Nøkkeltall og indikatorer Vedlegg til Handlingsplan

Save this PDF as:
Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nøkkeltall og indikatorer Vedlegg til Handlingsplan"

Transkript

1 Vedlegg til Handlingsplan

2 Innhold 1 Innledning Valg av sammenligningskommuner og grupper Kvalitetsindikatoren Prioriteringsindikatorene Produktivitetsindikatorene Dekningsgradsindikatorene Utdypende tjenesteindikatorer Befolkning Befolkningsutvikling Befolkningssammensetning og utgiftsutjevning Befolkningsprognoser Befolkningsutvikling i yngre årsklasser Befolkningsutvikling i de eldre årsklassene Befolkningsstruktur Økonomiske nøkkeltall Inntekter Frie inntekter Driftsresultat Netto driftsutgifter i forhold til målgruppe Langsiktig gjeld Likviditet Administrasjon, styring og fellesutgifter Grunnlagsinformasjon Nøkkeltallsanalyse Barnehage Grunnlagsinformasjon Nøkkeltallsanalyse Utvikling i barnetall Dekningsgrader Andel barn i barnehage og oppholdstid Prioritering og produktivitet Faglig kvalitet Grunnskole og skolefritidsordningen (SFO)

3 6.1 Grunnlagsinformasjon Elever Driftsutgifter Dekningsgrader Spesialundervisning Gruppestørrelse og lærertetthet Inventar, utstyr og undervisningsmateriell Leksehjelp Brukerundersøkelser Elevundersøkelsen Foreldreundersøkelsen Kartleggingsprøver Leseferdighet Tallforståelse og regneferdighet Engelsk Nasjonale prøver Gjennomsnittlig grunnskolepoeng og eksamensresultater Overgang til videregående opplæring og gjennomføring Skolefritidsordningen Sammenligning med andre kommuner Pleie og omsorgstjenester Grunnlagsinformasjon Beskrivelse av tjenesten Prioritering Produktivitet/enhetskostnader Kvalitet Kommunehelsetjeneste Grunnlagsinformasjon Prioritering Dekningsgrad Kvalitet Sosialtjeneste Grunnlagsinformasjon Prioritering Dekningsgrad

4 9.4 Utdypende tjenesteindikatorer Sysselsettingstiltak Introduksjonsstønad Barneverntjeneste Grunnlagsinformasjon Prioritering Dekningsgrad Produktivitet Kvalitet Kultur og fritid Grunnlagsinformasjon Nøkkeltallsanalyse Prioritering Tekniske tjenester Samferdsel Grunnlagsinformasjon Nøkkeltallsanalyse Brann-, ulykkesvern og feiing Plansak, byggesak, oppmåling Plansak Byggesak Oppmåling Avgiftsbelagte tjenester Vannforsyning Avløp og septiktømming Renovasjon Eiendomsdrift Grunnlagsinformasjon Nøkkeltallsanalyse Energikostnad Vedlikehold Korrigerte brutto driftsutgifter Areal per bruker Kirken Grunnlagsinformasjon

5 13.2 Nøkkeltallsanalyse

6 1 Innledning Dette dokumentet er et vedlegg til rådmannens notat til handlingsplan og budsjett 213 for Orkdal kommune. Indikatorer og nøkkeltall er ment å gi en bakgrunn og beslutningsstøtte for handlingsplanen. Det meste av dokumentet bygger på KOSTRA-tall. KOSTRA er den formelle rapporteringen som kommunen avlegger til staten. Data rapporteres stort sett i februar året etter og med telletidspunkt i desember. Det vil si at per november 212 er tallene fra 211 det siste en har. 1.1 Valg av sammenligningskommuner og grupper Orkdal kommune deltok i mange år i et nettverk med de nord-trønderske kommunene Levanger, Verdal, Stjørdal og Steinkjer i regi av fylkesmannen og KS der KOSTRA-indikatorer ble brukt i sammenligning mellom kommunene. Orkdal kommune valgte derfor å bruke disse kommunene når en sammenlignet tjenestedata. I tillegg hadde en med landet og Trøndelag som en del av sammenligningsgrunnlaget. Effektiviseringsnettverket er ikke i funksjon lenger, og det er derfor naturlig å revurdere hvilke sammenligningskommuner en skal bruke. Orkdal er en del av Kommunegruppe 7 i KOSTRA, som er mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger, og lave frie disponible inntekter. I Sør-Trøndelag er det tre andre kommuner som er med i denne kommunegruppen, Skaun, Melhus og Malvik. Orkdal har god kontakt med alle tre kommunene, og en er med i interkommunale samarbeid med Skaun. Fra og med analysen av 211 velges følgende sammenligningskommuner og grupper: Skaun, Melhus, Malvik, Kommunegruppe 7, Sør-Trøndelag, og Landet (med Oslo). Det er verdt å merke seg at Trondheim er dominerende for snittet i Sør-Trøndelag. 1.2 Kvalitetsindikatoren Kvalitetsindikatoren skal vise egenskaper og kjennetegn som tjenesten har som vedrører dens evne til å tilfredsstille (fastsatte) krav eller behov (som er antydet), og er fokusert på objektivt målbare indikatorer. Indikatorene er vurdert til å beskrive enten resultat-, produkt-, prosess- eller strukturkvalitet, og kan grupperes etter denne inndelingen. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen til nøkkeltall som viser kommunenes: Prioriteringer - hvordan kommunens frie inntekter er fordelt til ulike formål Dekningsgrader - tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet Produktivitet/enhetskostnader - kostnader/bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjonen Utdypende tjenesteindikatorer - nøkkeltall som supplerer indikatorer presentert under prioritering, dekningsgrader og produktivitet/enhetskostnader, men som ikke kan plasseres under disse overskriftene 1.3 Prioriteringsindikatorene Prioriteringer viser hvordan kommunens frie inntekter er fordelt til ulike formål. Prioriteringsindikatorene skal si noe om hvor mye av egne penger kommunen velger å bruke til de enkelte tjenesteområdene. En tjeneste kan sies å være høyt prioritert når en kommune bruker en relativt stor andel av sine ressurser på en bestemt tjeneste. I vurderingen av forskjeller i prioritering mellom ulike kommuner er det flere elementer som kan bidra til å forklare eventuelle forskjeller: Kommunen kan ha et relativt høyt utgiftsbehov knyttet til tjenesten. Dette blir delvis korrigert for ved å se på utgifter per person i målgruppen. Men hvis målgruppen er heterogen (ulike målgrupper har forskjellig behov) blir ikke dette fanget opp fullt ut i KOSTRA. Kommunen kan ha prioritert en tjeneste høyt på bekostning av andre tjenester. For å få informasjon om dette kan det være interessant å se på hvor stor andel av utgiftene som går til 5

7 ulike tjenester, eventuelt korrigert for utgiftsbehov. Det siste kan delvis avhjelpes ved å se på kommuner innenfor samme KOSTRA-gruppe. Kommunen kan ha relativt høye inntekter. Slike elementer bidrar til at forskjeller i utgifter per person i målgruppen ikke utelukkende kan tolkes som et resultat av prioriteringer på lokalt nivå. 1.4 Produktivitetsindikatorene Produktivitet/enhetskostnader viser kostnader/bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjonen. Produktivitetsindikatorene skal si noe om hva det koster å produsere en enhet av tjenesten. Produktiviteten kan sies å være høy dersom ressursbruken er lav i forhold til produksjonen. Når produksjonen blir målt ved antall mottakere blir det imidlertid ikke tatt hensyn til variasjoner i kvaliteten på tjenestene som brukerne mottar. Det blir heller ikke tatt hensyn til variasjoner i brukernes behov eller pleietyngde. Det kan derfor være flere tolkninger av hvorfor en kommune har høye utgifter per mottaker: Produktiviteten er lav, det vil si at man får lite produksjon igjen i forhold til pengebruken Kvaliteten er høy, det vil si at brukerne mottar relativt gode tjenester Enhetskostnadene er høye, det vil si at det er relativt dyrt å produsere tjenester i den kommunen vi ser på, for eksempel på grunn av smådriftsulemper, lange reiseavstander eller et høyt lønnsnivå som skyldes mangel på arbeidskraft. Eksempel: Kostnadene per mottaker kan bli høye i kommuner som har brukere med relativt høy pleietyngde/behov. I dette tilfellet kan høye utgifter per mottaker ikke tolkes som et uttrykk for lav produktivitet. 1.5 Dekningsgradsindikatorene Dekningsgrader viser tjenestetilbudet i forhold til målgruppen for tilbudet. 1.6 Utdypende tjenesteindikatorer Utdypende tjenesteindikatorer viser nøkkeltall som supplerer de andre indikatorene, og som ikke kan 6

