Godt rustet til sykepleieryrket?
|
|
- Erna Aamodt
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Godt rustet til sykepleieryrket? Ved Ingrid Femdal, Eva Bjørg Antonsen, Kirsti Lauvli Andersen og Inger Tjøstolvsen Introduksjon Hvor godt rustet opplever nyutdannede sykepleiere at de er til å møte hverdagen i sykepleieryrket? Er studietilbudet tilrettelagt slik at de tilegner seg nødvendig kompetanse gjennom tre år ved sykepleierutdanningen? Evalueringsutvalget ved sykepleierutdanningen inviterte sykepleiere et halvt år etter at de avsluttet sykepleierstudiet ved Høgskolen i Østfold (HiØ) til å gi sin vurdering av dette. I denne artikkelen presenteres både områder sykepleierne var spesielt godt fornøyd med, og områder de ikke opplevde at de hadde oppnådd tilstrekkelig kompetanse på gjennom utdanningen. Teorigrunnlag Mange sykepleiere opplever overgangen fra utdanning til arbeidsliv som stor. Dette fremgår blant annet av rapporten fra Stiftelsen for industriell og teknisk forskning (SINTEF)(Vareide 2001) og medieomtale (Olsen 2002; Pettersen 2002). På oppdrag fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) gjennomførte SINTEF en spørreundersøkelse blant kandidater som fullførte bachelorgradstudier (grunnutdanninger) i sykepleie i 2003 og 2004 (Loeb og Harsvik 2005). Flertallet av utvalget var mer enig enn uenig (65%) i påstanden om at studiet ga kunnskap til å mestre mangfoldet av helseproblemer i dagens 1
2 samfunn, og et flertall (72%) var mer enig enn uenig i at studiet gjorde en godt forberedt til sin første jobb som sykepleier. I tillegg ble det utarbeidet rapporter med hovedresultater for hvert enkelt studietilbud. Resultater fra delrapporten for sykepleierutdanningen ved HiØ, viser lik skår som gjennomsnittet, eller varierer noe omkring gjennomsnittet. Dette reiser spørsmålet: Utdanner sykepleierutdanningen sykepleiere med relevant kompetanse? En vurdering av relevanskvalitet i sykepleiesammenheng vil dreie seg om hvorvidt den kompetanse nyutdannede sykepleiere har er relevant for den virkelighet de møter i helsevesenet. Relevanskvalitet er en side ved studiekvalitetsbegrepet som ble presentert i Mjøsutvalgets innstilling (Mjøs 2000; Norgesnettrådet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2000). Dette er en utvidelse av studiekvalitetsbegrepet fra Studiekvalitetsutvalgets innstilling (Studiekvalitetsutvalget, Handal & Utdannings- og forskningsdepartementet 1990). Betydningen av relevant kompetanse i yrkesrelevante utdanninger kommer tydelig frem av Mjøsutvalgets innstilling (Mjøs 2000). Av pedagogiske føringer for å oppnå relevant kompetanse i yrkesrelevante utdanninger, vektlegges blant annet studentaktive metoder, slik som problembasert læring (PBL) og mappevurdering. Den enkelte institusjon har ansvar for å implementere dette (Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2001; Norgesnettrådet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2000). PBL er en måte å organisere studieinnholdet på, arbeide og å tenke på. Profesjonsutdanninger er bygd opp med innhold fra flere fag, og man kan spørre; er det fagene eller de yrkesspesifikke problemene studenten skal skaffe seg innsikt i? Innen PBL inngår fagene som delemner for å forstå problem og problemsammenhenger, men intensjonen er ikke å lære disse fagene for fagenes 2
3 del. Fagsentrert organisering innebærer at hvert fag har en tendens til å bli undervist innen sin kontekst, sin egen logikk, ut fra sitt interessefelt. I PBL tar man sikte på å organisere undervisningen i relevante emneområder, og å knytte kunnskapen til praksissituasjoner. Hva trenger vi å vite for å kunne handle i denne pasientsituasjonen? Kunnskap hentes fra fagdisipliner, knyttes til en praktisk kontekst, og blir integrert. PBL får konsekvenser for student- og lærerrollen. Studenten tar mye ansvar for sin læring. I basisgruppa arbeider studenter med situasjoner som består av beskrivelser av problemer hentet fra yrkespraksis, og som inviterer til flere innfallsvinkler. Gruppa diskuterer problemet, prøver ut ulike forklaringer, formulerer sine lærebehov, som i neste omgang er utgangspunkt for individuelle studier. Til slutt kommer gruppa sammen og drøfter forklaringer og forståelser av problemet ut fra et nytt ståsted. Lærerne legger vekt på veiledning, som tar utgangspunkt i studentenes erfaringer, forståelser og spørsmål, og kan således bidra til læring, refleksjon og utvikling av faglig kompetanse. Ut fra ovenstående kan en si, at PBL blir en måte å organisere, arbeide og tenke på (Beane 1999; Bjørke 1996; Hård af Segerstad m.fl. 1999; Pettersen 1997; Pettersen 2005). Organiseringen av studieprogrammet i Sykepleierutdanningen ved HiØ og som kull 2001/3 fulgte kan vel plasseres et sted midt i mellom helt integrert og fagdelt organisering av studieinnhold, altså nærmere en PBL-organisering. Studieorganiseringen som kull 86 fulgte var nærmere en fagdelt organisering. Problembaserte læringsprinsipper legges til grunn for valg av metoder i utdanningen. Metodene omfatter blant annet forelesninger, IKT-undervisning, gruppearbeid, seminarer, skriftlige arbeidskrav og mappeoppgaver. Mappeoppgavene inngår som en del av eksamen. Studentene får ferdighetstrening i grunnleggende sykepleieferdigheter og -prosedyrer i øvingsavdelingen, samt praksisoppfølging (Studieplan ). Refleksjon 3
