Lønningstjern / Kvernhusbekken 8: Lufthavnen 9: Sletten 10: Setevika 11: Storhaugen/ Master haugen 12: Flesland 13: Kvitura N Figur 2. Oversikt over kategorier og delområder KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP 7

8 Begreper brukt i teksten Tiltaket Defineres som utvidelsen av terminalområdet og taxebanene i sør Landskap Den europeiske landskapskonvensjonen definerer landskap som et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkning fra og samspill mellom naturlige og/ eller menneskelige faktorer. Landskapet er en verdi og en ressurs. Landskapsbildet Landskapsbildet beskriver de estetiske, visuelle og opplevelsesmessige sidene ved landskapet. Landskapsrom Definert og avgrensede landskap som oppleves som en enhet/helhet, for eksempel en dal som er klart avgrenset av fjellsider. Delområder Et delområde er en mindre enhet innenfor et større sammenhengende landskap (utrednings-område) som kan avgrenses og karakteriseres som en helhet. Området har fremtredende karaktertrekk (kjennetegn) som virker samlende på oppfatningen av det. Influensområde Influensområdet omfatter det området tiltaket er synlig fra. Området kan bli begrenset av vegetasjon i sommerhalvåret og utvidet i vinterhalvåret, og er også påvirket av vind og vær. Sårbarhet Sårbarhet er et uttrykk for i hvilken grad landskapskarakteren for et område vil endres ved ytre påvirkning. Kompleksiteten i et landskap har betydning for sårbarheten. 8 KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP

9 Verdivurdering Utgangspunktet er at områder som er typiske eller vanlige for stedet har middels verdi. I dette området gjelder kategorien områder der naturlandskapet er dominerende og områder i spredtbygde strøk. Det kan være aktuelt å se sammenhenger mellom delområder og overordnede strukturer og sammenhenger for hele utredningsområdet. Type område Liten verdi Middels verdi Stor verdi Områder der naturlandskapet er dominerende Områder i spredtbygde strøk Områder med reduserte visuelle kvaliteter Områder med reduserte visuelle kvaliteter Områder hvor landskapet og bebyggelse/anlegg til sammen gir et mindre godt totalinntrykk Områder med visuelle kvaliteter som er typiske/ representative for landskapet i et større område/ region Områder med vanlig gode visuelle kvaliteter Områder med visuelle kvaliteter som er typiske/ representative for landskapet i et større område/region Landskap og bebyggelse/anlegg med vanlig godt totalinntrykk Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter som er uvanlige i et større område/region Områder der landskapet er unikt i nasjonal sammenheng Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter, som er uvanlige i et større område/ region Områder hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen gir et spesielt godt eller unikt totalinntrykk Omfang og konsekvensvurdering Omfang er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for det enkelte delområdet og vurderes i forhold til 0-alternativet. Omfanget er avhengig av blant annet tiltakets karakter, dimensjon/skala og utforming. Her slås omfangsvurderingen sammen med konsekvensvurderingen. Med konsekvens menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til et 0-alternativ. Konsekvensene omtales med nær- og fjernvirkning. Konsekvensene kan være direkte som arealinngrep eller indirekte som visuell påvirkning og endring av landskapskvaliteter. Et tiltak kan både gi fordeler og ulemper, og kvaliteter som går tapt kan gjenskapes eller erstattes. Illustrasjonene belyser endringene sett opp mot eksisterende situasjon (0-alternativet) med en beskrivelse og drøfting av disse. Generelle avbøtende tiltak beskrives. Tabell 1. Kriterier for verdi gitt i Statens vegvesens Håndbok 140. KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP 9

10 Fra Slettevika Fra Storrinden Fra Storrinden, mot vest Fra Storrinden, mot sør-vest Fra Storrinden, mot vest 10 KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP

11 8.25 LANDSKAPSBESKRIVELSE Analyseområdet Landskapsregioner Norsk institutt for skog og landskap, tidligere NIJOS, har inndelt og beskrevet 45 landskapsregioner i Norge. Flesland hører til landskapsregion 21Ytre fjordbygder på Vestlandet, underregion 21.5 Indre Bergensbuene. Regionen ligger mellom den lave ytre kystregionen og innlandsfjordene som har et høyere relieff. I de ytre fjordbygdene har fjordene klare linjer og langsmale former. Landskapet skiller seg fra innlandsfjordene ved at regionen er mer åpen med småkupert hei, åser og mindre fjellformasjoner. Fjord og kyst i Hordaland, NIJOS 2004, klassifiserer 18 ulike landskapstyper. Kystlinjen ved Flesland tilhører kystbygdene. Pollenområdene like sør for flyplassen er klassifisert som landskapstype småvåg- og smalsundlandskap. Fra Slettevika Fra Gitlapollen Figur 3. Utsnitt av kart fra NIJOS (Norsk Institutt for jord og skogkartlegging) KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP 11

12 Landskapet i utredningsområdet Landskap med naturpreg Det typiske trekket for Ytrebygda ut mot Flesland er den lange og sterkt oppdelte strandlinjen med mange øyer, holmer og skjær, sund og våger i kombinasjon med det småkuperte indre landskapet som ikke har visuell sjøkontakt. Den lange strandlinjen vest for flyplassen og videre nord- og sørover, er et attraktivt landskapstrekk selv om det er fra sjøen strandlinjen oppleves best. Fra land er utsikt og tilgang til sjøen begrenset. Den opprevne strandflaten med mange øyer, holmer og skjær danner en flikete sjøflate med mange sund og våger mellom de lave landformene. Ytrebygda ligger under tregrensen. I det overordnede storskala-landskapet oppfattes ingen tydelige landskapsrom eller retninger i landskapet. I småskalalandskapet oppstår imidlertid et mylder av landskapsrom mellom småkuperte og knudrete terrengformer. Landskapsopplevelsen knytter seg i stor grad til vekslingen mellom åpne kulturlandskap og mer lukkete landskap der terrengformer eller skog ligger tett inntil vegene og avgrenser utsynet. Enkelte høydedrag skiller seg ut med fjernvirkning og landskapsverdi for omgivelsene. Den skogkledde Storrinden er en viktig silhuett i nordøst og herfra er det storslagen utsikt over hele flyplassen, Raunefjorden og Sotra. Lokalt er den skogkledde Lilandshaugen mellom flyplassen og Liland viktig som en skjermende buffer og silhuettlinje mellom det åpne, lave landskapet på Flesland og kulturlandskapet på Liland og i Blomsterdalen. Det småkuperte furuskogsområdet nordøst for flyplassen dekker området mellom flyplassen, Kokstad og Grimstadfjorden. Området er omringet av bebyggelse og store veger, og har ikke sammenheng med andre naturområder i nærheten. Området består av sammenhengende tett og frodig kystfuruskog med få tekniske inngrep. Det er flere topper i området med Storrinden som den høyeste på 153 moh. Et større myrdrag ved Træsvatnet ligger inn mot en militær rullebane som skjærer gjennom skogen. Mellom den militære rullebanen og Bergen lufthavns rullebaner ligger det store Langavatnet. Vannet er registrert i Direktoratet for naturforvaltnings naturbase som rasteområde for andefugler på vår- og høsttrekket. Det er mindre myrdrag med skrinnere vegetasjon mellom kollene. Det går flere turstier i området. Ved Storrinden er det spor etter militære aktiviteter. I Kommuneplanens arealdel , temakart overordnet grønnstruktur, er furuskogen ved Storrinden avsatt som viktig viltområde. I samme kommuneplan er området avsatt til Militært område på Strategisk kart. Sør for flyplassen ligger et lite skogsområde med Lønningstjernet som det sentrale landskapselementet. Tjernet er påvirket av bratte fyllinger fra flyplassen like ved. Skogen står tett omkring vannet og det går en tursti forbi. I området ligger også gården Solbakken som er fraflyttet og bærer preg av gjengroing. Fra Slettevika Fra Lilandshaugen, ved Anderskyrkja Solbakken Lønningstjern Gangvei ved Lønningstjernet 12 KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP

13 Silhuett Linjer i landskapet Storskala bebyggelse Småskala bebyggelse Vann, danner flate Myr, danner flate N Figur 4. Kart med stedsnavn med markert kontur av dagens flyplass og militæranlegg Figur 5. Landskapsanalyse KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP 13

14 Landskap med kulturpreg (kulturlandskap) Områdene sør for Flyplassvegen og Liland er i dag et av de få større områdene rundt Bergen, der kulturlandskapet fremdeles har en stor grad av lesbare historiske strukturer knyttet til et bynært jordbruk. Gårdene var/er av moderat størrelse med hus i klyngetun. Flere tun er bevarte og inngår i helhetlige kulturlandskap med innmark og utmark. Gamle steingjerder og veifar danner også strukturer i landskapet. Småkupert og åpent kulturlandskap omfattet tidligere store arealer og vitner om høy utnytting av både innmarks- og utmarksressurser til grasproduksjon og beite. Store deler av det tidligere jordbrukslandskapet er i dag preget av gjengroing men bærer fremdeles preg av stor variasjonsrikdom. Beitemark og grasareal er brutt opp av knauser og vegetasjonsbelter med løvskog og store enkeltstående trær. Det lave landskapet gjør randsonen omkring viktig å avgrense og bevare for å definere landskapsrommene. Området er rikt på små bekker, vann, tjern og myrer som er med på å øke variasjon og mangfold i landskapsopplevelsen. Flere av tjernene preges av gjengroing. I østre del av Lilandshaugen inn mot Kongshaugen ligger hovedhuset på Lønningen gård fra 1700-tallet og et uthus. Rester av hageanlegget omgir bygningene. Anlegget er i dag lite fremtredende i flyplassområdet mellom næringsområdet i sør, parkeringsplasser og Lilandsvegen. Bebyggelsesstruktur og veger Flyplassvegen er en betydelig fysisk barriere gjennom Ytrebygda og en markant linje i landskapet. Bebyggelsen i området ligger i stor grad langs Flyplassvegen, Fleslandsvegen og langs andre større veger. Mens områdene nord for Flyplassvegen er tett utbygd, er bygningsmassen på sørsiden fremdeles preget av gårdstun og eneboliger med nokså store tomter. I dag er den jordbruksdominerte bygningsmassen i rask utvikling mot tettere byggefelt og tettstedsmiljøer. Den eldre landbruksbebyggelsen ligger ofte lavt i terrenget, mens den nye bebyggelsen strekker seg høyere i landskapet og blir derfor eksponert og dominerende. Industriområdene for eksempel på Kokstad og Hesthaugen og de nye tette boligområdene for eksempel i Blomsterdalen og på Storasåta, er preget av dårlig landskapstilpasning. Store bygg bryter silhuettlinjer og skalaen i landskapet, og terrengformer og vegetasjonsstrukturer i landskapet har blitt flatet ut. Mangelen på hensyn til terrengformene og vegetasjonsstrukturen i byggeområder gjør at området mister sin småskalakarakter og egenart. Fjerning av randsoner og småformer i landskapet medfører at de bebygde arealene framstår som dominerende og ute av proporsjoner i forhold til det opprinnelige. Særlig næringsområdene fremstår som skjemmende og fremmede elementer i den landskapsmessige helheten. Eksisterende lokalveger følger det småskala og kuperte terrenget. Heving av vegstandard og trafikksikringstiltak vil kunne bli en utfordring i forhold til landskapsopplevelsen. Fra Lilandshaugen Fra Liland Fra Sletten Lønningen gård Fra Lilandshaugen 14 KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP

15 Bergen lufthavn Bergen lufthavn er med sine rullebaner orientert i nordsør-retning og er lite eksponert for omgivelsene. I sør ligger flyplassen på en høy fylling og er ikke synlig fra Fleslandsvegen, boliger og hytter ut mot Raunefjorden. Også lenger nord på yttersiden av flyplassen, er den skjermet av lave koller og vegetasjon. Fra jordene ved Storhaugen og Masterhaugen (se kartskisse, s.13) er flyplassen imidlertid godt synlig. I nordøst omkranser furuskogen flyplassen som kun er synlig fra de høyereliggende toppene i skogsområdet. Lilandshaugen og Kongshaugen skjermer flyplassen mot jordbruks- og boligområdene på Liland og Storasåta. Tilliggende næringsområder like sør for lufthavnen ved Hesthaugen, er preget av mangel på plan og struktur. Store åpne asfalt- og grusaral og næringsbygg uten kvaliteter, preger området. Skogsområdet med Lønnestjørna danner en buffer mellom lufthavnen og næringsområdet. Flesland lufthavn Skogsområde ved Storrinden, friluftsområde Når man ankommer flyplassen fra Flyplassvegen, er ikke flyplassen synlig på avstand. Landskapet mot øst skjermer for utsikten helt frem til ankomstområdet. skole knutepunkt Rekreasjonsområde Næringsområde/ arbeidsplass Viktig eksisterende grønnstruktur Gang/sykkel-vei nettet Viktige mål eller knutepunkt N Figur 6. Eksisterende grønnstruktur Lilandhaugen Fra Masterhaugen KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP 15

16 8.26 VERDIVURDERING OG SÅRBARHET Landskapet er delt inn i 13 delområder som er kartfestet og beskrevet. Tabellen gir en kort beskrivelse av områdene og deres verdi. Delområde Kategori Kort beskrivelse Verdi 1 Storrinden Skogslandskap Større kupert område med kystfuruskog Stor 2 Liland Jordbrukslandskap Småkupert kulturlandskap med stor variasjonsrikdom. Bærer preg av gjengroing. Stor 3 Lilandshaugen/ Kongshaugen Skogslandskap Skogkledd kolle som avgrenser Bergen lufthavn mot omgivelsene i øst. Lønningen gård ligger på sørsiden av kollen. Middels 4 Ytrebygda Næringsområde Store nærings- og kontorbygg i et kupert skogsterreng Liten 5 Storasåta Boligområde Villabebyggelse i skogkledde koller Middels 6 Hesthaugen Næringsområde Flatt område med store næringsbygg inn mot lufthavnen Liten 7 Lønnestjørna Skogsområde Flaft skogsområde med lite tjern like nedenfor søndre del av rullebanen Middels/ Liten 8 Lufthavnen Flyplass Flatt areal med rullebaner, terminal-bygg, veg- og parkeringsanlegg 9 Sletten Boligområde Skogkledd kolle med villabebyggelse og hytter ut mot fjorden. Pollenområde med våger og sund. Liten Stor/ Middels 10 Setevika Skogsområde Mindre skogkledd område ut mot fjorden Middels 11 Storhaugen/ Masterhaugen Jordbruksområde Småkupert landskap med dyrka mark, beiter og enkelte gårdbruk Middels/ Stor 12 Flesland Boligområde Villaområde som ligger trangt mellom lufthavnen og fjorden. Middels 13 Kvitura Skogsområde Skogkledd kolle ut mot fjorden langs rullebanen i nord Middels Tabell 3: Verdivurdering av delområdene 16 KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP

17 I Arealanalyse sør for Flyplassvegen Asplan Viak 2009, er utredningsområdet delt inn i A, B og C landskap der A har høyest verdi. Liland er gitt A-verdi både som verdifullt kulturlandskap og som landbruksområde. Byantikvaren har også registrert Liland som et verdifullt kulturmiljø. Gitlapollen, Lønningshavn, Ljosarhaugene og Såtemyrane er gitt B-verdi. Det småskala mosaikkpreget gjør landskapet svært sårbart for storskala inngrep, særlig der disse går på tvers av terrengretningene og vegetasjonsstrukturene i landskapet. Spesielt i randsoner er høydedrag og silhuetter svært sårbare for inngrep. Eksempler på sårbare områder er Lilandshaugen, Kongshaugen, Ljosarhaugane og kulturlandskapet på Liland. Vannene Lønnestjørna, Gåstjørna, Skjenavatnet og Langavatnet med strandsoner er også sårbare landskapselementer. Mot vest er det småkuperte landskapet med dyrka mark, skogholt og småskalabebyggelse ut mot Raunefjorden sårbart. N Skogen ved Storrinden Skogen ved Storrinden Figur 7. Verdivurdering KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP 17

18 18 KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP

19 C Flyfoto: Dagens situasjon N 8.27 BESKRIVELSE AV TILTAKET SLIK DET BERØRER LANDSKAPET En ny Terminal på Bergen Lufthavn bestående av sentralbygning og pir plassert syd for dagens terminal og p-hus Nåværende terminal beholdes og knyttes til den nye terminalen med broforbindelse Rullebane utvides mot syd og øst. Lønningstjernet fylles igjen for å gi plass til utvidet rullebane Lilandshaugen sprenges tilbake med ca. 300 meter mot øst. Dermed gis det plass til ny Terminal med forplass, kontorbygninger (Airport City) samt en rasjonell organisering av parkeringsplasser og veisystemet Hovedvegen fra Bergen kobles til veisløyfen som distribuerer trafikken foran Terminalen. Returvegen i vegsløyfen utvides med motgående kjørefelt slik at den fungerer som gjennomkjøringsveg for trafikk mot sør uten å belaste forplassområdet foran terminalen Gang/sykkelveinettet internt i planområdet styrkes og knytter seg til omkringliggende eksisterende gang/ sykkelveinettet. Figur 8. Illustrasjonsplan, fremtidig situasjon, snitt markert B A Terminalens forareal danner et avgrenset landskapsrom på ca 90 daa. Den vestre delen av Lilandshaugen sprenges bort og erstattes med veganlegg, parkeringsplasser og nærings- og hotellbebyggelse - Airport City. Sett fra Terminalen danner Airport City forgrunn for fjellskjæringen i Lilandshaugen. Den nye Terminalen har en klar bygningsstruktur i flyplassens lengderetning nord/sør. Terminalen med forplass og veisløyfe blir tydelig og lesbart i landskapet. Veisløyfen med to rundkjøringer på nord- og sørsiden av Terminalen organiserer og distribuerer trafikken i området. Sett fra hovedvegen ved ankomst fra Bergen ligger Terminalen sentralt i synsfeltet allerede før rundkjøringen som ligger 400 meter nordøst for Terminalen. Landskapet på Landsiden endrer karakter fra kulturlandskap på østsiden av Lilandshaugen til et mer parkpreget landskap i forplassområdet. Det er forventet at arealene på landsiden sørover langs flyplassområdet blir bygget ut med næringsbebyggelse. Trerekker og treklynger blir viktige grønne elementer som rammer inn veg- og parkeringsplassene foran den nye Terminalen og gir en grønn kontinuitet gjennom området og knytter det nye landskapet til det eksisterende kulturlandskapet. D N KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP 19

20 Figur 9. Snitt A: forplass. Framtidig situasjon, med stipling - silhuett av Lilandhaugen Figur 10. Snitt B: forplass. Framtidig situasjon, med stipling- silhuett av Lilandshaugen 20 KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP

21 Figur 11. Snitt C: utvidet rullebane. Framtidig situasjon, med stipling av eksisterende terreng Figur 11. Snitt D, fremtidig situasjon, med stipling - eksisterende terreng Figur 12. Snitt D: Cargo området fremtidig situasjon, med stipling av eksisterende terreng KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP 21

