svein olav daatland Aldring og livsløp i hundre 2

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "svein olav daatland Aldring og livsløp i hundre 2"

Transkript

1 3-4 / Innhold svein olav daatland Aldring og livsløp i hundre 2 artikler fra den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG) thomas hansen & britt slagsvold Alder og livskvalitet ekte eller falsk tilfredshet? 6 astrid bergland & kirsten thorsen Ut på tur! Gangkapasitet, helse og mestring 12 marijke veenstra Hva påvirker røykeslutt i eldre år? 16 svein olav daatland & kristine koløen Aktiviteter og aktivitetsformer over livsløpet 22 morten blekesaune Verdier og pensjonering 28 henning finseraas, per erik solem & Magnhild nicolaisen Pensjonering og fritidsaktiviteter 32 katharina herlofson, britt slagsvold & Ivar a. lima Ansvar for gamle foreldre fra holdninger til handlinger 36 Gunhild hagestad & katharina herlofson Moderne besteforeldre: Velferdsstatens heimevern? 44 Ivar a. lima Biogerontologi og anti-aldringsmedisin 48 MAGasinet 53 andre artikler Hans knut otterstad & harald tønseth Eldreomsorgen i krise? Hva er problemet, hvor er løsningene? 56 Bjørn Richard Nuland Behov for en skeiv eldreomsorg? / 2009 Aldring og livsløp 1

2 Aldring og livsløp i hundre Svein Olav Daatland Aldring og livsløp runder av etter 26 år og 100 hefter. Vi takker for følget med en kommentar til den ambivalensen som rir landet, mellom eldrebølgen som trussel og ømheten for de gamle og syke. Vi har bak oss en valgkamp i ambivalensens tegn. På den ene sida manes det fram et spøkelse som går over Europa, eldrebølgen som snart skyller inn over oss med truende virkning. På den andre sida vises en rørende ømhet for de gamle og syke som fortjener det beste, dvs. full sykehjemsdekning. De to holdningene lar seg vanskelig forene, men de holdes sammen i sin idé om aldring og eldre år som det fremmede. Slik gjøres de til trusler mot oss, og alderdommen til noe som berører andre, som vi kan sette på glass og sukre bort den Ill.: Marius T. Daatland bitre smaken. Ironien er at eldrebølgerne foreløpig er midt i livet, og at de nå planlegger en politikk som de selv skal bli ofre for. Om å runde av Når vi nå runder av tidsskriftet etter hundre hefter, er det ikke fordi disse holdningene fortsatt er høyst levende, men til tross for det. Alderismen har dype røtter og lar seg ikke vaskes bort så lett. Har vi likevel gjort en forskjell? Jeg tror og håper det. En av hensiktene var som appelsinkasse på torget, der taleren (skribenten) kunne øve seg i å fortelle en historie og forklare et resonnement for folk av forskjellige slag. Ingen dårlig trening. Man risikerer å måtte forklare seg, og man risikerer å bli konfrontert med andre erfaringer enn dem man finner på kontoret. At denne typen publisering ikke lenger gir poeng i forskningsverden får så være. Den er like viktig for det. Lærer du ikke å formulere dine tanker på vanlig norsk, får du det heller ikke til på fremmede tungemål, uansett hvor vanskelige ord du krydrer teksten med. Hva så med de litt større ordene: Hva har vært hensikten, selve prosjektet? Det er kanskje ikke nok å si at det har vært interessant, ja til tider moro. En større formulering er å bidra til å normalisere synet på aldring og eldre år: at aldring ikke er en sykdom, at eldre år er en del av livet, at de eldre ikke er de fremmede, men deg og meg noen foran, andre etter. Vi har forsøkt å være et tidsskrift om alt dette: om aldring som en prosess, om eldre år som en fase av livet, og om eldre mennesker som borgere. Blar du tilbake vil du finne noe om alt dette. Om svekkelse, men også om mot. Om isolasjon, men også om engasjement. Det faglige prosjektet har vært å bidra til å utvikle aldersforskningen i Norge og Norden. Aldring og alderdom er evige tema som har beskjeftiget små og store tenkere Alderismen har dype røtter og lar seg ikke vaskes bort av et blad eller hundre. 2 Aldring og livsløp 3-4 / 2009

3 Svein Olav Daatland er forsker ved NOVA og redaktør av Aldring og livsløp. til alle tider, men en vitenskapelig aldersforskning i mer moderne forstand kom først på plass i årene etter andre verdenskrig. Det skulle ta lang tid før det nye forskningsfeltet utviklet de begreper, metoder og institusjoner som skal til for å kreve sin rett som en vitenskapelig disiplin. Ja, det er fortsatt en diskusjon om dette er en realistisk og ønskelig ambisjon, eller om alder og aldring gjør seg bedre som spesialtemaer innenfor basisdisipliner som biologi, psykologi og sosiologi. Vi lar det stå åpent, men mangelen på interesse fra basisdisiplinenes side gjør det fortsatt nødvendig med egne institusjoner og møteplasser for aldersforskning. Det er ei tid for alt, står det i bøkenes bok. Trenges det flere grunner? For eksempel for lite penger (abonnenter)? for få skribenter? magert med ideer? Kanskje litt av alt dette, men mest at det er tid for andre ting. Det er nok dårligere økonomiske tider for denne typen tidsskrifter. Forskerne trekker mot feitere (mer meritterende) spalter, og faggruppene hegner om seg og sitt blad. Vi har likevel fortsatt tro på det tverrfaglige prosjektet, men det får finne andre utløp enn her, og vi takker for følget med en kommentar til den ambivalensen som jeg innledet artikkelen med, om eldrebølgen og sykehjemmene. Eldrebølgen De nærmeste årene vil de store fødselskullene fra fredsårene toge inn i pensjonskassene og etter ytterligere noen år banke på døra til omsorgsboliger og sykehjem. Fordi det dreier seg om store fødselskull, blir de flere enn generasjonene som de erstatter. At de har bedre helse og lever lengre enn sine forgjengere bidrar ytterligere til økningen, og fordi fødselstallene deretter falt, resulterer det i en aldring av befolkningen med høyere gjennomsnittsalder og relativt flere eldre i forhold til yngre. For Norges del regner man med at antall 65+ vil mer enn dobles før år 2050, og at det blir to-tre ganger flere over 80. De aller eldste (90+) vil øke nær fire ganger, fra ca i dag til ca i Man kan bli skremt av mindre. Men det som ofte underslås, er at det ikke dreier seg om en ny trend, men tvert imot om lange linjer. Nedgangen i dødelighet har resultert i at levealderen har blitt 50 prosent lengre i dag enn under velferdsstatens barndom på begynnelsen av 1900-tallet. Levealderen har steget jevnt og trutt siden midten av 1800-tallet, og vi skal nok bli enda eldre, for det er ingen tegn til at kurven flater ut. Utviklingslandene vil følge etter dersom vi ikke lar fattigdommen holde dødeligheten Ill.: Jonas T. Daatland Man risikerer å måtte forklare seg. kunstig høy og levealderen kunstig lav, men det er en annen historie. Dette er altså eldrebølgen. De startet livet med å sprenge kapasiteten på fødeavdelingene og krevde deretter flere skoler før de toget inn på universiteter og høgskoler i uhørt antall, gjerne som første generasjon av sin familie. Innimellom forsynte de seg av den nye tid som de første rockerne, og de marsjerte i gatene under røde og etter hvert grønne flagg. Pillen bidro til at jenter kunne ta utdanning og arbeid på linje med gutter, men også til at det ble færre i generasjonen etter dem, til bekymring for politikere og medier som nå roper ulv. Da er det ikke mer enn rimelig at regjeringen tar ansvar, for det er Jens Stoltenberg, Kristin Halvorsen og andre 50- og 60-tallister som er kjernen i eldrebølgen i dag i sin beste alder, som det heter, i morgen skyller de altså inn over landet. Det ligger naturligvis problemer i den demografiske utviklingen, men det hjelper kanskje å vite at det verken er første eller siste gang vi møter den. Ser vi like langt bakover i tid, altså til 1960, finner vi at det i løpet av de siste femti årene har vært en tredobling av antall borgere over 80 år uten at landet dermed ligger i ruiner. Det blir enda flere framover, men det burde være mulig å ta utfordringen på alvor uten å mane fram en katastrofe og Hva har vært hensikten, selve prosjektet? 3-4 / 2009 Aldring og livsløp 3

