Nr. 4. Norsk-russisk klasse i Murmansk bidrag til framtidig samarbeid. Håvard Tjora: Hvordan møte elever som sliter? Urra skole med egen festival.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 4. Norsk-russisk klasse i Murmansk bidrag til framtidig samarbeid. Håvard Tjora: Hvordan møte elever som sliter? Urra skole med egen festival."

Transkript

1 Nr. 4 April Norsk-russisk klasse i Murmansk bidrag til framtidig samarbeid. Håvard Tjora: Hvordan møte elever som sliter? Urra skole med egen festival. Knut Roald: Om resultatinformasjon og kvalitetsforbedring.

2 KUNNSKAPSMINISTEREN SYNES DU HAR EN AV LANDETS MEST KREVENDE LEDERJOBBER. HUN HAR HELT RETT. Skolene utsettes for stadig sterkere endringspress, og dagens rektorer har landets mest krevende lederjobber. Rektorutdanningen 2011 er en skreddersydd utdanning i skoleledelse som gir deg den kompetansen du trenger for å lede utviklingen på skolen, noe som vil komme både elever og lærere til gode. Utdanningen er et gratis deltidsstudium over halvannet år som gir 30 studiepoeng. Enten du er rektor i dag, eller vil bli det: Søk innen 10. mai. Les mer om studiet og søk på SISTE SKRIK.NO FOTO: MATHIAS FOSSUM

3 Skolelederen Nr årgang Utgiver: Norsk Skolelederforbund Øvre Vollgt 11, 0158 Oslo Postadresse: Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo Tlf: Fax: E-post: Norsk Skolelederforbund er medlem av Yrkesorganisasjonenes sentralforbund. Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad tlf E-post: Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf: Godkjent opplag 2. halvår 2009 og 1. halvår 2010: 5959 eks. ISSN Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Forsidefoto: Bjarne Berg og Tormod Smedstad (små bilder) Annonser: Lars-Kristian Berg Brugata 14, 6. etg 0186 Oslo Tlf: Fax: E-post: INNHOLD Leder...4 Tegneserie Ledelse og kompetent støtteapparat...5 Forbundslederen i NSLF innledet på Skolelederforum Rektor som sjef...7 Ny bok om rektor i spenningsfeltet mellom fag, administrasjon og politikk Blanke ark...8 Læreren Håvard Tjora, som er kjent fra TV-serien Blanke ark, holdt foredrag på Skolelederforum om hvordan vi skal møte elever som sliter. Om resultatinformasjon og kvalitetsforbedring...10 Dosent Knut Roald fra Høgskulen i Sogn og Fjordane er opptatt av rektorrolla i spenningsfeltet mellom forvaltningsledelse og læringsledelse. Skal forme fremtiden i nord...12 Kongsbakken videregående skole i Tromsø og Troms fylkeskommune banet høsten 2008 vei for et unikt skoletilbud. Sammen med ministeriet for utdanning og vitenskap i Murmansk opprettet de en norskrussisk klasse med plass til henholdsvis fem norske og ti russiske elever. Kunnskapsorganisering i digitale medium...14 Hva slags kunnskapsorganisering kreves i en digital tekstkultur, spurte stipendiat Arne Olav Nygard i et foredrag på Rogalandskonferansen. Urrafestivalen...16 Urianenborg skole i Oslo arrangerte festival med tema "forskerne kommer". Ny RØST i rektorutdanninga...18 Skolelederen har besøkt Rektorutdanning Øst. Utgivelsesplan 2011 nr materialfrist utgivelse Humor på alvor...20 Internkontroll og kvalitestutvikling...21 Vi bestemte oss for å utvikle vårt eget system for kvalitetsutvikling, forteller kommunalsjef for oppvekst og kultur i Våler kommune i Hedmark. Spørrespalten...23 Skolelederen

4 Forbunds LEDEREN Vi skriver april; et sikkert tegn på at tariffoppgjør preger nyhetsbildet. Årets oppgjør er et mellomoppgjør og innebærer at det i første rekke er snakk om kroner og ikke om endringer i tariffavtalene. I skrivende stund er sentral del av lønnsoppgjøret mellom YS og HSH og YS og Spekter stort sett avsluttet. Resultatet er innenfor forsvarlige rammer, uttaler YS-leder Tore E. Kvalheim i en pressemelding. Det er liten grunn til å tro at sentralt oppgjør i offentlig sektor vil ende langt ut over rammen i privat sektor. Når en tar med i beregningen at overhenget i år er betydelig, er sannsynlighet for store lønnsløft for offentlig ansatte ikke særlig realistisk. Relativt beskjeden ramme gir heller ikke særlig rom for avsetning til lokale forhandlinger i kap 4 i hovedtariffavtalen. Men siste ord er ikke sagt før et omforent resultat ligger på bordet. En vesentlig del av lederne i oppvekst- og opplæringssektoren omfattes ikke av det sentrale oppgjøret, men får all lønn fastsatt lokalt. Og det er ikke vanskelig å finne gode argumenter for at disse lederne bør prioriteres i de lokale oppgjørene. Gode skoler er gode skoler for alle kan vi lese i evaluering av Kunnskapsløftet. Ledelse er avgjørende for utvikling av gode læresteder finner vi i en annen forskningsrapport. Mye forskning forsvarer at vi også kan tilføye..og gode barnehager. Dette, sammen med statistikk som gir signal om at mange arbeidsgivere ikke i særlig grad har vist å verdsette lederne av Norges viktigste arbeidsplasser i form av god lønnsutvikling, gir ingen grunn til å være veldig beskjedne i våre krav i årets ulike oppgjør. For å lede arbeidet med barn og unges faglige, sosiale og personlige utvikling, trenger vi de aller dyktigste i lederstillingene. Og selv om det kan være ulike elementer som bidrar til å gjøre en jobb attraktiv, er lønn for de aller fleste en vesentlig faktor. Mange kommuner og fylkeskommuner strever med å få tilstrekkelig utvalg av kvalifiserte søkere til lederstillingene i oppvekstog opplæringssektoren. Når jeg hører hvilket lønnsnivå som tilbys, er jeg ikke overrasket over at søknadene uteblir. Ved innføring av Kunnskapsløftet ble det satt i gang en rekke evalueringsprosjekter som skulle gi underveisevaluering for å sikre at valgt kurs og strategi førte til ønsket utvikling. Noen prosjekter er avsluttet, men de fleste avsluttes neste vår. Et tverrsnitt av analysene så langt gir noen interessante indikasjoner om hva en lykkes med, hvilke områder som trenger kursjustering og hva som er rene blindspor. Ett viktig, men ikke overraskende funn, er at skoleeier og ledelse øker i betydning. Deres evne til å tolke sentrale mål, og omformulere dem til lokale mål og strategier, er nøkkel til suksess. Sentrale politikeres gode intensjoner har en lang og kronglete vei å gå innen de forventede resultater kan observeres og måles i form av elevers læringsutbytte og positive samfunnsdeltakelse. Ikke minst er det en kunst å sikre et helhetlig opplæringstilbud som knytter kompetansemål i Kunn skapsløftet og mål i generell læreplan sammen. Kunnskapsløftet markerer en viktig dreining fra sterk nasjonal styring til stor grad av lokal frihet. Evalueringen viser at verken skoleeiere eller skoleledere var godt nok forberedt på dette. Implementering av reformer fordrer god evne til å forstå og oversette politiske signaler til praktisk handling, noe forskning viser at ledere ikke har tilstrekkelig kompetanse til. Mange skoleledere har erfart at endring av klasseromspraksis krever en klok strateg der tålmodighet, styrke, mot og evne til analytisk tenkning er verdifulle egenskaper. Ikke mindre viktig er gode rammevilkår, gulrøtter som kan inspirere og belønne ledere og ansatte og relevante tilbud om kompetanseheving. Styrket kommuneøkonomi, støttende skoleeier og tid til gjennomføring av nasjonalt rektor- og styrerprogram er derfor viktige tiltak som det er verdt å kjempe for i tiden som kommer! Mats & Margrete Per-Erik Pettersen/T. Smedstad 4 Skolelederen 4-11