8 2 Befolkning Befolkningssammensetning, levekår og bosettingsmønster, er indikatorer som berører utgiftsbehovet til kommunen. For å gi innbyggerne et minimumsnivå av tjenester, er en viss andel av kommunens finansiering knyttet til dette. Orkdal er definert til å ha lave bundne kostnader ut fra demografi og geografi. 2.1 Befolkningsutvikling Befolkningsutviklingen i perioden har vært som følger: Pr. 1. jan Viktige utviklingstrekk: Fødselstallet viser store variasjoner fra år til år. I 24 var antall fødsler nede i 17, mens det i 21 var oppe i 169. Med så store variasjoner sier det seg selv at prognoser på behov for barnehageplasser blir svært usikre. Aldersgruppa 1-5 år, definert som barn i barnehagealder, hadde en vekst på 113 eller 16,7 % fra 28 til 212. Dette skyldes de store fødselstalla fra 27 til 21. Antall barn i skolealder, 6-12 år og år, var svært stabile i perioden. De eldre i aldersgruppene år og 8-89 år er de gruppene som har hatt den største relative veksten når en ser bort fra barn i barnehagealder. Den eldste aldersgruppa, 9 år og eldre, er den minste aldersgruppa, men har relativt stort behov for pleie- og omsorgstjenester. Antallet er redusert fra 28, men varierer relativt mye fra år til år, og må vel sies å ha vært relativt stabilt i perioden. 7

9 Personeer Nøkkeltall og indikatorer Befolkningsutviklinga i perioden har vært som følger: Befolkning per 1. januar Befolkning Det var en svak vekst i perioden 2 24, og en sterk vekst i perioden Som vi ser i neste figur var befolkningsveksten i Orkdal i perioden også langt over veksten i landsmålestokk. Årlig befolkningsvekst i % 2,5% 2,% 1,5% 1,%,5%,% Orkdal,49%,79%,7%,58%,61% 1,14% 1,69% 1,91% 1,29% 1,4%,79%,56% Landet,56%,46%,62%,55%,63%,73%,88% 1,2% 1,31% 1,23% 1,28% 1,33% Fra 23 til 28 var det en kraftig økt vekstrate for landet, og dette gjør at Orkdal ligger under landsgjennomsnittet i perioden Befolkningsveksten er sammensatt av fødselsoverskudd og nettoinnflytting. Disse to faktorene er vist i neste figur. 8

10 Personer Nøkkeltall og indikatorer Fødselsoverskudd og nettoinnflytting Fødselsoverskudd Nettoinnflytting I årene var fødselsoverskuddet stort. Det skyltes i hovedsak uvanlig høye fødselstall. Det var årlig fødte i perioden, mens det i perioden 2-25 i gjennomsnitt var 116 fødte per år. Faktorer som påvirker tilflyttingen er sysselsetting og konjunkturer, kommunikasjonsendringer mot Trondheim, og boligutbygging i Orkdal og Trondheimsregionen. Netto tilflytting var ekstra stor i årene 25-27, en periode som falt sammen med gode konjunkturer og at nyveien til Trondheim ble åpnet. De siste årene er nok befolkningsveksten hemmet av relativt liten boligbygging i Orkdal kombinert med høy boligbygging i en del andre kommuner i Trondheimsregionen. 2.2 Befolkningssammensetning og utgiftsutjevning Spesielt fire aldersgrupper i befolkningen har behov for mange kommunale tjenester Gruppen 1-5 år har behov for blant annet barnehageplass Gruppen 6-12 år, elever i barneskolen. Gruppen år, elever i ungdomskolen. Gruppen 8 år og over er de som har mest behov for institusjonstjenester, omsorgsleiligheter, middagsombringing og andre hjemmebaserte tjenester. Disse aldersgruppene vil derfor bli viet spesiell oppmerksomhet både når det gjelder alderssammensetning i 212 og befolkningsprognoser. Befolkningsdata per gir følgende resultat for Orkdal med sammenligningsgrunnlaget: Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 Sør-Tr. Landet Andel åringer 1,2 1,6 1,3 1,2 1,2 1,2 1,2 Andel 1-5 år 6,9 8,1 6,7 7,2 6,5 6,2 6,3 Andel 6-15 år 12, , ,2 12,1 12,4 Andel år 65, ,3 66,7 66,7 67,8 67 Andel år 9,2 7,6 8,8 7,2 8,6 8,5 8,7 Andel 8 år og over 4,6 3,6 3,8 2,8 3,9 4,2 4,4 9

11 Vi kan lese følgende ut av tabellen: Orkdal skiller seg ut med en klart større andel eldre Skaun og Malvik skiller seg ut med en yngre befolkning enn de andre. Melhus er på nivå med Skaun og Malvik for barn i skolealder. De ulike aldersgruppenes behov for tjenesteyting sammen med aldersgruppas relative andel av befolkningen blir brukt til å tilpasse rammetilskuddet fra staten til den enkelte kommunes utgiftsbehov. For de aldersgruppene med mest kommunal tjenesteyting gir det seg utslag som vist i tabellen nedenfor. Utgiftsutjevning i kr per person i Utgiftsutjevning i 1 kr aldersgruppa Orkdal Skaun Melhus Malvik Orkdal Skaun Melhus Malvik -5 år år år år år og eldre Sum for disse gruppene Vi ser her at Orkdal har minst utgiftsbehov for disse aldersgruppene. Det største avviket er for barn i skolepliktig alder. 2.3 Befolkningsprognoser I SSBs prognoser for utviklingstrekkene i befolkningen ligger forventninger om at: Personer over 67 dobles frem mot 26 Forventet levealder øker Flyttemønstre omtrent som de 5 siste årene Etter hvert redusert innvandring SSB har laget prognoser med ulike variabler, siste prognose offentliggjort Middelmodellen (middels fruktbarhet, middels utvikling i levealder, middels innenlands flytting og middels netto innvandring) gir prognose som vist i tabellen for Orkdal. 1

12 Personer Nøkkeltall og indikatorer Per 1. jan år år år år år år år år og eldre Vi skal analysere prognosene for de yngre og eldre årsklassene, både på kort og lang sikt Befolkningsutvikling i yngre årsklasser Befolkningsutvikling i yngre årsklasser Antall barn i barnehagealder nådde en topp i 212 med 79 barn. I handlingsplanperioden blir dette redusert med 7 barn til 72 i 216. Det er tilstrekkelig barnehagekapasitet i hele perioden fram til 22. Forutsetningen er SSB`s prognose for fødte, der usikkerheten for den enkelte kommune er stor. Antall barn i barneskolen vil øke med ca. 1 elever i handlingsplanperioden, og ca. 145 til 22. Dette tilsvarer ca. 3 elever per klasse i 216 og ca. 4 elever per klasse i 22. Med 2 elever i snitt per klasse i 212 er ikke dette noe generelt problem. Men en endret fordeling mellom skolene og store forskjeller i størrelse mellom enkeltår på skolene kan likevel gi utfordringer. Ungdomstrinnet vil nå en topp i 214 med knapt 46 elever, og ikke nå dette nivået igjen før i 22. Fra 212 er det en økning på 4 elever i 214, det vil si vel 2 elever per klasse i snitt. I 212 er det samlet et gjennomsnitt på knapt 23 elever per klasse, mens det på Orkanger ungdomsskole er knapt 27 elever per klasse. Orkanger ungdomsskole har minst å gå på kapasitetsmessig. Generelt sett bør kapasiteten fram til 22 være god nok, men med de samme forbeholdene som for barnetrinnet. 11

13 Personer Personer Nøkkeltall og indikatorer På lengre sikt kan bildet endre seg noe, men da er usikkerheten rundt prognosen også større. Vi tar likevel med prognosen fram til 24, med sprang på 4 år: Utvikling i antall yngre år år år For barnehagene er det bare marginale behovsendringer fram til 24. Barneskolene når en topp mellom 22 og 224, og får en jevn vekst etter 224. I forhold til 212 vil barnetallet i 24 ha økt med ca. 22, en økning på knapt 5 elever per klasse. Det indikerer ingen store kapasitetsutfordringer. Ungdomstrinnet får en topp rundt 224 på 526 elever, en økning på ca. 11 i forhold til 212. Dette blir en økning på 6 elever per klasse, som kan gi noen kapasitetsproblemer. Når de problemene er løst så har en tilstrekkelig kapasitet i hele perioden fram til Befolkningsutvikling i de eldre årsklassene Befolkningsutvikling i eldre årsklasser For aldersgruppa år vil en ha en jevn vekst i hele perioden. 12

14 Personer Personer Nøkkeltall og indikatorer Aldersgruppa 8-89 år vil være rundt 45 i hele perioden , for så å bli litt redusert til 22. Aldersgruppa 9 år og eldre vil være relativt konstant i handlingsplanperioden, for så å få en svak vekst til 22. Innen pleie og omsorg vil en da på kort sikt få en liten behovsvekst på grunn av veksten blant de yngste eldre. På lengre sikt vil bildet endre seg dramatisk: Utvikling i antall eldre år år år eller eldre Fra rundt 224 vil en få en kraftig vekst i aldersgruppa 8-89 år, og fra rundt 23 i den eldste aldersgruppa. Dersom en går ut fra andelen som fikk hjemmetjenester og institusjonsplass i 211 i ulike befolkningsgrupper, og forutsetter at denne andelen holder seg konstant, så får man følgende bilde av behovsutviklingen: Beregnet antall tjenestemottakere innen pleie og omsorg, forutsatt samme andel som i Antall hjemmetjenestemottakere Antall institusjonsbeboere

