Under Dusken ESTETISKE OPPLEVELSER 28 12/2000. studentavisa i Trondheim

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Under Dusken ESTETISKE OPPLEVELSER 28 12/2000. studentavisa i Trondheim"

Transkript

1 Under Dusken studentavisa i Trondheim 12/2000 ESTETISKE OPPLEVELSER 28 Framtidas universitet 18 av 21 er jenter Studenter i duell Design i 100 år Feminisjon Fokus: sportsbiografier

2 INNHOLD 12/2000 ansvarlig redaktør kulturredaktør Breidar Mide Solberg Hedda Fredly Under Dusken studentavisen i Trondheim siden 1914 ansvarlig redaktør: Reidar Mide Solberg Nede for telling Hva er galt med studentdemokratiet i Trondheim? Det er betenkelig, nærmest tragisk, at det ikke er større rift om plassene til Kollegiet og Studenttinget. At valgstyret må utsette valgene fordi det ikke finnes kandidater forteller om et studentdemokrati som ikke fungerer. Kollegiet er NTNUs øverste styringsorgan. De 13 representantene i Kollegiet fatter vedtak om viktige saker som angår universitetet, og de tre studentrepresentantene i Kollegiet har store muligheter til å påvirke dagsorden i universitetsmiljøet. Studenttinget er det øverste studentorgan ved NTNU og representerer i overkant av studenter. Det i seg selv burde være nok til å tiltrekke seg engasjerte studenter og politikeraspiranter. Men slik er det altså ikke. Det er ikke første gang Under Dusken skriver om krisetilstander i studentdemokratiet. I fjor høst var det bare 6,2 prosent av studentmassen som i det hele tatt gadd å stemme til studenttingsvalget. Det spørs om resultatet blir bedre i år. Studentpolitikerne og valgstyret skylder på at NTNU ikke bevilger nok penger til å markedsføre valgene. Dette har de sikkert rett i, men studentpolitikerne lurer seg selv hvis de tror dette er hovedgrunnen til at kandidatene uteblir. Den egentlige årsaken vil studentpolitikerne først finne når de retter et kritisk blikk mot sin egen virksomhet. Da vil de se at de driver på med noe som totalt mangler appell i studentmassen. Og da vil de kanskje innse at en rekke ting må skje for at dette skal endre seg. For det første må studentpolitikerne vise seg blant studentene. Det bør være et mål at alle studenter vet hvem som sitter i Kollegiet og hvem som leder Studenttinget og Velferdstinget. For det andre bør alle studentpolitikere tenke grundig gjennom hva som betyr noe for den jevne student. Det er viktig at man tar stilling til komplekse spørsmål som Mjøs-utvalgets innstilling, men det er ikke disse tingene som når fram til studentene. Studentpolitikerne må i langt større grad ta tak i spørsmål som busspriser, kantinetilbud, pensumutgifter og eksamensregler. Og da kommer vi til det tredje punktet: Studentpolitikerne må vise, og dokumentere, større grad av handlekraft. Man kan snakke så mye man vil om lobbyisme og taktikkeri, men til sjuende og sist er det resultatene som teller. Og da spørs det om dagens studentpolitikere kan vise til særlig mye. Mer refs nødvendig «Vi har såpass mange søkere at dette ikke innebærer noe problem for oss», sa assisterende universitetsdirektør Peter Lykke da Under Dusken spurte om det var riktig av NTNU å møte sine sommervikarer med arroganse. Utspillet skapte så sterke reaksjoner at saken ble tatt opp i Kollegiet. Der dementerte universitetsdirektør Vigdis Moe Skarstein utspillet og sa at Peter Lykke følte seg feilsitert. Samtidig understreket hun at NTNU ikke sto for en slik holdning som ble tilkjennegitt i Under Dusken. Vi tviler ikke på at Moe Skarstein har et ærlig og ryddig forhold til både ansatte og samarbeidspartnere, men hun har nok mye å gripe fatt i i egen organisasjon. Da hjelper det ikke å skylde på feilsiteringer og tabloid journalistikk for å beskytte sine kolleger. NYHETER 3 18 av 21 er jenter 4 Framtidas universitet 6 Klart for karakterskifte 7 Rot rundt ex.phil. 10 Grunnfag uten grammatikk 11 Rømmer Realfagbygget 12 Teknisk rot på Dragvoll Angriper siv.ing.-studentene 8Lederne for studentutvalgene på Dragvoll har lite til overs for det de mener er klaging fra siv.ing.-studentene. - Vi vil gjerne ha mer undervisning og større arbeidsbelastning, men NTNU har ikke råd til å undervise oss, sier Kristin Holmgren og Ivar M. Clausen. REPORTASJE 21 Aktuelt: Studenter i duell 24 Portrett: Bjørn Alterhaug 28 Estetikkbegrep i endring 29 Tusen toner 30 Godt i glasset 32 Klassisk stil 35 Ting som snakker 36 Design i 100 år 28 Tema: Estetiske opplevelser Estetikk er ikke hva det engang var. I dag er det stuerent å snakke om estetikken i en mordscene, en barberhøvel eller en vellagret flaske cognac. Og dagens smaksdommer, det er deg. KULTUR 27 Kulturleder: Kinoproblemet 38 Teater som metode 39 To møre on the road 40 Ny start for SIT 40 HomoUKA 41 Aksjon Feminisjon! 44 Fokus: Sportsbiografier 44 Sportsbiografiene - antilitteratur? De olympiske leker er i gang, og mens dopingantatte nordmenn får en pinlig retur, ser Under Dusken på bøkene som på tilsvarende måte burde ha blitt nullet ut av bibliotekenes innkjøpsordning. featureredaktør fotoansvarlig grafisk ansvarlig sivilarbeidere økonomi maskinansvarlig annonser Kjersti Nipen Kristin Ellefsen Jostein Syvertsen Jan-Are Hansen Jørgen Binningsbø Anders Hanevik Eirik Bjørsnøs Jan-Are Hansen Anita Skagnæs JOURNALISTER Sæba Bajoghli, Eirik Bjørsnøs, Kjetil Fallan, Preben Fonahn, Simen V. Gonsholt, Eivind S. Gransæther, Hans Jørgen Gåsemyr, Jan-Are Hansen, Erlend Langeland Haugen, Gunn Kari Hegvik, Anne Kristine Stokkenes Johansen, Karen Moe Møllerop, Alf Isak Nordli, Helge Magnus Opsahl, Henning Wisth Pedersen, Julie Kleppen Rafn, Sigrid Sandvand, Magne-Petter Sollid, Ove Stapnes, Hege Kristin Ulvin FOTOGRAFER Siv Dolmen, Kristin Ellefsen, Christin Hagen, Anders Hanevik, Halldor Gjernes, Rikard Nilsen, Carl André Nørstebø, Sara Odén, Noralv Pedersen og Camilla Tanem GRAFISKE MEDARBEIDERE Jørn Haabeth, Ola Huseth, Katrine Johansen, Camilla Meier, Helge Magnus Opsahl, Jostein Syvertsen TEGNERE Christian Gilhuus, Christian Hartmann og Jostein INTERNETT Stian Strøm og Morten Volan OMSLAG Halldor Gjernes(Foto) og Jostein Syvertsen KORREKTUR Sæba Bajoghli, Erlend Langeland Haugen, Morten Volan telefon telefax e-post nettadresse adresse kontortid trykk (fax) Under Dusken Postboks 6855, Elgeseter 7433 Trondheim Hverdager Wennberg Trykkeri AS Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. Som om ikke høye bensinpriser var nok, så plyndrer Shell Under Dusken sitt forpleiningsbudsjett. 453 kr for is og litt godteri måtte vi ut med for å holde liv i slitne og ferske grafikere. 86 PROSENT JENTER: NTNU innførte tilleggspoeng for jenter som ville bli sivilingeniører. På teknisk design resulterte det i en jenteboom i år. (Foto: Carl Andre Nørstebø) Kvotering ga jenteboom 18 jenter og tre gutter ble tatt opp på teknisk design i år. Likevel er det jentene som får to tilleggspoeng ved opptaket. AV MAGNE-PETTER SOLLID OG REIDAR MIDE SOLBERG På de fleste sivilingeniørstudiene får kvinnelige søkere to ekstrapoeng under opptaket. Dette er fordi NTNU ønsker en jevnere kjønnsfordeling på sivilingeniørstudiene, som tradisjonelt har vært mannsdominert. Årets opptak av studenter til sivilingeniørstudiet i teknisk design på Gløshaugen er imidlertid oppsiktsvekkende. Med 86 prosent jenter er det stor forskjell i kjønnsfordelingen, men med en helt annen ubalanse enn det som er normalt. Til tross for dette ser ikke fakultetsdirektøren noen grunn til å endre på opptaksreglene for teknisk design. Vi har ikke analysert årets tall, men det er lite sannsynlig praksisen blir endret, forteller direktør Åge Søsveen ved Fakultet for maskinteknikk. Primærvitnemålskvote Teknisk design var i år det mest ettertraktede studiet ved NTNU, med nærmere 1000 søkere og en poenggrense på 65,6. 40 prosent av studentene tas opp på en såkalt primærvitnemålskvote, forbeholdt søkere som kommer rett fra videregående skole. Her gis det ikke tilleggspoeng, og alle som kom inn på denne kvoten på teknisk design var jenter. Dette forklarer mye. Jentene gjør det bedre på gymnaset og er mer motivert for kreative studier enn gutter, sier førsteamanuensis Johannes Sigurjonsson på Institutt for teknisk design. Han synes det er på tide å fjerne tilleggspoengene for jenter som søker teknisk design. Det er ingen grunn til å gi jentene fordel ved opptaket hos oss. De klarer greit å kvalifisere seg uten hjelp fra NTNU, mener Sigurjonsson. Nestleder på instituttet, førsteamanuensis Bjørn Baggerud, synes ikke det er noe problem med høy jenteandel i 1. klasse på teknisk design. Han mener at regelen med tilleggspoeng i utgangspunktet er rettferdig fordi guttene får ekstrapoeng for militærtjeneste. Vi ønsker en jevn kjønnsfordeling på studiet. Men vi vil ikke foreta oss noe aktivt for å endre opptaksreglene på teknisk design, ettersom de bør være like for alle linjer på NTNU, sier Baggerud, som poengterer at han bare har hatt gode erfaringer med årets «jenteklasse». Det er artig å se at jentene er flinkere enn gutta, kommenterer førsteamanuensen, og sier det må være en utfordring for guttene å gjenerobre tapte plasser ved studiet. Mot sin hensikt Peter Måseide er én av tre gutter i 1. klasse på teknisk design, og dessuten tillitsvalgt. Måseide mener det er på tide å droppe tilleggspoengene for jenter. Likestillingen på dette studiet har kommet så langt at tilleggspoengene virker mot sin hensikt. Jeg tviler på at dette var intensjonen, sier Måseide. Førsteårsstudentene Silje Evensen og Sofia Husen tror jenter blir mer fristet av teknisk design enn de andre sivilingeniørstudiene. Jentene tenker generelt mer design og funksjon enn gutta, som er mer tekniske. Gutta i klassen er ettertraktet for tekniske spørsmål, sier jentene. Men vi tror ikke at jenter som vil bli sivilingeniører trenger de to ekstrapoengene. De som ønsker å bli sivilingeniører har uansett nok poeng, mener Evensen og Husen.UD Nyheter 3

3 Mjøs-utvalget I mai la det regjeringsoppnevnte Mjøs-utvalget fram en innstilling som skisserer mulige løsninger for organisering og finansiering av høyere utdanningsinstitusjoner. Mjøs-utvalget foreslår i korte trekk intensivering av utdanningsløpet, tilnærming til utdanningsgrader etter britisk og amerikansk modell og styrking av samarbeidet mellom lærestedene, det private næringsliv og offentlig forvaltning. I dette ligger det at flere høgskoler skal få status som universiteter og at hvert lærested skal få en mer selvstendig rolle. I dag ruller debatten om Mjøs-utvalgets innstilling i akademiske miljøer og i samfunnet forøvrig. Dette artikkelmaterialet tar ikke utgangspunkt i Mjøs-utvalgets innstilling, men ser på utdanning i en større sammenheng. Klart for Populære nettstudier Nettverksuniversitetet tilbyr 155 universitets- og høgskolefag over nett. I høst har antall studenter økt med 40 prosent. Nettverket er en sammenslutning av sju høgskoler og to universiteter. Til sammen tilbys 550 vekttall spredt over de fleste fagområder, og så langt har 2650 studenter meldt seg på i høst. De fleste som studerer hos oss er i en situasjon som gjør det vanskelig å følge vanlig studieopplegg, opplyser daglig leder Kjell Atle Halvorsen. Via internett kan studentene hente inn forelesninger, besvare oppgaver, delta i gruppediskusjoner og rette spørsmål til faglærer. På denne måten kan de selv bestemme når de vil jobbe, og da lar det seg kombinere med både jobb og familie, sier Halvorsen. HiST dominerende Over 75 prosent av studentene ved Nettverksuniversitetet tar fag tilknyttet HiST. Til sammenligning har NTNU rundt 20 personer påmeldt på sine nettfag. HiST har vært aktiv på dette området i flere år og har utviklet fagopplegg som er attraktive. Store aktører innen næringslivet som Statoil og Telenor har i lengre tid benyttet seg av fagtilbudet. Daglig leder er glad over utviklingen, men ser ikke for seg at ungdom skal strømme fra lærestedene og over til rene nettstudier. Unge, ferske studenter trenger et sosialt miljø og personlig veiledning. Vi kan ikke tilby samme kontaktflate som ordinære universitet og høgskoler, understreker han.ud Framtidas utdanning legges på nett. Kunnskapen blir billigere og mer tilgjengelig. Men den som vil gjøre karriere bør ta sikte på å bli evig student. AV HANS JØRGEN GÅSEMYR Allerede i dag henter mange studenter inn forelesningene sine over nettet. Kommunikasjon med foreleseren og innlevering av oppgaver sendes via e-post, og stadig flere velger å droppe de tradisjonelle auditoriumsforedragene. Mange læringsmiljøer har satt papirutgaver av pensumbøkene på hylla og søker i verdensveven etter nødvendig informasjon. Tradisjonelle forelesninger er på vei ut, og vi vil se en overgang til virtuelle klasserom der studenter og lærere ved hjelp av teleteknologi kommuniserer med hverandre og verden utenfor, forklarer Bernt Bremdal. Han har doktorgrad i kunnskapsteknologi fra NTH, og som direktør for CognIT AS utvikler han kommunikasjons- og læringsverktøy for hele skoleverket. Bremdal er også professor II ved Høgskolen i Narvik og har gitt studentene sine virtuelt klasserom og tilgang på «live» forelesninger fra blant annet USA. Han spår store forandringer i både undervisningsform og organisering av studier. Dyre, tunge pensumbøker i papir vil snart være en saga blott. Vi vil se en utvikling hvor grunnutdanningen blir kortere og mer intensiv. Studentene vil tidligere trekke ut i arbeidslivet og fortsette læringen i et praktisk miljø, sier Bremdal. Han har ikke tro på at konservative akademikere vil kunne holde utviklingen tilbake og mener beklagelser over kostbare investeringer er et paradoks. Det er nettopp knapphet på ressurser og strammere budsjetter som vil drive utviklingen fram. Ingen vil ha råd til å drive utdanning som i dag, slår han fast. Knallhard konkurranse I høst la Arbeidsgruppen for digitale AVLEGGS: Tradisjonelle forelesninger i folksomme auditorium er på vei ut. (Foto: Sara Odén) læremidler fram en rapport om framtidas studie-norge. I «Scenarier.edu» beskrives en pågående læringsrevolusjon hvor kampen om studentene hardner til i konkurranse med flere private og utenlandske aktører. Internett gjør det mulig å velge gode utdanningstilbud på den andre siden av kloden, og amerikanske og europeiske eliteuniversiteter utvikler nå internett-baserte undervisningsopplegg. Norske læresteder må skjønne at framtidens studenter blir kunder i et enormt utdanningsmarked, uttaler Terje Osmundsen, leder av Future Preview og medlem i Arbeidsgruppen for digitale læremidler. Osmundsen understreker at det slett ikke trenger gå så ille som enkelte deler av «Scenarier.edu» forespeiler. Løsningen ligger i å ta i bruk multimedialøsninger som kan spre kompetanse og spare ressurser. - Hvert lærested må spesialisere seg og tilby noe andre ikke har, sier han. Et godt produkt og målrettet markedsføring skal trekke studenter til lærestedene og større grad av samarbeid mellom institusjonene vil gjøre det mulig å dele på dyrebar spisskompetanse. Årets studieopptak bekrefter at korte, yrkesrettede utdanninger er i skuddet. Private høgskoler har hatt sterk vekst. Handelshøgskolen BI økte eksempelvis i høst studenttallet med nesten 24 prosent. Flere andre private skoler opplever det samme. Veksten er størst på de IT-baserte fagene. Optimistisk rektor For rektor ved NTNU, Emil Spjøtvoll, er ikke tanken på konkurranse og et raskt utviklingstempo fremmed. Han har derimot stor tro på universitetenes overlevelsesevne i kunnskapssamfunnet. Vi kommer nok til å miste en del studenter på de laveste nivåene, selv om universitetene også nå går over til mer nettbasert undervisning, sier han. Etterutdanning kommer til å bli enda viktigere i framtiden. Tiden for én utdanning, ett yrke og én jobb er for lengst passert. Stadige krav til ny kunnskap og skolering har gitt innhold til begrepet «livslang læring». Her har universitetene et stort potensiale og spesielt mye å tilby. Universitetet er en unik samling av kompetanse og høyt faglig miljø. Slik vil det fortsatt være, og vekten på høyere utdanning i høyere grader, spesial- og etterutdanning blir nok større, påpeker rektoren. Spjøtvoll tegner et bilde av framtidas universitet som en mer levende og dynamisk institusjon, med tettere kontakt med næringsliv og offentlig forvaltning. Sosial problemløsning Selv om mye av debatten om framtidens utdanningsformer er knyttet til effektivisering og implementering av ny teknologi, tør ingen undervurdere betydningen av sosial kontakt, samarbeid og personlig veiledning. Lite kan måle seg mot personlig veiledning og assistanse av en dyktig pedagog, slår Bernt Bremdal fast. Det er nettopp derfor vi må frigjøre tid brukt på intetsigende forelesninger, og heller bruke den knappe tiden i mindre grupper hvor studentene får mulighet til å stille spørsmål og uttrykke seg, sier han. Arbeidsmarkedet ønsker kreative problemløsere. Slike egenskaper kan ikke utvikles foran en PC-skjerm, understreker Terje Osmundsen. Rektor ved NTNU velger å si det på denne måten: Et faglig godt tilbud er på langt nær nok til å trekke nye studenter til Trondheim og NTNU. Vi må i tillegg tilby et sosialt miljø like mye et godt «værested» som et godt «lærested». Vi må på sikt overbevise de unge om at utdanning er mer enn fag og leksjoner, sier Spjøtvoll.UD NETTBASERT: Elisabeth Solberg og Kjetil Sandvoll har alt de trenger på ett sted. (Foto: Sara Odén) Hyperpedagogikk På mellomfag informatikk på Lade har de sluttet med regulære forelesninger. Studentene Kjetil Sandvoll og Elisabeth Solberg har, i likhet med 240 studiekamerater, sluttet å gå på ordinære forelesninger. I stedet logger de seg flere ganger i uken på fagets hjemmesider og følger forelesninger tatt opp på video. Bildet av faglærer vises i et hjørne. Samtidig som han gjennomgår ukens pensum kommer det bilder fram på skjermen som demonstrerer aktuelle prosesser og visualiserer begreper. Hypersystemet gjør at elevene selv kan velge tempo. Blir de slitne, eller er det noe de ikke forstår, kan de stoppe forelesningen og gå tilbake der de slapp, forklarer Arvid Staupe, undervisningsleder ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap. I tillegg til overføring av forelesninger, fungerer systemet som fyldig lærebok på rundt 400 sider og 700 forklarende figurer. Brukervennlig Det geniale med dette systemet er at du enkelt kommer deg fram til den informasjon du søker, sier studentassistent Kari Rannov Bostad. Hun har vært med på å utvikle et øvingsprogram som studentene arbeider med selvstendig eller i kollokviegrupper. Studentene har tatt godt i mot det nye systemet, og fjorårets prøveperiode resulterte i en vesentlig forbedring av gjennomsnittskarakteren. Elisabeth Solberg er svært begeistret. Jeg er alenemor, og med ordinært opplegg kunne jeg aldri ha gjennomført dette faget på ordinær tid, sier hun. Hypersystemet er utviklet av Arvid Staupe, Arild Holme og hovedfagsstudent Hans Olav Warholm. Systemet representerer noe av det fremste innen denne type teknologi. Etterspørslen er svært stor, og systemet er eksempelvis tatt i bruk i Helse- og sosialfag på videregående skole.ud 4 Nyheter Nyheter 5

