Landbruket som ressurs for personer med demens Elin H. Aarø Strandli

Transkript

1 Inn på tunet Grønn omsorg Grønt samarbeid Rapport fra forprosjekt Landbruket som ressurs for personer med demens Elin H. Aarø Strandli

2 Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens Sats/layout: Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens Forsidebilder: Bøensætre Husmannsplass, Aremark kommune Omslag: Helland Prepress as Trykk omslag: BK grafiske as Trykk: Copyshop ISBN Innhold SAMMENDRAG... 1 BAKGRUNN FOR FORPROSJEKT... 3 GRØNN OMSORG EN KORT BESKRIVELSE... 3 HISTORIKK... 3 UTFORDRINGER... 4 MÅL FOR FORPROSJEKTET... 5 ORGANISERING... 6 ARBEID I PROSJEKTET... 7 OMFANGET AV PROSJEKTET... 7 VURDERING AV SAMARBEIDSFYLKER OG KOMMUNER... 7 ADMINISTRATIV OG FAGLIG FORANKRING... 7 PROSJEKTMODELL... 8 FINANSIERING... 8 FINANSIERING... 9 RESULTATER PÅ HVILKE OMRÅDER KAN LANDBRUKET VÆRE EN RESSURS TIL PERSONER MED DEMENS? KOMPETANSE MOTIVASJON AKTUELL MÅLGRUPPE FOR PROSJEKTET FINANSIERING AV ET HOVEDPROSJEKT PROSJEKTDELTAGELSE VIDERE PLANER ORGANISERING OG METODISK TILNÆRMING EN NÆRMERE PRESENTASJON AV DE ENKELTE FUNKSJONENE KONKLUSJON LITTERATUR... 23

3 SAMMENDRAG Grønn omsorg grønt samarbeid eller Inn på tunet er samlebegreper for ulike typer omsorg knyttet til landbruket, og der målgruppen er personer med forskjellige former for hjelpebehov. Ofte har behovet for hjelp falt utenfor de ordinære tilbudene fra det offentlige, eller de offentlige tilbudene har ikke vært tilstrekkelig utbygget eller fungert som tiltenkt. Ut fra ønske om å starte opp tilbud til eldre mottok Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens en henvendelse fra landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Vestfold, høsten 1999, med spørsmål om det kunne være av interesse å starte opp et tilbud til personer med demens innen landbruket. Etter nærmere vurdering vedtok Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens og landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Vestfold å starte et forstudie eller forprosjekt. Målet for prosjektet har vært å vurdere om det innenfor grønn omsorg i landbruket vil være mulig å utvikle et tilbud til personer med demens. Et spørsmål som måtte avklares i denne sammenheng var hvilken rolle det kommunale hjelpeapparatet skulle ha i et slikt samarbeid. Bakgrunn for prosjektet var blant annet det høye antall personer med demens og manglende kapasitet og fleksibilitet i eksisterende tilbud. Det er i dag nærmere personer med en demenssykdom her i landet. Om lag halvparten av disse bor utenfor institusjon. En landsomfattende undersøkelse utført viser at bare to prosent av hjemmeboende personer med demens har tilgang på et tilrettelagt tilbud på dagtid. Erfaring tilsier at et slikt tilbud både fungerer som behandling og omsorg for pasienten, og som avlastning for pårørende. Landbruket er i en omstillingsprosess og mange gårdbrukere ønsker en alternativ driftsform. Tidligere har det vist seg at mange gårder med enkle løsninger og relativt få midler kan gjøres om til egnete aktivitetsgårder. For å kartlegge om landbruket kan være en ressurs for personer med demens har det vært vektlagt begreper som fleksibilitet, stabilitet, stimulering, rekreasjon, kompetanse, motivasjon og avlastning. Den aktuelle målgruppen vil være personer med demens i en tidlig fase av sykdomsutviklingen. Det har i prosjektperioden vært arrangert tre samlinger for representanter fra kommunale landbruks-, pleie- og omsorgsetater, representanter for fylkeskommunale myndigheter, fylkeskommunal spesialisttjeneste og for aktuelle organisasjoner. De tre samlingene dekket til sammen fire fylker. Den første samlingen ble avholdt juni 2000 i Vestfold fylke, og to samlinger ble avholdt august 2000, for henholdsvis Rogaland fylke og Hedmark og Oppland fylker. Disse samlingene har dannet mye av grunnlaget for kartlegging av kommunenes interesse. Flere kommuner er interessert i å forbedre tilbudet til denne brukergruppen og Kompetansesenteret har inngått intensjonsavtaler med fire kommuner i tre av fylkene. Det er også etablert kontakt med ytterligere fire kommuner fordelt på tre fylker med interesse for prosjektet. Kommunene har signalisert behov for faglig og økonomisk bistand for å kunne være med i et hovedprosjekt. Landbruket en ressurs for personer med demens 1