15 Vi ser her at til ca. 22 vil en få en jevn økning i behovet, og at det så akselererer. Det er vanskelig å se hvordan en skal unngå at kvaliteten på tjenestene må reduseres. I kommende handlingsplanperiode er det derfor viktig å legge vekt på: Folkehelsefremmende tiltak som gjør at behovet for pleie- og omsorgstjenester blir redusert. Tilrettelegging av boligbygging slik at folk kan bo hjemme lengst mulig. Samfunnsplanlegging som tar hensyn til disse problemstillingene. 2.4 Befolkningsstruktur Befolkningsstruktur, bosettingsmønster og levekår inngår i de variablene som staten legger vekt på når kommunenes utgiftsbehov skal vurderes i inntektssystemet. Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 Sør-Tr. Landet Andel skilte og separerte år 1,6 1 9,3 9,6 11,9 1 11,2 Andel enslige innbyggere 8 år og over 69,7 67,9 6,1 7,1 64, ,1 Forventet levealder ved fødsel, kvinner 82,9 82,9 82,9 82,9 82,9 82,9 82,9 Forventet levealder ved fødsel, menn , ,4 Levendefødte per 1 innbyggere 12,1 15,1 12,6 1,8 11,5 12,4 12,1 Døde per 1 innbyggere 1,2 6,8 6,5 5,6 7,3 8,1 8,3 Samlet fruktbarhetstall 2,3 2,3 2 2,2 2 1,9 1,9 Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 Sør-Tr. Landet Innflytting per 1 innbyggere 43,2 68,9 68,2 69,8 67,5 58,8 61,3 Utflytting per 1 innbyggere 39,8 5,4 5,3 66,3 54,8 5 51,9 Netto innflytting 3,4 18,5 17,9 3,5 12,7 8,8 9,4 Alle sammenligningsgruppene hadde netto tilflytting i 211, men Orkdal og Malvik klart lavest. Innvandrerbefolkningen 1 i Orkdal har økt de siste årene, og har sammen med Malvik høyest andel blant sammenligningskommunene. Vi er imidlertid langt under snittene for kommunegruppe 7, Sør- Trøndelag og landet. Arbeidsinnvandringen er en av grunnene til økningen. Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 Sør-Tr. Landet Andel innvandrerbefolkning 6,2 3,4 5,8 6,3 9,4 9,2 13,1 Andel innvandrerbefolkning -5 år 6 3,4 5 4,7 9,5 9,4 14,3 Andel innvandrerbefolkning -16 år 6,5 2,9 4,1 3,9 8,6 7,9 12,8 Orkdal har et stort og variert næringsliv, og relativt få pendler ut av kommunen. Det er kort gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret, og relativt mange er bosatt i tettsteder. Orkdal Skaun Melhus Malvik K. gr. 7 Sør-Tr. Landet Andel av befolkningen som bor i tettsteder 72 55,6 57,8 85, ,3 78,2 Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter 6 6,3 9,2 9,2 6,5 7,9 7,4 Andel arbeidsledige år 2,1 2 1,7 2,2 2 1,7 1,9 Andel arbeidsledige år 1,5 1,8 1,4 1,5 1,7 1,6 1,9 Andel av befolkningen 2-66 år som pendler ut av bostedskommunen 23 57,8 5,5 58,8 46, ,6 1 Innvandrere omfatter førstegenerasjons innvandrere uten norsk bakgrunn og andregenerasjonsinnvandrere. 14

16 3 Økonomiske nøkkeltall Kommunenes inntekter er i hovedsak skatt og rammeoverføringer fra staten og diverse salgs- og leieinntekter. De statlige rammeoverføringene skal sikre at kommunene kan tilby sine innbyggere tjenester i henhold til lovkrav og standarder. I inntektssystemet skal demografiske forskjeller utlignes og kompenseres for. I tillegg til overføringene fra staten, har mange kommuner inntekter i form av aksje- og eierutbytte. Dette gjelder blant annet Orkdal, som har eierandel i TrønderEnergi og eier Orkdal Energi. 3.1 Inntekter Overføringer fra staten i form av skatt og rammetilskudd, er ikke bundet mot spesifikke tjenesteområder i kommunen, mens andre statlige tilskudd til driftsformål er formålsspesifikke. I andre statlige tilskudd til driftsformål ligger blant annet integreringstilskuddet og skjønnstilskuddet til barnehage (tom 21). Andre driftsinntekter består av refusjoner, inklusive refusjon sykepenger, overføringer fra andre kommuner og private, samt egne særbedrifter. Salgs- og leieinntekter inneholder også gebyrer. I % av BDI Skatt på inntekt og formue 3,5 31,1 26,7 Statlig rammeoverføring 23,1 23,3 36,6 Andre statlige tilskudd til driftsformål 6,5 6,2 2,2 Salgs- og leieinntekter 18,6 19,1 18,2 Andre driftsinntekter 21,3 2,2 16, Frie inntekter Med frie inntekter, menes inntekter som skatt på inntekt og formue, rammetilskudd og eiendomsskatt og som kommunen kan disponere uten andre bindinger enn lover og regler. Kommunen har dermed en del andre inntekter som salgs- og leieinntekter og utbytte av investeringer som ikke inngår i dette nøkkeltallet. Gjennom inntektssystemet for kommunesektoren er det en del mekanismer (utgifts- og inntektsutjevning) som overfører midler mellom kommunene ut fra utgiftsbehov og inntektsnivå. Utgiftsutjevningen overfører midler fra kommuner med små utgiftsbehov til kommuner med store utgiftsbehov. Det er derfor stor grad av samsvar mellom frie inntekter per innbygger og utgiftsbehov per innbygger, som vi ser i tabellene under Frie inntekter i kr per innbygger Utgiftsbehov-landet=1 % 99,9 98,35 98,42 98,67 99,34 Trekk/tilskudd utgiftsutjevningen, tall i Det samlede utgiftsbehovet for alle landets kommuner er 1 %. Utgiftsbehovet ut fra befolkningssammensetningen i kommunene vil dermed variere mellom kommunene. Objektivt trengte Orkdal i 211,66 % mindre midler enn gjennomsnittet i kommunesektoren for å yte et 15

17 Kroner Nøkkeltall og indikatorer likeverdig tilbud til våre innbyggere. Orkdal har vært under landsgjennomsnittet i utgiftsbehov i flere år. n Orkdal kommune lå under landsgjennomsnittet i utgiftsbehov, blir Orkdal trukket i rammetilskuddet. I 211 utgjorde dette trekket,75 mill. kr. Kommuner med et utgiftsbehov over landsgjennomsnittet får et utgiftsutjevningstilskudd i inntektssystemet. Det andre elementet for utjevning i inntektssystemet er inntektsutjevning, der det overføres midler fra skattesterke kommuner til skattesvake kommuner. I inntektssystemet brukes utgiftsutjevning og inntektsutjevning mellom kommunene til å gjøre det mulig for alle kommuner å kunne gi et rimelig likt tjenestetilbud. For sammenligningskommunene er de frie inntektene sammensatt slik: Frie inntekter i kr per innbygger Orkdal Skaun Melhus Malvik Annet Utgiftsutjevning Innbyggertilskudd Inntektsutjevning Skatt Driftsresultat Brutto driftsresultat er driftsinntekter minus driftsutgifter inklusive avskrivninger. Det er beløpet kommunen har til rådighet til dekning av kapitalutgifter og investeringer/avsetninger. Netto driftsresultat er lik brutto driftsresultat fratrukket eksterne finanstransaksjoner, og kan enten brukes til finansiering av investeringer eller styrking av egenkapitalen. Fylkesmannen anbefaler at kommunene har et netto driftsresultat på over 3 % for å ha nok handlefrihet. Orkdal kommune nådde dette måltallet i 211. I prosent av BDI Brutto driftsresultat 3,2 -,5 1,2 Netto driftsresultat 5,6 2,2 4, 16

18 I netto driftsresultat ligger kompensasjon for merverdiavgift fra investeringsregnskapet. Denne overføringen utgjør ca. 25 mill. og uten denne ville netto driftsresultat vært på,5 %. For sammenligningskommunene varierer netto driftsresultat noe. Alle kommunene er over fylkesmannens anbefaling. Skaun kommune ligger klart høyest med et netto driftsresultat på 7 %. i prosent av BDI Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 Sør-Tr. Landet Brutto driftsresultat 1,2 4,5 5,2 4, 2,6 3,6 1,7 Netto driftsresultat 4, 7, 3,9 3,1 2,2 3, 2, 3.3 Netto driftsutgifter i forhold til målgruppe For å si noe om hvordan en kommune prioriterer de ulike tjenestene, kan en se på netto driftsutgifter for området fordelt på innbyggere i målgruppen. En del tjenester har primærbrukere fra bare deler av befolkningen som for eksempel grunnskole hvor brukerne stort sett er barn og unge i alderen 6-15 år. Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 Sør-Tr. Landet Administrasjon og styring per innbygger Barnehage per innbygger 1-5 år Netto grunnskoleopplæring per elev Skolefritidsordningen per innbygger 6-9 år Kommunehelse per innbygger Pleie og omsorg per innbygger 67 år og eldre Sosialtjeneste per innbygger 2-66 år Introduksjonsstønad per innbygger Barnevern per innbygger -17 år Fys. Planlegging, kulturminner per innbygger Kultur per innbygger Kirke per innbygger Samferdsel per innbygger Brannberedskap og ulykkesvern per innbygger I forhold til sammenligningskommunene ligger Orkdal høyt på utgifter per barn/elev til barnehage, skole og skolefritidsordning. For barnehage ligger Orkdal over Skaun og Melhus, men under de andre i sammenligningsgrunnlaget. Innenfor pleie og omsorg per innbygger 67 år og eldre ligger vi lavest. 17

