VASSDRAGSSEMINARET 2009 Fornybardirektivet og grønne sertifikater. Torodd Jensen, Energiavdelingen, NVE

Transkript

1 VASSDRAGSSEMINARET 2009 Fornybardirektivet og grønne sertifikater Torodd Jensen, Energiavdelingen, NVE

2 Innhold Fornybardirektivet Kort om elsertifikater Fornybar teknologi nov. 2009

3 Kapitalkostnader: PV-moduler - Vindturbin 500 øre/kwh

4 Film

5 Fornybardirektivet Bindende d mål: Tvinge landene til å oppnå målene Gir investorene en viss sikkerhet Omfatter også varme/kjøling og transport Angir målene presist; beregnes ut fra en bestemt formel Går i detalj om hvordan målene skal gjennomføres Flere skal- bestemmelser som gir medlemsstatene færre valgmuligheter for gjennomføringen Krav om nasjonale handlingsplaner Fleksible mekanismer Strenge bærekraftskriterier for bruk av biodrivstoff

6 Hovedmålsettinger Viktig i del av EUs klimapakke kk som ble lansert i januar 2008 og vedtatt i desember 2008 Direktivet inneholder flere bindende mål Andelen fornybar energi i EUs totale energiforbruk skal økes fra 8,5% til 20% senest i Bestemt byrdefordeling mellom landene i form av egne nasjonale målsettinger (rettferdig fordeling mtp utgangspunkt og potensiale) 10% av energiforbruket i transportsektoren i alle medlemsland skal komme fra fornybare energikilder i Forbedring av energieffektivitet på 20 % innen 2020

7 Dette har skjedd EUs klimapakke sendt på høring Klimapakke vedtatt i parlamentet og Rådet Vedtak formalisert OJ 2009/28/EC Regelverk på plass i alle EU land Jan Feb Des Jan April Juni Juni Des Nasjonale handlingsplaner Fornybardirektivet sendt på høring i Norge Statsråden bekrefter at direktivet er EØS relevant Forhandlinger i EØS komiteen og forhandlinger med Kommisjonen

8 Byrdefordeling av målet i 2020 Andel fornybar energi i EU økes fra 8,5 20% innen 2020 Økningen på 11,5% fordeles mellom medlemsland etter følgende formel: 5.5% blir lagt til 2005 andelen for hvert medlemsland Den resterende del av målet er vektet ved en BNP/capita index og multiplisert li t med befolkningstørrelse l Disse to elementene blir lagt sammen og utgjør fornybarandelen av totalt energiforbruk som hvert land skal oppnå i 2020 Rabatt for tiltak utført i perioden Ingen EU-land har mål på mer enn 50% (Cap). Transport: samme nivå for alle medlemsland nov. 2009

9 EU-27 efforts in Renewables: early starter adjustment & cap BE BG CZ DK DE EE IE EL ES FR IT CY LV LT LU HU MT NL AT PL PT RO SI SK FI SE UK 2.2% 6.1% 5.5% 9.4% 5.3% 5.5% % 5.5% 1.1% 17.0% 5.5% 7.5% 9.1% 58% 5.8% 55% 5.5% 67% 6.7% RES share in % 5.5% % 3.1% 5.5% 7.4% 6.9% 5.5% 5.6% Flat rate 8.7% 5.5% 5.8% increase of 5.5% 10.3% 55% 5.5% 72% 7.2% 5.2% 5.5% 6.3% Additional effort 2.9% 5.5% 4.6% based on GDP 34.9% 5.5% 1.6% per capita 15% 5.5% 2.5% 0.9% 55% 5.5% 46% 4.6% 4.3% 5.5% 3.2% early starter bonus 0% 5.5% 4.5% and cap 2.4% 5.5% 6.1% 23.3% 5.5% 5.2% 7.2% 5.5% 2.3% 20.5% 5.5% 5% 17.8% 5.5% 0.7 2% 16% 5.5% 3.5% 6.7% 5.5% 1.8 % 28.5% 5.5% 4% 39.8% 5.5% 5.6% 4.7% 1.3% EU % 8.2% Figures adjusted by 18. nov. 2009

10 Fornybarandel i Norge (art 5) Beregnet andel fornybar 2005: El produsert fra fornybare energikilder (normalisert - pumpekraft) + Forbruk av fornybar energi til varme/kjøling (produsert) + Forbruk av fornybar energi i transportsektoren = Forbruk av fornybar energi (134 TWh) netto innenlands sluttforbruk + eget forbruk av el og varme til energiproduksjon + distribusjonstap = Sluttforbruk av energi (221 TWh) Fornybarandel i 2005 : 134/220 = ca 61 % nov. 2009

11 Byrdefordeling for Norge? Premissene og kravene til Norge antas å være diskusjonstema i EØS-komiteen og i forhandlingene med kommisjonen Basert på direktivets beregning 5,5% likt for alle Vektet BNP/Capita gir ca 8,5 % økning Totalt ca14 % Økning fra ca 61% - 75% i 2020? Liechtenstein og Island ikke klart hvordan vil forhold seg til kravene i direktivet En Norsk målsetting kommer på toppen av EUs 20 % i nov. 2009

12 Fleksible mekanismer (art 6-11) Handel med statistikk mellom land (noen restriksjoner) Felles prosjekter mellom medlemsland og tredjeland fornybar gevinst fordeles Prognoser klare desember 2009 Felles støtteordning mellom land med klar fordeling av fornybar gevinst - f. eks norsk-svensk sertifikatordning nov. 2009

13 Rapporteringer Nasjonale handlingsplaner; l Sendes innen 30 juni 2010! Kommisjonen la i sommer frem en mal for hva disse handlingsplanene skal inneholde Krav om prognose/framskrivninger for anvendelse av fleksibilitetsmekanismer mellom land innen utgangen av 2009 vil gi et bilde på omfanget Medlemslandene skal annet hvert år rapportere til Kommisjonen hvordan de ligger an i forhold til utviklingen av landets bruk av fornybar energi. Første rapport skal sendes inn 31. desember 2011 og siste rapport om endelig status skal sendes inn 31. desember Skal Norge følge EUs tidsplan må arbeidet med nasjonal handlingsplan starte straks! nov. 2009

14 Nasjonal handlingsplan Det skal rapporteres på: Norges energipolitikk fornybar Forventet energiforbruksutvikling g frem til 2020 Fornybarmål og utviklingsbane Fordelt på el, varme og transport Spesifisert pr teknologi Virkemidler for å nå målene Støtteordninger Regelverk Administrative rutiner Potensial for fleksible mekanismer Hvordan skal planen følges opp?

15 Tilgangsanalyse Hvor mye ny fornybar kraft og varme er det praktisk mulig å realisere innen Hvilke faktorer er det særlig som begrenser økt produksjon? Dagens rammevilkår Basisalternativ Høyt alternativ

16 Jobben: Fornybarbrøken (art 5) El fra fornybare energikilder + Varme fra fornybare + energikilder Fornybar energi i transportsektoren Økes Sluttforbruk av energi Reduseres

17 Nett (art 16) Det skal gis prioritet i nettet til kraft fra fornybare energikilder, så lenge dette ikke hindrer sikker kraftforsyning og dette baseres på transparente og ikke-diskriminerende kriterier. Det spesifiseres at fornybar produksjon som lokaliseres i grisgrendte og ikke-bebodde strøk ikke skal sads diskrimineres. ees

18 Veien videre Mange usikkerheter Hvilke premisser og krav blir fremforhandlet for Norge? Tidsfrister i Omfang og organisering av fleksible mekanismer Gjennomføring av direktivet t Norge kommer som et tillegg til EUs Hva med Liechtenstein og Island? Lik byrdefordeling d også i EØS?

19 Elsertifikat samarbeid med Sverige 2005: 2006: Samtlige partier støttar innføringa av ein grøn sertifikatmarknad Sverige utset oppstarten av ein sams marknad til 2007, for å rekke å gjere endringar etter innspel frå Noreg Val ny minister (Enoksen) Forhandlingar om målet Forhandlingane fører ikkje fram, og ein sams marknad vert avvist av Noreg nov. 2009

20 Hvorfor ble det ikke enighet? Sverige hadde et klart mål: 16 TWh ny produksjon innen TWh allerede realisert, Sverige foreslo 12 TWh på hver. Norge hadde ikke et klart mål NVE foreslo TWh, basert på potensial Norge ville ha et mål justert for folketall nov.

21 Enighet om samarbeid i høst Enighet om at et svensk/norsk samarbeid om et teknologinøytralt elsertifikatmarked starter Mål: øke fornybar elkraftproduksjon med minst 13 TWh I perioden Detaljer om drift av markedet og justert loverk med forskrifter vil bli arbeidet med I 2010 og nov. 2009

22 Prinsipielt hvordan blir produsentene støttet Totale inntekter MWh Grønne sertifikat Sertifikatmarked Kr Elektrisitet Kraftmarked Kr nov. 2009

23 Hvem er de sertifikatpliktige? Sertifikatpliktige Kraftleverandører; Alle som leverer strøm over nett til sluttbruker Sertifikatplikt Plikt til å ha et bestem antall sertifikater hvert år etter forbruk Sertifikatkvoter Årlige kvoter fastsatt gjennom forskrift. TWh eller prosent. Opptrapping og nedtrapping. Relevant kraftleveranse Alt. 1: All leveranse av elektrisitet er relevant Alt. 2: All leveranse av el, bortsett fra leveranse til visse typer industri 23

24 Rett til sertifikat Hva er fornybart? All ny vannkraft (inkl. O/U) Vindkraft Biokraft Havbaserte teknologiar Solenergi Vilkår Byggestart før Må være på nett nov. 2009

25 Livssyklus for elsertifikater Elsertifikatregister Salg Leverandør- konto MWh Produsent- konto Tilbaketrekking Sverige Innløsningskonto 25 Innløste elsertifikater 18. nov. 2009

26 Forvalting praktisk gjennomføring Regjering/Storting ti Setter rammer: mål, varighet, perioder Tilsynsmyndighet (NVE) Kontroll og godkjenning av nye anlegg Kontroll av sertifikatinnløsing og oppfylt kvoteplikt Informasjon Kontofører (Statnett) t tt) Register, sertifikattildeling, utregning av volum og gprosenter nov. 2009

27 Så: kan sertifikatideen holdes i live? nov. 2009

28 Normalårskorrigering Ved dåb benytte 9å års referansedata kan vi se hvordan 2005 i middel avviker fra langtidsklima Gir også et inntrykk av år-til- år variasjonen i vind Kan være store lokale variasjoner I langtiskorrigeringen er det også tatt hensyn til vindretninger

29 The best location A wind farm at Ekofisk k STADT should preferably be operated together with a wind farm at Stadt Ekofisk k

30 Storbritannia framtidig effekt dekning et svart hull?

31 HYDROPOWER RESERVOIRS INCREASE IN VALUE

32 Enlarging Tonstad hydropower station by 960 MW. Study for solutions up to new 5000 MW

33 Tekk for oppmerksomheten