«Jeg ser det og husker jeg gjør det og forstår»

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "«Jeg ser det og husker jeg gjør det og forstår»"

Transkript

1 Prosjektrapport: «Jeg ser det og husker jeg gjør det og forstår» om erfaringer ved bruk av drama og bildeteater i etisk refleksjon på sykehjem 2011

2 Forord Resymé Denne rapporten beskriver bakgrunnen for og gjennomføringen av et prosjekt i etisk kompetanseheving i sykehjem ved hjelp av drama og bildeteater. Prosjektet kom i stand etter at medarbeiderne ved sykehjemmene ved Utviklingssenter for sykehjem i Nordland uttrykte et ønske om fagutvikling i etikk. Fra før fantes det ikke systematisk etikkarbeid ved disse sykehjemmene, og både hos ledere og medarbeidere var det et sterkt ønske om «å komme i gang». Utviklingssenteret er interkommunalt og består av sykehjem i kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna i Nordland fylke. Deltakerne i fagutviklingsprosjektet var medarbeidere fra sykehjemmene i disse kommunene. Vi håper våre erfaringer kan være til inspirasjon for andre medarbeidere i pleie- og omsorgstjenesten. Sandnessjøen, september 2011 Kristin Sørensen Prosjektleder Ellen Mogård Larsen FoU-leder Utviklingssenter for sykehjem i Nordland gjennomførte høsten 2010 et prosjekt i etisk kompetanseheving i sykehjem ved hjelp av drama og refleksjon. Prosjektets deltakere har vurdert prosjektet som udelt positivt, og det har vist seg at bruk av drama har ført til økt refleksjon og mer åpenhet og diskusjon rundt etiske dilemmaer i arbeidshverdagen. Denne rapporten beskriver bakgrunnen for og gjennomføringen og evalueringen av dette prosjektet. Utviklingssenteret var deltaker i Samarbeid om etisk kompetanseheving, et samarbeidsprosjekt mellom Helse- og omsorgssektoren, Helsedirektoratet, arbeidstakerorganisasjonene innen helse og omsorg og KS. Samarbeidsprosjektet er forankret i Stortingsmelding nr. 25 Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer og i avtalen om kvalitetsutvikling i helse- og omsorgstjenestene , inngått mellom regjering og kommunesektoren representert ved KS. Prosjektets hovedmål er å bidra til at kommunene styrker den etiske kompetansen i helse-, sosial- og omsorgstjenestene og gjennomfører etisk refleksjon i tjenestene. Alle foto i rapporten er tatt under gjennomføringen av prosjektet. Fotograf: John-Tore Gundersen 2 Utviklingssenter for sykehjem i Nordland Utviklingssenter for sykehjem i Nordland 3

3 Innhold Forord 2 Resymé Innledning Sykehjemmene ved Utviklingssenter for sykehjem i Nordland Bakgrunn for prosjektet Organisering Mål Utfordringer Teori og kunnskapssyn Kunnskapssyn Hva er drama De undertryktes teater Bildeteater Gjennomføring av prosjektet Første samling «Se, tenke, gjøre kan jeg utgjøre en forskjell?» Andre samling «Første ordentlige møte med Boal» Tredje samling «Veien til det gode bildet» Fjerde samling «Med etiske grunnprinsipper og fotograf!» Kartlegging Kartlegging før Fokusgruppeintervju Resultat Styrking av etisk kompetanse Etisk refleksjon videreføres på alle sykehjemmene etter prosjektslutt Prosjektet videreformidles Prosjektet skal ha et forskningsfokus Sykepleierstudenter blir kjent med metodikken i utdanningen Konklusjon Vedlegg Henvisninger 47 4 Utviklingssenter for sykehjem i Nordland Utviklingssenter for sykehjem i Nordland 5

4 1.0 INNLEDNING: I alle fylker i Norge er det etablert et Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Ordningen er en viktig nasjonal satsing for pleie- og omsorgstjenestene. Helsedirektoratet styrker med denne satsingen det lokale arbeidet med kunnskap og kvalitet som pågår innenfor pleie- og omsorgstjenestene. Satsingen er forankret i St.meld. nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer og er et tiltak i delplanen Kompetanseløftet Hovedmålet er at utviklingssentrene skal være pådriver for kunnskap og kvalitet i sykehjem i sitt fylke. Et av delmålene er å være pådriver for kompetanseutvikling hos medarbeiderne. 1.1 Sykehjemmene ved Utviklingssenter for sykehjem i Nordland Utviklingssenter for sykehjem i Nordland består av sykehjemmene i kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna. Arbeidet ved Utviklingssenter for sykehjem i Nordland er forankret i Helsedirektoratets strategidokument Utvikling gjennom kunnskap. 1 Visjonen og målene i strategidokumentet gjelder på nasjonalt nivå og for alle utviklingssentre. Innenfor rammen av målene og de nasjonale føringene bestemmer kommunene og utviklingssentrene egne mål og satsingsområder. Utviklingssenter for sykehjem i Nordland er ett av få interkommunale utviklingssenter for sykehjem i Norge. Arbeidet med fagutvikling på sykehjemmene drives av en FoU-avdelingen som består av ledere og fagutviklingssykepleiere fra alle de fire sykehjemmene. 1.2 Bakgrunn for prosjektet I 2006 ble det gjennomført en kompetansekartlegging ved sykehjemmene i Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna kommuner. Hensikten var å få kunnskap om hvilken kunnskap og kompetanse den enkelte medarbeider hadde behov for. Mange av medarbeiderne ytret ønske om fagutvikling innen etikk. Høsten 2008 ble det arrangert fagdager i etikk i samarbeid med sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Nesna og Helgelandssykehuset avd. Sandnessjøen. Målgruppene var sykepleiere og hjelpepleiere i sykehuset og faggrupper ved sykehjemmene. Fagdagene var lagt opp med foredrag i etikk, fortellinger fra praksis og synliggjøring av hverdagslige hendelser gjennom drama. Det ble en sterk opplevelse å visualisere og jobbe fysisk med egenopplevde situasjoner. Erfaringene og tilbakemeldingene fra disse fagdagene var gode, og Utviklingssenteret har nå gjennomført et eget prosjekt for å utprøve drama som metode for refleksjon i etiske problemstillinger i pleiehverdagen. I 2010 deltok Utviklingssenteret med sine fire sykehjem i KS-prosjektet Samarbeid om Etisk kompetanseheving, et samarbeidsprosjekt mellom Helse- og omsorgssektoren, Helsedirektoratet, arbeidstakerorganisasjonene innen helse og omsorg og KS. Prosjektets hovedmål er å bidra til at kommunene styrker den etiske kompetansen i helse-, sosial- og omsorgstjenestene og gjennomfører etisk refleksjon i tjenestene. Prosjektet er forankret i Stortingsmelding nr. 25, Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer, 2 og i avtalen om kvalitetsutvikling i helse- og omsorgstjenestene , inngått mellom regjering og kommunesektoren representert ved KS. Deltakere fra FoU-avdelingen var med på oppstartsamling på Gardermoen våren 2010 og fikk ta del i andre kommuners erfaringer i etikksatsingen. 1.3 Organisering Prosjektgruppen som ble etablert, var representativ for Utviklingssenteret. Den ble styrket med representanter for sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Nesna og en prest med erfaring fra sykehjem. Kristin Sørensen, en sykepleier med utdanning innen drama, ble engasjert som prosjektleder. Kristin har lang erfaring som scenograf, regissør og skuespiller, i tillegg til ti års erfaring fra sykehjem som pleiemedhjelper, assistent, vikar og utdannet sykepleier. Prosjektgruppen har bestått av: Fagutviklingssykepleier Bente Karlsen Moe, Herøy Fagutviklingssykepleier Hilde Johansson, Alstahaug Fagutviklingssykepleier Nina Flakstad, Leirfjord Fagutviklingssykepleier Elin Johansen, Dønna Ellen Mogård Larsen, FoU-leder Wenche Sæthre Jørgensen, representerer ledere for sykehjemmene Olav-Rune Ertzeid, prost i Nord-Helgeland prosti Sykepleier Merethe Brasø, Alstahaug Else M. Lid, Høgskolen i Nesna, sykepleierutdanningen Kristin Sørensen, prosjektleder og dramafaglig ansvarlig Forberedelsen til prosjektet startet våren Prosjektgruppen hadde fire møter i prosjekttiden, og prosjektet ble gjennomført høsten Prosjektet ble presentert på Forskningsdagen Rapportskriving og formidling har foregått våren «Utvikling gjennom kunnskap», Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester en nasjonal satsing. Overordnet strategi Stortingsmelding nr. 25, Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer. 6 Utviklingssenter for sykehjem i Nordland Utviklingssenter for sykehjem i Nordland 7