4 står sentralt, og blir blant annet etterspurt gjennom refleksjonsnotater, refleksjonsgrupper med mer. Innhenting og bearbeiding av data I januar 2003 og 2005 ble alle som var avgangsstudenter ved HiØ et halvt år tidligere invitert til å delta i en spørreskjemaundersøkelse. Hensikten var å evaluere hvorvidt sykepleierne gjennom utdanningen oppnådde kompetanse som er relevant i arbeidet som sykepleier. Denne artikkelen er basert på en evalueringsstudie. Evalueringsforskningens hensikt er å samle inn gyldige og pålitelige data om hvordan og i hvilken grad spesifikke handlinger får gitte resultater eller effekter (Hamilton 1998). Dette synes som en hensiktsmessig metode for å vurdere hvorvidt sykepleiere opplever at de tilegnet seg relevant kompetanse for arbeidet som sykepleier i løpet av sykepleierutdanningen. Evalueringsutvalget utviklet et spørreskjema, strukturert etter de fem kompetanseområdene som behandles i Rammeplanen (Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2000): Teoretisk og praktisk kompetanse, yrkesetisk kompetanse, læringskompetanse og sosial kompetanse (Evalueringsutvalget 2005). Både tidligere heltids- og deltidsstudenter deltok i undersøkelsen. Denne artikkelen bygger på svarene fra heltidsstudentene. 78 av 128 sykepleiere svarte på undersøkelsen våren Det ga en svarprosent på 61% (kull 86). Våren 2005 var svarprosenten 59%. Da svarte 62 av 105 sykepleiere (kull ). Spørreskjemaet inneholdt både åpne og lukkede spørsmål. De lukkede spørsmålene inneholdt en skala med svaralternativer fra helt enig til helt uenig. Det ble foretatt en deskriptiv frekvensanalyse ved bruk av 4
5 statistikkprogrammet SPSS. Ut fra frekvensanalysen er det trukket ut noen områder sykepleierne mente ga god kompetanse og noen områder med forbedringspotensiale. Funn fra de to undersøkelsene av fulltidsstudentene vil bli presentert samlet i denne artikkelen ved at hovedtendenser i datamaterialet blir beskrevet. Det gjøres unntak der det er en viss divergens mellom svarene fra de to kullene. Undersøkelsen gjengis i sin helhet i en rapport (Evalueringsutvalget 2005). 5
6 Områder som ga god kompetanse Flertallet av sykepleierne i undersøkelsen mener at sykepleierutdanningen ga god forberedelse i forhold til hvordan de kan tilegne seg ny kunnskap som er relevant for egen sykepleieutøvelse (76% ved kull 86 og 79% ved kull ). Det kan være mange faktorer som har betydning for denne svarprosenten. Den pedagogiske tilnærmingen som PBL-organiseringen representerer, bygger på en erkjennelse av at ingen utdanning kan lære studentene all den kunnskap, forståelse og ferdigheter de trenger. Derfor er ansvaret for egen læring et sentralt mål i PBL. Det innebærer blant annet at studentene i langt større grad enn ellers, må finne måter å innhente kunnskap på for å løse problemer. Det legges vekt på å gi læresituasjoner som er i samsvar med fremtidig bruk av kunnskapene (Bjørke 1996). Studentene arbeider blant annet med case (situasjonsbeskrivelser), hvor anvendelse av teori er direkte knyttet til aktuelle praksissituasjoner. Det tilstrebes å gi teoretisk innføring i det aktuelle emnet i nær tid til studentens arbeid med case. Ut fra dette kan vi anta at organiseringen av studiet med fokus på ansvar for egen læring og praksisnære case, trolig har medvirket til å fremme evnen til å tilegne seg ny kunnskap som er relevant for egen sykepleieutøvelse. Undersøkelsen viser videre at sykepleierne opplevde at de var godt forberedt i forhold til å kunne vurdere pasientsituasjoner. Ved kull 86 sa 69% seg enige i at de var godt forberedt til å kunne vurdere pasientsituasjoner. Ved kull var 78% enige i dette, noe som utgjør en markert økning. Det er usikkert hva økningen skyldes, men vi vil her trekke frem noen faktorer som kan ha vært medvirkende. Kull 86 fulgte tradisjonell undervisning med mange forelesninger og lite gruppearbeid, der organiseringen var fagdelt. Da kull startet utdanningen 6
7 var den pedagogiske tilnærmingen endret, med vekt på studentaktive metoder. Ut fra dette kan vi anta at organisering av studiet med fokus på praksisnære case og arbeid med løsning av disse i basisgrupper og ved seminarer, kan ha medvirket til å fremme evnen til å vurdere pasientsituasjoner bedre. Sykepleierne opplevde at de var godt forberedt i forhold til å reflektere over egne handlinger. Hele 95% fra kull 86 og 97% fra kull sa seg enige i det. Det å reflektere over egne handlinger er vektlagt i sykepleierutdanningen, blant annet gjennom refleksjonsgrupper eller refleksjonsrapporter der studentene reflekterer over praksissituasjoner (Studieplan 2001/2002; Fagplan 2003/2004). Videre vektlegges refleksjon i undervisning og gruppearbeider. Flere av sykepleierne skriver i de åpne kommentarene at de synes at det legges for stor vekt på refleksjon. Sykepleierne oppga at de var godt forberedt i forhold til å håndtere legemidler nøyaktig og ansvarlig. 80% sa seg enige i dette ved kull 86, mens 88% var enige ved kull Samtlige studenter gjennomgikk prøve i medikamentregning og farmakologi (Studieplan 2001/2002; Fagplan 2003/2004). For kull 86 krevdes det at minimum 80% var korrekt på prøva i legemiddelregning for at besvarelsen skulle vurderes til bestått. For kull var kravet endret, slik at de måtte ha 100% rett for å bestå prøva (Norgesnettrådet & Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2000). En mulig tolkning av funnet for kull kan være at studentene legger ned ekstra mye arbeid når alt må være korrekt for at de skal bestå prøva. Av sosial- og helsedirektoratet retningslinjer fremgår det at sykepleier ved praksisplassen har ansvaret for medikamenthåndtering, slik at det ikke er anledning til å videredelegere denne myndigheten til en sykepleierstudent (Helsepersonelloven 1999; Forskrift 2001; Forskrift 1987, Rundskriv 2001). 7
