Oppkomsten av vitenskapsteori og forskningsmetode i norsk sykepleierutdanning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppkomsten av vitenskapsteori og forskningsmetode i norsk sykepleierutdanning"

Transkript

1 FAGLIG ARTIKEL Klinisk Sygepleje 28. årgang Nr Oppkomsten av vitenskapsteori og forskningsmetode i norsk sykepleierutdanning The entry of science and research methods in the Norwegian nursing program Science and research methods originated in the Norwegian nursing program in This article sheds light on the background of the subjects entries, as well as the guidelines and curricula for the subjects content in teaching practice. The methodical approach is document analysis from the perspective of Pierre Bourdieu s reflexive theory of social practice. Main findings in the study were that science and research methodology arose as an extension of the government s vision of rationalization and efficiency in the education system and health and social services. Subjects presentations in the common part of the curriculum form the basis of the subjects and will be used to evaluate research reports as the basis for an evidencebased professional practice, rather than reflecting on various theoretical and methodological approaches relevant to educational knowledge. Keywords: philosophy of science, research methods, nursing education, praxeology, Bourdieu. Oddrunn Sortland og Karin Anna Petersen Introduksjon Dette er den første av to artikler om hvordan vitenskapsteori og forskningsmetode som fag oppsto som en del av sykepleiens curriculum sett i lys av ideer om offentlig styring som kom til syne i offentlig forvaltning på slutten av 80-tallet i Norge. Kommende artikler i denne serie handler om hvordan vitenskapsteori og forskningsmetode transformeres fra departementets nasjonale plan for sykepleierutdannelsen til fagplaner med pensumlister ved to konkrete skoler, med henholdsvis sakral og sekulær profil, til lærernes oppfatninger og overveielser av hvordan faget skal omsettes i undervisningspraksis og hvordan de til sist kommer til syne i studentenes bacheloroppgaver. Sammen med fagenes inntreden ble det opprettet en felles innholdsdel for samtlige helse- og sosialfaglige høgskoleutdanninger på 30 studiepoeng, som for sykepleieutdanningens del trådte i kraft i Planens faglige innhold står uforandret frem til i dag, selv om dagens utgave er kraftig kortet ned ut fra ønske om forenkling og standardisering av rammeplaner. Bak den ferdig utformede rammeplan, som etter flere års arbeid på tallet ble godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet, ligger en rek- Klinisk_Sygepleje_ indd 45 10/04/

2 46 Klinisk Sygepleje 28. årgang Nr ke kamper om utdanningens innhold. Sentrale aktører er politiske myndigheter, ulike statlige oppnevnte administrative og faglige utvalg, representanter for sykepleieprofesjonen og andre helse- og sosialfaglige profesjoners interesser, og representanter for legenes interesser (1). I et Bourdieuperspektiv dreier det seg om utdannelsesfeltet (som representerer den teoretiske kunnskapen) og helse- og sosial feltet (som representerer praksisutøvelse), begge med grupper av agenter som kjemper om definisjonsmakt om utdanningens innhold og hva faget vitenskapsteori og forskningsmetode er og bør være (2). Kvangarsnes (1) har i sin avhandling gjort en diskursanalyse rundt de prosesser som foregikk på 90-tallet for å forstå og forklare de endringene som kom med ny rammeplan for sykepleierutdannelsen i 2000, hvor hun beskriver hvordan rammeplanen speiler det samfunnet ser på som nyttig, ønskelig og passende innhold, som en sosial konstruksjon der ulike aktører og interessegrupper produserer dokumentet gjennom forhandling og alliansebygging. Som et bindeledd mellom samfunnet og utdannelsesinstitusjonene brukes rammeplanen av staten som et styringsinstrument for å formidle krav og forventninger, og blir en møteplass mellom eksisterende tradisjoner og politiske prosesser hvor det kjempes ut fra ulike interesser, dominansforhold og makt (1). Representanter for sykepleieprofesjonen har i stor grad brukt rammeplaner i kampen om kontroll over eget arbeidsfelt. Dette har vært svært tydelig frem til 90-tallet gjennom den sterke påvirkningen Norsk Sykepleierforbund har hatt når det gjelder utdanningens innhold. Da arbeidet med revidering av rammeplaner startet i 1991, mistet imidlertid NSF sin dominerende posisjon, og myndighetene tok et sterkere grep om utdannelse generelt og syke pleierutdannelsen spesielt (1). Metodologi og metode Det teoretiske og metodiske rammeverk i studien av hvordan vitenskapsteori og forskningsmetode oppsto i de helse- og sosialfaglige høgskoleutdanningene, bygger på sosiologen Pierre Bourdieus refleksive teori om vitenskapelig arbeid og sosial praksis (2). Bourdieus teori og begreper ligger i denne artikkel som en orienteringsmåte å forholde seg til de dominante posisjoner innenfor feltet. I de to neste artikler, som viser hvordan fagene fremtrer i fagplaner, didaktiske lærervurderinger og i studentenes bacheloroppgaver ved to konkrete skoler, blir Bourdieus begreper mer tydelige i beskrivelsen av hvordan de konkrete agenter agerer innenfor feltet. En sentral forutsetning i praxeologisk forskningstradisjon er tanken om at den objektive virkelighet ikke nødvendigvis er tilgjengelig for oss i vår hverdagsviten, men at vesentlige deler av virkeligheten vi tar for naturlig gitt, skjer «bak ryggen» vår (3). Vi både vet og ikke vet hva som skjer. I et Bourdieu perspektiv er det sentralt å rekonstruere forhold av betydning for å forstå og forklare historien og konteksten rundt det man studerer. Dette innebærer å se på sykepleieutdanningens utvikling for å forstå den tradisjon og kontekst utdanningens styringsverktøy står i, for siden å rekonstruere den politiske idé og de arbeidsprosesser som danner bakteppe for at det nye faget vitenskapsteori og forskningsmetode inntrer i de helse og sosialfaglige høgskoleutdanninger. Klinisk_Sygepleje_ indd 46 10/04/