22 8.28 AVBØTENDE TILTAK Etablering av grønnstruktur Det bør etableres en grønnstruktur som binder sammen målpunkter i området, for eksempel mellom boligområder, arbeidsplasser, friområder og skole. Strukturen vil både ha en praktisk og estetisk funksjon. En forbindelse strekker seg i dag fra Pollenområdet ved Lønningshavn i sørvest via etablert turvei og skogholt ved Lønningstjernet og videre gjennom næringsområdet sør for flyplassen. I reguleringsplanforslaget er Lønningstjernet fylt igjen på grunn av utvidelse av terminalområdet. Det bør sikres en grønn forbindelse forbi den høye fyllingen slik at turvegen opprettholdes. En gangforbindelse er vist i planen. Forbindelsen kan opparbeides med et bredt grønt belte på begge sider og fyllingen kan beplantes. Et grønt belte vil også kunne danne en buffer mellom flyplassen og næringsområdet sør for flyplassen. Grønnstrukturen kan være strukturerende for ny bebyggelse inntil flyplassen og medvirke til at eksisterende næringsområder omkring flyplassen oppgraderes og gis et grønt/parkmessig preg. Gang- og sykkelveger bør ledes gjennom de grønne områdene. Grønnstrukturen kan veksle mellom naturpregete områder, parkmessig opparbeidete arealer og transportetapper. Flesland lufthavn Skogsområde ved Storrinden, friluftsområde Vann og strandsoner Vann i området bør søkes bevart, både vannflaten og strandsonen. En buffersone omkring vannene som ivaretar kantvegetasjonen bør også sikres. Vannene har verdi både i rekreasjonssammenheng og som viktige leveområder for dyr, fugler og insekter. Vannene kan trekkes inn i og sikres i grønnstrukturen. Søndre strekning av Kvernhusbekken, Langavatnet og Gåstjern er eksempler på vannelementer som bør sikres (delvis utenfor planområdet). Silhuetter Senking av Lilandshaugen og fjerning av Kongshaugen vil endre silhuetten i landskapet sett fra ulike standpunkter i området, for eksempel fra Liland, Flyplassvegen og fra terminalområdet. Der terrengformer endres og vegetasjon fjernes, bør det plantes ny vegetasjon slik at silhuetten reetableres og brudd kan unngås. Behov for visuell skjerming mot flyplassområdet kan oppnås ved ny vegetasjonsetablering. Rekreasjonsområde Figur 13. Grøntstruktur, framtidig situasjon Næringsområde/ arbeidsplass skole 250 knutepunkt Ny visuell, grønn forbindelse- Viktig eksisterende grønnstruktur Gang/sykkel-vei nettet styrkes Viktige mål eller knutepunkt N KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP

23 Gjennomføring av beplantningsplan Planene for ny terminal legger til rette for en opparbeidelse av arealer med organisert parkering, transport og beplantning i soner for å bryte opp og innføre grønne kvaliteter i områder som i dag fremstår som uplanlagte og uten kvaliteter. Treplantinger er foreslått både på parkeringsplass, langs atkomstveger, over forplassen ved terminalen og i overgangen til tilstøtende områder. Det er viktig å sikre et parkdrag på tvers av forplassen og parkeringsplassen som binder terminalen sammen med terrenget i øst. Dette parkdraget er markert som retning nr 1 på Figur 15. Det bør vurderes å benytte treplantinger som en grønn skjerm mot øst og Airport City. Inne på terminalområdet bør hensikten være at treplantinger skal danne en gjennomgående grønnstruktur (2 på figur 15) med parkmessig karakter, og ha en strukturerende funksjon på parkeringsplasser og langs veger. Den nye fylkesveien som anlegges mellom Airport City og Lilandshaugen får en grønn ramme som understreker retningen (3 på figur15). Figur 14. Modellfoto, fjellskjæring ved Lilandshaugen Nye fyllinger og skjæringer En ny stor fylling på grunn av utvidelsen av flyplassen mot sør bør gis en presis form og avslutning mot tilgrensende terreng. Der det er mulig og naturlig bør fyllingen tilsås og vegetasjon etableres i skråningsfoten. Vinkelen på fyllingen bør vurderes slik at den ikke oppleves som ruvende i landskapet og fra gangvegen. Terrassering av fyllingen kan gi mulighet for beplantning på terrassene og gangvegen kan også legges høyere i skråningen. Den nye skjæringen i Lilandshaugen bak Airport City bør gis en presis og bearbeidet utforming. Den kan fremstå som et markert fjellelement, men kan også gjøres grønn ved at det sprenges ut terrasser hvor det plantes klatreplanter som dekker fjellet. Figur 15. Prinsippskisse, viktige nye grønne strukturer Cargo-området i nordøst Området ligger eksponert ved innkjøringen til flyplassen i nordøst og er synlig fra Flyplassvegen og deler av jordbrukslandskapet på Liland. Det er avgjørende at terrenget med små koller/knauser i grensen mot jordbrukslandskapet ivaretas slik at overgangen fra planert flyplassareal til eksisterende terreng blir best mulig. En vegetasjonsskjerm og terrengvoll ut mot Flyplassvegen er foreslått etablert for å dempe innsyn til Cargo-området. KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP 23

24 24 KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP

25 8.25 KONSEKVENSER Konsekvenser av tiltaket er først og fremst vist for valgte standpunkter i omgivelsene omkring flyplassen og viser dagens situasjon og fremtidig situasjon. På illustrasjonene av fremtidig situasjon er det merket med en rød stiplet linje det opprinnelige terrenget/silhuetten. Der det tidligere var vegetasjon danner denne avgrensning av silhuetten. Eksisterende og fremtidig situasjon i flyplassområdet er også vist fra luften. Konsekvensene knytter seg først og fremst til fjerning/senking av Lilandshaugen, gjenfylling av Lønningstjernet og fylling i strandsonen i Langavatnet (godkjent i annen plan). N Figur 16. Oversikt over fotostandpunkter, fjernvirkning KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP 25

26 Figur 17. Modellfoto, fra øst, eksisterende situasjon Flyplassen sett fra øst Dagens situasjon Skråbildet viser den markerte og skogkledde Lilandshaugen og jordbruksområdene i øst. Haugen danner en markant skjerm mot flyplassen og er et viktig landskapselement. På flyplassen utgjør terminalen og den store parkeringsplassen sentrale elementer. Arealene vest for Lilandshaugen og Kongshaugen er preget av aktiviteter knyttet til flyplassen mens arealene øst for haugene er preget av fortsatt jordbruksdrift. Haugene utgjør en viktig overgangssone mellom to svært ulike landskap. Fremtidig situasjon Nytt terminalbygg og pir med flyoppstillingsplasser mot sør er et vesentlig tilskudd til eksisterende bygningsmasse og en betydelig utvidelse av flyplassen. Den langstrakte piren bryter med formen til det eksisterende terminalbygget, men faller naturlig inn i flyplassens orientering i nordsørretning. Figur 18. Modellfoto fra øst, framtidig situasjon Ny terminal på landsiden og bygningsrekken i Airport City vil skape et helt nytt og urbant landskap i området. Store deler av Lilandshaugen og hele Kongshaugen er fjernet. Det er de beitepregete områdene av Lilandshaugen som vender mot øst som gjenstår og danner en viss skjerm mot flyplassen. Det er på åskammen viktig å etablere et vegetasjonsbelte som kan prege silhuetten. Airport City er organisert med bygninger på en stram linje inn mot Lilandshaugen. Bygningene erstatter haugen som avgrensning av landskapsrommet utenfor terminalen. Den lineære bebyggelsen danner en ryddig og stram vegg i det nye landskapsrommet som oppstår mellom terminalen og Airport City. I mellomrommet er det plassert parkering, infrastruktur, vegetasjon og et parkdrag som går på tvers og binder sammen terminalen med terrenget i øst. Dette er et viktig grep for å opprettholde en viss kontakt og utsikt mot Lilandshaugen; et gløtt ut i landskapet. I nordøst er en del av Lilandshaugen fjernet for å gi plass til en bygning og et planert areal relatert til flyplassen. Inngrepet medfører at den nordre del av jordbruksbebyggelsen bak Lilandshaugen mister store deler av sin skjerm mot flyplassen, og et viktig landskapselement blir fjernet. Det er viktig at mindre koller og vegetasjon som gjenstår i det smale beltet mellom gårdsbrukene og flyplassen vernes mot ytterligere inngrep. Området vil også bli eksponert fra Flyplassvegen. 26 KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP

27 Figur 19. Modellfoto fra vest, eksisterende situasjon Flyplassen sett fra vest Dagens situasjon Også sett fra vest viser skråbildet de markerte kollene Kongshaugen og Lilandshaugen. Haugene er viktige landskapselementer som skjermer flyplassen mot jordbruksområdene i øst. Den tette vegetasjonen på haugene og som også strekkes seg nordover og omslutter parkeringsarealet frem mot Flyplassvegen, er en viktig avgrensning og ramme omkring flyplassen. I sør ligger store ubebygde arealer som benyttes til parkering og næringsrelatert virksomhet. Figur 20. Modellfoto fra vest, framtidig situasjon Fremtidig situasjon Situasjonen er beskrevet under flyplassen sett fra øst (figur 18). Fra vest er de bratte skjæringene i Lilandshaugen synlige, og Kongshaugen er fjernet til fordel for en rundkjøring og veganlegg med grøntanlegg. Den lineære strukturen til Airport City, parkeringsanleggene og den nye terminalen fremtrer ryddig. Strukturen stekker ut terrenget i nordsyd-retning, og danner en flate i det ellers småkuperte landskapet omkring dagens flyplass. Den lange piren med flyoppstillingsplasser er fremtredende og et betydelig tilskudd til eksisterende bygningsmasse. Bruk av vegetasjon er viktig for å bryte opp og dempe virkningen av de mange grå flatene og store bygningsvolumene. KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP 27

28 A. Ståsted Storrinden, 153 moh. Dolvik Bergen N Dagens situasjon Utsikten er storslagen over Raunefjorden og Sotra i vest. Flyplassen og annen bebyggelse er underordnet landskapet, og skogen dekker store områder og rammer inn terminalområdet mot nord og øst. Lilandshaugen er den skogkledde kollen i bakkant til venstre for parkeringsbygget. Kollen avgrenser flyplassen mot øst, og utgjør også er del av skogsbildet sett fra Storrinden. Fremtidig situasjon Det utvidete terminalområdet med større og flere bygningsvolumer vil bli mer synlig og fremtredende i skogsbildet, og flyplassen oppleves som mer massiv i landskapsbildet. Bygningene vil dekke utsikten mot deler av jordbruksarealet vest for flyplassen, men utsikten mot Raunefjorden og øyene forblir uendret. Store deler av Lilandshaugen er fjernet og mengde skog som omslutter flyplassen er redusert. 28 KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP

29 Dolvik B. Ståsted Flyplassvegen øst Bergen N Dagens situasjon Det småkuperte jordbrukslandskapet ved Stokkhaugen, avgrenses mot flyplassen av kollene Ljosarhaugen, Kongshaugen og Lilandshaugen som skjermer for innsyn. Et fly letter og er i luften til venstre i bildet. Fremtidig situasjon, rød stipling markerer dagens situasjon Den midtre kollen (Kongshaugen) er fjernet og deler av kollen til høyre i bildet (Lilandshaugen) er senket mot nord. Dette endrer silhuetten sett fra Flyplassvegen ved at kollene senkes noe. I det store landskapsbildet er ikke endringene store, og det vil fortsatt være skjerming mot flyplassen. Silhuetten vil kunne reetableres ved planting av ny vegetasjon. KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP 29

30 Dolvik C. Ståsted Liland Bergen N Dagens situasjon Lilandshaugen til høyre i bildet er et verdifullt landskapselement i jordbrukslandskapet på Liland. Kollen rammer inn landskapet mot vest og danner en buffer mot flyplassen som ligger like bak. Den frodige lauvvegetasjonen er et verdifullt innslag i det beitepregete landskapet der vegetasjonen skaper mangfold og variasjon. Kongshaugen er den lille kollen til venstre i bildet. Fremtidig situasjon, rød stipling markerer dagens situasjon Lilandshaugen er senket noe mot nord (til høyre i bildet) og silhuetten endret. Kongshaugen er også noe senket. I det store landskapsbildet er ikke endringene store, og det vil fortsatt være skjerming mot flyplassen. Vegetasjonen på Lilandshaugen er beholdt mens den er fjernet på Kongshaugen hvor ny vegetasjon bør etableres. Vegetasjonsbeltet mot flyplassen kan stedvis forsterkes der hvor det er åpent. 30 KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP

31 Dolvik D. Ståsted Storhaugen/Masterhaugen Bergen N Dagens situasjon Utsikten mot flyplassen er svært god og Lilandshaugen midt i bildet og Kongshaugen til høyre er markerte koller som avgrenser flyplassen mot øst. Livarden danner fjellsilhuetten i det fjerne. Sett fra denne vinkelen har ikke eksisterende bygningsmasse bakdekning av kollene. Fremtidig situasjon, rød stipling markerer dagens situasjon Fjerning av Lilandshaugen og deler av Kongshaugen vil endre landskapet sett fra denne vinkelen. De naturlige veggene i landskapsrommet mot øst er fjernet, og den nye terminalbygningen vil danne en ny og bygget vegg i landskapet. Bygningene vil delvis få bakdekning i terrenget, men fremstår i silhuett inntil ny vegetasjon har etablerer seg på restene av Lilandshaugen. Livarden vil bli mer fremtredende som er fjern avslutning av landskapsrommet. Den nye terminalbygningen er et stort og langstrakt volum. Den står i kontrast til den eksisterende bygningsmassen som er mer oppbrutt og sammensatt. Det oppleves som om landskapet er strukket ut i østvest retning. KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP 31

32 E. Ståsted bensinstasjon i Flyplassvegen ved innkjørsel til flyplassen Bergen N Dagens situasjon Ved innkjørselen til flyplassen er Lilandshaugen veggen i landskapet og en del av flyplassen. Veggen i øst danner en naturlig avslutning og rammen omkring terminalområdet. Atkomstvegen følger foten av Lilandshaugen. Fremtidig situasjon, rød stipling markerer dagens situasjon Fjerning av Lilandshaugen vil skape en helt ny situasjon og en åpenhet i landskapssituasjonen omkring terminalen og Airport City. Naturelementet som kollen danner er borte, og kun en bratt skjæring står igjen. Revegetering av restene av Lilandshaugen og særlig silhuetten er viktig for å reparere landskapet. Bygningsrekken i Airport City til høyre og en flyplassrelatert bygning til venstre i bildet er nå fremtredende og det som møter en ved ankomsten til flyplassen. Spredte trær og tregrupper bidrar til å dempe virkningen av de mange og store byggene. En naturpreget del av dagens flyplassområde er erstattet av et bebygget landskap. 32 KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP

33 F. Ståsted fra næringsområdet øst for terminalen Bergen N Dagens situasjon Kongshaugen er fremtredende sett fra den sørlige delen av flyplassområdet. Kollen er et naturelement som skjermer flyplassen fra nærings- og parkeringsområdet i sør. Området bærer preg av å være lite planmessig utviklet og mangler kvaliteter. Fremtidig situasjon, rød stipling markerer dagens situasjon Ved fjerning av Kongshaugen vil flyplassen med det nye terminalområdet og Airport City bli eksponert for næringsområdet i sør. Bygningene i Airport City er plassert på en linje inn mot Lilandshaugen vis a vis terminalbygget. Mellom de to bygningskompleksene oppstår et bredt, åpent og definert plassrom som fylles med parkeringsplasser, veier, møteplasser og vegetasjon. Trerekker og tregrupper er viktige for å dempe virkningen av de store byggene og forankre utbyggingen i omgivelsene. Over gatenivå går en gangbro fra avgangsterminalen og over til Airport City. Restene av Lilandshaugen bør revegeteres der det er mulig, og spesielt er silhuetten viktig å beplante slik at Airport City kan få en viss bakdekning og forankring i landskapet. Da terminalområdet vil bli mer eksponert mot omgivelsene, vil det i dag lite planlagte næringsområdet i sør virke uryddig slik det framstår i dag. KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP 33

34 G. Ståsted fra SAS-hotellet nord for terminalen Bergen N Dagens situasjon Lilandshaugen er en naturlig vegg i flyplasslandskapet. Den utgjør et naturelement og oppleves som nær og tilstedeværende i terminalområdet. Både fra terminalen for flybusser og taxi, fra parkerings-huset og fra SAS-hotellet hvor dette bildet er tatt, er Lilandshaugen dominerende. Fremtidig situasjon, rød stipling markerer dagens situasjon Store deler av Lilandshaugen er fjernet og en vegg i landskapet er borte. Sett fra dette standpunktet ved hotellet oppleves endringene som store. Veggen i landskapet mot øst er erstattet med bygningene i Airport City og danner en bygget avslutning av landskapsrommet utenfor terminalen. Bygningenes høyder holder seg under silhuetten av den resterende delen av Lilandshaugen. Det er viktig at åskammen revegeteres slik at silhuettvirkningen sikres. Spredte tregrupper på parkeringsplassen og langs vegene bidrar til å dempe vikningen av mange og store bygninger i terminalområdet. 34 KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP

35 Dolvik H. Ståsted Flyplassvegen vest Bergen N Dagens situasjon Lilandshaugen sentralt i bildet og nordre del av Lilandshaugen som strekker seg inn mot Flyplassvegen, danner en god visuell skjerm mot flyplassen. Den tette lauvskogen på haugen danner selv i vinterhalvåret et tett volum. Det småkuperte beitelandskapet på Liland er godt synlig herfra, men utvidelse av Flyplassvegen spiser seg inn på jordene. Innkjørselen til terminalen sees til høyre for haugen. Fremtidig situasjon, rød stipling markerer dagens situasjon Den nordre delen av Lilandshaugen med vegetasjonsskjerm og beitemark vil bli borte, og flyplassen med nytt flyplassrelatert bygg og parkeringsplass i forgrunnen, Airport City i bakgrunnen og SAS-hotellet til høyre i bildet vil eksponeres mot omgivelsene og Fleslandsvegen i øst. Mot Fleslandsvegen kan terrengvoller og vegetasjon skjerme for innsyn. Den nye atkomstsituasjonen skiller seg fra dagens situasjon der flyplassen først er synlig når man når frem til rundkjøringen. Mot jordbrukslandskapet og gårdsbebyggelsen på Liland vil to mindre koller som blir bevart skjerme bygning og parkeringsplass. Supplert med ny vegetasjon vil tiltaket bli lite eksponert mot sørøst. KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP 35

36 I. Flyfoto Lønningstjernet Figur 21 Utsnitt av illustrasjonsplan Dagens situasjon Lønningstjernet ligger inneklemt mellom flyplassen og parkeringsarealet i sør. Likevel utgjør det et landskapselement og del av en grønnstruktur som strekker seg fra Gitlapollen forbi Lønningstjern mot Lilandshaugen. Tjernet ligger i et lite skogholt og litt lenger sør ligger den fraflyttede gården Solbakken. Turvegen forbi Solbakken og Lønningstjernet går på strekninger gjennom en velvokst allé. Området har kvaliteter selv om nærheten til flyplassen og næringsområdet oppleves når man ferdes i området. Fremtidig situasjon Utvidelsen av terminalområdet mot sør vil medføre at Lønningstjernet fylles igjen. Fyllingen vil bli omfattende og dekke store deler av grønnstrukturen omkring vannet. Grønnstrukturen vil i dette området bli brutt. Lenger sør vil det bli mulig å bevare Kvernhusbekken og grøntdraget videre sørover mot Gitlapollen. Det er etablert en gangforbindelse forbi fyllingen som følger foten av denne og kopler seg videre på eksisterende gangveg gjennom grøntdraget. Fra gangstien stiger fyllingen med åtte meter og har en stigningsforhold på 1:2. Fyllingen bør beplantes slik at den kan bli en grønn skråning langs gangstien. 36 KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP

37 Oppsummering Det er nærvirkning av tiltakene som vil gi de største konsekvensene, og særlig opplevelsen av landskapet sett fra terminalområdet. Fjerning av store deler av Lilandshaugen og hele Kongshaugen vil bli mer fremtredende sett fra det nye terminalområdet enn fra Liland der haugene fortsatt oppleves som en skjerm mot flyplassen. Også fra de nye rundkjøringene ved innkjøringen til flyplassen i nord og sør, vil fjerning av Lilandshaugen endre landskapsopplevelsen. Den nye bygningsrekken i Airport City er plassert inn mot Lilandshaugen og erstatter haugen som avgrensning i landskapsrommet utenfor terminalen. Naturelementet som spesielt Lilandshaugen i dag utgjør som en ramme/ avgrensning omkring flyplassen mot øst, er erstattet med bygningsrekken i Airport City, infrastrukturanlegg og parkering. Trerekker og treklynger er plantet ifm. parkering og veganlegg, og bryter opp store, harde flater. Flyplassrelatert virksomhet ut mot Flyplassvegen i nordøst, åpner flyplassen mot omgivelsene i denne retningen. Fra jordbrukslandskapet på Liland vil gjenværende deler av Lilandskollen fortsatt skjerme for innsyn til flyplassen. Sett fra standpunkt i terrenget med større avstander til flyplassen, for eksempel fra Storrinden, Flyplassvegen og jordbruksområdet på Liland, er ikke de visuelle konsekvensene store. Det er også mulig å gjøre tiltak der terrenget endres, for eksempel med vegetasjonsetablering. KONSEKVENSUTREDNING, BERGEN LUFTHAVN FLESLAND - LANDSKAP 37

KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO

KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO Oppdrag 1350000355 Kunde Moss kommune Fra Kopi ACH RAS TEMANOTAT LANDSKAP OG ESTETIKK Dato 2015-04-14 Fra planprogrammet: "Utredningen må synliggjøre aktuelle

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA

REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA MAI 2015 KARLSØY KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss TLF +47 02694 WWW cowi.no KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAPSBILDE OPPDRAGSNR.