8 Kanskje medførte det at studentene ble ekstra godt fulgt opp når de håndterte medikamenter i praksis, slik at sykepleieren som hadde ansvaret kunne føle seg trygg på at medikamentene ble behandlet korrekt. Det kan også tenkes at retningslinjene gir et signal om det store ansvaret medikamenthåndtering medfører. Kanskje velger sykepleiere å utføre oppgaver vedrørende medikamenthåndtering selv for at det skal gå raskere. Dermed kan det tenkes et det store ansvaret som hviler på ansvarlig sykepleier kan ha medført at studentene fikk mindre mengdetrening. Spørsmål om sykepleiernes yrkesetiske kompetanse fikk svært positive svar. Nesten samtlige sykepleiere var enige i at de ble godt forberedt på hvordan de kunne møte pasienter på en respektfull måte. Ved kull 86 svarte 95% at de var godt forberedt på å møte pasienter på en respektfull måte, og ved kull ga hele 98% positivt svar her. En mulig sammenheng kan være at det legges stor vekt på etikk og relasjonsarbeid i utdanningen. Kan det tenkes at utdanningens sterke vektlegging av refleksjon går på bekostning av andre sentrale områder innen utdanningen? Det hadde videre vært interessant å spørre pasienter som møter sykepleiere fra kull 86 og om de faktisk opplever å bli møtt på en respektfull måte. Svarene var i stor grad samstemte i forhold til at sykepleierne opplevde seg som godt forberedt på hvordan de skal handle i tråd med gjeldende lovverk. 88% fra kull 86 sa seg enige i at de var godt forberedt i forhold til hvordan de skal handle i tråd med gjeldende lovverk, mens svarprosenten var på hele 93% ved kull Dette kan tyde på at det de lærte gjennom utdanningen (teori og praksis) både har vært relevant og anvendelig i deres sykepleieutøvelse. I de åpne kommentarene er det flere som skriver at de hadde ønsket seg mer praksis og mer teoriundervisning i utdanningen. Når sykepleierne oppgir at de allikevel opplever å ha fått god forberedthet i forhold til å handle i tråd med gjeldende 8
9 lovverk, kan det tenkes at undervisningen og praksiserfaringen har vært god nok på dette området. Kanskje henspeiler ønsket om mer teoriundervisning og praksiserfaring til andre områder enn lovverket. I NOKUTs rapport (Loeb og Harsvik 2005) fremgår det at nylig uteksaminerte sykepleiere fra HiØ er mer fornøyd med det teoretiske kunnskapsgrunnlaget innen helselovgivning og forvaltningslov (69%) enn landsgjennomsnittet (57%). I vår undersøkelse er det, som vist over, hele 93% som oppgir at de er godt forberedthet på hvordan de skal handle i tråd med gjeldende lovverk. Områder med forbedringspotensiale Et av områdene med forbedringspotensiale er det å utføre praktiske ferdigheter og prosedyrer. Fra kull 86 og sa henholdsvis 65% og 75% seg enige i at de ble godt forberedt på å utføre praktiske ferdigheter og prosedyrer gjennom utdanningen. Begge kullene fikk undervisning og ferdighetstrening i utvalgte prosedyrer i øvingsavdelingen. Undervisningsopplegget i øvingsavdelingen ble noe endret fra kull 86 til kull Endringen besto blant annet i at tiden til praktisk øvelse ble økt fra 2 til 3 timer for hver prosedyre (Studieplan 2001/2002; Fagplan 2003/2004). Dette ga mulighet for økt mengdetrening. Flere av sykepleierne i vår undersøkelse (1/2 år etter endt utdanning) skriver i de åpne kommentarene at de ønsket mer praksis under utdanningen. Mer praksis er også et av flere tiltak avgangsstudentene ved HiØ mener kunne forbedre sykepleierutdanningen (Loeb og Harsvik 2005). Det kan tenkes at de hadde behov for mer trening i reelle pasientsituasjoner for å bli tryggere i praktiske ferdigheter og prosedyrer. Svarprosenten har en markant økning (10%) fra kull 86 til kull Følgelig kan det tenkes at det var nyttig med økt trening i øvingsavdelingen før studentene skulle utføre prosedyrene i praksis. 9
10 Det var 58% ved kull 86 som svarte at de ble godt forberedt på å samarbeide med pårørende gjennom utdanningen. Ved kull svarte 71% at de var godt forberedt på det. I rammeplanen for sykepleierutdanning (2000) fremheves sykepleiefagets ansvar for pårørende og familier på en tydeligere måte enn tidligere. En nyutdannet sykepleiere skal ha handlingskompetanse rettet både mot pasient og pårørende (Norgesnettrådet & Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2000; Utdannings- og forskningsdepartementet 2004). Å møte pårørende gjennom praksisstudiene er viktig for at studenter skal utvikle en handlingskompetanse overfor pårørende. Hvor ofte og hva slags kontakt studenter får med pårørende vil variere. Det vil også variere i hvor stor utstrekning det enkelte praksissted inkluderer pårørende i sykepleien. Utdanningen har hatt mer fokus på pårørende, noe som har kommet kull og senere kull til gode. At antallet som svarer at de er godt forberedt på å samarbeide med pårørende har fått en markert økning (13%), kan tenktes å ha sammenheng med økt fokus på pårørende i utdanningen. Selv ved en svarprosent på 71% kan en stille spørsmål ved om samarbeid med pårørende bør vektlegges ytterligere i sykepleierutdanningen. Når det gjelder å tilrettelegge psykososiale tiltak for pasienter var det 53% ved kull 86 og 63% ved kull som opplevde at de var godt forberedt. Vi er usikre på hvordan vi skal tolke dette funnet. Kan det tenkes at det er en for sterk somatisk vektlegging i utdanningen? Er dette et område som vektlegges i for liten grad i praksisstudiene? Det kan også tenkes at det uklart for respondentene hva som legges i begrepet psykososiale tiltak i denne undersøkelsen. Dersom begrepet hadde operasjonalisert, ville det trolig vært lettere for respondentene å få klarhet i hva som etterspørres. Det kunne kanskje gitt mer nyanserte funn i forhold til tilrettelegging av psykososiale tiltak for pasienter. 10
