(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

Transkript

1 (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. G01S 3/38 (06.01) H04W 16/28 (09.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets publisering av det meddelte patentet (86) Europeisk søknadsnr (86) Europeisk innleveringsdag (87) Den europeiske søknadens Publiseringsdato () Prioritet FR (84) Utpekte stater AT BE BG CH CY CZ DE DK EE ES FI FR GB GR HR HU IE IS IT LI LT LU LV MC MT NL NO PL PT RO SE SI SK TR (73) Innehaver THALES, 4, rue de Villiers, 920 Neuilly-sur-Seine, Frankrike (72) Oppfinner HETHUIN, Serge, 18 Boulevard de la Paix, F Courbevoie, Frankrike DUPREZ, Adrien, 87 rue Pouchet, F-7017 Paris, Frankrike (74) Fullmektig Tandbergs Patentkontor AS, Postboks 170 Vika, 0118 OSLO, Norge (4) Benevnelse Fremgangsmåte for styring av intelligente antenner i et kommunikasjonssystem (6) Anførte publikasjoner US-A B1, WO-A-0/91 B1, WO-A-06/ B1, "Sujet de thèse FESA"[Online] avril 07 (07-04-), XP France Extrait de l'internet: URL: ifrefesa/> [extrait le ]

2 1 1 Oppfinnelsen gjelder særlig styring av såkalte "intelligente" antenner og i det følgende kalt FESA ("Fast Electronically Steerable Antenna"). Slike antenner, som gjerne kalles intelligente, er kjennetegnet ved en meget direktiv strålekarakteristikk eller lobe i en bestemt retning og gjeldende en meget kort tid (noen hundretalls nanosekunder). Antennene brukes f.eks. i forflyttbare eller mobile enheter av typen kjøretøyer, båter, luftfartøyer, for hvilke det er primært å få tatt i bruk antenner med en direktiv karakteristikk ved dynamisk innsikting. Aktiveringen av slike antenner for faste punkter kan også representere en fordel, ved at man f.eks. unngår manuell innsikting. Den foreliggende oppfinnelse gjelder også en fremgangsmåte som muliggjør bruk av slike intelligente antenner i et trådløst kommunikasjonssystem. I de senere år har det vært gjort betydelige fremskritt innenfor dette antenneområdet, i den hensikt å bedre ytelse eller resultat for forbindelser, og rekkevidden. Den kjente teknikk innebærer beskrivelse av forskjellige tekniske muligheter for å møte denne utfordringen På basis av teknikken for kanalmodulasjon og -koding kan kommunikasjonsytelsen bedres vesentlig ved hjelp av de fremskritt som er realisert for den overførte informasjonstetthet. Som et eksempel kan teknikkene for modulasjon og demodulasjon muliggjøre en overføring av 6 bit per modulasjonssymbol (64QAM ved WiMAX). Forskning vedrørende kanalkoding har vist seg resultatrik, f.eks. når det gjelder turbokoder. Disse koder for feilkorreksjon muliggjør en tilnærming som i større grad nærmer seg den grensen som er gitt i Shannons informasjonsteori. Imidlertid vises i denne informasjonsteori til at høyfrekvenseffekten (RF) og passbåndet setter en grense som overstiger kapasiteten av en kommunikasjonsforbindelse eller -link (en lenke): 2 3 med C = kanalens overføringskapasitet (bit/s), B = kanalens passbånd (Hz), S = signaleffekten (watt), og N = støyeffekten (watt). Det foreligger også, i visse typer anvendelser (særlig LOS: Line of Sight), teknikker som muliggjør en nøyaktig posisjonering av retningsantenneelementer. Anordningen av slike antenneelementer er i hovedsak manuell, også hjulpet av måleverktøy for måling av høyfrekvenseffekt eller verktøy for geoposisjonering (GPS: "Global Positioning System"). Denne tilnærmingen er imidlertid av mindre interesse, den er statisk og dessuten kostbar. Selv motorisert vil innrettingen eller innsiktingen av antenner være en kostbar prosedyre og heller ikke særlig rask. Man vil også finne teknikker vedrørende videreformidling. Visse protokoller tillater at kommunikasjonen blir videreformidlet når en direkte rute ikke er praktiserbar (en ikke eksisterende rute ved at det mangler rekkevidde eller at det foreligger en hindring, eventuelt at det er trafikkopphoping). Imidlertid vil enhver slik videreformidling implisere:

3 2 enten et tap av passbånd og en økning av latensen (i monoradio), eller opprettholdelse av passbåndet og latensen, til prisen av to radioer (og ikke bare en enkelt). For å kunne bedre ytelsen har det videre vært utviklet forskjellige teknikker for behandling av antenner, og visse av disse teknikker skal det minnes om nedenfor STC-diversitet Innenfor området som gjelder radiotransmisjon, brukes ofte diversitetsteknikker for å motvirke det utbredelsesfenomen som dannes når det foreligger flere signalveier, og disse fenomener gir ofte dempningsforløp ("fading") av det utsendte signal. Antennediversitet (flere antenner for sending og/eller mottaking) - kalt romdiversitet - er allment brukt. Konseptet for romdiversitet er følgende: når det foreligger en usikker svekking av et signal som overføres via flere signalveier samtidig, vil nytteforholdet signal/støy bedres vesentlig ved kombinasjon av mottatte signaler via forskjellige ikke korrelerte antenneelementer. Man kan likeledes vise til: tidsdiversitet som er basert på overføring av ett og samme signal via to forskjellige kanaler, men der signaloverføringen har en lett tidsforskyvning mellom signalene, diversitet innen frekvens, ankomstvinkel eller polarisasjon, eller diversitet ved kombinasjon av flere signalveier og basert på prinsippet med spektral spredning, og diversitet ved koding rom/tid, brukt innenfor teknikkene MIMO som på engelsk står for "Multiple Input, Multiple Output". MIMO (flere innganger, flere utganger) MIMO-prinsippet utnytter diversiteten i de elektromagnetiske kanaler innenfor et rikt miljø og over flere signalveier for å øke ytelsen. Bruken av MIMO er imidlertid ikke effektiv ved LOS (siktelinjeoverføring) (grunnet flerveisoverføringen). Dannelsen av en elektromagnetisk stråle, på engelsk "Beamforming" (analog/numerisk eller digital) Teknikken med stråleforming eller -danning går ut på å utforme en elektromagnetisk stråle i en gitt retning for sendinger og balansert i fase og i amplitude, fra flere antenner. Normen IEEE bruker uttrykket AAS (Adaptive Antenna System) for å angi denne teknologien for stråledanning. Uttrykket "Smart Antenna" har en tilsvarende betydning og er brukt på samme måte i litteraturen. Standarden e gjelder (av kostnadsgrunner for materialet for abonnenten) i den utstrekning det foreligger "intelligens" og kompleksitet i basestasjonen. For imidlertid å bedre ytelsen for AAS fastlegger

