Godt rustet til sykepleieryrket?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Godt rustet til sykepleieryrket?"

Transkript

1 Godt rustet til sykepleieryrket? Ved Ingrid Femdal, Eva Bjørg Antonsen, Kirsti Lauvli Andersen og Inger Tjøstolvsen Introduksjon Hvor godt rustet opplever nyutdannede sykepleiere at de er til å møte hverdagen i sykepleieryrket? Er studietilbudet tilrettelagt slik at de tilegner seg nødvendig kompetanse gjennom tre år ved sykepleierutdanningen? Evalueringsutvalget ved sykepleierutdanningen inviterte sykepleiere et halvt år etter at de avsluttet sykepleierstudiet ved Høgskolen i Østfold (HiØ) til å gi sin vurdering av dette. I denne artikkelen presenteres både områder sykepleierne var spesielt godt fornøyd med, og områder de ikke opplevde at de hadde oppnådd tilstrekkelig kompetanse på gjennom utdanningen. Teorigrunnlag Mange sykepleiere opplever overgangen fra utdanning til arbeidsliv som stor. Dette fremgår blant annet av rapporten fra Stiftelsen for industriell og teknisk forskning (SINTEF)(Vareide 2001) og medieomtale (Olsen 2002; Pettersen 2002). På oppdrag fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) gjennomførte SINTEF en spørreundersøkelse blant kandidater som fullførte bachelorgradstudier (grunnutdanninger) i sykepleie i 2003 og 2004 (Loeb og Harsvik 2005). Flertallet av utvalget var mer enig enn uenig (65%) i påstanden om at studiet ga kunnskap til å mestre mangfoldet av helseproblemer i dagens 1

2 samfunn, og et flertall (72%) var mer enig enn uenig i at studiet gjorde en godt forberedt til sin første jobb som sykepleier. I tillegg ble det utarbeidet rapporter med hovedresultater for hvert enkelt studietilbud. Resultater fra delrapporten for sykepleierutdanningen ved HiØ, viser lik skår som gjennomsnittet, eller varierer noe omkring gjennomsnittet. Dette reiser spørsmålet: Utdanner sykepleierutdanningen sykepleiere med relevant kompetanse? En vurdering av relevanskvalitet i sykepleiesammenheng vil dreie seg om hvorvidt den kompetanse nyutdannede sykepleiere har er relevant for den virkelighet de møter i helsevesenet. Relevanskvalitet er en side ved studiekvalitetsbegrepet som ble presentert i Mjøsutvalgets innstilling (Mjøs 2000; Norgesnettrådet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2000). Dette er en utvidelse av studiekvalitetsbegrepet fra Studiekvalitetsutvalgets innstilling (Studiekvalitetsutvalget, Handal & Utdannings- og forskningsdepartementet 1990). Betydningen av relevant kompetanse i yrkesrelevante utdanninger kommer tydelig frem av Mjøsutvalgets innstilling (Mjøs 2000). Av pedagogiske føringer for å oppnå relevant kompetanse i yrkesrelevante utdanninger, vektlegges blant annet studentaktive metoder, slik som problembasert læring (PBL) og mappevurdering. Den enkelte institusjon har ansvar for å implementere dette (Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2001; Norgesnettrådet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2000). PBL er en måte å organisere studieinnholdet på, arbeide og å tenke på. Profesjonsutdanninger er bygd opp med innhold fra flere fag, og man kan spørre; er det fagene eller de yrkesspesifikke problemene studenten skal skaffe seg innsikt i? Innen PBL inngår fagene som delemner for å forstå problem og problemsammenhenger, men intensjonen er ikke å lære disse fagene for fagenes 2

3 del. Fagsentrert organisering innebærer at hvert fag har en tendens til å bli undervist innen sin kontekst, sin egen logikk, ut fra sitt interessefelt. I PBL tar man sikte på å organisere undervisningen i relevante emneområder, og å knytte kunnskapen til praksissituasjoner. Hva trenger vi å vite for å kunne handle i denne pasientsituasjonen? Kunnskap hentes fra fagdisipliner, knyttes til en praktisk kontekst, og blir integrert. PBL får konsekvenser for student- og lærerrollen. Studenten tar mye ansvar for sin læring. I basisgruppa arbeider studenter med situasjoner som består av beskrivelser av problemer hentet fra yrkespraksis, og som inviterer til flere innfallsvinkler. Gruppa diskuterer problemet, prøver ut ulike forklaringer, formulerer sine lærebehov, som i neste omgang er utgangspunkt for individuelle studier. Til slutt kommer gruppa sammen og drøfter forklaringer og forståelser av problemet ut fra et nytt ståsted. Lærerne legger vekt på veiledning, som tar utgangspunkt i studentenes erfaringer, forståelser og spørsmål, og kan således bidra til læring, refleksjon og utvikling av faglig kompetanse. Ut fra ovenstående kan en si, at PBL blir en måte å organisere, arbeide og tenke på (Beane 1999; Bjørke 1996; Hård af Segerstad m.fl. 1999; Pettersen 1997; Pettersen 2005). Organiseringen av studieprogrammet i Sykepleierutdanningen ved HiØ og som kull 2001/3 fulgte kan vel plasseres et sted midt i mellom helt integrert og fagdelt organisering av studieinnhold, altså nærmere en PBL-organisering. Studieorganiseringen som kull 86 fulgte var nærmere en fagdelt organisering. Problembaserte læringsprinsipper legges til grunn for valg av metoder i utdanningen. Metodene omfatter blant annet forelesninger, IKT-undervisning, gruppearbeid, seminarer, skriftlige arbeidskrav og mappeoppgaver. Mappeoppgavene inngår som en del av eksamen. Studentene får ferdighetstrening i grunnleggende sykepleieferdigheter og -prosedyrer i øvingsavdelingen, samt praksisoppfølging (Studieplan ). Refleksjon 3