5 1.4 MÅL Hovedmålet for KS-prosjektet Samarbeid om Etisk kompetanseheving er å «bidra til at kommunene styrker den etiske kompetansen i helse-, sosial- og omsorgstjenestene og gjennomfører systematisk etisk refleksjon i tjenestene». Prosjektgruppen hadde i tillegg fire delmål for å utdype og videreføre denne målsetningen: 1.5 Utfordringer. Prosjektgruppen la ned to kriterier for sammensetningen av deltakerne på sykehjemmene: 1. Gruppen skulle bestå av sykepleiere/vernepleiere og hjelpepleiere/helsefagarbeidere. 2. Deltakerne skulle ha lyst til å være med. 1. Etisk refleksjon videreføres på alle sykehjemmene etter prosjektslutt. Innen januar 2011 skulle alle sykehjemmene ha startet opp konkrete prosjekt for å videreutvikle etisk refleksjon. 2. Prosjektet videreformidles til resten av fylket og landet. Prosjektideen ble presentert på KS-samlingen i juni 2010 og fikk gode tilbakemeldinger. En rekke kontakter har ytret ønske om å få vite resultatene etter prosjektslutt. Dette er det hittil mest omfattende og nytenkende prosjektet som er gjennomført i regi av Utviklingssenteret for sykehjem i Nordland, og prosjektgruppen har derfor et ønske om å videreformidle konseptet til flest mulig. 3. Prosjektet skal ha et forskningsfokus. Gjennom kartlegging, og ved bruk av både kvantitativ og kvalitativ dokumentering ble det produsert forskningsmateriale som kunne bli tatt i bruk på et senere tidspunkt. Man ville undersøke hvordan dramateknikker kan brukes for å skape innsikt og forståelse for etiske problemstillinger og om dette kan tilføre læringsprosessen en ny dimensjon. 4. Sykepleierstudenter blir kjent med metodikken i utdanningen. Ved å invitere studenter på de respektive arbeidsplassene, og ved å ha et tett samarbeid med sykepleierlinjen ved høgskolen i Nesna avdeling Sandnessjøen, ønsket man å legge et godt grunnlag for at studenter skulle bli kjent med denne metoden. Den første utfordringen prosjektet møtte var derfor selve metoden. Under rekrutteringsarbeidet ved sykehjemmene viste det seg at drama og teater vekket en moderat motvilje hos mange. Fagsykepleierne hadde problemer med å få gruppene fulltallige på grunn av skepsis mot å reflektere rundt etiske temaer gjennom drama. Flere var interessert i og så nytten og nødvendigheten av etikkarbeid, men ønsket i utgangspunktet ikke å tilnærme seg temaet gjennom drama. Mange trodde at de måtte spille teater for åpen scene. Det var derfor nødvendig å bruke tid på å opplyse om og å skape trygghet og tillit til bildeteater, slik at gruppen kunne fokusere på å jobbe med etiske problemstillinger, istedenfor å jobbe mot metoden. Andre utfordringer var tid og avstand. Siden prosjektleder bodde i Mo i Rana og resten av gruppen hadde base i Sandnessjøen, Leirfjord, Herøy og Dønna, var det viktig å kommunisere godt via e-post og telefon mellom samlingene og prosjektgruppemøtene. I selve gjennomføringen av prosjektet møttes gruppene annen hver uke i tidsrommet Behovet for refleksjon om nye inntrykk og tid til å la inntrykkene modnes, måtte veies mot faren for å miste kontinuitet ved for lang tid mellom hver samling. Prosjektleder tok hensyn til dette under komponeringen av samlingene ved å fokusere på gjentakelser med små variasjoner og gradvis stigende vanskelighetsgrad. Ingen av deltakerne hadde jobbet med drama eller spilt teater før. Derfor ble det brukt tid på oppvarming med tillitsøvelser, sosiale øvelser, fysisk oppvarming og samarbeidsøvelser. Hensikten med oppvarmingene var å skape en trygg, åpen og konstruktiv gruppe. 8 Utviklingssenter for sykehjem i Nordland Utviklingssenter for sykehjem i Nordland 9

6 2.0 Teori og kunnskapssyn I dagens sykehjem møter man pasienter som er svært skrøpelige. Gjennomsnittspasienten i norske sykehjem er i dag 87 år og får behandling for fem ulike sykdommer. Mange av sykehjemspasientene har i tillegg en demenssykdom. Sykehjemspasienten befinner seg dermed i en livssituasjon der han/hun er avhengig av hjelp til mange av livets situasjoner, som forflytning, spising og personlig hygiene. Sykehjemspasienten er derfor i en svært sårbar situasjon, noe som betinger klokskap og innsikt fra personalet. Medarbeidere i pleie- og omsorgstjenesten møter etiske dilemmaer hver dag, og de må ofte ta aktive og bevisste handlingsvalg. Dette kan være i hjelpesituasjoner der man gir mat og drikke, stell, pleie og medisinsk behandling. Det samme gjelder i forhold til stadige effektiviseringstiltak i pleie- og omsorgstjenesten. Mange forteller om en presset arbeidssituasjon der man opplever tidsnød i forhold til oppgavene man skal utføre. Etiske dilemmaer kan også oppstå når pleie- og omsorgstjenester skal forvaltes. 2.1 Kunnskapssyn Ansatte ved våre sykehjem mente det var viktig å få fortelle om etiske problemstillinger i pleiehverdagen. Gjennom disse fortellingene ser vi muligheter for læring. «Enhver pleiesituasjon har en etisk side» Kjennetegn ved en lærevillig organisasjon er åpenhet for å synliggjøre aktivitet, at det foregår en systematisering av eksisterende kunnskap og en løpende evaluering av arbeidsprosessene. I tillegg foregår det en styrking av kunnskap i daglig praksis. Personalet er selvstendige og reflekterende i forhold til hva de skal lære. Læringsprosessene forankres og tar utgangspunkt i daglige aktiviteter og problemstillinger. Prinsipper om problemorientering og deltakerstyring i fagutvikling og kompetanseheving for å nå målene blir fremhevet. Dette innebærer: 1. å aktivisere medarbeidere til selv å ta ansvar for egen læring, og 2. å styrke mulighetene for slik aktivisering. 3 «Enhver pleiesituasjon har en etisk side,» sa en av fagutviklingssykepleierne. Etikk som fag kan defineres som systematisk tenkning om moralske problemstillinger og sammenhenger. Ordet etikk kommer fra det greske ethos, som betyr «sedvane» eller «skikk». Etikk er systematisk tenkning om hva som er moralsk godt, rett og rettferdig. 4 3 Kirkevold & Kårikstad, Nasjonal plan for undervisningssykehjem 1999:30. 4 Tom Eide og Einar Aadland: Etikkhåndboka, Utviklingssenter for sykehjem i Nordland Utviklingssenter for sykehjem i Nordland 11