3 Klinisk Sygepleje 28. årgang Nr Bourdieu kaller utdannelsesfeltet for «det reproduktive felt». Et felt er i hans beskrivelser kjennetegnet av en relativ autonomi og egenlogikk (3). Det betyr at feltet agerer relativt selvstendig fra andre felts innflytelse, men i et visst avhengighetsforhold til myndighetene. Innenfor feltet kjempes det om definisjonsmakten av hvordan tingene er og henger sammen. Agenter i ulike felt, men også innad i samme felt, vil ha ulike måter å forstå vitenskapsteori og forskningsmetode som fag. Det dreier sig om fagenes relevans og nødvendighet for en høgskoleutdanning, og ikke minst fagenes relevans i en praksis som utøvende helse- og sosialfagarbeidere. Det er derfor sentralt å undersøke hvilke agenter som inntar de dominerende posisjoner når de gjelder å definere de faglige og politiske diskusjoner og prosesser, og hvordan det endelige resultat av dette materialiseres i det ferdige dokument som blir styrende for utdannelsesinstitusjonene. Metodisk fremgangsmåte er dokumentanalyse. I et praxeologisk perspektiv betyr det å ta utgangspunkt i ideen om at dokumentene er oppstått som følge av kulturelle, sosiale og symbolske maktforhold i det sosiale rom de er konstruert i (4). Bak det ferdig utformede dokument har det foregått en rekke kamper der noen interesser blir tilgodesett og andre ikke. I et feltperspektiv er noen de dominerende mens andre blir dominert, hvor de dominerende har definisjonsmakt som andre må følge. Feltet polariseres mot en økonomisk/ politisk/medisinsk pol på den ene siden og mot en kulturell/vitenskapelig pol på den andre siden, hvor det kjempes ut fra ulike posisjoner og interesser i feltet (5). Offentlige dokumenter som har vært gjenstand for analyse, er av mer eller mindre politisk art og vil i så måte til en viss grad være sensurert for aspekter som anses for å være mindre legitime enn det dokumentets innhold speiler (4). De interesser som tilgodeses i dokumenter, forteller likevel hvem som er de dominerende når det gjelder å få gjennomslag for sine interesser. I tillegg til selve Rammeplan for sykepleierutdanningen 2000 har Kvangarsnes doktorgradsavhandling (1) og Kyviks (6) evaluering av høgskolereformen vært sentrale kilder for å rekonstruere hvilke kamper som har foregått, hvem aktørene har vært og hvordan dette har gitt seg utslag. Underveis i analysearbeidet trådte det tydelig frem at nye offentlige styringsideer kjent som New Public Management som først kom til syne i norsk politikk sent på 80-tallet, har påvirket reformarbeid i det videre rammeplansarbeidet, det vil si de interesser som i et Bourdieuperspektiv først og fremst knytter seg til den politiske/økonomiske/medisinske pol. Sykepleiens og sykepleierutdanningens historiske bakteppe Sykepleierutdanningen har historisk sett vært en sentral kampsak for Norsk Sykepleierforbund (NSF) og av stor interesse for myndigheter og leger da det dreier seg om en sentral yrkesfunksjon i helsevesenet. Allerede i 1921 presenterte NSF et forslag til en treårig utdanning til sykepleierske. Først i 1948 bar en mangeårig kamp frukter, og Stortinget vedtok et lovverk som sikret dette, samt offentlig autorisasjon av yrkestittelen. Da kampen om 3-årig utdanning var vunnet, begynte for alvor Klinisk_Sygepleje_ indd 47 10/04/

4 48 Klinisk Sygepleje 28. årgang Nr kampen om utdanningens innhold og organisering som ledd i en profesjonalisering av yrket. Dette ble synlig i den første offentlige plan for sykepleierutdanning, som kom ut i Sykepleierfunksjonen ble her beskrevet som mer selvstendig enn i tidligere utdanningsplaner av normativ art, noe som sammenfalt med NSF sitt arbeid i denne tiden, hvor de sendte sykepleiere med stipend til USA for å ta sin forskerutdanning for siden å komme tilbake og bidra til å bygge opp sykepleie som et eget selvstendig fag (7). Fra 1962 og frem mot 1980 ble utdanningsplanene for sykepleierutdanningen flere ganger revidert, og sykepleiefaget ble stadig mer fremtredende. Dette var i tråd med amerikansk sykepleietenkning hvor det var utarbeidet egne sykepleieteorier og arbeidsmetoder, der sykepleierne selv definerte pasienters problemer og mål med sykepleien, og i stadig større grad søkte bort fra rollen som legens assistent. Parallelt med dette arbeidet NSF fra tidlig 70-tall for at sykepleierne skulle få innpass på universitetene (8). Den endelige avgjørelsen om å åpne for sykepleievitenskap kom som følge av økte krav til lærerkvalifikasjoner ved at sykepleierutdanningen fikk plass i høyskolesystemet. Dette fikk etter hvert store konsekvenser for sykepleierutdanningen ut over 1980-tallet og frem til i dag med økende akademisering av sykepleiefagets innhold. NSFs iherdige arbeid for å etablere sykepleie som profesjon hadde lykkes, noe som vises igjen i Rammeplanen for 1987, som på mange måter kan leses som en dokumentasjon på sykepleierprofesjonens gullalder. Sykepleien ble her presentert som et fag med egen klinikk og som en disiplin med eget kunnskaps- og praksisfelt. Forskningsbasert kunnskap fikk sin inntreden i denne rammeplanen gjennom ordlyden: Studentene erkjenner betydningen av forskningsbasert kunnskap i sykepleien (9, s. 13). Denne forsiktige formulering står i kontrast til formuleringen i dagens rammeplan hvor sykepleierstudentene aktivt skal kunne oppsøke og nyttiggjøre seg forskningsrapporter i sin yrkesutøvelse (10, s. 3). På 90-tallet skjedde det imidlertid en vesentlig kursendring. Mens Norsk Sykepleierforbund var en dominerende aktør når det gjaldt sykepleierutdanningens innhold frem til 1990, mistet de sin sentrale posisjon ved at andre aktører tok over styringen (1). Arbeidet med ny rammeplan på 90-tallet Ideer om styring av offentlig virksomhet I samme tidsperiode som sykepleierprofesjonen fikk gjennomslag for sine interesser i utvikling av Rammeplan fra 1987, utkom innstillingen NOU 1986:4 Samordning i helseog sosialtjenesten (11). Innstillingen påpekte at de helse- og sosialfaglige høgskoleutdanningene i liten grad la vekt på samarbeid med andre profesjoner i felles omsorg for klienter og pasienter, men derimot brukte utdanningene til dyrking av profesjonsinteresser. Det ble hevdet at de helse- og sosialfaglige profesjoner ikke samarbeidet tilfredsstillende om tjenestene som ble levert, og det eksisterte en politisk vilje til å dempe profesjonsinteressene i både utdanning og yrkesutøvelse, og å ta sterkere styring gjennom reformarbeid som innebar rasjonalisering og effektivisering av både utdanning, helse- og sosialvesen. Tankegodset bak viljen til omfattende om- Klinisk_Sygepleje_ indd 48 10/04/