4 Karakterskifte neste høst Forvirring rundt ex.phil. og ex.fac. Omregningen til det nye karaktersystemet foreligger nå i tabellform. Bokstavkarakterer blir innført neste høst. AV ANNE KRISTINE S. JOHANSEN «Ved overgangen til ny karakterskala skal alle studenter som ikke har avsluttet sitt studium frem til en grad, konverteres til den nye karakterskalaen», heter det i tilrådingen fra Universitetsdirektøren fra mai i år. I praksis betyr dette at de som avslutter sin grad innen vårsemesteret neste år ikke blir berørt av det nye systemet. De som er midt i et studie vil få en utskrift av alle sine eksamener med både gamle og nye karakterberegninger. Den nye skalaen går fra A til F, hvor F er strykkarakter. Omregningen vil bli noe forskjellig fra lærested til lærested. Karakteren 2,5, som i dag er kravet for laud, vil for eksempel gi C på sivilingeniørstudiet, mens den tilsvarer B på samfunnsvitenskaplige studier. Andre studieretninger Både det medisinske fakultet og kunstfagutdanningen ved Kunstakademiet i Trondheim bruker i dag skalaen bestått/ikke-bestått, og trenger dermed ikke konvertering til nytt system. Bokstavkaraktersystemet heter European Course Credit System, ECTS, og skal innføres på NTNU fra og med høstsemesteret Dette er et europeisk karaktersystem som vil gjøre det lettere for norske studenter å hevde seg internasjonalt. Målet er et enklere og mer samordnet system for karaktergivning i norsk utdanning. NTNU blir det første universitetet i Norge med den nye ordningen. Det juridiske fakultet ved universitetet i Oslo er foreløpig den eneste utdanningen som allerede har kommet i gang med systemet, forteller kollegierepresentant Ramnath Ambathy. For å slippe problemene for studenter som ønsker å skifte til et lærested med et annet karaktersystem, er det viktig at alle universiteter og høgskoler i Norge følger opp dette raskest mulig, påpeker Ambathy.UD Valg utsatt i to uker Uengasjerte studenter og budsjettproblemer har ført til at valget til Kollegiet og Studenttinget blir utsatt i to uker. AV SÆBA BAJOGHLI Late studenter som ikke gidder å engasjere seg i sin egen hverdag er en av årsakene til at valget blir utsatt i to uker. Til tross for at Valgstyret har brukt mye penger på dyre plakater, har de ikke greid å fange studentenes interesse. Det er nemlig ikke nok kanditater til valget! Studentene bør engasjere seg mer. Det er stor enighet om at oppslutningen blant studenter er mindre nå enn før, sier Ørjan Vårdal fra Valgstyret. Grunnen til det mener han er at studentene ikke lenger har noen bestemte saker de brenner for. Pengemangel Etter å ha brukt en stor del av pengene på dyre plakater og lønn til medlemmene i Valgstyret, har de ikke råd til å betale mer enn fem urnevakter. Ørjan Vårdal forklarer at de har prøvd å satse på frivillig innsats, men det ble ikke så godt mottatt. Etter en lang kamp fikk vi kroner fra NTNU, noe som er mindre enn det vi har fått før. I tillegg til dette har det vært problemer med manntallet. Over 7000 studenter er ikke registrert i manntallet, men Vårdal mener det kommer til å gå i orden. Om to uker skal det være i orden. Vi er optimistiske og tror flere kandidater kommer til å melde seg, avslutter Ørjan Vårdal.UD De forskjellige fakultetene og Program for lærerutdanning ved NTNU har utarbeidet forslag om hvordan dagens karakterer konverteres til det nye karaktersystemet: Det historisk-filosofiske fakultet og Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse: Emneeksamner (mat.nat.): Sivilingeniørutdannelsen: Hovedfag og profesjonsstudiet i psykologi: Hovedoppgaven, cand.scient.: Høsten 1999 ble et nytt reglement for førstesemesterstudiet innført ved NTNU. Den formelle siden av saken skulle være grei, men hvordan fungerer egentlig regelen i praksis? AV HEGE KRISTIN ULVIN Den nye 30-vekttallsregelen står beskrevet i studiehåndboka, men kan virke noe tvetydig. Gjelder regelen bare for studenter som planlegger en cand.mag.-grad, eller gjelder den for alle som kommer til å overstige 30 vekttall ved NTNU? Og hvordan kontrollerer NTNU at regelen blir overholdt? Ola Furre er leder for studieseksjonen ved HF-fakultet. Han mener det formelle skulle være helt klart. Ex.phil. og ex.fac. er obligatorisk for alle studenter immatrikulert ved NTNU fra og med høsten Dette må være gjennomført før 30 vekttall ved NTNU, sier Furre. Kontorsjef ved Ex.phil.-senteret, Rune Kristian Hansen, gir imidlertid en annen tolkning av regelen: Det kommer tydelig fram i studiehåndboka at dette kravet kun gjelder studenter som skal ta cand.mag.-grad. Problemet ligger i at få studenter setter seg inn i cand.mag.- reglementet, sier han. Kontrollproblem Ola Furre innrømmer at det er problematisk å kontrollere hvorvidt studentene overstiger 30-vekttallsgrensa. Per i dag foreligger ingen rutine på dette. En manuell kontroll er jo ikke mulig. Det kan nok diskuteres om ikke regelen burde vært bedre gjennomtenkt da den ble innført, vedgår han. Furre understreker imidlertid at det ikke er snakk om noen sovende regel. Studieavdelinga jobber med å få en kontroll lagt inn i sitt studentdatasystem, fastslår han. Hvorfor ble denne nye regelen innført? Førstesemesterstudiet skal fungere som en overgang mellom videregående skole og universitetsstudier, og være en basis for videre studier ved universitetet. Det bør ikke være slik at dette er de siste eksamenene studentene tar, slik det ofte har vært med den gamle ordninga, sier Ola Furre. Søknader innvilget HF-fakultetet opplyser at dispensasjoner fra den nye regelen ikke kan gis. Fakultetsservice gir derimot uttrykk for en langt mildere holdning. Vi har fått inn noen søknader om dispensasjon fra 30-vekttallsregelen, og disse er blitt innvilget, opplyser Erik Sigvaldsen, førstekonsulent i fakultetsservice ved NTNU Dragvoll. Han mener studentene selv må ta ansvar for å få tak i nødvendig informasjon knyttet til gradsreglementet. Såpass må man kunne kreve av studentene. Dersom de ser det nye reglementet som problematisk, bør de jo oppsøke de fullstendige kildene, sier Sigvaldsen.UD Førstesemesterstudiet Førstesemesterstudiet består av examen philosophicum og examen facultatum, til sammen 10 vekttall. Fram til høsten 1999 var regelen at man måtte ta examen philosophicum før man fikk cand.mag.-grad ved HF- eller SVT-fakultetet. Ifølge det nye reglementet fra 1999 er hele førstesemesterstudiet obligatorisk i cand.mag.-graden. Både ex.phil. og ex.fac. må være bestått før oppmelding til fag- og emne eksamener ut over 30 vekttall ved NTNU. MÅ UTSETTE: Martin Berg får studieopplegget sitt forstyrret på grunn av ufullstendig informasjon om den såkalte 30-vekttallsregelen.(Foto: Sara Odèn) For dårlig informasjon 30-vekttallsregelen gjør det knallhardt for studenter som stryker i et fag, sier historiestudent Martin Berg. Han mener informasjonen om den nye regelen var alt for dårlig da den ble innført høsten Martin Berg ble immatrikulert ved NTNU høsten 1999, og var ikke klar over at han slik havnet inn under den nye 30-vekttallsregelen. Berg begynte rett på engelsk grunnfag, uten å gå veien om førstesemesterstudiet. Jeg forhørte meg ved engelsk institutt, og der fikk jeg beskjed om at jeg kunne ta opptil 70 vekttall før jeg måtte ta ex.phil. og ex.fac, forteller han. Studieopplegget forstyrret Martin Berg slo seg til ro med informasjonen han hadde fått ved engelsk institutt, og valgte å konsentrere seg om engelsk. I vår strøk han på grammatikkdelen i engelsk, og hadde også valgt å utsette sin litteratureksamen på grunn av den store arbeidsmengden på engelsk. Da han i høst startet på grunnfag i historie, planla han i tillegg å gjennomføre de eksamenene han manglet fra engelsk grunnfag. Så fikk han tilfeldigvis høre om 30- vekttallsregelen. På Låven fikk jeg nå beskjed om at jeg måtte ha både ex.phil. og ex.fac. før jeg tok inntil 30 vekttall. Jeg hadde planlagt å ta 22,5 vekttall dette semesteret, og ville dermed overstige denne grensen. Derfor må jeg ta førstesemesterstudiet nå,og det forstyrrer hele studieopplegget mitt. Nå må jeg utsette engelskeksamenene igjen, sier han frustrert. Vanskelig ved stryk Historiestudenten synes i utgangspunktet at tanken bak førstesemesterstudiet er fornuftig. Jeg var kanskje dum som ikke tok ex.phil. og ex.fac. den første høsten ved NTNU, men jeg ønsket ikke å bruke et helt semester på dette. Det er for sløvt. Men etter min mening er det blitt altfor dårlig informert om den nye regelen, ikke minst med tanke på hvor viktig den er, mener Martin Berg. Han påpeker de problemene 30- vekttallsregelen skaper for studenter som stryker til eksamen. Mange studenter tar førstesemesterstudiet ved siden av andre fag. Den nye regelen gjør det vanskelig for studenter som stryker, og ønsker å ta opp eksamener igjen så fort som mulig, sier Martin Berg.UD 6 Nyheter Nyheter 7

5 Unødvendig å klage på vekttall Det er urimelig at de mest prioriterte studentene ved NTNU skriker etter enda mer, mener lederne i studentutvalgene for humaniora og samfunnsvitenskap og cand.scient., Ivar M. Clausen og Kristin Holmgren. AV HEGE KRISTIN ULVIN SU-HSV og SU cand.scient. slår nå tilbake mot påstanden om at siv.ing.-studentene ikke får rettferdig vekttallsuttelling for sin arbeidsbelastning. Vi er ikke ute etter å skape noen krig mellom siv.ing. og frie fag, men vi synes det er viktig å presisere en del faktiske forhold i denne saken, sier Kristin Holmgren, leder i SU-cand. scient. Ivar M. Clausen er leder i SU- HSV. Han mener siv.ing.-studentene overdriver sin arbeidsbelastning. I følge den statlige Underdalsrapporten som det refereres til, skal det reelle tallet være på 27,5 vekttall per. SU-siv.ing. påstår altså at de har en arbeidsbelastning som er 60 prosent større enn studenter på frie fag, mens det virkelige tallet er 37,5 prosent, påpeker han. Ønsker mer undervisning Kristin Holmgren understreker at like fag med likt pensum ikke nødvendigvis krever samme arbeidsmengde. Siv.ing.-studenter har korte lab-øvelser, og de får ferdige labrapporter utlevert. Disse tar det bare en halvtime å fylle ut. Cand-.scient.-studenter i kjemi har det ikke så enkelt. Arbeidet bak en labrapport for vår del kan være på opptil ti timer, forteller hun. Et annet eksempel er at det til eksamen ved siv.ing.-studiet kun gis stoff som er gjennomgått på forelesning. Slik er det ikke ved de frie fagene. Her må man gjennom alt pensum, og slik kan man si at det reelle pensum for siv.ing.- studentene er mindre, fortsetter Holmgren. SU-lederne fremhever den brede oppfølgingen og store undervisningsmengden som årsak til siv.ing.-studentenes arbeidsbelastning. Selv om vi skjønner siv.ing.- studentenes problemstilling, bør de egentlig ikke skrike opp om tapte vekttall. De økonomiske bevilgningene til siv.ing.-studiet ligger tre-fire ganger høyere enn til HF-studier, og siv.ing.-studentene burde heller se på hvor heldige de er som får så mye oppfølging. Vi ønsker oss mer undervisning, sier Ivar Clausen engasjert. Overdreven vekttallsfokusering SU-siv.ing. hevder at man på frie fag har større mulighet til å melde seg opp i flere fag og få vekttallsuttelling for det. Kristin Holmgren synes det er viktig å se på forholdet mellom kvantitet og kvalitet. Man kan jo ikke bare se på antall vekttall. Skal man ta flere vekttall enn det som er normert, er det vanskelig å få gode resultater - også på frie fag, sier hun. Holmgren og Clausen synes egentlig siv.ing.-studentenes fokusering på vekttall er unødvendig. Siv.ing.-studiet er jo et profesjonsstudium, og for en ferdigutdannet sivilingeniør har ikke vekttall noe å si. Dessuten har ikke en cand.scient.-utdanning på noen måte samme «goodwill» som det siv.ing.-utdanningen har, understreker de.ud KUF forstår ikke problemet Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) hevder vekttallsystemet er til for å kunne sammenligne studier, men erkjenner samtidig at det er reell forskjell i arbeidsbelastning for fag med like vekttall. AV EIVIND S GRANSÆTHER KUF vektlegger lik belastning og standardisering av universitetsstudiene når de fastholder prinsippet om at et programmert studium ikke skal være mer enn 20 vekttall. Det er opp til de enkelte lærestedene å tilpasse studiet slik at belastningen blir 20 vekttall, det blander vi oss ikke borti, sier avdelingsdirektør i KUFs universitetsavdeling, Johan Raaen. Henviser til Giske Er departementet villig til å ta konsekvensene av dette, og forlenge studiet til 7,5 år? Dette er et politisk og ikke minst et budsjettspørsmål som jeg ikke vil ha noen formening om, men som statsråd Giske kan svare på, sier Raaen. Er det rettferdig at det er så stor forskjell i tildeling av vekttall mellom fag på siv.ing. og andre universitetsstudier? De får jo en siv.ing.-utdannelse, så jeg skjønner ikke problemet, sier Johan Raaen. Han legger til at NTNU selv må ta opp dette hvis studentene ser på dagens vekttallsordning som et reelt problem, ettersom KUF ikke ser noen grunn til å ta intitativ til dette. Under Dusken forsøkte å få et intervju med Trond Giske, men statsråden var ikke tilgjengelig for kommentar.ud HF-dekan ber om opprydding Selv om et årsverk skal bestå av 20 vekttall, kan dette lett ese ut dersom studiet blir for fragmentert, mener dekanus Petter Aaslestad ved historiskfilosofisk fakultet. AV HEGE KRISTIN ULVIN Petter Aaslestad påpeker at en del studieårsverk er splittet i mindre delemner. Denne fragmenteringen kan lett føre til at den samlede arbeidsmengden blir veldig stor. Dette er nok noe av hovedproblemet for siv.ing.- studentene. Det ser ikke ut til at siv.ing.-studiet er tilpasset de vekttallsrammene som foreligger, og at for mye er presset inn i et årsverk, sier han. Ved HF-faktultet er man nå i gang med en kritisk gjennomgang av fagenes målsetting. Vi har jo en del overordnede mål å jobbe ut fra, og det er viktig at pensum og eksamen svarer til disse målene. Denne vurderinga må gjøres i alle fagmiljøer, fastslår Petter Aaslestad. Hvordan ser du på påstanden om at det er lett å samle opp mange vekttall på fire fag? Jeg har registrert at Trond Giske har uttalt at han har fått noen billige vekttall ved NTNU. Dersom studenter har fått lette vektall, er det evalueringsrutinene det er noe galt med, sier Petter Aaslestad.UD SLÅR TILBAKE: Studentutvalgslederne Kristin Holmgren og Ivar M. Clausen mener siv.ing.- studentene ikke bør klage på tapte vekttall. (Foto: Siv Dolmen) Strid om vekttall I forrige nummer skrev Under Dusken om sivilingeniørstudenter som ikke får uttelling i form av vekttall i forhold til den arbeidsmengden de legger ned. Her ble det referert til et statlig utvalg som i 1996 beregnet vekttallsbelastninga for ett års siv.ing.- studium til å være 32 vekttall. Til tross for at arbeidsmengden ikke er redusert, er antall vekttall kuttet ned til 20. «Det er en ren provokasjon av Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet å definere siv.ing.-studiet til 20 vekttall når studentene jobber mye mer enn det», uttalte leder for SU-siv.ing., Alf Reidar Sandstad. Nyheter 9

6 Grunnfag uten grammatikk Engelskstudentene på grunnfag har ingen fast lærebok eller eksamen i grammatikk. Uforsvarlig, mener amanuensis Kjell Eirheim. AV GUNN KARI HEGVIK OG HANS JØRGEN GÅSEMYR Uten systematisk undervisning i grammatikk tilbyr vi ikke lenger et fremmedspråk. Grunnfagsstudentene vil forlate oss med samme kunnskaper i grammatikk som da de kom, sier Eirheim. Han går hardt ut mot sitt eget institutt og stiller seg negativ til årets omorganisering av faget. Men studieleder ved Engelsk institutt, førsteamanuensis Mila Vulchanova, forsvarer omleggingen: Det er ikke snakk om dårligere grammatikkundervisning, men en dreining i mer akademisk retning, sier Vulchanova. Omorganiseringen har kommet etter påtrykk fra både studenter og faglig ansatte. Den gamle grammatikkundervisningen var både tung og lite hensiktsmessig. Mer lingvistikk Pensum og forelesninger i grammatikk er erstattet med en teoretisk innføring i lingvistikk. Vulchanova mener den nye læreboka er enklere å forstå, siden den anvender teorier og forklarer bakgrunnen for grammatikken. Eirheim er ikke enig. Han beskriver lingvistikken som svært abstrakt og lite relevant for studenter som skal bedre sine ferdigheter i engelsk språk. Mange av våre studenter skal ut i skoleverket og trenger mer praktisk undervisning. Jeg stiller spørsmål til om vårt studium etter dette vil kvalifisere til lærerjobber i engelsk, sier Eirheim. NTNU alene Høgskolen i Nord-Trøndelag prioriterer annerledes. Fire undervisningstimer i uka er satt av til grammatikk, og i tillegg kommer kollokvieøvinger. I slutten av semesteret tar elevene en egen grammatikkeksamen. Og slik er det ved stort sett alle høgskoler og universiteter i Norge. Undervisningsleder ved Universitetet i Bergen, Bjørg Bækken, tror NTNU skiller seg ut med sin omorganisering. Vi har ingen planer om å erstatte grammatikkbøker eller undervisning, bekrefter hun. Vulchanova ser ikke på omleggingen av engelsk grunnfag på NTNU som en forringelse av faget, og mener slett ikke at studentene blir dårligere kvalifisert til jobb i skoleverket. Dessuten er ikke faget bare beregnet på kommende lærere, derfor er en mer akademisk tilnærming med lingvistikk mer hensiktsmessig, sier hun.ud Forsvarer omleggingen RYGGPLAGER: Håvard Berland og Siren Henriksen sliter med ubehagelige sittestillinger. (Foto: Carl André Nørstebø) Den gamle grammatikken var ikke holdbar. Eirheim tar feil. AV GUNN KARI HEGVIK Dette sier hovedfagsstudenter ved Engelsk institutt. Eirheim kritiserer mangelen på grammatikk fordi dette er hans kampsak og domene. Kritikken er ensidig, og han har ikke bidratt med forslag til endringer til et fag som var overmodent for forandring, sier hovedfagsstudent Tone Lise Ludvigsen og støttes av flere medstudenter. Vanskelig grammatikk Ifølge hovedfagstudentene var grammatikkfaget både komplisert og vanskelig, noe som gjorde faget til harde to vekttall. Faget var så avansert at det uansett ikke var relevant for undervisning av engelsk i skolen, der elevene er på et helt annet nivå. Den nye lingvistikken tar for seg det språklige mer helhetlig, i motsetning til grammatikken der det meste var både oppstykket og lite forklarende. Ikke bare lærere De fleste hovedfagsstudenter ender opp i skolen som lektorer, men de FEILSLÅTT KRITIKK: Hovedfagsstudenter på engelsk hovedfag mener endringen av grammatikkpensumet var nødvendig. (Foto: Sara Odén) understreker at engelsk ikke bare er rettet mot framtidige lærere. Intensjonen med endringen er derfor god, de som skal bli lærere får bruke Praktisk Pedagogisk Utdanning (PPU) istedet. Studentene kommer ikke bedre kvalifisert ut fra grunnfag nå, men det gjorde de heller ikke med den gamle modellen. Flere av hovedfagsstudentene har fått praktisert sin engelsk i skolen, og mener at de hadde liten direkte nytte av den grammatikken de lærte på grunnfag.ud Professor Harald E. Krogstad ved Institutt for matematiske fag har flyttet forelesningene sine fra Realfagbygget til Gamle Fysikk etter at studenter fikk problemer med ryggen. AV ERLEND LANGELAND HAUGEN Selv om Realfagbygget er universitetets mest moderne bygg, holder ikke alt like høy standard. Stolene i auditoriene kan føre til rygg- og nakkeproblemer etter lengre tids bruk. Jeg prøvde å sitte der selv, og det var ikke spesielt behagelig, forteller Krogstad. Studentene han underviser gjorde ham oppmerksom på situasjonen i forrige uke, etter at flere hadde fått vondt i ryggen av å bruke auditorium R9. Krogstad så ingen annen løsning enn å flytte forelesningene, men legger til at det ikke var noen stor sak å bytte auditorium. F3, som jeg foreleser i nå, er like behagelig å bruke, men gir et dårligere undervisningstilbud. Jeg kan ikke benytte multimediautstyret i Realfagbygget slik jeg hadde håpet, sier han. Flyttingen fører nemlig til at han mister muligheten for PC-tilkobling med internett, interaktive løsninger og videokanon. Han henvises istedet til tavle og prosjektør. Det slår meg at brannforskriftene forlanger at setene skal være såpass langt unna pulten at det utgjør en helsefare for studentene som sitter der og skal notere, sier han. Han synes det er en pinlig sak for universitetet, og irriterer seg over at sikkerhet og brannforeskrifter brukes som unnskyldning. Grunnen til at vi har bygningsingeniører er at de skal sørge for at slike problemer løses, mener Krogstad. Det er tross alt derfor de utdannes. Vond rygg Håvard Berge Berland og Siren Torsvik Henriksen går fjerde året på industriell matematikk og er blant Rømmer Realfagbygget studentene som ble flyttet til Gamle Fysikk. Jeg kjente det i ryggen hele kvelden etter å ha sittet en time i R9, forteller Håvard. Han synes det er bemerkelsesverdig ettersom han aldri har vært plaget av ryggproblemer før. Jeg sa til Krogstad at jeg ble nødt til å droppe forelesningene så lenge de ble holdt der. Han ble naturlig nok litt fortvilet over dette, og spurte klassen om flere hadde det på samme måten, fortsetter han. Det var bare én person som kunne si at hun satt behagelig, sier Siren. Hun var ikke like plaget som Håvard, men innrømmer at ubehagelige sittestillinger gikk merkbart ut over konsentrasjonen. Forøvrig legger hun til at hun også fant noe positivt ved stolene. De er veldig gode å ligge på, smiler hun. Skal forbedres Nina Tanche-Nilssen er brukerkoordinator for Realfagbygget. Hun har nylig vært på befaring i auditoriene med stolprodusenten, og forteller at sistnevnte har foreslått flere konkrete tiltak for å bedre studentenes arbeidsforhold. Avstanden mellom skrivebord og stolrygg er regulert av brannforskrifter og har med rømningsveier å gjøre. Dette kan vi ikke gjøre noe med, beklager Nilsen. Produsenten har derimot foreslått å montere klosser mellom leddene for å hindre at festet for stolsetene bøyer seg. Seter som knekker er en følge av dette, og har vært et problem. De planlegger dessuten å skifte leddene slik at stolsetet tipper mindre oppover, fortsetter hun. Det siste vil gi grunnlag for en bedre sittestilling. Avtalen så langt går ut på at produsenten skal sende opp deler som skal monteres opp på fire seter og testes grundig. I løpet av nesten uke skal ting være klart. Vi mener dette vil gi bedre arbeidsforhold for studentene, sier Nina Tanche-Nilssen.UD 10 Nyheter Nyheter 11

7 Teknisk rot på Dragvoll Dragen flyr igjen! Stadige feil og mangler ved det tekniske utstyret på Dragvoll gjør undervisningstilbudet dårligere. Studentene blir skadelidende, tordner professor i historie, Steinar Imsen. AV ERLEND LANGELAND HAUGEN Lover bot og bedring Teknisk Avdeling forteller at de jobber hardt med å utbedre auditoriene på Dragvoll. Til nyttår skal alt være klart, lover Ella Sandvik. Teknisk avdeling er på saken, men lider under upraktiske arbeidstider. Auditoriene er i bruk hele dagen, og vi kan bare arbeide der etter klokken åtte om kvelden, samt i helgene, forteller seksjonsleder Jan Sætherhaug ved Teknisk Avdeling. Derfor tar det tid å få utstyret på plass og i stand, påpeker han. Han ser ikke på forsinkelsene som Auditorium I og X på Dragvoll har i hele vår og hittil i høst sééékapt irritasjon for foreleserne. Det tekniske utstyret har enten ikke vært tilgjengelig, eller ikke fungert tilfredsstillende. Samtidig er auditoriene plaget av rot og uorden. Kritt mangler, lamper i prosjektørene har ikke fungert, utstyr som bestilles kommer ikke og mikrofoner har vært i ustand, forteller professor og undervisningsleder Ingar Kaldal ved Historisk Institutt. Som undervisningsleder er det gjerne meg foreleserne kommer til når det oppstår problemer, fortsetter han. Han sier at det stadig kommer klager, og at mange forelesere er frustrerte over dårlig vedlikehold på auditoriene. Spesielt problemer med lyden har vært omfattende og gått ut over undervisningen. Tunghørte rammes hardt Studenter som hører dårlig er helt avhengige av mikrofonsystemet, forteller universitetslektor Eiri Elvestad ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Mikrofonen kobles nemlig til en teleslynge som forsterker signalene slik at også tunghørte hører hva som blir forelest. Da må det være en selvfølge at den tekniske delen fungerer, fortsetter hun. Mangelfullt utstyr Det er synd at Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet ikke har teknisk utstyr som fungerer brukbart, bemerker stipendiat Jørn Almberg ironisk. Han foreleser i auditorium I og har sett seg nødt til å justere undervisningsopplegget sitt. Auditoriet har manglet PC, videokanon, lydanlegg og mikrofon, utstyr som han ble lovet klart til semesterstart. Utstyret på auditorium I begynner endelig å komme på plass nå, men det er ikke komplett, forteller han. Auditorium X er det verre med. Så langt er bare muligheten for å koble til utstyr tegn på at de har for lite å rutte med. I prinsippet har vi nok ressurser, men arbeidsmengden kunne vært bedre rasjonalisert. Vi har nok mer arbeid enn det som trenger å være nødvendig, mener Sætherhaug. Ferdig til semesterstart Auditorium I skal nå være i orden, mens arbeidet i auditorium X vil bli fullført i løpet av de neste månedene. Noen småjobber gjenstår, men etter planen skal alt være på plass og fungere til semesterstart i januar, forteller Ella Sandvik ved Driftssentralen. Hun legger til at auditoriene er fullt brukbare per dags tilstede. Forelesere som vil bruke PC og videokanon i undervisningen må selv ta med dette til hver forelesning. Utstyret som er på plass er veldig bra, men i praksis ubrukelig fordi det fortsatt mangler noen elementer. Dessuten finnes det ikke kompetanse til å betjene det, sier Almberg. Ingen bagatell Steinar Imsen er professor og instituttleder ved Historisk Institutt, og har forelest ved Dragvoll siden Han mener grunnen til at en del av problemene vedvarer kan skyldes uklarheter rundt ansvarsfordelingen mellom vaktmesterkontoret på Dragvoll og Teknisk Avdeling på Gløshaugen. Før i tiden hadde vaktmesteren her på Dragvoll ansvaret for Dragvoll, mens de på Gløshaugen tok seg av Gløshaugen. Etter opprettelsen av NTNU har det vært mye rot. En av de viktigste oppgavene universitet har er å holde auditoriene i stand slik at det er mulig å forelese der, men dette virker det som om man ikke vet hvem som har ansvaret for, sukker Imsen. Det er ingen bagatell når studentene blir skadelidendede, påpeker han.ud dato, selv om ikke alt utstyret er tilgjengelig ennå. Det skal ikke være noe problem å holde forelesninger nå. Mikrofoner med teleslynge er på plass og skal fungere tilfredsstillende på begge auditoriene, fortsetter hun. Kursing kommer Flere forelesere har etterlyst kursing i det nye utstyret. Også her har Teknisk Avdeling planene klare. De faste foreleserne har fått undervisning i det nye utstyret, men det kommer flere kurs utover høsten, forteller driftstekniker Tommy Braseth ved vaktmesterkontoret på Dragvoll. Illustrasjon: Christian Gilhuus Fakultetene vil få beskjed om dette når den tid kommer, fortsetter han. Det finnes også forelesere som har reagert på at vaktmesterkontoret har innskrenket åpningstiden. Nå holder det stengt mellom klokken elleve og ett. Sætherhaug forteller at dette er fordi det hoper seg opp såpass mye arbeid i løpet av formiddagen at de ansatte trenger å stenge luka noen timer for å få gjort unna dette. Han legger til at vaktmester er tilgjengelig på personsøker og mobiltelefon også i dette tidsrommet dersom uhellet skulle være ute.ud Legoklossene ligger strødd rundt i forelesningssalen. Professor Kjetill Østgaard har akkurat demonstrert hvilke krav som må være oppfylt for at det skal kunne finnes liv på andre planeter. AV ANNE KRISTINE S. JOHANSEN Han er professor i bioteknologi ved NTNU. Broren, Erlend Østgaard, er professor ved Institutt for fysikk. Sammen foreleser de om utradisjonelle tema i faget exobiologi og kosmologi. Faget skal gi en oppdatert innføring og oversikt over verdensrommet og dets potensielle innbyggere, forklarer professoren smilende. Det eneste kravet vi stiller studentene er at de ikke er redde for det kjente Fleip eller fakta? For å drive vitenskap på dette området er det viktig å skille mellom fantasi og virkelighet. Problemene oppstår allerede når en vil lage statistiske beregninger ut fra bare ett målepunkt, nemlig livet på jorda, fortsetter Østgaard. Derfor er jorda selv den største forskningslaben vi har på dette området. Han definerer liv som et selv-opprettholdende kjemisk system med evne til evolusjon. Fra livet på jorda vet en at organismer kan tilpasse seg under ekstreme forhold. Foreløpig ser han ingen grunn til at det ikke skulle finnes slike system utenfor vår planet. Det finnes uendelig mange muligheter for liv. Selv om en tar utgangpunkt i at sannsynligheten for liv på en annen planet er uendelig liten, vil en få en sannsynlighet nærmere 100% når en multipliserer dette med alle planetene som finnes, sier Kjetill Østgaard. Personlig har jeg stor tro på overraskelser, ler han. SVEVENDE: I faget «exobiologi og kosmologi» prøver professor Kjetill Østgaard å overbevise studentene om at det kan finnes liv på andre planeter. (Foto: Carl Andrè Nørstebø) Er det noen der ute? Det mest spennende er at vi snart vil få vite sikkert, røper professoren. Det har lenge vært spekulert på om det finnes liv på Mars. Han er overbevist om at en om fem til ti år endelig vil ha prøver som kan gi oss sannheten. Østgaard forteller om teorier som går på at livet oppstod på Mars før det i det hele tatt var tegn til liv på jorda. Vitenskapelig forklarer han dette med at livsbetingelsene på Mars i utgangspunktet var bedre enn på vår blå planet. Mars ble fortere avkjølt, og den hadde også mindre meteorittregn. Under jordas utvikling gikk det forholdsvis kort tid mellom den kjemiske evolusjonen kom i gang til den biologiske begynte. Teorien går på at den biologiske evolusjonen må ha fått et dytt utenfra. Var det kanskje livet på Mars som satte igang prosessene på jorda? Da er det faktisk mulig at våre forfedre var Marsboere. Egen teori Selv liker jeg best tanken på at hele universet ble skapt forrige torsdag, ler Østgaard frydefullt. Kanskje er alle oppfatninger mennesket har programmert inn i oss av en eller annen slags skaper. Hele livet vårt er kanskje bare et lite ukesprosjekt, hvor alt vil være avsluttet innen neste helg? Frem til da lar jeg dragen symbolisere alle oss som flyver fargerikt og høyt, men som lider samme skjebne: At vi kanskje ikke finnes. Kjetill Østgaard er i hvert fall ikke redd for å leke med tankene. På det faglige nivået holder han seg likevel strengt til fakta. Kurset tar for seg både kjemi, fysikk, informasjonsteknologi, psykologi og religionshistorie for å gi en bred innfallsvinkel på saken. Har du ellers noe å si om NTNUs syn på faget ditt? Det er viktig at et universitet er åpent for nysgjerrighet. Det er nemlig nysgjerrigheten som er drivkraften i all intellektuell aktivitet. På dette planet svikter NTNU fullstendig. Universitetet må utdanne generasjoner for fremtiden! Da må en være åpnere for nye ideer og tanker, mener Kjetill Østgaard.UD «Selv om en tar utgangspunkt i at sannsynligheten for liv på en annen planet er uendelig liten, vil en få en sannsynlighet på nærmere 100% når en multipliserer dette med alle planetene som finnes.» Kjetill Østgaard, professor i bioteknologi 12 Nyheter Nyheter 13

8 Kollegiet avventer Mjøs Nytt fra provinsen Gratis forelesere Hovedfagsstudenter ved Idéhistorie vil nå orelese gratis for å sikre seg undervisningserfaring. - Vi mener det er en svakhet ved faget at hovedfagsstudenter ikke blir brukt som en essurs. Derfor håper vi å få igang en orelesningsrekke holdt av hovedfagsstudenter, sier hovedfagsstudent Truls Petersen. Dette er et alternativ når hovedfagsstudentene med den nye seminarordningen har mistet sjansen til å undervise. Tanken er at hovedfagsstudenter som er interesserte får en dobbeltime hver til å snakke om den tenkeren hun eller han har arbeidet mest med, sier hovedfagsstudent Truls Petersen. Universitas ngen nattklubb Kvarteret har fått nei på sin søknad om å bli nattklubb. Hulen får derimot beholde sin nattklubbstatus i fire nye år. Klubben på NHH søkte ikke. Bergen kommune bestemte fredag 15. september hvilke utesteder som får nattklubbstatus. De nye bevilgningene gjelder for fire år. Vi har ingen problemer med å ikke være nattklubb. Vi er ikke spesielt triste, sier leder kvarterstyret Heidi Sund. Studvest Slem lånekasse Lånekassen driver et korstog mot studentene når de går ut i media som om alle studenter var svindlere, mener studentparlamentleder Jon Evang. Nå offentliggjør Lånekassen at studenter snyter for 40 millioner kroner. 3. oktober skal Kollegiet vedta sin endelige uttalelse til Mjøs-utvalgets innstilling til høyere utdanning. AV OVE STAPNES Foreløpig har få kollegierepresentanter gitt uttrykk for sine holdninger til sentrale spørsmål i rapporten. Under den første debatten om innstillingen 20. september var det kun Trond Andresen som skilte seg ut med markerte synspunkter. Han var sterkt i mot å gjøre universitetene til «pølseboder for næringsrettet oppdragsforskning». Avventende De fleste medlemmene av Kollegiet var avventende inntil høringsuttalelsene fra de forskjellige institusjonene innad i universitetsstrukturen foreligger. De vitenskapelig ansatte i Kollegiet pekte imidlertid på at man også i framtiden må prioritere universitetes grunnleggende oppgaver, nemlig forskning og [Idé/Start] starter opp 28. september begynner Start NTNU kurset for deg som har en gründer i magen. AV OVE STAPNES [Idé/Start] er navnet på et tilbud fra Start NTNU hvor studenter fristes med fire forelesninger i tillegg til tre-fire workshops. Foreleserne kommer fra Stig og Stein Idélaboratorium, Arthur Andersen og Televenture, og vil fortelle om hva investorene krever. Samtidig vil de gi deg et innblikk i undervisning. Det syntes å være enighet om en større grad av frihet og selvstyre hos universitetene. Et sentralt punkt i Mjøs-rapporten er hvilken selskapsform som er den beste for universitetene. På dette punket var imidlertid kollegiemedlemmenes oppfatninger foreløpig sprikende. Ja til samskipnadene I Studenttingets (STi) høringsuttalelse heter det at man først må øke kvaliteten i norsk forskning før det kan bli snakk om å opprette nye universiteter. STi frykter forskningsmidlene vil bli spredt utover et større område, noe som kan forringe forskningskvaliteten. Studenttinget ønsker også at samskipnadene knytter seg tettere opp mot undervisningsinstitusjonene, siden dette kan bedre det helhetlige læringsmiljøet. De stiller seg positive til en ny gradsstruktur i høyere utdanning, under forutsetning at friheten til å videreutdanne seg utover den normerte 3+2 studietiden, opprettholdes. Kollegiet skal vedta sin endelige høringsuttalelse til Mjøs-utvalgets rapport på et ekstraordinært møte tirsdag 3. oktober.ud hvordan risikokapitalistene tenker når de investerer i prosjekter. I workshopene vil man jobbe i et tverrfaglig team med én av tre forskjellige forretningsidéer. I løpet av den korte tiden man har til rådighet skal man forklare idéen, belyse markedet, legge en strategi og lage en presentasjon av konseptet, sier Thale C. Holter, PR-ansvarlig for Start NTNU. [Idé/Start] har vært arrangert en gang tidligere, da under navnet Forretningsplan Simulator. Kurset avsluttes med utdeling av diplom og premiering av gruppen som leverer beste utkast til forretningsplan.ud I travleste hva-skal-jeg-ha-på-meg-i-kveld-tid fredag ettermiddag møttes bystyrerepresentant og nestleder i Sør- Trøndelag AUF, Erlend Moen, og bystyrerepresentant og fylkessekretær i Sør-Trøndelag FpU, Kristian Haug, for å diskutere studentpolitikk, framtidige regjeringer og Øystein Hedstrøm. Under Dusken overvar seansen fra dype chesterfields på Cafè Dr. Livingstone. Politisk kvarter Om det skyldes falsk beskjedenhet eller politisk teft; ifølge Kristian (FpU) heter ikke Norges neste statsminister Carl I. Hagen. Og Erlend (AUF) vil heller ikke påstå at Jens Stoltenberg sitter som statsminister etter valget neste år. GUNN KARI HEGVIK Kristian tror velgerne vil stemme FrP fordi de andre partiene ikke snakker om enkeltsaker som opptar folk. Da hjelper det ikke mye at Erlend fra AUF bare snakker om den velferdsstaten Arbeiderpartiet bygde opp i forrige århundre. FpU vil bygge studentboliger i marka, slik at du må belage deg på flere ublide møter med TT på din lange vei til campus. Gjøre om stipendet ditt til lån hvis du ikke gjennomfører studiet ditt på normert tid, og stykkprisfinansiere deg slik at universitetet får deg raskt og effektivt gjennom. Inn og ut. AUF mener ikke at du trenger flislagt bad og fin hybel. Poenget er tross alt tak over hodet. Vi skal nemlig bo som de som bygde landet under Gerhardsen. Bygge og bo. Men alle skal få penger til utdanning, selv om Erlend ikke øyner noen umiddelbar sjanse for høynet stipendandel fra Stoltenberg. Målet er ihvertfall at du skal slippe å gjøre som ham, jobbe på en bar på Bakklandet, drikke kaffe, jobbe, drikke kaffe, for så å gå direkte på forelesning, der du selvsagt må drikke mer kaffe, samtidig som du har vondt i ryggen. Allment gode, sier Erlend om studiefinansieringen. Lønnsomt på skatten senere, sier Kristian. Bistandsminister Vidar Kleppe? Ungdomspolitikere er vanlige mennesker. De glir inn i de fleste myter både om studenter og politikere. For her sitter Erlend, lærer og student, kledd pedagogisk avslappet, og kanskje ligner han litt på Marthe Gerhardsen? Samme sak med Kristian. Skiller seg ikke vesentlig ut fra andre diplomstudenter, korrekt antrukket og med passe avstand til forgjengere som Paal Atle Skjervengen og Tor Mikkel Wara. Du husker kanskje tilbake til tidlig 90-tallet? Ingen av dem liker Vidar Kleppe. Erlend tror riktignok at vi risikerer Kleppe som bistandsminister om et års tid, men dette avviser Kristian. Selvsagt med rot i internt FrP-sladder. Krefter vil ha dem ut, Hedstrøm og Kleppe får snart problemer. Carl I. Hagen derimot, mener Kristian, han har kontakt med folket, ser hva som rører seg og tar saken. Som da Kursk gikk ned og han lovet penger til atomsikkerhet i nord. Stikk i strid med eget program og tidligere uttalelser Populisme, sier Erlend. Kristian sier ingenting. Ting i tida Arbeiderpartiet skal nå ta ting i tida. Akkurat som Gerhardsen gjorde i sin storhetstid. Det er ikke populisme, hevder Erlend. For eksempel å forenkle byråkratiet. Ting er tungrodd i Arbeiderpartiet, fortsetter han. Selverkjennelsen tar ingen slutt. Først fornektes Kleppe og Hedstrøm, nå er Arbeiderpartiet tungrodd. Poenget er, sier Erlend, og fortsetter på innpust: Man må bygge, ikke sjonglere. Man må videreføre og forbedre, ikke dele ut 100 milliarder i skatte- og avgiftslettelser. Erlend retter brodden til høyre, men får det vanlige svaret fra Norges,,ifølge meningsmålingene, største parti: Man må ta tak i skjevheter i samfunnet, svarer Kristian. Folk forstår ikke at verdens rikeste land ikke har bedre helsevesen og billigere bensin. Derfor stemmer folk på FrP. Ja, vi har vært for uklare, repliserer Erlend. Men velferdsstaten og slike ting; det er kjedelig, men nødvendig politikk. Etter neste høst kan det også bli slutt på at utenlandske professorer på statsvitenskap håner svake norske regjeringer. For selv om vi må tilbake til tidlig på 80-tallet og Willoch for å finne en norsk flertallsregjering, synes verken Erlend eller Kristian det er dristig å spå den første norske på 15 år. Tror ikke Hagen blir sjef, sier Kristian. Nei, men det spørs om Jens får sitte, svarer Erlend.UD Universitas Student uten artium Du trenger ikke artium for å studere. I slutten av september starter et kurs i arbeids- og organisasjonspsykologi på Folke-universitetet Stavanger og Haugesund. Foreleserne kommer fra Universitetet i Bergen. Kurset vil være åpent for alle, også studenter uten ormell kompetanse. Består deltakerne eksamen, står de fritt til å gå videre til andre universitetsfag. Studvest Døvetolker aksjonerte Døvetolkene ved HiST la torsdag 14. september ned arbeidet i protest mot at de ikke får fast stilling ved avdeling for lærer- og tegnspråkutdanning (ALT). De jobber per i dag på årsbasis, noe de mener er lite hensiktsmessig både for studenter og lærere. Døvetolkene har forfattet et brev til KUF med ønske om økt støtte til HiST, slik at de kan ansette lærere med faste stillinger. Dersom dette ikke følges opp, vil tolkene sette i verk ytterligere aksjoner. Dette kan gå utover eksamensavviklingen for døve studenter til våren. Web-oppmelding en fiasko NTNU lovte i forelesningskatalogen en web-basert eksamensoppmelding via NTNUs intranett, StudWeb. Mange studenter har prøvd å finne fram til denne oppmeldingssiden, uten å lykkes. Dagfinn Refseth, seksjonssjef ved Studentservice Dragvoll, bekrefter overfor Under Dusken at det ikke blir noe StudWeboppmelding dette semesteret. StudWeb eksisterer, men vi har dessverre møtt noen tekniske problemer som har forsinket prosessen, slik at vi fremdeles befinner oss i en testfase. Derfor er det fremdeles terminalene som må brukes. Vi vil derfor ikke gå ut offentlig med dette tilbudet før det virker som det skal, sier Refseth, som lover å komme med skikkelig informasjon når systemet er ferdig til å tas i bruk. KJØR DEBATT: AUFs Erlend Moen (til venstre)) og Kristian Haug (FpU) er enige om at de er uenige, det er alt. Kanskje ikke så overraskende. (Foto: Siv Dolmen) Nyheter 15

9 Aktivistkalenderen Politisk ukorrekt og lite opplyst? Under Dusken hjelper deg til de riktige stedene: Excenteraften: «Det absurde universet» «Det er absurd å si at noe er absurd» sa Beckett. Hva som egentlig menes med «det absurde» blir i dag tatt opp til diskusjon. Innleder er Finn Tveito. Samfundet/Knaus kl Teknologikafé: «Storebrors store ører - paranoia i cyberspace?» Debatt på Samfundet. Innlederne er blant annet forfatter Trond Øgrim, journalisten Morten Strøksnes fra Morgenbladet, og amanuensis Sigmund Hov Moen fra Polyteknisk Høgskole i Oslo. Samfundet/Klubben kl Festmøte: «Hurra! 90 år» 1. oktober er Studentersamfundet 90 år. Bursdagen feires med fest, taler, ballonger, kunstneriske innslag og gjensyn med UKA- 99. Festtale vil bli holdt av Rita Westvik, og har fått navnet «Skisser til livsfilosofi på randen av et nytt årtusen». Det vil også bli tilbakeblikk ved Odd Einar Dørum. Samfundet/Storsalen fra Ekstra kollegiemøte Kollegiet møtes for å formulere den endelige høringsuttalelsen til Mjøsutvalget. Blir det eksternt flertall i de nye universitetsstyrene? Og hvem skal ha kontroll på pengesekken, NTNU eller departementet? Hvis du vil vite hva NTNU mener om saken bør du møte opp på Hovedbygget/Gløshaugen fra kl Statsbudsjettet legges frem Jens, Karl-Eirik og resten av gjengen kommer i dag med sitt forslag for hvem som skal få penger i Norge neste år. Sjansen for økt studiestipend er om lag 0,1 promille, men det er all grunn til å stå på barrikadene. «Industriell økologi og kretsløpssamfunnet - visjon eller virkelighet?» Lørdagsuniversitetet arrangerer foredrag av professor Helge Brattebø. Industriell økologi er et nytt konsept som griper sterkt om seg internasjonalt. Brattebø vil forklare nærmere hva som ligger i begrepet, og hvordan dette kan få betydning for fremtidens kretsløpssamfunn. Suhmhuset kl Lørdagsmøte: «Burmas tapte generasjon» Møtet om Burma har fått undertittelen «Et land uten studenter - et land uten fremtid». Denne kvelden vil sette fokus på Burma-studentenes kamp mot terror, vold, fengsling og drap. Innlederne er John Einar Sandvand fra Aftenposten, og Ronny Hansen fra Worldview Rights. Møtet blir arrangert i samarbeid med ISFiT-01. Samfundet/Storsalen fra kl Bruk Aktivistkalenderen til å spre informasjon om spennende foredrag, møter, seminarer, utstillinger, aksjoner eller andre aktuelle aktiviteter. FOKUS PÅ BISTAND MØTE OM IRAK Åpner nytt kaféprosjekt Er du interessert i nord-sørdebatten, er Café Nordsør stedet for deg. 19. oktober kommer bistandsministeren for å åpne kaféen. AV SÆBA BAJOGHLI Hovedfagsstudenten Noralv Pedersen er koordinator for de to Café Nordsørarrangementene som finner sted på Samfundet i høst. Sammen med ni andre studenter skal han skape diskusjon rundt bistandsspørsmål, og Pedersen oppfordrer alle til å ta turen innom. I dagens komplekse bistandsarbeid må ulike fagretninger samarbeide. På den måten står NTNU i en særstilling, ettersom universitetet har studenter som studerer alt fra samfunnsvitenskap og psykologi til medisin og teknologi, opplyser han. Målet er å samle studenter og fagpersoner som kan belyse temaet bistandsarbeid ut i fra sine ulike perspektiver. Servering og debatt Det er utviklingsminister Anne Kristin Sydnes som skal stå for den offisielle åpningen den 19. oktober. Temaet på åpningskvelden er «Sanksjoner - en effektiv strategi?». I den anledning kommer også Henrik Thune fra Norsk utenrikspolitisk institutt som har forsket mye på internasjonale sanksjoner. Åpningskvelden er høyst aktuell ettersom Norge i midten av oktober får vite om landet blir medlem av Sikkerhetsrådet. Hvis Norge blir medlem, må landet ta stilling til de mange sanksjonene som FN har ansvaret for. Målet med Café Nordsør er å gi folk en innholdsrik debatt. Vi skal ha friske og kunnskapsrike innledere, og jeg håper folk får en følelse av at de er klokere når de går enn da de kom, avslutter Noralv Pedersen.UD INITIATIVTAKER: Koordinator og en av initiativtakerne til Café Nordsør, Noralv Pedersen, ser frem til å åpne kaféen den 19. oktober. (Foto: Siv Dolmen) Sanksjoner og diktatur Tirsdag 26. september arrangerer Palestina-komiteen et åpent møte om situasjonen i Irak. Møtet skal fokusere på hvilke konsekvenser sanksjonene har for sivilbefolkningen i landet. AV ANNE KRISTINE S. JOHANSEN Fritz Nilsen og Per Børdal er hovedinnledere på møtet som har fått tittelen «Ti år med sanksjoner FNs folkemord i Irak?» Nilsen var tidligere NRK-korrespondent i Midt- Østen. Han er sterkt kritisk til at landet som utdeler fredspris og opprettet Verdikommisjonen støtter folkemordet i Midt- Østen. Børdal er overlege på Rikshospitalet, og var deltaker i «Norsk helsedelegasjon til Irak 1999.» Palestina-komiteen ønsker å vise hvilke følger sanksjonene mot Saddam Hussein har for sivilbefolkningen i landet. Kaotiske tilstander Etter Iraks invasjon av Kuwait sommeren 1990, har FN og USA i håp om å svekke diktatoren drevet sanksjoner mot landet. Siden den gang er Iraks budsjetter for vedlikehold redusert med nitti prosent, samtidig som folketallet har steget fra 14 til 24 millioner. Dette fører følgelig til store lidelser for sivilbefolkningen i landet. «Iraks helsevesen er i ruiner», melder Den internasjonale Røde-Kors komiteen, ICRC. Generelt har Irak i løpet av de siste ti årene gått fra relativ velstand til omfattende fattigdom. Samtidig lever presidenten og menneskene rundt ham i luksus. Etter ni år med sanksjoner er landet i ferd med å falle helt sammen. I en rapport fra verdens helseorganisasjon heter det at flertallet i landet lever på tilnærmet sultediett, og barnedødeligheten er den høyeste i verden. Møtet vil bli holdt i Trondheim folkebibliotek, Rådhussalen kl UD KRONIKK Ole Petter Wullum I forbindelse med Under Duskens tema om estetikk skriver industridesigner Ole Petter Wullum om estetikk som kulturelt betinget identitetsskaper. «Gjennom vårt forbruk dekker vi våre behov, men markerer samtidig vårt jeg gjennom det iøynefallende forbruk», skriver Wullum, som er førsteamanuensis ved Institutt for produktdesign, NTNU. Når det stygge blir pent KULTURDEPARTEMENTET presenterte i 1992 et handlingsprogram for estetisk kvalitet og miljø. Det var da bred politisk enighet om at den estetiske kvaliteten i de offentlige omgivelsene måtte bedres. Dette resulterte blant annet i opprettelsen av Norsk Form, et nasjonalt senter for design, arkitektur og bygningsmiljø. Med en politisk vilje til å etablere temaet i den offentlige debatt, var ikke lenger begrepet kun noe mindre interessegrupper beskjeftiget seg med. Men hva inneholder dette begrepet som hyppig blir benyttet i debatter omkring bensinstasjoner og tettsteder? Begrepet estetikk har en gresk opprinnelse. «Sammenhengen mellom en vares pris og dens appell som markør påvirker fortolkningen av det estetiske uttrykket.» Fornemmelsene som ble knyttet til det sanselige og det kulturelle ble beskrevet og forklart under dette begrepet. Senere fikk begrepet etiketten «vitenskapen om det skjønne». Dette er ennå den utbredte betydningen av begrepet, men er estetikk da ensbetydende med begrepet pent? Jeg vil ikke gå inn på en filosofisk diskusjon, men avgrense problemstillingen til hva mange kobler begrepet til, nemlig kunst, arkitektur og design. SKAL VI FORSTÅ estetikkens opprinnelige definisjon - fornemmelser som er knyttet til det sanselige og det kulturelle - bør vi se nærmere på de to bestanddelene definisjonen består av. Det sanselige relateres direkte til menneskets sanser og det sansbare. Det vi ser, hører, føler, lukter og smaker berøres derfor av begrepet. Estetikken knyttes ofte opp mot våre sterkeste sanser synet og hørselen. Det betyr ikke at de øvrige sanseinntrykk er mindre viktige. Alle våre sanseinntrykk registreres, fortolkes og frembringer en reaksjon, en følelse. Sanseinntrykkets fortolkning knyttes i høy grad til definisjonens andre bestanddel: det kulturelle. Herunder er det uenighet om hvor stor grad fortolkningen er et resultat av arv eller miljø. Her er det ikke en diskusjon om enten eller, men hvor mye av hver bestanddel som påvirker. Det man vet er at ulike kulturer fortolker et inntrykk ulikt. Sanseinntrykket vil derfor fortolkes på bakgrunn av personens kulturelle kontekst. I denne sammenheng er det interessant å diskutere begreper som stygt og pent. Disse vil i denne sammenhengen være prisgitt den kulturelle kontekst. I LYS AV OVENNEVNTE definisjoner blir det da en håpløs oppgave å leve opp til begrepet estetikk SMIL: Stolen «Smile» er forsøket på å forene den «folkelige smaks» tendens til å søke mot de figurative med esteters hang til det nonfigurative og velproposjonerte. som «vitenskapen om det skjønne». Definisjonen av «det skjønne» vil variere avhengig av hvilken kulturell kontekst man betrakter dette fra. Estetikken betegner i denne sammenhengen ikke kun en «det pene», estetikk omhandler i like stor grad «det stygge». Estetikken kan kanskje derfor beskrives som «sansenes språk». For å kunne forutsi reaksjoner og følelser på det estetiske uttrykket, må man bygge dette på innsikt i fortolkningens kulturelle kontekst. En kulturell kontekst vil derfor inneholde ulike estetiske koder som man bygger fortolkningene på. Det finnes mange tydelige og klare eksempler på ulik kulturell kontekst. Alt fra større geografiske inndelinger, som befolkningsgrupper, til mindre grupperinger som danseband, snowboard-miljøer og arkitekter. Alle har ulike «kjøreregler» for pent og stygt som gjelder internt for «gruppen». Arkitektens sorte uniform, som «toppes» med en sort alpelue, er en innarbeidet kleskode, som uttrykker tilhørighet til sin gruppe. Et godt eksempel på estetikkens betydning ble «Kua var det mest rasjonelle trekkdyret, men en arbeidende hest med spenstige muskler så vakkert ut.» godt beskrevet av Preben Munthe: Valg av trekkraft i landbruket i forrige århundre, her man virkelig skulle tro at aktørene valgte ut fra rasjonelle fakta, kalkulert trekkraft i forhold til type utført 16 Nyheter Nyheter 17

10 arbeid. Bøndenes valg var hesten. Var dette ogisk valg? Hesten kostet mer enn man fikk v den. Kyr hadde alle nok av. Hvorfor ikke nne kua for plogen? Det ble bevist av en kjent aløkonom at kua var det mest rasjonelle et til denne oppgaven. Så hvorfor ville ikke dene høre på disse gode rådene? På grunn utseendet selvfølgelig! En arbeidende hest spenstige muskler, foran plogen, så vakkert Bondens arbeidsredskap utstrålte grasiøst rskudd og kraft. Historien er ikke så mye ndret, der dagens bonde kjører rundt i sin ari-røde traktor. t annet eksempel er «Det iøynefallende ruksmønster». For å tilkjennegi sin posisjon ine holdninger overfor omverdenen, benytter seg av markerende forbruk. Forbruket dekker for seg et behov, men har en annen funksjon: gnalisere hvem man er. Sammenhengen om en vares pris og dens appell som markør er også indirekte inn og påvirker vår olkning av det estetiske uttrykket. I tidligere r kunne man for eksempel signalisere dette nnom størrelsen på bondegården, jordene og ll hester man hadde. I dag er vår verdiskapning usynlig. Vi har flyttet mye av signalbruken r på vårt forbruk. Noe dyrt kan være ekkende nettopp fordi det er dyrt. Dette blir t aspekt i diskusjonen omkring smak, og synet hva som er stygt og pent. Det vi ser her er ens estetiske uttrykk som markør for å alisere tilhørighet, samt varens kulturelle tekst, som består av salgskanal, prissjikt og videre som forsterker og understreker vårt rykk av varen. Man fortolker derved ikke ns estetikk isolert, men setter den i lys av dens menheng. HUMORISTISK BOKSÅPNER i transparent plast ss ulikt inntrykk i henholdsvis en Alessi/Norway gn-kontekst eller en Nille-kontekst. Vårt ruksmønster og vårt selvbilde henger nøye men! Estetikken blir i denne sammenheng titetsskapende, der vi gjennom vårt forbruk følgelig dekker våre behov, men samtidig kerer vårt jeg gjennom det iøynefallende ruk. Her kommer estetikkens opprinnelige nisjon klart frem. Det sansbare sett i lys av det urelle uttrykker en mening som frembringer en sjon, basert på emosjonelle (subjektiv, personengig), kognitive (egen erfaring, -kultur), lektuelle (logiske forståelse) og psyko-fysioke (fysiske persepsjonsterskel, psykiske tilstand) orer. situasjoner der man står overfor valg forekes det estetiske uttrykk som harmoniserer mest ens fortolkning av hva som er «pent», eller ket budskap man vil signalisere til omgivelsene ens valg. Dette forklarer kanskje estetikkens nde tilstedeværelse det siste tiåret. Valgene blir, og «listen» over kriterier som ligger til grunn valget øker i takt med dette. Et estetisk riktig ykk er blitt en selvfølge. Noe annet medfører velgelse. å når man i byggekunsten/arkitekturen snakker ilpasning av bygget til omgivelsene, vil man på me måte kunne snakke om det estetiske utkets harmonisering/tilpasning til aktuell ekst. Som kunstner, arkitekt, designer, produktkler eller lignende, baseres ofte behandlingen en estetiske dimensjon i stor grad på såkalte ulte kunnskapsstrukturer». Balansegangen om håndgripelig informasjon og skjult erfaring avgjørende for resultatet. Problemstillinger dt estetikk involverer følelser og evne til empati, som gjør det vanskelig å definere. Man kan pe gi svaret på hva som er stygt og hva som er, men vi kan jo diskutere det...! MENINGER Engasjert, provosert eller indignert? Send leserbrev til Vi forbeholder oss retten til å forkorte og redigere. Umoralske studenter og Lånekassas ondskap De siste par månedene har Lånekassa stadig operert i mediebildet. Årsaken er de omfattende undersøkelsene om studentenes forhold til regelverket som viser at en forholdsvis stor andel av studentene oppgir gale opplysninger når de søker studiestøtte, og dermed får utbetalt mer enn de har krav på. Én av fem studenter tjente mer enn inntektsgrensa i 1998, men bare 15 prosent av disse oppga dette til Lånekassa. I tillegg viser ferske tall at 6,5 prosent av de som har vært med i bokontrollen ikke har tilfredsstillende dokumentasjon på at de er borteboere og dermed har krav på bostøtte. Lånekassa oppgir at de taper rundt 40 millioner kroner årlig på urettmessig tildelt borteboerstipend. Har studentene mistet all moral? Er vi så dumme at vi ikke forstår Lånekassas forskrifter? Eller er Lånekassa et ondskapens høysete som gjør alt de kan for å ødelegge for og sverte studentene? Burde ikke Lånekassa være vår trøst, vår hjelp og vår klippe i den vanskelige økonomiske situasjonen de fleste studenter befinner seg i? Nei. Ja og nei. Nei og ja. Jo. Lånekassas forskrifter er til tider håpløse å forstå. De har en innviklet oppbygging og er kronglete formulert. Til og med Lånekassas egne saksbehandlere har problemer. At studentene uten vilje bryter disse, skjer til stadighet. Blant annet tror mange at inntektsgrensa går på nettolønn, ikke brutto, hvilket i og for seg er logisk; hvorfor skal vi trekkes i stipend for penger vi ikke får? Arbeid utenom semesteret regnes vel ikke med? Nei, det gjør det ikke, men Lånekassa har en definisjon av semesteret som ikke stemmer overens med mange studenters hverdag. Når en student er ferdig med sin eksamen i slutten av november, tenker vedkommende at semesteret er slutt; jeg kan jobbe. Men Lånekassas semester varer helt til 15. januar, og åpner derfor ikke for ekstra jobbing i juleferien. Det er med andre ord et til tider stort sprik mellom forskriftene og studentenes intuitive forståelse av hvordan reglene burde være. Kanskje er dette et tegn på at Lånekassa ikke tar informasjonsarbeidet sitt alvorlig nok, kanskje er ikke regelverket tilpasset studentene som gruppe, kanskje er studentene sløve som ikke gidder å sjekke hvilke regler som faktisk gjelder for tildeling av stipend og lån. Høyst sannsynlig er det en kombinasjon av disse faktorene. Derimot er det meget lett å se at du må bo borte fra dine foreldre, eller i det minste ha egen husholdning for å ha krav på borteboerstipend. Dette kommer helt klart fram av både forskrifter og søknadsskjema, og det er nærmest umulig å misforstå. Studentenes tvilsomme moral kan forklares og delvis unnskyldes med dårlig studiefinansiering. Inntektsgrensa har nettopp økt fra 3550 kroner i måneden til 5000 kroner i måneden. Undersøkelsen om overskridelsene skjedde på grunnlag av likninger for 1998 og den daværende inntektsgrensa. Resultatet blir neppe det samme for undervisningsåret , og konklusjonen blir at inntektsgrensa var for lav. Hvorfor kunne så ikke studentene jobbet mer, men samtidig sagt fra til Lånekassa istedenfor å lyve? En enslig borteboende student får maksimalt utbetalt kroner i året i lån og stipend. Som de fleste nå begynner å forstå, er dette alt for lite til å leve på. En student hadde i 1998 et gjennomsnittlig forbruk på kroner, og mest sannsynlig mer i dag. Det betyr at studenten er nødt til å jobbe ved siden av studiene, og hun er nødt til å jobbe mye. Når Lånekassas inntektsgrense overskrides, vil 60 øre av hver brutto krone hun tjener over denne summen, trekkes fra studiestøtten. I tillegg trekkes gjerne 28 øre i skatt. Og studenten får til slutt utbetalt 12 prosent av sin bruttolønn. Resultatet blir at hun må jobbe desto mer, og dette går selvsagt utover studieprogresjonen (det er en grunn til at studentene ikke leser mer enn 30 timer i uka i gjennomsnitt). Studenten trenger pengene, synes studiefinansieringen stinker, og mener dermed at Lånekassa kan takke seg selv for at hun snylter på dem. Studiestøtten her i landet ligger under EUs fattigdomsgrense, og den er kroner lavere enn minstepensjonen her i landet. Er det studenten som er umoralsk, eller er det umoralsk å kreve at hun skal leve på så lite? Lånekassa har hatt en ensidig negativ fokusering på studentenes juks mot regelverket de siste par månedene. Fra studentene har dette blitt sett på som et korstog mot dem, og en dårlig utnyttelse av både energi og penger. Lånekassas rolle er å hjelpe studentene, ikke å kjeppjage dem. Lånekassa er et forvaltningsorgan med en viss mengde penger å dele ut, og disse skal fordeles etter visse regler. Reglene blir ikke vedtatt av Lånekassa selv, men blir pålagt dem av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Lånekassa må dermed følge ordre uansett om de liker det eller ikke. Er det ikke da mot departementet og den politiske ledelse skytset bør rettes? Forskriftene skal følges. Det skjer ikke i stor nok grad i dag. For å få studentene til å sperre øynene opp og legge merke til hva som ikke er lov, har Lånekassa nå satset på å bruke media. Og det er meget sannsynlig at den siste tidens oppslag vil ha en preventiv effekt på studentenes juks. Lånekassa har allerede et dårlig ry blant studentene, og utspillene gjør ikke situasjonen bedre. Men den store stygge ulven er egentlig ikke så ille som den ser ut. De jobber blant annet for å få opp stipendandelen til 40 prosent (i første omgang) og for å heve kostnadsnormen. Dette er imidlertid ikke noe Lånekassa har gått ut med i særlig stor grad. De viser nærmest ingen opposisjon mot sine oppdragsgivere utad, og dermed blir departementets og Lånekassas meninger sammenfallende for de som står på utsiden. Hvis de virkelig ønsker å opprette et godt forhold til studentene, har de her en stor jobb å gjøre. Marte Jørgensen, studentsosialt ansvarlig i NSU Lær å lytte til mannen Spent og litt forventningsfull møtte jeg frem til Lørdagsmøtet 16. september, hvor kveldens tema var mannsrollen. Møtet begynte foruroligende. Det begynte over ti minutter forsinket. Men vi menn er vant til å vente, ti minutter er ingen ting for en mann. Jeg skal ikke ta for meg hele møtets innhold her, men til en ung mann ga møtet få nye svar. Hvorfor reises spørsmålet «Har menn mistet sin sosiale status?» Som ung norsk mann er det vanskelig å svare på det, for mange av oss har aldri ikke følt eller opplevd denne mannsstatusen. Det er umulig å si at man har tapt noe man aldri har hatt. Vi unge menn som er dagens medlemmer av Samfundet er for unge til å ha opplevd det. Å svare på det spørsmålet bør overlates til generasjonene som var før oss. Et annet spørsmål er «Har mannen lidd tap på grunn av kvinnefrigjøringen?» Svaret mitt er ja, og jeg tror jeg svarer for mange. I det store og hele har vi alle selvsagt tjent på det, både kvinner og menn, men noe er tapt. Det største tapet har vi lidd på grunn av aggressive unge feminister som tilsynelatende tror menn er helt uten følelser. Vi blir beskyldt for å være undertrykkere og potensielle overgripere. Menn kjenner seg ikke igjen i dette. Den siste påstanden har resultert i at menn ikke tør å vise omsorg for fremmede barn. Ser jeg et lite barn som for eksempel velter med sykkel og slår seg, går jeg forbi med stivt blikk. Selvsagt har jeg lyst til å hjelpe, men jeg tør ikke. Livende redd for å få en hysterisk mor på nakken. Personlig tror jeg det største problemet menn sliter med etter kvinnefrigjøringen er å finne trygghet. Det å finne en norsk kvinne man kan stole helt og fullt på, en som er villig til å satse på en familie og dele de verdier og ansvar det medfører. På møtet beskrev Kadafi Zaman dette meget godt. Han sa at behovet for familietrygghet er en av de viktigste grunnene til at innvandrere fra visse deler av verden velger et arrangert ekteskap fremfor en norsk partner. Han mente også at dette var grunnen til at flere og flere norske menn foretrekker å dra utenlands for å finne en livsvarig partner. Jeg mener han har rett. Møtets avslutningsord kom fra en kvinne som kom med de litt aggressive ordene «Menn forstår ikke problemet før det ender i en stor konflikt». Hun har fullstendig rett. Det er fordi det som blir sett på som et problem for kvinner som oftest er et ikke-eksisterende problem for menn. Min påstand er at få eller ingen kvinner oppfattet dette sluttordet som aggressivt, men tvert imot nikket samtykkende, mens mange av de mannlige tilhørerne opplevde det som et angrep. Det er nettopp her hun gjør feil, for en kvinne kommer ingen vei hvis hun angriper en mann. Hun oppnår kun to ting: motangrep eller taushet. Den danske journalisten og psykoterapeuten Martin Østergaard sier dette meget treffende i sin bok Veien til mannens hjerte. Glem alle verbale øksehogg, stryk ham over låret og hvisk gode ord inn i øret hans. Menn er nemlig mer sårbare enn kvinner tror. Hvis kvinnen går til angrep på mannen, går han i vranglås. Menn er dårlige til å forsvare seg i en verbal fight. Menn er flinke til å snakke til hverandre, de aksepterer ulikheter i høyere grad. Kvinner skal på død og liv være enige, og mannen får da en fornemmelse av at han ikke er OK Krampaktig og flaut Etter fire år på NTNU Rosenborg ble vi «endelig» flyttet ned til Gløshaugen. Selv om vi hadde det fint på Rosenborg var det greit å få et nytt stort bygg der alt var samlet på en plass. Men det jeg ikke var forberedt på var var alle disse krampaktige opptakene til de ulike linjeforeningene på siv.ing.-studiet. 19. september gikk jeg ut for å kjøpe en kopp kaffe på Sito. Utenfor inngangen til fysikkbygget satt det masse studenter på bakken, foran dem sto det cirka fem «menn» i Feil om konteregler Jeg vil oppklare noen ukorrekte opplysninger om kontereglementet som var på trykk i høstens første utgave av Under Dusken. Kort oppsummert gjelder følgende regler for konteeksamener: - Dersom du stryker på eksamen i et emne får du inntil tre nye forsøk på å bestå eksamenen. Disse forsøkene må gjøres innen tre år etter første gang du var oppmeldt til eksamen i emnet. - Hvis du har strøket i et emne blir du automatisk oppmeldt til de kommende konteeksamener og ordinære eksamener i emnet, men du har muligheten til å melde deg av disse innen en frist som offentliggjøres foran hver eksamensperiode. Dersom du melder deg av og trekker seg vekk fra samtalen. Kvinnene må lære å lytte til mannen, uansett om han fremlegger de mest kjedsommelige detaljer om modellfly eller engelsk fotball. Kvinner har det med å gå i konflikt mens mannen heller vil gå utenom. Kvinnen må akseptere at menn heller vil snakke om andre ting. Det er den eneste måten han vil invitere henne inn i sitt hjerte på. Til slutt et ord fra meg til kvinner: Slutt med denne tøvete hintingen. Fortell oss ønskene og problemene dere har i forståelig tale. Så sparer dere oss alle for en hel rekke unødvendige misforståelser. Henrik Lian, student ved HiST dresser og ropte noen uforstålige kommandoer. De av studentene som ikke gjorde som de skulle fikk egg knust i hodet, slik at de skulle bli ledd og gjort narr av senere. Men la meg få si hva det flaueste med hele opptrinnet var. Det var ikke de stakkars førsteårsstudentene med egg i hodet, men synet av de fem «herrene» i billige Dressmann-dresser som sto og brølte foran dem, dette var svulstig og flaut! Einar Stølevik en eksamen mister du ikke ett av dine resterende forsøk. - Hvis du har brukt opp alle forsøkene dine eller det har gått mer enn tre år siden første gang du var oppmeldt i emnet, mister du studieplassen din. I særlige tilfeller kan Gradsutvalget for sivilingeniørutdanningen innvilge studenter et ekstra forsøk. Det sentrale poenget å få fram er at du IKKE trenger å melde deg opp til konteeksamener. Du blir automatisk oppmeldt, men har mulighet til å trekke deg før eksamen. Erling Paulsen, studentrepresentant i Gradsutvalget for sivilingeniørutdanningen 18 Kronikk Debatt 19

11 UKA søker: Art Director Billettsjef Forpleiningssjef G&N sjef Kontorsjef Kreativ Arrangement sjef Markedsføringssjef Orakel Personalsjefer for alle seksjoner Presseblæstsjef Lyst på en utfordring? Rekrutteringssjef SaSp bookere SaSp sjef Sponsorsjef UKEkonferansesjef Vertskapssjef Websjef Økoansvarlig revy Systemutviklere trenger DEG! Søknadsfrist søndag 01. oktober kl Søknad sendes til UKA-01 Elgesetergate Trondheim eller leveres til Kontrollkontoret på Samfundet se for utfyllende informasjon AKTUELT Studenter i duell Forbi Dragvoll og lenger enn langt ut i skogen står 40 joggedresskledte mennesker med pistoler på strak arm. Det er duket for duell. Lading! 40 klikk klaprer bortover banen. Er skytterne klare...? Øvelsen begynner! Pistolene peprer ned skyteskivene. De henger 25 meter unna og er framme i tre sekunder av gangen. Etter fire runder à fem skudd gjøres regnskapet opp. Kadett Frode Andreassen geiper med leppa. Jeg trente litt i går. Men det var visst litt for lite, sier han med et furtent glis.

12 AKTUELT: STUDENTER I DUELL DRAPSVÅPEN: I dag brukes pistolene på Luftkrigsskolen til vennskapelig konkurranse. 20 skudd fyres av i kampen om poengene. Bernt Bergersen er ikke mer optimistisk. Han tar seg ikke engang bryet med å sjekke skyteskiva for hull. Jeg skjønner ikke at det skal være så jævla vanskelig å treffe den lille flekken. Sjefen hans, Christine Huseby, kom hakket mer hederlig fra øvelsen. Jeg havna på litt over 70 poeng. Jeg hadde to kjempedårlige runder og to kjempebra, konkluderer hun. Nervøs Christine er ferdig skolert og jobber som instruktør på idrettslinja på Luftkrigsskolen. Men i dag stiller alle på lik linje. Kadetter konkurrerer mot sine lærere på skolen og mot uteksaminerte kolleger fra alle landets flystasjoner. Totalt møtes 117 personer på startstreken i «Fly-3-Kamp». Ferdigheter som presisjon, konsentrasjon, teknikk og utholdendhet settes på prøve. Men Norgesmesterskap eller ei, «Fly-3-Kamp» er ikke bare kamp på kniven. Vinnerinstinktet varierer i luftkrigernes egne olympiske leker. Om vi skal vinne? Nei, det klarer vi nok ikke, sier Bernt avslappet. Kanskje mest av alt handler «Fly-3-Kamp» om sosiale ferdigheter. Offiserskorpset i Norge er ikke så stort, de fleste kjenner hverandre. Mange kommer nok hit mest for det sosiale, sier Morten Celius. Sammen med Per Steinar Trøite er han «informasjonsvert» under det to dager lange arrangementet. For de som ikke konkurrerer på klasselagene er «Fly-3-Kamp» også et ledd i utdanningen. Ikke som andre studenter Arrangementet er et prosjekt for å lære lederskap, forteller kadett Eivind Moen. Prosjektgruppa har stort sett frie tøyler og ser ut til å bestå sin øvelse i ledelse og administrasjon. Nettopp lederskap er nemlig en hovedingrediens i utdannelsen på Luftkrigsskolen. Lederskap og Luftmakt er de to store blokkene i utdannelsen, forteller Morten. Kadettene bærer uniform på forelesninger, har 30 timer undervisning i uka og beregnet arbeidsmengde 60 timer i uka. Men da skal du være bra flink. Likevel; vi har ikke akkurat fritt oppmøte som på Dragvoll, smiler Morten. Hverdagen forøvrig er lite militær. Jeg ser på dette som en helt vanlig utdanning. Krig er noe du håper du aldri skal være med på. Men akkurat som politi og ambulansefolk trener vi på ting som er fælt. Poenget er å være forberedt. Vi må jo ha et forsvar, sier Per Steinar Trøite. Årslønnen for studentene ligger på rundt kroner. Hver dag serveres frokost, lunsj og middag som går hotellkost en høy gang. På skolen finnes de fleste fasciliteter, fra bibliotek og bar til idrettsbygg og skytebane. Luftkrigsskolens kadetter er ikke akkurat som andre studenter. Det blir jo en egen verden her oppe, for vi har alt vi trenger på skoleområdet, sier Eivind DUELL: Bernt Bergersen er student, Christine Huseby er læreren hans. I dag kjemper de på lik linje. FETT: Morten Celius og Per Steinar Trøite ser på Luftkrigsskolen som en ganske vanlig utdanning. Bortsett fra at de tjener rundt kroner i året på skolebenken. Moen. Men kadettene vil gjerne være litt mer synlige og litt mindre mytebefengte. Jeg tror det verserer mye fordommer om oss. Særlig blant jenter som ikke har vært innom Forsvaret, sier Morten. Rødsprengt Informasjonsvertene Morten og Per Steinar frakter oss velvillig videre til neste post på programmet, hindersvømming på Heimdal. Bernt fra skytebanen er allerede på plass, mellomfornøyd etter skyteøvelsen. Men bassenget, se det er Bernts hjemmebane. Han er klassens håp, han har svømt aktivt, sier klassekameratene forventningsfullt. Christine, derimot, føler seg på bølgende grunn og biter seg spent i hånda på vei inn til arenaen. Jeg er så dritnervøs at jeg holder på å dø! Forberedelsene i den fuktige hinderløypa bærer preg av varierende ambisjonsnivå. Mens noen plasker bedagelig i boblebadet, pisker enkelte muskelgutter opp og ned av bassenget for å trene vendinger rundt en bom på land. Atter andre finpusser stupeteknikken - med varierende hell. Rødsprengte mageregioner trår opp av vannet, omfavner håndkledet og kaster skeptiske blikk mot bassenget. Femti meter svøm, deretter nye femti meter der man skal komme seg under flere meter lange hindre med pusten i behold. På sidelinjen står klassekameratene, deriblant Jørn Hole med tommelen klar på stoppeklokka. Sporty badedrakter, stramme badebukser, trendy boxerutgaver og behagelige badeshortser står i kø for å starte i runder på tre og tre. Eller «heat», som det heter på fagspråket. Frode Andreassen viser kjekt muskler og hoier hei til tribunen før startskuddet går. Enkelte padler seg i familiefart bortover med brystsvøm, men de som kan kunsten å crawle har større hell. Blant dem sorterer Bernt, som får sin revansj. Med tiden leder han an så langt og er rimelig fornøyd. Det var bedre enn tiden min ifjor, men dette er tøffere enn det ser ut som. Etter de første femti meterne har du ikke så mye pust igjen når du skal under hinderne, fastslår Bernt. Christine har slått sin personlige rekord med ti sekunder. Det er så slitsomt, herregud. Jeg hadde håpet det skulle gå enda fortere, sier hun, duppende i bassengkanten med pusten på slep. Fyllesjuk Etter første dags strabaser venter et bredt sosialt program på fredagskvelden. Underholdningsgruppa har forberedt videosketsjer, og det èn dag gamle husbandet serverer konsert. Noen konkurransedeltakere tar avslutningsfesten på forskudd, noe som straffer seg neste morgen klokka ni. Vi befinner oss på det høyeste punktet på Persaunet, på toppen av en bunker fra 2. verdenskrig. Der er det hinderløype samme hvor mye du svetter og skjelver. Stålbratte vegger, høye hindre, skeive balansebommer og åletrange ganger er utfordringen. En av de kvinnelige kadettene uttrykker påtrengende kvalme og klamrer seg til isostar-flaska. Å, som det frister med orienteringsløp nå, utbryter hun ironisk etter endt løp. Andre har hatt morgendagen i hukommelsen og møter uthvilt til dyst. Bernt, for eksempel. Krabbehinderet ser enklest ut, men er faktisk det verste. Du tapper så jævlig mye krefter på alle fire, så det er der jeg får smellen, forteller Bernt. Etter den avsluttende styrkeprøven, orienteringsløpet, venter Mesterskapsmiddag med påfølgende festligheter og premiering av vinnerne. Men selv på Luftkrigsskolen er visst det viktigste å delta. Av Kjersti Nipen og Siv Dolmen (Foto) Fly-3-Kamp Norgesmesterskap i «Fly-3-kamp» arrangeres hvert år på Luftkrigsskolen i Trondheim. Årets konkurranse ble arrangert 22. og 23. september. Disiplinene er «duell» (pistolskyting), hindersvømming og «escape» (hinderløype og orienteringsløp). Deltakerne konkurrerer både individuelt og i lag på fire personer. Utøverne kommer fra hele landet og konkurrerer på tvers av grader og avdelingsstrukturer i Luftforsvaret. Arrangementet ledes av kadettene (studentene) ved skolen. Konkurransen ble i år arrangert for 44. gang. 22 Reportasje

13 PORTRETTET Bjørn Alterhaug 55 år Kontrabassist og førsteamanuensis ved Musikkvitenskapelig institutt Lekende ringrev Vi sitter for mye på rompa her på universitetet, mener Bjørn Alterhaug. Hans råd til folket er å danse litt hver dag. Minst ett kvarter. Gjennom musikk kan du bli kjent med deg selv, og rett og slett få et rikere liv, mener Bjørn Alterhaug. Førsteamanuensen har vært en av landets ledende bassister siden 1970-tallet. I tillegg til en håndfull andre priser, har han mottatt Spellemannsprisen tre ganger, den prestisjetunge Buddy-statuetten fra Norsk Jazzforbund og Musikkmann-prisen. På ett av de mest utakknemlige tidspunktene for et intervju, møter jeg Bjørn Alterhaug utenfor kontoret hans. Tidlig mandag formiddag er lufta i gangene ved musikkvitenskapelig institutt fremdeles ny og kjølig etter en lang helgepause. Kontoret til Bjørn bærer tydelig preg av noe helt annet enn fritid. På pulten flyter ark og bøker, avisutklipp og vinylplater. I helga har det nemlig vært konferanse om forskningsproblematikk innen norsk jazz, et område hvor Alterhaug er godt bevandret. «Instrumentet var så stort at jeg måtte stå på en stol for å nå opp til halsen.» Jeg har ikke fått tid til å rydde på ei stund, unnskylder han seg. Vi går til kantina, slik at Alterhaug får innta en velfortjent lunsj mellom slagene. Hvorfor ble kontrabassen ditt instrument? Tilfeldigvis spilte min eldre bror kontrabass. Da jeg var omtrent ti år reiste han bort for å studere. Jeg tjuvlånte bassen hans og begynte å klimpre litt. Instrumentet var så stort at jeg måtte stå på en stol for å nå opp til halsen. Han fortsatte å spille til tross for denne fysiske hindringen. I trettenårsalderen hadde han vokst såpass at han kunne bli med i et danseorkester i hjembygda Mo i Rana. Vi spilte til dans og måtte være sent oppe de kveldene. På den tiden hadde jeg rukket å bli stor av vekst, så ingen reagerte på at jeg ikke var hjemme og sov, legger han til. Da verneplikten ble avtjent i Oslo i 1965, kom han i kontakt med profesjonelle jazzmusikere og spilte ved en rekke begivenheter. Det ga tydeligvis mersmak. Året etter dro han til Trondheim og studerte ved universitetet, samtidig som han begynte en karriere som utøvende musiker. Gjennom tallrike turneer kom han i kontakt med det internasjonale jazzmiljøet i relativt ung alder. Turneen med den kjente saxofonisten Ben Webster karakteriserer han som ett av høydepunktene. Webster, med sin bakgrunn i det svarte jazzmiljøet i USA, gjorde inntrykk, og arbeidet med ham ble en stor opplevelse for Alterhaug. På 1980-tallet turnerte han med blant andre Chet Baker. Jeg opparbeidet en stor respekt for disse dyktige musikerne og deres kunstneriske kvaliteter. Det var hardt arbeid, men jeg er veldig takknemlig for å ha fått møte disse «levende universitetene» såpass tidlig. Karrieren som lærer startet ved Blussuvold ungdomsskole, og i 1974 ble han ansatt ved universitetet som timelærer. Siden har han hatt sin undervisningspost ved Musikkvitenskapelig institutt og ved jazzlinja her i Trondheim. Studenter og kolleger omtaler ham som romslig og real, en humorisktisk pragmatiker. De fleste sier at Bjørn virker svært bevisst på sitt forhold til studentene i læringssituasjoner. Han smiler svært fornøyd når han konfronteres med disse beskrivelsene. Hva er din musikalske hjertesak? Bjørn tar en sjelden tenkepause, og henvender seg til kaffekoppen i et par sekunder. Musikk er en veldig viktig faktor i alle menneskers liv, konkluderer han med klok stemme. Er man så heldig at man får utøve musikk, åpner det seg en ny dimensjon i tillegg. Du utvikler sosiale egenskaper gjennom musikalsk kommunikasjon. Dessverre er musikken de fleste kjenner til i dag for gjennomkommersialisert. Han mener at konsekvensen av dette blir at mange musikkformer som ikke er like påtrengende, forsvinner i mengden. Musikk som mange ikke vet om, får man ikke sjansen til å bli kjent med. Han sammenligner musikken med politikk, og sier at man også må prøve å finne en balanse mellom de forskjellige uttrykkene i musikken. Alterhaug er bevisst på det ansvaret som han og hans kolleger ved universitetet deler med media. Sammen bør de gå i bresjen for å profilere musikkformer som ikke umiddelbart har et salgspotensiale. «Man ser så mye på musikken at man rett og slett glemmer å høre.» Itråd med NTNUs tverrfaglige profil, startet Alterhaug i 1999 et forskningprosjekt med tittelen «Improvisasjon i tverrfaglig lys». Prosjektet er finansiert av NTNUs forskningsprogram i tre år. Vi startet med improvisasjon som fag her i Da som nå, hadde vi veldig mange flinke skolerte musikere her, men 24 Portrett

14 mange ble frustrerte da de ble bedt om å improvisere, å skape noe der og da. Noen begynte til og med å gråte. Gjennom kun notelesningsferdighet var studentene uforberedte på improvisasjonselementet i musikken. Kanskje så de på meg som en skikkelig slem lærer som fikk dem til å gjøre slikt. «Øyeforholdet» til musikk blir så dominant at man glemmer å bruke ørene, ja, hele kroppen. Man «ser» så mye på musikken at man rett og slett glemmer å høre. Alle har et potensiale til å improvisere, sier Alterhaug med overbevisning i stemmen. Det var en del av grunnen til at han ønsket å vise at man improviserer i de fleste hverdagslige sammenhenger. I prosjektet jobber flere sammen med ham, blant annet på områder som økologi, fotball og frikjøring på ski. Mange stusser litt på akkurat det, og sier «Jamen, går det an da?» Alt kan forskes på, man lærer jo med hele kroppen, ikke sant? Målet for prosjektet er å få en helhetlig forståelse av improvisasjonsfenomenet, noe som kan gi impulser til en ny forståelse av læringsprosesser. Kanskje ønsker de å gjenoppdage det lekende mennesket? På en måte vil vi nok det. Mange tror at jazz bare er lek og kos, men lek er faktisk dypt alvor. Kanskje er ingenting mer alvorlig. Alt i alt handler prosjektet om å forstå hvordan mennesker omgås hverandre, hvordan vi kommuniserer. Ifølge Alterhaug kan vi få det mye triveligere ved å være bevisst på nettopp dette. Vi behøver å leke mer, kanskje for å opparbeide en bredere sosial kompetanse. Spesielt her ved universitetet, hvor det er svært lett å kjøre seg inn i en endimensjonal hodekultur. Vi sitter på rompa hver dag, hele tiden. Derfor bør man danse litt hver dag. Minst ett kvarter. «Lek er faktisk dypt alvor. Kanskje er ingenting mer alvorlig.» Alterhaug er litt av en ringrev. Merittlisten er lang, og han har spilt med flere internasjonale jazz-stjerner. Jan Garbarek, Ben Webster, Dexter Gordon og Lee Konitz er bare noen av dem. Han hører til den generasjonen som med respekt kan kalles «gamle jazz-travere». Enkelte av hans samtidige åndsfrender mener det fokuseres for mye på ung jazz i Norge i dag. Hva mener du om dette? Jeg synes det er fantastisk bra, men jeg misliker pressens ensidige fokus på disse unge musikerne av en helt enkel grunn. Mange havner i rampelyset alt for tidlig, og på grunn av dette får de kanskje en skjev oppfatning av seg selv. Pressen er med på å skape en oppfatning av at jo yngre du er, jo lettere får du jobb. Det er jo tross alt en tøff bransje og et lite miljø, og når man plutselig ikke er interessant for media lenger, kan man gå seg på en skikkelig smell. Den erfarne musikeren mener det handler om kommunikasjon og generøsitet på tvers av generasjonene. For ham finnes det ikke noe ung eller gammel jazz. Det finnes god og dårlig jazz, men den er ikke aldersbetinget. Den store strømmen av unge talenter fra jazzlinja her i byen vekker stor oppsikt i internasjonal sammenheng, og det er jeg stolt av å være en del av. Når han blir spurt om å fortelle om sine dårlige sider forteller han spontant at han tar på seg alt for mye. Å ville gå hundre prosent inn for det man engasjerer seg i, trenger ikke alltid å være en positiv egenskap. Spesielt ikke når døgnet har for få timer. Den rause og karismatiske kontrabassisten må nemlig haste videre til kontoret. Forelesninger og flere avtaler venter på tur. Etter det timelange intervjuet ligger fremdeles en bit av smørbrødet igjen på fatet hans. Det hadde nok vært heldig for ham om det var høflig å snakke med mat i munnen, for da hadde han kanskje rukket å spise det opp. Av Karen Moe Møllerop og Kristin Ellefsen (Foto) LITE PENGER OG TOM HYBEL? NTNUI gir deg de beste prisene på skrivebord, stoler, lamper, hyller etc. når vi tømmer NTNU Rosenborg for hobbybenker, kontormøbler og mye mer. Vi garanterer priser du ikke har sett maken til! Møt opp torsdag kl ! NTNUI arrangerer loppemarked på NTNU-Rosenborg, Bjørnsonsgt. 12, Torsdag fra Salg vil foregå ved paviljong A, C og D. Trenger du mer info, send mail til Studenttinget N T N U Initiativrik? sulten på utfordringer? Vi er en gruppe studenter som jobber for å starte et nytt studentsenter i Kjøpmannsgata 19 (tidl. Studentbrygga). Til dette trenger vi DEG, et initiativrikt menneske som vil være med på oppstarten, gjerne med erfaring innen økonomi. kultur KOMMENTAR Hensikten er å tjene penger på lettlurte tomsinger som deg og meg. Det vil si flere kinoer - ikke nødvendigvis et bredere tilbud. Den svenske ginogiganten SF kino er iferd med å etablere seg som kinooperatør i Trondheim. Trondheim kommune skal om kort tid ta stilling til om SF skal få lov til å bygge sitt flerkinoprosjekt ved det nye senteret på Nedre Elvehavn. Konkurranseutsetting er et begrep i vinden og høres vel og bra ut på papiret. For det skjerper jo kundeservicen, gir kunden et større tilbud og kan gi lavere billettpriser. Problemet er at denne typen konkurranse ikke er til for å være snill mot kinogjengerne. Hensikten er derimot å tjene penger på lettlurte tomsinger som deg og meg. Det vil si flere kinoer - ikke nødvendigvis et bredere tilbud. Den private aktøren kommer inn og gir et bedre tilbud i begynnelsen, med den hensikt å utkonkurrere kommunen med alle mulige midler til de sitter igjen med et reelt monopol. I en slik konkurransesituasjon er det bare hard valuta som teller, så i verste fall risikerer vi dobbelt opp med burger-epos fra Hollywood som Saving Private Ryan 2 og Godzilla the sequal. Smalere film vil bli luket vekk fordi de ikke er kostnadseffektive nok tross store studentmasser her i byen. Kommunen kommer sansynligvis til å si nei til SFs søknad. SF har dermed varslet at de kommer til å saksøke Trondheim kommune fordi de mener at beslutningen strider med EØS-avtalen om fri etableringsrett. Frp truet tidligere i år med å klage beslutningen om å sette tak på antall kinoseter i byen inn for konkurransetilsynet. Med disse brekkjernsmetodene er det fare for at SF kommer til å etablere seg i byen enten noen protesterer eller ikke. Men det spiller kanskje ikke noen rolle ettersom Trondheim Kino har kastet seg på pengekarusellen og ble aksjeselskap i fjor de også. Dermed er de kun ute etter å redde seg og sitt. Privatiseringskåte Høyre med Anne Katrine Slungård i spissen argumenterer selvfølgelig for at utenlandske aktører skal få kjøpe seg opp i Trondheim Kino. Dette ser rett og slett ut som enda en seier for spekulanter, profittjegere og multinasjonale kjeder. Og enda ett skudd for baugen for alle filmelskere. Hvis det var en styrking av kulturtilbudet man hadde til hensikt å fremme burde man ha bevilget betydelige ressurser til filmklubbene i stedet for å bare la kinomonopolet skifte eier. Henning Wisth og reportasje Estetiske opplevelser, side 24 For mer informasjon: Industridesign side 36 Feminisjon side 41 Fokus sportsbiografier. 44