Detaljer

NOTAT. Tiltaket vil ha liten betydning for landskapsopplevelsen inne i næringsområdet.

NOTAT. Tiltaket vil ha liten betydning for landskapsopplevelsen inne i næringsområdet. Til: Kopi til: Fra : Vestby kommune Jørgen Langgård Helene Kjeldsen Dato: 14. mars 2011 Prosjekt: Detaljreguleringsplan, Deli Skog, Vestby kommune, Akershus Emne: Konsekvensutredning for landskap Sammendrag

Detaljer

VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE

VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE 1 Landskapsanalyse for Reguleringsplanens konsekvenser for landskapsbildet Dette dokumentet er et vedlegg til planbeskrivelse til reguleringsplanforslag

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN VEDLEGG KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning LANDSKAPSANALYSE NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert juli 2010 1 LANDSKAPSANALYSE VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER JULI

Detaljer

VALDRESFLYA VANDRERHJEM

VALDRESFLYA VANDRERHJEM VALDRESFLYA VANDRERHJEM ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE INNLEDNING I forbindelse med den videre behandlingen av reguleringsplan for Valdresflya Vandrerhjem, ønsker kommunen og Fylkesmannen en uavhengig landskapsmessig

Detaljer

Områderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune

Områderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune Sør-Varanger kommune og Norterminal AS Områderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune Konsekvensvurdering landskaps- og terrengforming 2014-09-22 Oppdragsnr.:5123076 - Områderegulering Norterminal

Detaljer

Forsand Sandkompani AS. KU_landskap. Utgave: 1 Dato: [Revisjonsdato]

Forsand Sandkompani AS. KU_landskap. Utgave: 1 Dato: [Revisjonsdato] KU_landskap Utgave: 1 Dato: [Revisjonsdato] KU_landskap 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Konsekvensutredning landskapsbilde... 2 Tema landskapsbilde generelt... 2 Plan- og influensområder... 2 Planprogram... 2 Datagrunnlag...

Detaljer

NOTAT. 2. Beskrivelse av landskapet og verdivurdering DETALJREGULERING KLODEBORG PUKKVERK - KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP.

NOTAT. 2. Beskrivelse av landskapet og verdivurdering DETALJREGULERING KLODEBORG PUKKVERK - KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP. NOTAT Oppdrag 8120338 Klodeborg pukkverk Kunde Klodeborg og Landvik pukkverk AS Notat nr. 1 Til Stærk&co Fra Kopi Mari-Ann Ekern [Navn] DETALJREGULERING KLODEBORG PUKKVERK - KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.

Detaljer

EN KEL LAN DSKAP SAN AL YSE GRAS MOGREN DA NÆRI N GSPAR K, FELT N4

EN KEL LAN DSKAP SAN AL YSE GRAS MOGREN DA NÆRI N GSPAR K, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Vedlegg 6 Fagrapport 07.05.2013 EN KEL LAN DSKAP SAN AL YSE GRAS MOGREN DA NÆRI N GSPAR K, FELT N4 GRASM OGRENDA NÆRIN GSPARK, FELT N4 2 ( 12 ) EN KEL LAN

Detaljer

KIRKENES INDUSTRIAL LOGISTICS AREA. Konsekvensutredning landskap

KIRKENES INDUSTRIAL LOGISTICS AREA. Konsekvensutredning landskap i samarbeid med Sør-Varanger kommune KIRKENES INDUSTRIAL LOGISTICS AREA Konsekvensutredning landskap 08-09-2010 1 KIRKENES INDUSTRIAL AND LOGISTICS AREA (KILA)- KONSEKVENSVURDERING FOR LANDSKAPSBILDE

Detaljer

NOTAT 1 EKSISTERENDE SITUASJON. 1.1 Eksponering LANDSKAPSANALYSE

NOTAT 1 EKSISTERENDE SITUASJON. 1.1 Eksponering LANDSKAPSANALYSE Oppdragsgiver: Arnegård & Tryti Fossgard Oppdrag: 529210 Detaljregulering for F2 & F3 Kikut Nord - Geilo Del: Landskapsvurdering Dato: 2012-10-03 Skrevet av: Kjersti Dølplass Kvalitetskontroll: Eirik Øen

Detaljer

MARNARDAL KOMMUNE VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE MULIGHETSSTUDIE FOR ØYSLEBØ. GRØNN_STREK AS september 2007 AROS AS

MARNARDAL KOMMUNE VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE MULIGHETSSTUDIE FOR ØYSLEBØ. GRØNN_STREK AS september 2007 AROS AS AROS AS GRØNN_STREK AS september 2007 MULIGHETSSTUDIE FOR ØYSLEBØ VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE MARNARDAL KOMMUNE 1 Mulighetsstudie for Øyslebø sentrum Innholdsfortegnelse 1 FORORD... 3 2 SAMMENDRAG... 4 3

Detaljer

FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert:24.06.2013

FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert:24.06.2013 FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert:24.06.2013 Gjeldende regleringsplan: PlanID 4240007 Ytrebygda, Kokstadflaten del av gnr 111, bnr 96 Kontorbygg Forslag til endring BERGEN KOMMUNE Ytrebygda, gnr.

Detaljer

Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro

Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro Landskapsanalyse Figur 1 Skråfoto av planområdet, sett fra sør (1881/kart 2014), 29.08.2014 Revidert: 15.03.15 Forord Denne landskapsanalysen er laget

Detaljer

Forord. Formingsveilederen erstatter Formingsveileder E16 Hamang - Bjørum fra 1997. Oslo, mai 2005. Statens vegvesen

Forord. Formingsveilederen erstatter Formingsveileder E16 Hamang - Bjørum fra 1997. Oslo, mai 2005. Statens vegvesen Statens vegvesen Forord Statens vegvesen planlegger ny E16 som smal firefelts motorveg fra Sandvika i Bærum til Skaret i Hole kommune. Vegen skal framstå med et gjenkjennelig formspråk selv om utbygging

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR LOMVIKA HYTTEFELT VED TREVATNA SØNDRE LAND KOMMUNE. Feste Lillehammer as landskapsarkitekter mnla

REGULERINGSPLAN FOR LOMVIKA HYTTEFELT VED TREVATNA SØNDRE LAND KOMMUNE. Feste Lillehammer as landskapsarkitekter mnla REGULERINGSPLAN FOR LOMVIKA HYTTEFELT VED TREVATNA SØNDRE LAND KOMMUNE landskapsarkitekter mnla Januar 2003 Revidert oktober 2003 2 Innhold 1.0 INNLEDNING 2.0 FOTO FRA OMRÅDET 3.0 BESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLANEN

Detaljer

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14.

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14. Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025 SS1 - Kongsdelmarka sør Utarbeidet av Tiltakshaver: Orica Norway AS Forslagsstiller/Konsulent: Norconsult AS Dato: 06.02.14 Forslagstillers logo

Detaljer

ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING

ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING AV 4 MINDRE OMRÅDER FORESLÅTT SOM UTVIDELSE/FORTETTING AV EKSISTERENDE OMRÅDER FOR FRITIDSBEBYGGELSE, SAMT ETT NYTT AREAL AVSATT TIL FORMÅL FRITIDSBEBYGGELSE, MENT FOR

Detaljer

Konsekvensutredning av enkeltområder

Konsekvensutredning av enkeltområder Konsekvensutredning av enkeltområder For hvert område blir hvert enkelte tema vurdert og plassert etter en fargeskala på fem trinn. Bruk av farger, og ikke tegn, gjør det lettere å lese de ulike vurderingene.