5 Klinisk Sygepleje 28. årgang Nr stilling av offentlig forvaltning kom blant annet til syne i 1986 gjennom regjeringens Plan for modernisering av statlig forvaltning og videreførtes i dokumentet Den nye staten. Program for fornyelse av statsforvaltningen (6). Dokumentene oppsto som resultat av at en rekke OECD-land på slutten av 80-tallet slo seg sammen om å utvikle og gjennomføre styringsprinsipper innen offentlig forvaltning. Disse dokumentene deler tankegods med konseptet New Public Management (6), også kalt «Ny offentlig styring» (12). Konseptet vektlegger en markedsorientering av offentlig virksomhet hvor mål og resultater styrer ressurstildelingen, samt desentralisering av beslutningsmyndighet til mindre enheter. Målet er rasjonalisering og kostnadseffektivitet, idet man forutsetter at ressursbruken bedres når enhetene selv kan avgjøre hvordan de sentralt gitte målsettinger skal oppnås. Den nye statlige styringsidé og forvaltningsreform kom til å vises igjen i tenkningen og organiseringen av høgskolesystemet. På 60-tallet ble retten til høyere utdanning sett på som et sosialt gode og et tiltak for utjevning av ulikheter og sosial mobilitet. Dette synet endret seg til dels utover 90-tallet med et sterkere fokus på utdanningenes nytteverdi i forhold til samfunnets interesser. Kyvik (6, s. 30) skriver i sin evaluering av høgskolereformen: I løpet av det siste tiår har det imidlertid skjedd store endringer i den statlige tenkningen omkring utdanningsinstitusjonenes rolle. De er i sterkere grad blitt betraktet som produsenter av forsknings- og utdanningstjenester, og som potensielle medspillere i økonomisk og sosial politikk. I tillegg har den sterke veksten i antall studenter og ansatte ført til at universiteter og høgskoler belaster statsbudsjettet med store midler. I takt med denne utviklingen har interessene for hvordan lærestedene forvalter sine ressurser økt. Denne interessen gjelder imidlertid ikke bare høyere utdanning, men all offentlig virksomhet i en tid hvor veksten i offentlig utgifter ikke lenger blir sett på som en naturlig utvikling. Universiteter og høgskoler har i tråd med denne utviklingen i stadig sterkere utstrekning blitt ansett som underliggende statlige etater som skal underkastes et felles statlig styringssystem. Denne endring i tenkning som Kyvik påpekte i 1999, har videreutviklet seg frem til 2013 med innføring av Kvalitetsreformen i 2003 (13) og NOKUTs påfølgende kontroll av høyere utdanning (14). Utdanning og helsevesen er begge offentlige virksomheter som beslaglegger betydelige deler av statsbudsjettet og er dermed naturlig nok av særlig interesse for statlige myndigheter. I et bourdieusk feltperspektiv blir det tydelig at det er den pol, med sterke økonomiske og politiske interesser, som vinner frem med sine argumenter til fordel for den vitenskapelige og kulturelle pols argumenter og interesser. Høgskolereformen av 1994 Som et ledd i myndighetenes plan for modernisering og effektivisering av offentlig forvaltning ble Universitets- og høgskoleutvalget nedsatt i Målsettingen med utvalgets arbeid, slik det i etterkant ble presentert i NOU 2000: 14, kap , var å oppnå «et mer helhetlig perspektiv på norsk høyere utdanning og en mer hensiktsmessig arbeidsdeling mellom institusjonene i sektoren». Klinisk_Sygepleje_ indd 49 10/04/

6 50 Klinisk Sygepleje 28. årgang Nr Gudmund Hernes ledet arbeidsgruppen som fikk navnet Hernes-utvalget, og ble i 1990 også minister for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF). Utvalgets arbeid resulterte i innstillingen Med viten og vilje (NOU 1988:28). Her ble det fremmet forslag om sammenslåing av høgskolene. Innstillingen understreket behovet for reformer på alle nivåer og innenfor alle institusjoner innen høyere utdanning. Innstillingen ble i 1990 fulgt opp med Stortingsmelding nr. 40 Fra visjon til virke hvor prinsipper og retningslinjer for politikken innen høyere utdanning ble trukket opp (6). Sammenslåing og omstrukturering av høgskolene ble begrunnet ut fra behovet for sterkere fagmiljøer og effektiv ressursutnyttelse. Samme år som innstillingen utkom, ble Hernes minister for KUF. Kyvik (6) har påpekt at administrasjonen i KUF var den av departementsadministrasjonene som var mest positiv til å bruke ideene fra New Public Management som strategi, det vil si at den offentlige sektor drives som om det var en privat virksomhet. Denne styringsidé kommer senere til syne når innholdet i vitenskapsteori og forskningsmetode formuleres i den vedtatte Rammeplan 2000 (15). Ideen materialiseres fra overordnede offentlige dokumenter fra Kirke, undervisnings- og forskningsdepartementet (KUF) og dets dokumenter, strategier og reformer som utarbeides og videre legger føringer for aktiviteten ved høgskolene. Det er altså den politiske og økonomiske pol som dominerer feltets tenkning, men det er den kulturelle og vitenskapelige pol som rent retorisk definerer hvordan tingene henger sammen når de konkrete reformene skal legitimeres utad. I Stortingsmeldingen (1990) nr. 40 Fra visjon til virke (16, s. 32), kan vi lese: Det er de faglige gevinster som er de mest iøynefallende, og de som veier tyngst i arbeidet med å forbedre en ny organisering og et endret institusjonsmønster innen høyere utdanning. De ulike utdannings miljøer og fagmiljøer har mye å tilføre hverandre, men er for små alene. Videre påpekes det at De økonomiske gevinster ved sammenslåing vil også være av svært stor betydning. ( ) Større institusjoner er normalt billigere i drift enn de mange små institusjoner. Det er imidlertid grunn til å stille spørsmål ved dette argumentet, og flere rapporter peker på at det var andre hensyn som var dominerende. Bleiklie (17) fremhever at høgskolereformen først og fremst var en forvaltningsreform der utdanningsinstitusjonene skulle styres som kunnskapsbedrifter med vekt på produksjonsresultat og effektiv ressursbruk. Kyvik (6) har i sin evaluering av høgskolereformen påpekt at høgskolereformen først og fremst har vært en administrativ reform og i langt mindre grad en faglig reform slik intensjonen ble fremstilt fra politisk hold. Også Kvangarsnes (1) stiller spørsmålstegn til reformens legitimering idet hun henviser til Jensen (18) som skriver: Høgskolesektoren er kjennetegnet ved at den i økende grad er blitt underlagt en økonomisk-administrativ styringslogikk. Det vil si en styringslogikk der faglige og pedagogiske hensyn underordnes behovet for å spare penger og skape orden. Ut fra en slik logikk er det blitt viktig å skape likhet og finne fellestrekk mellom de ulike utdanningene som inngår i sektoren. Det gjør Klinisk_Sygepleje_ indd 50 10/04/

