Ad hoc utval - hytte- og fritidsrenovasjon i Vestnes. Innkalling til møte i Ad hoc utval - hytte- og fritidsrenovasjon i Vestnes

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ad hoc utval - hytte- og fritidsrenovasjon i Vestnes. Innkalling til møte i Ad hoc utval - hytte- og fritidsrenovasjon i Vestnes"

Transkript

1 VESTNES KOMMUNE Ad hoc utval - hytte- og fritidsrenovasjon i Vestnes Innkalling til møte i Ad hoc utval - hytte- og fritidsrenovasjon i Vestnes Møtestad: Dato: Formannskapssalen, Rådhuset, Kl.15:30 Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli innkalla, - jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte. Saksdokumenta ligg frå i dag til gjennomsyn i servicekontoret, biblioteket og på heimesidene til kommunen. Dersom du ikkje kan møte på grunn av lovleg forfall må du snarast melde frå til politisk sekretariat på e-post silje.sylte@vestnes.kommune.no,tlf.: eller til servicekontoret på e-post servicekontoret@vestnes.kommune.no, tlf.: Ev. spørsmål til saksutgreiinga kan rettast til administrasjonssjefen før møtet enten på e-post: tone.roaldsnes@vestnes.kommune.no, eller tlf ordførar Side1

2 Saksliste Saksnr Innhald Lukka PS 6/2017 PS 7/2017 PS 8/2017 Godkjenning av innkalling Godkjenning av protokoll frå siste møte Innkalling til arbeidsmøte i Ad hoc utvalet for hytte- og fritidsrenovasjon i Vestnes Side2

3 PS6/2017Godkjenningavinnkalling PS7/2017Godkjenningavprotokollfråsistemøte Side3

4 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: M52 Arkivsaksnr.: 2016/79 Saksbehandlar: Emil Balstad Dato: Innkalling til arbeidsmøte i Ad hoc utvalet for hytte- og fritidsrenovasjon i Vestnes Utval Møtedato Utvalssak Ad hoc utval - hytte- og fritidsrenovasjon i Vestnes /2017 Nytt møte arbeidsmøte 30. januar kl. 15:30-17:00 SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Sjå dokumenta som vart utsendt til første møte. Sjå også vedlagt informasjon frå ÅRIM: Utfyllande informasjon om klima- og miljønytte av auka materialgjenvinning Hytterenovasjon - samanfatning av det juridiske grunnlaget Sakliste: 1. Sluttføre arbeidet med framlegg til justering av fritaksområda - nytt kartvedlegg til den lokale forskrifta. 2. Konkretisering av høyringsuttalen til ÅRIM sitt strategidokument. 3. Eventuelle nye møter i utvalet. Vedlegg: 1 Miljø- og klimanytten av auka materialgjenvinning 2 Grunnlaget for hytterenovasjon Side4

5 Miljø- og klimanytten av auka materialgjenvinning 23. januar 2017 Øystein Peder Solevåg Innleiing På siste møte i ad hoc-utvalet blei det stilt spørsmål ved miljø- og klimanytten av forslaget til strategi frå ÅRIM. Administrasjonen har difor samanstilt dette notatet for å forsøke å gi ein kort oversikt. Bakgrunn Bakteppet for forslaga frå ÅRIM er dei store internasjonale prosessane som pågår, og som legg føringar for framtidig politikk- og næringsutvikling. Her skal nemnast klimaavtalen (COP21), FN sine bærekraftsmål og Europakommisjonen sitt forslag til handlingsplan for sirkulærøkonomi. Sjå utfyllande beskrivelse i vedlegg. Også i Noreg pågår det prosessar som har innverknad på dei vurderingane ÅRIM har gjort. Regjeringa la i 2013 fram sin avfallsstrategi «Fra avfall til ressurs». Her heiter det: Materialgjenvinning og energiutnyttelse av avfall innebærer at det brukes mindre primære råvarer og at utslippene ved framstilling og bruk av primære råvarer reduseres. De sparte utslippene fra bruk av primære råvarer vil vanligvis være større enn de direkte utslippene fra gjenvinningsprosessen. EUs avfallshierarki angir at materialgjenvinning skal foretrekkes framfor forbrenning med energiutnyttelse. Utbyggingen av forbrenningskapasiteten i Norge de senere årene er et riktig skritt vekk fra deponering av avfall, og miljømessig er det gunstig å utnytte energien i avfallet til for eksempel fjernvarmeformål. Samtidig er det viktig at politikken legger til rette for at avfall med høy materialkvalitet blir materialgjenvunnet istedenfor å bli forbrent, der dette er teknisk mulig, miljømessig riktig og samfunnsøkonomisk effektivt. Vidare heiter det: Materialgjenvinning av avfall har klare positive miljøeffekter som er dokumentert gjennom flere studier der miljøeffektene over livsløpet ved å materialgjenvinne ulike avfallstyper er analysert. Miljøeffekten varierer fra avfallstype til avfallstype. Studiene som er gjort for norske forhold viser at materialgjenvinning i stor grad også er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Materialgjenvinning som behandlingsform har en høyere plass i EUs avfallshierarki enn energiutnyttelse, blant annet fordi vi ved å materialgjenvinne avfallet beholder større grad av handlefrihet med hensyn til senere disponering av ressursene i avfallet. Ressursene holdes dermed lenger i materialkretsløpet. I noen tilfeller kan imidlertid både miljøregnskapet, teknologiske begrensninger og samfunnsøkonomiske vurderinger tilsi at forbrenning med energiutnyttelse eller deponering er å foretrekke framfor materialgjenvinning Matavfall har ein sentral del i avfallsstrategien. Regjeringa følgde opp avfallsstrategien i 2014 med å lansere «Nasjonal tverrsektoriell biogasstrategi» og i 2016 med å lansere «Kjente ressurser uante muligheter. Regjeringens bioøkonomistrategi». I biogasstrategien heiter det m.a.: Underlagsmaterialet for biogasstrategien peker på at det er et stort potensial for behandling av våtorganisk avfall fra husholdninger og næringslivet, men dette forutsetter blant annet økt utsortering av våtorganisk avfall fra restavfall. På denne bakgrunn er det identifisert et behov for å vurdere nye virkemidler som kan stimulere til produksjon av biogass basert på avfall. Det vurderes som mest nærliggende å se på ulike kostnadseffektive virkemidler for å fremme utsortering av våtorganisk avfall. 1 Side5

6 Studier om miljø- og klimanytte av materialgjenvinning AvfallNorge er ein bransjeorganisasjon for kommunale og private avfallsselskap. Organisasjonen gjennomførte i 2009 eit stort prosjekt for å utvikle ein modell for berekning av netto klimagassutslipp frå ulik avfallsbehandling av avfallstypane glasemballasje, metallemballasje, papir, papp, plastemballasje, våtorganisk avfall, treavfall og restavfall. Modellen er basert på livsløpsmetodikk og er utvikla slik at kommunar/regionar kan utarbeide spesifikke klimarekneskap for sin region. Relevant internasjonal litteratur er gjennomgått for å kvalitetssikre resultata; det er samsvar mellom nasjonale resultat og internasjonal forsking på området. Resultata frå prosjektet er lagt til grunn for Regjeringa sin avfallsstrategi. Hensikta med studien var altså å vurdere det omsynet at auka materialgjenvinning av t.d. plast innebærer auka transport (særleg til sorteringsanlegg, men også ved auka transport i form av separat innsamling av avfallstypen frå kvar enkelt hushald), samstundes som sjølve materialgjenvninninga bidrar til å erstatte bruk av andre råvarer. Det er teke utgangspunkt i reelle gjenvinningstal, altså den delen av materialet som faktisk blir materialgjenvunne etter sortering. Oppsummert er dette vist slik: Konklusjonen er tydeleg, særleg for plastemballasje. Klimanytten ved å materialgjenvinne plasten er så høg at dette forsvarar transporten: 2 Side6

7 Desse studiene blei i hovudsak gjennomførte i 2006 og Det er grunnlag for å seie at systema for materialgjenvinning har blitt meir effektive sidan den gangen. Når det gjeld matavfall, har det skjedd ei anna stor utvikling innan materialgjenvinning dei siste ti åra. I 2007 var det vanleg å nytte biogass til el- og fjernvarmeproduksjon. I 2017 er den mest vanlege utnyttinga av biogass drivstoff i lastebilar og bussar. Dette gir høgare utnytting av ressursane. I tillegg er det auka fokus på bruk av biorest til jordforbetring. I 2016 gav Østfoldforskning på oppdrag frå Landbruksdirektoratet ut rapporten «Biogassproduksjon fra matavfall og møkk fra ku, gris og fjørfe» med oppdaterte tal for både miljø- og klimanytten av gjenvinning av matavfall. I denne studien er det sett på mange ulike alternativ: 3 Side7

8 Referanse A og B representerer energigjenvinning, referanse B er eit «ideelt eksempel» på energigjenvinning der all energigjenvinning erstattar oljefyring. Scenario A og B er tilsvarande eksempel for biogassproduksjon der biogassen går til produksjon av fjernvarme eller erstattar oljefyring. Scenario C viser eit biogassanlegg som berre produserer elektrisitet og gjødsel. Scenario D, E og F er ulike variantar av «moderne» biogassanlegg der biogassen blir rensa og nytta som drivstoff. Ved å leggje inn dei ulike faktorane, blir klimapåverknaden vist slik: Netto klimapåverknad blir vist slik: Resultata kan definerast som robuste. Det er grunn til å tru at utsleppa frå transport til anlegg i ein oppstartsfase vil vere høgare for ÅRIM sitt matavfall enn det som er lagt til grunn i denne studien. Vi ser imidlertid at sjølv ein vesentleg lengre transport framleis vil gi positiv klimanytte. 4 Side8

9 Ved biogassproduksjon kan ein få utnytta både energien (biogass) og næringsstoffa (biorest) frå avfallet, og dette er inkludert i berekninga. Om vi tar vekk klimagevinsten frå biorest (antar at denne ikkje blir utnytta), blir resultatet framleis i favør av biogass med en forskjell på 100 kg CO 2-ekv/tonn matavfall. ÅRIM vil ved gjennomføringa av strategien måtte gjennomføre ein konkurranse for behandling av matavfallet vår. Vi vil her krevje at bioresten skal utnyttast i det anlegget som skal behandle matavfallet. Ved NTNU i Ålesund pågår forsking på produksjon av biogass. NTNU har i samarbeid med ÅRIM sett konkret på behandling av vårt matavfall: Konklusjon 1) Det er godt samsvar mellom tilgjengeleg kunnskap, internasjonale og nasjonale anbefalingar og ÅRIM sin foreslåtte strategi. 2) Å gjennomføre ÅRIM sin strategi har god miljø- og klimanytte. 5 Side9