11 Litt over halvparten (56%) av sykepleierne fra kull 86 opplevde at de var godt forberedt i forhold til å undervise/veilede pasienter til å mestre sitt daglige liv og sykdomssituasjon. Ved kull hadde de som opplevde at de var godt forberedt økt med 11%, til 67%. I alle tre studieårene er det fokus på pasientundervisning. I vurderingsdokumentene som benyttes i praksisstudiene er å informere og veilede pasienter et eget punkt studenten vurderes i forhold til (Høgskolen i Østfold 2005). Mange studenter har fokus på veiledning og undervisning av pasienter når de velger tema for sin avsluttende eksamen i sykepleie. Resultatet fra undersøkelsen kan tyde på at utdanningen ikke gir den forventede kompetanse i temaet å undervise/veilede pasienter. Det kan være mange grunner til dette. Flere undersøkelser viser at pasienter ikke får den informasjon de har krav på (Veenstra m.fl. 2000; Langhammer m.fl. 2000; Lund og Helgason 2000). Quivey (2000) stiller spørsmål ved om sykepleiere ikke vet hvilken informasjon som trengs, eller hvordan og når den bør fremlegges. Ett svar kan være at informasjonen som er gitt, ikke er god nok. Informasjonen kan være gitt på et tidspunkt da pasientene ikke var i stand til å nyttiggjøre seg den. Krav om effektivitet i helsesektoren kan føre til at tiden sykepleieren har til rådighet har blitt svært redusert. Fremtidige pasientgrupper vil trolig ha mer kunnskap om helse enn tidligere, blant annet gjennom tilgang til informasjon på internett. Det kan føre til at befolkningen stiller andre krav til sykepleiernes kompetanse. Det blir en utfordring for sykepleierutdanningen å bidra til at sykepleiere oppnår relevant kompetanse i forhold til fremtidige pasientgruppers ønsker og behov for veiledning/undervisning. Rammeplanen (2004) slår fast at en nyutdannet sykepleier vil ha behov for kunnskaper og erfaringer om praksisstedets egenart for å ha handlingskompetanse på dette området. Riktignok har utdanningen en utfordring 11
12 i forhold til å gjøre studentene mer forberedt på den undervisende og veiledende funksjonen. Samtidig er nyutdannede sykepleiere avhengig av å bli kjent med avdelingen og fagområdet de velger å jobbe innenfor for å få handlingskompetanse. Funnene fra undersøkelsen viser at 42% av sykepleierne fra kull 86 og 40% av sykepleierne fra kull opplevde at de var godt forberedt til å lede en mindre gruppe medarbeidere som er direkte involvert i sykepleien til pasienten. Er det for lite fokus på ledelse i skolen og i praksis? I praksisstudiene er det mange studenter som opplever det som vanskelig å lede en mindre gruppe medarbeidere som er direkte involvert i sykepleien til pasienten. Å tilegne seg tilstrekkelig kunnskap, erfaring og oversikt til å delegere arbeidsoppgaver til andre ansatte kan være en utfordrende og krevende oppgave. Det kan tenkes at sykepleierutdanningen bør legge større vekt på å tydeliggjøre at ledelse er en viktig del av sykepleierens ansvarsområde. På den annen side kan det være urealistisk å forvente at en sykepleierstudent eller nyutdannet sykepleier har handlingskompetanse på dette området. Rammeplanen (2004) peker på at studentene gjennom utdanningen får en handlingsberedskap, og at de først får en handlingskompetanse etter erfaring som sykepleier ved det enkelte arbeidssted. Det betyr at det kanskje er realistisk å forvente at en nyutdannet sykepleier har kunnskaper om feltet, men mangler nødvendig erfaring og mer spesialisert opplæring for å kunne handle selvstendig (ibid). Videre fremgår det av rammeplanen (2004) at en nyutdannet sykepleier har handlingsberedskap til å lede mindre grupper, samt mer avanserte deler av klinisk sykepleierutøvelse. På bakgrunn av dette kan en andel på rundt 40% som opplever at de er godt forberedt til å lede en mindre gruppe medarbeidere som er direkte involvert i sykepleien til pasienten, være et tilfredsstillende funn. 12
13 NOKUT viser gjennom sin rapport at det er klare likhetstrekk mellom hvordan nyutdannede sykepleiere fra HiØ og nyutdannede sykepleiere fra andre sykepleierutdanninger vurderer studietilbudet (Loeb og Harsvik 2005). Det styrker videre denne studiens validitet at NOKUTs rapport (ibid) viser funn som er i overensstemmelse med denne studiens funn. Avslutning En vurdering av relevanskvalitet i sykepleiersammenheng vil, som nevnt innledningsvis, dreie seg om hvorvidt kompetansen nyutdannede sykepleiere har er relevant for den virkelighet de møter i helsevesenet. Funnene fra Evalueringsutvalgets undersøkelse er samstemte: Sykepleierne er godt fornøyd med mulighetene utdanningen ga til å tilegne seg kunnskap og ferdigheter for arbeidet som sykepleier. Samtidig peker undersøkelsen på områder med forbedringspotensiale. Evalueringen gir nyttige innspill i forhold til hva sykepleierutdanningen bør fortsette med og områder som kan forbedres. Det blir viktig å utdanne sykepleiere med relevant kompetanse i forhold til fremtidens behov og krav. Et nært samarbeid mellom praksis og utdanning vil være en forutsetninger for å oppnå dette. Når endringer skjer i helsevesenet må dette også få konsekvenser i studieprogrammet. En forutsetning for å utdanne sykepleiere som er godt rustet til sykepleieryrket vil være å fortsette og utvikle et tett og nært samarbeid mellom praksis og utdanning. I offentlig virksomhet generelt, og høgskolen spesielt, stilles det stadig krav om endring. Det betyr at det blir langt viktigere å fokusere på evne til omstilling i dag og i fremtiden. Den type evaluering som vi har gjort her sier noe om hvordan utdanningen har fungert på et gitt tidspunkt. Dette er viktig fordi den gir 13
14 innsikt i hva som fungerer bra, og områder som har forbedringspotensiale. Derfor anser vi det som viktig å gjenta denne type undersøkelser i fremtiden. 14