7 Klinisk Sygepleje 28. årgang Nr den lettere å veie og måle, sammenligne og sammenslå kort sagt, administrere. (18, s. 45 i 1, s. 218) Argumentasjonen om bedre fagmiljø bør betviles så lenge det mangler en diskusjon og argumentasjon for hvordan dette fagmiljøet gagner studentene i form av faglig utbytte, særlig da flere studier utført i perioden høgskolereformen ble innført, viser at studenter ved mindre institusjoner i større grad er fornøyd med sin lærings- og studiesituasjon enn studenter ved større utdanningsinstitusjoner (6). Dette gir et inntrykk av at det er de økonomiske og administrative hensyn som veier tyngst, og at argumentet om økt faglighet brukes som brekkstang i det som kan forstås som en rasjonaliseringsprosess av offentlig virksomhet. Opprettelsen av Rådet for høgskoleutdanning i helse- og sosialfag Som ledd i reformarbeidet utnevnte KUF i 1991 et fellesråd for høyskoleutdanningene i helse- og sosialfag, RHHS (1). Rådet skulle erstatte de helse- og sosialfaglige profesjonsrådene som tidligere hver for seg utarbeidet profesjonsspesifikke rammeplaner for utdanningene innen sykepleie, vernepleie, fysioterapi, ergoterapi, radiograf, bioingeniør, sosionom og barnevernspedagog. I rådet satt personer som representerte samfunnsinteressene, representanter for de ulike profesjonsutdanninger; mange av dem i ledende og administrative stillinger på ulike høgskoler, samt studentrepresentanter. Den første oppgaven rådet tok fatt på, var å utarbeide nye rammeplaner for samtlige helse- og sosialfaglige høgskoleutdanninger ut fra premissene i diverse offentlige utredninger (1). Arbeidet til RHHS var preget av den samordningsdiskursen som ellers preget utdanningssystemet fra politisk og forvaltningsmessig hold på 90-tallet (1). Forslag om innføring av fellesdel Rådet gav mye makt til sitt sekretariat som kom med forslag og utredet hvilke saker rådet skulle arbeide videre med. Utkastet til en faglig fellesdel i de helse- og sosialfaglige høgskoleutdanningene tilsvarende 30 studiepoeng ble vedtatt allerede i Ideen om innføring av fellesfag synes å ha bakgrunn i den kommende Høgskolereformen. Leder for sekretariatet, Solveig Askjem, sier i et intervju: De eksisterende rammeplanene for helseog sosialfagarbeiderutdanningene er utviklet i en tid hvor hver av utdanningene hadde sine fagråd og de fleste høgskolene var etablert som egne faghøgskoler. I 1994 vil alle disse høgskolene inngå i et samlet høgskolesystem. Da er det behov for rammeplaner og studieplaner som er tilpasset de nye organisatoriske rammene (1, s. 222). At innføring av Fellesdel først og fremst var initiert ut fra administrative og organisatoriske hensyn, viser sluttrapporten fra RHHS sitt arbeid. Leder for rådet skriver: Rådet slo fast at rammeplanene skal utformast redaksjonelt på ein einskaplig måte. Vidare slo rådet fast at fagstoffet skal presenterast i disiplinære termer, slik at det skal være lett å få oversikt over kva som er felles og kva som er spesifikt fagstoff for den enkelte profesjonsutdanning (19, s. 4 i 1, s. 81). Klinisk_Sygepleje_ indd 51 10/04/

8 52 Klinisk Sygepleje 28. årgang Nr Når innføring av Fellesdel i de helse- og sosialfaglige høgskoleutdanningene skal legitimeres utad er det imidlertid andre argumenter som benyttes. Fellesfag skal etter sigende bidra til bedre tverrfaglig samarbeid både under og etter utdanning, nedtoning av profesjonsinteressene, felles kunnskapsgods, økt kvalitet og effektivitet i utdanning og yrkesutøvelse (1). Sentrale ord som var mye brukt i denne sammenheng var: felles referanseramme, samarbeid, samlokalisering og sammenslåing. Hensynet til brukerne og pasienter ble holdt frem som den viktigste gevinsten av innføring av fellesfag i utdanningene. Kyvik (6) skriver. Rammeplanenes fellesdel legitimeres blant annet gjennom å vise til at det er et utdanningspolitisk mål i høgskolesektoren å øke samordningen av utdanningene, og en forventning om at dette vil fremme samarbeid mellom ulike yrkesgrupper, skape større og tyngre fagmiljø, bedre ressursutnyttelsen gjennom økonomiske og administrativ rasjonalisering og bedre vilkårene for studentene. (6, s. 151) På samme måte som Høgskolereformen utad ble legitimert med argument om styrking av fagmiljøene ved skolene, blir innføring av fellesfag legitimert ut fra bedre samarbeid mellom ulike yrkesgrupper til beste for brukerne. Evalueringer og rapporter som er skrevet i etterkant, viser imidlertid at det er ideer om rasjonalisering og effektivisering av drift som ligger til grunn for endringene, initiert av nyliberalistisk tenkning innen offentlig forvaltning. Faglige og humane argumenter brukes som brekkstang for endringer som først og fremst ivaretar de organisatoriske og administrative behov. Man kan si at utdannelsesfeltets relative autonomi og egenlogikk overstyres av myndigheter som slår igjennom med sine definisjoner av hvordan utdannelsessystemet er og bør være. Fellesdel ut på høring Da forslaget ble sendt ut på høring, var NSF den organisasjonen som var mest kritisk. De påpekte den tvilsomme koblingen mellom fellesfag og bedre tverrfaglig samarbeid, og etterlyste dokumentasjon på dette. NSF påpekte at viktige samarbeidspartnere i helsevesenet som leger og psykologer ikke skulle omfattes av vedtaket om fellesfag (1). Dette kan synes underlig ut fra hvordan vedtaket ble legitimert som et tiltak som skulle bedre samarbeid mellom de ulike yrkesgrupper både under og etter utdanning, da både leger og psykologer er viktige samarbeidspartnere for helse- og sosial arbeidere. At medisin- og psykologistudiet ikke skulle omfattes av en felles undervisningsdel, kan ses i lys av den status disse fag har som lange universitetsstudier og autonome fagfelt opp mot de kortere høgskoleutdanningene i helse- og sosialfag. De tradisjonelt sett kvinnedominerte høgskoleutdanningene oppfattes trolig som lettere å disiplinere og underlegges styring. At det nettopp var NSF som kom med den mest kritiske uttalelsen, kan spores tilbake til forbundets historisk sentrale og langvarige rolle i utdanningsspørsmål. At en sjettedel av utdanningen skulle være felles for alle helsefagutdanningene, med påfølgende nedtoning av profesjonsspesifikk undervisning, ble ikke ønsket velkommen av NSF med mindre sykepleierutdanningen ble 4-årig. Å øke utdanningslengden var imidlertid uaktuelt fra myndighetenes side. Tilbakemeldinge- Klinisk_Sygepleje_ indd 52 10/04/

9 Klinisk Sygepleje 28. årgang Nr ne på utkastet fra andre høringsinstanser var blandede. De fleste var positive til fellesfag, men nesten halvparten av høringsinstansene var kritiske til omfanget på ett semester (1). Det ble påpekt og kritisert at det kun var fellesdelen, og ikke den enkelte profesjonsutdanningens nye rammeplan i sin helhet, som ble sendt ut til høring. Kvangarsnes (1) kaller dette en segmenteringsstrategi. Ved at høringsinstansene kun fikk anledning til å uttale seg om deler av et utkast, beholdt sekretariatet til RHHS og KUF, som representerer de dominerende i arbeidet, selv kontrollen over rammeplansarbeidet. Det ble også i liten grad åpnet for prinsipielle debatter rundt innholdet. De aktører som ble involvert, ble involvert til avgrensede deler av prosessen og hadde kun anledning til å kommentere segment og avgrensede problemstillinger. Det ble i liten grad tatt hensyn til høringsuttalelsene, og det ble kun gjort mindre justeringer i forhold til det opprinnelige forslaget. Emnet vitenskapsteori og forskningsmetode i Generell del Innholdet i det som ble omtalt som Generell del ble som følger: Vitenskapsteori og forskningsmetode 6 studiepoeng Etikk 9 studiepoeng Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk 9 studiepoeng Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning 6 studiepoeng Vitenskapsteori og forskningsmetode ble for første gang definert som eget fag i samtlige helse- og sosialfaglige høgskoleutdanningers curriculum. Et av argumentene for innføring av Generell del var at de ulike emnene allerede inngikk i de ulike utdanningenes rammeplaner. Dette var imidlertid ikke tilfelle for vitenskapsteori og forskningsmetode. Man kan derfor undre seg hvorfor disse akademiske fag får plass i utdanninger med et stort innslag av praksisstudier. Som tidligere vist fikk RHHS-sekretariat stor innflytelse når det gjaldt utforming og innhold i Generell del. De opprettet en faglig referansegruppe som skulle bistå i arbeidet med Generell del og komme med forslag til det faglige innholdet. Leder for sekretariatet Solveig Askjem sier i et intervju: «Gruppa mente at det er behov for mer viten og forskningsmetode i utdanningene enn de har i dag. Dette er viktige emner i alle grunnutdanningene for at studentene skal oppøve fag kritisk holdning til eget og andres fag områder (1, s. 78). Den uttalte intensjon fra referansegruppen om emnenes legitimitet i utdanningene er altså at studentene skal utvikle en fagkritisk holdning. Dette vil nødvendigvis innebære kunnskap om, og kritisk vurdering av, ulike kunnskapsformer, vitenskapsteoretiske perspektiver og metodiske fremgangsmåter i vitenskapelig arbeid, dersom emnene skal tas på alvor i utdanningene. Dette synspunkt representerer den vitenskapelige og kulturelle pol i feltet i et Bourdieuperspektiv. Når referansegruppens utkast blir sendt ut til høring, er den opprinnelige idé om viten og forskningsmetode i utdanningen transformert, i tråd med ideene innen offentlig forvaltning om effektivisering og rasjonalisering av drift i helse- og utdanningsvesen, til Klinisk_Sygepleje_ indd 53 10/04/