10 Vedlegg om bakgrunn for strategiarbeidet Dette er sitat frå «Avfalls- og gjenvinningsbransjens veikart for en sirkulær økonomi», overlevert til Regjeringa sitt ekspertutval for grønn konkurransekraft sommaren 2016: Klimaavtalen (COP21) Avtalen som ble inngått på klimatoppmøtet i Paris i desember 2015, fastslår at landene skal stabilisere sine klimagassutslipp snarest mulig og oppnå klimanøytralitet innen Hvert femte år kommer landene til å rapportere med sikte på å øke ambisjonene om utslippskutt i tråd med dette hovedmålet. Det ligger stort potensial for reduserte klimautslipp i en overgang til sirkulærøkonomien, noe som dermed utgjør et premiss for at landene skal kunne klare å oppnå målene de ble enige om. FNs bærekraftmål Høsten 2015 vedtok FN nye bærekraftsmål. FN definerer bærekraftig utvikling slik: Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å dekke sine. De mest relevante for dette veikartet er mål 8 og mål 12. Mål 8 er å "Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle", og det viktigste delmålet sirkulærøkonomien kan støtte er: 8.4. Til og med 2030 gradvis å bedre utnyttelsen av globale ressurser innenfor forbruk og produksjon, og arbeide for å oppheve koblingen mellom økonomisk vekst og miljøødeleggelser. Mål 12 er "Sikre bærekraftig forbruk og produksjon", og de viktigste delmålene er: Gjennomføre det tiårige handlingsprogrammet for bærekraftig forbruk og produksjon Innen 2030 halvere andelen matavfall per innbygger på verdensbasis Innen 2030 betydelig redusere avfallsmengden gjennom forbud, reduksjon, gjenvinning og ombruk. Europakommisjonens forslag til handlingsplan for sirkulærøkonomi Kommisjonens lanserte desember 2015 en handlingsplan for sirkulærøkonomi, med blant annet forslag til reviderte avfallsdirektiver. Planen er i skrivende stund ikke vedtatt, men veikartet følger likevel dennes målsetninger: The transition to a more circular economy, where the value of products, materials and resources is maintained in the economy for as long as possible, and the generation of waste minimised, is an essential contribution to the EU's efforts to develop a sustainable, low carbon, resource efficient and competitive economy. Such transition is the opportunity to transform our economy and generate new and sustainable competitive advantages for Europe. Den foreslåtte handlingsplanen innebærer blant annet - Konkrete forslag til mer ambisiøse mål for avfallshåndtering i avfallsdirektiver som Norge følger, blant annet en målsetning om å gjenvinne 65 prosent av husholdningsavfall og lignende innen For å bedre produktdesign skal det utvikles krav under økodesigndirektivet for at produktet skal kunne repareres, dets holdbarhet og gjenvinnbarhet, og det skal legges bedre til rette for at biprodukt fra en industri blir ressurs for en annen. 6 Side10

11 - Gjennom produsentansvarsordninger skal produsentene i større grad ansvarliggjøres for avfallet som oppstår fra produktene etter bruk. Det foreslås at produsenter skal betale økonomisk bidrag basert på kostnaden ved at produktet blir avfall1. Avfalls- og gjenvinningsbransjens mål For å sikre en bærekraftig utvikling mot 2050 er samfunnet avhengig av en frakobling der vi oppnår økt velferd og økonomisk vekst, samtididig som ressursbruk og klimagassutslipp reduseres. I denne sammenheng er en sirkulær økonomi en kritisk faktor. I et norsk perspektiv er en overgang til sirkulær økonomi avgjørende for konkurransekraft og verdiskapning, og her spiller avfalls- og gjenvinningsindustrien en nøkkelrolle som katalysator. Avfalls og gjenvinningsbransjen skal først og fremst være en konkurransedyktig leverandør av resirkulerte råvarer til produksjon av nye materialer og produkter. Dette fordrer rammevilkår som stimulerer til økt bruk av resirkulerte råvarer. I tillegg vil bransjen fremover utforske nye forretningsmodeller for avfallsreduksjon og gjenbruk. I en sirkulær økonomi er avfall først og fremst råstoff for ny produksjon. Dette medfører en betydelig reduksjon i mengden jomfruelige ressurser som brukes, mer effektiv utnyttelse, økt gjenbruk og reparasjon, og gjenvinning av det som fortsatt blir avfall. På lang sikt medfører en sirkulær økonomi at det i utgangspunktet ikke oppstår avfall, og dermed ingen avfallsindustri slik vi kjenner den i dag. Det finnes kun industri, siden alle ressurser går i sirkulasjon. Veien dit er imidlertid lang. Gjenvinning av avfall vil derfor spille en sentral rolle i den sirkulære økonomien i lang tid fremover. Avfalls- og gjenvinningsbransjen befinner seg i en omstilling fra å primært være aktører som henter og håndterer avfall, til å bli produsenter, distributører og selgere av resirkulerte råvarer, råstoff, drivstoff og brensel. Ressurspyramiden, (ofte omtalt som avfallspyramiden eller avfallshierarkiet), er 7 Side11

12 en illustrasjon på prioriteringene i norsk og europeisk avfalls- og gjenvinningspolitikk. Det er et uttalt mål at ressursene skal behandles så nær toppen av pyramiden som mulig. Dette innebærer at det primære målet er å redusere avfallsmengden, dernest å bruke produktene om igjen, før man forsøker å gjenvinne materialene i avfallet som oppstår. Av det som ikke lar seg materialgjenvinne brukes det som er egnet som brensel til energiproduksjon, og det som til sist er igjen, deponeres i godkjente deponier. Avfalls- og gjenvinningsbransjen har så langt primært fokusert på de tre nederste områdene av pyramiden, selv om det finnes initiativ og aktiviteter på ombruk og avfallsreduksjon. Fremover må bransjen fremme sirkulær økonomi gjennom å styrke sin produksjon av resirkulerte råvarer, både ved å kanalisere mer avfall inn i gode eksisterende løsninger for materialgjenvinning og ved å utvikle nye løsninger for å løfte materialene fra deponi og forbrenning til materialgjenvinning. I tillegg vil bransjens rolle i større grad måtte fokusere mer på de øvre delene av ressurspyramiden, blant annet ved å formidle løsninger og kunnskap som bidrar til ressurseffektivisering. 8 Side12

13 Det juridiske grunnlaget for hytte- og fritidsrenovasjon 24. januar 2017 Øystein Peder Solevåg Bakgrunn Både ÅRIM sitt Klageutval og ad hoc-utvalet i Vestnes kommune har etterlyst litt meir informasjon om bakgrunnen for dei endringane som er gjort når det gjeld hytte- og fritidsrenovasjon i Ålesundregionen dei siste åra. Det nasjonale lovgrunnlaget Det er forurensningsloven (lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall) som er det sentrale grunnlaget på avfallsfeltet. Øystein Wang har gitt ut ei kommentaroppgåve (2015) som i tillegg til lovteksten og forarbeid også vurderer avgjerder i rettssystemet samt uttaler frå Sivilombodsmannen. ÅRIM har streka under det vi oppfattar som relevante presiseringar i høve hytterenovasjon i kommentarane. I forurensningsloven 29 heiter det: «Kommunen skal ha anlegg for opplag eller behandling av husholdningsavfall og kloakkslam og ha plikt til å ta imot slikt avfall og slam.» I 30 heiter det: «Kommunen skal sørge for innsamling av husholdningsavfall.» Nokre sentrale definisjonar er gitt i 27a i same lov: Med husholdningsavfall menes avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende. Med næringsavfall menes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner Med spesialavfall menes avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med annet husholdningsavfall eller næringsavfall på grunn av sin størrelse eller fordi det kan medføre alvorlig forurensning eller fare for skade på mennesker eller dyr. Med gjenvinning menes ethvert tiltak der hovedresultatet er at avfall kommer til nytte ved å erstatte materialer som ellers ville blitt brukt, eller at avfall har blitt forberedt til dette. I kommentarutgåva til forurensningsloven har Øystein Wang m.a. uttalt følgjande om desse definisjonane: Husholdningsavfall, jf. annet ledd, er vanlig avfall som har sitt opphav i husholdninger. Med husholdning menes alle typer boliger med privat husholdning, også hytter. Utgangspunktet er at boligen i hovedsak bidrar til å gi beboerne rom for hvile og anledning til matstell, for eksempel studenthybler og lignende hvor bofunksjonen er den sentrale. Hoteller og pleieinstitusjoner, hvor hvile og matstell gis som en del av virksomheten, med høy grad av fellestjenester, regnes i denne sammenheng ikke som husholdning. Avfall fra slike institusjoner regnes som næringsavfall. Her kan nok vanskelige avgrensningsspørsmål oppstå. Hvordan skal man definere avfall som en håndverker leverer til en gjenvinningsstasjon, og som har oppstått som følge av arbeid i en husholdning? Det naturlige er vel å se slikt avfall som en følge av håndverksvirksomheten altså som næringsavfall. Dette konkluderte også Klima- og miljødepartementet med i brev av 21. april Enkelte typer eiendommer vil kunne generere både husholdnings- og næringsavfall, for eksempel gårdsbruk og virksomhet som drives fra bolig. Ofte vil det være naturlig at kommunen tar hånd om alt avfallet fra slike eiendommer, men kommunen kan ikke kreve at det som anses som næringsavfall, skal inngå i dette. Av forarbeidene fremgår at man i tvilstilfeller også kan legge vekt på hvordan 1 Side13

14 aktiviteten betraktes i andre sammenhenger, for eksempel skattemessig. Utgangspunktet vil imidlertid være at det er aktivitetens karakter, og ikke avfallets sammensetning, som er avgjørende for om det dreier seg om husholdnings- eller næringsavfall. Avfall fra campingplasser må som hovedregel anses som næringsavfall. Mer tvil kan det være om avfall som oppstår fra langtidsparkerte campingvogner, er å anse som husholdningsavfall, eller må anses som næringsavfall fordi avfallet oppstår som følge av næringsvirksomhet. Her kom Gulating lagmannsrett til i dom av 5. juli 2009 at avfall fra langtidsplasserte campingvogner, som i realiteten fungerte som hytter, må ses på som husholdningsavfall. Også større gjenstander fra husholdninger, som møbler, kjøleskap og lignende, omfattes. Disse kan også regnes som spesialavfall, jf. fjerde ledd. Som hovedregel kan man si at husholdningsavfall omfatter alt avfall som er påregnelig fra husholdninger. Avfallet kan være påregnelig selv om det ikke oppstår ofte. Begrepet husholdningsavfall har sentral betydning for hva slags avfall kommunen skal ha anlegg for og plikt til å ta imot, jf. 29 tredje ledd, og hva den kommunale avfallsinnsamlingen omfatter, jf. 30. Næringsavfall, jf. tredje ledd, er avfall som ikke anses som husholdningsavfall, det vil si avfall som oppstår i forbindelse med virksomhet, enten privat eller offentlig. Det typiske produksjonsavfallet er ensartet, stammer fra få kilder og oppstår i store mengder. Eksempler på dette er treflis fra sagbruk, steinmasser fra pukkverk m.m. Videre omfatter begrepet avfall fra butikker, kontorer, hoteller, institusjoner, barnehager osv. Det er ikke nødvendig at virksomheten har et økonomisk formål. Et grensetilfelle kan være avfall fra anleggsbrakker som brukes i virksomhet, og som benyttes til matstell og hvile for arbeiderne. Slikt avfall må anses for å skrive seg fra den aktuelle virksomheten og dermed som næringsavfall, med mindre brakken bebos over lang tid og hovedsakelig tjener som bolig. I kommentarutgåva til forurensningsloven har Øystein Wang også gitt ein omtale av plikta kommunen har til å sørge for innsamling av hushaldsavfall: Etter første ledd skal kommunen sørge for innsamling av husholdningsavfall (såkalt «tvungen renovasjon»). (Innsamlingsplikten for kloakkslam se 26.) Dette betyr ikke at kommunen selv må utføre arbeidsoppgavene, jf. begrepet «sørge for». Innsamlingen kan settes bort til privat, men kommunen må i tilfelle samtykke til dette, jf. tredje ledd. Kommunen plikter imidlertid å påse at et tilfredsstillende tilbud og system er etablert. Den kommunale innsamlingsordningen medfører at den enkelte som omfattes, plikter å holde nødvendig oppsamlingsutstyr og betale avfallsgebyr, jf. 34. Noen direkte plikt til å levere avfall er det ikke. Men i praksis vil dette ofte være det eneste alternativet på grunn av forbudet mot forsøpling, jf. 28. Etter første ledd kan forurensningsmyndigheten pålegge kommunen ved forskrift eller i det enkelte tilfellet å foreta kildesortering av avfallet. Pålegget kan gjelde en enkelt eller flere kommuner, eventuelt alle landets kommuner. Et krav om kildesortering kan gjelde generelt eller kan gjelde sortering av en eller flere bestemte avfallstyper. Det er krav i loven om at slik pålegg overfor kommunen skal baseres på en samlet vurdering av kostnadene sammenstilt med miljøfordelene som oppnås. Bakgrunnen for denne bestemmelsen er blant annet behovet for å kunne kreve kildesortering hvor dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt, men hvor kommunen ikke frivillig går inn på slike ordninger. Et pålegg fra 2 Side14

