1.0 Innledning s Eksisterende kunnskap om bachelorprogrammet i sykepleie s. 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1.0 Innledning s. 1. 1.1 Eksisterende kunnskap om bachelorprogrammet i sykepleie s. 1"

Transkript

1

2 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning s Eksisterende kunnskap om bachelorprogrammet i sykepleie s Forskningsstudie: Læring i utdanning og arbeidsliv s Bakgrunn s Mål for studien s Forskningsspørsmål s Forskningstilnærming og metode s Valg av personer i fokusgruppene og gjennomføring s Innsamling og registrering av data s Analyse s Resultater s Leonardo da Vinci pilotprosjekt: Kvalitet i sykepleiepraksis læring gjennom utdanning i det kliniske felt s Mål for prosjektet s Organisering s Prosjektledelsen s Internasjonal organisering s Nasjonal organisering s Evaluering og spredning s Felles europeisk program for videreutdanning i klinisk veiledning s Målgruppe og opptakskrav s Standard for klinisk veiledning s Organisering av det europeiske program for klinisk veiledning s Arbeidsformer i utdanningsprogrammet s Modul 1: Læring, veiledning og refleksjon s Innhold i modul 1 s Modul 2: Vurdering og evaluering s Innhold i modul 2 s Vurderingsformer s Læringsutbytte: Prosess og produkt s Prosessorientering s Produktorientering s Oppsummering/konklusjon s Referanser s. 27 Vedlegg: Evalueringsskjema Modul I s.30 Evalueringsskjema Modul II s.33 Fortelling om Kong HiBu (Høgskolen i Buskerud) s

3 1.0 Innledning Denne rapporten har til hensikt å gi en beskrivelse av et europeisk utviklingsprosjekt, Leonardo da Vinci pilotprosjekt, hvor målet er å styrke veiledning i det kliniske felt. Totalt er 6 land involvert og Høgskolen i Buskerud leder prosjektet. Høgskolens rolle vil bli belyst gjennom presentasjon av en forskningsstudie utført i tidsperioden og gjennom beskrivelsen av Leonardo prosjektets organisering og gjennomføring i tidsperioden Forskningsstudien var utgangspunktet for Leonardo pilotprosjektet. I den grad det er formålstjenelig vil konkrete eksempler bli belyst i papiret. Bologna Deklarasjonen (http://europa.eu.int/comm/education/policies/2010/et_2010_en.html) om høyere utdanning etterlyser programmer som styrker utdanning i europeisk sammenheng. Høgskolen i Buskerud så mulighet til et europeisk samarbeid gjennom nevnte forskningsstudie, hvor hensikten var å kartlegge hvilke behov sykepleiere i det kliniske felt hadde for å veilede sykepleierstudenter fram til yrkeskompetanse. I større grad enn tidligere foregår utveksling av sykepleiere og studenter på tvers av landegrenser. Kompleksiteten i det kliniske felt er økende. Kvaliteten på klinisk veiledning er avgjørende for utvikling av selvstendige, endringsorienterte, ansvarsbeviste og pasientfokuserte sykepleiere. 1.1 Eksisterende kunnskap om bachelorprogrammet i sykepleie Erfaringsbasert kunnskap, gjennom en årrekke som veileder for sykepleierstudenter, dannet utgangspunk for at problemstillingen: Kvalitet i sykepleiepraksis læring gjennom utdanning og i det kliniske felt ble reist. Sykepleierutdanningen har vært og er i utvikling. Den har endret seg fra lærlingeordning til et studium, med krav til refleksjon og kritisk tekning (St Meld. nr , NOU 2000: 14). Teoritilfanget er utvidet og studentene er mindre i kliniske studier. De får ikke lenger lønnskompensasjon for arbeid i praksis, og de - 2 -

4 har fått større ansvar for egen læring (Rammeplan for sykepleierutdanning 2004). Slik sett kan vi si at utdanningen har beveget seg fra opplæring til utdanning. Helsevesenet i Norge har også endret seg. Sykdomspanoramaet er mer komplisert, tilbud og etterspørsel er økende. Innvandring har ført til påvirkning fra andre kulturer. De sosiale strukturene endres med oppløsning av sosialt nettverk og stadig flere enslige. Antall eldre og, mennesker med kroniske lidelser er stigende. Den teknologiske utvikling gir nye muligheter for behandling av sykdommer. Dette har ført til økte kostnader og derved nye krav til effektivitet (Hatland m.fl.2001). Arbeidsmiljøloven med redusert arbeidstid, har ført til at det trengs flere ansatte og dette medfører også økte kostnader. I økonomiske innstramningstider blir det nødvendig med strengere prioriteringer. I helsevesenet fører dette til at en ofte blir stående overfor vanskelige valg, som det ikke alltid er like lett å forsvare faglig og etisk (NOU 1997:18). For å imøtekomme generelle krav i samfunnet og spesifikke krav til helsevesenet har presset på utdanningsinstitusjonene ført til inntak av flere studenter. Det innebærer at behovet for klinisk veiledning øker. Kompleksiteten i den praktiske hverdag tilsier at sykepleierne som skal veilede studentene ikke alltid har kapasitet til å ivareta veiledningen på en tilfredsstillende måte. Spørsmålet blir i hvilken grad fremtidens sykepleiere er i stand til å møte de utfordringer som kreves for å utøve kvalitet i sykepleie? Bachelorgradsprogrammet i sykepleie utgjør 180 ECTS: Teori og praksis er likt fordelt med 50 % på hver. I følge Rammeplan og forskrift for 3-årig sykepleierutdanning (2004) er formålet med veiledede praksisstudier at studenten skal oppnå optimal yrkeskompetanse for å - 3 -

5 kunne imøtekomme pasientens og samfunnets behov for sykepleie som del av et samlet behandlingstilbud. Dette forutsetter blant annet at: kliniske studier er planlagt og målrettet studentene får jevnlig veiledning, oppfølging og vurdering av praksisstedets sykepleiere høgskolens undervisningspersonell skal veilede og tilrettelegge gode læresituasjoner det er høgskolen som har hovedansvaret for veiledningskvalitet (Rammeplan 2004). Videre fremgår det av Rammeplanen at målet for utdanningen er å utdanne selvstendige og ansvarsbevisste endrings og pasientorienterte yrkesutøvere som viser evne og vilje til en bevisst og reflektert holdning ved utøvelse av sykepleie. Utdanningen skal kvalifisere for et yrke og en yrkespraksis som er i stadig utvikling og endring. Læring må derfor sees i et livslangt perspektiv der både yrkesutøver og arbeidsgiver har ansvar (Rammeplanen 2004). Endringer så vel i det kliniske felt som i utdanningsinstitusjonene har ført til nye utfordringer hva angår klinisk veiledning. Kunnskap om hva veilederne selv mener er av betydning for å veilede sykepleierstudenter fram til yrkeskompetanse ble derfor et særlig anliggende for Høgskolen i Buskerud, institutt for helsefag. På denne bakgrunn ble forskningsprosjektet: Kvalitet i sykepleiepraksis læring gjennom utdanning og i det kliniske felt initiert. 2.0 Forskningsstudie: Læring i utdanning og i arbeidsliv 2.1 Bakgrunn Forskning dokumenterer at veiledningsansvaret mellom praksisveileder og lærer er uavklart (Støvring 1998, Landmark m.fl. 2003). Undersøkelser har også vist at studenten går mye alene i praksisstudiene (Fagermoen og Nygård 1989, Granum, Nåden og Aasen 1991)

