Bachelor i sykepleie Høgskolen i Oslo og Akershus

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bachelor i sykepleie Høgskolen i Oslo og Akershus"

Transkript

1 FAGPLAN Bachelor i sykepleie Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for Helsefag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet 180 studiepoeng Etter rammeplan og forskrift for 3-årig sykepleierutdanning fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 og 25. januar Godkjent i avdelingsstyret 19. mai 2011 Pensumlitteraturen er revidert for studieåret Denne utgaven er publisert Med forbehold om endringer

2 Innhold INNLEDNING... 1 MÅL... 2 INNHOLD... 3 Hovedemne 1: Sykepleie - fag, profesjon og vitenskap... 3 Hovedemne 2: Sykepleie - helse, sykdom og lidelse... 4 Hovedemne 3: Sykepleie - folkehelse og samfunn... 4 Hovedemne 4: Sykepleierens handlingskompetanse... 5 Hovedemne 5: Sykepleie samhandling, metoder og læring... 6 INTERNASJONALISERING... 7 Lærende fellesskap... 8 Praksisstudier Obligatorisk tilstedeværelse VURDERING Formativ vurdering (vurdering underveis) Formativ vurdering i praksisstudier Summativ vurdering - første studieår Summativ vurdering - andre studieår Summativ vurdering - tredje studieår LITTERATUR VEDLEGG: FORSKRIFT OM SKIKKETHETSVURDERING I HØYERE UTDANNING

3 Innledning Fagplanen for det 3-årige studiet i sykepleie tar utgangspunkt i rammeplan og forskrift for 3-årig sykepleierutdanning fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 25. januar 2008 og 1. desember Formålet med sykepleierutdanningen er å utdanne yrkesutøvere som er kvalifisert for sykepleiefaglig arbeid i alle ledd av helsetjenesten, og i samarbeid med andre faggrupper. Sykepleieren forholder seg til pleie og kontinuerlig omsorg for den syke ut fra hvordan det erfares å være syk, og ut fra kunnskap om de enkelte sykdommers årsak, behandling, diagnostikk og prognose, men retter seg også mot grupper av pasienter, pårørende og omgivelser. Sykepleieren skal ha kompetanse i helsefremmende og forebyggende arbeid, undervisning og veiledning, forskning og fagutvikling, kvalitetssikring, organisering og ledelse. Sykepleieren skal ha kunnskap om helsepolitiske prioriteringer og juridiske rammer for yrkesutøvelsen. Utdanningen skal fremme en yrkesetisk holdning og en flerkulturell forståelse av helse og sykdom. Fullført studium gir graden bachelor i sykepleie og gir grunnlag for å søke autorisasjon som sykepleier i henhold til Lov om helsepersonell. Utdanningen har følgende profileringsområder: Læring som sosial praksis Innhold og organisering av studiene har som mål å utvikle ansvarsbevisste yrkesutøvere som har et sykepleiefaglig høyt nivå. Studentenes lærings- og arbeidsformer i sykepleierstudiet bygger på en oppfatning om at læring er en sosial og livslang prosess. Nærhet til forskning Handlingskompetanse i sykepleie utvikles ved at studentenes kunnskap baserer seg på undervisning som er fagutviklings- og forskningsbasert. Det skjer i tett samspill med avdelingens forskningsmiljø og praksisfeltet. En høgskole i storbyen - kulturelt mangfold Utdanningen befinner seg i storbyen Oslo. Det innebærer at storbyens utfordringer utgjør en stor og viktig del av erfaringsgrunnlaget for fremtidens sykepleiere som utdannes i hovedstaden. Det kulturelle mangfoldet er en realitet i alle samfunnssektorer, og storbyen utfordrer kontinuerlig sykepleierutdanningen med problemstillinger som i stor grad dreier seg om sosiale og økonomiske forskjeller, økende problematikk i forhold til rusproblemer og psykiske lidelser, ungdomsproblemer, flere enslige og eldre og større forekomst av kriminalitet, vold og ulykker. 1

4 Mål Sykepleierutdanningen skal utdanne selvstendige og ansvarsbevisste endrings- og pasientorienterte yrkesutøvere som viser evne og vilje til en bevisst og reflektert holdning ved utøvelse av sykepleie. Utdanningen skal kvalifisere for et yrke og en yrkespraksis som er i stadig utvikling og endring. Læring må derfor ses i et livslangt perspektiv der både yrkesutøver og arbeidsgiver har ansvar (Rammeplan, 2008:1). Det å ha sykepleiekompetanse innebærer at man er faglig kvalifisert og utøver yrket i tråd med gjeldende lover, regler og yrkesetiske retningslinjer. Denne kompetansen innebærer at man har opparbeidet vurderingsevne for å håndtere enkeltsituasjoner med pasient og pårørende. Dette synliggjøres som en helhetlig kompetanse av kunnskap, holdninger og ferdigheter. Spesifikke mål for hvert studieår er beskrevet i det enkelte arbeidshefte. 2

5 Innhold Bachelorstudiet er totalt på 180 studiepoeng hvorav ferdighetstrening og praksisstudier utgjør 90 studiepoeng. Avdelingen har organisert innholdet i fem hovedemner som er gjennomgående for alle tre studieårene: 1. Sykepleie - fag, profesjon og vitenskap 2. Sykepleie - helse, sykdom og lidelse 3. Sykepleie - folkehelse og samfunn 4. Sykepleierens handlingskompetanse 5. Sykepleie - samhandling, metoder og læring De fem hovedemnene er i delt inn i kurs. Alle hovedemner henter og integrerer innhold fra humanistiske, natur- og samfunnsvitenskapelige fagområder. Hovedemnene er bygd opp slik at nye læringserfaringer skal bygge på tidligere kunnskap. Dette innebærer at læringsinnholdet i hvert enkelt hovedemne blir gradvis mer komplekst og omfattende, noe som kommer fram i arbeidsheftene for det enkelte studieår gjennom valg av litteratur, studieoppgavenes oppbygging og vanskelighetsgrad samt kursenes sammensetting. Hovedemne 1: Sykepleie - fag, profesjon og vitenskap Hovedemnet fokuserer på sykepleie som fag, profesjon og vitenskap. Studentene får kunnskap om sykepleiens historiske utvikling, dens verdier og etiske fundament. Videre må studentene tilegne seg kunnskap om vitenskapsteori og vitenskapelig metode for å se betydningen av å anvende forskningsresultater og forskningsbasert litteratur i sykepleiefaget. Gjennom problematisering og refleksjon over ulike praktiske situasjoner skal studentene bevisstgjøres i forhold til etisk teori og etiske dilemmaer. Helsepolitiske prioriteringer og yrkes- og forskningsetiske problemstillinger drøftes. Hoveddelen av hovedemnets innhold blir presentert i 1. studieår. Mot slutten av utdanningen forventes det at studentene anvender kunnskap fra de andre hovedemnene og belyser dette innenfor en sykepleiefaglig ramme. Hovedemnet har som mål at studenten oppnår handlingskompetanse knyttet til å: ivareta den enkelte pasients integritet, herunder retten til en helhetlig omsorg, retten til medbestemmelse og retten til ikke å bli krenket utøve sykepleie i tråd med nasjonale og internasjonale yrkesetiske retningslinjer anvende relevante forskningsresultater ved utøvelse av sykepleie kunne begrunne sine handlinger ut fra et kunnskapsbasert syn på sykepleie identifisere etiske dilemmaer, reflektere over etiske problemstillinger, ha etisk handlingsberedskap oppøve evne til kritisk tekning I dette hovedemnet tilbys kurs i sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, teoretiske og historiske grunnlag og etiske grunnlag. Kursene er gjennomgående i alle tre studieår. Informasjon om kursene finnes i arbeidsheftet for det enkelte studieår. 3