10 54 Klinisk Sygepleje 28. årgang Nr at emnene skal brukes til en forskningsbasert tilnærming til yrkene. (1). Dette representerer den side i feltet som står nærmere den politiske/økonomiske/medisinske pol (5). Når emnene presenteres i den endelige Rammeplan for 3-årig syke pleierutdannelse fra 2000, ser vi resultatet av hvordan de opprinnelige akademiske fagene omdannes til noe som kan brukes i samfunns øyemed ovenfor mottakere av helse- og sosiale tjenester. Studentene skal gjennom studiet i vitenskapsteori og forskningsmetode: Tilegne seg kunnskaper om vitenskap og vitenskapelig metode for å kunne lese forskningsrapporter og nyttiggjøre seg forskningsresultater i sin yrkesutøvelse. Lære å begrunne sine handlinger overfor brukerne, overfor andre yrkesutøvere og overfor arbeidsgivere. Forberedes til å kunne utføre prosjektarbeid (15, s. 18). De opprinnelige akademiske disipliner som danner grunnlag for refleksjon rundt vitenskapsteoretiske paradigmer og metodiske tilnærminger, blir dermed transformert til en type «anvendt vitenskap» i profesjons utdanningene. Emnene legitimeres altså ved at studentene skal kunne bruke resultat fra forskningen i praksisfeltet i tråd med en målrasjonell tenkning og samfunnets ønske om en effektivisert helse- og sosialtjeneste der man velger den resultatsikre tilnærmingen. Senere synliggjør NOKUT at det er den medisinske forsknings tradisjonen som skal vektlegges i sykepleierutdanningen hvor man tradisjonelt er opptatt av nettopp effekt av intervensjoner (2). Petersen (5) synliggjør via Bourdieu nærheten mellom det medisinske felt og den politiske/økonomisk pol, som enklere tar opp i seg den politisk dominante diskurs fremfor å være opptatt av de spørsmål og problemstillinger som er av interesse for felt som ligger nærmere den kulturelle og vitenskapelige pol. Vitenskapsteori og forskningsmetode skal også legitimere praktikerens handlinger ovenfor brukere, andre yrkesgrupper og arbeidsgivere (15, s. 18). Dette synes underlig da fagene handler om hvordan forskeren reflekterer over og gjennomfører sin forskningspraksis, ikke hvordan praktikeren reflekterer over og gjennomfører sin yrkespraksis. Praktikeren bygger sine handlinger ut fra sin praktiske sans, ikke ut fra vitenskapsteoretiske og forskningsmetodiske syn. De akademiske disipliner bygger på en skolastisk logikk, mens den kompliserte praksisarena har sin egen logikk ut fra de mulighetsbetingelser som ligger i feltets rammer og i den enkeltes og yrkesgruppens habitus (20). En annen tolkning av denne målsettingen er at praktikerens handlinger skal begrunnes ut fra forskningsresultater basert på statistikk og gjennomsnittspasienten. Avsluttende diskusjon Når vitenskapsteori og forskningsmetode gjør sin inntreden som del av sykepleiens curriculum representerer dette et historisk skille ved at det ikke er sykepleierne selv som ønsker faget inn i utdanningen. NSF kjempet i årtier for vitenskapliggjøring av sykepleiefaget (7). Uten å få økt utdanningslengden, var forbundet imidlertid negativ til innføring av fellesdel med dets omfang på et semester. Fagene opp stod derimot i kjølvannet av myndighetenes ønske om Klinisk_Sygepleje_ indd 54 10/04/

11 Klinisk Sygepleje 28. årgang Nr effektivisering og rasjonalisering i utdanningsog helsevesen og nedbygging av de profesjonsspesifikke interessene i de ulike helse- og sosialfaglige høgskoleutdanningene slik det gis uttrykk for i NOU 1986: 4. Dette forplanter seg siden i Høgskolereformen av 1994, og i opprettelsen av RHHS, som fikk ansvar for samkjøring og utarbeidelse av nye rammeplaner, og tilslutt målformuleringen for emnet vitenskaps teori og forskningsmetode i utdannelsene (2). Sentrale dokumenter som staket opp kursen for både utdannelsesinstitusjonene og helse- og sosialvesen, viser de samme tendenser: Visjoner om dannelse av strukturer som gjør det enklere å ha oversikt og administrere produsenter av utdannings-, helse- og sosiale tjenester. Det ble argumentert for at innføring av Generell del ville danne et felles kunnskapsgrunnlag i studietiden som etter sigende skulle gi bedre samarbeid i yrkeslivet (1). At NSF stilte spørsmål ved denne legitimering av Generell del og etterlyste dokumentasjon er betimelig, da det etter deres mening var drastisk å sette i gang en nasjonal omstrukturering av samtlige helse- og sosialfaglige utdanninger uten at det ble vist til dokumentasjon på at dette tiltaket ville gi ønsket effekt i form av bedre samarbeid til beste for brukerne. Dette styrker argumentet om at endringene først og fremst var politisk og ikke faglig fundert, slik de utad ble legitimert. Brukerperspektivet, bedre samarbeid og samhandling ble brukt som argumenter for å få fagene inn i utdanningen, men når det kom til stykket var det administrative og økonomiske intensiver, og å legitimere sitt arbeid i praksis med bakgrunn i forskningsbasert kunnskap, som i etterkant fremstår som det egentlige formålet med fagenes inntreden i utdanningen. Målsettingen med emnene slik de presenteres i fellesdelen for Rammeplanen for sykepleier utdannelsen for 2000 og 2008, er ikke først og fremst at studentene skal få kjennskap til hvordan forskere med ulike vitenskapsteore tiske perspektiver og metodiske tilnærminger gjennomfører forskningsprosjekter og kommer frem til resultater, det vil si som et redskap for å håndtere vitenskapsfeltet, men brukes i utdanningen som et redskap til å anvende vitenskapelige resultater i praksisfeltet (2). Fagene blir dermed transformert fra den akademiske forståelsen av fagene på universitetet til en type anvendt vitenskap i høgskoleutdanningene (2). Emnet brukes til syvende og sist ut fra en rasjonaliserings logikk etter modell fra medisinsk forskningstradisjon der man velger den løsningen i praksis som gir det beste resultat ut fra en evidensbasert forståelse av vitenskap, som et verktøy der man ved hjelp av konstruksjon av gjennomsnittspasienten finner den mest evidente, og implisitt beste, pleie- og behandlingsmetode. Dette skjer til tross for de opprinnelige intensjoner om å bruke emnene til fagkritisk virksomhet som dermed kunne stimulert studentene til refleksjon over ulike vitenskapsteoretiske og metodiske betraktninger for å kunne argumentere mot og være kritisk til vedtatte sannheter og etablerte praksiser, slik man ville forvente fra et akademisk vitenskapelig ståsted (2). Klinisk_Sygepleje_ indd 55 10/04/