4 står sentralt, og blir blant annet etterspurt gjennom refleksjonsnotater, refleksjonsgrupper med mer. Innhenting og bearbeiding av data I januar 2003 og 2005 ble alle som var avgangsstudenter ved HiØ et halvt år tidligere invitert til å delta i en spørreskjemaundersøkelse. Hensikten var å evaluere hvorvidt sykepleierne gjennom utdanningen oppnådde kompetanse som er relevant i arbeidet som sykepleier. Denne artikkelen er basert på en evalueringsstudie. Evalueringsforskningens hensikt er å samle inn gyldige og pålitelige data om hvordan og i hvilken grad spesifikke handlinger får gitte resultater eller effekter (Hamilton 1998). Dette synes som en hensiktsmessig metode for å vurdere hvorvidt sykepleiere opplever at de tilegnet seg relevant kompetanse for arbeidet som sykepleier i løpet av sykepleierutdanningen. Evalueringsutvalget utviklet et spørreskjema, strukturert etter de fem kompetanseområdene som behandles i Rammeplanen (Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2000): Teoretisk og praktisk kompetanse, yrkesetisk kompetanse, læringskompetanse og sosial kompetanse (Evalueringsutvalget 2005). Både tidligere heltids- og deltidsstudenter deltok i undersøkelsen. Denne artikkelen bygger på svarene fra heltidsstudentene. 78 av 128 sykepleiere svarte på undersøkelsen våren Det ga en svarprosent på 61% (kull 86). Våren 2005 var svarprosenten 59%. Da svarte 62 av 105 sykepleiere (kull ). Spørreskjemaet inneholdt både åpne og lukkede spørsmål. De lukkede spørsmålene inneholdt en skala med svaralternativer fra helt enig til helt uenig. Det ble foretatt en deskriptiv frekvensanalyse ved bruk av 4

5 statistikkprogrammet SPSS. Ut fra frekvensanalysen er det trukket ut noen områder sykepleierne mente ga god kompetanse og noen områder med forbedringspotensiale. Funn fra de to undersøkelsene av fulltidsstudentene vil bli presentert samlet i denne artikkelen ved at hovedtendenser i datamaterialet blir beskrevet. Det gjøres unntak der det er en viss divergens mellom svarene fra de to kullene. Undersøkelsen gjengis i sin helhet i en rapport (Evalueringsutvalget 2005). 5

6 Områder som ga god kompetanse Flertallet av sykepleierne i undersøkelsen mener at sykepleierutdanningen ga god forberedelse i forhold til hvordan de kan tilegne seg ny kunnskap som er relevant for egen sykepleieutøvelse (76% ved kull 86 og 79% ved kull ). Det kan være mange faktorer som har betydning for denne svarprosenten. Den pedagogiske tilnærmingen som PBL-organiseringen representerer, bygger på en erkjennelse av at ingen utdanning kan lære studentene all den kunnskap, forståelse og ferdigheter de trenger. Derfor er ansvaret for egen læring et sentralt mål i PBL. Det innebærer blant annet at studentene i langt større grad enn ellers, må finne måter å innhente kunnskap på for å løse problemer. Det legges vekt på å gi læresituasjoner som er i samsvar med fremtidig bruk av kunnskapene (Bjørke 1996). Studentene arbeider blant annet med case (situasjonsbeskrivelser), hvor anvendelse av teori er direkte knyttet til aktuelle praksissituasjoner. Det tilstrebes å gi teoretisk innføring i det aktuelle emnet i nær tid til studentens arbeid med case. Ut fra dette kan vi anta at organiseringen av studiet med fokus på ansvar for egen læring og praksisnære case, trolig har medvirket til å fremme evnen til å tilegne seg ny kunnskap som er relevant for egen sykepleieutøvelse. Undersøkelsen viser videre at sykepleierne opplevde at de var godt forberedt i forhold til å kunne vurdere pasientsituasjoner. Ved kull 86 sa 69% seg enige i at de var godt forberedt til å kunne vurdere pasientsituasjoner. Ved kull var 78% enige i dette, noe som utgjør en markert økning. Det er usikkert hva økningen skyldes, men vi vil her trekke frem noen faktorer som kan ha vært medvirkende. Kull 86 fulgte tradisjonell undervisning med mange forelesninger og lite gruppearbeid, der organiseringen var fagdelt. Da kull startet utdanningen 6

7 var den pedagogiske tilnærmingen endret, med vekt på studentaktive metoder. Ut fra dette kan vi anta at organisering av studiet med fokus på praksisnære case og arbeid med løsning av disse i basisgrupper og ved seminarer, kan ha medvirket til å fremme evnen til å vurdere pasientsituasjoner bedre. Sykepleierne opplevde at de var godt forberedt i forhold til å reflektere over egne handlinger. Hele 95% fra kull 86 og 97% fra kull sa seg enige i det. Det å reflektere over egne handlinger er vektlagt i sykepleierutdanningen, blant annet gjennom refleksjonsgrupper eller refleksjonsrapporter der studentene reflekterer over praksissituasjoner (Studieplan 2001/2002; Fagplan 2003/2004). Videre vektlegges refleksjon i undervisning og gruppearbeider. Flere av sykepleierne skriver i de åpne kommentarene at de synes at det legges for stor vekt på refleksjon. Sykepleierne oppga at de var godt forberedt i forhold til å håndtere legemidler nøyaktig og ansvarlig. 80% sa seg enige i dette ved kull 86, mens 88% var enige ved kull Samtlige studenter gjennomgikk prøve i medikamentregning og farmakologi (Studieplan 2001/2002; Fagplan 2003/2004). For kull 86 krevdes det at minimum 80% var korrekt på prøva i legemiddelregning for at besvarelsen skulle vurderes til bestått. For kull var kravet endret, slik at de måtte ha 100% rett for å bestå prøva (Norgesnettrådet & Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2000). En mulig tolkning av funnet for kull kan være at studentene legger ned ekstra mye arbeid når alt må være korrekt for at de skal bestå prøva. Av sosial- og helsedirektoratet retningslinjer fremgår det at sykepleier ved praksisplassen har ansvaret for medikamenthåndtering, slik at det ikke er anledning til å videredelegere denne myndigheten til en sykepleierstudent (Helsepersonelloven 1999; Forskrift 2001; Forskrift 1987, Rundskriv 2001). 7

8 Kanskje medførte det at studentene ble ekstra godt fulgt opp når de håndterte medikamenter i praksis, slik at sykepleieren som hadde ansvaret kunne føle seg trygg på at medikamentene ble behandlet korrekt. Det kan også tenkes at retningslinjene gir et signal om det store ansvaret medikamenthåndtering medfører. Kanskje velger sykepleiere å utføre oppgaver vedrørende medikamenthåndtering selv for at det skal gå raskere. Dermed kan det tenkes et det store ansvaret som hviler på ansvarlig sykepleier kan ha medført at studentene fikk mindre mengdetrening. Spørsmål om sykepleiernes yrkesetiske kompetanse fikk svært positive svar. Nesten samtlige sykepleiere var enige i at de ble godt forberedt på hvordan de kunne møte pasienter på en respektfull måte. Ved kull 86 svarte 95% at de var godt forberedt på å møte pasienter på en respektfull måte, og ved kull ga hele 98% positivt svar her. En mulig sammenheng kan være at det legges stor vekt på etikk og relasjonsarbeid i utdanningen. Kan det tenkes at utdanningens sterke vektlegging av refleksjon går på bekostning av andre sentrale områder innen utdanningen? Det hadde videre vært interessant å spørre pasienter som møter sykepleiere fra kull 86 og om de faktisk opplever å bli møtt på en respektfull måte. Svarene var i stor grad samstemte i forhold til at sykepleierne opplevde seg som godt forberedt på hvordan de skal handle i tråd med gjeldende lovverk. 88% fra kull 86 sa seg enige i at de var godt forberedt i forhold til hvordan de skal handle i tråd med gjeldende lovverk, mens svarprosenten var på hele 93% ved kull Dette kan tyde på at det de lærte gjennom utdanningen (teori og praksis) både har vært relevant og anvendelig i deres sykepleieutøvelse. I de åpne kommentarene er det flere som skriver at de hadde ønsket seg mer praksis og mer teoriundervisning i utdanningen. Når sykepleierne oppgir at de allikevel opplever å ha fått god forberedthet i forhold til å handle i tråd med gjeldende 8

9 lovverk, kan det tenkes at undervisningen og praksiserfaringen har vært god nok på dette området. Kanskje henspeiler ønsket om mer teoriundervisning og praksiserfaring til andre områder enn lovverket. I NOKUTs rapport (Loeb og Harsvik 2005) fremgår det at nylig uteksaminerte sykepleiere fra HiØ er mer fornøyd med det teoretiske kunnskapsgrunnlaget innen helselovgivning og forvaltningslov (69%) enn landsgjennomsnittet (57%). I vår undersøkelse er det, som vist over, hele 93% som oppgir at de er godt forberedthet på hvordan de skal handle i tråd med gjeldende lovverk. Områder med forbedringspotensiale Et av områdene med forbedringspotensiale er det å utføre praktiske ferdigheter og prosedyrer. Fra kull 86 og sa henholdsvis 65% og 75% seg enige i at de ble godt forberedt på å utføre praktiske ferdigheter og prosedyrer gjennom utdanningen. Begge kullene fikk undervisning og ferdighetstrening i utvalgte prosedyrer i øvingsavdelingen. Undervisningsopplegget i øvingsavdelingen ble noe endret fra kull 86 til kull Endringen besto blant annet i at tiden til praktisk øvelse ble økt fra 2 til 3 timer for hver prosedyre (Studieplan 2001/2002; Fagplan 2003/2004). Dette ga mulighet for økt mengdetrening. Flere av sykepleierne i vår undersøkelse (1/2 år etter endt utdanning) skriver i de åpne kommentarene at de ønsket mer praksis under utdanningen. Mer praksis er også et av flere tiltak avgangsstudentene ved HiØ mener kunne forbedre sykepleierutdanningen (Loeb og Harsvik 2005). Det kan tenkes at de hadde behov for mer trening i reelle pasientsituasjoner for å bli tryggere i praktiske ferdigheter og prosedyrer. Svarprosenten har en markant økning (10%) fra kull 86 til kull Følgelig kan det tenkes at det var nyttig med økt trening i øvingsavdelingen før studentene skulle utføre prosedyrene i praksis. 9

10 Det var 58% ved kull 86 som svarte at de ble godt forberedt på å samarbeide med pårørende gjennom utdanningen. Ved kull svarte 71% at de var godt forberedt på det. I rammeplanen for sykepleierutdanning (2000) fremheves sykepleiefagets ansvar for pårørende og familier på en tydeligere måte enn tidligere. En nyutdannet sykepleiere skal ha handlingskompetanse rettet både mot pasient og pårørende (Norgesnettrådet & Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2000; Utdannings- og forskningsdepartementet 2004). Å møte pårørende gjennom praksisstudiene er viktig for at studenter skal utvikle en handlingskompetanse overfor pårørende. Hvor ofte og hva slags kontakt studenter får med pårørende vil variere. Det vil også variere i hvor stor utstrekning det enkelte praksissted inkluderer pårørende i sykepleien. Utdanningen har hatt mer fokus på pårørende, noe som har kommet kull og senere kull til gode. At antallet som svarer at de er godt forberedt på å samarbeide med pårørende har fått en markert økning (13%), kan tenktes å ha sammenheng med økt fokus på pårørende i utdanningen. Selv ved en svarprosent på 71% kan en stille spørsmål ved om samarbeid med pårørende bør vektlegges ytterligere i sykepleierutdanningen. Når det gjelder å tilrettelegge psykososiale tiltak for pasienter var det 53% ved kull 86 og 63% ved kull som opplevde at de var godt forberedt. Vi er usikre på hvordan vi skal tolke dette funnet. Kan det tenkes at det er en for sterk somatisk vektlegging i utdanningen? Er dette et område som vektlegges i for liten grad i praksisstudiene? Det kan også tenkes at det uklart for respondentene hva som legges i begrepet psykososiale tiltak i denne undersøkelsen. Dersom begrepet hadde operasjonalisert, ville det trolig vært lettere for respondentene å få klarhet i hva som etterspørres. Det kunne kanskje gitt mer nyanserte funn i forhold til tilrettelegging av psykososiale tiltak for pasienter. 10