6 Praksisveileder stimulerer i liten grad til refleksjon i sin veiledning. Veiledningen knyttes til arbeidet i posten og løftes ikke opp på refleksjonsnivå (Christiansen 1991, Kollstad 1992, Palmer m.fl. 1994; Johns 1995, Bjones og Hansen 1997). En studie av Fowler og Chevannes (1998) skiller mellom refleksjon i praksis og klinisk veiledning. De hevder at refleksjon i praksis er upassende for enkelte sykepleiere, da evnen til å reflektere påvirkes av sykepleiernes kliniske erfaringer. Dette syn underbygges av Dimond (1998) som vektlegger viktigheten av at veiledning knyttes til direkte sykepleieutøvelse og ikke til lederrollen. Refleksjon kan være en del av den kliniske praksis uten at det er et hovedanliggende. Imidlertid må klinisk veiledning være strukturert for å møte ulike behov. (Fowler og Chevannes 1998). Heggen (1995) hevder at graden av integrering i arbeidsfellesskapet har betydning for studentens læring av sykepleie i kliniske studier. Det hevdes også at avstanden er stor mellom det studentene lærer i teori og det de opplever i kliniske studier. Studentene hevder at kunnskaper de tilegner seg i skolen ikke er relevante i forhold til utfordringer de møter i yrkeslivet (Benum 1992, Granum 1998). Det stilles spørsmål om utdanningen er blitt for akademisert (Havn og Vedi 1997, Østreng og Svenssen 1998). Videre har studier vist at sykepleiere med videreutdanning i undervisning og veiledning er bedre i stand til å veilede studenter enn de uten veilederutdanning (Andrews & Chilton, 2000). Dette syn støttes av Hyrkäs m.fl (2001) som fokuserer på at kompleksiteten i dagen helsevesen krever profesjonelle veiledere for å veilede studenter fram til yrkeskompetanse. Selv om klinisk veiledning har vært viet stor oppmerksomhet gjennom de siste tiår, er sykepleiernes egen oppfatning av hva de trenger for å utvikle veiledningskompetanse mangelfullt dokumentert. Med bakgrunn i eksisterende viten og erfaringsbasert kunnskap ble - 5 -

7 forskningsstudien. Læring i utdanning og arbeidsliv etablert ved Høgskolen i Buskerud, institutt for helsefag. Studien ble utført i tidsperioden Hensikten med studien var å avdekke kunnskap og forståelse for hva sykepleierne selv mener de trenger for å veilede sykepleierstudenter fram til yrkeskompetanse. 2.2 Mål for studien Beskrive og analysere hvilke faktorer kontaktsykepleier opplever som betydningsfulle i forhold til å veilede studenter til yrkesutøvelse i 3. sekvens. Utvikle en standard for utdanning av sykepleiere til praksisveiledere. 2.3 Forskningsspørsmål 1. Hvilke krav stiller Rammeplanen til studentens yrkesrelevante praksis? 2. Hvordan bidra til at studenten utvikler yrkesrelevant kompetanse? 3. Hva skal sykepleierne i det kliniske felt veilede studentene i og hvordan? 4. Hva skal undervisningspersonalet i høgskolen veilede i og hvordan? 5. Hvordan skal høgskolen og det kliniske felt samarbeide om veiledning? 2.4 Forskningstilnærming og metode Et kvalitativt deskriptivt forskningsdesign ble benyttet (Morse 1994). Fokusgruppeintervju ble valgt som metode for innsamling av data. Hensikten var å etablere et forum for diskusjon hvor sykepleierne kunne sette ord på egne opplevelser og meninger i forhold til rollen som veileder for sykepleierstudenter. Valg av metode var styrt ut fra ønsket om å få mer kunnskap om hvordan sykepleierne opplevde det å være i veilederrollen. Hvilke tanker/meninger de hadde om egne læringsbehov, for å bli bedre veiledere. Fokusgruppediskusjoner kan i følge Morrison & Peoples (1999) få fram informasjon fra en dynamisk interaksjonsprosess

8 Interaksjonen i gruppene brukes bevisst for å få fram data og innsikt som det ellers vil være vanskelig å identifisere uten denne gruppedynamikk (Morgan 1988) Videre ønsket forskerne å få informasjon fra en dynamisk prosess hvor diskusjonene i fokusgruppene speilet tankeprosesser hos sykepleiere fra ulike avdelinger. Kitzinger (1995) hevder at fokusgruppeintervju er godt egnet i studier hvor intensjonen er å studere holdninger og erfaringer, samt hvordan kunnskaper og ider utvikles og er tilstede innen en gitt kontekst. På denne måten kan subkulturelle verdier og normer tre tydeligere fram. Ved å analysere ulike ytringer og fortellinger gruppedeltakerne deler med hverandre, kan forskeren få fram kunnskap deltakerne har. Metoden egner seg til å få fram kulturelle variasjoner derfor blir den ofte anvendt i studier av ulike kulturer og i arbeidslivet Valg av personer i fokusgruppene og gjennomføring For å avdekke kunnskap og forståelse om hvilke faktorer sykepleiere opplever som betydningsfulle i forhold til å veilede studenter til yrkesutøvelse, ble fokusgrupper etablert. Tre fokusgrupper med 6-8 personer møttes seks ganger i løpet av fire måneder, fra januar til og med april Hver gruppesamtale varte i 90 minutter. Fokusgruppene var sammensatt av sykepleiere, seks med fagutviklingsansvar. Samtlige gruppemedlemmer var kvinner fra ulike poster i spesialisthelsetjenesten. Det endelige utvalget bestod av 20 kontaktsykepleiere. Gjennomsnittsalder var 32.4 år. Laveste alder var 22.8 år og høyeste alder var 62.4 år. Gjennomsnittlig yrkeserfaring som sykepleier var 10.1 år og 4.3 års erfaring som veileder. Av det totale antall har 11 respondenter etter- og/eller videreutdanning

9 Utvelgelsen av deltakerne til fokusgruppene skjedde ved at sjefssykepleier ved tre sykehus ble kontaktet og forskerne inviterte til informasjonsmøte vedrørende prosjektet. Deretter ble det sendt skriftlig søknad til forskningsfeltet hvorpå to sykehus ønsket å delta. Utvelgelsen av respondentene skjedde via sjefsykepleier. Følgende ønsker ble lagt til grunn for utvelgelsen av kontaktsykepleierne: Fortrinnsvis to sykepleiere fra hver sengepost hvor den ene skulle være fagutviklingssykepleier Erfaringer med å være kontaktsykepleier Respondentene fikk både skriftlig og muntlig informasjon om undersøkelsen. Samtlige respondenter har undertegnet samtykkeerklæring. Retningslinjene slik de fremkommer i Helsinkideklarasjonen (1975) og Yrkesetiske Retningslinjer for Sykepleiere (2001) er fulgt. Undersøkelsen ble forelagt Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (http://www.nsd.uib.no/) som godkjente undersøkelsen. Prosjektet medførte ikke behandling av personopplysninger i henhold til Lov om behandling av personopplysninger (http://www.nsd.uib.no/personvern/) Innsamling og registrering av data Fokusgruppeintervjuene skjedde på de respektive sykehusene. En åpen temaguid ble utformet for å gi fokusgruppen en form for struktur. Spørsmålene i temaguiden var rettet mot målene med undersøkelsen i den hensikt å avdekke erfaringer i forhold til veilederrollen. Følgende områder ble fokusert: Hva kjennetegner den gode veileder? Hvordan beskrive den gode veileder? Hvordan bli en god veileder? - 8 -

10 Hvilke forutsetninger er knyttet til veilederrollen? Kan en lære å være veileder - i tilfelle hvordan? Hvordan bidra til å utvikle yrkeskompetanse hos sykepleierstudenten? Hvordan lære sykepleierstudenten å lære? Hva må en veilederutdanning inneholde for at veileder skal kunne veilede fram mot yrkeskompetanse? En åpen tilnærmingsform ble tilstrebet i samtlige fokusgruppeintervju. Fokusgruppene ble ledet av en moderator som oppmuntret til diskusjon mellom respondentene. En assisterende moderator førte notater for å sikre inntrykk og ideer som fremkom i løpet av prosessen. For å sikre en nøyaktig registrering av data, ble båndspiller anvendt under selve intervjuet. Teksten fra båndene ble skrevet ned ordrett. Demografiske data ble utfylt på egne skjema etter første fokusgruppeintervju Analyse Data ble analysert i tråd med Kvales (1996) kvalitative innholdsanalyse hvor følgende tre fortolkningsnivåer ble anvendt: selvforståelse, common sense og teoretisk tolkning. Data ble analysert steg for steg, splittet opp, begrepsfestet og satt sammen på en ny måte. Teoretiske overveielser ble gjort fortløpende gjennom hele analyseprosessen. Analyseprosessen resulterte i en fremvekst av følgende tre hovedområder som sykepleierne navnga som sentrale i veiledning av sykepleierstudenter i det kliniske felt: didaktikk, rollefunksjon og rammeverk. 2.5 Resultater Resultatene viste at sykepleierne fokuserte tre områder som særlig relevante i klinisk veiledning: didaktikk, rollefunksjon og rammeverk. Med didaktikk mente de integrasjon av teori og praksis, refleksjon i konkrete praksissituasjoner, grensesetting, evaluering, forståelse - 9 -