15 forurensningsmyndigheten om kildesortering av forbruksavfall må inntas i de kommunale forskriftene, jf. annet ledd, for at pålegget skal forplikte den enkelte gebyrpliktige husstand. Myndigheten til å treffe vedtak etter første ledd er lagt til Klima- og miljødepartementet. Denne bestemmelsen er foreløpig ikke brukt og vil nok i stor grad fungere som ris bak speilet. En innsamlingsordning i kommunen forutsetter at kommunen fastsetter forskrift om ordningen, jf. annet ledd. Kommunen kan ta inn i forskriften blant annet regler om at avfallet skal kildesorteres. Lovens utgangspunkt er at den kommunale innsamlingen skal omfatte hele kommunens område, jf. prp. Side 44 annen spalte og side 138 første spalte. Minstekravet for innsamlingsordningen er at denne omfatter all tettbebyggelse i kommunen. Ved forskrift kan kommunen bestemme at alle eller bestemte områder som defineres som spredt bebyggelse, skal unntas fra renovasjonsordningen. Det er de arealmessige / geografiske momenter som skal legges til grunn for om området anses som spredt bebygd. Loven operer ikke med begrepet «fritidsbebyggelse», som enkelte kommuner i sin helhet unntar fra renovasjonsplikten. Dette er ikke korrekt, skjønt de fleste hyttegrender vil nok falle utenfor definisjonen av tettbygd strøk. Sivilombudsmannen har lagt til grunn at det i kommunens forskrift kan fastsettes ordninger for renovasjon i spredt bebyggelse som adskiller seg fra den som gjelder for tettbygd strøk, jf. sivilombudsmannssak 2008/1975. Kommunen kan ikke fri seg fra den innsamlingsplikt for utfartssteder og lignende som 35 annet ledd pålegger kommunen. Hva som regnes som tettbebyggelse, må avgjøres konkret. Et utgangspunkt er hussamlinger hvor det bor minst 200 mennesker og avstanden mellom husene normalt ikke overstiger 50 meter. Dette bygger på normen Statistisk Sentralbyrå benytter, og som også er inntatt i definisjonen av tettstedsbebyggelse i forurensningsforskriften kapittel 5 om støy kartlegging, handlingsplaner og tiltaksgrenser for eksisterende virksomhet ( 5-3 pkt. o) Tettstedsbebyggelse. En litt annen definisjon er gitt i forurensningsforskriften kapittel 11 Generelle bestemmelser om avløp 11-3 pkt. k. Tvist om begrepsbruken må i tilfelle endelig avgjøres av domstolene. Utover dette kan kommunen etter søknad unnta bestemte eiendommer fra å delta i ordningen. Dette gjelder også for eiendommer som ligger plassert i tettbygd strøk. Det er eiendommen som får fritak fra ordningen, og i fritaksvurderingen må en vurdere om de objektive forholdene knyttet til eiendommen gir grunn til fritak. Dette er mest aktuelt for eiendommer som er fjerntliggende eller ligger vanskelig tilgjengelig. Det er ikke anledning til generelt å frita bestemte brukergrupper fra ordningen, som for eksempel innenbygds hytteeiere eller jordbrukseiendommer. I sivilombudsmannssak 1996/69 uttales det at en generell fritaksordning for hytteeiere med fast bostedsadresse i kommunen, samtidig som det ikke var etablert noen fritaksordning for andre hytteeiere, ikke var i samsvar med forurensningsloven 30 om adgang til å gjøre unntak fra «bestemte eiendommer» og det likhetsprinsipp som gjelder for offentlig forvaltning. Sivilombudsmannen har i sak 2008/1975 godtatt at en kommune i forskrift hadde anledning til å gi fritak fra renovasjonsplikt for hytteeiere i et bestemt område dersom eierne samtidig hadde husholdningsabonnement i renovasjonsdistriktet, mens fritidseiendommer utenfor dette geografiske området ikke kunne få fritak med den samme begrunnelse. Det ble lagt avgjørende vekt på at det var objektive forskjeller av forurensningsmessig karakter mellom de to områdene. Et viktig moment videre for at denne ordningen ble godkjent, var at det var lagt vekt på hvor eiendommene lå, ikke hvor hytteeierne hadde fast bostedsadresse. Det at eiendommen bare delvis benyttes kan heller ikke påberopes som grunnlag for fritak, jf. sivilombudsmannssak 3 Side15

16 2004/214. Det er ikke anledning til å gi fritak fra ordningen ut fra særlige forhold hos den enkelte bruker, for eksempel dårlig helse, sosiale problemer etc. I henhold til kommunal forskrift etter 34 kan imidlertid brukeren fritas for plikten til å betale avfallsgebyr ut fra en individuell vurdering. Den kommunale forskriften om avfallsinnsamling kan videre inneholde regler som er nødvendige for å få til en hensiktsmessig og hygienisk oppbevaring, innsamling og transport, herunder at visse slags husholdningsavfall skal holdes utenfor, og at det skal innføres kildesortering av avfallet, jf. annet og tredje ledd. Bestemmelsen gir kommunen en omfattende frihet til å bestemme omfanget av den kommunale renovasjonen og hvordan innsamlingen av husholdningsavfall skal skje. Når det gjelder husholdningsavfall som også er spesialavfall, kan imidlertid forurensningsmyndigheten i forskrift (Klima- og miljødepartementet) eller i det enkelte tilfellet (Miljødirektoratet) gi de nødvendige pålegg etter 31. Avfallsgebyr er regulert i 34 i forurensningsloven: Kommunen skal fastsette gebyrer til dekning av kostnader forbundet med avfallssektoren, herunder innsamling, transport, mottak, oppbevaring, behandling, etterkontroll m.v. Kostnadene skal fullt ut dekkes inn gjennom gebyrene. Med kostnader menes både kapitalkostnader og driftskostnader. For avfall som kommunen har plikt til å samle inn, motta og/eller behandle etter 29, 30 eller 31 må gebyret ikke overstige kommunens kostnader. Kommunene bør fastsette differensierte gebyrer, der dette vil kunne bidra til avfallsreduksjon og økt gjenvinning. Forurensningsmyndigheten kan fastsette forskrifter om beregning av gebyrene. Avfallshåndtering etter 35 omfattes ikke av denne bestemmelsen. Gebyr skal betales av den som eier en eiendom som omfattes av ordning for innsamling av avfall eller tømming av slamavskiller, privet m.v. etter loven her. Dersom eiendommen er festet bort for 30 år eller mer, skal likevel festeren svare gebyret om ikke annet er avtalt. Det samme gjelder når festeren har rett til å få festet forlenget, slik at den samlede festetid blir mer enn 30 år. Avfallsgebyr med påløpte renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter panteloven 6-1. Om renteplikt ved for sen betaling, tilbakebetaling og inndrivelse av avfallsgebyr gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane 26 og 27 tilsvarende. I kommentarutgåva til forurensningsloven har Øystein Wang er gebyrplikta for fritidsrenovasjon omtalt slik: Etter annet ledd oppfordres kommunen til å ta i bruk differensierte gebyrer som virkemiddel for å redusere avfallsmengden og for å fremme gjenvinning. Differensiering innebærer at lavere avfallsgebyrer for enkelte avfallstjenester i noen grad må oppveies av tilsvarende høyere gebyrer for andre avfallstjenester. Det er også en viss anledning til å differensiere gebyrene hvor dette er begrunnet i reelle kostnadsforskjeller knyttet til betjeningen av den enkelte abonnent eller gruppe av abonnenter. Ubebygde eiendommer faller normalt utenfor det kommunen kan kreve renovasjonsgebyr for. Dette i motsetning til vann- og avløpsgebyrer, hvor det i henhold til lov om vass- og avløpsanlegg er en viss adgang til å kreve gebyr også for ubebygd eiendom. Større tvil kan det være hvor en eiendom er 4 Side16

17 «fraflyttet». Sivilombudsmannen antar i ombudsmannens årsmelding for 1983 s. 71 at «fraflyttede eiendommer må falle utenfor (renovasjons)ordningen i sin helhet», og at slike eiendommer derfor bør fritas for gebyr. Fraflyttede eiendommer kan imidlertid tas i bruk som feriehus deler av året. I slike tilfeller må det være adgang for kommunen til å fastsette i hvert fall et nedsatt gebyr for eiendommen. Sivilombudsmannen har i sak 5. november 2010 (10/500) uttalt at kommunen neppe kan innkreve renovasjonsgebyr for eiendom som rent faktisk ikke er i bruk, og som heller ikke lovlig kan tas i bruk. Fritidseiendommer vil normalt få et lavere gebyr enn fastboende ettersom det vanligvis er forbundet med lavere årlige kostnader å samle inn avfall fra disse eiendommene. En eventuell differensiering av avfallsgebyrene til fritidseiendommer bør baseres på at det er forbundet med lavere kostnader å betjene enkelte abonnenter enn andre. Det er derfor for eksempel ikke anledning til å fastsette lavere avfallsgebyrer for hytteeiere som har fast bosted i kommunen, enn for hytteeiere fra andre kommuner. Det vises for øvrig til kommentarene til 30. Det er ikke anledning til å frita eller nedsette avfallsgebyret på generelt grunnlag ut fra sosiale hensyn, for eksempel alle pensjonister og grupper med lav inntekt. Det er imidlertid en viss adgang for kommunen til å sette ned eller frita for avfallsgebyr etter en individuell vurdering i spesielle tilfeller. I Ot.prp. nr. 66 ( ) heter det på s. 21 at «det unntaksvis fortsatt bør være adgang til å frita enkeltpersoner fra plikten til å betale avfallsgebyr der den enkelte ut fra spesielle sosiale hensyn har behov for fritak. For at slikt fritak skal være lovlig, må det som hittil skje en individuell vurdering. Fritak kan ikke gis på generell basis for større grupper.» Økonomisk støtte til særskilte grupper kan imidlertid innvilges innenfor kommunens ordinære budsjetter. Adgangen til å søke om fritak bør i tilfelle fremgå av den kommunale forskriften. Rettleiing frå sentrale styresmakter Miljødirektoratet ga i 2014 ut veilederen «Beregning av kommunale avfallsgebyr. Utdypning av avfallsforskriftens kapittel 15.» Denne omtalar spørsmål som er relevante for hytte- og fritidsrenovasjon fleire stader (streka under av ÅRIM): Definisjonen av avfallsgebyr: Med avfallsgebyr menes gebyr som betales til kommunen for håndtering av husholdningsavfall fra boligeiendommer og fritidseiendommer. Eventuelle gebyr som betales på gjenvinningsstasjoner for levering av husholdningsavfall er også avfallsgebyr. Bruk av differensiering av avfallsgebyr Det er hovedsakelig to forhold som kan tilsi differensiering av avfallsgebyr: Det oppfordres til å differensiere avfallsgebyr for å motivere til avfallsreduksjon og gjenvinning. Det er anledning til å differensiere gebyr der dette er begrunnet i reelle kostnadsforskjeller knyttet til betjening av den enkelte abonnent eller gruppe av abonnenter (men ikke dersom det er på grunn av ulik henteavstand)11. Valg av metode for differensiering av avfallsgebyr må foretas ut fra lokale forhold og lokale målsetninger. Noen praktiske standardløsninger kan likevel skisseres. 5 Side17

