Møteinnkalling for Kommunestyret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling for Kommunestyret"

Transkript

1 Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Kommunestyret Møtedato: Møtestad: Kommunehuset, kommunestyresalen Møtetid: Kl Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melda frå så snart råd er, tlf , slik at varamedlem kan bli kalla inn. Sauland, Bengt Halvard Odden ordførar Sakliste Sak nr. Saktittel 122/16 GODKJENNING AV MØTEBOK 123/16 KOMMUNEREFORMA - HJARTDAL OG NOTODDEN 124/16 HANDLINGSPLAN/ØKONOMIPLAN MED ÅRSBUDSJETT /16 SKATTEOPPKREVING - INTERKOMMUNALT SAMARBEID 126/16 EVALUERING AV PARTNERSKAPSAVTALE MELLOM HJARTDAL KOMMUNE OG FRIVILLIGSENTRALEN 127/16 HØYRING - KONSEPTVALUTGREIING E134 GVAMMEN - VÅGSLI 128/16 OMPRIORITERT TILTAKSLISTE - AVLASTA VEGNETT GVAMMEN - ÅRHUS 129/16 NYE KOMMUNIKASJONSVEIER TIL ØST-TELEMARK - SØKNAD OM MIDLER 130/16 ENDRING AV SKYSSGRENSE 131/16 SØKNAD OM FRITAK FOR EIGEDOMSSKATT FOR SKATTEÅRET 2017 ETTER EIGEDOMSSKATTELOVA 7, BOKSTAV B), BYGG MED HISTORISK VERDI - SØKJAR KRISTIN BRUKAAS, GNR. 88, BNR /16 SØKNAD OM FRITAK FOR EIGEDOMSSKATT FOR SKATTEÅRET 2017 ETTER EIGEDOMSSKATTELOVA 7,

2 BOKSTAV B). BYGG MED HISTORISK VERDI - SØKJAR KEN-HENRY SKEIE, GNR. 42, BNR /16 SØKNAD OM FRITAK FOR EIGEDOMSSKATT FOR SKATTEÅRET 2017 ETTER EIGEDOMSSKATTELOVA 7, BOKSTAV B), BYGG MED HISTORISK VERDI - SØKJARAR MARGRETE OG OLAV LANGÅSDALEN, GNR. 17, BNR. 1 OG GNR. 19, BNR /16 SØKNAD OM FRITAK FOR EIGEDOMSSKATT FOR SKATTEÅRET 2017 ETTER EIGEDOMSSKATTELOVA 7, BOKSTAV B), BYGG MED HISTORISK VERDI - SØKJAR HELGE HOVDEJORD, GNR. 11, BNR. 1 OG 2 135/16 SØKNAD OM FRITAK FOR EIGEDOMSSKATT FOR SKATTEÅRET 2017 ETTER EIGEDOMSSKATTELOVA 7, BOKSTAV B), BYGG MED HISTORISK VERDI - SØKJARAR ANNE OG EIVIND HAUGAN 136/16 SØKNAD OM FRITAK FOR EIGEDOMSSKATT FOR SKATTEÅRET 2017 ETTER EIGEDOMSSKATTELOVA 7, BOKSTAV AB), BYGG MED HISTORISK VERDE - SØKJARAR ELLEN OG PETER SVALHEIM, GNR. 1, BNR /16 SØKNAD OM FRITAK FOR EIGEDOMSSKATT FOR SKATTEÅRET 2017 ETTER EIGEDOMSSKATTELOVA 7, BOKSTAV B), BYGG MED HISTORISK VERDE - SØKJAR ARNT MAGNE HAUGEN, GNR. 1, BNR /16 SØKNAD OM FRITAK FOR EIGEDOMSSKATT FOR SKATTEÅRET 2017 ETTER EIGEDOMSSKATTELOVA 7, BOKSTAV B), FOR BYGG MED HISTORISK VERDI - SØKJARAR ANNA OG GJERMUND HØGETVEIT, GNR. 7, BNR /16 SØKNAD OM FRITAK FOR EIGEDOMSSKATT FOR SKATTEÅRET 2017 ETTER EIGEDOMSSKATTELOVA 7, BOKSTAV B), BYGG MED HISTORISK VERDI - SØKJAR TORALF HJARTSJØ, GNR. 87. BNR /16 FRITAK FOR EIGEDOMSSKATT FOR SKATTEÅRET 2017 ETTER EIGEDOMSSKATTELOVA 7, BOKSTAV A - EIGEDOM TIL STIFTINGAR ELLER ORGANISASJONAR 141/16 RUSSMARKEN VA AS - TILKOPLINGSPROGNOSER 142/16 RUSSMARKEN VA AS - FAKTURERING AV KOSTNADAR 143/16 OVERDRAGELSE AV AKSJER I RUSSMARKEN VA AS (SAKA ETTERSENDAST) 144/16 REFERATSAKER

3 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret /16 ISO Saksansvarleg: Ingrid Sletta Olsen Arkiv: K1-033 Arkivnr.: 16/2061 GODKJENNING AV MØTEBOK RÅDMANNEN TILRÅR Møteboka frå kommunestyremøte blir godkjent slik ho ligg føre.

4 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret /16 RE Saksansvarleg: Rune Engehult Arkiv: K1-026 Arkivnr.: 16/1912 KOMMUNEREFORMA - HJARTDAL OG NOTODDEN Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 3 I Partane UNDERTEIKNA INTENSJONSAVTALE NY KOMMUNE - HJARTDAL OG NOTODDEN 2 I Partane SIGNERT INTENSJONSAVTALE "NY KOMMUNE HJARTDAL OG NOTODDEN" 4 U Notodden kommune KOMMUNEREFORMA - HJARTDAL OG NOTODDEN 5 N Rune Engehult SJEKKLISTE SAK 118/16 KOMMUNESTYRE Vedlagde dokument: Dokument nr. 3 Valstyreprotokoll folkeavstemming Vedteken sluttrapport for kommunereforma lokal prosess. Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Inndelingslova. Saksgang: Kommunestyret gjer vedtak. Bakgrunn for saka: Stortinget vedtok i 2014 at det skulle bli gjennomført ei kommunereform. Alle kommunane i landet blei invitert til å delta i reformprosessen ved å gjennomføre lokale prosessar, ta «ein prat» med sine naboar og fatte lokale vedtak om ønska framtidig kommestruktur. Hjartdal kommune vedtok å gjennomføre ein slik lokal prosess. Etter interne prosessar blei det gjennomført sonderingar og forhandlingar med fleire nabokommunar og konstellasjoner. To intensjonsavtaler blei forhandla fram og godkjent av kommunestyret, men før dei blei lagt fram for innbyggjarane hadde andre kommunar sett ned foten for ei samanslåing.

5 Hjartdal kommunestyre handsama i møte sluttrapport for kommunereforma. Det blei fatta følgjande vedtak: Kommunestyret sluttar seg til rådmannen sitt utkast til sluttrapport for kommunereforma med følgjande konklusjon: Med bakgrunn i den prosessen Hjartdal kommune har gjennomført, står vi nå aleine. Blir det tvangssamanslåing meiner vi at Hjartdal kommune best vil oppnå intensjonen med reforma i samanslåing med Tinn og Notodden. Fylkesmannen i Telemark hadde i oppdrag frå regjeringa å oppsummere prosessar og vedtak i fylket og kome med si tilråding opp mot dei måla som var sett for kommunereforma. Før fylkesmannen kom med si tilråding inviterte ho ordførarane i Hjartdal og Notodden til eit møte der ho kom med ei oppmoding til dei to kommunane om å gå i dialog for å sjå om det var grunnlag for ei samanslåing av dei to kommunane. Fylkesmannen si grunngjeving for dette var: Hjartdal kommune har utfordringar når det gjeld å produsere spesialiserte og kompetansekrevjande tenester i eigen regi. Dei to kommunane utgjer ein felles bu- og arbeidsmarknad og geografisk ligg det godt til rette for samanslåing. Det er i dag eit omfattande og velutvikla interkommunalt samarbeid mellom dei to kommunane som dannar eit godt grunnlag for samanslåing. Hjartdal kommunestyre vedtok på bakgrunn av dette å gå i dialog/forhandling med Notodden kommune om ei eventuell kommunesamanslåing. Notodden kommunestyre fatta tilsvarande vedtak. Hjartdal og Notodden kommunar gjennomførte forhandlingar i november Forhandlingane førte fram til semje om ei intensjonsavtale for ein ny kommune beståande av Hjartdal og Notodden. Hjartdal kommunestyre vedtok den å legge intensjonsavtala ut til innbyggjarhøyring gjennom ei folkeavstemming. Folkeavstemminga blei gjennomført Resultatet av folkeavstemminga viste at 74,9% stemte nei og 23% stemte ja til ei samanslåing med Notodden. Valdeltakinga var på 62,5%. Kommunestyret skal nå fatte eit endeleg vedtak om kva dei meiner om framtidig kommunestruktur på bakgrunn av den prosessen som er gjennomført. Vurdering: Kommunestyret har bede om innbyggjarane sitt syn på ei kommunesamanslåing gjennom ei folkeavstemming. Ei slik folkeavstemming er etter kommunelova rådgjevande. Kommunestyret har eit rettsleg og politisk ansvar for dei vedtak som blir fatta. Kommunestyret kan derfor ikkje utan vidare la resultatet av folkeavstemminga avgjere saka. Kommunestyret må vurdere styrken i det rådet som er gitt. Rådmannen meiner at kombinasjonen av god valdeltaking og eit tydeleg fleirtal gir rådet frå innbyggjarane styrke. Kommunestyret har eit heilskapleg ansvar. Kommunestyremedlemmene har betre kjennskap til kommunen sine styrker, svakheiter, moglegheiter og truslar enn dei fleste innbyggjarane. Kommunestyret må òg ta omsyn til sin innsikt i kommunal styring og forvaltning. Da kommunestyret vedtok sluttrapporten for kommunereforma i juni 2016 var det nettopp klart korleis Stortinget ville vedta det nye inntektssystemet for kommunesektoren. Gjennom statsbudsjettet som blei lagt fram i oktober blei dette konkretisert. Hjartdal, som ein liten

6 kommune med kort avstand til ein større kommune, høyrer til dei kommunane som kjem dårlegast ut av det nye inntektssystemet. Hjartdal kommune taper ca. 3 millionar kroner i årlege inntekter som følgje av det nye inntektssystemet. Den handsama formannskapet ei høyringsuttale knytt til den såkalla «oppgåvemeldinga» (Nye oppgåver til større kommunar). Høyringsnotatet frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjorde greie for ei rekkje nye oppgåver som er foreslått overført til kommunane. Med nokre unntak er det snakk om oppgåver som ikkje er så store i omfang, men som alle krev ulik kompetanse. For små kommunar vil det vere krevjande å ha tilstrekkeleg kompetanse knytt til alle oppgåvene som kommunen kan få ansvar for. Endeleg vedtak om kva for oppgåver kommunane vil ha i framtida vil først bli vedtatt av Stortinget i juni Kva fortida har gitt oss er noko vi har kunnskap om. Kva framtida vil bringe er det vanskelegare å vite. Det er lite som tyder på at siste ord er sagt om kommunesamanslåingar når Stortinget gjer vedtak om ny kommunestruktur i juni Det vi veit, er at alle kommunar som er omfatta av vedtaket i juni 2017 òg er omfatta av den reformøkonomien (eingongstilskot og overgangsordningar) som Stortinget har vedtatt. Kva for vilkår som vil gjelde ved framtidige vedtak (frivillige eller ved tvang) om kommunesamanslåing er det ingen som kan vite noko om. På bakgrunn av den historiske utviklinga og dagens situasjon, må derfor kommunestyre sjå langt inn i framtida og vurdere på kva for måte lokalsamfunnet er best tent med at den kommunale tenesteytinga og forvaltninga er strukturert. Til sist må kommunestyret vurdere kva for kommunestruktur lokalsamfunnet er best tent med for å nå sentrale og lokale målsettingar: - Gode og likeverdige tenester til innbyggjarane - Heilskapleg og samordna utvikling av samfunnet - Berekraftig og økonomisk robust kommune - Styrka lokaldemokrati - Større attraksjonskraft - Eit sterkare fagmiljø - Eit breiare og meir spesialisert tenestetilbod Kommunestyret slo fast, i samband med handsaming av sluttrapporten for kommunereforma, at ei kommunesamanslåing ville ha nøytral eller positiv effekt for å nå måla ovafor. Rådmannen legg fram to likestilte alternativ til tilråding. Val av alternativ er ei politisk vurdering. RÅDMANNEN TILRÅR: Alternativ A) 1. Hjartdal kommune har, på bakgrunn av oppmoding frå Fylkesmannen i Telemark, vore i dialog med Notodden kommune om ei eventuell kommunesamanslåing. Dialogen førte fram til ei intensjonsavtale. 2. Kommunen sine innbyggjarar har gitt uttrykk for sitt syn på ei samanslåing med Notodden gjennom ei rådgjevande folkeavstemming der 74,9% var negative til ei kommunesamanslåing. 3. Kommunestyret har ut frå ei totalvurdering av lokale og nasjonale mål for kommunereforma, slik det går fram av tidlegare vedteken sluttrapport for kommunereforma, kome fram til at Hjartdal kommune ikkje ønskjer å slå seg saman med Notodden kommune.

7 Alternativ B) 1. Hjartdal kommune har, på bakgrunn av oppmoding frå Fylkesmannen i Telemark, vore i dialog med Notodden kommune om ei eventuell kommunesamanslåing. Dialogen førte fram til ei intensjonsavtale. 2. Kommunen sine innbyggjarar har gitt uttrykk for sitt syn på ei samanslåing med Notodden gjennom ei rådgjevande folkeavstemming der 74,9% var negative til ei kommunesamanslåing. 3. Kommunestyret har ut frå ei totalvurdering av lokale og nasjonale mål for kommunereforma, slik det går fram av tidlegare vedteken sluttrapport for kommunereforma, kome fram til at Hjartdal bør bli del av ein ny, større kommune samen med Notodden kommune.

8 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /16 RE Kommunestyret /16 RE Saksansvarleg: Rune Engehult Arkiv: K1-151 Arkivnr.: 16/1145 HANDLINGSPLAN/ØKONOMIPLAN MED ÅRSBUDSJETT 2017 Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 2 I Kontrollutvalet BUDSJETT FOR KONTROLL, TILSYN OG REVISJON I Kongsbergregionen BUDSJETTFORSLAG KONGSBERGREGIONEN 7 I Konsesjonskraftstyret BUDSJETT MED FORDELING PR KOMMUNE i Telemark 4 I Hjartdal sokneråd BUDSJETT FOR FELLESRÅDET/SOKNERÅDET I I Hjartdal idrettsråd UTTALE VEDK PRIORITERT HANDLINGSPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 8 U Telen ANNONSEBESTILLING 9 U NVE region sør; Fylkesmannen i Telemark; Miljøhygienisk avdeling; Hjartdal Elverk AS; Barnetalsperson Rannveig Haukås; Telemark fylkeskommune; Statens vegvesen region sør; Rådet for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne; AMU; Arbeidstakarorganisa sjonane 28 U Formannskap/gruppel eiarar; Inger Øya Grøgård; HØYRING - KOMMUNEPLANEN SIIN HANDLINGSPLAN/ØKONOMIPLAN MED ÅRSBUDSJETT 2017 VEDK ØKONOMIPLANEN

9 Trine Lise Kahrs Øystein Timland ); Nils Olav Hovde; Olav H. Listul m); Joar Lofthus; Audun Darrud 29 U Formannskap og gruppeleiarar; Inger Øya Grøgård; Trine Lise Kahrs (trlis-k@online.no); Øystein Timland (otimland@online.no ); Nils Olav Hovde; Olav H. Listul (olav.listul@gmail.co m); Joar Lofthus; Audun Darrud 10 I FAU Tuddal Oppvekstsenter 22 I Fylkesmannen i Telemark VEDK ØKONOMIPLANEN INNSPEL FRÅ FAU TUDDAL OPPVEKSTSENTER UTTALE FRÅ FYLKESMANNEN I TELEMARK 11 I Hjartdal Bondelag INNSPEL FRÅ HJARTDAL BONDELAG 13 I Rådet for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne UTTALE FRÅ RÅDET FOR ELDRE OG MENNESKE MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE 14 N Rune Engehult HANDLINGSPLAN/ØKONOMIPLAN MED ÅRSBUDSJETT I Statens vegvesen UTTALE FRÅ STATENS VEGVESEN 17 I Telemark UTTALE FRÅ TELEMARK FYLKESKOMMUNE Fylkeskommune 15 I trinn ved Sauland UTTALE FRÅ 7. TRINN VED SAULAND SKULE skule 18 I Kåsafeltet Vel UTTALE FRÅ KÅSAFELTET VEL 19 I FAU Hjartdal Oppvekstsenter INNSPEL FRÅ FAU HJARTDAL OPPVEKSTSENTER 20 I Fagforbundet UTTALE FRÅ FAGFORBUNDET HJARTDAL Hjartdal 21 I Tuddal handelslag INNSPEL FRÅ TUDDAL HANDELSLAG AS v/ Lars Tveiten 23 I Tuddal INNSPEL FRÅ TUDDAL BONDEKVINNELAG Bondekvinnelag 24 I Anne Lise Tjønn UTTALE FRÅ ANNE LISE TJØNN 26 I AMU UTTALE FRÅ ARBEIDSMILJØUTVALET 30 I Hjartdal UTTALE FRÅ UTDANNINGSFORBUNDET VED

10 Oppvekstsenter Utdanningsforbundet v/klubben 31 I Utdanningsforbundet i Hjartdal 27 I FAU Sauland skule v/morgan Wåle KLUBBEN HØYRINGSUTTALE FRÅ UTDANNINGSFORBUNDET HJARTDAL UTTALE FRÅ FAU SAULAND SKULE Vedlagde dokument: Kommuneplanen sin handlingsdel/økonomiplan med årsbudsjett 2017 rådmannen sitt grunnlag Økonomiplan Tiltakskatalog Gebyr og betalingssatsar 2017 rådmannen si tilråding Dokument nr. 2, 3, 6 To søknadar frå Tuddal IL Søknad frå Sauland Bygdelag Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Plan- og bygningslova 11-1 Kommunelova Saksgang: Formannskapet handsamar saka i to møte før tilrådinga blir lagt ut til offentleg ettersyn. Formannskapet kjem med endeleg tilråding etter høyringa Kommunestyret gjer vedtak. Bakgrunn for saka: I medhald av plan- og bygningslova skal kommuneplanen ha ein handlingsdel som viser korleis planen vil bli fylgt opp dei komande fire åra. Handlingsdelen skal bli rullert årleg. I samband med rullering av handlingsdelen skal kommunen innhente synspunkt frå statlege og regionale organ og andre som har ansvar for gjennomføring av tiltak i handlingsdelen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal vere offentleg kjent i minst 30 dagar før kommunestyret sin handsaming. I medhald av kommunelova skal kommunen ha ein økonomiplan. Det er opp til kommunen å avgjere om økonomiplanen skal vere ein integrert del av kommuneplanen sin handlingsdel. Økonomiplanen skal òg bli rullert kvart år. Økonomiplanen skal omfatte heile den kommunale verksemda, og gi eit realistisk oversyn over trulege inntekter, forventa utgifter og prioriterte oppgåver i planperioden. I økonomiplanen skal det for kvart enkelt år vere dekning for dei utgifter og oppgåver som er ført opp. Forslaget frå formannskapet skal vere offentleg kjent i minst 14 dagar før kommunestyret si handsaming. Når økonomiplanen blir integrert med kommuneplanen sin handlingsdel, er det plan- og bygningslova sine reglar om at forslaget skal vere offentleg kjent i minst 30 dagar frå formannskapet si tilråding er klar før kommunestyret gjer sitt vedtak, som gjeld. Årsbudsjettet er ein bindande plan for kommunen sine midlar og bruken av desse i budsjettåret. Årsbudsjettet skal vere realistisk. Det skal fastsetjast på grunnlag av dei inntekter og utgifter som kommunen kan forvente i budsjettåret.

11 Vurdering: Hjartdal kommune har sidan 2012 utarbeidd handlingsdel til kommuneplanen i tråd med reglane i plan- og bygningslova. Rådmannen har gode erfaringar med å integrere handlingsdelen og økonomiplanen i eitt dokument. Det førar til at dei blir god samanheng og heilskapstenking i kommunen sine strategiske styringsdokument. Det har heller ikkje kome politiske signal om noko anna i samband med evaluering av prosessane. Arbeidet med handlingsdel, økonomiplan og budsjett starta med kommunestyret sin strategikonferanse Kommunestyret blei da presentert for årsmeldinga for 2015 og utviklingstrekk og utfordringar som kommunen står framfor innafor næring og busetting to sentrale område for kommunen si utvikling. Kommunebarometeret (utgitt av avisa Kommunal Rapport) er ei rangering av norske kommunar basert på økonomiske og kvalitative nøkkeltal. Hjartdal kommune blir rangert som nr 355 av 428 kommunar. Dette er ein tilbakegang samanlikna med året før. Det er store skilnadar mellom dei ulike delområda. Hjartdal er rangert som nr 33 på sakshandsaming, men som nr 389 på kostnadsnivå. Rangeringa viser at Hjartdal har potensial til å drifte sine tenester rimelegare. Det er òg rom for kvalitetsforbetringar. Analyser av KOSTRA-tal viser at Hjartdal kommune har potensial for å drifte sine tenester vesentleg lågare enn i dag, dersom vi "kopierar" drifta til dei billigaste kommunane innanfor alle sektorar. Rådmannen vil prioritere slike analyser i tida som kjem. Hjartdal kommune kom ut som ein tapar da Statsbudsjettet for 2017 blei lagt fram Hjartdal kommune sto oppført med ein vekst i dei frie inntektene på 1,2%. Forventa pris- og lønsvekst i kommunal sektor er forventa å bli på 2,5%. Det inneber at Hjartdal kommune har ein reell nedgang i dei frie inntektene. Hjartdal kommune har, med unntak av 2016, vore blant dei tre kommunane i Telemark som har kome dårlegast ut i veksten i fri inntekter dei 7 siste åra. Dette er eit svært tydeleg signal om at det er nødvendig å gjere økonomiske grep. Jo tidlegare slike grep blir tatt, desto enklare vil det vere. Å skuve problema føre seg kan bli krevjande i neste runde. Kommunestyret tok eit slikt økonomisk grep ved å innføre eigedomsskatt på hus og hytter i 2013, men effekten av dette er nå spist opp av fallande kraftinntekter. Kommunen sin økonomiske utfordring er etter rådmannen si meining større nå enn før vedtaket om eigedomsskatt på hus og hytter. Statsbudsjettet er eit anslag - og ingen fasit over korleis inntektene blir det neste året. Hjartdal kommune har, utover rammetilskot og skatteinntekter, kraftinntekter og eigedomsskatt som gjer at vi har eit inntektsnivå per innbyggjar som ligg 22% over landsgjennomsnittet. Befolkningssamansetninga gjer at vi har eit utgiftsbehov som er 26% over landsgjennomsnittet. Rådmannen legg i sitt arbeid med økonomiplanen til grunn at dagens drift skal vidareførast utan endra politikk. Ei vidareføring av dagens drift inneber likevel ei endring av budsjettet og økonomiplanen. Rådmannen har lagt inn forventa pris- og lønsvekst, prognose for pensjonsutgifter og dei endringane som er nemnt ovafor knytt til statsbudsjett og kraftinntekter. I tillegg kjem dei økonomiske konsekvensane av vedtak i løpet av siste år og sist vedtekne økonomiplan. Når dette er gjort kjem det fram eit forventa utgiftsnivå og eit forventa inntektsnivå. Det er dette grunnlaget, - omtalt som konsekvensjustert budsjett, som blir lagt fram for økonomiutvalet (formannskapet). Det konsekvensjusterte budsjettet viser om det er rom for nye tiltak eller om det må gjerast grep for å avstemme aktivitetsnivå med inntektene.