5 Ledelse og kompetent støtteapparat Som ledere for utvik ling av kommende genera sjoner er dere uten tvil Norges viktigste ledere! sa forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl i sin inn ledningstale på Skolelederforum. Tekst og foto: Tormod Smedstad En av veldig mange gledelige oppdrag som forbundsleder er å ønske velkommen til Skolelederforum, sa forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl da hun åpnet konferansen som Norsk Skolelederforbund arrangerer sammen Confex. I sin tale la hun videre vekt på at ledelse er avgjørende for engasjement, kvalitet og utvikling. Det gjelder uansett hvilken sektor og hvilket nivå vi snakker om; og faktisk uavhengig av om det er privat eller offentlig sektor. Kunnskapsministeren har vært tydelig i sitt budskap om at ledelse av, og i, kommuner og fylkeskommuner, barnehager og skoler er helt avgjørende for barns faglige og sosiale utvikling og mulighet til å bygge egne gode liv. Og det er tegn i tiden som viser at dette ikke bare er fagre ord! Det er viktig at lederperspektiv og ledersynspunkt etterspørres og vektlegges når endringer og nye tiltak diskuteres både sentralt og lokalt. Og forskning og erfaring viser jo også tydelig at ledelse avgjør! Og som ledere for utvikling av kommende genera sjoner er dere uten tvil Norges viktigste ledere! Kjempestort ansvar, men utrolig givende og inspi rerende! sa en engasjert forbundsleder. Dahl viste blant annet til utviklingen av det nasjonale rektorprogrammet som et klart tegn på vektlegging av ledelse. Det er nå utvidet til ikke bare å gjelde rektorer, men også andre som lurer på om de har en rektor i magen. Skolelederforbundet har lenge etterspurt tiltak for å øke rekruttering til lederstillinger i skolen og har oppfordret beslutningstakere både sentralt og lokalt til å sette rekruttering på dagsorden. Dahl er forøvrig medlem av ressursgruppen som er nedsatt for å følge opp rektorprogrammet og får derfor anled ning til å etterspørre kvalitet og relevans for deltakerne. Hun pekte også på behovet for god ledelse i barnehagene og at det nå var under utvikling en na sjonal styrerutdanning etter noenlunde samme lest som rektorprogrammet. Jeg har stor tro på at dette vil styrke ledelse av barnehager og gi et løft både når det gjelder kvalitet og rekruttering og status, sa hun. Forbundslederen kom også inn på at ledelse selvsagt også er viktig på skoleeiernivå. Med rektorutdanning og styrerutdanning på plass, er det vel bare å heie frem en skoleeierutdanning også! Hyppige reformer og reformiver var et annet moment Dahl trakk fram. Heldigvis er det i de siste årene uttrykt forståelse fra sentrale beslutningstakere at det er behov for ro i skolen selv om ikke antall pålagte prosjekter, gode tiltak, lov- og forskriftsendringer med dertil påfølgende tilsyn viser dette så klart i praksis ennå! Gode intensjoner sentralt har en tendens til å medføre mye arbeid lokalt En svært viktig og krevende lederoppgave er å tolke poli tiske vedtak og føringer og gjøre dem forstått i egen organisasjon. Implementering av Forbundsleder i NSLF Solveig Hvidsten Dahl og direktør for Utdanningsdirektoratet Petter Skarheim. Skarheim snakket om god skoleledelse. Han sammenliknet god skoleledelse med god musikk; utøvelsen kan variere, men vi kjenner det igjen når vi ser/hører det! reformer og politiske vedtak krever stor grad av organisasjonsforståelse og endringskompetanse. Lederens evne og vilje til å ta strategiske og kloke valg er avgjørende for suksess! Det er mindre enn en måned siden Stortinget behandlet stortingsmeldingen Tid til læring som bygger på Tidsbrukutvalgets rapport. Den slo fast at det er behov for klar prioritering av skolens kjerneoppgaver for å sikre et godt læringstilbud til elevene. Prioritering innebærer å ta valg. Men når det hand ler om barn og unge med klare behov for oppfølging på sosialt og/eller faglig område er det en umulig oppgave å velge noe bort! Skolen oppleves nok for mange lærere og ledere som en arena der alle gode formål skal finne sin plass. Kanskje skal også en del av disse formålene ha en plass i skolen? Det er godt mulig! Men det som ikke er mulig er å løse dem på en god og forsvarlig måte uten at det følger ressurser og rele vant kompetanse med! sa Dahl. Hun understreket at det er behov for mer ressurser inn i skolen fordi tilpasset opplæring stiller krav til større voksentetthet og fleksibel organisering. Det stiller krav til flere lærere Skolelederen

6 og andre yrkesgrupper inn i skolen. Lærere er ikke helsesøstre, bibliotekarer, sosio loger, psykologer, renholdere og vaktmestre. Tilsyns- og omsorgsoppgaver kan også godt utføres av andre. Dahl snakket videre om Gnist-partnerskapet for å sikre god rekruttering av kvalifiserte og engasjerte lærere som tar ansvar for elevenes læring og utvikling. Lærere må ha tid og rom til oppgavene, og samhandling og kompetanseheving er viktige elementer for å utvikle gode læresteder. Tidsbrukutvalget konkluderer også med er at det er behov for å gjøre noe med det komprimerte arbeidsåret til lærerne. Det støtter vi, slo hun fast. Skolelederforum samlet mange interesserte skoleledere. Skoleledelsen trenger kompetent støtteapparat for å kunne følge opp selve læringsarbeidet. Opplæringsloven sier klart at hver skole skal ha en forsvarlig, faglig, pedagogisk og administrativ ledelse Det står derimot ingenting om at en person, rektor, skal inneha nødvendig spisskompetanse på alle områder og være utfører av alle oppgaver av faglig, pedagogisk og admini strativ art. Norsk Skolelederforbund mener, og her får vi støtte av Tid til læring, KUFkomiteen og mye annen forskning, at det er behov å se nærmere på lederes tidsbruk for å sikre at ad mini strative oppgaver ikke går på bekostning av oppfølging av læringsarbeidet, påpekte forbundslederen i NSLF. Og fortsattte: Oppgaver, resultatkrav og ansvar må derfor stå i et fornuftig forhold til styringsrett, tid og ressurser! Og lønn! For selv om det knapt finnes mer givende og verdifullt arbeid enn det å lede barn og unges oppvekst og utvikling, er det ikke særlig motiverende å bli tilbudt lavere lønn enn om en valg te å være lærer. Utrolig, men dessverre virkeligheten for en god del ledere! Skolens økonomi, behovet for tidlig innsats og varierte og tilpassete tiltak og det nye mobbemanifestet, var andre momenter Dahl kom inn på. Jeg har også tro på at effektive og gode dialogarenaer med voksne, som snakker sammen i skolen, men også på tvers av skoleslag og forvaltningsnivåer, med tid og kompetanse til å lytte og veilede barn, unge og foreldre, er et annet suksesskriterium. Jeg er overbevist om at gode overgangsordninger med systematisk oppfølging både faglig og sosialt fra barnehagen til skolen og gjennom hele utdanningsløpet vil bedre sjansene for at flere gjennomfører hele grunnopplæringen! n ReSound gratulerer Vetland Skole med valg av modex til sine nyoppussede lokaler! Med sine nyoppussede lokaler har Vetland Skole blitt norges mest moderne skole og ressurssenter for hørselshemmede. ReSound er stolt over å ha blitt valgt som leverandør av hørselstekniske hjelpemidler til denne flotte skolen. Med modex-systemet i over 50 rom vil både elever og lærere få et enkelt, intuitivt og driftsikkert system til å hjelpe seg i en krevende skolehverdag. GN ReSound Norge AS Skolelederen 4-11

7 Rektor som sjef Ny bok om rektor i spenningsfeltet mellom fag, administrasjon og politikk Intervju og foto: Tormod Smedstad Boka bygger på forskningsartikler som kjerne. Det er et bidrag med kunnskapsressurser, i form av empiriske resultater og teoretiske perspektiver, som kan synliggjøre det administrative gjøremål og det pedagogiske ansvaret i skolen, forteller Jorunn Møller og Eli Ottesen som er redaktører for boka Rektor som leder og sjef (Universitetsforlaget.) Jorunn Møller er professor og Eli Ottesen er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Institutt for lærerutdanning. Det er stort sett studier som er gjennomført av faggruppa ved dette instituttet som danner basis for boka. Vi har også dratt veksler på å være en del av forskningsfeltet "Kunnskap i skolen", og to av kapitlene er skrevet av kolleger fra Institutt for offentlig rett ved Det juridiske fakultet, sier Ottesen. "Det er ingen enkel sammenheng mellom ledelse og resultater i skole. Men en rekke internasjonale studier viser til skoleleders innflytelse på skolens læringsmiljø som har betydning for kvaliteten i opplæringen," skriver Møller og Ottesen i innledningskapittelet i boka. Det er formidable og komplekse oppgaver en skoleleder står overfor: ansvar for læringsresultat, læringsmiljø, styring, administrasjon, samarbeid og relasjonsbygging på kryss og tvers. Det holder ikke bare med personlig egnethet, skoleledere må utøve en kunnskapsbasert praksis, påpeker Møller. Professor Jorunn Møller og førsteamanuensis Eli Ottesen ved ILS er redaktører for den nye boka Rektor som leder og sjef. Boka kan grovt deles inn i to hovedområder. Det ene dreier seg om styring og ledelse. Rektor må ha tolkningskompetanse når det gjelder lov- og avtaleverk, og det må utøves et skjønn når det gjelder styringssystem. Rektor skal oppfylle nasjonale og lokale forventninger og krav, men må se og forstå kvaliteter som noe mer enn tall. Ottesen snakker også om rektors kommunikasjonsplikt; han/hun må kjenne til arbeidsmiljø, personalets kompetanse og bygge relasjoner. En skoleleder skal også lede gjennom samtaler, sier hun. I bokas del om kunnskapsutvikling går en inn i konkrete skoler og viser ulike former for tilnærming i forhold til ulike tema, for eksempel er det kapittel om ledelse av profesjonelle kunnskapsorganisasjoner, lederutvikling med video som "trigger" for læring, vilkår for kollektiv utvikling i videregående skole og om skoleledelse og språklig og etnisk mangfold. Disse eksemplene kan bidra til å utvide skoleledernes re pertoar Skole info consensus - enkel vei til god informasjon! og styrke forståelsen av hva som skjer i organisasjonen, sier redaktørene. Professor Sølvi Lillejord skriver i siste kapittel i boka, Kunsten å være rektor, at det er mulig å identifisere tre gjennomgangstema som representerer utfordringer skoleledere møter i dag. Disse temaene er: ansvarliggjøring, kunnskaps basert praksis og profesjonsforståelse. Lillejord spør også hva skolelederens fag er, og svarer at den skolefaglige kompetansen er pedagogisk. Så hvorfor denne boka, spør vi Møller og Ottesen. Ledelse av utdanningsinstitusjoner er utvilsomt blitt både mer mangfoldig og mer krevende de siste årene. Denne boka har som formål å øke vår forståelse omkring styring og ledelse i skoleverket. Vi ønsker å løfte fram analytiske perspektiver på ledelse i skolen. n Skole Barnehage Pleie og omsorg Skolelederen