4 e ytterligere meldinger/prosedyrer mellom basestasjonen BS og en forflyttbar eller mobil stasjon MS. De antennevinninger (gain, forsterkninger) som kan danne sammenlikningsgrunnlag mellom en stråledannet antenne med N signalveier og en klassisk antenne er følgende: for oppoverretningen ( uplink, opplinken fra sender mot en mottaker): *log(n) (vinning BF) for nedoverretningen ( downlink, nedlinken inn til mottakeren): *log(n) (vinning BF og summering av effektene fra hver antenne). Formingen av en elektromagnetisk stråle gir i tillegg mindre risiko for at eksterne sendinger kan interferere. Visse algoritmer for stråleformingen kan således faktisk gjøre mer enn å heve vinningen ved mottaking, i en gitt retning, ved å etablere "nuller" i diagrammet for mottaking, det vil si å etablere en minimal forsterkning eller vinning i interferensens retning. Dersom denne teknikken er aktiv, vil den likevel innføre visse ulemper. Kretsene eller "maskinvaren" for å sørge for funksjonen stråleforming er nemlig voluminøs, og således vil den måtte kreve flere radiostasjoner eller -sett. Teknikker for styring av retningsantenner Teknikken for styring av retningsantenner er frem til i dag utviklet med tanke på en antenneomskifting eller -kommutering av antennestrålene utført i løpet av en tid i størrelsesorden ett sekund, eventuelt noen hundre millisekunder. Denne teknikken tar i bruk prosedyrer for sveiping eller "skanning" og integrasjon over en relativt lang periode og er således komfortabel for å oppnå statistikk for signalet, og teknikkene vil således være uforenlige med teknikker for rask slavestyring. Teknikkene for behandling av antenner har også begrensninger. Stråleformingen og MIMO nødvendiggjør flere kanaler for sending/mottaking, hvilket kan gjøre dem omfangsrike og kostbare. Interessen for MIMO er betinget av antenner som må ha avstand mellom seg, helst i størrelsesorden flere bølgelengder. En annen vei har vært å utvikle nye antenner. Blant disse finner man "intelligente" antenner, nemlig antennene av typen FESA ("Fast Electronically Steerable Antenna"), og disse antenner kjennetegnes ved: en meget stor vinning, en mindre ruving enn dem for stråleforming (og MIMO) og ultrakorte antenneomskiftingstider. Slike antenner har imidlertid ikke mer enn en enkelt partiell vinkeldekning og er ikke rundstrålende verken i sin normale eller nominelle funksjon. Det man kan lære om teknikk fra patent US 0/21261, er en algoritme for innsikting av en antenne og som i et første tidsintervall velger en antennestråle og deretter bruker algoritmen for innsikting periodisk til å kontrollere en verdi for radioforbindelsen og generert fra den valgte antennestråle, og i tilfelle verdien faller under en terskelverdi, endrer algoritmen for innsiktingsretning.

5 Hensikten med oppfinnelsen gjelder særlig en fremgangsmåte som gjør det mulig å styre, i hvert tilfelle, retningen av denne strålen (fra en antenne av typen FESA), ved å ta hensyn til mobiliteten av de enkelte stasjoner som inngår i kommunikasjonen, energiforvaltningen (sove-/hvilemodus, ofte kjent som det engelske uttrykk "sleep/idle") og de kritiske inngangsfaser i nettet, samt overføringen av en forbindelse mellom de enkelte celler i nettet, på norsk overlevering og angitt på engelsk som "handover". I det følgende baseres det på at en antenne av typen FESA kan skjematiseres og oppfører seg som en direktiv stråle som kan innstilles digitalt via en busslinje, med N bit, idet disse N (8 for eksempel) bit fastlegger en retning for den sentrale akse i antennen i et plan 2D av typen: D = k 360 /(2 N ), der D er peke- eller innstillingsretningen i forhold til en referanseposisjon, 2 N : antallet mulige posisjoner over 360, og k: busslinjeverdien på N bit. Målet med oppfinnelsen er således de prosedyrer som skal brukes for å aktivere antenner av typen FESA i terminaler (hos abonnenter, brukerstasjoner, basestasjoner ) i en bestemt sammenheng, f.eks. WiMAX Mobile (engelsk akronym for: Worldwide Interoperability for Microwave Access), for særskilt å: komme frem til en definisjon av de anvendbare prosedyrer innenfor sammenhengen WiMAX Mobile uten på ny å trekke i tvil den standard som allerede er definert, eller en hvilken som helst annen ekvivalent sammenheng, og la de terminaler som på denne måten er modifisert, gjøres forenlige med allerede eksisterende basestasjoner, idet det ikke er noen modifikasjoner som skal anvendes for basestasjonene. Målet med den foreliggende oppfinnelse er altså en fremgangsmåte for å aktivere en antenne av "intelligent" og direktiv type, i dette tilfellet en antenne av typen FESA innenfor et nett som bruker en protokoll for årsaksbestemt tilgang, én eller flere mobile stasjoner (MS) og i det minste én basestasjon BS, idet de data som overføres, ligger i en datasekvens, kjennetegnet ved i kombinasjon å omfatte minst følgende trinn: når en mobilstasjon forflytter seg inn i nettet: et trinn for synkronisering av en mobil stasjon MS utrustet med en intelligent antenne FESA eller "Fast Electronically Steerable Antenna", i relasjon til en sending fra basestasjonen, ved endring av stråle og over en varighet minst lik en enkelt sekvens, i den hensikt å rette inn den direktive stråle i retning mot basestasjonen BS for å få best mulig mottaking av signalet, et følgetrinn for synkroniseringen av den mobile stasjon til sendingen fra basestasjonen, og iverksetting av en følgealgoritme for innretting i den hensikt å bevare den best mulige mottaking av signalet, et trinn for bestemmelse av definisjonsparametere for nedlinken eller opplinken ved dekoding av signaliseringsmeldinger i den meldingen som er sendt ut fra basestasjonen,