12 Kommunestyret har tidlegare vedteke ei målsetting om eit netto driftsresultat på 1,75%. Dette er i tråd med dei nasjonale tilrådingane om ein sunn kommuneøkonomi. Det kan vere variasjonar i driftsresultatet frå år til år. Målsettinga bør derfor vere knytt til eit gjennomsnittsresultat. Resultatet for 2016 er ikkje kjent ennå, men vil ligge under målsettinga. Sjølv om netto driftsresultat var over målsettinga i 2014 og 2015 så var det tilsvarande dårlege resultat i 2012 og Snittet for er -0,1%. For å nærme seg målsettinga har rådmannen i det konsekvensjusterte grunnlaget lagt inn eit netto driftsresultat på 1,75% alle åra. Kontrollutvalet har kome med sitt forslag til budsjett. I følgje lova skal kontrollutvalet sitt budsjettforslag følgje saka til kommunestyret. Rådmannen har innarbeidd kontrollutvalet sitt budsjettforslag i det konsekvensjusterte grunnlaget. Hjartdal sokneråd har kome med sitt budsjettinnspel. Dei har bede om ei auke på kr ,- til å dekkje lønsveksten. Rådmannen har innarbeid dette i det konsekvensjusterte grunnlaget. Hjartdal kommune har motteke budsjettforslag for Kongsbergregionen. For allereie etablerte regionale prosjekt er det ei lita nedgang i kostnadane. Nærmare beskriving av dei regionale tiltaka går fram av vedlagte budsjettforslag frå Kongsbergregionen (dokument 3). Rådmannen gjer merksam på at det regionale budsjettet i mange samanhengar erstattar utgifter som tidlegare blei belasta den einskilde kommune direkte frå leverandør. Når fleire kommunar går saman blir kostnaden lågare. Ingen investeringar er lagt inn i konsekvensjustert budsjett, men finanskostnadar til tidlegare opptatt lån er tatt med. Det har kome fleire søknadar og innspel som kommunestyret må vurdere i samband med handsaminga av økonomiplan og budsjett; Det har kome inn 4 søknadar om kommunalt tilskot til spillemiddelanlegg. I kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet heiter det at kommunen kan gi inntil 33% tilskot til slike prosjekt. Kommunen er ikkje forplikta til å gi tilskot, men eit kommunalt tilskot vil ofte vere utløysande for at tiltaket kan bli realisert. Kommunale midlar og lokal dugnadsinnsats er utløysande for å få statlege tilskot til vårt lokalsamfunn. Etter mange år med få søknadar ligg det nå mange prosjekt på bordet. Kommunestyret bør gjennom det prioriterte handlingsprogrammet til kommunedelplanen foreta ein realistisk prioritering av anlegga gjennom heile planperioden. Rådmannen meiner at kommunalt tilskot til spillemiddelprosjekt er eit godt døme på varierande kostnadar som med fordel kan finansierast frå disposisjonsfondet. Føresetnaden for dette er at kommunestyret vedtek ein økonomiplan som tek tilstrekkjeleg høgde for avsetning til disposisjonsfond. Det enkelte prosjekt er omtalt nærmare i vedlagte tiltakskatalog og søknadar. Notodden kommunestyre har kome med ei oppmoding til ei rekkje kommunar om å bidra økonomisk til drift av Notodden Lufthavn AS i Hjartdal kommune er oppfordra til å bidra med kr ,- medan Bø og Sauherad som òg er nabokommunar er oppmoda om å bidra med kr ,-. Notodden kommunestyre grunngjer dette med hytteturismen i Hjartdal. Rådmannen har vanskeleg for å sjå at flyplassen har større tyding for hytteutviklinga i Hjartdal enn den har for turisme, næringsliv og høgskulemiljøet i Bø (og Sauherad). Siftinga Amathea veiledningsteneste for gravide har søkt om eit tilskot på kr 5.000,-.

13 Det konsekvensjusterte budsjettet viser at det manglar 7-10 millionar kroner per år for å vidareføre dagens drift. Kostnadsnivået må reduserast og/eller inntektene må aukast. Kommunen har allereie eit høgt nivå på ein del kommunale avgifter. Ei nødvendig kostnadsreduksjon får store konsekvensar for det kommunale tenestetilbodet. Nødvendige reduksjonar er ikkje mogeleg utan fjerning av heile tenesteområde eller stillingsreduksjonar. Det er viktig at slike tiltak blir lagt inn i økonomiplanen fleire år fram i tid slik at rådmannen kan gjennomføre eventuelle vedtak i tråd med lov og avtaleverk (tillitsvalde sin medverknad). Kommunestyret skal vedta eigedomsskattesatsen kvart år. Den alminnelege skattesatsen er i dag 7 promille, med ein differensiert skattesats for hus og fritidshus på 3,9 promille. Eigedomsskattetaksten kan både aukast og reduserast. Ei auke kan maksimalt utgjere 2 promille per år opp til makssatsen på 7 promille. Ei auke/reduksjon på 0,1 promille utgjer kr ,-. Kommunestyret skal i tillegg årleg fatte vedtak om kor mange terminar eigedomsskatten skal bli betalt. Kommunestyret skal òg ta stilling til om det skal vere fritak for nybygg og om det skal bli gitt botnfrådrag. Dersom det blir innført botnfrådrag kan promillesatsen samtidig bli auka med 3 promille. Dersom botnfrådraget blir fjerna kan ikkje promillesatsen bli auka samtidig. Når det gjeld gebyr og betalingssatsar har rådmannen utarbeidd eit forslag (tilråding). Det er generelt foreslått ei auke av gebyr og betalingssatsar innafor oppvekst og helse/omsorg på 5%. Dette er noko høgare enn kommunal deflator, men Hjartdal kommune ligg generelt noko lågt samanlikna med andre kommunar. Søskenmoderasjonen i barnehage og SFO er foreslått redusert frå 50% til 40%. Nye statlege reglar sikrar dei med låg inntekt enten gratis kjernetid eller lågare makspris i barnehage. Den ordinære brukarbetalinga i barnehage følgjer det statlege maksprisen fastsett i Statsbudsjettet. Innafor sjølvkostområda varierar endringane frå 0-15% avhengig av den reelle situasjonen for kvart avgiftsområde. Konkret endring går fram av vedlagte forslag til gebyr- og betalingssatsar. Det er innarbeidd ein «ny» avgift festeavgift for gravplass. Denne har kommunestyret tidlegare fastsett i ei enkeltsak, men er nå innarbeidd i felles gebyr- og betalingssatsar. Det er lenge sidan avgifta blei regulert, og det er etter innspel frå kyrkjeverja foreslått ei dobling, men festeavgifta er framleis billigare enn i nabokommunane. Inntekta går til kyrkjeleg fellesråd og er med på å styrke deira økonomi. Ein del av kommunen sin inntekter er avhengig av ein marknad. Dei siste åra har vi vore for optimistiske i budsjetteringa av slike inntekter. Inntekter frå brukarbetalingar som ikkje er føreseielege må derfor vurderast grundig og nøkternt. Rådmannen vil heller ikkje tilrå at det blir budsjettert med auka innbyggjartal og skatteinntekter før dette er dokumentert. Dersom slike inntekter kjem utan at det er budsjettert vil det vere ein kjærkomen meirinntekt som vil skape rom i neste økonomiplanperiode. Rådmannen kjem ikkje med konkret tilråding om kva for tiltak kommunestyret skal gjennomføre for å oppnå økonomisk balanse den enkelte år i økonomiplanen. Rådmannen legg i staden fram ei liste (Tiltakskatalog) over mogelege tiltak for innsparingar og inntektsauke. Tiltakslista inneheld òg nye tiltak som inneber ei utgiftsauke. Det er formannskapet som etter kommunelova har ansvar for å fremme ei tilråding til økonomiplan/budsjett overfor kommunestyret. Tilrådinga nedafor er derfor meint som ein hjelp til kva som tilrådinga må/bør innehalde.

14 Kommunestyret vedtek som regel fleire verbalpunkt i samband med handsaming av handlingsplan/økonomiplan og budsjett. Slike verbalpunkt er ei bestilling til administrasjonen om å gjennomføre tiltak og utgreiingar. Rådmannen ber kommunestyret vurdere omfanget av verbalpunkt opp mot tilgjengeleg kapasitet. Verbalpunkta bør ha som formål å betre den økonomiske situasjonen og vere dei første signala til rådmannen kva som bør prioriterast ved framlegging av neste økonomiplan. RÅDMANNEN TILRÅR: Formannskapet vedtek med heimel i plan- og bygningslova 11-1 og 11-4, samt kommunelova å leggje følgjande tilråding ut til offentleg ettersyn: Kommunestyret vedtek: 1. Kommuneplanen sin handlingsdel og økonomiplan , med årsbudsjett 2017, inklusiv budsjettskjema 1A, 1B, 2A og 2B, vedlegg 3 økonomisk oversikt drift og vedlegg 4 økonomisk oversikt investering, slik dei ligg føre i formannskapet si tilråding. 2. Skatt på inntekt og formue blir utlikna med dei maksimalsatsar Stortinget vedtek. 3. Med heimel i eigedomsskattelova 2 og 3 skal følgjande utskrivingsalternativ nyttast for skatteåret 2017: Den generelle skattesatsen som skal gjelde for skattepliktige eigedomar blir sett til 7 promille. Med heimel i eigedomsskattelova 12 bokstav a) differensierast satsane ved at den skattesats som skal gjelde for bustader og fritidseigedomar blir sett til... promille. Det blir ikkje gjeve botnfrådrag. Det blir ikkje gjeve fritak etter eigedomsskattelova 7 bokstav c) for nyoppført bygning som blir heilt eller delvis brukt til bustad. Ved taksering og utskriving av eigedomsskatt nyttar kommunen rammer og retningsliner for forvaltning av eigedomsskattelova vedteke Eigedomsskatten skal betalast i fire terminar, jf eigedomsskattelova 25, 1. ledd. 4. Låneopptak i samsvar med finansreglementet og finansieringsplan (budsjettskjema 2A). Lån blir nedbetalt over 20 år. 5. Gebyr og betalingssatsar slik det går fram av vedlagte forslag. 6. Hjartdal kyrkjelege fellesråd blir gitt eit tilskot på kr ,- for Deltaking i interkommunale tiltak slik det går fram av vedlagte budsjettforslag frå Kongsbergregionen. 8. Kommunestyret vedtek prioritert handlingsplan for idrett og fysisk aktivitet slik det går fram av pkt Kommunestyret vedtek prioritert handlingsplan for trafikktryggleik slik det går fram av pkt

15 10. Kommunestyret viser til søknad frå Tuddal IL om kommunalt tilskot til spillemiddelsøknad til Tuddal lysløype. Søknaden blir (ikkje/delvis) imøtekome med eit tilskot på kr 11. Kommunestyret viser til søknad frå Tuddal IL om kommunalt tilskot til spillemiddelsøknad til Tuddal aktivitetspark. Søknaden blir (ikkje/delvis) imøtekome med eit tilskot på kr 12. Kommunestyret viser til søknad frå Sauland Bygdelag om kommunalt tilskot til spillemiddelsøknad til Saulandstunet trimpark. Søknaden blir (ikkje/delvis) imøtekome med eit tilskot på kr 13. Kommunestyret viser til søknad frå Sauland Bygdelag om kommunalt tilskot til spillemiddelsøknad til Saulandstunet sandvolleyballbane. Søknaden blir (ikkje/delvis) imøtekome med eit tilskot på kr 14. Oppmoding frå Notodden kommunestyre om deltaking i spleiselag knytt til Notodden Lufthavn AS blir (ikkje/delvis) imøtekome med eit tilskot på kr Saksordførar: Formannskapet HANDSAMING: Rådmannen orienterte om endring av distriktsindeksen for 2016 som har tyding for rammetilskotet i Rådmannen orienterte om at Sauland bygdelag har trekt sin søknad om kommunalt tilskot til spillemiddelprosjekt. Bengt Halvard Odden fremma følgjande forslag: Saka utsetjast. VOTERING: Bengt Halvard Odden sitt utsettingsforslag blei samrøystes vedteke. FOR-070/16 VEDTAK: Saka utsetjast Formannskapet HANDSAMING: Handlingsdel/økonomiplan: Arbeidarpartiet fremma følgjande forslag til pkt og pkt : (sjå vedlegg). Senterpartiet fremma følgjande forslag til pkt og pkt : (sjå vedlegg). Omforeina forslag til endring av pkt : Handlingsplanen blir korrigert i tråd med fleirtalet sitt forslag til pkt

16 Omforeina forslag til endring av pkt : Handlingsplanen blir korrigert i tråd med fleirtalet sitt forslag til pkt Tilrådinga: Forslag til endring av pkt 3 i rådmannen si tilråding: Arbeidarpartiet fremma følgjande forslag til pkt 3, kulepunkt 2: 5,9 promille. Senterpartiet fremma følgjande forslag til pkt 3, kulepunkt 2: 4,9 promille. Omforeina forslag: Pkt. 9 i rådmannen si tilråding blir stroke. Forslag til endring av pkt. 10 i rådmannen si tilråding: Arbeidarpartiet fremma følgande forslag: Søknaden blir imøtekome med eit tilskot på kr ,-. Forslag til endring av pkt. 11 i rådmannen si tilråding Omforeina forslag: Pkt. 12 i rådmannen si tilråding blir sletta da søknaden er trekt. Omforeina forslag: Pkt.13 i rådmannen si tilråding blir sletta da søknaden er trekt. Omforeina forslag: Pkt. 14 i rådmannen si tilråding (blir endra til pkt 11) ( ) blir ikkje imøtekome. Omforeina forslag til nytt pkt. 12: Kommunestyret viser til søknad frå Notodden Turlag om kommunalt tilskot til spillemiddelsøknad til turisthytte ved Gavlesjå. Søknaden blir ikkje imøtekome på grunn av manglande midlar. VOTERING: Økonomiplan: Pkt : Arbeidarpartiet sitt forslag blei sett opp mot Senterpartiet sitt forslag. Arbeidarpartiet sitt forslag blei vedteke med 3 mot 2 stemmer. Pkt : Arbeidarpartiet sitt forslag blei sett opp mot Senterpartiet sitt forslag. Arbeidarpartiet sitt forslag blei vedteke med 3 mot 2 stemmer. Pkt Rådmannen si tilråding blei samrøystes vedteke. Pkt Det omforeina forslaget blei samrøystes vedteke. Pkt Det omforeina forslaget blei samrøystes vedteke. Vedtaket: Rådmannen si tilråding til pkt. 1 blei samrøystes vedteke. Rådmannen si tilråding til pkt. 2 blei samrøystes vedteke.

17 Pkt. 3 Forslaga til Arbeidarpartiet og Senterpartiet om endring av kulepunkt 2 blei sett opp mot kvarandre. Forslaget til Arbeidarpartiet blei vedteke med 3 mot 2 stemmer. Rådmannen si tilråding til dei andre kulepunkta blei samrøystes vedteke. Rådmannen si tilråding til pkt. 4 blei samrøystes vedteke. Rådmannen si tilråding til pkt. 5 blei samrøystes vedteke. Rådmannen si tilråding til pkt. 6 blei samrøystes vedteke. Rådmannen si tilråding til pkt. 7 blei samrøystes vedteke. Rådmannen si tilråding til pkt. 8 blei samrøystes vedteke. Det omforeina forslaget knytt til pkt. 9 blei samrøystes vedteke. Arbeidarpartiet sitt forslaget til pkt. 10 blei vedteke med 3 mot 2 stemmer. Det omforeina forslaget til plt. 11 blei samrøystes vedteke Det omforeina forslaget knytt til pkt. 12 blei samrøystes vedteke. Det omforeina forslaget knytt til pkt. 13 blei samrøystes vedteke. Det omforeina forslaget til pkt. (14) 11 blei samrøystes vedteke. Det omforeina forslaget til pkt 12 blei samrøystes vedteke. FOR-074/16 VEDTAK: Formannskapet vedtek med heimel i plan- og bygningslova 11-1 og 11-4, samt kommunelova å leggje følgjande tilråding ut til offentleg ettersyn: Kommunestyret vedtek: 1. Kommuneplanen sin handlingsdel og økonomiplan , med årsbudsjett 2017, inklusiv budsjettskjema 1A, 1B, 2A og 2B, vedlegg 3 økonomisk oversikt drift og vedlegg 4 økonomisk oversikt investering, slik dei ligg føre i formannskapet si tilråding. 2. Skatt på inntekt og formue blir utlikna med dei maksimalsatsar Stortinget vedtek. 3. Med heimel i eigedomsskattelova 2 og 3 skal følgjande utskrivingsalternativ nyttast for skatteåret 2017: Den generelle skattesatsen som skal gjelde for skattepliktige eigedomar blir sett til 7 promille. Med heimel i eigedomsskattelova 12 bokstav a) differensierast satsane ved at den skattesats som skal gjelde for bustader og fritidseigedomar blir sett til 5,9 promille. Det blir ikkje gjeve botnfrådrag. Det blir ikkje gjeve fritak etter eigedomsskattelova 7 bokstav c) for nyoppført bygning som blir heilt eller delvis brukt til bustad.

18 Ved taksering og utskriving av eigedomsskatt nyttar kommunen rammer og retningsliner for forvaltning av eigedomsskattelova vedteke Eigedomsskatten skal betalast i fire terminar, jf eigedomsskattelova 25, 1. ledd. 4. Låneopptak i samsvar med finansreglementet og finansieringsplan (budsjettskjema 2A). Lån blir nedbetalt over 20 år. 5. Gebyr og betalingssatsar slik det går fram av vedlagte forslag. 6. Hjartdal kyrkjelege fellesråd blir gitt eit tilskot på kr ,- for Deltaking i interkommunale tiltak slik det går fram av vedlagte budsjettforslag frå Kongsbergregionen. 8. Kommunestyret vedtek prioritert handlingsplan for idrett og fysisk aktivitet slik det går fram av pkt Kommunestyret viser til søknad frå Tuddal IL om kommunalt tilskot til spillemiddelsøknad til Tuddal lysløype. Søknaden blir imøtekome med eit tilskot på kr , Kommunestyret viser til søknad frå Tuddal IL om kommunalt tilskot til spillemiddelsøknad til Tuddal aktivitetspark. Søknaden blir ikkje imøtekome på grunn av manglande midlar. 11. Oppmoding frå Notodden kommunestyre om deltaking i spleiselag knytt til Notodden Lufthavn AS blir ikkje imøtekome. 12. Kommunestyret viser til søknad frå Notodden Turlag om kommunalt tilskot til spillemiddelsøknad til turisthytte ved Gavlesjå. Søknaden blir ikkje imøtekome på grunn av manglande midlar. NYE OPPLYSNINGAR I SAKA Vedlegg: Kommuneplanen sin handlingsdel/økonomiplan med årsbudsjett 2017 Formannskapet si tilråding Økonomiplan Tiltakskatalog Gebyr og betalingssatsar 2017 formannskapet si tilråding Dokument nr. 2, 3, 6, Høyringsuttaler dokument nr. 10, 11, 13, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 26, 27, 30 og 31 Søknadar om kommunalt tilskot til spelemiddelprosjekt frå Tuddal IL og Notodden Turlag Oppmoding frå Notodden kommune om delta i finansieringa av Notodden Lufthavn AS

19 Saksutgreiing: Etter at formannskapet vedtok si tilråding blei dokumenta lagt ut til ettersyn på kommunen si nettside, på kommunehuset, biblioteket og butikkane i Hjartdal og Tuddal. Utlegginga blei annonsert i Telen, på facebook og på kommunen si nettside. Dokumenta blei i tillegg sendt til regionale myndigheiter, arbeidstakarorganisasjonane, rådet for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne, arbeidsmiljøutvalet og barnerepresentanten. Frist for å kome med innspel er sett til Saka blir sendt ut til formannskap og kommunestyre parallelt og før høyringsfristen er ute. Ved utsending av saka ligg det føre 17 høyringsuttaler. Høyringsuttaler som kjem inn i etterkant vil bli knytt til saka elektronisk i møteportalen, men er ikkje omtalt i tabellen nedafor. Tabellen nedafor viser eit oversyn over høyringsuttalene. Høyringsinstans Uttale FAU Tuddal oppvekstsenter Underskriftsliste som erklærer at dei vil starte Montessori-skule dersom skulen i Tuddal heilt eller delvis blir lagt ned. Hjartdal Bondelag Diverse innspel knytt til landbruk. Sterk uro over maksimal eigedomsskatt. Undring over høgt investeringsnivå og samling av mellomsteget. Spør kva kommunestyret vil gjere med vegvedlikehaldet. Rådet for eldre og menneske med nedsett Ser med uro på reduksjonane innan helse og funksjonsevne omsorg, og på at skuletilbodet blir redusert. Positive til tilrådde investeringar. 7. trinn ved Sauland skule Ønskjer ny skule i Sauland Statens vegvesen Ingen merknad Telemark fylkeskommune Ingen merknad, men positivt at kommuneplanen sin handlingsdel og økonomiplan er samordna. Kåsafeltet vel Ber om at feltet blir kopla til kommunal vassforsyning. FAU Hjartdal oppvekstsenter Ber om at skulestrukturen blir vidareført som i dag. Fagforbundet Hjartdal Ber om at bemanninga på sjukeheimen oppretthaldast. Ber om at der bemanninga blir redusert må det skje ved naturleg avgang. Tuddal Handelslag AS Mellomtrinnet si tyding for næringslivet. Fylkesmannen i Telemark Positivt med kopling mellom samfunnsdel og økonomiplan. Ingen merknadar til dei økonomiske rammene eller til dei analysane som er bruka. Inntekter og rammefinansiering har god forankring i KS sin prognosemodell. Oversiktleg framstilling. Tuddal Bygdekvinnelag Ber kommunestyret strekke seg lagt for å oppretthalde Tuddal oppvekstsenter.

20 Anne Lise Tjønn Arbeidsmiljøutvalet FAU Sauland skule Utdanningsforbundet (Klubben) Hjartdal oppvekstsenter Utdanningsforbundet Hjartdal Negativ til nedlegging av mellomtrinnet i Tuddal. Ber om at det blir utarbeidd eit omstillingsdokument og at nedbemanning skjer ved naturleg avgang/omplassering. Ber om samordning av tidspunkt for oppretting av vaksenopplæring og samling av mellomtrinnet. Positivt til tiltak som betrar fysisk arbeidsmiljø/inneklima og effektive arbeidsprosessar. Viktig at nybygg ved Sauland skule blir realisert. Innvendingar til samling av mellomtrinnet Konsekvensar ved samling av mellomsteget. Fordeler og ulemper ved sommaropen barnehage. Støttar bygging av ny Sauland skule og satsing på IKT. Etter at formannskapet fremma si tilråding har rådmannen gjort formannskapet/gruppeleiarane merksam på følgjande forhold: Det er brukt tal frå eit tiltak og tekst frå eit anna tiltak som gjer at det er kr ,- i negativ differanse mellom tekst og tal. Ny akuttmedisinsk forskrift med krav til kompetanse og organisering av legevakt vil føre til auka kostnadar på ca. 1 million per år frå andre halvår Eventuelle rammereduksjonar må vere knytt opp til dei rammeomgrepa som er brukt i budsjettskjema 1B. FOR 074/16: TILRÅDING: 1. Kommuneplanen sin handlingsdel og økonomiplan , med årsbudsjett 2017, inklusiv budsjettskjema 1A, 1B, 2A og 2B, vedlegg 3 økonomisk oversikt drift og vedlegg 4 økonomisk oversikt investering, slik dei ligg føre i formannskapet si tilråding. 2. Skatt på inntekt og formue blir utlikna med dei maksimalsatsar Stortinget vedtek. 3. Med heimel i eigedomsskattelova 2 og 3 skal følgjande utskrivingsalternativ nyttast for skatteåret 2017: Den generelle skattesatsen som skal gjelde for skattepliktige eigedomar blir sett til 7 promille. Med heimel i eigedomsskattelova 12 bokstav a) differensierast satsane ved at den skattesats som skal gjelde for bustader og fritidseigedomar blir sett til 5,9 promille. Det blir ikkje gjeve botnfrådrag.