6 Hovedemne 2: Sykepleie - helse, sykdom og lidelse Hensikten med hovedemnet er at studenten utvikler grunnlaget for handlingskompetanse for å kunne utøve sykepleie til pasienter i alle aldersgrupper. Dette innebærer at studentene kan identifisere behovet for sykepleie og planlegge begrunnede sykepleiehandlinger. Kunnskaper om kroppens anatomiske forhold og ulike organers og organsystemers funksjon og samspill, vil medføre at studenten blir i stand til å analysere behov for sykepleie når de grunnleggende behov hos pasienten blir truet. Studentene skal også utfordres til å begrunne sammenhenger mellom sykdommers patofysiologi og sykdomsforandringer, og symptomer som kan oppstå. Kunnskap om pasientfenomener knyttet til det å være syk og hjelpetrengende, og pasientens opplevelse av dette vil danne basis for utvikling av intervensjoner. Studentene skal tilegne seg forståelse av virkning, bivirkning og individuelle legemiddelresponser ved ulike medikamenter. Pasientens pårørende betraktes som en ressurs for pasienten. Studentene må ha kunnskap om hvordan sykdom påvirker de pårørende og omgivelsene rundt pasienten, og hvordan man kan involvere og samhandle med pasientens pårørende. Hovedemnet har som mål at studenten har tilegnet seg kunnskap og kompetanse som er nødvendig for å: identifisere pasientens grunnleggende behov relatert til alder, kjønn, helse og sykdom kunne iverksette og følge opp forordnet behandling og undersøkelser i akutte og forventede situasjoner i praksis forhindre at komplikasjoner og tilleggslidelser oppstår ved utøvelse av sykepleie benytte aktuelle forskningsresultater i pasientomsorgen gjøre rede for medikamenters virkning og bivirkning ved håndtering av legemidler observere effekten av det forordnete medikamentet i forhold til pasientens tilstand, alder og forordnet dose Kursene i dette hovedemnet omhandler blant annet grunnleggende sykepleie til ulike pasientgrupper. Innenfor dette hovedemnet tilbys også kurs i anatomi og fysiologi og et kurs i psykologi. Disse kursene tilbys kun i 1. studieår. Kurs i farmakologi og legemiddelhåndtering, samt kurs i mikrobiologi og hygiene er gjennomgående i alle tre studieår. Informasjon om kursene finnes i arbeidsheftet for det enkelte studieår. Hovedemne 3: Sykepleie - folkehelse og samfunn Hovedemnet retter fokus mot sykepleiens samfunnsansvar og mot sykepleierens organisatoriske kompetanse. Den profesjonelle sykepleier skal forholde seg til at helse- og sykdomstilstander, samt opplevelsen av disse, kan ha sammenheng med samfunnsmessige forhold. Hovedemnet tar for seg samspillet mellom samfunnet og helse. Dette innebærer økt fokus på helseproblemer i forbindelse med rus og psykiske lidelser. Studenten skal tilegne seg kunnskap om hvordan alder, kjønn, livsvilkår og levevaner kan påvirke menneskets helse og risiko for utvikling av sykdom. Kunnskapsgrunnlaget er i hovedsak hentet fra samfunnsvitenskaplige fagområder, bl.a. sosiologi, sosialantropologi, organisasjonskunnskap og statsvitenskap. Gjennom teoretiske og praktiske studier, problematisering og refleksjon skal studentene utvikle profesjonell handlingskompetanse overfor nåværende og fremtidige utfordringer knyttet til folkehelsen. Det innebærer også å stille seg kritisk til 4

7 samfunnets håndtering av helsepolitiske utfordringer som f.eks. pasienten i sentrum, brukermedvirkning, rett til helsehjelp, og de utfordringer som oppstår når effektivitet og bedriftsøkonomiske krav setter sykepleieren som yrkesutøver i en verdikonflikt. Hovedemnet setter søkelys på at mobilitet på tvers av landegrenser stiller økende krav til sykepleiere om forståelse for at andre nasjoner kan ha en annen ideologi og ressurstilgang for helsetjenester. Internasjonal virksomhet som nødhjelp og annen helsehjelp i utviklingsland er en utfordring som skaper behov for kompetanse til yrkesutøvelse under ulike samfunns- og miljøforhold. Hovedemnet har som mål at studenten oppnår handlingskompetanse knyttet til å: ha faglig og personlig ansvar for egne handlinger og vurderinger, og opptre på en måte som styrker pasienten og samfunnets tillit til profesjonen og respekten for sykepleietjenesten samarbeide tverrfaglig ha kunnskap om helse- og sosialproblemer, velferdsstaten og dens profesjoner ha kunnskap om helsemessige risikofaktorer i befolkningens livsstil kjenne rammene for egen faggruppe og oppgavefordelingen mellom helse- og sosialfaggruppene kjenne bakgrunnen for helse- og sosialpolitiske prioriteringer og kjenne til konsekvenser av slike prioriteringer kommunisere med mennesker med ulik etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn ha en flerkulturell forståelse av helse, sykdom og lidelse argumentere kritisk i forhold til sammenhengen mellom samfunn og helse ha kunnskap om helse- og sosialpolitikken i nasjonalt og internasjonalt perspektiv ha kunnskap om hvordan man kan påvirke helse og sosialpolitikken I dette hovedemnet tilbys kurs i sykepleierens flerkulturelle og organisatoriske kompetanse. Kursene er gjennomgående i alle tre studieår. I tillegg tilbys det et kurs i folkehelsevitenskap og helsefremmende og forebyggende arbeid i 2. studieår. Informasjon om kursene finnes i arbeidsheftet for det enkelte studieår. Hovedemne 4: Sykepleierens handlingskompetanse Hensikten med hovedemnet er å få dypere innsikt i og erfaring med sykepleiehandlinger knyttet til pasientomsorgen. Det sentrale er sykepleierens observasjoner, vurderinger og handlinger overfor pasienter som trenger generell pleie og omsorg, og/eller aktiviteter av helsefremmende, forebyggende, behandlende, lindrende eller rehabiliterende/habiliterende art. Gjennom møte med pasienter og deres pårørende, aktuelle problemstillinger, vurderinger og refleksjoner ønsker man her at studentene blir bevisst de utfordringer og handlings- valg som knyttes til sykepleiehandlinger både av ferdighetsmessig og relasjonell art. Hovedemnet skal bidra til at studentene oppnår forståelse for sykepleie både som planlagt aktivitet og som situasjonsbestemte handlinger. Studentene skal lære å begrunne sine valg og handlinger både faglig og etisk, og kunne utvise kreativitet og ansvar for sine handlingsvalg. En viktig hensikt med hovedemnet er at studentene utvikler klinisk forståelse og kompetanse, samt vurderer egne og andres beslutninger. Studentene vil i dette hovedemnet måtte forholde seg til ulike tjenestenivåer og yrkesgrupper. Pasientenes helsetilstand og forventet måloppnåelse vil danne retning for handlingene. 5

8 Hovedemnet har som mål at studenten oppnår handlingskompetanse knyttet til å: prioritere handlingsvalg i forhold til ulike pasientgruppers behov forstå risikofaktorer av individuell og/eller miljømessig karakter og ha innsikt i tiltak som fremmer helse og forebygger sykdom delta i helsefremmende arbeid og fokusere på å styrke positive faktorer hos individer og i miljøet anvende kunnskap om sykdommer og menneskets ulike reaksjoner på sykdom i helsefremmende og forebyggende arbeid observere, vurdere, planlegge, gjennomføre, evaluere og dokumentere pleie og omsorg til pasienter og pårørende forhindre at komplikasjoner og tilleggslidelser oppstår lindre lidelse og hjelpe pasienten til en verdig død utøve godt og riktig håndlag informere, undervise og veilede pasienter og pårørende om problemer og behov som oppstår ved sykdom, lidelse og død organisere, lede og koordinere pasientomsorgen kvalitetssikre og evaluere egen yrkesutøvelse Nærmere beskrivelser av praksisstudiene finnes i arbeidsheftet til det enkelte studieår. Praksisperiodene fremkommer i oversikten som ligger på nettsidene under temaet praksis. Hovedemne 5: Sykepleie samhandling, metoder og læring Hensikten er å utvikle evne til samhandling og læring i et fellesskap, samt å utvikle ulike metodiske arbeids- former og ferdigheter. Samhandling er sentralt i utøvelsen av sykepleie og innebærer relasjonskunnskap, kommunikasjonsferdigheter, samarbeidsformer og metoder. Disse teamene integreres i de øvrige hovedemnene. Læring sees i et livslangt perspektiv. Studentene skal lære å lære, stille seg reflektert og kritisk til egen og andres praksis samt delta aktivt i læringsfellesskapet. Metodiske arbeidsformer og ferdigheter inkluderer problemløsning, ulike forskningsmetoder, dokumentasjon og praktiske ferdigheter. Hovedemnet har som mål at studenten oppnår handlingskompetanse knyttet til å: mestre praktiske ferdigheter bruke ulike søkeverktøy bruke forskning som grunnlag for pasientomsorgen dokumentere og evaluere eget arbeid utføre prosjektarbeid bruke kunnskap om konfliktløsning være i stand til å utføre medikamentregning betjene og kvalitetssikre vanlig medisinsk utstyr være deltaker i et lærende fellesskap I dette hovedemnet tilbys kurs i læring og informasjonskompetanse og metoder i sykepleie. Kursene er gjennomgående i alle tre studieårene. Informasjon om kursene finnes i arbeidsheftet for det enkelte studieår. 6

9 Internasjonalisering Avdeling for sykepleierutdanning har et godt etablert samarbeid med en rekke universiteter og høgskoler i land i og utenfor Europa. Vi er også medlem i ulike faglige internasjonale nettverk. Vår erfaring tilsier at et studieopphold i utlandet gir et viktig bidrag til faglig og personlig utvikling; det gir studenter nye faglige utfordringer, nye internasjonale kontakter, bedre språkkunnskaper og innsikt i andre kulturer. Studentene har mulighet for å reise i utveksling til institusjoner avdelingen har samarbeid med, og kan gjennomføre deler av eller hele 4. og/eller 5. semester i utlandet. Studentene kan delta på kortere internasjonale intensive kurs innenfor nettverkene. Kursenes varighet er fra en til tre uker. Dette er et utvekslingstilbud der studentene møter internasjonale studenter og samarbeider om internasjonale utfordringer relatert til helsefaglige problemstillinger. Noen av intensivkursene er tverrfaglige. Studenter som skal reise til land i Sør, det vil si Cuba og land i Afrika og Asia, må delta på obligatorisk feltforberedende kurs i regi av høgskolen før avreise. Som et ledd i internasjonalisering hjemme, tar utdanningen imot utvekslingsstudenter gjennom Erasmus (Europa) som er EUs program for samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Europa og gjennom Nordplus rammeprogram (Norden) i både 2. og 3. studieår i bachelorutdanningen. Det vil som et ledd i dette arbeidet kunne være noe undervisning og veiledning på engelsk. Dette kan være i form av forelesninger eller arbeid i studiegrupper i teori og praksis. Det vil også årlig arrangeres undervisning og veiledning av innkommende lærere fra samarbeidsinstitusjoner i og utenfor Europa og undervisningsspråket vil være engelsk.. 7

