PROGRAM FOR SV SOSIALISTISK VENSTREPARTI SITT ARBEID PÅ FYLKESTINGET I MØRE OG ROMSDAL (nedkorta versjon)

Transkript

1 PROGRAM FOR SV SOSIALISTISK VENSTREPARTI SITT ARBEID PÅ FYLKESTINGET I MØRE OG ROMSDAL (nedkorta versjon) Nokon meiner at verda ikkje kan endrast. Dei seier samfunnet vi lever i er det einaste moglege. Det er SV usamd i. Folkevalde på alle nivå kan påverke samfunnet i ønskt retning. SV arbeider for eit sosialistisk samfunn bygd på sterkt folkestyre, rettferdig fordeling og likeverdige livsvilkår for alle menneske, uavhengig av bakgrunn, bustad, kjønn og livssyn. SV sitt mål er arbeid til alle. Arbeidslivet er vårt fremste middel til å fordele makt og ressursar. SV vil ha eit arbeidsliv med gode løns- og arbeidsvilkår, der heiltid er ein rett og der så mange som råd er fast tilsette og fagorganiserte. Difor vil SV kjempe mot EØS-avtalen og norsk tilslutning til andre overnasjonale avtalar som TTIP og TISA. SV er eit klima- og miljøparti. I følgje FN s klimapanel må ein stor del av oljeressursane bli liggande der dei er. I Møre og Romsdal handlar det først og fremst om vern av gyteområda til silda på Mørebankane. Det handlar og om å prioritere kollektivtransport og gang- og sykkelvegar framfor motorvegar og privatbilisme, og om berekraftig energibruk. SV er eit skuleparti som tek born og unge på alvor. Elevane treng både praktiske og teoretiske utfordringar. Samfunnet vårt kjem til å mangle arbeidskraft med fagbrev framover. Difor må rekrutteringa til yrkesfag aukast, og langt fleire må gjennomføre. Vi vil redusere bruken av måling, rapportering og testing, og heller gje lærarane meir tid til undervisning.

2 SV er eit likestillingsparti, som vil arbeide for likestilling og likeverd mellom kvinner og menn, minoritetar og majoriteten og menneske med funksjonshemmingar og dei som er utan slike. Auka kunnskap om, og styrking av, rettane til menneske med ulike former for seksuell orientering og kjønnsuttrykk er ein viktig del av likestillingspolitikken. SV meiner at politiske prioriteringar skal styre fylkeskommunale tenester. Difor går vi imot at viktige tenester blir privatiserte eller skilde ut som offentleg eigde aksjeselskap. Konkurranseutsetjing og kommersialisering gjer folk utrygge, og gjev dårlegare kvalitet.

3 SKULE OG UTDANNING Eit samfunn med små forskjellar er eit godt samfunn for alle. Lik rett til utdanning er ein føresetnad for å nå dette målet. I dag er fråfallet i vidaregåande utdanning altfor høgt, og SV vil arbeide for at fleire gjennomfører. Vi vil auke rekrutteringa til yrkesfag, og arbeide for at fleire fullfører fagopplæring. Lærarane treng meir tid og meir tillit. SV vil redusere unødig testing og rapportering, og la lærarane bruke tida til undervisning. Vi går imot anonym retting av prøver, og vil arbeide for den gode opne dialogen mellom lærar og elev som alternativ til anonyme tilbakemeldingar. Vi vil også sikre retten til etter- og vidareutdanning. * halde oppe ein desentralisert skule- og tilbodsstruktur, slik at flest mogleg kan gå på vidaregåande skule utan å måtte flytte heimafrå, og slik at skulen sin kontakt med lokalt nærings- og samfunnsliv vert sikra. * prioritere fellesskulen, og gå imot nye søknader om kommersielle privatskular. * styrke skulehelsetenesta, rådgjevingstenesta og PP-tenesta, og betre samarbeidet mellom skule, oppfølgingsteneste og alternative opplæringstilbod for å hjelpe dei som slit. * arbeide aktivt for integrering av ungdom med minoritetsbakgrunn i ein mangfaldig fellesskule basert på grunnleggande verdiar som demokrati og likeverd. * verne om gratisprinsippet og sikre gratis læremiddel i vidaregåande opplæring, inkludert gratis bruk av PC. *arbeide systematisk for å heve statusen til fagutdanninga.

4 * gjere teorifaga meir yrkesretta, og gjere det lettare å veksle mellom teori og praksis gjennom heile opplæringa. * sikre nok læreplassar i samarbeid med lokalt næringsliv slik at elevar slepp å flytte for å fullføre utdanninga si. * vere pådrivar for at det offentlege går føre når det gjeld læreplassar i eigen organisasjon, og stille krav om læreplassar til private bedrifter som vil ha offentlege kontraktar. * tilby toårig praksisbasert opplæringsløp til dei som ikkje får læreplass. * sikre finansiering av drift og betre utstyr til fagskulane. * prioritere midlar til nye skulebygg og vedlikehald av eksisterande bygg. * arbeide for elevkantiner med sunn og god mat ved alle dei vidaregåande skulane, der minst 15 % av maten er økologisk. * gje elevane høve til deltaking og medverknad. * styrke innsatsen mot mobbing. * motarbeide trakassering på grunn av seksuell orientering og kjønnsuttrykk, t.d. gjennom ein Tiltaksplan mot diskriminering/ for betre inkludering av LHBT- personar. * setje inn tiltak mot spisevanskar og livsstilssjukdomar. * motverke bruk av alkohol og narkotika i ungdomsmiljø, og syte for gode tilbod til rus-, valds-, incestutsette barn og unge. *stimulere elevar til å velje meir utradisjonelle utdanningsvegar i høve til kjønn. * halde oppe og styrke tilboda innanfor praktisk-estetiske fag.

5 MILJØ Dei største utfordringane vi har i dag er klimaendringar og tap av artsmangfald. I følgje FN s klimapanel må minst 75 % av verdas kjende reservar av fossil energi bli liggande under bakken. SV vil legge til rette for lågutsleppssamfunnet ved å arbeide for eit grønare fylke, der klima- og energiplanen styrer planlegging og drift. 40 prosent av energiforbruket kjem frå bygg. Difor er reduksjon og omlegging av energibruken eitt av dei viktigaste klimatiltaka vi kan gjennomføre. Vi vil verne natur og ressursgrunnlag, og la økologiske omsyn vere overordna økonomiske interesser. For eit parti som både tenkjer miljø og rettferd er det viktig å hindre at miljøtiltak får usosiale verknader. Difor må fordelingspolitikken gå hand i hand med miljøpolitikken. A) Olje * at gyteområda til silda på Mørebankane og andre sårbare havområde skal vernast mot oljeboring. * styrke oljevernberedskapen, og kreve at båtar som fraktar olje og gass langs kysten må ha doble skrog som hindrar utslepp i tilfelle havari. * sikre finansiering av Runde miljøsenter som eit regionalt kraftsentrum for forsking og formidling på hav, kyst og klima. * at fylkeskommunen samordnar innsatsen i kommunane for klimatilpassing og førebygging av skader på grunn av klimaendringar. B) Energi * styrke det fylkeskommunale enøkarbeidet gjennom energispareplanar for alle bygg.

6 * setje ambisiøse mål om at fylkeskommunale byggeprosjekt, både nybygg og rehabilitering, skal vere energigjerrige. * auke bruken av klimanøytralt råstoff frå skogen til energivenlege bygg, som Romsdal vidaregåande skule. * satse på nye fornybare energi- og varmekjelder. * fase ut all oljefyring i eigne bygg. * ruste opp eksisterande kraftverk og linenett. * utarbeide ein regional plan for vind- og småkraft, og gje løyve til prosjekt som ikkje er i konflikt med viktige naturvern-og friluftsinteresser. * legge til rette for vassboren varme i fylkeskommunale bygg, og stimulere til utbygging av fjernvarmenett i byar og tettstader. * styrke dei tre sentra for fornybar energi på Runde, Tingvoll og Smøla. C) Vern av natur og naturressursar * kartlegge og sikre det biologiske mangfaldet gjennom ein aktiv areal-og vernepolitikk, og hindre nye inngrep i utsette biotopar og landskapstypar. * vidareutvikle verdsarvområdet i Geiranger i tråd med Unesco-statusen, og eit reiseliv basert på respekt for natur og miljø. * legge til rette for friluftsliv for alle og hevde allemannsretten. * hindre støyforsøpling av naturen og ha streng regulering av motorferdsel i utmark.

7 D) Generelt * at fylkeskommunen er pådrivar for det kommunale miljøarbeidet, og ser til at alle kommunar har naudsynt miljø-og klimakompetanse. * hindre skadelege utslepp til vatn, luft og jord, t.d. i form av radioaktivt avfall frå Cellafield. * redusere avfallsmengda og stimulere til ombruk, material- og energiattvinning. * stille strenge krav til miljø og etikk i fylkeskommunale innkjøp, og få til miljøsertifisering av fylkeskommunale verksemder. EIN NÆRINGSPOLITIKK FOR FRAMTIDA Som politikarar må tenke på livsvikåra også for framtidige generasjonar. Vi kan ikkje basere oss einsidig på olje- og gassinntekter i framtida. Vi må legge om kursen no. Vi vil arbeide for gode rammevilkår for ein innovativ og berekraftig industri med fokus på miljøteknologi og fornybar energi. Det same gjeld viktige primærnæringar som jordbruk, skogbruk og fiske. Evigvarande vasskraft, ein av våre største ressursar, må bli verande på nasjonale hender. I dag er fylket vårt av dei verste når det gjeld likeløn og rett til heiltid. Ei viktig årsak til dette er den kjønnsdelte arbeidsmarknaden. Dette vil vi gjere noko med. For å sikre næringslivet vårt kompetent arbeidskraft vil vi legge til rette for at folk kan kombinere utdanning, arbeid og familieliv. A) Næringsutvikling

8 * arbeide for ein aktiv næringspolitikk med større regional styring av Innovasjon Norge, tilskotsordningar i landbruket og arbeidsmarknadstiltak. * omstille kompetansen i fylket vårt frå fossile til fornybare næringar. * gjere det lettare for unge i etableringsfasen å starte næringsverksemd, og arbeide for betre velferdsordningar for sjølvstendig næringsdrivande. * legge til rette for at innvandrarar får bruke kompetansen sin til beste for arbeids- og næringslivet i fylket. B) Industri * utnytte naturressursar, fornybar energi og kompetanse til å vidareutvikle verdas mest miljøvenlege industriarbeidsplassar. * at råvarene våre får så høg foredlingsgrad som råd lokalt for å auke verdiskapinga og sikre arbeidsplassar. * bruke konsesjonslovene aktivt for å sikre lokal og nasjonal råderett over energikjelder og naturressursar. * ha politisk styring av kraftmarknaden, slik at bedriftene vert sikra tilgang på kraft. * bidra til å etablere eit miljøteknologiråd for å få til grøn næringsutvikling. C) Primærnæringar Jord- og skogbruk: * ha best mogleg sjølvforsyning av mat produsert på norske ressursar. * halde kulturlandskapet i hevd gjennom beiting og satsing på biobrensel. * halde oppe ein desentralisert busetnad og arbeidsplassar i distriktet.

9 * stanse nedbygging av dyrka og dyrkbar jord, og arbeide for at arealdisponeringa har eit langsiktig økologisk perspektiv. * sikre anstendig løn og betre velferdsordningar for bønder. * vidareutvikle Gjermundnes til eit kompetansesenter for landbruk. * stimulere til auka forsking og utdanning innan økologisk landbruksdrift og auka produksjon og omsetning av økologisk mat, m.a. ved styrking av Bioforsk økologisk på Tingvoll. * arbeide for meir økologisk mat i skular, barnehagar og offentlege institusjonar. * støtte opp om prosjekt som har som mål å rekruttere nye gardbrukarar. * forsvare bu- og driveplikta for å styrkje busetjinga og sleppe fleire unge til i landbruksnæringa. * at god dyrevelferd skal vere sjølvsagt. Fiske: * at fiskeressursane er ein nasjonal fellesressurs som SV skal sikre ikkje blir privatisert. * at ressursane i havet blir forvalta på ein økologisk forsvarleg måte. * ha ein variert flåtestruktur, og sikre kystfiskeflåten godt driftsgrunnlag. * bruke oppdrettslova og konsesjonslova aktivt for å sikre lokal råderett over havbruket, og innføre lokal ressursskatt. * endre oppdrettslova og konsesjonslova for å sikre lokal råderett over havbruket, og innføre lokal ressursskatt. * stimulere til auka rekruttering innan fiske og havbruk, m.a. med eigne kvotar øyremerka for ungdom som vil etablere seg i fiskerinæringa.

10 * at Møre og Romsdal får behalde utdanningsinstitusjonane som gjev sertifikat på alle nivå innan maritime fag og fiskerifag. * at havbruksnæringa må bli berekraftig, og ikkje gå ut over villfisken. * arbeide for robuste og haustbare bestandar av vill laksefisk som ein viktig del av fylkets reiselivsstrategi og lokal verdiskaping. * halde fram verneordninga for nasjonale laksefjordar og laksevassdrag. D) Eit inkluderande arbeidsliv * sikre likeløn, rett til heiltid og føreseieleg arbeidstid i fylkeskommunale verksemder. * ha anstendige løns-og arbeidsvilkår. * ha sterkare trepartssamarbeid i fylkeskommunen. * legge til rette for at flest mogleg kan delta i arbeidslivet, inkludert seniorordningar. * arbeide for at både fylkeskommunen og alle kommunane i fylket følgjer ILO-konvensjon 94 når det gjeld arbeidstakerrettar, både når det gjeld eigne tilsette og ved anbod/oppdrag til private, t.d. ved innføring av Skiens-modellen. KULTUR OG FRIVILLIG ARBEID Kultur gjer samfunnet rikare, og gjev oss høve til å utvikle eigne skapande evner. Kultur har ein sterk eigenverdi, og bidreg til betre livskvalitet og helse. Kultur kan skape nye berekraftige arbeidsplassar og livskraftige lokalsamfunn som folk vil flytte til og bu i. Frivillig arbeid er limet som held mange lokalsamfunn i gang. Den norske dugnadstradisjonen skaper felles-

11 skap og gode lokalsamfunn, og er heilt nødvendig for at det lokale kulturlivet skal bløme. SV vil legge til rette for dette ved at fylket bidreg med midlar, kompetanse og nettverksbygging. * styrkje bibliotektilbodet i fylket som eit viktig gratistilbod. * legge til rette for at funksjonshemma kan delta i varierte kulturtilbod. * støtte amatørkulturlivet i fylket gjennom tilskot, administrativ hjelp, nettverksbygging og opplæring. * prioritere nærmiljøanlegg og legge til rette for friluftsliv for alle. * utvide den kulturelle skulesekken. * halde oppe løyvingane til museum og profesjonelle kulturinstitusjonar, og prioritere formidling til born og unge. * støtte kulturelle møteplassar som festspel og festivalar. * arbeide for nytt operabygg/ museumsbygg i Kristiansund. * vidareutvikle verdsarvarbeidet i Geirangerfjorden/ Norsk Fjordsenter. * styrke kulturnæringane, m.a. ved å støtte pilotprosjekt som Kulturnæringshagen i Volda og Kreativfylket. * tilby stipend til unge kunstnarar som vil etablere seg i fylket. * styrke folkemusikk- og folkedansarven ved oppretting av stillingar som fylkesfolkemusikar/ dansar, og gjere Folkemusikkarkivet til knutepunkt. * halde fram med kulturkort for ungdom, og heve aldersgrensa for kulturrabatt slik at og studentar kan gjere seg nytte av dette tilbodet.

12 * vidareutvikle filmsamarbeidet på Vestlandet gjennom deltaking i Vestnorsk filmsenter. * arbeide for etablering av det første economuséet i Møre og Romsdal, t.d. Volda elektriske mylne. * arbeide for at musikklivet har tilgang til gode tilpassa lokale. * styrke samarbeidet mellom fylkeskommunen og musikklivets regionale nivå. * sikre nynorsk som administrasjonsmål, og vere pådrivar for gode tilbod til nynorskelevar i skulen og gode kulturtilbod på nynorsk for alle. * arbeide for at Møre og Romsdal vert Fairtrade-fylke. HELSEPOLITIKK OG FOLKEHELSE Sjølv om staten har overteke ansvaret for sjukehus, rusomsorg, barne- og familievern, må fylkeskommunen vere ein aktiv pådrivar for eit godt og likeverdig helsetilbod til innbyggarane. SV arbeider for å avvikle foretaksmodellen, og vil ha sjukehusa attende til folkevald kontroll. Vi vil auke løyvingane til folkehelsearbeidet, og vere pådrivar for at fylket beheld kompetansetilbod, t.d. innanfor rehabilitering. Tannhelsetenesta er viktig i arbeidet med forebygging og folkehelse, og bør styrkast. På Stortinget vil SV arbeide for at tannhelsetenester vert dekte gjennom offentlege budsjett slik resten av primærhelsetenesta vert det. * ha eit sterkt offentleg helsevesen som er tilgjengeleg for alle uavhengig av bustad og økonomi. * minimalisere bruken av anbod og kjøp av tenester frå kommersielle helsebedrifter.

13 * stoppe marknadstenking og stykkprisfinansiering, og legge vekt på faglege vurderingar slik at dei med størst behov får hjelp først. * ha ei tillitsreform som fjernar unødvendig rapportering, slik at ein kan bruke meir tid på pasientane. * sjå til at sjukehusa har god funksjonsfordeling, godt medisinteknisk utstyr og god beredskap, inkludert styrkt ambulanseteneste. * ha trygge, heilårsopne og tilgjengelege fødetilbod. * behalde trygge, heilårsopne og tilgjengelege fødetilbod der det er slike tilbod i dag. * styrke psykiatrien og rusomsorgen, og sjå til at Midt-Noreg har gode behandlingstilbod. * sikre at alle har fritt innsyn i eigne pasientjournalar. * oppretthalde eit desentralisert tannhelsetilbod. * arbeide for eit regionalt kompetansesenter for førebyggjande og helsefremjande arbeid innan Helse Midt i Møre og Romsdal. * stimulere friluftslivet som eit viktig helsefremjande tiltak. * at Møre og Romsdal held fram som føregangsfylke for universell utforming av bygg, uteområde og friluftsområde. * stille krav om universell utforming ved nye konsesjonar på buss-og båtruter, og sikre at haldeplassar, venterom og rutebilstasjonar vert utforma slik at dei høver for alle.

14 SAMFERDSEL For SV er kvardagssamferdsla viktigast. Difor går vi til val på gule midtstriper, og prioriterer vedlikehald og opprusting av dagens dårlege vegnett, rassikring og betre ferjetilbod framfor ferjefri E 39. Samferdsel står for ein stor del av klimautsleppa. Difor vil SV ha mest mogleg gods over frå veg til bane og kjøl, og legge klima- og miljøperspektivet til grunn når nye løysingar skal veljast. Bypakkar, kollektivtransport, nye lågutsleppskøyretøy- og ferjer og utbygging av gang- og sykkelvegar er høgt prioritert. Det same er trafikktrygging og strenge krav til tilgjenge for alle. * at klimaplanen må ligge til grunn for all samferdsel, og at samordna areal-og transportplanlegging vert gjennomført i praksis. * arbeide for sikring av rasfarlege vegar, bruer og tunnelar, og for trafikktrygging, t.d. midtdelarar på utsette strekningar. * framskunde arbeidet med trafikksikring av «eksportvegen» E 136 gjennom Romsdal. * arbeide for styrking av ferjetilbodet med fleire avgangar og nattferjer, både på stamveg- og fylkesvegstrekningar. * betre kollektivtilbodet gjennom vidareutvikling av Timexpressen, gode tilførselsruter og satsing på bypakkar i Kristiansund, Molde og Ålesund. * kollektivtransport i form av bybane/ superbuss og gang- og sykkelvegar skal prioriterast i bypakkane, kombinert med restriktive tiltak for bilen. * halde oppe ordninga med ungdomskort på kollektivreiser, og arbeide for å heve aldersgrensa og redusere prisen.

15 * gjere det enklare å reise kollektivt, t.d. med app for betaling og sanntid, og arbeide for billegare kollektivreiser for alle. * gjere ordninga Heim for ein femtilapp meir fleksibel. * satse på gang- og sykkelvegar/ hovedsykkelvegnett i folketette område. * arbeide for at staten bidreg med trafikksikring langs Nasjonale turistvegar. * gjere det enklare å vere syklist i samband med ferjeavløysingsprosjekt, t.d. ved å legge til rette for å ta med sykkel på bussen. * at TT-ordninga (tilrettelagd transport) sikrar funksjonshemma aktiv deltaking i samfunnet. * bygge fleire ladepunkt også hurtigladestasjonar - for elbil, og vurdere å skifte ut fylkeskommunale bilar med lågutsleppsbilar/ elsyklar. * stille strenge krav til miljø og lågutslepp i fylkeskommunale anbod. * arbeide for strenge miljøkrav til skip som ferdast langs kysten og i fjordane våre, t.d. ved å støtte Grøn Fjord-prosjektet i Geiranger. * styrkje Raumabanen som miljøvenleg og funksjonell person- og godstransportør, utan å øydelegge «verdas vakraste togreise». * støtte arbeidet for Dovresambandet, høgfartsbane i eit fleirbrukskonsept for langdistanse-, regional- og godstrafikk Oslo Trondheim/Ålesund via Gudbrandsdalen. * at Stad skipstunnel vert realisert snarast råd for å få til meir sikker, miljøvenleg og effektiv transport langs kysten. * kjempe saman med transportnæringa mot sosial dumping og for betre tryggleik hjå utanlandske vogntog.

16 KOMMUNE- OG REGIONREFORM Høgresida trur på store einingar. Dei vil slå saman kommunar og legge ned fylkeskommunane. SV er kritisk til tempoet dei legg opp til. For SV er det viktigast å gje innbyggarane gode tenester. Vi er opne for kommunesamanslåing når innbyggarane er overtydde om at dette gjev betre tenester og ikkje svekkar folkestyret. Sentraliseringsiveren til høgresida er også stor. SV vil ha desentralisering av makt, frå staten til regionalt og lokalt nivå. Vi trur nedlegging av fylkesnivået vil gje meir sentralstyring. Vil ein ha sterkare lokaldemokrati og fagmiljø og like tenester over heile landet, er gode og likeverdige inntekter viktigast. Difor er neste stortingsval det viktigaste kommunevalet! På Stortinget kjempar SV for å løyve meir pengar til kommunane framfor å gje skattelette til dei rikaste. * styrke kommune- og fylkesøkonomien, og kreve fullfinansiering når staten gjev kommunane/ fylkeskommunane nye oppgåver. * arbeide for eit sterkt lokaldemokrati som gjev nærleik mellom innbyggarar og avgjerdstakarar og gode høve til lokale tilpassingar. * styrke lokaldemokratiet ved å flytte makt, ansvar og mynde til regionalt og lokalt folkestyre. * at vi framleis skal ha tre demokratiske politiske og administrative nivå: stat, fylkeskommune og kommune. * halde på Møre og Romsdal som eige fylke utifrå geografi/ topografi, næringsstruktur, utdanningsstruktur, samferdsel og regional identitet. * at storleiken på kommunane må avgjerast ut frå lokale tilhøve

17 * vere positiv til auka interkommunalt samarbeid underlagt openheit og demokratisk styring, og til samanslåing om kommunane sjølve ynskjer det. * styrke fagmiljøa, ikkje bryte dei opp gjennom anbodsutsetjing og privatisering slik større einingar legg til rette for. * arbeide for ei tillitsreform der tilsette får tillit til å finne gode løysingar framfor stadig fleire «tidstjuvar» i form av rapportering og dokumentasjon.