11 Litt over halvparten (56%) av sykepleierne fra kull 86 opplevde at de var godt forberedt i forhold til å undervise/veilede pasienter til å mestre sitt daglige liv og sykdomssituasjon. Ved kull hadde de som opplevde at de var godt forberedt økt med 11%, til 67%. I alle tre studieårene er det fokus på pasientundervisning. I vurderingsdokumentene som benyttes i praksisstudiene er å informere og veilede pasienter et eget punkt studenten vurderes i forhold til (Høgskolen i Østfold 2005). Mange studenter har fokus på veiledning og undervisning av pasienter når de velger tema for sin avsluttende eksamen i sykepleie. Resultatet fra undersøkelsen kan tyde på at utdanningen ikke gir den forventede kompetanse i temaet å undervise/veilede pasienter. Det kan være mange grunner til dette. Flere undersøkelser viser at pasienter ikke får den informasjon de har krav på (Veenstra m.fl. 2000; Langhammer m.fl. 2000; Lund og Helgason 2000). Quivey (2000) stiller spørsmål ved om sykepleiere ikke vet hvilken informasjon som trengs, eller hvordan og når den bør fremlegges. Ett svar kan være at informasjonen som er gitt, ikke er god nok. Informasjonen kan være gitt på et tidspunkt da pasientene ikke var i stand til å nyttiggjøre seg den. Krav om effektivitet i helsesektoren kan føre til at tiden sykepleieren har til rådighet har blitt svært redusert. Fremtidige pasientgrupper vil trolig ha mer kunnskap om helse enn tidligere, blant annet gjennom tilgang til informasjon på internett. Det kan føre til at befolkningen stiller andre krav til sykepleiernes kompetanse. Det blir en utfordring for sykepleierutdanningen å bidra til at sykepleiere oppnår relevant kompetanse i forhold til fremtidige pasientgruppers ønsker og behov for veiledning/undervisning. Rammeplanen (2004) slår fast at en nyutdannet sykepleier vil ha behov for kunnskaper og erfaringer om praksisstedets egenart for å ha handlingskompetanse på dette området. Riktignok har utdanningen en utfordring 11

12 i forhold til å gjøre studentene mer forberedt på den undervisende og veiledende funksjonen. Samtidig er nyutdannede sykepleiere avhengig av å bli kjent med avdelingen og fagområdet de velger å jobbe innenfor for å få handlingskompetanse. Funnene fra undersøkelsen viser at 42% av sykepleierne fra kull 86 og 40% av sykepleierne fra kull opplevde at de var godt forberedt til å lede en mindre gruppe medarbeidere som er direkte involvert i sykepleien til pasienten. Er det for lite fokus på ledelse i skolen og i praksis? I praksisstudiene er det mange studenter som opplever det som vanskelig å lede en mindre gruppe medarbeidere som er direkte involvert i sykepleien til pasienten. Å tilegne seg tilstrekkelig kunnskap, erfaring og oversikt til å delegere arbeidsoppgaver til andre ansatte kan være en utfordrende og krevende oppgave. Det kan tenkes at sykepleierutdanningen bør legge større vekt på å tydeliggjøre at ledelse er en viktig del av sykepleierens ansvarsområde. På den annen side kan det være urealistisk å forvente at en sykepleierstudent eller nyutdannet sykepleier har handlingskompetanse på dette området. Rammeplanen (2004) peker på at studentene gjennom utdanningen får en handlingsberedskap, og at de først får en handlingskompetanse etter erfaring som sykepleier ved det enkelte arbeidssted. Det betyr at det kanskje er realistisk å forvente at en nyutdannet sykepleier har kunnskaper om feltet, men mangler nødvendig erfaring og mer spesialisert opplæring for å kunne handle selvstendig (ibid). Videre fremgår det av rammeplanen (2004) at en nyutdannet sykepleier har handlingsberedskap til å lede mindre grupper, samt mer avanserte deler av klinisk sykepleierutøvelse. På bakgrunn av dette kan en andel på rundt 40% som opplever at de er godt forberedt til å lede en mindre gruppe medarbeidere som er direkte involvert i sykepleien til pasienten, være et tilfredsstillende funn. 12

13 NOKUT viser gjennom sin rapport at det er klare likhetstrekk mellom hvordan nyutdannede sykepleiere fra HiØ og nyutdannede sykepleiere fra andre sykepleierutdanninger vurderer studietilbudet (Loeb og Harsvik 2005). Det styrker videre denne studiens validitet at NOKUTs rapport (ibid) viser funn som er i overensstemmelse med denne studiens funn. Avslutning En vurdering av relevanskvalitet i sykepleiersammenheng vil, som nevnt innledningsvis, dreie seg om hvorvidt kompetansen nyutdannede sykepleiere har er relevant for den virkelighet de møter i helsevesenet. Funnene fra Evalueringsutvalgets undersøkelse er samstemte: Sykepleierne er godt fornøyd med mulighetene utdanningen ga til å tilegne seg kunnskap og ferdigheter for arbeidet som sykepleier. Samtidig peker undersøkelsen på områder med forbedringspotensiale. Evalueringen gir nyttige innspill i forhold til hva sykepleierutdanningen bør fortsette med og områder som kan forbedres. Det blir viktig å utdanne sykepleiere med relevant kompetanse i forhold til fremtidens behov og krav. Et nært samarbeid mellom praksis og utdanning vil være en forutsetninger for å oppnå dette. Når endringer skjer i helsevesenet må dette også få konsekvenser i studieprogrammet. En forutsetning for å utdanne sykepleiere som er godt rustet til sykepleieryrket vil være å fortsette og utvikle et tett og nært samarbeid mellom praksis og utdanning. I offentlig virksomhet generelt, og høgskolen spesielt, stilles det stadig krav om endring. Det betyr at det blir langt viktigere å fokusere på evne til omstilling i dag og i fremtiden. Den type evaluering som vi har gjort her sier noe om hvordan utdanningen har fungert på et gitt tidspunkt. Dette er viktig fordi den gir 13

14 innsikt i hva som fungerer bra, og områder som har forbedringspotensiale. Derfor anser vi det som viktig å gjenta denne type undersøkelser i fremtiden. 14

15 Litteratur Beane, J.A. (1999) Didaktisk helhetsperspektiv Pedagogisk utviklingsarbeid i amerikanske skoler. Oslo: Cappelen Akademisk forlag Bjørke, Gerd (1996) Problembasert læring ein praksisnær studiemodell. Otta: Tano Aschehoug. Christoffersen, K.A. (2004) Databehandling og statistisk analyse med SPSS. Oslo: Unipub AS Evalueringsutvalget (2005). HiØ-rapport: Godt rustet til sykepleieryrket? (publiseres høsten 2005) Forskrift nr Om legemiddelforsyningen m.v. i den kommunale helsetjenesten. Forskrift nr Om legemiddleforsyning m.v. ved sykehus og andre helseinstitusjoner. Norgesnettkonferansen 2000 : Konferansens tema: Utvalget for høgre utdanning: Frihet med ansvar (2000) Norgesnettrådet, Oslo. Hamilton, G.A. (1998). Evalueringsforskning. I: Lorensen, M. (1998). Spørsmålet bestemmer metoden. Forskningsmetode i sykepleie og andre helsefag. Oslo: Universitetsforlaget Hård af Segerstad, H., Helgesson, M., Ringborg, M., Svedin, L. (1999). Problembasert læring: Ideen, veilederen og gruppen. Oslo: Ad Notam Gyldendal Høgskolen i Østfold (2005). Bachelor i sykepleie (vurderingsdokument). Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (2001) Gjør din plikt - krev din rett : kvalitetsreform av høyere utdanning : tilrådning fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet av 9. mars 2001, godkjent i statsråd samme dag, Departementet, Oslo. Langhammer, A. mfl. (2000) Behandling av barn med astma idealer og virkelighet. Tidsskrift for Den Norske Lægeforening, 4(120):

16 Loeb, M. og Harsvik, T. (2005). Delrapport Høgskolen i Østfold, I: Loeb, M. og Harsvik, T. Spørreundersøkelse rettet mot tidligere sykepleierstudenter. SINTEF helse, februar Lov om helsepersonell (helsepersonelloven) (1999). Av Lund, K.E. og A. Helgason (2000) Hvorfor unnlater helsepersonell å snakke med småbarnsforeldre om passiv røyking? Tidsskrift for Den Norske Lægeforening, 120: Mjøs, O.D., Utvalget for høgre utdanning & Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (2000). Frihet med ansvar: Om høgre utdanning og forskning i Norge : utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 30. april 1998 : avgitt til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 8. mai 2000, Statens forvaltningstjeneste, Informasjonsforvaltning, Oslo. Norgesnettrådet & Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2000, Rammeplan og forskrift for 3-årig sykepleierutdanning: Fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 7. januar 2000: Med hjemmel i 46, nr 2 i lov av 12. mai 1995 nr 22 om universiteter og høgskoler, Norgesnettrådet, Oslo. Olsen, K. (2002) Lite samsvar mellom sykepleieskole og virkeligheten I: Aftenposten Pettersen, C. (2002) Pleierutdanning får stryk. I: Fredrikstad blad Pettersen, R.C. (1997) Problemet først: Problembasert læring som pedagogsikk ide og strategi. Otta: Tano Aschedhoug. Pettersen, R.C. (2005) PBL for studenten: En introduksjon til PBL for studenter og lærere. Oslo: Universitetsforlaget. Rundskrivet IK-14/2001. Legemiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten helsetilsynets fortolkning av enkelte problemstillinger knyttet til gjeldende myndighetskrav. Studiekvalitetsutvalget, Handal, G. & Utdannings- og forskningsdepartementet (1990). Studiekvalitet : innstilling fra Studiekvalitetsutvalget : avgitt til Utdannings- og forskningsdepartementet 9. juli 1990, Departementet, Oslo. Studieplan ( ). Studieplan. Bachelor i sykepleie. 3 års heltidsstudium. Høgskolen i Østfold, Avdeling for helse- og sosialfag. 16

17 Utdannings- og forskningsdepartementet 2004, Rammeplan for sykepleierutdanning : fastsatt 1. juli 2004 av Utdannings- og forskningsdepartementet, Departementet, Oslo. Vareide, P.K. (2001). Stykkevis og helt: Sykepleieres arbeidsoppgaver, kompetanse og yrkesidentitet i sykehus, SINTEF Unimed helsetjenesteforskning, Oslo. Veenstra, M. m.fl. (2000). Pasienterfaringer ved 21 norske sykehus. HELTEF forskningsrapport nr. 1/2000.Nordbyhagen: Stiftelse for helsetjenesteforskning Quivey, M. (2000): Leder. Vård I Norden, 20(3):1. 17

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Høgskolen i Telemark Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Telemark Utarbeidet av Siv Roel, Solvor Brungot

Detaljer

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Tema- og erfaringskonferanse for UoH-sektoren Bergen, 25.-26. januar 2010 Tone

Detaljer

Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse?

Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse? Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse? Ragnhild Magelssen (rmagelss@getmail.no) Et NAKMI prosjekt, 2012 Framlegg på utdanningskonferansen i Tromsø 26.04.13 Hvor ble studien gjennomført?

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Varighet:

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

PRAKSISSTUDIER HELSESØSTERUTDANNINGEN. Kull 35

PRAKSISSTUDIER HELSESØSTERUTDANNINGEN. Kull 35 Avdeling for sykepleierutdanning Program for videreutdanning Helsesøsterutdanning PRAKSISSTUDIER HELSESØSTERUTDANNINGEN Kull 35 Revidert oktober 2014- Praksisstudier- Kull 35- Helsesøsterutdanningen Innhold

Detaljer

PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER. Kull 36

PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER. Kull 36 Fakultet for helse- og sosialvitenskap Institutt for sykepleievitenskap Videreutdanning Helsesøster PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER Kull 36 justert febr.2016 Innhold 1 INNLEDNING... 1 2 ORGANISERING

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag

HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag HiOA utdanner kandidater som raskt kommer ut i jobber som svarer godt til det de er utdannet for. Blant HiOA-kandidatene innen utdanningene allmennlærer, barnevern,

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Emnekode: BSYP5D_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning. 30 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning. 30 studiepoeng Side 1/8 Studieplan Studieår 2014-2015 Tverrfaglig videreutdanning i (masternivå) 30 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Om videreutdanning i intensivsykepleie: Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for

Detaljer

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid IHS.3.4.2 Institutt for helse- og sosialfag/sykepleie/tredje studieenhet Praksishefte tredje studieenhet Type: Plandokument ID: D00408 Gyldig: 07.10.2014-07.10.2017 Ansvarlig: Seksjonsleder Godkjent av:

Detaljer

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse): Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL INNLEDNING Videreutdanning i akuttsykepleie skal føre til at studenten etter endt studium skal kunne ivareta akutt og/ eller kritisk syke pasienter i en hverdag

Detaljer

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng)

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Godkjent av høgskolestyret i møte 2. mars 2005 (sak 07/05), Justert april 2013 Postboks 2110, 6402 Molde

Detaljer

IKT i utdanningenen utfordring? Innlegg på NSFs ehelse konferanse, Tønsberg, 14.05.09 Kirsten Vistnes, Høgskolen i Akershus

IKT i utdanningenen utfordring? Innlegg på NSFs ehelse konferanse, Tønsberg, 14.05.09 Kirsten Vistnes, Høgskolen i Akershus IKT i utdanningenen utfordring Innlegg på NSFs ehelse konferanse, Tønsberg, 14.05.09 Kirsten Vistnes, Høgskolen i Akershus Hva er lærestedets oppgaver Utdanne sykepleiere som kan fungere i dagens helsevesen

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Emnekode: BSYP5C_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

INFORMASJON EKSTERN PRAKSIS TILRETTELEGGING AV VEILEDNING

INFORMASJON EKSTERN PRAKSIS TILRETTELEGGING AV VEILEDNING INFORMASJON OM EKSTERN PRAKSIS OG TILRETTELEGGING AV VEILEDNING FOR BACHELOR I BARNEVERN, SOSIALT ARBEID OG VERNEPLEIE Fra Høgskolen i Lillehammer 1 INNLEDNING Hensikten med dette heftet er å gi informasjon

Detaljer

Barnesykepleie - videreutdanning

Barnesykepleie - videreutdanning Studieprogram V-BARNSPL, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Barnesykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 1studieår på deltid 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Arbeidshefte. Kurs i nasjonale fag. Høst 2012. Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie. Publisert 1.gang Høst 2011 og revidert: Høst 2012

Arbeidshefte. Kurs i nasjonale fag. Høst 2012. Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie. Publisert 1.gang Høst 2011 og revidert: Høst 2012 Arbeidshefte Kurs i nasjonale fag Høst 2012 Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Publisert 1.gang Høst 2011 og revidert: Høst 2012 Med forbehold om endringer 1 Innhold Innhold... 1 Innledning...

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID. SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet

PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID. SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet Avdeling for sykepleier-, ingeniør- og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet Kull 03H August 2005 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

barn med psykisk syke foreldre

barn med psykisk syke foreldre Studieplan for videreutdanning i Arbeid med barn med psykisk syke foreldre 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2007 Godkjent avdelingsstyret AHS 04.05.05 Etableringstillatelse

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning i Intensivsykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013

Studieplan. Videreutdanning i Intensivsykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013 Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieplan Videreutdanning i Intensivsykepleie Kull 2012 Studieåret 2012-2013 AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING PROGRAM FOR VIDEREUTDANNING 90 studiepoeng Forankret i Rammeplan

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng av pasienter Side 1/5 Studieplan Studieår 2014-2015 Vår 2015 Videreutdanning 7,5 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

HAR SYKEPLEIERUTDANNINGEN OG PRAKSISFELTET / HOSPITALET BLITT TO UFORENELIGE KULTURER?