8 Blanke ark Hvordan skal vi møte elever som sliter? Læreren Håvard Tjora stod overfor en formidabel oppgave i forbindelse med TV-programmet Blanke Ark. De hadde plukket ut 8 elever i 9. klasse fra 4 forskjellige skoler som hang etter; de skulle ta igjen klassesnittet sitt i brøk, grammatikk, sjanger og lesing på seks uker. Det var med vilje plukket ut elever som ikke hadde individuell opplæringsplan, var mobbeofre eller hadde store sosiale problemer. Det var elever som var demotiverte og hadde mistet troen på at de kunne få til noe på skolen. Alle hadde store mangler når det gjaldt grunnleggende ferdigheter. De skulle gå i sine egne klasser med egne lærere som fikk råd og veiledning. I tillegg skulle de dra på leir tre helger med Tjora som lærer. Tjora fortalte om sine erfaringer på Skolelederforum i mars. Å slite er normalt Tjora er opptatt av at en må normalisere at elever sliter på skolen. I en klasse er det mange individer som sliter med forskjellige ting. Elevene blir opptatt av å skjule det de ikke kan. Dette kompliserer lærerens tilnærming til elevene. Hvis det som oppleves som vanskelig er grunnleggende matematikk, lese- og skriveopplæring, er det viktig å sette inn tiltak i rett tid og være åpne på at dette er et problem. Ellers vil dette forplante seg i alle fag. Det går ikke over av seg selv. Demotiverte Det var elever uten mange mestringsopplevelser på skolen Tjora møtte på første helgesamling. Elever som hatet lesing; noen av dem leste på nivå med andre og tredjeklassinger. All respekt fra andre måtte vinnes på andre arenaer enn i klasserommet. Det er ikke lett å forlate beundrende og anerkjennende blikk på skate-rampen fordi du skal hjem å gjøre lekser som du ikke skjønner noe av! Tjora var kanskje den første voksne som snakket med disse ungdommene om ikke å lykkes på skolen. Hva synes du om å være i mattettimer? Hvordan oppleves det ikke å skjønne sammenhengen i samfunnsfagsbøkene? Du kan ikke klare brøk når du ikke har grunnleggende tallforståelse. Det var en gruppe elever som ikke visste hva det innebar å bli bedre på skolen. Det hjalp ikke å si: du må skjerpe deg! De visste ikke hvordan de skulle skjerpe seg. Vi snakker om elever som hadde begynt å yte motstand på skolen og lage seg fiendebilder. Elever som fikk motstand tilbake igjen. Foreldrenes rolle Elevene hadde selvfølgelig foreldre som ville barna sine vel, men de var i villrede om hvordan de skulle hjelpe barna. Det er vanskelig å følge opp barn som ikke lenger følger skolens progresjon. Det er mange grunner til at foreldrene ikke kan hjelpe barna sine med skolearbeidet, sa Tjora. Kanskje har de lært på skolen at du trenger ikke å forstå likninger du kan bare flytte og bytte. Kanskje sier de til barna at det ikke er så viktig å forstå? Foreldre har som regel ingen pedagogisk kompetanse, og undervisning krever forberedelser. Mye kjefting og krangling kan det bli ut av slike situasjoner også. Skolen må selvfølgelig ha et samarbeid med foreldrene, men skolen må ta det fulle ansvar for undervisningen, påpekte Tjora. Hele mennesket Som sagt, dette var elever som ikke visste hvorfor de ikke kunne og heller ikke hva de ikke kunne. De var egentlig kjemperedde for det som stod foran dem. De hadde helt vanlige yrkesønsker, men de visste at de kom til å falle ut av videregående skole. Alle visste at de var dumme Men ønsket om anerkjennelse ligger selvfølgelig der. Det fikk de ikke på skolen. De hadde aldri fått en Læreren Håvard Tjora er kjent fra TVprogrammet Blanke Ark. Han har erfart og tenkt mye rundt læringssituasjonen til elever som sliter og mangler motivasjon. Han er også sertifisert læringsstilinstruktør. kompliment fra en lærer. Så hvor skal en begynne for å bygge opp disse elevene? Relasjonsbygging og tillit er viktig, men ikke lett. En ting er klart: en må se hele mennesket. Ikke bare fokusere på at de er teoretisk dårlige. En av de aktuelle elevene var skolens beste online-spiller noe som ga stor status. Han vant cuper med friske pengepremier. En annen var suveren på skaterampen. Ros og krav Vi velger det vi mestrer. Det var viktig for Tjora å starte med en faglig kartlegging for å vite hvilket nivå undervisningen skulle ta utgangspunkt i. Det var helt sikkert at disse elevene trengte en lærer for å legge opp læringssløyfa. Med oppgaver på riktig nivå kunne de oppleve mestring og ros. Etter lærerskolen var det mye jeg ikke kunne. Jeg fikk det såkalte praksissjokket. Jeg hadde ikke lært noe om foreldresamarbeid eller hvilke profesjonskrav jeg skulle stille til meg selv, sa Tjora. Jeg har kommet til at et grunnleggende profesjonskrav er at du skal like hvert eneste barn du underviser. Se etter hva de gjør bra! Dessuten: jeg krever mye av mine elever og må kreve mye av meg selv også. 8 Skolelederen 4-11

9 Roller og arbeidsoppaver Noen rekker ikke opp handa. Noen forstår ikke forklaringene og føler seg enda dummere og blir apatiske. Mange er skeptiske til å stille spørsmål av frykt for å avsløre seg. Noen bare gjetter svar i vilden sky og blir ikke spurt så mye lenger. Tillit er noe man må jobbe mye med. Det innebærer å definere roller og arbeidsoppgaver. Tjoras budskap til denne elevgruppen var: Dere skal gjøre oppgavene, og dere skal stille spørsmål om det dere ikke forstår. Min oppgave som lærer er å gi dere oppgaver som dere har en sjanse til å få til. Jeg må forklare slik at dere forstår. Det er mitt ansvar at dere skal forstå. Skjønner du det ikke, er det Håvards feil. Trening Det var, som sagt, store hull i grunnleggende ferdigheter hos disse elevene. Noen av dem leste på 2. og 3. klassenivå, og fikk ikke med seg innholdet i det de leste, selv om det var tekster der de var interesserte i tema. Det var ingen vei utenom barnslige bøker; Stian og far på fisketur. Det var tross alt en historie fra a til å. Her måtte disse elevene overbevises om at de måtte trene på mengde. Dette var trening. Hvor mange sider klarte de å samle? Avtalen var at de skulle lese 20 minutter hjemme hver dag og ha 20 minutter med veiledet lesing på skolen hver dag. Hvis du ikke har tegnet siden du var ti år, og prøver det i voksen alder, ser du at du ikke har utviklet tegneferdighetene dine. Du tegner som en tiåring. Noen av elevene strevde med pluss og minus. Når titallssystemet ikke er på plass, må du begynne der. Du må møte faglige utfordringer på ditt nivå og utvikle deg fra det. Du modnes ikke til å bli bedre hvis du ikke trener. Testing Tjora brukte testing til å legge opp undervisningen for elevene. Ikke testing etter at de hadde avsluttet et tema, men testing for å komme videre. Tester som ikke avstedkommer tilrettelagt undervisning er nesten bortkasta, mente Tjora. Og læreren må være ærlig: dette får du ikke til. Humor og vennlighet kan også være gode relasjonsbyggere. Ved problematferd må du ikke bryte relasjonen; du må handle slik at du kan gå tilbake igjen etterpå. Håvard Tjora er også opptatt av Dunns læringsstiler og Gardners åtte intelligenser. Skal du få elevene til å sortere substantiv og verb, er det ikke sikkert at alle trenger å skrive dem. Noen kan for eksempel få lapper hvor ordene er skrevet og putte dem i riktig boks. Noen kan du tilrettelegge omgivelsene bedre for noen jobber bra når de hører på musikk. Og du er ikke dum fordi du ikke kan matematikk. Resultat Alle elevene som var med på dette opplegget er på videregående skole inneværende år. To har blitt klassens beste i teoretiske fag. Vi må slutte å ha fokus på ressursene som aldri kommer. Tilby elever som sliter intensiv kursing. Det er normalt å slite. Bruk de mulighetene som er der i dag, var Tjoras oppfordring til slutt. n Ny generasjons LMS PedIT en moderne læringsplattform for skoleverket En ny generasjon LMS for en ny generasjon elever. PedIT har fanget den sosiale webben og gjort den til et verktøy for læring, kommunikasjon og fellesskap i skolen. NKUL 2011 i Trondheim: Besøk vår stand nr.: DU1C. Sosial Web og LMS - Seminar onsdag 4.mai kl 15:00-15:45, rom U2F. Skolelederen

10 Om resultatinformas kvalitetsforbedring Rektorrolla i spenningsfeltet mellom forvaltningsledelse og læringsledelse Tekst og foto: Tormod Smedstad På den nasjonale konferansen Skolelederforum i mars, holdt Knut Roald ett av hovedinnleggene basert på sin doktorgradsstudie Kvalitetsvurdering og organisasjonslæring mellom skole og skoleeigar. Roald, som er dosent ved Høgskolen i Sogn og Fjordane, la hovedvekt på at rektorer vil dra fordeler av å se de ulike rasjonalitetene bak forvaltningsledelse og læringsledelse to rasjonaliteter som begge er viktig i et produktivt skolelederskap. Flere studier som omhandler organisasjonslæring viser at det er krevende å gjøre resultat fra kvalitetsundersøkelser om til relevant kunnskap. Dette kan føre til at kvalitetsarbeidet og det daglige læringsarbeidet kan fungere i to uavhengige sfærer. Det at man får økt tilgang på resultatinformasjon, fører ikke nødvendigvis til at det blir utført bedre kvalitetsarbeid. Noen steder kan kvalitetsarbeidet fungere produktivt, andre steder fører det til stagnasjon (uproduktivt) eller sågar til økt konfliktnivå som hemmer skoleutvikling (kontraproduktivt). Roald var derfor i sin forelesing opptatt av å få frem hva som synes å bidra til produktivt utviklingsarbeid når skoler arbeider med kvalitetsvurderinger. Bærekraftig vurdering? Dobson et al, (2010) snakker om bærekraftig vurdering. Han viser til at lærere har et stort engasjement for elevvurdering, men ikke for organisasjonsvurdering. Mange oppfatter vurdering på organisasjonsnivå som kontroll. Produktivt kvalitetsarbeid synes å ha en annen natur enn jusen (forvaltningslogikken) og den økonomiske logikken. Hva er egentlig veien videre når en får større innsikt og åpenhet om resultatene? Hvor mange tester trenger man egentlig? Skal man satse på sanksjoner, belønning eller klarere utviklingsstrategier? I sitt eget materiale har Roald undersøkt om skoler og kommuner har handlingsrom innenfor den nasjonale styringslogikken. Han har funnet en spennende todeling. Mange kommuner klarer ikke å utnytte økt informasjonstilgang, og det har blitt større avstand i alle ledd, også større avstand mellom rektor og personale. Det finnes likevel kommuner som skaper enda sterkere kontakt mellom leddene enn før. De har gått fra regelstyringsideen til å være lærende organisasjoner. Fra kvalitetssystem til kvalitetsarbeid Hva er forskjellen rent faglig? Innenfor forvaltningslogikken snakker man om informasjon, mens man innefor læringslogikken snakker om kunnskap. Andre begrepspar som kjennetegner de to logikkene er medbestemmelse (styring) og medskaping (læring). Det er også forskjell på forvaltningsledelse og ledelse av utviklingsarbeid. Satser en på forvaltningslogikk snakker en om kvalitetssystem, mens man i læringslogikken vil snakke om kvalitetsarbeid. Roalds konklusjon er klar: Vi bør diskutere en dreiing av styringslogikken fra kvalitetssystem til kvalitetsarbeid. Og han føyde til: Overgangen fra erfaring og informasjon til kunnskap, innsikt og ny handling er utfordrende. Vi må stille kvalitetskrav til kvalitetsarbeidet vårt. God og tydelig ledelse handler blant annet om kapasitetsbygging. Man må skape innsikt for å skape evne til ny handling. Kunnskapsbygging I Wells læringssyklus er det fire utgangsdimensjoner. Det er individ kontra fellesskap og høy intensjonalitet kontra lav intensjonalitet. En erfaringsutveksling vil for eksempel karakteriseres som individuell med et lavt intensjonsnivå, en slags uforplitende parallellek. Roald minnet igjen om at informasjon ikke er kunnskap og data ikke er vurdering. Informasjonen må brukes til kunnskapsbygging gjennom kunnskapsbyggende utviklingsarbeid. Innsikt oppstår gjennom fellesskap og ved at fagfolk kan analysere sammen. Lykkes man, oppnår man gjennom felles kunnskapsutvikling ny individuell innsikt Jakten på kunnskapsbygginga blir det spennende, og det er viktigere enn kvalitetssystemene. Vi må drive kunnskapsbygging også etter at vi er kvalifiserte gjennom utdanning på universitet og høgskole, påpekte Roald. Det er viktig å skape samhandlingsarenaer og prosesser mellom ulike ledd basert på både kvalitative og kvantitative kvalitetsvurderingsspørsmål. Det er viktig at en arbeider systemisk ved at en får tak i det sett av faktorer som virker sammen. Komplekse skolespørsmål er ikke lineære og kausale. Fungerer en skole eller kommune dårlig, hjelper det ikke bare å omorganisere forvaltningsnivåene. Hvis det er dårlig matematikkundervisning, hjelper det ikke kun å skifte lærebok. Man må lete etter mange samvirkende faktorer for å vurdere hvilke handlinger 10 Skolelederen 4-11

11 jon og Vi setter preg på Nordnorsk Bibliotekkonferanse! som må settes i verk. Roald snakket om å løse ut midten sin kraft, lærerne som utviklingsressurs. Lærende møter Roald ser et forbedringspotensiale i alle de møter som er i skolen. I sitt materiale har han eksempel på at en på samme møte kan ha hele 32 forskjellige diskusjoner parallelt. Det kan være uklart hva som er i fokus; resultatkvalitet, strukturkvalitet eller prosesskvalitet. Hvis en har forskjellige diskusjoner samtidig, er det ikke mulig å bygge læringskapasitet. Skal en bygge kapasitet, må det tilrettelegges tydelige prosessteg. Deltakerne må forberede seg til møtene ut i fra klare problemstillinger. Hver deltaker må få spille inn sine ideer før diskusjonen, og det er naturlig å gjennomføre gruppediskusjoner før plenumsdiskusjoner. Man må utelate motforestillinger i søkefasen og vurdere positive element før negative element. Ansvar for møteledelse og referat kan med fordel gå på omgang. Når man for eksempel drøfter Elevundersøkelsen, kan etterarbeidet bestå i at man arbeider systematisk med å identifisere styrker, utfordringer og tiltak som klart skilte sekvenser. Dette fungerer samtidig en forberedelse til neste kollegiale møte, og er en tilrettelegging for deltakernes videre kunnskapsutvikling. n Helleristninger i Alta Bibliotekenes Hus med selskapene Biblioteksentralen, Bibliotekenes IT-senter og BS Eurobib er hovedsponsor for Nordnorsk Bibliotekkonferanse i Alta mai. Det forplikter å være hovedsponsor, og det motiverer oss til å møte deg med mange gode nyheter, spennende ny kunnskap og trivelig, sosialt samvær. Temaet for konferansen er En skrivende hånd når langt. Sentralt i dette temaet er både fortid og fremtid. Vi beveger oss alle fremover i ulike sammenhenger, og vår fremtid er også en del av din. Derfor gleder vi oss til å vise deg mange interessante veier inn i fremtiden... Vi sees i Alta i mai! Skolelederen Bibliotekenes IT-senter AS Malerhaugveien 20 Pb Etterstad 0605 Oslo Tlf: Faks:

12 Skal forme fremtiden FORNØYDE: Rektor ved Kongsbakken videregående, Kjell Olav Mentzoni og stedlig leder for den norsk-russiske skolen i Murmansk, Bjarne Berg, er fornøyde med tilbakemeldingene fra elever som har benyttet seg av det unike skoletilbudet. (foto: Modolf Moen) ENTUSIASTISKE: Elevene (f.v) Bernt-Harald Isaksen, begynte alle på norsk-russiske skole høsten Jeg valgte skolen fordi jeg fikk for lite utfordringer fra medielinja ved Brevika vgs. (foto: Bjarne Berg) Elevene som går på den norsk-russiske skolen i Murmansk kan bidra sterkt til å forme fremtiden i Nord områdene, mener skole leder Bjarne Berg. Tekst: Modolf Moen Kongsbakken videregående skole i Tromsø og Troms fylkeskommune banet høsten 2008 vei for et unikt skoletilbud. Sammen med ministeriet for utdanning og vitenskap i Murmansk opprettet de en norsk-russisk klasse med plass til henholdsvis fem norske og ti russiske elever. Rektor Kjell Olav Mentzoni ved Kongsbakken opplyser at dette er eneste skole på landsbasis som tilbyr russisk på VG3- nivå. Skolen vektlegger ved siden av språkopplæring særlig entreprenørskap i tilknytning til Nordområdene. Målbevisste elever Stedlig leder ved skolen i Murmansk, Bjarne Berg er, forklarer at det er målbevisste elever som søker seg over grensen. Dette er dyktige elever hvor flesteparten har hatt karakteren 6 i russisk fra før. De aktuelle kandidatene blir intervjuet grundig, for det er viktig å være personlig godt egnet til å gjennomføre et slikt opplegg. Det er ikke barebare å bo ett år i Murmansk, forklarer Berg. Bjarne Berg ble selv rekruttert til den krevende rollen som stedlig leder for skolen i Murmansk på grunn av hans svært relevante fagbakgrunn. Jeg er filolog av bakgrunn, og har også vært gjestelektor ved Murmansk Statlige Pedagogiske Fakultet. Når vi skulle finne leder, var det vesentlig med Bjarnes språkferdigheter og kontaktnett, sier rektor Kjell Olav Mentzoni. Intensiv opplæring Undervisningen foregår på både norsk, engelsk og russisk, og språkopplæringen kan beskrives som temmelig intensiv, forklarer Berg. De russiske elevene har 15 timer norsk i uka, noe som gir dem en enorm faglig utvikling gjennom dette ene året. Her bedrives det knallhard eksamenstrening. Felles for alle de unge på den norsk-russiske skolen er at de ønsker å gjøre noe ekstra ut av skolegangen sin. De russiske elevene jobber for å få opptak til høyere utdanning i Norge etter at skoleåret er over, og det lykkes de gjerne med. De norske elevene er rekruttert fra de fire nordligste fylkene, og det har hele veien vært en overvekt av jenter blant søkerne. Klare forskjeller Forskjellene mellom norsk og russisk opplæringstradisjon kommer regelmessig til uttrykk på skolen i Murmansk, forklarer Bjarne Berg. De russiske elevene holder fortsatt et høyere realfagsnivå enn de norske, særlig i matte og fysikk. Ellers er det stor forskjell på pedagogikken. Vi følger norsk opplæringslov, og det fører til at vi må inngå kompromisser opp i mot en mye 12 Skolelederen 4-11

13 i nord BJØRKELUNDEN: - I Murmansk er det ikke så mange trær, men da en lokal kunstner laget dette kunstverket ble det vanlig for lokale å si at vi møtes ved bjørkelunden i sentrum, smiler skoleleder Bjarne Berg. Bildet viser klassen ved norsk-russisk skole poserende foran det morsomme kunstverket. (foto: Bjarne Berg) Opal Mariell Longård og Therese Johannesen hjemme i Norge, sa Isaksen i et intervju med elever mer autoritær og lærerstyrt russisk skoletradisjon. Slik Berg har observert det blir russiske elever særlig drillet i å reprodusere kunnskap og fakta, men kanskje i mindre grad oppfordret til kritisk tenkning. Samtidig ønsker stedslederen å slå et slag for verdien av russisk puggetradisjon. I Russland har de ordtaket Gjentakelse er læringens mor. Og når det kommer til å få på plass grammatikken i et så komplisert språk som russisk, så har jeg tro på det ordtaket, smiler Berg. Avstanden i læremetoder og pedagogikk lar seg i stor grad bøte med dialog og veiledning, forklarer Mentzoni og Berg. De russiske lærerne krever mer veiledning. Hvis vi oppdager at en russisk lærer for eksempel gir alt for mye lekser, går vi gjerne inn og rettleder, forklarer de to. Mentzoni og Berg er dessuten ikke i tvil om at det ligger læring langt utover pensum ved bare det å bo i en by som Murmansk, for de norske elevene. Man får en distanse til Norge, og til velferdsstaten, ved å bo i Murmansk en tid. Det er jo slik at Norge er verdens beste land å bo i, og kanskje trenger man å se det hele på avstand for å se hvorfor det er så viktig å kjempe for det i fremtiden, sier Berg. Entreprenørskap Et felles programfag som alle Murmansk-elevene må gjennom, er entreprenørskap. Gjennom å invitere aktuelle næringslivsrepresentanter og andre aktører til Murmansk, skal elevene få innsikt i hvilke muligheter som ligger i norsk-russisk samarbeid, både kulturelt, økonomisk og samfunnsmessig. Både Innovasjon Norge, Redd Barna, SOS Barnebyer, samt forfatter og journalist Morten Jentoft har besøkt oss, forklarer Bjarne Berg. Den årlige ekskursjonen til Svalbard, der elevene får besøke sysselmannen, gir også svært stort faglig utbytte, forklarer Berg. De ansvarlige bak den norsk-russiske skolen har lenge hatt en god dialog med sentrale norske myndigheter, og statssekretærer fra Utenriksdepartementet har vært på besøk i Murmansk. Likevel foreligger det i praksis ingen egen tilrettelegging eller støtte til opplegget fra sentralt hold, noe de ansvarshavende etterlyser. Norge kan bli snudd på hodet En av utfordringene vi står overfor er at det finnes lite penger på russisk side for å finansiere skoletilbudet. Vi ønsker ikke at dette skal bli et rent norsk prosjekt, fortsetter Berg. Stedlig leder Bjarne Berg legger ikke skjul på at han tror fremtiden vil sette store krav til nordområdekunnskaper og ferdigheter i russisk blant unge nordmenn. Mye tyder på at landet vårt om noen år kan være makroøkonomisk snudd på hodet, med tanke på ny næringsvirksomhet i nord, og da særlig Stockman-utbyggingen, spår Berg. Rektor Kjell Olav Mentzoni følger opp med å si at det fortsatt er alt for få av de som er bosatt i Nord-Norge som behersker godt nok russisk til å ta del for fullt i denne utviklingen. Opal Mariell Longård, elev ved den norsk-russiske skolen, stortrives, og sier seg helt enig med de to skolelederne i at et slikt år virkelig har noe for seg. Det gir utrolig mange muligheter i Norge å kunne russisk, fordi det er så få som kan språket godt. Innenfor både industri og oljebransjen finnes det mulig heter, egentlig innen alle former for norsk-russisk samarbeid, mener Longård. Kommer pomorhandelen tilbake? Berg minner om at Norge og Russland har lange tradisjoner tilbake i historien for handel og kulturutveksling, og at kommunismens fall har lagt til rette for en gjenoppfriskning av næringsrelasjonene. Det ligger en langt større vei åpen for samhandling med Russland nå, og jeg tror at våre elever kan bli fremtidens nye pomorhandlere, sier Berg. n Skolelederen

14 Kunnskapsorganiseri - Er det slutt på en tekstkultur der idealet er at det som skrives skal være originalt, individuelt og autonomt? Tekst og foto: Tormod Smedstad Arne Olav Nygard er stipendiat ved Universitet i Stavanger. Han holdt foredrag på Rogalandskonferansen i mars. Han innledet med å stille spørsmålet om hva slags kunnskapsorganisering som kreves i en digital tekstkultur? Nygard pekte på at vi ikke bare kan overføre den kunnskapen vi har fra analoge medier. Når vi snakker om tekst som organiseringsprinsipp for kunnskap i en digital verden, må vi inkludere bilder, lyd, bevegelser og kommunikasjon. Facebook Jo, det finnes elever som sitter i klasserommet og tilbringer hele eller deler av skoledagen på Facebook. I forbindelse med sitt forskningsarbeid har Nygard tilbragt noen timer bakerst i klasserommet. Han har intervjuet elever. Ikke la disku sjonen Akershus fylkeskommune har ansvar for viktige samfunnsoppgaver som videregående opplæring, kollektivtransport, tannhelsetjeneste og kulturminnevern. Fylkeskommunen står sentralt i arbeidet med den regionale utviklingen og planleggingen i fylket, i samarbeid med andre off entlige og private aktører. Akershus fylkeskommune søker en visjonær og tydelig REKTOR (ÅREMÅL) ved Eidsvoll videregående skole Eidsvoll videregående skole ligger sentralt plassert i naturskjønne omgivelser på Øvre Romerike. Skolen tilbyr opplæring i programområdene bygg og anleggsteknikk, elektrofag, helse og sosialfag, service og samferdsel, studiespesialisering, idrettsfag samt teknikk og industriell produksjon. I tillegg har skolen alternativ opplæring. Skolen har ca. 730 elever og ca. 140 ansatte. For mer informasjon om skolen se Søknadsfrist 4. mai Nærmere opplysninger om stillingen kan fåes ved henvendelse til fylkesdirektør Alf Skaset, tlf Full utlysningstekst og elektronisk søknadsskjema fi nner du på Akershus fylkeskommune er opptatt av mangfold, og vi oppfordrer derfor alle som er kvalifisert til å søke hos oss, uansett alder, kjønn, funksjonshemming, nasjonal eller etnisk bakgrunn. Vi tilpasser arbeidsplassen om du har behov for det. om Facebook bli premissleverandør for bruk av data i skolen. Det er ikke noe nytt problem at elever drømmer seg bort, eller er opptatt av andre ting enn undervisninga. Før skrev de lapper til hverandre. Dette handler om hvordan du vil organisere og lede undervisninga, påpekte Nygard. Etter Nygards mening er det en dårlig strategi å stenge, nekte, skru av. Kanskje en heller skulle bruke datamaskinen mer, men med strammere rammer? Hvis en tyr til overvåkning, gjør en et faglig og pedagogisk problem til et teknologisk problem. Dessuten; hvis du gjør teknologien til fienden, kan elevene lett finte deg ut ved å omgå restriksjonene. En ide kan være å la elevene sjekke Facebook i korte perioder, for eksempel ett minutt. Web 2.0 I den første fasen med datamaskiner brukte vi den på liknende måter som trykte media. Det ble etablert leksikon på nettet som liknet på boka med en definert og endelig ramme. Dette har blitt utkonkurrert av et lite estetisk produkt som er åpent og kan redigeres av alle; Wikipedia. Se på de første hjemmesidene som ble laget; det var en nerdeaktivitet. Du måtte ha teknologisk kunnskap, og de ble sjelden oppdatert. Du kunne møte på: hei, jeg heter Kåre og her ser du bilde av hamsteren min i lange tider uten at det skjedde noe mer. Nå er det dynamiske blogger, der designet er ivaretatt, og du trenger ikke så mye teknisk kunnskap for å sette i gang. Facebook har også erstattet hjemmesidene. Skriving på nett har eksplodert. Ja, det er mye skit som skrives, men det er også mye viktig, presiserte Nygard. Folksonomier Det er andre taksonomier som gjelder. Bøker gis ut av eksperter, det er et læringshierarki. Akkurat som i klasserommet der læreren er faglig leder og elevene tar i mot. Med internett er det ikke eksperter som bestemmer hva som er tilgjengelig folk flest, en kan snakke om folksonomier. Når du søker etter informasjon, er det ikke nødvendigvis den beste som kommer opp. Det er derimot den flest folk er interesserte i. Det er slik logikken i Google er. Vi har fått et nytt tekstbegrep; multimodale (sammensatte) tekster. Det har vært en rivende utvikling, og kravet om digitale basisferdigheter er helt nødvendig. Dagens generasjon står overfor helt nye utfordringer, der de blant annet må regne med å endre kurs flere ganger i livet, jfr OECD. Det har etablert seg en egen tekstkultur blant elevene. Mange er veldig produktive og har egne lesenettverk. Her kan en støte på tekster hvor det er en blanding av dialekt, digitalt språk, engelsk og forkortelser... Hvordan skal en angripe dette som norsklærer? Nygard viste eksempel på en slik nettekst, men mente den var helt bevisst skrevet. Den er rettet inn mot 14 Skolelederen 4-11

15 ng i digitale medium Trykte medium utfordres Nygard pekte på at vår utdanning historisk sett har vært en lang opplæring i en helt bestemt teknologi for lagring og spredning av kunnskaper. Dess tykkere bok, jo bedre Denne teknologien er jo ikke fri for ideologiske føringer eller dilemmaer rundt spørsmål om kontroll og tilgjengelighet. Kunnskapstradisjonen med at lærebøker og kunnskapsbaser skal være autonome, stabile og kanoniske blir utfordret. Likeså synet på at elevarbeid skal være originalt, individuelt og autonomt. Stipendiat Arne Olav Nygard var en av foreleserne på årets Rogalandskonferanse. Her står han sammen med Odd Henning Johannessen, som ved siden av å være rektor på Haugaland vgs, er leder for arrangementskomiteen av konferansen. bestemte brukere, og en velger sine språklige normer i forhold til mottakerne. Dermed definerer man andre brukere ut av dette språket. Men det betyr ikke at dette ikke kan være en treningsarena for skriving; samme elev kan produsere en god norsk stil med tradisjonelle språklige normer. Delingskultur Mange unge deler innhold på nett, for eksempel skoleoppgaver. Nettet har åpnet for remixing; klipp og lim, der du bruker andres verk som utgangspunkt for ditt eget og mikser det til noe nytt. Dette er heller ikke et digitalt fenomen, sa Nygard. Det finnes mange eksempler fra litteraturhistorien og musikkhistorien der forfattere og komponister har lånt fra andre. Kan vi tenke oss kultur uten plagiering? spurte Nygard. 38 % deler innhold på nettet og 21 % remixer musikk, tekst eller bilde. 73 % bruker sosiale nettverk.75 % spiller nettspill minst en gang i uka. Når ungdom blir spurt hvem de lærer av i den digitale verden, kommer kamerater på første plass læreren på femte. Læreren bør kanskje høyere opp for å innføre en tekstkultur, mente Nygard. Det er ikke uvanlig å legge skylda for både sosiale, språklige, moralske og tekniske problem på digitale medium, men slike fenomen er ikke ukjente i andre overgangsfaser i historien, sa Nygard. For eksempel var Sokrates ytterst skeptisk til alfabetet fordi det ville forårsake at folk glemte mer. Digitale medier åpner for en tekstkultur med lån og omforming og kollektivt arbeid. Vi må huske på at en avhandling eller en avisartikkel, uavhengig av medium, ofte er produsert på grunnlag av mange innspill og endringer. Det er heller ikke helt nytt at vi fått en tekstkultur som er mer åpen og kollektiv. Dette var også situasjonen før Gutenberg. Mye av undervisningen i skriving i skolen oppfordrer elevene til strategier og kunnskaper som innebærer en fast, lukket tekst skapt i ensomhet. Her har skolen en utfordring, slo Nygard fast. n S T udi e T urer KunnsKap på Reisen Sabra Tours legger opp studieturer for personal- og ledergrupper for alle nivåer innen utdanningssektoren. Vi har bred erfaring på en rekke reisemål verden rundt. I tillegg har våre prosjektledere bakgrunn fra skoleledelse og kjenner slik sett de faglige behovene godt. Alle studieturer skreddersys i nært samarbeid med den enkelte gruppe, og turoppleggene omfatter reise, opphold, omvisninger, kulturopplevelser og faglig program. Kontaktperson: Trond Olav Paulsrud Skolelederen

16 Urra-festivalen Uranienborg skole i Oslo har festivaluke for andre gang. Denne gang er hovedtema forskerne kommer. Tekst og foto: Tormod Smedstad Tidlig en onsdags morgen var skolegården på Uranienborg skole fylt med elever og foreldre. En stor scene var rigget opp, og konferansier Liv Osa hadde et sikkert grep om det som skulle skje på scenen. Det var åpning av Urra-festivalen. Både profesjonelle og lokale krefter var med. Her var skuespiller Thorbjørn Harr som arrangerte teater-improvisasjon med elevene. Og her danset andreklasseelever i ført hvite forskerfrakker. Et lærer band spilte opp, og vaktmesteren var for anledningen flammesluker. Festivalens høye beskytter, ingen ringere enn Thorvald Stoltenberg, fortalte at han hadde begynt som elev på Uranienborg for 73 år siden. Mange samarbeidspartnere Rektor Randi E. Tallaksen la vekt på i sin hilsningstale at det var mye læring i det å arrangere og delta i en festival. Det er ikke minst elevene selv som vil fylle festivalen med innhold sammen Konferansier Liv Osa og rektor Randi Tallaksen. Da Thorvald Stoltenberg gikk på Uranienborg skole, var det en strek midt i skolegården som skilte gutter og jenter. Men Stoltenberg visste råd; han arrangerte vi-går-rett-på-sammehvem-vi-støter-på-leken. Da krysset de grensen og støtte på jenter. med lærerne, i form av skoleprosjekter som har pågått i lang tid. Skolen har også samarbeidet tett med foreldrene og Rotary har også bidratt. Et meget mangfoldig program, med hele 43 poster, skal de gjennom denne uka. Foredrag, skuespill med elever, musikalske innslag og varme lunsjer for elever og lærere. Det kan nevnes at 7. klasse setter opp musicalen "Sofies verden" med hjelp fra Øystein Wiik, som er far ved skolen. Jostein Gaarder vil være til stede under forestillingen. Festivalen faller i år sammen med skolens 125 års-jubileum, og avsluttes med en stor festforestilling i Oslo Konserthus lørdagen i festivaluka. Forskerne kommer Forskerne kommer er hovedtema for festivalen denne gangen. Klassene har hatt sine egne forskningsprosjekter som skal presenteres. Temaet skal aktualisere... og vaktmesteren var flammesluker. realfagenes betydning i undervisningen, og det er håp om at mange vil bli inspirert til å lære mer etter å ha møtt noen av 16 Skolelederen 4-11

17 Skolegården var full av foreldre og elever. Her er det andre klasse som opptrer med dans på scenen. Norges mest sentrale forskningsformidlere under festivalen. For eksempel skal professor Henning Dypvik snakke om Meteorittkrater en hilsen fra verdensrommet og professor Klaus Høiland kommer til 7. trinn for å snakke om "Hva er liv og hvordan forklares evolusjonen." Leger, skuespillere, musikere, forfattere og journalister er andre yrkesgrupper som bidrar med innslag i festivaluka. Og ikke minst: Elevenes egne bidrag. Dette blir uten tvil ei spennende og annerledes skoleuke som vil utfordre både den ene og den andre hjernehalvdelen! n FOKUSKONFERANSEN 2011 Lytt til erfarne fjellfolk gode grep i lederskap Quality Hotel Kristiansand sept. På konferansen får du skråblikk på fjellvettreglene fra kjente foredragsholdere som: Torger Reve: Lytt til erfarne fjellfolk - er det håp for et kunnskapsbasert Norge? Agnes Berntsen: Stå på! - det er ofte for tidlig å snu! Paul Otto Brunstad: Spar på kreftene, grav deg inn i snøen om nødvendig - om krise som mulighet. Terje Vareberg: Vær rustet mot uvær og kulde selv på korte turer - handlekraft og fleksibilitet når det usannsynlige skjer. Hanne Kristin Lervik: Legg ikke ut på langtur uten trening - lederutvikling er egenutvikling! Øyvind Sæther: Gå ikke alene - hvordan skape ekstraordinære resultater med vanlige medarbeidere? Arr: FOKUSSØR Påmelding innen 10. juni. Pris: 3850,- pr. deltager Mer informasjon og påmelding: Skolelederen

18 Ny RØST i rektorutdanninga Med vekt på refleksjon og videreutvikling av ferdigheter samt å kunne anvende forskningsbasert kunnskap og erfaringer som grunnlag for organisasjonsutvikling og forbedring av elevresultater. Tekst og foto: Tormod Smedstad Faglig bredde og samarbeid på tvers av institusjoner har vært kriterier når Utdanningsdirektoratet har valgt ut miljøer som skal stå for "rektorskolen". I første utlysning ble fire søkere valgt ut. I det nye anbudet (Trinn 2), som ble utlyst våren 2010, ble det valgt ut to nye tilbydere. Den ene var NTNU med samarbeidspartnere. Den andre var Rektorprogram Øst (RØST) som er et samarbeid mellom Høgskolen i Oslo (HiO), Høgskolen i Akershus (HiAk), Høgskolen i Hedmark (HH), Karlstads Universitet (KaU) og stiftelsen IMTEC. (Høyskolene i Oslo og Akershus slås sammen til en høgskole 1.august 2011.) Ulike fagmiljøer Det er Høyskolen i Oslo som er ansvarlig tilbyder, og en av de som tok det faglige initiativet for å sette det hele i gang var studieleder og førsteamanuensis Unni Hagen. Hun har selv en doktorgrad i skoleledelse fra Universitetet i London. Det har vært viktig å bygge allianser. Vi hadde en skisse til program og inviterte de andre institusjonene til å være med i en arbeidsgruppe for å utvikle programmet videre. Universitetet i Karlstad har hatt statlig rektorutdanning siden 2002, så det er en spennende samarbeidspartner med erfaring. Vi har hatt behov for ressurspersoner fra ulike fagmiljøer både økonomisk miljø og jus, og det finnes på HH og på Avdeling for samfunnsfag ved HiO. Ferdighetstrening gis av et team av læringsleder og prosessledere fra IMTEC. Vi er likeverdige partnere som må snakke med samme røst og bygge en felles identitet, understreker Hagen. Om å bygge kompetanse 49 studenter er nå i gang på denne rektorskolen. Skolelederen besøkte 3. samling, som RØST hadde på et hotell på Gardermoen. Her hadde vi en samtale med representanter fra tre av samarbeidspartnerne: studieleder Unni Hagen fra HiO, utdanningsleder Erik Groth (KaU) og seniorrådgiver Omar Mekki fra IMTEC. På hver samling er alle tilstede for å bygge kompetanse og være tett på underviservisning og skoleledere. De har også planleggingsmøter sammen før hver samling og evalueringsmøter uka etter. De vil bygge et program som oppleves som en helhet for studentene. De rapporterer om en fin dynamikk seg imellom, og det er også viktig for dem at Her er tre av samarbeidspartnerne i Rektorprogram Øst: fra v utdanningsleder Erik Groth fra Karlstads Universitet, studieleder Unni Hagen fra Høgskolen i Oslo og Omar Mekki fra IMTEC. Her er noen av studentene på rektorskolen RØST. 18 Skolelederen 4-11

19 de "walk the talk" teori og praksis må knyttes sammen. Arbeidsmøtene holdes på de ulike lærestedene. Samlinger og sommerkurs Studiet er delt inn i tre deleemner, hvert på 10 studiepoeng. Emne 1 er Styring og administrasjon, emne 2 er Organisasjon og ledelse og emne 3 er Praktisk ledelse. Undervisningen i de enkelte emnene gjennomføres som samlinger med to til fem dagers varighet, og det holdes tre samlinger for hvert emne. Emnene av sluttes med en skriftlig eksamen med separat karakter. Mellom samlingene må studentene lese, trene og forberede seg på skriftlige og muntlige presentasjoner. De skal blant annet utarbeide tre prosjektnotat. Et skoleutviklingsprosjekt som er knyttet til egen virksomhet, skal utvikles mens de går på studiet. Det skal være et ekte prosjekt som skal være med på å heve kvaliteten og elevenes læringsutbytte i den skolen de jobber i, sier Hagen. Studentene jobber med dette på samlingene og får veiledning underveis. Studentene skal også utvikle egne ferdigheter innenfor veiledning. Da er det først en kort teoretisk innføring i veiledning. Vi analyserer deres veiledningskompetanse, og de trener i grupper på tre. Dette er med på å styrke studentenes egen forståelse av hva de trenger veiledning på, forteller Omar Mekki. Erik Groth sier at det er veldig mye likt i skolelederutdannelsen i Norge og Sveri ge. Noen forskjeller er det, for eksempel at førskolelærere og rektorer i grunnskolen går på samme utdanning. Omfanget er likt, men i Sverige strekker de undervisningen over dobbelt så lang tid, nemlig tre år. Groth har tatt med seg ideen om spaning fra den svenske utdanningen. På hver samling holder RØST en økt med "spaning" av hva som er nytt på utdanningsfeltet både fra myndigheter og massemedier. Noen av samlingene holdes på lærestedene som er representert i sam arbeidet, og noen holdes på hotell. I tillegg til de 9 samlingene arrangerer RØST et internasjonalt sommerkurs av 5 dagers varighet. Dette holdes i Danmark og for e- lesere vil være både norske og internasjonale kapasiteter innenfor skoleledelse, som for eksempel Peter Mortimer, Louise Stoll og Thomas Nordahl. Arbeidsformer Studentene er satt sammen i stabile læringsgrupper på 7 til 8 personer i hver. Gruppene er satt sammen på tvers av skoleslag. Her blir det nettverksbygging, og skolelederne blir godt kjent med hverandre. Hver gruppe har sin prosessveileder. Gruppa kan drøfte problemstillinger fra egen arbeidsplass, de har refleksjonsøkter etter teori, og det er diskusjoner i gruppa før tilbakemelding til plenum. Alle læringsgruppene velger dessuten en representant til et studieråd. På samlingenes andre dag evaluerer gruppene opplegget, og gjennom representanten i studierådet får de RØSTansvarlige både positive og kritiske tilbakemeldinger. Disse kommenteres i plenum dagen etter. Det må være takhøyde for å ta opp utfordringer, samstemmer Mekki, Hagen og Groth. De ser dette som en sikkerhetskontroll for å videreutvikle og bygge kvalitet. Dessuten tenker de eksemplarisk med en slik metodikk; det er viktig å lage møteplasser og systemer for å komme med positive og negative tilbakemeldinger. Vi tilpasser for øvrig arbeidsform etter tema. På marssamling drøftet skolelederne ressursbruk og da sitter de i skolegrupper. På maisamlingen skal vi ha paneldebatt med tema skolen som arbeidsgiver, forteller Mekki. Da in viterer RØST representanter fra fagforeninger og skoleeiere. To av studentene på RØST John David Holt har vært assisterende rektor på Skarnes videregående skole i fire år. Han fikk tilbud av Hedmark fylkeskommune om å søke seg til RØST. Det er jus og økonomi som har vært i fokus til nå, lederbiten kommer mer etter hvert, sier Holt. Han er veldig fornøyd med opplegget så langt. Vi har fått godt innsyn i gjeldende lovverk og denne kunnskapen kan en benytte seg av ukentlig. Det er viktig å bli gjort oppmerksom på en del formelle krav, men samtidig får jeg også en bekreftelse på at skolen praktiserer juridiske spørsmål på en god måte. I økonomidelen er det fint å få et samfunnsøkonomisk perspektiv på skolen. Det er viktig å se skolens Johan David Holt, som er assisterende rektor på Skarnes videregående skole, og Line Marie Refsdal, rektor på Klovholt oppvekstsenter, er veldig fornøyd med opplegget på RØST så langt i studiet. Skolelederen

20 nytte i samfunnet utenom egne budsjetter. Dahl sier at arbeidet i læringsgrupper ser lovende ut, men at de ikke har funnet formen helt enda. De er på vei til å danne gode nettverk. Han peker på at de har et felles rom på Fronter hvor de kan utveksle informasjon og se på hverandres arbeid. Jeg har kommet i gang med skoleutviklingsprosjektet og har jobbet med å forankre det i personalet på min skole. Her kan jeg bruke en del av teorien fra studiet til støtte i dette arbeidet. Dahl ser det som en styrke for programmet at det er skoleledere fra forskjellige skoleslag som deltar. Vi ønsker ofte å legge vekt på hvor forskjellige vi er, men innen skoleutvikling har vi felles utfordringer. Line Marie Refsdal er rektor på Klovholt oppvekstsenter, men er fra neste skoleår tilsatt ved Lunde barneskole i Skien. Hun forteller at Skien kommune har en ambisiøs satsing på skolelederutdanning nå med hele 9 som tar rektorutdanning. 8 av dem går på samme program som Refsdal. Hun hadde RØST som førsteprioritet da hun søkte og er så langt veldig fornøyd med studiet og foreleserne. Det er god sammenheng mellom teorien som presenteres og hverdagen på jobben. Det gir også en glimrende anledning til å utveksle erfaring med andre skoleledere. Refsdal sier hun er fornøyd med blanding av skoleslag i læringsgruppene. Hun sitter i studierådet, og det er en nyttig møteplass. Hun opplever at de som er ansvarlige for studiet er tydelige og ambisiøse og lytter til innspill. Det er en utfordring når det gjelder tid. Studier ved siden av full jobb er krevende. Helgene går med til å lese, sier Refsdal. Men hun skynder seg å legge til: Det er verdt det. Jeg ønsker mer formell kompetanse! Refsdal ser at det kan være nyttig for nettverksbygging at noen av samlingene er lagt til hotell, men sier hun mister litt av "studiefølelsen" og savner ressursene som er tilgjengelig i høyskolemiljøene. Heldigvis er det en miks mellom undervisningsmiljøer, og de skal ha samlinger på alle institusjonene som er representert i programmet. n HUMOR PÅ ALVOR Jakob-Øyvind Reinertsen humorolog og skoleleder har i mange år vært opptatt av humorens rolle i kommunikasjonen mellom oss som mennesker og i vårt møte med det som skjer. Han er bl.a. opptatt av den vennlige humoren som ressurs for godt arbeidsmiljø og for kreative prosesser. Reinertsen er mye brukt som kurs- og foredragsholder. (E-post: I min første periode som skoleleder, som rektor på en ungdomsskole, hvor jeg også hadde litt undervisning, kom ei jente bort til meg etter en time og ville fortelle meg en vits. Den viste seg å være såpass grov at jeg ikke helt klarte å gi meg hen. Da sa hun til venninna, som sto ved siden av henne: - Rektor har ikke humor. Venninna svarte: - Jo, han har det, men ikke sånn som oss. Etter å ha reflektert litt over hendelsen kom jeg til at jeg egentlig burde være rimelig fornøyd, både med å bli tilkjent en viss porsjon humor, i hvert fall av den ene, og med i tillegg å få en viss aksept på at det går an å ha forskjellig humor. For det handler vel mye om dette: Forskjellige mennesker har forskjellig humor, avhengig av hvem en er og hvor en befinner seg, for eksempel mht til personlighet, bakgrunn, regional og kulturell tilhørighet, livsfase og livssituasjon. Og hvis en selv forsøker seg som vitseeller historieforteller, oppdager en fort at reaksjonene kan være ganske så forskjellige etter hvor en er. Det blir derfor tilsvarende viktig å gjøre utvalg i forhold til hvem en er sammen med eller forholder seg til. Det samme gjelder selvsagt også for selve vinklingen på humorkommunikasjonen, enten den skjer gjennom vitseog historiefortelling eller på andre måter, for eksempel gjennom replikker eller kommentarer. Dette handler igjen om flere ting: For det første vil jo mottakers utbytte av og reaksjoner på humorutspill være avhengig av hva humorutspillet gjør med dem: I hvor høy grad gir det dem den gode, mentale avslappingen? Eller: I hvor høy grad treffer det som sendes noe sentralt hos dem, i hvilken utstrekning gir det dem en viss opplevelse av gjenkjennelse og samtidig kanskje også visse utfordringer eller et insitament til å reflektere videre på det de har mottatt? Videre sier det som serveres av humor ofte ganske mye om avsenders ståsted og vinkling på tingene og noen ganger også om avsenders intensjoner. Det er også nokså udiskutabelt at den humoren som møter en i et arbeidsmiljø sier ganske mye om klimaet og om hva en kan vente seg av miljøet i andre sammenhenger. Fra et ledelsessynspunkt oppstår det dermed spennende og utfordrende paralleller. For det er vel dette det ofte dreier seg om: I hvilken grad klarer jeg som leder å tone meg inn hos dem jeg kommuniserer med og skal forsøke å vinne for de gode sakene? Og dette: Hva sier min måte å kommunisere på og det jeg kommuniserer om meg som leder og om mine intensjoner? Som jeg også tidligere har understreket, er det på ingen måte naturlig for alle ledere å opptre som historiefortellere eller vitsemakere, og heller ikke alle er utstyrt med evnen til å fremsi den slående replikken eller kommentaren, selv om det for mange nok i noen grad kan hjelpe å øve seg litt. Men som leder møter en i alle fall humoren som en viktig del av kulturen i egen bedrift - også et eventuelt fravær av den livgivende og oppkvikkende humoren kan være en del av dette bildet og måten en forholder seg til dette på, vil være viktig i forhold til det en er satt der til å få til. Og jo større prestasjonstrykket blir på lederen og på de som ledes, jo viktigere blir det at humoren tas på alvor, både med de positive muligheter og de fallgruber den har i seg. 20 Skolelederen 4-11

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012 Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv Øystein Neegaard, 14.05.2012 1 Hva er nasjonale prøver? Om nasjonale prøver på Udir Resultata skal brukast av skolar og skoleeigarar som grunnlag for ei kvalitetsutvikling

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Stangnes ungdomsskole

Stangnes ungdomsskole Stangnes ungdomsskole Motivasjon mestring muligheter! Vi bygger videre! Samme målsetting ulik metode Stangnes 8-13 er en kommunal ungdomsskole som følger de samme læreplanene og har de samme målsettingene

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Kom nærmere! Sluttrapport fra FoU-prosjektet. Hvordan lykkes som skoleeier. fylkeskommuners arbeid for å bedre elevenes læringsresultater.

Kom nærmere! Sluttrapport fra FoU-prosjektet. Hvordan lykkes som skoleeier. fylkeskommuners arbeid for å bedre elevenes læringsresultater. Kom nærmere! Sluttrapport fra FoU-prosjektet Hvordan lykkes som skoleeier. Om kommuners og fylkeskommuners arbeid for å bedre elevenes læringsresultater P w C Prosjektet hovedmålsetting: Bidra til at kommuner

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Grødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole

Grødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole 1-10.trinn, Randaberg kommune Veier Utfordringer Stabbesteiner Relasjoner Mestring «Me har aldri lest ei bok altså...» «Eg hate å skriva..» «Du, kor lenge è det te påske egentlig...» «Me kan vel se film

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager

Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager Lederutdanning for styrere er viktig for videre utvikling av barnehagene! Svært varierte lederoppgaver, en mengde ulike krav og lite lederutdanning er ofte

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling. Grunnskolesjef i Hamar kommune Anne-Grete Melby

Skolebasert kompetanseutvikling. Grunnskolesjef i Hamar kommune Anne-Grete Melby Skolebasert kompetanseutvikling Grunnskolesjef i Hamar kommune Anne-Grete Melby Hamar Åpen Modig På Hel Hamarskolen som merkevare Framoverlent i Hamarskolen Hamarskolens kvalitetsvurderingssystem Utviklingsplaner

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Det er forskjell. Velg Hetland!

Det er forskjell. Velg Hetland! Ny topplinje se side 9 Det er forskjell. Velg Hetland! minst ett skritt foran! 600 elevplasser Seks paralleller studiespesialisering (ST) To paralleller medier og kommunikasjon (MK) Moderne og velutstyrt

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Lier kommune Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Innhold: Kvalitetsplan for skolene i Lier... 3 1.0 Visjon for lierskolen... 5 Lierskolen kan, vil og tør på jakt etter stadige forbedringer!... 5 2.0 Fokusområdene...

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29.

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. Mestring i fysisk aktivitet Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. oktober 2014 HVORDAN skape mestring gjennom motiverende lederskap? Motivasjon Team

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Visjon: Sm@rt digital skolehverdag Hovedmål: Økt læring med digitale verktøy Elever Elever skal daglig bruke digitale

Detaljer

Digital og/eller analog skoledag?

Digital og/eller analog skoledag? Digital og/eller analog skoledag? Mitt navn er (som sagt) Odin Hetland Nøsen. Jeg er for tiden rådgiver hos skolesjefen i Randaberg, og har tidligere vært ITkonsulent på den gang Høgskolen i Stavanger,

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

Velkommen til informasjonsmøte

Velkommen til informasjonsmøte Velkommen til informasjonsmøte Rektor Lasse Eide Besøk vår hjemmeside www.godalen.vgs.no Følg oss på Facebook og Twitter Program 18.00: Velkommen Kunstnerisk innslag Presentasjon av skolen Elevrepresentant

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Den som har begge bein på jorda, står stille

Den som har begge bein på jorda, står stille Den som har begge bein på jorda, står stille Ledelse mellom læreplan og lærer Carl F. Dons Høgskolen i Sør-Trøndelag Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotell Stjørdal 9. februar 2012 Å

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer