Telemark fylkeskommune Postadresse: Postboks 2844, NO-3702 Skien Besøksadresse: Fylkesbakken 6, 3715 Skien Telefon: E-post:

Transkript

1 Telemark fylkeskommune Postadresse: Postboks 2844, NO-3702 Skien Besøksadresse: Fylkesbakken 6, 3715 Skien Telefon: E-post: Nettside:

2 Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk 2010

3

4 Kommunal planstrategi Analyser Prosess Politikk Innhold Analyser som kunnskapsgrunnlag for politiske planstrategier 5 Statens ambisjoner og kommunenes rolle og handlingsrom 6 Planlegging og verktøy for politikk 8 Bidrag til kunnskapsgrunnlag og analyse 10 Analyse som grunnlag for bevisst verdivalg 24 Eksempler på analyser 26 Fra analyse til planstrategi planer og prosjekter 46 Samarbeid om planlegging 52 Grafisk designer: Elisabeth Rokstad, VisuellKontakt Trykk: Grenen Digitaltrykkeri Takk til alle som har bidratt med analyser, tekst og bilder til heftet. November

5 Sosiokulturell bærekraft Økologisk og miljømessig bærekraft Økonomisk bærekraft 4

6 Analyser som kunnskapsgrunnlag for politiske planstrategier Gunn Marit Helgesen, fylkesordfører Tfk Etter valget i 2011 skal alle kommuner og fylkeskommuner utarbeide planstrategier for valgperioden. Dette er et krav i ny plan- og bygningslov. I et eget forventningsbrev vil Staten gi rammer som de nye folkevalgte representantene må forholde seg til når planstrategiene skal utarbeides. Kommunene og fylkeskommunene er oppfordret til å utarbeide egne utfordringsnotater for å hjelpe de nyvalgte representanter i gang med arbeidet. Det er vanskelig å spå om framtidas Telemark, men vi kan skaffe oss kunnskap om fortrinn, utfordringer og muligheter, visualisere framtidsbilder og jobbe strategisk for å nå mål hver for oss og sammen. I arbeidet med planstrategi trenger vi et grunnlag med fakta, analyser og trender for den enkelte kommune, region og i fylket. Dette heftet er ment som en inspirasjon og et eksempel på temaer og metoder som kan være relevante i strategiarbeidet. Tfk kart Et godt samfunn er et samfunn som ser sine innbyggere. Jeg håper vi får til dialog og medvirkning, debatt og kreative prosesser rundt muligheter og samarbeid om strategier for utvikling av lokalsamfunnene. Jeg håper vi klarer å bruke planstrategi-verktøyet nøkternt, målretta og fornuftig i forhold til den utvikling vi ønsker oss. 5

7 Statens ambisjoner og kommunenes rolle og handlingsrom

8 Statens ambisjoner og kommunenes rolle og handlingsrom Halvard Vike, UiO All politikk og tjenesteyting av betydning gjennomføres og erfares lokalt. Velferdsstaten er i realiteten en mengde veldig godt fungerende velferdskommuner. Tinn Kommunene er eksperter i å absorbere og forvalte ansvar. Forholdet mellom statlig styring og lokalt folkestyre er den viktigste politiske spenningen i det norske samfunnet i dag. Vinje Tokke Hjartdal Seljord Notodden Bø Sauherad Kommunal planlegging handler ikke primært om å leve opp til forventninger som er formet av det statlige blikket. Dette blikket skiller seg på avgjørende måter fra lokale virkeligheter. Folkestyret er truet av statlig overstyring. Kommuneinstitusjonen er i europeisk sammen - heng unik: den er veldig solid forankret i lokale tillitsnettverk og er en av de få institusjoner som makter å sikre kontroll nedenfra. Fyresdal Kviteseid Nissedal Skien Nome Drangedal Bamble Kragerø Siljan Porsgrunn Tfk kart Kommunene som juveler... Velferdsstaten er preget av en sentraliseringsprosess som er historisk unik: kommunene er den viktigste institusjonen som kan motstå dette presset. Kommunene er den viktigste garantisten for relativ likhet. God planlegging dreier seg først og fremst om evnen til å opprettholde beredskap kollektivt. 7

9 8 Planstrategi som verktøy for politikk

10 Sammenheng mellom statlig, regional og kommunal planlegging i ny planlov Erik Plathe, Asplan Viak Kommunal planstrategi gir det nye kommunestyret anledning til å ta stilling til om hele eller deler av kommuneplanen skal revideres, og sette fokus på de plan oppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en positiv utvikling i kommunen. Kommunal planstrategi er et viktig verktøy for å gjøre planleggingen mer målrettet i forhold til politisk vilje og ønske om å løse kommunens utfordringer og behov. Det nye kommunestyret får gjennom planstrategien god anledning til å sette seg inn i gjeldende kommuneplan og kommunenes situasjon og utviklingstrekk, og i lys av dette vurdere behov for endringer i kommune planen og prioritere viktige plan oppgaver framover. Planstrategien gir godt grunnlag for politisk styring og bedre systematikk rundt revisjons behovet for kommuneplanen og utvikling av kommunens plansystem. Innholdet i planstrategien skal tilpasses behovet i den enkelte kommune fra en enkel gjennomgang av behovet for revisjon av kommuneplanen til mer omfattende vurderinger av framtidige utviklingstrekk og hva dette krever av kommunens planlegging. For kommuner som nylig har vedtatt ny kommuneplan vil det være naturlig at planstrategien konkluderer med at gjeldende kommuneplan videreføres om ikke spesielle behov tilsier noe annet. For mange kommuner vil arbeide med planstrategien kreve en drøfting av kommunens strategiske utfordringer og planbehov knyttet til viktige trekk ved samfunnsutviklingen og kommunenes oppgaver som: Langsiktig arealbruk Miljøutfordringer Sektorenes virksomhet Vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Innhold i kommunal planstrategi: Beskrivelse av utviklingstrekk og utfordringer knyttet til utviklingen i kommunen som samfunnsutvikling, miljø og organisasjon. Nasjonale og regionale føringer og interkommunalt samarbeid. Statens forventningsdokument til den regionale og kommunale planleggingen vil gi en viktig referanseramme for arbeidet med de kommunale planstrategiene. Evaluering av gjeldende kommuneplan, mål, retningslinjer og arealbruk opp mot faktisk utvikling og framtidige utfordringer og muligheter. Sektorenes planbehov og kommunens plansystem - styrket kobling mellom samfunnsdel, arealdel og økonomiplan - kriterier for når det skal utarbei des tematiske kommunedelplaner og sektorplaner - prinsipper for organisering av kommunalt planarbeid Revisjon og utarbeidelse av kommunedelplaner, kommunens deltagelse i regionalt eller statlig initiert planarbeid, område - reguleringer, samarbeid med private, gjennomføringsspørsmål og utbyggingsavtaler. 9

11 Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Aktuelle tema i analyser for å klarlegge kommunens viktigste utfordringer og behov kan være: Befolkningsutvikling og sammensetning Arbeidsplasser og næringsutvikling Miljø og arealutvikling, klima og energi. Boligbehov bolig for alle Helse, omsorg og undervisning Kommunal økonomi Planstrategien gir kommunen mulighet for å være forutsigbar i arealplanleggingen, og gi tydelige signaler til grunneiere, private utbyggere og andre myndigheter om hvilke prioriteringer kommunen har mht planlegging og deltagelse i planprosesser i kommende periode. Spesielt vil det være viktig å få avklart større ressurskrevende oppgaver kommunen vil gjennomføre i samarbeid med andre aktører. Et felles dokument som både omfatter planstrategi og planprogram kan være en løsning dersom arbeidet med planstrategien inngår i oppstart av arbeide med kommuneplanen. Årshjulet 10

12 Notater 11

13 12 Bidrag til kunnskapsgrunnlag og analyse

14 Fylkesmannens rolle Kari Nordheim-Larsen, fylkesmann i Telemark Fylkesmannen i Telemark presenterer den årlige tilstandsrapporten som oppsummerer viktige statlige styringssignaler. Vi har forsøkt å konsentrere emnene i rapporten om særlig aktuelle og viktige saksområder og med særlig vekt på emner som favner vidt og er tverrfaglige i sin natur. Vi håper rapporten vil utfordre og stimulere kommunene til enda bedre innsats på viktige områder for sine innbyggere. For oss hos Fylkesmannen har arbeidet med rapporten styrket vår bevissthet om den viktig synergieffekten vi oppnår når vi klarer åarbeide sammen på tvers av faggrensene. Overskriftene i rapporten er: Kommuneøkonomi Samhandlingsreformen Omsorgsplan 2015 Talenter for framtida Kommunalt barnevern Kvalifiseringsprogrammet Elevenes psykososiale arbeidsmiljø Skoleeiers rapporteringsplikt Klima og energi Ressurs- og arealforvaltning Vannrammedirektivet Samfunnssikkerhet og beredskap Pandemihåndtering Ny plan- og bygningslov legger premisser for mange viktige valg for kom munen når det gjelder arealdisponering og griper dypt inn i all planlegging i kommunen. Det er derfor naturlig å gi dette emnet en bred plass i årets rapport. Plan- og bygningsloven gir rammeverket for kommunenes arbeid med klima og energi, omsorgsplaner og utsatte barn og unge, i tillegg til naturmangfoldloven og jordvern. Her har alle de faglige miljøene hos fylkesmannen deltatt i arbeidet. Vi følger også opp de omfattende utfordringene kommunene har når det gjelder arbeidet med klima og energi. Behandlingen av dette emnet har vært et samarbeid mellom miljøavdelingen og landsbruksavdelingen hos oss. Omsorgsplanen 2015 er et svært aktuelt tema i statlige styringssignaler. Her er det store behov og store forventninger som er krevende for kommunene. Omsorgsbehov finner vi i alle aldersgrupper. Vi har derfor hatt et samarbeid om dette mellom sosial- og helseavdelingen og barnehage- og utdanningsavdelingen. Utsatte barn og unge er satt på dagsorden i Telemark. Dette emnet omfatter mange enkeltområder, som barnehage og skole, sosiale forhold, barnevern, kriminalitet og rus. At mange unge avbryter videregående skole gir særlig grunn til bekymring. Fylkesmannen har engasjert seg i dette arbeidet. Vi har utarbeidet en rapport som viser hvem som gjør hva for utsatte barn og unge, og som viser pågående prosjekter i fire Grenlandskommuner. På dette området er det mange aktører, og for liten samordning og kunnskap om hverandres arbeid. Vi er også engasjert i prosjektet Talenter for framtida som har fokus på problemene som noen barn og unge møter. Her samarbeider vi blant annet med NAV og Telemark fylkeskommune. Vi bidrar blant annet med en prosjekt stilling som skal være pådriver og koordinator for ulike tiltak for denne gruppen. Fagmiljøene innen skole, sosialtjenesten og barnevern jobber tett sammen for en bedre oppvekst og utdanning for alle barn og unge. Rapporten kan lastes ned via linken 13

15 Fylkeskommunenes rolle Rolf-Helge Grønås, fylkesrådmann Tfk De fylkeskommuner som lykkes, er de fylkeskommuner som gir seg i kast med og bidrar til løsning av de kompliserte og sammensatte problemene og prosessene. I rollen som pådriver og prosessentreprenør må fylkeskommunen kanskje først og fremst videreutvikle prosesskompetanse, og i det regionale planpartnerskapet drive fram ny kompetanse på dynamiske, handlings- og resultatorienterte planprosesser. Vi vil videre! Dette er sagt om syretesten på fylkeskommunens dyktighet som regional utviklingsaktør. Utsagnet kan uten videre overføres på det regionale partnerskap som må til for å gi Telemark større bærekraftig vekst. Grunnlaget er lagt i Regional plan strategi (RPS) Bærekraftige Telemark et dokument som nå brukes som eksempel på hvordan man trekker linjen fra de overordnede bærekrafts utfordringene vår generasjon står ovenfor, til en klar prioritering av hva vi lokalt og regionalt skal arbeide med. Planstrategien synliggjør tydelig sammenhengen mellom bærekraftens triade og de temaene som må prioriteres nå. Denne planstrategien gir oss muligheter til klare og konsistente prioriteringer. Prioriteringer som varer over tid. Utfordringen blir å holde sammen hengene i arbeidet med de kommunale planstrategiene og komme til praktisk handling i møte med utfordringene. Det avgjørende element i offentlig planlegging ligger på kommunenivå. Kommunene som arealeiere er avgjørende i anstrengelsene for vekst og bærekraft, og vi må i felleskap dyrke fram kompetanse, kultur og gode prosesser for å kon frontere alle dilemmaene i planlegging generelt og arealplanlegging spesielt. Fylkeskommunen vil ta på seg rollen som pådriver, koordinator og entreprenør i dette utviklingsarbeidet, men fylket er avhengige av kommuner med vilje og evne. I løpet av 2011 vil statens forventninger til regional og kommunal planlegging foreligge. Sammen med vår egen RPS vil dette forventningsdokumentet legge noen viktige rammer for den kommunale planprosessen. Samtidig er det avgjørende at kommunene er bevisst på sitt særpreg både hva angår utfordringer og løsninger. Det er gjennom dyrking av mangfold og særpreg vi bygger et sterkt og bærekraftig Telemark. Foto: 14

16 NAVs analyser og samarbeidsmuligheter Terje Tønnessen, fylkesdir. NAV i Telemark..mottar 13 prosent av befolkningen i arbeidsfør alder uføreytelser. Uføreandelen i kommunene varierer fra 9 prosent til 16 prosent...utgjorde det legemeldte sykefraværet årsverk i var gjennomsnittlig personer arbeidsledige i Dette er 3,1 prosent av arbeidsstyrken...er arbeidsledigheten blant unge i alderen år dobbelt så høy som blant alle aldersgrupper under ett...har bruken av kontantstøtte gått ned med 67 prosent de siste 10 årene...var det alderspensjonister ved utgangen av Samtidig var personer sysselsatt i fylket. 15

17 Telemarksbarometereret Magne Reiersen, Tfk Telemark fylkeskommune planlegger et nytt webbasert verktøy for å formidle samfunnsinformasjon om Telemark. Dette kalles for Telemarksbarometeret, og får domenenavnet Nettstedet skal importere nøkkeldata automatisk fra Statistisk Sentralbyrå, og presentere dataene pedagogisk. Det skal også publisere relevant statistikk fra andre dataleverandører. Hensikten er å gjøre samfunnsinformasjon om Telemark lettere tilgjengelig, stimulere den kunnskapsbaserte samfunnsdebatten og bidra til en felles virkelighetsforståelse hos aktørene som ønsker å påvirke utviklingen i fylket. Første versjon av Telemarksbarometeret planlegges lansert før sommeren Innholdet vil bygges opp gradvis og etter behov. Det er foreløpig tenkt å inneholde data om: Befolkning Folkehelse Utdanning Næringsliv Samferdsel Kultur Økonomi Kontaktpersoner: Hege Glenna, prosjektleder, e-post: hege.glenna@t-fk.no, Tlf: Magne Reiersen, innhold/datautvalg, e-post:, magne.reiersen@t-fk.no Tlf: Kjell-Tore Haustveit, kartpresentasjoner, e-post: kjell-tore.haustveit@t-fk.no, Tlf:

18 Notater 17

19 Helseoversikter og påvirkningsfaktorer Anne-Karin Andersen, Tfk Eksempel fra folkehelsesamarbeidet: Sjekkliste for Østfold (se hele sjekklista, Planforankring av folkehelse i både regionale og kommunale planer er en av de viktigste satsingene i Folkehelsestrategien Det nasjonale prosjektet Helse i plan, sammen med flere andre fylkeskommuner, bl.a. Vestfold og Østfold har laget en ide- og sjekkliste som bidrag til en planveileder for kommunene.telemark har også jobbet aktivt med dette tema og vil se nærmere på hva som har blitt gjort i Østfold fylkeskommune. Ny plan- og bygningslov, gjeldende fra 1. juli 2009 har sterke føringer på vilkår for folkehelse, gode bomiljøer og oppvekstvilkår. Plan- og bygningsloven pålegger politikerne å ha et helhetlig og sektorovergripende fokus i kommuneplanlegging og skal integrere helsefremmende og forebyggende arbeid i alle deler av kommuens planlegging og tjenesteutøvelse (livskvalitet, trivsel og bærekraft). Kommuneplanens samfunnsdel skal være et redskap til å påvirke helsefaktorer innenfor alle sektorer og virksomhetsområder. Samfunnsdelen skal legge føringer for arealdelen i kommuneplanen. Sjekklista, sammen med helseoversikter, eksisterende 1 Forhold til nasjonale mål og strategier 2 Forhold til regionale mål og partnerskapsstrategier 3 Demografi 4 Boligforhold 5 Skole- og arbeidsmuligheter 6 Økonomisk trygghet 7 Helse og levevaner 8 Hjelp etter behov 9 Ytre miljø 10 Levekår og kultur 11 Sosial tilhørighet, sosialkapital, demokrati utgjevning av sosiale helseforskjeller 12 Universell utforming 13 Helseovervåking, ulykkesforebygging, sikkehet og samferdsel 14 Medvirkning, dialog, samhandling og samordning 15 Kommuneplanens samfunnsdel /kommunedelplaner/planprogramstrategier og gjennomgående folkehelsetema 16 Arealplan og folkehelsetema 17 Kommuneplanens handlingsdel/handlingsprogramøkonomi og strategiplan. 18 Årsmelding og resultatvurdering befolkningsunder søkelser og en bred medvirkning i planprosessene, skal gi et godt grunnlag for at plan systemet ivaretar innbyggernes helse interesser. Viktige bidragsytere for innspill: Fagfolk fra alle sektorer Kommuneoverlegen Helsesøster SLT-koordinator Psykiatrikoordinator Folkehelsekoordinator Tannhelse Barnehage/skole Frivillig sektor 18

20 Kommunebarometer Telemark kommer delvis dårlig ut sammenlignet med landsgjennomsnittet på de indikatorer som Helsedirektoratet har valgt ut som nøkkeltall på folkehelse, se 19

21 et analyseverktøy Frode M. Lindtvedt, KS Planleggingsverktøyet er tilpasset kravet om kommunale planstrategier, og kan brukes til andre typer planlegging. Webverktøy for utarbeidelse av kommunale planstrategier Planleggingsverktøyet er utviklet av KS gjennom programmet Livskraftige kommuner, som er finansiert av Miljøverndepartementet.. Nyttige funksjoner: Data- og statistikkverktøy med miljøog samfunnsindikatorer Kartløsninger med blant annet miljøstatus Produksjon av plandokument med integrasjon av bilder fra statistikk, kart m.v Planlegging i webformat gjør det lett å velge når man vil informere og involvere omgivelsene Rapportgenerator for å redigere plandokument og skrive ut eller eksportere plandokument Inspirasjon gjennom gode eksempler, videoer og aktuelle nyheter Mulighet for samkjøring med andre kommuner Lenke-, bilde- og dokumentbase Miljø- og samfunnsstatus i kommunen Klima og energi Vann og vassdrag Kulturminner Folkehelse og livskvalitet Areal og transport Støy Næring og arbeid Lokaldemokrati Avfall Naturmangfold Tilgjengeliighet Internationalt samarbeid Luftkvalitet Friluftsliv Befolkning Brukerstøtte fra KS, samt video- og tekstveiledere gjør brukerterskelen lav. For mer informasjon: Tel: /mob: bjarne.martinsen@ks.no Inspirasjonshefte om planstrategi og flyer om er tilgjengelige. 20

22 Notater 21

23 22

24 Kulturelle særtrekk og fortrinn Geir Berge Nordtveit, Tfk Telemark er så allsidig kulturelt sammensatt at det blir umulig å snakke om felles fortrinn. Det er snakk om komplementære regioner der vi må fortsette å dyrke fram de ulike særtrekkene. Telemark bør ikke framstå som et Norge i miniatyr. Telemark bør framstå som et kulturområde med ulike fortrinn av nasjonal og internasjonal betydning. Når alle behandles likt, behandles alle ulikt. En fylkeskommunal identitet bør være basert på en raushet ovenfor disse forskjellene. Notodden Rjukan Odda/Tyssedal. Kommende Verdensarv som representerer spranget gjennom industrialisme til moderne velferdssamfunn. Kulturelt overskudd og livberging i nasjonalparkens (Hardangerviddas) randsoner. Vest-Telemark definert som Sogelandet som bygger videre på nasjonalromantikkens innsamlings materiale og fornyer den inn i vår tid. Regionalpark Telemarkskanalen. Omfatter seks kommuner og er MDs pilot i forhold til Den Europeiske Landskapskonvensjonen. Blomstrende Midt-Telemark som inspirasjon for nasjonale billedkunstnere. Representerer også vårt nasjonalinstrument Hardingfela og vår nasjonale folkedrakt (Oslo 3-bunaden). Telemarksfestivalen i folkemusikk og Notodden Bluesfestival, nettopp kåret til verdens beste bluesfestival! Tvillingbyene Skien-Porsgrunn med institusjonsbygging og avantgardisme. Norges mest nyskapende område for kreativ byutvikling, kunst, teater og museumsformidling. Kystkulturen med Kragerø som kunstog ferie/reiselivssenter. Kragerø var meg god og er perlen blant norske kystbyer. (Sitat fra Edvard Munch). I dag et opplevingsområde for hele østlands området i sommerhalvåret. Fra 1814 og framover mot unionsoppløsningen i 1905 ble det arbeidet aktivt og målrettet med innsamling, dokumentasjon og formidling av en egen norsk kulturell identitet. De nasjonale strategene hentet i all hovedsak sitt materiale fra bondekulturen i fjell- og innlandsbygder. Her leverte Midt- og Vest- Telemark viktige bidrag innen folkekunst og tradisjon. Flere kommuner i Telemark har kunnet bygge videre på denne nasjonale kultur- og identitetsbasen. Det er ikke uten grunn at Bø kommune ble kåret til Norges kulturkommune i 2005 og Vinje kommune oppnådde samme status i Kåringen skjer hvert andre år. Tradisjonelt har kystmenneskene vært avhengige av kommunikasjon med det fremmede fordi havet bringer det ukjente. Når tidene forandrer seg, evner kystkulturen å ta opp i seg nye impulser fra ulike kulturer og tradisjoner. Med hjerte for hele Telemark Vannveien som binder fylket sammen, landskapsmessig og historisk. Landskapsressursanalyse. 28 kartområder i regionalparken 23

25 24 Analyse som grunnlag for bevisst verdivalg

26 Fra analyser til politikk og handling i Seljord Solveig Sundbø Abrahamsen, ordfører Seljord Forprosjektet Kulturmagneten Seljord og landskaps analyse danner kunnskaps grunnlag for arbeid med kommunedelplan for sentrum og prosjektet Seljord og sogene. Det utarbeides en konkret tiltaksplan for å øke antall besøkende og næringsaktivitet knyttet til dette fram til Analysene omhandler næringslivet generelt, bransjer, strukturendringer, vekst, lønnsomhet, nyetableringer, befolkning hyttefolk, attraktivitet, handel, kultur og besøkende. En strategi for å forsterke Seljords attraksjonskvaliteter bør ta utgangspunkt i de elementene som danner grunnlaget for attraktiviteten og det gode omdømme som Seljord har i dag. Strategisk utgangspunkt Seljord har et vekstkraftig og lønnsomt næringsliv. Seljord er attraktiv som bosted, tatt i betraktning at Seljord er en liten distriktskommune. Seljord er et sterkt handelssenter for Vest-Telemark. Hele 38 prosent av arbeidsplassene i næringslivet er basert på de besøkende. Seljord har et sterkt merkenavn og godt omdømme basert på Dyrsku n, Seljordsormen, kunst og kultur, handel og festivaler. Det er utarbeidet kart med detaljert informasjon som er å finne på internett. Turvegen er tenkt som en folkesti, som knyttes opp mot ulike nærmiljøanlegg og opplevelses punkter i Seljord sentrum. Kartet over Seljordsvatnet viser kulturhistoriske spor rundt vatnet: De røde punktene indikerer hvor det er gjort sjøormobservasjon, og ved klikk kommer historiene opp på skjermen. Seljord og sogene er et prosjekt for å bygge omdømme og attraksjonskraft, 25

27 26 Eksempler på analyser

28 Attraktive steder for bosetting og besøkende Knut Vareide, Telemarksforsking Telemarksforsking har publisert Attraktivitets barometeret siden Attraktivitetsbarometeret er en metode for å identifisere regioner og kommuner som trekker til seg innflyttere i høyere grad enn arbeidsplassveksten skulle tilsi. Slike steder vil få vekst i lokale arbeidsplasser på grunn av høyere befolkningsgrunnlag i neste periode. Attraktivitet med hensyn til bosetting vil da bli en vekstfaktor som kommer i tillegg til vekst i arbeidsplasser. Nettoflytting innenlands i % av folketall Alle kommuner Telemark Linear (Alle kommuner) Linear (Telemark) Bamble Notodden Hjartdal Sauherad Vinje Seljord Tokke Siljan Skien Bø Porsgrunn Nissedal Kragerø Kviteseid Drangedal Fyresdal Figur t.v. Regionene i Telemark har lav vekst i arbeidsplasser. Grenland og Vestmar trekker likevel til seg flere innflyttere enn forventet og har vært attraktive som bosted de siste tre årene. Midt- og Vest-Telemark har mer utflytting enn forventet. Figur under Mange kommuner i Telemark har vært attraktive som bosted de siste tre årene. Bø har vært mest attraktiv, og har også litt bedre arbeidsplassvekst enn middels for kommunene. Dette har gitt høy innflytting som resultat. -4 Tinn Nome y = 0,155x - 1,1165 R² = 0, Prosentvis vekst i antall arbeidspalsser i forhold til median Regionene i Norge etter prosentvis endring i antall arbeidsplasser (avstand til median) og netto innenlands flytting i perioden

29 28

30 Attraktive steder for bosetting og besøkende Knut Vareide, Telemarksforsking Attraktivitet for konkurranse næringene har historisk vært den viktigste faktoren for framveksten av steder. I Norge vokser ikke konkurransenæringene lenger, men det har vært en sterk vekst i besøksnæringene, og de lokale arbeidsplassene. Dermed blir attraktivitet for besøk og bosetting mer aktuelt. Fremdeles er det viktig å ha vekst, eller unngå nedgang i basisnæringer. Steder er attraktive på forskjellige måter 1) Attraktivitet for basisnæringer, som produserer varer og tjenester for andre Hvordan legge til rette for vekst i konkurransenæringer? Hva skal til for vekst i eksisterende bedrifter? Hvordan skape flere nyetableringer? Gamle basisnæringer som tradisjonell industri og naturbasert virksomhet har stadig færre arbeidsplasser. De nye konkurransenæringene som vokser krever tilgang på kompetanse, og trenger ikke store arealer, kraft og infrastruktur. 2) Attraktivitet for besøksnæringer, som selger varer og tjenester direkte til personer på stedet: Hvordan legge til rette for flere besøkende til ditt sted? Stimulere aktiviteter, kultur og festivaler som trekker til seg besøkende? Skape attraktive handelsgater og sentre? Skape sosiale møteplasser, restauranter og liv på stedet? Bygge flere hytter? Hvordan bli mer attraktiv som bosted? Legge til rette attraktive areal for boligbygging, stimulere bygging av varierte boliger. - Bedre kommunikasjoner til steder en kan pendle til. Stimulere til sosialt miljø med møteplasser og aktiviteter. Stadig flere pendler til en annen kommune. Dermed blir det viktigere å være attraktiv som bosted. Steder som er attraktive som bosted vil kunne oppå vekst, selv om antall arbeidsplasser i basisnæringer går tilbake. Attraktive steder får overskudd på mennesker, som vil skape vekst i framtiden Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Natubasert Næringsmidler Prosessindustri Anna industri Kompetansekrevende nye næringer som IT, telecom og avansert industri vokser. Dette skaper nye betingelser for attraktivitet. Aktiviteter Handel Servering Overnatting Besøksnæringene vokser i sum. Men tradisjonell overnatting blir stadig mindre viktig. Kultur og aktiviteter øker svært raskt. 29

31 Flytting, bosetting og demografiske utfordringer Kjetil Sørlie, NIBR Flytting gjennom første del av voksenlivet Telemark kommer ikke så verst ut Kvinner født Skien, Porsgrunn Grenland ellers Kragerø, Drangedal Midtfylket med Tinn Vest-Telemark Alle periferikomunene på landsbasis Ungdomskullene Bofaste Tilbakeflyttere Fraflyttede Tilflyttere Videreflyttere Tap/gevinst Menn født Skien, Porsgrunn Grenland ellers Kragerø, Drangedal Midtfylket med Tinn Vest-Telemark Alle periferikomunene på landsbasis Ungdomskullene Bofaste Tilbakeflyttere Fraflyttede Tilflyttere Videreflyttere Tap/gevinst Øvre del av tabellene viser hvor mange kvinner og menn som i 40-årsalderen var forblitt bofaste, hvor mange som var tilbakeflyttere i oppvekst kommunene, og hvor mange som hadde flyttet ut fra kommunene i ulike deler av Telemark. Fem årskull født på slutten av 1960-tallet er fulgt fra de var 15 år. Kullstørrelsene på 15-årstrinnet er satt til 100. Nedre del av tabellene viser hvor mange innflyttere som er blitt boende og hvor mange som har flyttet videre fra kommunene. På nederste linje vises flyttelekkasjen i kullstørrelsene fra man er 15 til 40 år, det er bare Skien/Porsgrunn som har langsiktig gevinst i denne fasen av voksenlivet. Ingen regioner i Telemark har større tap enn gjennomsnittet for landets periferi kommuner. Det er ingen store forskjeller mellom kvinner og menn. Det er høyt gjennomtrekk og mye videreflytting i kommuner med mye turisme og med skoler. I turistkommunene er gjennomtrekket alltid høyt for kvinner, som er innom og jobber på hoteller osv. I de seks kommunene i Vest-Telemark har det vært flere kvinner innom i løpet av de 25 årene enn tallet på jenter som vokste opp der. I tillegg er det også kommet mange kvinner inn som er blitt boende. 30

32 Flytting, bosetting og demografiske utfordringer Kjetil Sørlie, NIBR Er det fordi vi er så optimistiske av natur at alle tror at akkurat deres kommune eller region skal vinne i konkurranse med de andre? Hvorfor går det ikke an å få til stedsutvikling, skape attraksjoner og bygge godt omdømme uten til en hver tid å måtte kombinere det med folkevekst? Problematisk sentralisering et nordisk fenomen Flyttingene i Norden foregår innenfor en ramme av spredning i bosetning og store avstander, for Norge med landsdelssentrene som sterke magneter. Flyttestrømmen går i lange korridorer inn til byene. I Europa ellers flyttes det mye mer i alle retninger, og mellom regioner hvor det er kort avstand til en eller flere større byer. Skjev regional aldersfordeling kan være mer problematisk enn folketallsnedgang I Norge har langvarig sentralisering slått ut på to måter, i befolkningsnedgang for distriktene og vekst i storbyregionene og langsomt gir det seg utslag i regionalt svært skjeve aldersstrukturer. Inntektsoverføringene til kommuner og regioner med mange barn og eldre, og med få i yrkes aktiv alder, er ment å kompensere for den manglende evne til å betjene regionens behov lokalt. Her har vi nok også en del av grunnen til at planleggere ser det nødvendig med befolkningsvekst. Økende tendens til deltidsbosetting Men alt er selvfølgelig ikke bare negativt. I mange kommuner både ved kysten og i fjellet er det store deler av året mer folk til stede enn befolkningsstatistikken viser. Vi snakker om den utstrakte hyttebruken. Telemark er et fylke hvor dette i stor grad gjør seg gjeldende. Hvor stor betydning dette har for et steds identitet og omdømme, og hvor mye mer aktivitet som skapes gjennom hyttefolkets etterspørsel av varer og tjenester, er det lite kunnskap om. Det er imidlertid nokså sikkert at fenomenet deltidsbosetting griper mer og mer om seg, og at det også i økende grad gjelder for yngre grupper i befolkningen enn bare pensjonistene. Temaet vil sikkert bli mer studert i årene som kommer. Arbeid betyr ikke alt En av grunnene til at deltidsbosettingen øker er at befolkningen i arbeidsaktiv alder stadig blir mer mobile - gjennom økt pendling, bedret kommunikasjon, mer fleksible arbeidstider og mindre krav til oppmøte på et fast arbeidssted. I Bo- og flyttemotivundersøkelsen 2008 er det flere som begrunner sine bostedsvalg ut fra forhold knyttet til både til sted, familie og bolig enn ut fra avhengighet av arbeid. Dette betyr ikke at arbeid har liten eller avtagende betydning som lokaliseringsfaktor. Fortsatt vil de regionale arbeidsmarkedene være en nødvendig betingelse for bosetting. Undersøkelsen kan tolkes i retning av at andre faktorer i økende grad er med i avgjørelsene som tas. Dette har med økte valgmuligheter å gjøre. Halvparten bor i oppvekstkommunen når ungdoms- og etableringsfasen er gjennomført Oppvekststedet betyr mye for hvor man i det lange løp blir boende. På landsbasis bor halvparten av befolkningen i 40-årsalderen i den kommunen de vokste opp i, tre av ti som bofaste, to av ti som tilbakeflyttere. Bofastheten er høyere for menn enn for kvinner, og forskjellen er større jo mer perifert kommunen ligger. Flere kvinner enn menn flytter til partnerens oppvekstkommune. Årsaken er at menn i større grad enn kvinner har næringseiendom. Dette gjelder ikke bare i primærnæringene, eiendom og utstyr knyttet til privat tjenesteyting teller mer i landet totalt. Men betydningen er størst i fiskeri- og landbrukskommuner (bo- og flyttemotivundersøkelsen). Gjennomsnittlig nettoflytting til/fra Telemark

33 Eksempler på regionale og kommunale analyser Paal Grini, Asplan Viak Utdrag av analyse gjort av Asplan Viak som blandt annet viser endring i befolkningssammensetning, alder og forventet boligbehov i Telemark. Analysene vil være nyttig redskap til å finne løsning på utfordringene for arealplan legging i tiden fremover. I forbindelse med fylkesdelplan for senterstruktur, ble det lagt til grunn en befolkningsframskrivning som viste tendensen ved den kommende eldrebølgen som vil gi solide utfordringer for fylket framover. Med utgangspunkt i dagens frekvenser for ulike aldersgruppers tilknytning til ulike husholdningstyper, gir dette en relativt dramatisk endring i forventet boligbehov for de ulike delene av fylket. Grenland forventes å ha en relativt stabil situasjon for antall personer i familiesituasjon, dvs foreldre med barn, mens særlig par uten barn, dvs. i hovedsak eldre vil vokse svært sterk framover. Boligbygging og befolkningsutvikling i Telemark Boligbygging og befolkningsutvikling i Grenland I 2030 går boligbehov også for par uten barn tilbake. Deler av befolkningen vil da være så gammel at boligbehovet går ned til tross for økning i aldersgruppen. Et annet perspektiv på prognosene, er at den sterkeste komponenten for befolkningsvekst, innvandring, også vil ha betydning for boligbehovet. Hvilke preferanser har disse gruppene? 32

34 Eksempler på regionale og kommunale analyser Paal Grini, Asplan Viak Aalyser viser strukturelle trekk i boligbygging og befolknings utvikling, med utgangspunkt i senterstrukturen vedtatt i fylket. Det har det vært en sterk vekst i sentrums nær boligbygging de siste årene. For Grenlandskommunene har nær 20 % av boligbyggingen skjedd i tilknytning til bysentrene nær Skien og Porsgrunn. Befolkningsveksten har vært langt sterkere rundt Skien sentrum enn Porsgrunn sentrum. Dette kan forklares med at det primært har flyttet inn eldre, små husholdninger nær Porsgrunn sentrum, mens nær Skien sentrum ser det ut til å være vekst i barnefamilier. I Midt-Telemark er ikke mønsteret så tydelig. Eksempelvis skjer mye av boligbyggingen i Bø relativt desentralisert i forhold til Bø sentrum. Dette er imidlertid unntaket. For de øvrige kommunene i Midt-Telemark, har det vært en tydelig sentralisert boligbygging. I Gvarv har veksten vært på 111 personer, som må sies å være relativt høyt, da kommunen har netto tilbakegang i perioden. Den sterkeste sentralseringen av boligbygging og befolkningsvekst finner vi i Vest-Telemark. Nær halvparten av all boligbyggingen skjer i tilknytning til kommunesentrene, og det er også kun i nær tilknytning til kommunesentrene en finner netto befolkningsvekst. Aanalyser som gir oversikt over bygging og arealbruk innenfor områdene hytter, turistdestinasjoner, ulike næringer og offentlige aktører, avdekker nyttig informasjon til bruk i forbindelse med videre strategier og planlegging. 33

35 34 Eksempler på regionale og kommunale analyser Paal Grini, Asplan Viak

36 Eksempler på regionale og kommunale analyser Paal Grini, Asplan Viak Boligbehov i Telemark Flytting innenlands Befolkningsveksten avhengig av innvandring Inn- og utvandring Tfk kart Tfk kart 35

37 Eksempler på regionale og kommunale analyser Paal Grini, Asplan Viak Trekk ved arealbruk og arealbruksutvikling Analysene omfatter i hovedsak Grenland, samt utvikling i fjellområder der utbygging av nytt areal har vært mest omfattende. Bygging og arealbruk Boligbygging framover? Endring og boligregimer, transformasjon og fortetning Boligbygging og arealbruk Sentralisering av boligbygging, og befolkningsveksten omkring de større sentrene. Sterk økning i eldre aldersgrupper forventes å forstreke dette mønsteret framover. Hva skjer med eneboligområdene? 36

38 Eksempler på regionale og kommunale analyser Paal Grini, Asplan Viak Næringslivets aktører og arealbruk Offentige aktører og arealbruk 37

39 38

40 Eksempler på regionale og kommunale analyser Paal Grini, Asplan Viak Ulike næringers arealbehov Industrien bygger klart mest, deretter varehandelen. Forretningsmessig tjenestenæring bygger for alle. Næringslivets arealbruk Bygging av næringsareal 39

41 Eksempler på regionale og kommunale analyser Paal Grini, Asplan Viak Kjøpekraft og handlemønster Konsentrasjonen av ansatte i detaljvarehandelen gir et svært godt bilde av senterstrukturen i Norge. Det aktuelle området er også analysert med omsetningstall. Den viser også hvor sterk konsentrasjonen i Oslo-området er i forhold til resten av landet. Et annet interessant trekk er hvor tydelig en får fram utviklingen av handelstyngdepunkter utenfor den historiske strukturen. Det viser seg at det er konsentrasjonen av ansatte som avgjør størrelsen på sentrene og ikke den geografiske utbredelsen. Telemark fylkeskommune har siden FDP for senterstruktur i Telemark ble vedtatt, fulgt opp med analyser av omsetningsutviklingen for varehandelen i Telemark i perioden 2004 til og med Bambles potensielle Bolig- og Arbeidsmarked Timesregionen Stathelle 60 min reisetid Bynæringene, privat tjensteyting i form av finans, forretningsmessig tjensteyting, hotell og restaurant og annen sosial tjensteyting, trekkes i særlig grad mot historiske bysentra og har i stor grad andre lokalsieringspreferanser enn varehandelen. 20 min reisetid Arbeidslpassendring Nome Sauherad Skien Siljan Porsgrunn Lardal Tønsberg Andebu Stokke p Sandefjord Larvik Sentralisering og regionforstørring I TØIs rapport 981/2008 om sentralisering og regionforstørring er det vist til sammenheng mellom bosted, reisetid og arbeidssted. Her ser vi et sterkt fall i sannsynlighet for dagpendling ved økende avstand. Etter 1 times reiseavstand er det relativt sett svært få som pendler daglig. Dette gir uttrykk for times-regionen. Sannsynlighet for pendling 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Drangedal Reisetid med bil Kragerø Bamble Rapporten viser også til hvordan økt vegbygging har gitt økt rekkevidde, som gjør at pendlingsomland øker. Dette betyr at vegutbygging og samferdselsprosjekter vil gi et økt reiseomland. 40

42 Notater 41

43 Miljøvennlig transport og lokalisering av bolig, næring og offentlige formål Bjørg Hilde Herfindal,Tfk Avhengighet regionalt og lokalt Arealdisponering i kommunene som bygger opp under strategiske veger, senterstruktur og kollek tiv - tilbudet (akser og knutepunkt) Trygt g/s-nett lokalt (bolig, skole, handel, arbeidsplasser og knutepunkt Attraktivt og levende sentrum med prioritering av miljøvennlige transportformer Aktuelle analyser for kommunene Reisevaneundersøkelser (TØI 2011) Mobilitetsanalyser ved vurdering av: - Boligområder - Næringsområder - Offentlige funksjoner skole osv - Handel En mobilitetsanalyse må vise transport - behovet knyttet til lokalisering og drøfte alternative transportløsninger. Resultatet vil være en realiserbar mobilitetsplan knyttet til regionale og lokale premisser. Reisevaneundersøkelse for Grenland 2005 Arbeidsreiser Service- og handelsreiser Eksempler på gjennomførte analyser Kollektivplanen - Arbeidspendling/ pendlingsstrømmer Bystrategi Grenland: - Bybånd Grenland - Sykkelvegnett i Grenland - ABC-soner og parkeringsnormer - KVU Grenland (transportmodeller, regionale virkninger, risiko og sårbarhet) TFK ansvar og rolle areal og transport Mål: Godt samarbeid med kommunene for å sikre effektiv bruk av ressursene og legge til rette for ønsket regional utvikling. Vedtatte strategier gir føringer: Fylkesvegplan Kollektivplan Strategi for økt miljøvennlig person transport 42

44 Miljøvennlig transport og lokalisering av bolig, næring og offentlige formål Bjørg Hilde Herfindal,Tfk Tilrettelegging for miljøvennlig transport krever: Kunnskap om dagens situasjon og reisevaner Kunnskap om mobilitet (den store utfordringen!) Analyser av konsekvenser ved lokaliseringer Samarbeid mellom mange aktører og bevissthet om egen rolle Gode analyser er et viktig grunnlag i hele prosessen fra planstrategi til kommunale planer og gjennomføring. Sentrale perspektiver Klima: Reduksjon av CO2 utslipp fra transportsektoren Attraktivitet: Levende bysentrum og regionalt arbeidsmarked Folkehelse: Mer gang/sykkelbruk Økonomi: Effektiv bruk av dagens infrastruktur og samferdselsmidler Samordnet areal- og transportplanlegging - En forutsetning for mer miljøvennlig transport. Hva er miljøvennlig transport? Gange og sykkel Kollektivtransport Alternativt drivstoff Bedre veger +/- Fylkesvegplanen - strategi Stoppe forfallet på strategisk viktige og viktige veger samt gjøre krise - tiltak på øvrige veger med særlig dårlig tilstand. Prioritere framkom melighet og trafikksikkerhetstiltak på strategisk viktige vegstrekninger samt miljøvennlige transporttiltak i Grenlandsområdet. Strategisk viktige, viktige og øvrige fylkesveier. Kollektivplanens strategiske grep Prioritere områder med størst potensial for økt kollektivandel og miljøeffekt. Effektivisere kollektivtilbudet i distriktene gjennom et større innslag av bestillingstransporter. Prioritere strategiske ruter med betyding for regional utvikling (reiseliv, arbeidsplasser og service), og byer og tettsteder som gjennomfører en samordnet areal- og transportpolitikk. Pendlingsstrømmer Høy befolkning s andel i tettsted gir bedre grunnlag for miljøvennlig transport i distriktene. Sterke pendlingsstrømmer gir grunnlag for kollektiv tilbud. Pendlingsstrømmer 43

45 Arealplanlegging er all transports mor Sitat - Vegdirektør Terje Moe Gustavsen 44

46 Premisser for kollektivtransport: Målbilde: arealbruk knytta til både lokale og regionale kollektivreiser Distriktene: Ruter for bestillingstransport Grenland: Metrolinjenettet Sammenheng bolig, arbeid og kollektiv G/S andeler Andelen arbeidsreisende som velger gange eller sykkel, variere med reiselengden. Figuren undre viser forventede andeler basert på de valg de reisende i dag gjøre. G/S-andel 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Sum G/S Regresjonslinje Km avstand Figuren viser forventede g/s-andeler for arbeidsreiser, gitt varierende reiselengde. Eksempelvis vil andelen være rundt 10% når reiselengden er 5 km, og ca 30% når reiselengden er 2,5 km. Grunnlaget for høye G/S andeler er derfor at en oppnår et stort antall korte reiser. Kartet viser vårt forslag til soneinndeling i hhv A og B- soner. Alle områder utenfor disse ansees som C-soner. ABC-prinsippet Bruk av tilgjengelighetsanalyser i areal og transportplanleggingen har som hensikt å sørge for at man får plassert rett virksomhet på rett sted, dvs. virksomheter med et stort behov for regelmessige personreiser bør lokaliseres der mulighetene for å benytte kollektive reisemidler er størst, osv. I disse områdene kan man etablere restriktive parkeringsnormer. Samordnet areal- og transportplanlegging en forutsetning for mer miljøvennlig transport. 45

47 Fra analyse til planstrategi planer og prosjekter Samordnet areal- og transportplanlegging en forutsetning for mer miljøvennlig transport 46

48 Medvirkning gir gjennomføringskraft Halvard Vike, UiO Medvirkning i planprosesser for foregå på en mengde ulike måter. I norsk tradisjon ser det ut til å ha blitt stadig vanligere å anta at jo flere som deltar, desto bedre. Jeg kaller dette et romantisk deltakerideal. Idéen er at folk flest ønsker - eller burde ønske - å delta så mye som mulig, og at omfattende deltakelse skaper forankring og tillit. Begge deler er sannsynligvis veldig tvilsomt. Det er ikke nødvendigvis sånn at folk flest er brennende opptatt av å delta i politikk og planprosesser direkte. Mange virker mye mer opptatt av helt andre ting, men et viktig ønske blant veldig mange er dette: å kontrollere de som forvalter politisk makt så effektivt som mulig. I Norge er denne kontrollen sannsynligvis eksepsjonelt effektiv - spesielt fordi kommunene er så små. Tillit i lokalpolitikken uttrykker seg veldig sjelden som en hyllest av folkevalgte; den er mer et biprodukt av at folk føler at de evner å holde folkevalgte i ørene. På denne måten blir de relativt trygge på at de folkevalgte ikke blir i stand til å gjøre noe som rammer dem. Alle i Norge vet - stort sett - at de folkevalgte bidrar til å gjøre verden bedre. En viktig forutsetning for vellykkede planprosesser er å unngå å sløse med kreftene. Forventningen om at alle skal med bør derfor dempes. Planprosesser har nettopp den egenskapen at de virvler opp mengder av gode ønsker som gjør at ambisjonene blir altfor store. Dette gjelder ikke bare deltakelse; det uttrykker seg også i planmål, i den tematiske bredden i planene og i håpet om integrerte planer. De fleste innbyggere ønsker som sagt å overlate politikken til andre (helst noen de stoler på). Målformuleringer blir ofte ideelle fordringer for framtida, og ikke sjelden løsrevet fra den daglige politikkens prioriteringsdilemmaer. Videre er lokalpolitikken underlagt sterke eksterne krefter som begrenser dens handlingsrom. Endelig er det norske samfunnet så sterkt sektorisert at kommunenes evne til å integrere er veldig begrenset. Dette er ikke pessimistisk ment. Planleggingens eventuelle suksess hviler i høy grad på evnen til å unngå å være urealistisk. Spørsmålet Hva kan vi faktisk gjøre noe med?, er ikke dumt å teste ut tidlig. En presisering av dette kan være: Hva må vi for all del unngå, eller: hvor er det vi for all del ikke vil? Videre: hva er det folk i lokalsamfunnet synes det er artig å være med på i planleggingsprosesser, og hvordan kan vi unngå å kaste blår i øynene på dem, og å slite dem ut? Hvordan involvere folk på en måte som gjør at de føler de har sine folkevalgte under rimelig kontroll? Hvordan skape tilstrekkelig enighet på et tidlig stadium, sånn at at ikke intens motstand dukker opp mot slutten av prosessen? Det har ofte slått meg at planprosesser får et format som i liten grad treffer folk hjemme. Grunnen til det er (blant annet) at de inviteres til å diskutere abstrakte mål og ambisjoner, og at de inviteres til legge ned mye arbeid i tiltak og forslag som faktisk ikke blir tatt alvorlig i administrasjonen og i kommunestyret. Av slike grunner er det vesentlig at noen faktisk tør å lede planprosesser på en måte som gjør at deltakerne raskt får vite hva premissene er og/eller en reell anledning til å diskutere dem. I Norge mangler vi ordet medborgare, som oppleves så meningsfullt på svensk. Det kan henge sammen med at folk flest ikke tenker på seg som borgere i kommunen, men som medlemmer. Hvis dette er riktig, er dette utvilsomt en forlengelse av folks medlemsskap i frivillige organisasjoner av ymse slag. Det er som organisasjonsmedlemmer folks politiske identitet kommer til syne, uten at de nødvendigvis selv tenker på den måten. En tillitsperson i skolemusikken eller Bondelaget oppfører seg annerledes når hun/han representerer sin organisasjon enn enn når hun/han opptrer som enkeltperson. Organisasjonene har en enestående evne til å skape tillit og nødvendig komnpromiss, og de bør være sentrale i alle former for lokal planlegging. 47

49 Planstrategi i Bamble Gunn Ellen Berg, Bamble kommune I Bamble har vi et eksempel på hvordan arbeid med kommunal planstrategi har blitt iverksatt etter vedtak gjort i kommune styret. Arbeidet ble gjennomført etter foreliggende rammemodell: Formål Planstrategien setter fokus på de planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en positiv utvikling i kommunen. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Forslag til vedtak i kommunestyret gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Organisering Prosjektansvarlig leder og organiserer prosjektarbeidet, utnevner prosjektleder, prosjektmedarbeidere og nedsetter arbeidsgrupper. Prosjektansvarlig bringer saker inn til styringsgruppa til orientering eller beslutning. Arbeidsgruppe Oppdragsgiver Prosjekteier Styrigsgruppe Formannskapet Prosjektansvarlig Rådmann Prosjektgruppe Arbeidsgruppe Arbeidsgruppe Evaluering av tildligere kommuneplan Hvordan har tidligere planprosesser vært? Hvilke styringsverdi har gjeldende planer? Skal kommuneplanen videreføres eller skal hele eller deler av denne skal revideres? Prosess, ressursbruk, tema og styringsverdi Arealdelen og Samfunnsdelen Erfaringer å ta med seg og forslag til rammer for utarbeidelsen av en planstrategi? Utviklingstrekk hvilke spørsmål stiller vi oss og hvilke kartlegginger/analyser bør vi foreta - hvilke har vi selv kompetanse til å foreta og hvilke trenger vi ekstern hjelp til? Innhold og problemstillinger i planstrategien Kartlegging og analyse av kommunens utfordringer Hvilke langsiktige utviklingstrekk kjennetegner kommunen? Hvilke konsekvenser vil utviklingen ha for kommunen? Hvilke hovedutfordringer står kommunen ovenfor? Ønsket samfunnsutvikling Hvilke fremtids visjoner har kommunen? Hvilke tema skal ha fokus i videre planlegging? Hvilke strategier velger kommunen? Planbehovet På hvilke områder og for hvilke tjenesteområder har kommunen behov for planer? Hvilke reguleringsplaner og arealplaner er det behov for å behandle? Plansystem og organisering Plansystem: Hvilke plantyper har vi bruk for? Hvilke struktur skal plansystemet ha? Hvilke status skal de ulike planene ha i forhold til hverandre? Planinnhold: Hvordan skal malen for planene bygges opp for å ivareta lovverkets plankrav? Organisering og deltakelse: Hvordan skal planarbeid skal være organisert og forankret i organisasjonen? Hvordan skal planene behandles? Hvem skal trekkes inn i planarbeidet fra administrasjon, folkevalgte og andre? Hvilke ressurser har kommunen til å drive planarbeid? Gjennomføring: Hvordan skal gjennomføringen av planene sikres? Interkommunalt plansamarbeid: Finnes det områder hvor interkommunalt planarbeid er aktuelt? 48