15 Litteratur Beane, J.A. (1999) Didaktisk helhetsperspektiv Pedagogisk utviklingsarbeid i amerikanske skoler. Oslo: Cappelen Akademisk forlag Bjørke, Gerd (1996) Problembasert læring ein praksisnær studiemodell. Otta: Tano Aschehoug. Christoffersen, K.A. (2004) Databehandling og statistisk analyse med SPSS. Oslo: Unipub AS Evalueringsutvalget (2005). HiØ-rapport: Godt rustet til sykepleieryrket? (publiseres høsten 2005) Forskrift nr Om legemiddelforsyningen m.v. i den kommunale helsetjenesten. Forskrift nr Om legemiddleforsyning m.v. ved sykehus og andre helseinstitusjoner. Norgesnettkonferansen 2000 : Konferansens tema: Utvalget for høgre utdanning: Frihet med ansvar (2000) Norgesnettrådet, Oslo. Hamilton, G.A. (1998). Evalueringsforskning. I: Lorensen, M. (1998). Spørsmålet bestemmer metoden. Forskningsmetode i sykepleie og andre helsefag. Oslo: Universitetsforlaget Hård af Segerstad, H., Helgesson, M., Ringborg, M., Svedin, L. (1999). Problembasert læring: Ideen, veilederen og gruppen. Oslo: Ad Notam Gyldendal Høgskolen i Østfold (2005). Bachelor i sykepleie (vurderingsdokument). Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (2001) Gjør din plikt - krev din rett : kvalitetsreform av høyere utdanning : tilrådning fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet av 9. mars 2001, godkjent i statsråd samme dag, Departementet, Oslo. Langhammer, A. mfl. (2000) Behandling av barn med astma idealer og virkelighet. Tidsskrift for Den Norske Lægeforening, 4(120):
16 Loeb, M. og Harsvik, T. (2005). Delrapport Høgskolen i Østfold, I: Loeb, M. og Harsvik, T. Spørreundersøkelse rettet mot tidligere sykepleierstudenter. SINTEF helse, februar Lov om helsepersonell (helsepersonelloven) (1999). Av Lund, K.E. og A. Helgason (2000) Hvorfor unnlater helsepersonell å snakke med småbarnsforeldre om passiv røyking? Tidsskrift for Den Norske Lægeforening, 120: Mjøs, O.D., Utvalget for høgre utdanning & Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (2000). Frihet med ansvar: Om høgre utdanning og forskning i Norge : utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 30. april 1998 : avgitt til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 8. mai 2000, Statens forvaltningstjeneste, Informasjonsforvaltning, Oslo. Norgesnettrådet & Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2000, Rammeplan og forskrift for 3-årig sykepleierutdanning: Fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 7. januar 2000: Med hjemmel i 46, nr 2 i lov av 12. mai 1995 nr 22 om universiteter og høgskoler, Norgesnettrådet, Oslo. Olsen, K. (2002) Lite samsvar mellom sykepleieskole og virkeligheten I: Aftenposten Pettersen, C. (2002) Pleierutdanning får stryk. I: Fredrikstad blad Pettersen, R.C. (1997) Problemet først: Problembasert læring som pedagogsikk ide og strategi. Otta: Tano Aschedhoug. Pettersen, R.C. (2005) PBL for studenten: En introduksjon til PBL for studenter og lærere. Oslo: Universitetsforlaget. Rundskrivet IK-14/2001. Legemiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten helsetilsynets fortolkning av enkelte problemstillinger knyttet til gjeldende myndighetskrav. Studiekvalitetsutvalget, Handal, G. & Utdannings- og forskningsdepartementet (1990). Studiekvalitet : innstilling fra Studiekvalitetsutvalget : avgitt til Utdannings- og forskningsdepartementet 9. juli 1990, Departementet, Oslo. Studieplan ( ). Studieplan. Bachelor i sykepleie. 3 års heltidsstudium. Høgskolen i Østfold, Avdeling for helse- og sosialfag. 16
17 Utdannings- og forskningsdepartementet 2004, Rammeplan for sykepleierutdanning : fastsatt 1. juli 2004 av Utdannings- og forskningsdepartementet, Departementet, Oslo. Vareide, P.K. (2001). Stykkevis og helt: Sykepleieres arbeidsoppgaver, kompetanse og yrkesidentitet i sykehus, SINTEF Unimed helsetjenesteforskning, Oslo. Veenstra, M. m.fl. (2000). Pasienterfaringer ved 21 norske sykehus. HELTEF forskningsrapport nr. 1/2000.Nordbyhagen: Stiftelse for helsetjenesteforskning Quivey, M. (2000): Leder. Vård I Norden, 20(3):1. 17
Godt rustet til yrket?
Nasjonal utdanningskonferanse for helsetjenesten, Clarion Hotel Royal Christiania, Oslo 29. og 30. oktober 2009 Godt rustet til yrket? Ved Høgskolelektor Ingrid Femdal 1 Fra student til nyutdannet profesjonsutøver
DetaljerPRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR
Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull
DetaljerVeiledede og vurderte praksisstudier
Arbeidsplan - Praksisstudier Emne HSSPL40316 Sykepleie til somatisk syke II. (kirurgisk avdeling) Veiledede og vurderte praksisstudier Emne HSSPL40316 Sykepleie til somatisk syke II (kirurgisk praksis)
DetaljerVeiledede og vurderte praksisstudier
Veiledede og vurderte praksisstudier Emne HSSPL40216 Sykepleie til somatisk syke I (Medisinsk praksis) Studentens navn:... Student nr.... Kull:.. 19.02.2017 En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid.
DetaljerHva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse?
Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse? Ragnhild Magelssen (rmagelss@getmail.no) Et NAKMI prosjekt, 2012 Framlegg på utdanningskonferansen i Tromsø 26.04.13 Hvor ble studien gjennomført?
DetaljerHåndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie
Høgskolen i Telemark Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Telemark Utarbeidet av Siv Roel, Solvor Brungot
DetaljerArbeidskrav og plan for praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214
Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Arbeidskrav og plan for praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214 Hjemmesykepleie praksis Bachelor Sykepleie Student: Kull: Grimstad / Kristiansand:
DetaljerHvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?
Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Tema- og erfaringskonferanse for UoH-sektoren Bergen, 25.-26. januar 2010 Tone
DetaljerVeiledede praksisstudier. Emne HSSPL40216 Sykepleie til somatisk syke I (Medisinsk avdeling)
Veiledede praksisstudier Emne HSSPL40216 Sykepleie til somatisk syke I (Medisinsk Studentens navn:... Student nr... Kull... 21.8.13 VURDERING AV PRAKSISSTUDIER Høgskolen i Østfold, Avd. for Helse- og sosialfag.
DetaljerBachelor i sykepleie
Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det
DetaljerVurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215
Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215 Psykisk helsearbeid praksis Bachelor Sykepleie Student: Kull: Grimstad/Kristiansand: Praksissted:
DetaljerAnestesisykepleie - videreutdanning
Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon
DetaljerStudieplan 2004/2005
Studieplan 2004/2005 210953 deltid - Veiledning trinn 1 Utdannede helse- og sosialarbeidere har et vesentlig veiledningsansvar overfor klienter, studenter, pårørende og medarbeidere i helse- og sosialsektoren.
DetaljerEmne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår
Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår Studentens navn:...student nr... Kull:... En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid. Her beskriver studenten
DetaljerAnestesisykepleie - videreutdanning
Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Varighet:
DetaljerHiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag
HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag HiOA utdanner kandidater som raskt kommer ut i jobber som svarer godt til det de er utdannet for. Blant HiOA-kandidatene innen utdanningene allmennlærer, barnevern,
DetaljerStudieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng
Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets
DetaljerRetningslinjer for opplæring og håndtering av legemidler i praktiske studier for Bachelor i sykepleie og Bachelor i prehospitalt arbeid, Paramedic
Retningslinjer for opplæring og håndtering av legemidler i praktiske studier for Bachelor i sykepleie og Bachelor i prehospitalt arbeid, Paramedic PHS 2009, revidert 2018 av: Førstelektor Lisbeth Nerdal
DetaljerMODULPLAN. Modul 9: Fagutvikling i sykepleie. Avdeling for sykepleierutdanning Program for sykepleierutdanning. Kull 2006.
MODULPLAN Modul 9: Fagutvikling i sykepleie Avdeling for sykepleierutdanning Program for sykepleierutdanning Kull 2006 Studieåret 08-09 Modulansvarlige: Beate André Kari Hauge MODUL 9: FAGUTVIKLING I SYKEPLEIE
DetaljerPRAKSISSTUDIER HELSESØSTERUTDANNINGEN. Kull 35
Avdeling for sykepleierutdanning Program for videreutdanning Helsesøsterutdanning PRAKSISSTUDIER HELSESØSTERUTDANNINGEN Kull 35 Revidert oktober 2014- Praksisstudier- Kull 35- Helsesøsterutdanningen Innhold
DetaljerRudolf Steinerhøyskolen
Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter
DetaljerSTUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer
STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG 2011 Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer 1. Bakgrunn Høgskolepedagogikk er et studium på 15 studiepoeng. Kvalitetsreformen krever
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i lungesykdommer Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanningen tilbys tilrettelagt som et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng over to
DetaljerStudieplan 2016/2017
Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er videreutdanning. Bakgrunn
DetaljerOperasjonssykepleie - videreutdanning
Operasjonssykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Videreutdanningen i operasjonssykepleie er et heltidsstudium på tre semester. Studiet bygger
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Innledning
DetaljerKompetanse og kompetansebehov blant sykepleiere
Kompetanse og kompetansebehov blant sykepleiere Ida Marie Bregård, Høgskolelektor i sykepleie, Høgskolen i Oslo og Akershus Leder, Faggruppe for migrasjonshelse og flerkulturell sykepleie Ingeborg Holand,
DetaljerVeiledede praksisstudier. Emne HSSPL40510 Sykepleie til mennesker i hjemmet
Veiledede praksisstudier Emne HSSPL40510 Sykepleie til mennesker i hjemmet Studentens navn:...student nr....kull:. En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid. Her beskriver studenten hva hun/han
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for
DetaljerPraksisstudier på tvers av sektorer.
Hovedprosjekt: Når samhandling kreves. Delprosjekt 2 Praksisstudier på tvers av sektorer. Hovedprosjektet Hovedprosjekt: Når samhandling kreves Delprosjekt 1: Tilpasning til framtidens spesialisthelsetjeneste
DetaljerStudieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon
Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og
DetaljerPraksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sykepleie
1 of 13 18.02.2011 14:07 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sykepleie Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt
DetaljerARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie
ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over ett semester. Bakgrunn for
DetaljerArbeidskrav og plan for praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/213
Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Arbeidskrav og plan for praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/213 Kirurgisk og medisinsk praksis Bachelor Sykepleie Student: Kull: Grimstad/Kristiansand:
DetaljerStudieplan 2012/2013
Studieplan 2012/2013 1585 Høgskolepedagogikk (internt kurstilbud) Kvalitetsreformen krever nye arbeidsformer, evalueringsformer, prosjekt og problembasert læringsfokus i høgskolen. Nye læringsformer og
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for
DetaljerI. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid
IHS.3.4.2 Institutt for helse- og sosialfag/sykepleie/tredje studieenhet Praksishefte tredje studieenhet Type: Plandokument ID: D00408 Gyldig: 07.10.2014-07.10.2017 Ansvarlig: Seksjonsleder Godkjent av:
DetaljerPRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER. Kull 36
Fakultet for helse- og sosialvitenskap Institutt for sykepleievitenskap Videreutdanning Helsesøster PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER Kull 36 justert febr.2016 Innhold 1 INNLEDNING... 1 2 ORGANISERING
DetaljerSTUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 62%
Institusjonsrapport Antall besvarelser: 177 STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 62% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 DEL 1 Studiebarometeret NOKUT gjennomfører den nasjonale spørreundersøkelsen om studentenes
DetaljerIntensivsykepleie - videreutdanning
Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Om videreutdanning i intensivsykepleie: Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre
DetaljerArbeidskrav og plan for praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/213
Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Arbeidskrav og plan for praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/213 Kirurgisk og medisinsk praksis Bachelor Sykepleie Student: Kull: Grimstad/Kristiansand:
DetaljerSTUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 38%
Fakultetsrapport Antall besvarelser: 26 STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 38% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 DEL 1 Studiebarometeret NOKUT gjennomfører den nasjonale spørreundersøkelsen om studentenes opplevde
DetaljerSTUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 45%
Fakultetsrapport Antall besvarelser: 541 STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 45% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 DEL 1 Studiebarometeret NOKUT gjennomfører den nasjonale spørreundersøkelsen om studentenes opplevde
DetaljerANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.
ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten
DetaljerStudieplan 2017/2018
Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er videreutdanning. Bakgrunn
DetaljerVurdering av praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214
Fakultet for helse- og idrettsfag Vurdering av praktiske studier i kommunehelsetjenesten YP 211/YP 214 jemmesykepleie praksis Bachelor ykepleie tudent: Kull: Grimstad / Kristiansand: Praksissted: Tidsrom:
DetaljerVelkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen
Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer
DetaljerMIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del
MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del 3-2015-2016 Emnekode: MIN4201 Emnenavn: Fordypning i intenisivsykepleie, del 3 Faglig nivå: Master (syklus 2) Studiepoeng: 15 Varighet: Vår Språk: Norsk Forutsetter
DetaljerSTUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 40%
Institusjonsrapport Antall besvarelser: 1 804 STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 40% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 DEL 1 Studiebarometeret NOKUT gjennomfører den nasjonale spørreundersøkelsen om studentenes
DetaljerVurdering av praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214
Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Vurdering av praktiske studier i kommunehelsetjenesten YP 211/YP 214 jemmesykepleie praksis Bachelor ykepleie tudent: Kull: Grimstad / Kristiansand: Praksissted:
DetaljerHøgskolen i Østfold Rapport 2007:11. Ingrid Femdal Kirsti Lauvli Andersen Eva Bjørg Antonsen Inger Tjøstolvsen
Nyutdannet og godt rustet til sykepleieryrket : sykepleieres forberedthet til sykepleieryrket, evaluert av sykepleiere et halvt år etter endt utdanning Ingrid Femdal Kirsti Lauvli Andersen Eva Bjørg Antonsen
DetaljerVeiledede og vurderte praksisstudier. Emne HSSPL40410 Psykisk helsearbeid
Veiledede og vurderte praksisstudier Emne HSSPL40410 Psykisk helsearbeid Studentens navn:... Student nr.... Kull:.. 24.02.2017 En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid. Her beskriver studenten
DetaljerVIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL
VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL INNLEDNING Videreutdanning i akuttsykepleie skal føre til at studenten etter endt studium skal kunne ivareta akutt og/ eller kritisk syke pasienter i en hverdag
DetaljerStudieplan 2012/2013
Studieplan 2012/2013 1562 Fagdidaktikk i medier og kommunikasjon (del 1 og 2) Studiet skal gi grunnlag for å undervise i medie- og kommunikasjonsfag i den videregående skolen. Studiet er yrkesrettet og
DetaljerPraksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt
Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Emnekode: BSYP5D_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,
DetaljerPraksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid
1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt
DetaljerSTUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 72%
Norges idrettshøgskole Antall besvarelser: 13 STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 72% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 DEL 1 Studiebarometeret NOKUT gjennomfører den nasjonale spørreundersøkelsen om studentenes
DetaljerVEDLEGG 2: Rammeplanens kapitler 3.5 b og 3.6
VEDLEGG 2: Rammeplanens kapitler 3.5 b og 3.6 Endringsforslagene er markert med grønn farge og i kursiv. Nåværende kapittel 3.5 b)organisering av praksis Praksisstudier og ferdighetstrening er obligatorisk
DetaljerSTUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 30%
Norges idrettshøgskole Antall besvarelser: 26 STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 3 NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 DEL 1 Studiebarometeret NOKUT gjennomfører den nasjonale spørreundersøkelsen om studentenes
DetaljerINFORMASJON EKSTERN PRAKSIS TILRETTELEGGING AV VEILEDNING
INFORMASJON OM EKSTERN PRAKSIS OG TILRETTELEGGING AV VEILEDNING FOR BACHELOR I BARNEVERN, SOSIALT ARBEID OG VERNEPLEIE Fra Høgskolen i Lillehammer 1 INNLEDNING Hensikten med dette heftet er å gi informasjon
DetaljerPraksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste
Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,
DetaljerStudieplan. Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning. 30 studiepoeng
Side 1/8 Studieplan Studieår 2014-2015 Tverrfaglig videreutdanning i (masternivå) 30 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen
DetaljerTil Kunnskapsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo
Utdanningsforbundet er landets største fagforening for pedagogisk personale med sine ca. 149 000 medlemmer. Utdanningsforbundet vedtok i 2001 å opprette en egen nasjonal avdeling for å ivareta de spesifikke
DetaljerIKT i utdanningenen utfordring? Innlegg på NSFs ehelse konferanse, Tønsberg, 14.05.09 Kirsten Vistnes, Høgskolen i Akershus
IKT i utdanningenen utfordring Innlegg på NSFs ehelse konferanse, Tønsberg, 14.05.09 Kirsten Vistnes, Høgskolen i Akershus Hva er lærestedets oppgaver Utdanne sykepleiere som kan fungere i dagens helsevesen
DetaljerStudieplan 2009/2010
Bachelor i sykepleie Studieplan 2009/2010 Beskrivelse Bachelorutdanningen i sykepleie skal utdanne selvstendige, ansvarsbevisste, endrings- og pasientorienterte sykepleiere som viser evne og vilje til
DetaljerAnestesisykepleie - videreutdanning
Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Bedret behandlingsmulighet fører paradoksalt nok til at antallet alvorlig og kronisk syke øker. Dette krever
DetaljerVurdering av praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/SYP 213
Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Vurdering av praktiske studier i spesialisthelsetjenesten YP 210/YP 213 Kirurgisk praksis Bachelor ykepleie tudent: Kull: Grimstad/Kristiansand: Tidsrom: Utarbeidet
DetaljerStudentevaluering. UVEXPAED03 Kull H10. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning UNIVERSITETET I OSLO
Studentevaluering UVEXPAED03 Kull H10 Institutt for lærerutdanning og skoleforskning UNIVERSITETET I OSLO Innhold Innledning... 3 Kort informasjon om oppbyggingen av studiet... 3 Studentkullet H09:...