4 Kvalitetssikring vil stå sentralt i utarbeidelsen av et hovedprosjekt. Det er utarbeidet forslag til metodisk tilnærming på kommunalt nivå med fokus på de ulike aktørers rolle og funksjon i håp om et best mulig tilbud til brukeren. I rapporten presenteres dette som omsorgshjulet. Det vil være opp til den enkelte kommune å velge hvordan tiltaket skal organiseres. Kompetansesenteret tenker seg at det i hver kommune etableres en prosjektgruppe med representanter fra landbruk og helse, som kan være et bindeledd og være med å utarbeide retningslinjer for virksomheten. Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens vil være ansvarlig for oppfølging og evaluering av erfaringene gjennom en prosjektorganisering, og være et bindeledd mellom de ulike tiltakene på landsbasis. Dette vil sikre spredning av erfaringene også til andre kommuner. Kompetansesenteret vil også kunne bistå de enkelte prosjekter med kompetansehevende tiltak. En tenker seg videre at det nasjonale prosjektet etablerer en rådgivningsgruppe med representanter for det nasjonale støtteapparatet for grønn omsorg og for andre aktuelle samarbeidspartnere. Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens vil kunne stille en del ressurser til disposisjon i form av kontorlokaliteter, administrasjon, veiledning og undervisning, men vil også være avhengig av eksterne økonomiske midler for å kunne sette i gang prosjektet. 2 Grønn omsorg - Et forprosjekt

5 BAKGRUNN FOR FORPROSJEKT Forprosjektet har hatt som målsetting å vurdere om Grønn omsorg kan være et tilbud til personer med demens. Det har vært behov for å vurdere interessen for prosjektet blant helsepersonell og innen landbruksnæringen. Forprosjektet har vært basert på litteratur, erfaringsbasert kunnskap, gårdsbesøk og møtevirksomhet. Grønn omsorg en kort beskrivelse Landbruket er i en omstillingsprosess og det har gjennom de siste tiårene stått sentralt i landbrukspolitikken hvordan landbruket kan skape ny næringsvirksomhet og sysselsetting. Bakgrunnen for dette er at sysselsettingen i tradisjonelt landbruk har gått ned på grunn av økt prisutvikling og krav til produktivitet. Landbruket har satset på kreativ tenkning for å skape nye utradisjonelle inntektskilder. Dette har ført til ulike tiltak som blant annet bygdeturisme, rekreasjonstilbud som jakt og fiske, og ulike former for omsorg. Nasjonalt støtteapparat for grønn omsorg grønt samarbeid er et prosjekt for ulike tiltak på nasjonalt nivå innen landbruket. Tiltakene består av ulike typer omsorg rettet mot personer med forskjellige former for hjelpebehov som faller utenfor de ordinære tilbudene fra det offentlige, eller hvor disse tiltakene ikke har vært tilstrekkelige eller fungert som tiltenkt. Målet for denne type virksomhet er gjennom landbrukets mangfold å utvikle et variert tilbud til omsorgs- og utdanningssektoren som kan bidra til å gi enkeltmennesker økt livskvalitet og øke sysselsettingen i landbruket. Historikk I Vestfold er det gjennom prosjektet Grønn omsorg mot år 2000 utviklet ulike tiltak hvor mangfoldet i landbruket blir tatt i bruk i forhold til barn og ungdom. Tiltakene er gårdsbarnehage, storfamiliehjem, alternative skoledager og tilrettelagt sysselsetting og arbeidstrening