6 1 2 3 igangsetting av en inngangsprosedyre i nettet, og når den mobile stasjon MS er kommet inn i nettet: valg av en ny stråle ut fra følgealgoritmen for innretting, basert på en mekanisme med hysterese og ved å utnytte en lineær filtrering før et avvisningstrinn ved sprang eller ved direkte å bruke et ulineært filter. Synkroniseringstrinnet er f.eks. effektuert med en antenne av typen FESA og konfigurert for omnidireksjonal dekning og anordnet ved den mobile stasjon MS dersom signalet er tilstrekkelig. Følgeetappen for synkronisering omfatter et trinn for innrettingsfølge, etter synkroniseringstrinnet for den mobile stasjon, for dirigering av strålen i fortløpende retninger eller naboretninger, i det indre av sekvensen og fra sekvens til sekvens for hele tiden å opprettholde den optimale retning. Oppfinnelsen gjelder også en anordning for innsikting av en intelligent antenne av typen FESA, på engelsk "Fast Electronically Steerable Antenna" i et kommunikasjonsnett som omfatter et grensesnittnett, et tilgangslag MAC eller "Medium Access Control", en grensesnittenergitilførsel og en radiomodul, kjennetegnet ved at tilgangslaget MAC omfatter en innsiktingsmodul for FESA og i forbindelse med antennen FESA, og en radioinnstillingsmodul. Øvrige karakteristiske trekk ved og fordeler med den foreliggende oppfinnelse vil fremgå av beskrivelsen nedenfor, idet denne er basert på utførelseseksempler av illustrativ type og ikke begrensende, og der: figur 1 viser et eksempel på forskjellige mottakingskonfigurasjoner for å motta signaler fra basestasjonen i den mobile stasjon, figur 2 viser en skisse over flere mulige stråler for antennen FESA, figur 3 viser en oversiktsskisse over antennen FESAs innsikting, figur 4 viser en PMP-topologi, idet forkortelsen står for en forbindelse fra ett til flere punkter, figurene, 6 og 7 viser henholdsvis, for en mobil stasjon utrustet med en antenne FESA, den beste antennevinning med denne antenne FESA og sammenliknet med et omnidireksjonalt antennediagram, og søkingen etter den beste retningen for strålen og de lober som strålingsdiagrammet for de respektive antenner som på den ene side en basestasjon omfatter, og for på den annen side en mobil stasjon utrustet med en slik antenne FESA, figur 8 viser et oversiktsskjema for en mobil stasjon utrustet med en antenne av typen FESA, figur 9 viser en tilnærmelse med avtakende bredde av strålene (henholdsvis stigende antennevinning), figur viser en oversikt over lober eller maksima for antenner i basestasjonen, der den har en rundstråleantenne og der den mobile stasjon har en antenne av typen FESA,

7 figur 11 viser forskjellige posisjoner for radiodekning for basestasjonen som har en antenne som arbeider i samsvar med stråleformingsprinsippet, og i det tilfellet en mobil stasjon har en antenne av typen FESA, figur 12 viser resultatet for en prosess for forhåndsbedømmelse for en omskifting av antennens hovedinnsiktingsretning, figur 13 viser et skjema over en basestasjon med en antenne av typen FESA og en rundstråleantenne, figur 14 viser et nett i kategori og omfattende reléstasjoner RS, figur 1 viser fortløpende stråler for antennen FESA i reléstasjonen, idet både basestasjonen og den mobile stasjon har rundstråleantenner, og figur 16 viser fortløpende stråler for antennen FESA for basestasjonen BS, reléstasjonen RS og den mobile stasjon MS. For bedre å få forstått prinsippet som presenteres i og med oppfinnelsens fremgangsmåte, er beskrivelsen nedenfor satt opp for et tilfelle med et nett WiMax, som en ren illustrasjon og ikke begrensende. De beskrevne prosedyrer innenfor rammen av det foreliggende patent er fastlagt for et system , men vil kunne generaliseres til å gjelde alle typer systemer basert på en protokoll for deterministisk tilgang. Den løsning som foreslås for prosedyrer ved bruk av antenner av typen FESA, tar f.eks. i bruk følgende prinsipper: det brukes en sivil basis d/e, realiseringen av hvert knutepunkt tilsvarer en mobil stasjon, ut fra det handelstilgjengelige materialet for (maskinvare av typen ASIC ("Application-Specific Integrated Circuit"), et lag PHY og logikkmoduler, en mobil stasjon utrustet med en antenne av typen FESA og som kan arbeide mot en basestasjon BS som kan ha, men ikke behøver å ha, et tilpasset antennesystem AAS, knutepunktene (basestasjonen BS, reléstasjonen RS eller den mobile stasjon MS), og utrustet med en kapasitet i samsvar med FESA, integreres i et nett WiMAX ("Worldwide Interoperability for Microwave Access") uten noen virkning for de øvrige knutepunkter i nettet, tidsintervallene som ikke trengs for overføring, brukes for å få kjennskap om senderretningen (brukbare for inngang i nettet, oppfølging eller sporing ("tracking") og forbindelse mellom de enkelte celler eller områder i nettet, eller "handover"). Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen løser særskilt følgende problemer: inngangen i nettet for en mobil stasjon, hvilket leder til: synkronisering med basestasjonen, dekoding av driftsmeldinger, prosedyrene for inngang i nettet (autorisering, rangering etc ),

