Å r s r a p p o r t

Transkript

1 Å r s r a p p o r t

2 INNHOLD Klar for nye utfordringer 4 Årskavalkade Hotell St. Olav 8 Laboratoriesenteret 9 Kvinne-barn-senteret 10 Nevrosenteret 11 Fra start til mål i K5 12 Faktastoff 14 Organisasjon 15

3 En rivende utvikling... «Riveavfall skal ses på som en ressurs, der man skal tilstrebe gode ordninger for ombruk og materialgjenvinning.» (Miljøoppfølgingsprogrammet, 1997) 3

4 Klar for nye utfordringer 2005 har vært et år der Helsebygg har vært nødt til å løse mange oppgaver samtidig. I løpet av høsten og vinteren 2005 har vi gjort ferdig mer enn kvadratmeter sykehus, og ansatte har tatt i bruk ny teknikk og nye rom. Trykket på sykehuset, universitetet og vår egen organisasjon har vært enormt. Det har vært liten tid til å trekke pusten og nyte følelsen av å ha oppnådd noe, fordi nye utfordringer har ventet hele tiden. På slutten av et byggeprosjekt er det bestandig hektisk. Endringer, feil eller forventningsforskjeller blir plutselig synlige for alle, og alt MÅ rettes før innflytting. Da er det spesielt viktig å holde styringen slik at prioritering og kostnadskontroll ikke forsvinner, og det krever stadig oppmerksomhet fra alle parter markerte også starten på byggefase 2. Helsebygg fikk de nødvendige fullmakter slik at det ble en direkte overgang til fase 2, og farten og effektiviteten i organisasjonen kunne holdes oppe, selv om finansiering og nøyaktige totalrammer for prosjektet måtte behandles flere ganger før de kom på plass. Endelig utbyggingsvedtak kom i mars 2006, og da hadde rive- og byggeaktiviteten egentlig vært i gang et halvt år. Her fortjener entreprenørene en honnør for å binde opp ressurser og mannskap med tillit og entusiasme selv om formelle vedtak lot vente på seg. En rask oppsummering av fase 2 viser at dette blir enda mer krevende enn det vi har gjort til nå. Ikke nok med at rammene er trangere enn i fase 1, det er også sykehusets mest krevende installasjoner vi skal i gang med. Disse pasientgruppene er også de som 4

5 vokser mest. Byggeplassen vår ligger enda nærmere sykehuset, og fra de aller fleste avdelingene kan du se rett ned i byggegropa. Vi har svart på utfordringen med å forutsette størst forandring hos oss selv. I stedet for å redusere på kvalitet eller areal for å løse kostnadsproblemet, gjennomfører vi de utprøvde løsningene fra fase 1 med større effektivitet. Vi bruker entreprenørenes kompetanse til å finne enda mer praktiske måter å bygge på, og vi styrker viktigheten av tekniske fag fordi den tekniske funksjonaliteten i bygningene er så viktig. Fase 2 vil kreve stor disiplin hos de ansatte, både når det gjelder få endringer (fase 1 har bevist at det lønner seg) og et nøkternt utstyrbudsjett. Vårt mål er ikke noe mindre enn å endre måten det bygges på, og vi satser helseregionens økonomiske framtid på at vi klarer det. Samarbeidsstilen prosjektet har valgt for fase 2 passer meg godt. Konstruktivt samarbeid er effektivt, selv om vi nok må tåle noen brytninger for å få frigjort kreativ energi. Og når konflikter oppstår, må de løses på riktig nivå, det vil si det laveste. Min hovedoppgave blir å tilføre prosessen lederskap og kraft. «K5»-strategien må omsettes til operativ handling, ellers blir den bare en papirmodell. Vi må unngå «sånn-har-vi-gjort-det-før-magneten», som det er så lett å trekkes til hvis ikke føringene er tydelige nok. Johan Arnt Vatnan Adm. dir. Helsebygg Midt-Norge 5

