HOVEDRAPPORT. Partienes klimapolitikk løfter og leveranser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HOVEDRAPPORT. Partienes klimapolitikk 2005 2009 løfter og leveranser"

Transkript

1 Versjon HOVEDRAPPORT Partienes klimapolitikk løfter og leveranser Om utviklingen av klimadebatten fra 2005 til 2009 med vekt på fem konfliktfylte politikkområder Marit Sjøvaag Marino 1 og Jørgen Randers 2 BI Senter for klimastrategi August 2009 Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI 1 Ph.D., 2 Professor i klimastrategi

2 Innhold Sammendrag... 3 Introduksjon... 6 Del 1: Partienes valgprogrammer for Arbeiderpartiet... 7 Fremskrittspartiet... 8 Høyre Kristelig Folkeparti Senterpartiet Sosialistisk Venstreparti Venstre Oppsummering Del 2: Sentrale milepæler i perioden Soria Moria erklæringen Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets innstilling Klimameldingen Avtalen om Klimameldingen (Klimaforliket) Klimakur Del 3: Den klimapolitiske prosessen fem utvalgte temaer CO2 rensing Ny fornybar energi Grønne sertifikater Biodrivstoff Kvoter og kvotehandel Vår generelle kommentar Del 4: Partiprogrammene for Arbeiderpartiet Fremskrittspartiet Høyre Kristelig Folkeparti Senterpartiet Venstre Del 5: Våre konklusjoner Temaene Partiene Den politiske prosessen

3 Sammendrag Denne rapporten beskriver utviklingen i partienes klimapolitikk fra 2005 til 2009, og hvorledes samspillet mellom partiene spesielt i Stortinget har ledet frem til den vedtatte klimapolitikken ( den politiske prosessen ) og til gjennomførte klimatiltak ( praktiske resultater ). I tillegg gir vi våre ikke helt upartiske (men partipolitisk uavhengige) vurderinger, både av partienes leveringsevne, den politiske prosessen og de praktiske resultatene ( våre vurderinger ). Til sist drøfter vi partienes klimaprogram foran høstens Stortingsvalg, og gir vårt forsøksvis upartiske råd om hvordan man bør stemme dersom man vil stemme spesifikt for et bedre klima i kommende tiår. Utviklingen i klimapolitikken i perioden kan konkretiseres ved følgende milepæler: Partiprogrammene (om klima og energi) for perioden , våren 2005 Soria Moria erklæringen, oktober 2005 Lavutslippsutvalgets rapport, oktober 2006 Klimameldingen, juni 2007 Klimaforliket, januar 2008, Partiprogrammene for perioden Vår gjennomgang viser at det er fem tema hvor klimadebatten har vært spesielt intens og konfliktfylt: 1. CO2 rensing 2. Ny fornybar energi 3. Grønne sertifikater 4. Biodrivstoff 5. Kvoter og kvotehandel Disse spørsmålene var de sentrale politiske tema i klimadebatten i Stortingsperioden Listen kunne eventuelt vært utvidet med: samferdselspolitikken (kollektivtransporten), kraftnettpolitikken (kabling til EU og nett for vindkraft), fjernvarmepolitikken (hva brennes hvor), og energimeldingen (som aldri kom). I tillegg kommer noen viktige tema hvor man nådde rask enighet uten mye debatt: Klimamålsettinger for Norge, mer energiøkonomisering, tilstramming av byggeforskriftene, forbud mot deponering av organisk avfall, støtte til produksjon av solpaneler, og bidrag til bevaring av tropisk regnskog. Her er det oppnådd større praktiske resultater enn på de fem konfliktfylte områdene. I hvilken grad har så partiene fått gjennomført sine klimaløfter fra partiprogrammene for perioden ? Arbeiderpartiet har i Regjering kjempet frem CO2 rensingsprosjektet på Mongstad, bidratt vesentlig til utviklingen av internasjonal kvotehandel, og etablert et regnskogsfond. Partiet har ikke levert i forhold til rensing av gasskraftverket på Kårstø, og de har ikke klart å få på plass et støttesystem for produksjon av ny fornybar elektrisitet. 3

4 Fremskrittspartiet har, til tross for at partiet er skeptiske til hvorvidt klimaendringene er menneskeskapte, vært sterke tilhengere av grønne sertifikater og andre markedsløsninger, og har således gjort hva de lovet. Høyre har vært en tro støttespiller for Regjeringen i forhold til internasjonale avtaler og støtte til regnskogsfondet. I forhold til sitt lave ambisjonsnivå for perioden må Høyre sies å ha levert. Kristelig Folkeparti har hele perioden vært opptatt av det verdimessige grunnlag for klimatiltak, og hva enkeltindividet kan gjøre for å redusere klimagassutslippene, og bør ha ros for standhaftighet. Senterpartiet har i Regjering fremmet prinsippet om bærekraftig utvikling, lagt stor vekt på bioenergi som energikilde, strammet opp byggeforskriftene, og innført et deponiforbud. De har ikke klart å sette ressurssparing framfor finanssparing. SV har i Regjering fremmet prinsippene om bærekraftig utvikling og at miljøpolitikken må gjenspeile at jordas ressurser er begrenset. De har bidratt til å etablere et regnskogfond, og fått gjennom at utslippsreduksjoner også må tas nasjonalt, ikke bare gjennom kvotekjøp. De har ikke klart å trekke tilbake konsesjonene for gasskraftverk uten rensing, ei heller særlig langt mot målet om å produsere ytterligere 40 TWh/år ny fornybar energi. Venstre har bidratt med høye ambisjoner for biodrivstoff, og har generelt vært positiv til tiltak for å fremme utbygging av fornybar energi. Partiet bidro også til å heve ambisjonene i Klimaforliket. Flere av Venstres programfestede punkter for (oppvarming, bioenergi, utnytting av energi fra avfall) er reflektert i Regjeringens politikk. Våre vurderinger: 1. AP har dominert klimapolitikken i , og er ikke blitt tvunget til å avvike betydelig fra sitt program for perioden. De har dessuten gjennom regjeringssamarbeidet sannsynligvis bidratt til at Arbeiderpartiets program for er langt vektigere om klimapolitikk enn forrige partiprogram. 2. De andre regjeringspartiene (SP og SV) har måttet gi seg på mange av sine løfter, selv om de oppnådde en viss heving av ambisjonsnivået i Soria Moria erklæringen. 3. De tre klimaorienterte opposisjonspartiene (KrF, H og V) oppnådde en viss bedring av Regjeringens forslag gjennom Klimaforliket. 4. FrP har opprettholdt tvilen på om hvorvidt klimaendringene primært er menneskeskapte og likevel vært i favør av enkelte tiltak. 5. Opposisjonen har hatt vansker med å få vedtatt sine forslag i Stortinget, selv om det har vært flertall for forslagene, fordi Regjeringspartiene har ønsket å ha æren selv. 6. Mye av klima og energi politikken både utforming og implementering har vært dominert av departementene, blant annet fordi den er teknisk komplisert. Finansdepartementet har tatt seg av kvotehandelen, med støtte i det samfunnsøkonomiske miljø. Olje og energidepartmentet har ikke lyktes i å forene petroleums og vannkraft interessene i en samlende energimelding. Det offentlige innsyn i disse prosessene har vært begrenset. 4