11 av mål, forskningsbasert kunnskap og dannelse. I rollebegrepet kom det frem at trygghet i lærings- og evalueringssituasjoner var spesielt viktig. Videre trakk de fram betydningen av kunnskapsutvikling relatert til student- og veilederrollen. Med kategorien rammeverk ble det fokusert på samarbeidet mellom høgskole og det kliniske felt, avklaringer av forventninger og organisering knyttet til veilederrollen og veiledningsmodeller. Resultatene fra den beskrevne studien dannet utgangspunkt for søknad om et europisk utviklingsprosjekt- Leonardo da Vinci pilotprosjekt. Hensikten med prosjektet var å utvikle en felles europeisk veilederutdanning basert på resultatene fra studien gjennomført ved Høgskolen i Buskerud. 3.0 Leonardo da Vinci pilotprosjekt: Kvalitet i sykepleiepraksis - læring gjennom utdanning og i det kliniske felt Leonardo da Vinci-programmet er EUs handlingsprogram for yrkes- og profesjonsutdanning på alle nivåer. Programmet har som overordnet mål å gjøre Europa mer konkurransedyktig gjennom å heve kompetansen i offentlige og private virksomheter. Det kan søkes om økonomisk støtte til ulike typer prosjekter som vil gi bedre utdanning og opplæring for nåværende og framtidige arbeidstakere i alle sektorer. Prosjektene kan gjelde opplæring både i og utenfor det etablerte utdanningssystemet. Programmet består av fem forskjellige prosjekttyper (http://www.teknologisk.no/leonardodavinci/). Dette prosjektet er et pilotprosjekt hvis hensikt er utvikling av nyskapende opplæringsprodukter eller -metoder. Prosjektet er et samarbeid mellom 6 høgskoler og 10 institusjoner (spesialist og kommunehelsetjenesten) hvor sykepleierstudenter har kliniske studier. Prosjektet er 2 årig og følgende land deltar: Island, Norge, Polen, Portugal, Sverge og

12 Storbritannia,. Finland var deltaker i et år, men valgte å trekke seg da de ikke innfridde prosjektets krav. 3.1 Mål for prosjektet Prosjektet mål er å: Utvikle felles europeisk modell for utdanning i klinisk veiledning Bidra til kompetanseutvikling Bidra til effektiv ressursutnyttelse 3.2 Organisering Prosjektet er organisert i tråd med fastlagte retningslinjer for pilot prosjekter hvor rollene til deltagende organisasjoner er klart definert. Prosjektet består av produksjonspartnere fra seks høgskoler: Island, Norge, Polen, Portugal, Storbritannia og Sverige. Høgskolepartnere har hovedansvaret for utvikling og evaluering av faginnholdet i den felles veilederutdanningen og for dens tilpassning til nasjonale akkrediteringskrav. Det er i tillegg inngått kontrakter med seks sykehus i fem forskjellige land: Island, Norge, Polen, Portugal og Sverige, og tre kommunale virksomheter i to land: Norge og Storbritannia. Disse organisasjonene, definert som try-out partners deltar for å bidra til utvikling og testing av programmet i praksis Prosjektledelsen. Som promotororganisasjon har Høgskolen i Buskerud, Institutt for helsefag overordnet ansvar for koordinering av alle prosjektaktiviteter og for å ivareta de administrative oppgavene knyttet til prosjektets gjennomføring. Høgskolelektor Grethe Storm Hansen som prosjektkoordinator er ansvarlig for koordinering av transnasjonale aktiviteter. Det inkluderer planlegging og gjennomføring av styringsgruppe- og partnerskapsmøter, fordeling av

13 budsjetterte midler i henhold til fastlagte kriterier og rapportering til Leonardo da Vinci autoriteter i Oslo og Brussel Internasjonal organisering Styringsgruppen har et overordnet ansvar for kontroll av prosjektets fremdrift og måloppnåelse i henhold til planen godkjent av EU som et Leonardo da Vinci pilot prosjekt. Styringsgruppen består av prosjektkoordinator, nasjonalkoordinator fra hvert av de seks deltagerlandene, en representant med tilknytning til Internasjonal Council of Nurses (http://www.icn.ch/), en representant med tilknytning til læreorganisasjoner og en ekstern evaluator med observatørstatus. Gruppen er ansvarlig for å løse uforutsette utfordringer og for å sammenligne og evaluere resultatene. Videre skal gruppen bidra til implementering og anvendelse av prosjektprodukter på nasjonalt og internasjonalt nivå. Styringsgruppens tre planlagte møter avvikles i forbindelse med møtene i partnerskapsgruppen. Det første møte ble holdt i Sunderland, mars 2004, den andre i Espoo, oktober 2004, det siste møte er planlagt i september 2005 i Drammen. Partnerskapsgruppen er ansvarlig for utveksling av erfaringer og refleksjoner knyttet til utvikling av den felles europeisk modell for utdanning i klinisk veiledning. Gruppen består av prosjektkoordinator, de seks nasjonale koordinatorene samt representanter fra høgskoler og det kliniske felt. Den sammenligner resultater etter testing av modulene utført i hvert deltagerland. Videre fordeles oppgaver i tråd med prosjektplanen, spredning av informasjon inngår også i gruppens ansvarsområde. Partnerskapsgruppen møtes fem ganger i løpet av prosjektets toårige forløp. Møter er holdt i Krakow, desember 2003; i Sunderland, mars 2004; i Espoo, oktober 2004; i Porto mars Siste møte i partnerskapsgruppen er planlagt i

14 september 2005 i Drammen. I tillegg til møtevirksomheten har kommunikasjonen mellom partnerlandene funnet sted via , webct og web-site:(www.clinicalmetorship.org) Nasjonal organisering I hvert deltagerland er prosjektet organisert i tråd med fastlagte retningslinjer og en spesifisert rollefordeling. Dette fremkommer i prosjektsøknaden, godkjent av EU kommisjonen i Brussel. Hvert deltagerland har en nasjonal koordinator som er medlem av styringsgruppen og av partnerskapsgruppen. De nasjonale koordinatorene har ansvar for å koordinere samarbeidet mellom høgskolen og det kliniske felt. Nasjonal koordinator har ansvar for å etablere ulike grupper knyttet til prosjektet, planlegge og gjennomføre møter og sikre gjennomføring av aktiviteter i henhold til den godkjente arbeidsplanen. Videre er nasjonal koordinator ansvarlig for rapportering til prosjektkoordinatoren angående prosjektets fremdrift i forhold til måloppnåelse. I hvert deltagerland et det etablerte en nasjonal/regional referansegruppe som består av nasjonalkoordinator, en representant for de nasjonale eller regionale helsemyndigheter, en representant for sykepleiernes fagorganisasjon og en/flere representanter fra organisasjoner med interesse for prosjektet (for eksempel lærerorganisasjoner). Referansegruppen skal bidra til prosjektets utvikling ved å holde fokus på læring i et livslangt perspektiv, og bidra til sikring av kvalitet i yrkesutøvelse og akkreditering av kompetanse. Gruppen skal støtte og fremme utvikling av prosjektet og bidra til brobygging mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidsplasser. Videre forventes det at gruppen bidrar til å løse eventuelle uoverensstemmelser og til å sikre effektiv utnyttelse av ressurser. Hvert land arrangerer tre referansegruppemøter i løpet av prosjektperioden

15 Som tidligere beskrevet var resultatene fra forskningsstudien ved Høgskolen i Buskerud utgangspunktet for prosjektsøknaden (Landmark m. fl. 2003). I Leonardo - prosjektets første fase etablerte deltagerlandene fokusgrupper og gjennomførte studier tilnærmet den norske forskningsstudien. Resultatene fra deltakerlandenes studier ble sammenlignet med resultater fra den norske studien. Resultatene viste seg å være sammenfallende og har vært veiledende for utvikling av det felles europeiske programmet for klinisk veiledning For å utvikle det europeiske programmet nedsatte hvert land en arbeidsgruppe, bestående av representanter fra høgskole, det kliniske feltet og studenter. Arbeidsgruppene var ansvarlig for å tilpasse programmet til nasjonale behov. Antall møter i hvert land har variert. I Norge er det avholdt sju møter. 3.3 Evaluering og spredning Prosjektet evalueres på tre nivåer: Nasjonalt nivå: Prosessen og produkter evalueres kontinuerlig i alle land i forhold til definerte mål Eksternt nivå: Ekstern evaluator evaluerer prosjektets hovedprosess og produkter i alle faser Europisk nivå: Europa - kommisjonen i Brussel evaluerer budsjett og produkter i forhold til prosjektsøknaden. Prosjektet har vært presentert på nasjonale og internasjonale fagdager, konferanser og kongresser. Videre er prosjektet publisert i nasjonale fagtidskrifter