19 NDU på området i % av totale NDU Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr 7 Sør-Tr. Landet Administrasjon og styring 8,5 1,1 7,8 7,6 9 9,1 8,8 Barnehage 15, ,9 19,2 16,5 16,1 14,6 Grunnskoleopplæring 26,2 28,1 3,6 3,6 27,9 25,8 25 Kommunehelse 3,8 4,4 4,3 4,2 4,2 4,8 4,2 Pleie og omsorg 29,6 28,6 28,1 23,3 28,2 29 3,2 Sosiale tjenester 5 4 3,8 3,5 4,5 5,5 5,4 Barnevern 3,3 3,4 3,3 2,4 3,4 3,3 3,1 VAR-sektoren ,1 -,4 -,9-1,2 -,9 Fys. planl./kult.minne/natur/nærmiljø,,7,6 1,1,9 1 1,1 Kultur 3,9 2,9 3,8 3,9 3,1 4,2 3,9 Kirke 1,3 1 1,1 1 1,1 1,2 1,2 Samferdsel 2,4 1,9 1,4 2,3 1,6 1,3 1,5 Bolig -,4 -,8,5 -,3 Næring,4,4,4,3 -,2 -,1 -,5 Brann- og ulykkevern 1,8 1,3 1,9 1,2 1,5 1,4 Interkommunale samarbeid ( 27- samarbeid) Tjenester utenfor kommunalt ansvarsområde,8,2 -,1,1,1,3 Når vi ser på hvor stor prosentandel hver kommune bruker på de forskjellige områdene i forhold til netto driftsutgifter får vi et litt annet bilde. Innenfor barnehage og grunnskoleopplæring bruker vi en mindre andel enn sammenligningskommunene, mens innenfor pleie og omsorg ligger vi over. 3.4 Langsiktig gjeld Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter er langsiktig gjeld uten pensjonsforpliktelser og fratrukket totale utlån (formidlingslån og ansvarlige lån) og utbrukte lånemidler. Dette innebærer at bla. kommunens ansvarlige lån til Orkdal Energi på kr. 1 mill. er fratrukket i netto lånegjeld. i prosent av BDI Netto lånegjeld 46,6 44,1 49,6 Langsiktig gjeld 162,1 17,7 171,9 - herav Pensjonsforpliktelse 94,3 97,9 14,8 Orkdal har den laveste andelen netto lånegjeld av kommunene. Vi har både lavere langsiktig gjeld og lavere pensjonsforpliktelser enn sammenligningskommunene og de fleste snittene. i prosent av BDI Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 Sør-Tr. Landet Netto lånegjeld 49, ,6 75,3 78, ,9 Langsiktig gjeld 171,9 187,8 242,5 218,5 2 29,1 22,7 - herav Pensjonsforpliktelse 14, ,8 112,1 12,6 15,1 17,9 18

20 3.5 Likviditet Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Arbeidskapital Arbeidskapitalen har minket med 11 mill. i 211. Likviditeten er allikevel god. Nøkkeltall for likviditet er forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Likvidtetsgrad 1 = omløpsmidler/kortsiktig gjeld som bør være større enn 2 Likviditetsgrad 2 = mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld som bør være større enn 1 Et annet relevant nøkkeltall er Arbeidskapital i % av brutto driftsinntekter Likviditetsgrad 1 3,1 3,1 1,9 Likviditetsgrad 2 2,3 2,4 1,2 Arb.kap. i % av driftsinnt. 29,3 29,9 13,4 Tabellen viser at verdiene for likviditetsgrad 1 og 2 viser en betydelig nedgang i 211 sammenlignet med tidligere år. Ifølge KOSTRA-tall for 211 er landsgjennomsnittet for arbeidskapital i % av driftsinntekter 2,6 %. 19

21 4 Administrasjon, styring og fellesutgifter 4.1 Grunnlagsinformasjon Brutto driftsutgifter i kr per innbygger Politisk styring Kontroll og revisjon Administrasjon Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen Administrasjonslokaler Nøkkeltallsanalyse Brutto driftsutgifter til politisk styring ligger over alle de Orkdal kommune sammenlignes med, også snittet for Sør-Trøndelag og Landet. Det er bare Melhus som bruker mindre enn Orkdal på kontroll og revisjon. Brutto driftsutgifter til administrasjon i Orkdal ligger under Sør-Trøndelag og Landet, mens det for administrasjonslokaler er høyere enn Sør-Trøndelag og Landet. Brutto driftsutgifter til forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltninger ligger langt høyere enn de fleste sammenligningskommunene, med unntak av Malvik som er høyere enn Orkdal. BDU i kr per innbygger Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 Sør-Tr. Landet Politisk styring Kontroll og revisjon Administrasjon Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen Administrasjonslokaler

22 5 Barnehage 5.1 Grunnlagsinformasjon Antall barn -5 år -åringer i kommunen åringer i kommunen åringer i kommunen åringer i kommunen Antall barnehager (egne bygg, ikke organisering) Fylkeskommunale og statlige barnehager Kommunale barnehager Private barnehager Antall barnehager Barn med barnehageplass Kommunale barnehager Private barnehager Barn med barnehageplass Derav: Barn med barnehageplass fra språklige og kulturelle minoriteter I tillegg: Barn med plass i åpen barnehage Barn med barnehageplass ut fra alder (før opptak 2) -åringer åringer åringer åringer Oppholdstid, barn 1-5 år timer per uke i barnehage timer per uke i barnehage timer per uke i barnehage timer eller mer per uke i barnehage Totalt

23 Antall barn i Orkdalsbarnehagene, fordelt på barnehage og aldersgruppe per desember 211 vises i tabellen under. Telledato år 3-5 år Totalt Evjen barnehage Kløvervollen barnehage Gjølme barnehage Grøtte barnehage Orkanger barnehage Orkanger barnehage, Småbruket Rianmyra barnehage Årlivoll barnehage, Vormstad Årlivoll barnehage, Hoston Årlivoll barnehage, Svorkmo Liavoll barnehage (privat) Totalt Åpen barnehage snitt per uke 25 Antall barn i barnehage har telletidspunkt per Dette medfører at barn som starter i barnehage etter denne dato ikke blir med i grunnlaget. I Orkdal har det frem til 212 vært ett opptak to med oppstart i barnehage i januar/februar. I januar 212 ble Kårenden tatt i bruk ved Evjen barnehage, totalt 38 barn startet opp ved avdelingen i løpet av årets første måneder. 5.2 Nøkkeltallsanalyse Utvikling i barnetall De siste årene har en sett følgende: Flere søker barnehageplass Stor etterspørsel etter heltidsplass Barn med deltidsplass søker økt tilbud Større etterspørsel etter småbarnsplasser Utvikling i antall barn -5 år i Orkdal åringer 1-5 åringer 22

24 5.2.2 Dekningsgrader Utvikling av dekningsgrad i Orkdal kommune Andel barn 1-5 år med barnehageplass 92,1 92,8 89, I perioden frem til 29 hadde Orkdal kommune en betydelig økning i andel barn 1-5 år med barnehageplass. I 211 er Orkdal litt over nivået som var i 29. Utvikling dekningsgrad i Orkdal kommune fordelt på aldersgruppene 1-2 år og 3-5 år Utvikling i deksningsgrad aldersgruppen 1-5 år 99,1 97,9 98,1 82,4 84,8 79, Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år Andelen barn -2 år i barnehage har økt betydelig de siste årene. I 211 hadde 84,8 % av alle barn i alderen -2 år barnehageplass. Barn i barnehage av alle barn i målgruppen Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 Sør-Tr. Landet 29 92,1 91,2 9,4 91,7 88,3 92,7 88, ,8 89,3 91,8 9,1 88,6 92,9 89, ,8 89,5 91,4 89,2 89,6 93,1 88,6 Med en dekningsgrad på 92,8 % ligger Orkdal over alle sammenligningskommuner og Landet, men under snittet for Sør-Trøndelag. 23

