UTREDNING AV HJEMMELSGRUNNLAGET FOR BRUK AV FUNKSJONSKRAV I PLAN- OG BYGNINGSRETTEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UTREDNING AV HJEMMELSGRUNNLAGET FOR BRUK AV FUNKSJONSKRAV I PLAN- OG BYGNINGSRETTEN"

Transkript

1 UTREDNING AV HJEMMELSGRUNNLAGET FOR BRUK AV FUNKSJONSKRAV I PLAN- OG BYGNINGSRETTEN 15. NOVEMBER 2013 M

2 Side 2 av 41 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Mandat Vår forståelse og gjennomføring av oppdraget Referanser Definisjoner Utredningens oppbygging Legalitetsprinsippet Utgangspunkt og formål Hjemmel i lov Nærmere om legalitetsprinsippets innhold Nærmere om legalitetsprinsippet i plan og bygningsretten Nærmere om funksjonskrav og ytelseskrav definisjoner, innhold, betydning og eksempler Bruk av funksjonskrav på andre rettsområder Innledning Bruk av funksjonskrav i petroleumsretten Bruk av funksjonskrav i arbeidsretten Funksjonskrav i lov og forskrift Funksjonskrav og pålegg fra Arbeidstilsynet Bruk av funksjonskrav I utenlandsk rett Innledning Dansk rett Presentasjon av regelverket Nærmere om regelverkets utforming og innhold funksjons- og ytelseskrav Oppsummering Svensk rett Presentasjon av regelverket Nærmere om regelverkets utforming og innhold funksjons- og ytelseskrav Oppsummering Canadisk rett Presentasjon av byggregelverket Objective-based codes Regelverkets oppbygging og struktur Nærmere om de enkelte nøkkelkomponenter i regelverket Slutning funksjonskravs betydning Nærmere om hjemmelsgrunnlaget for funksjonskrav sammenhengen mellom forskrift og veiledning spørsmålet om ivaretakelse av legalitetsprinsippet Generelt om forholdet mellom forskrift og veiledning Nærmere om forholdet mellom funksjonskrav i forskriften og preaksepterte ytelser i veiledningen Nærmere om forholdet mellom funksjonskrav og ytelser verifisert ved analyse Spørsmålet om et funksjonskrav kan innebære et eksplisitt minstekrav til ytelse Nærmere om kravområder hvor de preaksepterte ytelsene følger av Norsk Standard eller lignende gjennom henvisning fra veiledningen Nærmere om fastsetting, endring og oppheving av preaksepterte ytelsene i veiledningen Oppsummering Alternative måter å angi krav på og forholdet til legalitetsprinsippet... 37

3 Side 3 av Utgangspunkt Kravene i lovgivningen angir kun ytelseskrav Kravene i lovgivningen angis både som funksjons- og ytelseskrav Kravene i lovgivningen angis både som funksjons- og ytelseskrav, og hvor funksjonskravene kan være presisert i forskrift Kravene i lovgivningen angis både som funksjons- og ytelseskrav, og hvor funksjonskravene kan være presisert i veiledning Våre anbefalinger Overordnet Bør preaksepterte ytelser alltid fastsettes i forskrift? TEK henvisning til veiledningen i forskriftsbestemmelsen Ytelseskrav angis i forskriften Preaksepterte ytelser i veiledningen må gi uttrykk for et materielt krav... 41

4 Side 4 av 41 1 INNLEDNING 1.1 Mandat Ved e-post fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) av 17. juni 2013 ble blant annet Advokatfirmaet Hjort DA invitert til å delta i en anbudskonkurranse, hvor oppdraget var å utrede hjemmelsgrunnlaget for bruk av funksjonskrav i plan- og bygningsretten. Av e-posten fremgikk følgende: Arbeidet med å tilpasse materielle krav i plan- og bygningslovgivningen pågår kontinuerlig. I noen tilfeller er det ved praktiseringen av byggteknisk forskrift til planog bygningsloven stilt spørsmål til hjemmelsgrunnlaget ved bruk av funksjonskrav. For å sikre at det er tilstrekkelig grunnlag for minimumskravene i forskriften ønsker Kommunal- og regionaldepartementet en utredning om hjemmelsgrunnlaget ved bruk av funksjonskrav. Utredningen skal vise hvordan regelverket kan ivareta intensjonen med funksjonskrav og samtidig sikre legalitetsprinsippet, uten en altfor detaljert forskrift. Departementet har bedt om at utredningen skal inneholde følgende punkter: Se på hjemmelsgrunnlaget ved bruk av funksjonskrav, og om funksjonskrav kan innebære et eksplisitt minimumskrav til ytelse Vurdere hvor bindende føringer i veilederen til byggteknisk forskrift er i forhold til et funksjonskrav, herunder om det på visse områder bør vurderes å ta inn absolutte minimumskrav i forskrift Sammenligne og vurdere hvordan funksjonskrav er nedfelt i regelverket i andre land det er naturlig å sammenligne seg med Vise hvordan regelverket kan ivareta intensjonen med funksjonskrav og samtidig sikre legalitetsprinsippet uten en altfor detaljert forskrift I møte med KRD 4. september 2013 ble det avklart at utredningen kunne disponeres uavhengig av disse fire punktene, så lenge problemstillingene som fremgår av punktene ble utredet. 1.2 Vår forståelse og gjennomføring av oppdraget KRD har ansvar for nasjonale materielle krav som skal oppfylles i byggetiltak. De fleste materielle krav er gitt i forskriftsform, dvs. i forskrift av 26. mars 2010 om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift, forkortet TEK10), gitt i medhold av plan- og bygningsloven. TEK10 er i hovedsak funksjonsbasert. Dette betyr at forskriften ikke inneholder spesifikke angivelser av hva som skal til for å oppfylle kravene i regelverket, og at kravene i stedet er angitt som funksjoner som må være oppfylt. Kravene kan da oppfylles på flere måter, noe som anses fordelaktig både med hensyn til å skape fleksibilitet og mulighet for nytenkning i tråd med samfunnsutviklingen.

5 Side 5 av 41 En funksjonsbasert forskrift fører også til mindre behov for å dispensere fra regelverket, noe som er forenklende og bidrar til effektivitet i byggesaksbehandlingen. Direktoratet for Byggkvalitet har utarbeidet en veiledning til TEK 10 som Direktoratet selv endrer og oppdaterer. Til de bestemmelser i TEK 10 som er utformet som funksjonskrav, kan man finne preaksepterte ytelser i veiledningen. I de tilfeller tiltakshaver gjennomfører tiltak i tråd med preaksepterte ytelser i veiledningen, vil det korresponderende funksjonskravet i forskriften være oppfylt. Hvor det ikke foreligger preakseptert løsning i veiledningen, vil det ofte være en forklarende tekst eller et forslag til løsning. Legalitetsprinsippet innebærer at offentlige inngrep i borgernes rettsstilling trenger hjemmel i lov, eller bestemmelse gitt i medhold av lov. Samtidig stilles krav til kvaliteten på hjemmelen, i form av at denne må være tilstrekkelig klar. Dette gjelder særlig der det er tale om å ilegge reaksjoner eller sanksjoner. Vi er bedt om å vurdere hvorvidt dagens system med funksjonskrav i forskrift og presiseringer i veiledning, blant annet med preaksepterte løsninger, oppfyller de krav som utledes av legalitetsprinsippet. I denne vurderingen vil veiledningens rettslige status være av stor betydning. I den utstrekning minstekravene for oppfyllelse av funksjonskravene fastsettes i veiledningen, kan dette være problematisk i relasjon til legalitetsprinsippet, ettersom veiledningens utarbeidelse og endring er fritatt de prosesser som gjelder ved opprettelse og endring av lover og forskrifter. Vi har videre forstått oppdraget slik at departementet ønsker vår vurdering av hvilket system som innenfor legalitetsprinsippet både ivaretar hensynet til nytenkning og fleksibilitet, og gir et oversiktlig forskriftsverk. Oppdraget har vært gjennomført av en prosjektgruppe i advokatfirmaet Hjort DA, bestående av Liv Zimmermann, Jan Gudmund Aanerud, Møyfrid Eggebø og Kristian Nørgaard. 1.3 Referanser Vi har i vårt arbeid med utredningen vært i kontakt med enkelte aktuelle referanser, herunder Justisdepartementets lovavdeling, Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK), Sivilombudsmannen og Energistyrelsen i Danmark. Verken Justisdepartementet eller Sivilombudsmannen hadde imidlertid mulighet til å drøfte konkrete problemstillinger med oss. Fra Energistyrelsen i Danmark har vi mottatt svar på konkrete spørsmål vi stilte om det danske regelverket. Vi har hatt et møte med jurister i Direktoratet for Byggkvalitet, som også har gitt oss innsyn i sin foreløpige utredning Funksjonsbaserte forskrifter. Status og veien videre. I tillegg til den muntlige og skriftlige kontakt vi har hatt med de ovennevnte, har vi benyttet oss av informasjon som er tilgjengelig i databaser på internett for å få kjennskap til svensk, dansk og canadisk rett.

6 Side 6 av Definisjoner Vi finner grunn til innledningsvis å definere de mest sentrale begrepene i utredningen. Legalitetsprinsippet se punkt 1.2. Funksjonskrav angir en overordnet målsetting eller et overordnet formål som skal være oppfylt i det ferdige tiltaket. Funksjonskrav er i utgangspunktet angitt kvalitativt, hvilket innebærer at kravet er beskrevet med ord. Ytelseskrav angir en konkret teknisk, eventuelt bruks- eller miljømessig, egenskap, kapasitet eller kvalitet ved et byggverk, en bygningsdel, en installasjon eller et uteareal. Ytelseskrav er i utgangspunktet angitt kvantitativt, slik at det er tale om en målbar og etterprøvbar størrelse. Preakseptert ytelse er ytelse angitt av myndighet som vil oppfylle, eller bidra til å oppfylle, ett eller flere funksjonskrav. 1.5 Utredningens oppbygging Ettersom utredningens hovedproblemstilling er hvorvidt dagens system er i samsvar med legalitetsprinsippet, har vi funnet det hensiktsmessig å innlede utredningen med en grundig redegjørelse av legalitetsprinsippet i kapittel 2. Vi gir først en generell redegjørelse, før vi redegjør nærmere for legalitetsprinsippets betydning på plan- og bygningsrettens område. I kapittel 3 definerer vi funksjons- og ytelseskrav, og går nærmere inn på begrepenes innhold og betydning, herunder ved eksemplifisering. I de påfølgende kapitler ser vi på funksjonskrav på andre rettsområder i kapittel 4, og bruk av funksjonskrav i utenlandsk rett i kapittel 5. Under kapittel 6 foretar vi en drøftelse av hvorvidt dagens system med funksjonskrav i forskrift og utdypning i veiledning ivaretar legalitetsprinsippet. Her behandler vi både spørsmålet om forholdet mellom forskrift og veiledning generelt, og deretter forholdet mellom forskrift og henholdsvis preaksepterte ytelser i veiledningen og ved henvisning til Norsk Standard eller lignende, herunder endring av de nevnte. Spørsmålet om de preaksepterte ytelsene angitt i veiledningen eller ved henvisning fra veiledning må anses som minstekrav for oppfyllelse av funksjonskravene i forskrift, blir deretter drøftet. Vi ser også på forholdet mellom forskrift og alternativet at funksjonskravets oppfyllelse verifiseres ved analyse, før vårt syn på dagens system oppsummeres avslutningsvis i kapittelet. Vi foretar i kapittel 7 en oppstilling av de mest aktuelle alternativer til dagens system, og foretar en vurdering av disse opp mot de øvrige hensyn som skal ivaretas i tillegg til legalitetsprinsippet. Avslutningsvis i kapittel 8 har vi noen konkrete anbefalinger til hvordan dagens ordning etter vårt syn kan ivareta legalitetsprinsippet på en bedre måte, uten at dette går utover de øvrige hensyn som skal ivaretas.

7 Side 7 av 41 2 LEGALITETSPRINSIPPET 2.1 Utgangspunkt og formål Legalitetsprinsippet er et rettsprinsipp av grunnlovs rang. 1 Det går ut på at offentlige myndigheter må ha hjemmel i formell lov for å kunne innskrenke borgernes rettigheter. Prinsippets hovedformål er å verne om enkeltindividets frihet og sikkerhet, ved at kravet til formell lov begrenser vilkårlige offentlige inngrep, som igjen fremmer rettslikhet og forutberegnelighet. Videre retter prinsippet seg både mot myndighetsutøvelsen som gjelder generelle regler rettet mot alle borgere, og beslutninger rettet mot enkeltindividet. Legalitetsprinsippet setter dermed forfatningsmessige skranker både for lovgivende og dømmende virksomhet generelt (normeringshandlinger), og for utøvelse av forvaltningsmyndighet spesielt (faktiske handlinger). 2.2 Hjemmel i lov At legalitetsprinsippet setter krav om lovhjemmel for visse typer myndighetsutøvelse, skal etter sikker rett forstås som formell lov i samsvar med saksbehandlingen og vedtaksformen nedfelt i grl Det er ikke dermed sagt at legalitetsprinsippet setter forbud mot delegasjon av Stortingets lovgivningskompetanse. Generelle inngrepsbestemmelser gitt med hjemmel i formell lov er derfor i tråd med legalitetsprinsippet, såfremt hjemmelskjeden er sammenhengende. Forskriftsbestemmelser som gir forvaltningen hjemmel til å gjøre inngrep overfor borgerne har dermed samme gyldighet som om forskriftsbestemmelsen var gitt i loven selv. 3 Derimot er veiledninger til forskrifter ikke gitt med hjemmel i lov de er for eksempel fastsatt av et underliggende direktorat til det departementet som forvalter den enkelte forskrift og kan derfor ikke tjene som hjemmelsgrunnlag ved inngrep i borgernes rettssfære Nærmere om legalitetsprinsippets innhold Tradisjonelt har legalitetsprinsippet blitt angitt gjennom positive definisjoner som at hjemmel i lov er påkrevd når det gjøres inngrep i borgernes rettssfære. 5 I nyere juridisk teori har man gått bort fra å ta utgangspunkt i om det foreligger et inngrep i borgernes rettsfære, og heller reist spørsmål om alternative rettsgrunnlag, eksempelvis sedvanerett eller privat autonomi, gir tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for offentlig myndighetsutøvelse i det konkrete tilfellet. 6 Ved en slik tilnærming foretas en negativ avgrensning av legalitetsprinsippet, ved at formell lov kun er nødvendig i de tilfeller hvor et inngrep ikke kan hjemles i alternative rettsgrunnlag. 1 Se Andenæs, 2006 s Se Kraby, 1997 s Se Andenæs, 2006 s En nærmere redegjørelse for veiledningen til TEK 10 vil gis i punkt 4. 5 Se for eksempel Andenæs, 1991 s Se Eckhoff/Smith, 2009 s. 363 flg., og Skjerdal, 2001 s

8 Side 8 av 41 Uavhengig av tilnærmingsmåte er det hensiktmessig å reise to hovedproblemstillinger når et offentlig tiltak enten det er rettet generelt eller individuelt skal vurderes opp mot legalitetsprinsippet. For det første må det vurderes om legalitetsprinsippet krever at den konkrete myndighetsutøvelsen må ha hjemmel i lov et spørsmål om når lov er nødvendig. Etter den tradisjonelle lære vurderes dette ut fra om tiltakets innhold er av slik karakter at det støter an mot interesser som bare kan beskjæres ved lov eller likestilt rettsgrunnlag legalitetsvern. 7 Der dette besvares bekreftende vil formell lov være nødvendig. Skal man følge den nye lære, må rekkevidden av alternative hjemmelsgrunnlag vurderes. Her vil formell lovhjemmel være nødvendig dersom tiltaket/inngrepet ikke kan hjemles i andre rettsgrunnlag. For det andre må det vurderes der lov er nødvendig hva som skal til for at loven gir tilstrekkelig hjemmel for forvaltningens myndighetsutøvelse. I dette ligger at den anførte lovhjemmelens innhold må dekke den konkrete rettslige eller faktiske myndighetsutøvelsen basert på prinsippene i den alminnelige rettskildelæren generelt, og prinsippene for lovtolking spesielt. 8 Formålet bak legalitetsprinsippet, forutsigbar myndighetsutøvelse, tilsier derimot at spranget fra lovordlydens naturlige forståelse til tolkningsresultat basert på andre rettskildefaktorer, ikke blir for stort. Legalitetsprinsippet setter dermed en begrensning på hvordan lovhjemmelen kan forstås ut fra andre rettskildefaktorer enn lovens ordlyd. Dette medfører igjen at legalitetsprinsippet oppstiller et krav om at lovhjemmelens ordlyd er tilstrekkelig klar og presis til å angi meningsinnholdet. 9 Når særskilt klar lovhjemmel er påkrevd, og i hvilken grad det kan legges vekt på tolkningsresultat fra andre rettskildefaktorer enn lovens ordlyd, følger ikke en fast norm. Dette har sammenheng med at inngrepsgraden og rettskildebildet vil variere fra sak til sak. 10 På denne bakgrunn er legalitetsprinsippets hjemmels- og klarhetskrav relativt. Jo mer inngripende myndighetsutøvelsen er, jo strengere krav stilles til en klar og presis ordlyd i lovhjemmelen. Dette fordi betenkelighetene ved å forholde seg fritt til lovhjemmelens ordlyd blir større desto sterkere inngrep det er tale om. Klarhetskravet ivaretar dermed forutsigbarhetshensynet legalitetsprinsippet hviler på, ved at borgerne gis bedre forutsetninger for å kunne forutse sin rettsstilling desto mer inngripende myndighetsutøvelsen er. I Rt sammenfatter Høyesterett det relative legalitetsprinsippet slik: Jeg antar, med bakgrunn i teori og rettspraksis, at [klarhets]kravet til lovhjemmel må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en befinner seg på, arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor tyngende det er overfor den som rammes. Også andre rettskildefaktorer enn loven selv må etter omstendighetene trekkes inn. Det er for eksempel bred enighet om at det må oppstilles et særlig strengt krav til lovhjemlers klarhet på strafferettens område straff er etter sin art svært inngripende og kan ramme individet 7 Se Kraby, 1997 s Se Kraby, 1997 s Se Skjerdal, 2001 s Se Skjerdal, 2001 s. 346.

9 Side 9 av 41 på en meget tyngende måte. Fra dette kan det imidlertid ikke trekkes en antitetisk slutning om at presisjonskravene utenfor strafferettens område praktiseres midlere. Ulike forvaltningsrettslige inngrep kan etter sin art være like inngripende i individets livssfære, og ramme individet på en tilsvarende tyngende måte, som ileggelse av straff. Som eksempler har teorien nevnt ulike administrative tvangsinngrep som innleggelse i psykiatrisk institusjon eller fratakelse av foreldres omsorgsansvar for sine barn. 11 På samme måte må det stilles strenge krav til lovhjemlers klarhet og presisjon ved andre former for inngrep i den personlige frihet og/eller ytringsfrihet, eksempelvis overvåkning av personer som mistenkes for å ha begått straffbare handlinger. Også ekspropriasjon og ileggelse av tyngre økonomiske byrder krever tilstrekkelig klar og presis hjemmel på grunn av inngrepets art og at det rammer individet hardt. De nevnte typetilfellene kan plasseres i den delen av en tenkt skala som setter strengest krav til klarhet og presisjon. På motsatt side av skalaen finner vi de typetilfeller som ikke utgjør et inngrep, og som dermed ikke krever lovhjemmel overhodet. Mellom disse ytterpunktene finnes relative krav til lovhjemmelens klarhet og presisjon alt ettersom hvordan det konkrete typetilfellet forholder seg til de vurderingskriterier som er oppstilt i Rt Også utenfor strafferetten er det i juridisk teori hevdet at det kan oppstilles generelle retningslinjer for enkelte rettsområder som helhet. Blant annet tar Backer, med tilslutning fra Graver, til orde for at miljøretten, hvor plan- og bygningsretten står sentralt, ikke [er] noe sted for et strengt legalitetsprinsipp. 12 Begrunnelsen for dette synspunktet ligger i at formålsbetraktninger må tillegges stor vekt i miljøretten, og slik sett medfører at man må unnlate innskrenkende fortolkninger av forvaltningens kompetansegrunnlag. Andre forfattere har vært mer tilbakeholdne til en holdning hvor hjemmelskravet på generelt grunnlag svekkes innen visse rettsområder. 13 Innenfor denne utredningens rettsområde plan- og bygningsretten er det vårt syn at det i begrenset grad kan utledes et generelt krav til klarhets- og presisjonsnivå. Dette har sammenheng med at de ulike forbud og påbud som bygningsmyndighetene kan pålegge borgerne vil variere i inngrepstyrke. Det er klart nok stor forskjell mellom det å bli ilagt straff etter plan- og bygningsloven, det å bli gitt pålegg om å rive et byggverk, og det å bli pålagt og installere byggverket med manuelle brannslokkingsapparater. De to førstnevnte tilfeller vil ramme individet hardere enn sistnevnte tilfelle. Videre må inngrep i den personlige frihet i sin alminnelighet nyte sterkere legalitetsvern enn inngrep i økonomiske interesser. Særlig for førstnevnte tilfelle, men til dels også for det andre tilfellet, må det derfor kreves at i) spranget fra lovordlydens naturlige forståelse til et avvikende tolkningsresultat basert på andre rettskildefaktorer ikke blir for stort, og ii) at lovens ordlyd i seg selv er tilstrekkelig klar og presis til å angi det meningsinnhold påbudet eller forbudet gir. 2.4 Nærmere om legalitetsprinsippet i plan og bygningsretten Innen plan- og bygningsretten finnes en rekke regler som pålegger borgerne diverse påbud eller forbud ved gjennomføring av tiltak. TEK 10 angir for eksempel at rekkverk i trapper og ramper 11 Se Skjerdal, 2001 s Se Backer, 2011 s. 139 og Graver 2007 s Se Skjerdal, 2001 s. 348.

10 Side 10 av 41 skal være 0,9 meter høye, jf andre ledd, og i settes krav til tilfredsstillende tilgang på lys uten sjenerende varmebelastning. Selv om bestemmelsene er utformet forskjellig både som ytelses- og funksjonskrav, jf. punkt 3 angir begge bestemmelsene en plikt for utbygger gjennom et påbud knyttet til byggverkets utforming. At offentlige myndigheter pålegger private personer plikter ved påbud eller forbud krever alltid hjemmel i lov, og dette gjelder uavhengig av hvor tyngende/inngripende påbudet eller forbudet er. 14 Derimot vil, som nevnt ovenfor, kravet til hjemmelens klarhet kunne variere avhengig av påbudets eller forbudets inngrepsstyrke. Med andre ord vil alle plikter i form av påbud og forbud knyttet til utbygging etter plan- og bygningsretten kreve hjemmel i lov. Samtidig vil det enkelte påbud eller forbud innenfor plan- og bygningsretten kunne ha ulik inngrepsstyrke, hvilket betyr at hjemmelenes klarhetskrav vil variere mellom de ulike forbud og påbud som oppstilles i plan- og bygningsloven og TEK 10. Det kan for eksempel tenkes at en utbygger oppfører en bygning to meter fra naboens eiendom et forhold som er i strid med plan- og bygningslovens 29-4 andre ledd. Når bygningen er ulovlig oppført kan kommunen gi den ansvarlige pålegg om å rette det ulovlige forholdet, jf første ledd. I dette tilfellet vil pålegget i praksis bety at den ansvarlige enten må flytte hele bygningen minimum 4 meter fra nabogrensen, jf andre ledd, eller fjerne den delen av bygningen som er plassert nærmere enn 4 meter fra grensen. Begge disse rettingstiltakene vil klart nok kunne bli svært tids- og kostnadskrevende. Påbudets art altså kommunens pålegg vil med andre ord være meget inngripende og økonomisk tyngende for den ansvarlige. Konsekvensen blir dermed at legalitetsprinsippet slår til med stor styrke og at kommunens pålegg må finne dekning i klar og presis lovhjemmel. Presisjonskravet må imidlertid sies å være klart oppfylt når 29-4 andre ledd angir at byggverk skal [ ] ha en avstand fra nabogrense som minst svarer til byggverkets halve høyde og ikke under 4 meter (våre understrekninger). Etter vårt syn ville resultatet ha blitt et annet dersom 29-4 andre ledd hadde angitt at byggverk skal ha en tilfredsstillende avstand fra nabogrense, uten at kravet var nærmere presisert i andre rettskildefaktorer. Når ordlyden tilfredsstillende er meget vag og gir grunnlag for en rekke ulike subjektive oppfatninger av hvilket krav lov setter, ville kommunen ikke hatt en tilstrekkelig klar og presis lovhjemmel for å gi pålegg om et inngripende, tyngende og kostnadskrevende rettingstiltak. I andre tilfeller vil mindre presise funksjonskrav likevel gi tilstrekkelig klar og presis hjemmel, hensett til påleggets inngrepstyrke. Etter TEK tredje ledd skal brannslokkingsutstyr plasseres slik at effektiv slokkeinnsats kan oppnås. Begrepet effektiv gir i begrenset grad uttrykk for hvor mange brannslokkingsapparater byggverk må installeres med. Heller ikke gjennom veiledningen til bestemmelsen kan det innfortolkes et bestemt krav til antall brannslokkingsapparater når det kun uttales at antall ( ) håndslokkeapparater må være slik at alle rom i hele bygget dekkes. Ved en streng anvendelse av legalitetsprinsippet hadde bygningsmyndighetene derfor ikke hatt tilstrekkelig klar hjemmel til å pålegge en tiltakshaver å installere et byggverk med et bestemt antall brannslokkingsapparater, eksempelvis ett apparat pr. etasje. 14 Se Kraby, 1997 s

11 Side 11 av 41 Et slikt resultat ville etter vår oppfatning ikke vært korrekt. I dette konkrete tilfellet er pålegget mindre tids- og kostnadskrevende for tiltakshaveren å gjennomføre, slik at inngrepstyrken blir beskjeden. Konsekvensen blir at kravet til klar og presis lovhjemmel relativiseres i samsvar med den beskjedne inngrepstyrken, og dette gjelder både kravet til at selve lovhjemmelen er presis og i hvilken grad det kan hentes tolkningsbidrag fra andre rettskildefaktorer enn lovordlyden. Når et krav om ett apparat i hver etasje ikke ligger i kjernen av ordlyden effektiv slokkinnsats, men heller ikke ligger fjernt og avledet fra den sammenholdt med andre rettskildefaktorer ( hvert rom i hele bygget dekkes, jf veiledningen), mener vi bygningsmyndigheten hadde hatt tilstrekkelig presis hjemmel for pålegget. 3 NÆRMERE OM FUNKSJONSKRAV OG YTELSESKRAV DEFINISJONER, INNHOLD, BETYDNING OG EKSEMPLER Plan- og bygningsloven 29-5 første ledd angir grunnleggende tekniske krav til tiltak, herunder bygninger. Etter plan- og bygningsloven 29-5 andre ledd skal bygninger med oppholdsrom for mennesker prosjekteres og utføres slik at krav til forsvarlig energibruk, planløsning og innemiljø, herunder utsyn, lysforhold, isolasjon, oppvarming, ventilasjon og brannsikring mv., blir oppfylt. Denne bestemmelsen med tilhørende forskrifter gir bygningsmyndigheten hjemmel til å avslå en søknad om tillatelse, jf. Ot.prp. nr. 45 ( ) side 342. Som det fremgår av fjerde ledd i denne paragrafen, kan departementet i forskrift gi utfyllende bestemmelser om tekniske krav til tiltak. Dette er den sentrale hjemmelen for TEK 10. TEK 10 skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi, slik det fremgår av formålsbestemmelsen i 1-1. Samlet sett angir bestemmelsene i plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift de minimumskrav som må være oppfylt i det ferdige tiltaket. De konkrete kravene i TEK 10 er i prinsippet formulert på to ulike måter. Selv om det på enkelte områder er oppstilt ytelseskrav, eller om man vil krav til ytelser, angir forskriften i hovedsak funksjonskrav. Funksjonskravene i TEK 10 springer ut av generelle bruker- og samfunnsbehov. De to kravtypene er ikke definert i forskriften. I definisjonskapitlet i veiledningen til TEK 10 er imidlertid begrepet funksjonskrav beskrevet som følger: overordnet formål eller oppgave som skal oppfylles. MERKNAD 1 Et funksjonskrav vil vanligvis være angitt kvalitativt (beskrevet med ord). MERKNAD 2 Kan gjelde byggverket som helhet eller bygningsdeler, installasjoner og utearealer.

12 Side 12 av 41 Et funksjonskrav angir altså en overordnet målsetting eller et overordnet formål som skal være oppfylt i det ferdige tiltaket. Funksjonskrav er i utgangspunktet angitt kvalitativt, hvilket innebærer at kravet er beskrevet med ord. Rene funksjonskrav fremgår for eksempel av bestemmelsen i TEK 11 17, som foreskriver at byggverk skal plasseres og utformes slik at rednings- og slokkemannskap, med nødvendig utstyr, har brukbar tilgjengelighet til og i byggverket for rednings- og slokkeinnsats. Et ytelseskrav angir en konkret teknisk, eventuelt bruks- eller miljømessig, egenskap, kapasitet eller kvalitet ved et byggverk, en bygningsdel, en installasjon eller et uteareal. Ytelseskrav er i utgangspunktet angitt kvantitativt, slik at det er tale om en målbar og etterprøvbar størrelse. Et ytelseskrav er, så langt det er mulig, oppgitt med tallfestede verdier. I definisjonskapitlet i veiledningen til TEK 10 er begrepet ytelse beskrevet slik: teknisk, bruks- eller miljømessig kvalitet, kapasitet eller egenskap hos byggverk, bygningsdel, installasjon eller utearealer. MERKNAD 1 Tolkning av funksjonskrav. MERKNAD 2 Ytelser kan være angitt kvantitativt (tallfestet) eller kvalitativt. Et ytelseskrav fremgår for eksempel av bestemmelsen i TEK andre ledd, som fastslår at høyde på rekkverk i trapper og ramper skal være minimum 0,9 m. Ytelseskrav nedfelt i TEK 10 gir ikke rom for avvik, med mindre det er angitt konkrete toleranseklasser eller toleransegrenser for kravet. Ytelseskravet skal være oppfylt i tiltaket. En konsekvens av dette er at man ikke kan fravike ytelseskravet ved analyse. Et eventuelt avvik fra et ytelseskrav krever dispensasjon etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven kapittel 19. Et funksjonskrav skal også være oppfylt i tiltaket. Det er imidlertid en praktisk umulighet å prosjektere et byggverk ut fra funksjonskravene i TEK 10. Ettersom et funksjonskrav som klar hovedregel er angitt kvalitativt, vil vurderingen av om dette er oppfylt etter sin natur bli spekulativ og utpreget skjønnsmessig. Av den grunn er det i TEK gitt bestemmelser om hvordan man verifiserer at et funksjonskrav er oppfylt. Verifikasjon innebærer at man for alle praktiske formål fremskaffer skriftlig dokumentasjon på oppfyllelsen av et funksjonskrav. Verifikasjonsbegrepet er i definisjonskapitlet i veiledningen til TEK 10 beskrevet som følger: bekreftelse ved å fremskaffe objektivt bevis på at spesifiserte krav er oppfylt ( ) MERKNAD Objektivt bevis er data som understøtter at noe eksisterer eller er sant ( ) Bestemmelsen i TEK går i prinsippet ut på at man omformer et kvalitativt funksjonskrav til en kvantitativ ytelse, nærmere bestemt en konkret ytelse som objektivt sett er målbar eller etterprøvbar, slik at man kan få avklart om forskriftskravet er oppfylt.

13 Side 13 av 41 Bestemmelsen i TEK 2-1 første ledd angir kategorisk at ytelser angitt i forskriften skal være oppfylt. Der forskriften oppstiller et funksjonskrav, følger det av bestemmelsen i TEK 2-1 andre ledd at man skal verifisere dette enten: a) ved at byggverket blir prosjektert i samsvar med preaksepterte ytelser, eller b) ved at byggverket blir prosjektert i samsvar med ytelser verifisert ved analyse som viser at funksjonskravene i forskriften er oppfylt Hva som er preaksepterte ytelser, fremgår av veiledning til TEK 10. Som et eksempel viser vi til TEK andre ledd, hvoretter byggverk skal ha tilstrekkelig oppstillingsplass for forutsatt vareleveranse. De preaksepterte ytelsene til denne bestemmelsen er i veiledningen angitt som følger: 1. Oppstillingsplass må ved parkering av en bil i 90 grader på rampe, være minimum 5,5 m bred slik at det er plass til bilen samt at bakdører kan slås til begge sider av bilen. Øvrige plasser må tillegges minimum 4,5 m pr. bil. I tillegg må det være manøvreringsareal. 2. Oppstillingsplass må ved parallell parkering ved rampe vare minimum 4,2 m bred. Ved fortau må bredde på oppstillingsplassen vare minimum 3,0 m. Lengden vil variere mellom 15 m og 22,5 m og være avhengig av forventet bilstørrelse og vareleveranse til byggverket. For enkelte kravområder er de preaksepterte ytelsene angitt ved en ren henvisning til Norsk Standard, eventuelt en likeverdig standard. Som et eksempel viser vi her til TEK 13-7 første ledd, hvor det fremgår at skille mellom brukerområder skal ha lydisolerende egenskaper som sikrer tilfredsstillende lydforhold med hensyn til luftlyd i brukerområder og på omliggende arealer. I veiledningen til denne bestemmelsen er de preaksepterte ytelsene angitt som følger: Lydklasse C i NS 8175:2012 Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper oppfyller krav til luftlydisolasjon. Alternativt kan man verifisere oppfyllelsen av funksjonskravet ved analyse. En slik analyse kan være enten fullstendig eller komparativ, uten at vi går nærmere inn på dette i denne sammenhengen, se derimot punkt 6.3 nedenfor. Relevante ytelseskrav angitt direkte i TEK 10 må selvsagt også være oppfylt. Etter at et funksjonskrav er omformet til et ytelseskrav, eventuelt dersom et ytelseskrav følger direkte av TEK 10, må man verifisere at selve ytelsen er oppfylt. Dette følger av bestemmelsen i TEK , som lyder slik: Oppfyllelse av ytelser kan verifiseres ved bruk av metoder i samsvar med Norsk Standard eller likeverdig standard. Verifikasjon av ytelser skal være skriftlig.

14 Side 14 av 41 I dette ligger det at valgte tekniske løsninger må tilfredsstille relevante krav til ytelser. Den enkleste måten å gjøre dette på, er å velge forhåndsdokumenterte løsninger gitt i for eksempel Byggforskserien eller håndbøker, eventuelt løsninger med sertifikat eller godkjenning. I motsatt fall må man i hvert enkelt tilfelle dokumentere den valgte tekniske løsningen ved prøving, beregning eller bygningssakkyndig vurdering. Vi viser for øvrig til bestemmelsen i TEK 2-3, som regulerer dokumentasjon av valgte tekniske løsninger. 4 BRUK AV FUNKSJONSKRAV PÅ ANDRE RETTSOMRÅDER 4.1 Innledning Bruk av funksjonskrav er ikke et særegent fenomen for regelverket i plan- og bygningsretten. De siste årene har både lov- og forskriftsbestemmelser på en rekke rettsområder blitt utformet som funksjonskrav. Samtidig utgir offentlige myndigheter svært mange veiledninger som skal presisere innholdet av de funksjonskrav som settes i lov og forskrift. Omfanget av funksjonsbaserte hjemmelsgrunnlag med tilhørende veiledninger er derfor en omfattende materie, og det vil bli for omfattende å utrede bruken av funksjonskrav på hvert enkelt rettsområde. Organiseringen av funksjonsbaserte hjemmelsgrunnlag har imidlertid klare likhetstrekk på tvers av rettsområdene, slik at det vil gis et tilstrekkelig oversyn ved å illustrere bruken av funksjonskrav på noen utvalgte rettsområder. I denne sammenheng har vi ansett det for mest hensiktsmessig, av hensyn til utredningens tema, å illustrere bruken av funksjonskrav på de rettsområder hvor forholdet til legalitetsprinsippet er problematisert. 4.2 Bruk av funksjonskrav i petroleumsretten I petroleumsretten har særlig regler om helse, miljø og sikkerhet blitt utformet som funksjonskrav. Funksjonsbaserte regler finnes både i petroleumsloven og i forskrifter gitt i medhold av den HMS-forskriftene. HMS-forskriftene består av en rammeforskrift som angir prinsipper og definisjoner, og tre utfyllende forskrifter som oppstiller ulike bestemmelser knyttet til spesielle områder innenfor HMS: 15 - forskrift 12. februar 2010 nr. 158 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften), fastsatt ved kgl.res. 31. august 2001; - forskrift 29. april nr. 611 om styring i petroleumsvirksomheten (styringsforskriften); - forskrift 29. april 2010 nr. 634 om utforming og utrustning av innretninger med mer i petroleumsvirksomheten (innretningsforskriften); - forskrift 29. april 2001 nr. 613 om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften). 15 Se Hammer m.fl., Petroleumsloven 2009 s. 620.

15 Side 15 av 41 I St.meld.nr.7 ( ) gir regjeringen er nærmere beskrivelse av hva som menes med funksjonskrav i petroleumsloven og HMS-forskriftene: Bestemmelsene i regelverket er i stor grad utformet som funksjonskrav og overlater til den ansvarlige å fastlegge hvordan kravet konkret skal møtes, vurdert ut fra de spesifikke risikoforholdene i den enkelte virksomhet. Det ligger derfor stor grad av fleksibilitet i bruken av regelverket. Den ansvarlige kan velge å legge til grunn nasjonale og internasjonale industristandarder, eller på annen måte dokumentere at de valgte løsningene møter kravene i forskriften. Et eksempel på funksjonskrav gis i petroleumsloven 10-1 og rammeforskriften 10, hvor det oppstilles krav til at petroleumsvirksomhet skal drives forsvarlig. Begrepet forsvarlig angir ingen bestemt ytelse, men henviser til en skjønnsmessig vurdering for hva som oppfyller regelverkets krav. Bestemmelsene spesifiserer hvilket resultat forsvarlighet myndighetene vil oppnå, men gir ikke anvisning på hvordan resultatet skal oppnås. Aktørene står dermed i utgangspunktet fritt til å velge egne løsninger for å oppnå lovens krav til forsvarlig petroleumsvirksomhet. På samme måte angis et funksjonskrav i aktivitetsforskriften 14, hvor det bestemmes at innemiljøet skal ha et hygienisk forsvarlig og estetisk tilfredsstillende nivå til enhver tid. Når det oppstilles et skjønnsmessig krav til funksjon i motsetning til et fast krav om minimum ytelse, kan det være vanskelig for aktørene å vurdere hva som skal til for å oppfylle lovens krav. Det kan for eksempel være vanskelig for en aktør å være sikker på at de sikkerhetstiltak som er gjort i virksomheten, oppfyller kravet til forsvarlig[het] i petroleumsloven 10-1 og rammeforskriften 10. Den fleksibilitet som ligger i å angi funksjonskrav istedenfor faste krav til ytelse, kan dermed gå på bekostning av aktørenes mulighet til å forutberegne sin rettsstilling. Motsetningsforholdet mellom fleksibilitet og forutberegnelighet har myndighetene v/ Petroleumstilsynet forsøkt løst ved å gi ut omfattende veiledninger om hvordan petroleumslovens- og HMS-forskriftenes funksjonskrav kan innfris. Veiledningene er i stor grad basert på nasjonale og internasjonale bransjestandarder, samt øvrige innspill fra bransjeaktørene. Slike veiledninger er ikke juridisk bindende, jf. punkt 2.2, men er likevel tillagt vesentlig betydning i HMS-forskriftene. I rammeforskriften 24 første ledd bestemmes at dersom den ansvarlige benytter en norm som anbefales i veiledningen til en forskriftsbestemmelse som en måte å oppfylle forskriftens krav på innen helse-, miljø- og sikkerhetsområdet, kan den ansvarlige normalt legge til grunn at forskriftens krav er oppfylt (våre understrekninger) Videre følger det av bestemmelsens andre ledd at det ved bruk av andre løsninger enn de som anbefales i veiledningen til en forskriftsbestemmelse, skal den ansvarlige kunne dokumentere at den valgte løsningen oppfyller forskriftens krav (våre understrekninger)

16 Side 16 av 41 Ettersom aktørene pålegges bevisbyrden for at andre løsninger oppfyller lovens krav, vil aktørene trolig være tilbakeholdne med å benytte løsninger som ikke følger av veiledningene. 16 På den måten får veiledningene stor praktisk betydning, til tross for at de ikke er juridisk bindende. Innholdet av HMS-forskriftenes funksjonskrav blir også presisert gjennom offentlige tolkningsuttalelser fra Petroleumstilsynet. 17 Den såkalte samsovingsaken er illustrerende. 18 Etter aktivitetsforskriften 33 fjerde ledd, stilles krav om at arbeidstakere sikres nødvendig restitusjon og hvile. Ut fra forskriftsbestemmelsens ordlyd er det usikkert om det kreves at arbeidstakerne må tildeles enmannslugar, slik Oljedirektoratet lenge ønsket å pålegge aktørene i oljebransjen. Oljeindustriens Landsforening har anført at et krav om enmannslugar ikke har hjemmel i lov eller forskrift, og har fått tilsutning fra Petroleumstilsynet: [i]ntensjonen med de aktuelle bestemmelsene vil bli ivaretatt gjennom å sikre at arbeidstakerne får sove uforstyrret og normalt alene ( ) Det er ikke krav om enmannslugarer. De nye forskriftene åpner for valg av flere mulige løsninger for å innfri forskriftens krav (vår understrekning). 19 Selv om Petroleumstilsynets uttalelse ikke er rettslig bindende, gir den likevel bransjeaktørene veiledning til hvordan forskriftene skal forstås. Organiseringen og systemet med funksjonskrav i petroleumsretten er dermed mer eller mindre identisk som i plan- og bygningsretten; lov og forskrifter oppstiller en rekke vage funksjonskrav som presiseres nærmere i veiledninger og offentlige uttalelser. Dersom Petroleumstilsynet i samsovingssaken hadde uttalt at lovgivningen oppstilte et krav om enmannslugarer, og Oljedirektoratet hadde pålagt bransjeaktørene å innrette arbeidsplassene i samsvar med dette, hadde det oppstått spørsmål knyttet til legalitetsprinsippet som er overførbare til denne utredningens tema. Et pålegg om enmannslugarer kunne potensielt blitt kostnadskrevende og tyngende for bransjeaktørene å innføre. Pålegget måtte derfor for å oppfylle legalitetsprinsippet ha hatt dekning i et tilstrekkelig klart og presist hjemmelsgrunnlag, i dette tilfellet aktivitetsforskriften 33 fjerde ledd. Som nevnt i punkt 2.3 innebærer dette et todelt krav, ved at klarhetskravet ikke bare er et moment i avveiningen mellom vekten av ordlyden på den ene siden og andre rettskildefaktorer på andre siden. Det stilles også krav til at lovteksten i seg selv er tilstrekkelig klar og presis til å angi meningsinnholdet. Ordlyden nødvendig restitusjon og hvile er som funksjonskrav ellers vag med tanke på hvilke konkrete krav som oppstilles. Når det da gjennom veiledning (uttalelse fra Petroleumstilsynet) innfortolkes et krav om en bestemt ytelse enmannslugarer må tolkningsresultatet være rettslig holdbart i tråd med alminnelige tolkningsprinsipper, punkt 6.2 nedenfor. Dette beror på om det er nær og saklig sammenheng mellom funksjonskravet som angis i hjemmelsgrunnlaget og det konkrete kravet til ytelse som angis i veiledning. I denne sammenheng er det sentralt å se hen til 16 Op- cit, s Saken har ikke vært prøvd for domstolene. 19

17 Side 17 av 41 om kravet som oppstilles i veiledningen egner å ivareta hensynet bak og formålet med funksjonskravet angitt i forskriften. For det andre er det en forutsetning at uttalelsen angir et bestemt krav, og ikke for eksempel en anbefaling eller en valgfrihet mellom flere alternativer. Til dette må det kunne hevdes at det foreligger en nær og saklig sammenheng mellom et krav om nødvendig restitusjon og hvile og et krav om enmannslugarer. Det at arbeidstakeren må innlosjeres på enmannslugarer tar nettopp sikte på å legge til rette for at arbeidstakeren får sove uavbrutt uten forstyrrelser fra medarbeider, og sikrer dermed nødvendig restitusjon og hvile. Hadde Petroleumstilsynet derimot uttalt at arbeidstakerne bør eller kan innlosjeres på enmannslugarer, hadde det ikke blitt innfortolket et krav i forskriftsbestemmelsens ordlyd, kun en anbefaling eller et mulig valg mellom flere alternativer. 4.3 Bruk av funksjonskrav i arbeidsretten Funksjonskrav i lov og forskrift I arbeidsmiljøloven er de fleste krav til arbeidsmiljø utformet som funksjonskrav. Eksempelvis angir arbeidsmiljøloven 4-3, første ledd at arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet ivaretas. Loven angir ingen nøyaktig fremgangsmåte for hvordan arbeidet må organiseres for å oppfylle kravet, kun at kravet ivaretakelse av arbeidstakers integritet og verdighet skal oppnås eller ivaretas. Forarbeidene gir heller ingen anvisning på hvordan arbeidsgiver skal tilfredsstille kravet i 4-3 første ledd, annet enn at bestemmelsen er rettet mot arbeidsmiljøproblemer av sosial/psykososial art, for eksempel trakassering, mobbing, sosial isolasjon med videre. 20 Arbeidsgiver gis med dette en pekepinn på hvilke forhold det skal rettes tiltak mot, men ikke hvilke tiltak som skal tas for å oppfylle lovens krav. Dette er også gjennomgående for forarbeidsuttalelsene knyttet til de øvrige bestemmelsene i arbeidsmiljøloven kapittel 4. På samme måte som petroleumsloven, suppleres arbeidsmiljøloven av en rekke forskrifter om helse, miljø og sikkerhet. Et eksempel er arbeidsplassforskriften om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler. 21 Forskriften oppstiller både funksjons- og ytelseskrav til arbeidsplassen, jf. eksempelvis 2-3 første ledd og 2-22 andre ledd. Etter førstnevnte bestemmelse skal [a]rbeidsbord og arbeidsbenker være tilstrekkelig store slik at det er mulig med en hensiktmessig og fleksibel plassering av arbeidsutstyret (vår understrekning). Bestemmelsen oppstiller ikke et krav til arbeidsbordets ytelse, men et krav til dets funksjon; arbeidsbordet må være så stort at arbeidsutstyr kan plasseres hensiktsmessig og fleksibelt. Etter 2-22 andre ledd skal derimot rekkverk på arbeidsplassen være minst 1 meter, hvilket angir et bestemt, tallfestet minimumskrav til ytelse. HMS-forskriftene til arbeidsmiljøloven suppleres igjen av en rekke veiledninger utgitt av Arbeidstilsynet. Det er ikke nødvendigvis tale om helhetlige veiledninger til de enkelte forskriftene det er også gitt veiledninger som kun tar for seg enkeltemner. For eksempel er det 20 Ot.prp.nr. 49 ( ) s Forskrift av

18 Side 18 av 41 ikke gitt en generell veiledning til forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav, 22 men Arbeidstilsynet har utgitt en veiledning til forskriften kapittel 5 om varmt arbeid og hvilke kjemiske forurensninger arbeidstakere som utfører varmt arbeid er eksponert for i særlig grad. 23 Hvordan funksjonskrav i lov og forskrift presiseres gjennom veiledninger er dermed forskjellig i arbeidsretten og plan- og bygningsretten, hvor det under sistnevnte rettsområde kun er gitt én helhetlig veiledning til TEK 10. Dersom en virksomhet er usikker på hvordan et funksjonskrav i lov eller forskrift bør oppfylles, vil virksomheten kunne kontakte Arbeidstilsynet for videre veiledning. 24 I denne sammenheng vil det ikke bli tale om en generell veiledning, men en uttalelse om hvordan virksomheten kan oppfylle loven eller forskriftens funksjonskrav i det konkret tilfellet Funksjonskrav og pålegg fra Arbeidstilsynet Når en virksomhet drives avvikende fra de krav arbeidsmiljøloven og/eller tilhørende forskrifter oppstiller, kan Arbeidstilsynet gi virksomheten pålegg om å rette avvikene med korrigerende tiltak, jf. arbeidsmiljøloven Ettersom de fleste kravene i arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter er angitt som funksjonskrav, vil Arbeidstilsynet normalt også angi pålegget som et funksjonskrav, med mindre Arbeidstilsynet mener lovens eller forskriftens krav bare kan oppfylles på en bestemt måte detaljkrav/ytelseskrav. 25 I hvilken grad et pålegg må være klart definert eller angitt ble vurdert i Rt Forholdet var at en virksomhet bl.a. ble pålagt å ordne bedre ventilasjon og bedre og mer hensiktsmessig avtrekk. Virksomheten etterkom ikke pålegget og innehaveren ble dømt til å betale en bot på kr 800 i herredsretten. Domfelte anførte at herredsrettens dom måtte oppheves fordi pålegget ikke gir noen eksakt anvisning på hvilke forbedringer Arbeidsdirektoratet ønsket, og at et pålegg som skal danne grunnlag for straffeforføyning [må være] så utvetydig at den som får pålegget uten vanskelighet kan slutte seg til hva det er som kreves av ham. Høyesterett la til grunn at pålegget bedre ventilasjon og bedre og mer hensiktmessig avtrekk av bedervet luft var tilstrekkelig presist grunnlag for straffesaken. Etter Høyesteretts oppfatning hadde tilsynet gitt klart uttrykk for hva som ble forlangt, og jeg kan ikke se at det er nødvendig i pålegget å gi detaljerte anvisninger om hvorledes arbeidet skal utføres. Domfeltes anke ble dermed forkastet. Selv om avgjørelsen er gammel, hvilket etter alminnelig rettskildelære tilsier at den gis mindre rettskildemessig vekt, illustrerer den et sentralt poeng innenfor utredningens tema. Høyesterett la nemlig til grunn at Arbeidstilsynet selv på strafferettens område kan pålegge vage funksjonsangitte korrigeringstiltak uten å komme i strid med legalitetsprinsippet. Dette gir klart uttrykk for at legalitetsprinsippets klarhetskrav ikke må overdrives, selv når det konkrete forholdet i utgangspunktet omfattes av legalitetsprinsippets strengeste virkeområde. 22 Forskrift av Se Jakhelln m.fl., arbeidsrett.no 2011 s Ibid.

19 Side 19 av 41 5 BRUK AV FUNKSJONSKRAV I UTENLANDSK RETT 5.1 Innledning Nedenfor følger en presentasjon av funksjonsbaserte regler i dansk (punkt 2), svensk (punkt 3) og canadisk rett (punkt 4). Gitt det omfattende rettskildebildet er redegjørelsen begrenset til en overordnet presentasjon av regelverkets oppbygging og bruken av funksjonsbaserte regler. Det vil derfor ikke gis en helhetlig presentasjon av de enkelte bestemmelser, men bruken av funksjonskrav vil heller illustreres gjennom eksempler. 5.2 Dansk rett Presentasjon av regelverket I dansk rett er byggeloven den sentrale loven innenfor plan- og bygningsretten. Loven oppstiller få krav til hvordan bygninger skal utformes, men angir en rekke overordnede formål som skal oppfylles ved bebyggelse, herunder trygghet, brannsikkerhet, tilgjengelighet for handikappede mv, jf. 1. De konkrete krav til byggets utforming, kvalitet og sikkerhet er heller gitt i forskrifts form gjennom bygningsreglementet BR BR10 er inndelt i åtte hovedtemaer og har seks bilag som supplerer enkeltemner under noen av hovedtemaene. Videre oppstiller forskriften en generell veiledning som innholder kommentarer og presiseringer til den enkelte forskriftsbestemmelse. Utover dette finnes også særlige veiledninger til enkeltemner med eksempelsamlinger for hvordan lovens krav kan oppfylles, 27 anvisninger fra Statens Byggforskningsinstitutt med utdypende informasjon og gjeldende bransjestandarder som kan være til hjelp ved fortolkning av reglementet Nærmere om regelverkets utforming og innhold funksjons- og ytelseskrav Bygningsreglementet inneholder bestemmelser som både angir rene ytelses- og funksjonskrav, og enkelte bestemmelser har både et element av funksjons- og ytelseskrav. BR10 punkt og er eksempler på bestemmelser som henholdsvis angir et rent ytelseskrav og et funksjonskrav. Et eksempel på en blandet bestemmelse er BR10 punkt stk 1, som angir at [i] boligers adgangsetage skal der mindst indrettes 1 wc-rum med niveaufri adgang og med en hensigtsmæssig indretning og størrelse. Bestemmelsen setter krav til boligens ytelse ved at det i adgangsetasjen skal være minst ett toalettrom, mens kravet til toalettrommets innredning og størrelse er angitt som et funksjonskrav, jf. ordlyden hensigtsmæssig. I veiledningen til bestemmelsen gis et forslag til hvordan funksjonskravet kan oppfylles, når det uttales at [k]ravet kan opfyldes med en fri afstand ud for installationer som håndvask og wc på mindst 1,1 m. En større fri afstand øger komfort og brugervenlighed (vår understrekning). Videre henviser veiledningen til Statens Byggforskningsinstitutts anvisning nr. 22 om Tilgjængelige boliger Se for eksempel eksempelsamling om brannsikring av bygg:

20 Side 20 av 41 Til forskjell fra systemet i norsk rett, er veiledningen til den enkelte bestemmelse inntatt direkte i forskriften. 28 Måten dette er organisert på er at forskriften er oppdelt i to spalter. Den første spalten opplister de juridisk bindende forskriftsbestemmelsene, mens den andre spalten inneholder veiledende kommentarer og i noen tilfeller illustrasjoner til kravteksten som ikke er juridisk bindende. BR 10 punkt om Gangbredde er illustrerende: BESTEMMELSE Stk. 1 Vindfang, forstuer, gange og lignende adgangsrum skal indrettes på en sådan måde, at de i deres fulde bredde kan passeres uhindret. VEJLEDNING (3.3.4, stk. 1) Kravet kan opfyldes med en fri bredde på mindst 1,0 m i adgangsrummene. Hvis der er døre eller skabsdøre i siderne af gangarealet, bør bredden forøges med mindst 0,3 m. En større fri bredde øger komfort og brugervenlighed. Som man kan se oppstiller forskriftsbestemmelsen et funksjonskrav til gangers bredde, jf. begrepet skal. Veiledningen på sin side angir en valgfrihet for hvordan funksjonskravet kan oppnås, altså ikke et absolutt krav, jf. begrepet kan. Veiledningen gir derfor kun uttrykk for én mulig holdbar fortolkning av funksjonskravet i forskriften. Systemet med at funksjonskrav i forskrift suppleres av anbefalte ytelseskrav i veiledning er gjennomgående i dansk rett. For så vidt gjelder preaksepterte ytelser, skiller dansk rett seg fra norsk rett fordi veiledningen til TEK 10 gjennomgående oppstiller krav til ytelse gjennom ordbruken må eller skal. Den danske veiledningen gir dermed en løsere og vagere fortolkning av funksjonskravene som angis i Byggningsreglementet, contra den norske veiledningen som klart gir uttrykk for hvilke krav funksjonskravene i TEK 10 oppstiller. Konsekvensen av dette er at danske myndigheter må foreta en dypere og mer selvstendig fortolkning av hva innholdet i funksjonskravene i Bygningsreglementet er, i motsetning til norske bygningsmyndigheter som er gitt klarere holdepunkter for hva funksjonskravet innebærer i veiledningen til TEK 10. Samtidig er det vårt inntrykk at dansk rett oftere oppstiller funksjonskrav der et krav i norsk rett er angitt som ytelseskrav. Et eksempel er kravet til rekkverks høyde i trapper og ramper. I norsk rett er dette angitt som et ytelseskrav når det i TEK annet ledd står at rekkverk i trapper 28 I den offisielle versjonen av veiledningen, som ligger på finner man riktignok en tilsvarende tospaltet fremstilling som i den danske forskriften.

TEK kap. 2 og 4 Dokumentasjon

TEK kap. 2 og 4 Dokumentasjon TEK kap. 2 og 4 Dokumentasjon 1 Kap. 2 Dokumentasjon for oppfyllelse av krav Dokumentasjonen fra ansvarlig prosjekterende skal Bekrefte at tiltaket oppfyller krav i og forskrift om tekniske krav til byggverk

Detaljer

2-1. Verifikasjon av funksjonskrav

2-1. Verifikasjon av funksjonskrav 2-1. Verifikasjon av funksjonskrav Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 2-1. Verifikasjon av funksjonskrav (1) Der ytelser er gitt i forskriften, skal disse oppfylles. (2) Der ytelser

Detaljer

Tilsyn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016

Tilsyn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016 Tilsyn Vedlegg 3.4. Begrepsordliste Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016 2 Begrep Forklaring Kilde Forkortelser fdv pbl. SAK10

Detaljer

Nytt fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Nytt fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nytt fra Knut F Rasmussen Vestliaseminaret 2016 Tema for foredraget (1) Regler om endring av areal fra tilleggsdel til hoveddel (hybler) Regelendring fra 1. januar

Detaljer

BYGGESAKSGEBYRFORSKRIFT UTEN BESTEMMELSE OM ADGANG TIL Å FRAVIKE DE STANDARDISERTE SATSENE

BYGGESAKSGEBYRFORSKRIFT UTEN BESTEMMELSE OM ADGANG TIL Å FRAVIKE DE STANDARDISERTE SATSENE Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger Stortingets ombudsmann for forvaltningen Uttalelse Sak: 2015/947 BYGGESAKSGEBYRFORSKRIFT UTEN BESTEMMELSE OM ADGANG TIL Å FRAVIKE DE STANDARDISERTE SATSENE Saken gjelder

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

Plan- og bygningsloven 29-4

Plan- og bygningsloven 29-4 Plan- og bygningsloven 29-4 Plan- og bygningsloven 29-4 gir kommunen adgang til å styre: byggverkets plassering, høyde og avstand fra nabogrense ved behandling av byggesøknader Paragraf 29-4 erstatter

Detaljer

Funksjonskrav er nøkkelen til innovasjon og et regelverk som stimulerer til utvikling. DIBK "15/2290 Innspill TEK"

Funksjonskrav er nøkkelen til innovasjon og et regelverk som stimulerer til utvikling. DIBK 15/2290 Innspill TEK DIBK "15/2290 Innspill TEK" FREMTIDIG FORENKLING AV BYGGTEKNISK FORKSKRIFT INNSPILL FRA RAMBØLL FAGNETTVERK - BRANN OG SIKKERHET Rambøll Norges fagnettverk for brann og sikkerhet gleder seg over at DIBK

Detaljer

Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav

Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.10.2015 Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav Innledning Dette kapitlet gir bestemmelser om dokumentasjon

Detaljer

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER 1 NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER Innledning. I Rt. 2008 s.362 ( Naturbetongdommen ), har høyesteretts flertall

Detaljer

Kapittel 2 Tiltak som krever søknad og tillatelse

Kapittel 2 Tiltak som krever søknad og tillatelse Kapittel 2 Tiltak som krever søknad og tillatelse Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2014 Kapittel 2 Tiltak som krever søknad og tillatelse Innledning Søknadsplikten for tiltak som omfattes

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Kurs i matrikkelføring Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Innhold Innledning... 3 Viktigheten av holdbar (god) metode... 3 Offentlig rett og privat rett... 3 Rettskildene... 3 Hva er rettskilder...

Detaljer

Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG

Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG Direktoratet for byggkvalitet > Sentral myndighet for bygningsregelverket > Tilsynsmyndighet for produkter til byggverk > Kompetansesenter > Direktorat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak

Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak I. Privatrettslige forhold i byggesaker - innledning Begrepet privatrettslige forhold hva betyr det? På hvilken måte

Detaljer

3. inntil kr 200 000 der tiltaket medfører alvorlig uopprettelig skade eller fare for dette.

3. inntil kr 200 000 der tiltaket medfører alvorlig uopprettelig skade eller fare for dette. 16-1. Forhold som kan medføre overtredelsesgebyr. Gebyrenes størrelse (1) Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr inntil angitte beløpsgrenser for forsettlige eller uaktsomme overtredelser som nevnt i bokstav

Detaljer

DRØFTINGSPLIKT MED TILLITSVALGTE OM BRUK AV DELTIDSSTILLINGER

DRØFTINGSPLIKT MED TILLITSVALGTE OM BRUK AV DELTIDSSTILLINGER VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 08.02.2013 2012/34049 DERES DATO DERES REFERANSE 13.12.2011 12/4229 VÅR SAKSBEHANDLER Tonje Faanes tlf 970 67 266 Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo SVAR PÅ HØRING

Detaljer

Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling

Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling 1 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref Dato 200601047-/CRS 207.19/NSS 23.03.06 Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling Det vises

Detaljer

INFORMASJON TIL TILTAKSHAVER OG SØKER 10. juni 2015

INFORMASJON TIL TILTAKSHAVER OG SØKER 10. juni 2015 Hva er en dispensasjon? En dispensasjon er et vedtak som innebærer at det gis et unntak fra bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven (pbl). Dispensasjon vil si at kommunen gir noen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

Forenkling av regelverk Byggekostnadene må ned med nytt regelverk. Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening

Forenkling av regelverk Byggekostnadene må ned med nytt regelverk. Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Forenkling av regelverk Byggekostnadene må ned med nytt regelverk Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Fagdager 6.-7. november 2013 Boliger for folk flest TEK15 må bli enklere og billigere enn TEK10!

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: 201010677/10 Saksbeh.: STSY Emnekode: EBYGG-5210 Til: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Kopi

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. desember 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Petter Sødal) mot A (advokat

Detaljer

Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos?

Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos? Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos? TROND S. ANDERSEN 28.04.2015, BRANNVERNKONFERANSEN, 2015 Tema Tiltak i eksisterende bygninger - hvilket regelverk gjelder? - installasjon

Detaljer

6-9. Vedtak om å frata ansvarsrett

6-9. Vedtak om å frata ansvarsrett 6-9. Vedtak om å frata ansvarsrett Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.02.2016 6-9. Vedtak om å frata ansvarsrett (1) Kommunen skal frata ansvarlig foretak ansvarsrett når foretaket: a. i vesentlig

Detaljer

Prop. L. (2011-2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

Prop. L. (2011-2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Kommunal- og regionaldepartementet Prop. L (2011-2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i lov om planlegging og byggesaksbehandling (planog bygningsloven) (byggesaksdelen) Tilråding

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FORSLAG OM ENDRINGER I NATURMANGFOLDLOVEN OG NATUROPPSYNSLOVEN

HØRINGSUTTALELSE FORSLAG OM ENDRINGER I NATURMANGFOLDLOVEN OG NATUROPPSYNSLOVEN Miljøverndepartementet Avdeling for naturforvaltning Postboks 8013 Dep. 0030 OSLO e-post: oivind.dannevig@md.dep.no Deres ref: 12/5835 Vår ref: mcg Dato: 18. februar 2013 HØRINGSUTTALELSE FORSLAG OM ENDRINGER

Detaljer

Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet 27.

Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet 27. Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen Arbeidstilsynet 27. november 2015 1 Innhold 1. Bakgrunn og målsetting... 3 2. Gjeldende rett...

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i HR-2014-00955-U, (sak nr. 2013/2149), sivil sak, anke over kjennelse: Adhd Norge

Detaljer

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Innlegget er skrevet av Jan Eikeland, juridisk rådgiver i Overlegeforeningen Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Om grensene for styringsretten: Hvor fritt står ledelsen når de ønsker å gjøre

Detaljer

Hvorfor uavhengig kontroll?

Hvorfor uavhengig kontroll? Hvorfor uavhengig kontroll? NOU 1995 NOU 2005:12 Veiledning til forskrift om saksbehandling og Veiledning til forskrift om saksbehandling og 1997 til forskrift om 2003 Veiledning Veiledning til forskrift

Detaljer

Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1

Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1 1 2 3 4 Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1 er de enkleste arbeidene og tiltaksklasse 3

Detaljer

Lover: struktur, anatomi og språk. Dag Wiese Schartum

Lover: struktur, anatomi og språk. Dag Wiese Schartum Lover: struktur, anatomi og språk Dag Wiese Schartum Hva ønsker vi å oppnå med lovgivningen? Lover som effektivt styringsverktøy (eller bare som politisk signal?) Lover for å gjennomføre internasjonale

Detaljer

12-4. Ansvarlig utførendes ansvar

12-4. Ansvarlig utførendes ansvar 12-4. Ansvarlig utførendes ansvar Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 06.07.2016 12-4. Ansvarlig utførendes ansvar I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven 23-6 har ansvarlig utførende

Detaljer

Pbl 31-2 endring på eksisterende bebyggelse Oslo kommunes erfaring så langt. Per-Arne Horne

Pbl 31-2 endring på eksisterende bebyggelse Oslo kommunes erfaring så langt. Per-Arne Horne Pbl 31-2 endring på eksisterende bebyggelse Oslo kommunes erfaring så langt. Per-Arne Horne Terminologi Man gjør et unntak Man gir en dispensasjon Man kan fravike en bestemmelse, men ikke gi et fravik

Detaljer

OVERTREDELSESGEBYR - EN KORT OVERSIKT OVER REGELVERKET OG ERFARINGER FRA KLAGESAKER

OVERTREDELSESGEBYR - EN KORT OVERSIKT OVER REGELVERKET OG ERFARINGER FRA KLAGESAKER OVERTREDELSESGEBYR - EN KORT OVERSIKT OVER REGELVERKET OG ERFARINGER FRA KLAGESAKER TAGE A. T. ERIKSEN, JURIDISK RÅDGIVER 31.05.2013 1 Oversikt over tema Hva er overtredelsesgebyr? Pbl. 32-8 Kort om de

Detaljer

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Skattedirektoratet att: skd-regelforslag@skatteetaten.no Deres ref: Oslo, 29. juni 2015 Vår ref: Iman Winkelman/ 15-19374 HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Virke viser til mottatt høringsbrev og høringsnotat

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM forlag TIL ENDRINGER I DOK- FORSKRIFTEN

HØRINGSNOTAT OM forlag TIL ENDRINGER I DOK- FORSKRIFTEN HØRINGSNOTAT OM forlag TIL ENDRINGER I DOKFORSKRIFTEN Ved alminnelig høring av utkast til forskrift om endring til forskrift om dokumentasjon og omsetning av produkter til byggverk (DOKforskriften) av

Detaljer

Legitimitet, effektivitet, brukerorientering

Legitimitet, effektivitet, brukerorientering Legitimitet, effektivitet, brukerorientering Huskeliste for kvalitet i saksbehandlingen HUSKELISTE Utlendingsdirektoratets virksomhetsidé UDI skal iverksette og bidra til å utvikle regjeringens innvandringsog

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer

Detaljer

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV.

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV. ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Att: Rune Ytre-Arna Postboks 8019 dep. 0030 Oslo Deres ref: 200804809-/RYA Oslo, 14. oktober 2009 Vår ref: Dagny Raa /DOK-2009-02376 HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS

Detaljer

Vår referanse (bes oppgitt ved svar)

Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) 13/01410 SL HS/KR 13/00439-2/JSK 10. juni 2013 Dato Høringsuttalelse - Om gjennomføring av avtale mellom

Detaljer

Lovskravet - oppsummering

Lovskravet - oppsummering Lovskravet - oppsummering Tre hovedspørsmål: i. Hva krever hjemmel i lov? ii. Hva menes med hjemmel i lov? iii. Når foreligger hjemmel i lov? Nærmere om (1): Hva krever hjemmel i lov? Lov er nødvendig

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, NORGES HØYESTERETT Den 18. mai 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

Unnlatelse å følge opp ulovlige

Unnlatelse å følge opp ulovlige Line Therese Flåtten Unnlatelse å følge opp ulovlige tiltak Foto: Carl Erik Eriksson Plikten til å forfølge det ulovlige forhold Hovedregelen 32 1 Pålegger kommunen å forfølge overtredelser av bestemmelser

Detaljer

NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF 23.

NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF 23. NOTAT Til Helse Vest RHF Fra Dato 29. mai 2007 Ansvarlig advokat NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

[17.04.12] RUTINER FOR VARSLING PERSONAL. Storfjord kommune

[17.04.12] RUTINER FOR VARSLING PERSONAL. Storfjord kommune [17.04.12] PERSONAL RUTINER FOR VARSLING Retningslinjer og rutiner for varsling ENDRINGSKONTROLL Rev./dato Avsnitt Beskrivelse av endring Referanse 17.09.08 ny 1. Lovbestemmelsen De nye bestemmelsene i

Detaljer

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen Deres ref:. FCH 03/7595-6 Vår dato: 13.04.2004 Saksbehandler: Kari Bjørsnøs Vår ref.: 2004/885 Arkivnr: 323 Levanger kommune Postboks

Detaljer

AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens (pbl) kap 20.

AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens (pbl) kap 20. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 63 10 Telefaks 55 56 63 33 postmottak.byggesak@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no

Detaljer

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003)

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) Tilråding fra Finansdepartementet av 15. august

Detaljer

10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven

10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven 10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.06.2016 10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven

Detaljer

Hvordan kvalitetssikre bruken av lovtekst og lovforarbeider i rettsanvendelsesprosessen

Hvordan kvalitetssikre bruken av lovtekst og lovforarbeider i rettsanvendelsesprosessen Hvordan kvalitetssikre bruken av lovtekst og lovforarbeider i rettsanvendelsesprosessen 1. Innledning Oppgaven vil gjøre rede for hvordan rettsanvederen kan gå frem for å kvalitetssikre bruke av lovtekst

Detaljer

Ny forskrift om byggesak

Ny forskrift om byggesak Ny forskrift om byggesak Kontroll, tilsyn og ferdigattest Frode Grindahl STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kontroll Egenkontroll er ikke lenger eget ansvarsområde Obligatorisk uavhengig kontroll innenfor objektive

Detaljer

Kapittel 10. Krav til foretakenes system

Kapittel 10. Krav til foretakenes system Kapittel 10. Krav til foretakenes system Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 10.07.2015 Kapittel 10. Krav til foretakenes system Innledning Alle foretak som søker om godkjenning for ansvarsrett

Detaljer

Varsling etter Arbeidsmiljøloven og retningslinjer for. Sør-Trøndelag fylkeskommune

Varsling etter Arbeidsmiljøloven og retningslinjer for. Sør-Trøndelag fylkeskommune Varsling etter Arbeidsmiljøloven og retningslinjer for Sør-Trøndelag fylkeskommune SØR- TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Varslerproblematikken ble satt på dagsorden våren 2005 med bl.a. krav om lovvern mot represalier

Detaljer

Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning

Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref 201002004-/ISF Dato 1 7 2010 Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning Arbeidsdepartementet mottok nylig

Detaljer

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV DEL IV BISTAND Kapittel 11 REGLER FOR ANDRE [ENN ADVOKATER] SOM YTER RETTSLIG Regler for andre som yter rettslig bistand Adgangen til å yte rettslig bistand (1) Enhver kan yte rettslig bistand, med mindre

Detaljer

Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat

Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat Forslag om at 4 andre ledd i forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge presiseres eller oppheves. 1 Forslag om at 4 andre ledd i forskrift

Detaljer

2 Folketrygdloven 11-6

2 Folketrygdloven 11-6 Høringsnotat om forslag til endring i regelverket til arbeidsavklaringspenger i folketrygdloven 11-6 som en oppfølging av Sivilombudsmannens uttalelse i sak nr. 2014/1275 av 19. desember 2014 1 Innledning

Detaljer

Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther. Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød

Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther. Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød Notat Til: Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther Kopi: Fra: Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød Dato: 15. februar 2008 VEDRØRENDE VARSLERENS PARTSRETTER ETTER FORVALTNINGSLOVEN

Detaljer

Sensorveiledning - eksamensoppgave i jus/lovgivning 1. år:

Sensorveiledning - eksamensoppgave i jus/lovgivning 1. år: Sensorveiledning - eksamensoppgave i jus/lovgivning 1. år: Generelt må det tas i betraktning at studentene ikke har anledning til å ta med lovtekst på eksamen. Dette bør innebære at man er mindre streng

Detaljer

Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring

Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 19.06.2016 Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring Innledning Alle foretak som erklærer ansvarsrett eller søker om sentral

Detaljer

Vedrørende begrepet undervisningstime, samt beregningen av introduksjonsprogram på fulltid etter introduksjonsloven

Vedrørende begrepet undervisningstime, samt beregningen av introduksjonsprogram på fulltid etter introduksjonsloven Deres ref Vår ref Dato 15/996-06.07.2015 Vedrørende begrepet undervisningstime, samt beregningen av introduksjonsprogram på fulltid etter introduksjonsloven Vedrørende begrepet undervisningstime i introduksjonsloven

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 6. mai 2010 SAK NR 030-2010 BEHANDLING AV SAKER OM ANSATTES BIERVERV I HELSE SØR-ØST

Styret Helse Sør-Øst RHF 6. mai 2010 SAK NR 030-2010 BEHANDLING AV SAKER OM ANSATTES BIERVERV I HELSE SØR-ØST 1 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 6. mai 2010 SAK NR 030-2010 BEHANDLING AV SAKER OM ANSATTES BIERVERV I HELSE SØR-ØST Forslag til vedtak: 1. Styret slutter seg til den fremlagte

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv.

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Forslag til endringer av Finansdepartementets skattelovforskrift (FSFIN) 5-41 1. INNLEDNING OG SAMMENDRAG 1.1 Innledning Finansdepartementet foreslår

Detaljer

1.2 Lovens kapittel 2 Rederiets plikter. Sikkerhetsstyring

1.2 Lovens kapittel 2 Rederiets plikter. Sikkerhetsstyring Sist endret: 21-01-2015 Trykk her for å lese skipssikkerhetsloven 1. Nærmere om skipssikkerhetsloven (kapittel 7) kapittel 7 redegjør nærmere for utvalgets forslag til ny skipssikkerhetslov. Kapitlet følger

Detaljer

HØRING NYE ENERGIKRAV FOR BYGG

HØRING NYE ENERGIKRAV FOR BYGG Direktoratet for byggekvalitet Postboks 8742 Youngstorget 0028 Oslo Også sendt pr. e-post: post@dibk.no Deres ref.: 15/1311 Dato: 6. mai 2015 Vår ref.: 196753 HØRING NYE ENERGIKRAV FOR BYGG 1. Innledning

Detaljer

Dispensasjoner og klage. Svein Kornerud avdelingsdirektør justis- og forvaltningsavdelingen Fylkesmannen i Hordaland

Dispensasjoner og klage. Svein Kornerud avdelingsdirektør justis- og forvaltningsavdelingen Fylkesmannen i Hordaland Dispensasjoner og klage Svein Kornerud avdelingsdirektør justis- og forvaltningsavdelingen Fylkesmannen i Hordaland 1 Dispensasjoner fra Lov og forskrifter Planer gjøres med vedtak i enkeltsaker - byggesak,

Detaljer

Retningslinjer ved behandling av søknader om utbygging av nødnett i verneområdene

Retningslinjer ved behandling av søknader om utbygging av nødnett i verneområdene Fylkesmennene Verneområdestyrene via Fylkesmennene Deres ref Vår ref Dato 201201927-/DAN 14.11.2012 Retningslinjer ved behandling av søknader om utbygging av nødnett i verneområdene Det nye nødnettet Stortinget

Detaljer

Høring - forslag om endring av aktivitetsforskriften 31 tredje ledd og ny bestemmelse om nattarbeid i rammeforskriften

Høring - forslag om endring av aktivitetsforskriften 31 tredje ledd og ny bestemmelse om nattarbeid i rammeforskriften Adressater i hht vedlagte liste Deres ref Vår ref Dato 200701403-/MS 20.02.2009 Høring - forslag om endring av aktivitetsforskriften 31 tredje ledd og ny bestemmelse om nattarbeid i rammeforskriften Innledning

Detaljer

Saksframlegg. ::: Sett inn innstillingen under denne linja

Saksframlegg. ::: Sett inn innstillingen under denne linja Saksframlegg Offentlig høring av forslag til forenklinger i SAK10 og TEK10 vedrørende eksisterende bygg Arkivsak.: 15/10130 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet

Detaljer

12-2. Ansvarlig søkers ansvar

12-2. Ansvarlig søkers ansvar 12-2. Ansvarlig søkers ansvar Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 08.01.2016 12-2. Ansvarlig søkers ansvar I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven 23-4 har ansvarlig søker ansvar for

Detaljer

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett Mats Iversen Stenmark Dato: 24. september 2014 Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett I. Innledning Oppgaven er en praktikumsoppgave, og reiser sentrale problemstillinger

Detaljer

Kommunens(oppgaver( 04 Kommunens saksbehandling. Tilsyn( Lokal(godkjenning(og(4ldeling(av(ansvarsre5(

Kommunens(oppgaver( 04 Kommunens saksbehandling. Tilsyn( Lokal(godkjenning(og(4ldeling(av(ansvarsre5( 04 Kommunens saksbehandling Byggesak Rådgivning Undervisning 1 Kommunens(oppgaver( Lokal(godkjenning(og(4ldeling(av(ansvarsre5( Ansvarsre()skal)søkes)for)kontrollområdene)e(er) )1462,)evt.) ) 1463.)) Kontrollforetak)søknadsbehandles)på)samme)måte)som)

Detaljer

Vedlegg 2 Forslag til endringer i forskrifter Notat om forslag til endring av akvakulturdriftsforskriften 18 Fiske og ferdselsforbudet

Vedlegg 2 Forslag til endringer i forskrifter Notat om forslag til endring av akvakulturdriftsforskriften 18 Fiske og ferdselsforbudet Vedlegg 2 Forslag til endringer i forskrifter Notat om forslag til endring av akvakulturdriftsforskriften 18 Fiske og ferdselsforbudet 1. Behovsbeskrivelse På bakgrunn av akvakulturlovens miljønorm er

Detaljer

Begrenses kontrolladgangen ved mistanke om straffbare forhold? Av Marius Stub

Begrenses kontrolladgangen ved mistanke om straffbare forhold? Av Marius Stub Begrenses kontrolladgangen ved mistanke om straffbare forhold? Av Marius Stub 1. Problemstillingen Plan- og bygningsloven har flere bestemmelser om tilsyn 25-1 og 25-2: Tilsyn mens arbeidet pågår Kommunen

Detaljer

Vedtak V2012-22 Retriever Norge AS Innholdsutvikling AS konkurranseloven 19 tredje ledd pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud

Vedtak V2012-22 Retriever Norge AS Innholdsutvikling AS konkurranseloven 19 tredje ledd pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud Advokatfirma Steenstrup Stordrange DA Att: advokat Aksel Joachim Hageler/Thomas Sando Postboks 1829 Vika 0123 Oslo (også sendt per e-post til aksel.hageler@steenstrup.no) Deres ref.: Vår ref.: 2012/0471-152

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (aml) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (AML) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Sak/dok.: 13/05453-3. Høringsuttalelse - forenkling i plan og bygningsloven ( byggesaksdelen)

Sak/dok.: 13/05453-3. Høringsuttalelse - forenkling i plan og bygningsloven ( byggesaksdelen) Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep Kartverket 0032 OSLO Deres ref.: Vår ref. Dato: Sak/dok.: 13/05453-3 21. 10. 2013 Ark.: 008 Høringsuttalelse - forenkling i plan og bygningsloven (

Detaljer

Vedtak i klagesak - Oslo kommune - Solveien 22 - gnr. 197 bnr. 70 - Klage på tillatelse til felling av et bjørketre og avslag på felling av et furutre

Vedtak i klagesak - Oslo kommune - Solveien 22 - gnr. 197 bnr. 70 - Klage på tillatelse til felling av et bjørketre og avslag på felling av et furutre Juridisk avdeling Byrådsavdeling for byutvikling Rådhuset 0037 OSLO Tordenskiolds gate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer

Detaljer

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER Opplæring for virksomhetens øverste leder i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ofte stilte spørsmål (mars 2012) Mange av medlemsvirksomhetene i Virke har spørsmål til arbeidsmiljølovens krav til at virksomhetens

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 14. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, A (advokat Øystein Storrvik) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

Forvaltningskompetanse (saksbehandling)

Forvaltningskompetanse (saksbehandling) Forvaltningskompetanse (saksbehandling) Agenda - forvaltningskompetanse Lovtolkning og juridisk metode Litt om forvaltningsloven Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak Krav til saksbehandling

Detaljer

Woxholth, Geir: Selskapsrett, Oslo 2010, 3.utgave (Unntatt del XIII: Omorganisering og del XIV: Konsernspørsmål)

Woxholth, Geir: Selskapsrett, Oslo 2010, 3.utgave (Unntatt del XIII: Omorganisering og del XIV: Konsernspørsmål) UTKAST Sensorveiledning JUR3000/JUS3211 tredje avdeling, våren 2012. Selskapsrett 1. Oppgaveteksten Sammenlign samtykkeregler og forkjøpsregler ved omsetning av selskapsandeler og aksjer. Forklar hvordan

Detaljer

14/00406-11/KBK 30.04.2015. Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet

14/00406-11/KBK 30.04.2015. Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet Eigersund kommune 4370 EGERSUND Deres referanse Vår referanse Dato 15/8889 / 14/605 /FE-060, Ti-&58 14/00406-11/KBK 30.04.2015 Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet

Detaljer

Høringsuttalelse - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern

Høringsuttalelse - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern Barne- og likestillingsdepartementet Akersgata 59 Pb 8036 Dep 0030 Oslo Høringsuttalelse - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern Forum for hovedverneombud i helseforetakene Hovedverneombudene i

Detaljer

Åpne høringer - regelverk

Åpne høringer - regelverk Åpne høringer - regelverk Studietur for kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo 18. mars 2013 v/ advokat Jostein Selle KS Advokatene Hva er en høring? Ingen definisjon i kommuneloven Definisjonen i Stortingets

Detaljer

Informasjon om de nye HMS-forskriftene

Informasjon om de nye HMS-forskriftene Informasjon om de nye HMS-forskriftene HMS samarbeidsforum Anne Marte Solheim, rådgiver 21.06.2012 3 Hvilke forskrifter omfattes Hva omfattes Forskrifter som regulerer HMS på arbeidsplassen Arbeidsgiver

Detaljer

Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken

Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken Vedtatt i Arbeidsmiljøutvalet 07.12.2010 Bakgrunn Fra 1. januar 2007 ble det innført nye regler for varsling av kritikkverdige forhold, jf

Detaljer

Erfaringene med lovendringen har imidlertid vist at det er behov for enkelte presiseringer av hvordan den nye lovbestemmelsen skal fortolkes.

Erfaringene med lovendringen har imidlertid vist at det er behov for enkelte presiseringer av hvordan den nye lovbestemmelsen skal fortolkes. Landets serveringssteder Deres ref: Saksbehandler: vev Vår ref: 04/4688 Arkivkode: Dato: 09.03.2005 Røykfrie serveringssteder (Tobakksskadeloven 6) Virkeområde Som kjent trådte lovendringen av 23. mai

Detaljer

Innføring i regleverket

Innføring i regleverket Innføring i regleverket Plan og bygningsloven TEK 10 + SAK 10 Veiledning til TEK Standarder Bransjeveiledninger Lov om planlegging og byggesaksbehandling av 27. juni 2008. (plan- og bygningsloven) Forskrift

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Juridisk avdeling

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Juridisk avdeling Juridisk avdeling Oslo kommune, plan- og bygningsetaten Postboks 364 Sentrum 0102 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 200300886 21.09.2007 2007/25354 FM-J Henrik Liane Johansen

Detaljer

Fastsettelsesdokument juni 2006

Fastsettelsesdokument juni 2006 I veiledning til forskrift 31. august 2001 nr 1016 om helse-, miljø- og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) gjøres følgende endringer: Til 2 Virkeområde med mer Under overskriften Begrepet

Detaljer