5 7. Ved slutten av Stortingsperioden var partiene overraskende enige om en rekke klimaspørsmål, f eks CO2 rensing på Mongstad, energiøkonomisering og vindkraft via Enova, vern av tropisk regnskog, ønsket om grønne sertifikat eller lignende, og annengenerasjons biodrivstoff. 8. Likevel går implementeringen svært sent, i alle fall for dem som anser klimaendringene som verdenssamfunnets største utfordring i Det er mange årsaker: Store deler av befolkningen tviler fortsatt på om klimaproblemet er reelt. Mange oppfatter klimaendringene i Norge som attraktive (mer varme, mindre snø) Politikerne tør ikke uroe velgerne med klimatiltak som vil forstyrre deres hverdag (dessverre med rette, for hvis de hadde gjort det, ville de trolig mistet stemmer) Samfunnsøkonomene foretrekker bruk av kvoter fremfor dyrere innenlandske tiltak Oljeinteressen ønsker fortsatt høy oljeutvinning Norge har allerede overskudd på strøm (slik at vi ikke trenger mer vindkraft) og ingen gassverk i stabil drift (slik at vi ikke trenger CO2 rensing selv) Alle venter på avklaring i København møtet (COP 15 for FNs klimakonvensjon) i desember 2009 I sum er man i en tradisjonell dilemma: Politikerne tør ikke lede fordi de da vil tape velgere, mens velgerne ikke tror på alvoret i situasjonen fordi politikerne ikke viser konsekvent lederskap 9. Offshore vindkraft (flytende havvindmøller) synes å bli Norges neste satsning basert på tverrpolitiske enighet. Her er store vindressurser, og stort industripolitisk potensiale, utenfor synsranden. Men det er for dyrt for eksisterende kraftkunder og ligger trolig flere år fram i tid. Kontakter: Marit Sjøvaag Marino Mobil Jørgen Randers Mobil:

6 Introduksjon Stortinget er Norges lovgivende forsamling. Parlamentet er ment å representere befolkningens interesser, og er Regjeringens hovedoppdragsgiver. Daglig politikkutforming er allikevel sterkt preget av embedsverket, og Stortingets mulighet til å styre samfunnsutviklingen er temperert av mange faktorer; økonomiske og teknologiske såvel som politiske. De politiske partiene som er representert på Stortinget har alle gått til valg på et program. Dette programmet er ikke legalt bindende, men er allikevel ment å gi et sannferdig bilde av hva partiet vil arbeide for i kommende Stortingsperiode. Denne rapporten handler om utviklingen av klimapolitikk i Norge i inneværende Stortingsperiode. Den har fire hoveddeler: partienes målsetninger slik de ble uttrykt i partiprogrammene for en gjennomgang av sentrale politiske dokumenter i perioden, som utgjør overordnede milepæler i debatten hva som er blitt sagt og gjort (hovedtrekkene i den politiske prosessen) i perioden partienes program for perioden Rapporten behandler fem sentrale temaer i norsk klimapolitikk for perioden : CO2 rensing Ny fornybar energi Grønne sertifikater Biodrivstoff Kvoter og kvotehandel Det er bred enighet om mange av temaene i norsk klimapolitikk. Prinsipper som styringseffektivitet og kostnadseffektivitet skaper ikke stor debatt, verken i Stortinget eller andre steder. Miljøvennlig er bra. Energieffektivisering er positivt for alle, uavhengig om man tror på menneskeskapte klimaendringer eller ikke. Når kvotehandel er tatt inn i EØS avtalen, er det ingen reell motstand mot norsk kvotehandel. Strenge internasjonale regimer er sett som positivt, fordi det kan gi like regler for alle. Når man ser på ulike virkemidler, er det større uenighet. Men også her er det i mange tilfeller bred enighet i det norske politiske landskapet, og implementering av omforente politiske mål er i mange tilfeller delegert til statlige institusjoner som Enova, Gassnova, Gassco, Transnova etc. En gjennomgang av de sakene som har vært behandlet av Stortingets Energi og miljøkomitéi peridoen har resultert i en liste over fem temaer der det fremdeles er viktige politiske uenigheter i norsk energi og klimadebatt. Disse temaene reflekterer de vanskeligste temaene i norsk klimapolitikk. Dette fokus på temaer der det er uenighet, innebærer at vi har utelatt temaer der det har vært stor samstemthet mellom partiene (som for eksempel bevilgning av midler mot avskoging i utviklingsland) og temaer som hovedsaklig har vært håndtert av byråkratiet (som energieffektivisering). 6

7 Del 1: Partienes valgprogrammer for Denne delen summerer hovedpunktene fra de ulike partienes arbeids og prinsipprogrammer 3 for Stortingsperioden Samlet bakgrunnsmateriale er stort, og det legges derfor vekt på å organisere stoffet på en måte som letter sammenlikning av partiene. Strukturen er inspirert av hvilke klimapolitiske saker som har vært til behandling i Stortinget i inneværende periode, og inneholder følgende underpunkter: CO2 rensing Ny fornybar energi Grønne sertifikater Biodrivstoff Kvoter og kvotehandel Partiene behandles alfabetisk. Arbeiderpartiet De delene av Arbeiderpartiets program for som er relevant for denne studien er Energilandet Norge, Ren luft rent vann ren jord, og Globalt ansvar for miljøproblemene. Arbeiderpartiet var ifølge programmet opptatt av globale løsninger på klimaproblemene, og vektla betydningen av internasjonale avtaler. De hadde stor tro på markedsmekanismer, men gjerne med stort innslag av statlig eide markedsaktører. CO2 rensing Arbeiderpartiet mente at Norge må utvikle og iverksette bygging av gasskraftverk med CO2 håndtering. Partiet ville satse på forskning og utvikling, og var opptatt av å se CO2 som en potensiell ressurs, spesielt i forhold til økt oljeutvinningsgrad i eksisterende felt. De vektla nødvendigheten av å skape et marked for CO2, og ville at Staten skulle bidra til å etablere et selskap som skulle ta seg av hele verdikjeden for CO2. De fremhevet også renseteknologi som framtidig eksportprodukt. Partiet ville legge til rette for CO2 håndtering også ved de steder hvor konsesjon for utbygging av gasskraftverk allerede er gitt. Ny fornybar energi Arbeiderpartiet mente at Norges mål burde være å være selvforsynt med elektrisk kraft i år med normale mengder nedbør. De mente at tiden for nye store vannkraftutbygginger var over, og at fremtidens energibehov ville måtte dekkes på andre måter. Import av forurensende kullkraft og atomkraft var ikke en ønsket utvikling. 3 De ulike partiene bruker noe forskjellig terminologi og organiserer programmene sine noe ulikt. Denne rapporten forsøker å identifisere både de politiske prinsipper og konkrete løfter som er relevante for klimapolitikken. 7

8 Arbeiderpartiet ville begrense veksten i energiforbruket, og ta i bruk nye teknologier innenfor energiproduksjon og kraftforsyning. De ville øke satsingen på nye fornybare energikilder og strømsparende tiltak i husholdninger, offentlige bygg og i næringslivet. Partiet ville også øke utbyggingen av miljøvennlig vindkraft, med bedre regional og nasjonal koordinering av slike utbygginger, og legge til rette for at elektrisk oppvarming i større grad erstattes med vannbåren varme, og etablere gode finansieringsordninger for økte investeringer i fjernvarme og bioenergi. Grønne sertifikater Arbeiderpartiet ville innføre et pliktig grønt sertifikatmarked, som ville gi et ekstra tilskudd til produsenter av ulike typer grønn (dvs akseptabel) energi. Biodrivstoff Arbeiderpartiets program inneholdt ingenting om biodrivstoff. Derimot ønsket partiet å bidra til utvikling og kommersialisering av hydrogen som energibærer, ved å gi hydrogenbiler de samme avgiftsfritak som elbiler og bidra til utbygging av et nett med fyllestasjoner for hydrogenbiler i Norge. Kvoter og kvotehandel Arbeiderpartiet var tilhenger av kvotehandel. De mente at norsk deltakelse i EUs kvotehandelssystem ville være positivt for norsk industri, som derved ville få full adgang til EUs kvotehandel. Dessuten var det viktig for Arbeiderpartiet at Norge ville få innflytelse på utviklingen av EUs regler på området etter Fremskrittspartiet Den delen av Fremskrittspartiets program for som er relevant for denne studien, er deres punkt Miljø og energi, spesiet underpunktet Klimapolitikk. Fremskrittspartiet var skeptiske til hvorvidt klimaendringene er menneskeskapte, og skilte seg således vesentlig fra de andre partiene på Stortinget. Dagens debatt om klimaendringer dreier seg først og fremst om hvorvidt menneskelig aktivitet bidrar til å fremskynde eller forandre klimaendringenes naturlige gang. Dette spørsmålet er svært omdiskutert, til tross for det generelle inntrykket i Norge om at FNs klimapanel har funnet svaret. (...). Det er verken tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag for, eller positive praktiske konsekvenser av, å gjennomføre slike hastetiltak som Norge nå forplikter seg til. Til tross for dette, sa programmet at klimavennlig innsats fra industrien kan mobiliseres gjennom frivillige avtaler og kvotehandel, og partiet ville arbeide for en internasjonal harmonisering av miljøavgifter for å unngå konkurransevridning. Partiet hadde sterk tro på at teknologisk utvikling ville løse problemene med utslipp av klimagasser, såvel i oljesektoren 4 og i næringslivet 5 som i 4 Slike ressurser [olje, gass og kull] ble først gjort verdifulle som følge av den teknologiske utviklingen, og de vilhøyst sannsynlig bli gjort verdiløse igjen av den samme teknologiske utviklingen. Det er knappheten på en naturressurs som driver prisen i været, derfor vil vi tjene på å utvikle ny teknologi som ikke er avhengig av de naturressursene som er blitt kostbare mangelvarer. Det bør derfor i stor grad overlates til det frie marked å bestemme hvor stor mengde som skal utvinnes av ikke fornybare naturressurser. 8

9 samferdselssektoren 6. De ønsket så lite skatter og avgifter som mulig, og ville redusere statens eierskap i energisektoren. CO2 rensing Fremskrittspartiet ville arbeide for etablering av gasskraftverk der dette gir best mulig avkastning i form av energi og økonomi. Dersom disse kan føre til utfasing av kull eller atomkraftverk, er det meget positivt. Bruk av naturgass skal ikke ha strengere miljøkrav i Norge enn i EU. (...) Fremskrittspartiet mener det må være opp til utbygger selv å bestemme om man i et kvotesystem ønsker å implementere CO 2 håndteringsteknologi eller kjøpe utslippskvoter for å møte eventuelle utslippskrav. Ny fornybar energi Fremskrittspartiet mente at økt bruk av nye fornybare energikilder kan bidra til å gjøre energibruken mer fleksibel og at aktivitet i fornybar energi sektoren kunne bidra til å skape nye arbeidsplasser. Storstilt implementering av slike teknologier burde derimot avventes til de viser seg å være robuste og lønnsomme. Fremskrittspartiet var positive til vannkraft, og ville fortsatt arbeide for utbygging av samfunnsøkonomisk lønnsomme og miljøtilpassede vassdragsprosjekter. De var positive til økt utbygging av små, mini, og mikrokraftverk. Partiet var opptatt av forenkling av konsesjonsbehandling av vannkraft, og av behovet for å lytte til lokalbefolkningen. De mente at staten måtte stimulere til opprustning/oppgradering av eksisterende vannkraftverk gjennom skattesystemet. Fremskrittspartiets program for inneholdt ingenting om vindkraft. Grønne sertifikater Fremskrittspartiets program nevnte ikke grønne sertifikater. Biodrivstoff Fremskrittspartiet nevnte ikke biodrivstoff i sitt program for De ønsket tilrettelegging for økt bruk av naturgass som drivstoff i samferdselssektoren, men hadde også som utgangspunkt for sin samferdselspolitikk at bilprodusenter i nær framtid (om 10 år) ville produsere forurensningsfrie biler. Kvoter og kvotehandel På grunnlag av sin skepsis til hvorvidt trusselen om menneskeskapte klimaendringer er reell, var Fremskrittspartiet i utgangspunktet negativt innstilt til Norges internasjonale forpliktelser om kutt i utslipp av klimagasser (Kyotoavtalen). Fremskrittspartiet mente at bruk av naturgass skal ikke ha strengere miljøkrav i Norge enn i EU. I den forbindelse vil Fremskrittspartiet gå imot innføringen av et kvotesystem som ikke er kompatibelt med et tilsvarende system i EU. 5 Fremskrittspartiet mener at klimavennlig innsats fra industrien kan mobiliseres gjennom langsiktig satsing i næringslivet med sikte på å utvikle teknologi som reduserer utslipp av klimagasser, som for eksempel rensing av CO 2, utnytting av hydrogen som energibærer, og utvikling av mer konkurransedyktige fornybare alternativer. 6 Om 10 år vil en stor del av bilprodusentene produsere biler som er helt forurensningsfrie. 9

10 Høyre Partienes klimapolitikk De relevante delene fra Høyres program for perioden er under overskriftene Energi og Miljø. Partiet stadfestet at klimaendringene er vårt alvorligste miljøproblem, og at de var tilhengere av Kyotoavtalen. Generelt ga programmet inntrykk av Høyre var mer opptatt av energiforsyning enn energieffektivisering. Olje og gass var gitt stor plass, mens ny fornybar energi ble viet mindre oppmerksomhet. CO2 rensing Høyres program inneholdt ikke mye om CO2 rensing, men slo fast at de vil at Norge skal være i fremste rekke når det gjelder utvikling av teknologi for CO2 håndtering, og at satsing på forskning og utvikling må videreføres. Partiprogrammet sa ingenting om finansiering av slik forskning, men Høyre mente at gasskraftverk i Norge skulle pålegges de samme utslippskrav som i EØS området for øvrig, og innordne seg kvotesystemet for klimagasser når det kom på plass. Ny fornybar energi Høyre mente at tiden for de store vannkraftutbygginger var over, men ønsket å satse på modernisering og oppgradering av eksisterende vannkraftverk. De ville forenkle saksbehandlingen for mikro, mini og småkraftverk, og heve konsesjonsgrensen for vannkraftverk. Partiet mente at satsing på nye fornybare energikilder burde være teknologinøytral og markedsorientert, for å få mest mulig ny fornybar energi for investeringene. Partiet sa ikke noe om finansiering eller økonomisk støtte til ny fornybar energi. Høyres program for inneholdt ingenting om vindkraft. Grønne sertifikater Høyre mente at det måtte innføres et marked for grønne sertifikater i Norge så raskt som mulig, som del av et marked felles med flest mulig av våre naboland. Biodrivstoff Høyres program for inneholdt ingenting om biodrivstoff eller diskusjon rundt andre klimarelaterte tema i forbindelse med transport. Kvoter og kvotehandel Høyre var tilhengere av kvotehandel som politisk instrument for reduksjon av klimagassutslippene. De mente at Norge burde arbeide for at de land som hadde ratifisert Kyotoavtalen raskt iverksatte et internasjonalt kvotehandelssystem for klimagassutslipp, med perspektiv utover Kyotoavtalen. 10

11 Kristelig Folkeparti De relevante delene i Kristelig Folkepartis program for perioden var i kapitlene Miljø og Energi. Forvalteransvaret var en del av KrFs verdigrunnlag. Forvalteransvar innebærer at ressursene må brukes i pakt med naturens tåleevne, og en rettferdig fordeling av godene. KrF mente at vi i Norge må ta miljøvennlige valg i solidaritet med de fattige. KrF ville sørge for en bærekraftig utvikling. Partiet holdt fast ved prinsippet om at forurenser skal betale. KrF ønsket en petroleumsfri sone utenfor Lofoten og Vesterålen. CO2 rensing Kristelig Folkeparti var tilhenger av CO2 håndtering i gasskraftverk, og ville at staten skulle bidra økonomisk både til bygging av pilotanlegg og til en del av merkostnadene for et fullskala anlegg. KrF ville ikke gi nye tillatelser eller forlengelse av nåværende konsesjoner, til bygging av gasskraftverk uten håndtering av CO2. Ny fornybar energi Ny fornybar energi var framtredende i KrFs partiprogram for Når det gjaldt energi, snakket KrF både om forbrukssidens muligheter for redusert energibruk, og produksjonssidens behov for ny fornybar energi. De ville opprettholde el avgiften, styrke forskning knyttet til ny fornybar energi, trappe opp satsing på hydrogen som energibærer, og satse på utbygging av vindkraft. KrF ville øke ambisjonsnivået for energiomlegging, slik at satsingen skulle utløse 15 TWh pr år ny fornybar energi innen Partiet var positive til mikro og minikraftverk, samt opprusting og utvidelse av eksisterende verk, forutsatt at kraften kunne produseres uten store naturinngrep. Grønne sertifikater KrF ville innføre et grønt sertifikatmarked for å stimulere utvikling av nye fornybare energikilder. Biodrivstoff Kristelig Folkeparti var opptatt av miljøkonsekvensene i samferdselssektoren. De ville styrke innsatsen for å utvikle og ta i bruk nullutslippsteknologi i transportsektoren, og styrke forskningsinnsatsen for å komme fram til miljøvennlige drivstoffalternativer. Partiet ville ha avgiftsfritak for hydrogendrevne kjøretøy, og ville styrke innsatsen for å produsere og ta i bruk biodrivstoff i transportsektoren. I tillegg ville partiet øke forskning på bruk av hydrogen til drivstoff og annen nullutslippsteknologi for kjøretøy. Kvoter og kvotehandel Partiprogrammet til KrF inneholdt ikke mye om kvoter og kvotehandel, ei heller om Kyoto avtalen. Partiet mente imidlertid at forurensningsloven ikke skal svekkes som følge av innføring av kvotesystem for utslipp av klimagasser. 11

12 Senterpartiet Senterpartiets program for inneholdt to kapitler som har vært brukt som underlag for denne studien: 7. Energinasjonen Norge, og 8. Miljø du skal behandle jorda som om du skulle leve evig. Senterpartiet var opptatt av lokaldemokratiet, og at politiske tiltak måtte forankres lokalt. De fremhevet forvalteransvaret, at jorden ikke er noe man arver fra sine foreldre, men forvalter for å gi til sine etterkommere. Bærekraft sto sentralt i deres prinsipprogram. Partiet viet også stor plass til avfallsbehandling. CO2 rensing Senterpartiet mente at det ikke er realistisk å erstatte fossile energikilder med fornybare energikilder på kort sikt, og at man derfor må utnytte fossil energi på en måte som ikke gir utslipp av CO 2. Den mest aktuelle metoden er å produsere elektrisitet, og i framtida hydrogen, i gasskraftverk der CO 2 renses ut av røykgassen og deponeres under havbunnen på sokkelen. Senterpartiet ville derfor at staten skal ta ansvar, også økonomisk, for bygging av fullskala gasskraftverk med CO 2 håndtering. Senterpartiet gikk også inn for å støtte bygging av rørledninger og andre infrastrukturtiltak, slik at man kunne få i drift lønnsomme gasskraftverk med CO 2 håndtering i Norge. Partiet var også tilhenger av å bedre rammebetingelsene for CO2 til trykkstøtte på sokkelen, for derved å skape et marked for CO2 fra utslippskilder på land. Ny fornybar energi Senterpartiets program la stor vekt på energiøkonomisering og alternativ energi. De ønsket en betydelig økt satsing på forskning både på energiøkonomisering og alternativ energi, inkludert alternative drivstoffer som hydrogen, elektrisitet, planteolje/biodiesel og biosprit. De så hydrogengass som den potensielt nye store fornybare energibæreren. Når det gjelder vannkraft, var Senterpartiets program mest opptatt av å bevare offentlig eierskap. Partiet mente imidlertid at til tross for at epoken med store utbygginger var over, burde det kunne tas ut betydelige kraftressurser gjennom mindre utbygginger, mikrokraftverk og oppgradering av eksisterende kraftstasjoner og overføringsnett. Senterpartiet mente at man burde bruke større ressurser på utbygging av vindkraft, og at utbygging av vindkraft langs kysten burde prioriteres framfor nye store vannkraftprosjekt. Grønne sertifikater Senterpartiet ville ha et pliktig grønt sertifikatmarked, helst også for varme fra fornybare kilder. Biodrivstoff Senterpartiet ville satse på forskning på alternative drivstoffer som hydrogen, elektrisitet, planteolje/biodiesel og biosprit. De ville innføre minstekrav til andel biodrivstoff i oljeselskapenes totale drivstoffsalg, og ha stimuleringstilskudd for å få flere busser over på biodiesel. Kvoter og kvotehandel Senterpartiet tok som utgangspunkt at det ville komme et internasjonalt kvotehandelssystem i 2008, og mente at kvotehandel kunne være et godt verktøy under forutsetning av strenge reguleringer på 12

13 hvor mye hvert enkelt land får lov til å handle. Partiet mente imidlertid at CO2 avgift var det mest effektive klimavirkemidlet. Senterpartiet mente at CO2 avgiften burde opprettholdes for de virksomhetene som allerede var ilagt slik avgift. Videre mente partiet at nye typer virksomhet (slik som forurensende gasskraftverk) ikke burde tildeles gratis utslippskvoter, og at alle kvoter i utgangspunktet burde auksjoneres ut. En størst mulig grad av CO 2 utslippene bør søkes innarbeidet i kvotesystemet. Sosialistisk Venstreparti Denne rapporten baserer seg hovedsaklig på følgende punkter fra SVs program: Miljøvennlig energi 7, 5. Ei grønn framtid, Olje og gassutvinning SV var opptatt av å se miljø og klimapolitikk i en større sammenheng, og koblet dette til muligheten for utvikling i fattige land, og global rettferdig fordeling. Partiet ville legge om energipolitikken slik at man kunne komme et godt stykke på vei til å nå målet om å produsere ytterligere 40 TWh pr år fornybar energi. CO2 rensing SV var sterk motstander av gasskraftverk uten CO2 rensing, og programfestet at de ville arbeide for å trekke tilbake konsesjonene for de tre planlagte gasskraftverkene uten CO2 løsning, og om nødvendig gi tilbud om offentlig støtte til rensing og deponering. Partiet åpnet imidlertid for gasskraftverk med CO2 deponering dersom det ville inngå i en langsiktig og helhetlig strategi for en miljøvennlig energipolitikk som tar sikte på både å redusere det totale energiforbruket, og å gjøre Norge til en nettoeksportør av miljøvennlig energi. Ny fornybar energi SVs mål var å gjøre Norge verdensledende innenfor utviklingen av miljøvennlig energi (hydrogen, CO2 fangst og deponering, sol, vind, bølge, tidevanns og bioenergi). Partiet vektla viktigheten av redusert forbruk, energisparing, og satsing på fornybare energikilder. De mente at elektrisitet primært ikke burde brukes til oppvarming, og at overgang til andre oppvarmingskilder ville frigi elektrisitet slik at behovet for nye kraftverk ble mindre. SV mente at tida for de store vannkraftutbyggingene var forbi, men var positive til opprustning av eksisterende verk, og utbygging av mindre kraftverk. Grønne sertifikater SVs program nevnte ikke grønne sertifikater. Biodrivstoff SVs program for omhandlet ikke biodrivstoff. Kvoter og kvotehandel SVs partiprogram inneholder svært lite om kvotehandel. Partiet gikk imidlertid mot handel med kvoter som ville frita Norge for faktiske utslippsreduksjoner. Partiet mente at det viktigste i klimapolitikken ikke var hvilke instrumenter som ble brukt, men at de valgte instrumentene faktisk ville føre til reduserte klimagassutslipp. 7 Under punktet SVs alternativ: Ti forslag til ny kurs 13

14 Venstre Partienes klimapolitikk Vi har hovedsakelig benyttet kap. 5 Et miljøpolitisk foregangsland som underlagsmateriale. Venstre profilerte seg som miljøpartiet og hadde betydelig sterkere innslag av miljøpolitikk i sitt program enn de andre partiene på Stortinget. Partiet tok mål av seg til å være det ledende miljøpartiet og identifiserte utslipp av klimagasser som en av de tre hovedutfordringene for miljøpolitikken. 8 Partiet baserte sin miljøpolitikk på sju prinsipper: rett til et rent miljø; føre var hensyn; forurenser skal betale; bruk av best tilgjengelig teknologi/beste miljøpraksis; effektiv ressursbruk; rett til miljøinformasjon; lokal forankring. Venstre mente at minst halvparten av de reduksjonene i klimagassutslipp Norge er forpliktet til gjennom Kyoto avtalen, skulle tas nasjonalt. De ville også ha området utenfor Lofoten som petroleumsfri sone. Venstre gikk inn for en overgang fra røde til grønne skatter, der merinntektene til staten skulle brukes til å senke skattene på arbeid. Man anså at en slik omlegging av skattesystemet også ville føre til økt forskning og utvikling på miljøteknologi. CO2 rensing Venstre ville at Norge skulle være et foregangsland på nullutslippsteknologi, og opprettholde CO2 avgiften. Venstre ville sikre at det første kommersielle gasskraftverket i Norge skulle skille ut og fjerne CO2, blant annet ved å stille krav om bruk av den beste teknologien gjennom forurensningsloven. Programmet sa ingenting om finansiering av slik teknologi. Ny fornybar energi Venstre mente at en mer effektiv energibruk må ha høyeste prioritet i energipolitikken og ville stimulere til etablering av et varmemarked basert på fornybar energi og avfallsenergi. Venstre ville bedre støtteordningene for alternative oppvarmingskilder. Partiet ville gi kommunene frihet til å stille krav om miljøvennlig oppvarming til nye boligfelt/næringsområder gjennom reguleringsplaner. Også Venstre mente at tiden for store vannkraftutbygginger var over, men var positive til opprusting og utvidelse av eksisterende kraftverk og bygging av mindre anlegg. Venstre ville ha økt utnyttelse av vindenergi og ønsket planer for vindmøller for å sikre et lavest mulig konfliktnivå og høyest energieffektivitet, før det gis tillatelser til flere store utbygginger. Andre energikilder (som jordvarme, sol, bølge/tidevann, osmose, bioenergi) måtte ifølge partiet vurderes i forhold til prisen på elektrisitet. Venstre ville opprettholde el avgiften, øke avgiftene på fyringsolje og gi økonomisk stimulans til bruk av ny fornybar energi. Grønne sertifikater Venstre ville innføre et nasjonalt system for grønne sertifikater, også for varme. 8 De to andre er miljøgifter og tap av biologisk mangfold. 14

15 Biodrivstoff Partienes klimapolitikk Venstre ville stille krav om minst 10 prosent andel biodrivstoff innen Partiet ville arbeide for en global CO2 avgift på fly og skips transport, og ønsket en strategi for raskest mulig overgang til hydrogen og andre nullutslippsløsninger i transportsektoren. Kvoter og kvotehandel Venstre mente at minst halvparten av utslippsreduksjonene Norge hadde forpliktet seg til måtte tas nasjonalt, og at kvotehandel kun skulle være et supplement til nasjonale tiltak. Oppsummering Det var stor variasjon mellom de ulike partienes klimapolitiske programmer for Den mest markante skillelinjen var over det grunnleggende spørsmålet om hvorvidt trusselen om menneskeskapte klimaendringer er reell. Der sto et skeptisk Fremskrittsparti i opposisjon til alle de andre partiene. Fremskrittspartiet mente også at myten om at nordmenn sløser med energi var usann, og ønsket ikke storstilt energiøkonomisering. Høyre hadde ikke mye om energieffektivisering i sitt program, mens de andre fem partiene la vekt på mer effektiv bruk av landets energiressurser. Både Arbeiderpartiet og Høyre var svært opptatt av forsatt og økt energiproduksjonen fra olje og gass, mens KrF, Senterpartiet, SV og Venstre fokuserte mer på (ny) fornybar energiproduksjon (dvs først og fremst vind, småkraft og bioenergi). Alle partier (unntatt FrP og SV) var tilhengere av grønne sertifikater. Ingen partier var erklærte mostandere av biodrivstoff, men fire av sju partier (Arbeiderpartiet, FrP, Høyre og SV) nevnte ikke biodrivstoff i partiprogrammet. Uenigheten var stor omkring kvoter og kvotehandel, hvilket ble illustrert av partienes svært ulike tilnærming til spørsmålet. 15

16 Del 2: Sentrale milepæler i perioden Denne delen av rapporten tar for seg noen sentrale milepæler i politikkutviklingen i inneværende stortingsperiode. De tar form av fem dokumenter: 1. Soria Moria erklæringen, koalisjonsregjeringens samarbeidsdokument, oktober Lavutslippsutvalgets innstilling, oktober Den såkalte Klimameldingen (St.meld. nr. 34 ( )), juni Avtalen om Klimameldingen (Klimaforliket), januar Det planlagte løsningsforslaget fra Klimakur 2020, november Disse dokumentene reflekterer de store linjene i norsk klimapolitikk i perioden, og er sentrale for forståelsen av utviklingen i de fem mer konfliktfylte temaene som er fokus for denne rapporten. Soria Moria erklæringen I september 2005 fikk Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti flertall på Stortinget. Den såkalte Soria Moria erklæringen, som ble forhandlet fram i ukene rett etter valget, danner det politiske grunnlaget for den norske regjeringen i inneværende stortingsperiode. Erklæringen inneholder to kapitler som er spesielt relevante for klimapolitikken: Kapittel 12 Norge som miljønasjon, og Kapittel 13 Energipolitikk. I tillegg inneholder Kapittel 1 Verdigrunnlag en referanse til bærekraftig utvikling. 9 Soria Moria erklæringen er et interessant politisk dokument. Ikke bare er det en programerklæring fra en tiltredende regjering, det er også resultatet av en politisk hestehandel. En sammenlikning av Soria Moria erklæringen og de tre partienes respektive programmer viser tydelig hvilke partier som har fått gjennomslag for hvilke punkter. Soria Moria erklæringen viser klart at Arbeiderpartiet fikk gjennomslag for de aller fleste klimapolitiske punkter fra sitt eget partiprogram. I svært mange tilfeller er det også Arbeiderpartiets formuleringer som er satt inn i sluttdokumentet. Men Senterpartiet og SV fikk også med en del punkter. Spesielt gjelder dette prinsippet om bærekraftig utvikling som ikke figurerte i Arbeiderpartiets program, men som var sentralt for både Senterpartiet og SV. Også inkludert var formuleringer om at Miljøvern handler om å forstå at ressursene på jorda er begrenset (fra SV), om føre varprinsippet (fra Senterpartiet), og at Regjeringens energipolitikk bygger på at miljømålene vil bestemme produksjonsmulighetene (Sp og SV). Det er også tatt inn et punkt om avfall, som er 9 Sammenlikningen er gjort med følgende deler i regjeringspartienes programmer: Arbeiderpartiet: Energilandet Norge, Ren luft rent vann ren jord, Globalt ansvar for miljøproblemene ; Senterpartiet: 7. Energinasjonen Norge, 8. Miljø du skal behandle jorda som om du skulle leve evig ; SV: Miljøvennlig energi, 5. Ei grønn framtid, Olje og gassutvinning. 16

17 veldig kort behandlet hos SV, ikke i det hele tatt hos Arbeiderpartiet, men gitt større plass i Senterpartiets program. Resten av de relevante punktene i Soria Moria erklæringen er enten hentet ordrett fra Arbeiderpartiets program, eller er punkter der partiene i hovedsak var enige før valget. Det er imidlertid interessant å se på hva de ulike partiene ikke fikk med seg inn i Soria Moria, og som derfor kan antas å være politisk vanskelige. Det gjelder minst fire områder knyttet til klimapolitikken: Kvotehandel; Utvinningstakt i olje og gassektoren; Skatte og avgiftspolitikk som instrument i klimapolitikk; Forpliktende krav til industri (spesielt olje og gass) for å minimere utslipp; Dette er altså de områdene der regjeringen har hatt interne stridigheter helt siden den tiltro. Arbeiderpartiet hadde tydelig større tro på og vilje til å bruke markedsmekanismer/kvotehandel enn sine regjeringspartnere. 10 Både Senterpartiet og SV var mot kvotehandel, som da heller ikke ble inkludert i Soria Moria erklæringen. Utvinningstakten i petroleumssektoren var en annen prinsipiell skillelinje. Både Senterpartiet og SV ønsket en lavere utvinningstakt enn Arbeiderpartiet, Senterpartiet gikk til valg på preferanse for ressurssparing framfor finanssparing. Spesielt konfliktfylt var oljeleting i Nordområdene og i Lofoten/Vesterålen. Om oljeutvinningstempo sa Senterpartiet: Et viktig virkemiddel for å redusere klimautslippene fra utvinning, foredling og forbruk av petroleum er å redusere oljeutvinningstempoet. Senterpartiet ønsker økt fokus på å heve utvinningsgraden fra eksisterende felt, og reduserte utslipp fra produksjonen, framfor nye tildelinger. (...) Senterpartiet ønsker en langt mer forsiktig tildeling av nye felt enn det som har vært praksis til nå. Videre bør Norge vurdere et tettere samarbeide med OPEC for å holde oljeprisene på et høyt nivå. Dette vil øke presset for å finne fram til andre energikilder. SV mente oljeinvesteringene burde dreies mot økt ressursutvinning og utnyttelse i allerede åpnede felt og områder, framfor å åpne nye og sårbare områder. De var mot leteboring og eventuell oljeutvinning i Skagerrak. De var mot petroleumsaktivitet i Barentshavet og rundt Svalbard, og foreslo at Lofoten skulle være et petroleumsfritt område. Ifølge Soria Moria erklæringen ville Regjeringen opprettholde verdiskapingen, sysselsettingen og kompetansen i petroleumsnæringen på et høyt nivå. Denne formuleringen er hentet fra Arbeiderpartiets program, og står i klar kontrast både til Senterpartiets utsagn om at et viktig virkemiddel for å redusere klimautslippene fra utvinning, foredling og forbruk av petroleum er å redusere oljeutvinningstempoet. SV vektla viktigheten av å minimere miljøskadene fra oljeutvinning, og øke utvinningsgraden fra eksisterende felt, men hadde ikke direkte foreslått redusering av utvinningstempoet. 10 Fra partiprogrammet: Arbeiderpartiet vil oppfylle Norges internasjonale forpliktelser til reduksjon i utslipp av klimagasser gjennom handel med kvoter, klimaregnskap og nasjonalt forpliktende reduksjonsmål for sektorer og bransjer som bidrar til klimautslipp. 17

18 Hva har skjedd med oljeutvinningstempoet? Partienes klimapolitikk Regjeringen la i 2006 fram en forvaltningsplan for Barentshavet og Lofoten, som åpnet Barentshavet for oljevirksomhet. Tall fra SSB viser at investeringene i olje og gassutvinning har økt med 50 prosent i den rødgrønne regjeringsperioden. De har aldri vært høyere. I mai 2009 la Regjeringen fram en plan for utbygging av Goliatfeltet i Barentshavet, 11 som fikk tilslutning fra Stortinget 18. juni samme år. 12 KrF og Venstre stemte mot. Representanten fra SV uttalte at hadde SV bestemt alene, hadde ikke Goliat blitt bygd ut. Regjeringen la fram en forvaltningsplan for Norskehavet i mai De har også satt i gang en prosess for å klargjøre områdene ved Jan Mayen for oljevirksomhet. 13 Skatte og avgiftspolitikken som klimapolitisk instrument er spesielt fremtredende i Senterpartiets program. De ville arbeide for en kraftverkbeskatning der distriktene beholder en rettmessig del av verdiskapingen, og de ville legge CO 2 avgift på alt bruk av fossile brensel, inkludert olje og gassvirksomheten. SV hadde også programfestet innføring av et grønnere skattesystem, med lavere skatt på arbeid, og økt skatt på forbruk av ikke fornybare ressurser, transport og avfall. De la vekt på at det fordelingspolitiske aspektet måtte ivaretas, blant annet for å sikre bred folkelig støtte for miljøpolitikken. Soria Moria erklæringen sa at Regjeringen ville gjennomgå skatte og avgiftssystemet med sikte på å foreta endringer, for å fremme miljøvennlig atferd og at dette skulle skje innenfor en provenynøytral ramme. Senterpartiet og SV måtte dermed renonsere på et for dem viktig politisk instrument. Senterpartiet var i sitt partiprogram tilhenger av å stille forpliktende krav til industrien om å ta i bruk best tilgjengelig teknologi, både når det gjaldt utslipp og energieffektivitet, og å pålegge bedrifter med store utslipp av klimagasser (spesielt innen olje og gass) å redusere sine utslipp. Senterpartiet mente også at gasskraftverkene på sokkelen burde erstattes med løsninger som gir høyere utnyttingsgrad og redusert utslipp av klimagasser fra elektrisitetsproduksjon på oljeinstallasjonene. De ville også pålegge oljeselskapene å utarbeide handlingsplaner for å redusere CO2 utslippene på sokkelen. Deres reguleringsiver har tydeligvis møtt motstand i de andre regjeringspartiene, og Soria Moriaerklæringen sa bare at Regjeringen vil gjennom strategisk satsing gjøre norsk industri ledende innenfor miljøforbedringer. Det vil gi vårt næringsliv et forsprang og nye salgsprodukter, når nye internasjonale krav til BAT (best tilgjengelige teknologi) økes og når markedene for miljøvennlig energi og produkter vokser. Man valgte altså å snakke om det positive sluttresultat av regulering, heller enn om reguleringene i seg selv. Det var mindre forpliktende for Regjeringen (og muligens billigere byråkratisk) enn løfter om en rekke skatter, avgifter, lover og påbud. Et påbudsivrig 11 en ny byggestein inord.html?id= og publikasjoner/publikasjoner/referater/stortinget/ /090618/

19 Senterparti gikk med på nye formuleringer som virket mindre avskrekkende på reguleringsskeptiske industrielle aktører. I tillegg til disse hovedpunktene hvor det eksisterte prinsipiell uenighet var det også en del elementer fra de ulike partiprogrammene som ikke kom med, for eksempel Arbeiderpartiets ønske om avgiftsfritak for hydrogenbiler, ressursbruk i bygg og anleggsvirksomhet, Senterpartiets ambisjon om at Norge skal ha som klart mål å produsere mer energi enn vi bruker innen 2015, og at vi skulle oppnå minst 17 TWh årlig i energisparing og alternativ energi innen Senterpartiet fikk ikke sitt toprissystem på strøm, høyere elavgift på fritidsboliger og momsfritak for alternativ energi. Senterpartiet ville også innføre minsteandel biodrivstoff i oljeselskapenes totale drivstoffsalg, og ha stimuleringstilskudd for å få flere busser over på biodiesel. De ønsket å opprettholde særordninger for elbiler. SV hadde et overordnet mål om produksjon av ytterligere 40 TWh pr år fornybar energi. SV gikk også inn for et toprissystem for strøm, økte tilskudd og bedre finansieringsordninger til ENØK og andre tiltak som ville gjøre folk mindre avhengige av strøm til oppvarming. SV ville også arbeide for å trekke tilbake konsesjonene for de tre planlagte gasskraftverkene uten CO2 løsning. Regjeringens Soria Moria erklæring inneholdt imidlertid følgende om de fem mer konfliktfylte temaene som behandles i denne rapporten: CO2 rensing Regjeringen ville sørge for at arbeidet med å etablere et fullskala anlegg for CO2 fjerning på Kårstø startes, og bidra økonomisk til dette. Målet er at fjerning av CO2 skal skje innen 2009, slik at det blir mulig å bruke denne som trykkstøtte for felt i Nordsjøen. Dersom det blir aktuelt å ta i bruk de gitte konsesjonene for gasskraftverk på Skogn og Kollsnes vil Regjeringen også bidra til CO2 fjerning ved disse. Gjennom økonomiske virkemidler og satsing på ny teknologi vil vi sørge for at nye konsesjoner til gasskraft skal basere seg på CO2 fjerning. Norsk sokkel kan bli et deponeringssted for store mengder av CO2, og CO2 kan brukes for å få mer olje og gass ut av sokkelen. Regjeringen lovet altså CO2 rensing på Kårstø, men dette har ennå (august 2009) ikke skjedd. På grunn av den høye kostnaden på strøm fra gasskraftverket har det stått stille mesteparten av tiden siden det var ferdig høsten Regjeringen meldte i mai 2009 at den ønsker å utsette bygging av renseanlegg ved gasskraftanlegget på Kårstø og vurdere hvorvidt man kan finne felles løsninger for gasskraftverket og gassprosesseringsanlegget, som ligger vegg i vegg. 15 Ny fornybar energi Den nye regjeringen satt seg ikke spesielt ambisiøse mål for ny fornybar energi. De mente at tiden for de store vannkraftutbygginger er over, men ville gjerne få ut mer energi fra eksisterende vannkraftverk, gjennom opprusting og utvidelse (O/U), og gjennom utbygging av mindre kraftverk (opp til kw). De ville øke utbyggingen av miljøvennlig vindkraft og gjennom konsesjonssystemet sørge for en god regional og nasjonal koordinering av vindkraftutbyggingen. Regjeringen ønsket at Enovas mål for energieffektivisering og utbygging av ny fornybar energi skulle heves, og at Enova i samarbeid med Innovasjon Norge og Forskningsrådet skulle utvikle en satsing på introduksjon av miljøvennlig teknologi og utstyr for teknologier som ikke er modne. Enovas 14 (01/06/09) 15 med co2 handtering pa karsto en.html?id= (01/06/09 19

20 overordnede mål for energieffektivisering og ny fornybar energi er 18 TWh/år innen utgangen av For vindkraft er målet en årlig produksjon på 3 TWh innen utgangen av 2010, og for varme (økt tilgang på vannbåren varme basert på fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme) en årlig produksjon på 4 TWh innen samme frist. Av de 18 TWh/år er 11,5 TWh/år avtalefestet. 16 Grønne sertifikater 17 Grønne sertifikater var et tema som hadde vært til behandling i Stortingsperioden Samarbeidsregjeringen gikk inn for å innføre et pliktig sertifikatmarked, og sa at om det ikke lot seg gjøre, skulle andre virkemidler vurderes. Biodrivstoff Regjeringen ville innføre virkemidler som gjør det lønnsomt å velge lavutslippsbiler (som tilgang til kollektivfeltet, gratispassering i bomringen og redusert engangsavgift). De ville også igangsette et introduksjonsprogram for bruk av biodrivstoff i tråd med EU direktiv 2003/30/EF. Kvoter og kvotehandel Kvoter og kvotehandel var ett av de politisk betente områdene for Regjeringen, og var ikke inkludert i Soria Moria erklæringen. Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets innstilling 18 Regjeringen Bondevik oppnevnte i mars 2005 et utvalg som skulle utrede ulike scenarier for hvordan Norge kan bli et lavutslippssamfunn i løpet av en 50 årsperiode. 19 Utvalgets hovedoppgave var å skissere scenarier hvor nasjonale utslipp reduseres med prosent innen Hovedfokus skulle være på mulighetene som ny teknologi gir. Lavutslippsutvalget rapporterte i oktober Hovedkonklusjonen var at det var nødvendig, gjørbart og ikke umulig dyrt å oppnå en reduksjon i klimagassutslipp på rundt 2/3 innen Utvalget helhetsløsning inneholdt en liste over 15 anbefalte tiltak, der de fleste var basert på kjent og til dels moden teknologi. Utvalget anbefalte også mer generelle tiltak for å øke forståelsen for klimautfordringen i befolkningen og dermed øke den politiske legitimiteten av klimatiltak. Videre understreket utvalget viktigheten av fortsatt arbeid for bindende internasjonale avtaler og utvikling av kvotehandelssystemene, inkludering av internasjonal luftfart og utenriks skipsfart, og teknologiutvikling på områder der Norge har særlige fortrinn. Når det gjelder de fem temaene som blir spesielt behandlet i denne rapporten, hadde Lavutslippsutvalget følgende forslag: 16 Dette fordeler seg med 1,38 TWh vindkraft, 3,26 TWh varme, 1,04 TWh bioforedling, 2,48 TWh bolig, bygg og anlegg, 3,37 TWh industri, 0,05 TWh ny teknologi, og 0,01 TWh husholdning alle tall er pr år.. 17 Et marked for elsertifikater fungerer slik at produsenter av fornybar elektrisitet tildeles sertifikater tilsvarende energimengden de produserer. I tillegg krever myndighetene at alle som kjøper strøm også må kjøpe en viss mengde sertifikater. Det oppstår da en etterspørsel etter sertifikatene og de vil få en pris. Denne prisen gir dermed en ekstra inntekt til produsenter av fornybar elektrisitet. 18 NOU 2006: nd Government/ministry of the environment/nyheterog pressemeldinger/234517/oppnevning_av_utvalg_som_skal_utrede.html?id=

21 CO2 rensing Utvalget fremhevet realisering av CO2 rensing av gass og kullkraftverk som et nødvendig første skritt som burde gjennomføres i stortingsperioden Utvalget anbefalte videre CO2 fangst og lagring fra store industrielle punktutslipp. Ny fornybar energi Utvalget anbefalte støtte til teknologiutvikling innen vindmøller (spesielt til havs), pellets og rentbrennende ovner og solceller, og utbygging av mer fornybar kraft gjennom vindkraft og småkraft. Grønne sertifikater Rapporten ble lagt fram etter at forhandlingene med Sverige om grønne sertifikater var brutt, og foreslo i stedet tydelige, langsiktige og stabile støtteordninger til utvikling av fornybare energikilder som kunne erstatte sertifikatordningen. Det kom imidlertid fram i flere av høringsuttalelsene og i forslag fremmet til utvalget, at grønne sertifikater var ønskelig. Biodrivstoff Biodrivstoff var et av elementene i utvalgets teknologipakke, som ble anbefalt gitt langsiktig og stabil støtte til forskning og utvikling. Utvalget foreslo også innfasing av CO2 nøytralt drivstoff. Kvoter og kvotehandel Utvalget vektla viktigheten av et fungerende kvotehandelssystem fordi en pris på klimagassutslipp er et essensielt instrument dersom prinsippet om at forurenser betaler skal etterleves. Den enkleste måten å redusere utslipp i utlandet på er likevel ved at Norge kjøper kvoter i et internasjonalt velfungerende kvotehandelssystem. Dette forutsetter at det finnes et operativt kvotehandelssystem, og Norge bør derfor støtte utviklingen av slikt. 21 Rapporten fikk mye oppmerksomhet, og allerede en uke etter offentliggjørelsen ble det i Stortinget bedt om at Statsråden brukte rapporten som underlag for en stortingsmelding om klimapolitikk. Denne stortingsmeldingen kom i juni 2007 og fikk navnet Klimameldingen. Klimameldingen 22 St.meld. nr. 34 ( ) ble lagt fram i juni 2007, og sendt til Stortinget i september samme år. Her foreslo Regjeringen at hovedmålene for norsk klimapolitikk skulle være at Norge skal være karbonnøytralt i 2050 Norge skal fram til 2020 påta seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990 Norge skal skjerpe sin Kyoto forpliktelse med ti prosentpoeng til ni prosent under 1990 nivå i Disse målene er identiske med Arbeiderpartiets vedtak på partiets landsmøte i april Regjeringen mente at Norge måtte være en pådriver for en mer ambisiøs og mer omfattende internasjonal klimaavtale. Strategien var tredelt: en bedre internasjonal klimaavtale, norsk bidrag til 21 NOU 2006: 18, side St.prp. nr. 34 ( ) 21

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning To tredeler av verdens olje, kull og gass må bli liggende hvis vi skal begrense den globale oppvarmingen til to grader og forhindre store og

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer 2015. Sperrefrist til 7. mai. #Klimabarometeret

TNS Gallups Klimabarometer 2015. Sperrefrist til 7. mai. #Klimabarometeret #Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer 205 Sperrefrist til 7. mai Fakta om undersøkelsen TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse. Målingen er utviklet og eies av TNS Gallup og resultatene

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT Forum for Nordisk Jernbane Samarbeid Oslo 21. mai 2007 Jørgen Randers Handelshøyskolen BI ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850 Avvik fra 1961-1990

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Klima og energi: Hva mener det norske folk om fornybar og fossil energi?

Klima og energi: Hva mener det norske folk om fornybar og fossil energi? Klima og energi: Hva mener det norske folk om fornybar og fossil energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Kristian Marstrand Pladsen Direktør Kommunikasjon, EBL NVE Vindkraftseminar

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer 2/09. Pressemappe

TNS Gallups Klimabarometer 2/09. Pressemappe TNS Gallups Klimabarometer 2/09 Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter

Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter Jens Jacob Kielland Haug 28 november, Radisson Blue Gardermoen Politiske ambisjoner på bioccs BioCCS Ingen egen politisk strategi per i dag CCS Regjeringsplattformen

Detaljer

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Innhold Utfordringene Kort om Transnova Status kjøretøypark, transportarbeid Muligheter Virkemidler Konklusjoner

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Den største utfordringen verden står overfor Det er IKKE et alternativ å mislykkes

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Nye klimatiltak fra Arbeiderpartiet

Nye klimatiltak fra Arbeiderpartiet Nye klimatiltak fra Arbeiderpartiet På klimatoppmøtet «COP21» ble Paris-avtalen vedtatt 12. desember 2015. Avtalen ble et vendepunkt for internasjonalt klimasamarbeid. Det overordnede målet for avtalen

Detaljer

Norsk klimapolitisk debatt og klimaforliket fra 2008

Norsk klimapolitisk debatt og klimaforliket fra 2008 Norsk klimapolitisk debatt og klimaforliket fra 2008 Anne Therese Gullberg April 2009 CICERO Center for International Climate and Environmental Research P.O. Box 1129 Blindern N-0318 Oslo, Norway Phone:

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Høring Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk

Høring Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk Til Stortingsgruppene til samtlige partier og energi- og miljøkomiteen Zero Emission Resource Organisation Maridalsveien 10 0178 Oslo 11. mai 2012 Høring Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk ZERO

Detaljer

Forventninger til energimeldingen

Forventninger til energimeldingen Forventninger til energimeldingen Knut Kroepelien, PF Norsk Energiforening, 12.11.2014 Den politiske rammen Sundvollen-erklæringen "Stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, hvor energiforsyning,

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010 Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Skal vi begrense temperaturstigningen til 2,0 2,4 grader, må de globale utslippene ned

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga Fornybar energi - vårt neste industrieventyr Åslaug Haga Norsk velferd er bygd på våre energiressurser Vannkraft Olje og gass Norge har formidable fornybarressurser som vind, bio, småkraft, bølge og tidevann

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer 2015 7. mai 2015

TNS Gallups Klimabarometer 2015 7. mai 2015 #Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer 2015 7. mai 2015 Siste års værhendelser har satt sitt preg på befolkningens holdninger til klima og klimaendringer Rangering av «Klimaendringer» blant 14 saker

Detaljer

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet?

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? Fagtreff for brønnborerbransjen i MEF/NBF 28.februar 2014 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norge var tidligere sett på som en energieffektiv nasjon I 2004 ble

Detaljer

Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan

Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan Klimaforliket 1. Forurenser betaler (avgift og kvoter) 2. Kostnadseffektivitet 3. Andre virkemidler kan vurderes, men skal som hovedregel unngås

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Topplederkonferansen, 27. mai 2009 Agenda Energisystemet 2050 Energi

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Energiøkonomiseringsperspektivet i ny pbl

Energiøkonomiseringsperspektivet i ny pbl Energiøkonomiseringsperspektivet i ny pbl Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Bygningsenergidirektivet Litt om energi i bygg Lavutslippsutvalget

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

CCS- barrierer og muligheter, hva må til?

CCS- barrierer og muligheter, hva må til? CCS- barrierer og muligheter, hva må til? NTVA Energistrategimøte 14 oktober 2013 Dr. Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF 5 Spørsmål Hvorfor skjer det ikke i Europa? Hvorfor skjedde det i Norge men ikke

Detaljer

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Fornybarpotensialet på Vestlandet Fornybarpotensialet på Vestlandet Bergen, 26. januar 2011 Wenche Teigland Konserndirektør Energi, BKK Agenda: Ny fornybar energi som en del av klimaløsningen Nasjonale og internasjonale forpliktelser Mulighetene

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale

Detaljer

FORVENTNINGER TIL KLIMAMELDINGEN

FORVENTNINGER TIL KLIMAMELDINGEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE Saksnr.: 12/1160-1 Arkivkode: 614.0 Saksb.: ANSK / Dato: 20.04.2012 Svarfrist: FORVENTNINGER TIL KLIMAMELDINGEN LO har gitt flere innspill til regjeringens klimaarbeid de siste

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

Offentlig høring av NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge. Høringssvar utarbeidet av Enviro Energi ASA

Offentlig høring av NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge. Høringssvar utarbeidet av Enviro Energi ASA Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo E-post: postmottak@md.dep.no. Oslo, 27. februar 2007 Offentlig høring av NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge. Høringssvar utarbeidet av Enviro Energi ASA

Detaljer

Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april 2011. Høringsinnspill om Energi21 rapportene

Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april 2011. Høringsinnspill om Energi21 rapportene Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo 1. april 2011 Høringsinnspill om Energi21 rapportene Bellona viser til tidligere innspill til Energi21 gjennom Frederic Hauges foredrag på energiforskningskonferansen

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som

Detaljer

Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser?

Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser? Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser? Statssekretær Anita Utseth Fagdag FSNs årsmøte Flåm 24. mai Hva snakker vi om? krise (gr. krisis, avgjørelse, dom,

Detaljer