10 Læring og organisering Læring skjer gjennom deltakelse i et sosialt og kulturelt læringsfellesskap. En slik læringsforståelse innebærer at studenter aktivt bruker det sosiale miljøet i sin egen læringsprosess. Studentene blir dermed ikke ansvarlig bare for egen læring, men har et felles ansvar for hverandres læring. Utdanningen benytter seg av varierte metoder i undervisningen. Deler av undervisningen vil være timeplanlagt som oversikts- og ressursforelesninger, seminarer eller veiledning i større eller mindre grupper knyttet til de teoretiske og kliniske studiene, se timeplanen på våre nettsider. Hver gruppe får en veileder i de ulike studieperiodene. For øvrig legges det til rette for at studentene i stor grad skal arbeide selvstendig i grupper eller individuelt. Deler av studietilbudet i bachelorutdanningen tilbys på engelsk, og internasjonale perspektiver trekkes inn i studiet og synliggjøres arbeidsheftene for det enkelte studieår. Lærende fellesskap Det legges til rette for et læringsmiljø der studenter og veileder samarbeider, drøfter hverandres bidrag og gjennom dette dele kunnskap og perspektiver. Det skal gi studentene relevant erfaring om hvordan man skal kunne jobbe profesjonelt som sykepleier i framtiden, og bidra til at studentene utvikler en faglig kompetanse hvor evnen til å vurdere, utvikle og formidle fagstoff står sentralt. Sentralt i læringsfellesskapet, og i utvikling av egen faglig kompetanse, er arbeid med studieoppgaver. Det forventes at studentene setter seg inn i hovedemnene/kursets ulike temaer samt aktuell litteratur. Dette innebærer selvstudier utover de læringsaktiviteter som er beskrevet i planverket. Et gjennomgående prinsipp er at studentene alltid skal ha arbeidet med fagstoffet før og etter de møter forelesere, praksisveiledere, studiegruppen eller veileder. På denne måten vil de stadig få bearbeidet og utviklet sine faglige bidrag. Utkast til studieoppgaver, forberedelser til diskusjoner, ferdigheter og medstudentresponser skal bidra til at man utnytter hverandres ressurser og da får dekket større områder innenfor de ulike tema. Gruppen som læringsenhet Alle studenter i et studieår/kull er inndelt i grupper bestående av 8-10 studenter i den teoretiske del av studiene. Studentgruppene i praksisstudiene er av forskjellige størrelser. Gruppene endres mellom hvert studieår eller hver praksisperiode. Studiegruppen avtaler jevnlige møter med høgskolens veileder. Det skrives et kort referat med oversikt over hvem som var til stede, tema som ble tatt opp og inngåtte avtaler etter hvert møte. Referatet legges ut på Fronter. Møteledelse og referat går på omgang i studiegruppen. I tillegg til det faglige innholdet vil veiledningsmøtene være knyttet til læring, samarbeid og studieprogresjon. Hensikten med veiledningene er å vise sammenhengen mellom studiets organisering og fremtidig yrke. Veiledningene legger til rette for planlegging og evaluering av den enkelte og studiegruppas læringsprosess. Sammenhengen mellom studiets organisering og fremtidig yrkesrolle diskuteres, bl.a. gjennom referanser til yrkesetiske retningslinjer, Ramme- og fagplan. Som arbeidsredskap brukes individuell studiekontrakt og gruppekontrakt. Dokumentene lenkes opp på nettsiden under temaet fagplan. Det å få arbeidet i studiegruppen til å fungere, er både et middel og et mål for læring. Alle gruppens medlemmer er forpliktet til å bidra slik at samarbeidet innad i gruppen fungerer. I dette ligger både det å holde hverandre orientert om forhold som kan påvirke samarbeidet, samt det å organisere arbeidet i gruppen slik at alle har anledning til å bidra. En students bidrag til gruppen må ikke nødvendigvis alltid være knyttet til en konkret studieoppgave, gruppen har også anledning til å finne andre former for bidrag som fremmer gruppens læring. Oppstår det problemer i gruppen og disse ikke blir løst internt, kontaktes veileder. Det er gruppens ansvar å gi beskjed til veileder om at 8

11 enkeltstudenter ikke bidrar. Det er veileders ansvar å følge dette opp. Manglende deltakelse i gruppen kan resultere i at man ikke får utført de studieoppgaver eller læringsaktiviteter som er nødvendige for å fremstille seg til eksamen. Ved samarbeidsproblemer i gruppen følges følgende rutiner: hver student leverer en kort skriftlig redegjørelse av hvordan de oppfatter gruppesamarbeidet til veileder det avtales et møte hvor alle gruppemedlemmene er til stede, og hvor hver student kommer med sine innspill ut fra det studenten har levert til veileder gruppenormer diskuteres, justeres og konsekvenser besluttes dato for evalueringen og avtale for veileders oppfølging fastsettes Rutinene for samarbeidsproblemer i grupper kan ved særskilte behov justeres av veileder i samarbeid med studieleder. Mappe som pedagogisk metode Mappe er både et redskap for læring, og en vurderingsform. Hensikten er å flytte oppmerksomheten fra ensidig fokus på vurdering og kontroll til læring, slik at det blir et samsvar mellom det som skjer i læringsprosessen og det som vurderes. Mappebidragene består i hovedsak av ulike studieoppgaver der forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap, blant annet fra egne praksisstudier, integreres. Følgende mappebetegnelser er valgt: Arbeidsmappe er den mappen studenten samler alle sine arbeider i. Her inngår de notater og skriv som studenten ser som viktige i sin prosess. For eksempel arbeidsnotater som utkast til ideer/studieoppgaver, forelesningsnotater, litteraturbearbeiding osv. som ikke er med i de ulike sluttproduktene. Dette gjelder også skriftlige notat og arbeider i løpet av praksisstudiene. Presentasjonsmappe omfatter alle studieoppgaver og andre notater som fastsettes for hvert semester. (se det enkeltes studieårs arbeidshefte). Presentasjonsmappen må være ferdigstilt for å kunne gå opp til eksamen. Vurderingsmappe er eksamensbesvarelsen (den summative vurderingen) med eventuelle vedlegg. Studieoppgaver For å utnytte læringsfellesskapet vil studieoppgavene kreve at studenten samarbeider med andre studenter i studiegruppen eller i praksisgruppen underveis i arbeidsprosessen, også når det gjelder de individuelle oppgavene. For å få størst mulig bredde og dybde i besvarelsen av studieoppgaver benyttes ulike tekst- og arbeidsformer. For nærmere beskrivelse av ulike tekst og arbeidsformer se lenken under tema fagplan på nett. Studieoppgaven skal ikke basere seg på og/eller sitere andres og/eller eget tidligere arbeid uten at dette er oppgitt i teksten eller litteraturlisten. Selvstendig produkt Med særegent produkt inngår det blant annet at produktet er et resultat av eget selvstendig arbeid eller en gruppes selvstendige arbeid. Videre skal det ikke ha vært brukt til annen eksamen/innlevering ved Høgskolen i Oslo eller ved annen høgskole/universitet. Individuelt arbeid Et arbeid er individuelt i den forstand at den enkelte student leverer et selvstendig produkt. Gruppesamarbeid En gruppe består av to eller flere personer som gjennom samarbeid lager et selvstendig produkt. 9