4 Den tredje og fjerde alder av livet blir fremmedgjort. gjøre en del av befolkningen til de fremmede. Det tar ca 65 år å lage en pensjonist, og år å lage en pleiepasient. Det burde være mulig for både individer og samfunn å forberede seg i tide, og ps: det tar 25 år å lage en sykepleier. Den demografiske utviklingen er en utfordring, men en utfordring vi burde ta om ikke med glede, så med fatning, med tanke på hva alternativet var. Det er heller ikke nødvendig å gjøre tingene verre enn de er. Dersom Norge har vanskelig for å absorbere en befolkning med 25 prosent eldre (65+) og 8-9 prosent gamle (80+) i 2040, hva skal man da si om land som Tyskland, Italia og Japan, som ser framover mot prosent over 65 og prosent over 80 om vi skal tro OECDs framskrivinger? OECD kan også dokumentere at store deler av utgiftsveksten i helsesektoren skyldes andre forhold enn demografien. Og dersom det er riktig som man konkluderer i en britisk studie, at brorparten av helsepengene brukes på det siste leveåret, da er det ikke alderdommen som koster, men døden, og den skal vi vel alle igjennom. Når vi lever lengre, skyver vi døden og utgiftene foran oss, men engelen sitter på skulderen alt ved fødselen, det er prisen vi betaler for livet. Dette gjør muligens ikke utfordringen mindre, men det gjør kanskje tiltakene klokere. Full sykehjemsdekning? At de fleste av oss blir i behov av hjelp mot slutten av livet, er sikkert nok, selv om det gjerne er i kortere tid enn mange frykter. Blir vi gamle nok, har de fleste en del sykdommer å slites med, men mange klarer seg hjemme til tross for sine sykdommer hvis de får riktig og nok hjelp, og slik vil de fleste også ha det. De er dårlig tjent med å loses for tidlig inn i sykehjem, og vi gjør klokt i å ha alternative tilbud tilpassede boformer og hjemmebaserte tjenester av ulike slag. Å dømme etter valgkampen er det liten tillit til hjemmetjenester og omsorgsboliger, og når denne tilliten svikter, søker folk seg til sykehjemmene om de skulle trenge det eller ikke. Og Ill.: Jonas T. Daatland politikerne lover befolkningen full sykehjemsdekning, hva nå det er. Jeg blar tilbake i gamle hefter og låner autoritet fra Wenche Frogn Sellægs artikler om Handlingsplanen for eldreomsorgen i nr 1 og Sellæg skulle være kjent for de fleste som tidligere statsråd og som mangeårig geriater og sykehjemslege i Nord-Trøndelag. Hun innleder med å slå fast: Jeg tror ikke lenger på sykehjemmet slik vi kjenner det i dag verken som medisinsk institusjon eller som bolig. Det medisinske tilbudet er for dårlig, og boligløsningen bryter med hensynet til at den enkelte i alle faser av livet skal ha sitt eget hjem. Hun siterer Inger Elisabeth Kvaase som skriver i Sykehjemsutredningen at sykehjemmet er en hybrid bolig med medisinske ambisjoner, hvor ingen av funksjonene ivaretas godt nok. Så legger hun (Sellæg) til: Men innvendingene er mange, fordi sykehjemsbeboere er kronisk syke, de har mange plager, og de trenger mye hjelp. Jeg tror likevel vi glemmer at de i lange perioder ikke er syke i den forstand at de trenger medisinsk behandling. Det vil de trenge i faser når den kroniske sykdommen blusser opp I perioden imellom er det ikke helsetjenester som først og fremst etterspørres, men trygghet. Med tanke på ytterligere modernisering av sykehussektoren, blir det desto viktigere å kunne tilby rehabilitering og medisinsk oppfølging på lokalt plan og holde sykehjemsdørene åpne for flere Noen får langt mindre ut av ressursene enn andre. 4 Aldring og livsløp 3-4 / 2009

5 korttidsopphold ved skiftende behov for rehabilitering og behandling. Relativt flere kan da klare seg hjemme eller i tilpassede boformer med den hjelp og kontakt som måtte være nødvendig. Der føles det også mer naturlig for pårørende å ta et nødvendig medansvar. Det må tilføres flere ressurser, men framfor alt ressursene må brukes bedre. Noen kommuner får langt mindre ut av sine ressurser enn andre, fordi de har få alternative omsorgstilbud, liten sirkulasjon i sykehjemmene og dermed mange på langtidsopphold til dyre penger. En del kunne ha klart seg lengre og billigere utenfor, slik det konkluderes i en av artiklene i dette heftet. Takk for følget Er man lenge i et landskap, risikerer man å bli nærsynt. Man ser bare gammelt nytt, at historia gjentar seg, at det var bedre før. Vi har trykket artikler om både eldrebølger og sykehjem tidligere, ja flere ganger, og det er ikke fritt for at der er gjentakelser, og en god ting kan kanskje sies for ofte? Men om historia gjentar seg, så skjer det tross alt i nye former. Gammel graut kan få ny smak om den varmes på nye glør. Dette er siste nummer av tidsskriftet, men de ligger nå der i biblioteker og på en og annen arbeidsplass. Redaksjonen sitter selv på en liten bunke hefter og kan spørres hvis og om noen er på jakt etter gammelt nytt. Noen av artiklene er dessuen resirkulert i to bøker fra i fjor, Halve livet og Aldring som provokasjon, begge utgitt av Fagbokforlaget. Vel bekomme! Tidsskriftet startet i sin tid opp med et prøvenummer i 1983, og da under det mer ambisiøse navnet Man loses inn på langtid og kunne klart seg bedre og billigere utenfor. Gerontologisk Magasin, for sikkerhets skyld med undertittelen om aldring og eldre. Mer enn 500 tegnet abonnement som svar på prøvenummeret, ved utgangen av første årgang (1984) var det ca abonnenter, året etter ca , med en kulminasjon på ca i 1988 og 1989 før abonnementstallet sank til nivået vi startet fra. Tidsskriftet har skiftet navn og form flere ganger, til Aldring & Eldre i 1988 og til Aldring og livsløp fra og med I dette ligger signaler om et perspektivskifte til å inkludere ikke bare alderdommen, men også veien dit. Universitetsforlaget var utgiver fra 1984 til og med 2002, først i samarbeid med Norsk gerontologisk institutt og fra 1996 i samarbeid med NOVA. Fagbokforlaget har vært utgiver fra og med 2003-årgangen. Vi har gitt ut hundre hefter med mer enn 600 artikler fra ca. 280 forfattere. Tre av fire forfattere er norske, de andre er fra det øvrige Norden med unntak av noen få lenger-borte-fra. Noen er gjengangere, 20 har skrevet (eller vært medforfatter på) fem artikler eller mer, men flertallet (2/3) har bare hatt ett bidrag. Aldring og livsløp har sin forankring i sosialgerontologien. De flittigste skribentene har sine røtter i samfunnsvitenskap og humaniora, inklusive psykologi og helsefag bare få kommer fra naturvitenskapene (biologi eller medisin), som illustrerer at gerontologien nok er et tverrfaglig felt, men at samfunns- og naturvitenskapene fortsatt langt på vei er to separate kloder som snurrer i samme univers. Svein Olav Daatland har vært redaktør hele veien. Reidun Ingebretsen, Britt Slagsvold og Per Erik Solem har vært med i redaksjonsutvalget de siste årene. I redaksjonen for dette siste nummeret, et dobbeltnummer og dermed nr 3-4, 2009, er også Katharina Herlofson, Marijke Veenstra og Ivar A. Lima. Takk til alle! Takk også til Jonas og Marius Tveterås Daatland for illustrasjoner i hopetall. De illustrerer samtidig at fantasien er som en sareptas krukke, den fylles igjen ved bruk. Takk til Ingun Bøhn for tegningen som har gitt ansikt til bladet de siste årene. Og takk til Fagbokforlaget, især Ellen Sandberg, som vennlig og effektivt har styrt skuta fra redaksjonen til trykkeriet. Det siste nummeret er et temanummer med artikler fra Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG), som er en storsatsning ved NOVA med Britt Slagsvold som prosjektleder og lover godt for aldersforskningen i årene framover (http://norlag.nova.no). De to siste artiklene i heftet kommer andre steder fra, men er like velkomne. Takk også til NOVA for produksjonsstøtte, og ikke minst, til lesere, abonnenter og forfattere. Takk for følget! 3-4 / 2009 Aldring og livsløp 5

6 Alder og livskvalitet ekte eller falsk tilfredshet? Thomas Hansen & Britt Slagsvold Eldre er dårligere stilt enn yngre objektivt sett, men de sier seg like tilfreds med livet. Hvorfor så tilfredse? Kan vi ta dem på ordet? 6 Aldring og livsløp 3-4 / 2009 Denne artikkelen har to hovedformål, å studere aldersforskjeller i livskvalitet og å diskutere konsekvensene av valg av mål på livskvalitet. Med livskvalitet menes her psykisk velvære, dvs. å ha gode følelser og positive vurderinger om sitt eget liv. Det er gode grunner til å vente at livskvaliteten synker når man blir eldre. Helsa, sansene og enkelte ferdigheter svekkes; man orker mindre, noen får dårligere råd, og mange mister roller, venner eller partner. Så er det også en utbredt antakelse også blant eldre selv at livskvaliteten reduseres med høyere alder. Alderdommen har imidlertid også visse gevinster som er mindre åpenbare for folk flest. Forskning har for eksempel vist at å nedjustere behov, mål og forventninger blir vanligere i høyere alder, og at eldre derfor opplever mindre avstand mellom faktisk og ønsket livssituasjon. 1 Dette er en gunstig måte å tilpasse seg svekkelser og tap, og kan også bidra til å forklare hvorfor eldre er mindre opptatt av andres anerkjennelse; de er ofte tryggere på seg selv og mindre selvkritiske. 2 Med høyere alder blir man også flinkere til å velge sosial omgang og situasjoner man trives med og som gir emosjonelt utbytte. 3 Følelsene blir også mindre intense med alderen, noe som kan forklare hvorfor mange reagerer mindre sterkt på stressfylte hendelser og henter seg raskere inn. 4 Å måle livskvalitet En svakhet i forskningen om livskvalitet har vært at man oftest bare studerer én målvariabel av gangen, og sjelden måler bredden av følelser og vurderinger som er relevant for psykisk velvære. Valg av målvariabel kan ha betydning for konklusjonene. Det er for eksempel mulig at man sjeldnere opplever de intense gledene, men likevel er tilfreds fordi livet gir mening og svarer til forventningene. For å få et mer nyansert bilde av livskvaliteten i ulike livsfaser ser vi her på aldersforskjeller i flere ulike målvariabler som til sammen dekker Eldre er mindre selvkritiske og tryggere på seg selv. både positive og negative følelser og vurderinger. Vi ser på to sider ved den vurderingsmessige siden av velværet (kognitiv livskvalitet): (1) tilfredshet med livet alt-i-alt og (2) tilfredshet med ulike livsområder. Vi måler dessuten fem sider av det følelsesmessige velværet (affektiv livskvalitet): (1) positiv affekt, (2) negativ affekt, (3) depresjon, (4) angst og (5) ensomhet. Forteller de samme historie? Til slutt ser vi spesielt på tilfredshet som et mål på livskvalitet i eldre år. Undersøkelsen Vi bruker data fra Den norske studien om livsløp, aldring og generasjon (NorLAG) og Studien av livsløp, generasjon og kjønn (LOGG), der et landsdekkende utvalg på personer i alderen ble intervjuet over telefon i (svarprosent 60) og i ettertid fylte ut et spørreskjema (svarprosent 75). Målene på livskvalitet bygger på internasjonalt etablerte skalaer, så som PANAS (positiv og negativ affekt skala), CES-D (depresjon) skalaen og HSCL (angst) skalaen. Tilfredshet med livet (alt i alt og på ulike livsområder) blir målt ved en-

7 Thomas Hansen er PhDstipendiat, Britt Slagsvold er dr. philos. og forskningsleder begge ved NOVA. Mange reagerer mindre sterkt på stressfylte hendelser. 5 4 keltspørsmål. For nærmere informasjon om undersøkelsen, metodene og de grenseverdier (for depresjon, angst mv) som brukes viser vi til prosjektets hjemmesider (http:// norlag.nova.no). Mindre intense følelser Som vist i figur 1 synker positiv affekt noe fra 18 til 55 år, men mer markant fra omlag 55 år. Negativ affekt synker jevnt med alderen, men de eldste (75-85) rapporterer noe høyere negativ affekt enn de noe yngre (65-74 år). Resultatene er i tråd med hva man har funnet i andre land. 5 Studier av svært gamle (85 år+) viser en spesielt sterk reduksjon av positiv affekt og en økning av negativ affekt. 6 Den svake nedgangen i negativ affekt fra tidlig voksen alder og gjennom midtlivet kan skyldes mindre stress knyttet til arbeid og familieliv, samt erfaring og modenhet i å takle livsutfordringer. I eldre år opplever mange redusert helse, uførhet, og tap av nære personer, noe som kan forklare økningen av negative følelser og ubehag blant de eldste. Det er spesielt de mer intense følelsene som avtar i høyere alder. Eldre oppgir sjelden at de er bunnløst triste eller på toppen av ver Tilfredshet Positive følelser Negative følelser Figur 1. Tilfredshet (med livet alt i alt), positiv affekt og negativ affekt i ulike aldersgrupper. Gjennomsnitt. den, mens mer moderate følelser er like vanlige blant eldre og yngre i både positiv og negativ retning. Depresjon, angst og ensomhet Figur 2 viser at depresjon, angst og ensomhet er mest utbredt blant de yngste (18-24) og de eldste (over Det er spesielt de mer intense følelsene som avtar i høyere alder. Ill.: Marius T. Daatland 3-4 / 2009 Aldring og livsløp 7

8 Eldre mennesker flest sier seg fornøyd nær sagt uansett hvordan de har det. 75 år). Denne U-kurven finner man også i andre studier. 7 Longitudinelle studier, der man følger eldre mennesker over tid, bekrefter at ensomheten stiger med årene, spesielt blant dem som mister sin partner. 8 Den økning av depresjon, angst og ensomhet man kan observere med alderen skyldes i hovedsak dårligere helse, svekket mobilitet, og den økte risikoen for å bli enslig. Depresjon og ensomhet kan være enda mer utbredt blant de aller eldste, de skrøpeligste og bosatte i institusjon, men de fanges ikke opp av en undersøkelse som denne. Studier fra utlandet viser at depresjon er spesielt utbredt blant de skrøpeligste og i institusjon Aldring og livsløp 3-4 / 2009 Like tilfreds som yngre Tilfredsheten med livet er generelt høy, den stiger noe fra 25 til 74 år, men går noe ned deretter (figur Figur 2: Depresjon, angst og ensomhet i ulike aldersgrupper. Prosent. Depresjon Angst Ensomhet Ill.: Jonas T. Daatland 1). Tendensen til at eldre er såpass fornøyde med livet alt-i-alt er blitt beskrevet som et tilfredshetsparadoks, fordi den står i kontrast til de svekkelser og tap som aldringen vanligvis innebærer. Det virker som eldre mennesker gir uttrykk for å være fornøyde nær sagt uansett hvordan de har det. Vi har sett nærmere på dette ved å studere aldersforskjeller i tilfredshet på ulike livsområder (levestandard, økonomi, bolig, nærmiljø, arbeid, familiekontakt, vennekontakt, parforhold, helse, seksualliv, utseende og vekt). Eldre er mer fornøyd med det meste. Det eneste de eldste i NorLAG (75-85 år) er mindre fornøyd med enn yngre, er helsa og seksuallivet, men også på disse områdene er det få som er direkte misfornøyd. Det er med andre ord en sterk tilbøyelighet blant eldre til å si seg tilfreds, og det er slik sett ikke overraskende at ulike uttrykk for dårlige levekår, som f.eks. dårlig økonomi eller å

9 bo alene, får mindre innflytelse på følelsen av tilfredshet med høyere alder. Eldre synes å takle det å være dårlig stilt bedre enn yngre. Endring i karakter mer enn nivå? Alderen ser altså ut til å spille mindre rolle for velvære enn hva folk flest tror, men det kan være krevende både å være helt ung og svært gammel. Noen sider av velværen ser ut til å svekkes med høyere alder, andre holder seg eller styrkes. Såkalt yngre eldre (60-74 år) har på mange områder den høyeste opplevde livskvaliteten. De er minst like tilfredse som de yngre, og opplever mindre negativ emosjonalitet. Den såkalte fjerde alder er den mest utfordrende for trivsel og velvære, men de eldste og skrøpeligste fanges altså ikke opp av denne undersøkelsen. I den grad det er kjønnsforskjeller i opplevd livskvalitet, synes menn å eldes bedre enn kvinner, spesielt når vi ser på mental helse. Kvinner opplever mer depresjon, angst og ensomhet enn menn, spesielt i eldre år. Årsaken ligger både i en større tilbøyelighet blant kvinner til å oppleve og uttrykke vanskelige følelser, men også i at kvinner oftere bor alene og oftere har svekket helse i eldre år. Dessuten rapporterer kvinner betydelig oftere om uførhet og dårlige levekår i eldre år. Dette kan forklare at internasjonale studier vanligvis finner høyere tilfredshet og lavere negativ affekt blant eldre menn enn eldre kvinner. 5 I studier av Depresjon er spesielt utbredt blant de skrøpeligste og i institusjon. lykke, derimot, kommer kvinner vanligvis likt eller bedre ut sammenlignet med menn på alle alderstrinn. 10 Aldring kan altså oppleves ulikt for menn og kvinner, og konklusjonen om at menn skulle eldes bedre er ikke entydig. Det synes å finnes en overgang fra aktive til passive emosjoner over livsløpet. 11 Eldre har en annen type livskvalitet enn yngre, med samme grad av tilfredshet og moderat aktiverte følelser (interesse og bekymring), men med mindre intense følelser (lykke og opprømthet, sinne og angst). Daatland 12 spør derfor retorisk om livskvaliteten endres mer i karakter enn i nivå. Det er også interessant å spørre seg om det relative fraværet av Eldre synes å takle det å være dårlig stilt bedre enn yngre. Ill.: Jonas T. Daatland 3-4 / 2009 Aldring og livsløp 9

10 Kan vi stole på resultatene, eller dreier det seg om falsk bevissthet? pasjonerte og energiske følelser er et savn eller oppleves som positivt. Slike følelser er noe man må søke aktivt, og motivasjonen for å oppnå dem avhenger av i hvilken grad de verdsettes. Personer varierer i vurderingen av sterk emosjonalitet. Intens lykke er spesielt verdsatt i individualistiske kulturer, mens en mer dempet type velvære (ro og harmoni) har større verdi i kollektivistiske kulturer. 13 Tilsvarende finner man at utadvendte og individualistiske personer verdsetter lykke og intense følelser høyt. 14 Eldre er mindre utadvendte og mindre individualistiske enn yngre, og det er derfor ikke overraskende at lykke er et viktigere mål for yngre enn eldre mennesker. Kan vi stole på tallene? Eldres tilbøyelighet til å si seg fornøyd relativt uavhengig av faktiske levekår og på tross av høy ere forekomst av ensomhet og depresjon er paradoksal og reiser tvil om påliteligheten av funnene. De fleste vil nok mene at hvis de sier at de trives, så trives de. Men flere mener som Ögren 15 : Okritisk och resonerad inte samma sak som nöjd, og avviser eldres tilfredshet som idyllisering og uttrykk for falsk bevissthet. Alt i alt tror vi at eldres tilfredshet kan ha minst fire komplementære årsaker. For det første at eldre er mer tilbøyelige enn yngre til å gi sosialt ønskverdige svar. 16 Den andre grunnen, som nok er den viktigste, er ulike passive mestringsstrategier som det å redusere forventningene og å sammenlikne seg med dem som har det (enda) verre. Lavere forventninger trenger ikke skyldes alderen, men at man tilhører kohorter (generasjoner) som er dårligere vant og synes at det tross alt har gått bedre enn fryktet. Dagens eldre har andre referanser enn dagens yngre (og morgendagens eldre). For det tredje, eldres tilfredshet kan gis en mer naturlig forklaring, ved at eldre flest, i alle fall i Norden, har gode levekår og trygghet i velferdsordninger. En fjerde grunn, som kan bortforklare eldres tilfredshet, er at i surveystudier som denne er frafallet ofte høyt og de skrøpeligste, med lavest trivsel, blir dermed ikke inkludert. Dermed kan man få et for positivt inntrykk av livskvaliteten blant eldre. 17 Om å skille falsk og ekte Kan vi stole på resultatene eller dreier det seg om falsk bevissthet? Hva er i så fall falsk og ekte? Vi har argumentert for at man bør stole på eldres tilfredshet, og at den gir et godt inntrykk av hvordan de opplever å ha det generelt sett. Men i noen tilfeller egner generelle Livskvaliteten endres mer i karakter enn i nivå. 10 Aldring og livsløp 3-4 / 2009 Ill.: Marius T. Daatland