for personer med ulike behov. Med bakgrunn i resultatene fra disse prosjektene er det ønske om å utvide tilbudet til andre omsorgstrengende. Høsten 1999 ble det gjort en henvendelse fra Fylkesmannen i Vestfold til Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens med spørsmål om det kunne være av interesse å utarbeide et omsorgs- eller aktiviseringstilbud for eldre med demens innen rammen av grønn omsorg. Et høyt antall personer med demens på landsbasis (nærmere personer) og mangelfullt utbygd behandlings- og omsorgstilbud på kommunalt nivå, gjorde at Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens så henvendelsen som interessant. Ikke minst gjaldt dette muligheten for å utvikle et tilbud for personer tidlig i en demensutvikling. Vinteren 2000 ble det invitert til et kreativitetsseminar i regi av Fylkesmannen i Vestfold i samarbeid med Natur-Kultur-Helse - senteret i Asker kommune (NaKuHel). Seminaret ble avholdt i Åsgårdstrand februar 2000 og hadde som målgruppe sentrale politikere, representanter fra administrasjonen, fagpersoner innenfor helse og landbruk. Temaer var fokus på problemer og muligheter i forhold til det å være eldre i dagens samfunn. Et sentralt tema var landbrukets muligheter i forhold til personer med demens. Det ble gjennomført befaring på et psykiatritiltak, en gårdsbarnehage og et storfamiliehjem. Landbruket en ressurs for personer med demens 3

6 Seminaret ble en inspirerende samling som dannet startskuddet for en videre vurdering av muligheter til å kombinere grønn omsorg og eldreomsorg, med fokus på personer med demens. Utfordringer Kommunene står i dag og i årene framover overfor store utfordringer når det gjelder blant annet spesielt tilrettelagte tilbud til personer med demens. Pr. i dag regner en, som nevnt over, at nærmere personer har en demenssykdom her i landet. Med en økning i antall eldre i årene framover vil dette antallet øke ytterligere (Eek og Nygård, 1999). Sosial- og helsedepartementet konkluderer med at det vil være behov for institusjonsplasser tilsvarende 25 prosent av befolkningen 80 år og eldre og at denne gruppen vil øke betydelig i årene fremover (St. meld. nr. 50, ) Forekomst av demens år Totalbefolkning: 1999 : : Figur 1. Forekomst av demens, fremskrevet. Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivninger viser en økning fra i år 2000 til i år 2030 i befolkningen 80 år og eldre (Befolkningsframskrivninger, Nasjonale og regionale tall ). Sosialkomiteen ( ) legger vekt på at den enkeltes behov og ønsker må ligge til grunn for den hjelpen som skal settes inn og at alle omsorgstilbod knytt til eldre må ta utgangspunkt i behova til den enkelte (Inst. S. Nr.294 s ). Demens er en sykdom som utvikler seg over tid. Personer med demens vil ha ulike behov til ulike tidspunkt i sykdomsutviklingen. I en demensutvikling vil det fra relativt tidlig bli behov for tilrettelegging av aktiviteter i tråd med sviktende mental fungering. Det vil bli behov for støtte og tilsyn fra personer i omgivelsene og personens evne til egenomsorg vil reduseres. Dette øker avhengigheten av andre mennesker. Tradisjonelt sett har støtte og hjelp blitt gitt gjennom kommunale hjemmetjenester, og ved økende behov i institusjoner. En demensutvikling kan strekke seg over mange år, og behovene for tjenester vil være svært forskjellige fra tidlige faser i sykdommen til slutten av en sykdomsutvikling. Dette krever at det tilrettelegges en kjede av tiltak som kan passe for pasienten gjennom de ulike stadiene i sykdommen. Undersøkelser av eksisterende tilbud til denne pasientgruppen viser at mangfoldet av tjenester er mangelfullt utbygget i norske kommuner (Eek og Nygård, 1999). Eksisterende tilbud er i stor grad konsentrert om institusjoner. Behovet for å satse på tilbud til hjemmeboende vil være stort både ut fra den enkeltes behov, men også sett i sammenheng med presset på institusjonsplasser. Pårørende vil være en viktig ressurs å ivareta i forhold til personer med demens, og med et variert tilbud til begge disse gruppene vil brukeren sannsynligvis kunne tilbringe lenger tid i egen bolig. 4 Grønn omsorg - Et forprosjekt

7 MÅL FOR FORPROSJEKTET Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens og Nasjonalt støtteapparat for Grønn omsorg Grønt samarbeid, har sett utfordringen i å bygge bru mellom fagmiljøer der det tidligere ikke har vært vanlig å samarbeide. Dette har vært avgjørende for hvilket hovedmål forprosjektet har vært konsentrert om. Målet med forprosjektet har vært å vurdere om tilbud bygget opp innen rammen av grønn omsorg vil kunne være en ressurs for personer med demens og deres pårørende. Med dette som utgangspunkt har det vært vesentlig å belyse følgende punkter med tanke på etablering av et hovedprosjekt: På hvilke områder kan landbruket være en ressurs i forhold til personer med demens Det har tidligere ikke vært samarbeide mellom landbruket og omsorgen for personer med demens, noe som tilsier at det ikke er noen erfaringer å bygge på. Det har vært behov for å klargjøre hvilke ressurser landbruket har som personer med demens vil kunne dra nytte av. Landbruket har på sin side hatt behov for å vite mer om målgruppen for å kunne vurdere om det vil være realistisk å satse på å delta i et prosjekt for å utvikle tilbud på dette området. Det har vært viktig å skape en felles forståelse ut fra behov og ressurser mellom de ulike faggrupper og forvaltningsnivåer. Disse faktorene vil også ha betydning i vurderingen om det er samfunnsøkonomiske besparelser i en slik satsing. Aktuell målgruppe for prosjektet Personer med demens er ikke en ensartet gruppe, men er i utgangspunktet mennesker med ulike behov og interesser som har blitt rammet av en sykdom. De befinner seg i ulike sosiale og familiemessige sammenhenger der tilgangen på ressurser og støtte er forskjellig. I tillegg vil type demenssykdom og hvor langt utviklingen av mental svikt har kommet, ha betydning for hvilke hjelpebehov de har. Et prosjekt må kunne gi kunnskap om hvilke personer som vil kunne ha utbytte av et tilbud innenfor grønn omsorg. Finansiering Finansieringen vil være avgjørende for om det er realistisk å gjennomføre et prosjekt med utvikling av slike tjenester. Mange kommuner sliter i dag med trange økonomiske rammer og har allerede definerte satsingsområder for sin virksomhet. Det vil derfor være viktig å avklare om grønn omsorg kan etableres for eksempel ved omdisponering innen eksisterende budsjetter, eller hvor mye et prosjekt vil være avhengig av friske midler for etablering og drift. Aktuelle samarbeidskommuner Det har vært avgjørende å få kontakt med kommuner som er motivert til å tenke og planlegge for en helhetlig behandling og omsorg for personer med demens. Med helhetlig behandling og omsorg menes her en kjede av tiltak fra en person blir registrert som søker av tjenester, til vedkommende er i behov av fulltids pleie og omsorg. Et mål har vært å avklare om det er forståelse og vilje til prioriteringen av prosjektet på flere nivåer i kommuneforvaltningen. Dette har for mange kommuner vært en prosess som det har vært viktig å bruke tid på. Satsing på tilbud til hjemmeboende personer med demens vil for mange kommuner være et nytt område både innenfor landbruk og helse. Landbruket en ressurs for personer med demens 5

8 Tilgangen på ressurser i de aktuelle samarbeidskommunene Det vektlegges blant annet den enkeltes kommunes ressurser og egenart i forhold til kultur, klima, størrelse og eksisterende kompetanse innenfor de nivåer av forvaltningen som skal samarbeide om prosjektet. Samarbeidsmodeller Prosjektet har som mål å utvikle samarbeidsmodeller for å sikre kvaliteten på de ulike prosjektene. Det skal bygges videre på erfaring fra etablerte prosjekter innen grønn omsorg, og legges til rette for at et hovedprosjekt skal kunne skaffe kunnskap om hva som er suksesskriterier for å få et tilbud til personer med demens innen en slik ramme til å fungere hensiktsmessig. ORGANISERING Ut fra tidligere erfaringer med lignende prosjekter er det bevisst valgt en enkel organisering av forprosjektet. Organiseringen tar utgangspunkt i prosjektansvarlig, prosjektleder og en selvoppnevnt arbeidsgruppe. Prosjekteier er Nasjonalt kompetansesenter for alderdemens som representerer den faglige tyngden i forhold til målgruppen personer med demens. Prosjektansvarlig har vært daglig leder for Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens, avdeling Vestfold. Prosjektleder har vært ansatt i 50 prosent stilling i seks måneder og hatt arbeidssted på Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens, avdeling Vestfold. Arbeidsgiver har vært Vestfold fylkeskommune. Arbeidsgruppen har bestått av prosjektansvarlig, prosjektleder for Nasjonalt støtteapparat for Grønn omsorg grønt samarbeid, og prosjektleder for forprosjektet. Disse personene har representert arbeidsgruppen: Arnfinn Eek, daglig leder Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens, avd. Vestfold - Prosjektansvarlig Lisbeth Haugan, prosjektleder for Nasjonalt støtteapparat for Grønn omsorg grønt samarbeid, Fylkesmannen i Vestfold. Elin H. Aarø Strandli, førstekonsulent - geriatrisk sykepleier, prosjektleder. 6 Grønn omsorg - Et forprosjekt

9 ARBEID I PROSJEKTET Arbeidsgruppen ble nedsatt våren 2000 og har hatt to møter. Gruppen har arbeidet med følgende saker: Omfanget av prosjektet Prosjektet var i utgangspunktet tenkt lokalisert bare til Vestfold. Behovet for utvikling av tilbud gjelder imidlertid hele landet og en regner at spredningseffekten av prosjekterfaringene vil være bedre dersom det utvikles modellprosjekter flere steder. Det er også grunn til å tro at landbrukets tilbud og muligheter vil variere noe fra distrikt til distrikt. En kom derfor fram til at en bredere geografisk forankring av modellprosjektene var å foretrekke. Vurdering av samarbeidsfylker og kommuner Arbeidsgruppen har sittet med relativt god kjennskap til ressurser, kompetanse og etablert virksomhet både på landbrukssiden og i forhold til behandling og omsorg for personer med demens. Dette har hatt betydning for valg av fylker. Grønn omsorg - grønt samarbeid og Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens har kontakt med ressurspersoner i ulike fylker og det har vært naturlig å ta kontakt med enkelte av disse for å kartlegge interessen for prosjektet nærmere. Valg av kommuner har vært bestemt ut fra interesse for å etablere en omsorgskjede i forhold til personer med demens og interessen for alternativ satsing innenfor landbruksektoren. De henvendelsene som er mottatt fra enkelte kommuner med ønske om deltagelse i prosjektet, har også vært avgjørende for utvelgelsen. Administrativ og faglig forankring Arbeidsgruppen har sett det som avgjørende for gjennomføringen av prosjektideen at prosjektet er bredt forankret både faglig og administrativt. Henvendelse gikk til Fylkesmannens landbruksavdeling i hvert av de aktuelle fylkene hvor det er etablert kontaktpersoner som har grønn omsorg som sitt ansvarsområde. Videre ble spesialisthelsetjenesten representert ved geriatri og alderspsykiatri kontaktet i hvert av de aktuelle fylkene. I Rogaland ble også nevrologisk poliklinikk kontaktet. Innenfor kommunesektoren har henvendelse gått til politiske organer ved ordførere, og administrativt til fagområdene landbruk og helse/pleie- og omsorg. I tillegg har henvendelse gått til landbruksorganisasjoner, eldreråd og eventuelle pårørendeforeninger for personer med demens. Ved å spre informasjon om prosjektideen og gjøre nytte av kompetanse innenfor flere faglige og administrative nivåer, ønsket kompetansesenteret å legge et godt grunnlag for videre samarbeid. Et slikt samarbeid er en forutsetning for å utvikle livskraftige samarbeidsmodeller for igangsetting av gode tverrfaglige og tverretatlige tiltak. Landbruket en ressurs for personer med demens 7

10 Prosjektmodell Det legges opp til en selvdreven prosjektmodell hvor den enkelte kommune fra starten har et eierforhold til prosjektet med faglig støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling, spesialisthelsetjenesten og Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens. Det må etableres kontakt mellom landbruk og helse på de ulike forvaltningsnivåene og en må finne fram til en person som kan ha en koordinerende rolle i hvert av fylkene. Arbeidsgruppen mener det er viktig at prosjekter tar utgangspunkt i den enkelte kommunens sosiale, kulturelle og klimatiske forhold, og med utgangspunkt i eksisterende tradisjoner søker å finne fram til en modell som kan være anvendbar lokalt, men også ha overføringsverdi til andre kommuner i landsdelen og til andre deler av landet. Det vil også være viktig å utarbeide felles kriterier som skal være styrende for alle prosjektene for å sikre kvaliteten. Det har derfor i prosjektperioden vært arbeidet med forslag til ulike kriterier som skal ligge til grunn for samarbeide. Tre områder vil spesielt vektlegges for å sikre kvaliteten. Disse områdene er veiledning, opplæring og evaluering. Finansiering Et sentralt punkt har vært arbeidet med finansieringen av et hovedprosjekt. På grunn av stramme økonomiske rammer og allerede definerte kommunale satsingsområder, har spørsmålet om økonomisk støtte vært av avgjørende betydning for om det er aktuelt å satse på et prosjekt. Arbeidsgruppen har vurdert flere muligheter for å søke om midler til et hovedprosjekt ut fra tidligere erfaringer med bl.a. finansiering av grønn omsorg - prosjekter. Fellessamlinger Arbeidsgruppen har i alt arrangert tre fellessamlinger i tre ulike områder. Henvendelse har gått til Vestfold, Rogaland, Oppland og Hedmark fylker. I alt ni kommuner ble invitert. Ved utvalg av kommuner ble det tatt hensyn til hvorvidt de allerede hadde et godt utbygget tilbud for pasientgruppen, og at det dermed var mulighet for å bygge videre på dette. I tillegg ble det tatt hensyn til om kommunene på forhånd hadde ytret ønske om å delta. Foruten representanter fra aktuelle kommuner har det på alle samlinger vært representanter fra Fylkesmannens landbruksavdeling og fylkeskommunen ved geriatrisk og alderspsykiatrisk spesialisthelsetjeneste. Fagorganisasjoner har vært representert gjennom ulike bondelagsorganisasjoner og frivillige organisasjoner ved pårørendeforeninger for personer med demens. Vestfold Den første samlingen ble avholdt på Stange gjestegård i Ramnes kommune, juni 2000, med i alt 17 deltagere. To kommuner var representert. Rogaland Andre samling ble avholdt på Steindal gård i Randaberg kommune i slutten av august 2000, med i alt 19 deltagere. To kommuner var representert. 8 Grønn omsorg - Et forprosjekt

11 Hedmark og Oppland Tredje samling ble avholdt på Stor Deglum gård i slutten av august Til sammen 25 deltagere. Fire kommuner var representert. Alle samlingene har vært konsentrert om informasjon og utveksling av ideer med bakgrunn i at dette er et nytt satsingsområde både innenfor landbruk og demens-omsorg. Det har vært viktig å arbeide mot en felles forståelse av behov og ressurstilgang i forhold til målgruppen hos de ulike fagprofesjoner og forvaltningsnivåer. Det har også vært viktig for arbeidsgruppen å motta signaler fra både landbruk og helse/pleie- og omsorg om behov og vilje til å satse med tanke på et hovedprosjekt. Det har vært gjennomført et felles program på alle tre samlingene. Temaer har vært: Hva er Grønn omsorg Hva kan landbruket tilby av ressurser Målgruppen, behov og eksisterende ressurser Forslag til kriterier som må ligge til grunn for gode samarbeidsmodeller FINANSIERING Forprosjektet ble i hovedsak gjennomført i 2000 og har vært finansiert gjennom bygdeutviklingsmidler fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens. SND har bevilget til sammen kr Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens har dekket de øvrige utgiftene. Prosjektleder har vært deltidsansatt på prosjektet beregnet til fire måneder i 80 prosent stilling. Prosjektet har vært fulgt opp også i 2001 gjennom kontakt med interesserte kommuner og videre planlegging av et hovedprosjekt. Rapporten er blant annet endelig ferdigstilt i inneværende år. Dette arbeidet har inntil nå vært dekket av Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens. Prosjektregnskap 2000 Utgifter Lønnskostnader, 1.kons. sykepleier 4 mndr. 80 prosent, l.tr. 37. kr Reiser, kost overnatting m.m. kr Diverse utstyr, EDB, m.m kr Telefon, kontorhold, kopiering, porto* kr Sum kr * Beløpet er et anslag. Der er ikke ført spesifisert regnskap på disse utgiftene. Landbruket en ressurs for personer med demens 9

12 Inntekter Bevilget støtte fra SND kr Prosjektmidler dekket av Kompetansesenteret kr Sum kr Videre prosjektledelse av et hovedprosjekt som vil inneholde oppfølging og veiledning til kommunale prosjekter, undervisning, evaluering, rapportering og formidling av resultater etc, vil være avhengig av tilføring av eksterne midler. RESULTATER I dette kapittelet presenteres de vurderinger som er gjort i forprosjektperioden i forhold til de mål som er satt. Det gis en beskrivelse av hvor langt Kompetansesenteret har kommet i arbeidet med å avklare grunnlaget for en videre utprøving av tilbud innenfor grønn omsorg til personer med demens og deres pårørende. Konklusjoner er trukket ut fra de mange foredrag og meningsutvekslinger som er kommet fram under prosjektarbeidet og ut fra studier av tidligere erfaringer med grønn omsorg overfor andre klientgrupper. Dette kapittelet vil også gi en nærmere presentasjon av de fylker og kommuner som har meldt sin interesse som deltagere i et hovedprosjektet og hvor langt disse har kommet i arbeidet med å forberede lokale prosjekter. Hovedmålet for forprosjektet var å vurdere om grønn omsorg kunne være et alternativ i omsorgen for personer med demens. På hvilke områder kan landbruket være en ressurs til personer med demens? Det er stor variasjon i dagens landbruk og ikke alle gårdsbruk er like godt egnet for samarbeid med omsorgssektoren. Gårder som har et moderne, produksjonsrettet landbruk er mindre egnet enn gårder som er mer fleksible i driftsformen og som har bevart mye av det tradisjonelle gårdsmiljøet. Personer med demens er som tidligere nevnt ingen ensartet gruppe og det vil være viktig å ha et gårdsmiljø som vil kunne tilrettelegge for ulike aktiviteter og omgangsformer. Fleksibilitet Det har vist seg fra tidligere erfaringer innen grønn omsorg at mange gårder ut fra enkle løsninger og med relativt få midler har blitt gjort om til egnete aktivitetsgårder. En gård består ofte av mange bygninger som kårhus, bryggerhus og låve. Disse bygningene har ved tidligere prosjekter latt seg omdisponere til annen bruk ved restaurering og ombygging. For personer med demens vil det være et alternativ å ha et innendørs tilbud med mulighet for enkle akti- 10 Grønn omsorg - Et forprosjekt

13 viteter i form av for eksempel huslige gjøremål. Dette kan være matlaging, baking og ulike typer håndverk. Det vil være viktig å ha et treffsted hvor måltider har en sentral plass. Måltider kan sees på som en aktivitet i seg selv både i forhold til det sosiale fellesskapet omkring forberedelse og gjennomføring av måltidet, men også i forhold til mental og fysisk mestring. Innenfor et gårdstun vil det være muligheter for å tilrettelegge ulike fysiske aktiviteter som kan tilpasses den enkelte brukeren alt etter ønsker, interesser og kapasitet. En styrke ved landbruket er at fleksibiliteten er tilstede i aktivitetstilbudet og at tilbudet kan tilrettelegges etter behovet hos den enkelte brukeren. Arbeidsdagen vil kunne tilrettelegges ut fra brukernes muligheter og være mer fleksibelt enn i et institusjonsbasert tilbud. Skogen vil kunne gi arbeidsopplevelser i form av vedhogst, rydding, stabling. Dyrket mark kan ved kreative løsninger omdisponeres til andre formål uten å forringe jorda. Dette kan for eksempel være å anlegge naturstier med innslag av ulike kulturelle opplevelser. Mange ideer kan hentes fra tidligere internasjonale studier om tilrettelagte utearealer for personer med demens. Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens er for tiden i gang med prosjekter over temaet tilrettelagte utearealer for personer med demens i ulike landsdeler. Det er også utgitt en publikasjon over emnet Terapeutiske hager utomhusanlegg som del av boligen for personer med demens. Et samarbeidsprosjekt mellom Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens, Husbanken og Det Norske Hageselskap (Grefsrød, 2001). Det vil på en gård være ulike typer redskaper som etter avtale vil kunne være tilgjengelig for brukergruppen. Husdyr vil på mange gårder være et allerede etablert innslag, eller det kan med enkelthet etableres. Aktiviteter i forbindelse med husdyr er for mange en viktig del av det å være på en gård. Det foreligger spennende forskning om dyrs positive virkning på mennesker i et behandlingsperspektiv (Braastad, 2000). Det har vært gitt flere signaler fra allerede etablert virksomhet innen grønn omsorg om dyras positive innvirkning på pasienter med psykiske problemer. Stabilitet Personer med demens er sårbare for situasjoner som oppleves som uoversiktlige og kaotiske. Vi vet fra utvikling av institusjonsmiljøer at begrepet smått er godt passer bra i forhold til denne gruppen. Små oversiktlige enheter som byr på mest mulig stabilitet er viktig for at miljøet skal oppleves trygt og pasienten skal få nytte sine restressurser best mulig. Tilbud i store institusjonsavdelinger eller i vanlige eldresentra blir derfor lite hensiktsmessige løsninger. Fordelen ved å etablere et aktivitetstilbud på et gårdsbruk vil kunne være at personer med demens får færre personer å forholde seg til enn innenfor tradisjonelle løsninger i kommunal eldreomsorg. Når det gjelder tilrettelagte tilbud for personer med demens, for eksempel tilrettelagte dagtilbud for hjemmeboende brukere, vet en fra undersøkelser at slike tilbud i liten grad er bygget ut. Pasienter med demenssykdom i tidlig fase av sykdommen vil derfor ofte henvises til tradisjonelle eldresentra ved behov for aktivitetstilbud utenfor institusjon. For å sikre kvaliteten på tilbudet vil det være viktig at brukergruppen er liten og at størrelsen på gruppen er i forhold til antall ansatte på gården. Dette vil kunne være med å sikre den stabiliteten som er ønskelig. De er viktig at personalet i slike tilbud er stabile. Gode vikarordninger, der også vikaren blir en kjent person, vil også være viktig for å sikre stabilitet under sykdom og annet nødvendig fravær. Et annet viktig kriterium for å sikre stabilitet er å finne fram til egnede gårdbrukere. Det kan være mange motiver for å starte med omsorgsrelatert virksomhet innen gårdsdrift. Det blir derfor Landbruket en ressurs for personer med demens 11