1/2005 RØYK OG DEPRESJON Livskvalitet og demens Avisenes eldrebilder Bolig og nærmiljø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1/2005 www.fagbokforlaget.no. RØYK OG DEPRESJON Livskvalitet og demens Avisenes eldrebilder Bolig og nærmiljø"

Transkript

1 1/ RØYK OG DEPRESJON Livskvalitet og demens Avisenes eldrebilder Bolig og nærmiljø

2 Røyking og depressive symptomer blant middelaldrende og eldre Sten-Erik Clausen og Britt Slagsvold Er forekomst av depressive symptomer høyere blant røykere enn blant ikke-røykere? Problemstillingen blir belyst med data fra NorLAG-studien ved NOVA. 1 Sigarettrøykingens ødeleggende virkning på fysisk helse har lenge vært grundig dokumentert. Hvorvidt røyking også har en innvirkning på den mentale helsen er imidlertid mindre studert. Denne artikkelen retter søkelyset mot denne problemstillingen, eller mer presist om vi finner forskjeller i forekomsten av depressive symptomer blant røykere og ikke-røykere. Og dersom vi finner slike forskjeller, i hvilken retning går i så fall resultatene? MYTER Tidligere var det en utbredt oppfatning, især blant røykerne selv, at den sosiale konteksten rundt røykerne var hyggeligere og mer preget av det vi forbinder med positiv affekt. Denne myten holdt seg svært lenge i visse kretser, men trues i dag med fullstendig kollaps. Dette skyldes i første rekke den revolusjon som har skjedd mht. holdninger til røykefenomenet og til røykeatferd. Røyking blir i dag ansett som usosial atferd, og mange røykere føler seg stigmatisert. Dette skyldes til en stor grad at røyking ikke betraktes som særlig intelligent atferd, og Ill.: Jonas T. Daatland at det i stor grad hører hjemme blant folk med lav utdannelse. Dessuten fortrenges røykerne i stadig større grad til spesielt avsatte områder, og disse fungerer til en viss grad som moderne utgaver av gapestokker. Hele den positive sosiale rammen som tidligere omga røykerne er i dag brutt og erstattet med negative assosiasjoner. Det er sannsynlig at denne dreiningen har hatt en negativ virkning på røykerne og hvordan de oppfatter seg selv. Fordi røyking er forbundet med mange negative konsekvenser, er det nærliggende å anta at det også er en sammenheng mellom røyking og mental helse. Vi antar at røyking øker risikoen for å ha depres sive symptomer, og at ikke-røykere opplever mer subjektiv velvære i hverdagen. Dette kan delvis skyldes at røyking er relatert til flere andre negative livsstilsrelaterte risikofaktorer, som høyt alkoholforbruk, fysisk passivitet, dårligere kosthold mm. Røyking blir i dag ansett som usosial atferd. Den internasjonalt kjente røyketerapauten Allen Carr, som har over 20 års erfaring med røykeavvenning over store deler av verden, hevder at livet som ikke-røyker er atskillig bedre og mer lykkelig enn det livet røykerne selv opplever. 2 Det har også kommet liknende budskap både fra medisinsk og sosialvitenskapelig forskning de senere årene, og 2 Aldring og livsløp 1 / 2005

3 Sten-Erik Clausen og Britt Slagsvold (dr. er psykologer og forskere ved NOVA; Slagsvold er også prosjektleder for NorLAG. mye av denne forskningen har rettet fokus mot røyking og mental helse. TIDLIGERE FORSKNING I 1993 foretok Office of Population Censuses and Surveys i England en omfattende undersøkelse, Psychia tric Morbidity Survey, som inkluderte hele husholdninger. Denne undersøkelsen viste at røyking er mye vanligere blant folk med ulike mentale helseproblemer enn blant folk flest. 3 I USA er det gjort flere studier av forholdet mellom røyking og depressive symptomer blant unge mennesker. 4 Flere studier har vist en klar sammenheng mellom røyking og depressive symptomer. Det er også foretatt studier på dette området blant voksne og eldre mennesker. For 25 år siden ble det foretatt en spørreskjemaundersøkelse i Los Angeles County, og den fant at røykere rapporterte signifikant flere depressive symptomer enn ikke-røykere. Forskjellene forsvant imidlertid når man kontrollerte for bakgrunnsvariabler som kjønn, alder og inntekt. 5 I en annen undersøkelse studerte man forskjeller i selvrapporterte depressive symptomer blant kvinnelige røykere og ikke-røykere. Det viste seg at røykerne rapporterte signifikant flere depressive symptomer enn ikke-røykere, også når man kontrollerte for forskjeller i alder, utdanning og sivilstand. 6 Ill.: Jonas T. Daatland Miller et al. fulgte hvite middelaldrende og eldre menn fra 1986 til 1994 og konkluderte at storrøykere hadde fire ganger så høy risiko for å begå selvmord som ikke- Mange røykere føler seg stigmatisert. røykere. 7 I denne studien kontrollerte man for alder, sivilstand, kroppsmasseindeks, fysisk aktivitet og bruk av alkohol. Forskjellene besto selv etter kontroll for disse variablene. Andre undersøkelser har imidlertid funnet at denne sammenhengen kan forklares med et stort alkoholforbruk og dårlig mental helse. 8 I en nylig publisert artikkel bygd på en longitudinell studie fra Canada, The Stirling County Study, rapporteres interessante og tankevekkende resultater. 9 Data innsamlet i 1952 og 1970 viste bare svake og ikke-signifikante sammenhenger mellom røyking og depresjon. Data fra 1992 viste derimot en sterk sammenheng, ved at risikoen for at en røyker var deprimert var hele tre ganger så stor som for en ikke-røyker. Hva kan denne endringen skyldes? Er noe av forklaringen at det har skjedd store endringer mht. det å være en røyker? Økt bevissthet om skadelige virkninger, økt stigmatisering av røykere, flere restriksjoner i forhold til hvor det er tillatt å røyke, mer og mer avskrekkende advarsler på tobakksproduktene samt store økonomiske utgifter er bare noen forhold som kan virke depresjonsfremmende. Også her hjemme har man funnet en sammenheng mellom sigarettrøyking og depresjon. I en stu- 1 / 2005 Aldring og livsløp 3

4 Mange studier viser en sammenheng mellom røyking og mental helse. søkelse, basert på data fra forsk ningsprosjektet Voksen i år 2000, fant man en moderat sammenheng mellom røyking og depressivitet, og resultatene tydet på at depressivitet var årsak til røyking og ikke omvendt. 11 DATA Denne artikkelen benytter data fra Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG). Dette er en stor spørreskjemaundersøkelse som ble utført ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) i Utvalget består av vel personer mellom 40 og 79 år, bosatt i 30 kommuner i Norge. Kommunene er lokalisert i Oslo/Akershus, Agderfylkene, Nord-Trøndelag og Troms. Dette innebærer at studien ikke er representativ for hele landet, og de die fra Helseundersøkelsen fra Nord- Trøndelag fant man at daglig sigarettrøyking var relatert til både angst og depressive symptomer. 10 I en annen norsk longitudinell undersmå kommunene er med hensikt overrepresentert. NorLAG er planlagt som en longitudinell studie, og neste datainnsamling er planlagt å finne sted i 2006/2007. Deltakerne fikk en rekke spørsmål på fire sentrale livsområder: pensjonering og arbeid, familie- og generasjonsforhold, helse og omsorg og mental helse og livskvalitet. 12 Spørsmålene om depressive symptomer er hentet fra Center for Epidemiological Studies Depression Scale (CES-D). Dette er en skala som har vært mye benyttet i spørre skjemaundersøkelser. For å bli klassifisert som en person med betydelige symptomer eller plager, må man skåre over en viss grenseverdi. Man skiller da ikke mellom alvorlige og mindre alvorlige tilstander. Tabell 1. Andeler med depressive symptomer og daglig sigarettrøyking etter kjønn (prosent). Tabell 2. Andeler med depresjonssymptomer etter kjønn og røykevaner (Prosenter og korrelasjon, Pearsons r). Menn Kvinner Depressive symptomer Røyker daglig 29,5 % *** 26,4 % is Røyker ikke 17,8 % 24,3 % Pearsons r 0,11 *** 0,02 is (is=ikke signfikant). Menn Kvinner Totalt UTBREDELSE Tabell 1 viser forekomsten av depresjonsplager og utbredelse av sigarettrøyking etter kjønn. Resultatene viser at totalforekomsten av depresjon ligger på 23 prosent, og plagene er mest utbredt blant kvinnene. Depressive symptomer viser noe høyere forekomst enn det man vanligvis har funnet i amerikanske undersøkelser, men forskning har Flere studier finner en sammenheng mellom røyking og depresjon. vist at det er betydelige forskjeller i utbredelse mellom ulike land. 13 Tabellen viser også at vel 21 prosent av vårt utvalg røyker sigaretter daglig, og dette er vel 5 prosent under tallene for totalbefolkningen. 14 Videre ser vi at det er 5 prosent flere kvinner enn menn som røyker daglig, mens i hele befolkningen er disse andelene omtrent like. Har depressive symptomer 20,3 25,0 22,8 Sigarettrøyking Daglig 18,8 23,8 21,4 Sjeldent/har sluttet 49,4 39,5 44,2 Aldri 31,9 36,6 34,4 DEPRESJON OG RØYKING Tabell 2 viser andeler med depres sive symptomer blant røykere og ikke-røykere for både menn og kvinner i vårt utvalg. Nesten 30 prosent av røykende menn rapporterer depressive symptomer, mens dette 4 Aldring og livsløp 1 / 2005

5 Tabell 3. Logistisk regresjonsanalyse med depresjon som avhengig variabel. Depresjon Uavhengige variabler Odds ratio Kjønn is Mann 1,00 Kvinne 1,19 Alder ** år 1, år 0, år 0, år 1,06 Sivilstatus *** Ugift 2,24 Gift 1,00 Enke(mann) 1,58 Skilt/separert 2,25 Samboer 1,15 Utdanningsnivå * Grunnskole 1,49 Videregående skole 1,18 Høyskole/universitet 1,00 Inntekt * , , ,05 Mer enn ,00 Helse *** Middels/dårlig 3,13 God 1,41 Meget god 1,00 Daglig sigarettrøyking *** Nei 1,00 Ja 1,70 Daglig sigarettrøyking*kjønn 0,61 * Rundt 1/4 av kvinnene rapporterer depressive plager uansett om de røyker eller ikke. Tabell 3 viser resultatene av en logistisk regresjonsanalyse, med forekomst av depressive symptomer som avhengig variabel. Resultatene viser at totalt har daglige sigarettrøykere 70 prosent større sjanse for å ha depressive plager enn ikkerøykerne, kontrollert for alle bak- Nær 30 prosent av røykende menn rapporterer depressive symptomer. grunnsvariablene som inngår i tabellen. Videre viser tabellen at samspillet mellom røyking, kjønn og depresjon er signifikant, dvs. at sammenhengen mellom røyking og depresjon er sterkere blant menn enn blant kvinner. Ellers viser tabellen at både sivilstatus og helse er sterkt relatert Ill.: Jonas T. Daatland R 2 (Nagelkerke) 0,13 kun gjelder for 18 prosent blant ikke-røykerne, en forskjell på hele 12 prosentpoeng. For kvinner er denne forskjellen kun 2 prosentpoeng og ikke signifikant. Den går imidlertid i samme retning som for menn, nemlig at røykere har mer depressive plager enn ikke-røykere. 1 / 2005 Aldring og livsløp 5

6 til depressive symptomer. Det er de enslige og de med dårlig helse som er mest plaget. Videre ser vi at både lav utdanning og lav inntekt gir høyere sjanse for å ha depressive symptomer, mens kjønnsforskjellene Sammenhengen mellom røyking og depresjon er sterkere blant menn enn blant kvinner. forsvinner når vi kontrollerer for de andre bakgrunnsvariablene. Alder er relatert til depresjon på den måten at det er 40 og 70-åringene som er mest plaget. KONKLUSJON Mange internasjonale studier fra de senere årene har vist at det er en betydelig relasjon mellom sigarettrøyking og forekomst av depressive symptomer. Også våre resultater viser en slik sammenheng, men mer overraskende var at sammenhengen gjelder for menn og er ikke signifikant for kvinner. En av årsakene kan være at menn gjennomgående røyker mer enn kvinner, og at det er en sammenheng mellom røykevolum og depressivitet. Ifølge tall fra Statens institutt for rusmiddelforskning er 70 prosent av storrøykerne ( hard core smokers ) menn. 14 Det har også vist seg at det er spesielt mange storrøykere blant folk med mentale helseproblemer. Mye tyder på at sammenhengen mellom røyking og depresjon har økt i løpet av de siste årene. Flere amerikanske undersøkelser har vist at røykere med depressive plager har mye vanskeligere for å slutte enn røykere som ikke er plaget av depressivitet. Dette sannsynliggjør at sammenhengen mellom røyking og mentale helseproblemer vil øke i årene som kommer, og at dette også sannsynligvis vil øke tendensen til stigmatisering ytterligere. Røykerne vil gradvis bli mer og mer assosiert Røykeproblematikken er i ferd med å endre karakter. med marginale og depriverte grupperinger i samfunnet. Problemene kompliseres ytterligere ved at selve røykeavvenningen ofte medfører nye episoder med depressive symptomer. Forbindelsen mellom røyking og depresjon er et forhold som helsemyndighetene må ta i betraktning i forbindelse med kampanjer rettet mot sigarettrøy- Ill.: Marius T. Daatland king. Flere studier har vist at røyking også er sterkt assosiert med andre psykiatriske lidelser, som f.eks. schizofreni, affektive psykoser og nevrotiske lidelser. I England har man funnet at forekomsten av daglig sigarettrøyking blant disse gruppene ligger på vel 70 prosent, og tilsvarende utbredelse finner vi blant andre marginale grupper som f.eks. de hjemløse. 3 Man begynner å ane at røykeproblematikken er i ferd med å endre karakter, og at det etter hvert vil bli behov for økt innsats både fra psykiatri og andre fagfelt som arbeider med mentale helseproblemer. 6 Aldring og livsløp 1 / 2005

7 NOTER 1 Undersøkelsen NorLAG (Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon) drives fra NOVA og er finansiert av Norges forskningsråd og Sosialdepartementet. Det er den første større studien av midtlivet og eldre år i Norge. Forbindelsen mellom røyking og depresjon må tas på alvor av helsemyndighetene. Ill.: Marius T. Daatland 2 Allen Carr har hatt stor internasjonal suksess med sin personlige bok om hvordan man slutter å røyke på en enkel måte. Boken er oversatt til norsk under tittelen Endelig ikkerøker! Den lette måten å slutte på. Oslo: Pantagruel Farrell, M. et al. (1998). Substance misuse and psychiatric comorbidity: An overview of the OPCS National psychiatric morbidity survey. Addictive Behaviors, 23, Se f.eks. Windle, M. & Windle, R. C. (2001). Depressive symptoms and cigarette smoking among middle adolescents: Prospective associations and intrapersonal and interpersonal influences. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 69, Frerichs, R. R., Aneshensel, C. S., Clark, V. A., & Yokopenic, P. (1981). Smoking and depression: a community survey. American Journal of Public Health, 71, Pomerleau, C. S., Zucker, A. N., & Stewart, A. J. (2003). Patterns of depressive symptomatology in women smokers, ex-smokers, and never-smokers. Addictive Behaviors, 28, Miller, M., Hemenway, D. & Rimm, E. (2000). Cigarettes and suicide: a prospective study of men. American Journal of Public Health, 90, Hemmingsson, T. & Kriebel, D. (2003). Smoking at age and suicide during 26 years of follow-up how can the association be explained. International Journal of Epidemiology, 32, Murphy, J. M. et al. (2003). Cigarette smoking in relation to depression: Historical trends from the Stirling County Study. American Journal of Psychiatry, 160, Syrstad, V.E.G., Mykletun, A. & Dahl, A. A. (2002). Smoking, depression and anxiety. The influence of daily cigarette smoking on depression and anxiety. Acta Psychiatrica Scandinavica, 105, Strønstad, K., Aarø, L. E., Hetland, J. & Wold, B. (2002). Depressivitet og røyking en prospektiv panelstudie blant ungdom i Hordaland. Norsk Epidemiologi, 12, Spørsmål og skalaer som ble benyttet i denne undersøkelsen er beskrevet i Solem, P. E. (2003). Forskningsinstrumentene i NorLag. Oslo: NOVA. 13 Engedal. K. (2000). Urunde hjul. Alderspsykiatri i praksis. Sem: Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens. 14 Lund, M. & Lindbak, R. (2004). Tall om tobakk Sirus-skrift nr. 2. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning. LENGER I ARBEID? Forlengelsen av levealderen skal finansieres, og dette er en viktig grunn til at de fleste land justerer, eller vurderer å justere, sine pensjonsordninger. Blant de viktigste tiltakene er de som kan stimulere til senere pensjonsavgang. Vi har bak oss en periode med stadig tidligere pensjonering, men det er store forskjeller mellom land i så måte og dermed også store forskjeller i hvor påtrengende behovet for pensjonsjusteringer er. Tidligpensjonering er f.eks. langt vanligere på kontinentet enn i Norden (unntatt Finland) og i land som USA og Japan. Yrkesfrekvensen blant menn i alderen år er f.eks. 74% i Norge (i 2003), 77% i Japan og hele 90% (!) på Island. Også Sveits (78%) og USA (66%) ligger høyt sammen med Sverige (71%) og Danmark (68%). Yrkesratene er derimot langt lavere (ca. 40%) i land som Belgia, Østerrike og Italia, og bare noe høyere (mellom 45 og 50%) i land som Tyskland og Finland, som dermed står overfor betydelig større utfordringer. De har på den annen side allerede tatt ut mye av tidligpensjoneringen, mens vi står i risiko for å følge etter? Kilde: OECD Employment Outlook 2000 og 2004 via Alderens nye sider, 7, 4:5. 1 / 2005 Aldring og livsløp 7

Forutsetninger for vitalitet og livskvalitet i eldre år Resultater fra NorLAG

Forutsetninger for vitalitet og livskvalitet i eldre år Resultater fra NorLAG Forutsetninger for vitalitet og livskvalitet i eldre år Resultater fra NorLAG Skadeforebyggende forum 27. November Oslo Marijke Veenstra NOVA, HiOA Seksjon for Aldersforskning og boligstudier Antall personer

Detaljer

Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet

Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet Thomas Hansen (han@nova.no), Britt Slagsvold & Reidun Ingebretsen Definisjoner Omsorgsgiving

Detaljer

Den norske studien av Livsløp, aldring og generasjon NorLAG

Den norske studien av Livsløp, aldring og generasjon NorLAG Den norske studien av Livsløp, aldring og generasjon NorLAG Konferanse Aldring Omsorg - Samfunn Oslo, 30. november 2009 Britt Slagsvold, forskningsleder NOVA NorLAG Bygge opp en bred database for å studere

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser?

Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser? Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser? Ellinor F. Major divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Tema for dagen Hva var bakgrunnen for rapporten? Hvilke metodiske

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Depresjon, selvmord og selvmordsforebygging

Depresjon, selvmord og selvmordsforebygging Depresjon, selvmord og selvmordsforebygging Jørgen G. Bramness Senter for Rus og Avhengighetsforskning, UiO Divisjon for Epidemiologi, FHI Interessekonflikter og samarbeidspartnere Interessekonflikter

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Arnstein Mykletun Prof dr psychol Seniorforsker Nasjonalt folkehelseinstitutt, Bergen & Oslo Antall individer Hva er en psykisk lidelse? Symptomer

Detaljer

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOLKEHELSE FRA VUGGE TIL GRAV EYSTEIN STORDAL Stiklestad 7 september 2007 HVA ER FOREBYGGING? Tiltak for å hindre at sykdom oppstår eller utvikler seg til det verre (mer

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Til konferanse «Jobbnærvær, mangfold og inkludering», Bodø, 27. oktober 2014 Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Sosial epidemiologi, arbeid og

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

FRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014

FRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014 -program som et universelt på en skole i Nordland Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014 Oversikt: Tema i dag 1.) angst og depresjon 2.) angst og depresjon Blant de hyppigste psykiske lidelser (WHO,

Detaljer

Likestilling hjemme. Tre innlegg

Likestilling hjemme. Tre innlegg Likestilling hjemme. Tre innlegg 1. Deling av husarbeid og omsorgsoppgaver for barn Ragnhild Steen Jensen, ISF, og Ivar Lima, NOVA 2. Holdninger til likestilling, Tale Hellevik, NOVA 3. Deling av husholdsoppgaver

Detaljer

Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no.

Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no. Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no. Hva er successful ageing? Rowe og Kahn (1987): 1. High cognitive

Detaljer

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS Psykologspesialist/førsteamanuensis Linn-Heidi Lunde Avdeling for rusmedisin/uib 2015 Hvorfor fokusere på eldre og alkohol? «DET SKJULTE

Detaljer

Alkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag

Alkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag Alkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag Jens Christoffer Skogen HEMIL senteret, UiB Bakgrunn Alkoholrelaterte lidelser utgjør en betydelig byrde verden over. (WHO, 2001; 2003). Sammenhengen

Detaljer

Longitudinelle data fra NorLAG og LOGG

Longitudinelle data fra NorLAG og LOGG Longitudinelle data fra NorLAG og LOGG Ivar Lima Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Longitudinelle data om livsløp, aldring og generasjon Disposisjon Utvalg og design LOGG, NorLAG

Detaljer

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Voksenpsykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet

Detaljer

Bedre føre var om helsefremmende tiltak og forebygging av psykiske plager og lidelser. Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse

Bedre føre var om helsefremmende tiltak og forebygging av psykiske plager og lidelser. Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Bedre føre var om helsefremmende tiltak og forebygging av psykiske plager og lidelser Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Fokus på forebygging Hva er psykiske plager og hva er

Detaljer

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011

Detaljer

Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo,

Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo, Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo, Fakta Kunnskapskilder fra epidemiologien Presentasjon av epidemiologiske studier Hvorfor det er vanskelig å anslå forekomst

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Ungdom og bruk av tobakk

Ungdom og bruk av tobakk Nye tall om ungdom Ungdom og bruk av tobakk Tormod Øia T emaet for denne artikkelen er ungdoms bruk av tobakk nærmere bestemt røyk og snus. Kort: Hvor mange ungdommer røyker og bruker snus, og i hvilken

Detaljer

VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S

VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET Begrepet tilhørighet. Som et grunnleggende behov. Effekten av tilhørighet. Tilhørighet i samfunnet: også et

Detaljer

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Malin Eberhard-Gran, professor, dr.med. Norwegian Institute of Public Health Division of Mental Health

Detaljer

Psykiske helseproblemer

Psykiske helseproblemer NORDISK KONFERENCE OM SUPPORTED EMPLOYMENT 10. OG 11. JUNI 2010 KØBENHAVN Psykiske helseproblemer Er registrert som hovedårsak til ca 1/3 av alle uførepensjoner (Norge og OECD) Størst er økningen i uførepensjon

Detaljer

Notater. Magnar Lillegård. Frafallsanalyse av Levekårsundersøkelsen 2008 2009/62. Notater

Notater. Magnar Lillegård. Frafallsanalyse av Levekårsundersøkelsen 2008 2009/62. Notater 2009/62 Notater Magnar Lillegård Notater Frafallsanalyse av Levekårsundersøkelsen 2008 Avdeling for IT og metode/seksjon for statistiske metoder og standarder Forord Dette metodenotatet er laget i forbindelse

Detaljer

Kunnskapsstatus: arbeidsliv og psykisk (u)helse

Kunnskapsstatus: arbeidsliv og psykisk (u)helse Kunnskapsstatus: arbeidsliv og psykisk (u)helse Stian Reinertsen Faglig Rådgiver stian.reinertsen@napha.no Det store bildet De store tallene viser at uønsket passivitet fører til problemer. Mangel på arbeid

Detaljer

Besteforeldrerolle og velferdsstat Katharina Herlofson og Gunhild O. Hagestad, NOVA

Besteforeldrerolle og velferdsstat Katharina Herlofson og Gunhild O. Hagestad, NOVA Besteforeldrerolle og velferdsstat Katharina Herlofson og Gunhild O. Hagestad, NOVA As times goes by Aldring, generasjon og velferd V. Norske kongress i aldersforskning Voksenåsen, 1.-2. desember 2011

Detaljer

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Finn Gjertsen 1, 2 26 1 Seksjon for selvmordsforskning og forebygging,

Detaljer

Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper

Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper Privat rengjøringshjelp er forholdsvis lite utbredt i Norge. Blant småbarnsfamilier har det vært en viss økning de siste åra, men fremdeles har bare 13 prosent av

Detaljer

PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014

PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014 Psykologisk institutt PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014 Skriftlig skoleeksamen fredag 2. mai, 09:00 (4 timer). Kalkulator uten grafisk display og tekstlagringsfunksjon

Detaljer

RAPPORT 2011 SPØRREUNDERSØKELSE VEDRØRENDE RØYKEFORBUDET

RAPPORT 2011 SPØRREUNDERSØKELSE VEDRØRENDE RØYKEFORBUDET RAPPORT 2011 SPØRREUNDERSØKELSE VEDRØRENDE RØYKEFORBUDET Edvard Velsvik Bele og Ingvild Syversten Innhold INNLEDNING... 1 DELTAKELSE... 2 INFORMASJON... 2 PRAKTISERING... 3 LEDERHÅNDTERING... 4 HELSEFREMMENDE

Detaljer

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal Molde 6.11.14 Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (8 9) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og

Detaljer

Detaljerte forklaringer av begreper og metoder.

Detaljerte forklaringer av begreper og metoder. Appendiks til Ingar Holme, Serena Tonstad. Risikofaktorer og dødelighet oppfølging av Oslo-undersøkelsen fra 1972-73. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 456 60. Dette appendikset er et tillegg til artikkelen

Detaljer

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling

Detaljer

School Connectedness Scale (SCS) og assosiasjoner med eksperimentering og bruk av alkohol/tobakk

School Connectedness Scale (SCS) og assosiasjoner med eksperimentering og bruk av alkohol/tobakk School Connectedness Scale (SCS) og assosiasjoner med eksperimentering og bruk av alkohol/tobakk Noen foreløpige resultater fra pilotstudien Fase 1 i den longitudinelle studien MITT LIV/MY LIFE Vettre,

Detaljer

HUNT. Helsekart og helsetrender Resultater fra HUNT 3 3.9.2010 HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)

HUNT. Helsekart og helsetrender Resultater fra HUNT 3 3.9.2010 HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08) Helsekart og helsetrender Resultater fra HUNT 3 3.9.21 HUNT HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (26-8) Steinar Krokstad HUNT forskningssenter Det medisinske fakultet Levealder og livskvalitet Øker Generell

Detaljer

Kvinner lever lenger, men er sykere

Kvinner lever lenger, men er sykere Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder

Detaljer

Jubileumskonferanse 01.06.2007 Salten Psykiatriske Senter 2007

Jubileumskonferanse 01.06.2007 Salten Psykiatriske Senter 2007 Hvem er de tvangsinnlagte? Resultater fra FINN-studien Tony Bakkejord Assistentlege, SPS FINN-studien Samarbeid mellom Nordlandssykehuset og UNN. Førstegangsinnlagte pasienter i psykiatrisk sykehusavdeling

Detaljer

Hvor langt strekker familiens ansvar seg?

Hvor langt strekker familiens ansvar seg? Hvor langt strekker familiens ansvar seg? Hvem skal ha hovedansvaret for å dekke sosiale behov som omsorg og økonomisk trygghet familien eller velferdsstaten? Folkemeningen om denne ansvarsdelingen varierer

Detaljer

Sammenhengen mellom psykisk helse, skolemiljø, skoletrivsel og skoleprestasjoner

Sammenhengen mellom psykisk helse, skolemiljø, skoletrivsel og skoleprestasjoner Sammenhengen mellom psykisk helse, skolemiljø, skoletrivsel og skoleprestasjoner Oddrun Samdal HEMIL-senteret Universitetet i Bergen HEMIL-rapport 4/9 Forord Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

Detaljer

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Liv Sannes Rådgiver/utreder, Samfunnspolitisk avdeling, LO 22.3.21 side 1 8 7 6 5 4 3 2 1 78 78 Sysselsettingsandel

Detaljer

Fysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON

Fysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON Fysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON Resultater fra en kartlegging i 2008 og 2009 1 Innhold Bare 1 av 5 Bare 1 av 5 3 Om undersøkelsen 5 Ulikheter i befolkningen 6 Variasjoner i aktivitetene

Detaljer

Bergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont.

Bergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont. Bergen - Norge Odontologisk smärta Procedursmärta rta Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet Magne Raadal, Professor, Dr.odont. Terminologi Vegring (Behavior management problems,bmp) = Vegring

Detaljer

Slik fremmer vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får men mer fornuftig samfunnsøkonomi

Slik fremmer vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får men mer fornuftig samfunnsøkonomi Slik fremmer vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får men mer fornuftig samfunnsøkonomi Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Karl Evang-seminaret

Detaljer

Arbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt

Arbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt Arbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt Randi Størdal Lund, overlege Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst (SSO) SiV HF Tønsberg www.siv.no/sso Originalartikkel Employment is associated with

Detaljer

Tordis Ørjasæter. I hodet på en

Tordis Ørjasæter. I hodet på en Tordis Ørjasæter I hodet på en gammel dame 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner, Blæst design Omslagsbilde bakside: Jo Ørjasæter Sats: Dag Brekke akzidenz as ISBN: 978-82-489-1753-3 Kagge

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder Alkohol ER NARKOTIKA MER SKADELIG ENN ALKOHOL? Tyngre rusmidler Tobakk

Detaljer

Modellering av fartsvalg. Trafikdage Aalborg 2009

Modellering av fartsvalg. Trafikdage Aalborg 2009 Modellering av fartsvalg Trafikdage Aalborg 2009 Bakgrunn I perioden 2006-2008 gjennomførte IRIS et feltforsøk, hvor vi undersøkte effekten av Intelligent Speed Adaptation Kjørestilen til 50 unge førere

Detaljer

Alkohol og folkehelse. PhD-kandidat Jens Christoffer Skogen

Alkohol og folkehelse. PhD-kandidat Jens Christoffer Skogen Alkohol og folkehelse PhD-kandidat Jens Christoffer Skogen Todelt fokus I. Allerede publisert forskning, med fokus på konsekvenser av alkoholforbruk og avholdenhet. II. Planlagt videre forskning Todelt

Detaljer

Aldring og depressive symptomer: En epidemiologisk studie

Aldring og depressive symptomer: En epidemiologisk studie Fagartikkel Sten-Erik Clausen og Britt Slagsvold Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) Aldring og depressive symptomer: En epidemiologisk studie Hensikten med denne artikkelen

Detaljer

Velstand på godt og vondt Resultater fra UNG HUNT3

Velstand på godt og vondt Resultater fra UNG HUNT3 1 Velstand på godt og vondt Resultater fra UNG HUNT3 Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Overlege, HNT 2 3 Ung-HUNT Ung-HUNT aldersgruppen 13-19 år tilsvarende

Detaljer

Barn eller ikke barn har det betydning for livskvalitet i siste halvdel av

Barn eller ikke barn har det betydning for livskvalitet i siste halvdel av Barn eller ikke barn har det betydning for livskvalitet i siste halvdel av livet? Det å ha barn ses på som en velsignelse og som en sentral kilde til mening, kjærlighet og tilhørighet, og til støtte og

Detaljer

Prioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer?

Prioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer? Prioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer? Jon Ivar Elstad NOVA - Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

Detaljer

Folkehelsen i Norge er generelt god

Folkehelsen i Norge er generelt god Hvordan kan lokale myndigheter bidra til god psykisk helse? Ernæring og andre strategier Arnstein Mykletun Professor og psykolog Folkehelsen i Norge er generelt god Forventet levealder 84 og 80 år for

Detaljer

Eldre mest fornøyd med hvordan de bor

Eldre mest fornøyd med hvordan de bor Boforhold og tilfredshet med Eldre mest fornøyd med hvordan de bor Boligens og familiens størrelse, sannsynligheten for å bo i enebolig eller å være leieboer varierer med alder og dels med hvor i landet

Detaljer

Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse

Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse Katrine Kveli Fjukstad Lege i spesialisering og PhD- kandidat MedforfaAere

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011 KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV Carina Svensson 2011 Mine erfaringer fra arbeid med gravide asylsøkende, flyktninger og innvandrerkvinner. Plan for svangerskapsomsorgen 2010-2014 Hovedmålet med svangerskapsomsorgen

Detaljer

Hva viser resultater fra Barnevekststudien 2008 2012? Prosjektkurs for Barnevekststudien 2015

Hva viser resultater fra Barnevekststudien 2008 2012? Prosjektkurs for Barnevekststudien 2015 Hva viser resultater fra Barnevekststudien 2008 2012? Prosjektkurs for Barnevekststudien 2015 1 2 3 (kg) Bakgrunn Metode Resultater Oppsummering 33 Utviklingen av vekt hos 8-årige jenter, 1920-2012 31

Detaljer

Hjemmeboende personer med demens og deres pårørende livskvalitet, mestring og psykososial støtte

Hjemmeboende personer med demens og deres pårørende livskvalitet, mestring og psykososial støtte WWW.HARALDSPLASS.NO Hjemmeboende personer med demens og deres pårørende livskvalitet, mestring og psykososial støtte Frøydis Bruvik Haraldsplass Diakonale Sykehus Kavli senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus

Detaljer

Ung i Vestfold Ekspertkommentar

Ung i Vestfold Ekspertkommentar Ung i Vestfold Ekspertkommentar Arne Holte Professor, Dr. Philos. Assistrende Direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Ung i Vestfold Vestfold Fylkeskommune Park Hotell, Sandefjord, 25. nov, 2013 Når den

Detaljer

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land?

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? dr Tatiana Iakovleva, dr Ragnar Tveterås 7 mars,2012 http://www.uis.no/research/stavanger_centre_for_innovation_research/ Felles forskningssenter Universitet

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

Forord 2. 2. Bruk av snus 14 Økning i andel snusbrukere 15 Snus og røyking 18

Forord 2. 2. Bruk av snus 14 Økning i andel snusbrukere 15 Snus og røyking 18 Innholdsfortegnelse: 1 side Forord 2 1. Røyking 3 Betydningen av alder og kjønn 4 Unges røyking og debutalder 7 Av-og-til-røyking 1 Geografiske variasjoner 11 Røyking i Norden 12 2. Bruk av snus 14 Økning

Detaljer

28.04.14. De sykt flinke. Kasus fra klinisk praksis. Disposisjon

28.04.14. De sykt flinke. Kasus fra klinisk praksis. Disposisjon De sykt flinke Ole Rikard Haavet dr. med., spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin Fastlege, Lillestrøm Legesenter Førsteamanuensis, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, UiO Disposisjon Kasus (gjennomgående)

Detaljer

Kan livsstil påvirke den psykiske helsen?

Kan livsstil påvirke den psykiske helsen? Kan livsstil påvirke den psykiske helsen? Halvparten av oss utvikler psykisk lidelse i løpet av livet. Debut alderen er veldig lav i forhold til andre sykdommer 1/2 rapporter symptomer i 14 års alderen

Detaljer

Education at a Glance 2012

Education at a Glance 2012 Education at a Glance 2012 Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Den gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det gjelder

Detaljer

Alderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no

Alderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no Alderspsykiatri arvid.rongve@helse-fonna.no Oversikt Historie Bakgrunn Definisjon og Avgrensning Organisering Alderspsykiatriske lidelser Depresjon Suicidalitet Angst Mani Psykose Søvn Historie 1973 Interessegruppe

Detaljer

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. 1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Statistiske metoder Bokmål Dato: Torsdag 19. desember Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 8 Antall oppgaver: 3 Oppsettet

Detaljer

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus oversikt konsekvenser av alkoholbruk for folkehelsen hvilke grupper er særlig utsatt

Detaljer

Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre. Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken

Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre. Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken Røyken Hurum 22. april 2015 Mange flere eldre I EU utgjør befolkningen

Detaljer

Livskvalitet blant eldre mennesker med epilepsi

Livskvalitet blant eldre mennesker med epilepsi Livskvalitet blant eldre mennesker med epilepsi JØRGEN HALLVIK notat nr 8/09 NOva Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Livskvalitet blant eldre mennesker med epilepsi JØRGEN HALLVIK

Detaljer

Helse og livsstil blant ungdom - bydelsforskjeller i Oslo

Helse og livsstil blant ungdom - bydelsforskjeller i Oslo Nasjonalt folkehelseinstitutt 14.12.2006 1 Helse og livsstil blant ungdom - bydelsforskjeller i Oslo De aller fleste Oslo-ungdommer rapporterte god eller svært god helse i spørreskjema-undersøkelsen UNGHUBRO.

Detaljer

Hvordan finner man de som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat UIB/Korfor

Hvordan finner man de som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat UIB/Korfor Hvordan finner man de som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat UIB/Korfor Fra et tørrlagt til et fuktig samfunn Over 40% økning på to tiår Kjent sammenheng mellom

Detaljer

Hvordan påvirker levevaner vår psykiske helse?

Hvordan påvirker levevaner vår psykiske helse? Hvordan påvirker levevaner vår psykiske helse? Ellinor F. Major, dr. philos (2015) Årsakene til psykiske lidelser er mange og sammensatte. De utvikles i et komplekst samspill mellom genetiske, biologiske

Detaljer

Psykisk helse hos eldre

Psykisk helse hos eldre Psykisk helse hos eldre Ser vi den eldre pasienten? Fagseminar Norsk psykologforening Oslo 15. oktober 2010 IH Nordhus Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Kavli forskningssenter for aldring

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ) RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Avtaletyper 2008 2009 200 20 R RT R RT R RT R RT Antall brukere - 28-37 - 05 3 25 Median oppholdsdøgn - 2-2 - 2 2 2 202 203 204 R RT R RT R RT Antall brukere 52 72 67 93

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivninger 2010-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/201004/brunborg.pdf

Detaljer

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger TIMSS & PIRLS 2011 TIMSS gjennomføres

Detaljer

Explaining variations in GPs' experiences with doing medically based assessments of work ability in disability claims. A survey data analysis

Explaining variations in GPs' experiences with doing medically based assessments of work ability in disability claims. A survey data analysis Explaining variations in GPs' experiences with doing medically based assessments of work ability in disability claims. A survey data analysis Roland Mandal Forsker SINTEF Teknologi og Samfunn, avd. Helse,

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994 NASJONAL MENINGSMÅLING 1994 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1994. "EU-prøvevalget

Detaljer

Lesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Lesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesing i PISA 2012 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesekompetanse (Reading Literacy) ifølge OECDs ekspertgruppe i lesing Lesekompetanse innebærer at elevene

Detaljer

MÅ DET EN DIAGNOSE TIL FOR AT VI TAR SORG PÅ ALVOR?

MÅ DET EN DIAGNOSE TIL FOR AT VI TAR SORG PÅ ALVOR? MÅ DET EN DIAGNOSE TIL FOR AT VI TAR SORG PÅ ALVOR? Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Faglig leder, Senter for Krisepsykologi Fortunen 7, 5013 Bergen atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no

Detaljer

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013 Rus som risikofaktor for skader og ulykker Hans Olav Fekjær, 2013 Holdepunkter for at rusmidler øker risikoen for skader/ulykker Overhyppigheten av påvirkning ved skader/ulykker Eksperimentelle studier

Detaljer

Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?.

Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Martin Bystad Psykolog v/ alderspsykiatrisk, UNN og stipendiat, Institutt for Psykologi, UiT. Hensikten med foredraget: Gi en kort presentasjon

Detaljer

Mobilitet blant yngre, eldre og funksjonshemmede bilens rolle

Mobilitet blant yngre, eldre og funksjonshemmede bilens rolle Mobilitet blant yngre, eldre og funksjonshemmede bilens rolle En kunnskapsoversikt Presentasjon på Transportforum, 11. januar 2007 Susanne Nordbakke (tøi) Side 1 Studiens fokus definisjon av yngre, eldre

Detaljer

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder 2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder Hans Langeveld, postdok. stip. Nettverk for klinisk psykoseforskning Helse-vest 1 Prosjektgruppe

Detaljer

Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie

Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie PhD student Ingunn Mundal Allmennmedisinsk forskningsenhet /ISM Institutt for nevromedisin, DMF, NTNU

Detaljer

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid Assisterende helsedirektør Øystein Mæland Oslo Universitetssykehus, Gaustad, 4. september 2013 Bakteppe: Forventet levetid

Detaljer

Tema i undersøkelsen:

Tema i undersøkelsen: Om undersøkelsen: - Norges største undersøkelse om studenters helse og trivsel - Formål: kartlegging av helse og trivsel blant norske studenter. Oppfølging av SHoT 2010 som er mye brukt og referert til.

Detaljer