25 5.2.3 Andel barn i barnehage og oppholdstid Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke 95, , ,7 9,5 92,5 9, Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 Sør-Tr. Landet I 211 var andelen barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer på 91 % i Orkdal. Dette er litt over snittet i Landet. Det er også en økning fra 21 hvor Orkdal lå på 86,4 % Prioritering og produktivitet Antall barnehager 211 Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 Sør-Tr. Landet Antall kommunale barnehager Antall private barnehager Antall fylkeskommunale og statlige barnehager Totalt Orkdal kommune har en effektiv barnehagestruktur, med få og store barnehager. Bare Årlivoll skiller seg ut, med flere små enheter. I Orkdal er det bare en privat barnehage. Private barnehager er en stor tjenesteleverandør i de kommunene vi sammenligner oss med. Kommunalt tilskudd til private barnehager føres i sin helhet på barnehagefunksjon, selv om det også inneholder en administrasjonsog rentekostnad av investeringer som i kommunens regnskap ikke føres på barnehagedrift. Dette fører til at kommuner med få private barnehager og kommuner med stor andel private barnehager ikke direkte kan sammenlignes. Utviklingen i Orkdal NDU barnehagesektoren i prosent av kommunens totale NDU 1,1 1,3 15,9 NDU til barnehage per innbygger 1-5 år Korrigerte oppholdstimer per årsverk i komm. barnehager Korrigerte BDU til komm. barnehager per korrigert oppholdstime

26 NDU barnehagesektoren i prosent av kommunens totale NDU NDU til barnehage per innbygger 1-5 år Korrigerte oppholdstimer per årsverk i komm. barnehager Korrigerte brutto driftsutgifter til komm. barnehager per korrigert oppholdstime Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 Sør-Tr. Landet 15, ,9 19,2 16,5 16,1 2, I tabellen som viser netto driftsutgifter over år for Orkdal får vi et skifte i 211. Dette kommer av overgangen til rammefinansiering av barnehagesektoren dette året. Når en ser på denne faktoren opp mot de kommunene vi sammenligner oss med, ligger Orkdal over Skaun og Melhus, men under de øvrige sammenligningskommunene, Sør-Trøndelag og Landet. Korrigerte oppholdstimer per årsverk viser voksentettheten i barnehage. Skaun og Malvik ligger over Orkdal, mens de øvrige ligger under Faglig kvalitet Et av de overordnede målene for kvalitetsutviklingen i barnehagene i årene framover, er å sikre barnehagen som læringsarena. For å kunne vise om utviklingen går i riktig retning i forhold til overordnede mål, er det viktig med gode indikatorer. Orkdal kommune har utviklet nye indikatorer når det gjelder kvaliteten på læringsmiljøet i barnehagen og 6-åringens læringsutbytte innenfor noen av rammeplanens fagområder(skala fra 1 5 der 5 er best ): Evjen Gjølme Grøtte Orkanger Rianmyra Årlivoll Orkdal Mål 212 Språkutvikling 4,8 4,8 4,9 4,7 4,7 5, 4,8 4,9 Regneferdighet, 4,5 4,3 4,6 4,2 4,5 4,5 4,5 4,5 antall, rom og form Sosiale ferdigheter 4,8 4,6 4,9 4,7 4,6 4,7 4,8 4,8 Tabellen viser resultater i Orkdal i forhold til de mål som er satt. Resultatet når det gjelder språkutvikling er det samme som året før, mens det har vært en liten framgang når det gjelder antall, rom og form. I sosiale ferdigheter har det vært en framgang fra 211 da resultatet var 4,5. 25

27 6 Grunnskole og skolefritidsordningen (SFO) 6.1 Grunnlagsinformasjon Antall kommunale grunnskoler Elever Antall elever i kommunale grunnskoler Antall elever med spesialundervisning Antall elever årstrinn med spesialundervisning Antall elever årstrinn med spesialundervisning Antall elever årstrinn med spesialundervisning Antall elever med særskilt norskopplæring Antall elever med morsmålsopplæring Antall elever som får skoleskyss Antall elever som har avsluttet grunnskolen Antall elever registrert i videregående opplæring samme høst som de avsluttet grunnskolen Antall datamaskiner Lærer Lærere grunnskole, 4 år og yngre Lærere grunnskole, år Lærere grunnskole, 5-59 år Lærere grunnskole, 6 år og eldre Lærere grunnskole, kvinner Lærere grunnskole, menn Lærere grunnskole, med universitets-/høyskoleutdanning og pedagogisk utdanning Lærere grunnskole, med universitets-/høyskoleutdanning uten pedagogisk utdanning Lærere grunnskole, med videregående utdanning eller lavere Lærertimer Lærertimer totalt kommunale og private Lærertimer totalt, barnetrinn Lærertimer totalt, ungdomstrinn Elevtime Elevtimer, årstrinn Elevtimer, årstrinn Elevtimer, årstrinn Elevtimer, årstrinn Årsverk Årsverk administrative og pedagogiske lederoppgaver 1 1 Årsverk undervisning utført av undervisningspersonale Undervisningsårsverk til andre oppgaver Assistentårsverk

28 Utvikling av elevtallet i skolene i Orkdal (telletidspunkt 1. oktober) Barnetrinnet Evjen Gjølme Grøtte B Orkanger B Årlivoll B Totalt barnetrinnet Ungdomstrinnet Grøtte Orkanger Årlivoll Totalt ungdomstrinnet Totalt hele grunnskolen Elever Antall innbyggere 6-15 år har vært stabilt med et gjennomsnitt på 1394 personer i perioden Antall innbyggere 6-15 år Andel innbyggere i skolealder (6-15 år) i forhold til total befolkning Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 Sør-Tr. Landet 29 12,3 14, 14,5 15,8 13,6 12,4 12, ,4 14,1 14,2 15,4 13,4 12,2 12, ,2 14, 14,1 15, 13,2 12,1 12,4 Orkdal har lavere andel barn og unge i alderen 6-15 år enn de vi sammenligner oss med. 27

29 6.3 Driftsutgifter De kommunene som har elever i private skoler blir trukket for dette i rammetilskuddet, og de private skolene mottar dette som tilskudd. Statstilskuddet til private skoler beholdes dermed utenom de kommunale regnskapene. Normalt blir kommunens innsats i tjenesteproduksjon målt i forhold til målgruppa for tjenesten. For grunnskole er dette aldersgruppa 6-15 år. Men på grunn av at det i mange kommuner er såpass stor andel som går i privatskoler, er det mer hensiktsmessig å måle innsatsen i forhold til antall elever i kommunale skoler. Da blir tallene sammenlignbar mellom kommunene og med gjennomsnittet for landet og Trøndelag. Utviklingen i Orkdal BDU til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss, per elev Brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, per elev Brutto driftsutgifter til skolelokaler, per elev Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss 3,1 % 36,8 % 33, % BDU til skoleskyss, per elev som får skoleskyss Brutto driftsutgifter per elev har økt med om lag 8 2 kroner de siste tre årene. Dette skyldes prisog lønnsvekst samt økning i timetall, styrking av opplæring på årstrinn, fysisk aktivitet og leksehjelpen. Brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss, per elev Brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, per elev Brutto driftsutgifter til skolelokaler, per elev Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss Brutto driftsutgifter til skoleskyss, per elev som får skoleskyss Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 Sør-Tr. Landet , % 42, % 36,2 % 24,8 % 27,7 % 25,9 % 22,5 % Av sammenligningskommunene har Melhus høyeste utgifter til grunnskole, inklusive skolelokaler og skyss. Orkdal ligger over snittet for både Sør-Trøndelag og landet, men langt over snittet for Kommunegruppe 7. Driftsutgifter til skolelokaler har vært stabilt de siste årene i Orkdal. Malvik har laveste utgifter til skolelokaler mens Melhus har høyeste utgifter til skolelokaler. Både Orkdal, Melhus og Skaun har høyere andel elever som får skoleskyss enn både snittet for Sør- Trøndelag og landet. Utgifter til skyss per elev som får skyss ligger i Orkdal omtrent på snittet for fylket og litt under landsgjennomsnittet Dekningsgrader Utviklingen i Orkdal Elever per kommunal skole Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring 5,4 % 4,6 % 4,8 % Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring 2,2 % 2,8 % 2,2 % 28

30 Andel i % Nøkkeltall og indikatorer Elevtallet i Orkdal har de siste årene gått litt opp og ned. Dermed vil også elevtall per skole svinge. Andel elever som får særskilt norskopplæring er stort sett uendret i Orkdal de siste år, mens andel elever med morsmålundervisning har gått litt opp og ned. Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 Sør-Tr. Landet Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring 4,8 1 2,3 2 3,6 4 7,4 Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring 2,2 1,3,6 1,2 3,3 3 Elever per kommunal skole Antall elever per kommunale skole sier noe om hvor effektiv skolestrukturen er. Av sammenligningskommunene har Malvik den meste effektive skolestrukturen med 268 elever per skole. Orkdal ligger omtrent på snittet for fylket, men over landsgjennomsnittet. Skaun kommunen er den av sammenligningskommunene med færreste elever per kommunal skole. Orkdal har høyest andel elever som får særskilt norskopplæring av sammenligningskommunene. Landsgjennomsnittet er høyere noe som skyldes at den største andelen elever med særskilt norskopplæring er i de store byene, for eksempel Oslo der over 25 % av elevene får særskilt norskopplæring Spesialundervisning Utviklingen i Orkdal Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 12,4 % 14, % 14,7 % Andel elever med spesialundervisning 7,9 % 8,8 % 9,1 % Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 4,8 % 6, % 5,2 % Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 12,2 % 11,8 % 12,4 % Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 7,6 % 9,4 % 1,8 % Andel av gutter som får spesialundervisning 1,4 % 12,1 % 11,5 % Andel av jenter som får spesialundervisning 5, % 5,1 % 6,4 % Utvikling i spesialundervisning over år Orkdal 3,8 4,6 5,6 6,9 7,9 8,8 9,1 Skaun 4 3,4 4,1 5,3 8,4 9,5 1,6 Melhus 5,6 5,5 6,3 6,5 7,6 9,7 9 Malvik 6,7 7,2 8 8,5 1,4 9,2 9,4 K.gr. 7 4,8 5 5,5 6,7 7 7,4 7,9 29

31 Det har vært en sterk økning av spesialundervisning de siste årene. Dette gjelder både for Orkdal og sammenligningskommunene og på landsbasis. I Orkdal har økningen vært fra under 4 % som fikk spesialundervisning i 25 til over 9 % i 211. Dette er over landsgjennomsnittet. Nesten 15 % av undervisningstimetall i Orkdal brukes til spesialundervisning. Tallgrunnlag viser at det er langt flere gutter som får spesialundervisning enn jenter Gruppestørrelse og lærertetthet Gjennomsnittlig gruppestørrelse er en indikator for å måle lærertettheten i grunnskolen. Jo høyere tall desto lavere lærertetthet. Indikatoren er et utregnet forholdstall mellom elevtimer og lærertimer. Indikatoren sier ikke noe om størrelsen på undervisningsgrupper eller hvor mange elever en kontaktlærer har ansvar for. Dette vil variere fra skole til skole alt etter hvordan en organiserer tilbudet. Utviklingen i Orkdal Gjennomsnittlig gruppestørrelse, hele grunnskolen 15,5 14,5 14,1 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn 14,4 13,5 13,4 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn 14,9 13,7 13,7 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-1.årstrinn 17,6 16,8 15,4 Undervisningstimer totalt per elev Gruppestørrelse for hele grunnskolen har gått litt ned fra 21 til 211. Gruppestørrelsen på barnetrinnet er splittet opp i trinn og trinn, noe som skyldes innføring av den lovfestede styrkinga på trinn. Tallene for Orkdal viser at det er lavere gruppestørrelse på trinn. Undervisningstimetallet per elev har økt fra 54 timer per elev i 21 til 55 timer per elev i 211. Gj.snittlig gr.størrelse, hele grunnskolen Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn Gj.snittlig gr.størrelse, årstrinn Undervisningstimer totalt per elev Orkdal Skaun Melhus Malvik K.g. 7 Sør-Tr. Landet 14,1 15,4 13,9 14,4 14,8 14,1 13,6 13,4 15,7 13,1 12, ,5 13,2 13,7 13,6 13,3 15,3 14,1 13, ,4 17,3 15,9 15,5 16,4 15,3 14, : 57 : Orkdal kommune har samme gruppestørrelse som snittet for Sør-Trøndelag med ligger over landsgjennomsnittet. Av sammenligningskommunene har Skaun høyest gruppestørrelse (lavest lærertetthet) både på trinn og på ungdomstrinnet. Orkdal kommune ligger omtrent på snittet for fylket når det gjelder gruppestørrelse på ungdomstrinnet men ligger over snittet for landet. 3

32 Skaun har lavest undervisningstimetall per elev av sammenligningskommunene, mens Melhus har høyest undervisningstimetall per elev med 56 timer. Orkdal med 55 undervisningstimer per elev ligger under snittet for fylket Inventar, utstyr og undervisningsmateriell Utviklingen i Orkdal Driftsutgifter til inventar, utstyr og undervisningsmateriell per elev Antall elever per PC 2,6 2,7 2,6 Denne indikatoren viser utgifter til alt læremateriell i skolen, lærebøker, læremidler, materiell og datautstyr. Alle utgifter er basert på krav i Kunnskapsløftet og kommunens egne målsettinger. Blant annet er digitale ferdigheter hos elevene sidestilt med de andre grunnleggende ferdighetene som det å kunne lese, uttrykke seg muntlig, kunne regne, og kunne skrive. PC-tettheten i Orkdalsskolen har vært stabil de siste 3 årene. Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 Sør-Tr. Landet Driftsutg. til inventar, utstyr og underv.materiell per elev Antall elever per pc 2,6 3,2 4,1 3,7-3,3 2, Leksehjelp Fra 1. august 21 ble det innført en plikt for kommunene til å gi et tilbud om leksehjelp for elever på årstrinn. Elevene har rett til å delta, men det er frivillig om de ønsker å delta. Tilbudet er gratis for elevene. Leksehjelp er ikke en del av opplæringa til eleven, men skal ses i sammenheng med opplæringen. Det totale omfanget leksehjelp på trinn skal til sammen være minimum 8 timer per uke. Hvert årstrinn skal ha minimum en time leksehjelp per uke. Det er ikke en lovfestet rett til skoleskyss etter leksehjelp. I Orkdal har hver enkelt rektor delegert myndighet til å organisere leksehjelp for den enkelte skole innenfor rammen av lov og forskrift. 1.trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn Samlet Evjen 1, % 1, % 85,7 % 8, % 86,4 % 85,7 % 92,3 % 85, % 92, % 86,3 % Gjølme 7, % 69,2 % 1, % 95, % 72,7 % 86,7 % 1, % 81,8 % 85,7 % 84,7 % Grøtte 54,5 % 55, % 69, % 71,7 % 59,6 % 6, % 65,7 % 68, % 61,9 % 64,2 % Orkanger B 89,7 % 92,9 % 72,7 % 94,4 % 81, % 9,7 % 87,5 % 84,1 % 82,7 % 9,3 % Årlivoll 87,5 % 86,7 % 1, % 86,7 % 1, % 1, % 92,9 % 88,2 % 95,5 % 9,9 % Orkdal 77,9 % 78,2 % 8,1 % 83,8 % 76,1 % 81,7 % 84,3 % 78,9 % 79,5 % 81 % Tallene viser at det er store forskjeller mellom skolene i Orkdal når det gjelder andel elever som benytter seg av leksehjelpsordningen på de forskjellige årstrinn. Årlivoll skole har høyest andel med nesten 91 % av elevene på trinn som benytter seg av leksehjelpstilbudet mens Grøtte skole har lavest andel med bare litt over 64 % av elevene på trinn. 31

Nøkkeltall og indikatorer

Nøkkeltall og indikatorer 215 Nøkkeltall og indikatorer VEDLEGG TIL HANDLINGSPLAN 217-22 ORKDAL KOMMUNE Innholdsfortegnelse Innledning... 5 Valg av sammenligningskommuner og grupper... 5 Kvalitetsindikatorene... 5 Prioriteringsindikatorene...

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget. Strategi & Utvikling Frøya kommune

Kunnskapsgrunnlaget. Strategi & Utvikling Frøya kommune 2 1 6 Kunnskapsgrunnlaget Strategi & Utvikling Frøya kommune 6.7.216 1 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet.

Detaljer

Nøkkeltall og indikatorer

Nøkkeltall og indikatorer 215 Nøkkeltall og indikatorer VEDLEGG TIL HANDLINGSPLAN 216-219 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Valg av sammenligningskommuner og grupper... 4 Kvalitetsindikatorene... 4 Prioriteringsindikatorene...

Detaljer

Nøkkeltall og indikatorer til handlingsplan

Nøkkeltall og indikatorer til handlingsplan 216 til handlingsplan 218-221 ORKDAL KOMMUNE Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Valg av sammenligningskommuner og grupper... 3 Kvalitetsindikatorene... 3 Prioriteringsindikatorene... 3 Produktivitetsindikatorene...

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget. Økonomiavdelingen Frøya kommune

Kunnskapsgrunnlaget. Økonomiavdelingen Frøya kommune 218 Kunnskapsgrunnlaget Økonomiavdelingen Frøya kommune 1.1.218 1 Forord 1.1 KOSTRA-Analyse KOSTRA står for Kommune-Stat-Rapportering og gir statistikk om ressursinnsatsen, prioriteringer og måloppnåelse

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2009. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2010 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2010. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Rapport A. Behovsprofil. Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr..

Rapport A. Behovsprofil. Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr.. Rapport A Behovsprofil Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr.. 2 1. Innledning 3 2. Befolkning 5 2. Økonomi 1 3. Prioritering 12 3 1. Innledning KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Vurdering for kommunen... 5 Hovedtall drift... 9 Investering, finansiering, balanse... 12 Grunnskole... 16 Barnehage... 30 Barnevern...

Detaljer

KOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 25 000 B Behovsprofil Diagram A: Befolkning 25,0 20 000 15 000 15,0 10 000 5 000 5,0 2006 2007 kommuneg ruppe 02 Namdalsei d Inderøy Steinkjer

Detaljer

Folkemengde i alt Andel 0 åringer

Folkemengde i alt Andel 0 åringer Årsrapport 2017 9 KOSTRA nøkkeltall 9.1 Innledning 9.2 Befolkningsutvikling 9.3 Lønnsutgi er 9.4 Utvalgte nøkkeltall 9.1 Innledning 1 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen fra 2017.

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2016

KOSTRA NØKKELTALL 2016 KOSTRA NØKKELTALL 2016 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2016 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane Raus Ansvarlig Engasjert KOSTRA NØKKELTALL 2016 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2015

KOSTRA NØKKELTALL 2015 KOSTRA NØKKELTALL 2015 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2015 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane Raus Ansvarlig Engasjert KOSTRA NØKKELTALL 2015 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2012. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt Saksfremlegg Saksnr.: 8/1761-3 Arkiv: 41 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: RESSURSER SKOLER Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR

Detaljer

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal Utvalgte nøkkeltall 2006 Stjørdal,Verdal,Levanger,Steinkjer KOSTRA-TALL 2006 Gj.snitt landet utenom 1714 Stjørdal 1721 Verdal 1719 Levanger Gj.snitt 1702 kommune Steinkjer gruppe 08 Gj.snitt Nord- Trøndelag

Detaljer

KOSTRA ELVERUM KOMMUNE

KOSTRA ELVERUM KOMMUNE 2013 KOSTRA ELVERUM KOMMUNE Side 0 av 52 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Valg av sammenligningskommuner... 3 1.2 KOSTRA indikatorer... 4 1.2.1 Prioriteringsindikatorene... 4 1.2.2 Produktivitetsindikatorene...

Detaljer

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS 2016 Verdal 2011-2015, Levanger 2014-2015 og Kostragruppe 8 2015 Alle tall er hentet fra: ressursportal.no Oversikten viser fordeling

Detaljer

KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal

KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal Innhold Grunnskole... 3 Prioritet - Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutgifter...5

Detaljer

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE KOSTRA 216 VERDAL KOMMUNE Vedlegg til økonomirapport pr. 3.4.17 Alle tabeller i dette vedlegget er basert på foreløpige Kostratall for 216, offentliggjort 15. mars 217. Det er i alle tabeller tatt med

Detaljer

KOSTRA-nøkkeltall 2010 (reviderte nøkkeltall pr )

KOSTRA-nøkkeltall 2010 (reviderte nøkkeltall pr ) KOSTRA-nøkkeltall (reviderte nøkkeltall pr. 15.06.11) Tallmaterialet er hentet fra Statistisk sentralbyrå: http://www.ssb.no, publisert 15.06.11 Forklaring til kolonnene: Gj. snitt, består av gjennomsnittstall

Detaljer

Finanskomite 24. januar 2018

Finanskomite 24. januar 2018 Finanskomite 24. januar 2018 KOSTRA HOVEDTALL 2016 side 1 Plan møter finanskomiteen 24.jan 31.jan 07.feb 14.feb 28.feb 07.mar 14.mar 21.mar 04.apr 11.apr 18.apr 25.apr 02.mai 09.mai 23.mai 30.mai 22.aug

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling STATISTIKK: samfunnsutvikling tjenesteutvikling Befolkningssammensetning Larvik Tønsberg Arendal Porsgrunn Sandefjord Kommunegru ppe 13 Folkemengden i alt 42 412 39 367 41 655 34 623 43 126.. Andel kvinner

Detaljer

Barnehagesektoren i

Barnehagesektoren i Barnehagesektoren i 218 221 Rammeområde 3 Barnehage Orkdal kommune etter tredje kvartal 214 1 Innholdsfortegnelse 1 Nasjonale og lokale mål... 2 2 Status... 3 2.1 Barnehagestruktur sammenlignet med andre...

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 5. mars 2018 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2019 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Sel Gausdal Landet uten Oslo Pleie og omsorg 22 358 21 499 16 638 Grunnskole 13 250 14 580 13 407

Detaljer

KOSTRA-analyse Fauske kommune KOSTRA-publisering pr 15. mars 2018

KOSTRA-analyse Fauske kommune KOSTRA-publisering pr 15. mars 2018 KOSTRA-analyse Fauske kommune KOSTRA-publisering pr 15. mars 2018 KS-K rapport 17/2018 2 202 Grunnskole 213 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss ressursbruken osen sier om utviklingen

Detaljer

Barnehagesektoren i

Barnehagesektoren i Barnehagesektoren i 2017 2020 Rammeområde 3 Barnehage Orkdal kommune etter tredje kvartal 2014 1 Innholdsfortegnelse 1 Rammeområde 3 Barnehage... 2 1.1 Nasjonale og lokale mål... 2 1.2 Status... 2 1.3

Detaljer

RESSURSANALYSE TALLDEL TEKNISK SEKTOR

RESSURSANALYSE TALLDEL TEKNISK SEKTOR GAMVIK KOMMUNE RESSURSANALYSE TALLDEL TEKNISK SEKTOR UTARBEIDET AV BEDRIFTSKOMPETANSE AS 2017 Innholdsfortegnelse Kapittel 1. Innledning... 4 1.1 Om KOSTRA... 4 1.2 KOSTRA-grupper for sammenligning...

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Effektiviseringsnettverk Kostra

Effektiviseringsnettverk Kostra Effektiviseringsnettverk Kostra Formannskapet 4.6.29 Effektiviseringsnettverket Samling på Stiklestad 11-12 mai sammen med Orkdal, Levanger, Stjørdal og Steinkjer. Utfordringsnotater ble send ut i forkant

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

Veiledning/forklaring

Veiledning/forklaring Veiledning/forklaring Modell for synliggjøring av kommunens prioritering av ressursbruk hensyntatt kommunens utgiftsbehov og frie disponible inntekter Gjennom KOSTRA har kommunene data til både å kunne

Detaljer

Reviderte KOSTRA-tall 15.06.2009 ny rekkefølge

Reviderte KOSTRA-tall 15.06.2009 ny rekkefølge Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 Finansielle nøkkeltall Bto. driftsresultat i % av bto. dr.innt. -4,5-5,8 0,3-1,2 2,2 1,2-1,3 0,3 0,3 Nto. driftsresultat i % av bto. dr.innt. 0,3-1,1 1,5-1,6-0,8

Detaljer

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015 Faktaark Vanylven kommune Oslo, 24. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Økonomiplan for Overhalla kommune - positiv, frisk og framsynt -

Økonomiplan for Overhalla kommune - positiv, frisk og framsynt - positiv, frisk og framsynt Driftsnivået til kommune har i de siste årene vært for høyt i forhold til inntektene. Dette har ført til at en har hatt et netto negativt driftsresultat 2 siste åren. Videre

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Alta kommune

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Alta kommune KOSTRA og nøkkeltall 2016 Alta kommune Vurdering for kommunen Denne analysen er laget ved bruk av analyseverktøyet Framsikt. De endelige KOSTRA - tallen for 2016 ligger til grunn. Vi har valgt å sammenligne

Detaljer

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Sande kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as

Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/ Chriss Madsen Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Jobber særlig med kommunal analyse, styring, kvalitetsindikatorer og KOSTRA Kommunalkandidat

Detaljer

Økonomiavdelingen Rana kommune. Kostra analyse 2019

Økonomiavdelingen Rana kommune. Kostra analyse 2019 2019 Kostra analyse Økonomiavdelingen Rana kommune Kostra analyse 2019 INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse... 1 Innledning... 2 Gruppering av kommuner... 2 Sammendrag... 3 Endringer i årets analyse...

Detaljer

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2)

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2) Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2) Økonomisk oversikt drift (utgangspunkt for KOSTRA-analysen) Tabell 2-1 Økonomisk oversikt - drift - 2014 Kr per innb. Mer-/min.utg.

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

I del 4 gir utvalget en oppsummering av utviklingen i tjenesteproduksjon og ressursinnsats, med særlig vekt på 2004.

I del 4 gir utvalget en oppsummering av utviklingen i tjenesteproduksjon og ressursinnsats, med særlig vekt på 2004. Notat fra TBU til 3. konsultasjonsmøte Tjenesteproduksjon og ressursinnsats 1. Innledning Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) er bedt om å lage et notat om utviklingen

Detaljer

STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015

STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015 STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015 Felles kriterier lagt til grunn for utvelgelsen av styringsindikatorene: (Max 5 7 indikatorer innenfor hvert område) Enhetskostnad pr bruker ( dvs pr skoleelev, barnehagebarn,

Detaljer

Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 AKUO KG13 Gj.snitt

Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 AKUO KG13 Gj.snitt Utvalgte nøkkeltall, er - nivå 1 0602 0602 0106 1001 1102 e utenom Drammen Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes gruppe 13 Buskerud Oslo ASSS-Snitt Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2011/277-12 Grethe Lassemo,35067109 004 21.03.2011 Kostra tal - vedlegg til årsmeldinga 2010 KOSTRA - KOmmune STat

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 7. mars 2019 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte 12. mars 2019 mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2020 1 Sammendrag I forbindelse

Detaljer

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Ulstein kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking KOSTRA- og effektivitetsanalyse Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking 26.9.2014 Sammendrag/funn Våre beregninger viser at Vadsø kommune, på de sentrale tjenesteområdene som inngår i

Detaljer

Nøkkeltall Bodø kommune

Nøkkeltall Bodø kommune Nøkkeltall 2011 Bodø kommune KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser

Detaljer

Kommunestatistikken 2018 (klikkbare temafliser)

Kommunestatistikken 2018 (klikkbare temafliser) Kommunestatistikken 2018 (klikkbare temafliser) Barnehager Barnevern Befolkningsprofil Grunnskole Side 2 Side 14 Side 24 Side 35 Helse- og omsorgstjenester Klima og energi Landbruk Plan, byggesak og miljø

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

KOSTRA-analyse av skolesektoren i Odda kommune Basert på endelige KOSTRA-tall for 2013

KOSTRA-analyse av skolesektoren i Odda kommune Basert på endelige KOSTRA-tall for 2013 KOSTRA-analyse av skolesektoren i Odda kommune Basert på endelige KOSTRA-tall for 2013 KS-K rapport 17/2014 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag 3 2 Innledning 4 2.1 Bakgrunn 4 2.2 Valg av sammenligningskommuner

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

Vedlegg c) Kapittel 2.7 fra Rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi

Vedlegg c) Kapittel 2.7 fra Rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi Vedlegg c) Kapittel 2.7 fra Rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 2 Utviklingen i kommuneøkonomien og tjenestene de siste årene 2.7 Utviklingen i tjenestetilbud

Detaljer

Innbyggere. 7,1 mrd. Brutto driftsutgifter totalt i Overordnet tjenesteanalyse, kilder: Kostra/SSB og kommunenes egen informasjon.

Innbyggere. 7,1 mrd. Brutto driftsutgifter totalt i Overordnet tjenesteanalyse, kilder: Kostra/SSB og kommunenes egen informasjon. 100 000 Innbyggere 7,1 mrd Brutto driftsutgifter totalt i 2016 1 Innhold Område Pleie og omsorg Side 6 Område Side Kultur og idrett 21 Grunnskole 10 Sosiale tjenester 23 Vann og avløp 13 Helse 25 Barnehage

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Notat Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2012/294-16 Grethe Lassemo,35067109 200 03.07.2012 Kostra tal, vedlegg til årsmeldinga - retta utgåve KOSTRA

Detaljer

KOSTRA analyse for Vest-Agder fylkeskommune

KOSTRA analyse for Vest-Agder fylkeskommune KOSTRA tall for fylkeskommune 14.10.2015 KOSTRA analyse for Vest fylkeskommune 2014tall Side 1 av 38 KOSTRA tall for fylkeskommune 14.10.2015 Innhold 1 Innledning... 4 1.1 Valg av sammenligningskommuner

Detaljer

Veiledning/forklaring

Veiledning/forklaring Veiledning/forklaring Modell for synliggjøring av kommunens prioritering av ressursbruk hensyntatt kommunens utgiftsbehov og frie disponible inntekter Gjennom KOSTRA har kommunene data til både å kunne

Detaljer

Bakgrunnsstatistikk. Vedlegg til tilrådning kommunestruktur i Sør-Trøndelag

Bakgrunnsstatistikk. Vedlegg til tilrådning kommunestruktur i Sør-Trøndelag Bakgrunnsstatistikk Vedlegg til tilrådning kommunestruktur i Sør-Trøndelag 30.09.2016 Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal

Detaljer

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Hareid kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014

Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014 Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014 Det er fastsatt i opplæringsloven 13.10 at skoleeier som ein del av oppfølgingsansvaret skal utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa., knytt

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Notat Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2013/198-12 Grethe Lassemo,35067109 200 18.03.2013 Kostra tal 2012 - vedlegg til årsmelding KOSTRA - KOmmune

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Presentajon KOSTRA analyse for kommunebesøket i Meløy Turid Haugen, KS Mona Haugli, KS Jens-Einar Johansen, KS

Presentajon KOSTRA analyse for kommunebesøket i Meløy Turid Haugen, KS Mona Haugli, KS Jens-Einar Johansen, KS Presentajon KOSTRA analyse for kommunebesøket i Meløy 15.3.2018 Turid Haugen, KS Mona Haugli, KS Jens-Einar Johansen, KS Innhold økonomidel 1. Innledning om inntektssystemet 2. Befolkningsprognose 3. Analysemodell

Detaljer

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Norddal kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Herøy kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene - Kommunereformen

Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene - Kommunereformen SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Formannskapet 18.02.2016 Kommunestyret 29.02.2016 Avgjøres av: Sektor: Virksomhetsstyring Saksbeh.: Helge Moen 2014/1117-14 Arkivsaknr.: Arkivkode: 030 Høring

Detaljer

Hva kan en ny regjering bety for kommunenes økonomi?

Hva kan en ny regjering bety for kommunenes økonomi? Hva kan en ny regjering bety for kommunenes økonomi? Informasjonsmøte om statsbudsjettet 2014 Rakkestad kulturhus 17. oktober 2013 Del 1 UTFORDRINGENE 2 Prognoser for kommuneøkonomien Kombinasjonen av

Detaljer

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Giske kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper Fjell kommune Analyse av KOSTRA tall Sammenligning med relevante kommuner og grupper Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13 1 Situasjon og utfordring 31.12.12 Resultatet: Netto driftsresultat

Detaljer

NØKKELTALLSANALYSE. Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger

NØKKELTALLSANALYSE. Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger NØKKELTALLSANALYSE Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger Innhold Innledning... 2 Gamvik / Lebesby... 3 Befolkning og demografi... 3 Tjenesteproduksjon... 4 Sysselsetting...

Detaljer

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN 2018-2021 Rådmannen 1. november 2017 Innholdsfortegnelse... 1 Forord... 3 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet... 4 Budsjettskjema

Detaljer

Faktaark. Volda kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Volda kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Volda kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Skaun kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2017)

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Skaun kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2017) KOSTRA- og effektivitetsanalyse Skaun kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2017) 1 Hovedfunn/oppsummering KOSTRA- og effektivitetsanalyse, Skaun kommune 2017 Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2010 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2011. Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10.

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10. Kommunalt Regnskap Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner Formannskapsmøte 31.10.2007 Ola Stene 1 Drifts- og investeringsregnskap Driftsregnskap Investeringsregnskap + Driftsinntekter + Brutto

Detaljer

Folketall pr. kommune 1.1.2010

Folketall pr. kommune 1.1.2010 Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2017 Sel kommune

KOSTRA og nøkkeltall 2017 Sel kommune KOSTRA og nøkkeltall 2017 Sel kommune Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Sel Gausdal Landet uten Oslo Pleie og omsorg 23 533 22 865 17 526 Grunnskole 13 927 14 592 13 813

Detaljer

1 Velferdsbeskrivelse Hol

1 Velferdsbeskrivelse Hol 1 Velferdsbeskrivelse 1.1 Presentasjon av kommunen kommune tilhører AV- gruppe 3 som består av SSBs kostragruppe 3. Hva er det som kjennetegner og kommunegruppen? Kjennetegn for kommune og kommunegruppen

Detaljer

Notat fra utvalget til konsultasjonsordningen mellom staten og KS om tjenesteproduksjon og ressursinnsats

Notat fra utvalget til konsultasjonsordningen mellom staten og KS om tjenesteproduksjon og ressursinnsats Notat fra utvalget til konsultasjonsordningen mellom staten og KS om tjenesteproduksjon og ressursinnsats Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) er bedt om å lage et

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2015/24-21 Grethe Lassemo,35067109 200 17.03.2015 Kostratal - vedlegg til årsmelding 2014 KOSTRA - KOmmune STat RApportering.

Detaljer

Arbeidet med Økonomiplan

Arbeidet med Økonomiplan Arbeidet med Økonomiplan 2011-2014 Formannskapet 14.4.2010 Bakgrunnsmateriale Kommuneplanen 2008 2020 Kommunedelplanene Økonomiplan 2010-2013 Budsjett 2010 Statlige reformer KOSTRA-tallene for 2009 Kommuneproposisjonen

Detaljer

GSI , endelige tall

GSI , endelige tall GSI 2010-11, endelige tall Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall og lærertetthet... 2 Beregnede årsverk til undervisningspersonale, lærertimer og assistenter... 2 Spesialundervisning... 2 Fremmedspråk...

Detaljer

Noen tall fra KOSTRA 2013

Noen tall fra KOSTRA 2013 Vedlegg 7: Styringsgruppen Larvik Lardal Noen tall fra KOSTRA 2013 Larvik og Lardal Utarbeidet av Kurt Orre 10. september 2014 Kommunaløkonomi Noen momenter kommuneøkonomi Kommunene har omtrent samme

Detaljer

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008) - 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer

Detaljer

Demografi og kommuneøkonomi

Demografi og kommuneøkonomi Demografi og kommuneøkonomi Vadsø kommune Audun Thorstensen, Telemarksforsking 26.9.2014 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvaret for bl.a. barnehager, grunnskole, videregående opplæring og pleie-

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013 KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013 1 Metode Til bruk i KOSTRA- og effektivitetsanalyser, har vi utviklet en metode som gjør sammenligninger mer reelle, ved at det for gitte tjenesteområder

Detaljer

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 Side 1 av 17 Innhold INNLEDNING... 3 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 2 RESSURSBRUK... 7 2.1 Alle tjenester... 7 2.2 Grunnskole... 8 2.3 Pleie

Detaljer