8 følgingen eller sporingen av basestasjonen BS (som funksjon av stasjonens MS mobilitet), samlet lar de iverksatte operative trinn muliggjøre at en mobil stasjon kan endre celle uten tjenestebrudd, det vil si "handover", og modus "sleep/idle". Det første eksemplet for igangsetting av prosedyren eller fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen gjelder en mobil stasjon som er utrustet med en antenne av typen FESA og er i et nett av typen PMP, det vil si der forbindelsene er forbindelser fra ett punkt til flere punkter. Basestasjonen som inngår i nettet, kan enten ikke være utrustet med et automatsystem for tilpasning eller ikke ha AAS, eller den kan være utrustet med et tilpassbart antennesystem, slik det er fastlagt i normen d/e. Figur 1 illustrerer forskjellige konfigurasjoner for mottaking av signaler fra en basestasjon i en mobil stasjon. For en mobil stasjon som er utrustet med en antenne av typen FESA og der enkelte stråler fra denne antennen er vist på figur 2, der D(k) tilsvarer de forskjellige verdier av innsikting av strålen, vil de mobile stasjoner MS1 og MS2 (figur 1) få en bedring av nytteforholdet signal/støy (SNR) og således en økning av ytelsen (utførelse på en mer effektiv måte av modulasjoner) for MS1 og en mulighet til å sende ved en minsteytelse (den minimalt tilgjengelige modulasjon) for MS2. De mobile stasjoner MS3 har muligheten til å dekode signaliseringsmeldingene DL-MAP fra stasjonen, og stasjonene MS4 har muligheten til å synkroniseres (stasjonene MS4 kan imidlertid ikke synkroniseres dersom de ikke er utrustet med en antenne av typen FESA). Figur 2 viser skjematisk flere ståler som sendes ut fra antennen FESA i en gitt innsiktingsretning. Retningen av strålene for utsending varierer med indeksen k. Figur 3 viser skjematisk et eksempel på innsikting av en antenne FESA. Iverksettingen kan f.eks. utføres ved hjelp av de midler som er beskrevet nedenfor. En første teknikk går ut på å bruke en parallell busslinje. Fordelen med dette er styrehastigheten. Retningen for innsiktingen og antennevinningen vil legges inn uten forsinkelse så snart informasjonen endres i denne parallellbusslinje. Derimot vil en slik parallellbusslinje kreve en kabel som har like mange ledere som antallet bit fastlagt i busslinjen. Den andre teknikken er basert på en serieforbindelse som gir fordelen av å redusere antallet ledere i busslinjen for kontroll mellom modemradioen og antennen: en leder for informasjon og en leder for ladesignalet. Ulempen ligger da i arkitekturen av de nødvendige kretser (serieparallellregister) i antennen for å lagre informasjonen om igangsetting av ladesignalet, men også vedrørende forsinkelsen som foreligger mellom sendingen av kommandoen og den reelle anvendelse av parameterne. Figur 4 viser et eksempel på topologien for forbindelser av typen ett punkt til flere punkter og omfattende en basestasjon BS og flere mobile stasjoner MS utrustet med en antenne av typen FESA

9 for kommunikasjon mellom hverandre ved å bruke fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, idet kommunikasjonen f.eks. slutter seg til Internett. Figur viser bedringen av antennevinningen og den tilknyttete reduksjon av antenneloben når det brukes en slik antenne FESA for en mobil stasjon i eksemplet. Tilfellet med en basestasjon som er utrustet med en slik antenne FESA, følger nedenfor. Figur 6 viser langs tidsaksen en mobil stasjon MS utrustet med en antenne FESA ved søking etter den beste strålen. Den mobile stasjon MS er utrustet med i det minste én antenne av typen FESA, og denne eller disse har som fordel å lette synkroniseringen av den mobile stasjon MS til sendingen fra basestasjonen (prosedyren for nedlinken, DL) ved å øke antennevinningen. De trinn som settes i gang ved fremgangsmåten er f.eks. følgende, når energien konsentreres i en smal stråle for sendingen fra antennen FESA, man betrakter nedlinkunderrekken eller -sekvensen ( la sous-trame descendante ); initialiserer den mobile abonnentstasjon og søker etter en basestasjon: Fremgangsmåten søker etter den beste strålen (retningsstrålen for den mobile stasjon MS som søker etter energien fra basestasjonen BS) ved endring av innsiktingen av strålen for hver rekke eller sekvens (rekke eller sekvens med standardisert maksimal størrelse), inntil strålen peker i retning av basestasjonen (eller i den retning som gir best signalmottaking av signalene fra basestasjonen). Figur 6 representerer dette trinnet for søking av den beste innsikting av den elektromagnetiske stråle for den mobile stasjon. En prosessor som inngår i anordningen (se figur 8), gjør det mulig å variere sendervinkelen for strålen fra antennen FESA fra den mobile stasjon under søkingen etter en basestasjon BS. Figur 7 representerer den omnidireksjonale dekning av antennelobene for basestasjonen BS og strålen for en mobil stasjon utrustet med en antenne av typen FESA, som således autoriserer kommunikasjonen mellom disse to. Konstruksjonen av rekken eller seksjonen OFDMA som er tilordnet for den nedovergående forbindelse (nedlinken, DL) og for den oppstigende forbindelse (opplinken, UL), er også vist. Fortrinnsvis vil den således disponible antennevinning i den mobile stasjon MS muliggjøre en bedring av ytelsen når det gjelder forbindelsen og hvis resultat, der faktisk signal-/støyforholdet er det samme, etablerer en forbindelsesprosess med størst mulig rekkevidde. Den mobile stasjon MS forutsettes nå å ha funnet den basestasjon som den skal ha dialog med, og det etterfølgende trinn er synkroniseringstrinnet for den mobile stasjon MS for sendingen fra basestasjonen. Dette tilsvarer synkroniseringen med innledningen "Downlink Preamble". Synkroniseringstrinnet utføres i samsvar med de kjente prinsipper innenfor teknikkens stilling. Man kommer så frem til de parametere som gjelder fastleggelsen av forbindelsen i nedadgående retning eller "nedlinken" ved dekoding av signaliseringsmeldingene (meldinger FCH, og som beskriver sammensetningen av rekken eller sekvensen, DL-

10 MAP-meldingen MAC , som beskriver allokeringen av passbåndet, og DCD som beskriver den nedstigende kanal i forhold til beskrivelsen av radiokanalen). Fremgangsmåten tar så f.eks. i bruk en prosedyre av klassisk type, det vil si inngang i nettet. Dersom inngangen i nettet mislykkes (så som at nettet er "fremmed"), vil man kunne variere sendervinkelen for strålen og prøve igjen de foregående trinn som er beskrevet ovenfor, frem til synkroniseringen, etableringen av parameterne for fastleggelse av nedlinken og prosedyren for å gå inn i nettet. Figur 8 viser et komponentskjema som kan være mulig for en mobil stasjon MS utrustet med en antenne av typen FESA og som bruker protokollen Laget MAC styrer retningen av antennen ved valg av en stråle. På denne tegningen er det vist: et energigrensesnitt 1 for tilførsel til de enkelte elementer, et nettgrensesnitt 2 i forbindelse med det øvre lag 3 ("Upper Mac"), og som omfatter midler 4 for styring av innsiktingen av antennen og elementene i kanalen for høyfrekvens (RF), i hvilken de enkelte elementer arbeider. Innsiktingen eller -rettingen av antennen utføres f.eks. ved hjelp av en prosessor som særskilt muliggjør utførelse av forskjellige beregninger, f.eks. ved hjelp av mellomverdier, eller ved andre beregningstyper der visse eksempler er satt opp nedenfor. Det nedre lag 6 for MAC står i forbindelse med det nedre lag for tilgang til det midlere eller nedre MAC, som omfatter midler 7 for RF-styring og anordningen 8 for antennestyring av antennen av typen FESA, idet denne står i direkte forbindelse med antennen 9. I det nedre lag brukes FPGA (feltprogrammerbare portgrupperinger eller portarrayer) eller kretssammenstillinger av integrert type, gjerne ASIC (anvendelsesspesifikke integrerte kretser) som særlig muliggjør å utføre etapper i reell tid, så som sekvensering av antennen etc. Et radiolag står i forbindelse med antennen 9 av typen FESA. Når så den innledende prosedyre (initialiseringen) og inngangen i nettet er avsluttet, kan fremgangsmåten fortsette med sin følge- eller sporefase. Følging eller sporing ("tracking") Følgingen eller sporingen har som hensikt å sikre at den valgte stråle for antennen FESA i den mobile stasjon MS kan kommunisere med basestasjonen og i tillegg hele tiden er styrt slik at kommunikasjonen blir optimal. For å komme frem til et slikt resultat brukes følgealgoritmen til først å måle de signifikante parametere for flere retninger rundt den nominelle retning, i samsvar med en gitt tidskonstant mens signalet integreres, og deretter sammenliknes de oppnådde resultater slik at det finnes en følgeretning ut fra en behandling som særlig muliggjør å overkomme eventuelle problemer med variasjon i den momentane sendereffekt.