6 Årskavalkade 2005 Januar Helsebygg og skatteetaten inngår avtale om enda sterkere innsats mot useriøse bedrifter og svart arbeid. Årets byggekontrakt i Anbudsåpningen 27. januar viser at både Skanska Norge og NCC Construction ønsker å bli totalentreprenør for byggefase 2. Februar Nøkkelpersoner tilsatt. Helsebygg Midt-Norge har tilsatt Knut Jonny Johansen og Knut Ragnar Heimdal som henholdsvis utbyggingsdirektør bygg og utbyggingsdirektør teknikk for byggefase 2. Nevro øst ferdig. Nevro øst ble overlevert det nye sykehuset 22. februar. Mars NCC Construction fikk byggekontrakten på byggefase 2. Kontrakten er verdt rundt 900 millioner kroner den største i sitt slag i Skandinavia. Hvor stort sykehus? Både St. Olavs Hospital og Helsebygg går inn for å bygge kvm kvm uinnredet areal. En utbygging på kvm ville gitt hundre sengeplasser færre enn i dag. Forprosjektet vedtatt. Styret for Helse Midt-Norge slutter seg til forprosjektet for fase 2 og videresender til politisk behandling. Helsebygg har klart å redusere kostnadene for byggefase 2. Innsparinger tilsier at det er mulig å nå Stortingets pålegg. April Helsebygg innfører minstelønn. Tariffestet minstelønn skal gjelde for alle som deltar i den videre sykehusutbyggingen. Mai Klarsignal med forbehold. I revidert nasjonalbudsjett sikres finansieringen av byggefase 1. Når det gjelder videre utbygging, mener regjeringen at Helse Midt- Norge må dekke det som kalles merkostnader for et sykehus på i alt kvm. Regjeringen mener det er påkrevd med en nærmere redegjøring for hvordan den økonomiske belastningen skal håndteres. Avfallsystem i verdensklasse. Den hypermoderne søppelsentralen forventes ferdig i august. Avfallet suges ved hjelp av undertrykk til en sorteringssentral der det samles opp i store, lukkede containere. Rørposten pakker i ekspressfart! Verdifulle småpakker går med ekspressfart i den moderniserte rørposten en svært viktig del av vareflyten i det nye sykehuset. Utstyrsflom. De neste ti månedene utstyres nybyggene med rundt hundre tusen store og små produkter. Pris: 655 millioner kroner! Nytt psykiatrisenter på Øya er økonomisk gunstigere enn å pusse opp Haukåsen og Østmarka. Nybygg koster femten millioner kroner mindre enn rehabilitering, går det fram av en utredning. juni NCC krever seriøsitet. Helsebyggs hovedpartner i byggefase 2, NCC, vil kreve at alle underleverandører registreres i StartBANK, bygg- og anleggsnæringens kvalifikasjonsordning. Støtter psykiatriutbygging. Styret i Helse Midt-Norge slutter seg til planene for Psykiatrisenteret på Øya. Ønsker byggestart i Sommerflytting av data. Helse Midt-Norge IT (HEMIT) flytter regionens mest sentrale og brukte datasystemer til nybyggene på Øya. Utstyret flyttes inn i nye datarom i Nevrosenteret, Forsyningssenteret og Kvinne-barn-senteret. juli Heimdal Entreprenør har fått oppdraget med å bygge fase 2 av Forsyningssenteret på Øya. Kontrakten er verdt rundt 44 millioner kroner. Automatiske skap. Det nye universitetssykehuset i Trondheim skal spare flere millioner kroner på spesielle skap for personaltøy. Systemet baseres på en posisjoneringsbrikke innsydd i tøyet som registrerer uttak, innlevering og vasking. august Til sammen skal NCC Construction kjøpe og leie varer og tjenester for rundt 600 millioner kroner mens de bygger fase 2 av det nye sykehuset. Lydfontene ved Ceciliebrua. En uvanlig, satelittlignende skulptur monteres ved Ceciliebrua; «Hvite manns magi». Styret i Helse Midt-Norge gir sin tilslutning til at fase 2 av sykehusbyggingen fortsetter at prosjektering og kontrahering gjennomføres ut fra planlagt byggestart i oktober Samtidig ber styret om et møte med statsråden for å avklare de økonomiske forholdene. Departementet har gjort det klart at St. Olavs Hospital ikke kan forvente flere statlige tilskudd. 6