15 STETIKK Vanskelig skjønn Hvilke skjønnhetskriterier ligger til grunn for Miami Vice og Rema 1000-bygget i Elgesetergate? Estetikk er ikke hva det en gang var. «Derfor spiller musikken den største rolle ved oppdragelsen, fordi rytme og harmoni trenger dypt inn i sjelen, griper den kraftigst, bringer skjønnhet og gjør det menneske som får høre den skjønne musikk, edelt er musikken heslig, er resultatet det motsatte. Den som har fått den rette oppdragelse, vil vel også ha det skarpeste blikk for alt ufullkomment, for kunstens og naturens makkverk; i rettferdig harme over alt slikt skal han prise det fullkomne, glede seg over det, oppta det i sin sjel og suge sin næring av det og selv bli fullkommen...» Sokrates Anne Gjelsvik og Helga Stave Tvinnereims arbeidsdag består i å utvikle studenters sans for estetikk i fagfelt der det som er skjønt er vanskelig å skjønne. Det er nesten lettere å si hva en estetisk opplevelse ikke er, enn hva det er. Estetikkbegrepet er utrolig vidtfavnende. Innenfor et hvert filmatisk uttrykk møter man estetiske vurderinger. La det være såpeoperaer, filmregissøren Brian de Palmas 24 minutter lange tagninger eller Natural Born Killers, sier Anne Gjelsvik, universitetslektor i filmvitenskap. En estetisk opplevelse betegner ikke lenger bare en opplevelse av det som er pent og skjønt, slik begrepet opprinnelig ble brukt i antikkens Hellas. I dag er det fullstendig stuerent å snakke om estetikken i en mordscene, et parkeringsbygg eller en dongeribukse. Men estetikkbegrepet blir fortsatt brukt for vurdere om et kunstuttrykk oppfattes som bra eller dårlig. Således er det et viktig konsept i kunststudenters vokabular. Grader av skjønnhet Dersom alt kan være estetisk, hvordan klarer man da å avgrense og klargjøre begrepet i undervisningen? Veldig mye av estetikkundervisningen i filmvitenskap ligger i koblingen mellom form og innhold, altså mellom filmens form og den historie vi blir fortalt gjennom filmen. Vi forsøker å formidle en forståelse av hvilke formmessige valg som er tatt i forkant av filmens ferdigstillelse. Dette kan være valg av kameravinkel, kostymer, lysbruk eller musikk. Man stiller spørsmål som Hvilken stemning formidler denne lyssettingen? Hva skjer med dialogen dersom den kun består av nærbilder av skuespillernes ansikt? Hvor gjennomtenkt er filmens forhold mellom form og innhold? Slik blir det også mulig å vurdere om en film er mer eller mindre estetisk enn en annen. Jeg vil for eksempel si at Lars Von Triers Dancer In The Dark er en sterk estetisk opplevelse, mens kanskje en episode av Dynastiet er mindre estetisk. Estetikk versus etikk De siste tiårene har debatten omkring estetikk innen voldsfilm blitt viet stor plass i mediene. Estetikk settes her opp mot etikk og man vurderer hvordan filmens estetiske form kan gå på bekostning av filmens etikk. Innenfor mye underholdningsfilm blir vold behandlet som et estetisk element. Opplevelsen av vold fremstilt i filmen The Matrix kan være et estetisk moment uten store etiske konsekvenser. I en film som Natural Born Killers derimot, blir grusomme mord utført av filmens eneste sympatiske karakterer og formidlet gjennom et estetisk formspråk. Ergo glorifiserer filmen drap og stemples som en dårlig film. I vurderingen av en slik film blir koblingen mellom estetikk og etikk svært interessant. Dette fordi at filmen, til tross for en suspekt etikk, har et så eksperimenterende formspråk at den vil kunne gi en god estetisk opplevelse, mener Gjelsvik. Hollywood leder Dagens studenter har få motforestillinger mot at estetikkbegrepet kan omfatte moderne amerikansk action, mord og såpeopera. Verre er det for foreleserne å frembringe interesse for estetiske opplevelser innen eldre europeisk film. Det er vanskelig å utvide rammene for hva studentene opplever som interessant, å skape interesse for andre estetiske paradigmer enn filmene fra Hollywood. Kanskje grensesprengningen av hva som oppfattes som estetiske opplevelser innenfor hollywoodfilmen, er blitt så stor at det er vanskelig å få øye på estetiske opplevelser innenfor mindre kvantitativt dominerende filmparadigmer? spør Gjelsvik. Nytt blikk Grensesprenging av estetikkens felt har satt sine spor på annet enn filmruller og voldsdiskusjon. Innenfor kunsthistorie har det i det siste århundre foregått en enorm ekspandering av hvilke kunstuttrykk som forsvares i lys av estetiske opplevelser. Enhver kunstperiode har sine retningslinjer for hva som oppfattes som estetisk og ikkeestetisk. I middelalderen ble estetikk knyttet til det som kunne ære Gud og kristelige institusjoner. Senere var det de store europeiske akademiene som la kriteriene for kunstens estetikk. Fra midten av 1800-tallet skjedde det imidlertid en stor forandring og oppgjør med tidligere tradisjoner. Gjennom Det realistiske manifest, som ble framlagt i Paris i 1848 av Gustav Courbet, åpnet man øyene for at alle mulige motiver kunne gi estetiske opplevelser. Det ble etter hvert anerkjent at maleriet av en skitten fabrikkarbeider kunne være en like stor estetisk opplevelse som farger og mønster i maleriet av en greves drakt, forklarer Helga Stave Tvinnereim, førsteamanuensis ved Institutt for kunsthistorie. Ingen skjønnhetsfeil? På slutten av tallet begynte kunstsalongene i Paris å akseptere kunst som hentet motiv fra vanlige folks hverdag. Slik banet de vei for at vannklosett i dag får stå utstilt ved anerkjente kunstmuseum, og for at bildemanipulasjoner av kronprinsen, palmetrær og porno kan oppnå topp karakter ved et norsk kunstakademi i Det er utrolig vanskelig å undervise i hva som i dag kan oppfattes som estetisk kunst eller ikke. Det blir umulig for meg å si til studentene at Nei, det bildet, eller den bygningen, kan du ikke oppleve som vakker. Det som likevel blir viktig i undervisningen er å forsøke å trene studentenes blikk. Slik kan de oppnå estetiske opplevelser av kunstuttrykk og bygninger som de før ikke la merke til, mener Tvinnereim. Har ekspanderingen av estetikkbegrepet nådd et endepunkt nå som «alt» kan gi estetiske opplevelser? Det er vanskelig å svare med annet enn spekulasjoner på et slikt spørsmål. Sannsynligvis er det fortsatt ting vi i dag opplever som uestetiske, som en om femti år vil regne som estetiske. Trenden i dag synes å være at folks smak beveger seg stadig lengre vekk i fra tradisjonen. Fotografier av uteliggere i New York oppleves som sterkere estetiske opplevelser enn malerier av konger og dronninger, sier Tvinnereim. Av Anita Høyvik og Halldor Gjernes (Foto) Balsam for sjelen? Hva er skjønn musikk? Hvorfor er musikk estetisk? Hvis noe er estetisk må det vel finnes noe uestetisk? Det kunstmusikalske hierarki Læren om det skjønne i kunsten er estetikkens kjerne. Det mente en tysk filosof ved navn Baumgarten da han innlemmet ordet i kunstnerisk terminologi rundt Ordet skulle skille det vakre fra det vederstyggelige, det opphøyde fra det laverestående. Sitatet viser at Sokrates tenkte i de samme banene allerede for noen tusen år siden. Så noe må det vel være i det. I løpet av musikkestetikkens lange liv har klassisk musikktradisjon, eller kunstmusikk som mange har yndet å kalle den, vært utgangspunktet for denne vitenskapens filosofi. Folkemusikk har lenge vært et populært forskningsområde, men har ikke fått en status tilnærmet den klassiske musikktradisjonen før på 1900-tallet. Framdeles eksisterer det et mentalt skille mellom klassisk musikk som kunst og folkemusikk som en folkelig tradisjon. Men folkemusikkens rikdom undergraves ikke, etnomusikk er et moderne begrep som til de grader har løftet folkemusikken fram i lyset. Det samme gjelder pop og rock. Man har faktisk kommet så langt som å forske på forskning om rock. Noen musikkhistorikere mener at tiden er inne for å skifte perspektiv på musikkestetikken. Med moderne teknologi og nye uttrykksformer følger også nye verdier og nye måter å tenke musikk på. Det enstemmige svaret er gjerne at estetikken ligger i opplevelsen, og den er det bare du som kan mene noe om. Innen musikken var noe estetisk for Sokrates og for Baumgarten. Noe er estetisk for deg og kanskje er noe helt annet estetisk for meg. Dette er hva en musikkviter og en jazzmusiker legger i begrepet musikalsk estetikk. Musikkviteren På pauserommet ved Musikkvitenskapelig institutt himler de fleste med øynene over temaets tyngende alvor. Oi! Nei, her er jeg på tynn is, jeg har nemlig ikke lest min Adorno. Selv får jeg assosiasjoner til den harde kjerne av musikkfilosofer som taler i tunger og lever med en fot i et utilgjengelig univers. Det finnes mange slike, og enkelte av light-utgavene har sin base ved instituttet. Noen studenter peker på ei dør nede i gangen og sier «Her får du nok svar!», mens de går til sine respektive øvingsrom med et skadefro glis om munnen. Jeg tar hintet, banker ikke på døra, men gremmes litt over at dette temaet må være så uhåndgripelig. Det er kun ett menneske som ikke har lest sin Adorno, men som likevel gir et vettugt svar. Vedkommende tror det først og fremst handler om uttrykk og formprinsipp, og ikke om kvalitetsmåling. Musikk er ikke enten stygg eller vakker. I denne sammenhengen kan man snakke om frijazz-estetikk, opera-estetikk og Sputnik-estetikk; En type estetikk for hver sjanger, for hvilken som helst bås man ønsker å plassere musikk i. Jazmusikeren Å tenke, oppleve eller føle noe om musikk krever ingenting annet enn hørsel og følelser. Men én definisjon av ordet, som den Sokrates ga i sitt brev til vennen Godon, innebærer at man må ha tilegnet seg visse kunnskaper om et emne for blant annet å kunne bestemme hva som skjer rent musikalsk. IKKE-TEMA?: Hans Christian Frønes mener estetikk utelukkende er et personlig anliggende. Denne opplevelsen foregår muligens på et annet plan enn ren følelsesmessig absorbering av musikk. Hans Frønes, 21 år og andreårsstudent ved jazzlinja på konservatoriet, tror imidlertid det hele dreier seg om en viss grunnidé for musikken. En Aqua-låt og en jazz-låt er to forskjellige ting, men bygger stort sett på de samme idéene. Det handler om et ønske om å formidle en viss stemning og om det å utnytte et musikalsk materiale. Egentlig er «estetisk musikk» et ikke-begrep for meg. Alle musikere og komponister har sin estetikk, men et rockeband vil kanskje ikke kalle det de gjør for estetisk. Han synes ordet hovedsaklig blir oppfattet som en fokusering på at noe skal være skjønt, vakkert og balsam for sjelen. Musikk som ikke har disse kvalitetene kan likevel være estetisk. Estetikk er noe individuelt; et sett med preferanser som du opparbeider deg gjennom livet. Slik er man uansett programmert til å gjenkjenne musikk på sine egne premisser. Alle har sine egne barometre for kvalitet. Svaret Det hele kommer an på hvilket fokus man velger å ha på musikken; «intellektuelt» eller følelsesmessig. Uansett utgangspunkt kan man ha en fin opplevelse når man hører en av Bachs cellosuiter, muligens blir opplevelsen annerledes hvis man er rik på forhåndskunskaper om musikken. Men den ene opplevelsen er ikke den andre overlegen. Av Karen Moe Møllerop og Christin Hagen(Foto) Tema 29

16 STETIKK Bellini Cosmopolitan Mojito Caipirinha Mange lar seg lure av utseendet, men når alt kommer til alt så er det de indre kvalitetene som teller. I hvert fall når det kommer til cognac. Cocktail. Smak på ordet. Ta imot assosiasjonene det vekker. Lav summing, krystall, isbiter, sigarduft. Eleganse og adskillig mer luksus enn 0,35 l pils. DEN PERFEKT VERT: Roar Hildonen og barsjef Heidi Gjerdrum på Kontoret Bar og Spiseri. Hver dråpe skal nytes og opplevelsen taes vare på. Cognac i fåreklær Den kommersielle cognac-industrien skor seg bra på kundenes uvitenhet. Alt fra overdådige karafler og emballasjer til fargeekstrakter i cognacen er med på å gjøre produktet edlere enn det egentlig er. Det handler om estetikk, kunsten å få en tre år gammel cognac til å se ut som om den er lagret i over 20 år. En enkel og grei flaske er ofte et kvalitetsstempel. Den er billig å produsere, og kunden bruker dermed pengene på innholdet og ikke innpakningen, sier Calle Feght som er cognacekspert og innehaver av utestedet Credo. Lovlig juks Hva innholdet angår, er det tre ting produsentene har lov til å gjøre for å manipulere cognacen. De kan tilføre sukker, karamell og eik-ekstrakt. Dette er ikke ulovlig, men litt juks. Sukkeret er med på å dempe den aggressive alkoholsmaken yngre cognacer er belemret med. Karamell og eik-ekstrakten er med på å gi den en dyp farge som under naturlige omstendigheter kjennetegner eldre produkter, sier Feght. Men det ser ut til at en ny trend er på trappene. Stadig flere produsenter velger å gi ut cognacen uten tilsetningsstoffer. Noen velger til og med å lagre cognacen på fat som nesten ikke er brent, med det resultat at en ti år gammel cognac har samme farge som en flaske Mozell. Som en understreking av denne nye trenden, har en av de fremste produsentene, Leopold Gourmel, nylig lansert en cognactrilogi basert på lagringsprosessens tre hovedfaser. Henholdsvis frukt, blomster og krydder, sier Feght. Av de kommersielle cognacene er det så og si ingen som kommer til blomstens alder. KVALITET: En god Cognac må være lagret i minst 20 år, sier Calle Feght. Feil glass Cognac er vin med 40 prosent alkohol, sier Feght. Den er druebasert, og på lik linje med vanlig rødvin skal den serveres romtemperert. Glassene skal ikke være av den store ballongtypen man holder inni hånda, men mye mindre, tulipanformede glass som holdes i stetten. Problemet med de store cognacglassene er at de avgir alt for mye, og feilaktig lukt. Formen på glassene fremmer alkohollukten på bekostning av de duftene det egentlig er meningen at du skal lukte. På hoteller i syden er det ikke uvanlig at cognacen blir servert oppvarmet, i store glass og med lokk, slik at det første som møter kunden er en eksplosjon av lukt. Mer feil kan det nesten ikke bli servert, sier Feght. Drikkes alene Man beskriver gjerne cognacsmaken med ord som sitrus, tobakk og fruktighet. Men for en cognac-kjenner er det ranchio som er toppen av lykke, sier Feght. Ranchio er nemlig en smak av brent smør som kun utvikler seg i cognacer som er over 30 år gamle. Men hva kan man ha til cognacen? Ideelt sett ingenting. For å få den mest fullkomne smaksopplevelsen må cognacen nytes alene, sier Feght. Men han innrømmer at en god sigar, eller litt eksklusiv belgisk sjokolade som regel ikke gjør katastrofalt mye skade på smakstottene. Av Preben N. Fonahn og Anders Hanevik (Foto) Perler for strupen Mennesket har trikset med alkohol i uminnelige tider. Det som betegnes drinker eller cocktailer, derimot, har sitt spede opphav på 1700-tallet. En av de første cocktailer en kjenner til er «Mint Julep», med whiskey, mynte og sukker. Den gang ble det kun drukket alkohol i private hjem, og punsj med sukkerlake var ofte eneste alternativ. Først på midten av 1800-tallet ble det schwung over sakene, da hotellene i Storbritannia fikk en lounge der man serverte ferdigblandede alkoholholdige drikker. De glade tyveårene Cocktailkulturen slo for alvor gjennom først på tallet. Første verdenskrig var over, det var oppgangstider og kulturlivet blomstret. Så kom forbudstiden i USA. De beste bartenderne fra New York rømte til Cuba. Der blomstret bar- og casinolivet videre, til Castro snudde opp ned på tilværelsen. Tilbake i Europa skjedde det etter hvert en forsøpling i barene på 60- og 70-tallet. Drinkene var søte og fulle av kunstige essenser. Mange gikk over til viner og soda, og ble opptatt av kaloriinnhold. Dekadensen måtte dele arenaen med kitsch, E-211 og tanniner. Lenge leve Martini Roar Hildonen har trodd på den opprinnelige cocktailkulturens renessanse siden 80-tallet. Men det er først de siste årene han har fått rett. Til daglig treffes cocktaileksperten på Kontoret Bar og Spiseri. Dry martini er en evig slager og klassikeren blant dem alle, forteller Hildonen. Denne cocktailen har sitt opphav på 1800-tallet, trolig hos bartenderen Jerry Thomas, en mann med så mye kunnskap om sitt fag at han med rette kunne kalle seg professor. Han gav også ut verdens første cocktailbok i Med Hildonens bransjekontakter over hele verden, er baren på Kontoret stadig tidlig ute med alternativer til vodka og juice. Det nyeste nå er «Designer Martinies», variasjoner over variasjonene av klassikeren, forteller han. En av dem er Blueberry Martini, Martini tilsatt blåbærlikør, eventuelt friskpresset saft. Alt kommer selvsagt fra New York, byen som huser avant garden også på dette feltet. Sex on the San Francisco Beach Paraplyer, stjerneskudd, papirblomster, sjokkrosa kirsebær, geléfigurer og ananas. Grønn sukkerrand på glasset. Vi har alle et forhold til disco-cocktailen og tequiladruknet soloppgang. Det er farvesprakende, eksotisk og overdådig, men ikke alltid like estetisk. Døpt i grenadinesirup i 60- og 70-årene, glitrende og glamorøs på 80-tallet. Desto mer falmet den ettersom minimalismen fikk fotfeste. I dag er trenden renere drikker, med sunne råvarer og enklere utseende, forteller Roar Hildonen. Sirup er ut og kunstig er smakløst, i dobbelt forstand. De nye drinkene og cocktailene er friske, basert på naturlige juicer. Garneringen er enkel, men stilfull, fortsetter Hildonen, som applauderer utviklingen. Fremdeles kommer mange av drinkene fra eksotiske strøk. Mojito og Caipirinha, henholdsvis fra Cuba og Brasil, henter smaken fra frisk lime og mynteblader. Andre er, som Cosmopolitan, spesialdesignede martinivarianter. Eller som det enkle, men utsøkt elegante alternativet Bellini, basert på prosecco, italiensk musserende vin. Cocktail eller drink? Betegnelsene cocktail og drink brukes ofte inkonsekvent om hverandre. De færreste vet hva som skiller dem. En drink inneholder isbiter, mens en cocktail ikke gjør det, forteller Hildonen Isen vil naturlig nok smelte, og alkoholmengden må tilpasses deretter. En bør derfor heller ikke styrte drinken idet man får den servert, påpeker han. En cocktail serveres avkjølt, etter å ha blitt shaket eller rørt med is. I tillegg skal glasset være avkjølt på forhånd, slik at det har et tynt kondenslag på innsiden. Videre skal alle ingredienser være friske. Kullsyren i sprudlende væsker skal være i behold, og fruktsaften nypresset. Ingrediensene skal blandes i en egen mikser og helles varsomt i glasset. Bellini, for eksempel, har ingen garnityr. Aromaen, frembragt av gode råvarer, er nok i seg selv. Dry Martini har en enkel oliven, Cosmopolitan har kun en bit appelsinskall (twist) i kontrast til rosaskjæret fra tranebærjuicen. Kvalitet har alt å si Roar Hildonen er opptatt av kvalitet og service. Tenk på prisen man betaler. Folk burde være like opptatt av å få servert gode drinker som å få god mat på restaurant, mener Hildonen Det serveres utrolig mye dårlige drinker. Hvorfor stilles det ikke høyere krav til personalet bak baren? spør han. For råvarer og blandingsforhold skal man ikke kimse av, om strupen skal forføres etter alle kunstens regler. Og nettopp det er litt av poenget med denne typen drikker. En god kelner lokker frem kundens preferanser og tryller så frem en drink akkurat etter hans eller hennes smak, røper Hildonen. Først velger bartenderen ut alkoholbasis, for eksempel gin, vodka eller rom. Så kommer turen til blandevannet; søtt, surt, friskt eller syrlig. Med disse to valgkriteriene har man alt snevret inn havet av alternativer, og kan konsentrere seg om de viktige detaljene som gjør den ene drinken ulik den annen, fortsetter han. Som et gourmetmåltid består av førsteklasses råvarer tilberedt på en utsøkt måte, er også en god drink eller cocktail et lite kunstverk. Forskjellen er at denne kokken også serverer, og at kunsten helst flyter i krystallglass. Av Julie Kleppen Rafn, Christin Hagen og Anders Hanevik (Foto) 30 Tema Tema 31

17 STETIKK Fra sjakett til Helly Hansen - Moteskapere skal følge med hva som skjer, forutsi hva som vil skje og oversette dette, sa Yves Saint Laurent, en av 1900-tallets store moteskapere. Historien tyder på at han var inne på noe essensielt. Fra den gang Adam og Eva spradet rundt ikledt fikenblad, har antrekket endret seg fra å være et uttrykk for bluferdighet til å kommunisere det meste. Prinsippene, som blant andre Saint Laurent har fulgt, baserer seg på å forstå mote ut fra tre hovedmotivasjoner: 1. Å være nyttig og praktisk. 2. Å tiltrekke seksuell oppmerksomhet. 3. Å demonstrere status. Gjennom tiden har fokuseringen og virkemidlene endret seg ut fra hvilke ting som symboliserte økonomisk status, til hva som var attraktive deler av menneskekroppen. Å følge tidsaksen fra tidens begynnelse blir for omfattende her, derfor starter vi på 1700-tallet, hvis røde tråd klart synes frem til vår tid. Fruktbar mote Det mest betegnende med rokokko- og barokkantrekket var korsettet og de dristig lavsnittede halsskjæringene, som snøret inn livet og blottla bysten. Midjene til de mest ekstreme damene var 16 centimeter i diameter! Like karakteristisk var de klokkeformede kjolene kalt krinolinerkjoler. Skjørtene var bygget opp av spiler og stativer og kunne være opp til fem meter i diameter. Praktiske kan vel disse kjolene neppe sies å være, men de hadde en viktig funksjon. Trekkene signaliserte fruktbarhet, som var kvinnenes mest verdsatte egenskap på den tiden. Overdådige utsmykninger, broderinger og eksklusive stoffer var snarere et symbol for mannens og familiens rikdom og sosiale status. Etter den franske revolusjon ble utsmykkinger og broderinger tonet ned, men den typiske S-formen var fortsatt idealet. En guide til klassisk stil Galla: Hovedantrekket er livkjole med hvit vest, hvit høysnippet skjorte med skjortebrystknapper, hvit sløyfe og sorte lakksko. Eventuelt sort vest når det er mer enn 80 prosent herrer. Hvite hansker, silkeskjerf og flosshatt til utendørs bruk. Lommeur som festes i vestknappen hører til, men er ikke et must. (Putt eventuelt armbåndsur i lommen.) Smoking: Sort smokingjakke med sort vest (kan droppes), hvit skjorte med nedbrettet krage, ribbebryst og sorte skjortebrystknapper. Det er også en motetrend med høy krage med knekket snipp til smoking. Skoene skal være sorte og blankpussede eller lakksko. Bruk ikke hvitt silkeskjerf eller flosshatt til smoking. Mørk dress: Sort jakke med valgfri farget skjorte og slips. Enten mønster i slipset eller mønster i skjorten, aldri begge deler. Slipset skal oppbevares uknyttet for å beholde formen og rekke til beltespennen når det er knyttet. Slipsnålen skal holde slipset bort fra maten, og festes en tredjedel opp fra spissen. Noen tips: Buksen bør rekke ned til en centimeter over skosålen. Skjorteermet bør stikke en centimeter lengre ut enn jakken. Man bruker ikke slipsnål og vest samtidig. Ta med lighter, selv om du ikke røker. Lommetørkle gjør seg i brystlommen og er dessuten praktisk. Frigjøring og vitenskap På slutten av 1800-tallet sank spedbarnsdødeligheten som resultat av ny legevitenskap. Det å føde og oppfostre barn ble mindre risikofylt og mindre avhengig av kroppsbygning. Med dette forsvant gradvis brede hofter som motefenomen, mens bysten fortsatt ble fokusert på. Kvinnens ønske om større frihet gjenspeilte seg i motebildet ved at kjoleermene forsvant, samtidig som skjørtene ble mer bevegelige å gå i. De store hoftestativene ble erstattet med et lite et, kalt «kø», og muliggjorde utendørs bevegelse. Moteutviklingen for kvinner var i stor grad påvirket av kirkens syn på hva som var sømmelig, men etterhvert som kirken mistet mer av sin makt nådde friere mote frem. Skjørtelengden ble kortere og trangere, de nye statusmidlene for kvinnene ble frihet og kontroll over egen handling. Mens man før spilte på fruktbarhet, spilte man nå på sex og kontroll. Dagens selskapskjoler og aftenkjoler blottlegger kroppens form mer enn rokokkokjolene, men ikke så direkte som før. En trend i selskapsantrekk for kvinner er at alt er lov, på tross av eldre konvensjoner. Fra den gang man ønsket å etterlikne de kongelige, ønsker man i dag å identifisere seg med modellene og sole seg i rampelyset og oppmerksomhetheten man får. Tidens mannequiner I dag er det moteskapernes utvalgte modeller som presenterer moteindustriens kolleksjoner. Moten er demokratisert i den form at de fleste har mulighet til å følge den. Slik har det ikke bestandig vært. På 1700-tallet ønsket de europeiske hoffene å synliggjøre sin status gjennom klesdrakten. Frankrike og England var ledende kongedømmer som skapte en kultur for dette. De kongelige og adelen fremstod PINGVIN: Jakker som var kuttet foran og splittet bak ble opprinnelig laget for å sitte behagelig på hesten under jakt. I dag brukes livkjoler som gallaantrekk. som den tids moteskapere, og status i samfunnet ble satt ut fra i hvilken grad man greide å etterlikne deres statussymboler. Frankrike var i en enestående posisjon og hadde en utømmelig tilgang på tradisjoner for eleganse, skaperevne og evnen til å skape luksus. Etter hvert som stadig flere fikk bedre råd, måtte de kongelige og hoffene legge enda mer arbeid og edelstener i drakten. Enkelhet og eleganse I forbindelse med den franske revolusjon ble likhet og enkelhet nye idealer og man så til landadelen for nye forbilder. På samme tid ble en av sosietetens dandyer i England, hoffgardeoffiseren George Brunnel, berømt for sin elegante, men enkle klesstil. Med sin teft for mote og diskret eleganse, var han en av de første trendsettere. Da prinsen av Wales valgte å ikle seg denne stilen, fulgte resten etter. Den diskrete elegansen ble kopiert i Frankrike og Tyskland og har holdt seg som selskapsantrekk til dags dato. Statusmannen Mens kvinnemoten tidlig i epoken var fokusert rundt fruktbarhet og mannens velstand, skulle mannens klær i tillegg signalisere makt. Makt lånte man i kongenes og de militæres uniformer. Den karakteristiske drakten var åletrange bukser med strømper som overlot lite til fantasien, mens jakken var av dyre stoffer preget av broderier og edelstener. Piskparykk tilhørte antrekket og ble en mote etter at en fransk konge mistet håret og begynte med parykk. Sjaketten, dagens seilerjakke En annen artig historie er bakgrunnen til det som er dagens livkjole, eller pingvin som mange kaller den. I dag blir den stort sett brukt i gallaselskap, bryllup og av selskapsforeninger. Sport var på 17- og 1800-tallet forbeholdt de som hadde fritid. De mest populære sportene var riding og jakt, gjerne i kombinasjon. Det førte til en jakke som var kuttet foran og splittet bak, slik at det var behagelig å sitte på hesten. Det at sport var en statusgesjeft, førte til at man begynte å bruke rideklærne i byen som indirekte statusmarkering. Etterhvert ble «riding coat»-moten utviklet til det vi i dag kaller livkjole, og brukes som gallaantrekk. Samme trend kan man se i dagens mote, som ofte låner status fra sportsaktiviteter forbundet med status som seiling og golf. Individualisering I mellomkrigstiden presenterte moteskapere smokingen som et lettere antrekk til vanlige selskap. Både smoking og livkjole blir i dag bare brukt ved spesielle anledninger, mens dressen har overtatt som festantrekk. Dressen gir mye større rom for individuell ytring og smak, noe som i dag forbindes med status. Den status som før ble markert med edelstener og glitter, markeres i dag ved merker og egen evne til å skille seg ut på en original og positiv måte. Trendforskere og historikere tror den økende blandingen av tradisjonelle kvinne- og mannsyrker vil føre til at menn blir mer og mer opptatt av utseende enn da de jobbet med bare menn. Så er det opp til moteskapere å se inn i fremtiden og opp til oss å velge om vi liker det de ser. Av Eivind S Gransæther og Christin Hagen (Foto) 32 Tema Tema 33

18 STETIKK Vi er alle materialister Ting er ikke bare ting. Alle objekter vi omgir oss med har en signalverdi, en evne til å kommunisere et budskap utover sin bruksfunksjon. Objekters signalverdi kommer klart frem i det vi vanligvis kaller statussymboler, det vil si objekter som gir eieren status eller prestisje. En Mercedes i millionklassen fungerer som et transportmiddel, den tar deg fra sted til sted som enhver annen bil. Men det som gjør den til et statussymbol, er dens sosiale funksjon. Gjennom sitt bilvalg sender eieren signaler om at han er rik og vellykket, og samfunnet rundt oppfatter signalene i overensstemmelse med senders intensjoner. Forskjellen mellom intendert budskap og tolket budskap varierer til en viss grad fra person til person og mellom ulike sosiale grupper, men den generelle konsensus i samfunnet gir premissene for hvilke ting som uttrykker hvilke egenskaper. forhold til dem, og at når man ser en Swatch-klokke eller H&M-bluse har man allerede gjort seg opp en mening om signalverdiene deres. Når det gjelder mindre profilerte produkter, er signalverdien tilstede i like stor grad, men den er mindre uniformert og mindre a priori. Markedsføring, og spesielt reklame, spiller en stor rolle i arbeidet med å bygge et produkts eller merkes identitet. Også her er det imidlertid viktig å være klar over at intendert budskap ikke alltid er identisk med oppfattet budskap. Det ligger i reklamebransjens natur at deres forsøk på å tillegge et produkt eller merke en spesiell signalverdi er kunstig og påtvinges publikum. Men publikum, og da særlig det yngre publikum, begynner å bli svært kresne med henhold til hva de godtar som «kult». Alt for mange reklamekampanjer blir patetiske i sine krampaktige forsøk på å skape riktige signalverdier. Reklamebransjen er ikke den samme som før Diesel, Benetton og Solo, men det er det ikke alle som har forstått. Gilette har i mange år vært tilnærmet enerådende på markedet for barberhøvler, og har tviholdt på sine gammelmodige reklamekampanjer fulle av jagerfly og formel 1-biler. De norske gründerne bak Ruud&Rye har satt seg som mål å utfordre Gilettes hegemoni, og har satset på et helt annet konsept. Noe nyskapende, som vi ikke har sett tusen ganger før. Så gjenstår det å se om de lykkes i å kommunisere de riktige signalverdiene på riktig måte, slik at vi alle kjøper deres høvler neste gang. A material world Det rettes for tiden krass kritikk mot at vårt samfunn har blitt altfor materialistisk. Med dette menes vanligvis at vi bare tenker på å anskaffe oss flest mulig og dyrest mulige objekter. Men uttrykket «materialistisk samfunn» trenger ikke nødvendigvis være negativt. Mennesket har fra tidenes morgen vært opptatt av å skaffe seg ting som gjør livet lettere og bedre, noe som gjør oss alle til materialister. I vårt moderne samfunn har industrialisering, systematisering av det frie marked og forbedring av kommunikasjonsmuligheter økt objekters innflytelse på samspillet mellom mennesker. Vi er så vant til å forholde oss til objekters signalverdi, at det er meningsløst å tenke seg et ikke-materialistisk samfunn. Det største problemet er heller at vi ikke er bevisste nok på objekters sosiale funksjon. Vi kommuniserer i stor grad gjennom objekter. I stedet for å distansere oss fra det som er trivielt og overfladisk burde vi bruke objekters kommunikasjonsevne like bevisst som vi kommuniserer via språk, blikk og kroppsspråk. Av Kjetil Fallan og Halldor Gjernes (Foto) Gentlemanskolen En skinnende sort bil bremser opp foran inngangen til Chanteliers hotellokaler. Ikke før har bilen stanset, før pikkoloen galant åpner døren og byr frem en hjelpende hånd. To legger smyger seg ut av døren, skohælene skraper mot asfalten idet den hvithandskede pikkolohånden blir grepet av damens galante hånd. I én beveglese reiser hun seg, kaster et vennlig blikk til sin mann før hun stolt lar seg ledsage inn i etablissementets foajé. I en tid hvor mye har dreid seg om likestilling, har mange unge menn glemt kunsten deres besteforeldre mesterlig demonstrerte i selskap. Til tross for utjevnede roller, setter damer fortsatt pris på gentlemen av den gamle skole. Oppmerksom og diskret Vi snakket med to pensjonister i Trondheim, Eivind Schaistad og Arve Herrem. Hva betegner en gentleman? Det å være gentleman er ikke de enkelte tingene, men tanken bak og en oppmerksom grunnholdning, sier Eivind Schistad med tyngde i stemmen. Han mener at det å åpne døren for damen, å gi henne oppmerksomhet og å skjerme henne fra ubehagligheter er måten hun skal merke hans omtanke på. Ja, så er det viktig at damen får gå først, bemerker Herrem. Det er hun som skal gjøre entré, mens mannen holder opp døren, legger han til. Mange unge menn i dag er redde for å reise seg på bussen og hjelpe eldre damer over veien, sier Herrem oppgitt. Det er slike symboler på omtanke som gjør livet hyggeligere og gir samlivet smøring, proklamerer han smilende. Talens gunst Vi snakker litt frem og tilbake om gamle dager og kommer etterhvert inn på selskapsliv. Samtalen dreier seg om bekledning og kurtisering. Det er damen på din høyre side som skal oppvartes, uansett hvor mye mye du liker damen til venstre, sier Herrem med lystig stemme. Henne skal du reise deg for og hjelpe med stolen hver gang hun vil reise seg eller ankommer bordet, sier han. Det som er viktig når en er i selskap, og forsåvidt ellers, er å ikke si noe om andre som du ikke kunne sagt direkte til dem, sier Schistad. Han mener det er fint å kunne være en interessant samtalepartner, så lenge man ikke baktaler andre for å få oppmerksomhet. Vær flidd Schistad forteller om selskap han har vært på de siste årene og kommer med flere råd. Det er viktig å se flidd ut i selskap, sier han. Det har med helhetsinntrykket å gjøre, oppførsel må harmonere med antrekket, legger han til. Han understreker at blankpussede sko og det å være barbert og stelt er viktig for at høfligheten skal virke troverdig. Våre to eldre herrer prater videre om dagens situasjon for unge menn. Det kan ikke være lett for dere unge i dag, damene skal ha både i pose og sekk, sier Herrem ettertenksomt. Men den som gir dem det lille ekstra blir vel satt ekstra pris på også, humrer han. Av Eivind S. Gransæther Se, den snakker! Det er slett ikke bare statussymboler som kommuniserer på denne måten. Alle objekter formidler et budskap om innehaverens reelle eller ønskede egenskaper; bilen, stuen, tannbørsten, klærne, bestikket, bokhyllen, gressklipperen, klokken og sengetøyet. Ingenting er tilfeldig valgt, og dermed er signalene man sender ut heller ikke tilfeldige. Å si at man velger en sofa fordi den er fin, blir for enkelt. En stålrørssofa med grått trekk fra IKEA og en bonderomantisk massiv furusofa fra Bohus er begge kjøpt fordi de er fine, men de signaliserer svært ulike egenskaper hos innehaverne. Som motsats til statussymbolene, er uttalelser som «jeg bryr meg ikke om hva slags bil jeg kjører, så lenge den frakter meg fra A til B» utbredt. Den likegyldighet som uttrykkes her er ikke reell. Nettopp det faktum at man ikke vil bruke så mye penger på et transportmiddel, er bestemmende for hvilke signalverdier man ønsker å sende ut, og dermed for bilvalget. Mer korrekt ville derfor følgende omformulering være: «Jeg ønsker å signalisere at status ikke er viktig for meg, og derfor kjører jeg en billig bil.» Dialogen produsent - marked Designs oppgave er å skape de produkter vi lever med. Produktenes betydning for vårt sosiale liv, gjør at designere, dels også markedsførere, får et enormt ansvar. Om deres funksjon en gang var å forsyne oss med den varen som tilfredsstilte våre reelle behov på best mulige måte, er det i beste fall lenge siden. Design har blitt samfunnsvitenskap. Eksklusive produkter - statussymboler - har alltid eksistert, og vil alltid eksistere og fylle en funksjon så lenge vi lever i et samfunn hvor det frie marked rår grunnen. Ikke engang kommunistiske samfunn, som ville avskaffe markedsøkonomien, kan benekte det: Volga leverte luksusbiler til partitoppene i Sovjetunionen. Produsentene av statussymboler lever av signalverdien. Den høye prisen på deres varer rettferdiggjøres kun ut fra deres evne til å kommunisere eksklusivitet. Men det å skape produkter med signalverdi er på ingen måte forbeholdt Ferrari og Rolex. Hennes & Mauritz, Swatch, IKEA og Skoda er produsenter av rimelige varer, men er ekstremt opptatt av produktenes kommunikasjon av identitet. Det gjør at alle har et KLAR TALE: Ting sier mer enn tusen ord Tema Tema 35