7 Dette prosjektet tok utgangspunkt i deltakernes erfaringer fra egen praksis. På den første fagdagen som ble arrangert, ble man kjent med noen av disse fortellingene. Deltakerne var særlig opptatt av situasjoner der de opplevde at pasienter ble krenket. Daglig opplever medarbeidere etiske utfordringer i sitt arbeid, og flere av deltakerne gav uttrykk for at de ikke fikk gjort arbeidet sitt på en tilfredsstillende måte. På fagdagen tok man utgangspunkt i selvvalgte fortellinger og lagde stillbilder som illustrerte fortellingen. I fellesskap reflekterte gruppen rundt disse stillbildene. Hva var det som skjedde her? Hvem gjorde hva? Hvordan opplevde medarbeideren dette? Hvordan opplevde pasienten situasjonen? Deretter drøfter man seg fram til handlingsvalg man så for seg i den valgte situasjonen. Kunne jeg gjort noe annerledes? Hva kunne det være? Ved å reflektere over dette og ta handlingsvalg, ble stillbildene endret. Ved denne arbeidsmetoden «hørte jeg, så jeg og gjorde jeg». Spørsmålet videre i prosjektet ble da hvorvidt kombinasjonen mellom å høre, se og gjøre fører til mer forståelse til mer etisk kompetanse til bedre handlingsvalg i etisk vanskelige situasjoner. I et tidligere prosjekt ved Undervisningssykehjemmet i Tromsø (LIA-prosjektet) var intensjonen å løfte fram læringen som foregår i sykehjemmets sosiale og kulturelle fellesskap. Den grunnleggende antagelsen er at vi mennesker trenger hverandre for å lære, og at læring blir mest effektiv når den knyttes til situasjoner som oppstår i arbeidsfellesskapet. 5 I rapporten om LIA-prosjektetet vises det til Vygotsky 6, som hevder at læring skjer først som mellommenneskelig handling i det sosiale fellesskapet og deretter som en personlig prosess. Dette innebærer at enkeltindividet inngår i samspill med andre og får innsikt og forståelse gjennom refleksjon og kritisk tenkning, slik at man begynner å stille konstruktive spørsmål ved grunnlaget for egen yrkesutøvelse. 7 Siden oppstarten har Utviklingssenterets medarbeidere høstet verdifulle erfaringer ved å delta i fagutviklingsprosjekter. Sykehjemmene har i denne perioden i økende grad lagt vekt på formell kompetanseheving. Eksempelvis har flere renholdere utdannet seg til helsefagarbeidere, hjelpepleiere har utdannet seg til sykepleiere, og både sykepleiere og hjelpepleiere/helsefagarbeidere/omsorgsarbeidere har tatt videre- og etterutdanninger. Medarbeiderne har hatt gode betingelser og styrket mulighet for å øke sin kompetanse, og de har i stor grad tatt ansvar for egen læring. De har selv fremmet forslag om lokale fagutviklingsprosjekter fra egen praksis og deltatt aktivt som prosjektmedarbeidere. På denne måten har det utviklet seg en positiv kultur for læring i sykehjemmene. 2.2 Hva er drama? I forkant av dette prosjektet er det kommet mange reaksjoner på planene om å bruke drama. Tilbakemeldinger fra deltakernes kolleger, dvs. medarbeider som ikke selv deltok, var utelukkende positive. Responsen fra selve deltakerne har vært noe blandet. Hovedårsaken til dette er trolig at begrepene «drama» og «teater» lett blir forvekslet, slik at man tror man skal opp på teaterscenen når man deltar i en dramagruppe. Denne forestillingen ble nok forsterket ved at prosjektet tilnærmer seg etiske problemstillinger gjennom en sjanger fra Augusto Boals De undertryktes teater, nemlig «bildeteater». Prosjektledelsen har derfor sett det som nødvendig å bruke tid på å presentere ideene bak de metodene man har valgt å bruke. Det overordnete mål med drama er at det skal være et verktøy til å bli kjent med, utforske og utvikle de evner og muligheter man har iboende i seg. Dramaet skal skape en trygg arena for å øve seg i å leve. 8 På begynnelsen av 1900-tallet utviklet dramatikeren, regissøren og teatersjefen Konstantin Stanislavskij en praktisk metode for trening av skuespillere. Stanislavskij mente at skuespilleren må ta utgangspunkt i sine egne følelser for å kunne spille karakterenes reaksjoner på en mest mulig troverdig måte. Øvelsene som Stanislavskij utviklet for at skuespillere skulle utforske sitt eget «jeg», er blitt omfavnet og videreutviklet av dramapedagoger. 9 Mange av øvelsene man gjør i drama og teater er derfor like. Den store forskjellen er at teaterets hovedfokus er å kommunisere med publikum, mens man med drama jobber med seg selv i samspill med de andre medlemmene av gruppen som man er en del av. Sagt på en annen måte er teateret opptatt av og avhengig av å komme fram til et mål, mens drama fokuserer på veien mens man går. Spesialdramagruppen To kvinder og en mand fra «Den frie Lærerskole» i Danmark har laget en mal for hvordan man legger til rette for den optimale dramatime. Målet med den optimale dramatime er: - gruppen opplever samhold og fellsskap, - interne relasjoner er brutt og satt sammen på nytt, slik at man får et godt utgangspunkt for samarbeid, - medlemmene skal kunne stole på hverandre og føle seg akseptert og likeverdig, - at fokus og konsentrasjon skal være på oppgavene man utfører under dramatimen, - at kropp og stemme skal være oppvarmet, både for å forhindre skader og for å kunne bruke kroppen optimalt. To kvinder og en mand har organisert oppvarmingsøvelsene i fire kategorier: 10 det sosiale, tillit, konsentrasjon og fysiske øvelser. Under planleggingen og gjennomføring av samlingene i dette prosjektet, er det tatt utgangspunkt i denne malen. 5 Toril Agnete Larsen og Liv-Berit Knudsen: Sluttrapport fra et faglig utviklingsprosjekt ved fem sykehjem i Nord-Norge. Læring i handling, 2005 EUREKA DIGITAL Vygotskij, L (2001): Tenkning og tale. Oslo: Gyldendal akademisk. 7 Larsen, T A & L-B Knudsen (2004): «Et godt sted å være og å lære». Sluttrapport fra Undervisningssykehjemsprosjektet Tromsø/Nord. Intern USP -rapport nr. 2/ Branaas 2008,84. 9 Branaas 2008: Axelsen, Lundegaard og Søllested 2006: Utviklingssenter for sykehjem i Nordland Utviklingssenter for sykehjem i Nordland 13

8 «De undertryktes teater» tar publikum ut av den passive tilskuerrollen og inn i den aktive deltakerrollen. De har makt til å påvirke historien de blir presentert og inviteres opp på scenen for selv å spille hovedrollen. Gjennom å handle i teateret, trener man på å gjøre noe med situasjonen sin i det virkelige livet. 12 Augusto Boal er mest kjent for sitt forumteater. I 2004 ble denne teknikken anerkjent av UNESCO som «a tool for social change», og i 2008 ble han nominert til Nobels Fredspris for sitt arbeid med forumteater verden over. 13 Andre teaterformer i «de undertryktes teater» er usynligteater, Rainbow of Desire (teater brukt som terapi), lovgivende teater (teater brukt i politikk) og bildeteater. 2.3 Bildeteater Som metode kan bildeteater best beskrives ved å ta leseren med på et lite eksperiment. Les setningen fra «Sykepleiens grunnlag» i yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere: «Grunnlaget for all sykepleie skal være respekten for det enkelte menneskes liv og iboende verdighet». 14 Lukk øynene og se for deg et bilde av «respekt». Hva ser du? Dersom man gir denne oppgaven til ti forskjellige helsearbeidere, vil man få ti forskjellige bilder. Boal mente at abstrakte ord som respekt må utdypes og konkretiseres for at man skal kunne nyttiggjøre seg dem De undertryktes teater «Jeg hører det og glemmer. Jeg ser det og husker. Jeg gjør det og forstår.» «De undertryktes teater» så dagens lys gjennom en annen teatersjef, Augusto Boal. Han ble født i Brasil i 1931 og begynte å jobbe med teater i 1964, det samme året som militærregjeringen til Castelo Branco tok makten i landet. «De undertryktes teater» er en rekke teater- og dramateknikker som har som mål å engasjere publikum/deltakerne til å handle og å gjøre noe med sin egen situasjon. 11 I et land styrt av en militærmakt, ønsket Boal at mennesker skulle bli konfrontert med situasjoner fra egen hverdag hvor de ble undertrykt, for så å få muligheten til å prøve ut forskjellige løsninger for å forhindre undertrykkelsen. Da Boal måtte gå i eksil og reiste til Europa, la han merke til at mennesker i «frie» land var vel så undertrykte, på grunn av strenge normer og regler for hva som er rett og galt å tenke og handle. Boal kalte dette for «the policeman in your head». «Janteloven» og «bygdedyret» er mer kjente beskrivelser av dette fenomenet hos oss. Kort fortalt er bildeteater en måte å jobbe med et tema på gjennom å lage tredimensjonale stillbilder av situasjoner. Dette gjøres ved å bruke andre mennesker som levende statuer. Man starter med å lage et stillbilde hvor en person bli undertrykt. I vårt prosjekt fokuserte vi på etisk utfordrende situasjoner. Dette kalte vi for det dårlige bildet. Etterpå lager man forskjellige forslag på gode bilder hvor den etiske utfordringen er løst: det gode bildet. Så finner man veien til «det gode bildet» ved å lage ett eller flere stillbilder som viser hva man kan gjøre for å gå fra det dårlige åpningsbildet til det gode avslutningsbildet. For at gruppen skulle kunne nyttiggjøre seg av metoden var det helt nødvendig at de opparbeidet en fortrolighet til teknikkene. Boal utviklet derfor en rekke øvelser som fungerer som en innføring i å uttrykke seg fysisk, som for eksempel å mime forskjellige yrker eller stemninger, og spontant å lage gruppebilder av forskjellige situasjoner. (Se vedlegg for en nærmere beskrivelse av øvelsene.) 11 Engelstad 2001: Engelstad 2001: hats.no/sider/nyheter/augusto-boal-nominert-til-nobels-fredspris-2008.shtml (20kb). 14 https://www.sykepleierforbundet.no/ikbviewer/content/143292/yrkesetiske_retningslinjer.pdf. 15 Engelstad 2001:16 14 Utviklingssenter for sykehjem i Nordland Utviklingssenter for sykehjem i Nordland 15

9 3.0 GJENNOMFØRING Prosjektgruppen hadde ambisiøse mål og ønsket å presentere prosjektet på Forskingsdagen Flere av prosjektgruppens medlemmer medvirket med foredrag og innlegg. Prost Olav-Rune Ertzeid foreleste om «Å se den andre: Møtet som etisk fordring». I tillegg presenterte høgskolelektor Stig Bjørnar Sivertsen sin mastergradsoppgave med tittelen «Praktisk kunnskap mellom natur og historie. Om utfordringen i møte med pasienter og pårørende belyst ut fra egne erfaringer som sykepleier». I tillegg var dette den første praktiske dramasamling for deltakerne og en forberedelse til prosjektet. Det ble lagt opp til en praktisk dramadel, der hensikten var å bli litt kjent med hverandre og presentere drama som metode. De resterende samlingene ble utført på sykehjemmene med deltakere fra to og to sykehjem samtidig. Disse samlingene blir nedenfor presentert enkeltvis. 3.1 Første samling: «Se, tenke, gjøre kan jeg utgjøre en forskjell?» Man startet med en navnelek, hvor gruppen løp rundt i rommet på en rekke. Den siste personen i rekken løper fram og sier: «Hei jeg heter (for eksempel) Kari», og gruppen svarer med å rope: «Hei Kari, hei hei hei!» Personen løper så fram og leder gruppen helt til neste deltaker løper fram fra bakerst i rekken og gjør det samme. Alle må ta steget ut av mengden, si navnet sitt og ta ansvar ved å lede gruppen. Videre jobbet gruppen med å gjøre seg kjent med og føle seg trygge i rommet, ved å gå rundt på forskjellige måter: sakte, fort, forlengs, baklengs og med lukkede øyne. Samtidig som man brukte rommet, måtte man hele tiden ubevisst samarbeide med de andre for ikke å støte på dem. Det ble jobbet med nonverbal kommunikasjon også på andre måter. Gruppen stilte seg opp på rekke etter hårfarge, høyde og alder uten å snakke sammen. Til slutt ble et par Boal-øvelser introdusert, hvor deltakerne stod i ring og skulle få øyekontakt med en annen person i ringen, for så å bytte plass med ham/henne. Neste trinn av dette var å plassere en person på en stol i midten; vedkommende forsøkte å ta plassen til de som byttet plass, slik at man fikk innført et fokusskifte ved å måtte finne en ny plass. Dagen ble avsluttet med en samlende øvelse der gruppen spontant skulle telle til ti. Dersom to deltakere sa samme tall, måtte gruppen starte på nytt. Etter ti forsøk kom gruppen i mål, og dagen kunne avsluttes. 16 Utviklingssenter for sykehjem i Nordland Utviklingssenter for sykehjem i Nordland 17

10 3.2 Andre samling: «Første møte med bildeteater» Fra og med andre samling ble deltakerne delt opp i fellessamlinger med deltakere fra bare to sykehjem. Gruppene hadde fire samlinger, og det var viktig tidlig å skape trygghet, fellesskap og et eierforhold til prosjektet. Det ble tatt hensyn til at ingen hadde drevet med drama før og heller ikke kjente metodene. Man gikk sakte fram, og for å minske prestasjonsangst unngikk man øvelser hvor det måtte konkurreres. Gruppen varmet opp kropp og stemme, gjorde navneøvelser, jobbet med tillitsøvelser og ikke minst konsentrasjon. Brain Way 16 mener at konsentrasjon er avgjørende for at en øvelse skal bli vellykket. Hvis konsentrasjonen bare er halvveis på dramaoppgaven, kan man bare utnytte halvparten av øvelsens læringspotensial. De første gangene i en ny dramagruppe vil konsentrasjonen nesten aldri være opp mot 100 %, fordi man ikke kjenner dem man skal samarbeide med og ikke har funnet sin rolle i gruppen. For deltakerne som aldri har gjort drama før, må det brytes en del barrierer. Andre del av samlingen bestod av en innføring i Boal-metoden og et første forsøk på å jobbe med bildeteater. Deltakerne ble bedt om å fokusere på situasjoner fra arbeidshverdagen som de hadde opplevd som ubehagelige. Gruppene diskuterte de forskjellige situasjonene og valgte selv en hendelse som de ønsket å lage et stillbilde av. Etterpå ble dette tablået vist fram for resten av gruppen, og så var det opp til alle å forsøke å forandre på det for å gjøre det om til «det gode bildet». Eksempelet ovenfor viser hvordan man ved bildeteater kan løse en situasjon uten å være avhengig av å kunne formulere seg verbalt. Ved å vise konkret hva man tenker, er det mindre rom for å snakke forbi hverandre. Andre situasjoner og opplevelser som gruppene ønsket å lage bilder av, var: Truende oppførsel av pasient mot pleier og Pasient som ikke ønsker å ta til seg næring. Å lage stillbilder av disse situasjonene kan være emosjonelt utfordrende. Det å bli holdt fast og flyttet rundt på av andre gjør det nødvendig å jobbe mye med oppvarming og tilvenning til metoden. Deltakernes første tilbakemeldinger var at dette hadde vært gøy, spennende og annerledes. Andre tilbakemeldinger var at man ikke forsto meningen med øvelsene i oppvarmingsdelen, ut over at det hadde vært morsomt. Eksempel fra andre samling Temaet var «Tvang ved pussing av tenner». Stillbildet viste to personer som stod over en person (pasienten) som satt i en stol. Den ene personen holdt fast hendene til den sittende personen, mens den andre forsøkte å få tak i tannprotesen/eller få åpnet munnen til pasienten. Pasienten stirret sint på den personen som holdt hendene hennes. Alle var enige om at dette var en situasjon som var lett gjenkjennelig fra sykehjem. Først ønsket gruppen å fjerne en av de to hjelperne for å gjøre bildet bedre, og tok vekk den personen som holdt hendende til «pasienten». Så forsøkte man å oppnå øyekontakt mellom pasient og pleier og plasserte pleieren sittende på huk foran pasienten. En annen forandret bildet slik at pleieren holdt pasienten i hånden. En tredje gruppedeltaker kom inn med en stol og plasserte pleieren foran pasienten slik at hun kunne speile pleieren, som selv pusset sine tenner. En fjerde kom inn og flyttet litt på stolen slik at pleieren ble plassert litt på siden av pasienten fordi man kan virke mindre truende hvis man henvender seg fra siden. 16 Brian Way 1967: Utviklingssenter for sykehjem i Nordland Utviklingssenter for sykehjem i Nordland 19

11 3.3 Tredje samling: «Veien til det gode bildet» I kapittelet om utfordringer vektla prosjektleder at gruppene skulle ha et opphold på to uker mellom hver samling. Det ble derfor ansett som nødvendig å bruke litt tid på å gjenoppta dramafokuset ved fortsatt å kjøre gode oppvarminger med litt ulike variasjoner og økende vanskelighetsgrad. Flere i gruppene indikerte at de begynte å reflektere over den bakenforliggende årsaken til øvelsene og kommenterte at det var både utfordrende og befriende ikke å kunne forutsi hva de skulle være med på. I denne samlingen ble deltakerne plassert i gruppe med kollegene fra sitt eget sykehjem når de skulle finne situasjoner og lage «det dårlige bildet». Gruppene kommenterte i etterkant at de mest fruktbare diskusjoner oppstod ved å sammenligne og utveksle situasjoner fra de forskjellige sykehjemmene under hele prosessen, og i den siste samlingen gikk man tilbake til å jobbe i blandete grupper. Denne gangen innførte man også veien til det gode bildet. Man lager først «det dårlige bildet» og så forandrer man tablået til «det gode bildet». Etterpå forsøkte gruppen å finne ut hvordan man kan gå fra det «dårlige» til det «gode bildet» ved å lage ett eller flere tablåer. Eksempel fra tredje samling Den ene gruppen laget et bilde hvor tre personer sitter i hver sin stol og river og sliter i en pleier. En pasient sitter stille og innadvendt i et hjørne og får ingen oppmerksomhet. Gruppene kunne bekrefte at ofte var det de pasientene som ropte høyest som fikk først og mest hjelp. Etter litt refleksjon tok gruppen fram et tablå de hadde laget tidligere i samlingen, hvor fire pasienter hadde fellestrim med en pleier. Gruppen bestemte seg for å bruke dette som «det gode bildet». Videre lagde man et tablå hvor pleieren avviser de tre andre pasientene med kroppen, for å kunne rette oppmerksomheten mot og inkludere den fjerde pasienten. Til slutt viste gruppene alle tablåene fra «det dårlige bildet» og veien til «det gode» avslutningsbildet. Gruppene kommenterte at veien til det gode bildet gjorde det enda lettere å se og diskutere forskjellige handlingsalternativer som pleieren har i en slik utfordrende situasjon. Det ble også bemerket at ved etiske problemstillinger finnes det ikke nødvendigvis et «godt» bilde, siden etiske problemstillinger handler om å velge det minst dårlige og at metoden kunne bli litt for løsningsfokusert. Det etiske valget ligger ofte i tablåene som viser veien til det gode bildet, mens det var det siste gode bildet som gjerne fikk mest fokus. I eksempelet ovenfor velger pleieren å avvise tre pasienter for å oppnå at den fjerde pasienten ble inkludert. I en annen bildeserie blir legen, sykepleieren og legestudenten som skal gå visitt, bedt om å gå ut av en pleier på rommet fordi pasienten er halvnaken. I begge disse situasjonene hadde pleierne et etisk dilemma og måtte gjøre et valg som kunne oppleves som vanskelig. Dette faktum kunne lett forsvinne litt i oppgaven, siden målet var at alle tablåene skulle avsluttes med et godt bilde. Augusto Boal sa at alle tablåene skal være realistiske. Det vil si at hvis en løsning er for god til å være sann, skal den forkastes. Prosjektleder konfererte derfor hele tiden med gruppene om tablåene var realistiske løsninger på problemet. Det interessante var at løsninger som ble forkastet fordi de opplevdes som urealistiske i den ene situasjonen, likevel kunne være gode løsninger, og de ble kanskje tatt fram igjen ved en annen anledning. Selv om en løsning ikke kunne brukes, var ikke det synonymt med at den var verdiløs. Behovet for å definere hva en etisk situasjon er, kom sterkere fram i løpet av denne samlingen. Situasjoner som oppleves som vonde er ikke nødvendigvis etiske dilemmaer, og det ble tydelig at gruppene trengte mer etisk teori for at ikke gruppeprosessen skulle stagnere. 20 Utviklingssenter for sykehjem i Nordland Utviklingssenter for sykehjem i Nordland 21

12 3.4 Fjerde samling: med etiske grunnprinsipper og fotograf! Den fjerde samlingen bestod også av oppvarming av kropp og stemme, konsentrasjons- tillits- og samarbeidsøvelser. I denne samlingen flettet man inn de fire etiske grunnprinsippene 17 i den etiske diskusjonen: autonomiprinsippet, velgjørenhetsprinsippet, ikke-skade-prinsippet og rettferdighetsprinsippet. Enkelt fortalt kan man si at dersom to eller flere av disse prinsipper kommer i konflikt med hverandre, har man et etisk dilemma. Gruppene trakk inn de fire etiske prinsippene både i den interne diskusjonen og i den store gruppen da man så på tablåene. Dette fungerte godt. Selv om man kan forsøke å dele etikk inn i kategorier, har den også en personlig side og gruppene reflekterte mye rundt spørsmålet: Når oppleves handlingsalternativene slik at man må velge mellom to onder? Eksempel fra fjerde samling Den ene gruppen viste et stillbilde av en diskusjon i et vaktrom. Det var fire personer til stede, og en av disse så sint på de andre. Da gruppen forklarte bildet sitt for de andre, kom det fram at situasjonen var hentet fra et vaktskifte hvor det ble diskutert om en pasient skulle legges til sengs før nattevakten kom eller ikke. Kveldsvakten mente at den aktuelle pasienten skulle få legge seg etter vaktskiftet, mens nattevakten mente at arbeidspresset var så stort for henne i begynnelsen av vakten, at pasienten da måtte vente en god stund før hun fikk tid til å legge henne. Det var derfor bedre for pasienten å legge seg før vaktskiftet. Den ene kveldsvakten og nattevakten var sterkt uenige, mens de to andre pleierne var tydelig beklemte observatører. Eksempelet over skapte uenighet i gruppen om hvorvidt det var en etisk situasjon eller ikke. For noen var det ikke en utfordring å skulle motsi nattevakten, siden pasientens autonomi kunne bli krenket om vedkommende skulle legges før han ønsket, mens for andre ble dette et dilemma fordi det var vanskelig å snakke med den andre i den situasjonen. I den andre gruppen skapte temaet «Kjærlighet blant pasientene» så mye engasjement at gruppen glemte å trekke inn de fire etiske grunnprinsippene og kun jobbet med forskjellige løsninger på problemet. I denne samlingen hadde man med en fotograf for å dokumentere øvelsene og metoden. Noen av bildene ble jobbet videre med hos fotografen og har blitt til en fotoutstilling som skal brukes i videre presentasjoner av prosjektet. 17 Etiske grunnprinsipper, Molven 2003: Utviklingssenter for sykehjem i Nordland Utviklingssenter for sykehjem i Nordland 23

13 4.0 KARTLEGGING For å kartlegge etiske utfordringer og deltakernes førforståelse av etikk, besluttet prosjektgruppen at det skulle brukes en kvantitativ undersøkelsesmetode i form av et kartleggingsskjema og en kvalitativ undersøkelse i form av gruppefokusintervju. 4.1 Kartleggingsskjema Det ble tatt utgangspunkt i et kartleggingsskjema utformet av Seksjon for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, Institutt for helse og samfunn. Spørreskjemaet stiller spørsmålene: 1. Hvilke etiske utfordringer opplever du i din arbeidshverdag? 2. Hvor viktig mener du det er å jobbe systematisk med etiske utfordringer? 3. Hvor viktig mener du det er å øke etikk-kompetansen på din arbeidsplass? 4. Hva mener du det er viktig å satse på i etikkarbeidet? 5. Bakgrunnsopplysninger (Dette siste spørsmålet ble gjort for å sikre deltakernes anonymitet i en så liten gruppe, og besvarelsene blir utelatt i presentasjonen av resultatet.) En oppsummering viser at kursdeltakerne opplevde at de situasjonene som oppstod oftest og som var mest belastende, var: hvor mye pasient/pårørende skal få bestemme tvangsbruk overfor pasient (inkludert medisinering) opplevelsen av at man ikke får gjort jobben på en god måte at pasientene får mangelfull psykisk støtte/behandling at pasientene får mangelfull rehabilitering og utilfredsstillende ivaretakelse av pasientens behov for sosial kontakt, fysisk aktivitet eller livsutfoldelse Ifølge undersøkelsen mente 17 av de 20 deltakerne som svarte, at det er svært viktig å jobbe systematisk med etiske utfordringer, og at det er viktig å øke etikk-kompetansen på arbeidsplassen. I det opprinnelige spørreskjemaet var det også en egen kolonne med spørsmål om hva man trodde var årsaken til utfordringen. Prosjektgruppen valgte å fjerne dette fordi hovedmålet med undersøkelsen var å kartlegge de faktiske forholdene på sykehjemmene. Deltakerne syntes det var vanskelig å svare på spørsmål der pasienter og pårørende ble slått sammen, fordi man opplevde forskjellige problemstillinger med dem. Det må også anmerkes at spørsmål nr. 11 og 12 manglet skillelinje; noen besvarte begge spørsmålene med kun ett kryss, mens andre satte to kryss i hver kolonne. Skjemaet ble besvart av 20 av kursets 23 deltakere. Enkelte deltakere var syke og fikk ikke levert sine skjema før kurset startet, og de er derfor ikke tatt med i undersøkelsen. Prosjektgruppen mener likevel at undersøkelsen gir et godt bilde av de etiske utfordringene og gruppemedlemmenes forforståelse. 24 Utviklingssenter for sykehjem i Nordland Utviklingssenter for sykehjem i Nordland 25

14 4.2 Fokusgruppeintervju Prosjektgruppen ønsket å følge opp og utdype spørreundersøkelsen ved å innhente flere erfaringer fra gruppedeltakerne. Kartleggingsskjemaene kunne i liten grad gi oss svar på hvordan det hadde vært å delta. Det ble derfor gjennomført fokusgruppeintervju blant deltakerne fra hvert av sykehjemmene. Et fokusgruppeintervju er et strukturert gruppeintervju, hvor en eller to personer leder et intervju med 6 til 10 deltakere. Selv om intervjuene var strukturert, la vi opp til åpne spørsmål underveis. På denne måten kunne vi få deltakernes egne innspill. Ved å samle deltakerne i en slik gruppe hadde vi håp om å få mer informasjon enn ved å intervjue ett og ett gruppemedlem. Deltakerne måtte også forholde seg til hverandres meninger i intervjuet. Fokusgrupper gir mulighet for at komme dypere og mere konkret ned i kvalitative problemstillinger enn man kan gjennom åpne spørsmål i spørreskjemaundersøkelser. Fokusgruppeintervjuet tok utgangspunkt i følgende spørsmålsstilling: 1. Hva har det gitt deg å delta i dette prosjektet? 2. Hvilken betydning har selve metoden bildeteater/tablåer hatt for din erfaring i prosjektet? 3. Hvilke refleksjoner har metoden åpnet opp for deg? 4. Hvordan kan du arbeide videre med dine erfaringer i ditt arbeidsfellesskap? Prosjektleder stod for intervjuene, og FoU-leder noterte svarene fortløpende. Her er noen sitater som er dekkende for tilbakemeldingene på prosjektet: 1. Hva har det gitt deg å delta i dette prosjektet? «Det beste med kurset er stillbilder der vi har laget situasjoner. Dette har vært illustrerende for meg. Jeg kan gjenkjenne dem, og i nye situasjoner kan jeg se for meg stillbilder i mitt hode.» «Vi har fått et godt fellesskap i gruppen. Det var overraskende å se på de andre i gruppen, å se hvor tøffe de var. Jeg er blitt mer trygg.» «Det som var mest positivt var å få møte de fra andre sykehjem, høre om hverdagen på jobb og felles problemer, og møte dem igjen.» «Jeg var sykemeldt i denne perioden på grunn av et samlivsbrudd. Samlingene har vært gode for meg. Jeg lærte å stole på andre igjen dette har gjort mye. Har ikke fått prøvd dette ut i eget arbeid enda, men jeg vet hva dette har gjort med meg: Jeg er blitt sterkere.» «Tillitsøvelsene var viktige, og alle har vært gjennom det samme. Vi delte dette i fellesskapet, måtte ikke stole på andre, men plutselig gjorde jeg det. Alle burde få denne muligheten. Skulle ønske at dette fortsatte og at alle de andre på jobb kunne få opplevd dette.» «Var skeptisk til å begynne med, men ble med i gruppen.» 26 Utviklingssenter for sykehjem i Nordland Utviklingssenter for sykehjem i Nordland 27

15 2. Hvilken betydning har selve metoden bildeteater/tablåer hatt for din erfaring i prosjektet? «Medarbeidere på det ene sykehjemmet kjente igjen situasjonen i stillbildene fra det andre sykehjemmet. Det var kjente situasjoner, veldig aktuelt i alle sykehjem.» «Oppvarmingsøvelse gjorde at vi torde mer (lage stillbilder). Det var beskrivende bilder, og det å forandre på bildene gav helt ny mening og ble veldig synlig.» «Det hadde ikke blitt det samme med en forelesning. Stillbildene gir mening.» «Jeg har vært borti mye av dette før, men føler meg ikke alltid komfortabel med slike øvelser.» «Det er utfordrende når man skal stå fram som person helt alene. Helt greit å bli tryggere. Denne følelsen kan man ta med seg i møte med pasienter. Pasienter har kanskje denne følelsen?» «Det har vært helt greit å lage stillbilder. Synes dette har vært givende, også samtalene etterpå. Kunne vært mer av dette.» «På kurs er det gjerne de samme personene som engasjerer seg og stiller spørsmål. Her deltok absolutt alle.» «Å bruke eksempler fra egen praksis opplevdes både som tankevekkende og vanskelig. Samtidig forstår jeg at jeg måtte jeg bruke mine egne erfaringer.» «Jeg kunne tenkt meg mer diskusjon istedenfor lang oppvarminger. Kanskje lagd flere stillbilder men det er ikke sikkert at vi hadde fått til å diskutere med de andre uten oppvarmingen.» «Det å spille ball og hoppe var ukjent (oppvarming). Skjønner dette var oppvarming, men hva var vitsen?» 3. Hvilke refleksjoner har metoden åpnet opp for deg? «Nå var jo jeg med i Oslo på foredrag i KS-regi og har hatt repetisjon av etikk der. Der satt vi i grupper og reflekterte. Dette var bra, og jeg synes at når vi har arbeidet med problemstillinger på denne måten, er det lettere å komme fram til gode løsninger.» «Jeg tenker ofte over situasjoner jeg står i, tenker på metoden og reflekterer. Kunne jeg ha håndtert dette på en annen måte? Eksempel: Vold mot pleier. Pasienten var i sentrum. Hatt dette eksempel på internundervisning. Fokus på hvorfor det ble som det ble. Jeg kjente meg igjen. Dette var min opplevelse. Vi har funnet en løsning, og jeg kjenner det bedre i kroppen.» «Jeg er blitt mer bevisst på hvordan jeg rent fysisk møter en pasient for eksempel å holde ansiktshøyde i forhold til pasienten. I dag er jeg flinkere til å se hverdagssituasjoner med nye øyne, og analysere og reflektere over det som skjer.» 4. Hvordan kan du arbeide videre med dine erfaringer i ditt arbeidsfellesskap «Vi kan jo bruke stillbilder i rapportmøter dersom noen har opplevd en utfordrende situasjon. Vi kan bruke denne metoden for å beskrive hva vi har opplevd, men det blir sikkert litt utfordrende å få andre med.» «Vi har vist litt på avdelingsmøter. Vi viste og forklarte hva vi hadde gjort. Vi tar alltid opp etiske dilemmaer på avdelingsmøtene. Tror dette kommer på de daglige rapportmøtene etter hvert.» «Dette må modnes, vi må ta det gradvis.» «Vi planlegger Hurtigrute-tur med etikk som tema etter jul. Vi skal bruke metoden, vise bilder. Jeg tror vi skal få dette til.» «Dette sier noe om hvor interessant dette er og at dette er rett læremåte. Lyst til å møtes videre og fremføre videre.» «De som er med i gruppen, må hjelpe hverandre. For eksempel to fra gruppen går på en annen avdeling og lager stillbilde av en situasjon som er aktuell der. 28 Utviklingssenter for sykehjem i Nordland Utviklingssenter for sykehjem i Nordland 29

16 5.0 RESULTAT Prosjektets hovedmål var å bidra til at kommunene styrker den etiske kompetansen i helse-, sosial- og omsorgstjenestene og gjennomfører systematisk etisk refleksjon rundt tjenestene. Utviklingssenterets hensikt har vært å oppfylle dette målet ved å gjennomføre et etikkprosjekt som går på tvers av kommunene, og der drama og bildeteater brukes som metode for etisk refleksjon. Det er tatt i bruk fire etiske grunnprinsipper som hjelpeverktøy for lettere å skille mellom etiske dilemmaer og ubehagelige situasjoner. Prosjektgruppen har fulgt prosessen fra begynnelse til slutt og forvaltet prosjektets hovedmål. Prosjektet ble startet og avsluttet med en åpen fagdag, og det er laget en fotoutstilling fra gruppesamlingene. Har vi lykkes? Prosjektet vil videre bli analysert og evaluert med utgangspunkt i hovedmålet og de fire delmålene. 5.1 Styrking av etisk kompetanse i helse-, sosial- og omsorgtjenestene, og gjennomføring av systematisk refleksjon i tjenesten Kartleggingen som ble gjennomført før prosjektstart, avdekket at det mest belastende for medarbeiderne i helse-, sosial- og omsorgtjenestene var situasjoner som handlet om grad av medbestemmelse for pasient/pårørende, tvang, og der man opplevde at pasientene fikk utilstrekkelig fysisk og psykisk pleie og oppfølging. Siden metoden bildeteater fokuserer på reelle problemstillinger, var det de ovennevnte temaene som det ble reflektert rundt på gruppesamlingene. Fra gruppefokusintervjuet blir dette bekreftet av flere: «Medarbeidere på det ene sykehjemmet kjente igjen situasjonen i stillbildene fra det andre sykehjemmet. Det var kjente situasjoner, veldig aktuelt i alle sykehjem.» Sitatet viser også at det å blande deltakere fra flere sykehjem styrket den etiske refleksjonen. 30 Utviklingssenter for sykehjem i Nordland Utviklingssenter for sykehjem i Nordland 31

17 «Det beste med kurset er stillbilder der vi har laget situasjoner. Dette har vært illustrerende for meg. Jeg kan gjenkjenne dem, og i nye situasjoner kan jeg se for meg stillbilder i mitt hode.» Det har kun vært positive tilbakemeldinger på å lage tablåer som utgangspunkt for den etiske refleksjonen. Gruppene syntes det ble lettere å se forskjellige løsninger. Man så også hvordan små detaljer, som for eksempel hvor man har hendene eller hvem man ser på, kan gjøre store utslag på hvorvidt situasjonen blir oppfattet som god eller dårlig. En annen erfaring man gjorde oss, var at mye av den etiske diskusjonen lå i tablåene som ble laget for å finne veien til det gode bildet. Likevel var det lett å gi det gode bildet mye tid og oppmerksomhet. For å utnytte det etiske refleksjonspotensialet i metoden er det viktig at kursleder er seg dette bevisst og gir veien til det gode bildet mye oppmerksomhet. «Å bruke eksempler fra egen praksis opplevdes både som tankevekkende og vanskelig. Samtidig forstår jeg at jeg måtte bruke mine egne erfaringer.» Det kan være sterkt å jobbe med egne opplevelser og det kreves mot, tillit og åpenhet å dele disse med andre. Ingen i gruppene kjente alle, og ingen hadde møttes i en slik setting før. En god dramaoppvarming ble sett på som helt nødvendig for at deltakerne skulle fungere som en dramagruppe. «Vi har fått et godt fellesskap i gruppen. Det var overraskende å se på de andre i gruppen, å se hvor tøffe de var. Jeg er blitt mer trygg.» Gjennom sosiale bli-kjent-øvelser, tillitsøvelser og konsentrasjons- og samarbeidsøvelser var målet at gruppen skulle oppleve samhold og fellesskap, bryte gamle interne relasjoner, oppleve aksept, likeverd og gjensidig tillit, få økt fokus og konsentrasjon på hva man skal gjøre i gruppen, og bli varm i kropp og stemme for å få brukt kroppen og engasjere deltakerne slik at alle fikk sagt og gjort noe i løpet av samlingen. «Det å spille ball og hoppe var ukjent (oppvarming). Skjønner det var oppvarming, men hva var vitsen?» De fleste opplevde dramaøvelsene som positive. Det var også tilbakemeldinger om at det kunne være vanskelig å se hensikten med enkelte øvelsene ut over at de var gøy. Alle øvelsene hadde til hensikt å skape en god gruppedynamikk. Det ble også gjort små individuelle forskjeller mellom de to gruppene, fordi mennesker er forskjellige og fungerer sammen på forskjellige måter. Læring gjennom lek er viktig i drama. Det viste seg at latter kunne gjøre det vanskeligere å se den bakenforliggende årsaken til øvelsen og ta den på alvor. «Jeg er blitt mer bevisst på hvordan jeg rent fysisk møter en pasient for eksempel å holde ansiktshøyde i forhold til pasient. I dag er jeg flinkere til å se hverdagssituasjoner med nye øyne, og analysere og reflektere over det som skjer.» Gruppene melder om økt bevissthet rundt etiske dilemmaer i sin arbeidshverdag, og at de lettere kan ta opp og drøfte situasjoner som oppstår i hverdagen vel å merke med kollegene som hadde deltatt i gruppearbeidet. Flere foreslo derfor at hele arbeidsplassen burde fått delta på kurset, for å skape økt refleksjon og åpenhet på arbeidsplassen. «Jeg kunne tenkt meg mer diskusjon istedenfor lange oppvarminger. Kanskje lagd flere stillbilder men det er ikke sikkert at vi hadde fått til å diskutere med de andre uten oppvarmingen.» Prosjektet hadde to store utfordringer: skepsis til metoden og lang tid mellom hver samling. Oppvarmingene hadde til hensikt å få deltakerne til å slappe av, minske skepsis og dempe prestasjonsangst. Det ble kun brukt øvelser hvor gruppen i fellesskap skulle prestere noe. I gruppefokusintervjuene kom det fram at gruppene etter hvert ønsket mer tid på bildeteater og refleksjon rundt de etiske dilemmaene, og heller mindre tid til dramaoppvarming. Ved senere anledninger kan det være hensiktsmessig å gi selve bildeteaterdelen mer plass, avhengig av hvor trygg gruppene er blitt på hverandre og på metoden. 32 Utviklingssenter for sykehjem i Nordland Utviklingssenter for sykehjem i Nordland 33

Ta regien på refleksjonen

Ta regien på refleksjonen Veileder for rollespill Ta regien på refleksjonen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association og Local and Regional Authorities Del 1 Veileder til rollespillet «Drama skaper en trygg arena

Detaljer

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Gode samtaler om de vanskelige valgene i jobbhverdagen gir viktig faglig støtte og øker samhørigheten. Christine N. Evensen, KS Den 27.10.14 Hva kan dere forvente av

Detaljer

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Trondheim kommune Omsorgstrappa Hjemmetjenester 4 bydeler Helsehus

Detaljer

Begrense tvang kort og godt

Begrense tvang kort og godt GLEMMEN SYKEHJEM Prosjektrapport juli 2011 Begrense tvang kort og godt - UTVIKLING AV EN MODELL FOR REFLEKSJON I HVERDAGEN OMSORG KVALITET GLEDE Av FoU-leder Elisabeth Østensvik BEGRENSE TVANG - KORT OG

Detaljer

«Samarbeid om etisk kompetanseheving»

«Samarbeid om etisk kompetanseheving» ETIKKPROSJEKTET «Samarbeid om etisk kompetanseheving» «Høy etisk standard på arbeidsplassen er stimulerende for arbeidsmiljøet, gir mening til arbeidet, stimulerer motivasjonen og øker evnen til mestring.

Detaljer

ETISK REFLEKSJONSARBEID

ETISK REFLEKSJONSARBEID U Buhcciidruovttuid Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Troms ja ruoktobálvalusaid ovddidanguovddáš Romsa NR 3. - OKTOBER 2013 OMSORGSTEKNOLOGI I HJEMMETJENESTEN Side 2 BRUKERKUNNSKAP I DISTRIKTSPSYKIATRIEN

Detaljer

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Gjøvik kommune, Haugtun omsorgssenter, Utviklingssenteret for sykehjem i Oppland: - Etikk komité: Opprettelse av etisk komité

Detaljer

ETISK REFLEKSJON Veileder til e-læringsprogram i etisk refleksjon for kommunenes helse- og omsorgstjeneste

ETISK REFLEKSJON Veileder til e-læringsprogram i etisk refleksjon for kommunenes helse- og omsorgstjeneste ETISK REFLEKSJON Veileder til e-læringsprogram i etisk refleksjon for kommunenes helse- og omsorgstjeneste Forord God praksis i møtene mellom medarbeidere og mennesker som er avhengig av kommunens tjenester,

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014. Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune

ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014. Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014 Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014 Systematisk etikkarbeid i helse- og omsorgstjenestene i Larvik kommune er her beskrevet todelt. En del omhandler

Detaljer

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010 Lars Helge Myrset Etikkprosjektet i Stavanger kommune Pilotprosjekt ved Bergåstjern og Tasta sykehjem. Kartlegging. Spørreundersøkelse h 2008 og v 2010. Har

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Rollespill. - et avskrekkingsforedrag av Dramadama Kristin Sørensen.

Rollespill. - et avskrekkingsforedrag av Dramadama Kristin Sørensen. Rollespill - et avskrekkingsforedrag av Dramadama Kristin Sørensen. Rollespill er en lek der deltakerne spiller ut roller med karaktertrekk, motiver og bakgrunner som er annerledes enn sine egne. Rollespill

Detaljer

Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving. www.ks.no/etikk-kommune

Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving. www.ks.no/etikk-kommune Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving www.ks.no/etikk-kommune Omorganisering Brukermedvirkning Retningslinjer Eldrebølge Kvalitetsforskrifter Avviksmeldinger Prioriteringer

Detaljer

Idèfase. Skisse. Resultat

Idèfase. Skisse. Resultat ? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid

Detaljer

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper?

Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper? Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper? Oslo, Ullevål Thon Hotell 3.november 2015 Leni Klakegg www.ks.no/fagomrader/helse-og-velferd/etiskkompetanseheving/ Hva er refleksjon Teori og praksis er ikke

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet. PROSJEKTINFORMASJON Lindrende behandling; kompetanseheving og samhandling Navn på prosjektet LINDRING PÅ TVERS Deltakere: Lindring på tvers er et samarbeidsprosjekt mellom Fræna kommune, Eide kommune og

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Sluttrapport sendes prosjektleder Christine N. Evensen: cne@ks.no Dato for utfylling 1. Prosjektnavn 2. Kommune

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis

Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis Etikkhåndboka for kommunenes helse- og omsorgstjenester KS oppstartkonferanse for pulje 4 Gardermoen, 1. og 2. juni 2010 Tom Eide og Einar Aadland Diakonhjemmet

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Kort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A. Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011

Kort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A. Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011 Kort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011 Glemmen sykehjem USH Østfold Fredrikstad kommune ca 70 000 innbyggere Glemmen sykehjem

Detaljer

Nasjonal etikk-konferanse

Nasjonal etikk-konferanse Nasjonal etikk-konferanse Dato: 25. - 26. november 2015 Sted: Hotel Bristol, Oslo Arrangør: KS i samarbeid med Senter for medisinsk etikk (SME) ved Universitetet i Oslo Påmeldingsfrist: 30 august Bakgrunn

Detaljer

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann. www.ks.no/etikk-kommune

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann. www.ks.no/etikk-kommune Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann www.ks.no/etikk-kommune 2 Hvorfor bør etisk refleksjon helst ha en LEDER som er tydelig og har gode kommunikasjonsferdigheter? 3

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Fagutvikling kan være innføring av nye tiltak eller evaluering og justeringer av etablerte tiltak. Fagutvikling kan også være innføring av nye metoder eller det

Detaljer

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum

Detaljer

30.01. 2014. Strategiplan

30.01. 2014. Strategiplan Kristiansand kommune Songdalen kommune 30.01. 2014 Strategiplan Historikk I 2000 søkte Songdalen kommune, og ble utnevnt til å delta i det nasjonale Undervisningssykehjemsprosjektet via Universitetet i

Detaljer

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling «Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling Pernille Næss, prosjektmedarbeider /rådgiver www.ks.no/etikk-kommune Etikk er kvalitetsarbeid og en naturlig del av fagutviklingen! Prosjekt

Detaljer

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis

Detaljer

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Barnehagen - en del av utdanningsløpet Barnehager tilbyr barn under skolepliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2012. Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune

ÅRSRAPPORT 2012. Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2012 Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2012 Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune Systematisk etikkarbeid i Larvik kommune er her beskrevet todelt. En del omhandler Rådet

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,

Detaljer

Bruk av tvang i sykehjem

Bruk av tvang i sykehjem Bruk av tvang i sykehjem Seminar om tvang i eldreomsorgen, Oslo Kongressenter, 8.oktober 2014 Elisabeth Gjerberg, Senter for medisinsk etikk, UiO Disposisjon To studier: Sykehjemsansattes erfaringer og

Detaljer

Glemmen sykehjem, Fredrikstad. Hva er gjort fram til januar 2011 - Å skue tilbake er ikke hovedfokus

Glemmen sykehjem, Fredrikstad. Hva er gjort fram til januar 2011 - Å skue tilbake er ikke hovedfokus Glemmen sykehjem, Fredrikstad Hva er gjort fram til januar 2011 - Å skue tilbake er ikke hovedfokus Innhold Fra undervisningssykehjem til utviklingssenter Satsningsområder 2011-2015 Historikk Det nasjonale

Detaljer

Hvilke etiske utfordringer er det ved bruk av velferdsteknologi? FoU- leder Bjørg Th. Landmark

Hvilke etiske utfordringer er det ved bruk av velferdsteknologi? FoU- leder Bjørg Th. Landmark Hvilke etiske utfordringer er det ved bruk av velferdsteknologi? FoU- leder Bjørg Th. Landmark Fagrapport Hva er velferdsteknologi Hvorfor satse på velferdsteknologi Hva er utfordringene Behov for lovregulering

Detaljer

Rett pasient på rett sted til rett tid

Rett pasient på rett sted til rett tid Rett pasient på rett sted til rett tid Hvordan forebygge unødige innleggelser og uverdige pasientforflytninger internt i kommunen og fra Drammen kommune til Drammen sykehus? Samarbeidsprosjekt mellom:

Detaljer

Idébank i aktiv omsorg. Vilda Breivyte Buhs 22.oktober 2012

Idébank i aktiv omsorg. Vilda Breivyte Buhs 22.oktober 2012 Idébank i aktiv omsorg Vilda Breivyte Buhs 22.oktober 2012 Høst 2011 Idébank i aktiv omsorg Elektronisk fagressurs om aktiv omsorg til kompetanseheving og til inspirasjon: Gode eksempler Verktøy og metoder

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn?

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Ordet filosofi stammer fra gresk filo (kjærlighet) og sophia (visdom). Filosofi blir da kjærlighet til visdom Den filosofiske samtalen som en vei til verdibevissthet,

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

Prosjekt - Samarbeid om etisk kompetanseheving. Bærum kommune som ressurskommune. Kari Hesselberg, fagsjef KS 7. September 2011

Prosjekt - Samarbeid om etisk kompetanseheving. Bærum kommune som ressurskommune. Kari Hesselberg, fagsjef KS 7. September 2011 Prosjekt - Samarbeid om etisk kompetanseheving Bærum kommune som ressurskommune. Kari Hesselberg, fagsjef KS 7. September 2011 Satsing på etisk kompetanse 2007-2015 Etisk kompetanse og systematisk etikkarbeid

Detaljer

Verdier, kultur og endring. Hva er sykepleieverdiene verdt NÅ?

Verdier, kultur og endring. Hva er sykepleieverdiene verdt NÅ? Hva er sykepleieverdiene verdt NÅ? Hva er vi til for? Hva ønsker vi å bety for dem vi er til for? YRKESETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEPLEIERE Sykepleiens grunnlag Grunnlaget for all sykepleie skal være

Detaljer

Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner. Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen

Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner. Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen Marithaugen sykehjem 2 Velkommen til Marithaugen sykehjem 3 Innhold Planlegging - Hva er målet

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Hvordan heve etisk kompetanse? 29.04.14. Gry Caroline Aarnes

Hvordan heve etisk kompetanse? 29.04.14. Gry Caroline Aarnes Hvordan heve etisk kompetanse? 29.04.14 Gry Caroline Aarnes Moral: Personlige og felles oppfatninger om rett og galt i omgang mellom mennesker. Gir føringer for holdninger og handlinger. Etikk: Moralens

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

BLINDHEIM OMSORGSSENTER BLINDHEIM OMSORGSSENTER Blindheim Omsorgssenter ble åpnet i 2004. Sykehjemmet har 40 heldøgnsplasser fordelt på to etasjer. 1. etasje har to bogrupper med seks somatiske langtidsplasser i hver, og en bogruppe

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

KLEPPESTØ BARNEHAGE. Prosjekt for utvikling av Norges første Relasjonsbarnehage

KLEPPESTØ BARNEHAGE. Prosjekt for utvikling av Norges første Relasjonsbarnehage KLEPPESTØ BARNEHAGE Prosjekt for utvikling av Norges første Relasjonsbarnehage Kleppestø barnehage i samarbeid med Jan Spurkeland fra Relasjonsledelse AS Prosjektperiode: 2010 2012 2 Innledning Jan Spurkeland

Detaljer

konsekvenser for miljøterapien

konsekvenser for miljøterapien Natt og dag - konsekvenser for miljøterapien Den 5. konferansen om tvang i psykisk helsevern, 2012 Reidun Norvoll, Senter for medisinsk etikk, UiO reidun.norvoll@medisin.uio.no Navn på studien Som natt

Detaljer

Yrkesetikk. Fagskolen i kommunehelsetjenester 3.mars 2011 Heid Aasgaard/Arild Stegen

Yrkesetikk. Fagskolen i kommunehelsetjenester 3.mars 2011 Heid Aasgaard/Arild Stegen Yrkesetikk Fagskolen i kommunehelsetjenester 3.mars 2011 Heid Aasgaard/Arild Stegen Etikkodeksen For å sikre at man har et felles verdigrunnlag å arbeide ut fra i helse- og sosialsektoren, har de fleste

Detaljer

Kva ville du gjera om du var bladstyrar?

Kva ville du gjera om du var bladstyrar? Vanskelige samtaler 16.november 2010 Slik håndterer du dine medarbeidere. Medarbeidersamtaler planlegging og gjennomføring, håndtering av vanskelige medarbeidere, gjennomføring av vanskelige samtaler Turid

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

MRAND consulting. Kurset «motivasjon til varig livsstilsendring» KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS. Hvordan hørte du om dette kurset?

MRAND consulting. Kurset «motivasjon til varig livsstilsendring» KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS. Hvordan hørte du om dette kurset? 1 Kurset «motivasjon til varig livsstilsendring» KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS Navn: Ditt telefon nr. og Din epost Hvordan hørte du om dette kurset?: Dato: Dette skjemaet starter en

Detaljer

v/førsteamanuensis Anne Kari Tolo Heggestad

v/førsteamanuensis Anne Kari Tolo Heggestad 9. JUNI 2015 Verdighet og etikk i demensomsorgenmed utgangspunkt i avhandlingen «To be taken seriously as a human being» - A qualitative study on dignity in dementia care. v/førsteamanuensis Anne Kari

Detaljer

Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis

Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis Hvordan styrke etisk kompetanse? Oppstartkonferanse, 21.-22. april 2009 Tom Eide Diakonhjemmet Høgskole Hva kan vi gjøre? Etikkhåndboka en rekke metoder,

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler

Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler Bakgrunnen for møte 13 (I og II) I forbindelse med uønskede hendelser i Statoil, skal det skrives en Rapport Uønsket Hendelse (RUH). Rapporten skal inneholde

Detaljer

Erfaringer fra KOMPASS

Erfaringer fra KOMPASS Erfaringer fra KOMPASS Høgskolelektorer i pedagogikk Marit Granholt og Anne Furu Institutt for førskolelærerutdanning HiOA 14.09.2012 22.09.12 KOMPASS KOMPASS = Kompetanseutvikling for assistenter i barnehagen

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Samarbeid om etisk kompetanseheving. Erfaring frå Vågå, Lom og Skjåk. Edel Kveen, november2010

Samarbeid om etisk kompetanseheving. Erfaring frå Vågå, Lom og Skjåk. Edel Kveen, november2010 Samarbeid om etisk kompetanseheving. Erfaring frå Vågå, Lom og Skjåk. Edel Kveen, november2010 Deltok med kvar sine representantar på oppstartskonferanse, pulje 3 Fire frå Skjåk og to frå Lom på kurs,

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Samarbeid om etisk kompetanseheving. Samling for USH /USHT den 11.11.14

Samarbeid om etisk kompetanseheving. Samling for USH /USHT den 11.11.14 Samarbeid om etisk kompetanseheving Samling for USH /USHT den 11.11.14 Aktiviteter høst 2014 (juni - oktober): Etikkseminar/fagdag/nettverk (1009 deltakere fra 20 kommuner) Osterøy (60 stk) kickoff Rennebu

Detaljer

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy Prolog Gjennom en rekke arbeidsmøter med ansatte i Kirkens SOS har vi i K fått innblikk i hvordan innføringskurset drives i dag. Vi har møtt en gruppe svært kompetente veiledere, med sterkt engasjement

Detaljer

Gjennomføring av frisklivssamtalen

Gjennomføring av frisklivssamtalen Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent

FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent FJ E L L R E G I O N E N Fjellregionen Utfordring: Antall yrkesaktive Antall eldre 5500 innb, 5,4%>80

Detaljer

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Sluttrapport sendes prosjektleder Christine N. Evensen: cne@ks.no innen den 15.juni 2013 Dato for utfylling 1.

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer