1/ RØYK OG DEPRESJON Livskvalitet og demens Avisenes eldrebilder Bolig og nærmiljø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1/2005 www.fagbokforlaget.no. RØYK OG DEPRESJON Livskvalitet og demens Avisenes eldrebilder Bolig og nærmiljø"

Transkript

1 1/ RØYK OG DEPRESJON Livskvalitet og demens Avisenes eldrebilder Bolig og nærmiljø

2 Røyking og depressive symptomer blant middelaldrende og eldre Sten-Erik Clausen og Britt Slagsvold Er forekomst av depressive symptomer høyere blant røykere enn blant ikke-røykere? Problemstillingen blir belyst med data fra NorLAG-studien ved NOVA. 1 Sigarettrøykingens ødeleggende virkning på fysisk helse har lenge vært grundig dokumentert. Hvorvidt røyking også har en innvirkning på den mentale helsen er imidlertid mindre studert. Denne artikkelen retter søkelyset mot denne problemstillingen, eller mer presist om vi finner forskjeller i forekomsten av depressive symptomer blant røykere og ikke-røykere. Og dersom vi finner slike forskjeller, i hvilken retning går i så fall resultatene? MYTER Tidligere var det en utbredt oppfatning, især blant røykerne selv, at den sosiale konteksten rundt røykerne var hyggeligere og mer preget av det vi forbinder med positiv affekt. Denne myten holdt seg svært lenge i visse kretser, men trues i dag med fullstendig kollaps. Dette skyldes i første rekke den revolusjon som har skjedd mht. holdninger til røykefenomenet og til røykeatferd. Røyking blir i dag ansett som usosial atferd, og mange røykere føler seg stigmatisert. Dette skyldes til en stor grad at røyking ikke betraktes som særlig intelligent atferd, og Ill.: Jonas T. Daatland at det i stor grad hører hjemme blant folk med lav utdannelse. Dessuten fortrenges røykerne i stadig større grad til spesielt avsatte områder, og disse fungerer til en viss grad som moderne utgaver av gapestokker. Hele den positive sosiale rammen som tidligere omga røykerne er i dag brutt og erstattet med negative assosiasjoner. Det er sannsynlig at denne dreiningen har hatt en negativ virkning på røykerne og hvordan de oppfatter seg selv. Fordi røyking er forbundet med mange negative konsekvenser, er det nærliggende å anta at det også er en sammenheng mellom røyking og mental helse. Vi antar at røyking øker risikoen for å ha depres sive symptomer, og at ikke-røykere opplever mer subjektiv velvære i hverdagen. Dette kan delvis skyldes at røyking er relatert til flere andre negative livsstilsrelaterte risikofaktorer, som høyt alkoholforbruk, fysisk passivitet, dårligere kosthold mm. Røyking blir i dag ansett som usosial atferd. Den internasjonalt kjente røyketerapauten Allen Carr, som har over 20 års erfaring med røykeavvenning over store deler av verden, hevder at livet som ikke-røyker er atskillig bedre og mer lykkelig enn det livet røykerne selv opplever. 2 Det har også kommet liknende budskap både fra medisinsk og sosialvitenskapelig forskning de senere årene, og 2 Aldring og livsløp 1 / 2005

3 Sten-Erik Clausen og Britt Slagsvold (dr. er psykologer og forskere ved NOVA; Slagsvold er også prosjektleder for NorLAG. mye av denne forskningen har rettet fokus mot røyking og mental helse. TIDLIGERE FORSKNING I 1993 foretok Office of Population Censuses and Surveys i England en omfattende undersøkelse, Psychia tric Morbidity Survey, som inkluderte hele husholdninger. Denne undersøkelsen viste at røyking er mye vanligere blant folk med ulike mentale helseproblemer enn blant folk flest. 3 I USA er det gjort flere studier av forholdet mellom røyking og depressive symptomer blant unge mennesker. 4 Flere studier har vist en klar sammenheng mellom røyking og depressive symptomer. Det er også foretatt studier på dette området blant voksne og eldre mennesker. For 25 år siden ble det foretatt en spørreskjemaundersøkelse i Los Angeles County, og den fant at røykere rapporterte signifikant flere depressive symptomer enn ikke-røykere. Forskjellene forsvant imidlertid når man kontrollerte for bakgrunnsvariabler som kjønn, alder og inntekt. 5 I en annen undersøkelse studerte man forskjeller i selvrapporterte depressive symptomer blant kvinnelige røykere og ikke-røykere. Det viste seg at røykerne rapporterte signifikant flere depressive symptomer enn ikke-røykere, også når man kontrollerte for forskjeller i alder, utdanning og sivilstand. 6 Ill.: Jonas T. Daatland Miller et al. fulgte hvite middelaldrende og eldre menn fra 1986 til 1994 og konkluderte at storrøykere hadde fire ganger så høy risiko for å begå selvmord som ikke- Mange røykere føler seg stigmatisert. røykere. 7 I denne studien kontrollerte man for alder, sivilstand, kroppsmasseindeks, fysisk aktivitet og bruk av alkohol. Forskjellene besto selv etter kontroll for disse variablene. Andre undersøkelser har imidlertid funnet at denne sammenhengen kan forklares med et stort alkoholforbruk og dårlig mental helse. 8 I en nylig publisert artikkel bygd på en longitudinell studie fra Canada, The Stirling County Study, rapporteres interessante og tankevekkende resultater. 9 Data innsamlet i 1952 og 1970 viste bare svake og ikke-signifikante sammenhenger mellom røyking og depresjon. Data fra 1992 viste derimot en sterk sammenheng, ved at risikoen for at en røyker var deprimert var hele tre ganger så stor som for en ikke-røyker. Hva kan denne endringen skyldes? Er noe av forklaringen at det har skjedd store endringer mht. det å være en røyker? Økt bevissthet om skadelige virkninger, økt stigmatisering av røykere, flere restriksjoner i forhold til hvor det er tillatt å røyke, mer og mer avskrekkende advarsler på tobakksproduktene samt store økonomiske utgifter er bare noen forhold som kan virke depresjonsfremmende. Også her hjemme har man funnet en sammenheng mellom sigarettrøyking og depresjon. I en stu- 1 / 2005 Aldring og livsløp 3

4 Mange studier viser en sammenheng mellom røyking og mental helse. søkelse, basert på data fra forsk ningsprosjektet Voksen i år 2000, fant man en moderat sammenheng mellom røyking og depressivitet, og resultatene tydet på at depressivitet var årsak til røyking og ikke omvendt. 11 DATA Denne artikkelen benytter data fra Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG). Dette er en stor spørreskjemaundersøkelse som ble utført ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) i Utvalget består av vel personer mellom 40 og 79 år, bosatt i 30 kommuner i Norge. Kommunene er lokalisert i Oslo/Akershus, Agderfylkene, Nord-Trøndelag og Troms. Dette innebærer at studien ikke er representativ for hele landet, og de die fra Helseundersøkelsen fra Nord- Trøndelag fant man at daglig sigarettrøyking var relatert til både angst og depressive symptomer. 10 I en annen norsk longitudinell undersmå kommunene er med hensikt overrepresentert. NorLAG er planlagt som en longitudinell studie, og neste datainnsamling er planlagt å finne sted i 2006/2007. Deltakerne fikk en rekke spørsmål på fire sentrale livsområder: pensjonering og arbeid, familie- og generasjonsforhold, helse og omsorg og mental helse og livskvalitet. 12 Spørsmålene om depressive symptomer er hentet fra Center for Epidemiological Studies Depression Scale (CES-D). Dette er en skala som har vært mye benyttet i spørre skjemaundersøkelser. For å bli klassifisert som en person med betydelige symptomer eller plager, må man skåre over en viss grenseverdi. Man skiller da ikke mellom alvorlige og mindre alvorlige tilstander. Tabell 1. Andeler med depressive symptomer og daglig sigarettrøyking etter kjønn (prosent). Tabell 2. Andeler med depresjonssymptomer etter kjønn og røykevaner (Prosenter og korrelasjon, Pearsons r). Menn Kvinner Depressive symptomer Røyker daglig 29,5 % *** 26,4 % is Røyker ikke 17,8 % 24,3 % Pearsons r 0,11 *** 0,02 is (is=ikke signfikant). Menn Kvinner Totalt UTBREDELSE Tabell 1 viser forekomsten av depresjonsplager og utbredelse av sigarettrøyking etter kjønn. Resultatene viser at totalforekomsten av depresjon ligger på 23 prosent, og plagene er mest utbredt blant kvinnene. Depressive symptomer viser noe høyere forekomst enn det man vanligvis har funnet i amerikanske undersøkelser, men forskning har Flere studier finner en sammenheng mellom røyking og depresjon. vist at det er betydelige forskjeller i utbredelse mellom ulike land. 13 Tabellen viser også at vel 21 prosent av vårt utvalg røyker sigaretter daglig, og dette er vel 5 prosent under tallene for totalbefolkningen. 14 Videre ser vi at det er 5 prosent flere kvinner enn menn som røyker daglig, mens i hele befolkningen er disse andelene omtrent like. Har depressive symptomer 20,3 25,0 22,8 Sigarettrøyking Daglig 18,8 23,8 21,4 Sjeldent/har sluttet 49,4 39,5 44,2 Aldri 31,9 36,6 34,4 DEPRESJON OG RØYKING Tabell 2 viser andeler med depres sive symptomer blant røykere og ikke-røykere for både menn og kvinner i vårt utvalg. Nesten 30 prosent av røykende menn rapporterer depressive symptomer, mens dette 4 Aldring og livsløp 1 / 2005

5 Tabell 3. Logistisk regresjonsanalyse med depresjon som avhengig variabel. Depresjon Uavhengige variabler Odds ratio Kjønn is Mann 1,00 Kvinne 1,19 Alder ** år 1, år 0, år 0, år 1,06 Sivilstatus *** Ugift 2,24 Gift 1,00 Enke(mann) 1,58 Skilt/separert 2,25 Samboer 1,15 Utdanningsnivå * Grunnskole 1,49 Videregående skole 1,18 Høyskole/universitet 1,00 Inntekt * , , ,05 Mer enn ,00 Helse *** Middels/dårlig 3,13 God 1,41 Meget god 1,00 Daglig sigarettrøyking *** Nei 1,00 Ja 1,70 Daglig sigarettrøyking*kjønn 0,61 * Rundt 1/4 av kvinnene rapporterer depressive plager uansett om de røyker eller ikke. Tabell 3 viser resultatene av en logistisk regresjonsanalyse, med forekomst av depressive symptomer som avhengig variabel. Resultatene viser at totalt har daglige sigarettrøykere 70 prosent større sjanse for å ha depressive plager enn ikkerøykerne, kontrollert for alle bak- Nær 30 prosent av røykende menn rapporterer depressive symptomer. grunnsvariablene som inngår i tabellen. Videre viser tabellen at samspillet mellom røyking, kjønn og depresjon er signifikant, dvs. at sammenhengen mellom røyking og depresjon er sterkere blant menn enn blant kvinner. Ellers viser tabellen at både sivilstatus og helse er sterkt relatert Ill.: Jonas T. Daatland R 2 (Nagelkerke) 0,13 kun gjelder for 18 prosent blant ikke-røykerne, en forskjell på hele 12 prosentpoeng. For kvinner er denne forskjellen kun 2 prosentpoeng og ikke signifikant. Den går imidlertid i samme retning som for menn, nemlig at røykere har mer depressive plager enn ikke-røykere. 1 / 2005 Aldring og livsløp 5

6 til depressive symptomer. Det er de enslige og de med dårlig helse som er mest plaget. Videre ser vi at både lav utdanning og lav inntekt gir høyere sjanse for å ha depressive symptomer, mens kjønnsforskjellene Sammenhengen mellom røyking og depresjon er sterkere blant menn enn blant kvinner. forsvinner når vi kontrollerer for de andre bakgrunnsvariablene. Alder er relatert til depresjon på den måten at det er 40 og 70-åringene som er mest plaget. KONKLUSJON Mange internasjonale studier fra de senere årene har vist at det er en betydelig relasjon mellom sigarettrøyking og forekomst av depressive symptomer. Også våre resultater viser en slik sammenheng, men mer overraskende var at sammenhengen gjelder for menn og er ikke signifikant for kvinner. En av årsakene kan være at menn gjennomgående røyker mer enn kvinner, og at det er en sammenheng mellom røykevolum og depressivitet. Ifølge tall fra Statens institutt for rusmiddelforskning er 70 prosent av storrøykerne ( hard core smokers ) menn. 14 Det har også vist seg at det er spesielt mange storrøykere blant folk med mentale helseproblemer. Mye tyder på at sammenhengen mellom røyking og depresjon har økt i løpet av de siste årene. Flere amerikanske undersøkelser har vist at røykere med depressive plager har mye vanskeligere for å slutte enn røykere som ikke er plaget av depressivitet. Dette sannsynliggjør at sammenhengen mellom røyking og mentale helseproblemer vil øke i årene som kommer, og at dette også sannsynligvis vil øke tendensen til stigmatisering ytterligere. Røykerne vil gradvis bli mer og mer assosiert Røykeproblematikken er i ferd med å endre karakter. med marginale og depriverte grupperinger i samfunnet. Problemene kompliseres ytterligere ved at selve røykeavvenningen ofte medfører nye episoder med depressive symptomer. Forbindelsen mellom røyking og depresjon er et forhold som helsemyndighetene må ta i betraktning i forbindelse med kampanjer rettet mot sigarettrøy- Ill.: Marius T. Daatland king. Flere studier har vist at røyking også er sterkt assosiert med andre psykiatriske lidelser, som f.eks. schizofreni, affektive psykoser og nevrotiske lidelser. I England har man funnet at forekomsten av daglig sigarettrøyking blant disse gruppene ligger på vel 70 prosent, og tilsvarende utbredelse finner vi blant andre marginale grupper som f.eks. de hjemløse. 3 Man begynner å ane at røykeproblematikken er i ferd med å endre karakter, og at det etter hvert vil bli behov for økt innsats både fra psykiatri og andre fagfelt som arbeider med mentale helseproblemer. 6 Aldring og livsløp 1 / 2005

7 NOTER 1 Undersøkelsen NorLAG (Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon) drives fra NOVA og er finansiert av Norges forskningsråd og Sosialdepartementet. Det er den første større studien av midtlivet og eldre år i Norge. Forbindelsen mellom røyking og depresjon må tas på alvor av helsemyndighetene. Ill.: Marius T. Daatland 2 Allen Carr har hatt stor internasjonal suksess med sin personlige bok om hvordan man slutter å røyke på en enkel måte. Boken er oversatt til norsk under tittelen Endelig ikkerøker! Den lette måten å slutte på. Oslo: Pantagruel Farrell, M. et al. (1998). Substance misuse and psychiatric comorbidity: An overview of the OPCS National psychiatric morbidity survey. Addictive Behaviors, 23, Se f.eks. Windle, M. & Windle, R. C. (2001). Depressive symptoms and cigarette smoking among middle adolescents: Prospective associations and intrapersonal and interpersonal influences. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 69, Frerichs, R. R., Aneshensel, C. S., Clark, V. A., & Yokopenic, P. (1981). Smoking and depression: a community survey. American Journal of Public Health, 71, Pomerleau, C. S., Zucker, A. N., & Stewart, A. J. (2003). Patterns of depressive symptomatology in women smokers, ex-smokers, and never-smokers. Addictive Behaviors, 28, Miller, M., Hemenway, D. & Rimm, E. (2000). Cigarettes and suicide: a prospective study of men. American Journal of Public Health, 90, Hemmingsson, T. & Kriebel, D. (2003). Smoking at age and suicide during 26 years of follow-up how can the association be explained. International Journal of Epidemiology, 32, Murphy, J. M. et al. (2003). Cigarette smoking in relation to depression: Historical trends from the Stirling County Study. American Journal of Psychiatry, 160, Syrstad, V.E.G., Mykletun, A. & Dahl, A. A. (2002). Smoking, depression and anxiety. The influence of daily cigarette smoking on depression and anxiety. Acta Psychiatrica Scandinavica, 105, Strønstad, K., Aarø, L. E., Hetland, J. & Wold, B. (2002). Depressivitet og røyking en prospektiv panelstudie blant ungdom i Hordaland. Norsk Epidemiologi, 12, Spørsmål og skalaer som ble benyttet i denne undersøkelsen er beskrevet i Solem, P. E. (2003). Forskningsinstrumentene i NorLag. Oslo: NOVA. 13 Engedal. K. (2000). Urunde hjul. Alderspsykiatri i praksis. Sem: Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens. 14 Lund, M. & Lindbak, R. (2004). Tall om tobakk Sirus-skrift nr. 2. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning. LENGER I ARBEID? Forlengelsen av levealderen skal finansieres, og dette er en viktig grunn til at de fleste land justerer, eller vurderer å justere, sine pensjonsordninger. Blant de viktigste tiltakene er de som kan stimulere til senere pensjonsavgang. Vi har bak oss en periode med stadig tidligere pensjonering, men det er store forskjeller mellom land i så måte og dermed også store forskjeller i hvor påtrengende behovet for pensjonsjusteringer er. Tidligpensjonering er f.eks. langt vanligere på kontinentet enn i Norden (unntatt Finland) og i land som USA og Japan. Yrkesfrekvensen blant menn i alderen år er f.eks. 74% i Norge (i 2003), 77% i Japan og hele 90% (!) på Island. Også Sveits (78%) og USA (66%) ligger høyt sammen med Sverige (71%) og Danmark (68%). Yrkesratene er derimot langt lavere (ca. 40%) i land som Belgia, Østerrike og Italia, og bare noe høyere (mellom 45 og 50%) i land som Tyskland og Finland, som dermed står overfor betydelig større utfordringer. De har på den annen side allerede tatt ut mye av tidligpensjoneringen, mens vi står i risiko for å følge etter? Kilde: OECD Employment Outlook 2000 og 2004 via Alderens nye sider, 7, 4:5. 1 / 2005 Aldring og livsløp 7

Endres alkoholvanene i siste halvdel av

Endres alkoholvanene i siste halvdel av Endres alkoholvanene i siste halvdel av livet? Britt Slagsvold & Gøril Løset NOVA- HiOA. NSHs nasjonale konferanse om helsetjenester til eldre Oslo 25. september 2014 Hva sier data? NorLAG den norske studien

Detaljer

Alderdommen bedre enn sitt rykte?

Alderdommen bedre enn sitt rykte? Alderdommen bedre enn sitt rykte? Livskvalitet i andre halvdel av livet Thomas Hansen, NOVA Både yngre og eldre antar av lykken reduseres fra 20-årene Lacey et al. (2006). Hope I die before I get old:

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet

Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet Thomas Hansen (han@nova.no), Britt Slagsvold & Reidun Ingebretsen Definisjoner Omsorgsgiving

Detaljer

Forutsetninger for vitalitet og livskvalitet i eldre år Resultater fra NorLAG

Forutsetninger for vitalitet og livskvalitet i eldre år Resultater fra NorLAG Forutsetninger for vitalitet og livskvalitet i eldre år Resultater fra NorLAG Skadeforebyggende forum 27. November Oslo Marijke Veenstra NOVA, HiOA Seksjon for Aldersforskning og boligstudier Antall personer

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Den norske studien av Livsløp, aldring og generasjon NorLAG

Den norske studien av Livsløp, aldring og generasjon NorLAG Den norske studien av Livsløp, aldring og generasjon NorLAG Konferanse Aldring Omsorg - Samfunn Oslo, 30. november 2009 Britt Slagsvold, forskningsleder NOVA NorLAG Bygge opp en bred database for å studere

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

Selvmordsfare ved schizofreni

Selvmordsfare ved schizofreni Selvmordsfare ved schizofreni sammenhengen med hallusinasjoner og andre risikofaktorer Bergen psykoseprosjekt 2/BestIntro-study Eirik Kjelby Akuttpsykiatrikonferansen 3. februar 2017 Oslo Selvmordsrisiko

Detaljer

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt Helsetilstanden i Norge 2018 Else Karin Grøholt 24.9.2018 Folkehelserapporten Nettutgave med enkeltkapitler som oppdateres jevnlig Kortversjon: «Helsetilstanden i Norge 2018» lansert 15.mai Kortversjon:

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser?

Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser? Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser? Ellinor F. Major divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Tema for dagen Hva var bakgrunnen for rapporten? Hvilke metodiske

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

Ikke så mye, selv om tallene tydelig viser at vi burde forebygge mer: Andelen tenåringsjenter med psykiske lidelser har økt 40 prosent de siste

Ikke så mye, selv om tallene tydelig viser at vi burde forebygge mer: Andelen tenåringsjenter med psykiske lidelser har økt 40 prosent de siste Folkehelsearbeidet i Norge sett fra Stortinget Kan ABC bli en nasjonal satsning? Å se folkehelsearbeidet i Norge fra Stortinget kan være en vanskelig øvelse. Av de over 300 milliardene vi bruker på helse

Detaljer

FRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014

FRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014 -program som et universelt på en skole i Nordland Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014 Oversikt: Tema i dag 1.) angst og depresjon 2.) angst og depresjon Blant de hyppigste psykiske lidelser (WHO,

Detaljer

Tabell 1: Antallet besøkende pasienter og gjennomsnittlig ventetid i minutter (fiktive data).

Tabell 1: Antallet besøkende pasienter og gjennomsnittlig ventetid i minutter (fiktive data). Viktige modeller og begrep Når du skal lese forskningsartikler, kan det være nyttig at du kjenner navnet på noen viktige modeller og begreper. Tekst: Hugo Lewi Hammer og Ketil Gundro Bruberg I de tidligere

Detaljer

VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S

VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET Begrepet tilhørighet. Som et grunnleggende behov. Effekten av tilhørighet. Tilhørighet i samfunnet: også et

Detaljer

Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no.

Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no. Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no. Hva er successful ageing? Rowe og Kahn (1987): 1. High cognitive

Detaljer

Psykisk helse hos norske bønder

Psykisk helse hos norske bønder Psykisk helse hos norske bønder Magnhild Oust Torske Veterinær/Stipendiat Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU Finansiert av FFL/JA-midler www.ntnu.no/hunt

Detaljer

Education at a Glance 2019: Utvalgte hovedfunn om høyere utdanning

Education at a Glance 2019: Utvalgte hovedfunn om høyere utdanning Education at a Glance 2019: Utvalgte hovedfunn om høyere utdanning Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Rapporten gjør det mulig å sammenligne Norge med

Detaljer

Fjernundervisning i Alderspsykiatri. 27. August 2013 Siv Grav

Fjernundervisning i Alderspsykiatri. 27. August 2013 Siv Grav Fjernundervisning i Alderspsykiatri 27. August 2013 Siv Grav DISPOSISJON Bakgrunn Hovedmål Spesifikke mål Datamateriale Målinger/variabler Resultater Resultatenes betydning BAKGRUNN Forventede økningen

Detaljer

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS Psykologspesialist/førsteamanuensis Linn-Heidi Lunde Avdeling for rusmedisin/uib 2015 Hvorfor fokusere på eldre og alkohol? «DET SKJULTE

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Folkehelseundersøkelsen - Helse og trivsel De første resultatene for Vestfold

Folkehelseundersøkelsen - Helse og trivsel De første resultatene for Vestfold Folkehelseundersøkelsen - Helse og trivsel 2015 De første resultatene for Vestfold Fylkeskommunenes interesse oversiktsarbeid understøtte kommunene grunnlag for prioriteringer, planarbeid, praktisk folkehelsearbeid

Detaljer

Modellering av fartsvalg. Trafikdage Aalborg 2009

Modellering av fartsvalg. Trafikdage Aalborg 2009 Modellering av fartsvalg Trafikdage Aalborg 2009 Bakgrunn I perioden 2006-2008 gjennomførte IRIS et feltforsøk, hvor vi undersøkte effekten av Intelligent Speed Adaptation Kjørestilen til 50 unge førere

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

RAPPORT 2011 SPØRREUNDERSØKELSE VEDRØRENDE RØYKEFORBUDET

RAPPORT 2011 SPØRREUNDERSØKELSE VEDRØRENDE RØYKEFORBUDET RAPPORT 2011 SPØRREUNDERSØKELSE VEDRØRENDE RØYKEFORBUDET Edvard Velsvik Bele og Ingvild Syversten Innhold INNLEDNING... 1 DELTAKELSE... 2 INFORMASJON... 2 PRAKTISERING... 3 LEDERHÅNDTERING... 4 HELSEFREMMENDE

Detaljer

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011

Detaljer

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Arnstein Mykletun Prof dr psychol Seniorforsker Nasjonalt folkehelseinstitutt, Bergen & Oslo Antall individer Hva er en psykisk lidelse? Symptomer

Detaljer

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Til konferanse «Jobbnærvær, mangfold og inkludering», Bodø, 27. oktober 2014 Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Sosial epidemiologi, arbeid og

Detaljer

Besteforeldrerolle og velferdsstat Katharina Herlofson og Gunhild O. Hagestad, NOVA

Besteforeldrerolle og velferdsstat Katharina Herlofson og Gunhild O. Hagestad, NOVA Besteforeldrerolle og velferdsstat Katharina Herlofson og Gunhild O. Hagestad, NOVA As times goes by Aldring, generasjon og velferd V. Norske kongress i aldersforskning Voksenåsen, 1.-2. desember 2011

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ «Poliklinikk- Arbeidsrettet behandling, angst og depresjon»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ «Poliklinikk- Arbeidsrettet behandling, angst og depresjon» prosent DEMOGRAFI OG RESULTATER Fordeling kjønn og alder 2018 * Antall avsluttede 15 stk Prosent kvinner 56 % Gj.snitt alder 43,7 (min; 24, max; 63) Gj.snitt - antall beh. 5,2 (SD:2,5) Median - antall

Detaljer

Depresjon, selvmord og selvmordsforebygging

Depresjon, selvmord og selvmordsforebygging Depresjon, selvmord og selvmordsforebygging Jørgen G. Bramness Senter for Rus og Avhengighetsforskning, UiO Divisjon for Epidemiologi, FHI Interessekonflikter og samarbeidspartnere Interessekonflikter

Detaljer

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 Innhold Voksne... 2 Befolkningssammensetning... 2 Levekår... 2 Helserelatert atferd... 2 Helsetilstand... 2 Barn og unge... 3 Økende sosial ulikhet

Detaljer

Hope I die before I get old

Hope I die before I get old Hope I die before I get old Ensomhet og livskvalitet i andre halvdel av livet Thomas Hansen, forsker (PhD) Seksjon for aldersforskning og boligstudier, NOVA/OsloMet Både yngre og eldre antar av lykken

Detaljer

Ingen risiko å bli gammel uten barn

Ingen risiko å bli gammel uten barn Ingen risiko å bli gammel uten barn Det er godt dokumentert at barn ikke øker lykkefølelsen blant yngre voksne. Selv om barn gir mange gleder, så har ansvaret en rekke kostnader for ekteskapet, karriere

Detaljer

PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014

PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014 Psykologisk institutt PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014 Skriftlig skoleeksamen fredag 2. mai, 09:00 (4 timer). Kalkulator uten grafisk display og tekstlagringsfunksjon

Detaljer

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Finn Gjertsen 1, 2 26 1 Seksjon for selvmordsforskning og forebygging,

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Livskvalitet og lykke

Livskvalitet og lykke Livskvalitet og lykke Er livskvalitet og lykke det samme? Bruker norske samfunnsforskere de to ordene på samme måte? TEKST Siri Næss PUBLISERT 1. april 2006 For noen definisjoner av «livskvalitet» og for

Detaljer

Velstand på godt og vondt Resultater fra UNG HUNT3

Velstand på godt og vondt Resultater fra UNG HUNT3 1 Velstand på godt og vondt Resultater fra UNG HUNT3 Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Overlege, HNT 2 3 Ung-HUNT Ung-HUNT aldersgruppen 13-19 år tilsvarende

Detaljer

Kunnskapsstatus: arbeidsliv og psykisk (u)helse

Kunnskapsstatus: arbeidsliv og psykisk (u)helse Kunnskapsstatus: arbeidsliv og psykisk (u)helse Stian Reinertsen Faglig Rådgiver stian.reinertsen@napha.no Det store bildet De store tallene viser at uønsket passivitet fører til problemer. Mangel på arbeid

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Alkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag

Alkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag Alkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag Jens Christoffer Skogen HEMIL senteret, UiB Bakgrunn Alkoholrelaterte lidelser utgjør en betydelig byrde verden over. (WHO, 2001; 2003). Sammenhengen

Detaljer

Helse og livsstil blant ungdom - bydelsforskjeller i Oslo

Helse og livsstil blant ungdom - bydelsforskjeller i Oslo Nasjonalt folkehelseinstitutt 14.12.2006 1 Helse og livsstil blant ungdom - bydelsforskjeller i Oslo De aller fleste Oslo-ungdommer rapporterte god eller svært god helse i spørreskjema-undersøkelsen UNGHUBRO.

Detaljer

Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper

Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper Privat rengjøringshjelp er forholdsvis lite utbredt i Norge. Blant småbarnsfamilier har det vært en viss økning de siste åra, men fremdeles har bare 13 prosent av

Detaljer

Explaining variations in GPs' experiences with doing medically based assessments of work ability in disability claims. A survey data analysis

Explaining variations in GPs' experiences with doing medically based assessments of work ability in disability claims. A survey data analysis Explaining variations in GPs' experiences with doing medically based assessments of work ability in disability claims. A survey data analysis Roland Mandal Forsker SINTEF Teknologi og Samfunn, avd. Helse,

Detaljer

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Liv Sannes Rådgiver/utreder, Samfunnspolitisk avdeling, LO 22.3.21 side 1 8 7 6 5 4 3 2 1 78 78 Sysselsettingsandel

Detaljer

Mindre samsvar blant kvinner enn menn

Mindre samsvar blant kvinner enn menn Mindre samsvar blant kvinner enn menn Norske kvinner og menn uttrykker gjennomgående likestilte holdninger til kjønnsroller. Samtidig har kvinnene fortsatt hovedansvaret for arbeidet hjemme, noe som gjelder

Detaljer

Sosioøkonomisk status og psykisk helse hos barn og unge. Tormod Bøe

Sosioøkonomisk status og psykisk helse hos barn og unge. Tormod Bøe Sosioøkonomisk status og psykisk helse hos barn og unge Tormod Bøe tormod.boe@uni.no MYE H E L S E P R O B L E M LITE LAV SOSIOØKONOMISK STATUS HØY Adler, N. E., et al. (1994).Socioeconomic status and

Detaljer

Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse. ABC-seminar Arendal september 2016

Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse. ABC-seminar Arendal september 2016 Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse ABC-seminar Arendal september 2016 Psykiatriens diagnoser baserer seg i stor grad på subjektive vurderinger og ikke på objektive funn Forståelsen er

Detaljer

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Malin Eberhard-Gran, professor, dr.med. Norwegian Institute of Public Health Division of Mental Health

Detaljer

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal Molde 6.11.14 Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (8 9) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og

Detaljer

Fysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON

Fysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON Fysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON Resultater fra en kartlegging i 2008 og 2009 1 Innhold Bare 1 av 5 Bare 1 av 5 3 Om undersøkelsen 5 Ulikheter i befolkningen 6 Variasjoner i aktivitetene

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

Ung i Vestfold Ekspertkommentar

Ung i Vestfold Ekspertkommentar Ung i Vestfold Ekspertkommentar Arne Holte Professor, Dr. Philos. Assistrende Direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Ung i Vestfold Vestfold Fylkeskommune Park Hotell, Sandefjord, 25. nov, 2013 Når den

Detaljer

Notater. Magnar Lillegård. Frafallsanalyse av Levekårsundersøkelsen 2008 2009/62. Notater

Notater. Magnar Lillegård. Frafallsanalyse av Levekårsundersøkelsen 2008 2009/62. Notater 2009/62 Notater Magnar Lillegård Notater Frafallsanalyse av Levekårsundersøkelsen 2008 Avdeling for IT og metode/seksjon for statistiske metoder og standarder Forord Dette metodenotatet er laget i forbindelse

Detaljer

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. 1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil

Detaljer

Bergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont.

Bergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont. Bergen - Norge Odontologisk smärta Procedursmärta rta Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet Magne Raadal, Professor, Dr.odont. Terminologi Vegring (Behavior management problems,bmp) = Vegring

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOLKEHELSE FRA VUGGE TIL GRAV EYSTEIN STORDAL Stiklestad 7 september 2007 HVA ER FOREBYGGING? Tiltak for å hindre at sykdom oppstår eller utvikler seg til det verre (mer

Detaljer

Depresjon hos barn og unge

Depresjon hos barn og unge Depresjon hos barn og unge Psykolog Jon Fauskanger Bjåstad Doctor of clinical psychology Hva er depresjon? Ê Depresjon er en emosjonell tilstand karakterisert av senket stemningsleie, mangel på energi

Detaljer

HUNT. Helsekart og helsetrender Resultater fra HUNT 3 3.9.2010 HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)

HUNT. Helsekart og helsetrender Resultater fra HUNT 3 3.9.2010 HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08) Helsekart og helsetrender Resultater fra HUNT 3 3.9.21 HUNT HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (26-8) Steinar Krokstad HUNT forskningssenter Det medisinske fakultet Levealder og livskvalitet Øker Generell

Detaljer

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 2. DESEMBER 2010 (4 timer)

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 2. DESEMBER 2010 (4 timer) EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 2. DESEMBER 2010 (4 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller 23. desember 2010

Detaljer

Bedre føre var om helsefremmende tiltak og forebygging av psykiske plager og lidelser. Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse

Bedre føre var om helsefremmende tiltak og forebygging av psykiske plager og lidelser. Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Bedre føre var om helsefremmende tiltak og forebygging av psykiske plager og lidelser Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Fokus på forebygging Hva er psykiske plager og hva er

Detaljer

Hjemmeboende eldres matvaner

Hjemmeboende eldres matvaner Hjemmeboende eldres matvaner Glåmdalsregionen, Hedmark For: Hedmark fylkeskommune Ingrid Hågård Bakke, Ipsos MMI Desember 2014 Prosjektinformasjon (I) Folkehelseteamet ved strategisk stab i Hedmark fylkeskommune

Detaljer

«SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.»

«SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.» MER OM: «SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.» 2 EN OPPVEKST VARER LIVET UT Trine hadde aldri med seg matpakke på skolen. Jeg er jo bare 9 år og jeg klarer ikke å skjære tynne brødskiver. Og

Detaljer

Psykiske helseproblemer

Psykiske helseproblemer NORDISK KONFERENCE OM SUPPORTED EMPLOYMENT 10. OG 11. JUNI 2010 KØBENHAVN Psykiske helseproblemer Er registrert som hovedårsak til ca 1/3 av alle uførepensjoner (Norge og OECD) Størst er økningen i uførepensjon

Detaljer

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling

Detaljer

Alkohol og folkehelse. PhD-kandidat Jens Christoffer Skogen

Alkohol og folkehelse. PhD-kandidat Jens Christoffer Skogen Alkohol og folkehelse PhD-kandidat Jens Christoffer Skogen Todelt fokus I. Allerede publisert forskning, med fokus på konsekvenser av alkoholforbruk og avholdenhet. II. Planlagt videre forskning Todelt

Detaljer

Depresjon hos barn og unge

Depresjon hos barn og unge Depresjon hos barn og unge Psykolog Jon Fauskanger Bjåstad Doctor of clinical psychology Hva er depresjon? Ê Depresjon er en emosjonell tilstand karakterisert av senket stemningsleie, mangel på energi

Detaljer

Kontakt med primærhelsetjenesten forut for selvmord

Kontakt med primærhelsetjenesten forut for selvmord Kontakt med primærhelsetjenesten forut for selvmord Avdelingsdirektør Anne Reneflot Oslo, november 2017 Selvmord vanligste dødsårsaken i aldersgruppen 15-49 år Selvmordsforebygging i Norge 1993: Nasjonalt

Detaljer

Bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring. Befolkningsundersøkelse november 2016 Oppdragsgiver: Språkrådet

Bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring. Befolkningsundersøkelse november 2016 Oppdragsgiver: Språkrådet Bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Befolkningsundersøkelse november 2016 Oppdragsgiver: Språkrådet Kort om undersøkelsen Bakgrunn for undersøkelsen Språkrådet har i 2008 og 2010 gjennomført

Detaljer

Ungdom og bruk av tobakk

Ungdom og bruk av tobakk Nye tall om ungdom Ungdom og bruk av tobakk Tormod Øia T emaet for denne artikkelen er ungdoms bruk av tobakk nærmere bestemt røyk og snus. Kort: Hvor mange ungdommer røyker og bruker snus, og i hvilken

Detaljer

ELDREBØLGEN Eva H. Johnsen NORSK EPILEPSIFORBUND REHABILITERING /3/0124. Kartlegging av og nasjonal konferanse om eldre med epilepsi

ELDREBØLGEN Eva H. Johnsen NORSK EPILEPSIFORBUND REHABILITERING /3/0124. Kartlegging av og nasjonal konferanse om eldre med epilepsi NORSK EPILEPSIFORBUND REHABILITERING - 2007/3/0124 ELDREBØLGEN Kartlegging av og nasjonal konferanse om eldre med epilepsi 2009 Eva H. Johnsen N O R S K E P I L E P S I F O R B U N D ELDREBØLGEN Kartlegging

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert ME-417 1 Vitenskapsteori og kvantitativ metode Kandidat 3704 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

Detaljerte forklaringer av begreper og metoder.

Detaljerte forklaringer av begreper og metoder. Appendiks til Ingar Holme, Serena Tonstad. Risikofaktorer og dødelighet oppfølging av Oslo-undersøkelsen fra 1972-73. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 456 60. Dette appendikset er et tillegg til artikkelen

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

Livskvalitet hos RFA-pasientene

Livskvalitet hos RFA-pasientene Livskvalitet hos RFA-pasientene 1 INNLEDNING Hensikten med spørreundersøkelsen er å få mer kunnskap om hvilken grad av livskvalitet pasienter opplever seks måneder etter radiofrekvensablasjon, og hvor

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

a) Forklar hva som menes med faktorladning, kommunalitet og eigenvalue.

a) Forklar hva som menes med faktorladning, kommunalitet og eigenvalue. Psykologisk institutt - UiO Eksamen PSYC3101 Kvantitative metoder II Høsten 2012 Skriftlig skoleeksamen, 5.oktober kl. 09:00 (3 timer). Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Alle oppgaver skal besvares.

Detaljer

Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.

Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5. Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.2018 Steinar Krokstad Professor i sosialmedisin Leder av HUNT

Detaljer

Likestilling hjemme. Tre innlegg

Likestilling hjemme. Tre innlegg Likestilling hjemme. Tre innlegg 1. Deling av husarbeid og omsorgsoppgaver for barn Ragnhild Steen Jensen, ISF, og Ivar Lima, NOVA 2. Holdninger til likestilling, Tale Hellevik, NOVA 3. Deling av husholdsoppgaver

Detaljer

Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?.

Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Martin Bystad Psykolog v/ alderspsykiatrisk, UNN og stipendiat, Institutt for Psykologi, UiT. Hensikten med foredraget: Gi en kort presentasjon

Detaljer

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i

Detaljer

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i

Detaljer

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2015 6. desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer bedre enn OECDgjennomsnittet i alle tre fagområder for første

Detaljer

Alkohol og sosial ulikhet. Ståle Østhus

Alkohol og sosial ulikhet. Ståle Østhus Alkohol og sosial ulikhet Ståle Østhus (stoe@fhi.no) Sosioøkonomisk status og alkoholbruk i Norge Eiendoms-klassen Arbeids-klassen Ædruelige Ikke sikkre Forfaldne Sum Ædruelige Ikke sikkre Forfaldne Sum

Detaljer

«Når sjela plager kroppen»

«Når sjela plager kroppen» «Når sjela plager kroppen» Om forholdet mellom psykiske lidelser, somatisk sykdom og forventet levetid v/ Olav Elvemo 10.05.2017, side 1 Psykiske lidelser og forventet levetid Psykisk syke menn har 20

Detaljer

Kvinner lever lenger, men er sykere

Kvinner lever lenger, men er sykere Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder

Detaljer

Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling.

Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling. Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling. Forfatter: Grete Høghaug, intensivsykepleier, Master i sykepleievitenskap

Detaljer

Skam og skyld etter vold og overgrep. Helene Flood Aakvaag, PhD Psykolog forsker II

Skam og skyld etter vold og overgrep. Helene Flood Aakvaag, PhD Psykolog forsker II Skam og skyld etter vold og overgrep Helene Flood Aakvaag, PhD Psykolog forsker II Skam En smertefull følelse, knyttet til oppfatninger om at det er noe ved en selv som andre vil finne lite attraktivt

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR SKOLEEKSAMEN I SOS KVANTITATIV METODE. 11. mars 2015 (4 timer)

SENSORVEILEDNING FOR SKOLEEKSAMEN I SOS KVANTITATIV METODE. 11. mars 2015 (4 timer) SENSORVEILEDNING FOR SKOLEEKSAMEN I SOS4020 - KVANTITATIV METODE 11. mars 2015 (4 timer) Tillatte hjelpemidler: Alle skriftlige hjelpemidler og kalkulator. Sensur for eksamen faller 7. april klokken 14.00.

Detaljer

Befolkningenes holdninger til barnevernet. Gjennomført av Sentio Research Norge

Befolkningenes holdninger til barnevernet. Gjennomført av Sentio Research Norge Befolkningenes holdninger til barnevernet Gjennomført av Sentio Research Norge Innhold Om undersøkelsen... 2 Hovedfunn... 2 Beskrivelse av utvalget... 4 Bekymringsmelding ved omsorgssvikt... 5 Inntrykk

Detaljer

Litt statistikk.

Litt statistikk. 08.11.2016 Litt statistikk. % befolkningen Innvandrere i Norge (jan 2016) Det bor ca 5,214 millioner mennesker i Norge Ca 848.000 personer bosatt i Norge som enten har innvandret selv (698.550) eller er

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ) RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Avtaletyper 2008 2009 200 20 R RT R RT R RT R RT Antall brukere - 28-37 - 05 3 25 Median oppholdsdøgn - 2-2 - 2 2 2 202 203 204 R RT R RT R RT Antall brukere 52 72 67 93

Detaljer

Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo,

Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo, Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo, Fakta Kunnskapskilder fra epidemiologien Presentasjon av epidemiologiske studier Hvorfor det er vanskelig å anslå forekomst

Detaljer

Longitudinelle data fra NorLAG og LOGG

Longitudinelle data fra NorLAG og LOGG Longitudinelle data fra NorLAG og LOGG Ivar Lima Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Longitudinelle data om livsløp, aldring og generasjon Disposisjon Utvalg og design LOGG, NorLAG

Detaljer