11 Antennene FESA kan arbeide enten med knutepunkter for radioer utrustet med en GPS og ved å bruke den disponible GPS-informasjon, eller med radioknutepunkter som totalt mangler slik utrustning Med GPS I det tilfellet hvor GPS-infomasjon er tilgjengelig (koordinater for sender og mottaker), kan knutepunktet med en mobil stasjon som har en antenne av typen FESA, finne den teoretisk beste retning for antennen og låse seg til denne. Når posisjoneringen er utført, brukes en prosedyre som utfører forskjellige målinger for å verifisere at den teoretisk beste retning for antennestrålen også er den beste i praksis. For å få verifisert at den beste retning virkelig er funnet utføres f.eks. følgende trinn: en konstatering som først og fremst finner om forbindelsen kan utføres, deretter en prøve på retningen og eventuelt tilstøtende retninger innenfor de forbindelsesperioder som går over den nedoverrettede senderkanal (nedlinkkringkasting) fra basestasjonen BS og med en middelverdi for flere sekvenser eller rekker for en posisjon, om nødvendig. Funksjonen for å utføre middelverdiprøvingen ligger i det øvre MAC-lag. Uten GPS Uten GPS posisjoneres antennen FESAs stråle i en vilkårlig standardretning (f.eks. den siste retning som ble brukt dersom synkroniseringsprosessen fremdeles er aktiv), og denne informasjonen lagres i det øvre MAC-lag. Deretter fortsettes prøvingen av stråleinnrettingen slik det følger av følgealgoritmen. En komplementær tilnærming går ut på å variere bredden av strålen som sendes ut fra antennen FESA, i trinn, slik det er illustrert på figur 9. For å ta hensyn til de mobilitetssituasjoner som kan føre til raskere endringer av strålene, kan strålen utvides i bredden ved slutten av hver sekvens og deretter tilpasses ved følgingen eller sporingen ved starten av den etterfølgende sekvens (under forutsetning av at signal-/støyforholdet SNR er tilstrekkelig). Fininnstillingen for å få best mulig stråle kan også utføres i nedlinken for undersekvensen, når basestasjonen BS ikke er adressert til MS-FESA. Dette er illustrert på figur. Dersom den mobile stasjon MS ligger nær basestasjonen BS, kan variasjonene i innsikting være raske, og følgingen av innsiktingen kan da utgjøre en vanskelighet. Lobenes bredde (eller lengde som illustrerer antennevinningen) vil da holdes moderate, i den utstrekning den korte avstanden mellom basestasjonen og den mobile stasjon likevel innebærer at forbindelsen er tilstrekkelig god, med et mer rundstråleliknende antennediagram. Motsatt er det slik at dersom den mobile stasjon fjerner seg fra basestasjonen BS, vil det være aktuelt å øke antennevinningen ved å finjustere strålen og da kunne håndtere økningen i avstand mellom BS og MS grunnet den bedre direktivitet av antennen

12 FESA. Å øke bredden av strålen eller dens lengde ved å spisse den til, er altså to forskjellige parametere som vil kunne utnyttes på komplementær måte. I eksemplet vist på figur har den mobile stasjon MS og dens antenne FESA sin lobe eller stråle dårlig justert i forhold til basestasjonen BS. Dette skyldes mobiliteten. Imidlertid vil kombinasjonen MS-FESA kunne lykkes (se sone A) i å synkronisere og dekode nedlinkparameterne (meldingene FCH, DL-MAP og DCD). I sone A vil alltid basestasjonen BS sende ut informasjon til samtlige abonnentstasjoner (kringkasting). I sone B gjelder den aktuelle MS-FESA grunnet meldingen FCH eller DL-MAP som står til rådighet en gitt tid uten å måtte hente inn særskilt informasjon fra basestasjonen BS. Denne tiden utnyttes gunstig for å presisere strålen i retningen mot basestasjonen BS. En slik presisering eller tilspissing når det gjelder innsiktingen, kan avsluttes ved slutten av sone B, slik det er illustrert på figur. Hvis ikke kan presiseringen avsluttes når sone C kommer opp og igjen tas opp i sone D. En hysteresemekanisme kan f.eks. settes i gang for å stabilisere systemet og på denne måten unngå for raske antenneomskiftinger mellom to stråleretninger. Detaljer over følgealgoritmen for den optimale innsikting eller stråletilspissing er: Nedenfor beskrives en tilnærming for lineær filtrering av typen - foran eventuelt en avvisningsalgoritme som ikke er lineær. Samme tilnærming kan utføres ved å bruke en filtrering av Kalman-typen. Man tenker seg i det følgende energimål (RSSI) eller nytteforhold SNR utført for tre innsiktingsretninger som ligger nær hverandre og med en direktivitet (antennevinning eller bredde av loben) av gitt størrelse: den nominelle retning k og tilstøtende retninger: k-1 og k +1. Målingene RSSI eller SNR i retningen k over tid i en sekvens eller over flere sekvenser ved regelmessige tidspunkter (samme tilnærming kan beskrives med uregelmessige avtastingstider, men formelverket bli da betydelig mer komplisert) er gitt ved: m k (nt). Tilsvarende blir målingene i retningen (k-1) ved tidspunktene nt+t k-1 : m k-1 (nt+t k-1 ). På samme måte blir målingene i retningen (k+1) ved tidspunktene nt+t k+1 : m k+1 (nt+t k+1 ). Størrelsen nt representerer måletidspunktet for retning k, mens nt+t k-1 og nt+t k+1 representerer tidspunktene for måling i de respektive retninger k-1 og k+1 (T k-1 og T k+1 er da tidsforskyvninger i forholdet til tidspunktene nt). I retningen k bruker fremgangsmåten filteret på følgende måte: 3 med:

13 12 MP: prediksjon for tidspunktet t e: feil mellom målingen og prediksjonen ved tidspunktet T M: estimering ved tidspunktet T v: estimert utviklingshastighet I retningen k-1 lar man filteret arbeide på følgende måte: I retningen k+1 lar man filteret arbeide på følgende måte: Hysteresen består i å sammenlikne, ved hvert tidspunkt nt+delta (idet delta er det dominerende tall eller den dominerende funksjon (majoranten) i T k-1 og T k+1 ) for verdien M k (nt) med M k-1 (nt+t k-1 ) og M k+1 (nt+t k+1 ). Dersom verdien av M k (nt) hele tiden er større enn X1 db i forhold til M k-1 (nt+t k-1 ) og M k-1 (nt+t k+1 ), vil verdien av k tas vare på som den optimale innsiktingsverdi. Dersom en av verdiene M k-1 (nt+t k-1 ) eller M k+1 (nt+t k+1 ) overstiger X2 db i forhold til M k (nt), vil den tilsvarende retning tas som den optimale innstillingsretning. Prediksjonene MP muliggjør at man kan vite eller anta en omskifting av hovedretningen for innsiktingen. Faktisk muliggjør utviklingshastighetene at man kan beregne på forhånd retningen av k-1 eller k+1, slik at en av dem kan brukes for overføringen. Den generelle tendens er beskrevet i forbindelse med figur 12, der avviket mellom retningene k og k-1 dreier seg til en fordel for den siste. Dersom en radio er utenfor rekkevidde eller i modus "sleep/idle" vil ved mangel av informasjon, så som fra GPS, den gjentatte stråle være den sist brukte, eller en innhentingsfase for en bedre innsiktingsvinkel startes på nytt. Dersom en radio er i modus "idle", vil den gjenopptatte stråle, ved mangel på informasjon av typen GPS for indikasjon om hvilken basestasjon BS som er den nærmeste, for hver periodisk oppfølging med en gruppe ("paging") eller et anrop (fastlagt etter inngangen i modus "idle", så som beskrevet i normen WiMAX), være den sist brukte, men først etter en sveiping over 360 for å få bekreftet at det er den beste retning mot den beste basestasjon BS. Denne sveipingen kan utføres noen øyeblikk før (i de foregående sekvenser) den periodiske forbindelse med anropsgruppen.

14 Vesentlige parametere for følgealgoritmen Følgealgoritmen som brukes i fremgangsmåten, kan basere seg på prinsippet med minstekvadrater, kjent innen faget, men også på teknikker som dem nevnt ovenfor og basert på en lineær filtrering - med estimering av en midlere innsikting og utviklingen av hastigheten i innsiktingsretningen, fulgt av en avvisningsalgoritme som ikke er lineær, for de momentane måleresultater som ligger for langt fra hverandre. En rekke kriterier kan inngå, så som statistisk sammenheng for effekten (mottatt effekt, signal-/støyforholet dersom dette er tilgjengelig) eller statistikk for kodekanalen. Som eksempel har fremgangsmåten to følge- eller sporealgoritmer ("tracking"): Eksempel A: Kriterium for optimalisering av mottatt effekt (signalstyrke) Kriteriet for effekt er det enkleste å utnytte (måling av størrelsen RSSI ("Received Signal Strength Indication"). Denne størrelsen er indirekte knyttet til kommunikasjonens robusthet. Den mobile stasjon MS utnytter til tider underseksjonen for forbindelse i nedretningen, "nedlinken", der det ikke er noen sekvensavstand eller "burst" bestemt for denne stasjonen, det vil si at den mobile stasjon ikke mottar noen som helst innformasjon som er dedikert, fra basestasjonen, for måling av de mottatte effekter via andre retninger av strålen for sin antenne FESA. I praksis og for flere vinkelverdier for innsiktingen av strålen bestemmer stasjonen en effekt eller en energi ved mottakingen, og deretter kan middelverdien for samtlige effektverdier finnes. Beregningene utføres f.eks. i anordningen for innsikting av antennen, i det øvre lag eller "Upper Mac". Disse målinger blir validert i den utstrekning basestasjonen BS er under sending i de aktuelle øyeblikk, det vil si når basestasjonen BS også har interesse av øvrige mobile stasjoner MS og overfører deres eventuelle respektive meldinger, idet den aktuelle mobile stasjon da ikke har noe spesielt å motta under disse tidspunkter. Dette verifiseres av den mobile stasjon MS i meldingen FCH ("Frame Control Header") og et DL-MAP-kort/-kart for nedlinken. Den valgte retning er f.eks. den hvis mottatte midlere energi er maksimal. Den detaljerte algoritmefremgangsmåte, når man betrakter innsiktingen av antennen FESA i den mobile stasjon MS og i den foregående sekvens N-1 og rundstrålingsdiagrammet for antennen i basestasjonen BS, er f.eks. følgende: synkronisering av den mobile stasjon MS til basestasjonen BS ved å bruke de allerede beskrevne synkroniseringstrinn, lesing i den mobile stasjon MS av meldinger FCH DL-MAP for informasjon om tilgangsstrukturen i nedlinken, "downlink", i sekvensavstandsfasen i nedlinken, "downlink bursts" i sekvensen A, tilpasning av innsiktingen av strålen i den mobile stasjon MS mot basestasjonen BS (med rundstrålediagram) ut fra en målemetode for effekt og ved å la være å ta hensyn til, eller å

