PÅ VEI TIL JOBB? Sluttrapport fra evaluering av AMO-kurset Skole på byggeplass. Trond Buland i samarbeid med Vidar Havn og Melina Røe

Transkript

1 PÅ VEI TIL JOBB? Sluttrapport fra evaluering av AMO-kurset Skole på byggeplass Trond Buland i samarbeid med Vidar Havn og Melina Røe SINTEF Teknologiledelse IFIM IFIM er en avdeling i forskningsinstituttet SINTEF Teknologiledelse. Forskningsinstituttets formål er å drive anvendt forskning og utvikling på sentrale områder som bidrar til økt konkurranseevne og verdiskaping i næringsliv og samfunn. Stikkord er bedriftsutvikling, produksjon, produktivitet, produktutvikling, optimering, logistikk, økonomi, sikkerhet, arbeidsmiljø, kvalitet, kunnskapsforvaltning, innovasjon og teknologioverføring. ISBN:

2 Trykk: Tapir Uttrykk IFIMs publikasjoner kan siteres fritt, men med klar angivelse av kilden.

3 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Teknologiledelse IFIM Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg Trondheim Telefon: Telefaks: Foretaksregisteret: NO MVA PÅ VEI TIL JOBB? Sluttrapport fra evaluering av AMO-kurset Skole på byggeplass FORFATTER(E) Trond Buland, i samarbeid med Vidar Havn og Melina Røe OPPDRAGSGIVER(E) Aetat Arbeidsdirektoratet RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. STF38 A04506 Åpen Ingunn Hagen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) s:\3850\385218\sluttrapport A04506 Trond Buland Berit Berg ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) Berit Berg, Fungerende forskningssjef SAMMENDRAG AMO-kurset Skole på byggeplass (SPB) er finansiert av Aetat og gjennomført av en større entreprenørbedrift. Kurset går over 40 uker, gir fullverdig VK1 eksamen i betongfag, anlegg og bergverk eller tømrerfag, og gjennomføres i sin helhet på en byggeplass. SPB bygger på en pedagogisk modell der all undervisning, både i yrkesfag og allmennfag, skal relateres til det praktiske på byggeplassen. Deltakeren følger bl.a. byggeplassens arbeidstid, og utfører mest mulig reelle arbeidsoppgaver. Målgrupper har vært voksne langtidsledige, og voksen ungdom med innvandrerbakgrunn. Evalueringen viser at deltakerne og lærebedriftene de senere går til, opplever kurset og den pedagogiske modellen som god og nyttig. For grupper som ikke mestrer en tradisjonell skolebasert utdanning i yrkesfag, er SPB en mulighet til likevel å få en fullverdig utdanning. T.o.m. skoleåret hadde ca 225 personer deltatt på kurs, 145 av disse hadde fullført kurset, og 124 hadde etter dette fått læreplass i bedrift. I underkant av 30 hadde fått fast jobb, mens 48 fortsatt var i lære. I skoleåret gjennomfører ytterligere 60 deltakere VK1 opplæring i regi av SPB. SPB er et dyrt kurs, dyrere enn alternative AMOkurs. Pga. sin spesielle pedagogiske modell, er SPB likevel ikke direkte sammenlignbart med tradisjonelle kurs. SPB er krevende, både pga. sin lengde, mengden av stoff som skal læres, og at deltakerne følger vanlig arbeidsrytme. Frafallet er derfor relativt stort, noe som må sees i sammenheng med målgruppen, som også omfatter personer med en problematisk historie. Imidlertid er ikke frafallet for kursmodellen som helhet vesentlig større enn frafallet fra yrkesfaglig opplæring i videregående skole. Evalueringen antyder at SPBs pedagogiske modell også kan brukes for andre grupper som av ulike grunner passer dårlig inn i teoritung klasseromsundervisning. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Samfunnsvitenskap Social science GRUPPE 2 Arbeid Work EGENVALGTE Arbeidsmarkedstrening Labour market training Yrkesutdanning Vocational training Evaluering Evaluation

4

5 PÅ VEI TIL JOBB? Evaluering av AMO-kurset Skole på bygggeplass i Forord Med dette foreligger sluttrapporten fra evalueringen av AMO-kurset Skole på byggeplass (SPB). Evalueringen er gjennomført av SINTEF Teknologiledelse IFIM i perioden desember juni 2004 av forskerne Vidar Havn, Melina Røe og Trond Buland. Rapporten er i sin helhet skrevet av Trond Buland. På grunn av sykdom i forskergruppen, ble evalueringen, og dermed denne rapporten, noe forsinket i forhold til opprinnelig planlagt. Dette beklager vi på det sterkeste. Vi vil med dette takke alle våre informanter, både i Aetat, Veidekke og Skole på byggeplass, som stilte opp på ulike måter for oss i vår datainnsamling. Vi vet at vi har mast mye på noen av dere mens evalueringen sto på som verst, vi vet at vi har gitt noen av dere enda mer å gjøre i en travel arbeidsdag, men dere har likevel stilt opp med all den informasjon vi har etterspurt. Uten dere ville det ikke vært mulig å gjennomføre denne evalueringen. Trondheim, 25. juni 2004 Trond Buland