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Forslagstillers Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde

Detaljer

Lunner Pukkverk AS. Landskapsbilde. Utgave: 3 Dato: 2015-10 - 05

Lunner Pukkverk AS. Landskapsbilde. Utgave: 3 Dato: 2015-10 - 05 Landskapsbilde Utgave: 3 Dato: 2015-10 - 05 Landskapsbilde 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Landskapsbilde Utgave/dato: 3 / 5. okt. 2015 Arkivreferanse: - Oppdrag: 529643 Regulering

Detaljer

OPPDRAGSNAVN Tittel Oppdragsnr: xxxxxxx Dokumentnummer: 2 Side: 1 av 11. OPPDRAGSGIVER Per Ola Jentoft Bjørn Rognan OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON

OPPDRAGSNAVN Tittel Oppdragsnr: xxxxxxx Dokumentnummer: 2 Side: 1 av 11. OPPDRAGSGIVER Per Ola Jentoft Bjørn Rognan OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON Dokumentnummer: 2 Side: 1 av 11 Norconsult AS, Hovedkontor Postboks 626, 1303 SANDVIKA Vestfjordgaten 4, 1338 SANDVIKA Telefon: 67 57 10 00 Telefax: 67 54 45 76 E-post: firmapost@norconsult.com www.norconsult.no

Detaljer

NYTT PASIENTHOTELL TROMSØ FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE

NYTT PASIENTHOTELL TROMSØ FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE NYTT PASIENTHOTELL TROMSØ FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE 10.12.2012 Sammendrag/ Beskrivelse av planforslaget Planens intensjon er å tilrettelegge for utbygging av nytt pasienthotell ved UNN, og å foreslå

Detaljer

Landskapsanalyse. Sløvåg, Gulen kommune. Line Merete Valle 26.09.2013

Landskapsanalyse. Sløvåg, Gulen kommune. Line Merete Valle 26.09.2013 Landskapsanalyse Sløvåg, Gulen kommune Line Merete Valle 26.09.2013 Landskapsanalyse Landskapet rundt Sløvåg i Gulen kommune ligger i landskapsregion 20, Kystbygdene på Vestlandet, i følge NIJOS (Norsk

Detaljer

Reguleringsplan for Kullevikskotta, gnr 83 bnr 55 ved Breisand i Bamble

Reguleringsplan for Kullevikskotta, gnr 83 bnr 55 ved Breisand i Bamble Reguleringsplan for Kullevikskotta, gnr 83 bnr 55 ved Breisand i Bamble Planbeskrivelse Øyvind Amundsgård 02.03.2016 1 1 Bakgrunn Arbeidet med reguleringsplanen er gjennomført av tiltakshaver. Hensikten

Detaljer

INNHOLD. Vedlegg analysekart: Sommarøy Hillesøy Brensholmen

INNHOLD. Vedlegg analysekart: Sommarøy Hillesøy Brensholmen HØRINGSUTGAVE 19.02.2016 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. TEORETISK INNFALLSVINKEL... 4 2.1 Landskapets hovedformer... 5 3. BESKRIVELSE AV LANDSKAPET... 6 4. SOMMARØY... 8 4.1 Fjærasone... 8 4.2 Høydedrag...

Detaljer

V AG L E N Æ R I N G S O M R Å D E

V AG L E N Æ R I N G S O M R Å D E V AG L E N Æ R I N G S O M R Å D E -K O N S E K V E N S E R F O R L A N D S K A P S B I L D E, O K T 2 0 1 1 FORELØPIG 1 LANDSKAPSBILDE 1.1 INNLEDNING Formålet med dette kapittelet er å belyse konsekvensene

Detaljer

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER STRAUMSUNDBRUA - LIABØ 29/30-05-2012 Lars Arne Bø HVA ER IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER? Ikke prissatte konsekvenser er konsekvenser for miljø og samfunn som ikke er

Detaljer

Ullensaker kommune. Konsekvensutredning Landskap. Utgave: 1 Dato: 2015-02-25

Ullensaker kommune. Konsekvensutredning Landskap. Utgave: 1 Dato: 2015-02-25 Konsekvensutredning Landskap Utgave: 1 Dato: 2015-02-25 Konsekvensutredning Landskap 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Konsekvensutredning Landskap Utgave/dato: 1 / 25. feb. 2015 Arkivreferanse:

Detaljer

Bebyggelsesplan for Fagerhauglia hytteområde. Innholdsfortegnelse

Bebyggelsesplan for Fagerhauglia hytteområde. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Reguleringsbestemmelser...2 1. Byggeområde...2 1.1 Fritidsbebyggelse...2 a) Grad av utnytting...2 b) Terrengtilpassing/vegetasjon...2 c) Estetikk...2 d) Avløp...2 2. Landbruksområder...3

Detaljer

LANDSKAPSVURDERING AV OPPFYLLING AV GAUSTATIPPEN OG OMRÅDE VED MÆL, SØR FOR MÅNA

LANDSKAPSVURDERING AV OPPFYLLING AV GAUSTATIPPEN OG OMRÅDE VED MÆL, SØR FOR MÅNA Oppdragsgiver: Rjukan Mountain HAll AS Oppdrag: 524981 Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan Del: Dato: 2011-05-20 Skrevet av: Inger Synnøve Kolsrud Kvalitetskontroll: Sissel Mjølsnes LANDSKAPSVURDERING AV

Detaljer

a. Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på plankartet er vist som planavgrensning.

a. Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på plankartet er vist som planavgrensning. REGULERINGSPLANBESTEMMELSER Generelt 1 Områdeavgrensning a. Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på plankartet er vist som planavgrensning. 2 Formål med planen a. Uttak av steinmasser til

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE TILLEGG 12273 PREG. September 2013 LERCHE ARKITEKTER AS 12273 PREG. Mai 2013. Bilde(r)

MULIGHETSSTUDIE TILLEGG 12273 PREG. September 2013 LERCHE ARKITEKTER AS 12273 PREG. Mai 2013. Bilde(r) MULIGHETSSTUDIE TILLEGG 12273 PREG 12273 PREG September 2013 Mai 2013 Bilde(r) LERCHE ARKITEKTER AS 4.3.1 Thonkvartalet, Alternativ 2 Beliggenhet Beliggende nord for Schrøderhaugen, vis a vis Thonhotellet,

Detaljer

REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FOR BRASETHBUKTA CAMPING OG HYTTEOMRÅDE, ØVRE KVAM. REGULERINGSBESTEMMELSER VEDTATT 18.09.13

REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FOR BRASETHBUKTA CAMPING OG HYTTEOMRÅDE, ØVRE KVAM. REGULERINGSBESTEMMELSER VEDTATT 18.09.13 Dato: 14.10.2013 Saksnr/løpenr: 2010/48-33817/2013 Klassering: L13 REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FOR BRASETHBUKTA CAMPING OG HYTTEOMRÅDE, ØVRE KVAM. REGULERINGSBESTEMMELSER VEDTATT 18.09.13 Forslagsstiller:

Detaljer

RAPPORT OMRÅDEREGULERING KIRKENES MARITIME PARK KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP 4.9.2014. Sweco Norge AS. Odd Kåre Sørensen

RAPPORT OMRÅDEREGULERING KIRKENES MARITIME PARK KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP 4.9.2014. Sweco Norge AS. Odd Kåre Sørensen 662201 OMRÅDEREGULERING KIRKENES MARITIME PARK KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP Sweco Norge AS Odd Kåre Sørensen Sammendrag Sweco Norge AS har på oppdrag fra Kirkenes Maritime Park AS utarbeidet en konsekvensutredning

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan

Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan Kulturminnedokumentasjon 2014-05-21 Dokument nr.: 03 Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan Kulturminnedokumentasjon 00 Rev. 00 Dato: 21/5-14

Detaljer

Stokke Kommune. Planbeskrivelse regulering Brunstad friområde. Utgave: 2 Dato: 22.03.2013 Sist revidert 08.04.13

Stokke Kommune. Planbeskrivelse regulering Brunstad friområde. Utgave: 2 Dato: 22.03.2013 Sist revidert 08.04.13 Stokke Kommune Planbeskrivelse regulering Brunstad friområde Utgave: 2 Dato: 22.03.2013 Sist revidert 08.04.13 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Stokke Kommune Rapporttittel: Planbeskrivelse Brunstad

Detaljer

GRØNLIA HYTTEFELT OMRÅDEREGULERING. Planbeskrivelse og bestemmelser. Vedtatt av Meldal kommunestyre 05.09.2013, saksnr. KS-051/13

GRØNLIA HYTTEFELT OMRÅDEREGULERING. Planbeskrivelse og bestemmelser. Vedtatt av Meldal kommunestyre 05.09.2013, saksnr. KS-051/13 OMRÅDEREGULERING GRØNLIA HYTTEFELT Planbeskrivelse og bestemmelser Vedtatt av Meldal kommunestyre 05.09.2013, saksnr. KS-051/13 Plannavn: Grønlia hyttefelt Nasjonal PlanID: 1636 20130003 Meldal kommune

Detaljer

1.2 Området er etter Plan- og bygningslova 12-5 og 12-6 regulert til følgende formål og hensynssoner:

1.2 Området er etter Plan- og bygningslova 12-5 og 12-6 regulert til følgende formål og hensynssoner: 1 Generelt 1.1 I henhold til Plan- og bygningslovens 12-7 gjelder disse bestemmelsene for det regulerte området som er avgrenset med reguleringsgrenser på plankartet, datert 10.08.2011 og sist revidert

Detaljer

SS8: Nytt boligområde i Skjærlagåsen

SS8: Nytt boligområde i Skjærlagåsen Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 SS8: Nytt boligområde i Skjærlagåsen Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde

Detaljer

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Rapportens tittel: Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde,

Detaljer

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag 2. Bakgrunn 3. Mål og metoder 3.1 Mål for dokumentasjonen 3.2 Metoder benyttet under dokumentasjonen 4. Dokumentasjon av kulturminnemiljø 4.1 Områdebeskrivelse 4.2 Områdeavgrensing

Detaljer

Reguleringsbestemmelser

Reguleringsbestemmelser Reguleringsbestemmelser DEFINISJONER: PBL Plan- og bygningsloven. BRA Bruksareal. Beregnet etter teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. BYA Bebygd areal. Beregnet etter teknisk forskrift til plan-

Detaljer

Nelvika bolig og hyttefelt. Reguleringsplan for del av gnr. 7 bnr. 1 og 32 i Smøla kommune

Nelvika bolig og hyttefelt. Reguleringsplan for del av gnr. 7 bnr. 1 og 32 i Smøla kommune Nelvika bolig og hyttefelt Reguleringsplan for del av gnr. 7 bnr. 1 og 32 i Smøla kommune 1. Forord...3 2. Grunnlag og målsetting for planarbeidet...4 2.1 Merknader etter varsel om oppstart...4 2.2 Planer

Detaljer

1 Innledning... 1. 1.1 Undersøkelse av grunnforhold... 2. 1.2 Bø middelalderkirkested... 3. 2 Visuell vurdering av området... 3

1 Innledning... 1. 1.1 Undersøkelse av grunnforhold... 2. 1.2 Bø middelalderkirkested... 3. 2 Visuell vurdering av området... 3 Oppdragsgiver: Bø Kommune Oppdrag: 534954 Visualisering campus Bø Dato: 2014-08-15 Skrevet av: Åse Marit Rudlang Flesseberg Kvalitetskontroll: Sissel Mjølsnes VISUALISERING CAMPUS BØ INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune

Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune Statsråden Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Deres ref Vår ref Dato 2008/4257 15/4200-11 20.05.2016 Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune

Detaljer

Landskapsbeskrivelse og en enkel analyse

Landskapsbeskrivelse og en enkel analyse Landskapsbeskrivelse og en enkel analyse Foto: BP/News On Request Tilleggsrapport i tilknytning til områderegulering for Sandnessjøen Lufthavn med konsekvensutredning Alstahaug kommune, plansektor Juli

Detaljer

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering

Detaljer

Landskapskonvensjonen og vindkraft. Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning

Landskapskonvensjonen og vindkraft. Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning Landskapskonvensjonen og vindkraft Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning Innhold: 1. DNs oppgaver og rolle. 2. Landskapskonvensjonen og landskap som nytt politisk fokusområde. 3.