15 ta hensyn til kanalens statistikk. Basestasjonen adresserer også andre mobile stasjoner MS enn den som søker å kople seg til, og under denne tid når basestasjonen ikke adresserer signalene til en mobil stasjon, utnyttes antennen FESA av denne mobile stasjon MS FESA for å finjustere de beregninger som f.eks. er utført for anordningen for innsikting, slik at innsiktingen spisses mot basestasjonen BS. Flere mobile stasjoner MS FESA kan finjustere sin respektive stråle samtidig (rundstrålediagram ved basestasjonen BS). Eksempel B: Kombinasjon av effekt og signal-/støyforhold, SNR Verdien av SNR er et utmerket kriterium siden det er direkte knyttet til demodulasjonskapasiteten. Imidlertid antas da at den mobile stasjon MS demodulerer symboler, og dette innbærer altså at MS WiMAX blir modifisert for å demodulere også symboler som ikke er sendt til denne mobile stasjon, og dette for å få bestemt nytteforholdet SNR. De symboler som hentes inn av den mobile stasjon, blir dekodet for å finne de modulerte data og deretter bestemme verdien av nytteforholdet signal/støy ved å utføre de statistiske metoder som er kjent innenfor faget. Denne metoden kan være lenger enn den foregående, siden den nødvendiggjør avventing på hvor lang tid et symbol tar. Metoden kan være koplet til bruken av statistikk for kodingen i kanalen. Den algoritmefremgangsmåten som tas i bruk, kan, ved betraktning av innsiktingen av antennen FESA på den mobile stasjon MS og oppnådd i løpet av den foregående sekvens, når basestasjonens antenne har rundstrålediagram, være følgende: synkronisering av den mobile stasjon MS til basestasjonen BS, lesing i MS av meldingene FCH DL-MAP for informasjon om tilgangsstrukturen i nedlinken, i fasen "downlink bursts" i sekvensen A (B på figur 11) utføres tilpasning av innsiktingen av strålen i MS mot BS (med rundstrålediagram) ved hjelp av målemetoden for effekt og SNR med eller uten å ta hensyn til kanalens statistikk. Siden BS også adresserer andre MS, vil tiden når BS ikke adresserer noe til en MS, kunne brukes av denne MS for å finjustere innsiktingen av sin stråle mot BS. Flere MS kan fininnstille sin respektive stråle samtidig (rundstrålediagram for BS). Handover (overlevering) I henhold til normen e er de to prinsipper for "handover" bestemt på følgende måte: Mekanisme for brutal endring av nettcelle, "Hard handover" (bryte/etablere): MS stanser sin radioforbindelse med den første BS før en radioforbindelse etableres med den neste. "Myk" mekanisme for endring av nettcelle "Soft handover": denne handover er raskere enn cellebyttingen av type "Hard handover", i den grad kommunikasjonen ikke er

16 brutt. MS etablerer forbindelsen med den neste BS før den foregående, eller allerede eksisterende forbindelse brytes. I normen e fastlegges to typer "myk overlevering": rask kommunikasjon eller "Fast BS Switching (FBSS)": denne overleveringen er rask i den grad det ikke foreligger noen inngangsprosedyre som må utføres komplett med den nye BS, Macro Diversity HandOver (MDHO). Profilene WiMax for mobilsamband bruker ikke annet enn "hard handover". FBSS og MDHO er imidlertid opsjoner. Overleveringen eller "the handover" kan utføres i løpet av en tid på omkring 0 ms. Innenfor rammen for "myk overlevering" settes innsiktingen av antennen FESA i gang til den oppgave å søke etter en beste basestasjon BS. Signaliseringen og eventuelt synkroniseringen av de enkelte basestasjoner BS, kunnskapen om unyttig tid, det vil si den tid det tar når stasjonen verken er i ferd med å motta eller å sende, gir tid for søking etter energi i de enkelte azimuter mot øvrige basestasjoner BS enn den aktuelle BS. Denne kjennskap til energikildene i omgivelsen er integrert i søkingen etter en beste basestasjon for denne myke overlevering. Modus "sleep/idle" Dersom en radio er i en slik modus "inaktiv/ledig", vil ved fravær av informasjon av typen GPS, den stråle som ble tatt i bruk ved slutten av denne fasen "sleep/idle", være den sist brukte, eller en ny innhentingsfase for beste innsiktingsvinkel starter. Dersom en radio er i modus "idle", vil da, ved et fravær av informasjon av typen GPS, noe som ville indikert den nærmeste BS, ved hver periodisk forbindelse med gruppen for anrop "paging" (fastlagt under inngangen til modus "idle" og beskrevet i normen WiMAX), den anvendte stråle være den sist brukte, men komplettert med en sveiping over 360 for bekreftelse av den beste retning mot den beste BS. Denne omløpssveiping kan utføres noen øyeblikk før (i de foregående sekvenser for) den periodiske forbindelse med denne anropsgruppen. FESA for basestasjonen BS I en særskilt utførelsesform brukes en antenne FESA i/for en basestasjon, og fremgangsmåtetrinnene beskrevet ovenfor, vil da gjelde. I de versjoner av slike antenner FESA som har en enkelt stråle, blir oppgaven å utruste en basestasjon med en stråledanning for en enkelt stråle. Som i stråledanning generelt vil da BS-FESA måtte tilpasse retningen av strålen til sin kommunikasjonsforbindelse under les slots de contention, dvs. tidsperioder når forbindelsen holdes.

17 Den nominelle tilnærming for innsiktingen består i rask sveiping med en stråle med minimal åpning eller apertur (maksimal antennevinning) over samtlige azimutposisjoner. For BS-FESA foreslås en komplementær tilnærming med avtakende strålebredde, tilsvarende det som er beskrevet for figur 9. Denne tilnærmingen med en tilpasning av strålens bredde (tilpassbarhet når det gjelder antennevinningen) er her foreslått for BS. I dette tilfellet påvirkes den maksimale åpning eller apertur (rundstrålediagram) av starten av sekvensen under signaliseringsfasen ved liten ytelse, og deretter økning av lobens bredde ved fintilpasning for å tillate en høyere ytelse i løpet av sekvensen, idet dette er avhengig av korrekt samtidig peking eller innsikting på BS og den aktuelle abonnentstasjon (f.eks. ved hjelp av en prosedyre av typen: deling med to av bredden av loben og etterfulgt av en optimalisering av innsiktingsretningen, deling med to av antenneloben og ny optimalisering av innsiktingsretningen, ). Prosedyren er således komplementær og overlappende med innsiktingen. I det tilfellet der en antenne FESA ikke er i stand til å konfigureres for å gi en retningsstråle eller en rundstrålekarakteristikk, vil det være mulig å knytte den til en omnidireksjonal antenne. I dette tilfellet vil anordningen for innsikting av antennen FESA dirigere en antenneomskifter som kan velge mellom en slik rundstråleantenne og en FESA, slik det er illustrert på figur 13. Figurene 14, 1 og 16 beskriver tilfellet for bruk av reléstasjoner. Normen j innfører slike reléstasjoner (RS) på BS-siden i infrastrukturen. Disse RS har som siktemål å utvide basestasjonenes rekkevidde. Mekanismen for innsikting av antennen FESA i reléstasjonene RS er tilsvarende den for BS-FESA i den forståelse at RS, i motsetning til en MS, kommuniserer med flere stasjoner innenfor en og samme sekvens. Faktisk vil en reléstasjon RS hele tiden kommunisere: på den ene side med en stasjon med overordnet stilling, det vil si basestasjonen BS eller en reléstasjon RS som er reléknyttet til denne BS, og på den annen side med mobile stasjoner som reléstasjonen videreformidler kommunikasjon til. Videre innebærer den periodiske søking etter den best mulige topologi at de enkelte reléstasjoner RS må betrakte kommunikasjoner over alle azimuter. Mekanismen FESA i RS bør således innbefatte denne funksjonsmessighet for å finne topologi. I hver sekvens, under forutsetning av mulig mobilitet av samtlige knutepunkter i nettet, vil reléstasjonen RS, som BS eller MS, utvide bredden av strålen eller fininnstille stråleretningen for samtlige nødvendige posisjoner. Tilføyelsen av et lokaliseringssystem av typen GPS muliggjør en berikelse av algoritmen for innsikting av antennen.

18 17 Figur 16 viser skjematisk prosedyren for antennen FESA med GPS. GPS kan utnyttes som hjelp til prosedyrene for FESA, i den utstrekning der radioutbredelsen kan være forskjellig fra den som er utledet fra en GPS (eksempel: hindringer).

19 18 P a t e n t k r a v Fremgangsmåte for bruk av en "intelligent" antenne innenfor et nett som bruker en protokoll for årsaksbestemt tilgang, én eller flere mobile stasjoner (MS) og i det minste én basestasjon BS, idet de data som overføres, ligger i en datasekvens, og der fremgangsmåten i kombinasjon omfatter minst følgende trinn: når en mobilstasjon forflytter seg inn i nettet: et trinn for synkronisering av en mobil stasjon MS utrustet med en intelligent antenne FESA eller "Fast Electronically Steerable Antenna", i relasjon til en sending fra basestasjonen, ved endring av stråle og over en varighet minst lik en enkelt sekvens, i den hensikt å rette inn den direktive stråle i retning mot basestasjonen BS for å få best mulig mottaking av signalet, et følgetrinn for synkroniseringen av den mobile stasjon til sendingen fra basestasjonen, og iverksetting av en følgealgoritme for innretting i den hensikt å bevare den best mulige mottaking av signalet, et trinn for bestemmelse av definisjonsparametere for nedlinken eller opplinken ved dekoding av signaliseringsmeldinger i den meldingen som er sendt ut fra basestasjonen, igangsetting av en inngangsprosedyre i nettet, og når den mobile stasjon MS er kommet inn i nettet: valg av en ny stråle ut fra følgealgoritmen for innretting, basert på en mekanisme med hysterese og ved å utnytte en lineær filtrering før et avvisningstrinn ved sprang eller ved direkte å bruke et ulineært filter. 2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at synkroniseringstrinnet er effektuert med en antenne av typen FESA og konfigurert for omnidireksjonal dekning og anordnet ved den mobile stasjon MS dersom signalet er tilstrekkelig. 3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at følgeetappen for synkronisering omfatter et trinn for innrettingsfølge, etter synkroniseringstrinnet for den mobile stasjon, for dirigering av strålen i fortløpende retninger eller naboretninger, i det indre av sekvensen og fra sekvens til sekvens for hele tiden å opprettholde den optimale retning. 4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det i tillegg brukes informasjon av typen GPS (Global Positioning System) for å få bestemt den beste posisjon av strålen ved å kontrollere at forbindelsen

20 19 kan utføres, og ved å prøve ut retningen og retningene direkte tilstøtende, under de perioder for nedlinken for kringkastingskanalen fra basestasjonen BS. 1. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at ved fravær av posisjoneringssystemet GPS (Global Positioning System) i en mobil stasjon posisjoneres strålen til å begynne med som standard i en bestemt retning, hvoretter en søkemekanisme finner den mest sannsynlige retning, det vil si ved å utføre målinger av energi, RSSI eller SNR for tre innsiktingsretninger som ligger nær hverandre og med gitt direktivitet, antennevinning eller lobebredde: den nominelle retning k og de tilstøtende retninger k-1 og k+1, målinger av RSSI eller SNR i retningen k under en sekvens eller i løpet av flere sekvenser ved regulære tidspunkter, og ved at retningen av strålen utvikles som funksjon av en følgealgoritme som består i permanent å følge den beste retning. 6. Fremgangsmåte ifølge krav, karakterisert ved at strålen utvides ved hver avslutning av sekvensen, og at den deretter finjusteres ved til å begynne med å følge den etterfølgende sekvens. 7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at filteret er et Kalman-filter. 8. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 7, karakterisert ved å omfatte et følgetrinn som omfatter en hysteresemekanisme som bruker en lineær filtrering før en ulineær avvisningsalgoritme Fremgangsmåte ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at følgealgoritmen bruker en målemetode for effekt der det tas hensyn til statistikk for kanalkodingen. 3. Fremgangsmåte ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at følgealgoritmen bruker en målemetode for effekt og forholdet SNR mellom signal og støy. 11. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at inngangsprosedyren er forenlig med normene , d eller e.

21 12. Fremgangsmåte ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at følgeprosedyren for innsiktingsretningen mot en basestasjon likeledes tjener til å søke etter innsiktingsretninger mot tilstøtende basestasjoner og iverksette trinnet for "overlevering". 13. Fremgangsmåte ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at en basestasjon BS er utrustet med en antenne FESA, og/eller én eller flere reléstasjoner RS er utrustet med en antenne FESA Fremgangsmåte ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at kommunikasjonsnettet er et nett av typen forbindelse fra ett punkt til flere punkter (PMP). 1. Anordning for innsikting av en intelligent antenne av typen FESA, på engelsk "Fast Electronically Steerable Antenna", i et kommunikasjonsnett som omfatter et grensesnittnett, et tilgangslag MAC eller "Medium Access Control", en grensesnittenergitilførsel og en radiomodul, kjennetegnet ved at tilgangslaget MAC omfatter en innsiktingsmodul for FESA og i forbindelse med antennen FESA, og en radioinnstillingsmodul, og at denne modul for styring av FESA og modulen for radiostyring er innrettet for å utføre trinnene i fremgangsmåten ifølge ett av kravene Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at modulen for styring av antennen FESA omfatter en busslinje for innsikting og tilpasning av antennens vinning.

22 1

23 2

24 3

25 4

26

27 6

28 7

29 8 EP B1 24