7 september Storkontrakter i fase 2. Styret i Helsebygg går inn for at Siemens/Vintervoll får den store elektrokontrakten i byggefase 2. Laboratoriesenteret overdras. NTNU og St. Olavs Hospital overtok 12. september det nye Laboratoriesenteret. NTNU skal disponere mer enn seksti prosent av arealet. Største enkeltkontrakt på utstyr. Helsebygg og Siemens har signert en enkeltkontrakt verdt vel 25 millioner kroner. Kontrakten gjelder MR til Nevrosenteret. Utbyggingsvedtak. Styret i Helse Midt-Norge avgjør om byggefase 2 skal iverksettes - slik administrasjonen i regionforetaket går inn for. Oktober Fase 2 i gang. Byggefase 2 blir omfattende, dyr og byr på større utfordringer enn fase 1, ikke minst fordi vi bygger så nært dagens sykehusdrift, sa adm. dir. Johan Arnt Vatnan da starten på andre store etappe av det nye universitetssykehuset ble markert 3. oktober. De tre-fire neste åra oppføres store pasientbygg på Øya: Gastrosenteret, Akutten og Hjerte-lunge-senteret og Bevegelsessenteret. Norges beste blodbank. St. Olavs Hospital har tatt i bruk landets mest moderne blodbank. Regner med rød-grønn psykiatri. Ny medisinsk dekan, Stig Slørdahl, regner med at Psykiatrisenteret kommer på plass med den nye regjeringen. Fjorårets statsbudsjett var nedslående, men i årets valgkamp ble det nærmest garantert at det skulle komme penger. Statsbudsjett som ventet. Avtroppende regjering fastholder at Psykiatrisenteret på Øya ikke kan prioriteres. Hektisk ved Laboratoriemedisinsk klinikk. Etter to uker med flytting er første driftsuke gjennomført uten redusert produksjon. Press mot ny regjering. Det nye helseministeren må raskt avklare hvordan den videre utbyggingen skal finansieres. En byggestopp kan bli dyr. Hvis vi skal endre våre planer, begynner det å haste, sier Johan Arnt Vatnan. 21. oktober ble Kvinnebarn-senteret overlevert til Sameiet St. Olavs Hospital. november St. Olavs Hospital får trolig sitt psykiatrisenter selv om saken ikke omtales i det nye statsbudsjettet. Statssekretær Wegard Harsvik sier til Adresseavisen at 24 dager i regjering har vært for kort tid. Men vi jobber videre og ønsker å få psykiatrien på plass. Dette skal skje så snart som mulig, sier Harsvik. Regjeringens forslag til budsjettendringer innebærer at det vedtatte statlige bidraget på 2,9 milliarder kroner til St. Olavs-utbyggingen i sin helhet utbetales i år, ikke over tre år, som Stortinget tidligere gikk inn for. Desember Rivingsspesialisten har fått oppdraget med å rive ni gamle sykehusbygninger for å gi plass til sentrene i byggefase 2. Helseminister Sylvia Brustad vil finansiere fase 2 med én milliard ekstra kroner til fordeling mellom alle helseregionene i landet. Fase 2 skal videreføres. Regjeringen øker de årlige bevilgningene til Helse Midt-Norge med 140 millioner kroner. Dette sikrer videre sykehusutbygging i Trondheim. Nå får vi mulighet til å realisere byggefase 2 med de planlagte kvm, sier styreleder Arent M. Henriksen ved St. Olavs Hospital. Helseministeren har gjort det klart at Helse Midt-Norge ikke får øremerkede midler til Psykiatrisentret. Dermed må helseregionen selv vurdere mulighetene. 7

8 Tilfredse hotellgjester Gjestene er stort sett fornøyde med det meste. Det slår en brukerundersøkelse om Hotell St. Olav fast, etter nesten ett og et halvt års drift. Pasienthotellet er et billigere og friere alternativ til tradisjonelle sykehussenger. Det er tilpasset for de som er for friske til å trenge en sykehusseng, men som er for syke til å være hjemme. Det gjelder pasienter som trenger overnatting, mens de får behandling eller gjennomgår utredninger. Hotellet er også et tilbud til pårørende. Pasienthotellet har i tillegg en fast barselavdeling i 5. etasje og hudavdeling i 4. etasje (provisorium). Av de som har spist maten på Pasienthotellet er mer enn 90 prosent positive. Restauranten er åpen for alle og har kategorisk forbud mot hvite frakker det er viktig å holde på hotellpreget. Til gjengjeld har restauranten mer enn vanlig høyt innslag av nyfødte barn! Pasienthotellet kom i drift i september 2004, og er drevet av Norlandia Omsorg. En avtale med sykehuset sikrer grunnlag for drift, og fullt hotell er gunstig for begge parter. Derfor er det også mulig for vanlige reisende å få rom, hvis det er plass. 8

9 Tyngdepunkt for universitetet Laboratoriesenteret er det eneste senteret som har mer NTNU-areal enn sykehusareal. Den røffe arkitekturen passer kanskje også bedre for studenter. Dette blir mye ros, men det er fullt fortjent, sier Kristian Jensen, øverste tillitsvalgt for ca. 640 medisinstudenter i Trondheim. Jeg er rett og slett superfornøyd. Med Laboratoriesenteret og de andre nybyggene legges det fantastisk bra til rette for den problembaserte læringsmodellen vi bruker. Vi får masse lekre undervisningsarealer og utstyr. Samtidig gir det integrerte universitetssykehuset en helt spesiell nærhet til pasientene, fastslår Jensen, og forsetter: Det hele er utrolig motiverende og setter ny standard for legeutdanningen. Studentkolleger andre steder ser mer og mer på Trondheim som en spydspiss. Internasjonalt vekker vi også oppmerksomhet. Jeg gleder meg virkelig til verdens medisinske utdanningskongress i Da skal vi ta i mot 1700 professorer og studenter på Øya! Sykehusets laboratorievirksomhet gir 4 millioner prøvesvar i året, og nær halvparten av dette går til legekontor, klinikker og annen virksomhet utenfor Øya. Mange mindre laboratorier har flyttet sammen. Rutiner, utstyr og arbeidsform er endret, men analysekapasiteten måtte holdes oppe. Noe annet ville påvirket pasientbehandlingen i hele regionen. Laboratoriemedisinsk klinikk har hatt et år med usedvanlig store utfordringer og endringer. 9

10 Kvinner og barn først Kvinne-barn-senteret består av Barne- og ungdomsklinikken, Kvinneklinikken og Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer. Det viktigste er at all barnemedisinsk kompetanse etter hvert samles i ett senter. Med kortere transportlinjer og tettere kontakt mellom personalet og pasientene, vil barn i sykehus bli enda bedre ivaretatt i det nye senteret. Enerommet har også stor betydning, ikke minst for pårørende, sier Barne- og ungdomsklinikkens sjef Gudmund Marhaug. Noen vil kanskje savne den gamle barneklinikken, men en pasientundersøkelse fra høsten 2005 viste at pasientene merket den tiltagende slitasjen på bygg og utstyr. Kvinneklinikkens sjef Fredrik Sunde er også opptatt av de muligheten nye bygg gir. Han har ansvar for de høyteknologiske avdelingene Fertilitetsseksjonen og Nasjonalt senter for fostermedisin, i tillegg til fødsel og gynekologi. Naturlig nok synes han at samlet virksomhet i nye bygg er bedre enn å drive spredt i gamle. Fødevirksomheten vår har i årevis vært drevet i provisorier som ikke er bygd for dagens krav til differensiert og tilpasset fødselsomsorg. Likevel har vi allerede lagt om arbeidsrutiner og endret logistikken for fødsler. Når vil flytter, ligger alt til rette for å gjøre denne jobben enda bedre. Ja, jeg utroper allerede nå den nye fødeavdelingen til landets beste! sier Sunde. 10

11 Nevro største senter Nevrosenteret var både først og sist i byggefase 1. Mens spinalavdelingen i Nevro øst ble tatt i bruk som første sengepost i det nye sykehuset våren 2005, flyttet størstedelen av senteret inn i mars-mai Nevrosenteret er bygd i fem fløyer og er det største senteret i første del av sykehusutbyggingen i Trondheim. Vel en femtedel er universitetsområde. Om lag 800 personer vil ha sitt arbeid i Nevrosenteret. Aktiviteten i senteret omfatter diagnose, behandling og forskning innen nevrologi, nevrokirurgi, nevrofysiologi, øre-nese-hals, kjevekirurgi, øye, slag, geriatri, fysikalsk medisin og rehabilitering. Senteret inneholder 192 pasientplasser og 13 operasjonsstuer. Likevel er det spesielt poliklinisk kapasitet som økes. Mange tusen mennesker vil i de neste årene vandre inn under det særegne, buede hjørnet som allerede tegner til å bli et landemerke i Trondheim. Den fargesprakende korridoren får meg i godt humør. Veggkunsten gjør det også lettere å orientere seg i bygget fordi den skaper identifikasjon og gjenkjennelighet. Her har arkitektene virkelig vært flinke! sier senterkoordinator Ivar Myrstad om den utsmykkede gangen som leder pasienter fra lobby til dagkirurgi og gjennom senteret på vei til pasienthotellet. 11

12 Fra start til mål i K5 I fase 2 skal vi bygge både billigere og bedre. Da trenger vi K5-modellen, sier Johan Arnt Vatnan. Som habil kajakkpadler har helsebyggsjefen opprettet en hittil ukjent klasse for laginnsats på høyt nivå. Ikke for kajakk, men for alle samarbeidende parter i det største byggeprosjektet på norsk landjord: Sykehusutbyggingen i Trondheim. Med begrepet K5 ønsker Vatnan å nå tydelig ut med det som må til for å lykkes med denne kjempeoppgaven: Kompaniskap, for ærlig, åpent og forpliktende samarbeid. Kompetanse, for den kunnskap og erfaring som trengs. Koordinering, for å utføre riktige oppgaver når de skal gjøres. Kreativitet, for oppfinnsomme løsninger. Kommunikasjon, for dialog, informasjon og involvering. Dessuten viser K5 at det er fem parter som står sammen om prosjektet, nemlig byggherre, rådgivere, entreprenører, leverandører og naturligvis våre oppdragsgivere. Alle må vi ustanselig ha målet for øyet, yte maksimalt, sitte rolig i båten, padle i takt og holde tempoet oppe, fastslår Vatnan. Alle rundt bordet Hva skiller K5 fra gjennomføringsmodellen i første byggefase? Med K5 signaliserer vi først og fremst at kompetanse skal inn langt tidligere enn i fase 1 og i byggebransjen for øvrig. Når gjenstående beslutninger skal tas, skal våre entreprenører og andre partnere involveres så fort som mulig. De skal ha eierskap til prosjektet, til tegninger, til tekniske beskrivelser og alt som er nødvendig for god gjennomføring. Med alle samlet rundt bordet oppnår vi langt bedre kontroll og effektivitet, ikke minst på grensesnitt. K5-modellen er unik. Ingen store byggeprosjekter i Norge er bygd ut etter den modellen vi har valgt på Øya. Er fase 2 en vanskeligere byggeoppgave enn fase 1? Helt klart. Denne delen av utbyggingen er dimensjonert knappere og prosjektert rimeligere. Dessuten bygger vi enda nærmere et sykehus i full drift. Og ikke minst er byggemarkedet langt mer krevende i dag enn da vi satte i gang fase 1 for rundt tre år siden. Både materialog lønnskostnader har steget betydelig. Men la oss ikke overdrive problemene. Nå har vi heldigvis fått muligheten til å bygge et universitetssykehus i verdensklasse. Den oppgaven skal vi greie med K5! K5 innebærer: Én prosjekteringsgruppe for kliniske bygg Samlokalisering av beslutningstakere Tverrgående (faglige) entrepriser Mer modulbygging, mer standardisering K5 skal: Fremme motivasjon og tillit mellom byggpartene Sikre framdrift og byggetid Kutte kostnader Opprettholde kvaliteten Redusere feil i byggefasen Senke skadetallet Trygge sykehusdriften 12

13 13

14 Økonomien Finansieringen av nye St. Olavs Hospital har vært behandlet politisk på flere nivå. Det er et stort prosjekt, og det kommer midt mellom gammel og ny eierstruktur for sykehusene. Spleiselaget mellom de to departementene (Det medisinske fakultet utgjør en fjerdedel av prosjektet), er også en kompliserende faktor. Så hvor kommer pengene fra? Sør-Trøndelag fylkeskommune rakk å betale et større beløp i begynnelsen av prosjektet. Direkte tilskudd fra de to berørte departementene er selvsagt en stor del av finansieringen, men mye mindre i fase 2 enn i fase 1. De siste kronene må Helse Midt- Norge låne i Norges Bank. Prosjektet har et kostnadsmål og en viss mengde reserver. Til sammen er dette budsjettrammen. Hvorfor ikke bruke opp budsjettet? I fase 1 kommer prosjektet i mål flere hundre millioner kroner under budsjettrammen. Det betyr lavere låneutgifter for Helse Midt-Norge i årene som kommer. Alle kostnader på slutten av prosjektet påvirker altså Helse Midt- Norges økonomi direkte. Helsebygg er svært nøye med å få kostnader utover opprinnelige planer godkjent av regionens styre. Hvorfor trenger man reserver? Reserver er gode å ha, selv om de ikke brukes. For trange rammer fører lett til at man mister fokus på å gjøre de riktige tingene til rett tid. Det som er viktig er å holde tidsplanene og den store oversikten, da kommer også innsparingene. Tenk på det som motorkraft i en bil, der du trenger et visst overskudd for å kjøre trygt. Blir det for dyrt? Fem og seks milliarder kroner (fase1 og 2) er mye penger. Likevel koster ikke det nye sykehuset mer enn drøyt to ganger St. Olavs Hospitals årlige driftsbudsjett. I løpet av et år blir mennesker innlagt på sykehuset, mens en kvart million har legetime der. Hver dag bruker sykehuset mer enn 12 millioner kroner på å behandle pasienter. Finansiering (mill. kroner) Fase 1 Fase 2 Sør-Trøndelag fylkeskommune Helse- og sosialdepartementet (før reformen) Utdannings- og forskningsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Lån Annet Styringsmål 14

15 Organisasjonskart Helsebygg Midt-Norge Adm. direktør Administrasjon Prosjektstyring Informasjonssjef Medisinsk sjef Helhet Infrastruktur Bygg Teknikk 15

16 Helsebygg Midt-Norge 7488 Trondheim Besøksadresse: Prof. Brochsgt 6 e-post: prosjekt@helsebygg-midt.no