16 4.0 Felles europeisk program for videreutdanning i klinisk veiledning. Som målene for Leonardo da Vinci programmet viser, var hensikten å utvikle en felles europisk modell for utdanning i klinisk veiledning og bidra til kompetanseutvikling og ressursutnyttelse. Utdanningsmodellen er basert på voksenpedagogikk hvor målet er å videreutvikle erfaringsbasert kunnskap, integrere teori og praksis og slik sikre livslang læring. Videre bygger utdanningen på en forståelse av at det en er, eller gjør, som yrkesutøver, "som fagperson", alltid skjer innen rammen av det en er, eller gjør, som menneske. En persons fagkunnskap er en del av ens samlede kunnskap som menneske i verden. Denne kunnskapen er personlig - i den forstand at det er individet selv som utvikler den. Kunnskapen inkluderer sosiale og moralske aspekter, sider ved følelseslivet og personligheten som har betydning for utøvelsen av yrket. Å utvikle seg som "skapende yrkesutøver", er å utvikle seg som person og som menneske. Denne prosessen pågår gjennom hele det yrkesaktive livet. Læringen skjer gjennom praksis og refleksjon over praksis, i et utforskende og kreativt læringsmiljø med utgangspunktet i erfaring (Gulbrandsen 1997)a Veiledning skal bidra til å øke sykepleierstudentens bevissthet både om faglige forhold og om egne forutsetninger for å mestre yrket. Den kliniske veiledningen har til hensikt å styrke de faglige og menneskelige kvaliteter som er nødvendig i utøvelsen av sykepleie, og til å utvikle studentens praktiske yrkesteori. I tillegg vil videreutdanning i klinisk veiledning videreutvikle veileders kompetanse. Ved å tilrettelegge veiledningstrening, drøfte erfaringer i lys teori - faglig og pedagogisk, er målet å utvikle sykepleiernes analytiske og reflekterende evner. Verdien av livslang læring og erfaringsbasert kunnskap som programmet bygger på, er i samsvar med følgende prinsipper: Fleksible muligheter for tilegnelse av kunnskap/kompetanse En modulær struktur

17 I tråd med godkjent system for kreditering av høgere utdanning Uttelling for relevant utdanning og real - kompetanse 4.1 Målgruppe og opptakskrav Utdanningen er lagt opp for fagpersoner med høgere utdanning som har veiledningsansvar for studenter i det kliniske felt. 4.2 Standard for klinisk veiledning Følgende felles rådgivende standarder for klinisk veiledning og kliniske veiledere er utviklet på bakgrunn av engelske standarder (2002). Disse danner rammen for utvikling av mål, innhold og evaluering av de to modulene i utdanningsprogrammet for klinisk veiledning. Kommunikasjon og arbeidsmiljømessige relasjoner, som bidrar til: utvikling av hensiktsmessige relasjoner basert på gjensidige tillitt og respekt en forståelse av hvordan studenter integreres i praksis og tilrettelegging av denne prosessen. tilrettelegging av konstruktiv, kontinuerlig støtte for studenter Tilrettelegging av læring for å: vise tilstrekkelig kjennskap til studentens program for å kunne gjenkjenne studentens aktuelle lærings behov anvende metoder som kan støtte integrasjon av teori og praksis under utdanning og i det kliniske felt

18 skape og videreutvikle muligheter for studenter til å identifisere og påta seg utfordringer for å imøtekomme deres behov for læring Vurdering for å: vise forståelse for vurdering og vise evne til å foreta vurdering anvende godkjente vurderingsprosedyrer Rollemodeller som: viser en forståelse av funksjonen som rollemodell viser hensiktsmessige relasjoner til pasienter og klienter bidrar til utvikling av et miljø der meningsfull praksis er støttet, anvendt, evaluert og videreformidlet. vurderer og viser evne til å kunne omdefinere situasjoner og utfører relevante handlinger i den nye situasjonen Skape et læringsmiljø for å: sikre meningsfull læring for studenter og sikre deres muligheter til å oppnå resultater i forhold til læringsmål ved å bidra til utvikling og opprettholdelse av et læringsmiljø i praksis. implementere strategier for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling Forbedring av praksis for å: bidra til utvikling av et miljø der endringsprosesser igangsettes og støttes

19 En kunnskapsbase for å: identifisere, anvende og videreformidle forskningsresultater innen veilederens område for praksis 4.3 Organisering av det europeiske program for klinisk veiledning Den europeiske utdanningen bygges opp ved hjelp av to moduler, hver av minimum 200 timer inkludert teori og praksis. Det åpnes for tilpasninger og utvidelse av programmet, for å imøtekomme nasjonale føringer. Programmet kan gjennomføres enten som fulltids- eller deltidsstudium. For å kunne nå rådgivende standarder har modulene følgende fokus: Modul I: Fokus på læring, veiledning og refleksjon Modul II: Fokus på vurdering og evaluering Studiet bygger på pedagogiske prinsipper om at studenter lærer best gjennom egenaktivitet, når lærestoffet er kontekstuelt og aktuelt for studenten og når de kan knytte ny kunnskap sammen med det de vet fra før. Ut fra denne forståelse vektlegges studentens ansvar for egen læreprosess. Studenten vil under studieløpet arbeide individuelt og i grupper. 4.4 Arbeidsformer i utdanningsprogrammet Utdanning i klinisk veiledning vil gi studenten erfaring med ulike arbeidsformer. Læring forutsetter deltakelse. Studenten er ansvarlig for å konstruere og omdanne kunnskap innenfor egen forståelsesramme. Ved at utdanningen er organisert som deltidsstudium vil studenten være i sin ordinære arbeidssituasjon mellom samlingene. Veksling mellom teori og praksis vurderes som egnet til å gi nye erfaringer og refleksjoner som kan bringes inn i de faglige diskusjoner i grupper og fellessamlinger i studiet og på studentens arbeidsplass

20 I fellessamlinger og i veiledningene vil studenten bli utfordret i forhold til problemstillinger som kan gi nye perspektiv på egen veiledning. I studiet vil det bli anvendt metoder som sikrer at studenten utvikler en spørrende, kritisk, analytisk og kreativ holdning til veiledning. Videre vil veiledning som pedagogisk redskap bli anvendt for å utvikle studentens fagforståelse og fagutøvelse. Gjennom gruppediskusjoner skal studenten oppøve evne til en bred forståelse av de emner som tas opp. De skal videre arbeide sammen med andre om faglige temaer og utvikle egenrefleksjon og læring av veiledningsferdigheter og relasjonskompetanse. I veiledningsgruppene skal studentene hente fram erfaringer fra egen veiledningspraksis, og problemstillinger herfra gjøres til gjenstand for diskusjon og læring i gruppen Ettersom studentene er i arbeid under studiet og skal ha veiledningsoppgaver som del av sine arbeidsoppgaver, vil erfaringer fra praksis hele tiden kunne knyttes sammen med teori som tas opp i grupper, fellessamlinger og gjennom individuelle litteraturstudier. Studenten skal føre loggbok over egne studieerfaringer. Oppsummering fra disse skal leveres til fagansvarlig. 4.5 Modul I: Læring, veiledning og refleksjon Studiet er basert på pedagogiske prinsipper om at læring skjer gjennom personlig engasjement. Refleksjon over og i kliniske studier er forutsetning for utvikling av erfaringsbasert kunnskap (Jasper 2003). Det legges vekt på å utvikle analytisk, kritisk og etisk reflektert holdning over egen yrkesutøvelse og til studentens kliniske studier. Sentrale begreper som: læring, refleksjon og veiledning fokuseres i modulen Innhold i modul 1 Følgende temaer belyses i modul 1: Veilederrollen o Kvalifikasjoner og kompetanse. o Veilederensfunksjon

21 o Utfordringer for veileder. Veiledningsmetoder i praksisveiledning o Hvilke innfallsvinkler og metoder er aktuelle i praksisveiledning? o Sentrale begreper innen en veiledningsstrategi: praktisk yrkesteori, faser i veiledning, veiledningsgrunnlag, før- og etterveiledning. o Hva må ligge til grunn for at veiledning er pedagogisk fundert? o Gruppeveiledning, individuell veiledning: anvendelsesområder, forskjeller, likheter. Ferdigheter i praksisveiledning o Veiledning, dialog, diskurs, rolle og funksjon. o Relasjonskunnskaper som er relevant for veiledningssamtalen. o Konflikt i veiledningsprosessen. Etikk og profesjonalitet i veiledning. o Profesjonalitet i yrke og veiledning. o Etiske dilemma i veiledningssituasjonen 4.6 Modul 2: Vurdering og evaluering I modul 2 er fokus relatert til vurdering og evaluering. Hensikten er å utvikle analytisk, kritisk og etisk reflektert holdning over egen yrkesutøvelse, funksjon og rolle i vurderings- og evalueringssituasjoner. Sentrale begreper som: vurdering og evaluering fokuseres i modulen Innhold i modul 2 Følgende temaer belyses i modul 2 Begrepsavklaring o Hvorfor vurdere studentene