HAR SYKEPLEIERUTDANNINGEN OG PRAKSISFELTET / HOSPITALET BLITT TO UFORENELIGE KULTURER? HAR SYKEPLEIERUTDANNINGEN OG PRAKSISFELTET / HOSPITALET BLITT TO UFORENELIGE KULTURER? Liv Karin Halvorsen Bastøe, førstelektor, Høgskolen i Østfold Avdeling for helse og sosialfag 1 SYKEPLEIERUTDANNINGENS

Detaljer

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå AssCE*- skjema For vurdering av praksisstudier i bachelor-utdanningen i sykepleie Student: Studentnummer: Praksissted: Praksisperiode: Tidsperiode: 1 Bachelor nivå, sykepleie Mål for praksisstudier i sykepleierutdanningen

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP01_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2014-2015. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4)

Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2014-2015. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4) Side 1/9 Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng Kull 2014 (4) Høgskolen i Buskerud og Vestfold Raveien 197, Borre Tlf. 31 00 80 00 www.hbv.no

Detaljer

051HOEM4 4-4 Sluttprøve - ny prøve nr. 2

051HOEM4 4-4 Sluttprøve - ny prøve nr. 2 Høgskolen i Telemark 051HOEM4 4-4 Sluttprøve - ny prøve nr. 2 Alt 1) For studenter som har hatt kliniske studier i psykisk helsearbeid uke 15-23 2011 Studenten synliggjør kunnskapsbasert sykepleie Studenten

Detaljer

Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler

Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler Avtalestrukturen ift. dette er tredelt: I. En rammeavtale- samarbeidsavtale mellom virksomhet og Høgskolen i Lillehammer II. En praksis/særavtale for praksisplasser

Detaljer

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte Intensivsykepleie II Emnekode: VIN151_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester

Detaljer

Bachelor i sykepleie;

Bachelor i sykepleie; Informasjonshefte Bachelor i sykepleie; grunnutdanning i sykepleie organisert som desentralisert deltidsstudium over fire år med oppstart 20. august 2008 Har du adresse på Hadeland, i Valdres eller i Gudbrandsdalen

Detaljer

IHS.3.1.2 Institutt for helse- og sosialfag Sykepleie: Praksishefte Generell del. Sykepleie: Praksishefte Generell del

IHS.3.1.2 Institutt for helse- og sosialfag Sykepleie: Praksishefte Generell del. Sykepleie: Praksishefte Generell del IHS.3.1.2 Institutt for helse- og sosialfag Sykepleie: Praksishefte Generell del HØGSKOLEN I HARSTAD Sykepleie: Praksishefte Generell del Innhold: Side I. ULIKE BESTEMMELSER I FORBINDELSE MED PRAKSIS 1

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Studieprogram V-INTENSP, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner

Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner Emnekode: VAIOB10_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Postgraduate Education in Mental Health Problems and Learning Disabilities 30 studiepoeng Godkjent 11. april 2011, redaksjonelle endringer foretatt

Detaljer

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master)

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Samlet programbeskrivelse Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Varighet: 3 år Studiepoeng: 120 Organisering: Deltidsstudium Ansvarlig fakultet: Det medisinske fakultet Programnavn: Avansert

Detaljer

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Institutt for kriminologi og rettssosiologi Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon - arbeidslivstilknytning og tilfredshet med utdanning blant uteksaminerte

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

www.dmmh.no Fagplan Pedagogisk veiledning for praksislærere 2012/13

www.dmmh.no Fagplan Pedagogisk veiledning for praksislærere 2012/13 www.dmmh.no Fagplan Pedagogisk veiledning for praksislærere 2012/13 1 Pedagogisk veiledning for praksislærere Navn Engelsk navn Studiepoeng Heltid / deltid Type studium Pedagogisk veiledning for praksislære

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2005-2006

PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 Avdeling for sykepleier-, ingeniør- og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I KOMMUNEHELSETJENESTEN - ELDREOMSORG - HJEMMEBASERTE TJENESTER SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3.

Detaljer

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP11_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Fagpersoner - Ingunn Aase (Studiekoordinator) -

Detaljer

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06. Spesialpedagogikk 1 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...3

Detaljer

Sykepleie - bachelorstudium

Sykepleie - bachelorstudium Studieprogram B-SYKEPL, BOKMÅL, 12 HØST, versjon 08.aug.13 11:16:51 Sykepleie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Bachelor i sykepleie;

Bachelor i sykepleie; Informasjonshefte Bachelor i sykepleie; grunnutdanning i sykepleie organisert som desentralisert deltidsstudium over fire år med oppstart 18. august 2010 1 Bachelorutdanning i sykepleie organisert som

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Emnekode: BSYP4A_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i lungesykdommer Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanningen tilbys tilrettelagt som et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre.

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Studieplan Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning (masternivå) 30 studiepoeng

Studieplan Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning (masternivå) 30 studiepoeng Side 1/9 Studieplan Studieår 2014-2015 Tverrfaglig videreutdanning i veiledning (masternivå) 30 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold Campus Drammen Postboks 7053

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Videreutdanning i intensivsykepleie er en integrert utdanning, og emnet må ses i relasjon til VIN130 og VIN141.

Videreutdanning i intensivsykepleie er en integrert utdanning, og emnet må ses i relasjon til VIN130 og VIN141. Emne VIN151_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:19 Intensivsykepleie II Emnekode: VIN151_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester

Detaljer

Bachelor i sykepleie;

Bachelor i sykepleie; Informasjonshefte Bachelor i sykepleie; grunnutdanning i sykepleie organisert som deltidsstudium over fire år med oppstart 19. august 2009 1 Bachelorutdanning i sykepleie organisert som deltidsstudium

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Emneplan. Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag. Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid. Med forbehold om endringer

Emneplan. Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag. Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid. Med forbehold om endringer Emneplan Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag 2015 Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid Med forbehold om endringer 1 Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Formål...

Detaljer

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer?

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Om styringsmekanismer i både UH-sektor og tjenester. Oppstartskonferanse for arbeidsgrupper

Detaljer

UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE. Mona Wiger

UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE. Mona Wiger UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE Florence Nightingale anno 2010 En kompetent sykepleier som blir hørt, og utfører sitt arbeid profesjonelt og kunnskapsbasert. Er faglig

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Konsekvenspedagogikk Delvis nettbasert 1 år, deltid 30 studiepoeng

Konsekvenspedagogikk Delvis nettbasert 1 år, deltid 30 studiepoeng Konsekvenspedagogikk Delvis nettbasert 1 år, deltid 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato:18.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull 11V Temahefte 3 Kvalitetsutvikling, etisk og juridisk ansvarlighet Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie

Detaljer

FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING.

FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING. FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING. 1. Innledning Denne fagplanen bygger på rammeplan for yrkesfaglærerutdanning i pedagogikk (rammeplan for pedagogikk) og rammeplan

Detaljer

Videreutdanning i praksisveiledning

Videreutdanning i praksisveiledning Videreutdanning 10 studiepoeng Videreutdanning i praksisveiledning Samlingsbasert over 7 dager Videreutdanning praksisveiledning 10 stp Målgruppe Studiet er et tilbud til de som fungerer som veileder,

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning i Operasjonssykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013

Studieplan. Videreutdanning i Operasjonssykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013 Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieplan Videreutdanning i Operasjonssykepleie Kull 2012 Studieåret 2012-2013 AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING PROGRA FOR VIDEREUTDANNING 90 studiepoeng Forankret i Rammeplan

Detaljer

Studieplan i Vernepleierfaglige områder. Videreutdanning i juss. 15 studiepoeng

Studieplan i Vernepleierfaglige områder. Videreutdanning i juss. 15 studiepoeng Studieplan i Vernepleierfaglige områder Videreutdanning i juss 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent avdelingsstyret AHS Etableringstillatelse godkjent

Detaljer

Studieplan Studieår 2014-2015

Studieplan Studieår 2014-2015 Side 1/6 Studieplan Studieår 2014-2015 Kosmetisk 15 studiepoeng, deltid Kull 2015 vår HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen Tlf. 3100

Detaljer

SÆRAVTALE MELLOM HØGSKOLEN I HEDMARK, AVDELING FOR HELSE-OG IDRETTSFAG OG... KOMMUNE OM PRAKSISSTUDIER I BACHELOR I SYKEPLEIE

SÆRAVTALE MELLOM HØGSKOLEN I HEDMARK, AVDELING FOR HELSE-OG IDRETTSFAG OG... KOMMUNE OM PRAKSISSTUDIER I BACHELOR I SYKEPLEIE SÆRAVTALE MELLOM HØGSKOLEN I HEDMARK, AVDELING FOR HELSE-OG IDRETTSFAG OG... KOMMUNE OM PRAKSISSTUDIER I BACHELOR I SYKEPLEIE 1 Formål Avtalen er utarbeidet i henhold til Samarbeidsavtalen mellom Høgskolen

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2014

Studieprogramundersøkelsen 2014 1 Studieprogramundersøkelsen 2014 Alle studier skal i henhold til høgskolens kvalitetssystem være gjenstand for studentevaluering ca. hvert tredje år. Alle studentene på studiene blir oppfordret til å

Detaljer

PRAKTISK HÅNDBOK BACHELOR I SYKEPLEIE

PRAKTISK HÅNDBOK BACHELOR I SYKEPLEIE PRAKTISK HÅNDBOK BACHELOR I SYKEPLEIE Høgskolen i Gjøvik Seksjon for sykepleie 2010/2011 INNHOLD PRAKSISSTUDIER 1 RETNINGSLINJER FOR STUDENTENES VAKTPLAN. 2 MAL FOR VAKTPLAN 3 RETNINGSLINJER FOR VEILEDNING

Detaljer

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Fører til grad: Bachelor i sykepleie

Detaljer

LÆREPLAN. KLINISKE STUDIER i kommunehelsetjenesten. SPLPRA 520 og 620

LÆREPLAN. KLINISKE STUDIER i kommunehelsetjenesten. SPLPRA 520 og 620 Høyskolen i Buskerud Fakultet for helsevitenskap LÆREPLAN KLINISKE STUDIER i kommunehelsetjenesten SPLPRA 520 og 620 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning s. 1 Kliniske studier s. 1 Læringsutbytte og eksempler

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla 2013/14 30 studiepoeng Deltid, Alta Vedtatt av instituttleder ved Institutt for pedagogiske og humanistiske fag våren 2013 1. Innledning Studiet Pedagogisk

Detaljer

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi. 6 studiepoeng

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi. 6 studiepoeng Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi 6 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2005 Godkjent avdelingsstyret AHS 09.04.03

Detaljer

FAGPLAN BACHELOR I SYKEPLEIE

FAGPLAN BACHELOR I SYKEPLEIE FAGPLAN BACHELOR I SYKEPLEIE HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 180 studiepoeng Godkjent av Avdelingsstyret 20.3.2009, Gjeldende fra 1.8.2009 Revisjon godkjent 1. juli 2010 Høgskolen

Detaljer

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»: Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i

Detaljer

INFORMASJONSSKRIV OM LEGEMIDDELHANDTERING I PRAKSIS

INFORMASJONSSKRIV OM LEGEMIDDELHANDTERING I PRAKSIS INFORMASJONSSKRIV OM LEGEMIDDELHANDTERING I PRAKSIS Revidert 24.januar 2012 Anny Aasprang Agnes Fotland 1. INNLEIING Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp

Detaljer

Presentasjon Tallin. Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Vestfold. Knut.r.olsen@hive.no

Presentasjon Tallin. Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Vestfold. Knut.r.olsen@hive.no Presentasjon Tallin Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Vestfold Knut.r.olsen@hive.no Fakta om veiledning av nyutdannede lærere i Norge Nasjonalt tiltak satt i gang i 2003 Tiltaket omfatter alle lærergrupper:

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

«Utviklende både faglig og personlig» en evalueringsstudie

«Utviklende både faglig og personlig» en evalueringsstudie «Utviklende både faglig og personlig» en evalueringsstudie Fagseminar om simulering 17.-18. juni 2015 Førstelektor Jill Flo og høgskolelektor Elisabeth K Flaathen HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN

Detaljer