12 56 Klinisk Sygepleje 28. årgang Nr Konklusjon I 2012 utkom Stortingsmelding 13 «Utdanning for velferdstjenestene», hvor visjoner for de fremtidige helse- og sosialfaglige utdanningsløp synliggjøres. Uten at meldingen fungerer som et direktiv over innholdet i de ulike emner i utdanningenes rammeplaner, kommer det tydelig frem at helse- og sosialtjenestene må oppsøke og implementere forskningsbasert kunnskap i sin yrkesutøvelse (21). Landets sykepleierutdanninger underviser studentene i kunnskapsbasert praksis for å gjøre dem i stand til å lese og vurdere forskningsrapporter som kan nyttes i praksisutøvelsen. Kunnskapsbasert praksis er et tanke- og arbeidsverktøy til bruk i utøvelsen av praksis, mens vitenskapsteori og forskningsmetode er tanke- og arbeidsverktøy forskeren bruker i sin forskningspraksis (2). Skal disse fag tas på alvor i utdanningen, må de brukes til innføring i vitenskapsteoretiske og metodiske avveielser i ulike fagdisipliner med relevans for sykepleiefaget og ikke som opplæring i evidensbasert praksis som mer er et arbeidsverktøy for praksisutøvelse, slik de brukes ved en del sykepleierutdanninger i dag. Fagenes innhold og plass i utdanningen i fremtiden er, og bør fortsatt være, til diskusjon. Ph.d.-student og højskolelektor Oddrunn Sortland Senter for omsorgsforskning Vest Universitetet i Bergen, Forskergruppen Praxeologi Møllendalsveien Bergen, Norge Professor Karin Anna Petersen Universitetet i Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin Forskningsgruppen Praxeologi Kalfarveien Bergen, Norge Klinisk_Sygepleje_ indd 56 10/04/

13 Klinisk Sygepleje 28. årgang Nr Referanseliste: 1. Kvangarsnes M. Sjukepleiarutdanning i endring. Nasjonalt rammeplanarbeid med fokus på styring, profesjonar, diskursar og tekst. PhD- avhandling, Trondheim; Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU; Sortland O. Vitenskapsteori og metodelære i sykepleierutdanningen. En studie av tilblivelsen av vitenskapsteori og metodelære i bachelorutdanningen i sykepleie, og fagenes fremtreden ved to sykepleieskoler gjennom fagplaner og intervju i og studentenes bacheloroppgaver 2010, med avsett i Bourdieus teori- og begrepsgrunnlag som analytiske verktøy. Masteroppgave, Bergen; UIB; s. Tilgjengelig på: https://bora.uib.no/handle/1956/ Bourdieu P, Passeron JC. Reproduktionen. Bidrag til en teori om undervisningssystemet; København; Hans Reitzels forlag: Kropp K. Registrantanalyse. I: Hammerslev O, Hansen J, Willig I. Refleksiv sosiologi i praksis. København: Hans Reitzel Forlag; Petersen KA. Sygepleievidenskab myte eller virkelighed? Phd-avhandling, Aarhus: Aarhus Universitet; Kyvik S. Evaluering av høgskolereformen. Oslo; Norges forskningsråd Melby K. Kall og kamp. Norsk sykepleierforbunds historie. 2.utg. Oslo: Cappelens forlag; Bondevik M. Sykepleievitenskap I Bergen gjennom 25 år Fra den første visjon til dagens virkelighet. Bergen; UiB Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Rammeplan for 3-årig grunnutdanning i sykepleie. Oslo; Rådet for høgskoleutdanning i helse- og sosialfag Kunnskapsdepartementet. Rammeplan for sykepleierutdanning. Oslo; Helse- og omsorgsdepartementet. Samordning i helse- og sosialtjenesten. Oslo; Norges offentlige utredninger; NOU 1986: Hauklien H. Omsorg og styring. Kjønn, arbeid og makt i velferdskommunen. Phd-avhandling, Bergen; UiB Kirke-, utdannings- og forsknings depar tementet. Gjør din plikt krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning. Oslo Stortingsmelding nr. 27 ( ) 14. Christiansen B, Heggen K, Karseth B. Klinikk og akademia. Oslo; Universitetsforlaget, Kirke-, utdannings-, og forsknings departementet. Rammeplan og forskrift for 3-årig sykepleierutdanning. Oslo Kirke-, utdannings-, og forskningsdepartementet. Fra visjon til virke. Oslo, Stortingsmelding nr. 40 ( ) 17. Bleikli I. Kunnskap og makt. Norsk høyere utdanning i endring. Oslo; Tano Aschehoug, Jensen J. Jakten på felleskomponenter i profesjonsutdanningene. Kommentar til Steinar Stjernø. I Bunkholdt m.fl. Kunnskap og omsorg. Sosialisering og skikkethet i profesjonsutdanningene. Oslo; Tano, Rådet for høgskoleutdanning i helse- og sosialfag (RHHS): Sluttrapport Oslo, RHHS, Klinisk_Sygepleje_ indd 57 10/04/

14 58 Klinisk Sygepleje 28. årgang Nr Bourdieu P. The logic of practice. Oxford; Polity Press Kunnskapsdepartementet. Utdanning for velferd. Samspill i praksis. Oslo, Stortingsmelding 13 ( ) Klinisk_Sygepleje_ indd 58 10/04/

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Tema- og erfaringskonferanse for UoH-sektoren Bergen, 25.-26. januar 2010 Tone

Detaljer

Klinisk Sygepleje Konferanse 2011

Klinisk Sygepleje Konferanse 2011 Hvordan blir sykepleiens framtid? Klinisk Sygepleje Konferanse 2011 København 18. mars Herdis Alvsvåg Haraldsplass diakonale høgskole, Bergen 1 Litt historie 1981: Har sykepleien en framtid? Oslo: Universitetsforlaget

Detaljer

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Det legges stor vekt på å utvikle samarbeidet mellom høyere utdanning og arbeidslivet bl.a. ved bruk av praksis i arbeidslivet.

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL INNLEDNING Videreutdanning i akuttsykepleie skal føre til at studenten etter endt studium skal kunne ivareta akutt og/ eller kritisk syke pasienter i en hverdag

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

KVALITET I PRAKSIS. Høgskolen i Sørøst-Norge

KVALITET I PRAKSIS. Høgskolen i Sørøst-Norge KVALITET I PRAKSIS I PRAKSIS. I praksisstudier I virkeligheten -Tre «bilder» -En fortelling -Noen påstander NILS A. RETTERSTØL Nils Retterstøl var en av Norges betydeligste psykiatere. Som behandlende

Detaljer

Nasjonale strategier,-

Nasjonale strategier,- Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Nasjonale strategier,- bidrag til kunnskapsbasert praksis Nasjonal nettverkskonferanse HiB, april 2009 Gro Jamtvedt, Avdelingsdirektør og førsteamanuensis Kunnskapsbasert

Detaljer

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer?

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Om styringsmekanismer i både UH-sektor og tjenester. Oppstartskonferanse for arbeidsgrupper

Detaljer

PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER. Kull 36

PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER. Kull 36 Fakultet for helse- og sosialvitenskap Institutt for sykepleievitenskap Videreutdanning Helsesøster PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER Kull 36 justert febr.2016 Innhold 1 INNLEDNING... 1 2 ORGANISERING

Detaljer

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark.

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. 1 Høgskolen I Telemark Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. Høringsuttalelsen omhandler følgende delprosjekt: Delprosjekt

Detaljer

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

Bioingeniører i forskning karriereveier og muligheter

Bioingeniører i forskning karriereveier og muligheter Bioingeniører i forskning karriereveier og muligheter Trine B. Haugen 16.9.2015 Kompetanse for framtiden - hvorfor skal profesjonene forske og på hva? 1 Bekymringer Konkurranse om ressurser Fragmentering

Detaljer

Sak nr.: Møte: 07.11.12

Sak nr.: Møte: 07.11.12 FORSKNINGSUTVALGET Universitetet i Bergen Forskningsutvalget Universitetet i Bergen Arkivkode: FU sak:20/12 Sak nr.: Møte: 07.11.12 KARRIEREVEILDNING FOR PH.D. KANDIDATER Bakgrunn Tallenes tale er klare.

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull11V Temahefte 2 Sykepleievitenskaplig grunnlagstenkning Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie Desember

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Vitenskapsteori og metodelære i sykepleierutdanningen

Vitenskapsteori og metodelære i sykepleierutdanningen Vitenskapsteori og metodelære i sykepleierutdanningen En studie av tilblivelsen av vitenskapsteori og metodelære i bachelorutdanningen i sykepleie, og fagenes fremtreden ved to sykepleieskoler gjennom

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Oppfølging av Meld. St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd Samspill i praksis

Oppfølging av Meld. St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd Samspill i praksis Oppfølging av Meld. St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd Samspill i praksis Regjeringen satser bredt på utvikling av helse- og velferdstjenestene. For et fortsatt bærekraftig system, der pasienter

Detaljer

Forskningsbasert utdanning i BLU

Forskningsbasert utdanning i BLU Forskningsbasert utdanning i BLU Seminar om implementering av barnehagelærerutdanning SAS hotellet Oslo 17. januar 2013 Prorektor Ivar Selmer Olsen Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA

KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA NOKUT NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med kompetanse innenfor norsk og utenlandsk høyere utdanning

Detaljer

Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2008

Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2008 Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2008 Emneansvarlig: Foss Sted: Rom 223 i Frederik Holsts hus Tidsrom: Uke 34 t.o.m. uke 39, 2008 Undervisningsdager: Tirsdager,

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Detaljer

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Litteraturliste for kull 120 4. og 5. semester Litteratur er satt opp for hvert hovedemne og enkelte delemner. - I tillegg kommer selvvalgt pensumlitteratur knyttet til ulike emner. Dette vil det bli gitt

Detaljer

Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2009

Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2009 Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2009 Emneansvarlig: Foss Sted: Rom 223 i Frederik Holsts hus Tidsrom: Uke 34 t.o.m. uke 39, 2009 Undervisningsdager: er,

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse. Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS

Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse. Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS Bakgrunn og antagelser Bakgrunn; UHR-utredningen og dens forbindelse til Dannelsesutvalget

Detaljer

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Lysbilde 1 FELLESORGANISASJONEN Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Tone Faugli, medlem av AU og leder av seksjon for vernepleiere Nestleder

Detaljer

Tverrfaglig praksisstudier

Tverrfaglig praksisstudier Tverrfaglig praksisstudier Hovedelementer Bachelorstudenter fra sykepleier- og vernepleierutdanning har praksis i samme virksomhet i åpen omsorg og sykehjem Eks. åpen omsorg: Gruppe på seks studenter,

Detaljer

UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE. Mona Wiger

UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE. Mona Wiger UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE Florence Nightingale anno 2010 En kompetent sykepleier som blir hørt, og utfører sitt arbeid profesjonelt og kunnskapsbasert. Er faglig

Detaljer

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget 19.01.2009 Viser til Unios henvendelse om innspill til høringsvar på overnevnte NOU. Norsk Sykepleierforbund (NSF) tar

Detaljer

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden.

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden. Til Det kongelige Kunnskapsdepartement Høring forslag til endring av allmennlærerutdanningens rammeplan og førskolelærerutdanningens rammeplan for faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Med

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Sykepleie - bachelorstudium

Sykepleie - bachelorstudium Studieprogram B-SYKEPL, BOKMÅL, 12 HØST, versjon 08.aug.13 11:16:51 Sykepleie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Nasjonal plan for profesjonsutdanning i psykologi. Utarbeidet for Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning

Nasjonal plan for profesjonsutdanning i psykologi. Utarbeidet for Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning Nasjonal plan for profesjonsutdanning i psykologi Utarbeidet for Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning 1. Innledning... 3 2. Formål... 4 3. Læringsutbytte... 6 4. Innhold... 7 I: Basalfag (90

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Studieplan Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning (masternivå) 30 studiepoeng

Studieplan Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning (masternivå) 30 studiepoeng Side 1/9 Studieplan Studieår 2014-2015 Tverrfaglig videreutdanning i veiledning (masternivå) 30 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold Campus Drammen Postboks 7053

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning. 30 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning. 30 studiepoeng Side 1/8 Studieplan Studieår 2014-2015 Tverrfaglig videreutdanning i (masternivå) 30 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

Kriterier for vurdering av søknader om førstekompetanse.

Kriterier for vurdering av søknader om førstekompetanse. Kriterier for vurdering av søknader om førstekompetanse. En kommentar til gjeldende forskrift FOR-06-02-09-129 Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger 2 Innhold Innledning...