11 Sosialpolitikken bør basere seg på mer objektivt målbare størrelser. spørsmål om tilfredshet seg dårlig som mål på kvaliteten av eldres livsbetingelser. For forskning betyr eldres tilbøyelighet til å si seg fornøyd at generelle enkeltspørsmål om tilfredshet egner seg dårlig som mål på kvalitet, i alle fall hvis vi forsøker få innsikt i hva slags type livsbetingelser som er gode og dårlig, f.eks. i undersøkelser av kvalitet i sykehjem. For det første, skalaer som benytter flere spørsmål rundt tilfredshet er å foretrekke, fordi ved å bruke flere spørsmål fanges opp mer av variasjonen i trivsel. For det andre, man bør velge livskvalitetsspørsmål som er mer beskrivende og konkrete. Variasjonen blir lav for spørsmål som er veldig ego-involverende, tolkende og generelle, slik tilfellet er for enkeltspørsmål om tilfredshet. For det tredje, for å få er mer nyansert bilde bør flere trivselsmål trekkes inn, som positiv og negativ affekt, depresjon og selvaktelse. For sosialpolitikken betyr tendensen til at eldre gir positive svar på spørsmål om tilfredshet relativt uavhengig av hvordan de objektivt sett har det at man også bør trekke inn andre mål på hvordan man har det. Man bør være forsiktig med å bygge politikken bare på subjektive kvalitetsmål. 18 Eldre bør ikke straffes i fordelingspolitikken fordi de tar det bedre pga. sine lavere forventninger. Sosialpolitikken bør basere seg på mer objektivt målbare størrelser og bekymre seg for at forutsetningene for en god livskvalitet (ressurser og muligheter) blir fordelt rettvist. Noter Det fullstendige settet av referanser er tilgjengelig fra forfatterne. 1 Ryff, C.D. (1991). Possible selves in adulthood and old age: a tale of shifting horizons. Psychol Aging, 6, 2, Neugarten, B.L. (1996). Personality changes in the aged. In: D.A. Neugarten (ed.), The meanings of age (pp ). Chicago: University of Chicago Press. 3 Carstensen, L.L. (1995). Evidence for a life-span theory of socioemotional selectivity. Current directions in psychological science, 4, 5, Pinquart, M. (2001). Age differences in perceived positive affect, negative affect, and affect balance in middle and old age. Journal of Happiness Studies, 2, Diener, E. & Suh, E. (1998). Age and subjective well-being: An international analysis. Annual Review of Gerontolgy and Geriatrics, 17, Smith, J. & Baltes, P.B. (1993). Differential psychological aging profiles of the old and very old. Ageing and Society, 13, Mirowsky, J. & Ross, C.E. (1992). Age and depression. Journal of Health and Social Behavior, 33, 3, Dykstra, P.A., van Tilburg, T.G., & Gierveld, J.D. (2005). Changes in older adult loneliness results from a seven-year longitudinal study. Research on Aging, 27, 6, Barusch, A.S., Rogers, A. & Abu-Bader, S.H. (1999). Depressive symptoms in the frail elderly: Physical and psycho-social correlates. International Journal of Aging & Human Development, 49, 2, Hellevik, O. (2008). Jakten på den norske lykken: Norsk monitor Oslo: Universitetsforlaget. 11 Ross, C.E. & Mirowsky, J. (2008). Age and the balance of emotions. Social Science & Medicine, 66, 12, Daatland, S.O. (2005). Quality of life and ageing. In: M.L. Johnson (ed.), The Cambridge handbook of age and ageing. Cambridge: Cambridge University Press. 13 Schimmack, U., Schupp, J. & Wagner, G.G. (2008). The influence of environment and personality on the affective and cognitive component of subjective well-being. Social Indicators Research, 89, 1, Tsai, J.L., Knutson, B. & Fung, H.H. (2006). Cultural variation in affect valuation. Journal of Personality and Social Psychology, 90, 2, Ögren, K. (1979). Okritisk och resignerad inte samma sak som nöjd. Socialnytt, 6, Slagsvold, B. (1995). Mål eller mening. Om å måle kvalitet i aldersinstitusjoner. Oslo: NOVA. 17 Næss, S. (1992). Alder og livskvalitet. Aldring & Eldre, 2, Ringen, S. (1995). Well-being, measurement, and preferences. Acta Sociologica, 38, 1, / 2009 Aldring og livsløp 11

12 Ut på tur! Gangkapasitet, helse og mestring Astrid Bergland & Kirsten Thorsen I en tid preget av bilkjøring og stillesitting er det nødvendig å stimulere folk til å bevege seg mer til fots, skriver forfatterne, og dokumenterer at det er helse og selvfølelse i hvert skritt. Evnen til å bevege seg på egen hånd med eller uten assistanse er en forutsetning for å kunne leve selvstendig og ha en god livskvalitet. 1 Under aldringen vil imidlertid bevegelsesevnen bli truet av økt risiko for skader som følge av fysisk og sensorisk svekkelse. Mobilitet er et komplekst fenomen som angir den fysiske muligheten til å bevege seg. Dette er et grunnleggende behov for oss mennesker. Mobilitet er en nødvendighet for alle turer ut av hjemmet, enten til fots eller ved hjelp av andre framkomstmidler. Mobilitet utendørs er nøkkelen til å holde ved like aktiviteter utenfor hjemmet. Bevegelse til fots fremmer også sunn aldring, forsinker debuten av funksjonssvekkelser, utsetter osteo porose og bidrar til god helse og livskvalitet. Mobilitet utendørs er en grunnleggende forutsetning for å kunne ta del i sosialt samvær og sosiale aktiviteter utenfor hjemmet. Sosialt samvær og sosiale aktiviteter er viktige sider ved livskvaliteten til eldre mennesker. Mollenkopf 2 og medarbeidere viser at det er en klar sammenheng mellom eldre menneskers bevegelsesmønster og sosiale situasjon. De som har et tett nettverk av familie og venner, er oftere utenfor hjemmet enn de som ikke har det. Hensikt og hypotese Få, om noen, har studert hvordan utendørs mobilitet er knyttet til mestringsevne og selvfølelse. Følgelig er målet med denne delstudien av NorLAG å undersøke sammenhengen mellom mestringsevne, selvfølelse, helse og utendørs gangkapasitet hos hjemmeboende personer mellom 55 og 79 år. Hypotesen er at det vil være en positiv sammenheng mellom gangkapasitet og mestring og selvfølelse. Bevegelsesevnen trues av skader og svekkelser. Helse og mobilitet Å gå turer er en viktig utendørs aktivitet og anses som en av de beste formene for fysisk aktivitet i eldre år. Helsefordelene er entydige. For å kunne dra nytte av det, er det anbefalt å bruke 30 minutter på fysisk aktivitet med middels intensitet (for eksempel rask gange) hver dag. Ved gåturer kan aktivitetsmengden uttrykkes i tid som brukes, eventuelt antall skritt eller hvor mange kilometer man har gått. Å gå tur er den vanligste typen fysiske aktivitet på tvers av alder, etnisitet og sosial klasse. Gjennom forskning har man vur - dert hvilke faktorer som har innvirk ning på utendørs mobili tet, som f. eks. alder, kjønn, kroppsmasse, fysisk aktivitet, syk dom og smerter. Det er store forskjeller mellom personer med høy og lav utdannelse når det gjelder uten dørs gange. Sainio og medarbeidere 3 fastslo at kroniske syk dommer, overvekt og røyk ing, i tillegg til overarbeid, var den vanligste veien fra lav ut danning til begrens ninger i mobili teten. Melzer og medarbeidere 4 hevder at mobilitetsproblemer er et tidlig tegn på progresjon av funk sjonshemming, økt bruk av helsetjenester og institusjonalisering. Laukannen 5 rapporterte at vansker med utendørs mobilitet er en indikator for økt døds risiko blant 12 Aldring og livsløp 3-4 / 2009

13 Astrid Bergland no) er professor på Høyskolen i Oslo, Kirsten Thorsen er forsker på NOVA og professor II ved Høyskolen i Buskerud. Hva betyr mestring og selvfølelse for mobiliteten? Ill.: Jonas T. Daatland personer mellom 75 og 84 år. I den redusert evnen til å gå ligger også vansker med å mestre dagliglivets gjøremål, som i sin tur er en belastning og øker risikoen for depresjon. Teoretisk rammeverk Selvfølelsen gjenspeiler en persons subjektive vurdering av egenverdi og holdning til seg selv. Når en innser at bevegelsesevnen er begren set, vil dette bidra til at en får lavere selvfølelse. Vi antar at selvfølelsen også har innvirkning på mobiliteten. Omfattende forskningslitteratur an - tyder at høy selvfølelse fremmer målsettinger, forventninger, mestringsmekanismer og atferd. Selvfølelsen har inn virkning på personers helsefrem mende adferd. Positive erfaringer av kroppen gjennom trening er forbundet med bedre fysisk selvoppfattelse og selv følelse. Negative kroppslige erfaringer sammen med overvekt, Å kunne bevege seg er et grunnleggende behov. svekkede fysiske evner og somatiske symptomer kan virke negativt også på selvfølelsen. Forskning har dessuten vist at selvtillit og selvfølelse er viktige psykologiske ressurser for å mestre stress. Begrepet mestring viser til en persons evne til å påvirke sine omgivelser og å kontrollere viktige livshendelser. Lazarus og Folkman 6 definerer mestring som kontinuerlig skiftende kognitive og atferdsmessige anstrengelser for å takle spesifikke ytre og/eller indre krav som oppleves som belastende eller som overstiger ens ressurser. Mestring kan gi resultater som er knyttet til personens selvfølelse og gi selvtillit ved å ha mestringskompetanse på ulike felt. Stress utvikles når en situasjon oppfattes som truende og når vedkommende ikke har en passende mestringsmåte. Personlige egenskaper kan ha innvirkning på hvordan en vurderer stressfaktorer og sin egen evne til å mestre dem. Verdens helseorganisasjons (WHO) tidligere definisjon av helse som en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosial velvære og ikke bare fravær av sykdom eller svakhet, lyktes med å utvide helse begrepet til å inkludere også psykologiske og sosiale aspekter. WHO kom senere med en definisjon av mental helse som en tilstand av velvære der individet realiserer sine evner, kan håndtere livets normale stressfaktorer, arbeide på en produktiv og givende måte og bidra til samfunnet. Selvrapportert helse er blitt et ofte anvendt mål på helsetilstand i befolkningen og anses som en indikator på sykelighet og dødelighet. Utvalg og metoder Artikkelen er basert på data fra den første runden av NorLAG, som ble samlet inn i Sekstisju prosent besvarte telefonintervjuet, hvorav 75 prosent også besvarte det påfølgende spørreskjemaet. Samlet svarsrate var dermed ca 50 prosent. I denne delstudien konsentrerer vi oss om aldersgruppen år (n=3 069), fordi så godt som alle intervjuobjektene under 55 år ikke har problemer med å gå utendørs. 3-4 / 2009 Aldring og livsløp 13