21 Det blir ikkje gjeve fritak etter eigedomsskattelova 7 bokstav c) for nyoppført bygning som blir heilt eller delvis brukt til bustad. Ved taksering og utskriving av eigedomsskatt nyttar kommunen rammer og retningsliner for forvaltning av eigedomsskattelova vedteke Eigedomsskatten skal betalast i fire terminar, jf eigedomsskattelova 25, 1. ledd. 4. Låneopptak i samsvar med finansreglementet og finansieringsplan (budsjettskjema 2A). Lån blir nedbetalt over 20 år. 5. Gebyr og betalingssatsar slik det går fram av vedlagte forslag. 6. Hjartdal kyrkjelege fellesråd blir gitt eit tilskot på kr ,- for Deltaking i interkommunale tiltak slik det går fram av vedlagte budsjettforslag frå Kongsbergregionen. 8. Kommunestyret vedtek prioritert handlingsplan for idrett og fysisk aktivitet slik det går fram av pkt Kommunestyret viser til søknad frå Tuddal IL om kommunalt tilskot til spillemiddelsøknad til Tuddal lysløype. Søknaden blir imøtekome med eit tilskot på kr , Kommunestyret viser til søknad frå Tuddal IL om kommunalt tilskot til spillemiddelsøknad til Tuddal aktivitetspark. Søknaden blir ikkje imøtekome på grunn av manglande midlar. 11. Oppmoding frå Notodden kommunestyre om deltaking i spleiselag knytt til Notodden Lufthavn AS blir ikkje imøtekome. 12. Kommunestyret viser til søknad frå Notodden Turlag om kommunalt tilskot til spillemiddelsøknad til turisthytte ved Gavlesjå. Søknaden blir ikkje imøtekome på grunn av manglande midlar.

22 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Partsamansett Utval /16 RE Kommunestyret /16 RE Saksansvarleg: Rune Engehult Arkiv: K1-026 Arkivnr.: 16/1969 SKATTEOPPKREVING - INTERKOMMUNALT SAMARBEID Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I Kongsbergregionen PROSJEKTRAPPORT - UTVIDA SAMARBEID OM SKATTEOPPKREVING I KONGSBERGREGIONEN 2 I Kongsbergregionen FORSLAG TIL VEDTEKTER FOR SKATTEOPPKREVEREN I KONGSBERGREGIONEN Vedlagde dokument: Dokument nr. 1 og 2. Saksgang: Partsamansett utval tilrår. Kommunestyret gjer vedtak. Bakgrunn for saka: Skatteoppkreving er i dag ein kommunal oppgåve. Regjeringa har fleire gonger foreslått å overføre denne oppgåva til staten. Regjeringa si grunngjeving har mellom anna vore knytt til fagkompetanse og lik praksis over heile landet. KS og kommunane har stort sett vore negative til forslaga. Kommunesektoren har vist til at lokalkunnskap er viktig i dette arbeidet og vist til gode resultat i arbeidet. Stortinget har avvist regjeringa sine forslag. Gjennom dei siste åra har mange kommunar inngått interkommunalt samarbeid om skatteoppkreving for å skape større fagmiljø og mindre sårbare tenester. I Skattedirektørens styringsbrev for 2016 for den statlege Skatteetaten heiter det: Det er flere kommuner som har innført interkommunale samarbeid om skatteoppkreverfunksjonen og arbeidsgiverkontrollen. Mange skatteoppkreverkontor har likevel fortsatt små fagmiljøer.

23 Regionene må gjennom sin styringsdialog med skatteoppkreverne være pådriver for at interkommunale samarbeid etableres. I Kongsbergregionen har Kongsberg og dei tre kommunane i Numedal felles skatteoppkrevjarfunksjon. Dei tre kommunane i Telemark har kvar sin skatteoppkrevjarfunksjon. Kommunane i Kongsbergregionen har gjennom prosjektet «Tenestesamarbeid økonomi og HRM» (HRM = Human Resource Management) mellom anna sett på mogelegheit for eit utvida interkommunalt samarbeid om skatteoppkreving. Arbeidet har munna ut i ein prosjektrapport (vedlagt). Prosjektet tilrår at det blir etablert ein felles skatteoppkrevjarfunksjon for alle dei 7 kommunane i Kongsbergregionen. Det blir foreslått at skatteoppkrevinga blir organisert etter kommunelova 27. Ei utviding av det eksisterande skatteoppkrevjarsamarbeidet mellom Kongsberg og Numedal blir sett på som minst ressurskrevjande. Modellen som blir tilrådd tek utgangspunkt i at: Samarbeidet skal omfatte skatteinnkreving, føring av skatteregnskap samt gjennomføring av arbeidsgjevarkontroll Kommunane er likeverdige partar i samarbeidet med reelle styringsmogelegheiter Dagens styre i det eksisterande samarbeidet, som består av rådmenn eller økonomisjefar frå deltakarkommunane, blir utvida med éin representant frå kvar av dei nye kommunane. Kostnadane til samarbeidet blir delt slik at deltakarkommunane bidrar med eit fast bidrag som er likt for alle (foreslått til kr ,- for komande driftsår), og resten fordelt etter folketall. Kongsberg kommune fortsetter å være hovudkontorkommune, som i det eksisterande skatteoppkrevjarsamarbeidet. Alle dei tilsette har hovudkontorkommunen som arbeidsgjevar, noko som gjer det mogleg å få ein felles dagleg leiing med helskapleg ansvar for fag, økonomi og personal. Det blir lagt opp til ein desentralisert organisasjon kor dei tilsette frå Hjartdal, Notodden og Tinn fortsatt har oppmøtestad og arbeidsplass i sine respektive kommunar. Kommunane Hjartdal og Tinn, som i dag deltar i eit samarbeid om arbeidsgjevarkontroll i Midt-Telemark, trer ut av dette samarbeidet med bortfall av dei kostnadane det inneber. Notodden kommune, som i dag kjøper tenester knytt til arbeidsgjevarkontroll frå Skatteoppkreveren for Kongsberg og Numedal, får kostnadane til dette innbakt som ein del av den generelle deltakarkostnaden. Namnet på samarbeidet blir «Skatteoppkreveren i Kongsbergregionen». Formell oppstart av samarbeidet frå Skatteoppkreveren for Kongsberg og Numedal har i dag ei bemanning på 10 årsverk, noko som i 2016 tilsvarar eitt årsverk per 3370 innbyggjarar. For å løyse det auka omfanget av arbeid ved ei utviding med tre nye deltakarkommunar, blir det foreslått å tilføre 4 ekstra årsverk. Det inneber eitt årsverk per 3850 innbyggjarar. Det er med andre ord forventa ein viss stordriftsfordel gjennom samarbeidet. Tilføring av arbeidskraft vil skje ved overføring av tilsette frå dei nye kommunane i samarbeidet. Saka blir lagt fram for kommunestyret for å avgjere om Hjartdal kommune skal delta i samarbeidet og i så fall godkjenne forslag til vedtekter for samarbeidet.

24 Vurdering: Rådmannen meier at etablering av interkommunalt samarbeid om skatteoppkreving vil vere eit viktig grep for å redusere risikoen for overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Staten. Interkommunalt samarbeid vil gje fagleg sterkare miljø og mindre sårbarheit. Å behalde funksjonen som kommunal, og i dette tilfellet med ein desentralisert organisering, vil bidra til å behalde lokale arbeidsplassar, nærleik til andre kommunale funksjonar og nærleik til brukarane. Erfaring frå andre små skatteoppkrevjarkontor er at det er vanskelegare å rekruttere kvalifisert arbeidskraft ved ledighet i stilling. Ved et større og sterkare fagmiljø er dette erfaringsmessig vesentlig enklare. Hjartdal kommune har i dag 0,6 årsverk knytt til skatteoppkreving. I periodar har vi hatt behov for å leige inn vikar frå nabokommunar. Numedalskommunane har gode erfaringar med det eksisterande samarbeidet med Kongsberg. Her er det henta ut både kvalitets- og effektiviseringsgevinstar. Kva for gevinstar som kan bli tatt ut i dei kommunane som nå er aktuelle for å tre inn i samarbeidet, vil vere avhengig av kor store ressursar som blir brukt til oppgåva i dag både når det gjeld effekten på kvalitet og kostnadar. De årlege resultatmålingane frå den statlege Skatteetaten viser at tilstrekkeleg ressursbruk og gode fagmiljø i skatteoppkrevjarfunksjonen sikrar tilfredsstillande oppgåveløysing, etterleving av gjeldande regelverk, ivaretaking av rettstryggleik og likehandsaming samt god skatteinngang. Den tilrådde kostnadsfordelingsmodellen er ei vidareføring av modellen i det eksisterande samarbeidet, noko deltakarkommunane har erfart som tilfredsstillande. Kostnaden for Hjartdal kommune er på same nivå som i dag. Ut frå ei totalvurdering tilrår rådmannen at Hjartdal kommune deltar i eit interkommunalt samarbeid om skatteoppkreving i Kongsbergregionen. RÅDMANNEN TILRÅR: 1. Hjartdal kommune vil delta i det utvida samarbeidet om skatteoppkreving i Kongsbergregionen og bidra til etableringa av dette. 2. Forslaget til vedtekter for Skatteoppkreveren for Kongsbergregionen blir godkjent slik det ligg føre. Saksordførar: Partsamansett Utval VOTERING: Rådmannen si tilråding blei samrøystes vedteke. PAUT-011/16 TILRÅDING: 1. Hjartdal kommune vil delta i det utvida samarbeidet om skatteoppkreving i Kongsbergregionen og bidra til etableringa av dette. 2. Forslaget til vedtekter for Skatteoppkreveren for Kongsbergregionen blir godkjent slik det ligg føre. Saksordførar: Nils Olav Hovde

25

26 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Utval for levekår og kultur /16 BR Kommunestyret /16 BR Saksansvarleg: Bjørn Rugaas Arkiv: K2-F08 Arkivnr.: 16/1847 EVALUERING AV PARTNERSKAPSAVTALE MELLOM HJARTDAL KOMMUNE OG FRIVILLIGSENTRALEN Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I Norges TILSKOT TIL FRIVILLIGSENTRALENE I 2017 frivillighetssentraler 2 I Frivillghetssentralen INTERNASJONAL MØTEPLASS Hjartdal 3 I Frivillighetssentralen REFERAT OG ÅRSMELDING 2016 Hjartdal 4 I Ordførar og Styreleiar PARTNERSKAPSAVTALE MELLOM FRIVILLIGSENTRALEN OG HJARTDAL KOMMUNE 6 I Partane PARTNERSKAPSAVTALE MELLOM FRIVILLIGSENTRALEN OG HJARTDAL KOMMUNE Vedlagde dokument: Dokument nr. 1 4, 6. Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Partnarskapsavtale mellom Frivilligsentralen og Hjartdal kommune pr Saksgang: Utval for Levekår og kultur tilrår Kommunestyret vedtek Bakgrunn for saka: I 2015 vart det utarbeidd partnarskapsavtale mellom Frivilligsentralen og Hjartdal kommune, signert i juni Avtala er gyldig til og med

27 For å eventuelt vidareføre drifta med kommunalt tilskot er det behov for å evaluere avtala etter endt periode, og å bli enige om innhaldet i ei ny avtale for ein ny periode. Føresetnadene for drift av frivilligsentralar er endra ved at ordninga med statleg søknadsbehandling og utbetaling av statleg andel av driftstilskot i Kulturdepartementet er avslutta. Frå og med 2017 er ordninga overført til kommunane, og tidlegare statlege tilskotsmidlar er lagt inn i statleg rammetilskot til kommunane med øyremerking til føremålet i ein periode på fire år. Etter fireårsperioden opphører øyremerkinga. Det statlege tilskotet har ein viss auke samanlikna med tidlegare, intensjonen med dette er å skape handlingsrom for kompetansemessig og organisatorisk utvikling av Frivilligsentralane. Eigar av Frivilligsentralen er Hjartdal Turist- og Bygdesentral. Kommunalt tilskot dei to siste åra har vore kr For 2016 vart det likevel gjeve ei tilleggsløyving på kr knytt til distribusjonsutgifter, Bygdebladet. I 2016 er det også inngått avtale om tilskot på kr for integreringstiltak, flyktningar. I konsekvensjustert økonomiplan er kommunalt tilskot vidareført med kr pr åt. Rådmannen legg med dette fram sak knytt til evaluering av avtaleperioden som går ut og forslag til ny partnarskapsavtale for perioden Vurdering: I og med at avtala har to partar, må båe partane føreta ei evaluering av avtala, korleis denne har fungert i gjeldande periode og kva eventuelle endringar bør innarbeidast i ei ny avtale. Administrasjonen har delteke i eitt møte med styret for Frivilligsentralen den Temaet for møtet var mellom anna innhald i avtala og framtidsperspektivet med tanke på ein ny periode. Referat etter styremøtet syner til kva aktivitetar Frivilligsentralen har vore opptekne av i relasjon til gjeldande avtale, og nemner stikkordsmessig internasjonal møteplass, onsdagstreff på Bygdesentralen og deltaking i møte i lag og foreningar. Referatet syner også til tiltak som ikkje er igangsette, men som dagleg leiar har fokus på å starte opp. Styret har kome fram til følgjande forslag til vidareutvikling av Frivilligsentralen: Heile kommunen skal ha glede og nytte av Frivilligsentralen Styret ønskjer at ny avtaleperiode er for 4 år Avtala skal ha ein økonomiplan, tiltaksplan, mål, driftsplan Styret ønskjer å arbeide for dagleg leiar i 100 % stilling Det er viktig for dagleg leiar å møte folk i alle tre bygdene Frå kommunen si side har ein retta førespurnad til styret i Hjartdal Turist- og Bygdesentral om dei står fast på sitt synspunkt om eigarskap til Frivilligsentralen. Signal attende seier at dei ikkje ønskjer å endre dette. Rådmannen har følgjande synspunkt frå kommunen si side når det gjeld avtaleperioden som snart er over. Båe partar har lagt for dagen vilje og initiativ til å oppfylle avtala, men ikkje alle vilkår er oppfylde. Kommunen kunne ha bidrege sterkare til utvikling av Frivilligsentralen gjennom tettare kontakt med sentralen. Frivilligsentralen burde ha utarbeidd årleg handlingsplan/aktivitetsplan og oversendt denne til kommunen, dette ville gjort det lettare å følgje opp frå kommune si side.

28 Det er rimeleg å tru at skifte i dagleg leiar to gonger i løpet av 2015/16 er bidrag til å forstyrre utviklingsarbeidet. Rådmannen sin konklusjon: Frivilligsentralen har ei viktig rolle å fylle som medskapar av lokale møteplassar, frivillige miljø og godt samarbeid med det offentlege i lokalmiljøet. Rådmannen har tru på at vår lokale Frivilligsentral vil fylle denne rolla. Gjeldande partnarskapsavtale har vore eit bidrag på vegen, men avtala er ikkje perfekt. Rådmannen føreslår følgjande endringar i avtala: Ny avtaleperiode skal vere for fire år altså Avtala skal evaluerast i løpet av første halvår 2020, men kan justerast fortløpande dersom båe partar er samde i det. Kommunen sitt økonomiske bidrag skal konkretiserast årleg gjennom økonomiplanarbeidet. For 2017 er kommunens bidrag den statlege overføringa på som slåast saman med tidlegare kommunal andel på Styret for Frivilligsentralen skal innan kvart år utarbeide årleg økonomiplan/budsjett og tiltaksplan/aktivitetsplan for påfølgjande år. Frivilligsentralen skal vurdere samarbeid på kommunen sine tenesteområde, og skal utvikle dette samarbeidet gjennom minst to årlege møter med kommunen. På dette grunnlaget utarbeider rådmannen framlegg til ny partnarskapsavtale. RÅDMANNEN TILRÅR: Framlegg til Partnerskapsavtale mellom Frivilligsentralen og Hjartdal kommune godkjennast slik den ligg føre. Saksordførar: Utval for levekår og kultur HANDSAMING: Omforeina forslag: 1. Framlegg til Partnerskapsavtale mellom Frivilligsentralen og Hjartdal kommune godkjennast med følgande endringar: Overskrift: endrast til Avtalens punkt V Avtaleperiode: Denne avtala er gyldig i perioden Med mulighet for forlengelse inntil 2 år, fram til Justering av avtala kan gjerast fortløpande dersom båe partar er samde om det. Avtala evalueras innan 1. oktober Utvalet ber om ei orientering om korleis val av representantar går føre seg og for kor lang tid dei blir vald for VOTERING: Rådammen si tilråing blei sett opp mot det omforeina forslaget. Det omforeina forslaget blei samrøystes vedteke

29 LOK-050/16 TILRÅDING: 1. Framlegg til Partnerskapsavtale mellom Frivilligsentralen og Hjartdal kommune godkjennast med følgande endringar: Overskrift: endrast til Avtalens punkt V Avtaleperiode: Denne avtala er gyldig i perioden Med mulighet for forlengelse inntil 2 år, fram til Justering av avtala kan gjerast fortløpande dersom båe partar er samde om det. Avtala evalueras innan 1. oktober Utvalet ber om ei orientering om korleis val av representantar går føre seg og for kor lang tid dei blir vald for

30 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /16 SLA Kommunestyret /16 SLA Saksansvarleg: Stefan Langfors Arkiv: K2-Q12 Arkivnr.: 16/303 HØYRING - KONSEPTVALUTGREIING E134 GVAMMEN - VÅGSLI Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 9 I Statens Vegvesen Region Sør KVU E134 GVAMMEN - VÅGSLI Vedlagde dokument: KVU E 134 Gvammen - Vågsli Saksgang: Formannskapet tilrår Kommunestyret vedtek Bakgrunn for saka: Statens vegvesen har i brev datert invitert til høyring av Konseptvalutgreiing (KVU) E134 Gvammen-Vågsli. Høyringsfristen er sett til I samband med at KVU-en ble overlevert til Samferdselsdepartementet inviterte Statens vegvesen (SVV) til presentasjon av utgreiinga med etatens si tilråding. Hjartdal kommune deltok der, og har delteke på alle samarbeidsmøtar undervegs i prosessen. I høyringsprosessen har administrasjonen i Hjartdal kommune samrådd med administrative representantar frå dei fire regionråda, dagleg leiar i Haukelivegen AS, administrasjonen i Grenland Hamn samt representantar frå fylkesadministrasjonen. Regionråda henta òg inn uttale frå transportutvalet i NHO Telemark. I tillegg inviterte fylkesordførar til «Arena Samferdsel Telemark» i Bø 7. september, med denne saka på dagsorden. Politisk leiing frå 11 kommunar saman med administrasjonane, representantar frå 3 regionråd, næringsliv og interesseorganisasjonar - i alt 45 deltakarar - deltok i drøftinga av saka. KVU for E134 Gvammen-Vågsli er ei direkte oppfølging av «Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet» som Statens vegvesen i januar 2015 overleverte til Samferdselsministeren. I oppdragsbrevet frå Samferdselsdepartementet til Vegdirektoratet kjem det fram at Regjeringa tek sikte på leggje fram ei prioritering av aust-

31 vestsamband i Nasjonal transportplan Vurdering: Dagens situasjon: Dagens trase for E134 mellom Gvammen og Vågsli er ca 110 km. Ny veg mellom Gvammen og Århus vil stå ferdig i 2016 og gjev ei innkorting på 11 km. Dagens veg går i eit krevjande terreng med store høgdeforskjellar, mange svingar og har dårleg standard på deler av strekninga. Dagens årsdøgntrafikk (ÅDT) er mellom 1400 og 1500 bilar. Tungtransporten utgjer 15 20%. Alternativ som er utgreia: Dei to konsepta som er greidd ut i KVU-en er ei «direkte» linje mellom Gvammen og Grunge/Vågsli som kortar inn vegen, gjev gunstigare stigningstilhøve og kortare reisetid og ein rettare veg. Dette er heretter omtala som korridor nord. å byggje ein ny veg i same korridor som dagens E134. Det er verdt å understreke at dette ikkje er ei utviding av eksisterande veg, men ein heilt ny trase uavhengig av eksisterande veg. Dette konseptet er heretter omtala som korridor sør. Båe alternativa er vurdert opp mot eit tredje alternativ, som er å behalde dagens trase utan større utbedringar. Det såkalla Nullkonseptet. Ut frå framtidig ÅDT-tal har SVV lagt til grunn ein 3 felts veg i sine analysar. Det prosjektutløysande behovet er: Eit meir effektivt vegsamband som gjev kortare reisetid og lågare transportkostnader mellom Gvammen og Vågsli. Samfunnsmålet er fastsett av Samferdseldepartementet, slik: Vegen mellom Gvammen og Vågsli skal være ein effektiv delstrekning på hovedvegsambandet E134 mellom Austlandet og Vestlandet. Effektmåla er knytt til reduserte reisekostnader. Kortare reisetid og færre høgdemeter nyttast som indikatorar på om måla er nådd. Det er viktig å understreke at dette er premissar som er utanfor kommunal kontroll. Kommunens høyringsuttale skal ta stilling til korleis KVU-en svarar på bestillinga. Rådmannen har såleis ikkje tatt stilling til sjølve premissane for samfunnsmålet, som er eit politisk spørsmål.

32 Illustrasjon: Korridor Sør. Rød linje er ny/ oppgradert veg. Illustrasjon: Korridor Nord. Rød linje er ny veg. Kort om transportanalysa I analysane er det lagt til grunn to referansealternativ. Det er Basis2050 og Basis2050+E134. I Basis2050 er det verken gjennomført store nyinvesteringar på andre aust-vest korridorar, på

33 øvrig vegnett eller på jernbane, utover prosjekt som allereie har fått løyving eller en bundne. I tillegg er alle ordinære bomstasjonar fjerna med unntak av bomringar rundt ein del av dei største byane. I Basis2050+E134 er det langt inn omfattande nyinvesteringar på E134 mellom Drammen og Haugesund unntatt på strekninga mellom Gvammen og Vågsli, i tillegg til dei prosjekta som ligg inne i Basis2050 (fått løyving eller er bundne). Trafikale verknader Konsept nord er 23 km kortare enn konsept sør og gir 51 min. kortare reisetid, medan korridor sør gjev reisetidsgevinst på 36 min. Differansen mellom korridor sør og korridor nord er følgjeleg 15 minuttar i favør korridor nord. Stigningstilhøva i konsept nord er gunstigare enn for konsept sør. Konsept nord har ingen stigningar mellom Gvammen og Grunge på meir enn 3,4%. For konsept sør er 3% av same strekning brattare enn 4%. To parti trekk opp gjennomsnittet (et parti vest for Høydalsmo og ett øst for Åmot). Begge konsepta har færre parti med stigning over 3% enn dagens veg. Vegen mellom Grunge og Vågsli er felles for begge konsepta. Den har ei kort strekning med stigning over 4%, men er elles ganske flat. 70% av den 29 km lange strekninga har stigning på mindre enn 2%. Trafikkutviklinga på E134 avheng av kva investeringar som blir gjort utanfor prosjektområdet og på andre vegsamband aust vest. Ei omfattande utbygging av E134 mellom Drammen og Haugesund utanfor prosjektområdet (dvs aust for Kongsberg og vest for Vågsli) vil gje svært stor auke i trafikken gjennom Telemark. Til dømes er trafikktala utan større investeringar/med større investeringar på utvalde punkt rekna å være slik: Gvammen 5800/10100, Seljord 6600/10700, Høydalsmo 4500/8100, Åmot 3400/6800, Vågsli 3000/5800 (sjå tabell under). Dersom ein tek høgde for investeringar i prosjektområdet (mellom Gvammen og Vågsli) aukar trafikktalet på Gvammen frå til for korridor sør og frå til for korridor nord. Tilsvarande tal for Vågsli er frå 5800 til 6500 for korridor sør og frå 5800 til 9000 for korridor nord. Konkurranseflate med rv52 og rv7 Trafikkberegninger viser at det er liten konkurranse mellom E134 og rv52, men konkurranseflaten mellom E134 og rv7 er stor. Dersom det ikkje gjeras større investeringar i E134, vil rv7 få ein sterkare vekst enn E134. Konsept nord på E134 forandrar dette konkurranseforholdet i favør av E134, det gjelder ikkje konsept sør.