6 ii SINTEF Teknologiledelse IFIM

7 PÅ VEI TIL JOBB? Evaluering av AMO-kurset Skole på bygggeplass iii Sammendrag og anbefalinger Det følgende er et kort sammendrag av noen av evalueringens viktigste konklusjoner og anbefalinger. Vi henviser for øvrig til kapittel 7 i rapporten. Sammendrag: Etter vår mening har SPB vært et vellykket tiltak, på flere ulike måter. Aetats viktigste mål med SPB, er selvsagt å få flest mulig av deltakerne over i fast arbeid. Av de omkring 225 deltakerne som til og med skoleåret hadde vært innom SPB, hadde 145 fullført ulike VK1 kurs. Til sammen har 124 tidligere deltakere så langt startet i lære i bransjen. Så langt har omkring 30 av deltakerne etter fullført læretid fått fast jobb, i eller utenfor bransjen. For kurstilbyder og bransjen, har det i tillegg vært et viktig mål med kurset å sørge for rekruttering av kvalifiserte fagfolk. Evalueringen viser klart at SPB sørger for rekruttering av fagfolk som bransjen i mange tilfeller har problemer med å skaffe seg fra videregående skole. I tilegg viser evalueringen at deltakernes vurdering av kurset er overveiende positiv. SPB oppfattes av svært mange deltakere og tidligere deltakere som vellykket og viktig for dem som gjennomfører. SPB gir kompetanse og fører i mange tilfeller direkte til fast arbeid. I tillegg gir kurset selvtillit og opplevelse av mestring, i tillegg til at det i mange tilfeller har hjulpet deltakere til å få en tiltrengt struktur til livet. Det er vårt inntrykk at deltakerne gjennom kurset tilegner seg stor faglig kompetanse, og en arbeidslivskompetanse som ligger klart over det elever fra ordinær videregående skole vanligvis får. I tillegg vil vi konkludere med at kursdeltakerne også tilegner seg stor sosial kompetanse, og en betydelig egeninnsikt. Etter vår vurdering kan SPB gi deltakerne et meget godt grunnlag for læretid i bedrift, SPB produserer lærlinger som på mange måter ligger på et høyere nivå enn det elever fra VK1 gjør. SPB er et dyrt kurs, i forhold til de fleste andre AMO-kurs Aetat kjøper/benytter. Her må en ta hensyn også til at SPB gir en helhetlig kompetanse på linje med ordinær videregående skole; en helt annen kompetanse og et helt annet grunnlag for framtidig yrkesdeltakelse enn det de fleste korte AMO-kurs sannsynligvis gir. Tilsvarende, eller nesten tilsvarende kompetanse kan imidlertid skaffes fra andre kursleverandører, innenfor andre undervisningsmodeller, men prisforskjellen er da ikke nødvendigvis så stor. Imidlertid vil den særegne pedagogiske modellen i SPB gi deltakere fra de aktuelle målgruppene en fordel framfor mer tradisjonelle pedagogiske opplegg. Det som selvsagt kan vurderes, er om andre kurstilbydere kan utforme kurs etter samme modell, til en lavere pris. Når vi konkluderer med at SPB har vist svært mange positive resultater, skyldes det blant annet det arbeidet som er nedlagt av de kursansvarlige. Både de sentrale aktørene i Veidekke og de som har jobbet med de enkelte kursene, har lagt ned en stor jobb i kurset, og ikke minst for deltakerne. Samtidig gjør dette kurset sårbart, ved en eventuell fortsettelse og utvidelse av SPB, vil en være avhengig av en mer robust organisering som ikke er så personavhengig som kurset ser ut til å være i dag. Etter vår mening har SPB kommet langt på vei i å utforme et pedagogisk opplegg som kombinerer teori og praksis i yrkesfagene, og som også gjør allmennfagene mer praktisk rettet. Her ligger mye av forklaringen på de vellykkede resultater man har oppnådd. Den pedagogiske tilretteleggingen med byggeplass som læringsarena har etter vår mening bidratt avgjørende til det positive resultatet for mange deltakere. Deltakerne har da også uten unntak gitt uttrykk for at de er svært fornøyd med nettopp dette.

8 iv SINTEF Teknologiledelse IFIM Så langt vil vi konkludere med at SPB i stor grad har truffet sine målgrupper, en klar majoritet av deltakerne har vært hentet fra det som har vært Aetats primære målgrupper; langtidsledige, voksen ungdom med særskilte problemer, og voksen ungdom med innvandrerbakgrunn. For majoriteten av disse ville et tilsvarende opplæringstilbud basert på tradisjonelle pedagogiske metoder ikke vært et alternativ. SPB er åpenbart et krevende kurs for deltakerne, og frafallsprosenten er relativt høy, totalt 35,5 % for hele kursmodellens historie, betydelig høyere på enkelte kurs. Kurset er langvarig og faglig krevende, i tillegg til at det kreves at man skal følge normale arbeidstider i bransjen. De to viktigste grunnene til dette relativt høye frafallet, er da også problemer knyttet til arbeidstid/oppmøte/punklighet og andre regelbrudd, og økonomiske forhold knyttet til å skulle gjennomføre et så langt kurs som arbeidsledig. Vi tror det er riktig å konkludere med at SPB ikke egner seg for alle. SPB er kanskje ikke den beste løsningen for de aller svakeste i målgruppene, for eksempel de med mest personlige og/eller økonomiske problemer. SPB krever motivasjon og vilje, mer enn nødvendigvis skoleflinkhet og plettfritt rulleblad. Vi ser gjennom kursmodellens historie tilløp til konkurrerende målsettinger mellom Aetat og kursleverandøren. Aetat vil ha flest mulig fra de vanskeligste målgruppene inn på kurset, mens kurstilbyder gjerne vil få flest mulig gjennom med godt resultat, og levere best mulige fagarbeidere ut til bedriftene i bransjen. Vi tror ikke at disse konkurrerende målsettingene ikke kan forenes, men begge parter må være klare på dette, og søke å finne løsninger som kan forene begges interesser. Anbefalinger: Vi anbefaler at SPB blir videreført som tiltak rettet mot de målgrupper kurset hittil har vært fokusert på. Vi vil dessuten anbefale at man vurderer om SPB eller kurs som tar opp i seg SPBs pedagogiske modell blir tatt i bruk på bredere basis, også i andre regioner og bransjer enn det som så langt har vært tilfelle. Hvis kursets omfang økes, i form av flere kurs/deltakere, tror vi det vil være nødvendig at kurstilbyder etablerer en større intern organisasjon rundt SPB, samtidig som kursets ubyråkratiske arbeidsmåte blir bevart. Solid forankring i kurstilbyders overordnede organisasjon er nødvendig. Vi anbefaler at kursleverandør, gjerne i samarbeid med aktører fra videregående skole og andre kompetansemiljøer på området, fortsetter arbeidet med å utvide den pedagogiske modellen. Særlig mener vi det er mer å hente på arbeidet med å utvikle en praktisk vinklet undervisning i allmennfag. Hvis mulig tror vi det vil være en fordel dersom også andre kursleverandører kan utvikle kurs som tar opp i seg sentrale pedagogiske elementer fra SPB, for på den måten å muliggjøre bredere bruk av denne opplæringsmodellen innenfor Aetats arbeidsområde. Vi anbefaler videre at det blir vurdert hvordan den pedagogiske modellen fra SPB, med praktisk innretning også på teorifagene, kan benyttes også overfor aktuelle grupper utenfor arbeidsmarkedsetatens arbeidsområde; elever i og utenfor videregående skole, knyttet til kompetansereformen og lignende. Skole på byggeplass kan vise seg å være et godt eksempel på hvordan en kan oppnå en bedre integrering av teori og praksis i yrkesopplæringen. På den måten kan lærdommen og erfaringene fra SPB også komme til å peke ut over den betydning kurset har som arbeidsmarkedstiltak. Vi vil anbefale at Aetat får en mer tydelig rolle i gjennomføringen av SPB; i forbindelse med informasjon, i forbindelse med rekruttering og utvalg av deltakere, og i oppfølging av de enkelte

9 PÅ VEI TIL JOBB? Evaluering av AMO-kurset Skole på bygggeplass v kurs og enkeltdeltakere der det måtte være nødvendig. Dette vil etter vår mening bidra til å øke gjennomføringsgraden i kursene. Særlig gjelder dette aktiv og profesjonell deltakelse i utvelgelse av deltakere til kurset, siden dette åpenbart ikke er et kurs som egner seg for alle i målgruppene. Vi anbefaler at Aetat og andre involverte utreder hvordan man kan skape et bedre økonomisk grunnlag for de deltakere som ønsker å gjennomføre et så langt kurs, slik at gjennomføringsgraden på den måten kan økes ytterligere. Vi anbefaler også at Aetat og øvrige involverte (kursleverandør, bransjen, videregående skole) foretar en grundig og fordomsfri utredning av hvordan kostnadene ved kurset eventuelt kan reduseres. Vi anbefaler videre at de involverte aktører vurderer om og hvordan en eventuell delt finansiering mellom ulike aktører kan etableres.

10 vi SINTEF Teknologiledelse IFIM

11 PÅ VEI TIL JOBB? Evaluering av AMO-kurset Skole på bygggeplass vii Innhold 1 Innledning Om evalueringen Om rapporten Hovedproblemstilling Data og metode Prosess- og resultatevaluering Kilder og datainnsamling Kontekst: Arbeidsmarked og arbeidsmarkedspolitikk i endring Skole på byggeplass en ny start med yrkesutdanning? Mot en mer praksisnær fagopplæring kort om historien til SPB Målgruppen Grunntrekk i opplegg og organisering Opptak og siling av deltakere SPB og Aetat Intro et forsøk Utplassering i bedrift Villmarksskolen Utfordringer for bedriften Samarbeidsrelasjoner/nettverk SPB - en ubyråkratisk organisasjon? Men det koster flesk? Hva koster Skole på byggeplass Hva koster alternativene? Sosiale og personlige kostnader av arbeidsledighet Ut i arbeid? - Mål og resultatoppnåelse på SPB Om målsettinger og måloppnåelse SPB en vei tilbake til arbeidslivet eller også andre vellykkede resultater? Fullført kurs Læreplass Jobb Deltakernes vurdering av måloppnåelse hva har de lært og oppnådd? Effekter av ordinære AMO-kurs? SPB som rekrutteringstiltak Frafall hvorfor slutter deltakerne? En annen slags skole? - Erfaringer med gjennomføringen av SPB Hvorfor SPB? - Deltakernes motiver for deltakelse Informasjon Lærerne Det pedagogiske opplegget Lokaler/fysiske forhold Arbeidsmiljøet Språk og språkproblemer? Hva er spesielt med SPB? - Vurderinger av lærlingene fra SPB På sporet av noe nytt? - Oppsummering og konklusjon Mål- og resultatorienterte problemstillinger Organisatoriske og pedagogiske problemstillinger Anbefalinger Litteratur...59

12

13 PÅ VEI TIL JOBB? Evaluering av AMO-kurset Skole på bygggeplass 1 1 Innledning Om evalueringen Med dette foreligger sluttrapporten fra evalueringen av AMO-kurset Skole på byggeplass (SPB). Evalueringen er gjennomført av SINTEF Teknologiledelse IFIM i perioden desember juni 2004, av forskerne Vidar Havn, Melina Røe og Trond Buland. Evalueringen har sett på organisering, gjennomføring og resultater av SPB. I tråd med evalueringens mandat, har vi valgt å konsentrere evalueringen om VK1 kursene i regi av SPB. I tillegg til disse 40-ukers kurs, har man også arrangert en rekker kortere kurs, i for eksempel Tilkomstteknikk og Løfteteknikk. Som vi skal komme nærmere tilbake til i presentasjonen av evalueringens metode, har vår evaluering i hovedsak vært en sluttevaluering eller resultatevaluering, men med visse trekk fra følgestudier eller prosessevaluering. Vi har altså ønsket å se på prosjektets måloppnåelse, men også å vurdere sentrale trekk ved organisering og gjennomføring. Målet med dette har vært å se på veiene til måloppnåelse, og å kunne komme med innspill til eventuelle justeringer i opplegget ved en eventuell videreføring av kurset. 1.1 Om rapporten I kapittel 1 vil vi presentere evalueringens hovedproblemstilling, vår metode og vårt datagrunnlag. Vi vil også kort se på noen rammevilkår, utvikling i sysselsetting og arbeidsmarkedspolitikk, som kan ha hatt betydning for SPB. I kapittel 2 vil vi beskrive hovedelementene ved SPB, og gjennomgå noen sentrale problemstillinger knyttet til sentrale sider ved kursets gjennomføring. I kapittel 3 ser vi nærmere på kostnadene ved SPB, og prøver i tillegg å sammenligne dette med andre aktuelle kurs eller opplæringstilbud. Vi reflekterer her også over kostnadene ved arbeidsledighet, i et håp om å komme i alle fall litt nærmere et svar på det kompliserte samfunnsøkonomiske regnestykket om SPBs nytteverdi. Kapittel 4 drøfter noen sider ved måloppnåelse av SPB, og ser nærmere på hva man har oppnådd av resultater på ulike nivåer. I kapittel 5 ser vi på frafallet fra kurset, og drøfter ulike årsaker til frafall. Kapittel 6 presenterer ulike aktørers vurderinger av ulike sider ved gjennomføringen av SPB, mens kapittel 7 presenterer de viktigste resultatene fra evalueringen, samt noen sentrale problemstillinger knyttet til eventuell videreføring av kurset. Her kommer vi også med noen anbefalinger knyttet til eventuell videreføring av kurset. Rapporten er bevisst forsøkt skrevet i en form og et språk som kan gjøre den tilgjengelig, og dermed forhåpentligvis nyttig, for flest mulig av de involverte. Av den grunn har vi også lagt vekt på å la deltakernes stemme bli hørt gjennom hele rapporten 1.2 Hovedproblemstilling Aetat Arbeidsdirektoratet hadde i utgangspunktet flere problemstillinger de ønsket belyst i evalueringen. Hovedhensikten med evalueringen var i følge oppdragsgiver å få en samlet