14 Helsefordelene av å gå turer er entydige. Avhengig variabel Den avhengige variabelen er utendørs gangkapasitet, som ble regi strert via dette spørsmålet: Hvor langt kan du gå uten å ta pause? Res pondentene kunne velge mellom sju svaralternativer: (1) kan ikke gå, (2) bare noen skritt, (3) meter, (4) meter, (5) meter, (6) 1 5 km og (7) mer enn 5 km. Når variabelen er brukt som målvariabel i de statistiske analysene, blir den todelt: de som kan gå kortere enn 1 km vs de som kan gå 1 km eller lengre. Skjæringspunktet på én km ble valgt fordi dette var gjennomsnittsavstanden for alle som klarte å nå en angitt distanse til fots. Uavhengige variabler Aktuelle demografiske variabler er kjønn, alder, utdanning (lav høy), sivilstand (enslig eller med partner) og yrkesstatus (i arbeid eller ikke). Mestring eller følelsen av å ha kontroll er målt ved hjelp av Per sonal Mastery Scale. 7 Skalaen omfatter sju utsagn med svar langs en fempunkts Likert-skala fra (1) svært enig til (5) svært uenig. Sumskåren kan fordele seg fra 5 til 35, der høy skåre angir et høyt mestringsnivå. Rosenbergs selvfølelseskala 8 (RSE) er benyttet for å vurdere egenverdi og syn på seg selv. RSE er en skala med ti ledd som krever at deltakerne forteller om oppfatninger de har om seg selv. Svarene gis på en fire-poengs Likert-skala fra (1) svært enig til (4) svært uenig. En additiv skala gir skårer fra 5 til 50, der høy skåre representerer høy selvfølelse. Ill.: Marius T. Daatland Anvendte helsevariabler som er benyttet er egenvurdert generell helse, smerter, mental helse, depresjon og angst. Egenvurdert helse bygger på spørsmålet Hvordan vur - derer du din egen generelle helsetilstand? Er den utmerket, god, nokså god, ikke så bra eller dårlig? Smerte måles ved et spørsmål om hvor mye smertene begrenser daglige gjøremål, fra (1) svært mye til (5) ikke i det hele tatt. Depresjon ble registrert ved Senter for epidemiologiske studiers depresjonsskala (CES-D) 9 med tjue ledd og en samlet skåre fra 20 til 80, der høy skåre viser høy grad av depresjon. Angst ble målt ved hjelp av Hopkins sjekkliste for symptomer 10, som viser til psykiske plager (angst) i de to foregående ukene. Den brukte versjonen har fem spørsmål. Hvert svar er rangert på en fempunkts skala fra (1) ikke plaget til (5) veldig mye plaget med en summert skåre fra 5 til 20. Selvtillit og selvfølelse er viktige ressurser for å mestre stress. Resultater Utvalget er i alderen år med en gjennomsnittsalder på 65,6 år. Omtrent to av tre har mindre enn 13 års utdannelse og like mange er i lønnet arbeid. En tredel er gift eller har samboer. Når det gjelder evnen til å gå utendørs, var det bare 0,7 prosent som ikke kunne gå i det hele tatt, 1,4 prosent som bare kunne gå noen få skritt, 4 prosent gikk m, 6 prosent gikk m, 7 prosent gikk m, 25 prosent gikk 1 5 km, og 56 prosent gikk mer enn 5 km. Resultatene viser at det med økende alder følger lavere utdanning og yrkesaktivitet, flere helseproblemer og lavere mestring og selvfølelse. Ill.: Marius T. Daatland 14 Aldring og livsløp 3-4 / 2009

15 Å gå tur er den vanligste typen fysiske aktivitet. Kvinner har en lavere skåre på selvfølelse og mestring enn menn. Kvinner ser også ut til å ha dårligere gangfunksjon enn menn, idet flere menn (86 prosent) enn kvinner (76 prosent) kunne gå 1 km eller mer. God fysisk og mental helse viser seg også i bedre mobilitet, rimelig nok. Mindre selvsagt er det at også mestring (følelse av kontroll) og selvfølelse slår positivt ut for mobiliteten for både kvinner og menn. Diskusjon Målet med undersøkelsen var å studere forholdet mellom demografiske faktorer (kjønn, alder, utdanning og sivilstand), helse, mestringsevne og selvfølelse på utendørs bevegelsesevne. Resultatene viser at utendørs bevegelsesevne svekkes med alderen, slik man også har funnet i andre studier. Smerte er et utbredt problem i eldre år og bidrar til begrenset mobilitet. Også dette er i tråd med tidligere forskning. Mindre selvsagt er det at mestring og selvfølelse bidrar positivt til mobili teten. Vi gjør oppmerksom på at studien har noen begrensninger. Én er knyttet til bruken av selvrapporterte data. Alle mål er basert på selv rapportering, som kan gi noe andre resultater enn mer objektive mål. Blant andre begrensninger er at vi har begrenset informasjon om Smerte er utbredt i eldre år og bidrar til begrenset mobilitet. miljømessige hindringer for mobiliteten. Hvor lett eller tungt framkommelig miljøet er vil rimeligvis påvirke muligheten til å gå turer. Konklusjon Å bevare en god gangfunksjon lengst mulig er viktig for den enkeltes aksjonsradius, deltakelse, selvhjulpenhet og psykisk og fysisk helse. God gangfunksjon reduserer behovet for hjelp utenfra. Det anbefales å satse på forebyggende tiltak rettet mot de faktorer vi vet slår ut, så som smerte og mental helse. Like viktig er det å støtte opp under individets følelse av mestring. Det trengs tiltak som kan vekke lyst og interesse for å bevege seg til fots. Tiltaket 60 pluss i Oslo har hatt stor suksess med å etablere fotturgrupper for eldre. Turene inkluderer deltakere med stor variasjon av funksjonsnivå. I en tid som i så stor grad er preget av bilkjøring og stillesitting trengs det en mangesidig innsats for å stimulere folk til å bevege seg mer til fots. Noter 1 Her oppgis bare noen av de mange litteraturreferanser som studien og artikkelen bygger på. Det fullstendige settet av referanser er tilgjengelig fra forfatterne. 2 Mollenkopf, H., Marcellini, F., Ruoppila, I., Flaschentrager, P., Gagliardi, C. & Spazzafumo, L. (1997). Outdoor mobility and social relationships of elderly people. Arch Gerontol Geriatr 1997; 24: Sainio P., Martelin T., Koskinen S. & Heliövaara, M. (2007). Educational differences in mobility: the contribution of physical workload, obesity, smoking and chronic conditions. J Epidemiol Community Health 2007; 61: Melzer D., Gardener E. & Guralnik, J.M. (2005). Mobility disability in the middleaged: cross-sectional associations in the English Longitudinal Study of Ageing. Age & Ageing 2005; 34: Laukkanen P, Heikkinen E. & Kauppinen M. (1995). Muscle strength and mobility as predictors of survival in year-old people. Age & Ageing 1995; 24: Lazarus, R.S., Folkman, S. (1984). Stress, appraisal, and coping. New York: Springer Publ. 7 Pearlin L. & Schooler, C. (1978).The structure of coping. J Health Soc Behav 1978; 22: Rosenberg, M. (1965). Society and the adolescent self-image. Princeton: Princeton University Press. 9 Radloff, L.S. (19077). The CES-D scale: A self-report depression scale for research in the general population. Appl Psychol Meas 1977; 1: Parloff, M.B., Kelman, H.C. & Frank, J.D. (1954). Comfort, effectiveness, and self-awareness as criteria for improvement in psychotherapy. Am J Psychiatr 1954; 3: / 2009 Aldring og livsløp 15

16 Hva påvirker røykeslutt i eldre år? Marijke Veenstra Røykeslutt har en rekke positive virkninger i alle aldersgrupper, også blant eldre mennesker som har røykt i en årrekke. Nylig skrev avisene om en britisk 102-åring som stumpet røyken etter 95 år med daglig røyking. Ingen vits, i følge legene, som mener at har hun først klart å bli såpass gammel uten å få kreft, er det liten fare for at hun får det. 1 Hundre-og-to år er muligens en alder hvor slike argumenter gjelder for de fleste risikofaktorer. Men begrunnelser som skade skjedd og røyking er en vesentlig del av livet til en gammel røyker er fortsatt flittig brukt også overfor dagens 70-åringer. Røykeslutt har imidlertid en rekke positive innvirkninger i alle aldersgrupper, også blant eldre mennesker som har røykt i en årrekke, sier forskningen. Forebyggingskampanjer har hittil fokusert på unge. Faktorer som motiverer middelaldrende og eldre til å slutte er antakelig forskjellige fra de som motiverer yngre. I denne artikkelen ser vi nærmere på slike faktorer. Sigarettens livsløp Dagens eldre mennesker har levd i sigarettens gullalder. I og 1960-årene var røyking utbredt i alle lag av befolkningen. 2 Røyking var da på topp blant norske menn, og tilnærmet 70 prosent av dem var daglige røykere. Etter tobakksindustriens målrettete kampanjer mot kvinner på og 1940-tallet, med bruk av bilder som koblet sigaretten til frigjøring og makt, begynte også andel kvinnelige dagligrøykere å stige. Først på 1970-tallet nådde dagligrøyking sin topp blant norske kvinner (32 prosent) og holdt seg stabilt i mange år deretter. Dagligrøyking blant norske menn var da allerede på vei ned (til 52 prosent). I løpet av de siste fem årene har prevalensen for dagligrøyking i Norge falt fra 26 til 21 prosent for både menn og kvinner (16-74 år). 3 Fra å være en overveiende mannsdominert atferd har røyking blitt kjønnsnøytralt, ja i yngre alders grupper er det snarere flere kvinner enn menn som røyker. I dag finner vi den størst andelen dagligrøykere mellom 35 og 64 år, og det er også i dette aldersspennet at vi finner de største Dagens eldre har levd i sigarettens gullalder. sosiale forskjeller i røyking. 4 Spesielt mange fra høyere sosiale lag har kuttet røyken, og dermed blir røyking mer og mer assosiert med lavere sosial status, det vil si personer med mindre utdanning, lavere inntekt og jobber i industri/transportsektor eller dem utenfor arbeidsstyrken. 5 Allerede for tretti år siden påpekte en markedsføringsrapport fra en av de ledende sigarettprodusentene at sigarettrøyking er i ferd med å bli en aktivitet primært for lavstatusgrupper. 6 I etterfølgende år satset tobakksindustrien dermed spesifikt på disse gruppene. 7 Markedsføringen har altså spilt en viktig rolle i å stimulere røykingen blant de mindre velstående. De helsemessige konsekvensene av røyking ble rapportert allerede i og 1930-årene da en studie påviste sammenheng mellom røyking og dødelighet 8. Sammenhengen ble imidlertid omstridt i lang tid etterpå, først av etablerte forskere, politikere og leger 9, og selvsagt enda lengre av tobakksindustrien. Det vil si at de eldste generasjoner av røykere er vokst opp uten kunnskap om de helse- 16 Aldring og livsløp 3-4 / 2009

17 Marijke Veenstra er sosiolog og forsker ved NOVA. skadelige konsekvenser av røyking, mens røyking i dag har blitt en av de mest stigmatiserende former for ugunstig helseatferd. Dagens røykere og ikke-røykere har omtrent samme kunnskap om røykingens konsekvenser, noe som taler imot det som lenge ble antatt innenfor helsepolitikken, nemlig at det er tilstrekkelig å spre kunnskap om de helseskadelige konsekvenser av Blant yngre er det snarere flere kvinner enn menn som røyker. røyking for å endre holdninger og å bidra til røykekutt. Men hvis kunnskaper ikke er nok, hva er det da som motiverer til å stumpe røyken? Tidligere forskning Røyken kan være en måte å uttrykke gruppetilhørighet på. Den kan signalisere en livsstil som også inkluderer andre typer helserelatert adferd. 10 Slike signaler blir sterkere i en tid hvor røyking går på tvers av den offentlige enigheten om hva som er sunt. Dermed kan det bli enda vanskeligere å slutte, og antitobakk politikken kan bli mindre effektiv eller til og med virke mot sin hensikt. Med andre ord, det er ikke sigarettens smak men snarere betydningen knyttet til det å røyke som er avgjørende. Men kanskje først og fremst: Uten nikotin ville ikke tobakk ha vært en slik kommersiell suksess. 11 De siste årene har nikotinmengden i sigarettene økt betraktelig, og fordi nikotin skaper avhengighet, kan dette ha gjort det vanskeligere å slutte. I dette ligger ikke at farmakologiske faktorer styrer adferden på en enkel måte. Som ved andre rusmidler er det den sosiale, kulturelle, økonomiske og politiske sammenhengen som røyking inngår i som påvirker omfanget. 12 Alder, kjønn og sosial bakgrunn er viktige strukturerende faktorer som har direkte og indirekte innvirkninger på om en fortsetter eller slutter. Sjansen for at en klarer å slutte stiger med alderen, mest fordi forsøk på å kutte røyken endelig lykkes og fordi antall forsøk øker med hvor lenge man har røykt. Blant faktorene som påvirker røykeslutt blant middelaldrende og eldre er svekket helse, å bo sammen med andre og Ill.: Jonas T. Daatland Hva er det som motiverer til å stumpe røyken? 3-4 / 2009 Aldring og livsløp 17

18 Frykt for å legge på seg er trukket fram som en av flere forklaringer. avholdenhet fra alkohol. 13,14 Effekten av pensjonering er fortsatt uklar, men pensjonering kan være en utmerket anledning til å legge om livsstilen. 15 Flere studier har funnet at kvinner sjeldnere lykkes med forsøk på røykeslutt. Frykt for å legge på seg er trukket fram som en av flere forklaringer. 16 Forskningen viser at kjønnsforskjellene i røykeatferd varierer over livsløpet; det er for eksempel flere kvinner enn menn som slutter i yngre år, gjerne i forbindelse med graviditet, mens det er små forskjeller mellom kjønnene i eldre år. 17 Gjensidig påvirkning innenfor familien har blitt pekt ut som en av de viktigste determinanter for å røyke eller ikke røyke. 12 Å ha en partner henger ofte sammen med en sunnere, mindre risikofylt livsstil. Dette gjelder blant annet røyking, men også røykeslutt og det å unngå tilbakefall. 18 I tillegg er barna tilbøyelige til å bli påvirket av sine foreldre på godt og vondt. I en norsk studie 19 fant man at relativt færre røykere med lavere sosial status hadde planer om å slutte. Dette er i tråd med forskning som viser at personer i lavere statuslag er mer tilbøyelige til å stole på sine vaner og har større sannsynlighet for å vurdere dem som positive selv når de ikke er det. 20 De har også mindre sannsynlighet for å stumpe røyken fordi barrierene kan være større (mer stress) eller de har mindre tillit til at de klarer Ill.: Marius T. Daatland å slutte. Hvordan denne effekten av sosial status varierer over ulike aldersgrupper er det forsket lite på. Ved å studere betydningen av slike livsløpsfaktorer på røykeslutt kan vi få økt forståelse av røykeatferd i ulike aldre. Slik kunnskap er viktig med tanke på den økte vekten på forebyggende og helsefremmende virksomhet og utfordringene som er knyttet til det å redusere sosiale forskjeller i røykeatferd og påfølgende helseplager. 21 Spørsmålet: Hvilke livsløpsfaktorer bidrar til røykeslutt? har det til nå vært forsket lite på i Norge. Den siste delen av artikkelen oppsummerer noen resultater fra NorLAG-studien om nettopp dette. Undersøkelsen Dataene er hentet fra andre runde av Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG). Denne runden ble gjennomført i sammen med første runde av undersøkelsen Livsløp, generasjon og kjønn (LOGG). Undersøkelsene er gjort i et samarbeid mellom NOVA og Statistisk sentralbyrå. LOGG er en landsdekkende undersøkelse av befolkningen i alderen år. I denne artikkelen tar vi for Sjansen for at en klarer å slutte stiger med alderen. oss personer i alderen år som svarte både på telefonintervjuet og spørreskjemaet (n=10 168) og som opplyste at de sluttet å røyke i løpet av de siste fem årene (n=3 826). I tillegg til alder, utdanning (tre nivåer) og parforhold (om en bor alene eller sammen med partner) ser vi på betydningen av livshendelser som det å få barn (yngre), å gå i pen sjon (eldre) og å få svekket helse i løpet av de siste fem årene. Selvrapporterte end ringer i andre livsstilsfaktorer (spise sunnere og mer fysisk aktivitet) inkluderes også. Multivariat logistisk regresjons ana lyse er brukt for å studere den samlede betydning av ulike livsløpsfaktorer for Ill.: Jonas T. Daatland 18 Aldring og livsløp 3-4 / 2009

19 røykeslutt blant yngre (18-45 år) og eldre (45 år+). Noen resultater Mange eldre menn stumper røyken Av hele utvalget er det kanskje overraskende for mange noen flere kvinner enn menn som røyker (daglig eller av og til), henholdsvis 30 og 27 prosent. Figur 1 viser at blant dem som røykte for fem år siden, er det eldre menn som er mest tilbøyelige til å slutte. Førti prosent av mennene over 67 år sier at de har sluttet mot 25 prosent av kvinnene. I den yngste aldersgruppen (18-45 år) er det ingen kjønnsforskjeller i røykeslutt. Funnene er dermed nokså avvikende fra tidligere forskning som tilsier at det er små forskjeller mellom kjønnene i eldre år. Helseproblemer slår ut for menn Menn som rapporterer at helsa har blitt dårligere i løpet av de siste fem årene er mer tilbøyelige til å slutte; dette gjelder vel å merke bare eldre menn. Nylig oppståtte helseproblemer er også viktig for røykeslutt hos yngre kvinner, mens helseproblemer ser ut til å ha liten betydning for røykeatferd blant eldre kvinner. Småbarn viktigere for kvinner Å bo sammen med en partner er en av de viktigste forklaringsfaktorer for røykeslutt blant unge menn og kvinner. I tillegg finner vi at kvinner som har fått barn i løpet av de siste fem årene, er vesentlig mer tilbøyelige til å slutte å røyke. Ikke så for menn som nylig har fått barn. Pensjonering Funnene viser en tendens til at nylig pensjonering henger sammen med økt sannsynlighet for røykeslutt blant eldre menn. Effekten 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Menn Kvinner Figur 1. Har sluttet å røyke i løpet av de siste fem årene etter kjønn og alder (prosenter). forsvinner imidlertid når vi også tar høyde for alder. Det skyldes først og fremst at pensjonering i aldersgruppen over 45 år i all hovedsak begrenses til et forholdsvis kort aldersspenn (59-67 år). For eldre kvin ner har pensjonering i løpet av de siste fem årene ikke noen betydning for røykeslutt. Endringer i livsstil Generelt virker det som om at man med økende alder blir bedre i stand til, og/eller mer motivert for, å justere sin livsstil i (helse-)gunstig retning. Blant eldre kohorter finner vi en sterk sammenheng mellom røykeslutt og selvrapporter om sunnere spisevaner og økt fysisk aktivitet i løpet av de siste fem årene. Forskning på dette området har antydet at dette gjelder spesielt høyt utdannete som legger om til en mer aktiv livsstil mens de med lavere utdanning nøyer seg med å kutte ut røyking og drikking. Vi finner imidlertid ikke noe belegg for dette i vår studie. Kun unge menn med lavere utdanning er mindre tilbøyelige til å stumpe røyken. Blant yngre kohorter er det kun økt fysisk aktivitet som henger sammen med røykeslutt. Spesielt blant yngre menn er betydningen av økt fysisk aktivitet stor. Og hva så? Faktorer som påvirker eldre røykere å slutte kan være forskjellige fra de som påvirker yngre, noe som peker i retning av å utvikle særegne tiltak for yngre og eldre aldersgrupper. 22 Redusert helse har betydning for eldre menns røykeslutt men ikke for eldre kvinners. En av forklaringene kan være at eldre kvinner i mindre grad enn eldre menn mottar eller er mottakelig for forebyggende råd fra spesialist- eller primærhelsetjenestene. Forebygging av ugunstig helserelatert atferd blant yngre kvinner har derimot et mye større fokus i helsetjenestene. Resultatene som er vist i denne artikkelen bygger på et tverrsnittsdesign med delvis tilbakeskuende svar når det gjelder livshendelser. Longitudinelle analyser vil gi mulighet for å se nærmere på virkningen av helserelatert atferd og individuelle karaktertrekk, som for eksempel pliktoppfyllelse og opplevd kontroll. Hva er så konsekvensene av røyke slutt, eller for den sakens skyld av fortsatt røyking? Øker livskvaliteten etter røykeslutt? Er det positive følger av fortsatt påbegynt røyking i eldre år, for eksempel redusert angst, styrkede sosiale kontakter, økt konsentrasjonsevne? Dette er blant spørsmålene som vi skal se nærmere på i tida som kommer. Vi satser da på at politikken og livet ikke tar for dramatiske Overraskende nok er det noen flere kvinner enn menn som røyker. 3-4 / 2009 Aldring og livsløp 19

20 De siste årene har nikotinmengden i sigarettene økt. vendinger, slik at det ikke blir slik som flere nevner, at alle røyker i krigstid og kriser 23 : Bomber slo ofte ned i nærheten Du trengte en røyk etter en slik opplevelse. Vi visste ikke om vi ville leve fra den ene dagen til den neste, og vi levde deretter. Noter 1 Stumpet røyken etter 95 år. VG ( ) siterer Daily Mail. Sep Elstad, J.I. & Koløen, K. (2009). Utdanningsforskjeller i helserelatert atferd like store over hele landet? Oslo: NOVA, notat 3/ SSB (2008) Undersøkelse om tobakksbruk. Webside ( ): no/royk/ 4 Veenstra, M., Lima, I.A. & Daatland, S.O. (2009). Helse, helseatferd og livsløp. Oslo: NOVA, rapport 3/ Lund, K.E. Røyking og sosial ulikhet i Norge. (2005). Tidsskr Nor Lægeforen, 5; 125: R.J. Reynolds Industries (1977). ICOSI report Working Party on the Social Acceptability of Smoking. 7 Target Mkt. Study (1989). Cover memo. Webside: doc/34475/camel-target-market 8 Pearl R. (1938). Tobacco smoking and longevity. Science, 87: Tobakksrøykingen (1954). Tidsskr Nor Lægeforen, 74: Lund, K.E. (2003). Røyking. Kulturfenomen og risikofaktor. I Ø. Larsen, A. Alvik, K. Hagestad & M. Nylenna (red.), Helse for de mange: Samfunnsmedisin i Norge. 11 Slade J. Historical (1997). Notes on Tobacco. In: C.T. Bolliger & K.O. Fagerström (Eds.), The tobacco epidemic. Progress in Respiratory Research, Vol 28. Basel: Karger. 12 Jarvis, M.J. (1997). Patterns and predictors of smoking cessation in the general population. In: C.T. Bolliger & K.O. Fagerström (Eds.), The tobacco epidemic. Progress in Respiratory Research, Vol 28. Basel: Karger. 13 van Gool CH, Kempen GI, Penninx BW, Deeg DJ, van Eijk JT. (2007). Chronic disease and lifestyle transitions: results from the Longitudinal Aging Study Amsterdam. J Aging Health, 19(3): Allen, S.C. (2008). What determines the ability to stop smoking in old age? Age and Ageing; 37: Schooling, M. & Kuh, D. (2002) A life course perspective on women s health behaviours. In: D. Kuh & R. Hary (Eds.), A life course approach to women s health. 16 Amos, A. & Mackay, J. (2004) Tobacco and women. In: P. Boyle, N. Gray, J. Henningfield, J. Seffrin & W. Zatonski (Eds.), Science, policy and public health. Oxford: Oxford University Press. 17 Jarvis, M.J. (1994). Gender differences in smoking cessation: Real or myth? Tobacco Control, 3: Franks, M.M., Mehraban Pienta, A., Wray, L.A. (2002). It Takes Two: Marriage and Smoking Cessation in the Middle Years. Journal of Aging and Health, 14, 3; Lund, M., Lund, K.E. & Rise, J. (2005). Sosiale ulikheter og røykeslutt blant voksne. Tidsskr Nor Lægeforen, 5, 125: Lindbladh E. & Lyttkens C.H. (2002). habit versus choice: the process of decision-making in health-related behaviour. Soc Sci Med, 55, 3: Stortingsmelding nr 16 ( ). Resept for et sunnere Norge. 22 Clark, M.A., Rakowski, W., Kviz, F.J. & Hogan, J.W. (1997). Age and stage of readiness for smoking cessation. J Gerontol B Psychol Sci Soc Sci, 52, 4:S Klein, R. (1993). Cigarettes are sublime. Durham: Duke University Press. Ill.: Jonas T. Daatland Eldre menn er mest tilbøyelige til å slutte. 20 Aldring og livsløp 3-4 / 2009

Den norske studien av Livsløp, aldring og generasjon NorLAG

Den norske studien av Livsløp, aldring og generasjon NorLAG Den norske studien av Livsløp, aldring og generasjon NorLAG Konferanse Aldring Omsorg - Samfunn Oslo, 30. november 2009 Britt Slagsvold, forskningsleder NOVA NorLAG Bygge opp en bred database for å studere

Detaljer

Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet

Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet Thomas Hansen (han@nova.no), Britt Slagsvold & Reidun Ingebretsen Definisjoner Omsorgsgiving

Detaljer

Alder og livskvalitet: Er eldre tilfreds med eget liv eller er det. bare noe de tror?

Alder og livskvalitet: Er eldre tilfreds med eget liv eller er det. bare noe de tror? Alder og livskvalitet: Er eldre tilfreds med eget liv eller er det bare noe de tror? Thomas Hansen & Britt Slagsvold Eldre er dårligere stilt objektivt sett enn yngre, noe som kommer til uttrykk ved lavere

Detaljer

Forutsetninger for vitalitet og livskvalitet i eldre år Resultater fra NorLAG

Forutsetninger for vitalitet og livskvalitet i eldre år Resultater fra NorLAG Forutsetninger for vitalitet og livskvalitet i eldre år Resultater fra NorLAG Skadeforebyggende forum 27. November Oslo Marijke Veenstra NOVA, HiOA Seksjon for Aldersforskning og boligstudier Antall personer

Detaljer

Svein Olav Daatland, Per Erik Solem & Kirsti Valset

Svein Olav Daatland, Per Erik Solem & Kirsti Valset Alderen innenfra Svein Olav Daatland, Per Erik Solem & Kirsti Valset Knytter man bare negative trekk til å bli eldre, eller ligger det også noe positivt i det, spør forfatterne, som interesserer seg for

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer

Hvor langt strekker familiens ansvar seg?

Hvor langt strekker familiens ansvar seg? Hvor langt strekker familiens ansvar seg? Hvem skal ha hovedansvaret for å dekke sosiale behov som omsorg og økonomisk trygghet familien eller velferdsstaten? Folkemeningen om denne ansvarsdelingen varierer

Detaljer

Dårlig fysisk helse ingen hindring for å jobbe?

Dårlig fysisk helse ingen hindring for å jobbe? Dårlig fysisk helse ingen hindring for å jobbe? Dårlig helse er en viktig grunn til ikke å være i arbeid. Dette viser analyser av aldersgruppen 40-79 år i LOGG-undersøkelsen. I høy alder betyr helse enda

Detaljer

Likestilling hjemme. Tre innlegg

Likestilling hjemme. Tre innlegg Likestilling hjemme. Tre innlegg 1. Deling av husarbeid og omsorgsoppgaver for barn Ragnhild Steen Jensen, ISF, og Ivar Lima, NOVA 2. Holdninger til likestilling, Tale Hellevik, NOVA 3. Deling av husholdsoppgaver

Detaljer

Om ensomhet i den senmoderne tid

Om ensomhet i den senmoderne tid Flere ensomme? Om ensomhet i den senmoderne tid Kirsten Thorsen Er det grunn til å forvente en økende ensomhet i årene fremover? spør forfatteren. Mediene forteller om et kaldere samfunn, at vi bryr oss

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

Barn eller ikke barn har det betydning for livskvalitet i siste halvdel av

Barn eller ikke barn har det betydning for livskvalitet i siste halvdel av Barn eller ikke barn har det betydning for livskvalitet i siste halvdel av livet? Det å ha barn ses på som en velsignelse og som en sentral kilde til mening, kjærlighet og tilhørighet, og til støtte og

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Hvordan unngå sykehjemskø?

Hvordan unngå sykehjemskø? Hvordan unngå sykehjemskø? Hans Knut Otterstad & Harald Tønseth Køer foran sykehjemmene er et av de største problemene i eldreomsorgen. Forfatterne peker på hvorfor de oppstår og hvordan de kan unngås.

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Temaer

Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Temaer Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Side 89 Side 91 Temaer 1) Lykke ( Subjective Well Being ) i fokus. 2) Hvorfor studere lykke? 1 Norsk Monitor Intervju-undersøkelser med landsrepresentative

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no.

Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no. Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no. Hva er successful ageing? Rowe og Kahn (1987): 1. High cognitive

Detaljer

Aldring helse kroppsideal

Aldring helse kroppsideal Aldring helse kroppsideal - Et Smil(e)-arbeid utført av elever ved Skien videregående skole, Norge SMIL(e) arrangerte Science camp for lærere i Silkeborg fra 7. - 9. oktober 2012. Tema for campen var kreativitet.

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdom, arbeid og framtidsforventninger Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdomsledighet Angitt som prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte og registrert

Detaljer

Innhold. Del I Alderens ansikter og gerontologiens synsvinkler... 15

Innhold. Del I Alderens ansikter og gerontologiens synsvinkler... 15 Aldring_2utg_BOOK.book Page 7 Tuesday, July 26, 2011 11:17 AM Innhold Del I Alderens ansikter og gerontologiens synsvinkler... 15 Kapittel 1 Alderens mange ansikter... 17 Alder til besvær... 17 Hva er

Detaljer

Psykisk helse hos eldre

Psykisk helse hos eldre Psykisk helse hos eldre Ser vi den eldre pasienten? Fagseminar Norsk psykologforening Oslo 15. oktober 2010 IH Nordhus Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Kavli forskningssenter for aldring

Detaljer

Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse. En studie av sammenhenger og bekreftende teorier

Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse. En studie av sammenhenger og bekreftende teorier Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse En studie av sammenhenger og bekreftende teorier Bakgrunn: - Egen erfaring - Mentale prosesser aktivert ved naturopplevelser - Masteroppgave: Master of

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge Å bli eldre i LAR 10. LAR-konferansen 16.-17. oktober 2014 Dag Myhre, LAR-Nett Norge Mange av oss som er godt voksne i LAR har mye bagasje å dra på. Mange har både psykiske og fysiske lidelser, mange er

Detaljer

Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015. Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student

Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015. Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015 Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student Å gi god omsorg forutsetter at man bygger på enkeltmenneskets historie for å få kunnskap om hva som gir mening og livsinnhold

Detaljer

Årsaker til uførepensjonering

Årsaker til uførepensjonering økning i Årsaker til uførepensjonering Helene Berg (etter Einar Bowitz) Pensjonsforum, 4. juni 2007 Bakgrunn og oppsummering Hva kan forklare den sterke økningen i antall og andel uførepensjonister siden

Detaljer

Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009. Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg,

Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009. Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg, Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009 Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg, Medvirkende: Jørgen Meisfjord og Liv Grøtvedt (alle Nasjonalt folkehelseinstitutt) Om presentasjonen Kommer ikke til å

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen 36 Personaltjen2.potx Foto: Helén Eliassen INFOSENTERET FOR SENIORER Enhet for ergoterapitjeneste Våren 2011 Foredragets

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

5. Lazarus og Selye er kjent for sine teorier om a) sammensatt sykdomsutvikling b) livskvalitet c) stress d) overvektsproblemer

5. Lazarus og Selye er kjent for sine teorier om a) sammensatt sykdomsutvikling b) livskvalitet c) stress d) overvektsproblemer 1. Helsepsykologien kjennetegnes ved at den er a) dualistisk b) mer opptatt av psykologi enn av helse c) mer opptatt av helse enn av psykolgi d) ser på mennesket som en helhet 2.... er en relativt stabil

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet v/ Britt Marit Haga, folkehelserådgiver i Sola kommune Sola kommune: Ansvar for hverandre Rammer Plassering i levekårsstab under kommunalsjef for

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

Fakta om psykisk helse

Fakta om psykisk helse Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.

Detaljer

Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn

Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn 1 Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn Seminar, Pandagruppen Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Lørenskog 27. januar 2011 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår,

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOLKEHELSE FRA VUGGE TIL GRAV EYSTEIN STORDAL Stiklestad 7 september 2007 HVA ER FOREBYGGING? Tiltak for å hindre at sykdom oppstår eller utvikler seg til det verre (mer

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen

Solvaner i den norske befolkningen Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Kreftforeningen April 2012 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Oppsummering av folks solvaner... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Kvinner lever lenger, men er sykere

Kvinner lever lenger, men er sykere Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE Forord Vi har alltid forstått at medfølelse er svært viktig. Hvordan vi har det med oss selv, og hva vi tror at andre mennesker tenker og føler om oss, har en enorm innvirkning på vårt velvære. Hvis vi

Detaljer

Eldre hjemmeboende og psykisk helse

Eldre hjemmeboende og psykisk helse Eldre hjemmeboende og psykisk helse Eldre som er syke, hjelptrengende og bor alene Alene, isolerte, ensomme eller tilstrekkelig sosial kontakt? Sosial kontakt med hjemmetjenesten? Hvordan mestrer/takler

Detaljer

Eldrebølgen eller er det en bølge?

Eldrebølgen eller er det en bølge? 1 Eldrebølgen eller er det en bølge? Ipsos MMI Fagdag Oslo 30. august 2012 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår Forskningsavdelingen Statstisk sentralbyrå Hva preger befolkningsutviklingen i

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 3 4 tendens Antall brukere 5 8 8 95 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 4: 89 % kvinner, gjennomsnitt alder 4,3 år Helsestatus ved Referanse verdier 3 4 NORGE

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Folkehelse - Folkehelsearbeid Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets

Detaljer

Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser?

Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser? Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser? Ellinor F. Major divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Tema for dagen Hva var bakgrunnen for rapporten? Hvilke metodiske

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S

VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET Begrepet tilhørighet. Som et grunnleggende behov. Effekten av tilhørighet. Tilhørighet i samfunnet: også et

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag 8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag Torgeir Onstad og Liv Sissel Grønmo Dette kapittelet starter med å presentere resultater som viser kjønnsforskjeller i prestasjoner

Detaljer

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders Tvangslidelser BOKMÅL Obsessive-Compulsive disorders Hva er tvangslidelser? Mange med tvangslidelser klarer å skjule sin lidelse helt, også for sine nærmeste omgivelser. Likevel er tvangslidelser relativt

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt

Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Levekår på Svalbard Befolkningen i har gjenomgående færre helseplager enn befolkningen på fastlandet. Kun 1 prosent i vurderer egen helsetilstand som dårlig

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

1/2005 www.fagbokforlaget.no. RØYK OG DEPRESJON Livskvalitet og demens Avisenes eldrebilder Bolig og nærmiljø

1/2005 www.fagbokforlaget.no. RØYK OG DEPRESJON Livskvalitet og demens Avisenes eldrebilder Bolig og nærmiljø 1/2005 www.fagbokforlaget.no 1 2005 RØYK OG DEPRESJON Livskvalitet og demens Avisenes eldrebilder Bolig og nærmiljø Røyking og depressive symptomer blant middelaldrende og eldre Sten-Erik Clausen og Britt

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H og I «Hjerte sykdommer» og «Lungesykdommer»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H og I «Hjerte sykdommer» og «Lungesykdommer» DEMOGRAFISK OVERSIKT - DØGNREHAB 8 9 4 Avtaletyper Indv Indv Indv Indv Gruppe Indv Gruppe Indv Gruppe Indv Gruppe Antall brukere 4 98 4 96 66 56 54 Median oppholdsdøgn 8 8-8 8 Andel i undergrupper 8 9

Detaljer

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no

Detaljer

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Siste rapport fra NOVA okt. -13 Dagens ungdom Har det sykt bra Oppfører seg sykt bra men blir de syke av det? Dagens unge er

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS Psykologspesialist/førsteamanuensis Linn-Heidi Lunde Avdeling for rusmedisin/uib 2015 Hvorfor fokusere på eldre og alkohol? «DET SKJULTE

Detaljer

Svekket helse mindre sosial kontakt

Svekket helse mindre sosial kontakt Svekket helse mindre sosial kontakt De aller fleste har hyppig kontakt med venner og familie. Vi har noen å snakke fortrolig med, og vi stoler på at noen stiller opp for oss når vi trenger det som mest.

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB, DAGREHAB og RASKERE TILBAKE PROSJEKT Avtaletyper 008 009 00 0 døgn døgn dag RT døgn dag RT døgn dag RT indv. gruppe Antall brukere 34 5 36 3 8 36-6 07 Median

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

Mobbing som folkehelseutfordring. Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Mobbing som folkehelseutfordring. Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt Mobbing som folkehelseutfordring Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt Psykisk helse og befolkningshelse Psykisk helse og befolkningshelse

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

05.11.15. Hva har vi oversett? (Keyes, 2005;2009) Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes, 2012)

05.11.15. Hva har vi oversett? (Keyes, 2005;2009) Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes, 2012) Regional Nettverkskonferanse Bodø, 05-06.11.15 Helsefremmende arbeid: Med fokus på styrker og ressurser Lisa Vivoll Straume Ph.D / Faglig leder Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes,

Detaljer

Fysisk aktivitet og sosial distinksjon

Fysisk aktivitet og sosial distinksjon Fysisk aktivitet og sosial distinksjon Idédugnad Høgskolenettet for fysisk aktivitet I skolen Reidar Säfvenbom Forsvarets institutt Norges idrettshøgskole reidar.sefvenbom@nih.no Den moderne ungdommen

Detaljer