34 Omfattande utbygging av E134 mellom Drammen og Haugesund vil gje svært stor auke i trafikken på E134 gjennom Telemark. Dette vil bli ytterlegare forsterka dersom det byggjast ut ny arm til Bergen. Samfunnsøkonomisk analyse Analysen tek for seg prissette og ikkje-prissette verknader. Dei prissette verknadene er vurdert samla i ei nytte-/kostnadsanalyse for år Samfunnsøkonomisk nytte er delt inn i trafikantnytte for personreiser, logistikkostnadar for godstransport, det offentlege sitt finansieringsbehov og eksterne kostnader. Til grunn for berekningane ligg: 40-års berekningsperiode drifts- og vedlikehaldskostnader er summert opp for heile berekningsperioden på 40 år 40 års levetid for anlegg 4 års anleggsperiode 2022 som året det opnast 2022 er samanlikningsåret 20% skattekostnad 4% diskonteringsrente Alle verdiar er i 2016-kroner. Prissette verknader Når det gjel dei prissette verknadane kjem korridor nord ut som langt meir lønnsam enn korridor sør. Konsept nord peikar seg ut som eit sjeldan samfunnsøkonomisk lønnsamt samferdselsprosjekt i nasjonal målestokk (sjå tabell under). Dersom armen til Bergen blir bygd fell lønnsemda på rv7 drastisk som følgje av at ein stor del av trafikken føras over på E134. Med arm til Bergen får E134 trafikkvekst på 35%, noe som vil gje ytterlegare auke i samfunnsøkonomisk lønsemd for E134. Ikkje-prissette verknader I desse berekningane er influensområdet sett til 50 m på kvar side av linja for konsepta. På dei strekningane som går i tunnel er det ikkje rekna verknad på omgjevnadane. Dei hovudtema som inngår i analysen er landskapsbilete, nærmiljø og friluftsliv, naturmiljø, kulturmiljø og naturressursar.

35 For dei ikkje-prissette temaa er det lite som skil konsepta, men konsept nord er vurdert som marginalt betre enn konsept sør totalt sett. For Hjartdal kommune har det derimot stor tyding. Eit val av korridor nord betyr at ein stor del av dei ikkje-prissette verknadene vil kome på Hjartdalssida av Mælefjell. Det vil utvilsamt endre på landskapsbilde og kulturmiljø, samt få innverknad på naturmiljø og omhøva for friluftsliv. Det er like fullt slik at konsekvensane av korridor sør samla er minst like store, mellom anna fordi traseen er 23 km lengre og difor vil medføre betydeleg større omfang av naturinngrep. Rådmannen har difor lagt til grunn at desse konsekvensane er rimeleg sidestilt mellom korridor sør og korridor nord, sjølv om konsekvensane for Hjartdal isolert vil vere langt større ved val av korridor nord. Det er vanskeleg, reint fagleg, å argumentere for eit alternativ som medfører like store eller større konsekvensar på natur og miljø utelukkande fordi konsekvensane ikkje skjer innanfor Hjartdal kommune. Andre verknader I høve til lokale og regionale verknader er det gjort ei eige utgreiing som tek for seg verknader for arbeidsliv, reiseliv, arealutvikling og tettstadsutvikling. I ei samla vurdering kjem konsept nord noko betre ut enn konsept sør. Å ikkje bygge ut slår ut med «ingen verknad». I vurderinga av dei to konsepta kjem konsept nord betre ut enn konsept sør (sjå tabell) Tema Korridor sør Korridor nord Arbeidsmarknad Liten verknad Positiv verknad regionalt, liten/noe negativ verknad lokalt Reiseliv Liten/noe positiv verknad Positiv verknad for destinasjonar i Vinje, noe negativ for destinasjonar langs dagens trase. Arealutvikling Liten/noe positiv verknad Noe positiv verknad Kollektivtransport Liten verknad Positiv verknad Tettstadsutvikling Noe positiv/positiv verknad Positiv/negativ verknad Samla vurdering Noe positiv for lokale og regionale verknader Rangering 2 1 Positiv verknad for regionale verknader, noe positivt lokalt Tilrådinga frå Statens vegvesen: Statens vegvesen tilrår at E134 mellom Gvammen og Vågsli byggjas ut i ein ny korridor korridor nord. Grunngjevinga for dette er redusert reisetid, betre stigningstilhøve og at prosjektet vil vere eit stort bidrag til å gjøre E134 til eit effektivt hovudvegsamband mellom austlandet og vestlandet. For å få størst mogleg nytteverdi lokalt rår Statens vegvesen til at det må sikras gode tilkoplingar til det øvrige vegnettet i prosjektområdet. Statens vegvesen rår til at E134 tas med i handsaminga av NTP , og at det setters i gang arbeid med kommunedelplan for heile mellom Saggrenda/Kongsberg og Vågsli så raskt

36 som mogleg. Grunngjevinga for dette er at det er av stor verdi og sjå heile strekninga i samanheng. Oppsummering/konklusjon: Det er verdt å understreke at denne KVU-en er eit overordna dokument. Den stakar ut kursen for vidare arbeid og prioriteringar. Men den skal ikkje og kan ikkje bevege seg ned på detaljnivå. Det legg òg føringar for kva kommunen kan og bør vekte i si høyringsfråsegn. Utgangspunktet for Hjartdal kommune sitt høyringsfråsegn er ei felles uttale som blir lagt til grunn i alle dei samarbeidande kommunane, samt Telemark fylkeskommune. Slik vonar ein å skape tyngde inn i dei nasjonale politiske prosessane slik at ein blir prioritert høgare enn kva som har vore tilfelle tidligare. Valet av trase vil uansett ha stor tyding for Hjartdal kommune. Men òg for regionen og fylket samla er det eit viktig vegval, bokstaveleg tala. Det same gjeld for natur- og miljøkonsekvensar. Isolert for Hjartdal er det valdsame forskjellar på dei to trasevala. Men ein kan ikkje ignorere at konsekvensane er minst like store utanfor kommunen utan å miste truverd. Vegen har store miljøkonsekvensar, både positivt og negativt. Men for bygdene i øvre del av kommunen isolera vil neppe vegens positive effektar veie opp for dei negative. Dette skaper store og vanskelege avvegingar som får store konsekvensar lokalt og for einskilde interessentar. Dette er ikkje uproblematisk, då forskjellige interessegrupperingar og faglag har uttrykt usemje med nokre av dei konklusjonane SVV har trekt. Det er òg forskjell mellom einskilde næringssektorar i kva følgder vegen vil få. Landbruksnæringa er naturleg nok skeptisk til eit så stort inngrep og dei førebelse analysane av konsekvensar for beite- og matjord. Skognæringa kan økonomisk ha stor nytte av gode transportkorridorar, men vil samstundes sjå ein god del skog bli påverka av arealbruken. ATskog uttalar på førespurnad frå kommunen at det reknast å ha lite innverknad isolert for Hjartdal, kor mesteparten av virket går vestover, mens det for øvre Telemark kan ha relativt store positive verknadar på transportkostnadane. Dei regionale næringane er naturleg nok oppteken av kort reisetid til marknaden sin. Det ligg òg eit potensiale for ei auke i sjølve marknadens storleik for einskilde verksemder. For Hjartdal kommune isolera er det vanskeleg å berekne kor stor denne effekten vil vere, men spesielt vestover kan ein sjå føre seg ein utvida marknad eller auka lønsemd for bygg-, anlegg- og transportbransjen. Turistnæringa har ikkje vore eintydige korkje regionalt eller lokalt. Det er grunn til å anta at marknaden for kalde senger (hytter) blir påverka positivt av kort reisetid. For dei verksemdene som rettar seg direkte mot E-134 vil det kunne slå begge vegar, og i stor grad avhenge av detaljar i trasevalet. Verksemder som baserar si drift på sal av kulturlandskapsverdiar eller andre nærmiljøkvalitetar vil kunne påverkas negativt. Den største utfordringa i eit lokalt perspektiv er naturmangfald, kulturlandskap og bandlegging av matjord. Frå rådmannens side vurderast desse som så omfattande og i så sterk konflikt med andre nasjonale målsettingar at det leggast til grunn at ein må nytte seg av tunnel for å skjerme slike verdiar. Det er urovekkande at det ikkje er prissett i dei kalkylane som leggast til grunn, då det openbart kan ha stor påverknad på konklusjonen. Dette er spela inn både i arbeidsmøta for KVU-en, i samtale med regionane og teken inn som eiga punkt i rådmannens tilråding. Rådmannen er nøgd med at SVV spesifikt har omtala at det kan bli naudsamt å vurdere tunnel på strekka Gvammen Hjartdal for å skjerme kulturminne, landskapsbilde og dyrka mark (sjå s. 31).

37 Det er likevel ikkje teneleg å isolere Hjartdals ønskjer og behov i denne samanhengen. Det har vore gode og omfattande prosessar på regionalt plan, og sjølv om det alltid vil vere interessekonfliktar er det brei regional semje om at det viktigaste i eit regionalt perspektiv er å syte for at E134 blir styrka i prioriteringa av ein korridor mellom aust og vest. Vektinga mellom spesielt RV7 og E134 når det kjem til investeringsmidlar og langsiktige planar vil være ein av dei viktigaste premissane for Telemark inn i framtida. Det er utfordrande å vurdere korridor sør opp mot korridor nord. Begge løysingane har store konsekvensar og effektar som ikkje nødvendigvis er direkte samanliknbare. SVV vurderar korridor nord som marginalt betre enn korridor sør på dei ikkje-prissette verknadene. Lokal motstand har i stor grad knytt seg til desse førehalda, hovudsakleg dyrka mark og kulturlandskap. I tillegg er støy ein faktor som òg vil ha innverknad på de lokale bustadmiljøet. Det er openbart at verknadene vil vere betydelege i eit slikt perspektiv. Konsekvensane av å legge stor vekt på slike førehald vil like fullt vere at ein heller ikkje kan tilrå korridor sør, då konsekvensane her er vurdert som marginalt verre frå SVV si side. Då sit ein i realiteten attende med valet mellom nullkonseptet (inga utbygging ut over dagens trase) eller korridor nord. Skilnaden mellom desse er langt større i eit regionalt og nasjonalt perspektiv. Skilnaden i reisetid mellom Gvammen og Vågsli er her 51 minuttar. Det reflekterast òg i SVV sine samfunnsøkonomiske analyser, der korridor sør berre vurderast som marginalt betre enn nullkonseptet. Det er difor grunn til å tru at nullkonseptet, og for den saks skuld korridor sør, vil få langt lågare prioritet i fordelinga av vegmidlar. Dette fordi samfunnsøkonomisk lønnsemd og reisetid er tillagt høg prioritet i dagens regime. Eit av dei viktigaste punkta for kommunane har vidare vore å få signalisera behovet for at heile traseen skal planleggast samla, og uavhengig av utbyggingstakt. Det er ønskjeleg at dette skjer gjennom ein kommunedelplan som spennar over heile utbyggingsområdet. Dette skaper større rom for lokal påverknad. Vi meiner vi har fått god forståing for det både hos SVV og i dei regionale prosessane. Rådmannen har i sum konkludert med at dei nasjonale, regionale og dels lokale interessene her overgår dei lokale negative følgdene. Det er viktig å understreke at dette dels heng saman med plannivået; Rådmannen føreset at dei faktiske konsekvensane vil bli langt mindre omfattande enn kva ein slik overordna plan legg til grunn. Det er gjennomgåande for alle slike planar at detaljeringsnivået er danna for samanlikning heller enn lokale omsyn. Slike konsekvensar må handsamas på eit seinare plannivå; anten i ein kommunedelplan eller ein statleg plan ut frå kva løysing som eventuelt blir vald. RÅDMANNEN TILRÅR: Hjartdal kommune gjev følgjande uttale til høyring av KVU for E 134 Gvammen Vågsli: 1. Hjartdal kommune legg til grunn at dei viktige nasjonale verdiane som ligg i kulturlandskapet og matjorda blir ivaretatt på ein best mogleg måte. Der vegtrase ikkje kan kombinerast med bevaringsmåla må tunnel vere den prioriterte løysinga. 2. Hjartdal kommune legg vidare vekt på det nasjonale perspektivet i saka. E134 frå Haugesund til Drammen med arm til Bergen og Grenland/Vestfold (rv36) vil være eit nasjonal hovudsamband mellom Vest- og Øst-Norge som løyser overordna transportutfordringar i Sør-Norge og gir svært god samfunnsøkonomisk lønsemd.

38 Konseptet som Statens vegvesen tilrår er det alternativet som best svarar på Samferdselsdepartementet sitt samfunnsmål og det definerte prosjektutløysande behovet. Løysinga gir også ein god miljøeffekt og løysar noverande vinterproblematikk på strekninga. Tilrådinga støttar og underbygger konklusjonen frå aust-vestutgreiinga. 3. På overståande grunnlag støttar Hjartdal kommune Statens vegvesen si tilråding om at E134 mellom Gvammen og Vågsli blir bygd ut i ein ny nordleg korridor. 4. Hjartdal kommune støtter Statens vegvesen si tilråding om at viktige riks- og fylkesvegar i prosjektområdet knytt til korridor nord blir rusta opp for å motverke negative verknader for områda langs dagens trase ivareta behovet for god tilkopling til eksisterande vegnett legge til rette for gode løysingar for landbruk og anna næringsverksemd. 5. Hjartdal kommune støttar Statens vegvesen si tilråding om å gå i gang med kommunedelplanarbeid for heile strekninga Kongsberg-Vågsli så raskt som mogleg. 6. Hjartdal kommune meiner det er svært viktig at vidare opprusting av dagens E134, rv36 og rv41 held fram inntil ny veg i korridor nord er ferdig. Rv36 har ei spesielt viktig rolle som bindeledd for trafikk mellom E134 og E18/Grenland og Larvik hamn. Vinterproblematikken på E134 Seljestad-Vågsli og Åmot-Vinjesvingen er kritisk og må løysast. 7. Hjartdal kommune legg til grunn at arbeidet med KVU for arm til Bergen vert sett i gang så raskt som mogleg. Saksordførar: Formannskapet HANDSAMING: Trine Kahrs fremma følgjande endringsforslag til pkt 1-4: 1. Hjartdal kommune ynskjer utbedring av dagens E134 Gvammen Vågsli, (eventuelt korridor SØR) som framtidig trasé for E134 Gvammen-Vågslid, og grunngjev dette slik: Hjartdal kommune legg til grunn at dei viktige nasjonale verdiane som ligg i kulturlandskapet og at matjorda i kommunen blir ivaretatt på ein best mogleg måte. 2. Hjartdal kommune legg vidare vekt på det nasjonale perspektivet i saka. E134 frå Haugesund til Drammen med arm til Bergen og Grenland/Vestfold (rv36) vil være eit nasjonalt hovudsamband mellom Vest og Aust-Norge som løyser overordna transportutfordringar i Sør-Norge og gir svært god samfunnsøkonomisk lønsemd. 3. Hvis korridor Nord blir valgt som vegtrase må kulturlandskapet og matjorda i Hjartdal ivaretas på ein best mogleg måte. Der vegtrase ikkje kan kombinerast med bevaringsmåla må tunnel vere den prioriterte løysinga. 4. Hjartdal kommune støtter Statens vegvesen si tilråding om at viktige riks- og fylkesvegar i prosjektområdet må motverke negative verknader for områda langs dagens trase og

39 ivareta behovet for god tilkopling til eksisterande vegnett og legge til rette for gode løysingar for landbruk og anna næringsverksemd. VOTERING: Rådmannen si tilråding til pkt 1-4 blei sett op mot forslaget til Trine Kahrs. Rådmannen si tilråding blei vedteke med 3 mot 2 stemmer. Rådmannen si tilråding til pkt. 5-7 blei samrøystes vedteke. FOR-078/16 TILRÅDING: Hjartdal kommune gjev følgjande uttale til høyring av KVU for E 134 Gvammen Vågsli: 1. Hjartdal kommune legg til grunn at dei viktige nasjonale verdiane som ligg i kulturlandskapet og matjorda blir ivaretatt på ein best mogleg måte. Der vegtrase ikkje kan kombinerast med bevaringsmåla må tunnel vere den prioriterte løysinga. 2. Hjartdal kommune legg vidare vekt på det nasjonale perspektivet i saka. E134 frå Haugesund til Drammen med arm til Bergen og Grenland/Vestfold (rv36) vil være eit nasjonal hovudsamband mellom Vest- og Øst-Norge som løyser overordna transportutfordringar i Sør-Norge og gir svært god samfunnsøkonomisk lønsemd. Konseptet som Statens vegvesen tilrår er det alternativet som best svarar på Samferdselsdepartementet sitt samfunnsmål og det definerte prosjektutløysande behovet. Løysinga gir også ein god miljøeffekt og løysar noverande vinterproblematikk på strekninga. Tilrådinga støttar og underbygger konklusjonen frå aust-vestutgreiinga. 3. På overståande grunnlag støttar Hjartdal kommune Statens vegvesen si tilråding om at E134 mellom Gvammen og Vågsli blir bygd ut i ein ny nordleg korridor. 4. Hjartdal kommune støtter Statens vegvesen si tilråding om at viktige riks- og fylkesvegar i prosjektområdet knytt til korridor nord blir rusta opp for å motverke negative verknader for områda langs dagens trase ivareta behovet for god tilkopling til eksisterande vegnett legge til rette for gode løysingar for landbruk og anna næringsverksemd. 5. Hjartdal kommune støttar Statens vegvesen si tilråding om å gå i gang med kommunedelplanarbeid for heile strekninga Kongsberg-Vågsli så raskt som mogleg. 6. Hjartdal kommune meiner det er svært viktig at vidare opprusting av dagens E134, rv36 og rv41 held fram inntil ny veg i korridor nord er ferdig. Rv36 har ei spesielt viktig rolle som bindeledd for trafikk mellom E134 og E18/Grenland og Larvik hamn. Vinterproblematikken på E134 Seljestad-Vågsli og Åmot-Vinjesvingen er kritisk og må løysast. 7. Hjartdal kommune legg til grunn at arbeidet med KVU for arm til Bergen vert sett i gang så raskt som mogleg. Saksordførar: Inger Øya Grøgård

40

41 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /16 SLA Kommunestyret /16 SLA Saksansvarleg: Stefan Langfors Arkiv: K2-Q12 Arkivnr.: 13/529 OMPRIORITERT TILTAKSLISTE - AVLASTA VEGNETT GVAMMEN - ÅRHUS Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I Statens Vegvesen KOPI AV MØTEREFERAT FRA VEGVESENET, U Telemark Fylkeskommune SØKNAD OM TILSKOT TIL FORSTUDIE, STADUTVIKLING LANGS GAMLEVEGEN ÅRHUS - GVAMMEN 8 I Torunn Hovde Kaasa FORSTUDIERAPPORT - ENDELEG 6 I Statens vegvesen E 134 GVAMMEN -ÅRHUS, SØKNAD OM STØTTE TIL FORSTUDIE STATDSUTVIKLING LANGS GAMLEVEGEN GVAMMEN-ÅRHUS 10 I FESTE Grenland AS FORPROSJEKTPLAN - ENDELEG VERSJON 14 I Seljord kommune PROSJEKT OPPLEVINGSVEGEN OM NUTHEIM - ENDRING I BUDSJETT 2016 / UTBETALING 15 I Styringsgruppa for prosjekt opplevingsvegen OMPRIORITERT TILTAKSLISTE - OVERLEVERING Vedlagde dokument: Dokument nr. 15 Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: * Saksgang: Formannskapet tilrår Kommunestyret vedtek

42 Bakgrunn for saka: Styringsgruppa for Prosjektet Opplevingsvegen om Nutheim ber kommunane Hjartdal og Seljord å slutte seg til Omprioritert tiltaksliste for vegtraseen E134 Gvammen/ Århus når denne blir avlasta med tunnel. Vurdering: Prosjektet Opplevingsvegen om Nutheim er sett i gang med bakgrunn i ny E134-trasè, med tunnel frå Gvammen til Århus. Eksisterande veg om Nutheim blir fylkesveg og Telemark fylkeskommune blir vegeigar. Kommunane Hjartdal og Seljord initierte i 2013 eit prosjekt som skal vera til hjelp for næringsutvikling når vegen vert lagt om. Det er gjennomført ein forstudie og ein er nå inne i ei forprosjektfase. Fylkeskommunen, Statens vegvesen og kommunane Hjartdal og Seljord og aktørane i området har som mål å utvikle ein turistveg med fokus på sykkelturisme, i tråd med Stortingsvedtaket. Statens vegvesen har sett av 44 millionar til vegrelaterte tiltak langs denne vegen. For lokalsamfunn og aktørane langs vegen er det viktig at dei tiltaka som vert prioritert støttar opp om ein heilskapleg plan for å skape attraksjon og gje stoppeffekt. Det blei i 1998 utarbeida ei tiltaksliste, som blei vedteken av kommunane og fylkeskommunen i 1998 og denne tiltakslista blei stadfesta av Seljord og Hjartdal kommunar i Tiltakslista frå 1998 er basert på behovet for trafikksikring på ein veg med høg trafikk. Det som no er det verkelege behovet er at vegen vert tilpassa ny funksjon som attraktiv turistveg med fokus på sykkelturisme. I dette perspektivet handlar det om å ta vegen tilbake til landskapet og å legge til rette for dei gode landskapsopplevingane. Dette krev ei anna tilrettelegging enn dei tiltaka som ligg inne i den første lista. I forprosjektet Opplevingsvegen har ei av oppgåvene vore å vurdere tiltaka på den gamle lista og foreslå nye tiltak for å leggje til rette vegen som turistveg med satsing på sykkelturisme. Prosjektet har arbeidet med vegtiltak, val av sykkeltrase og andre vegrelaterte tiltak til ein omprioritert tiltaksliste. I denne prosessen har det vore gjennomført 3 synfaringar saman med SVV og kommunane for vurdering av tiltaka. Det er gjennomført 2 møte i referansegruppa, med aktørane i området, der tiltaka er presentert og diskutert. Det har vore haldt einskilde møte med viktige bedrifter i området, i tillegg til ei orientering om prosjektet på årsmøtet til Telegardar. Forslag til omprioritert tiltaksliste vart ferdigstilt i august, og sett saman til rapporten som ligg ved i saka. Prosjektgruppa sitt forslag til Omprioritert tiltaksliste oversendast no til Seljord og Hjartdal kommunar for politisk handsaming/ tilslutning, for deretter å oversendast til Telemark fylkeskommune for endeleg godkjenning. Prosjektet ber kommunane slutte seg til vedlagte omprioritert tiltaksliste, datert RÅDMANNEN TILRÅR: 1. Hjartdal kommunen sluttar seg til omprioritert liste over tiltak langs E 134 Gvammen Århus, opplevingsvegen om Nutheim slik den følgjer vedlagt saka.