Detaljer

-K O N S E K V E N S E R F O R L A N D S K A P S B I L D E 2 0 1 5

-K O N S E K V E N S E R F O R L A N D S K A P S B I L D E 2 0 1 5 H A N A S A N D N Æ R I N G S O M R Å D E -K O N S E K V E N S E R F O R L A N D S K A P S B I L D E 2 0 1 5 Telefon: 51 74 15 40 / 99 44 82 29 Obstfeldersvei 3 4100 JØRPELAND e-post: post@astridnorland.no

Detaljer

Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune

Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune Kulturhistorisk vurdering av Brubakken, gnr./bnr. 142/3 Figur 1. Brubakken omgitt av veg og jernbane. Sett fra Drømtorp Intern rapport utarbeidet av Ragnar

Detaljer

Planprogram, konsekvensutredning Støodden. Konsekvensutredning landskap

Planprogram, konsekvensutredning Støodden. Konsekvensutredning landskap Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Planprogram, utredning Støodden Konsekvensutredning landskap Støodden utvikling AS Dato: 2. mai 2013 Oppdrag / Rapportnr. 312941 / 05 Tilgjengelighet Ikke

Detaljer

Administrasjonens vurderinger av eksisterende naustområder og småbåthavner.

Administrasjonens vurderinger av eksisterende naustområder og småbåthavner. Kommuneplanens arealdel 2012-2023 av naustområder og småbåthavner Vedlegg kommuneplanens arealdel Datert 10.02.2010 Revidert 27.11.2012 Innholdsfortegnelse Administrasjonens vurderinger av eksisterende

Detaljer

BARNEHAGETOMTER SOLHEIMSLIEN OG LØVSTAKKVEIEN MULIGHETSSTUDIE

BARNEHAGETOMTER SOLHEIMSLIEN OG LØVSTAKKVEIEN MULIGHETSSTUDIE Side: 1 av 13 BARNEHAGETOMTER SOLHEIMSLIEN OG LØVSTAKKVEIEN MULIGHETSSTUDIE Bergen, nov. 2007 n:\500\66\5006696\dok\oya0044d rapport1.doc 2007-11-05 Side: 2 av 13 BARNEHAGETOMTER I SOLHEIMSLIEN OG LØVSTAKKVEIEN.

Detaljer

SAMLET KONSEKVENSANALYSE FOR UTBYGGINGSOMRÅDER FORSLAG TIL NY KOMMUNEPLAN 2014-2026 AREALDELEN

SAMLET KONSEKVENSANALYSE FOR UTBYGGINGSOMRÅDER FORSLAG TIL NY KOMMUNEPLAN 2014-2026 AREALDELEN SAMLET KONSEKVENSANALYSE FOR UTBYGGINGSOMRÅDER FORSLAG TIL NY KOMMUNEPLAN 2014-2026 AREALDELEN Tjøme kommune 15. juli 2014 Kart over foreslåtte utbyggingsområder (Se egne konsekvensutredninger for det

Detaljer

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt

Detaljer

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området INNSPILL Nr: Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området BOLIG 3B Kittilplassen i Jondalen G/Bnr: 144/6, 4, 2 Baklia Elisabeth og Jan Arne Baklia Grunneiere Elisabeth og Jan Arne Baklia ønsker å tilrettelegge

Detaljer

Reguleringsplan for Åmøyhamn Åmøy, 8170 Engavågen MELØY KOMMUNE Planbeskrivelse Utarbeidet av: Dato: 8. oktober 2010

Reguleringsplan for Åmøyhamn Åmøy, 8170 Engavågen MELØY KOMMUNE Planbeskrivelse Utarbeidet av: Dato: 8. oktober 2010 Reguleringsplan for Åmøyhamn Åmøy, 8170 Engavågen MELØY KOMMUNE Planbeskrivelse Utarbeidet av: Dato: 8. oktober 2010 Planbeskrivelse Åmøyhamn, 8170 Engavågen Side 1 av 8 8. oktober 2010 Reguleringsplan

Detaljer

Barlindhaug Eiendom AS

Barlindhaug Eiendom AS Barlindhaug Eiendom AS Plan med konsekvensutredning for næringsområde ved Leirbakken, Tromsø kommune Deltema Landskap Tromsø 16.10.2009 2 PLAN MED KONSEKVENSUTREDNING Tittel: Plan med konsekvensutredning

Detaljer

Kulturminnedokumentasjon - Nyere tids kulturminne Fana, Krohnhaugen, gnr. 121, bnr. 63. Øvre Krohnåsen 4, boligområde. Detaljregulering.

Kulturminnedokumentasjon - Nyere tids kulturminne Fana, Krohnhaugen, gnr. 121, bnr. 63. Øvre Krohnåsen 4, boligområde. Detaljregulering. Kulturminnedokumentasjon - Nyere tids kulturminne Fana, Krohnhaugen, gnr. 121, bnr. 63. Øvre Krohnåsen 4, boligområde. Detaljregulering. Mars 2014 Forord Det er startet opp reguleringsarbeid for gnr. 121,

Detaljer

1 FELLES BESTEMMELSER

1 FELLES BESTEMMELSER REGULERINGSBESTEMMELSER for Austlid Fritidspark I GAUSDAL KOMMUNE Sist revidert 14.10.2014 1 FELLES BESTEMMELSER 1.1 Planområde Bestemmelsene gjelder for det område som er vist med grense på plankart i

Detaljer

Reguleringsplan Grinihagen, Åmot kommune PLANBESKRIVELSE

Reguleringsplan Grinihagen, Åmot kommune PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan Grinihagen, Åmot kommune PLANBESKRIVELSE Ortofoto over sentrale deler av planområdet 1: 5000 arkitektbua a/s revisjonsdato 20.03.09 side 1 av 6 1.0 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Helge Rustad

Detaljer

Planbeskrivelse 4016-1 GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR. 143/13 MFL.

Planbeskrivelse 4016-1 GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR. 143/13 MFL. Planbeskrivelse 4016-1 GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR. 143/13 MFL. Arkivsak: 11/910 Arkivkode: PLANR 4016-1 Sakstittel: PLAN 4016-1 - REGULERINGSPLAN FOR GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR/BNR 143/13 M.FL. Dato:

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR (adresse, gnr/bnr, stedsnavn)

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR (adresse, gnr/bnr, stedsnavn) FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR (adresse, gnr/bnr, stedsnavn) Illustrasjon av forslaget Planmalen gir forslagsstiller en oversikt over hvilke forhold som Haugesund kommune stiller krav om skal redegjøres

Detaljer

Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune

Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Revidert 16.10.2013 Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Planlegger Viggo

Detaljer

Eldrevatn kraftverk AS Klage på vedtak: Avslag på søknad om konsesjon og utbygging av Eldrevatn kraftverk i Lærdal kommune, Sogn og fjordane fylke.

Eldrevatn kraftverk AS Klage på vedtak: Avslag på søknad om konsesjon og utbygging av Eldrevatn kraftverk i Lærdal kommune, Sogn og fjordane fylke. Olje- og Energidepartementet Einar Gerhardsens plass 1 0179 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Dato: NVE200707245-2 ktv/emb 07/81-10 560 26. september 2007 Eldrevatn kraftverk AS Klage på vedtak: Avslag på søknad

Detaljer

Byrådssak /12 ESARK-5121-200813094-97

Byrådssak /12 ESARK-5121-200813094-97 Byrådssak /12 Ytrebygda, gnr. 109, bnr. 14 m.fl., Bergen Lufthavn, Flesland, reguleringsplan. PlanID 61710000. Forslag til detaljregulering med konsekvensutredning, 2.gangs behandling. FIWE ESARK-5121-200813094-97

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60, bnr.36, Sannarnes, Eigersund

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60, bnr.36, Sannarnes, Eigersund Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60, bnr.36, Sannarnes, Eigersund SAKEN GJELDER Planforslaget omfatter område HF i gjeldende kommuneplan. Formålet i planen er fremtidig byggeområde for fritidsbebyggelse

Detaljer

Landskapsforståelse hvordan tolke og forstå et landskap og et område?

Landskapsforståelse hvordan tolke og forstå et landskap og et område? Landskapsforståelse hvordan tolke og forstå et landskap og et område? Landskapsforståelse 3 deler Hvordan oppfatter vi landskapet? Hvordan kan vi arbeide systematisk for å tolke, forstå og utvikle landskapet?

Detaljer

Plassen industriområde

Plassen industriområde PLANBESKRIVELSE Detaljregulering Plassen industriområde i Alvdal kommune November 2013 Foretaksregisteret: 963851693 MVA Prosj.ansvarlige: Stine Ringnes, Helge Bakke INNHOLD 1 Bakgrunn... s 3 1.1 Hensikten

Detaljer

TILLEGGSVURDERINGER 420 KV BALSFJORD HAMMERFEST. LANDSKAPSVURDERINGER AV NYE TRASÉLØSNINGER FREMKOMMET GJENNOM HØRINGSRUNDE. FAGNOTAT.