22 o Formativ- og summativevaluering o Læring gjennom evaluering o Når evaluere? Forhåndsevaluering, underveisevaluering, sluttevaluering Mål taxonomier o Kunnskapsmål o Holdningsmål o Ferdighetsmål Metoder for vurdering og evaluering o Hvordan evaluere? - Den løpende dialogen - Uformelle og formelle samtaler - Strukturerte gruppesamtaler o Tilbakemelding - Selvvurdering - Medstudentvurdering - Lærervurdering Evalueringsverktøy o Intervjuer o Observatører o Presentasjoner: oppgaver, essay, mapper, spørreskjemaer Ansvarsområder o Konflikt og ansvar av mellommenneskelige relasjoner

23 4.7 Vurderingsformer Eksamen, modul 1 og 2, består av en fordypningsoppgave i et valgt tema relatert til studiets hovedmål og egen praksis. Valg av tema skal godkjennes av høgskolen og det vil bli gitt to veiledninger. Undervisning er obligatorisk. Eksamen for modul 1 og 2 vurderes med karakter Bestått Ikke Bestått. I studiet inngår 1000 sider pensumlitteratur pr. modul. Dette inkluderer 40 % selvvalgt litteratur 4.8 Læringsutbytte: prosess og produkt Gjennom modul I og II har fokus for læring vært refleksjon i og over praksis. Tilnærmingen har vært prosess- og produktorientert. Det har vært lagt vekt på praktisk utprøving og refleksjon og samspill studentene imellom Prosessorientering Sentrale arbeidsmetoder har vært aktiviteter som: utprøving, skaperglede og refleksjon innen gitte rammer. Strukturerte aktiviteter i grupper har vært en anvendt arbeidsform. Fokus har vært rettet mot å gjøre noe, lage noe, individuelt eller sammen med andre, løse en oppgave, produsere et uttrykk og reflektere over dette uttrykket og det som hender underveis i prosessen. Uttrykket kan være verbalspråklig eller helhetsspråklig. Verbalspråklige aktiviteter er forelesninger, presentasjon av teori, samtaler, skriving, drøfting av tekster, arbeid med dagbok, ide - protokoll og logg. Helhetsspråklige aktiviteter er ord, bilder, symboler, farge, form, tankekart, kroppsuttrykk, rollespill, improvisasjoner, musikk og bevegelse, komposisjon, hver for seg eller i kombinasjon med andre. Verktøyet er penn, papir, farger, saks, lim, naturmaterialer, kropp. Tegning på store ark med fargekritt og tusj er en viktig uttrykksform i faget. Prosessledelse er et synlig, men tilbaketrukket lederskap hvor oppgaven i første rekke er å gi retning til prosessen og bidra til et skapende og støttende miljø,

24 preget av trygghet og utfordring, undring og engasjement, og gode relasjoner mellom aktørene. Arbeidsformen har vært tredelt: Introduksjon (Oppgave, instruksjon, avklare rammer og regler) Gjennomføring (Utførelse, produksjon av uttrykk) Bearbeidelse (Presentasjon og refleksjon kobling til andre situasjoner og sammenhenger) Alt har betydning i en læresituasjon, de fysiske omgivelsene, estetikken, landskapet, lederskapet, at det er en god atmosfære, at det gis muligheter for sansemessige opplevelser som utgangspunkt for utfoldelse og læring (Gulbrandsen 1997b, 2001). Med utgangspunkt i Gulbrandsens forståelse av læring har studentene blitt utfordret på ulike måter. Følgende eksempler belyser noen problemstillinger: Hva er praksisveiledning? Hvordan tilrettelegge for passe utfordringer for å trives og lære? Hvordan få til å være en god veileder i en travel hverdag? Ta standpunkt til paradokset: Når en skal lære noe, vet en ikke alltid hva en finner! Konsekvenser av ulike syn på kunnskap. Hva ligger i begrepet kompetanse? Fokus på åpen og utviklende kommunikasjon mellom to eller flere personer. Bevisstgjøring på meg selv som veileder. Studentenes vurdering av eget læringsutbytte noen eksempler fra dagboksnotater: Student A beskriver hvordan hun opplever seg selv som sykepleier: Jeg tegnet et rosetre med en rød rose som var nyutsprungen. Treet hadde greiner med nye knopper. På stammen var det noen skarpe torner og noen mindre skarpe. Å ta denne utdanningen i voksen alder, er noe flott i mitt liv. Jeg opplever at jeg har funnet min hylle. Rosen er rød, det skal

25 karakterisere kjærligheten til yrket. Nye roser vil springe ut og vil vokse i erfaringer og vil etter hvert utvikle trygghet og faglig dyktighet Student B gir følgende karakteristikk: Etter en del frustrasjon og veldig mye tankevirksomhet i starten av denne utdanningen begynner ting å komme mer på plass. Jeg tenkte i begynnelsen om jeg noen gang kom til å klare å bli en dyktig veileder lærerne var gode rollemodeller. Nå etter som de (lærerne) har lært meg masse og jeg har lest spennende litteratur, begynner faktisk tankene mine å surre i samme tankegang som læreren. Det føler jeg i hvert fall selv, selv om jeg noen ganger kan ha problemer med å sette ord på ting Student C sier følgende om egen rolle som veileder: Har tenkt mer over min rolle som veileder. Tenker over at jeg har stor påvirkningskraft, både positivt og negativt, men er blitt mer reflektert over hvordan bruke den på en riktig måte. Å synliggjøre refleksjon gjennom tegning synes jeg var spennende, men fikk en liten angstfølelse ved plutselig å skulle tegne. Spennende å se hvor forskjellig vi reflekterte ved å tegne symbol etter ord vi fikk presentert. Er blitt mer nysgjerrig på å lære mer om veiledning og veiledningsmetoder. Jeg synes det er flott og spennende å være med i prosjektet Student D beskriver hvordan det oppleves å få veiledning på egen veiledning : Flott å få tilbakemelding på vår veiledning av lærerne. Opplever at jeg har fått mer forståelse angående veiledning, har lyst til å fortsette. Dette har vært en positiv erfaring å ta med seg Student E beskriver forberedelse til en gruppeveiledning slik: Jeg har erfaring som gruppeveileder fra tidligere både positive og negative erfaringer. Jeg har erfart at å stille de gode spørsmål er vrient. Dette ønsket jeg å gjøre noe med og reflekterte masse rundt dette før veiledningen. Jeg opplevde at jeg fikk en god start på veiledningen. Dialogen kom raskt i gang, stemningen var god. Jeg prøvde å engasjere studentene ved å henvende meg direkte til dem. Responsen var god. Lærer som var med i situasjonen opplevde jeg som støttende. Jeg fikk konkret tilbakemelding på det å stille de rette spørsmål

26 Student F skriver følgende etter en gruppeveiledning: Jeg forstår at studentene ikke er helt med og kanskje slitne etter en hel dag med farmakologi. Kan det hemme meg som veileder at jeg forstår dem for godt med at de uttrykker at de er slitne? Greier jeg å gjennomføre det jeg har planlagt? Produktorientering Studentene har hatt skriftlige arbeidskrav knyttet til de ulike innholdskomponenter i modulene. Eksempler på arbeidskrav: 1. Finn fram til en artikkel som belyser hvordan en gjennom veiledning kan komme frem til reflektert praksis Vurder artikkelen i lys av o egne erfaringer og refleksjoner/tanker fra dag 1 (notatbok) o standards 2. Du skal møte en gruppe studenter som skal ut i sin første kliniske praksis. Hva vil du som veileder vektlegge i møte med studentene? Er det noe du som veileder trenger/ønsker, å fokusere på i møtet med studenten 3. En drøftingsoppgave som tar utgangspunkt i følgende påstand: Det er et gap mellom teori og praksis i sykepleierutdanningen Drøft påstanden i lys av teoretisk- og erfaringsbasert kunnskap.. 4. Du er veileder for en student i 3 studieenhet, og er opptatt av å tilegne deg ny evidencebasert kunnskap om vurdering og evaluering. Finn fram til og vurder en evidencebasert artikkel som har fokus på vurdering og evaluering