14 2 SINTEF Teknologiledelse IFIM vurdering av erfaringene med kursene i forhold til målsettingene med kurstilbudet for deltakerne, Aetat og kursarrangøren. 1 Med utgangspunkt i denne overordnede problemstillingen presiserte Aetat Arbeidsdirektoratet videre målet med evalueringen slik: Målet med evalueringen er på denne bakgrunn å gi Aetat grunnlag for å vurdere måloppnåelse og resultater av dette kurstilbudet. Videre skal evalueringen gi Aetat grunnlag for å vurdere eventuelle forbedringer/justeringer ved planlegging, anskaffelse og gjennomføring av kurs med arbeidsplassen som opplæringsarena. Viktige elementer i et slikt vurderingsgrunnlag er oppnåelse av mål med kurset, deltakernes bakgrunn og forutsetninger for å fullføre kurs, tilretteleggelse av innhold, arbeidsplassen som pedagogisk opplæringsarena, varighet og resultater i forhold til kostnadene. 2 Videre skisserte oppdragsgiver en rekke konkrete problemstillinger av både mål-/resultatrelatert og organisatorisk- og pedagogisk art, som de mente det kunne være aktuelt å belyse gjennom evalueringen: 3 Mål og resultatorienterte problemstillinger: - Hva er utbyttet for deltakerne som er tatt opp på disse kursene? Når de målet med sitt kurs og målet om jobb? - Hva er resultatet for Aetat av ressursinnsatsen ved kjøp av dette kurstilbudet? (andel som fullfører, andel som går til jobb) - Vil samme mål om formell opplæring, relevant jobb og styrking av rekruttering til bransjen kunne nås gjennom kurs i samme fag med en annen organisering og en annen leverandør? Har dette kurset en merverdi i forhold til andre kurs innenfor samme fag? Organisatoriske og pedagogiske problemstillinger: - På hvilken måte har kurstilbudets innhold, organisering og varighet bidratt til at målene for kursene er oppfylt? Hvordan har gjennomføringen av kurstilbudet Skole på byggeplass fungert for arbeidssøkere med ulik bakgrunn og forutsetninger? Hva synes deltakerne om måten kurset har vært lagt opp på, for eksempel vekslingen mellom teori/praksis? - Rekrutteres riktig målgruppe i forhold til målsettingene med kurset? Uttaket av deltakere (gjennomføres i samarbeid med kursleverandøren), kan det bli bedre? Hvem kom inn på kursene? - Hva er årsakene til at deltakere faller fra? Deltakere som er i jobb i dag, er de fortsatt i bransjen de fikk jobb etter dette kurstilbudet? Hvis ikke, hvordan er deltakernes tilknytning til arbeidsmarkedet? - Hva skal til for å øke gjennomføringsprosenten? Har varigheten på kurstilbudet (10 mnd/1 skoleår) og økonomiske stønader til livsopphold betydning for deltakernes mulighet til å fullføre kurset? - Hvor stor betydning har den pedagogiske tilretteleggingen med arbeidsplass som læringsarena, for deltakernes gjennomføringsevne og læringsutbytte? - Hva har Aetat og kursarrangøren samarbeidet om før. Under og etter gjennomføringen av kurs? Hvordan vurderer disse aktørene erfaringene fra samarbeidet i de fem fylkene? - Bidrar gjennomføringen av dette kurstilbudet til å løse flaskehalsproblemene i bransjen? Disse problemstillingene og spørsmålene, som oppdragsgiver presiserte ikke var en uttømmende liste over det som skulle belyses i evalueringen, ble vårt utgangspunkt for arbeidet, og i hovedsak de spørsmål vi har prøvd å besvare. 1 Aetat Arbeidsdirektoratet: Konkurransegrunnlag for evaluering av kurset Skole på byggeplass, Referanse til Norsk lysningsblad , side 5 2 ibid. side 5 3 ibid. side 6

15 PÅ VEI TIL JOBB? Evaluering av AMO-kurset Skole på bygggeplass Data og metode Prosess- og resultatevaluering Den grunnleggende hensikten med en evaluering er selvsagt å vurdere om eller i hvilken grad det som evalueres har oppnådd, eller er på veg til å oppnå sine mål. Man skiller imidlertid gjerne mellom to hovedtyper evaluering: Prosessevaluering hvor målet med evalueringen er å finne tiltak for å utvikle evalueringsobjektet og resultatevaluering hvor målet med evalueringen er å kartlegge måloppnåelse. Slik vi tolket oppdraget ønsket Aetat en evaluering med elementer av både resultat- og prosessevaluering. Man ønsket for det første en belysning av de konkrete resultatene av prosjektet Skole på byggeplass. Dessuten ønsket man en analyse av organisering og gjennomføring, slik det framkommer av konkurransegrunnlagets skille mellom det de kaller mål- og resultatrelaterte problemstillinger og organisatoriske og pedagogiske problemstillinger. Videre ønsket oppdragsgiver også forslag og innspill til videre arbeid og organisering av dette og liknende AMO-kurs. Vi organiserte i utgangspunktet evalueringen etter prinsippene for prosessevaluering/følgeforskning slik det er beskrevet av Finne m.fl. 4 De viktigste prinsippene her er: - at evalueringen fokuserer på læring og utvikling (ikke primært eller alene kontroll), - at det skapes arenaer for dialog hvor problemfokusering og tolkning av resultater kan skje i fellesskap mellom oppdragsgiver, evaluator og eventuelt andre interessenter, - at forskerne med jevne mellomrom kommer med innspill og forslag til utvikling som andre aktører kan vurdere, kommentere og eventuelt handle ut i fra. Ved å ha en slik kontinuerlig dialog med oppdragsgiver og andre aktører sikrer man at forskningen er relevant for oppdragsgiver og øker mulighetene for bruk og spredning av resultatene. Samtidig vil et viktig element i en slik dialog være en løpende diskusjon omkring innretningen av evalueringen gjennom hele prosjektperioden. Evaluering av SPB har vært av mindre omfang og blitt gjennomført innenfor et kortere tidsrom enn i mange klassiske følgestudier. Det har dermed vært mindre rom for å etablere fora for dialog mellom oppdragsgiver, evaluator og andre interessenter. Selv om det ikke ble aktuelt å opprette noen fast kanal for dialog, i form av en referanse- eller interessentgruppe, har evaluatorene likevel vært i løpende dialog både med oppdragsgiver og representanter for de evaluerte. Evalueringen er metodisk basert på kvalitativ samfunnsvitenskapelig metode. Studiens intensjon er derfor å gi en forståelse av et sosialt fenomen, evalueringsobjektet, basert på fyldige data om personer og situasjoner. 5 Som kvalitativ studie har den som mål å forstå virkeligheten slik den forstås og oppleves av de involverte aktørene. Studien har altså ikke hatt intensjoner om å kvantifisere for eksempel deltakernes opplevelser og vurderinger, men å gi et kvalitativt, dypere bilde av disse erfaringene. I datainnsamlingen har vi lagt vekt på å få fram og presentere "fakta" om kursets organisering og resultater. Disse "fakta" trenger imidlertid ikke å være de samme/se likt ut for aktører med ulikt ståsted. Objektet for evalueringen er ikke ett, men tvert i mot avhengig av de involvertes ulike utgangspunkt og tolkninger. Det finnes ikke en objektiv sannhet om SPB, men flere sannheter og ulike virkelighetsbilder som må presenteres og vurderes i forhold til hverandre. Det er ikke 4 Se Finne, Håkon, Levin, Morten, & Nilssen, Tore (1995): Trailing research: A Model for Useful Program Evaluation i Evaluation, 1(1), Se for eksempel Thagaard, Tove: Systematikk og innlevelse en innføring i kvalitativ metode, fagbokforlaget, Bergen 1998, side 11

16 4 SINTEF Teknologiledelse IFIM nødvendigvis slik at ett av disse virkelighetsbildene er mer sant enn andre, men de utgjør sammen brokker av den komplekse virkeligheten evalueringen må søke å favne og synliggjøre. Ulike aktørers virkelighetsbilder må derfor få lov til å komme fram i evalueringen. Derfor har det også vært viktig for oss å la de ulike involverte aktørenes, og særlig deltakernes stemme komme tydelig fram i presentasjonen av data. Tilsvarende ser vi at det kan være problematisk å komme opp med bastante, kvantitative mål for suksess. Noen av kursets målsettinger, som for eksempel antall kursdeltakere som har gått ut i og forblitt i fast jobb etter avsluttet kurs, har vi uten alt for store problemer kunnet måle kvantitativt. I tillegg til dette dreier vurdering av grad av suksess seg i stor grad seg også om deltakernes og andres subjektive oppfattelser og vurderinger. I en slik evaluering er det av sentral betydning å kartlegge og analysere de ulike aktørenes målsettinger, og suksesskriterier. Ulike aktører kan ha ulike mål for sin deltakelse i eller arbeid med kurset, på samme måte som en og samme aktør kan ha ulike, parallelle mål og suksesskriterier. Aetat har selv i sitt konkurransegrunnlag antydet to slike parallelle mål med kurset SPB; å kvalifisere arbeidssøkere for derigjennom å føre dem inn i arbeid, og å styrke rekruttering til en bransje som i flere år har slitt med å skaffe kvalifisert arbeidskraft. Ofte kan slike mål være parallelle og komplementære, men det kan også tenkes situasjoner der ulike aktørers eksplisitte eller implisitte mål for arbeidet kan stå i et konkurranseforhold til hverandre. En sentral utfordring for evalueringen har altså vært å gripe og analysere disse forskjellige virkelighetsbildene. Vel så interessant og viktig som ren innsamling av "fakta", har det derfor vært å få tak i de ulike aktørenes subjektive vurderinger av prosessene rundt kurset og kursets grad av suksess i forhold til de mål og suksesskriterier som framkommer. Vi har med andre ord evaluert SPB blant annet basert på aggregerte subjektive holdningsdata fra de aktører/informanter vi har intervjuet. Vi baserer altså våre vurderinger på informantenes subjektive framstillinger av prosjektet, med de svakheter det innebærer. Disse svakhetene oppheves etter vår mening langt på vei gjennom at vi intervjuet/samlet inn data fra et relativt stort utvalg av informanter, på ulike nivåer i prosjektet og i ulike institusjoner. I sum mener vi derfor at informantenes framstillinger gir et holdbart og riktig bilde av status med hensyn til gjennomføring og måloppnåelse for kurset SPB Kilder og datainnsamling Vi har i denne evalueringen benyttet oss av to sentrale datakilder. Disse er: Skriftlige kilder Vi har innledningsvis og underveis gjennomgått relevante skriftlige kilder fra Aetat, Veidekke og andre relevante aktører som har vært involvert i prosjektet. Eksempler på slike skriftlige kilder har vært sakspapirer og møtereferater, plandokumenter, interne evalueringer og rapporter, kurstilbyders forløpende rapportering til Aetat om deltakere ved de ulike kursene. I tillegg har vi gjennomgått sluttrapporter fra kursene og andre skriftlige kilder fra kursstilbyder, som for eksempel informasjonsmateriell til deltakere osv, som på ulike måter berører organisering og gjennomføring av kurset. Vi har også studert utvalgte dokumenter knyttet til kursets historie og forhistorie, både hos kurstilbyder og i Aetat. I tillegg til dette har vi benyttet registeropplysninger om deltakerne, fra Aetat og fra kurstilbyder, både for utvalg av deltakere for intervju, og for å vurdere deltakernes måloppnåelse og vei gjennom kursløpet.

17 PÅ VEI TIL JOBB? Evaluering av AMO-kurset Skole på bygggeplass 5 Intervjuer Vi har intervjuet et bredt utvalg av aktører som har vært involvert i organisering og gjennomføring av kurset. Dessuten har vi intervjuet et utvalg av deltakere som deltar på og har deltatt i kurset. Vi har ikke gjennomført et tilfeldig utvalg av intervjuobjekter, men derimot foretatt et strategisk utvalg der vi har prøvd å finne fram til kursdeltakere med ulik bakgrunn, alder, skole- og arbeidslivshistorie osv. Vi har intervjuet både deltakere som har fullført kurset og gått videre til læreplass og fast ansettelse, og deltakere som har falt ut av løpet på ulike tidspunkter på veien mot fagbrev og fast arbeid. Disse intervjuene har fokusert på ting som individuell vurdering av måloppnåelse, grad av tilfredshet med kursenes gjennomføring, organisering og innhold osv. Til sammen har vi intervjuet 23 tidligere og nåværende deltakere. Vi har dessuten intervjuet sentrale aktører hos kurstilbyder/entreprenør, personer som har hatt ansvar både for utformingen av kursene, og for gjennomføringen/ oppfølgingen. Her har vi særlig fokusert på kurstilbyders motiver, visjoner og målsettinger, samt deres vurdering av måloppnåelse, organisering og samarbeid. Vi har også intervjuet et utvalg av de aktørene hos kurstilbyder som har deltatt i den konkrete opplæringen på byggeplassen, inkl. hovedlærerne fra alle aktuelle fylker og en representant for lærere fra videregående skole som har hatt ansvar for allmennfagundervisning innenfor kurset. Her har vi vektlagt mye av det samme som i de øvrige intervjuene; måloppnåelse, organisering, samarbeidsrelasjoner etc. I tillegg la vi vekt på å danne oss et bilde av det praktiske, pedagogiske innholdet i kurset, sammen med relevante erfaringer fra de som står kursdeltakerne nærmest. Vi har også intervjuet andre aktører; baser og formenn, på arbeidsplass der SPB har base. Til sammen har vi intervjuet 10 aktører som på ulike måter er eller har vært involvert i gjennomføring av kurs. I tillegg til dette har vi intervjuet et utvalg av relevante aktører sentralt i Aetat Arbeidsdirektoratet, og aktører i Aetat lokalt knyttet til gjennomførte kurs. Vi har her særlig fokusert på disse aktørenes målsettinger og visjoner for kurset, deres vurderinger av måloppnåelse, organisering og samarbeid med kursleverandøren, samt på Aetats og arbeidsmarkedsmyndighetenes rolle i forhistorien og utforming av kurset. Her har det også vært viktig å få disse aktørenes vurderinger av kurset betydning som arbeidsmarkedstiltak, sett i forhold til det øvrige tiltaksapparatet på dette området. Vi har også intervjuet et utvalg av bedrifter, som har mottatt lærlinger fra SPB, totalt har vi intervjuet representanter for 14 slike bedrifter. Hensikten med dette har vært å få disse bedriftens vurdering av lærlingene, sammenliknet med lærlinger med bakgrunn i ordinær skole. Vi har også spurt disse bedriftene om deres vurdering av SPBs form og ikke minst nytte for bransjen. I tillegg intervjuet vi en representant for opplæringsrådet for berg-, bygg- og anleggsfag, ORBA, for å få en vurdering av kurset fra de som har arbeidet med overordnede spørsmål knyttet til fagopplæring på området. Intervjuene har vært kvalitative, semistrukturerte intervjuer, der vi har lagt vekt på å la informantene få fortelle sin historie, innenfor de rammer intervjuguide og intervjuere har satt. Data som framkommer fra slike intervjuer er ikke og har ikke til hensikt å kvantifisere forhold, men å bidra til forskerens analyse, og formidling av en meningssammenheng som gir forskeren, og senere leseren, forståelse av de sosiale fenomener som utforskes. Intervjuene har som formål å framskaffe en fyldig og omfattende informasjon om hvordan aktører oppfatter sin situasjon, sine

18 6 SINTEF Teknologiledelse IFIM erfaringer, og sine opplevelser med objektet for evalueringen. 6 Våre intervjudata representerer meningskategorier, og ikke eksakte, tallfestede inndelinger. Det kan forekomme at vi i presentasjonen bruker mengdetermer som mange, de fleste, majoriteten osv, men disse mengdetermene har ingen sentral plass i teksten. Det er datas meningsinnhold, ikke utbredelsen av tendenser, som er sentralt i presentasjonen. 7 Det som er presentert av eksempler fra intervjudata, er altså valgt ut for å gi bilder eller illustrasjoner av det som har vært typiske (og i noen tilfeller atypiske) holdninger, meninger og vurderinger blant de intervjuede, basert på forskernes helhetlige inntrykk av intervjuene. Intervjuene har hatt en varighet på mellom en og to timer. Vi har også gjennomført en del gruppeintervjuer. Gruppeintervju kan bety at man får vurdert saker fra flere synspunkter. De kan også bidra til en prosessutvikling ved at det kan etablere eller utvikle en dialog mellom informantene. Intervjuer basert på personlig oppmøte ble supplert med kortere telefonintervju. En del av intervjuene er gjennomført under besøk på en byggeplass i Oslo-området. Dette besøket ga også anledning til nyttig observasjon av ulike forhold knyttet til kurset. 1.4 Kontekst: Arbeidsmarked og arbeidsmarkedspolitikk i endring Det er viktig at en alltid ser konkrete tiltak som skal evalueres i lys av den samfunnsmessige kontekst på området. Ett konkret tiltaks form vil selvsagt påvirkes av det samfunnet og de samfunnsmessige utviklingstrekk som omgir det. Det samme gjelder resultatene av tiltaket. Slike samfunnsmessige forhold kan være økonomiske konjunkturer, politiske motsetninger og endringer i dominerende politikk på området. Overordnede rammevilkår for tiltaket kan endres underveis, og dermed bidra til å endre tiltakets innhold og utfall. Vi ser at det har skjedd en markert utvikling i arbeidsmarkedet i den perioden SPB har eksistert som tiltak. Kursene startet opp i en periode som fortsatt var preget av relativt høye men synkende ledighetstall i 1997, og gikk gjennom en periode fra 1998 til 2001 med relativt lave tall. Fra 2001 har så ledighetstallene økt gradvis, før de så flatet ut rundt begynnelsen av I følge Arbeidskraftsundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå, var situasjonen i begynnelsen av 2004 slik: Ifølge AKU var det i gjennomsnitt arbeidsledige i 1. kvartal 2004, tilnærmet uendret fra samme kvartal i fjor. De arbeidsledige utgjorde dermed 4,5 prosent av arbeidsstyrken, mot 4,4 prosent ett år tidligere. Ledigheten var 5,1 prosent for menn, og 3,8 prosent for kvinner. Menn i den mest yrkesaktive alderen (25-54 år) hadde en viss oppgang fra samme kvartal året før, mens det motsatte gjaldt for unge kvinner (16-24 år). Andelen av de ledige som er langtidsledige har gått opp fra 17 til 21 prosent det siste året. Langtidsledige er personer med en sammenhengende ledighetsperiode på over et halvt år fram til intervjutidspunktet, og som fortsatt er ledige. Ledighetens gjennomsnittlige varighet økte fra 17,3 til 18,0 uker fra 1. kvartal 2003 til 1. kvartal Se for eksempel Op.cit. Thagaard, side og side jfr. ibid side SSB: Arbeidskraftundersøkelsen, 1. kvartal 2004: Nedgang i industrisysselsettingen,

19 PÅ VEI TIL JOBB? Evaluering av AMO-kurset Skole på bygggeplass 7 Fortsatt i følge SSB, har utviklingen i arbeidsløshet i den perioden SPB har eksistert sett slik ut: 2003: : : : : : : : utgjorde et vendepunkt. Til tross for like gjennomsnittlige ledighetstall for 1999 og 1998, så man i 1999 en nedgang i ledigheten i første halvår, etterfulgt av en markert økning i siste halvår. Denne økningen har siden fortsatt fram til 2003, og viser nå i 2004 tegn til å ville flate ut ble dermed et rekordår i lav ledighet, med den høyeste gjennomsnittlige yrkesdeltakelse siden Arbeidskraftsundersøkelsene startet i Nedgangen i ledighet hadde da imidlertid allerede vist tegn til å stoppe opp. 9 En slik endring i arbeidsledigheten over tid kan også bidra til å skape endringer i rekrutteringsgrunnlaget til tiltak som SPB. Med relativt få ledige, kan en kanskje anta at mange av de aktuelle deltakerne på et slikt kurs, er blant de som har vist seg vanskeligst å formidle til fast jobb. I tråd med endringen i tallet på arbeidsledige, har vi også sett en utvikling i arbeidsmarkedspolitikken, og dermed i Aetats strategi og arbeidsform. Aetats strategidokument for 2004 presenterer etatens rolle slik: I 2004 skal Aetat ytterligere styrke sin rolle som tjenesteyter overfor arbeidssøkere, med sikte på raskere avgang til arbeid. Hovedstrategien er større vekt på jobbsøkerrettet bistand og målrettet bruk av tiltaksmidlene. Gjennomsnittlig kostnad pr. tiltaksplass skal reduseres gjennom effektiv tiltaksbruk og bedre bestillerkompetanse i Aetat. Aetat skal intensivere innsatsen overfor grupper med spesielle problemer på arbeidsmarkedet. 10 I perioden med relativt høy ledighet i første halvdel av 90-tallet, var målsettingen å få flest mulig inn i ulike tiltak, bl.a. for å bidra til å opprettholde den arbeidslediges arbeidsevne og tilknytning til arbeidslivet. Denne perioden ble altså preget av relativt høyt tiltaksvolum, med mange arbeidsløse i tiltak. Perioden mot slutten av 90-tallet ble så preget av lavere ledighet, og fokus i arbeidsmarkedspolitikken ble dermed satt på formidling av ledige til arbeid. Tilbud om tiltak ble i første rekke gitt til særlig prioriterte grupper. Tiltaksvolumet var i denne perioden lavt. Da ledigheten begynte å øke rundt siste halvdel av 2001 ble det valgt en noe annen strategi enn i den forrige perioden med høy ledighet. Fokus ble nå lagt på lavere tiltaksvolum, med færre tiltak enn det den reelle arbeidsledighetssituasjonen og dermed behovet skulle tilsi. Det høye tiltaksvolumet fra forrige periode med høy ledighet ble erstattet av større krav om egenaktivitet, fokus på jobbsøking, på å få den ledige raskere ut i jobb, og dermed også strengere prioriteringer ved tilbud om tiltak. Man valgte nå å satse mer på oppfølging og støtte i egen jobbsøking, eventuelt via tilbud om tiltak som Jobbklubb. Dette skal nå være prøvd før Aetat lokalt eventuelt vurderer å gi tilbud om andre tiltak. 9 SSB: Rekordhøy yrkesdeltakelse i 1998, Ukens statistikk nr Aetat: Mål og strategier for 2004, Oslo 30. januar 2004, side 3

20 8 SINTEF Teknologiledelse IFIM Dessuten skal Aetat satse på særskilte tiltak for politisk prioriterte utsatte grupper, som langtidsledige, yrkeshemmede, innvandrere og ungdom under 20 år, det siste i samarbeid med den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten. Aetats arbeid har også fått en sterkere velferdsprofil. Etaten er sterkt involvert i Regjeringens tiltaksplan for reduksjon av fattigdom i Norge, gjennom den økte satsingen på å øke yrkesdeltakelsen fra personer med psykiske lidelser og sosialhjelpsmottakere, og arbeidet med å rehabilitere og reaktivisere uføre tilbake til jobb. Noe forenklet kan vi kanskje beskrive uviklingen i Aetats strategi fra begynnelsen av 90-tallet til i dag som fra arbeidsledige på tiltak til oppfølging av arbeidssøkere. Oppfølging av arbeidssøkere har riktig nok alltid vært en del av Aetats oppgaver, men dette ble altså særlig vektlagt ved økning i den siste ledighetsperioden fra slutten av 2001 og fremover, som en strategi for å få ledige raskt ut i ny jobb, fortrinnsvis før de ble langtidsledige. I likhet med utviklingen i arbeidsløshet, er det klart at en slik gradvis endring i strategi også vil kunne komme til å påvirke arbeidet med SPB. SPBs plass i Aetats strategi vil naturlig endre seg i takt med endringer i denne strategien.

21 PÅ VEI TIL JOBB? Evaluering av AMO-kurset Skole på bygggeplass 9 2 Skole på byggeplass en ny start med yrkesutdanning? Vi vil i det følgende kapitlet gi en oversikt over organisering og gjennomføring av SPB, i tillegg til at vi vil gå nærmere inn på noen sentrale problemområder knyttet til organiseringen av kurset. 2.1 Mot en mer praksisnær fagopplæring kort om historien til SPB AMO-kurset Skole på byggeplass er utviklet av en større entreprenør, det som den gang het Veidekke ASA, og innebærer at yrkesfaglig opplæring i ulike fag gjennomføres ute på byggeplasser. Kurset, som er åpent for arbeidssøkere over 19 år som er registrert hos Aetat, løper over 40 uker og gir utdanning tilsvarende VK1 i videregående skole, i utgangspunktet i betongfag. Kurset er senere også utvidet til Anlegg og bergverk, og Tømrerfag. De av deltakerne som ikke har grunnkurs, får også tatt dette i løpet av de 40 ukene kurset varer. Dette gir kompetanse til å begynne som lærling i ett av betongfagene. Etter to til tre år, avhengig av kandidatens tidligere utdanning og arbeidserfaring, kan ordinær fagprøve avlegges. I tillegg til fullverdig VK1 eksamen, får deltakerne gjennomgå en rekke kurs og sertifiseringer av relevans for bransjen. Deltakerne på betongfag i får for eksempel kurs i bruk av arbeidsutstyr, kurs i anhuking, stropping og signalgiving, kurs i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, førstehjelpskurs, kurs i byggeplassøkonomi, innføring i stillasmontering og sertifikat for varme arbeider. Forhistorien for kurset går tilbake til i alle fall 1993, da en sentral aktør i Veidekke begynte å arbeide bevisst med utformingen av et slikt tilbud. Motivet var todelt, for det første hadde denne aktøren stor interesse for fagopplæring, og ønsket å se hva som kunne gjøres for å styrke denne. I bransjen var det en viss følelse av at det tilbudet som eksisterte ikke var kvalitativt godt nok, og det var interesse for å se hva man kunne gjøre for å styrke dette. Man ønsket særlig å gi deltakerne en bredere og mer realistisk kunnskap om hva skjer på en byggeplass. Målet var å gi bedre bransjekunnskap, og en mer oppdatet fagkunnskap på området. Dette ønsket man å oppnå med en mer praktisk orientert opplæring enn det man mente elevene fikk i videregående skole. De yrkesfaglige studieretningene i videregående skole hadde og har dessuten problemer med gjennomstrømningen, og selv om gjennomføringsprosenten økte etter Reform 94 har enkelte fag fortsatt et frafall på over 30 %. Av de som begynte sin videregående utdanning i 1994, var det for eksempel 34 % som ikke fullførte utdanningen de startet på, mens landsgjennomsnittet som ikke fullførte på normert tid var på ca 41 %. 11 I Nordland gjennomfører eksempelvis halvparten av elevene i 2004 ikke videregående skole på normert tid. 12 Mange har antydet at den økte teoretiske vinklingen på grunnkurs og VK1 ikke har virket udelt positivt, og har bidratt til å støte bort elever som av ulike grunner kan omtales som teorisvake. Mange har i tråd med dette etterlyst en tettere kobling mellom teori og praksis, og et mer tilpasset løp gjennom videregående skole, som ikke så entydig favoriserer de med interesse og anlegg for det teoretiske. I dette perspektivet må en også forstå SPB. For det andre så man på det tidspunktet at rekrutteringen til bransjen, særlig på betongfag, begynte å svikte. Denne utviklingen har fortsatt, og rekrutteringsproblemene er like store i dag som den 11 SSB: Hver femte elev avbryter videregående, 12 Mange fullfører ikke eksamen, NRK Nordland,

22 10 SINTEF Teknologiledelse IFIM gangen. I Oslo har det for eksempel ikke vært klasser i VK1 betongfag siden siste halvdel av 90- tallet. Med bakgrunn i dette begynte man så prosessen som skulle føre fram til SPB. Man tok tidlig kontakt med Aetat, for å få til et samarbeid om rekruttering til og finansiering av kurs, og etter 3-4 års forarbeid ble de første kursene i betongfag startet høsten Utslagsgivende for at Aetat gikk inn i dette, var sannsynligvis at kurset skulle ha utsatte grupper som primær målgruppe, sammen med det faktum at SPB utgjorde starten på et løp som ville føre til fagbrev til dem som fullførte. I utgangspunktet gikk SPB langt i retning av å garantere fast jobb i bransjen for de som fullførte VK1 og tok fagbrev; det som av noen ble omtalt som en jobbgaranti. I 1999 ble dette omtalt slik: Entreprenørene garanterer lærlingeplass hvis du består VK1 og fast jobb hvis du klarer fagprøven. 13 Senere har man moderert formuleringene rundt jobb, og i nyere informasjonsmateriell om kurset heter det for eksempel: og Elevene som består eksamen, og som ellers følger opplegget, er garantert lærlingeplass hos en av de store entreprenørene i bransjen. Byggebransjen er en næring i vekst og muligheten for fast jobb er derfor svært stor. 14 Høsten 2003 brukte man formuleringen: Du som begynner på kurset får hjelp til å finne lærlingeplass, hvis du følger opplegget. 15 Man har også brukt mye tid på å formidle til deltakerne at å følge opplegget ikke nødvendigvis innebærer bare å gjennomføre og bestå kurset, men også å vise nødvendig punktlighet og å tilegne seg de nødvendige holdninger til arbeidslivet. I informasjonsmaterialet i 2002 for kurset i Anlegg og bergverk; Asfaltskolen, heter det imidlertid fortsatt: De er videre garantert tilbud om fast jobb i et av de involverte firmaene etter at fagprøven er bestått. 16 Flere av våre informanter har gitt uttrykk for at disse relativt sterke formuleringene om muligheten/løfte om fast jobb, har bidratt vesentlig til så vel Aetats interesse for kurset, som interessen fra potensielle deltakere. 2.2 Målgruppen Målgruppen(e) var i utgangspunktet voksne arbeidssøkende på jakt etter en videreutdanning, primært langtidsledige og innvandrerungdom. For pådriverne i Veidekke var dette en naturlig konsekvens av at de så at de ikke fikk mange nok av dem de trengte fra skolen. Dels ga ikke skolen et tilbud på betongfag, og dels var ikke kvaliteten på dem man fikk fra skolen god nok. Derfor var det naturlig å se på de voksne, de som falt utenfor de normale veiene gjennom det 13 På skolen, i Magasinet for fagorganiserte 2/99, side Skole på byggeplass et 40 ukers AMO kurs, Aetat, EBA, Veidekke, informasjonsbrosjyre for skoleåret Skole på byggeplass, informasjonsark august Skole på byggeplass Asfaltskolen, Aetat, EBA, Lemminkäinen, NCC, Kolo Veidekke, Informasjon og veiledning i forbindelse med praksisopplæring for elever 2002

23 PÅ VEI TIL JOBB? Evaluering av AMO-kurset Skole på bygggeplass 11 norske fagopplæringssystemet. Også integreringsperspektivet var viktig for Veidekkes aktører i dette, de så betydningen av å få innvandrerungdom og særlig voksne innvandrere som faller utenfor fagopplæring i skolen, integrert i arbeidslivet. For Aetat var dette to målgrupper som var definert som viktige for deres arbeid. Både unge voksne langtidsledige (20-24 år), til dels med ulike problemer i tillegg til arbeidsledigheten, og innvandrerungdom var grupper som hadde vist seg vanskelig å få kanalisert inn i varig arbeid. Disse gruppene er da også overrepresentert i ledighetsstatistikken. I SPB så Aetat altså et virkemiddel som man mente kunne nå grupper som i liten grad ble berørt/påvirket av andre arbeidsmarkedstiltak, grupper som også fra politisk hold var definert som sentrale målgrupper for deres tiltak. Vi ser altså helt klart sammenfallende målsettinger og motiver for Veidekke/bransjen og Aetat ved oppstart av SPB. SPB har da også, som vi skal komme tilbake til, etter vår mening i stor grad truffet disse målgruppene ved sine opptak. En klar majoritet av deltakerne, har tilhørt gruppen langtidsledige og/eller voksen innvandrerungdom, og man har til dels tatt inn deltakere med relativt belastet bakgrunn. 2.3 Grunntrekk i opplegg og organisering De første fylkene startet gjennomføringen av kurset i 1997, og ca. 225 deltakere hadde inntil skoleåret vært innom kurset i fem fylker; Oslo, Vestfold, Østfold, Telemark og Buskerud. Skolen etableres på en byggeplass, i en brakkerigg eller i andre tilgjengelige lokaler på eller tett ved den faktiske byggeplassen. Deltakerne får teoretisk undervisning der to dager i uken. Den praktiske delen av undervisningen får de på selve byggeplassen, med konkrete oppgaver knyttet til det byggeprosjektet som der utføres. Det er et poeng at disse oppgavene normalt skal være reelle arbeidsoppgaver på byggeplassen, og ikke noe som bare gjøres som et ledd i undervisningen. Lærere fra videregående skole har ansvaret for undervisningen i allmennfag, normalt en dag i uken, mens lærere fra entreprenørbedriften har ansvaret for undervisningen i yrkesteori og praksisundervisningen. Det legges vekt på at også teoriundervisningen i størst mulig grad skal være praktisk rettet og nært knyttet til det deltakerne gjør i den praktiske delen av opplæringen. Undervisningen følger arbeidsdagen, med start og avslutning 15.00, og hele skolen legger stor vekt på at deltakerne skal møte en realistisk arbeidssituasjon på en byggeplass. Inntil 2003 var til sammen 15 kurs på VK1 nivå gjennomført, mens fire kurs skal avsluttes i løpet av Av disse 19 kursene har 16 vært VK1 Betongfag, 2 har vært VK1 kurs i Anlegg og Bergverk (Asfaltskolen) og ett kurs i inneværende skoleår er VK1 Tømrerfag. Til sammen vil i underkant av 285 deltakere ha vært innom VK1 kurs på SPB, når de kursene som nå løper er avsluttet deltakere hadde avsluttet kurs høsten Opptak og siling av deltakere Opptak av deltakere skjer i samarbeid mellom Aetat og de kursansvarlige i Veidekke. Opptaksprosessen omfatter blant annet en lengre samtale med den enkelte søker. Hensikten med dette er å kartlegge vedkommendes motivasjon og forutsetninger for å delta på kurset. Her legges 17 Av disse er så langt to kvinner; SPB har en kvinnelig deltaker i skoleåret , og en kvinne har tidligere vært deltaker men ikke fullført.