12 Ved manglende deltakelse i studiegruppeoppgaver følges følgende rutine: hver student leverer en kort skriftlig redegjørelse av hvordan de har bidratt i forbindelse med gruppestudieoppgaven(e) til veileder det avtales et møte hvor alle gruppemedlemmer er til stede, og hvor hver student kommer med sine innspill ut fra det studenten har levert til veileder den enkelte students bidrag diskuteres og konsekvenser besluttes dato for evalueringen og avtale for veileders oppfølging fastsettes ved kortvarig fravær fra gruppearbeidet kan studenten etter søknad til studieleder, gjennomføre en tilrettelagt studieoppgave. Dokumentert deltakelse i gruppediskusjoner/seminarer: Studenter som ikke deltar i gruppediskusjon/seminar inntil to ganger må skrive et notat for hver manglende deltakelse. Notatet legges i studiegruppens rom på Fronter. Notatet skal være på ca. 600 ord, og være knyttet til den (de) spesifikke studieoppgaven(e) studenten ikke har deltatt i. Studiegruppens veileder attesterer det skriftlige notatet. Den vil gjelde som dokumentert deltakelse i presentasjonsmappen. Studenter som uteblir fra gruppediskusjon/seminar mer enn to ganger, må søke studieleder om en alternativ måte å utarbeide presentasjonsmappen på. Tilstedeværelse på gruppediskusjoner i forbindelse med gruppestudieoppgavene der veileder er til stede, dokumenteres på eget skjema. Praksisstudier Praksisstudier utgjør 90 studiepoeng, hvorav 75 studiepoeng er knyttet til praksisstudier, mens øvrige praksisstudier, som i hovedsak er knyttet til læringsaktiviteter på avdelingens simulerings- og ferdighetsenhet (SF-enheten), utgjør 15 studiepoeng. Praksisstudiene i første studieår foregår i kommune- eller spesialisthelsetjenesten. I andre studieår foregår de i kommune- og spesialisthelsetjenesten, samt hos andre samarbeidspartnere, som for eksempel frivillige organisasjoner. Praksisstudiene i tredje studieår foregår i spesialisthelsetjenesten. Alle praksisstudier er veiledet. Veileder fra høgskolen, praksisveileder og studentansvarlig sykepleier på praksisstedet samarbeider om veiledning og tilrettelegging av læresituasjoner i praksisstudiene. Praksisstudier som skal inngå i FoU-prosjekter kan følge alternative studieopplegg. For hver veiledet periode med praksisstudier skal studenten i samråd med veileder fra høgskolen, praksisveileder eller studentansvarlig sykepleier sette opp egne læringsmål, og ukeplaner. Læringsmål må være i tråd med utdanningens mål og læresituasjoner på det enkelte praksissted. Studenten utarbeider konkrete framdriftsplaner/ukeplaner/logger som synliggjør læringsmålene, bevisste valg av læresituasjoner og arbeid med studieoppgaver. Studenten har ansvar for aktivt å søke veiledning og møte forberedt til veilednings- og vurderingssamtaler. Veileder fra høgskolen er jevnlig til stede i praksisgruppen, og har ansvaret for å tilrettelegge for veiledning knyttet til praksisoppgaver og utviklingsprosjekter i samarbeid med praksisfeltet. Studentene må følge de bestemmelser som gjelder det enkelte praksisstedet hvor praksis gjennomføres. Tilstedeværelse i praksis Tilstedeværelse i praksis utgjør gjennomsnittlig 30 timer pr. uke. Disse skal turnusplanlegges. Avhengig av praksissted går studentene vakter både dag, kveld, natt og helg i løpet av praksisperioden, og følger i hovedsak praksisveileders turnus der hvor det er aktuelt. 10

13 For at praksisperioden skal kunne vurderes til bestått, må studenten være til stede minimum 90 % av den planlagte praksistiden. Ved fravær mellom 10 og 20 % kan fravær tas igjen i forbindelse med praksisperioden etter avtale med praksisfeltet og veileder. Dersom fraværet overstiger 20 %, må praksisperioden tas igjen i sin helhet. Dette fører til forsinkelser i studieforløpet og må sees i forhold til studentens individuelle utdanningsplan. Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles. Praksisforberedende møte regnes som en del av praksis og er obligatorisk. Studieoppgaver knyttet til praksisstudiene Studieoppgaver i praksis er en integrert del av praksisstudiene. Hensikten med studieoppgavene er å rettlede studenten i læringsprosessen og å gi studenten mulighet til å dokumentere sin læringsinnsats. Tema studenten erfarer fra sine praksisstudier vil kunne benyttes i studieoppgaver som skal inn i presentasjonsmappen. All dokumentasjon knyttet til praksisstudiene tas vare på av studenten i hans/hennes arbeidsmappe, og kan dermed brukes som referanse i forbindelse med utarbeidelse av studieoppgaver til presentasjonsmappen og/eller i forbindelse med sluttvurderingen. Nyttig informasjon om praksis, lover og retningslinjer finnes på avdelingens nettsider. Øvrige praksisstudier - ferdighetstrening, forberedelse til og refleksjon over praksisstudiene. Øvrige praksisstudier utgjør 15 studiepoeng og er i hovedsak knyttet til læringsaktiviteter på avdelingens simulerings- og ferdighetsenhet (SF-enheten). Det kreves obligatorisk tilstedeværelse på alle læringsaktivitetene på SF-enheten. Det gjennomføres en prøve knyttet til praktiske ferdigheter i 1. studieår. Studenten må ha gjennomført alle øvelser i SF-enheten for å kunne avlegge prøven. Prøven vurderes til bestått/ikke bestått. Dersom prøven blir vurdert til ikke bestått, kan studenten få inntil to (2) nye forsøk. Ikke bestått prøve i praktiske ferdigheter, vil føre til forsinkelse i studiene. Obligatorisk tilstedeværelse I øvrige praksisstudier er det krav om tilstedeværelse i undervisningen. Enkelte studieoppgaver krever også fremmøte. Eksempler på dette er obligatorisk veiledning i studiegruppene, på prosjekter og oppgaver, muntlig fremstilling, gruppearbeid og deltagelse på seminar. Konsekvenser ved manglende tilstedeværelse kan være at studenten ikke får godkjent et kurs, at studenten ikke får fremstille seg til eksamen eller at studenten ikke får godkjent praksisperioden. Langvarig fravær i obligatoriske deler av studiet, kan føre til at studenten kan bli ett år forsinket med studiene. 11

14 Vurdering Vurdering av studenten har tre formål: stimulere til faglig og personlig utvikling dokumentere at studenten oppnår handlingskompetanse i sykepleie, og at han/hun fyller kravene til autorisasjon som sykepleier det gjøres en løpende skikkethetsvurdering av alle studenter (se vedlegg: Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning) Formativ vurdering (vurdering underveis) Det er lagt opp til at studenter får jevnlig respons fra så vel medstudenter som sykepleier og lærer underveis i læringsprosessen. Lærer- og medstudentrespons gis til enkeltstudenter og grupper. Responsen knyttes til arbeidsprosessen i gruppen, studieoppgave under utarbeidelse og praktisk utøvelse. Veilederes rolle er å støtte gruppa underveis i ulike prosesser, som for eksempel studieoppgavearbeid og praksis. Fordeling av lærer- og medstudentresponser samt tidspunkt for disse avtales i starten av semesteret og nedfelles i en forpliktende studiekontrakt. Alle studenter har rett til å få skriftlig respons fra veileder på studieoppgave. Studiekontraktene kan lastes ned via lenke under tema fagplan på nett. 12

15 Formativ vurdering i praksisstudier I de praktiske studiene er vurderingen knyttet til ulike læringsaktiviteter, forventningssamtalen og midtvurderingen. I løpet av de første ukene i praksisstudiene utarbeider studenten personlig målsetting, basert på hensikten med og vurderingsgrunnlaget for praksisperioden. Målene tas opp til diskusjon med praksisveileder og veileder fra høgskolen. Studenten forbereder seg til vurderinger ved å gjennomgå dokumenter som synliggjør læringsaktivitet og læringsresultat (eksempelvis refleksjonsnotater, ukeplaner, målsetting, sykepleieplaner, respons fra medstudenter / veiledere m.m.) og vurdere hvordan dette konkretiserer punktene i vurderingsskjemaet. Vurderingsskjema fra forrige praksisperiode skal legges fram for veilederne (lærerveileder og praksisveileder) for neste praksisperiode. Studenten tar selv med kopi av vurderingsskjema for praksisstudier fra forrige periode og utarbeider ny selvstendig målsetting for neste periode på grunnlag av denne. Ved behov, kan studenten kan bli innkalt til samtale med veiledere/studieleder, praksissted og studieadministrasjon (trekantsamtale) før neste praksisperiode. Summativ vurdering - første studieår 1 Emner Form Sensur Karakter Studiepoeng Praksisstudier Grunnleggende sykepleie Veiledet. 8 uker Intern sensur i samråd med praksisstedets veileder Bestått / ikke bestått 12 Øvrige praksisstudier Ferdighetstrening, forberedelse og refleksjon Dokumentert deltakelse(skjema) Prøve på SFenheten Prøve i praktiske ferdigheter Intern sensur Bestått / ikke bestått 6 Anatomi, fysiologi og Individuell eksamen Intern og ekstern sensur A-F 7 biokjemi under tilsyn. 4 timer Legemiddelregning Prøve Intern sensur Bestått/ ikke - bestått Mappevurdering i Bestått/ikke 14 grunnleggende bestått sykepleie 1. år del 1 9 Presentasjonsmappe Semesteroppgave Mappevurdering i grunnleggende sykepleie 1.år-del 2 Presentasjonsmappe Studieoppgaver og obligatoriske kurs 3 Individuell skriftlig oppgave Studieoppgaver Godkjent innlevering Intern og ekstern sensur Godkjent innlevering. Bestått/ikke bestått A-F (12) (2) 12 (8) Hjemmeeksamen Individuell skriftlig oppgave. 3 dager. Intern og ekstern sensur. A-F (4) 1 med forbehold om endringer 2 Simulerings- og ferdighetstreningsenheten 3 Se oversikt i arbeidsheftet 13

16 Adgang til andre studieår For å påbegynne andre studieår må studenten ha: Bestått praksisstudier Bestått prøve i legemiddelregning Bestått prøve i praktiske ferdigheter Bestått eksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi Bestått mappevurdering i grunnleggende sykepleie 1. år del 1 og 2 Summativ vurdering - andre studieår 4 Emner Form Sensur Karakter Studiepoeng Praksisstudier Eldre og langtidssyke Veiledet. 8 uker Intern sensur i samråd med praksisstedets veileder Bestått / ikke bestått 12 Praksisstudier Psykisk helsearbeid Veiledet. 8 uker Intern sensur i samråd med praksisstedets veileder Bestått / ikke bestått Praksisstudier Prosjektorganisert Veiledet. 8 uker Intern sensur Bestått / Mappevurdering 2.år del 1 Presentasjonsmappe Studieoppgaver/ Obligatoriske kurs 5 Godkjent innlevering. ikke bestått Bestått/ikke bestått (10) Semesteroppgave Individuell skriftlig oppgave. Intern og ekstern sensur Bestått/ikke bestått (2) Sykdomslære 1 Mappevurdering i sykepleie 2.år-del2 Presentasjonsmappe Hjemmeeksamen Individuell eksamen under tilsyn. 2 timer Studieoppgaver Individuell skriftlig hjemmeeksamen. 3 dager Intern sensur A-F 4 A-F 8 Godkjent innlevering. (4) Intern og ekstern sensur A-F (4) Adgang til tredje studieår For å påbegynne tredje studieår, må studentene ha: Bestått praksisstudier Bestått eksamen i sykdomslære Bestått mappevurdering i sykepleie 2. år del 1 og 2 4 Med forbehold om endringer 5 5 Se oversikt i arbeidsheftet. 14

17 Summativ vurdering - tredje studieår 6 Emner Type Sensur Karakter Studiepoeng Praksisstudier Medisinsk/kirurgisk Veiledet. 8 uker 12 Intern sensur i samråd med praksisstedets veileder. Praksisen må være bestått før 10-ukers praksis påbegynnes Praksisstudier Medisinsk/kirurgisk Veiledet. 10 uker. Intern sensur i samråd med praksisstedets veileder Sykdomslære 2 Bacheloroppgave i sykepleie Mappevurdering i sykepleie til akutt/kritisk syke 3.år Presentasjonsmappe Individuell eksamen under tilsyn. 2 timer Individuell skriftlig oppgave Studieoppgaver/ Obligatoriske kurs 7 Bestått / ikke bestått Bestått / 15 ikke bestått Intern sensur A-F 4 Intern og ekstern sensur A-F 15 Godkjent innlevering A-F 14 (9) Hjemmeeksamen Individuell skriftlig hjemmeeksamen 3 dager Intern og ekstern sensur A-F (5) Legemiddelregning Dersom prøven blir vurdert til ikke bestått, kan studenten få inntil to (2) nye forsøk. Ikke bestått prøve i legemiddelregning, vil føre til forsinkelse i studiene. Praksisstudier Praksisstudiene vurderes til bestått når studenten har vist at handlingskompetanse i sykepleie er oppnådd. Studentens utvikling relatert til utdanningens ulike kompetanseområder (se Rammeplan 2005 og 2008), og gjennomførte studieoppgaver i praksis danner grunnlaget for vurdering til bestått, eller ikke bestått praksis. Se vurderingsskjema (karaktersetting og kriterier for ikke bestått praksis) som ligger på nettsidene under temaet praksis. Praktiske ferdigheter Studenten må ha gjennomført alle øvelser for å kunne avlegge prøve på SF-enheten Dersom prøven blir vurdert til ikke bestått, kan studenten få inntil to (2) nye forsøk. Ikke bestått prøve i legemiddelregning, vil føre til forsinkelse i studiene. 6 Med forbehold om endringer 7 Se oversikt i arbeidsheftet. 15

18 Mappevurdering i sykepleie Presentasjonsmappen Innhold i presentasjonsmappene fremgår i arbeidsheftene for det enkelte studieår. Presentasjonsmappen må være godkjent (komplett i henhold til skjematisk oversikt over innhold) for at studenten skal få sensur på henholdsvis semesteroppgaven i 1. og 2. studieår og hjemmeeksamen i 1., 2 og 3 studieår. Mappevurdering 1. år - del 1, og mappevurdering 2. år del 1 (semesteroppgave) Mappevurdering i sykepleie 1.år del 1 og mappevurdering i sykepleie 2. år del 1 må være bestått for at studenten skal kunne fremstille seg til hjemmeeksamen i det følgende vårsemesteret (hhv. Mappevurdering i sykepleie 1. år del 2 og mappevurdering i sykepleie 2. år del 2). Mappevurdering 1. år del 2, mappevurdering 2. år del 2 og mappevurdering i sykepleie 3. år Individuell hjemmeeksamen som dokumenterer sykepleiefaglig kompetanse. Hjemmeeksamen går over tre dager og tar utgangpunkt i en eller flere av studieoppgavene i presentasjonsmappen. Kun besvarelsen vurderes, ikke studieoppgaven Bacheloroppgave i sykepleie Bacheloroppgaven er basert på litteraturstudie og gjennomføres i 3 studieår. Oppgaven er individuell og tar utgangspunkt i et selvvalgt sykepleiefaglig problemområde som faller inn under mål for bachelorutdanningen. Prosjektbeskrivelsen skal godkjennes av oppnevnt veileder. Det gis tilbud om veiledninger, hvorav to (2) individuelle veiledninger er obligatoriske. En skal gjennomføres i første del og en i andre del av skriveperioden. Studenter som ikke benytter obligatorisk veiledning vil ikke få sin eksamensoppgave sensurert. Rammer for bacheloroppgaven beskrives i arbeidshefte for 3. studieår. Vitnemål På vitnemålet vil praksisstudier og øvrige praksisstudier komme til uttrykk som emnesamlinger. 16

19 Litteratur Basislitteratur er den litteraturen som det forventes at alle setter seg inn i. Anbefalt litteratur er utdypende i forhold til fagområdene. Selvvalgt litteratur kan velges fritt eller fra anbefalt litteratur. Studentens selvvalgte litteratur vil vises i litteraturlister knyttet til studiets skriftlige arbeider. Utvalg av litteratur gjøres på bakgrunn av følgende prinsipper: All litteratur skal velges ut fra sykepleiefaglige og fagdidaktiske kriterier Utdanningens/ årsenhetenes litteratur er delt inn i basislitteratur, anbefalt litteratur og selvvalgt litteratur Litteraturen skal inneholde engelskspråklig litteratur og fag/forskningsartikler, og relateres til profileringsområdene Avdelingen skal velge det fremste innen erfaringsbasert og forskningsbasert kunnskap, nasjonalt og internasjonalt For å sikre det sykepleiefaglige innholdet velger avdelingen basislitteratur og angir anbefalt litteratur For å ivareta studentenes aktive deltakelse og påvirkning av egen læring gis studentene mulighet til bruk av selvvalgt litteratur som skal begrunnes Litteraturen som velges skal presentere kunnskapen på en slik måte at det stimulerer studentene til å lese faglitteratur og inspirerer til videre fordypning Litteraturen skal ses i sammenheng med gradene, økende fagfordypning fra bachelor- til mastergrad Det skal være sammenheng mellom studieoppgaver, basislitteratur, anbefalt litteratur og eventuelt selvvalgt litteratur Det skal anvendes litteratur produsert av tilsatte ved avdelingen Almvik, A. & Borge, L. (red.) (2006). Psykisk helsearbeid i nye sko. Bergen: Fagbokforlaget. Almås, H. (red.) (2010). Klinisk sykepleie, bind I og II. (3. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk. Barth, T., Børtveit, T. &, Prescott, P. (2001). Endringsfokusert rådgivning. Oslo: Gyldendal Akademisk. Benner, P. & Wrubel, J. (2001). Omsorgens betydning i sygepleje: stress og mestring ved sundhed og sygdom. København: Munksgaard. Bjørk, I.T. & Solhaug, M. (2008). Fagutvikling og forskning i klinisk sykepleie. Oslo: Akribe. Bondevik, M. (2000). De eldste eldre. Erfaringer og refleksjoner. Oslo: Gyldendal Akademisk. Bredland, E.L., Linge, O.A. & Vik, K. (2002). Det handler om verdighet. Ideologi og praksis i rehabiliteringsarbeid. (2.utg.) Oslo: Gyldendal akademisk. Buberg, I.L. & Hessevaagbakke E. (2004). Røde tråder i praktiske studier. Et pedagogisk verktøy for sykepleiestudenter og deres veiledere. Kristiansand: Høyskoleforlaget AS. Dahl, K., Heggdal, K. & Standal, S. (2005) Sykepleiedokumentasjon. I: Kristoffersen, N.J., Nortvedt, F. & Skaug, E-A. (red.) Grunnleggende sykepleie, bind 4. Oslo: Gyldendal Akademisk. Dahl, K, Julnes, S. & Vatne, S. (2008). Den glemte anamnesen, Norsk Tidsskrift for Sykepleieforskning, 10: 4, Dalland. O. (2007). Metode for oppgaveskriving for studenter. (4. utg) Oslo: Gyldendal Akademisk. 17

20 Dyerberg, J. (1998). Klinisk kemi, klinisk fysiologi og radiologi. København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck. Eide, H. & Eide, T. (2007). Kommunikasjon i relasjoner: Samhandling, konfliktløsning og etikk. (2. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk. Elstrøm, P., Akselsen, P.E. & Harthug, S. (2011.) Smittevern i helseinstitusjoner. ( 2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Ikkje kommet ut enda. Engedal, K. & Haugen, P.K. (2009). Demens. Fakta og utfordringer. (5. utg.) Tønsberg: Aldring og helse. Eriksen, T.H. & Sørheim, T.A. (2006). Kulturforskjeller i praksis: perspektiver på det flerkulturelle Norge. (4. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk. Eriksson, K. (1995). Det lidende menneske. Oslo: Tano. Espnes, G.A. & Smedslund, G. (2009). Helsepsykologi. (2. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk. Fause, Å. & Micaelsen, A. (2002). Et fag i kamp for livet. Sykepleiefagets historie i Norge. Bergen: Fagbokforlaget. Fjørtoft, A.K. (2006). Hjemmesykepleie. Ansvar, utfordringer og muligheter. Bergen: Fagbokforlaget. Florin, J., Ehrenberg, A. & Ehnfors, M. (2006). Patient participation in clinical decision making in nursing: a comparative study of nurses and patients perception. Journal of Clinical Nursing, 15(12), Folkehelseinstituttet og Sosial- og helsedirektoratet (2004). Isoleringsveilederen Garsjø, O., (2005). Studiemetodikk og oppgaveskriving. Om mappeevaluering og veier til god eksamen. Oslo:Cappelen. Grønseth, R. & Markestad, T. (2011). Pediatri og pediatrisk sykepleie. (3. utg.) Oslo: Fagbokforlaget. Gulbrandsen, T., Stubberud, D-G. (red)(2010) Intensivsykepleie. (2. utg). Oslo: Akribe. Haraldstad, K., Espe, K.I. & Eide, H. (2002). Klinisk kommunikasjon. Aktiv lytting og samhandling hva er pasientens behov og problemer? Arbeidshefte i kommunikasjon. HiO-notat, nr. 25, Oslo: Høgskolen i Oslo. Heggdal, K. (2008). Kroppskunnskaping. Pasienten som ekspert i helsefremmende prosesser. Oslo: Gyldendal Akademisk. Helgesen, L.A. (2008). Menneskets dimensjoner. Lærebok i psykologi. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Henriksen, JO. & Vetlesen, AJ. (2006). Nærhet og distanse. Grunnlag, verdier og etiske teorier i arbeid med mennesker. (3. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk. Hoeman, S.P. (2008). Rehabilitation Nursing: Prevention, Intervention, and Outcomes. (Fourth Edition) St. Louis: Mosby Elsevier. Hofseth, C. & Norvoll, R. (2003). Kommunehelsetjenesten - gamle og nye utfordringer: en studie av sykepleietjenesten i sykehjem og hjemmesykepleien (No.STF78 A033501). Oslo: SINTEF Unimed. Holan, S. (red). (2010). Det nye livet. Svangerskap, fødsel og barseltid. (2. utg). Bergen: Fagbokforlaget. Holm, S. & Notevarp, J.O. (2007). Klinisk legemiddelhåndtering. Bergen: Fagbokforlaget. 18

21 Hummelvoll J. K. (2004). Helt ikke stykkevis og delt. Psykiatrisk sykepleie og psykisk helse. (6. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk. Jacobsen, D. & Vennerød, A.M. (red.) (1999). Farmakoterapi for helsepersonell. (2. utg.) Oslo: Ad Notam Gyldendal. Johannessen, A., Tufte, P.A. & Kristoffersen, L. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. (4. utg) Oslo: Abstrakt forlag. Kärkkäinen, O., Bondas, T. & Eriksson, K. (2005). Documentation of individualized patient care: A qualitative metasynthesis. Nursing Ethics, 12(2), Karlson-Stafseth, S. (2005). Traumer. I: Gulbrandsen, T. & Stubberud, D-G. (red.) Intensivsykepleie. Oslo: Akribe., s Kirkevold, M., Brodtkorb, K. & Ranhoff, A.H. (2008) Geriatrisk sykepleie: God omsorg til den gamle pasient. Oslo: Gyldendal Akademisk. Klepp, KI. & Aarø, L. (red.)(2009). Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk. Haugen, J. E., Knudsen, Ø. (red.) (2008). Akuttmedisinsk sykepleie utenfor sykehus. (2. utg) Oslo: Gyldendal Akademisk. Knutstad, Unni (red.) (2010): Sentrale begreper i klinisk sykepleie. Sykepleieboken 2. Oslo: Akribe. Knutstad, U. (red.)(2008). Klinisk sykepleie. Sykepleieboken 3. Oslo: Akribe. Kristoffersen, N. J., Nortvedt, F. & Skaug E.A. (red). (2011). Grunnleggende sykepleie, bind 1-4. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kaasa, S. (2009). Palliativ behandling. I: Kåresen, R. & Wist, E. (red.). Kreftsykdommer. (3. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk Langøen, A. (red.) (2006). Huden pleie, pleiemidler og sårbehandling. 3. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk. Lindholm, C. (2004). Sår. (2. utg.) Oslo: Akribe. Lunde, P.H. (2011). Forflytningskunnskap. Aktivisering, hjelp og trening ved forflytning. (5. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk. Mathisen, P. & Høigaard, R. (2004) Veiledningsmetodikk. En håndbok i praktisk veiledning. Kristiansand: Høgskoleforlaget. Magelssen, R. (2008). Kultursensitivitet: om å finne likheter i forskjellene. (2. utg.) Oslo: Akribe. Martinsen, K. (2003). Omsorg, sykepleie og medisin. (2. utg.) Oslo: Tano. Martinsen, K. (2005). Omsorg i sykepleie en moralsk utfordring. I: Martinsen, K. Samtalen, skjønnet og evidensen. Oslo: Akribe. McCaffery, M. & Beebe, A. (1996). Smerter. Lærebok for helsepersonell. Oslo: Ad Notam Gyldendal AS. Mekki, T.E. & Pedersen, S. (red) (2007). Sykepleieboken 1. Grunnleggende sykepleie. (3. utg.) Oslo: Akribe. 19

22 Meyer, K. (2005). Organdonasjon. I: Gulbrandsen, T. & Stubberud, D-G. (red.) Intensivsykepleie.. Oslo: Akribe. Misvær, N. & Oftedal, G. (red.) (2006). Håndbok for helsestasjoner 0 5 år. (2. utg.) Oslo: Kommuneforlaget. Moen, A., Hellesø, R. & Berge, A. (2008). Sykepleierens journalføring: Dokumentasjon og informasjonshåndtering. Oslo: Akribe. Moesmand, A. & Kjøllesdal, A. (2004). Å være akutt og kritisk syk. (2. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk. Molven, O. (2009). Sykepleie og jus. (3. utg) Oslo: Gyldendal Akademisk. Mæland, J.G. (2010). Forebyggende helsearbeid - i teori og praksis. (3. utg.) Oslo: Universitetsforlaget. Nasjonalt Folkehelseinstitutt (2004). Nasjonal veileder for håndhygiene. Nasjonalt folkehelseinstitutt og Helsedirektoratet (2008) MRSA-veileder Nordeng, H. & Spigset, O. (red.) (2007). Legemidler og bruken av dem. Oslo: Gyldendal Akademisk. Norheim, A.J. (2009). Komplementær og alternativ medisin. En innføring for helsepersonell.(kapittel 2, 6, 8, 12 og 13). Kristiansand: Høyskoleforlaget. Norsk sykepleierforbund (2007). Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere og ICNs etiske regler. Oslo: NSF Norsk sykepleierforbund (2007). Dokumentasjon av sykepleie i elektronisk pasientjournal. En veileder fra NSFs Faggruppe for IKT og dokumentasjon. 3..utg. Oslo: NSF Olsen, L.A. (2011). Praktisk medikamentregning: Dose Mengde Styrke. (3. utg) Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Orem, D. (2001). Nursing: concepts of practice. (6th ed.) St. Louis: Mosby. Orvik, A. (2004). Organisatorisk kompetanse: i sykepleie og helsefaglig samarbeid. Oslo: Cappelen Akademisk. Pedersen, J.I., Hjartåker, A. & Andersen, S.A. (2009) Grunnleggende ernæringslære. Oslo: Gyldendal Akademisk. Pfeiffer, R. (2002). Sykepleier og leder: den administrative og den faglige sykepleielederens funksjon. Bergen: Fagbokforlaget. Pfeiffer, R. (2011). Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori for sykepleiere : utvikling av klinisk sykepleievitenskap i praksis Bergen: Fagbokforlaget Ranhoff, A.H., Schmidt, G. & Ånstad, U. (red.) (2007). Sykehjemsmedisin. Håndbok i praktisk sykehjemsarbeid. Oslo: Universitetsforlaget. Reinertsen, H. & Notevarp, J.O. (2010). Legemiddelregning. (4. utg) Bergen: Fagbokforlaget. Reitan, A.M. & Schjølberg, T. K. (red.) (2010). Kreftsykepleie: pasient utfordring handling (3. utg.) Oslo: Akribe. Rognsaa, A. (2003). Prosjektoppgaven. Krav til utforming. (2. utg.) Oslo: Universitetsforlaget. Roy, C. & Andrews H. A. (2009). The Roy adaptation model. (3rd ed.) Stamford: Appleton and Lange. 20

23 Rustøen, T. & Klopstad Wahl, A. (red.)(2008). Ulike tekster om smerte. Fra nocisepsjon til livskvalitet. Oslo: Gyldendal Akademisk. Ruyter, K.W., Førde, R. & Solbakk, J.H. (2007). Medisinsk og helsefaglig etikk. Oslo: Gyldendal Akademisk. Rådet for psykisk helse (2007). Psykisk helse i et flerkulturelt samfunn. Rådet for psykisk helse (2004) Stykkevis og delt om kvalitetsutvikling i psykisk helsearbeid. Skretkowicz, V. (red.) (1997). Florence Nightingale Notater om sykepleie. Samlede utgaver. Oslo: Universitetsforlaget. Slettebø, Å. (2009). Sykepleie og etikk. (4. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk. Snoek, J. E. & Engedal, K. (2008). Psykiatri. Kunnskap, forståelse, utfordringer. (3. utg.) Oslo: Akribe. Steen, M. & Degre, M. (red.) (2009). Mikrober, helse og sykdom. Oslo: Gyldendal Akademisk. Støvring, T. & Støvring J. (1998). Pasientobservasjon en lærebok for sykepleierstudenter. Bergen: Fagbokforlaget. Sørensen, G. & Strøm, G.F. (2005) Transplantasjoner. I: Gulbrandsen, T., Stubberud, D-G. (red) Intensivsykepleie. Oslo: Akribe. Thomassen, M. (2006). Vitenskap, kunnskap og praksis. Innføring i vitenskapsfilosofi for helse- og sosialfag. Oslo: Gyldendal Akademisk. Travelbee, J. (1999). Mellommenneskelige forhold i sykepleien. Oslo: Gyldendal Akademisk. Tveiten, S. (2008). Pedagogikk i sykepleiepraksis. Bergen: Fagbokforlaget. Taasen, I., Havnes, A. & Lauvås, P. (2004). Mappevurdering - av og for læring. Oslo: Gyldendal Akademisk. Vatne, S. (2006). Korrigere og anerkjenne: relasjonens betydning i miljøterapi. Oslo: Gyldendal Akademisk. von Krogh, G. & Dale, C. (2007). KPO-modellen: kvalitetssikring, problemløsning, omsorg: en teoribasert modell for dokumentasjon av sykepleie i EPJ. Oslo: Akribe. Wekre, L.L. & Vardeberg, K. (red.) (2004). Lærebok i rehabilitering - når livet blir annerledes. Bergen: Fagbokforlaget. Willumsen, T., Wenaasen, M., Armingohar, Z. & Roman, J.F. (2008). Sykepleie og oral helse - Guide til godt munnstell hos pasienter med funksjonssvikt. Oslo: Gyldendal Akademisk. Wyller, V.B. (2009). Det friske og det syke mennesket., bind I-VI. (2. utg.) Oslo: Akribe. Økland, T. & Glavin, K. (2005). På ungdoms premisser: Helsestasjon for ungdom. Oslo: Akribe. Aasgaard, T. (2006). Musikk i helsefag: fysioterapi, ergoterapi og sykepleie. I: Aasgaard, T. (red.) Musikk og helse. Oslo: Cappelen Akademisk. 21

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Litteraturliste for kull 120 4. og 5. semester Litteratur er satt opp for hvert hovedemne og enkelte delemner. - I tillegg kommer selvvalgt pensumlitteratur knyttet til ulike emner. Dette vil det bli gitt

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

Bachelor i sykepleie, studiested Pilestredet Heltid Fagplan for studieåret 2012-13 gjelder 2. studieår (kull 2011) og 3. studieår (kull 2010)

Bachelor i sykepleie, studiested Pilestredet Heltid Fagplan for studieåret 2012-13 gjelder 2. studieår (kull 2011) og 3. studieår (kull 2010) Bachelor i sykepleie, studiested Pilestredet Heltid Fagplan for studieåret 2012-13 gjelder 2. studieår (kull 2011) og 3. studieår (kull 2010) Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Innhold INNLEDNING...

Detaljer

Arbeidshefte 3. studieår deltid

Arbeidshefte 3. studieår deltid Arbeidshefte 3. studieår deltid Studieåret 2013 2014 Kull 2011 Bachelor i sykepleie Deltid, 4-årig studieløp Høgskolen i Oslo og Akershus Sist endret: 20.06.13 INNHOLD Informasjon om 3. studieår... 3 Læring

Detaljer

Arbeidshefte for 3.studieår

Arbeidshefte for 3.studieår Arbeidshefte for 3.studieår Studieåret 2012-2013 Kull 2010 Bachelor i sykepleie Deltid, 4-årig studieløp Høgskolen i Oslo og Akershus INNHOLD Informasjon om 3.studieår... 3 Læring og undervisning... 3

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Arbeidshefte for 4.studieår

Arbeidshefte for 4.studieår Arbeidshefte for 4.studieår Studieåret 2012-2013 Kull 2009 Bachelor i sykepleie Deltid, 4-årig studieløp Høgskolen i Oslo og Akershus INNHOLD STUDIEHEFTE FOR 4. STUDIEÅR, STUDIELØP D Feil! Bokmerke er

Detaljer

LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER

LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER EMNER: 4SYK305 SYKEPLEIE, PSYKOLOGI, KOMMUNIKASJON OG SAMHANDLING, OG PRAKSIS I HJEMMEBASERT/ PSYKISK HELSEVERN Fra fagplanens hovedemne 1 (Sykepleiens faglige

Detaljer

Arbeidshefte. Kurs i nasjonale fag. Høst 2012. Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie. Publisert 1.gang Høst 2011 og revidert: Høst 2012

Arbeidshefte. Kurs i nasjonale fag. Høst 2012. Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie. Publisert 1.gang Høst 2011 og revidert: Høst 2012 Arbeidshefte Kurs i nasjonale fag Høst 2012 Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Publisert 1.gang Høst 2011 og revidert: Høst 2012 Med forbehold om endringer 1 Innhold Innhold... 1 Innledning...

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Emnekode: BSYP5D_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Arbeidshefte for 2.studieår

Arbeidshefte for 2.studieår Arbeidshefte for 2.studieår Studieåret 2012-2013 Kull 2011 Bachelor i sykepleie Deltid, 4-årig studieløp Høgskolen i Oslo og Akershus INNHOLD Informasjon om 2.studieår... 3 Læring og undervisning... 3

Detaljer

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Fører til grad: Bachelor i sykepleie

Detaljer

Arbeidshefte. Første studieår. Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet. Kull 2012. Sist endret: 06.11.

Arbeidshefte. Første studieår. Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet. Kull 2012. Sist endret: 06.11. Arbeidshefte Første studieår Kull 2012 Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret: 06.11.12 Innhold Innledning... 3 Studiegruppene... 3 Studieoppgaver... 3 Læringsutbytte...

Detaljer

Brinchmann, B. S. (Red.). (2005). Etikk i sykepleien. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kapitel 1-10]

Brinchmann, B. S. (Red.). (2005). Etikk i sykepleien. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kapitel 1-10] Litteraturliste (obligatorisk pensum) Emnegruppe 1, kull H09 Alvsvåg, H. (2006). Omsorg - med utgangspunkt i Kari Martinsens omsorgstenkning. I: U. Knutstad & B. Kamp Nielsen (Red.), Sykepleieboken 2 :

Detaljer

Sykepleie - bachelorstudium

Sykepleie - bachelorstudium Studieprogram B-SYKEPL, BOKMÅL, 12 HØST, versjon 08.aug.13 11:16:51 Sykepleie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Emnekode: BSYP5C_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Emnekode: BSYP4A_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull11V Temahefte 2 Sykepleievitenskaplig grunnlagstenkning Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie Desember

Detaljer

ARBEIDSHEFTE FOR 1. STUDIEÅR

ARBEIDSHEFTE FOR 1. STUDIEÅR ARBEIDSHEFTE FOR 1. STUDIEÅR Studieåret 2011 2012 Kull 2011 Bachelor i sykepleie - 4-år Deltidstudiet Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet INNHOLD

Detaljer

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid IHS.3.4.2 Institutt for helse- og sosialfag/sykepleie/tredje studieenhet Praksishefte tredje studieenhet Type: Plandokument ID: D00408 Gyldig: 07.10.2014-07.10.2017 Ansvarlig: Seksjonsleder Godkjent av:

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emne BSN140_1, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:44 Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emnekode: BSN140_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester

Detaljer

Litteraturliste for Bachelor i sykepleie 1.studieår, kull 122

Litteraturliste for Bachelor i sykepleie 1.studieår, kull 122 Litteraturliste for Bachelor i 1.studieår, kull 122 2010-2011 Emne: 4SYE Sykepleiefaget, yrkesgrunnlaget og eldreomsorg Bielecki, T. & Børdahl, B.(6.utg. 2009) Bertelsen,B. I.(2000) Legemiddelhåndtering

Detaljer

FAGPLAN. Bachelor i sykepleie Høgskolen i Oslo. DELTID - 4 år 180 studiepoeng 2010-2011

FAGPLAN. Bachelor i sykepleie Høgskolen i Oslo. DELTID - 4 år 180 studiepoeng 2010-2011 FAGPLAN Bachelor i sykepleie Høgskolen i Oslo DELTID - 4 år 180 studiepoeng 2010-2011 Etter rammeplan og forskrift for 3-årig sykepleierutdanning fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember

Detaljer

FAGPLAN BACHELOR I SYKEPLEIE

FAGPLAN BACHELOR I SYKEPLEIE FAGPLAN BACHELOR I SYKEPLEIE HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 180 studiepoeng Godkjent av Avdelingsstyret 20.3.2009, Gjeldende fra 1.8.2009 Revisjon godkjent 1. juli 2010 Høgskolen

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Emneplan. Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag. Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid. Med forbehold om endringer

Emneplan. Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag. Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid. Med forbehold om endringer Emneplan Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag 2015 Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid Med forbehold om endringer 1 Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Formål...

Detaljer

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP11_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Fagpersoner - Ingunn Aase (Studiekoordinator) -

Detaljer

Sykepleie med fokus på akutt og kritisk syke, organisasjon og ledelse

Sykepleie med fokus på akutt og kritisk syke, organisasjon og ledelse Sykepleie med fokus på akutt og kritisk syke, organisasjon og ledelse Emnekode: BSY242_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Vår

Detaljer

Høgskolen i Sør- Trøndelag (HiST) Avdeling for sykepleierutdanning Kjernelitteratur ved bachelorutdanningen i sykepleie Studieåret 2009/2010

Høgskolen i Sør- Trøndelag (HiST) Avdeling for sykepleierutdanning Kjernelitteratur ved bachelorutdanningen i sykepleie Studieåret 2009/2010 Høgskolen i Sør- Trøndelag (HiST) Avdeling for sykepleierutdanning Kjernelitteratur ved bachelorutdanningen i sykepleie Studieåret 2009/2010 Lover og forskrifter kan skrives ut fra www.lovdata.no Det tas

Detaljer

PROGRAM FOR SYKEPLEIERUTDANNING

PROGRAM FOR SYKEPLEIERUTDANNING 11.07.2011 PROGRAM FOR SYKEPLEIERUTDANNING UNDERVISNINGSPLAN 2. STUDIEÅR KULL 2010 1. Innledning Undervisningsplanen gir oversikt over faglig innhold for studieåret 2011 / 2012. Planen er organisert slik

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull 11V Temahefte 3 Kvalitetsutvikling, etisk og juridisk ansvarlighet Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse

Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse Emnekode: BSY242_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER. Kull 36

PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER. Kull 36 Fakultet for helse- og sosialvitenskap Institutt for sykepleievitenskap Videreutdanning Helsesøster PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER Kull 36 justert febr.2016 Innhold 1 INNLEDNING... 1 2 ORGANISERING

Detaljer

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Anne Geard, Spesialrådgiver pårørende arbeid/sunhf, Master i klinisk sykepleievitenskap. Birgitte Dahl, Sykepleiefaglig rådgiver/sunhf, Master i sykepleievitenskap.

Detaljer

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emnekode: BSY140_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning i Intensivsykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013

Studieplan. Videreutdanning i Intensivsykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013 Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieplan Videreutdanning i Intensivsykepleie Kull 2012 Studieåret 2012-2013 AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING PROGRAM FOR VIDEREUTDANNING 90 studiepoeng Forankret i Rammeplan

Detaljer

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL INNLEDNING Videreutdanning i akuttsykepleie skal føre til at studenten etter endt studium skal kunne ivareta akutt og/ eller kritisk syke pasienter i en hverdag

Detaljer

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP01_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

PRAKSISSTUDIER HELSESØSTERUTDANNINGEN. Kull 35

PRAKSISSTUDIER HELSESØSTERUTDANNINGEN. Kull 35 Avdeling for sykepleierutdanning Program for videreutdanning Helsesøsterutdanning PRAKSISSTUDIER HELSESØSTERUTDANNINGEN Kull 35 Revidert oktober 2014- Praksisstudier- Kull 35- Helsesøsterutdanningen Innhold

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning. 30 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning. 30 studiepoeng Side 1/8 Studieplan Studieår 2014-2015 Tverrfaglig videreutdanning i (masternivå) 30 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning 4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR52 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studenten skal i dette emnet videreutvikle forståelse basert på forskningsbasert

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID. SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet

PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID. SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet Avdeling for sykepleier-, ingeniør- og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet Kull 03H August 2005 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2014-2015. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4)

Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2014-2015. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4) Side 1/9 Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng Kull 2014 (4) Høgskolen i Buskerud og Vestfold Raveien 197, Borre Tlf. 31 00 80 00 www.hbv.no

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå AssCE*- skjema For vurdering av praksisstudier i bachelor-utdanningen i sykepleie Student: Studentnummer: Praksissted: Praksisperiode: Tidsperiode: 1 Bachelor nivå, sykepleie Mål for praksisstudier i sykepleierutdanningen

Detaljer

RAMMEPLAN FOR SYKEPLEIERUTDANNING

RAMMEPLAN FOR SYKEPLEIERUTDANNING RAMMEPLAN FOR SYKEPLEIERUTDANNING Fastsatt 1. juli 2004 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. FELLES INNHOLDSDEL... 3 2.1 FORMÅL... 3 2.2 MÅL... 3 2.3 INNHOLD...

Detaljer

051HOEM4 4-4 Sluttprøve - ny prøve nr. 2

051HOEM4 4-4 Sluttprøve - ny prøve nr. 2 Høgskolen i Telemark 051HOEM4 4-4 Sluttprøve - ny prøve nr. 2 Alt 1) For studenter som har hatt kliniske studier i psykisk helsearbeid uke 15-23 2011 Studenten synliggjør kunnskapsbasert sykepleie Studenten

Detaljer

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag Emnekode: BSY143_1, Vekting: 20 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner - Ingunn Aase

Detaljer

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon Emne BSY154_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:56 Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon Emnekode: BSY154_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter Avdeling for sykepleie Program for videreutdanning Videreutdanningen i sykepleie til barn med smerter Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag

Detaljer

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master)

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Samlet programbeskrivelse Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Varighet: 3 år Studiepoeng: 120 Organisering: Deltidsstudium Ansvarlig fakultet: Det medisinske fakultet Programnavn: Avansert

Detaljer

Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse?

Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse? Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse? Ragnhild Magelssen (rmagelss@getmail.no) Et NAKMI prosjekt, 2012 Framlegg på utdanningskonferansen i Tromsø 26.04.13 Hvor ble studien gjennomført?

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2005-2006

PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 Avdeling for sykepleier-, ingeniør- og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I KOMMUNEHELSETJENESTEN - ELDREOMSORG - HJEMMEBASERTE TJENESTER SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3.

Detaljer

Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner

Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner Emnekode: VAIOB10_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Litteraturliste for Bachelor i sykepleie 1.studieår, kull 123 2011-2012

Litteraturliste for Bachelor i sykepleie 1.studieår, kull 123 2011-2012 1 Litteraturliste for Bachelor i sykepleie 1.studieår, kull 123 2011-2012 Emne: AFB101 Anatomi, fysiologi og biokjemi Bjålie, J. G., Haug, E., Sand, O., & Sjaastad, Ø.V.(2006). Menneskekroppen. Fysiologi

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte Intensivsykepleie II Emnekode: VIN151_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

LÆREPLAN. KLINISKE STUDIER i kommunehelsetjenesten. SPLPRA 520 og 620

LÆREPLAN. KLINISKE STUDIER i kommunehelsetjenesten. SPLPRA 520 og 620 Høyskolen i Buskerud Fakultet for helsevitenskap LÆREPLAN KLINISKE STUDIER i kommunehelsetjenesten SPLPRA 520 og 620 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning s. 1 Kliniske studier s. 1 Læringsutbytte og eksempler

Detaljer

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag Emnekode: BSN143_1, Vekting: 20 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Fagpersoner Kjellaug Kaldestad

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter:kirurgisk felt/ kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter:kirurgisk felt/ kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter:kirurgisk felt/ kommunehelsetjeneste Emnekode: BSYP4B_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng)

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Godkjent av høgskolestyret i møte 2. mars 2005 (sak 07/05), Justert april 2013 Postboks 2110, 6402 Molde

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Varighet:

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSN142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emnekode: BSY140_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Fagpersoner - Anne Margrethe

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Høgskolen i Telemark Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Telemark Utarbeidet av Siv Roel, Solvor Brungot

Detaljer

Studieplan Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning (masternivå) 30 studiepoeng

Studieplan Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning (masternivå) 30 studiepoeng Side 1/9 Studieplan Studieår 2014-2015 Tverrfaglig videreutdanning i veiledning (masternivå) 30 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold Campus Drammen Postboks 7053

Detaljer

RAMMEPLAN FOR SYKEPLEIERUTDANNING

RAMMEPLAN FOR SYKEPLEIERUTDANNING RAMMEPLAN FOR SYKEPLEIERUTDANNING Fastsatt 25. januar 2008 av Kunnskapsdepartementet Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. FELLES INNHOLDSDEL... 3 2.1 FORMÅL... 3 2.2 MÅL... 3 2.3 INNHOLD... 4 3. UTDANNINGSSPESIFIKK

Detaljer

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Tema- og erfaringskonferanse for UoH-sektoren Bergen, 25.-26. januar 2010 Tone

Detaljer

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse): Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Bachelor i sykepleie, deltid Studiepoeng: 180 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2012/2013 Bachelor i sykepleie er totalt på 180 studiepoeng hvorav ferdighetstrening og praktiske studier utgjør

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emne BSY140_1, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:38 Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emnekode: BSY140_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse

Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse Emnekode: BSN242_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester

Detaljer

Studieplan for innføring i ernæring,

Studieplan for innføring i ernæring, Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for innføring i ernæring, levevaner og helse (ERNO) 10 studiepoeng, deltid Introduction to Nutrition, Lifestyle and Health Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus

Detaljer