27 5. Planlegge, gjennomføre og evaluere veiledningsopplegg med spesielt fokus på vurdering og evaluering Det forutsettes at dere avklarer følgende: rammer rundt veiledningsopplegget, ulike kunnskapsområder innenfor faget/sykepleie mål for læringsutbytte I tillegg til arbeidskrav har studentene hatt avsluttende eksamen bestående av et valgt tema relatert til studiets mål og innhold. Studentenes vurdering av eget læringsutbytte knyttet til arbeidskrav og eksamen Ved avslutning av hver modul har studentene, gjennom spørreskjemaer, vurdert eget utbytte av veilederutdanningen, jfr. vedlegg nr. 1 og 2. Ved muntlig fremlegg til eksamen presenterte en gruppe et eventyr som synliggjorde refleksjon over eget læringsutbytte. Eventyret fremførte de som et skuespill, jfr. vedlegg Oppsummering/konklusjon Prosjektets overordnede intensjon er i samsvar med Bologna deklarasjonens hensikt om å styrke utdanning i europisk sammenheng (http://europa.eu.int/comm/education/policies/ 2010/et_2010_en.html). Resultater fra den norske forskningsstudien viste seg å ha interesse ut over Norges grenser. Det ble etablert kontakt med 6 europeiske land. Et av landene valgte å trekke seg halvveis i prosjektperioden. En søknad om prosjektmidler ble sendt Leonardo da Vinci, nasjonalt kontor. Prosjektet: Kvalitet i sykepleiepraksis læring gjennom utdanning og i det kliniske felt ble tildelt ca. 3 million norske kroner, av Europa kommisjonen i Brussel. Midlene skulle fordeles mellom deltagerlandene. Samarbeidet mellom deltagerlandene

28 avdekket like og ulike behov relatert til utdanning av kliniske veiledere. Oppsummerende kan en si at prosjektet så langt har bidratt til: Et felles utdanningsprogram for klinisk veiledning er utviklet, gjennomført og evaluert i samtlige land. I Polen og Portugal har prosjektet bidratt til helt nye metoder for klinisk veiledning da de tidligere ikke hadde etablert program for veiledning. De øvrige landene har justert eksisterende programmer i tråd med felles europeiske standarder. Prosjektet har bidratt til kompetanseutvikling både nasjonalt og internasjonalt. Sykepleiere som har gjennomført programmet har tilegnet seg nye kunnskaper og ferdigheter i forhold til å veilede studenter i det kliniske feltet. Resultatene viser videre at deres motivasjon har økt og at de opplever større tilfredshet i veilederrollen. Ved Høgskolen i Buskerud har det pågått et parallellprosjekt: Kvalitet i praktiske studier Representanter fra Leonardo da Vinci prosjektet har med sin kompetanse, høstet gjennom erfaringer fra det europeiske prosjektet, vært viktige bidragsyterer til prosjektet: Kvalitet i praktiske studier Prosjektet har utviklet standarder for kvalitet i klinisk veiledning. Standardene setter normer for hva som kreves av veileder for å veilede studenter fram til handlingskompetanse. Resultatene fra prosjektet viser at sykepleiere som arbeider ut fra definerte standarder anvender veiledningsressursene mer hensiktsmessig. Endelige resultater fra prosjektet foreligger ikke før i slutten av september dette år, men målsettingen med prosjektet kan sies å være innfridd. Til tross for deltakerlandenes ulike forutsetning har samtlige land sett nytten av å fokusere på kvalitet i klinisk veiledning

29 6.0 Referanser Andrews M. & Chilton F. (2000) Student and mentor perceptions of mentoring effectiveness. Nurse Education Today 20, Benum U. (1992) Fra vilkårlighet til definert studiestandard. Praksisstudiene i 3-årig sykepleierutdanning en virkeliggjøring av rammeplanenes kvalitative intensjoner? Tapir trykkeri, Trondheim. Bjones I. & Hansen G.S. (1997) Kunnskap i sykepleiepraksis. Hva er det og hvordan læres det? Hovedoppgave til hovedfagseksamen i helsefag. Institutt for spesialpedagogikk i samarbeid med Høgskolen i Oslo, avdeling for helsefag. Oslo. Bologna deklarasjonen (http://europa.eu.int/comm/education/policies/2010/et_2010_en.html) Nedlastet: 16/4-05. Bologna Deklarasjonen. Christiansen B.,(1991) Kan kontaktsykepleieren vise vei til kunnskap i praksis? Individuell hovedfagsoppgave, Det sosialpedagogiske studie, Pedagogisk Forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo. Dimond B. (1998) Legal aspects of clinical supervision 1: employer vs employee. British Journal of Nursing 7, Yrkesetiske Retningslinjer for Sykepleiere. Norsk Sykepleierforbund, (www.sykepleierforbundet.no). Nedlastet 16/ Fagermoen M.S., Nygård A.K. (1989) Praksis Lære- eller oppholdssted. Et prosjekt om sykepleierstudenters første møte med praksis, Oslo. Fowler J., Chevannes M. (1998) Evaluating the efficacy of reflective practice within the context of clinical supervision. Journal of Advanced Nursing 27(2), Granum V., Nåden D. & Aasen H.K. (1991) "De var ikke der". Sykepleierhøgskole, Oslo. Betanien Granum V. (1998) Praksisundervisning i sykepleierutdanningen.. I Fagermoen MS, Nord R, Hanestad B.R & Bjørnsborg E (red.) Fra kunst til kolikk, norsk Sykepleieforskning i fokus. Universitetsforlaget, Oslo. Gulbrandsen A.(2001) Prosessledelse- å bidra til læring. Universitetsforlaget, Oslo. Gulbrandsen A. (1997)a Om mennesket, om helhetsspråk, og om læring. I Gulbrandsen A. og Forslien J (red.) Helhetlig læring. Tano Aschehoug AS. pp Gulbrandsen A. (1997)b Å reflektere over praksis ved hjelp av tegning. I Gulbrandsen A. og Forslien J. (red.) Helhetlig læring. Tano Aschehoug AS. pp

30 Hatland A., Kuhnle S., Romøren T.I. (2001) Den Norske velferdsstaten. Gyldendal Akademisk, Oslo. Havn V. & Vedi C. (1997) På dypt vann. Sintef- rapport 38. Heggen K. (1995) Sykehuset som "klasserom". Universitetsforlaget, Oslo. Helsinkideklarasjonen (1975) Anbefalte retningslinjer for leger vedrørende biomedisinsk forskning som omfatter mennesker. World Medical Association Asssembly i Tokyo, Japan. Hyrkäs K., Lehti K., Paunonen Ilmonen M. (2001) Cost-benefit analysis of team supervision: the development of an innovative modell and its application as a case study in one Finnish university hospital. Journal of Nursing Management 9, Internasjonal Council of Nurses (http://www.icn.ch/). Nedlastet 16/ Jasper M. (2003) Beginning Reflective Practice. Nelson Thornes Ltd. Cheltenham, UK. Johns C. (1995) The value of reflective practice for nursing. Journal of Clinical Nursing 4, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartement (2000) St. meld. nr. 27 ( ): Gjør din plikt krev din rett. Kvalitetsreform for høyere utdanning, Oslo. Kitzinger J. (1995) Qualitative Research: Introducing focus groups. British Medical Journal 311, Kollstad M., (1992). Praksisveileders rolle i sykepleierutdanningen. Sykepleierhøgskolen i Oppland, Lillehammer. Kvale S. (1996) Interviews an introduction to qualitative research interviewing. Thousand Oaks, California: Sage Publications. Learning during Education and in the Clinical Field. (www.clinicalmentorship.org). Landmark B., Hansen G.S., Bjones I. & Bøhler A. (2003) Clinical supervision factors defined by nurses as influential upon the development of competance and skills in supervision. Journal of Clinical Nursing 12: Leonardo da Vinci program. (http://www.teknologisk.no/leonardodavinci/). Nedlastet 16/ Lov om behandling av personopplysninger (http://www.nsd.uib.no/personvern/). Nedlastet 16/ Morgan D.L. (1988) Focus groups as qualitative research. Sage, Newburry Park, CA