18 Differensiering av avfallsgebyr vil i praksis, med dagens vanligste oppsamlings- og innsamlingssystemer, innebære fastsettelse av gebyr slik at prisen på tjenestene blir avhengig av henholdsvis: avfallstype (sorterte fraksjoner, restavfall) avfallsvolum (hentefrekvens, størrelse på avfallsbeholder, vekt) avfallsløsning (gjenvinningsordninger som tas i bruk). Ved de vanligste renovasjonsløsninger i dag, kan gebyr differensieres med bakgrunn i: omfang av kildesorteringsordninger (hente mange fraksjoner hos abonnentene eller hente få fraksjoner hos abonnentene og ha et utbygd nettverk av returpunkter og gjenvinningsstasjoner) tømmefrekvens (redusert, standard, hyppig) varierende avfallsmengde (basert på beholdervolum eller reell vekt) samarbeid mellom abonnenter (deling av utstyr) hjemmekompostering eller annen disponering i husstanden Områder med spredd bebyggelse Kommunen kan i forskrift bestemme at kommunal innsamling av husholdningsavfall kun skal skje i tettbebygde strøk, jf. forurensningsloven 30 andre ledd første punktum. I annet punktum gis det også hjemmel for kommunen til å «etter søknad unnta enkelte eiendommer» fra innsamlingsordningen. I følge Ot.prp. nr. 11 ( ) s. 138 er det her særlig tenkt på eiendommer som «er fjerntliggende, ligger vanskelig tilgjengelig eller er uten bebyggelse.» I slike tilfeller bør ikke kommunene kreve fullt avfallsgebyr fra eiendommer som er unntatt fra innsamlingsordningen. Hvis disse eiendommene f.eks. kan levere avfallet gratis ved det kommunale mottak e.l., vil det likevel være rimelig å kreve inn et redusert avfallsgebyr fra disse eiendommene. Ubeboelige og fraflyttede eiendommer Fraflyttede og ubeboelige eiendommer som ikke omfattes i kommunens renovasjonsordning kan fritas for avfallsgebyr.12 Det kan imidlertid oppstå vanskelige bevismessige vurderinger når det skal avgjøres om en eiendom er permanent fraflyttet eller ubeboelig. For eksempel kan fraflyttede helårsboliger tas i bruk som feriehus deler av året. Det er derfor viktig at det kan dokumenteres at eiendommen er fraflyttet eller ubeboelig for at boligen skal fritas for avfallsgebyr. Fritidseiendommer Det er en lovpålagt oppgave for kommunene å samle inn avfall fra fritidseiendommer på lik linje med annet husholdningsavfall jf. forurensingsloven 30 første ledd. Det innebærer at fritidsboliger også er gebyrpliktige. Gebyret skal dekke kommunenes kostnader forbundet med håndtering av dette husholdningsavfallet og således ikke gjenspeile den faktiske bruk den enkelte hytteeier benytter seg av tilbudet. Det vil være anledning til å fastsette et redusert gebyr, dersom det er forbundet med lavere årlige kostnader å samle inn avfall fra disse hyttene. Det er ikke anledning til å fastsette lavere avfallsgebyr for hytteeiere som har fast bosted i kommunen, enn for hytteeiere som har fast bosted i andre kommuner. Det vil normalt være utelukket å fastsette et høyere gebyr for fritidseiendommer, for på den måten 6 Side18

19 å la hytteeierne i kommunen subsidiere avfallsgebyret til de med permanent bosted i kommunen. Sosiale hensyn I utgangspunktet er det ikke anledning til å frita eller sette ned avfallsgebyret ut ifra sosiale hensyn, som f.eks. ulik inntekt. Det er imidlertid en viss adgang for kommunen til å sette ned eller frita for avfallsgebyr etter en individuell vurdering i helt spesielle tilfeller: «det unntaksvis fortsatt bør være adgang til å frita enkeltpersoner fra plikten til å betale avfallsgebyr der den enkelte ut i fra spesielle sosiale hensyn har behov for fritak. For at slikt fritak skal være lovlig, må det som hittil skje en individuell vurdering. Fritak kan ikke gis på generell basis for større grupper.» (ot.prp. nr. 66 ( ), side 21). Det presiseres at dette er en mulighet som bør benyttes med varsomhet. Lokal oppfølging i Ålesundregionen ÅRIM-kommunane har vedteke (stort sett) likelydande renovasjonsforskrifter. Forskrift 13. juni 2013 nr. 667 om hushaldsavfall og slam i Ålesundregionen, Vestnes kommune, Møre og Romsdal, sist endra 1. januar 2015, er i så måte typisk. Forskrifta har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarleg oppsamling, innsamling, transport, gjenvinning og sluttbehandling av avfall samt tømming av slamavskiljarar og tette tankar mv. i kommunane. Forskrifta har vidare som siktemål ei likebehandling av abonnentane i dei kommunane som er medlemer i Ålesundregionen Interkommunale Miljøselskap IKS (ÅRIM). Forskrifta regulerer korleis ÅRIM på vegner av medlemskommunane skal oppfylla krava til handtering av hushaldsavfall og slam etter forurensningsloven. I 5 (tvungen renovasjon) heiter det: Det er lovpålagd kommunal renovasjon for hushaldsavfall i Ålesundsregionen. Alle registrerte grunneigedomar der det kan oppstå hushaldsavfall, både bustader og fritidseigedomar, skal vere med i den kommunale renovasjonsordninga og dermed betale renovasjonsgebyr. Dette inkluderer også mellombels eller transportable bygningar, konstruksjonar eller anlegg med oppstilling meir enn fire månader. Område gitt i vedlegg 1 til forskrifta er unnateke frå renovasjonsforskrifta. Vurdering frå ÅRIM: Bestemmelsen tek utgangspunkt i at både heilårsbustader og fritidsbustader er omfatta av renovasjonsplikta. Områda som er unnateke i vedlegg 1 er alle utanfor tettbygd strôk, i desse områda er det ikkje renovasjonsplikt verken for heilårsbustader eller for fritidsbustader. Dette er i samsvar med dei nasjonale reglane på feltet. Desse unntaksområda må ut frå lovverket vere basert på geografiske og renovasjonsfaglege kriterier, ikkje på typer eigedom eller forhold ved sjølve abonnenten. Renovasjonsplikta er knytt til «registrerte grunneigedomar» (grunneigedom er definert i 5 a i matrikkellova), jf. formuleringa «Gebyr skal betales av den som eier en eiendom som omfattes av 7 Side19

20 ordning for innsamling av avfall eller tømming av slamavskiller, privet m.v. etter loven her» i 34 i forurensningsloven. Dette får den konsekvensen at ein registrert grunneigedom der det er fleire bustader, eller der det er både bustad og fritidsbustad, berre har ei renovasjonsplikt. Dette må likevel sjåast i samanheng med krav i forskrifta om at ein eigedom må ha eit abonnement tilpassa dei avfallsmengdene som blir leverte. Det blir som ein del av vurderingane om renovasjonsplikt gjort ei nærare vurdering av ordlyden «registrerte grunneigedomar der det kan oppstå hushaldsavfall». For at det skal kunne oppstå hushaldsavfall må det på eigedomen vere heilårsbustad eller fritidsbustad. Det er ikkje utan vidare klårt kva som skal reknast som ein fritidsbustad, jf. Wang: «Utgangspunktet er at boligen i hovedsak bidrar til å gi beboerne rom for hvile og anledning til matstell». Her blir det gjort nokre overordna avgrensingar, basert på bygningstyper i Matrikkelen (det nasjonale bygg- og eigedomsregisteret): - bygningstypen «naust» er i utgangspunktet ikkje bustad, men har i enkelte høve blitt gjort om til fritidsbustad og får då renovasjonsgebyr som dette. - bygningstypen «gamme» blir ikkje vurdert som bustad. - bygningstypen «seterhus, sel» blir i utgangspunktet ikkje vurdert som bustad, men har i enkelte høve blitt rusta opp til ordinær fritidsbustad og får då renovasjonsgebyr som dette. Kvaliteten på registreringane i Matrikkelen er av varierande kvalitet; det er difor nødvendig å supplere med faktiske vurderingar. Når det gjeld «mellombels eller transportable bygningar, konstruksjonar eller anlegg med oppstilling meir enn fire månader», er det førebels ikkje nokon samla oversikt over slike i Ålesundregionen. I takt med at desse blir registrerte, blir dei omfatta av renovasjonsplikta. I 7 (pliktene til abonnenten) heiter det i punkt h): Når det gjeld hushaldsavfall frå hytter, stølar og andre fritidseigedomar i område der ÅRIM har utplassert oppsamlingseining for hytteavfall, må den enkelte abonnenten sjølv syte for å bringe avfallet til desse. Avfallet må vere forsvarleg emballert. Er det ikkje plass til avfallet i oppsamlingseininga, må abonnenten ta med seg avfallet attende eller finne ein annan oppsamlingseining med ledig plass. I område der ÅRIM ikkje har utplassert oppsamlingseiningar for hytteavfall, kan abonnentane få utlevert sekkar der gebyr for innsamling og behandling er inkludert. Desse sekkane må plasserast slik at renovatøren kan ta dei med ved ordinær avfallstømming. Vurdering frå ÅRIM: Hytte- og fritidsrenovasjon i Ålesundregionen er basert på at abonnentane bringer avfallet sitt til eit samlepunkt der avfallet kan sorterast. Målsettinga til ÅRIM er å ha oppsamlingseiningar for papir, glas- og metallemballasje og restavfall på alle hyttepunkt; denne kjeldesorteringa er ikkje fullt ut innført. Det er nokre få (< 30) fritidsabonnentar i Ålesundregionen som har sekkeløysingar. Desse har stort sett fritidsbustad langt unna alle aktuelle samlepunkt, men i nærleiken av renovasjonsruta. Desse abonnentane får sekkar for restavfall, det er ressurskrevjande å få til god distribusjon av sekkar til slike abonnentar. 8 Side20

21 I 16 (gebyrplikt for avfall) heiter det: Alle registrerte grunneigedomar der det oppstår hushaldsavfall skal betale renovasjonsgebyr. For å fremje avfallsreduksjon og ei effektiv renovasjonsordning, kjeldesortering og gjenvinning kan kommunen innføre differensierte gebyrsatsar. Kommunen kan krevje betaling for ulike tilleggstenester som t.d. levering av ekstrasekkar, lenger henteavstand eller levering av avfall på miljøstasjon. Tilsvarande kan det krevjast tilleggsgebyr for innsamling på vanskeleg tilgjengelege stadar utanfor offentleg veg. Storleiken på avfallsgebyret blir kvart år vedteke av kommunestyret. Vurdering frå ÅRIM: Gebyra blir vedteke årleg av kommunestyret. ÅRIM fastsetter som del av dette ei prisliste til kommunane for ulike typer abonnement. Prislista og differensieringa der dannar stort sett grunnlaget for differensieringa i kommunestyra sine vedtak. Her blir det fastsett eit eige gebyr for fritidseigedomar. Dette er ein del lågare enn andre renovasjonsgebyr, og basert på at desse leverer til samlepunkt. I 18 (endring av abonnement) heiter det: Alle endringar av abonnement skal meldast skriftleg. For bustader og fritidseigedomar under oppføring blir det rekna gebyr frå og med mellombels bruksløyve eller ferdigattest er utsendt. For nye avløpsanlegg i eksisterande bygg, blir det rekna slamgebyr frå anlegget blir teke i bruk. Ved registrering av nytt abonnement, eller ved andre endringar av eksisterande abonnement, blir nytt gebyr rekna frå den dagen endringa faktisk blir gjennomført. Vurdering frå ÅRIM: Dette er først og fremst tekniske reglar for å avgjere kva tid gebyrplikta gjeld frå. I 20 (fritak frå gebyrplikt) heiter det i bokstav a: a) Fritak frå gebyrplikta for renovasjon I. ÅRIM kan etter søknad gje fritak frå gebyrplikta for renovasjon der det ut frå ei økonomisk, miljø- og helsefagleg synspunkt ikkje er hensiktsmessig å organisere eit innsamlingstilbod. II. ÅRIM kan etter søknad gje fritak frå gebyrplikta for renovasjon der eigedom står til nedfalls og ikkje kan nyttast for opphald over lenger tid. III. ÅRIM kan etter søknad gje fritak frå gebyrplikta for renovasjon der bebuar har fått plass i kommunal institusjon. IV. ÅRIM kan etter søknad gje fritak frå gebyrplikta for renovasjon for heilårsbustader der denne skal stå tom i minst 6 månader. Blir bustaden teken i bruk innan 6 månader frå første fritaksdato, så etterfakturerast perioden tilbake til denne datoen. Dersom bustaden skal nyttast som fritidsbustad blir det ikkje gitt fritak. 9 Side21

22 Det er ein føresetnad for å få fritak frå gebyrplikta for renovasjon at eventuelle oppsamlingseiningar er levert attende til ÅRIM. Fritak gjeld tidlegast frå søknadsdato, fritak blir ikkje gitt med tilbakeverkande kraft. Vurdering frå ÅRIM: Medan vedlegg 1 til forskrifta gir rom for kollektive fritak eller gruppefritak basert på geografi, og der eigarane ikkje treng å søke om fritak frå renovasjonsplikta, regulerer 20 individuelle fritak, altså saker der det ligg føre søknader om fritak frå eigar. Reglane om søknadsdato og om innlevering av oppsamlingseiningar sikrar likebehandling og effektiv praktisering av regelverket. Per 24. januar 2017 forvaltar ÅRIM totalt 503 fritak, av desse 94 i Vestnes. Totalt har ÅRIM om lag abonnentar, av desse om lag 3000 i Vestnes. Punkt I i paragrafen er ein generell regel som skal følgje opp krava i forurensningsloven om at det unntaktsvis skal vere høve til å unnta abonnentar frå gebyrplikta ut frå ulike omsyn. Denne bestemmelsen har til no ikkje vore grunnlag for fritak i enkeltsaker. Punkt II i paragrafen er den som i hovudsak blir nytta til å gi fritak frå hytte- og fritidsrenovasjon. Når ein fritidsbustad er i så dårleg forfatning at han ikkje blir vurdert som eigna for opphald og matstell, får eigar fritak. Punkt III i paragrafen gjeld heilårsbustader, oppfølginga fungerer greitt. Punkt IV i paragrafen gjeld også heilårsbustader som i kortare eller lengre periodar skal stå tomme. Oppfølginga fungerer greitt. 10 Side22

Miljø- og klimanytten av auka materialgjenvinning 23. januar 2017 Øystein Peder Solevåg

Miljø- og klimanytten av auka materialgjenvinning 23. januar 2017 Øystein Peder Solevåg Miljø- og klimanytten av auka materialgjenvinning 23. januar 2017 Øystein Peder Solevåg Bakgrunn Bakteppet for forslaga frå ÅRIM er dei store internasjonale prosessane som pågår, og som legg føringar for

Detaljer

1 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/eus-handlingsplan-for-en-sirkular-okonomi/id /

1 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/eus-handlingsplan-for-en-sirkular-okonomi/id / Politisk bakteppe for sirkulærøkonomien Utgangspunktet for avfalls- og gjenvinningsbransjens veikart for sirkulærøkonomi, ligger i mandatet til ekspertutvalget for grønn konkurransekraft: Utvalget skal

Detaljer

Figur 1 Avfallspyramiden

Figur 1 Avfallspyramiden Sammendrag Utgangspunktet for avfalls- og gjenvinningsbransjens veikart for sirkulær økonomi ligger i mandatet til det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget for grønn konkurransekraft. Vi ønsker gjennom

Detaljer

Forskriften omfatter kildesortering, oppsamling og innsamling av husholdningsavfall.

Forskriften omfatter kildesortering, oppsamling og innsamling av husholdningsavfall. Forslag til ny renovasjonsforskrift for Skien kommune Kap. 1. Generelle bestemmelser 1. Formål Forskriften har som formål å sikre en hensiktsmessig, miljømessig og hygienisk forsvarlig oppbevaring, innsamling

Detaljer

Vedlegg 2: Oversikt over endringer Bamble

Vedlegg 2: Oversikt over endringer Bamble Vedlegg 2: Oversikt over endringer Bamble De endringene som gir innholdsmessige forskjeller i forhold til eksisterende forskrifter er listet i tabellene nedenfor. Ettersom den nye forskriften erstatter

Detaljer

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Synspunkter fra Norsk Industri Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Norsk Industris utvalg for gjenvinning 1400 ansatte 250 ansatte 300 ansatte 60 ansatte 200 ansatte 68 ansatte 280 ansatte

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE SLAM-FORSKRIFTEN

SØR-VARANGER KOMMUNE SLAM-FORSKRIFTEN SØR-VARANGER KOMMUNE FORSKRIFT FOR TØMMING AV SLAMAVSKILLERE, PRIVET, TETTE TANKER M.V. OG FOR SLAMGEBYR I SØR-VARANGER KOMMUNE SLAM-FORSKRIFTEN Fastsatt av kommunestyret 21.03.91 med endringer av 14.12.94

Detaljer

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge Thomas Hartnik Innhold EUs politikkpakke om sirkulær økonomi Forslag til endringer i avfallsregelverket Hvor ligger utfordringene for

Detaljer

REPRESENTANTSKAPSPROTOKOLL SØNDRE HELGELAND MILJØVERK

REPRESENTANTSKAPSPROTOKOLL SØNDRE HELGELAND MILJØVERK REPRESENTANTSKAPSPROTOKOLL SØNDRE HELGELAND MILJØVERK SAKSNR. : 25/14 MØTEDATO : 13.-14.11.2014 SAKSBEH. : Toril H Forsmo MØTESTED : Clarion Grand Hotel, Østersund ARKIV : Perm DELTAKERE : Jann-Arne Løvdahl,

Detaljer

Retningslinjer for avfallsgebyr

Retningslinjer for avfallsgebyr Retningslinjer for avfallsgebyr Retningslinjer for avfallsgebyr bygger på renovasjonsforskriften 11: 11 Avfallsgebyr 1. Avfallsgebyrets størrelse og eventuelle differensierte gebyrsatser fastsettes hvert

Detaljer

Hytterenovasjon. Innherred Renovasjon, 20.01.16

Hytterenovasjon. Innherred Renovasjon, 20.01.16 Hytterenovasjon Innherred Renovasjon, 20.01.16 Hvem er Innherred Renovasjon? Interkommunalt selskap eid av 9 kommuner i Nord- og Sør-Trøndelag Ansvar for husholdningsavfall fra 35 000 husstander og 10000

Detaljer

ÅRIM potensial for auke av mengdene avfall til materialgjenvinning og gjenbruk fram mot 2020

ÅRIM potensial for auke av mengdene avfall til materialgjenvinning og gjenbruk fram mot 2020 ÅRIM potensial for auke av mengdene avfall til materialgjenvinning og gjenbruk fram mot 2020 Samandrag Forslaget til strategi for ÅRIM baserer seg på avfallsdata frå 2015. Etter at tala for 2016 no er

Detaljer

Oppstilling for å vise endringene i ny renovasjonsforskrift sammenlignet med tidligere utgave.

Oppstilling for å vise endringene i ny renovasjonsforskrift sammenlignet med tidligere utgave. Forskrift av 1. januar 2005 Endringer Forskrift av 1. juli 2014 Ny paragraf 1. 1. Formål. Forskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig innsamling, transport, gjenvinning

Detaljer

Gausdal Lillehammer Øyer

Gausdal Lillehammer Øyer Gausdal Lillehammer Øyer FORSKRIFT for kommunal renovasjon i Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner. Forskriften gjelder fra 1. juli 2014 og avløser forskrift datert 1. januar 2005. Tlf: 61 27 05 60 E-post:

Detaljer

FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG GEBYR FOR FORBRUKSAVFALL

FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG GEBYR FOR FORBRUKSAVFALL Side 1 av 7 FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG for kommunene Bø, Hjartdal, Notodden og Sauherad Vedtatt av kommunestyret i Bø den 06.03.2000 i sak nr. 32/00. Vedtatt

Detaljer

Renovasjonsforskrifter i Salten (forsalg til ny forskrift 2017)

Renovasjonsforskrifter i Salten (forsalg til ny forskrift 2017) 1. Mål for avfallssektoren Iris er til for at folk og næringsliv i Salten skal bli kvitt avfall på en enkel, effektiv og miljøvennlig måte, til en rimelig pris. Gjennom samarbeid over kommunegrensene sikres

Detaljer

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR NITTEDAL KOMMUNE

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR NITTEDAL KOMMUNE NITTEDAL KOMMUNE RENOVASJONSFORSKRIFT FOR NITTEDAL KOMMUNE Fastsatt av Nittedal kommunestyre den 30.04.2001 i medhold av lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensinger og om avfall 26 tredje ledd,

Detaljer

Det er mange andre faktorar som har også kan ha innverknad på utviklinga i avfallsmengde.

Det er mange andre faktorar som har også kan ha innverknad på utviklinga i avfallsmengde. Framskriving av avfallsmengdene i Ålesundregionen fram mot 2030 Generelt er det vanskeleg å framskrive avfallsmengdene 15 år framover i tid. Ein oversikt over utviklinga i mengden hushaldsavfall frå 1996

Detaljer

Renovasjonsforskrifter i Salten (forsalg til ny forskrift 2017)

Renovasjonsforskrifter i Salten (forsalg til ny forskrift 2017) På vegne av kommunene i Salten legger Iris Salten IKS forslag til ny renovasjonsforskrift ut på høring. Høringsfristen er satt til 21. september 2017. I forskriften foreslås det egen tvungen kildesortering

Detaljer

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR FET KOMMUNE

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR FET KOMMUNE RENOVASJONSFORSKRIFT FOR FET KOMMUNE Fastsatt av Fet kommunestyre den 7. mars 1994 i K-sak 15/94 i medhold av lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall 26 tredje ledd, 30 annet

Detaljer

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I KOMMUNENE KRISTIANSAND, SONGDALEN, SØGNE OG VENNESLA.

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I KOMMUNENE KRISTIANSAND, SONGDALEN, SØGNE OG VENNESLA. FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I KOMMUNENE KRISTIANSAND, SONGDALEN, SØGNE OG VENNESLA. Fastsatt av Kristiansand bystyre 22/06/10 Songdalen kommunestyre 24/06/10 Søgne kommunestyre 17/06/10 Vennesla kommunestyre

Detaljer

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR SØRUM KOMMUNE

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR SØRUM KOMMUNE RENOVASJONSFORSKRIFT FOR SØRUM KOMMUNE (Fastsatt av Sørum kommunestyre den 03.09.2008 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 30 annet og tredje

Detaljer

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR SKEDSMO KOMMUNE

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR SKEDSMO KOMMUNE RENOVASJONSFORSKRIFT FOR SKEDSMO KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret 23. mars 1994 i medhold av lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall 27 annet ledd, 30 annet og tredje ledd, 34

Detaljer

Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte.

Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte. VESTNES KOMMUNE Administrasjonsutvalet Innkalling til møte i Administrasjonsutvalet Møtestad: Dato: Formannskapssalen, Rådhuset, 03.03.2009 Kl.15:00 Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding,

Detaljer

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR LØRENSKOG KOMMUNE

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR LØRENSKOG KOMMUNE RENOVASJONSFORSKRIFT FOR LØRENSKOG KOMMUNE Fastsatt av Lørenskog kommunestyre den 02.06.04, sak 55/04, i medhold av lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall 26 første og fjerde

Detaljer

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR. Aurskog-Høland Kommune

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR. Aurskog-Høland Kommune RENOVASJONSFORSKRIFT FOR Aurskog-Høland Kommune Innholdsfortegnelse: 1 Formål 2 Virkeområde 3 Delegasjon 4 Definisjoner 5 Kommunal innsamling 6 Kommunens plikter 7 Abonnentens plikter 8 Atkomst til oppsamlingsenhet

Detaljer

Ad Hoc utval - Skuleutvalet

Ad Hoc utval - Skuleutvalet VESTNES KOMMUNE Ad Hoc utval - Skuleutvalet Innkalling til møte i Ad Hoc utval - Skuleutvalet Møtestad: Dato: Formannskapssalen, Rådhuset, 30.10.2018 Kl.18:00 Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 17. juli 2018 kl. 13.40 PDF-versjon 9. august 2018 13.06.2018 nr. 1193 Forskrift for

Detaljer

Vedlegg 2: Oversikt over endringer Porsgrunn

Vedlegg 2: Oversikt over endringer Porsgrunn Vedlegg 2: Oversikt over endringer Porsgrunn De endringene som gir innholdsmessige forskjeller i forhold til eksisterende forskrifter er listet i tabellen nedenfor. Nr Endring i forhold til gammel forskrift

Detaljer

Innføring av renovasjonsordning for fritidseiendommer i Verran kommune. Med hilsen VERRAN KOMMUNE. Elise Dahl Økonomisjef

Innføring av renovasjonsordning for fritidseiendommer i Verran kommune. Med hilsen VERRAN KOMMUNE. Elise Dahl Økonomisjef Verran kommune Økonomiavdelingen Vår dato Saksnummer 01.06.2016 2016/430-6 Saksbehandler Deres referanse Elise Dahl, 98 25 34 19 «REF» «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Melding om

Detaljer

KOMMUNALE FORSKRIFTER FOR INNSAMLING AV FORBRUKSAVFALL, TØMMING AV SLAMAVSKILLERE, TETTE TANKER M.V., OG FOR AVFALLSGEBYR

KOMMUNALE FORSKRIFTER FOR INNSAMLING AV FORBRUKSAVFALL, TØMMING AV SLAMAVSKILLERE, TETTE TANKER M.V., OG FOR AVFALLSGEBYR KOMMUNALE FORSKRIFTER FOR INNSAMLING AV FORBRUKSAVFALL, TØMMING AV SLAMAVSKILLERE, TETTE TANKER M.V., OG FOR AVFALLSGEBYR Vedtatt av teknisk hovedutvalg, sak 10/88 av 13.04.88 og sak 12/88 av 18.05.88.

Detaljer

Gausdal Lillehammer Øyer

Gausdal Lillehammer Øyer Gausdal Lillehammer Øyer FORSKRIFT For kommunal renovasjon for husholdninger og fritidsboliger i Gausdal, Lillehammer og Øyer. Forskriften gjelder fra 1. juli 2017 og avløser forskrift datert 1. juli 2014.

Detaljer

Konkurransen om avfallet slik industrien ser det. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri

Konkurransen om avfallet slik industrien ser det. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Konkurransen om avfallet slik industrien ser det Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Norsk Industris utvalg for gjenvinning 1450 ansatte 250 ansatte 330 ansatte 60 ansatte 200 ansatte

Detaljer

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR ENEBAKK KOMMUNE

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR ENEBAKK KOMMUNE RENOVASJONSFORSKRIFT FOR ENEBAKK KOMMUNE Fastsatt av Enebakk kommunestyre den 9. desember 2002 i medhold av lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall 26 tredje ledd, 30 annet og

Detaljer

Oppstilling for å vise foreslåtte endringene i ny forskrift fra 01. juli 2017, sammenlignet med gjeldende forskrift.

Oppstilling for å vise foreslåtte endringene i ny forskrift fra 01. juli 2017, sammenlignet med gjeldende forskrift. Forskrift av 1. januar 2014 Endringer Forslag forskrift av 1. juli 2017 Presisering blått Forskrift for kommunal renovasjon, Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner, Oppland. Fastsatt av kommunestyret i

Detaljer

Oppstilling for å vise foreslåtte endringene i ny forskrift fra 01. juli 2017, sammenlignet med gjeldende forskrift.

Oppstilling for å vise foreslåtte endringene i ny forskrift fra 01. juli 2017, sammenlignet med gjeldende forskrift. Forskrift av 1. januar 2014 Endringer Forslag forskrift av 1. juli 2017 Presisering blått Forskrift for kommunal renovasjon, Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner, Oppland. Forskrift for kommunal renovasjon

Detaljer

Forskrift for innsamling m.v. av forbruksavfall, tømming av slamavskillere, tette tanker m.v. og avfallsgebyr i Lardal kommune

Forskrift for innsamling m.v. av forbruksavfall, tømming av slamavskillere, tette tanker m.v. og avfallsgebyr i Lardal kommune Forskrift for innsamling m.v. av forbruksavfall, tømming av slamavskillere, tette tanker m.v. og avfallsgebyr i Lardal kommune vedtatt av kommunestyret den 15.04.1985 i medhold av lov av 13 mars 1981.

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1

Saksframlegg. Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1 Saksframlegg Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1 Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV RENOVASJONSGEBYR 2016 Vedlegg: Beregningsgrunnlag for renovasjon 2012-2016 Andre saksdokumenter

Detaljer

ØSTRE TOTEN KOMMUNE LOKAL FORSKRIFT FOR TØMMING AV SLAMAVSKILLERE OG TETTE TANKER M.V. VEDTATT AV ØSTRE TOTEN KOMMUNESTYRE DEN XX.XX.

ØSTRE TOTEN KOMMUNE LOKAL FORSKRIFT FOR TØMMING AV SLAMAVSKILLERE OG TETTE TANKER M.V. VEDTATT AV ØSTRE TOTEN KOMMUNESTYRE DEN XX.XX. ØSTRE TOTEN KOMMUNE LOKAL FORSKRIFT FOR TØMMING AV SLAMAVSKILLERE OG TETTE TANKER M.V. VEDTATT AV ØSTRE TOTEN KOMMUNESTYRE DEN XX.XX.XXXX INNHOLD Forskrift om tvungen tømming av slamavskillere og tette

Detaljer

Forskrift for husholdningsavfall

Forskrift for husholdningsavfall Forskrift for husholdningsavfall For kommunene: Bø, Hjartdal, Notodden og Sauherad Tilsluttet: Interkommunalt Renovasjonsselskap for Midt- og Aust-Telemark (IRMAT AS) Lovhjemmel: Fastsatt av kommunestyrene

Detaljer

KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING OG FOR AVFALLSGEBYRER.

KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING OG FOR AVFALLSGEBYRER. MELHUS KOMMUNE KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING OG FOR AVFALLSGEBYRER. Vedtatt av Melhus kommunestyre den 19.11.2002, i medhold av lov av 13. mars 1981 nr. 6

Detaljer

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan!

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! vi gir deg mer tid mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! FolloRen 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 3 Opptatt av å gjøre det rette, men for opptatt til å sortere alt? Follo ren sin nye

Detaljer

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR KOMMUNENE

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR KOMMUNENE RENOVASJONSFORSKRIFT FOR KOMMUNENE ÅMOT - ELVERUM - TRYSIL Kap. 1 - Generelle bestemmelser 1. Definisjoner. Med avfall forstås kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige

Detaljer

Avklaring fra Miljødirektoratet på spørsmål om avfall fra fritidsbebyggelse (hytterenovasjon)

Avklaring fra Miljødirektoratet på spørsmål om avfall fra fritidsbebyggelse (hytterenovasjon) Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Saksbehandler: Anne Sundet Tangen Deres ref.: Vàr dato: 30.10.2013 Tlf. direkte: 74 16 80 50 E-post: fmntast@fylkesmannen.no Vàr ref.: 2013/1833 Arkivnr: 471 Adresseliste

Detaljer

MØTEINNKALLING. Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget SAKSLISTE

MØTEINNKALLING. Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget SAKSLISTE MØTEINNKALLING Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget Sted Rakkestad kulturhus, Formannskapssalen Dato 21.03.2017 Tid 17:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 3/17 17/159 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE

Detaljer

Generell orientering om hytterenovasjon lovverket og Miljødirektoratets svar på MNAs spørsmål, gebyrdifferensiering fritakssøknader og klagebehandling

Generell orientering om hytterenovasjon lovverket og Miljødirektoratets svar på MNAs spørsmål, gebyrdifferensiering fritakssøknader og klagebehandling Vi skal innom: Generell orientering om hytterenovasjon lovverket og Miljødirektoratets svar på MNAs spørsmål, gebyrdifferensiering fritakssøknader og klagebehandling Hvilke containere settes ut som standard

Detaljer

Verran kommune har vedtatt å innføre renovasjonsordning for hytte og fritidseiendommer i kommunen med virkning fra

Verran kommune har vedtatt å innføre renovasjonsordning for hytte og fritidseiendommer i kommunen med virkning fra Verran kommune har vedtatt å innføre renovasjonsordning for hytte og fritidseiendommer i kommunen med virkning fra 01.01.17. Forurensingslovens 27 slår fast at avfall fra hytte- og fritidseiendommer regnes

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 3. august 2017 kl. 13.25 PDF-versjon 29. august 2017 26.06.2017 nr. 1226 Forskrift om

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli innkalla, - jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova.

Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli innkalla, - jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Ungdomsrådet Innkalling til møte i Ungdomsrådet Møtestad: Dato: Formannskapssalen, Rådhuset, 06.06.2016 Kl.16:00 Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli innkalla,

Detaljer

Kap. 1 GENERELLE BESTEMMELSER

Kap. 1 GENERELLE BESTEMMELSER Renovasjonsforskrift vedtatt av kommunestyret i sak 94 Kap. 1 GENERELLE BESTEMMELSER 1 Virkeområde Forskriften gjelder innsamling, transport og behandling av husholdningsavfall/ næringsavfall, tømming

Detaljer

Innst. O. nr. 62. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Ot.prp. nr. 87 ( )

Innst. O. nr. 62. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Ot.prp. nr. 87 ( ) Innst. O. nr. 62 (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Ot.prp. nr. 87 (2001-2002) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om lov om endringer i lov 13. mars 1981 nr. 6 om

Detaljer

RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning

RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning Saksnr. Løpenr. Arkivkode Deres ref. Dato 07/2545-3 1747/08 M52 29.02.2008 FORSLAG TIL RENOVASJONSFORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV HUSHOLDNINGSAVFALL FOR RINGERIKE

Detaljer

Returselskapenes dag, 30.aug., 2017.

Returselskapenes dag, 30.aug., 2017. Returselskapenes dag, 30.aug., 2017. Sirkulær økonomi perspektiver for avfalls- og gjenvinningsbransjen (Produsentansvaret og returselskapenes rolle) v/ Kjell Øyvind Pedersen Styreleder Avfall Norge Design

Detaljer

Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet Kommunestyret

Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet Kommunestyret VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 2014/1278 Saksbehandlar: Arve Rekdal Dato: 14.10.2014 Renovasjons- og slamgebyr 2015 Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet Kommunestyret Administrasjonssjefen

Detaljer

Rådet for funksjonshemma

Rådet for funksjonshemma VESTNES KOMMUNE Rådet for funksjonshemma Innkalling til møte i Rådet for funksjonshemma Møtestad: Dato: Møterom ved kantina Rådhuset, Rådhuset, 05.06.2012 Kl.14:00 Dei som er inhabile i ei sak vert bedne

Detaljer

TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere. FolloRen

TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere. FolloRen TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere FolloRen 2 OPPTATT AV Å GJØRE DET RETTE, MEN FOR OPPTATT TIL Å SORTERE ALT? FOLLO REN SIN NYE LØSNING SORTERER RESTAVFALLET

Detaljer

FORSKRIFT OM AVFALL ARENDAL, FROLAND OG GRIMSTAD KOMMUNER. Avfallsforskriften er vedtatt i

FORSKRIFT OM AVFALL ARENDAL, FROLAND OG GRIMSTAD KOMMUNER. Avfallsforskriften er vedtatt i FORSKRIFT OM AVFALL ARENDAL, FROLAND OG GRIMSTAD KOMMUNER Avfallsforskriften er vedtatt i Arendal bystyre den 28.11.13 Froland kommunestyre den 7.11.13 Grimstad kommunestyre den 28.10.13 Forskriften er

Detaljer

Retningslinjer for avfall

Retningslinjer for avfall Retningslinjer for avfall NR 1 Retningslinjer for håndtering av husholdningsavfall Disse retningslinjer er utarbeidet med hjemmel i avfallsforskriften 2 vedtatt i Arendal kommune den xxxx, Froland kommune

Detaljer

Forskrift for hushaldsavfall i Skodje kommune, Møre og Romsdal

Forskrift for hushaldsavfall i Skodje kommune, Møre og Romsdal SKODJE KOMMUNE Forskrift for hushaldsavfall i Skodje kommune, Møre og Romsdal Fastsett av Skodje kommunestyre 24.04.07, i sak 13/07 med heimel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forureiningar og om

Detaljer

Renovasjonsforskrifter i Salten RENOVASJONSFORSKRIFTER I SALTEN. 1. Virkeområde. 2. Mål. 3. Definisjoner

Renovasjonsforskrifter i Salten RENOVASJONSFORSKRIFTER I SALTEN. 1. Virkeområde. 2. Mål. 3. Definisjoner RENOVASJONSFORSKRIFTER I SALTEN 1. Virkeområde 1.1 Forskriftene gjelder oppsamling, innsamling og transport av forbruksavfall, tømming av slamavskillere, privet, tette tanker m.v. og innsamling av spesialavfall

Detaljer

Forskrift om tømming av avløpsanlegg inkl. tette tanker, fett- og oljeutskillere, og

Forskrift om tømming av avløpsanlegg inkl. tette tanker, fett- og oljeutskillere, og Page 1 of 5 FOR 2004-06-24 nr 1211: Forskrift om tømming av avløpsanlegg inkl. tette tanker, fett- og oljeutskillere, og bestemmelse om betaling av gebyr, Hol kommune, Buskerud. DATO: FOR-2004-06-24-1211

Detaljer

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I KOMMUNENE KRISTIANSAND, SONGDALEN, SØGNE OG VENNESLA.

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I KOMMUNENE KRISTIANSAND, SONGDALEN, SØGNE OG VENNESLA. FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I KOMMUNENE KRISTIANSAND, SONGDALEN, SØGNE OG VENNESLA. Fastsatt av Kristiansand bystyre xxxx Songdalen kommunestyre xxxx Søgne kommunestyre xxxx Vennesla kommunestyre

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 231 Lnr.: 13569/18 Arkivsaksnr.: 18/2154-1

Saksframlegg. Ark.: 231 Lnr.: 13569/18 Arkivsaksnr.: 18/2154-1 Saksframlegg Ark.: 231 Lnr.: 13569/18 Arkivsaksnr.: 18/2154-1 Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV RENOVASJONSGEBYR 2019 Vedlegg: Dekningsgradsberegninger renovasjon 2019 Andre saksdokumenter

Detaljer

Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo

Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo Andreas Dalen 16-12-11 Oslo : Norges hovedstad 650 000 innbyggere, vokser med 2 % per år 330 000 husholdninger 65 % bor i flerbolighus, 53 % av husholdningene

Detaljer

Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte.

Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte. VESTNES KOMMUNE Valstyret Innkalling til møte i Valstyret Møtestad: Dato: Kommunestyresalen, Rådhuset, 16.03.2015 Kl.14:45 Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar

Detaljer

FORSKRIFT OM HUSHALDSAVFALL OG SLAM I ÅLESUNDREGIONEN.

FORSKRIFT OM HUSHALDSAVFALL OG SLAM I ÅLESUNDREGIONEN. FORSKRIFT OM HUSHALDSAVFALL OG SLAM I ÅLESUNDREGIONEN. Fastsett av kommunestyret i: Giske Haram Norddal Sandøy Skodje Stordal Stranda Sula Sykkylven Vestnes Ørskog Ålesund Forskrifta er vedteke med heimel

Detaljer

FORSKRIFT OM HUSHALDSAVFALL OG SLAM I ÅLESUNDREGIONEN.

FORSKRIFT OM HUSHALDSAVFALL OG SLAM I ÅLESUNDREGIONEN. FORSKRIFT OM HUSHALDSAVFALL OG SLAM I ÅLESUNDREGIONEN. Fastsett av kommunestyret i: Giske xx.xx.2013 Haram xx.xx.2013 Norddal xx.xx.2013 Sandøy xx.xx.2013 Skodje xx.xx.2013 Stordal xx.xx.2013 Stranda xx.xx.2013

Detaljer

Avfall fra fritidseiendommer (hytterenovasjon): henstilling

Avfall fra fritidseiendommer (hytterenovasjon): henstilling «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Vår dato: 04.03.2016 Deres dato: «REFDATO» Vår ref.: 2013/1833 Arkivkode:471 Deres ref.: «REF» Avfall fra fritidseiendommer (hytterenovasjon): henstilling Avfall

Detaljer

AVFALLS- OG GJENVINNINGSBRANSJENS VEIKART FOR EN SIRKULÆR ØKONOMI

AVFALLS- OG GJENVINNINGSBRANSJENS VEIKART FOR EN SIRKULÆR ØKONOMI AVFALLS- OG GJENVINNINGSBRANSJENS VEIKART FOR EN SIRKULÆR ØKONOMI Avfalls- og gjenvinningsbransjens veikart for en sirkulær økonomi 2016 VISJON For å sikre en bærekraftig utvikling mot 2050 er samfunnet

Detaljer

UTKAST - Renovasjonsforskrift FOR MEDLEMSKOMMUNER I MIDTRE NAMDAL AVFALLSSELSKAP IKS

UTKAST - Renovasjonsforskrift FOR MEDLEMSKOMMUNER I MIDTRE NAMDAL AVFALLSSELSKAP IKS 2018 UTKAST - Renovasjonsforskrift FOR MEDLEMSKOMMUNER I MIDTRE NAMDAL AVFALLSSELSKAP IKS Innhold Kapittel 1 - Generelle bestemmelser... 2 1-1 Formål... 2 1-2 Virkeområde... 2 1-3 Retningslinjer til forskriften...

Detaljer

Gjenvinningsløsninger for framtiden

Gjenvinningsløsninger for framtiden Gjenvinningsløsninger for framtiden Arctic Entrepreneur 2017 Gjenvinningskonferansen 18. januar 2017 Hanne Lerche Raadal Forskningsleder Østfoldforskning Østfoldforskning nasjonalt forskningsinstitutt

Detaljer

Helse- og omsorgsutvalet OBS OPPMØTE PÅ TRESFJORD TRYGDEHEIM KL 1500

Helse- og omsorgsutvalet OBS OPPMØTE PÅ TRESFJORD TRYGDEHEIM KL 1500 VESTNES KOMMUNE Helse- og omsorgsutvalet OBS OPPMØTE PÅ TRESFJORD TRYGDEHEIM KL 1500 Innkalling til møte i Helse- og omsorgsutvalet Møtestad: Dato: Tresfjord Trygdeheim, 21.01.2013 Kl.15:00 Dei som er

Detaljer

Forskrift om avfall. Snåsa, Verran og Steinkjer kommune GJELDENDE FRA..

Forskrift om avfall. Snåsa, Verran og Steinkjer kommune GJELDENDE FRA.. Forskrift om avfall Snåsa, Verran og Steinkjer kommune GJELDENDE FRA.. Forskriften er vedtatt i Snåsa kommunestyre Verran kommuneastyre.. Steinkjer kommunestyre.. Forskriften er fastsatt i medhold av lov

Detaljer

MØTEBOK. Gebyrforskrifta for 2018 er ei vidareføring av gebyrforskrifta for 2017, men med tillegg i gebyrsatsane på 6,5 %.

MØTEBOK. Gebyrforskrifta for 2018 er ei vidareføring av gebyrforskrifta for 2017, men med tillegg i gebyrsatsane på 6,5 %. RENOVASJONSGEBYR FOR 2018 Gebyrforskrifta for 2018 er ei vidareføring av gebyrforskrifta for 2017, men med tillegg i gebyrsatsane på 6,5 %. Auke i renovasjonsgebyret skuldast mellom anna høg kostnadsvekst

Detaljer

Kommunal forskrift for tømming av slamavskillere og tette tanker i Narvik kommune. Gjeldene fra 01.01.2010

Kommunal forskrift for tømming av slamavskillere og tette tanker i Narvik kommune. Gjeldene fra 01.01.2010 Kommunal forskrift for tømming av slamavskillere og tette tanker i Narvik kommune Gjeldene fra 01.01.2010 VI GJØR NARVIK RENERE Fastsatt av bystyret i Narvik kommune 21.10.09 i sak 119/09 med hjemmel i

Detaljer

Utkast til ny selskapsavtale mellom Midtre-Namdal Avfallsselskap IKS og kommunen, og forslag til ny forskrift for husholdningsavfall

Utkast til ny selskapsavtale mellom Midtre-Namdal Avfallsselskap IKS og kommunen, og forslag til ny forskrift for husholdningsavfall Fosnes kommune Fosnes plan og utvikling Saksmappe: 2015/2209-1 Saksbehandler: Knut Skreddernes Saksframlegg Utkast til ny selskapsavtale mellom Midtre-Namdal Avfallsselskap IKS og kommunen, og forslag

Detaljer

Forskrift om håndtering av husholdningsavfall mv.

Forskrift om håndtering av husholdningsavfall mv. Forskrift om håndtering av husholdningsavfall mv. Forskrift gitt med hjemmel i Lov om vern mot forurensing og om avfall (forurensingsloven) 30 33, 34, 37, 79, 85, jf 83. Kapittel 1: Innledende bestemmelser

Detaljer

Sak 5-2015 Forslag til Selskapsstrategi for Follo Ren IKS 2015-2018

Sak 5-2015 Forslag til Selskapsstrategi for Follo Ren IKS 2015-2018 Representantskapet Vedlegg 1 Sak 5-2015 Forslag til selskapsstrategi for Follo Ren IKS 2015-2018 Sak 5-2015 Forslag til Selskapsstrategi for Follo Ren IKS 2015-2018 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Informasjon

Detaljer

Forskrift om håndtering av avfall fra husholdning I kraft fra 1. mars 2014

Forskrift om håndtering av avfall fra husholdning I kraft fra 1. mars 2014 Forskrift om håndtering av avfall fra husholdning I kraft fra 1. mars 2014 Forskrift gitt med hjemmel i lov om vern mot forurensing og om avfall (forurensningsloven) 30, 31, 33, 34, 37, 48, 49, 50, 79,

Detaljer

Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte.

Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte. VESTNES KOMMUNE Administrasjonsutvalet Innkalling til møte i Administrasjonsutvalet Møtestad: Dato: Formannskapssalen, Rådhuset, 17.06.2013 Kl.15:00 Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding,

Detaljer

Forskrift om håndtering av avfall fra husholdning Vedtatt av Askøy kommunestyre 12.12.2013 og Bergen Bystyre 22.01.2014

Forskrift om håndtering av avfall fra husholdning Vedtatt av Askøy kommunestyre 12.12.2013 og Bergen Bystyre 22.01.2014 Forskrift gitt med hjemmel i lov om vern mot forurensing og om avfall (forurensningsloven) 30, 31, 33, 34, 37, 48, 49, 50, 79, 83 og 85. Kapittel 1: Innledende bestemmelser 1 Forskriftens formål og virkeområde

Detaljer

Kommunal forskrift for tømming av slamavskillere og tette tanker. i Narvik kommune

Kommunal forskrift for tømming av slamavskillere og tette tanker. i Narvik kommune Kommunal forskrift for tømming av slamavskillere og tette tanker i Narvik kommune Gjedene for 01.01.2010 Fastsatt av bystyret i Narvik kommune 21.10.09 i sak 119/09 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr.

Detaljer

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I ÅS KOMMUNE

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I ÅS KOMMUNE FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I ÅS KOMMUNE Fastsatt av styre 21. november 2012 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 30, 33, 34, 37, 79,

Detaljer

MILJØMILA 2016 Per Kristian Krogstad

MILJØMILA 2016 Per Kristian Krogstad MILJØMILA 2016 Per Kristian Krogstad Kommunens rolle på forurensningsområdet - forvalter av kommunepliktene og som forurensningsaktør Forurensningsmyndigheten ( 81) Riksnivå: Kongen, Departementet og Miljødirektoratet

Detaljer

MIDTRE GAULDAL KOMMUNE KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING OG FOR AVFALLSGEBYRER.

MIDTRE GAULDAL KOMMUNE KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING OG FOR AVFALLSGEBYRER. MIDTRE GAULDAL KOMMUNE KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING OG FOR AVFALLSGEBYRER. Vedtatt av Midtre Gauldal kommunestyre den 30.01.2002, i medhold av lov av 13.

Detaljer

MØTEBOK. Styret innstiller overfor kommunane å vedta framlegg til gebyrforskrift for 2017 med ein auke på 4 %, slik forskrifta går fram av denne saka.

MØTEBOK. Styret innstiller overfor kommunane å vedta framlegg til gebyrforskrift for 2017 med ein auke på 4 %, slik forskrifta går fram av denne saka. RENOVASJONSGEBYR FOR 2017 Gebyrforskrifta for 2017 er ei vidareføring av gebyrforskrifta for 2016, men med tillegg i gebyrsatsane på 4 %. Det er eit par endringar i teksten, og desse framgår i kursiv.

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2012/615-7 Saksbehandler: Elise Dahl,Økonomisjef Ansvarlig leder: Elise Dahl,Økonomisjef Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet

Detaljer

AVFALLS- OG GJENVINNINGSBRANSJENS VEIKART FOR EN SIRKULÆR ØKONOMI

AVFALLS- OG GJENVINNINGSBRANSJENS VEIKART FOR EN SIRKULÆR ØKONOMI AVFALLS- OG GJENVINNINGSBRANSJENS VEIKART FOR EN SIRKULÆR ØKONOMI VISJON For å sikre en bærekraftig utvikling mot 2050 er samfunnet avhengig av en frakobling der vi oppnår økt velferd og økonomisk vekst,

Detaljer

2. Innføring av renovasjon for hytter og fritidsbebyggelse iverksettes fra

2. Innføring av renovasjon for hytter og fritidsbebyggelse iverksettes fra Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2011/4604-11 Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg 2.gangsbehandling og sluttbehandling - Revisjon av renovasjonsforskriften og gebyrregulativet.

Detaljer

Sirkulær økonomi. Rudolf Meissner 7. desember2017

Sirkulær økonomi. Rudolf Meissner 7. desember2017 Sirkulær økonomi Rudolf Meissner 7. desember2017 Sirkulær økonomi: Forsåvidt ikke noe nytt, men... EU-kommisjonen la i desember 2015 fram sin "Circular Economy Package". - Meget sterkt fokus i EU! Flere

Detaljer

FORSKRIFT OM RENOVASJON AV HUSHOLDNINGSAVFALL, TINN KOMMUNE, TELEMARK

FORSKRIFT OM RENOVASJON AV HUSHOLDNINGSAVFALL, TINN KOMMUNE, TELEMARK FORSKRIFT OM RENOVASJON AV HUSHOLDNINGSAVFALL, TINN KOMMUNE, TELEMARK Fastsatt av kommunestyret den d. mmmm 201å med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Mot null avfall! Hvilket ansvar pålegges produsentene?

Mot null avfall! Hvilket ansvar pålegges produsentene? Mot null avfall! Hvilket ansvar pålegges produsentene? Polymerdagene, 16. september 2014 Hege Rooth Olbergsveen Agenda Materialgjenvinning av plast er bra for miljøet! Prosesser i EU Norges påvirkningsarbeid

Detaljer

Handling lokalt resultater nasjonalt. Håkon Jentoft Direktør i Avfall Norge

Handling lokalt resultater nasjonalt. Håkon Jentoft Direktør i Avfall Norge Handling lokalt resultater nasjonalt Håkon Jentoft Direktør i Avfall Norge Avfall Norge Interesseorganisasjon for avfallsbransjen Stiftet i 1986 Dekker 95% av Norges befolkning gjennom medlemmene (kommuner

Detaljer

HRA strategiplan ver 8 mar 16, docx STRATEGIPLAN

HRA strategiplan ver 8 mar 16, docx STRATEGIPLAN STRATEGIPLAN 2016 2021-2030 1 Strategi 2016-2021- 2030 På styreseminar 13. oktober 2015 fikk administrasjonen i oppdrag å detaljere visjon og strategi for perioden 2016-2021 med blikk mot miljømål EU og

Detaljer

2. Innføring av renovasjon for hytter og fritidsbebyggelse iverksettes fra 1.1.2014.

2. Innføring av renovasjon for hytter og fritidsbebyggelse iverksettes fra 1.1.2014. Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2011/4604-11 Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg 2.gangsbehandling og sluttbehandling - Revisjon av renovasjonsforskriften og gebyrregulativet.

Detaljer

Utfordringer med innsamling av avfall

Utfordringer med innsamling av avfall Oslo kommune Renovasjonsetaten Utfordringer med innsamling av avfall E2014 Sektorseminar ressursutnyttelse 28.08.2014 Overingeniør Ingunn Dale Samset Presentasjon Renovasjonsetatens tjenesteproduksjon

Detaljer

Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast

Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast Sandnes kommune, ymiljø Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast Prosjektnr. 12-0447 smi energi & miljø as - Postboks 8034, 4068 Stavanger - www.smigruppen.no - post@smigruppen.no 1 Innledning

Detaljer

SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling

SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling Side 1 av 7 SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 78/18 Planutvalget 16.11.2018 76/18 Formannskapet 20.11.2018 75/18 Kommunestyret 13.12.2018 Ark.: 231 Lnr.: 17496/18 Arkivsaksnr.:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Rundtom Arkiv: M50 Arkivsaksnr.: 17/331 FORSKRIFT FOR AVFALLSBEHANDLING I KRØDSHERAD KOMMUNE

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Rundtom Arkiv: M50 Arkivsaksnr.: 17/331 FORSKRIFT FOR AVFALLSBEHANDLING I KRØDSHERAD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Rundtom Arkiv: M50 Arkivsaksnr.: 17/331 FORSKRIFT FOR AVFALLSBEHANDLING I KRØDSHERAD KOMMUNE Vedlegg: FORSLAG TIL REVIDERT FORSKRIFT FOR AVFALLSBEHANDLING Saksopplysninger:

Detaljer