DetaljerOperasjonssykepleie - videreutdanning
Studieprogram V-OPERSPL, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:30 Operasjonssykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Helsepedagogikk i møte med sjeldne diagnoser Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er nett- og samlingsbasert på bachelornivå, og gjennomføres på deltid over ett semester.
DetaljerVidereutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng)
Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Godkjent av høgskolestyret i møte 2. mars 2005 (sak 07/05), Justert april 2013 Postboks 2110, 6402 Molde
DetaljerArbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon
Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Institutt for kriminologi og rettssosiologi Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon - arbeidslivstilknytning og tilfredshet med utdanning blant uteksaminerte
DetaljerStudentundersøkelsene er blitt gjennomført som spørreundersøkelse på ITL, og deltakelsen har vært anonym. Svarfrist for undersøkelsen var
Studentevaluering Delrapport PPU heltid, kull V-H Følgende dokument inneholder andre delrapport fra studentundersøkelsene som gjennomføres på Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) på studentkullet V-H, og
DetaljerBarnesykepleie - videreutdanning
Studieprogram V-BARNSPL, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Barnesykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige
DetaljerVeiledede og vurderte praksisstudier. Emne HSSPL40410 Psykisk helsearbeid
Veiledede og vurderte praksisstudier Emne HSSPL40410 Psykisk helsearbeid Studentens navn:... Student nr.... Kull:.. 18.01.2016 En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid. Her beskriver studenten
DetaljerSTUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 91%
Norges idrettshøgskole Antall besvarelser: 39 STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 91% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 DEL 1 Studiebarometeret NOKUT gjennomfører den nasjonale spørreundersøkelsen om studentenes
DetaljerPeriodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik
Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik Innledning og oppsummering Kurset IBER1501 er et introduksjonskurs til iberiske verdens historie. Kurset er på 10 studiepoeng og undervises fra
DetaljerSTUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 73%
Norges idrettshøgskole Antall besvarelser: 97 STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 7 NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 DEL 1 Studiebarometeret NOKUT gjennomfører den nasjonale spørreundersøkelsen om studentenes
DetaljerEmnet skal bidra til at studenten skal kunne dokumentere, kvalitetsutvikle og kvalitetssikre eget fagområde.
Emne VAN151_1, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:59 Anestesisykepleie II Emnekode: VAN151_1, Vekting: 30 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering:
Detaljer«Jeg har ingen aning om hva jeg skal se etter om jeg mistenker vold eller overgrep.»
Barnehagelærerstudentene: Vi trenger mer, bedre og likere opplæring om vold og overgrep mot barn! «Jeg har ingen aning om hva jeg skal se etter om jeg mistenker vold eller overgrep.» Barnehagelærerstudent
DetaljerVurdering av praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/SYP 213
Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Vurdering av praktiske studier i spesialisthelsetjenesten YP 210/YP 213 Kirurgisk og medisinsk praksis Bachelor ykepleie tudent: Kull: Grimstad/Kristiansand: Kirurgi/medisin:
DetaljerSTUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 30%
Universitetet i Oslo Antall besvarelser: 17 STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 3 NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 DEL 1 Studiebarometeret NOKUT gjennomfører den nasjonale spørreundersøkelsen om studentenes
DetaljerArbeidskrav og Plan for praksis SYP 212 og SYP 215 Praktiske studier i psykisk helsearbeid
Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Arbeidskrav og Plan for praksis SYP 212 og SYP 215 Praktiske studier i psykisk helsearbeid Bachelor Sykepleie Student: Kull: Grimstad/Kristiansand: Praksissted:
DetaljerBachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte
Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig
DetaljerBachelor i sykepleie OMRÅDER TIL REFLEKSJON
Bachelor i sykepleie PLAN FOR Å OPPNÅ FORVENTET LÆRINGSUTBYTTE VED PRAKSISSTUDIEAVTALE, 3. STUDIEÅR Studentens navn: Kull: Praksisveileder(e): Praksislærer: Praksisstudiested: Praksisstudieperiode: OMRÅDER
DetaljerSTUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 62%
Universitetet i Oslo Antall besvarelser: 8 STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 62% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 DEL 1 Studiebarometeret NOKUT gjennomfører den nasjonale spørreundersøkelsen om studentenes
DetaljerKreftsykepleie - videreutdanning
Kreftsykepleie - videreutdanning Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Deltid Varighet: 4
DetaljerSTUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 30%
Universitetet i Oslo Antall besvarelser: 8 STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 3 NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 DEL 1 Studiebarometeret NOKUT gjennomfører den nasjonale spørreundersøkelsen om studentenes opplevde
DetaljerSTUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 85%
Universitetet i Oslo Antall besvarelser: 22 STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 85% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 DEL 1 Studiebarometeret NOKUT gjennomfører den nasjonale spørreundersøkelsen om studentenes
DetaljerStudieplan 2012/2013
Studieplan 2012/2013 1MABARNE/1 Barnevernfaglig utredningsarbeid Faglig innhold/læringsutbytte Kunnskap Ferdigheter ha avansert kunnskap om ulike faglige aspekter ved barnevernsfaglig utredningsarbeid,
DetaljerSTUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 100%
Universitetet i Oslo Antall besvarelser: 20 STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 10 NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 DEL 1 Studiebarometeret NOKUT gjennomfører den nasjonale spørreundersøkelsen om studentenes
DetaljerVurderingsskjema SYP111
Vurderingsskjema SYP111 Praktiske studier i kommunehelsetjenesten Bachelor Sykepleie 1.år Student Praksissted Tidsrom....... Vurderingsskjema SYP111 AØR & EDG, 08.12.16 1 PRAKSISLÆRERS VURDERING AV STUDENTENS
DetaljerLæringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):
Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres
DetaljerPedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2
Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 1studieår på deltid 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...
DetaljerPlan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN
Plan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN 1 Innholdsfortegnelse Innledning.s. 3 Formålet med fagprøve.s. 3 Krav til fagprøve..s. 3 Opptakskrav.s. 4 Kvalifikasjon..s. 4 Krav for
Detaljer