31 Morrison R.S., Peoples L. (1999) Using focus group methodology in nursing. Journal of Continuing Education in Nursing 30(2), Morse J.M. (ed) (1994) Qualitative research methods. Thousand Oaks, California. Sage Publications. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (http://www.nsd.uib.no/) Nedlastet 16/ NOU (1997) Prioritering på ny. Oslo: Statens forvaltningstjeneste, NOU 1997:18. Norges Offentlige Utredninger, Oslo. NOU (2000) Frihet med ansvar. Oslo: Statens forvaltningstjeneste, NOU 2000:14. Norges Offentlige Utredninger, Oslo. Palmer A., Burns S. & Bulman C. (1994) ) Reflective Practice in Nursing. The Growth of the Professional Practitioner. Blackwell Science, Oxford, pp Rammeplan for sykepleierutdanning (2004) Utdannings- og forskningsdepartement, Oslo. Standards for the preparation of teachers of nursing and midwifery, Nursing & Midwifery Council, St. meld. Nr. 27 ( ) Gjør din plikt Krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning. Det Kongelige Kirke-, Utdannings- og forskningsdepartement,. Oslo. Støvring T. (1998) Pasienten først. I Fagermoen MS., Nord R., Hanestad B.R. og Bjørnsborg E. (red.) Fra kunst til kolikk, norsk Sykepleieforskning i fokus. Universitetsforlaget, Oslo, pp Østreng D. & Svenssen B. (1998) Sykepleier i Vestfold fylke. En forstudie av årsaker til sykepleiermangel i Vestfold. Rapport SA 98: 1, Høgskolen i Vestfold

32 Vedlegg nr. 1 Project number: N/O/B/PP VEILEDERUTDANNING I PRAKSISVEILEDNING EVALUERING FRA STUDENTPERSPEKTIV Modul I Sett ring rundt det tallet som angir dine synspunkter. Utfylles og innleveres 23 september Hvordan vurderer du veileders forberedthet til veiledning? 1. Ingen forberedthet 2. Noe forberedthet 3. Godt forberedthet 4. Meget godt forberedthet Begrunn: Hvordan vurderer du veileders måte å organisere veiledningen på? 1. Dårlig organisert 2. Noe organisert 3. Godt organisert 4. Meget godt organisert

33 Begrunn: I hvilken grad har veiledningen bidratt til å øke dine kunnskaper i sykepleie? 1. I liten grad 2. I noen grad 3. I middels grad 4. I meget stor grad Begrunn: I hvilken grad har veiledningen bidratt til å øke dine ferdighet i sykepleie? 1. I liten grad 2. I noen grad 3. I middels grad 4. I meget stor grad Begrunn:

34 5. Hvordan opplever du å ha blitt sett og hørt i veiledningssituasjonene? 1. Svært godt 2. Meget godt 3. Godt 4. Mindre godt Begrunn: I hvilken grad har veiledningen innfridd dine forventninger? 1. I liten grad 2. I noen grad 3. I middels grad 4. I meget stor grad Begrunn: Er det noe mer du vil tilføye etter avslutning på 3 veiledninger.. Takk for at du svarte på skjemaet!

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul 1 godkjent av rektor 25. februar 2016 1. Innledning Veiledning utøves innenfor

Detaljer

PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER. Kull 36

PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER. Kull 36 Fakultet for helse- og sosialvitenskap Institutt for sykepleievitenskap Videreutdanning Helsesøster PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER Kull 36 justert febr.2016 Innhold 1 INNLEDNING... 1 2 ORGANISERING

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i styret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 5. september 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange områder i politi-

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

Studieplan Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning (masternivå) 30 studiepoeng

Studieplan Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning (masternivå) 30 studiepoeng Side 1/9 Studieplan Studieår 2014-2015 Tverrfaglig videreutdanning i veiledning (masternivå) 30 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold Campus Drammen Postboks 7053

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning. 30 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning. 30 studiepoeng Side 1/8 Studieplan Studieår 2014-2015 Tverrfaglig videreutdanning i (masternivå) 30 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

IHS.3.1.2 Institutt for helse- og sosialfag Sykepleie: Praksishefte Generell del. Sykepleie: Praksishefte Generell del

IHS.3.1.2 Institutt for helse- og sosialfag Sykepleie: Praksishefte Generell del. Sykepleie: Praksishefte Generell del IHS.3.1.2 Institutt for helse- og sosialfag Sykepleie: Praksishefte Generell del HØGSKOLEN I HARSTAD Sykepleie: Praksishefte Generell del Innhold: Side I. ULIKE BESTEMMELSER I FORBINDELSE MED PRAKSIS 1

Detaljer

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnebeskrivelse Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnekode: XXX Studiepoeng: 15 Fakultet: Det

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Studieplan. Veiledning i barnehagelærerutdanningen. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017

Studieplan. Veiledning i barnehagelærerutdanningen. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017 dmmh.no Studieplan 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Revidert mars 2016 Sist endret 18.04.16 Navn Nynorsk Rettleiing i barnehagelærarutdanninga Engelsk Counseling

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid

Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid Utdanningsplan for: Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid 60 fagskolepoeng September 2011 Godkjent av NOKUT: 23.06. 2006 Innhold 1 Innledning... 1 2 Læringsmål for utdanningen... 1 3 Opptakskrav... 1

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Tema- og erfaringskonferanse for UoH-sektoren Bergen, 25.-26. januar 2010 Tone

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Sluttfasen av prosjektet foreløpige anbefalinger fra prosjektgruppen

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Sluttfasen av prosjektet foreløpige anbefalinger fra prosjektgruppen Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis) Sluttfasen

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL Gjelder for studieåret 2015-2016 Innholdsfortegnelse Innledning...s.1 Omfang og organisering... s.1 Mål....s.2 Innhold i praksis. s.2 Arbeidskrav til studenten..s.3 Progresjon

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for

Detaljer

PRAKTISK HÅNDBOK BACHELOR I SYKEPLEIE

PRAKTISK HÅNDBOK BACHELOR I SYKEPLEIE PRAKTISK HÅNDBOK BACHELOR I SYKEPLEIE Høgskolen i Gjøvik Seksjon for sykepleie 2010/2011 INNHOLD PRAKSISSTUDIER 1 RETNINGSLINJER FOR STUDENTENES VAKTPLAN. 2 MAL FOR VAKTPLAN 3 RETNINGSLINJER FOR VEILEDNING

Detaljer

Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen:

Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen: 1 Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen: Emnebeskrivelse for Barns utvikling, lek og læring, s. 15-17

Detaljer

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE Studieplan Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng 30.04.2015 Versjon 2.0 Rudolf Steinerhøyskolen Professor Dahls

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter Avdeling for sykepleie Program for videreutdanning Videreutdanningen i sykepleie til barn med smerter Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag

Detaljer

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Det legges stor vekt på å utvikle samarbeidet mellom høyere utdanning og arbeidslivet bl.a. ved bruk av praksis i arbeidslivet.

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid IHS.3.4.2 Institutt for helse- og sosialfag/sykepleie/tredje studieenhet Praksishefte tredje studieenhet Type: Plandokument ID: D00408 Gyldig: 07.10.2014-07.10.2017 Ansvarlig: Seksjonsleder Godkjent av:

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 IHS.4.2.2 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 1 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 Innhold 1.0 Praksis 1... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 1... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill Studieinformasjon 2016-2017 - programprofil Avdeling for film, tv og spill Innhold Innhold... i 1 Innledning... 2 1.1 Om programmet... 2 1.2 Forenklet studieplan... 3 1.3 Læringsutbytte... 3 1.4 Studiearbeid...

Detaljer

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor

Detaljer

09.05.2014 AGENDA FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER BAKGRUNN METODE VEILEDNINGSPROSESSEN SAMLINGENE. Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering

09.05.2014 AGENDA FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER BAKGRUNN METODE VEILEDNINGSPROSESSEN SAMLINGENE. Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering AGENDA Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER Kari Høium og Christine Tørris Høgskolen i Oslo og Akershus Institutt for Atferdsvitenskap BAKGRUNN METODE Henvendelse

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Innsatslederen er politidistriktets øverste leder på taktisk nivå

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

Spørreundersøkelse om videreutdanning i veiledning va ren 2015

Spørreundersøkelse om videreutdanning i veiledning va ren 2015 Spørreundersøkelse om videreutdanning i veiledning va ren 2015 Notat ved Sverre Friis-Petersen Tjenesteavdelingen Arbeids- og Velferdsdirektoratet Oktober 2015 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Innledning...

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Operasjonssentralen er politidistriktets ledelses- og koordineringssentral

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Årsstudium for ansatte i Aktivitetsskolen Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Et studium på til sammen 60 studiepoeng, som tilbys som et deltidsstudium over to studieår.

Detaljer

Stort ansvar (god) nok læring?

Stort ansvar (god) nok læring? Stort ansvar (god) nok læring? Praksis som læringsarena i PPU Kontaktperson, vgs: Det er to sekker, enten så har du det eller så har du det ikke. Og har du det, er du sertifisert Veileder- og kontaktpersonmøte

Detaljer

Folkehøgskolens lederutdanning Verdibasert endringsledelse

Folkehøgskolens lederutdanning Verdibasert endringsledelse Til Folkehøgskolene ved (vær snill å send videre til) - Rektor, ass. rektor/inspektør - Tillitsvalgt i Folkehøgskoleforbundet - Alle øvrige ansatte Kopi til: - Lærerutvalget - Utvalg for praktisk personale

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse): Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Til kommuner som mottar denne mailen, ber vi om at denne e-posten videreformidles til aktuelle praksisstudieplasser for fysioterapeutstudenter.

Til kommuner som mottar denne mailen, ber vi om at denne e-posten videreformidles til aktuelle praksisstudieplasser for fysioterapeutstudenter. Aud Lindseth Fra: Praksiskontor AHS [praksiskontor-ahs@hist.no] Sendt: 15. mai 2012 15:42 Til: 'postmottak@flatanger.kommune.no'; 'postmottak@fosnes.kommune.no'; 'postmottak@frosta.kommune.no'; 'astrid.gullesen@frosta.kommune.no';

Detaljer

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget trine.gustafson@aschehoug.no 1 Innhold Hva skal elevene lære i Arbeidslivsfag Læringsmål Vurderingskriterier Kjennetegn

Detaljer

Studieplan. Studieår 2015 2017. Videreutdanning i Dialogisk praksis - etiske og eksistensielle dialoger. 30 studiepoeng kull 2016 vår

Studieplan. Studieår 2015 2017. Videreutdanning i Dialogisk praksis - etiske og eksistensielle dialoger. 30 studiepoeng kull 2016 vår Studieplan Studieår 2015 2017 Videreutdanning i Dialogisk praksis - etiske og eksistensielle dialoger 30 studiepoeng kull 2016 vår HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus

Detaljer

Videreutdanning i folkehelsearbeid for tannhelsetjenesten (KTANN)

Videreutdanning i folkehelsearbeid for tannhelsetjenesten (KTANN) Studieplan Videreutdanning i folkehelsearbeid for tannhelsetjenesten (KTANN) 15 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus, avdeling for yrkesfaglærerutdanning 9. november 2004 Fakultet

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Kunnskapsbasert Ergoterapi

Studieplan for videreutdanning i Kunnskapsbasert Ergoterapi Studieplan for videreutdanning i Kunnskapsbasert Ergoterapi Modul 1: Søk etter kunnskap - 5 studiepoeng/ects Modul 2: Kritisk vurdering og anvendelse av kunnskap 5 studiepoeng/ects Program for ergoterapeututdanning

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP

KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fagplan i kristendoms-, religions-, og livssynskunnskap (KRL010) studieåret 2004-2005 Fag: KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP Kode: KRL010 Studiepoeng:

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse. Emneplan Barnehagepedagogikk * Emnenavn (norsk) Barnehagepedagogikk * Emnenavn (engelsk) Early Childhood Education * Emnekode KB-BHP8102 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Bachelor, videreutdanning

Detaljer

Emneplan for flerkulturell forståelse og sosiologi for Toll- og avgiftsdirektoratet

Emneplan for flerkulturell forståelse og sosiologi for Toll- og avgiftsdirektoratet Emneplan for flerkulturell forståelse og sosiologi for Toll- og avgiftsdirektoratet Intercultural Understanding and Sociology for the Directorate of Customs and Excise Studieprogramkode: FKFSO 15 studiepoeng/ects

Detaljer

Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler

Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler Avtalestrukturen ift. dette er tredelt: I. En rammeavtale- samarbeidsavtale mellom virksomhet og Høgskolen i Lillehammer II. En praksis/særavtale for praksisplasser

Detaljer

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng)

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Godkjent av høgskolestyret i møte 2. mars 2005 (sak 07/05), Justert april 2013 Postboks 2110, 6402 Molde

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE

KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE Kode: Studiepoeng: 15 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 25.06.2010, sak A 23/10 Studieplanens inndeling: 1. Innledning

Detaljer

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn NTNU KOMPiS Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Studiet retter seg mot lærere som underviser i engelsk og som har mindre enn 30

Detaljer

Studieplan for praktisk pedagogisk utdanning i dans (Postgraduate Certificate in Education in Dance) 60 Studiepoeng

Studieplan for praktisk pedagogisk utdanning i dans (Postgraduate Certificate in Education in Dance) 60 Studiepoeng Studieplan for praktisk pedagogisk utdanning i dans (Postgraduate Certificate in Education in Dance) 60 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret 19.06.12 Revidert av dekan 28.11.14, 12.10.15 Innholdsfortegnelse:

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING LEDERKANDIDAT. 15 studiepoeng

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING LEDERKANDIDAT. 15 studiepoeng STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING LEDERKANDIDAT 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 1. juni 2011 1. Innledning Politi- og lensmannsetaten har til enhver tid behov for rekruttering til ulike lederstillinger.

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering. Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul1 godkjent av rektor 29. august 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange

Detaljer

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP01_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 3: Vurdering og dokumentasjon 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Statusrapport fra prosjektet Tverrfaglig veilederteam

Statusrapport fra prosjektet Tverrfaglig veilederteam Statusrapport fra prosjektet Tverrfaglig veilederteam Bjørg Aasen August 2014 1 Innhold Bakgrunn... 3 Mål... 4 Tiltak... 4 Prosjektorganisering... 4 Økonomi... 5 Gjennomføring... 5 1. Tverrfaglige veiledersamlinger...

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Revidert 231210 ÅRSSTUDIUM I DIAKONI. Deltidsstudium over 2 år 60 STUDIEPOENG STUDIEPLAN

Revidert 231210 ÅRSSTUDIUM I DIAKONI. Deltidsstudium over 2 år 60 STUDIEPOENG STUDIEPLAN ÅRSSTUDIUM I DIAKONI Deltidsstudium over 2 år 60 STUDIEPOENG STUDIEPLAN 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 Studiets fagforståelse og profil... 3 Målgruppe og opptakskrav... 4 Planens struktur...

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og NTNU Godkjenning

Detaljer

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent i Avdelingsstyret

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHÅNDTERING INNENFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONER

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHÅNDTERING INNENFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONER STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHÅNDTERING INNENFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONER 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014 1. Innledning

Detaljer

Studieplan Studieår 2014-2015

Studieplan Studieår 2014-2015 Side 1/6 Studieplan Studieår 2014-2015 Kosmetisk 15 studiepoeng, deltid Kull 2015 vår HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen Tlf. 3100

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

Utdanningsvalg og Olweus Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn

Utdanningsvalg og Olweus Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn Utdanningsvalg og Olweus Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn Formål med faget Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september

Detaljer

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte Intensivsykepleie II Emnekode: VIN151_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa.

Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa. Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa.no 19.09.2014 Hva er en forskningssirkel? En form for studiesirkel

Detaljer

FORDYPNINGSENHET I FYSISK FOSTRING (10 vekttall)

FORDYPNINGSENHET I FYSISK FOSTRING (10 vekttall) RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I FYSISK FOSTRING (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskingsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I FYSISK FOSTRING

Detaljer

Klinisk veiledning. 10 studiepoeng. www.ldh.no. Sist justert 29.07.15

Klinisk veiledning. 10 studiepoeng. www.ldh.no. Sist justert 29.07.15 Klinisk veiledning 10 studiepoeng Sist justert 29.07.15 www.ldh.no Klinisk veiledning, 10 (3+3+4) studiepoeng Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) tilbyr et fordypningsemne i klinisk veiledning på tilsammen

Detaljer

Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis

Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis Mette Bunting Førstelektor Institutt for Pedagogikk Innhold Hva er veiledning? Hva er observasjon? Praktiske eksempler og

Detaljer

PRAKSISSTUDIER HELSESØSTERUTDANNINGEN. Kull 35

PRAKSISSTUDIER HELSESØSTERUTDANNINGEN. Kull 35 Avdeling for sykepleierutdanning Program for videreutdanning Helsesøsterutdanning PRAKSISSTUDIER HELSESØSTERUTDANNINGEN Kull 35 Revidert oktober 2014- Praksisstudier- Kull 35- Helsesøsterutdanningen Innhold

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer