FAGPLAN I NORSK 1, TRINN 1-7

Transkript

1 FAGPLAN I NORSK 1, TRINN (15+15) studiepoeng Grunnskolelærerutdanning for trinn Emnekoder: G1NOR1100 G1NOR1200 Fagplanen vart godkjend i avdelingsstyret 18. juni 2010 Revisjon godkjend på fullmakt av leiar i studieutvalet ved fakultetet 14. juni 2013 Redaksjonelle endringar 1. juli 2014 Gjeld frå haustsemesteret 2014 Fakultet for lærarutdanning og internasjonale studium Institutt for grunnskole- og faglærarutdanning

2 Innhald Innleiing...3 Målgruppe...3 Innhald og oppbygging...3 Arbeids- og undervisningsformer...3 Rettleidd praksisopplæring/praksisstudium...4 Arbeidskrav og fagleg aktivitet med krav om deltaking...4 Vurdering...5 Emneplanar...6 Emne Emne

3 Innleiing Fagplanen byggjer på forskrift om rammeplan for grunnskolelærarutdanningane for trinn og trinn, fastsett av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningsliner for grunnskolelærarutdanninga trinn og programplan for grunnskolelærarutdanning trinn ved Høgskolen i Oslo, fastsett av avdelingsstyret 6. mai Norsk er eit obligatorisk fag i grunnskolelærarutdanninga for trinn. I norsk 1 står begynnaropplæring i lesing og skriving sentralt, men også vidareutvikling av lese- og skriveferdigheitene til elevar til og med sjuande klasse. Språk er grunnleggjande for tenking, forståing, oppleving og kommunikasjon. Norsklærarar må ha kunnskapar om språkutvikling, ordforråds- og omgrepslæring. Forskingsbasert kunnskap om språk og tekst, fagdidaktisk refleksjon og eit fleirkulturelt og fleirspråkleg perspektiv er viktige dimensjonar i norskfaget. Studentane skal lære å arbeide med dei grunnleggande ferdigheitene lesing, skriving, munnleg bruk av språket, rekning og bruk av digitale verktøy i norskfaget og på tvers av faga. Dei skal kunne nytte ulike arbeidsmåtar som passar frå første til og med sjuande trinn, og dei skal få kjennskap til korleis praktisk-estetiske arbeidsmåtar kan brukast i faget. Dei skal utvikle ei god forståing av samanhengen mellom fag, fagdidaktikk og praksis. Studentane møter kulturarven og moderne tekstar i form av skjønnlitteratur og sakprosa, og dei blir utfordra til å drøfte og reflektere omkring identitet og fellesskap, etikk og verdiformidling i eit fleirkulturelt samfunn. Målgruppe Studentar i grunnskolelærarutdanninga for trinn Innhald og oppbygging Norsk I er bygd opp av to emne à 15 studiepoeng. Minste kompetansegivande eining for Norsk 1 er 30 studiepoeng. Norskfaget i grunnskolelærarutdanninga trinn går over heile det første studieåret. For å oppnå 30 studiepoeng må studentane bestå både emne 1 og 2. Norskstudiet er delt inn i hovudtema som må sjåast i samanheng. Kunnskap frå eitt tema dannar grunnlag for arbeid i eit anna. Til saman utgjer norskfaget ein heilskap som gir grunnskolelærarstudenten høve til å tileigne seg kunnskapar om norsk språk og norsk tekstkultur og om didaktiske teoriar knytte til norskopplæring. Innhald i emna: Emne 1 - Grunnleggande lese- og skriveopplæring, språket som system og språket i bruk Emne 2 - Vidareutvikling av lese- og skriveferdigheiter, litteratur og litterær danning Sjå meir omfattande beskriving av innhaldet nedanfor. Arbeids- og undervisningsformer Varierte undervisningsmetodar Undervisninga i faget går over to semester og tar i bruk varierte arbeidsformer og undervisningsmetodar. Individuelt arbeid i form av sjølvstudium, fagskriving og oppgåveløysing vekslar med gruppearbeid, forelesingar og arbeid i plenum. Praksisgruppa er sentral, også utanom praksisperiodane, men studentane får òg høve til å setje saman grupper etter eigne val. IKT er integrert som eige emne og som reiskap i norskfaget, til dømes ved bruk av enkel og avansert tekstbehandling, oppretting og bruk av digitale mapper og bruk av digital læringsplattform, kunnskap 3

4 om og ferdigheiter i å nytte Internett som informasjons-, kommunikasjons- og publiseringskanal, kjeldekritikk og bruk av digitale læringsressursar. Fleirfaglege tema Både i første og andre semester inngår fleirfaglege temaperiodar, der fleire fag er involverte i undervisning om same emne. Det gjeld mellom anna undervisning i begynnaropplæring og fellestema i samband med praksisretta oppgåver (sjå meir informasjon om praksis i fagplanen for praksis). Fleire av arbeidskrava i norsk er fleirfaglege, til dømes når det gjeld arbeid med den grunnleggande ferdigheita lesing. Fleirkulturelt perspektiv Studentane skal tileigne seg kunnskap og ferdigheiter som gjer dei i stand til å møte og forstå ulikskap og bruke mangfaldet som ein ressurs i norskfaget. Studentane skal kunne forstå korleis barn og unges identitet blir danna og utvikla i det fleirkulturelle samfunnet. Dette perspektivet blir vektlagt både når det gjeld språk og litteraturarbeid. Studentane skal kunne legge til rette for læring også for elevar som har eit anna førstespråk enn norsk. Vurderingskompetanse Studentane skal lære å vurdere elevens utvikling innan dei ulike delane av norskfaget. Dei skal tileigne seg kunnskap om korleis vurderingskriterium og ulike vurderingsformer blir utvikla og fungerer Studentane får øving i å reflektere didaktisk om vurdering og brukar ulike vurderingsformer i arbeid med litterære og språklege emne. Læreplanforståing og kunnskap om vurderingsmåtar er sentrale tema i alle fire emna i studiet. Forskingsforankring Gjennom møtet med forsking skal studentane utvikle evne til kritisk refleksjon over eigen og skolens kollektive praksis. I norskfaget blir studentane introduserte for forskingsbasert kunnskap og tileigner seg kompetanse i å kunne vurdere, bruke og formidle relevante forskingsresultat. Rettleidd praksisopplæring/praksisstudium Praksisopplæringa i grunnskolelærarutdanningane er rettleidd og går over fire studieår. For nærare informasjon om praksisopplæringa, sjå plan for praksisopplæring i grunnskolelærarutdanninga trinn. For å sikre progresjon i praksisopplæringa beskriv planen profesjonstema for dei ulike studieåra. Arbeidskrav og fagleg aktivitet med krav om deltaking Til dei ulike emna er det knytt både arbeidskrav og krav til deltaking. Dette er gjort greie for under kvart emne. Retten til å gå opp til eksamen i norsk emne 1 og 2 føreset godkjente arbeidskrav og deltaking i bestemte faglege aktivitetar. Arbeidet med vurdering undervegs i norskstudiet tar sikte på å øve opp studentane si evne til å reflektere over praktiske og teoretiske tilnærmingsmåtar til faget. Studentane skal lære å analysere, vurdere og formulere faglege og metodiske problemstillingar. Gjennom arbeid med vurdering av skriftlege og munnlege tekstar tileignar studentane seg kompetanse i å evaluere eigne og kvarandres arbeid og prestasjonar. Studentane blir oppmuntra til å drøfte vurderingskriterium og premissar for responsarbeid. Nokre av arbeidskrava heng saman, til dømes ved at eit munnleg framlegg kan danne utgangspunkt for ein skriftleg tekst. Arbeidskrava skal vere utførte innan fristar som går fram av undervisningsplanane for norskfaget. 4

5 Gyldig fråvær dokumentert med til dømes sjukemelding fritar ikkje for å innfri arbeidskrava. Studentar som på grunn av sjukdom eller anna dokumentert gyldig årsak ikkje leverer/utfører arbeidskrav innan fristen, kan få forlenga frist. Ny frist for å innfri arbeidskrava må i kvart einskilt høve avtalast med faglærar. Arbeidskrav blir vurderte til godkjent eller ikkje godkjent. Studentar som leverer/utfører arbeidskrav innan fristen, men som får vurderinga ikkje godkjent, har høve til maksimum to nye innleveringar/utføringar. Studenten må då sjølv avtale ny innlevering av arbeidskravet med faglærar. Studentar som ikkje leverer/utfører arbeidskrav innan fristen, får ingen nye forsøk. Vurdering Emne Semester i Emnekode og faget emnenavn I 1. semester G1NOR1100 Grunnleggande lese- og skriveopplæring, språket som system og språket i bruk 2 2. semester G1NOR1200 Vidareutvikling av lese- og skriveferdigheiter, litteratur og litterær danning 15 Digital vurderingsmappe, nynorsk Studiepoeng eksamensform Vurderings-/ 15 Skriftleg eksamen under tilsyn, bokmål Vurderingsuttrykk Gradert karakter A-F Gradert karakter A-F Samla karakter Samla karakter i faget blir sett ut i frå karakterane på skriftleg skoleeksamen og digital vurderingsmappe. Vekting 50:50. Ny/utsett eksamen Studentens rettar og plikter ved ny/utsett eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studentar er sjølve ansvarlege for å melde seg opp til eventuell ny/utsett eksamen på StudentWeb. Vurderingskriterium A Framifrå Arbeidet er ein framifrå prestasjon som klart skil seg ut. Det vitnar om særs god fagkunnskap, stor grad av sjølvstendig tenking og har særs godt språk. B Mykje god Arbeidet er ein mykje god prestasjon som ligg over gjennomsnittet. Det vitnar om mykje god fagkunnskap, sjølvstendig tenking og har mykje godt språk. C God Arbeidet er ein gjennomsnittleg prestasjon med innslag av sjølvstendig tenking. Det er tilfredsstillande når det gjeld fagkunnskap og språkleg utforming. D Nokså god Arbeidet er ein prestasjon under gjennomsnittet med manglar i fagkunnskap og/eller i språkleg utforming. E God nok Arbeidet har store manglar i fagkunnskap og/eller i språkleg utforming, men tilfredsstiller minimumskrava.. F Ikkje godkjent Arbeidet tilfredsstiller ikkje minimumskrava til fagkunnskap og/eller til språkleg utforming. 5

6 Emneplanar Emne 1 Grunnleggande lese- og skriveopplæring, språket som system og språket i bruk Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng 15 Semester Undervisningsspråk G1NOR1100 Grunnleggande lese- og skriveopplæring, språket som system og språket i bruk GLU1-7 Grunnskolelærerutdanning trinn 1. semester Norsk Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om korleis barn utviklar språk og omgrep, munnleg og skriftleg har kunnskap om lese- og skriveteoriar og om ulike teoriar innan lese- og skriveopplæring, med særleg vekt på begynnaropplæringa har kunnskap om begynnaropplæring i lesing og skriving i ein andrespråkssituasjon har kunnskap om lese- og skrivestrategiar har kunnskap om dei ulike funksjonane lesing og skriving kan ha for elevars utvikling og læring, med særleg vekt på begynnaropplæringa har kunnskap om den gjeldande læreplanen for skolens norskfag har kunnskap om korleis digitale verktøy kan brukast som støtte i grunnleggjande lese- og skriveopplæring har brei kunnskap om språket som system og språket i bruk og innsikt i tilhøvet mellom talemålsvariasjon og skriftspråksnormering har kunnskap om fleirspråklegheit, fleirspråkleg praksis og om det å lære norsk som eit andrespråk har kunnskap om den gjeldande læreplanen for skolens norskfag Ferdigheiter Studenten kan planlegge, gjennomføre og vurdere begynnaropplæring i norsk og grunngi faglege val kan vurdere og bruke ulike undervisningsmetodar i den grunnleggande lese- og skriveopplæringa, for elevar med norsk som førstespråk og elevar med norsk som andrespråk, for elevar som skriv bokmål og elevar som skriv nynorsk 6

7 kan kartlegge lese- og skriveferdigheiter, sette i verk relevante tiltak for tilpassa opplæring og oppdage lese- og skrivevanskar kan legge til rette for og stimulere elevar til variert munnleg bruk av språket kan legge til rette for at elevar les ulike typar tekstar i tradisjonelle og moderne medium og utviklar leselyst og gode lesestrategiar og blir stimulerte til vidare lesing kan vurdere ulike typar norskfaglege læremiddel for begynnaropplæring ut frå ulike kriterium og med tanke på læringsutbyttet til elevane kan ta i bruk ulike digitale verktøy i begynnaropplæringa og skape og vurdere digitale, samansette tekstar kan legge til rette for at elevane kan skrive i ulike sjangrar og medium kan bruke språk- og tekstkunnskap i arbeid med analyse av, respons på og vurdering av munnlege og skriftlege elevtekstar for å fremje læring kan arbeide med språk og tekst i fleirkulturelle klassemiljø og utvikle språk- og kulturforståing Generell kompetanse Studenten kan arbeide med språk og tekst i fleirkulturelle klassemiljø og utvikle språk- og kulturforståing kan arbeide sjølvstendig, og saman med andre, med elevars læring og utvikling i faget og på tvers av fag kan nytte faglege kunnskapar til kritisk og konstruktiv refleksjon kan legge til rette for at arbeidet med språk og litteratur kan styrke identiteten til elevane og oppmode dei til aktiv deltaking i det offentlege liv kan nytte faglege kunnskapar til kritisk og konstruktiv refleksjon er sikker munnleg språkbrukar og stø i skriftleg bokmål og nynorsk Innhald Grunnleggjande lese- og skriveopplæring Munnleg språkutvikling og språklæring Skolestart: seksåringens språkkompetanse, også i eit andrespråksperspektiv Kartlegging av lese- og skriveferdigheiter Førebygging av lese- og skrivevanskar Vurdering av læremiddel for lese- og skriveopplæring, mellom anna digitale verktøy og læringsressursar Litteratur og litterær danning i begynnaropplæringa Rim og regler, dikt for barn Litteratur for ungdom og vaksne som tematiserer barndom og oppvekst Språket som system og språket i bruk Grammatisk kunnskap Talemålsvariasjon og skriftspråksnormering Fleirspråklegheit, fleirspråkleg praksis og om det å lære norsk som eit andrespråk Skriftkompetanse i bokmål og nynorsk Didaktisk kompetanse i to norske skriftspråk Munnleg formidling, til dømes høgtlesing, dramatisering, presentasjon og diskusjon 7

8 Arbeidskrav og fagleg aktivitet med krav om deltaking Arbeidskrav Følgjande arbeidskrav må vere godkjente før studenten kan gå opp til eksamen: Skriftleg gruppearbeid Fleirfagleg oppgåve om begynnaropplæring (skriftleg og munnleg) etter nærare retningslinjer i undervisningsplanane. Skriftleg målform: bokmål. Faglege aktivitetar med krav om deltaking Deltaking i fleirfagleg periode om begynnaropplæring. Det er krav om deltaking fordi det i denne perioden blir gitt ein fagleg introduksjon som vil vere eit nødvendig grunnlag for det vidare lærarstudiet og læraryrket. Gyldig fråvær kan takast igjen ved oppmøte i undervisninga i ein annan klasse. Dersom det ikkje er mogeleg å ta igjen fråværet ved oppmøte, kan det gjevast ei større, kompensatorisk oppgåve. Manglande frammøte og deltaking i obligatorisk undervising i samband med arbeidskrav, og/eller manglande eller ikkje-godkjente arbeidskrav, fører til at studenten ikkje får høve til å gå opp til eksamen. Sjukdom fritar ikkje for kravet om deltaking. For å få høve til å ta eksamen blir det kravd minimum 80 prosent deltaking. Vurdering Eksamen i haustsemesteret Individuell skriftleg 6-timars eksamen under tilsyn i språkkunnskap (15 studiepoeng). Målform: bokmål. Det blir nytta intern og ekstern sensor. Karakterskala Det blir gitt gradert karakter A-F. Ny/utsett eksamen Ny/utsett eksamen blir arrangert på same måte som ordinær eksamen. Pensum Teoripensum Bjarnø, V. et al. (2008). DidIKTikk Fra digital kompetanse til IKT i praktisk undervisning. Bergen: Fagbokforlaget. Tilhøyrande nettstad: (Eit utval på 60 s.) Engen, L. (2005). Kartlegging av leseferdighet på småskoletrinnet. Om bruk og tolking av kartleggingsprøven i lesing for 2.klasse. I: S. Skjong, (red.): GLSM. Grunnleggjande lese-, skriveog matematikkopplæring. Oslo: Det Norske Samlaget (15 s.) Hekneby, G. (2003). Elevens håndskrift. Skriftforming i grunnskolen (kap.1-4). Oslo: Universitetsforlaget (70 s.) Håland, A. (2005). Leik og læring. Universitetet i Stavanger: Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking (s. 6-27, 40-50) (31 s.) Iversen, H. M., Otnes, H. og Solem, M. S. (2011). Grammatikken i bruk. (Kap. 8, s og Oppslagsdel s ) Otta: Cappelen Damm. (77 s.) Kaldestad, P. O. & Knutsen, H. (2006). Diktboka (kap. 1-7). Bergen: Fagbokforlaget. LNU. (129 s.) 8

9 Kvithyld, T. Kringstad, T og Melby, G. (2014). Gode skrivestrategier : på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (88s.) Monsrud, M-B. (2013) Svake andrespråksferdigheter eller spesialpedagogiske behov? I: Bjerkan, K. M., Monsrud, M-B. og Thurmann- Moe, A. C. Ordforråd hos flerspråklige barn. Pedagogiske og spesialpedagogiske utfordringer (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. (25 s.) Skjelbred, D. (2006). Elevens tekst. Et utgangspunkt for skriveopplæring. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 1-6, 122 s.) Traavik, H. og Jansson, B.K. (red.) (2013). Norskboka 1. Norsk for grunnskolelærarutdanning 1-7. Oslo: Universitetsforlaget (Kap og kap ; tilsaman 260 s.) Traavik, H. og Jansson, B.K. (red.) (2014). Norskboka 2. Norsk for grunnskolelærarutdanning 1-7. Oslo: Universitetsforlaget (Kap. 6, s , Kap. 7-9 og kap. 13; tilsaman 81 s.) To filmar som handlar om nynorskopplæring for bokmålselevar på barnetrinnet frå Filmar om lese- og skriveopplæring på Lesesenterets nettstad: Tekstpensum Eit utval tekstar/verk etter nærare retningslinjer i undervisningsplanen. Vaksenlitteratur To romanar som tematiserer barndom og oppvekst Rim og regler, dikt for barn Minst 15 dikt av forskjellige forfattarar i tillegg til eit utval rim og regler Elevtekstar Minst fire elevtekstar, forteljing og sakprosa, skrivne av elevar i grunnskolen. To av desse skal vere mellomspråkstekstar: Tekstar frå elevar som ikkje har norsk som morsmål. Læremiddeltekstar Minst to lærebok-/læremiddeltekstar Læreplan for grunnskolen Kunnskapsløftet (LK06) på Utdanningsdirektoratets nettstad: Oppslagsverk Birkeland, T., Risa, G. & Vold, K. B. (2006). Norsk barnelitteraturhistorie. Oslo: Samlaget Bokmålsordboka og Nynorskordboka på nett: Faarlund, J. T., Lie, S. & Vannebo, K. I. (1995). Norsk referansegrammatikk. Oslo: Universitetsforlaget. Nynorskordbok og bokmålsordbok. Til dømes ordbøkene Lingua frå Kunnskapsforlaget (Nynorsk ordbok t.d. 2012) som har nye ordklassenemningar. Seksjonen tar atterhald om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentane, og under føresetnad av at studieleiaren godkjenner desse endringane. 9

10 Emne 2 Vidareutvikling av lese- og skriveferdigheiter, litteratur og litterær danning Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng 15 Semester Undervisningsspråk G1NOR1200 Vidareutvikling av lese- og skriveferdigheiter, litteratur og litterær danning GLU1-7 Grunnskolelærerutdanning trinn 2. semester Norsk Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om lese- og skriveteoriar med særleg vekt på vidareutvikling av lese- og skriveferdigheiter har kunnskap om lese- og skrivestrategiar har kunnskap om dei ulike funksjonane lesing og skriving kan ha for elevars utvikling og læring har kunnskap om lese- og skriveopplæring i ein andrespråkssituasjon kjenner til sentrale og relevante litteraturteoretiske og litteraturdidaktiske omgrep og perspektiv har gode kunnskapar om skjønnlitteratur og sakprosa for barn og god forståing for korleis denne litteraturen har utvikla seg over tid har kunnskap om kva som kjenneteiknar munnlege, skriftlege og samansette tekstar; fiksjonstekstar og sakprosatekstar i ulike sjangrar, og tekstar frå eldre og nyare medium har kunnskap om litteratur i eit fleirkulturelt samfunn har kunnskap om litteratur frå nyare tid som rettar seg mot ungdom har innsikt i hovuddraga i norsk barnelitteratur og kjennskap til nokre sentrale verk kjenner til korleis barn utviklar seg som lesarar frå dei er små og gjennom heile grunnskolen har kunnskap om kvifor og korleis tekstar kan fascinere og forføre oss har kunnskap om lesing som ein refleksiv og metaspråkleg utviklingsprosess kjenner til korleis litteraturen både kan invitere lesaren inn i ei anna verd og gjere lesaren meir kjent med seg sjølv har kunnskap om den gjeldande læreplanen for skolens norskfag Ferdigheiter Studenten kan planlegge, gjennomføre og vurdere norskundervisning på ulike trinn og grunngi faglege val 10

11 kan vurdere og bruke ulike undervisningsmetodar i lese- og skriveopplæringa, for elevar med norsk som førstespråk og elevar med norsk som andrespråk, for elevar som skriv bokmål og elevar som skriv nynorsk kan bruke læreplanen i faget til å formulere mål for norskopplæringa og relevante kriterium for vurdering kan bruke ulike vurderingsmåtar i norskfaget kan kartlegge lese- og skriveferdigheiter, sette i verk relevante tiltak for tilpassa opplæring og oppdage lese- og skrivevanskar kan nytte retoriske kunnskapar i arbeid med munnlege og skriftlege tekstar kan formidle norskfaglege innsikter og tilpasse form og innhald til ulike målgrupper kan ta i bruk ulike digitale verktøy i norskopplæringa og vurdere digitale, samansette tekstar kan reflektere over tekstars kvalitet og bruksområde og legge til rette for, gjennomføre og vurdere samtaler om litteratur kan analysere og tolke ulike typar tekstar kan formidle litteratur på varierte måtar, både munnleg og skriftleg, til dømes ved hjelp av digitale verktøy, filmatiserte og dramatiserte versjonar av litterære verk kan legge til rette for møte med tekstar på dansk og svensk, både munnlege og skriftlege, og samiske og utanlandske tekstar i omsetjing kan stimulere den estetiske sansen til elevane Generell kompetanse Studenten kan arbeide med språk og tekst i fleirkulturelle klassemiljø og utvikle språk- og kulturforståing kan nytte faglege kunnskapar til kritisk og konstruktiv refleksjon kan arbeide sjølvstendig, og saman med andre, med elevars læring og utvikling i faget og på tvers av fag kan legge til rette for at arbeidet med språk og litteratur kan styrke identiteten til elevane og oppmode dei til aktiv deltaking i det offentlege liv kan nytte faglege kunnskapar til kritisk og konstruktiv refleksjon er sikker munnleg språkbrukar og stø i skriftleg bokmål og nynorsk Innhald Vidareutvikling av lese- og skriveferdigheiter og munnlege ferdigheiter Sakprosa med vekt på læreboktekstar Prosessorientert skriving og skrivemappe Samansette tekstar, skjermtekstar Skriftspråkutvikling, elevtekstanalyse (forteljing og sakprosa) og vurdering av elevtekst Kartlegging som grunnlag for tilpassa vidaregåande lese- og skriveopplæring IKT som reiskap i norskfaget, mellom anna bruk av digitale mapper i skriveprosessar, elektronisk respons på tekstar, biletbehandling og nettbaserte verktøy Retorikk Arbeid med munnlege ferdigheiter skolen, til dømes samtale, høgtlesing, forteljing, presentasjon og diskusjon 11

12 Litteratur og litterær danning Barnelitteratur: rim og regler, dikt for barn, biletbøker, romanar, noveller og forteljingar frå fortid og nåtid på norsk, dansk og svensk og i omsetjing frå samisk og andre språk Sakprosatekstar for barn Filmatiserte, digitaliserte og dramatiserte tekstar Eventyr, segner og mytar (nordiske, samiske og ikkje-nordiske) Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltaking Arbeidskrav Individuelle arbeidskrav: Innlevering av fire fagtekstar knytte til fagemna i norsk i digital arbeidsmappe på LMS etter nærare retningslinjer i undervisningsplanen. Nokre av tekstane blir påbegynte i haustsemesteret. Målform: nynorsk. Studentane vil få respons frå lærar og/eller medstudent(ar) på nokre av tekstane. I tilbakemeldinga til medstudentar skal studentane prøve ut ulike hjelpemiddel/funksjonar i tekstbehandlar. Obligatorisk deltaking i leseprosjekt knytt til det skjønnlitterære barne- og ungdomspensumet, litteraturteori og didaktikk. Arbeidsoppgåver og innlevering av skriftleg arbeid etter nærare retningslinjer i undervisningsplanen. Målform: nynorsk Gruppearbeid: Munnleg forteljing (eventyr og forteljingar i eit interkulturelt perspektiv) knytt til arbeid med stemmebruk. Gruppene skal vurdere kvarandre og utvikle og bruke vurderingsskjema med kriterium for framføringa. Munnleg framlegg om lesestrategiar og sakprosa for barn. Framføringa skal dokumentere innsikt i og bruk av retoriske virkemiddel. Gruppene skal vurdere kvarandre og utvikle og bruke vurderingsskjema med kriterium for framføringa. Oppretting av og arbeid med nettstad (wiki eller blogg) etter nærare retningslinjer i undervisningsplanen. Publisering av nettadressa i innleveringsmappe på digital læringsplattform. Målform: valfri. Planlegging og gjennomføring av undervisningsopplegg med fokus på språk og læring. Fagleg og didaktisk grunngjeving er ein sentral del av arbeidet. Skriftleg målform: bokmål. Faglege aktivitetar med krav om deltaking Deltaking i arbeidet med respons på mappetekstane. Frammøte og deltaking i alle arbeidskrav og faglige aktivitetar med krav om deltaking (sjå Individuelle arbeidskrav og gruppearbeid over). Manglande frammøte og deltaking i obligatorisk undervising i samband med arbeidskrav, og/eller manglande eller ikkje-godkjente arbeidskrav, fører til at studenten ikkje får høve til å gå opp til eksamen. Sjukdom fritar ikkje for kravet om deltaking. For å få høve til å ta eksamen blir det kravd minimum 80 prosent deltaking. 12

13 Vurdering Eksamen i vårsemesteret Digital vurderingsmappe (15 studiepoeng). Målform: nynorsk. Studentane vel tre tekstar frå arbeidsmappa etter nærare retningslinjer i undervisningsplanen. I tillegg skriv dei ein refleksjonstekst, der dei mellom anna grunngir vala. Refleksjonsteksten inngår i vurderingsmappa saman med dei tre valde tekstane. Det blir nytta intern og ekstern sensor. Alle tekstane i vurderingsmappa må vere vurderte til godkjent. Studentar som utan gyldig grunn ikkje har lagt inn tekstar innan fristane, får ikkje levere vurderingsmappe. Karakterskala Det blir gitt gradert karakter A-F. Ny/utsett eksamen Ved ny/utsett eksamen i emne 2 kan studenten levera ein omarbeidd og utbetra versjon av vurderingsmappa. Også refleksjonsnotatet må skrivast om for å gjera greie for endringane i dei tre tekstane i vurderingsmappa. Pensum Teoripensum Birkeland, T. og Mjør, I (2012). Barnelitteratur sjangrar og teksttypar. Oslo: Cappelen Damm. (s og s : heile boka minus kap. 9 til saman 177 s.) Karsrud, F.T. (2010). Muntlig fortelling i norskfaget. En vei til tekst- og tolkingskompetanse. (Kap. 1 8) Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (88 s.) Kvithyld, Trygve (2011). Fem teser om funksjonell respons på elevtekster. Skrivesenteret.no (7 s.) Lillevangstu, M., Tønnesen, E.S., Dahl-Larssøn, H. (red.), 2007): Inn i teksten - ut i livet. Fagbokforlaget/LNU. (196 s.) Penne, S. & Hertzberg, F. (2008). Muntlige tekster i klasserommet (kap. 5 8). Oslo: Universitetsforlaget. (30 s.) Roe, A (2008). Lesedidaktikk etter den første leseopplæringen (s ). Oslo: Universitetsforlaget. (30 s.) Skjelbred, D. (2006). Elevens tekst. Et utgangspunkt for skriveopplæring. (Kap m. appendiks) Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (111 s.) Skaret, A. (2014). «Hvis det her hadde skjedd på ordentlig, da hadde han snakket et annet språk.» Om betydninger av litterære personers tale i bildebøker om kulturmøter. Nordisk tidsskrift for andrespråksforsning 2014, 1, s Oslo: Fagbokforlaget. (19 s.) Solheim, R. og Aasen, A. J. (2011). Rettleidd lesing ei ramme for den første leseopplæringa. I Norsklæraren Tidsskrift for språk og litteratur. Nr (10 s.) Traavik, H. og Jansson, B.K. (red.) (2013). Norskboka 1. Norsk for grunnskolelærarutdanning 1-7. Oslo: Universitetsforlaget (Kap. 11, 19 s.) Traavik, H. og Jansson, B.K. (red.) (2014). Norskboka 2. Norsk for grunnskolelærarutdanning 1-7. Oslo: Universitetsforlaget (Kap. 1-5, og Kap. 6, s , Kap. 10 og Kap 13-14, tilsaman 205 s.) Tekstpensum Eit utval tekstar/verk etter nærare retningslinjer i undervisningsplanen. Romanar, noveller og forteljingar for barn/ungdom (norske/nordiske og frå andre kulturar). Ti barne- /ungdomsbøker etter desse utvalskriteria: - Minst fire bøker på nynorsk og fire på bokmål 13

14 - Nyare barne-/ungdomslitteratur - Bøker for gutar og jenter - Migrasjonslitteratur og omsett litteratur - Bestseljarar - Sakprosa for barn Biletbøker Minst fire nyare biletbøker for barn Eventyr, mytar og segner Minst seks folkeeventyr, av dei seks skal to vere samiske og to ikkje-europeiske. Minst tre kunsteventyr. Minst tre mytar eller segner Eit utval noveller og forteljingar Eit utval filmatiserte, digitaliserte og dramatiserte tekstar Lyrikk for barn Minst 15 dikt av forskjellige forfattarar i tillegg til eit utval rim og regler Elevtekstar Minst to elevtekstar, i ulike sjangrar, skrivne av elevar i grunnskolen. Læremiddeltekstar Minst to lærebok-/læremiddeltekstar Læreplan for grunnskolen Kunnskapsløftet (LK06) på Utdanningsdirektoratets nettstad: Oppslagsverk Birkeland, T., Risa, G. & Vold, K. B. (2006). Norsk barnelitteraturhistorie. Oslo: Samlaget Bokmålsordboka og Nynorskordboka på nett: Faarlund, J. T., Lie, S. & Vannebo, K. I. (1995). Norsk referansegrammatikk. Oslo: Universitetsforlaget. Nynorskordbok og bokmålsordbok med nye ordklassenemningar. Seksjonen tar atterhald om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentane, og under føresetnad av at studieleiaren godkjenner desse endringane. 14