43 Formannskapet VOTERING: Rådmannen si tilråding blei samrøystes vedteke. FOR-080/16 TILRÅDING: 1. Hjartdal kommunen sluttar seg til omprioritert liste over tiltak langs E 134 Gvammen Århus, opplevingsvegen om Nutheim slik den følgjer vedlagt saka. Saksordførar: Trine Kahrs

44 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret SLA Fondstyret /16 SLA Saksansvarleg: Stefan Langfors Arkiv: K1-223 Arkivnr.: 16/1050 NYE KOMMUNIKASJONSVEIER TIL ØST-TELEMARK - SØKNAD OM MIDLER Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I Notodden og Hjartdal NYE KOMMUNIKASJONSVEIER TIL ØST- Energi AS Tinn TELEMARK - SØKNAD OM MIDLER 3 I Håvard Lurås VEDLEGG TIL SØKNAD 2 I Tinn kommune v/rådmann KOPI AV BREV MELDING OM VEDTAK - FINANSIERING Vedlagde dokument: Dokument nr.1 og 3 Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Vedtekter, konsesjonskraftfondet Saksgang: Fondstyret tilrår Kommunestyret vedtek Bakgrunn for saka: Innkomen felles søknad frå Tinn Energi AS, Notodden Energi AS og Hjartdal Elverk AS om utbygging av nye kommunikasjonsvegar i Aust-Telemark i form ny fibertrase i Tinnsjøen, samt fiber- og straumtrase mellom Langefonn og Bitringsnatten. Total kostnadsramme er ,-. Av dette er knytt til Langefonn/Bitringsnatten. Ønskja bidrag frå Notodden og Hjartdal kommune er kroner ,- Tinn har vedteke å løyve ,- Også andre instansar deltek i finansieringa. Vurdering: Dette er eit prosjekt som kan seiast å ha fleire dimensjonar av nytteverdi. Rådmannen har vald å dele desse opp i næringsinteresser, samt beredskap og regionalfaktorar. NÆRINGSINTERESSER: I eit kommunalt perspektiv har prosjektet ei rekke gevinstar, som alle openbart er positive men vanskeleg å talfeste. Desse er mellom anna:

45 Auka redundans og stabilitet i straumforsyninga. Tuddal har si straumforsyning frå Hjartdalssida. Kapasiteten på denne tilførsla er tidvis utfordra, dels som følgd av auka tilfang av høgstandardhytter i området. Det har vore fleire tilfelle av utfall i området dei seinare åra, med til dels store konsekvensar for det einskilde hushald. Ei utbygging som skildra i søknaden vil syte for redundans i tilførsla, gjennom at straum òg kan rutast frå Tinn-sida. Det vil redusere risiko for utfall betrakteleg. Utbyggjarar rådmannen har vore i kontakt med gjev uttrykk for at ei slik løysing er svært velkomen. Nokre av desse problema har vore knytt til ombyggingar ved Mydalen kraftverk, og det vil òg bli betra leveringskapasitet i samband med dette. Noko reduksjon av problema vil altså uansett kunne påreknas. Avlasta forsyningsnett og betre infrastruktur for småkraftverka. Av same grunn som over har småkraftverket i Tuddal (Tuddal Kraft AS) hatt leveranseutfordringar. Tilkopling over fjellet vil gje dei muligheit for å rute og distribuere kraft via Tinn og slik byggje opp under drifta. Ytterlegare eit mindre kraftverk ligg inne med konsesjonssøknad i regi av Skagerak Energi. Det er naturlig å tru at dei på same vis potensielt vil ha nytte av auka leveransekapasitet i nettet. Ny samankopla fibertrase kan gje nye inntektsmuligheiter for lokale fiberselskap. Det skjer ei stor satsing på datalagring som næringsveg i Tinn. Ei samankopling av fibernetta mellom Hjartdal og Tinn vil opne muligheiter for at Hjartdal får ta del i utviklinga. I fyste omgang som leverandør av infrastruktur, men kanskje også som tenestetilbydar på sikt. Det siste fordrar i så fall at lokalt næringsliv posisjonerer seg som underleverandør eller på anna vis utnytter dei muligheitene som ligg der. Ei samankopling opnar for å selje såkalla svart fiber. Dette er unytta kapasitet i nettverka som kan seljast til andre tenestebydarar og gje dei lokale nettselskapa auka inntekter. Grunnlag for vidareutvikling av Stavsro-området. Mangel på straum og internett er i dag ein flaskehals for vidareutvikling av Stavsro både når det gjeld publikumstenester så vel som parkering. Med eit anslag på om lag besøkande i 2016 og framleis auke i talet på besøkande er det eit stort potensial for vidareutvikling av området. Det vil kunne styrke tilfanget av fornøgde gjestar på begge sider av Råen. BEREDSKAP OG REGIONALE FAKTORAR: Straum og tilgang til Internett er blitt faktorar som det er vanskeleg å klare seg utan. Betra redundans er ein viktig føresetnad for å oppretthalde viktige samfunnstenester. I tillegg til den openbare verdien av sikrare kommunikasjon med omverda, skjer det ei omfattande digitalisering innanfor eksempelvis heimeteneste. Tilgang til høghastigheitsnett har allereie blitt fremja som viktigaste einskilde faktoren i å etablere ein felles IKT-infrastruktur i Kongsbergregionen, og har òg sikra at inntekter til lokale fiberselskap.

46 Regionen har store fordelar geografisk, politisk og demografisk når det gjeld digitalisering. Tilgang på rein kraft, kjølevatn og politisk stabilitet er viktige innsatsfaktorar i ei globalt digitalt marknad. Samstundes er det ikkje mogleg å ta del i ei slik utvikling utan god infrastruktur. Regionen er ikkje lenger avhengig berre av vegar, kanalar og jernbane, men òg av at ein har infrastruktur som legg til rette for at den auka digitaliseringa ikkje sakkar akterut. Geografisk plassering og avstandar kan i framtida bli mindre viktig i ein stadig meir tenesteorientert verden. Det er difor grunn til å tru at det å kunne tilby god infrastruktur òg på dette området vil vere viktig i framtida. Det er viktig og riktig at infrastrukturtiltak av eit slikt omfang oppstår som ei følgd av regionalt samarbeid. Rådmannen ser svært positivt på at dei lokale nettselskapa no går i bresjen for å knytte saman dei investeringane dei har gjort for auka verdiskaping. TILTAKETS ØKONOMI: Fordelinga av den økonomiske lasta er derimot alltid mogleg å problematisere. Slik finansieringa er lagt til grunn no, er det ei likedeling mellom kommunane. Tinn betalar vel og merke det dobbelte av kommunane Hjartdal og Notodden, men dei er òg involvera i (og har effekt av) både Tinnsjøkabelen og strekket Langefonn-Bitringsnatten. Rådmannen meiner at det regionale perspektivet kanskje burde ha vore vektlagt tyngre i fordelinga mellom kommunane og fylkeskommunen. Effekten vil openbart strekkje seg ut over dei tre kommunane som bidreg økonomisk. På motsatt side kan det leggast til grunn for ei rekke prosjekt i regionen kor Hjartdal ikkje har delteke med finansiering. I og med at det er fatta vedtak i andre kommunar har ikkje Rådmannen sett det som tilrådeleg å innleie ein debatt kring sjølve fordelinga av kostnadar. For Hjartdal kommune vil dette vere eit tungt økonomisk løft. Omsøkt beløp utgjer om lag 80% av behaldninga på konsesjonskraftfondet, som rådmannen har vurdert som den riktige finansieringskjelda. Tilførselen av kapital til fondet er svært avhengig av straumprisene, så det er ingen garanti for om og i kva tempo fondet vil tilførast midlar igjen. Med straumprisane dei seinare år er det ikkje blitt tilførd frisk kapital til fondet. Ei løyving som omsøkt vil legge sterke band på kommunens evne til å investere i anna infrastruktur i dei komande åra. Dette gjeld òg for Gaustaområdet, kor ein er kjend med at store prosjekt står i kø både når det gjeld banen, parkeringa, og kanskje òg i samband med vidare utvikling av Stavsro-området. Rådmannen understrekar difor at ei løyving til tiltaket i praksis vil bety redusert handlekraft i liknande prosjekt både på Stavsro og andre stadar. Det har likevel vore eit stort politisk engasjement kring Gaustaområdet, både lokalt og regionalt. Rådmannen har difor lagt til grunn det regionale perspektivet som tungtvegande i si tilråding. Eit tiltak som både har regionale og lokale effektar bør ha prioritet. Det var òg veldig tydeleg i uttala som kom frå regionrådet, der ein avslutta med følgjande tilråding: Regionrådet for Kongsbergregionen mener at infrastruktursatsingen i Gausta-området i Telemark vil gi betydelige positive effekter for samfunns- og næringsutvikling i det aktuelle området med ringvirkninger også for andre deler av regionen. På dette grunnlaget uttaler rådet sin støtte til prosjektet og vil anbefale aktuelle finansieringskilder å bidra til finansieringen av prosjektet. Rådmannen understreker avslutningsvis at det nok kan være andre modeller for å realisere eit slikt prosjekt utan ein så vidt stor grad av direkte kommunal finansiering. Utviding av aksjekapital med eller utan kommunale medverknad er eit døme på det. Om det løyvast midlar til tiltaket vil Rådmannen innleie dialog med søkjar for å strukturere finansieringa best mogleg.

47 RÅDMANNEN TILRÅR: 1. Hjartdal kommune løyvar kroner ,- til prosjektet Nye kommunikasjonsveier til Øst-Telemark 2. Løyvinga fordrar at prosjektet oppnår tilstrekkeleg finansiering til å utføre dei tiltaka som er skildra i søknaden på ein måte søkjaren vurderar som forsvarleg. 3. Løyvinga finansierast over Konsesjonskraftfondet Fondstyret HANDSAMING: Inger Øya Grøgård fremma følgjande utsetjingsforslag: Saka sendast tilbake til administrasjonen for å avklare - Kva for arealbegrensningar ligg det langs med Fv 651 på strekninga Bitringsnatten Tinn grense, og kva skal til for å endre desse VOTERING: Utsetjingsforslag til Inger Øya Grøgård blei samrøystes vedteke. FON-026/16 TILRÅDING: Saka sendast tilbake til administrasjonen for å avklare - Kva for arealbegrensningar ligg det langs med Fv 651 på strekninga Bitringsnatten Tinn grense, og kva skal til for å endre desse

48 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Utval for levekår og kultur /16 BR Kommunestyret /16 BR Saksansvarleg: Bjørn Rugaas Arkiv: K2-N06 Arkivnr.: 16/1898 ENDRING AV SKYSSGRENSE Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I Hjartdal kommune KOMMUNESTYRESAK SKULESKYSS FOR ELEVAR MED MINDRE ENN 4 KM SKULEVEG Vedlagde dokument: Ingen Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Opplæringslova 7-1 Saksgang: Utval for Levekår og kultur tilrår Kommunestyret vedtek Bakgrunn for saka: Hjartdal kommunestyre vedtok i sak 104/89 kommunal grense på 3 km for rett til skuleskyss. Nasjonalt er grensa 2 km for 1. årssteg og 4 km for årssteg. Avstanden gjeld langs opne ferdselsårer frå dør til dør. Tilbringarskyss gjeld der avstand til haldeplass for skulebuss er over 2 km. Elevar som brukar skulefritidsordning har ikkje rett på skuleskyss. Rådmannen ønskjer å endre den kommunale skyssgrensa attende til 4 km. Bakgrunn for dette er å samordne skuleskyssen med praksis i andre kommunar. Det er Telemark Fylkeskommune som har ansvaret for å organisere skyssordning i samråd med kommunane i fylket, og ei slik foreslått endring vil forenkle denne samordninga. Samstundes forventar rådmannen ein viss reduksjon av

49 skysskostnadene. Eit generelt ønskje som også spelar inn er at fleire barn ut frå eit helseperspektiv bør kunne gå/sykle til og frå skulen. Vurdering: Kommunen sine utgifter til skuleskyss er store, samanlikna med andre tilsvarande kommunar. Årsaka til utgiftsvolumet er at mange elevar i kommunen har innvilga skuleskyss på grunn av trafikkfarleg skuleveg, og at dei difor har skyss med minibuss. Vurdering av trafikkfare gjerast av kommunen i samråd med fylkeskommunen og transportørane. For Hjartdal Oppvekstsenter er også situasjonen at det ikkje går ordinær rutegåande skyss langs dei ferdselsårene elevane bur, slik at det er nødvendig med eigen minibussordning for denne delen av kommunen. Argumentasjonen i 1989 for å redusere skyssgrensa var i hovudsak: - For dei fleste blir det for langt - Endra trafikkbilete med større trafikkfare - Fleire skuledagar og tyngre sekkar Rådmannen si oppfatning er at argumenta frå 1989 ikkje har nødvendig kraft. For barn er ikkje 4 km for langt å gå, eventuelt sykle. Tvert om er det til beste for barn å vere i fysisk aktivitet, særleg når ein tek omsyn til at fritida for mange er stillesitjande aktivitetar. Frå mange hald blir det peika på at barn får for liten fysisk aktivitet, og at svært gode skuleskyssordningar bidrar til denne utviklinga. Trafikkbiletet er nok endra sidan 1989 til i dag, særleg har trafikken av tunge kjøretøy auka. Trafikkfareaspektet blir teke hand om som eige saksområde. Rådmannen ønskjer ein gjennomgang av dette før neste skuleår, og dette vedkjem difor ikkje denne saka. Det arbeidast med endring av skuleveka i Hjartdal og Tuddal, som inntil no har hatt firedagars skuleveke, og det planleggjast at alle skulane har fem skuledagar/veke frå hausten -17. Når det gjeld vekta på skulesekken bør skulane bidra til at elevane ber med seg det dei treng til heimearbeid, og oppbevarar anna materiell på skulen. Ein gjennomgang av fakturagrunnlag for skuleskyssen hausten -16 syner at talet på elevar som vil miste ordinær skyssrett som ikkje gjeld farleg skuleveg - ved endring frå 3 til 4 km er tre til fem elevar. RÅDMANNEN TILRÅR: 1. Skyssgrenser i Hjartdal kommune følgjer dei nasjonale skyssgrensene jfr. opplæringslova 7-1., 2 km for 1. klassingar og 4 km for klasse. Saksordførar: Utval for levekår og kultur VOTERING: Rådmannen si tilråding blei samrøystes vedteke. LOK-053/16 TILRÅDING: 1. Skyssgrenser i Hjartdal kommune følgjer dei nasjonale skyssgrensene jfr. opplæringslova 7-1., 2 km for 1. klassingar og 4 km for klasse.

50 Saksordførar: Nils Olav Hovde

51 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret /16 AEB Saksansvarleg: Anne E. Bamle Arkiv: K1-232, K3-&16 Arkivnr.: 14/1970 SØKNAD OM FRITAK FOR EIGEDOMSSKATT FOR SKATTEÅRET 2017 ETTER EIGEDOMSSKATTELOVA 7, BOKSTAV B), BYGG MED HISTORISK VERDI - SØKJAR KRISTIN BRUKAAS, GNR. 88, BNR. 3 Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 21 I Kristin Brukaas SØKNAD OM FRITAK FOR EIGEDOMSSKATT PÅ BYGG MED HISTORISK VERDI 2017 Vedlagde dokument: Søknad datert retningsliner Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: LOV Lov om eigedomsskatt til kommunane (esktl) Retningsliner for handsaming av søknader om fritak frå eigedomsskatt for bygningar som har historisk verde, vedtatt av Hjartdal kommunestyre i sak 15/14, Saksgang: Kommunestyret avgjer saka jamfør esktl 7 Bakgrunn for saka: Kristin Brukaas søkjer om fritak for eigedomsskatt for 2017 for 1 bygg med BID Søknaden er i tråd med vedtaket for dei tre føregåande år. Hjartdal kommunestyre har vedteke retningslinjer om fritak frå eigedomsskatt for bygningar som har historisk verdi den i sak 15/14. Etter retningslinjene det gjevast 100% eller 75% fritak. Vilkåra for å gje fritak for eigedomsskatt skal vurderast av kommunestyret i høve til vilkåra i retningslinjene. Heimel for å kunne fritake bygnings som har historisk verde frå eigedomsskatt, heilt eller delvis er heimla i eigedomsskattelova 7, bokstav b. Kva bygningar som har historisk verdi avgjerast av kommunen etter ein skjønnsmessig vurdering. Kommunestyret er ikkje bunde av andre instansar sin vurdering. Det gjeng fram av lova at kommunen kan gje fritak for bygningar av historisk verde, ikkje at det skal gjevast fritak.

52 Riksantikvaren og Norsk Kulturarv oppforda i brev av og til å nytte seg av moglegheita eigedomsskattelova gjer til å fritake bygningar som har historisk verde for eigedomsskatt. I dag er dei offentlege tilskota svært avgrensa, og heilt eller delvis fritak for eigedomsskatt vil ver monaleg for den enkelte eigaren, som har både eit fysisk og økonomisk krevjande arbeid for å halde kulturarva i hevd. Riksantikvaren og Norsk kulturarv syner ikkje direkte til kva for verdiar som skal reknast som historisk verde, men syner til sefrak-registeret (bygningar som er eldre en 1900). Bygga er i utgangspunktet ikkje underlagt eit formelt vern, men er eit lokalt verkty for oppfølging ved riving, flytting eller endring av bygget. Frå statleg hald er det sett mål til at tapet av verneverdige kulturminne og kulturmiljø skal minimerast, og at det innan 2020 skal ligge føre oversikt over verneverdige fornminne og kulturmiljø for kvar kommune. Korkje i reguleringsplanar eller kommuneplanen for Hjartdal kommune ( ) er det lagt opp til bevaring etter plan- og bygningslova. I kommuneplanen er det derimot regulert inn omsyn for kulturlandskapet i Nordbygda, Gvammen og Bondal som har lokal og nasjonal verdi. I kommuneplanen er det retningslinjer for at alle nye bygg i LNF skal ha storleik og utforming som passar til byggeskikken i området. Vurdering: Kommunestyret står fritt til å avgjere om fritak etter eigedomsskatteloven 7 skal innrømmast, jamfør bruken av ordet kan i lovteksten. Det er likevel to forhold som kommunestyret må legge vekt på/ha si merksemd på: Prinsippet om likehandsaming, slik at usakleg forskjellshandsaming vert unngått Konkurransevriding Når det gjeld bygg som vert drifta på kommersiell basis, med sikte på å drive med forteneste, har Finansdepartementet vore klar i sine uttalar. I slike tilfelle kan kommunestyret ikkje gje fritak etter eigedomsskatteloven 7. Det vert drive næringsverksemd i form av overnatting på eigedomen gnr. 88, bnr. 3, men omsøkte bygg er ikkje ein del av denne verksemda. Det er ikkje opplyst at det er skjedd endringar som skulle føre til anna vurdering for skatteåret EIGEDOMSSKATTESJEFEN TILRÅR: Hjartdal kommunestyre har handsama søknad datert om fritak for eigedomsskatt for skatteåret 2017 for 1 bygg på eigedomen gnr. 88, bnr. 3. Med heimel i eigedomsskattelova 7, bokstav b, vert søknad om fritak for eigedomsskatt for bygningar med historisk verde imøtekome. Kommunestyret gir 100% fritak for bygg nr Bygget er ikkje ein del av næringsdrifta på eigedomen og er dokumentert å ha stor grad av autentisitet, jamfør retningslinene pkt 3. Etter Fortolkingsuttale frå Finansdepartementet datert kan vedtaket klagast på til sakkunnig klagenemnd. Klagefristen er 3 veker rekna frå den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkeleg at klaga er postlagt innan utløpet av fristen. Klaga skal sendast skriftleg til Hjartdal kommune, vise til vedtaket det klagast over, den eller dei endringar som er ønskt og dei grunnar du vil føre for klaga. Dersom du klagar så seint at det kan vere uklart for oss om du har klaga i rett tid, ber vi deg om også å oppgje når denne meldinga kom fram.

53

54 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret /16 AEB Saksansvarleg: Anne E. Bamle Arkiv: K1-232, GBNR-42/2 Arkivnr.: 14/3239 SØKNAD OM FRITAK FOR EIGEDOMSSKATT FOR SKATTEÅRET 2017 ETTER EIGEDOMSSKATTELOVA 7, BOKSTAV B). BYGG MED HISTORISK VERDI - SØKJAR KEN-HENRY SKEIE, GNR. 42, BNR. 2 Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 8 I Ken Henry Skeie 42/2 - SØKNAD OM FRITAK FOR EIGEDOMSSKATT FOR VERNEVERDIG BYGG Vedlagde dokument: Søknad datert Retningsliner Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: LOV Lov om eigedomsskatt til kommunane (esktl) Retningsliner for handsaming av søknader om fritak frå eigedomsskatt for bygningar som har historisk verde, vedtatt av Hjartdal kommunestyre i sak 15/14, Saksgang: Kommunestyret avgjer saka jamfør esktl 7 Bakgrunn for saka: Skeie søkjer om fritak for eigedomsskatt for skatteåret 2017 for våningshus på Stuvøy (BID ). Hjartdal kommunestyre har vedteke retningslinjer om fritak frå eigedomsskatt for bygningar som har historisk verdi den i sak 15/14. Etter retningslinjene det gjevast 100% eller 75% fritak. Vilkåra for å gje fritak for eigedomsskatt skal vurderast av kommunestyret i høve til vilkåra i retningslinjene Heimel for å kunne fritake bygnings som har historisk verde frå eigedomsskatt, heilt eller delvis er heimla i eigedomsskattelova 7, bokstav b. Kva bygningar som har historisk verdi avgjerast av kommunen etter ein skjønnsmessig vurdering. Kommunestyret er ikkje bunde av andre instansar sin vurdering. Det gjeng fram av lova at kommunen kan gje fritak for bygningar av historisk verde, ikkje at det skal gjevast fritak.

55 Riksantikvaren og Norsk Kulturarv oppforda i brev av og til å nytte seg av moglegheita eigedomsskattelova gjer til å fritake bygningar som har historisk verde for eigedomsskatt. I dag er dei offentlege tilskota svært avgrensa, og heilt eller delvis fritak for eigedomsskatt vil ver monaleg for den enkelte eigaren, som har både eit fysisk og økonomisk krevjande arbeid for å halde kulturarva i hevd. Riksantikvaren og Norsk kulturarv syner ikkje direkte til kva for verdiar som skal reknast som historisk verde, men syner til sefrak-registeret (bygningar som er eldre en 1900). Bygga er i utgangspunktet ikkje underlagt eit formelt vern, men er eit lokalt verkty for oppfølging ved riving, flytting eller endring av bygget. Frå statleg hald er det sett mål til at tapet av verneverdige kulturminne og kulturmiljø skal minimerast, og at det innan 2020 skal ligge føre oversikt over verneverdige fornminne og kulturmiljø for kvar kommune. Korkje i reguleringsplanar eller kommuneplanen for Hjartdal kommune ( ) er det lagt opp til bevaring etter plan- og bygningslova. I kommuneplanen er det derimot regulert inn omsyn for kulturlandskapet i Nordbygda, Gvammen og Bondal som har lokal og nasjonal verdi. I kommuneplanen er det retningslinjer for at alle nye bygg i LNF skal ha storleik og utforming som passar til byggeskikken i området. Vurdering: Søknaden grunngjevast med den historiske verdien den har ved at tunet som heilskap er tidsriktig og originalt. Interiøret i våningshuset er frå ulike tidsperiodar, noko er originalt. Det er ikkje opplyst at det har skjedd endringar som skulle føre til anna vurdering for skatteåret 2017 enn for dei føregåande skatteåra. EIGEDOMSSKATTESJEFEN TILRÅR: Hjartdal kommunestyre har handsama søknad datert om fritak for eigedomsskatt for skatteåret 2017 for våningshuset på eigedomen gnr. 42, bnr. 2. Med heimel i eigedomsskattelova 7, bokstav b gir kommunestyret fritak for stugu ( ) med 100% for skatteåret Søknad om fritak for bygg med historisk verde må omsøkast kvart år. Grunngjevinga for å gje fritak for eigedomsskatt er at både tunet i sin heilskap, og det sjølvstendige bygget med inventar uttrykk for stor grad av autentisitet. I tillegg er det vektlagt at i dagens samfunn har fornminner frå nær fortid ikkje same vern i høve til automatisk freda fornminner etter kulturminnelova. Det er difor spesielt viktig å take vare på husmannsplassar i ljos av den kraftige sosiale og tekniske utviklinga på talet. Sidan endringar har skjedd, og skjer so snøgt, vert den nære fortida særs viktig frå generasjon til den neste. Eigar har ein tydeleg plan med for å bevare det historiske verdet. Etter Fortolkingsuttale frå Finansdepartementet datert kan vedtaket klagast på til sakkunnig klagenemnd. Klagefristen er 3 veker rekna frå den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkeleg at klaga er postlagt innan utløpet av fristen. Klaga skal sendast skriftleg til Hjartdal kommune, vise til vedtaket det klagast over, den eller dei endringar som er ønskt og dei grunnar du vil føre for klaga. Dersom du klagar så seint at det kan vere uklart for oss om du har klaga i rett tid, ber vi deg om også å oppgje når denne meldinga kom fram.

56

57 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret /16 AEB Saksansvarleg: Anne E. Bamle Arkiv: K1-232, K3-&16 Arkivnr.: 14/1971 SØKNAD OM FRITAK FOR EIGEDOMSSKATT FOR SKATTEÅRET 2017 ETTER EIGEDOMSSKATTELOVA 7, BOKSTAV B), BYGG MED HISTORISK VERDI - SØKJARAR MARGRETE OG OLAV LANGÅSDALEN, GNR. 17, BNR. 1 OG GNR. 19, BNR. 2 Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 16 I Olav Langåsdalen SØKNAD OM FRITAK FOR EIGEDOMSSKATT PÅ VERNEVERDIGE BYGNINGAR 2017 Vedlagde dokument: Søknad datert 17. oktober 2016 Retningsliner Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: LOV Lov om eigedomsskatt til kommunane (esktl) Retningsliner for handsaming av søknader om fritak frå eigedomsskatt for bygningar som har historisk verde, vedtatt av Hjartdal kommunestyre i sak 15/14, Saksgang: Kommunestyret avgjer saka jamfør esktl 7 Bakgrunn for saka: Margrete og Olav Langåsdalen søkjer om forlenging av vedtaket om fritak for eigedomsskatt for skatteåret 2015 for eigedomen gnr. 17, bnr. 1 og gnr. 19, bnr. 2. Søknaden om forlenging gjeld skatteåret Hjartdal kommunestyre har vedteke retningslinjer om fritak frå eigedomsskatt for bygningar som har historisk verdi den i sak 15/14. Etter retningslinjene det gjevast 100% eller 75% fritak. Vilkåra for å gje fritak for eigedomsskatt skal vurderast av kommunestyret i høve til vilkåra i retningslinjene Heimel for å kunne fritake bygnings som har historisk verde frå eigedomsskatt, heilt eller delvis er heimla i eigedomsskattelova 7, bokstav b. Kva bygningar som har historisk verdi avgjerast

58 av kommunen etter ein skjønnsmessig vurdering. Kommunestyret er ikkje bunde av andre instansar sin vurdering. Det gjeng fram av lova at kommunen kan gje fritak for bygningar av historisk verde, ikkje at det skal gjevast fritak. Riksantikvaren og Norsk Kulturarv oppforda i brev av og til å nytte seg av moglegheita eigedomsskattelova gjer til å fritake bygningar som har historisk verde for eigedomsskatt. I dag er dei offentlege tilskota svært avgrensa, og heilt eller delvis fritak for eigedomsskatt vil ver monaleg for den enkelte eigaren, som har både eit fysisk og økonomisk krevjande arbeid for å halde kulturarva i hevd. Riksantikvaren og Norsk kulturarv syner ikkje direkte til kva for verdiar som skal reknast som historisk verde, men syner til sefrak-registeret (bygningar som er eldre en 1900). Bygga er i utgangspunktet ikkje underlagt eit formelt vern, men er eit lokalt verkty for oppfølging ved riving, flytting eller endring av bygget. Frå statleg hald er det sett mål til at tapet av verneverdige kulturminne og kulturmiljø skal minimerast, og at det innan 2020 skal ligge føre oversikt over verneverdige fornminne og kulturmiljø for kvar kommune. Korkje i reguleringsplanar eller kommuneplanen for Hjartdal kommune ( ) er det lagt opp til bevaring etter plan- og bygningslova. I kommuneplanen er det derimot regulert inn omsyn for kulturlandskapet i Nordbygda, Gvammen og Bondal som har lokal og nasjonal verdi. I kommuneplanen er det retningslinjer for at alle nye bygg i LNF skal ha storleik og utforming som passar til byggeskikken i området. Vurdering: Langåsdalen søkjer i tillegg til fritak for bygg med historisk verdi, om fritak for bygg som er i bruk til landbruksføremål grunngjeven med at det ikkje er noko endring i landbruksdrifta. Bygg som gjeng inn under landbruksdrifta er ikkje skatteobjekt, jamfør esktl 5, bokstav h). Det ligg derfor ikkje til kommunestyret å gje fritak for slike bygg. Det er heller ikkje naudsynt å søkje om fritak kvart år for desse byggja. Søknaden vert derfor handsama til å gjelde med utgangspunkt i vedtak KOM-139/15 om fritak for eigedomsskatt for skatteåret 2016: Gnr. 17, bnr. 1 BID (eldhus) og (våningshus). Dei 21 andre byggja på eigedomen er unntatt etter nemnte 5, bokstav h. Vurderingane når det gjeld desse to byggja er uendra frå den vurderinga som vart gjort ved handsaminga av søknad om fritak for bygg med historisk verdi for dei tre siste skatteåra: Eldhuset ( ) datert til Grunnmur er tørrmura naturstein, og det er lafteverk med vertikal panel på tilbygget. Våningshuset ( ) datert , og med tilbygg frå Konstruksjonen er lafteverk med vertikal over- og underliggjerpanel. Gnr. 19, bnr. 2 BID (sel). Vurderinga når det gjeld dette bygget er uendra frå den vurderinga som vart gjort ved handsaminga av søknad om fritak for bygg med historisk verdi for dei tre siste års: Selet ( ) er nok lafta med ståande kledning. Det er blekk på taket. Tørrmura grunnmur av naturstein, tørrmura. stein. Datering er usikker, men mest truleg er bygget eldre enn EIGEDOMSSKATTESJEFEN TILRÅR:

59 Hjartdal kommunestyre har handsama søknad datert om fritak for eigedomsskatt for skatteåret 2017 for 2 bygg på eigedomen gnr. 17, bnr. 1 og eit bygg på eigedomen gnr. 19, bnr. 2. Med heimel i eigedomsskattelova 7, bokstav b) gir kommunestyret fritak for BID (eldhus) og (våningshus) på gnr. 7, bnr. 2, og for BID (sel) med 100% for skatteåret Søknad om fritak for bygg med historisk verdi må omsøkast kvart år. Grunngjevinga for fritaket er at eigarane har ein tydeleg plan med for å bevare det historiske verdet, og ein syner her til både tidligare tildelte midlar frå Norsk kulturminnefond, SMIL og STILK. Det vert ikkje drive næring på eigedomen, og fritaket vil ikkje innebere konkurransevriding. Prinsippet om likehandsaming vert òg halden i hevd, då det ikkje er tvil om at eigarane har ein tydeleg plan for å bevare det historiske verdet av bygningane, og at handlingane er i tråd med vedtekne retningsliner. Etter Fortolkingsuttale frå Finansdepartementet datert kan vedtaket klagast på til sakkunnig klagenemnd. Klagefristen er 3 veker rekna frå den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkeleg at klaga er postlagt innan utløpet av fristen. Klaga skal sendast skriftleg til Hjartdal kommune, vise til vedtaket det klagast over, den eller dei endringar som er ønskt og dei grunnar du vil føre for klaga. Dersom du klagar så seint at det kan vere uklart for oss om du har klaga i rett tid, ber vi deg om også å oppgje når denne meldinga kom fram.

60 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret /16 AEB Saksansvarleg: Anne E. Bamle Arkiv: K1-232, K2- Arkivnr.: 14/1978 SØKNAD OM FRITAK FOR EIGEDOMSSKATT FOR SKATTEÅRET 2017 ETTER EIGEDOMSSKATTELOVA 7, BOKSTAV B), BYGG MED HISTORISK VERDI - SØKJAR HELGE HOVDEJORD, GNR. 11, BNR. 1 OG 2 Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 13 I Helge Hovdejord FRITAK EIGENDOMSSKATT - SKATTEÅRET 2017 Vedlagde dokument: Søknaden Retningsliner Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: LOV Lov om eigedomsskatt til kommunane (esktl) Retningsliner for handsaming av søknader om fritak frå eigedomsskatt for bygningar som har historisk verde, vedtatt av Hjartdal kommunestyre i sak 15/14, Saksgang: Kommunestyret avgjer saka jamfør esktl 7 Bakgrunn for saka: Hovdejord søkjer om fritak for to gamle våningshus på gnr. 11, bnr. 1 og 2. Hjartdal kommunestyre har vedteke retningslinjer om fritak frå eigedomsskatt for bygningar som har historisk verdi den i sak 15/14. Etter retningslinjene det gjevast 100% eller 75% fritak. Vilkåra for å gje fritak for eigedomsskatt skal vurderast av kommunestyret i høve til vilkåra i retningslinjene Heimel for å kunne fritake bygnings som har historisk verde frå eigedomsskatt, heilt eller delvis er heimla i eigedomsskattelova 7, bokstav b. Kva bygningar som har historisk verdi avgjerast av kommunen etter ein skjønnsmessig vurdering. Kommunestyret er ikkje bunde av andre

61 instansar sin vurdering. Det gjeng fram av lova at kommunen kan gje fritak for bygningar av historisk verde, ikkje at det skal gjevast fritak. Riksantikvaren og Norsk Kulturarv oppforda i brev av og til å nytte seg av moglegheita eigedomsskattelova gjer til å fritake bygningar som har historisk verde for eigedomsskatt. I dag er dei offentlege tilskota svært avgrensa, og heilt eller delvis fritak for eigedomsskatt vil ver monaleg for den enkelte eigaren, som har både eit fysisk og økonomisk krevjande arbeid for å halde kulturarva i hevd. Riksantikvaren og Norsk kulturarv syner ikkje direkte til kva for verdiar som skal reknast som historisk verde, men syner til sefrak-registeret (bygningar som er eldre en 1900). Bygga er i utgangspunktet ikkje underlagt eit formelt vern, men er eit lokalt verkty for oppfølging ved riving, flytting eller endring av bygget. Frå statleg hald er det sett mål til at tapet av verneverdige kulturminne og kulturmiljø skal minimerast, og at det innan 2020 skal ligge føre oversikt over verneverdige fornminne og kulturmiljø for kvar kommune. Korkje i reguleringsplanar eller kommuneplanen for Hjartdal kommune ( ) er det lagt opp til bevaring etter plan- og bygningslova. I kommuneplanen er det derimot regulert inn omsyn for kulturlandskapet i Nordbygda, Gvammen og Bondal som har lokal og nasjonal verdi. I kommuneplanen er det retningslinjer for at alle nye bygg i LNF skal ha storleik og utforming som passar til byggeskikken i området. Vurdering: Hovdejord har hatt fritak for dei same bygga dei tre siste åra. Det er ingen opplysningar i søknaden no som gjer at søknaden vil bli vurdert annleis for skatteåret EIGEDOMSSKATTESJEFEN TILRÅR: Hjartdal kommunestyre har handsama søknad datert om fritak for eigedomsskatt for skatteåret 2017 for dei to våningshusa på gnr 11, bnr. 1 og 2. Med heimel i eigedomsskattelova 7, bokstav b gir kommunestyret fritak for begge våningshusa ( og ) for skatteåret Fritak for bygg med historisk verde må omsøkast kvart år. Grunngjevinga for å gje fritak for eigedomsskatt for dei to omsøkte bygga er at saka skil seg so pass ut frå andre liknande saker. Eigaren har ein tydeleg plan med for å bevare det historiske verdet, og ein syner her til både tildelte midlar frå kommunen og omsøkte midlar frå Norsk kulturminnefond. Etter Fortolkingsuttale frå Finansdepartementet datert kan vedtaket klagast på til sakkunnig klagenemnd. Klagefristen er 3 veker rekna frå den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkeleg at klaga er postlagt innan utløpet av fristen. Klaga skal sendast skriftleg til Hjartdal kommune, vise til vedtaket det klagast over, den eller dei endringar som er ønskt og dei grunnar du vil føre for klaga. Dersom du klagar så seint at det kan vere uklart for oss om du har klaga i rett tid, ber vi deg om også å oppgje når denne meldinga kom fram.

62 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret /16 AEB Saksansvarleg: Anne E. Bamle Arkiv: K1-232, K3-&16 Arkivnr.: 14/1953 SØKNAD OM FRITAK FOR EIGEDOMSSKATT FOR SKATTEÅRET 2017 ETTER EIGEDOMSSKATTELOVA 7, BOKSTAV B), BYGG MED HISTORISK VERDI - SØKJARAR ANNE OG EIVIND HAUGAN Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 12 I Anne og Eivind Haugan SØKNAD OM FRITAK FOR EIGEDOMSSKATT PÅ GAMLE/VERNEVERDIGE BYGNINGAR - GNR 10 BNR 5 Vedlagde dokument: Søknad datert Retningsliner Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: LOV Lov om eigedomsskatt til kommunane Retningsliner for handsaming av søknader om fritak frå eigedomsskatt for bygningar som har historisk verde, vedtatt av Hjartdal kommunestyre i sak 15/14, Saksgang: Kommunestyret avgjer saka jamfør esktl 7 Bakgrunn for saka: Anne og Eivind Haugan søkjer om fritak for eigedomsskatt for 2017 for sæterbu på Åto med BID Søknaden er i tråd med vedtaket for dei tre føregåande skatteåra. Hjartdal kommunestyre har vedteke retningslinjer om fritak frå eigedomsskatt for bygningar som har historisk verdi den i sak 15/14. Etter retningslinjene det gjevast 100% eller 75% fritak. Vilkåra for å gje fritak for eigedomsskatt skal vurderast av kommunestyret i høve til vilkåra i retningslinjene. Heimel for å kunne fritake bygnings som har historisk verde frå eigedomsskatt, heilt eller delvis er heimla i eigedomsskattelova 7, bokstav b. Kva bygningar som har historisk verdi avgjerast av kommunen etter ein skjønnsmessig vurdering. Kommunestyret er ikkje bunde av andre

63 instansar sin vurdering. Det gjeng fram av lova at kommunen kan gje fritak for bygningar av historisk verde, ikkje at det skal gjevast fritak. Riksantikvaren og Norsk Kulturarv oppforda i brev av og til å nytte seg av moglegheita eigedomsskattelova gjer til å fritake bygningar som har historisk verde for eigedomsskatt. I dag er dei offentlege tilskota svært avgrensa, og heilt eller delvis fritak for eigedomsskatt vil ver monaleg for den enkelte eigaren, som har både eit fysisk og økonomisk krevjande arbeid for å halde kulturarva i hevd. Riksantikvaren og Norsk kulturarv syner ikkje direkte til kva for verdiar som skal reknast som historisk verde, men syner til sefrak-registeret (bygningar som er eldre en 1900). Bygga er i utgangspunktet ikkje underlagt eit formelt vern, men er eit lokalt verkty for oppfølging ved riving, flytting eller endring av bygget. Frå statleg hald er det sett mål til at tapet av verneverdige kulturminne og kulturmiljø skal minimerast, og at det innan 2020 skal ligge føre oversikt over verneverdige fornminne og kulturmiljø for kvar kommune. Korkje i reguleringsplanar eller kommuneplanen for Hjartdal kommune ( ) er det lagt opp til bevaring etter plan- og bygningslova. I kommuneplanen er det derimot regulert inn omsyn for kulturlandskapet i Nordbygda, Gvammen og Bondal som har lokal og nasjonal verdi. I kommuneplanen er det retningslinjer for at alle nye bygg i LNF skal ha storleik og utforming som passar til byggeskikken i området. Vurdering: Kommunestyret står fritt til å avgjere om fritak etter eigedomsskatteloven 7 skal innrømmast, jamfør bruken av ordet kan i lovteksten. Det er likevel to forhold som kommunestyret må legge vekt på/ha si merksemd på: Prinsippet om likehandsaming, slik at usakleg forskjellshandsaming vert unngått Konkurransevriding Når det gjeld bygg som vert drifta på kommersiell basis, med sikte på å drive med forteneste, har Finansdepartementet vore klar i sine uttalar. I slike tilfelle kan kommunestyret ikkje gje fritak etter eigedomsskatteloven 7. Det vert drive næringsverksemd på eigedomen gnr. 10, bnr. 5, og då overnatting og servering, men omsøkte bygg er ikkje ein del av denne verksemda. Det er ikkje opplyst at det er skjedd endringar som skulle føre til anna vurdering for skatteåret EIGEDOMSSKATTESJEFEN TILRÅR: Hjartdal kommunestyre har handsama søknad datert om fritak for eigedomsskatt for skatteåret 2017 for 1 bygg på eigedomen gnr. 10, bnr. 5. Med heimel i eigedomsskattelova 7, bokstav b, vert søknad om fritak for eigedomsskatt for bygningar med historisk verde imøtekome for skatteåret Kommunestyret gir 100% fritak for bygg nr Bygget er ikkje ein del av næringsdrifta på eigedomen og er dokumentert å ha stor grad av autentisitet, jamfør retningslinene pkt 3. Fritak for bygg med historisk verdi må omsøkast kvart år. Etter Fortolkingsuttale frå Finansdepartementet datert kan vedtaket klagast på til sakkunnig klagenemnd. Klagefristen er 3 veker rekna frå den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkeleg at klaga er postlagt innan utløpet av fristen.

64 Klaga skal sendast skriftleg til Hjartdal kommune, vise til vedtaket det klagast over, den eller dei endringar som er ønskt og dei grunnar du vil føre for klaga. Dersom du klagar så seint at det kan vere uklart for oss om du har klaga i rett tid, ber vi deg om også å oppgje når denne meldinga kom fram.

65 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret /16 AEB Saksansvarleg: Anne E. Bamle Arkiv: K1-232, K3-&16 Arkivnr.: 14/3286 SØKNAD OM FRITAK FOR EIGEDOMSSKATT FOR SKATTEÅRET 2017 ETTER EIGEDOMSSKATTELOVA 7, BOKSTAV AB), BYGG MED HISTORISK VERDE - SØKJARAR ELLEN OG PETER SVALHEIM, GNR. 1, BNR. 6 Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 8 I Ellen og Sven Svalheim VS: SØKNAD FRITAK FRÅ EIGEDOMSSKATT LISLERO Vedlagde dokument: Søknad datert Retningsliner Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: LOV Lov om eigedomsskatt til kommunane (esktl) Retningsliner for handsaming av søknader om fritak frå eigedomsskatt for bygningar som har historisk verde, vedtatt av Hjartdal kommunestyre i sak 15/14, Saksgang: Kommunestyret avgjer saka jamfør esktl 7 Bakgrunn for saka: Ellen og Peter Svalheim søkjer om fritak for eigedomsskatt for skatteåret 2017 for våningshuset og eldhuset på garden. Som grunnlag for søknaden syner dei til sin søknad om fritak for skatteåret dei tre siste åra. Hjartdal kommunestyre har vedteke retningslinjer om fritak frå eigedomsskatt for bygningar som har historisk verdi den i sak 15/14. Etter retningslinjene det gjevast 100% eller 75% fritak. Vilkåra for å gje fritak for eigedomsskatt skal vurderast av kommunestyret i høve til vilkåra i retningslinjene Heimel for å kunne fritake bygnings som har historisk verde frå eigedomsskatt, heilt eller delvis er heimla i eigedomsskattelova 7, bokstav b. Kva bygningar som har historisk verdi avgjerast

66 av kommunen etter ein skjønnsmessig vurdering. Kommunestyret er ikkje bunde av andre instansar sin vurdering. Det gjeng fram av lova at kommunen kan gje fritak for bygningar av historisk verde, ikkje at det skal gjevast fritak. Riksantikvaren og Norsk Kulturarv oppforda i brev av og til å nytte seg av moglegheita eigedomsskattelova gjer til å fritake bygningar som har historisk verde for eigedomsskatt. I dag er dei offentlege tilskota svært avgrensa, og heilt eller delvis fritak for eigedomsskatt vil ver monaleg for den enkelte eigaren, som har både eit fysisk og økonomisk krevjande arbeid for å halde kulturarva i hevd. Riksantikvaren og Norsk kulturarv syner ikkje direkte til kva for verdiar som skal reknast som historisk verde, men syner til sefrak-registeret (bygningar som er eldre en 1900). Bygga er i utgangspunktet ikkje underlagt eit formelt vern, men er eit lokalt verkty for oppfølging ved riving, flytting eller endring av bygget. Frå statleg hald er det sett mål til at tapet av verneverdige kulturminne og kulturmiljø skal minimerast, og at det innan 2020 skal ligge føre oversikt over verneverdige fornminne og kulturmiljø for kvar kommune. Korkje i reguleringsplanar eller kommuneplanen for Hjartdal kommune ( ) er det lagt opp til bevaring etter plan- og bygningslova. I kommuneplanen er det derimot regulert inn omsyn for kulturlandskapet i Nordbygda, Gvammen og Bondal som har lokal og nasjonal verdi. I kommuneplanen er det retningslinjer for at alle nye bygg i LNF skal ha storleik og utforming som passar til byggeskikken i området. Vurdering: Det er ingen nye opplysningar som gjer at søknaden vil bli vurdert annleis for kommande skatteår. EIGEDOMSSKATTESJEFEN TILRÅR: Hjartdal kommunestyre har handsama søknad datert om fritak for eigedomsskatt for skatteåret 2017 for 2 bygg på eigedomen gnr. 1, bnr. 6. Med heimel i eigedomsskattelova 7, bokstav b godkjenner kommunestyret søknad om fritak for omsøkte bygningar ( og ) med 100% for skatteåret Søknad om fritak for bygg med historisk verde må omsøkast kvart år. Grunngjevinga for fritaket er at eigarane har ein tydeleg plan med for å bevare det historiske verdet, og ein syner her til både tidligare tildelte midlar frå Norsk kulturminnefond og SMIL og Uni. Det vert ikkje drive næring på eigedomen, og fritaket vil ikkje innebere konkurransevriding. Prinsippet om likehandsaming vert òg halden i hevd, då det ikkje er tvil om at eigarane har ein tydeleg plan for å bevare det historiske verdet av bygningane, og at handlingane er i tråd med vedtekne retningslinjer. Etter Fortolkingsuttale frå Finansdepartementet datert kan vedtaket klagast på til sakkunnig klagenemnd. Klagefristen er 3 veker rekna frå den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkeleg at klaga er postlagt innan utløpet av fristen. Klaga skal sendast skriftleg til Hjartdal kommune, vise til vedtaket det klagast over, den eller dei endringar som er ønskt og dei grunnar du vil føre for klaga. Dersom du klagar så seint at det kan vere uklart for oss om du har klaga i rett tid, ber vi deg om også å oppgje når denne meldinga kom fram.

67

68 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret /16 AEB Saksansvarleg: Anne E. Bamle Arkiv: K1-232, K3-&16 Arkivnr.: 14/1977 SØKNAD OM FRITAK FOR EIGEDOMSSKATT FOR SKATTEÅRET 2017 ETTER EIGEDOMSSKATTELOVA 7, BOKSTAV B), BYGG MED HISTORISK VERDE - SØKJAR ARNT MAGNE HAUGEN, GNR. 1, BNR. 1 Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 12 I Arnt Magne Haugen SØKNAD OM FRITAK FOR EIGEDOMSSKATT PÅ BYGG MED HISTORISK VERDI 2017 Vedlagde dokument: Søknad datert Retningsliner Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: LOV Lov om eigedomsskatt til kommunane (esktl) Retningsliner for handsaming av søknader om fritak frå eigedomsskatt for bygningar som har historisk verde, vedtatt av Hjartdal kommunestyre i sak 15/14, Saksgang: Kommunestyret avgjer i møtet, jamfør esktl 7 Bakgrunn for saka: Arnt Helge Haugen søkjer om fritak for eigedomsskatt for skatteåret 2017 for våningshuset på Ambjørndalen gnr 1 bnr 1. Det vert synt til tidligare søknad. Hjartdal kommunestyre har vedteke retningslinjer om fritak frå eigedomsskatt for bygningar som har historisk verdi den i sak 15/14. Etter retningslinjene det gjevast 100% eller 75% fritak. Vilkåra for å gje fritak for eigedomsskatt skal vurderast av kommunestyret i høve til vilkåra i retningslinjene Heimel for å kunne fritake bygning som har historisk verde frå eigedomsskatt, heilt eller delvis er heimla i eigedomsskattelova 7, bokstav b. Kva bygningar som har historisk verdi avgjerast

69 av kommunen etter ein skjønnsmessig vurdering. Kommunestyret er ikkje bunde av andre instansar sin vurdering. Det gjeng fram av lova at kommunen kan gje fritak for bygningar av historisk verde, ikkje at det skal gjevast fritak. Riksantikvaren og Norsk Kulturarv oppforda i brev av og til å nytte seg av moglegheita eigedomsskattelova gjer til å fritake bygningar som har historisk verde for eigedomsskatt. I dag er dei offentlege tilskota svært avgrensa, og heilt eller delvis fritak for eigedomsskatt vil ver monaleg for den enkelte eigaren, som har både eit fysisk og økonomisk krevjande arbeid for å halde kulturarva i hevd. Riksantikvaren og Norsk kulturarv syner ikkje direkte til kva for verdiar som skal reknast som historisk verde, men syner til sefrak-registeret (bygningar som er eldre en 1900). Bygga er i utgangspunktet ikkje underlagt eit formelt vern, men er eit lokalt verkty for oppfølging ved riving, flytting eller endring av bygget. Frå statleg hald er det sett mål til at tapet av verneverdige kulturminne og kulturmiljø skal minimerast, og at det innan 2020 skal ligge føre oversikt over verneverdige fornminne og kulturmiljø for kvar kommune. Korkje i reguleringsplanar eller kommuneplanen for Hjartdal kommune ( ) er det lagt opp til bevaring etter plan- og bygningslova. I kommuneplanen er det derimot regulert inn omsyn for kulturlandskapet i Nordbygda, Gvammen og Bondal som har lokal og nasjonal verdi. I kommuneplanen er det retningslinjer for at alle nye bygg i LNF skal ha storleik og utforming som passar til byggeskikken i området. Vurdering: Søkjar har hatt fritak for dei tre siste skatteåra for det same bygget. Det er ingen opplysningar i søknaden som gjer at søknaden for 2017 vil bli vurdert annleis. EIGEDOMSSKATTESJEFEN TILRÅR: Hjartdal kommunestyre har handsama søknad datert om fritak for eigedomsskatt for skatteåret 2017 for våningshuset på eigedomen gnr. 1, bnr. 1. Med heimel i eigedomsskattelova 7, bokstav b gir kommunestyret fritak for omsøkte bygg ( ) med 100% for skatteåret Fritaket kan opphevast når det vert etablert næringsverksemd, og denne vil utgjøre konkurransevriding og ikkje likehandsaming. Søknad omfritak for bygg med historisk verde må omsøkast kvart år. Grunngjevinga for fritaket er at eigar har ein tydeleg plan med for å bevare det historiske verdet, og ein syner her til både tildelte midlar frå Norsk kulturminnefond og SMIL. Planen til eigarane er å busette seg på garden og drive småskala landbruk, eventuelt med noko tilleggsnæring. Førebels vert det ikkje drive næring på eigedomen, og fritaket vil ikkje innebere konkurransevriding. Etter Fortolkingsuttale frå Finansdepartementet datert kan vedtaket klagast på til sakkunnig klagenemnd. Klagefristen er 3 veker rekna frå den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkeleg at klaga er postlagt innan utløpet av fristen. Klaga skal sendast skriftleg til Hjartdal kommune, vise til vedtaket det klagast over, den eller dei endringar som er ønskt og dei grunnar du vil føre for klaga. Dersom du klagar så seint at det kan vere uklart for oss om du har klaga i rett tid, ber vi deg om også å oppgje når denne meldinga kom fram.

70

71 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret /16 AEB Saksansvarleg: Anne E. Bamle Arkiv: K1-232, K3-&16 Arkivnr.: 14/1938 SØKNAD OM FRITAK FOR EIGEDOMSSKATT FOR SKATTEÅRET 2017 ETTER EIGEDOMSSKATTELOVA 7, BOKSTAV B), FOR BYGG MED HISTORISK VERDI - SØKJARAR ANNA OG GJERMUND HØGETVEIT, GNR. 7, BNR. 3 Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 11 I Gjermund og Anna Høgetveit SØKNAD OM FRITAK FOR EIGEDOMSSKATT FOR BYGG MED HISTORISK VERDI 2017 Vedlagde dokument: Søknad datert Kart Retningsliner Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: LOV Lov om eigedomsskatt til kommunane (esktl) Retningsliner for handsaming av søknader om fritak frå eigedomsskatt for bygningar som har historisk verde, vedtatt av Hjartdal kommunestyre i sak 15/14, Saksgang: Kommunestyret avgjer saka jamfør esktl 7 Bakgrunn for saka: Høgetveit søkjer om fritak gamalt våningshus på gnr. 7, bnr. 3. Hjartdal kommunestyre har vedteke retningslinjer om fritak frå eigedomsskatt for bygningar som har historisk verdi den i sak 15/14. Etter retningslinjene det gjevast 100% eller 75% fritak. Vilkåra for å gje fritak for eigedomsskatt skal vurderast av kommunestyret i høve til vilkåra i retningslinjene

72 Heimel for å kunne fritake bygnings som har historisk verde frå eigedomsskatt, heilt eller delvis er heimla i eigedomsskattelova 7, bokstav b. Kva bygningar som har historisk verdi avgjerast av kommunen etter ein skjønnsmessig vurdering. Kommunestyret er ikkje bunde av andre instansar sin vurdering. Det gjeng fram av lova at kommunen kan gje fritak for bygningar av historisk verde, ikkje at det skal gjevast fritak. Riksantikvaren og Norsk Kulturarv oppforda i brev av og til å nytte seg av moglegheita eigedomsskattelova gjer til å fritake bygningar som har historisk verde for eigedomsskatt. I dag er dei offentlege tilskota svært avgrensa, og heilt eller delvis fritak for eigedomsskatt vil ver monaleg for den enkelte eigaren, som har både eit fysisk og økonomisk krevjande arbeid for å halde kulturarva i hevd. Riksantikvaren og Norsk kulturarv syner ikkje direkte til kva for verdiar som skal reknast som historisk verde, men syner til sefrak-registeret (bygningar som er eldre en 1900). Bygga er i utgangspunktet ikkje underlagt eit formelt vern, men er eit lokalt verkty for oppfølging ved riving, flytting eller endring av bygget. Frå statleg hald er det sett mål til at tapet av verneverdige kulturminne og kulturmiljø skal minimerast, og at det innan 2020 skal ligge føre oversikt over verneverdige fornminne og kulturmiljø for kvar kommune. Korkje i reguleringsplanar eller kommuneplanen for Hjartdal kommune ( ) er det lagt opp til bevaring etter plan- og bygningslova. I kommuneplanen er det derimot regulert inn omsyn for kulturlandskapet i Nordbygda, Gvammen og Bondal som har lokal og nasjonal verdi. I kommuneplanen er det retningslinjer for at alle nye bygg i LNF skal ha storleik og utforming som passar til byggeskikken i området. Vurdering: Søkjar skriv at det omsøkte bygget ( ) er nytta noko delvis i næring (gardsturisme) og delvis i samband med landbruksdrifta. I samband med handsaming av klage på eigedomsskattetaksten for skatteåret 2014 blei bygningstype endra frå næringsbygg til bustad. Bygget er eit SEFRAK-bygg tidfesting til omlag Det er lafta med eit vindfang i ståande kledning. Det er takstein på taket og grunnmur av naturstein. For skatteåret 2014 fekk søkjar avslag på sin søknad om fritak grunngjeve med at eit fritak kan føre til konkurransevriding i og med det vart drive næringsverksemd i bygget. Det ville ikkje vore likehandsaming i høve til andre som driv liknande næring i bygg utan historisk verdi. Vedtaket vart påklagd og handsaminga endte med at Fylkesmannen stadfesta kommunestyret sitt vedtak om ikkje å gje fritak. Bygget har fått ny bygningstype, frå campinghytte til bustadhus. I samband med handsaminga av søknaden om fritak i 2014 vart følgjande informasjon gitt i saka om eigedomen. Nummereringa refererer seg til punkta i Retningsliner for handsaminga av søknader om fritak frå eigedomsskatt for bygningar som har historisk verdi: 1. Det er registert tre sefrak-bygg i tunet, stall ( ) datert til ca , loft ( ) datert til ca og låve ( ) som ikkje er datert. Men låven ut frå bilete er det ingen tvil om at bygget er eldre enn Der er i tillegg to andre nye bygg, bustadhus og bygg tilknytt overnatting og serveringsverksemd, som i form og stil har tilnærming til dei gamle bygga. 2. Det vert drive næringsverksemd på garden, og då overnatting og servering.

73 3. Det omsøkte bygget ( ) er nytta til overnatting og serveringsverksemd og er eit registert SEFRAK-bygg. Bygget er lafta med eit vindfang i ståande kledning. Det er takstein på taket og grunnmur av naturstein. Tidfestinga i SEFRAK-registeret er ca Det føreligg ingen ny uttale frå faginstans, men det føreligg uttale frå Arnt Magne Haugen som har erfaring som restaureringshandtverkar, og som har tilknyting til riksantikvaren. I tillegg er det i det kommunale arkivet ein uttale frå fylkeskommunen i høve til søknad om midlar for restaurering (1991). Arnt Magne Haugen ser både på kva rolle garden har hatt opp gjennom tida, og her syner han til både fornminner og hendingar (hov/tinghaug og bondeopprøret) og at Su Hovland i lang tid har vorte nytta som herberge/skysstasjon. Mykje av historia ikring garden er dokumentert både i eldre og nyare tid. Når det gjeld autentisiteten til stugu so er mykje som tydar på delar av bygningen skriv seg frå 1600-talet. Blant anna har ei dør årstalet Elles er det skriftlege kjelder på at det vart bygd på ein halv etasje i Det er attbruka gamal takstein, truleg frå byrjinga av 1800-talet, og taksteinen kan vere produsert på eit mogleg teglverk på Kleppen. Eitt anna særpreg med bygget er interiøret som har mykje av den originale innreiinga. I fylkeskommunen sin uttale i høve til tilskot (1991) vert det påpeika at brorparten av bebyggelsen stammer truleg frå 1700-talet. Stugu har stor grad av autentisitet, og eigar ynskjer å behalde dette særpreget. Som ein totalvurdering i 1991 anbefalte fylkeskommunen sterkt at søknaden vart imøtekome då det var/er snakk om eit komplett anlegg med høg verneverdi. Både midlar både frå fylkesmannen og SML midlar frå kommunen er nytta til å oppretthalde det autentiske med bygget, ved at dei har nytta tilrådde antikvariske prinsipp ved restaurering, og bygget har difor stor grad av autentisitet. 5. Det er ingen restriksjonar utover at garden ligg innafor omsyn viktig kulturlandskap i kommuneplanen. I føresegna skal tiltak blant anna take hensyn til kulturminne, plassering, landskap og estetikk. 6. Utover dei generelle vedlikehaldskostnadane har ikkje grunneigar kome med særskilte vedlikehaldskostnadar for å halde det historiske verde vedlike. Likevel er det ingen tvil om at det ligg til grunn store kostnadar og personleg innsats for å halde det historiske verdet vedlike. 7. Sidan verksemda på garden er servering, overnatting, og lokale for møte må ein sjå på faren for konkurransevriding og prinsippet om likebehandling. I Hjartdal kommune det fleire aktørar som driv med servering og overnatting, blant anna Tuddal Høgfjellshotell, Greivjord fjellgard, Jan Roar Teigen, Annedammen og Hogstul hytter. Av desse er det berre Tuddal høgfjellshotell som ikkje har søkt om fritak for eigedomsskatt for bygg med historisk verde. I tillegg er det ei anna gruppe mindre aktørar som ogso driv med utleige og servering. Det som er fellesnemnaren for den fyrste gruppa er blant anna bruken av bygg med historisk verde i motsetnad til dei andre verksemdene som ikkje har bygg med historisk verde. I kva grad vil bygg med historisk verde utgjere for konkurransevriding og prinsippet om likebehandling. Hjartdal kommune består av 3 bygder, Sauland, Hjartdal og Tuddal/Bondal, og dei fleste som driv med overnatting og servering ligg i Tuddal og Bondal. I Nordbygda det to verksemder som har søkt om fritak for eigedomsskatt for historisk bygg. Hovudsakeleg kan båe verksemdene likestiljast, sidan båe vert drive frå ein gard og ligg i kulturlandskapsområdet. I tillegg har båe utleige av restaurerte bygg med servering. Ser ein det opp mot dei andre verksemdene er mykje av verksemda i Nordbygda knytt opp til kulturlandskapet, medan i Tuddal/Bondal er knytt opp spesielt mot Gaustatoppen og området rundt. Kundegrunnlaget vil soleis vere tilknytt litt ulike nisjer, og det vil vere liten fare for konkurransevriding eller prinsippet om likehandsaming. Ser ein situasjonen opp mot dei verksemdene som ikkje har historiske bygg og dei med, men som ikkje har søkt om fritak, so ligg det til stade fare for konkurransevriding, samt at det ikkje vert likehandsaming.

74 Det er ikkje tvil om at eigedomen med sine bygg har historisk verdi. I tillegg vert det som på andre samanliknbare eigedomar i kommunen, drevet med gardsturisme. I tillegg til to camping- /utleigehytter, opplyser søkjar i sin søknad at omsøkte bygg vert nytta til litt utleige. Det er andre eigedomar i kommunen som driv gardsturisme og som ikkje har fått fritak for bygg med bygningstype bustad grunngitt med konkurransevriding punkt 7. Eigedomsskattesjefen finn det vanskeleg å tilrå fritak for bustadhus BID ut i frå at søkjar sjølv opplyser at det fortsett vert drive noko næring i bygget. Den einaste endringa frå førre søknad er bygningstype. Realitetane om bruken av bygget i næringa ser ikkje ut til å ha endra seg. EIGEDOMSSKATTESJEFEN TILRÅR: Hjartdal kommunestyre har handsama søknad datert om fritak for eigedomsskatt for skatteåret 2017 for 1 bygg BID på eigedomen gnr. 7, bnr. 3. Med heimel i eigedomsskattelova 7, bokstav b vert søknaden om fritak for bygningar med historisk verde ikkje innvilga. Kommunestyret ser at eigarane har ein tydeleg plan med for å bevare det historiske verdet, og ein syner her til både tildelte midlar frå Fylkesmannen i Telemark og SMIL. Det er heller ingen tvil at det vert lagt ned store kostnadar og personleg innsats for å halde det historiske verdet vedlike. Grunngjevinga for å ikkje gje fritak for eigedomsskatt for bygg med historisk verde, er at fritaket vil føyre til konkurransevriding, samt at det ikkje vert likehandsaming i høve til andre som driv liknande næring, og som ikkje har bygg med historisk verde. Etter Fortolkingsuttale frå Finansdepartementet datert kan vedtaket klagast på til sakkunnig klagenemnd. Klagefristen er 3 veker rekna frå den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkeleg at klaga er postlagt innan utløpet av fristen. Klaga skal sendast skriftleg til Hjartdal kommune, vise til vedtaket det klagast over, den eller dei endringar som er ønskt og dei grunnar du vil føre for klaga. Dersom du klagar så seint at det kan vere uklart for oss om du har klaga i rett tid, ber vi deg om også å oppgje når denne meldinga kom fram.

75 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret /16 AEB Saksansvarleg: Anne E. Bamle Arkiv: K1-232, GBNR-87/1 Arkivnr.: 16/1859 SØKNAD OM FRITAK FOR EIGEDOMSSKATT FOR SKATTEÅRET 2017 ETTER EIGEDOMSSKATTELOVA 7, BOKSTAV B), BYGG MED HISTORISK VERDI - SØKJAR TORALF HJARTSJØ, GNR. 87. BNR. 1 Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I Toralf Hjartsjø SØKNAD OM FRITAK FOR EIGEDOMSSKATT FOR SKATTEÅRET 2017 Vedlagde dokument: Søknad datert Retningsliner Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: LOV Lov om eigedomsskatt til kommunane (esktl) Retningsliner for handsaming av søknader om fritak frå eigedomsskatt for bygningar som har historisk verde, vedtatt av Hjartdal kommunestyre i sak 15/14, Saksgang: Kommunestyret avgjer saka jamfør esktl 7 Bakgrunn for saka: Hjartsjø søkjar om fritak for delar av våningshuset frå 1802 på eigedomen. Søkjar skriv at våningshuset blei påbygd i Vidare skriv søkjar at ei stoga på 32 m2 i første høgda har stor historisk verdi idet den er bygd og rosemåla av kjente håndverkarar/kunstnarar. I andre høgda er det soverom med himmelsenger som òg har stor historisk verdi.. Hjartdal kommunestyre har vedteke retningslinjer om fritak frå eigedomsskatt for bygningar som har historisk verdi den i sak 15/14. Etter retningslinjene det gjevast 100% eller 75% fritak. Vilkåra for å gje fritak for eigedomsskatt skal vurderast av kommunestyret i høve til vilkåra i retningslinjene

76 Heimel for å kunne fritake bygning som har historisk verde frå eigedomsskatt, heilt eller delvis er heimla i eigedomsskattelova 7, bokstav b. Kva bygningar som har historisk verdi avgjerast av kommunen etter ein skjønnsmessig vurdering. Kommunestyret er ikkje bunde av andre instansar sin vurdering. Det gjeng fram av lova at kommunen kan gje fritak for bygningar av historisk verde, ikkje at det skal gjevast fritak. Riksantikvaren og Norsk Kulturarv oppforda i brev av og til å nytte seg av moglegheita eigedomsskattelova gjer til å fritake bygningar som har historisk verde for eigedomsskatt. I dag er dei offentlege tilskota svært avgrensa, og heilt eller delvis fritak for eigedomsskatt vil ver monaleg for den enkelte eigaren, som har både eit fysisk og økonomisk krevjande arbeid for å halde kulturarva i hevd. Riksantikvaren og Norsk kulturarv syner ikkje direkte til kva for verdiar som skal reknast som historisk verde, men syner til sefrak-registeret (bygningar som er eldre en 1900). Bygga er i utgangspunktet ikkje underlagt eit formelt vern, men er eit lokalt verkty for oppfølging ved riving, flytting eller endring av bygget. Frå statleg hald er det sett mål til at tapet av verneverdige kulturminne og kulturmiljø skal minimerast, og at det innan 2020 skal ligge føre oversikt over verneverdige fornminne og kulturmiljø for kvar kommune. Korkje i reguleringsplanar eller kommuneplanen for Hjartdal kommune ( ) er det lagt opp til bevaring etter plan- og bygningslova. I kommuneplanen er det derimot regulert inn omsyn for kulturlandskapet i Nordbygda, Gvammen og Bondal som har lokal og nasjonal verdi. I kommuneplanen er det retningslinjer for at alle nye bygg i LNF skal ha storleik og utforming som passar til byggeskikken i området. Vurdering: Eigedomsskatesjefen vil første gjere greie for regelverket rundt taksering av eigedomar. Det er eigedomen som samla får eit vedtak om eigedomsskattetakst, og ikkje dei enkelte byggja. Synfaring I samband med taskering er det eit krav om synfaring av alle skattepliktige eigedomar. Kravet om synfaring gjeng ikkje eksplisitt fram av lovteksten, men i ei uttale frå skriv Finansdepartementet at det er en forutsetning at det ved takseringen foretas en besiktigelse av eiendommene som skal takseres. Det er berre to unntak frå kravet om synfaring: 1. Eigar har gitt skriftleg samtykke til at synfaring ikkje behøver å finne stad 2. Eigedomen/anlegget er fysisk utilgjengeleg, til dømes kablar på sjøbotnen uttalte departementet at innvendig synfaring normalt ikkje er naudsynt ved eigedomsskattetaksering: Eit spørsmål er om kommunen har plikt til å gjennomføre innvendig synfaring når ein eigar ber om det. I eit notat frå 2012 skriv KS Eigedomsskatteforum (KSE) at svaret er nei på dette spørsmålet. Men når eigar syner til spesielle verdireduserande forhold, som krev innvendig

Møteinnkalling for Partsamansett Utval

Møteinnkalling for Partsamansett Utval 3692 Sauland Møteinnkalling for Partsamansett Utval Møtedato: 05.12.2016 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 12.00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har lovleg forfall, eller

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet Hjartdal kommune Møtedato: 07.11.2016 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl.09.00 13.20 Saksnr til og frå: 071/16-074/16 Møteprotokoll for Formannskapet Møtet blei styrt av: Ordførar Bengt Halvard Odden Medlemene

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet Hjartdal kommune Møtedato: 31.10.2016 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 09.00-12.45 Saksnr til og frå: 068/16-070/16 Møteprotokoll for Formannskapet Møtet blei styrt av: Ordførar Bengt Halvard Odden

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet Hjartdal kommune Møtedato: 12.12.2016 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 13.00 14.50 Saksnr til og frå: 084/16-086/16 Møteprotokoll for Formannskapet Møtet blei styrt av: Ordførar Bengt Halvard Odden

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet Hjartdal kommune Møtedato: 30.10.2017 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 09:00 11:15 Saksnr til og frå: 043/17-044/17 Møteprotokoll for Formannskapet Møtet blei styrt av: ordførar Bengt Halvard Odden

Detaljer

Møteinnkalling for Formannskapet

Møteinnkalling for Formannskapet Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Formannskapet Møtedato: 12.12.2016 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 13.00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har lovleg forfall,

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet Hjartdal kommune Møtedato: 09.11.2015 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 10.00 15.20 Saksnr til og frå: 068/15-071/15 Møteprotokoll for Formannskapet Møtet blei styrt av: Bengt Halvard Odden, ordførar

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet Hjartdal kommune Møtedato: 02.11.2015 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 09.00 15.00 Saksnr til og frå: 064/15-067/15 Møteprotokoll for Formannskapet Møtet blei styrt av: Bengt Halvard Odden, ordførar

Detaljer

Møteinnkalling for Partsamansett Utval

Møteinnkalling for Partsamansett Utval Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Partsamansett Utval Møtedato: 07.12.2015 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 12.00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har lovleg

Detaljer

Møteinnkalling for Partsamansett Utval

Møteinnkalling for Partsamansett Utval 3692 Sauland Møteinnkalling for Partsamansett Utval Møtedato: 03.02.2016 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 12.30 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har lovleg forfall, eller

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet Hjartdal kommune Møtedato: 10.12.2014 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 16:00 Saksnr til og frå: 083/14-085/14 Møteprotokoll for Formannskapet Møtet blei styrt av: ordførar Sven Tore Løkslid Medlemene

Detaljer

Møteinnkalling for Administrasjonsutval

Møteinnkalling for Administrasjonsutval Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Administrasjonsutval Møtedato: 14.11.2011 Møtestad: Formannskapssalen,kommunehuset Møtetid: Kl. 09.00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet.

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet Hjartdal kommune Møtedato: 14.12.2011 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 15:00 16:30 Saksnr til og frå: 095/11-096/11 Møteprotokoll for Formannskapet Møtet blei styrt av: ordførar Sven Tore Løkslid Medlemene

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet Hjartdal kommune Møtedato: 04.11.2013 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 09:00 16:30 Saksnr til og frå: 075/13-078/13 Møteprotokoll for Formannskapet Møtet blei styrt av: ordførar Sven Tore Løkslid Medlemene

Detaljer

Møteinnkalling for Formannskapet

Møteinnkalling for Formannskapet Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Formannskapet Møtedato: 30.10.2017 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 09.00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har lovleg forfall,

Detaljer

Møteinnkalling for Formannskapet

Møteinnkalling for Formannskapet Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Formannskapet Møtedato: 09.11.2015 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl.09.00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har lovleg forfall,

Detaljer

Kommuneplanen sin handlingsdel/økonomiplan med årsbudsjett Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Kommuneplanen sin handlingsdel/økonomiplan med årsbudsjett Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Hjartdal kommune Arkivsaksnr: 2017/1681-1 Saksbehandler:Rådmann Kommuneplanen sin handlingsdel/økonomiplan 2018-2021 med årsbudsjett 2018 Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Rådmannens innstilling:

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet Hjartdal kommune Møtedato: 01.12.2014 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 11:00 Saksnr til og frå: 074/14-082/14 Møteprotokoll for Formannskapet Møtet blei styrt av: ordførar Sven Tore Løkslid Medlemene

Detaljer

Møteinnkalling for Kommunestyret

Møteinnkalling for Kommunestyret 3692 Sauland Møteinnkalling for Kommunestyret Møtedato: 11.03.2015 Møtestad: Kommunehuset, kommunestyresalen Møtetid: Kl. 18:00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har lovleg forfall,

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet Hjartdal kommune Møtedato: 22.11.2010 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl 12:00. 14:00 Saksnr til og frå: 044/10-052/10 Møteprotokoll for Formannskapet Møtet blei styrt av: ordførar Olav Tho Medlemene blei

Detaljer

Møteinnkalling for Formannskapet

Møteinnkalling for Formannskapet Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Formannskapet Møtedato: 02.11.2015 Møtestad: Kommunehuset, Hjartdalssalen Møtetid: Kl. 09.00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som

Detaljer

Møteinnkalling for Råd for eldre og menneskje med nedsett funksjonsevne

Møteinnkalling for Råd for eldre og menneskje med nedsett funksjonsevne Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Råd for eldre og menneskje med nedsett funksjonsevne Møtedato: 18.05.2015 Møtestad: Avdeling for Heimesjukepleie Møtetid: Kl. 09.00 Utvalsmedlemene blir

Detaljer

Møteinnkalling for Administrasjonsutval

Møteinnkalling for Administrasjonsutval Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Administrasjonsutval Møtedato: 11.11.2013 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 09:00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har lovleg

Detaljer

Møteinnkalling for Formannskapet

Møteinnkalling for Formannskapet Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Formannskapet Møtedato: 31.10.2016 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 09.00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har lovleg forfall,

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet Hjartdal kommune Møtedato: 26.05.2015 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 13:00 16:30 Saksnr til og frå: 024/15-037/15 Møteprotokoll for Formannskapet Møtet blei styrt av: ordførar Sven Tore Løkslid Medlemene

Detaljer

Møteinnkalling for Formannskapet

Møteinnkalling for Formannskapet Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Formannskapet Møtedato: 14.12.2011 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 15.00 Merk tida. Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har

Detaljer

Møteprotokoll for Kommunestyret

Møteprotokoll for Kommunestyret Hjartdal kommune Møteprotokoll for Kommunestyret Møtedato: 26.10.2016 Møtestad: Kommunehuset, kommunestyresalen Møtetid: Kl. 09.00 15.45 Saksnr til og frå: 104/16-116/16 Møtet blei styrt av: Ordførar Bengt

Detaljer

Møteprotokoll for Kommunestyret

Møteprotokoll for Kommunestyret Hjartdal kommune Møteprotokoll for Kommunestyret Møtedato: 14.12.2016 Møtestad: Kommunehuset, kommunestyresalen Møtetid: Kl.18.00 23.45 Saksnr til og frå: 122/16-144/16 Møtet blei styrt av: Ordførar Bengt

Detaljer

Møteprotokoll for Kommunestyret

Møteprotokoll for Kommunestyret Hjartdal kommune Møteprotokoll for Kommunestyret Møtedato: 20.04.2016 Møtestad: Kommunehuset, kommunestyresalen Møtetid: Kl. 18:00 20:55 Saksnr til og frå: 032/16-038/16 Møtet blei styrt av: ordførar Bengt

Detaljer

Møteprotokoll for Kommunestyret

Møteprotokoll for Kommunestyret Hjartdal kommune Møteprotokoll for Kommunestyret Møtedato: 13.09.2017 Møtestad: Kommunehuset, kommunestyresalen Møtetid: Kl. 17.00 21.00 Saksnr til og frå: 050/17-054/17 Møtet blei styrt av: Ordførar Bengt

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet Hjartdal kommune Møtedato: 05.09.2016 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 13.00 15.00 Saksnr til og frå: 043/16-054/16 Møteprotokoll for Formannskapet Møtet blei styrt av: Ordførar Bengt Halvard Odden

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet Hjartdal kommune Møtedato: 17.10.2016 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 14.35 16.55 Saksnr til og frå: 055/16-067/16 Møteprotokoll for Formannskapet Møtet blei styrt av: Ordførar Bengt Halvard Odden

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet Hjartdal kommune Møtedato: 05.11.2012 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl.09:25 14:45 Saksnr til og frå: 067/12-073/12 Møteprotokoll for Formannskapet Møtet blei styrt av: ordførar Sven Tore Løkslid Medlemene

Detaljer

Møteinnkalling for Råd for eldre og menneskje med nedsett funksjonsevne

Møteinnkalling for Råd for eldre og menneskje med nedsett funksjonsevne 3692 Sauland Møteinnkalling for Råd for eldre og menneskje med nedsett Møtedato: 04.10.2016 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 09.00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har lovleg

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet Hjartdal kommune Møtedato: 30.01.2017 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 15.00 16.00 Saksnr til og frå: 001/17-008/17 Møteprotokoll for Formannskapet Møtet blei styrt av: Ordførar Bengt Halvard Odden

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet Hjartdal kommune Møtedato: 28.10.2013 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 09:00 16:45 Saksnr til og frå: 071/13-074/13 Møteprotokoll for Formannskapet Møtet blei styrt av: ordførar Sven Tore Løkslid Medlemene

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet Hjartdal kommune Møtedato: 17.10.2017 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 13.00 14.45 Saksnr til og frå: 036/17-042/17 Møteprotokoll for Formannskapet Møtet blei styrt av: Ordførar Bengt Halvard Odden

Detaljer

Møteinnkalling for Råd for eldre og menneskje med nedsett funksjonsevne

Møteinnkalling for Råd for eldre og menneskje med nedsett funksjonsevne 3692 Sauland Møteinnkalling for Råd for eldre og menneskje med nedsett Møtedato: 18.01.2016 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 09.00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har lovleg

Detaljer

Møteprotokoll for Kommunestyret

Møteprotokoll for Kommunestyret Hjartdal kommune Møteprotokoll for Kommunestyret Møtedato: 04.04.2017 Møtestad: Kommunehuset, kommunestyresalen Møtetid: Kl. 18.00 20.55 Saksnr til og frå: 016/17-023/17 Møtet blei styrt av: Ordførar Bengt

Detaljer

Møteprotokoll for Kommunestyret

Møteprotokoll for Kommunestyret Hjartdal kommune Møteprotokoll for Kommunestyret Møtedato: 14.12.2011 Møtestad: Kommunehuset, kommunestyresalen Møtetid: Kl. 17:00 19:50 Saksnr til og frå: 098/11-103/11 Møtet blei styrt av: ordførar Sven

Detaljer

Møteinnkalling for Formannskapet

Møteinnkalling for Formannskapet Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Formannskapet Møtedato: 22.10.2012 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 09:00 Merk tida!! Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet Hjartdal kommune Møtedato: 04.06.2012 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 09:00 15:45 Saksnr til og frå: 028/12-036/12 Møteprotokoll for Formannskapet Møtet blei styrt av: ordførar Sven Tore Løkslid Medlemene

Detaljer

VEGEN MOT EIN NY KOMMUNE

VEGEN MOT EIN NY KOMMUNE VEGEN MOT EIN NY KOMMUNE Vedteken av kommunestyret 10.12.14, sak 095/14 Bakgrunn I samband med handsaming av kommuneproposisjonen våren 2014 vedtok Stortinget at det skal gjennomførast ei kommunereform.

Detaljer

Møteinnkalling for Formannskapet

Møteinnkalling for Formannskapet Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Formannskapet Møtedato: 11.04.2016 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 13.00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har lovleg forfall,

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet Hjartdal kommune Møtedato: 02.03.2015 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 13:00 15:30 Saksnr til og frå: 006/15-014/15 Møteprotokoll for Formannskapet Møtet blei styrt av: ordførar Sven Tore Løkslid Medlemene

Detaljer

Møteinnkalling for Utval for kultur og oppvekst

Møteinnkalling for Utval for kultur og oppvekst 3692 Sauland Møteinnkalling for Utval for kultur og oppvekst Møtedato: 23.03.2010 Møtestad: Tuddal skule Møtetid: Kl. 17.00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har lovleg forfall,

Detaljer

Møteinnkalling for Administrasjonsutval

Møteinnkalling for Administrasjonsutval 3692 Sauland Møteinnkalling for Administrasjonsutval Møtedato: 26.08.2011 Møtestad: Kommunehuset,Formannskapssalen Møtetid: Kl. 08:00 Merk Tida! Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den

Detaljer

Møteinnkalling for Formannskapet

Møteinnkalling for Formannskapet Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Formannskapet Møtedato: 26.06.2013 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 09.00 Synfaring sak 053/13. Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den

Detaljer

Kommuneplanen sin handlingsdel/økonomiplan med årsbudsjett 2019

Kommuneplanen sin handlingsdel/økonomiplan med årsbudsjett 2019 Hjartdal kommune Arkivsaksnr: 2018/2330-1 Saksbehandler: Rådmann Kommuneplanen sin handlingsdel/økonomiplan 2019-2022 med årsbudsjett 2019 Saksnr Utvalg Møtedato 42/2018 Formannskapet 30.10.2018 43/2018

Detaljer

Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /17 MF Kommunestyret /17 MF

Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /17 MF Kommunestyret /17 MF Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet 30.01.2017 003/17 MF Kommunestyret 08.02.2017 004/17 MF Saksansvarleg: Maria Fremmerlid Arkiv: K2-L00 Arkivnr.: 15/548

Detaljer

Dersom De ikkje kan møte, ber ein om at De melder frå til sentralbordet eller møtesekretær snarast råd.

Dersom De ikkje kan møte, ber ein om at De melder frå til sentralbordet eller møtesekretær snarast råd. Kviteseid kommune Møteinnkalling Utval: Hovudutvalet for oppvekst og omsorg Møtestad: Brunkeberg, Kommunehuset Dato: 25.11.2015 Tidspunkt: 12:00 Dersom De ikkje kan møte, ber ein om at De melder frå til

Detaljer

Møteprotokoll for Kommunestyret

Møteprotokoll for Kommunestyret Hjartdal kommune Møteprotokoll for Kommunestyret Møtedato: 18.06.2014 Møtestad: Kommunehuset, kommunestyresalen Møtetid: Kl. 09:00 14:20 Saksnr til og frå: 039/14-048/14 Møtet blei styrt av: ordførar Sven

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutval

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutval 3692 Sauland Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutval Møtedato: 23.05.2012 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 12:00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har lovleg forfall, eller er

Detaljer

Møteinnkalling for Administrasjonsutval

Møteinnkalling for Administrasjonsutval 3692 Sauland Møteinnkalling for Administrasjonsutval Møtedato: 16.01.2012 Møtestad: Formannskapssalen, Kommunehuset Møtetid: Kl. 12:00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har lovleg

Detaljer

Møteprotokoll for Utval for levekår og kultur

Møteprotokoll for Utval for levekår og kultur Hjartdal kommune Møtedato: 09.05.2017 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 18.00 20.30 Saks nr til og frå: 021/17-032/17 Møteprotokoll for Utval for levekår og kultur Møtet blei styrt av: Leiar Nils Olav

Detaljer

Vågsøy kommune. Saksframlegg. Årsbudsjett Økonomiplan JournalpostID: 17/15053 Saksbehandlar: Henrik Skovly Dato:

Vågsøy kommune. Saksframlegg. Årsbudsjett Økonomiplan JournalpostID: 17/15053 Saksbehandlar: Henrik Skovly Dato: Vågsøy kommune Arkiv: FE - 124, FE - 10, FE - 056 JournalpostID: 17/15053 Saksbehandlar: Henrik Skovly Dato: 16.11.2017 Saksframlegg Saksnr. Utval Møtedato 027/17 Eldrerådet 27.11.2017 021/17 Råd for funksjonshemmede

Detaljer

Møteinnkalling for Administrasjonsutval

Møteinnkalling for Administrasjonsutval Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Administrasjonsutval Møtedato: 08.10.2012 Møtestad: Kommunehuset, formannskapssalen Møtetid: Kl. 10:00 Merk tida!!!!! Utvalsmedlemene blir med dette kalla

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet Hjartdal kommune Møtedato: 19.06.2017 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 13.00 14.50 Saksnr til og frå: 028/17-031/17 Møteprotokoll for Formannskapet Møtet blei styrt av: Ordførar Bengt Halvard Odden

Detaljer

SAKSPAPIR. Styre, komite, utval Møtedato Saknr Giske formannskap /17 Giske kommunestyre

SAKSPAPIR. Styre, komite, utval Møtedato Saknr Giske formannskap /17 Giske kommunestyre GISKE KOMMUNE Arkiv: JournalpostID: 17/13637 Sakshandsamar: Ann Kristin Thu Dato: 24.10.2017 SAKSPAPIR Styre, komite, utval Møtedato Saknr Giske formannskap 13.11.2017 108/17 Giske kommunestyre Økonomiplan

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet Hjartdal kommune Møtedato: 19.01.2015 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 13:00 14:55 Saksnr til og frå: 001/15-005/15 Møteprotokoll for Formannskapet Møtet blei styrt av: ordførar Sven Tore Løkslid Medlemene

Detaljer

Møteinnkalling for Formannskapet

Møteinnkalling for Formannskapet Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Formannskapet Møtedato: 03.11.2014 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 09:00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har lovleg forfall,

Detaljer

Møteprotokoll for Kommunestyret

Møteprotokoll for Kommunestyret Hjartdal kommune Møteprotokoll for Kommunestyret Møtedato: 25.10.2017 Møtestad: Kommunehuset, kommunestyresalen Møtetid: Kl. 09.00 16.30 Saksnr til og frå: 055/17-067/17 Møtet blei styrt av: Ordførar Bengt

Detaljer

Møteinnkalling for Utval for kultur og oppvekst

Møteinnkalling for Utval for kultur og oppvekst 3692 Sauland Møteinnkalling for Utval for kultur og oppvekst Møtedato: 30.05.2011 Møtestad: Kommunehuset, kommunestyresalen Møtetid: Kl. 17.00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som

Detaljer

Møteinnkalling for Utval for helse- sosial og omsorg

Møteinnkalling for Utval for helse- sosial og omsorg Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Utval for helse- sosial og omsorg Møtedato: 23.08.2011 Møtestad: Hjå Borghild M.H.Brennekåsa,Tuddal Møtetid: Kl. 17:00 (For evt. fellestransport kan de

Detaljer

Folketalet har gått noko opp sidan årsskiftet, men er framleis noko under målsettinga.

Folketalet har gått noko opp sidan årsskiftet, men er framleis noko under målsettinga. STATUSRAPPORT PR 01.05.2017 INNLEIING Rådmannen legg med dette fram 1. statusrapport for 2017. Rådmannen meiner at rapporten viser at den økonomiske situasjonen er krevjande. Hovudårsaka til dette er meirkostnaden

Detaljer

Møteinnkalling for Fondstyret

Møteinnkalling for Fondstyret 3692 Sauland Møteinnkalling for Fondstyret Møtedato: 02.06.2016 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl.09.00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har lovleg forfall, eller er ugild i

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2016/107 Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2016/107 Formannskapet Kommunestyret Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar 2016/4142-1 Geir Mogren Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2016/107 Formannskapet 01.12.2016 Kommunestyret 15.12.2016 Innstilling frå rådmannen: 1) Kommunestyret godkjenner

Detaljer

Møteinnkalling for Administrasjonsutval

Møteinnkalling for Administrasjonsutval 3692 Sauland Møteinnkalling for Administrasjonsutval Møtedato: 03.09.2012 Møtestad: Kommunehust Møtetid: Kl. 12:00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har lovleg forfall, eller

Detaljer

Møteinnkalling for Administrasjonsutval

Møteinnkalling for Administrasjonsutval Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Administrasjonsutval Møtedato: 03.06.2013 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 12:00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har lovleg

Detaljer

Møteprotokoll for Kommunestyret

Møteprotokoll for Kommunestyret Hjartdal kommune Møteprotokoll for Kommunestyret Møtedato: 10.12.2014 Møtestad: Kommunehuset, kommunestyresalen Møtetid: Kl. 18:00 20:45 Saksnr til og frå: 090/14-101/14 Møtet blei styrt av: ordførar Sven

Detaljer

Møteinnkalling for Fondstyret

Møteinnkalling for Fondstyret 3692 Sauland Møteinnkalling for Fondstyret Møtedato: 11.04.2016 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 13.00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har lovleg forfall, eller er ugild

Detaljer

Møteprotokoll for Administrasjonsutval

Møteprotokoll for Administrasjonsutval Hjartdal kommune Møteprotokoll for Administrasjonsutval Møtedato: 28.05.2015 Møtestad: Gaustablikk Høyfjellshotell Møtetid: Kl. 15:30 Saksnr til og frå: 008/15-010/15 Møtet blei styrt av: ordførar Sven

Detaljer

Møteprotokoll for Kommunestyret

Møteprotokoll for Kommunestyret Hjartdal kommune Møteprotokoll for Kommunestyret Møtedato: 05.02.2014 Møtestad: Kommunehuset, kommunestyresalen Møtetid: Kl. 17:00 20:35 Saksnr til og frå: 001/14-010/14 Møtet blei styrt av ordførar Sven

Detaljer

Møteprotokoll for Kommunestyret

Møteprotokoll for Kommunestyret Hjartdal kommune Møteprotokoll for Kommunestyret Møtedato: 22.04.2015 Møtestad: Kommunehuset, kommunestyresalen Møtetid: Kl. 18:00 21:30 Saksnr til og frå: 031/15-040/15 Møtet blei styrt av: ordførar Sven

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet Hjartdal kommune Møtedato: 27.01.2014 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 13:00 15:30 Saksnr til og frå: 001/14-007/14 Møteprotokoll for Formannskapet Møtet blei styrt av: ordførar Sven Tore Løkslid Medlemene

Detaljer

Saksframlegg Valle kommune

Saksframlegg Valle kommune Saksmappenr: 2017/575-1 Arkiv: 145 Sakshandsamar: Laila Rysstad Saksframlegg Valle kommune Saksnummer Utval Møtedato 11/17 Eldrerådet 04.12.2017 27/17 Arbeidsmiljøutvalet 05.12.2017 20/17 Administrasjonsutvalet

Detaljer

Møteinnkalling for Formannskapet

Møteinnkalling for Formannskapet Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Formannskapet Møtedato: 07.11.2016 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 09.00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har lovleg forfall,

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet Hjartdal kommune Møtedato: 27.03.2017 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 15.30 16.00 Saksnr til og frå: 009/17-013/17 Møteprotokoll for Formannskapet Møtet blei styrt av: Ordførar Bengt Halvard Odden

Detaljer

Møteinnkalling for Utval for levekår og kultur

Møteinnkalling for Utval for levekår og kultur 3692 Sauland Møteinnkalling for Utval for levekår og kultur Møtedato: Tysdag 30.09.2014 Møtestad: Helsekontoret Møtetid: Kl. 18.00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har lovleg

Detaljer

Møteinnkalling for Formannskapet

Møteinnkalling for Formannskapet 3692 Sauland Møteinnkalling for Formannskapet Møtedato: 17.01.2011 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 13:00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har lovleg forfall, eller er ugild

Detaljer

Møteinnkalling for Kommunestyret

Møteinnkalling for Kommunestyret 3692 Sauland Møteinnkalling for Kommunestyret Møtedato: 20.06.2017 Møtestad: Kommunehuset, kommunestyresalen Møtetid: Kl. 17.00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har lovleg forfall,

Detaljer

Møteprotokoll for Kommunestyret

Møteprotokoll for Kommunestyret Hjartdal kommune Møteprotokoll for Kommunestyret Møtedato: 28.10.2015 Møtestad: Kommunehuset, kommunestyresalen Møtetid: Kl. 09.00 17.00 Saksnr til og frå: 111/15-116/15 Møtet blei styrt av: ordførar Bengt

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet Hjartdal kommune Møtedato: 03.09.2012 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl.09:00 13:50 Saksnr til og frå: 042/12-053/12 Møteprotokoll for Formannskapet Møtet blei styrt av: ordførar Sven Tore Løkslid Medlemene

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet Hjartdal kommune Møtedato: 19.10.2015 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 13.00 17.00 Saksnr til og frå: 056/15-063/15 Møteprotokoll for Formannskapet Møtet blei styrt av: Ordførar Bengt Halvard Odden

Detaljer

Saksframlegg. Skattesatsar/ marginavsetning: Skatten for 2015 på formue og inntekt vert å fastsette til dei maksimalsatsar som Stortinget vedtek.

Saksframlegg. Skattesatsar/ marginavsetning: Skatten for 2015 på formue og inntekt vert å fastsette til dei maksimalsatsar som Stortinget vedtek. Bygland kommune Arkiv: 151 Saksmappe: 2014/680 Sakshandsamar: Frantz Are Nilsen Dato: 05.11.2014 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 33/14 Vilt- og fiskenemnd 11.11.2014 17/14 Rådet for eldre og funksjonshemma

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet Hjartdal kommune Møtedato: 03.02.2016 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 14.45 16.45 Saksnr til og frå: 001/16-015/16 Møteprotokoll for Formannskapet Møtet blei styrt av: Ordførar Bengt halvard Odden

Detaljer

1. Vågsøy kommunestyre vedtek framlegg til årsbudsjett 2019 og økonomiplan slik det ligg føre.

1. Vågsøy kommunestyre vedtek framlegg til årsbudsjett 2019 og økonomiplan slik det ligg føre. Vågsøy kommune Arkiv: FE-124, FE-10 JournalpostID: 18/15128 Saksbehandlar: Henrik Skovly Dato: 03.10.2018 Saksframlegg Saksnr. Utval Møtedato 030/18 Eldrerådet 26.11.2018 020/18 Råd for funksjonshemmede

Detaljer

Møteinnkalling for Utval for kultur og oppvekst

Møteinnkalling for Utval for kultur og oppvekst 3692 Sauland Møteinnkalling for Utval for kultur og oppvekst Møtedato: 09.02.2010 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 17.00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har lovleg forfall,

Detaljer

Møteinnkalling for Utval for levekår og kultur

Møteinnkalling for Utval for levekår og kultur 3692 Sauland Møteinnkalling for Utval for levekår og kultur Møtedato: 03.10.2017 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 18.00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har lovleg forfall,

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet Hjartdal kommune Møtedato: 27.10.2014 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 09:00 Saksnr til og frå: 069/14-071/14 Møteprotokoll for Formannskapet Møtet blei styrt av: ordførar Sven Tore Løkslid Medlemene

Detaljer

Møteinnkalling for Formannskapet

Møteinnkalling for Formannskapet Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Formannskapet Møtedato: 28.10.2013 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 09:00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har lovleg forfall,

Detaljer

Møteinnkalling for Formannskapet

Møteinnkalling for Formannskapet Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Formannskapet Møtedato: 27.10.2014 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 09:00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har lovleg forfall,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

Møteinnkalling for Råd for eldre og menneskje med nedsett funksjonsevne

Møteinnkalling for Råd for eldre og menneskje med nedsett funksjonsevne Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Råd for eldre og menneskje med nedsett funksjonsevne Møtedato: 26.11.2012 Møtestad: Kommunehuset, formannskapssalen Møtetid: Kl. 09.00 Utvalsmedlemene blir

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet Hjartdal kommune Møtedato: 03.06.2013 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 13:00 16:00 Saksnr til og frå: 034/13-044/13 Møteprotokoll for Formannskapet Møtet blei styrt av: ordførar Sven Tore Løkslid Medlemene

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet Hjartdal kommune Møtedato: 02.06.2016 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 09.00 12.45 Saksnr til og frå: 026/16-035/16 Møteprotokoll for Formannskapet Møtet blei styrt av: Ordførar Bengt Halvard Odden

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet SAKLISTE: Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Tittel

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet SAKLISTE: Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Tittel Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 26.11.2015 Tid: 0830 MØTEPROTOKOLL Formannskapet SAKLISTE: Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 99/15 15/1376 Kommunereforma - utarbeiding av intensjonsavtalar 100/15 15/1276

Detaljer

Møtebok for Utval for kultur og oppvekst

Møtebok for Utval for kultur og oppvekst Hjartdal kommune Møtedato: 30.08.2010 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 17.00-18.30 Saksnr til og frå: 017/10-019/10 Møtebok for Utval for kultur og oppvekst Møtet blei styrt av: Håvard Kaasa, leiar

Detaljer

Møteinnkalling for Fondstyret

Møteinnkalling for Fondstyret 3692 Sauland Møteinnkalling for Fondstyret Møtedato: 09.12.2013 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 13:00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har lovleg forfall, eller er ugild

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet Hjartdal kommune Møtedato: 06.09.2010 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 13:20 17:00 Saksnr til og frå: 022/10-032/10 Møteprotokoll for Formannskapet Møtet blei styrt av: ordførar Olav Tho Medlemene blei

Detaljer