Detaljer

Agnete Vabø 03/11 2014

Agnete Vabø 03/11 2014 Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November

Detaljer

Godkjent av dekan på fullmakt fra avdelingsstyret ASP/HiST

Godkjent av dekan på fullmakt fra avdelingsstyret ASP/HiST Studieplan for Innpasningsstudium i vitenskapsteori og forskningsmetode for opptak til Master i tverrfaglig helse- og sosialfag med fordypning i psykisk helsearbeid 10 Studiepoeng 1 Godkjent av dekan på

Detaljer

KR 15/03 Kvalifikasjonskrav for diakoner

KR 15/03 Kvalifikasjonskrav for diakoner KR 15/03 Kvalifikasjonskrav for diakoner Råd, nemnder m.v. Kirkerådet Møtested Oslo Møtedato 2.-4. mars 2003 Saksbehandler: Øyvind Meling Saksdokumenter: Kvalifikasjonskrav og tjenesteordning for diakoner

Detaljer

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Innledning Små skoler usynlige PhD-avhandling: Omsorg eller formål. Rasjonalitet og formål i fådeltskolen

Detaljer

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid IHS.3.4.2 Institutt for helse- og sosialfag/sykepleie/tredje studieenhet Praksishefte tredje studieenhet Type: Plandokument ID: D00408 Gyldig: 07.10.2014-07.10.2017 Ansvarlig: Seksjonsleder Godkjent av:

Detaljer

Praksis i sykehjem 3.studieår presentasjon og erfaringer med veiledningsmodell

Praksis i sykehjem 3.studieår presentasjon og erfaringer med veiledningsmodell Praksis i sykehjem 3.studieår presentasjon og erfaringer med veiledningsmodell Fremlegg på fagdag læringsarena 25.11.10 Ragnhild Flittie Onstad Høgskolelektor ved Høgskolen i Akershus Emne 7B: sykehjem/rehabilitering

Detaljer

PPU Utfordringer og mulige Tiltak

PPU Utfordringer og mulige Tiltak PPU Utfordringer og mulige Tiltak Oslo 13.04.2011 Per Ramberg Leder for NTNUs lærerutdanning 1 En Hovedutfordring Å styrke læreryrket som en profesjon! 2 Hva kjennetegner en profesjon noen fellestrekk

Detaljer

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng)

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Godkjent av høgskolestyret i møte 2. mars 2005 (sak 07/05), Justert april 2013 Postboks 2110, 6402 Molde

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse?

Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse? Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse? Ragnhild Magelssen (rmagelss@getmail.no) Et NAKMI prosjekt, 2012 Framlegg på utdanningskonferansen i Tromsø 26.04.13 Hvor ble studien gjennomført?

Detaljer

SD-2, fase 2 _ våren 2001

SD-2, fase 2 _ våren 2001 SD-2, fase 2 _ våren 2001 TILLEGGSSKJEMA FOR STUDENTER PÅ SOSIALARBEIDERUTDANNINGENE (SOSIONOM, BARNEVERNSPEDAGOG, VERNEPLEIER) 1. Hva ønsker du å bruke utdanningen til? Bli en god sosialarbeider Bruke

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter Avdeling for sykepleie Program for videreutdanning Videreutdanningen i sykepleie til barn med smerter Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag

Detaljer

ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE

ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE Alle rettigheter, inkludert oversettelse til andre språk, er reservert. Ingen deler av denne publikasjonen må reproduseres ved trykking, fotokopiering eller andre metoder,

Detaljer

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT Høgskolelektor Helen Egestad Høgskolen i Tromsø EUREKA DIGITAL 15-2006 ISSN 0809-8360 ISBN-13:978-82-7389-112-9

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

Praksis, utdanning og forskning

Praksis, utdanning og forskning Praksis, utdanning og forskning i helse- og sosialfagene i Forskningsrådets programmer Seminar UHR-Forskningsrådet Gardermoen 11.1.2013 Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør for samfunn og helse Disposisjon

Detaljer

Samspill og praksisnærhet i BSV-utdanningene. Historien. Samspill og praksisnærhet

Samspill og praksisnærhet i BSV-utdanningene. Historien. Samspill og praksisnærhet i BSV-utdanningene. Historien Status ved inngangen til 1970-årene: Tre høyest ulike utdanninger Sosionomutdanningen Treårig, profesjonalisert, teoretisk fundament Postgymnasial, nærmest høyskoleutdanning

Detaljer

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver LUB i tråd med NKR 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver Tema for bolken Overordnet nivå Emnenivå Forholdet mellom overordnet nivå og emnenivå Erfaringer fra høsten NOKUTs erfaringer med sakkyndigpanel

Detaljer

Informasjonssøking i sykepleiers praksis

Informasjonssøking i sykepleiers praksis Informasjonssøking i sykepleiers praksis eller MIND THE GAP! Margrethe B. Søvik UH-Bibliotekkonferansen 18.-19. juni 2015 En presentasjon av prosjektet Et forprosjekt med midler fra Nasjonalbiblioteket

Detaljer

Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen

Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen K. Atakan Viserektor for utdanning, professor Universitetet

Detaljer

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»: Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i

Detaljer

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag Emnekode: BSN143_1, Vekting: 20 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Fagpersoner Kjellaug Kaldestad

Detaljer

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 IHS.4.2.2 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 1 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 Innhold 1.0 Praksis 1... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 1... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

AVDELING FOR SAMFUNNSFAG OG HISTORIE. Sosialfagprosjektet

AVDELING FOR SAMFUNNSFAG OG HISTORIE. Sosialfagprosjektet Sosialfagprosjektet KD-oppdrag til UHR om utdanning for sosialfagleg arbeid og oppfølging av Meld.St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis. Stortingsmeldinga viser til endringar i yrkesfeltet

Detaljer

Skikkethet vs egnethet

Skikkethet vs egnethet Skikkethet vs egnethet Er det en rett å bli helsepersonell dilemma i utdanningsprosessen Hva er skikkethet og hva er egnethet? I Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, FOR-2006-06-30 defineres

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

St.meld. nr. 11 (2001-2002)

St.meld. nr. 11 (2001-2002) St.meld. nr. 11 (2001-2002) Kvalitetsreformen Om vurdering av enkelte unntak fra ny gradsstruktur i høyere utdanning Tilråding fra Utdannings- og forskningsdepartementet av 8. mars 2002, godkjent i statsråd

Detaljer

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Gode samtaler om de vanskelige valgene i jobbhverdagen gir viktig faglig støtte og øker samhørigheten. Christine N. Evensen, KS Den 27.10.14 Hva kan dere forvente av

Detaljer

Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering. Deltid over 4 år. Mastergraden er en fellesgrad med Göteborgs Unviersitet

Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering. Deltid over 4 år. Mastergraden er en fellesgrad med Göteborgs Unviersitet Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering Deltid over 4 år Mastergraden er en fellesgrad med Göteborgs Unviersitet EU-prosjektledelse Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering Studiefakta

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa. Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Bakgrunn Utvalgets bakgrunn og grunnlag for forslagene A) Kunnskapsbasen Manglende data og forskning på området Problemanalyse

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag Emne BSN143_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:50 Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag Emnekode: BSN143_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes!

Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes! Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes! Stortingsmeldingen Utdanning for velferd - Status og veien videre Regional utdanningskonferanse i Trondheim 9.-10. september Sveinung Aune, representant i

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:30 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

nivå i Praksisstudier for heisefagstudenter og forsknings- og fagutviklingsarbeid mellom Hogskolen i Oslo

nivå i Praksisstudier for heisefagstudenter og forsknings- og fagutviklingsarbeid mellom Hogskolen i Oslo / i~ Aker universitetssykehus HF høgskolen i oslo Samarbeidsavtale - nivå i om Praksisstudier for heisefagstudenter og forsknings- og fagutviklingsarbeid mellom Hogskolen i Oslo og Aker universitetssykehus

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Om videreutdanning i intensivsykepleie: Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Postgraduate Education in Mental Health Problems and Learning Disabilities 30 studiepoeng Godkjent 11. april 2011, redaksjonelle endringer foretatt

Detaljer