TILLEGGSVURDERINGER 420 KV BALSFJORD HAMMERFEST. LANDSKAPSVURDERINGER AV NYE TRASÉLØSNINGER FREMKOMMET GJENNOM HØRINGSRUNDE. FAGNOTAT. Deres ref.: Vår ref.: Dato: Oddvar Kr. Konst 11-306/EB 28. mars 2011 Til: Oddvar Kr. Konst, Statnett Kopi til: Randi Solberg, Statnett Fra: Einar Berg TILLEGGSVURDERINGER 420 KV BALSFJORD HAMMERFEST. LANDSKAPSVURDERINGER

Detaljer

Bestemmelser og retningslinjer

Bestemmelser og retningslinjer og retningslinjer Planens navn : Bebyggelsesplan for Alta lufthavn Byggeområde TB2 (driftsbyninger/hangar) Vedtatt : 22.06.2009 Arkivsak :08/4137 Planident : 20080014 1 Planens intensjon Plankart og bestemmelser

Detaljer

Reguleringsbestemmelser for Gjellan/Trøåsen

Reguleringsbestemmelser for Gjellan/Trøåsen Reguleringsbestemmelser for Gjellan/Trøåsen Planen er datert: 27.09.2006 Dato for siste revisjon av plankartet: 25.06.2009 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 25.06.2009 Vedtatt av kommunestyret:

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2009-2021

Kommuneplanens arealdel 2009-2021 Vedlegg Kommuneplanens arealdel 2009-2021 Egnethetsanalyse for området; oversiden av Utsiktsvegen Holtbergvegen Mai 2009 LAMPE LANDSKAP Oterveien 11, 22 11 Kongsvinger Tlf: 932 28 716, Faks: 62 81 07 71

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012

Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012 Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012 A-sak. Offentlig ettersyn-forslag til reguleringsplan for boliger 53-550 m.fl, Sætre- Lindås park AS Saksnr Utvalg

Detaljer

Vurdering av landskapsbilde for alternativ 3A

Vurdering av landskapsbilde for alternativ 3A Vurdering av landskapsbilde for alternativ 3A 1. ENDRING KOMMUNEDELPLAN E6 NORDKJOSBOTN STORFJORD GRENSE 1.1 Bakgrunn: Forslag til planprogram for kommunedelplan E6 Nordkjosbotn Storfjord grense, datert

Detaljer

Innspill til kommuneplanens arealdel

Innspill til kommuneplanens arealdel DBC arkitektur AS Hans A. Tandberg Utvikling i Tverrlia området 24.09.2012 Innspill til kommuneplanens arealdel HR 0 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 KONTAKTINFORMASJON... 3 2 FORSLAGSSTILLER...

Detaljer

Reguleringsbestemmelser for HÅNESET hyttefelt i Røros kommune. PlanID R00

Reguleringsbestemmelser for HÅNESET hyttefelt i Røros kommune. PlanID R00 Reguleringsbestemmelser for HÅNESET hyttefelt i Røros kommune. PlanID R00 Det regulerte området er vist på plankart med saksnr. 30324, tegn.nr. 01, dato 31.05.2012 Planområde omfatter totalt ca 100 daa.

Detaljer

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: «REF» 2011/239-14 Roger Andersen, 74 39 33 13 L12 31.01.2012

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: «REF» 2011/239-14 Roger Andersen, 74 39 33 13 L12 31.01.2012 VIKNA KOMMUNE Vikna kommune «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» MELDING OM VEDTAK Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: «REF» 2011/239-14 Roger Andersen, 74 39 33 13 L12 31.01.2012

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR Vikan hyttefelt Inderøy kommune

REGULERINGSPLAN FOR Vikan hyttefelt Inderøy kommune REGULERINGSPLAN FOR Vikan hyttefelt Inderøy kommune Eiendom: gnr.87 bnr. 1 Medlemsorganisasjon for skogeiere i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms Adresse: Sentralbord: 815

Detaljer

Harstad Skipsindustri AS. KU Landskap Harstad Skipsindustri. Utgave: 2 Dato: 2013-08-30

Harstad Skipsindustri AS. KU Landskap Harstad Skipsindustri. Utgave: 2 Dato: 2013-08-30 KU Landskap Harstad Skipsindustri Utgave: 2 Dato: 2013-08-30 KU Landskap Harstad Skipsindustri 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: KU Landskap Harstad Skipsindustri Utgave/dato: 2 / 2013-08-30

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR KRØGLEVIK HYTTEFELT, TROMØY Side 1 av 5 REGULERINGSBESTEMMELSER Plankartets dato: 23.10.2015 Bestemmelsenes dato: 23.10.2015 Revidert: 17.12.2015 Revidert: 17.16.2015 Vedtatt:..2015

Detaljer

VEDLEGG 7.1 TIL PLAN NR. 1759 LEKE- OG OPPHOLDSAREALER

VEDLEGG 7.1 TIL PLAN NR. 1759 LEKE- OG OPPHOLDSAREALER VEDLEGG 7.1 TIL PLAN NR. 1759 LEKE- OG OPPHOLDSAREALER Detaljreguleringsplan med reguleringsbestemmelser for: Stenberg 14/5-2. Byggetrinn og del av Krokstranda sør 14/2 m. fl. i Kroken TROMSØ 28.08.12

Detaljer

Bildet til venstre viser en liten eksisterende kolle som er et verdifult naturelement i området. Bildet til høyre viser Prestebekken

Bildet til venstre viser en liten eksisterende kolle som er et verdifult naturelement i området. Bildet til høyre viser Prestebekken Eksisterende situasjon grønt Selve Marviksletta består i hovedsak av store bygningsmasser med åpne asfalterte plasser og veier innimellom. Det er få eksisterende grønne områder innenfor planavgrensinga

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR EIGESTAD INDUSTRIOMRÅDE, PLAN NR. 02 detaljregulering

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR EIGESTAD INDUSTRIOMRÅDE, PLAN NR. 02 detaljregulering Plan nr. - 02 _ Eigestad Industriområde_ bestemmelser Side 1 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR EIGESTAD INDUSTRIOMRÅDE, PLAN NR. 02 detaljregulering Dato for godkjenningsvedtak i kommunestyret sak 049/14: 16.6.2014,

Detaljer

SANDØY KOMMUNE Gnr/bnr 10/83 DETALJREGULERING FOR SMIHAUGEN 01 FORMÅL.

SANDØY KOMMUNE Gnr/bnr 10/83 DETALJREGULERING FOR SMIHAUGEN 01 FORMÅL. SANDØY KOMMUNE Gnr/bnr 10/83 DETALJREGULERING FOR SMIHAUGEN REGULERINGSBESTEMMELSER (PBL 2008) 01 FORMÅL. Formålet med reguleringsplanen og de tilhørende bestemmelser er: 1.1 Å sikre en kontrollert og

Detaljer

Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon) Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026 (Eventuell illustrasjon) Utarbeidet av Tiltakshaver: Forslagsstiller/Konsulent: Dato: Forslagstillers logo

Detaljer

Landskapskartlegging av kysten i Sogn og Fjordane. Lars A. Uttakleiv. Aurland Naturverkstad AS

Landskapskartlegging av kysten i Sogn og Fjordane. Lars A. Uttakleiv. Aurland Naturverkstad AS Landskapskartlegging av kysten i Sogn og Fjordane. Lars A. Uttakleiv. Aurland Naturverkstad AS 1 Innhold 1. Føremål og avgrensing 2. Landskapet langs kysten av Sogn og Fjordane 3. Metode 4. Resultat og

Detaljer

Planforslag Steinsvikvegen 386. Dato:27.2.200. Planbeskrivelse. Revidert og forkortet etter 1. gangsbehandling.

Planforslag Steinsvikvegen 386. Dato:27.2.200. Planbeskrivelse. Revidert og forkortet etter 1. gangsbehandling. Planforslag Steinsvikvegen 386 Dato:27.2.200 Planbeskrivelse Revidert og forkortet etter 1. gangsbehandling. Steinsvikvegen 386 gnr. 119, bnr. 36 og 40 i Bergen kommune Planbeskrivelse Steinsvikvegen 386

Detaljer

Vedlegg 2.1: Analyse arealer Ski 1 BEHOV IDENTIFISERT I FASE 2

Vedlegg 2.1: Analyse arealer Ski 1 BEHOV IDENTIFISERT I FASE 2 Vedlegg 2.1: Analyse arealer Ski 1 BEHOV IDENTIFISERT I FASE 2 Det er i dag 8 plasser under bygging ved Ski stasjon. For å imøtekomme tilbudsforbedringer som følge av åpningen av Follobanen (2019) foreslås

Detaljer

Reguleringsformål: 12-5, nr 2 Samferdsel og infrastruktur Veg (V1-3)- privat veg Parkeringsplass (P), ca 7 daa. 12-5, nr 3 Grønnstruktur Turveg (TV)

Reguleringsformål: 12-5, nr 2 Samferdsel og infrastruktur Veg (V1-3)- privat veg Parkeringsplass (P), ca 7 daa. 12-5, nr 3 Grønnstruktur Turveg (TV) Reguleringsbestemmelser for områdene merket FB-C til FB-F i kommunedelplan Renåfjellet, samt Høydebasseng Renåfjellet, i Rendalen kommune. Vedtatt 25.10.2012 Det regulerte området er vist på plankart 1A

Detaljer

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2.

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2. Planident: 2013/016 Arkivsak: MINDRE VESENTLIG ENDRING AV DETALJREGULERING FOR AMFI VERDAL Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 29.2.2016 Saksbehandling i kommunen: - Kunngjøring av oppstart 7.12.2013

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Kim Rudolph-Lund OPPRETTET AV. Frode Løset INNLEDNING BAKGRUNN... 2 DAGENS SITUASJON... 3

OPPDRAGSLEDER. Kim Rudolph-Lund OPPRETTET AV. Frode Løset INNLEDNING BAKGRUNN... 2 DAGENS SITUASJON... 3 14 OPPDRAG Deponi Tyristrand, Ringerike kommune OPPDRAGSNUMMER 12662001 OPPDRAGSLEDER Kim Rudolph-Lund OPPRETTET AV Frode Løset DATO TIL RINGERIKE KOMMUNE KOPI TIL KAI BAUGERØD Innhold INNLEDNING BAKGRUNN...

Detaljer