19 STETIKK Et århundres form Stoler, lamper og tannbørsters estetikk er ikke tilfeldig. Glem grensen mellom nytteverdi og estetisk opplevelse, og bli med på reisen fra håndverk til det globale produkt. LEKESTUE: Italienerne var pionerer innen postmodernistisk lek med farger, former og konnotasjoner. Industridesign er prosjektering og utforming av serieproduserte objekter. Denne presiseringen er nødvendig på grunn av at «design» har blitt et moteord, og av den grunn dukker opp i de mest obskure sammenhenger. Fra sløydbenk til samlebånd Som prefikset indikerer, oppstod industridesign med den industrielle revolusjon og serieproduksjonens inntog. I den første tiden ble IT S SCANDINAVIAN: Dansk 50-tallsdesign på sitt beste; Arne Jacobsens stol «Egget» og Poul Henningsens lampe «PH». produktene naturlig nok formgitt etter de normene som gjaldt for håndverk før århundreskiftet. Denne stilforvirringen fikk en rekke underlige utslag: Dampmaskiner med form som greske templer, klosettskåler som liknet løver og møbler med pyntelister i nygotisk stil. Da det i mange tilfeller ikke eksisterte noen konvensjoner verken for bruk eller form, ble de nye, moderne produktene oftest dekorert med, eller kamuflert i, kjente historiserende former. Reformer og nytenkning Etter hvert innså de fleste at de industrielle produksjonsmåtene krevde et eget formspråk. Hvordan dette skulle være, hersket det derimot større uenighet om. Arts and Crafts-bevegelsen mislikte industrialiseringen og dens følger, og arbeidet for en revitalisering av håndverket gjennom å skape nyttige og vakre bruksgjenstander etter gamle produksjonsmønstre. Men stadig flere valgte å fokusere på de positive sidene ved serieproduksjon. Muligheten til å fremstille mange, like eksemplarer av relativt høy kvalitet til lavere kostnader startet utviklingen mot dagens globale, kapitalistiske marked. Den første stilretning som delvis baserte seg på serieproduksjonens premisser var Art Nouveau, også kjent som Jugend-stil. Riktignok må mange av gjenstandene fra Art Nouveauperioden karateriseres som håndverk, men serieproduksjon var ikke lengre formgivernes fiende. Stilretningen var et oppgjør med kopieringen som rådde grunnen i den historiserende perioden. Inspirasjonskilden var naturens egne former, men Art Nouveau var likevel relativt forenelig med industrielle produksjonsmetoder. Form follows function/less is more Disse berømte, men til tider misbrukte postulater fra henholdsvis Louis Henry Sullivan og Ludwig Mies van der Rohe står sentralt i den første designideologien som levde i full symbiose med serieproduksjon. Konstruktivismen, funksjonalismen og den moderne bevegelse har mange fellestrekk, og deres estetiske grunnidéer har mange likheter. Det vesentligste er respekt for materialenes iboende egenskaper og ærlighet overfor disse i foredlingsprosessen. Derav kommer også prinsippet om til enhver tid å bruke det mest hensiktsmessige materiale, gitt produkt og produksjonsmetode. I all hovedsak foretrakk man moderne materialer som stål, finér, glass og betong. Om man fulgte disse bud ville formen gi seg selv, og gjenstandens sanne estetikk ville bli korrekt formidlet. Den tyske arktitektur-, kunst-, håndverks- og designskolen Bauhaus fikk et kort, men hektisk liv ( ). Likevel fikk læren, personene og produktene en voldsom innflytelse på ettertidens design. Grunnformer som sirkelen og kvadratet lå til grunn for de fleste prosjekter, og unødvendig dekor og uærlige former måtte for enhver pris unngås. Blandt de mest berømte produkter fra Bauhaus-miljøet er Marcel Breuer s og Ludvig Mies van der Rohe s stålrørsmøbler som har inspirert møbeldesignere helt opp til våre dager. Nye muligheter Etter krigen sørget den økonomiske veksten og gjennombruddet i materialteknologien for nye muligheter innen industridesign. Gjenoppbyggingen og oppgangstidene gjorde underverker for både industri og marked, og spesielt plastteknologien revolusjonerte produktutviklingen. Mange designere som hadde vært tilknyttet Bauhaus emigrerte til USA, hvor de etter krigen videreutviklet modernismen. Også i Italia og Tyskland begynte ting å røre på seg. Der utviklet modernismen seg i en retning som var mindre markedstyrt, og designerne var i stor grad sosialpolitisk engasjerte. Idealet var å skape nyttige, enkle produkter av høy kvalitet som arbeiderklassen hadde råd til, etter de modernistiske prinsipper om eleganse og ærlighet. I USA var markedskreftene så og si utemmede, og kjøpekraften hos den jevne borger større enn i Europa. Design ble sett på som et salgsfremmende middel, og ble brukt for å øke etterspørselen blant annet ved svært hyppige modellendringer. Her oppstod stilretningen best kjent som Styling, eller Streamlining. Et typisk eksempel på dette er amerikanske biler fra denne perioden, med sine karakteristiske halefinner og torpedoliknende støtfangere. På femti- og sekstitallet ble nordisk design, i særdeleshet møbeldesign, for alvor satt på kartet. Både i Nord-Amerika og i resten av Europa høstet spesielt finsk og dansk design lovord for sin smakfulle blanding av nøktern, modernistisk tankegang og organiske materialer og former. Symptomatisk nok ble fenomenet kjent under navnet «Scandinavian Design», til tross for Finlands dominans. Opprør og anti-design PopArt og hippie-bevegelsen fikk innvirkning også i designkretser. Den rasjonelt betingede velstandsveksten så ut til å gå mot slutten, og funksjonalismen var kanskje likevel ikke den evige sannhet. Enkelte designere snakket om at de ikke lengre ønsket å være industriens håndlangere, og revurderte sine relasjoner til kunsten. På syttitallet dukket det opp alternative designgrupper og protestbevegelser som lekte med former, symboler og nye inspirasjonskilder. De lagde sofaer av bildekk, stålamper formet som lyspærer og kaktusstumtjenere. Ikke uventet fikk disse protestene begrenset varighet, men de skulle vise seg å få stor betydning for formgivingen på åttitallet. Etter det moderne Den dekadente konsumorgien som gjerne kalles åttitallet, fikk naturligvis sitt eget formspråk. Antifunksjonalismen, eller postmodernismen, motsatte seg funksjonalismens dogmatiske sannheter, og fråtset uhemmet i materialer, former og farger. Kostbare overflater og kitsch gikk hånd i hånd, ornamenter og rene linjer side om side. Fargebruken varierte fra det sterke og klare til pasteller. Viktige inspirasjonskilder var leketøy og Las Vegas neontempler. Et erketypisk åttitallsfenomen er Swatch inntog i den tradisjonelt sett pretensiøse og konservative klokkebransjen. Design ble påvirket av den teknologiske utviklingen, spesielt innen elektronikk. Mange produkters fysiske forutsetninger ble endret, og i mange tilfeller dikterte ikke gjenstandens funksjon lengre noen logisk form. Hva nå? High-tech og minimalisme oppsummerer nittitallet relativt bra. Moderne teknologi ble ensbetydene med status og kvalitet; syklene het Cybertrack og barberhøvlene Mach 3. Minimalisme er, som tilfellet er med svært mange slike betegnelser, et overbrukt og dermed utvannet begrep. Men i korthet innebar det i designsammenheng at fargene forsvant og at mange av funksjonalismens idealer fikk en ny vår. Nå hviskes det stadig høyere i krokene om at minimalismen er død, og at vi står overfor en maksimalisme og ny dekadense. Sikkert er det at vi har vært gjennom et århundre med en rivende utvikling innen industridesign, og ingenting tyder på at det nye århundre skal bli mindre spennende. Av Kjetil Fallan og Halldor Gjernes (Foto) MEMPHIS: Ettore Sottsass romdeler «Carlton» fra Bildene er tatt ved Nordenfjeldske kunstindustrimuseum Tema 37

20 Vil snu verden på hodet Teater som metode for kreativ utvikling og vekst er i vinden ute i verden. Nå vil Panter Tanter Production bruke metoden på stive byråkrater og fastlåst tankegods i det norske samfunn. Improviserer på veien Ved å bruke teater som metode kan en blant annet lære å tenke nytt i forhold til låste situasjoner, oppdage og finne nye sider ved en selv og andre, lære å være til stede i nuet og å aktivere andre former å uttrykke på enn det verbale, hevder de tre teammedlemmene i Panter Tanter Production; Berit Rusten, Kari Hustad og Inki Storleer. Alle tre har et godt grep om teaterhåndverket gjennom lang og variert erfaring og utdannelse. Tilbudet er tenkt til institusjoner, arbeidsplasser, etater eller enkeltpersoner som ønsker å gå nye veger. Onsdag 20. september holdt teamet et presentasjonsmøte for interesserte i Trondheim. Utfoldelse Det fins tusen sannheter på ethvert spørsmål, sier Berit Rusten som er prosjektleder for metoden. Hun mener at teateret gir en unik mulighet til å prøve ut hvilke sannheter som passer best i den enkelte situasjon. På en arbeidsplass hvor nye ideer diskuteres og utvikles kan disse prøves ut i praksis gjennom teaterets iscenesettelse, før de forsøkes realisert i det virkelige liv. Gjennom iscenesettelsen kan en snu verden på hodet, se ting fra nye vinkler, sier hun. For alle Teamet understreker at metoden er anerkjent og etablert i mange deler av verden. I England brukes teater som metode med stort hell i sosiale institusjoner (fengsler, skoler etc.) og i nærmiljøsammenheng. I Nederland og Belgia bruker helsevesenet og næringslivet metoden til opplæring/trening. I Asia, Afrika og Sør-Amerika brukes metoden i opplysnings- og utdanningssammenheng. De tre pantertantene er opptatt av at teateret er et språk for alle. De vil ta tak i det folk er gode på, og utvikle hvert enkeltmenneskes ressurser. Teateret utfordrer oss til å gå inn i det ukjente. En må gå gjennom mange lag for å komme til bunnen. Når en først kommer dit står en trygt og blir mer fleksibel og spontan som menneske, sier Inki Storleer. Institusjoner, arbeidsplasser eller enkeltpersoner som er interesserte i å benytte teater som metode for kreativ utvikling og vekst, kan ta kontakt med Panter Tanter Production. Av Sigrid Sandvand og Rikard Nilsen (Foto) GLADE TANTER: Berit Rusten, Inki Storleer og Kari Hustad siterer Rolf Jensen: «Hva er det maskinene ikke kan? De kan ikke le, sitte sammen og gjennom tankeflukt og humor komme på de gode ideer». Det er ubegrenset hva vi kan få til, sier Gunhild Roald, som sammen med Lars Martin Vik utgjør bandet To møre. Disse dager turnerer duoen på utvalgte scener i Norge. To møre ble født vinteren 2000, og består av Gunhild på sang, fiolin og «lyder» og Lars Martin på kontrabass, sang og, igjen, «lyder». Hun har en fortid blant annet fra koret SKRUK og vokalkvartetten IRK:ARK, mens han er elev ved jazzlinja i Trondheim. I startfasen bestod repertoaret til bandet først og fremst av standardlåter og populærmusikk «uttrykt gjennom en ny og spennende sound», ifølge dem selv. Men på spillelisten for turneen er det halvt-om-halvt med egne og andres komposisjoner. Målet er vel at vi i framtiden kun skal gjøre egne låter, forteller Gunhild. De understreker likevel at versjonene deres av standardlåtene gjør disse til litt deres egne, også. At vi har en besetning på kun to personer begrenser jo sounden noe, forklarer Lars Martin. Men dette er med på å hjelpe til at sounden blir «vår». Denne omtalte sounden er i følge medlemmene preget av stramme arrangementer, hvor rytmisk samspill og motspill er viktige faktorer, samtidig som det gis mye rom for improvisasjon. Vi utfyller hverandre helt fantastisk når vi jobber, og har en ukuelig tro på det vi holder på med. Det blir nesten litt ekstremt hvor mye vi hauser hverandre opp til tider, ler Gunhild. 22. september la de to møre musikerne ut på sin norgesturné med første stopp på Kartakomben kultursenter i Oslo. Turneen, hvor en liten Golf fungerer som bandbil, avsluttes på Teaterhuset Avant Garden i Trondheim 3. oktober. Det blir helt utrolig spennende. Kanskje kommer det ikke mer enn ti stykker på noen av konsertene, men det skal vi være fornøyde med, smiler Gunhild i To møre. Av Hedda Fredly og Rikard Nilsen (Foto) SPENTE: Møringene Lars Martin Vik og Gunhild Roald er improvisasjonsduoen To møre. Fotokonkurranse I hvert nummer frem til jul vil Under Dusken arrangere fotokonkurranser med forskjellig tema. Alle er hjertelig velkomne til å delta, og beste foto vil bli kåret og publisert for hver gang. I siste nummer før jul vil det bli utnevnt en endelig vinner som kan glede seg over mange flotte premier. Bildene kan være i både sort/hvitt og farger. Temaet denne gangen er DISIPLIN, og bildene må være oss ihende senest fredag 6. oktober. Under Dusken v/kristin og Preben Postboks 6855, Elgseter 7453 Trondheim Merk. Stor fotokonkurranse evt. mail: Grønn gastronomi Matklubben Grønne Gourmeter åpnet høsten med utendørs og innendørs sopparrangementer. Nå skal det spises videre. De matglade miljøentusiastene inviterer til vegetarkveld,viltaften og julegaveverksted. I løpet av høsten. Dessuten blir det tilbereding og spising av ålreite dyr på FN-dagen. Møt opp og snakk med en vaskeekte sauebonde! oppfordrer gourmetene. Noe for enhver smak, sier journalisten som har gått tom for innovative ordspill. 38 Kultur Kultur 39

OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999

OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999 48 OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999 Vedtatt av Kollegiet 27. april 1999, med endring av 29. mars 2000 og 28.

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001 Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler Situasjonen i 2001 Mai 2002 REKRUTTERINGSUNDERSØKELSE 2002 Formålet med denne undersøkelsen er å belyse rekrutteringssitasjonen

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

Vedlegg. Forkortelser. Formål med saken. Bakgrunn for saken. Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken. Saksbehandler: Nemanja Trecakov

Vedlegg. Forkortelser. Formål med saken. Bakgrunn for saken. Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken. Saksbehandler: Nemanja Trecakov Studenttingssak 21/10 Utsatt eksamen Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken Møtedato: 15.04.10 Saksbehandler: Nemanja Trecakov STi-sak 21/10 Utsatt eksamen Vedlegg Paragraf 28.1 i Studiehåndbok_Teknologistudier_2009

Detaljer

Seniorstudent i Trondheim?

Seniorstudent i Trondheim? Seniorstudent i Trondheim? Foredrag og praktisk orientering om tilbud og muligheter, spesielt på NTNU Senioruniversitetet Rådhussalen 21. mai 2013 seniorrådgiver emeritus Studieavdelingen NTNU Eirik Lien

Detaljer

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding:

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding: NTNU S-sak 5/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.03.2015 RE/AMS Arkiv: 2015/1542 Saksansvarlig: Berit Kjeldstad Saksbehandler: Anne Marie Snekvik N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om:

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Introduksjon En kan spørre seg om det å lese eller høre om andres læring kan bidra på en gunstig måte til egen læring. Kan en lære om brøk ved å leke at en er en annen person

Detaljer

Dannelse som element i teknologutdanningene

Dannelse som element i teknologutdanningene Dannelse som element i teknologutdanningene Anne Borg Prodekan utdanning Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Noen fakta om teknologistudiene : 18 integrerte 5-årige studieprogram. Opptak til

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Universitetet i Oslo Senter for teknologi, innovasjon og kultur

Universitetet i Oslo Senter for teknologi, innovasjon og kultur Universitetet i Oslo Senter for teknologi, innovasjon og kultur Notat NOTAT Til: Styret Fra: Senterleder Sakstype: Orienteringssak Saksnr: O-sak 4 Møtedato: 21.10.2013 Notatdato: 14.10.2013 Saksbehandler:

Detaljer

NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 N O T A T

NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 N O T A T NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 Til: Styret Fra: Rektor Om: Gjentak av bestått eksamen N O T A T Tilråding: Styret vedtar endring i Forskrift

Detaljer

Skjema for oppfølging av dem som fikk "Ikke bestått" på en eller flere av modulene Epi, Stat eller Avl i PopMedblokka.

Skjema for oppfølging av dem som fikk Ikke bestått på en eller flere av modulene Epi, Stat eller Avl i PopMedblokka. Side 1 av 5 IkkeBestått-oppfølging Ikke bestått til eksamen oppleves ofte som "et slag i ansiktet" og medfører dessuten mye ekstra bryderi og unødvendig bruk av krefter og ressurser. Det er viktig å finne

Detaljer

SAMFUNNSVITENSKAPELIGE STUDIER VED UNIVERSITETENE I NORGE

SAMFUNNSVITENSKAPELIGE STUDIER VED UNIVERSITETENE I NORGE SAMFUNNSVITENSKAPELIGE STUDIER VED UNIVERSITETENE I NORGE SIDE 21 SAMFUNNSVITENSKAPELIGE STUDIER VED UNIVERSITETENE I NORGE De fire universitetene i Norge; Bergen (UiB), Oslo (UiO), Trondheim (NTNU) og

Detaljer

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 1: Allment om gradene Det teologiske Menighetsfakultet tildeler gradene bachelor,

Detaljer

REFERAT FRA MØTE I FORVALTNINGSUTVALGET FOR SIVILINGENIØRUTDANNINGEN (FUS) 12. 12. 2002

REFERAT FRA MØTE I FORVALTNINGSUTVALGET FOR SIVILINGENIØRUTDANNINGEN (FUS) 12. 12. 2002 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen REFERAT FRA MØTE I FORVALTNINGSUTVALGET FOR SIVILINGENIØRUTDANNINGEN (FUS) 12. 12. 2002 Til stede:

Detaljer

FagAkademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad

FagAkademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad FagAkademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad Ett år på FFA ga meg drømmejobben! F redrikstad agakademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad Ann-Charlotte, Regnskap og økonomi Utdanningen fra FFA har gitt

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til ny felles forskrift om opptak til høyere utdanning

Høringsuttalelse forslag til ny felles forskrift om opptak til høyere utdanning Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 200604428 Vår ref.: 06/3500.2/KRH.heb Stavanger, 13.des 2006 Høringsuttalelse forslag til ny felles forskrift om opptak til høyere utdanning

Detaljer

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Publisert fra 28.04.2011 til 05.05.2011 25 respondenter (25 unike) 1. Alder 1 19-29 79,2 % 19 2 30-39 12,5 % 3 3 30-49 8,3 % 2 4 49-59 0,0 % 0 Total

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

PLATTFORM. Mathias U.S. Bratz-Queseth Universitetsstyrevalget 2013. Jeg ønsker å styrke utdanningskvaliteten

PLATTFORM. Mathias U.S. Bratz-Queseth Universitetsstyrevalget 2013. Jeg ønsker å styrke utdanningskvaliteten PLATTFORM Mathias U.S. Bratz-Queseth Universitetsstyrevalget 2013 Jeg ønsker å styrke utdanningskvaliteten ved Universitetet i Bergen. Det vil være det viktigste for meg hvis jeg blir valgt til universitetsstyret.

Detaljer

Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk

Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Gjelder fra og med 01.01.11. Revidert

Detaljer

Møtedato: 28.08.2014 Saksbehandler: Knut Nicholas Figenschou, Marta Ranestad, Ellen Helstad & Jone Trovåg

Møtedato: 28.08.2014 Saksbehandler: Knut Nicholas Figenschou, Marta Ranestad, Ellen Helstad & Jone Trovåg Møtedato:.0.01 Saksbehandler: Knut Nicholas Figenschou, Marta Ranestad, Ellen Helstad & Jone Trovåg STi-sak /1 Opptak til NTNU Vedlegg NIFU rapport /00 UHR rapport «Internasjonale søkere til masterutdanninger

Detaljer

Studieveiledningens rolle: oppfølging av studenter ved Universitetet i Bergen

Studieveiledningens rolle: oppfølging av studenter ved Universitetet i Bergen Studieveiledningens rolle: oppfølging av studenter ved Universitetet i Bergen Ingvild Greve, underdirektør ved Utdanningsavdelingen Ronald Worley, studiesjef ved Det humanistiske fakultet Et tilbakeblikk

Detaljer

FAGVALG VG2. Foreldremøte onsdag 22. januar 2014 Informasjon om fagvalg ved Sande vgs

FAGVALG VG2. Foreldremøte onsdag 22. januar 2014 Informasjon om fagvalg ved Sande vgs FAGVALG VG2 Foreldremøte onsdag 22. januar 2014 Informasjon om fagvalg ved Sande vgs Hvem er vi? Bente Saue Studierektor og fagansvarlig E-post: bente.saue@vfk.no Jan-Morten Hildrum Yrkes- og utdanningsrådgiver

Detaljer

Kl. 1000 Møtet ble åpnet av fagrådskoordinator, Christine Oppegaard

Kl. 1000 Møtet ble åpnet av fagrådskoordinator, Christine Oppegaard JURIDISK FAGRÅD 15. OKTOBER 2006 OSLO REFERAT Kl. 1000 Møtet ble åpnet av fagrådskoordinator, Christine Oppegaard Tilstede: Christine Oppegaard (Fagrådskoordinator) Bergitte () Remi Iversen () Martin Skarra

Detaljer

Møte mellom Fakultetsledelsen ved Det matematisk naturvitenskapelige fakultet og studenttillitsvalgte med Realistutvalget. 26.2.09

Møte mellom Fakultetsledelsen ved Det matematisk naturvitenskapelige fakultet og studenttillitsvalgte med Realistutvalget. 26.2.09 Møte mellom Fakultetsledelsen ved Det matematisk naturvitenskapelige fakultet og studenttillitsvalgte med Realistutvalget. 26.2.09 Tilstede: Bjørn Anders Hind (RU Leder), Espen Torgersen (RU), Erik Hanson

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

BIO1000 2009. Sluttevaluering av kursansvarlige

BIO1000 2009. Sluttevaluering av kursansvarlige BIO1000 2009 Sluttevaluering av kursansvarlige Generelt Kurset ble i det store og hele gjennomført uten problemer i år. Totalt har vi hatt ca. 240 studenter som har fulgt kurset, og auditorium 3 har stort

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Det femårige masterstudiet i klinisk ernæring flytting av studiestart fra vårsemesteret til høstsemesteret

Det femårige masterstudiet i klinisk ernæring flytting av studiestart fra vårsemesteret til høstsemesteret Det femårige masterstudiet i klinisk ernæring flytting av studiestart fra vårsemesteret til høstsemesteret Til: Det medisinske fakultet ved studiedekan Kristin Heggen Fra: Avdeling for ernæringsvitenskap

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Studenttingsvalget 2015

Studenttingsvalget 2015 V A L G A V I S Studenttingsvalget 2015 HF Det humanistiske fakultet Kandidatene er Anne Helene Bakke, Kathrine Bache Nilsen, Fredrik Aronsen, Espen Eigil Barrat-Due Solum, Eirik Juul Aafthen Jørgensen,

Detaljer

Studenttingsvalget 2015

Studenttingsvalget 2015 V A L G A V I S Studenttingsvalget 2015 NT Fakultet for Naturvitenskap og Teknologi KANDIDATENE ER Per-Dimitri B. Sønderland, Eirik D. Neerland og Haakon Hammarbeck studenttinget.no/stem Antall som skal

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Detaljer

Identification Label. Student ID: Student Name: Elevspørreskjema. Fysikk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Identification Label. Student ID: Student Name: Elevspørreskjema. Fysikk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Identification Label Student ID: Student Name: Elevspørreskjema Fysikk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement

Detaljer

N O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310

N O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310 NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.5.13/ Arkiv: 13/73 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Status rekruttering av kvinner i vitenskapelige stillinger 1. Mål og status For å

Detaljer

Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd Øverland

Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd Øverland Universitetet i Oslo Det medisinske fakultet NOTAT Til: Dekanmøtet 30. 31. mai 2007 Fra: Nasjonalt utdanningsmøte i medisin 29.03.07 Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG i Vg2. skoleåret 2013/2014

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG i Vg2. skoleåret 2013/2014 Informasjonshefte for Vg1 på KG FAGVALG i Vg2 skoleåret 2013/2014 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Praktisk informasjon... 3 Prøvevalg... 3 Endelig valg... 3 3. Fag og timefordeling i Vg1, Vg2 og Vg3...

Detaljer

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG for Vg2. skoleåret 2014/2015

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG for Vg2. skoleåret 2014/2015 Informasjonshefte for Vg1 på KG FAGVALG for Vg2 skoleåret 2014/2015 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Praktisk informasjon... 3 Prøvevalg... 3 Endelig valg... 3 3. Fag og timefordeling i Vg1, Vg2 og Vg3...

Detaljer

SAMFUNNSVITENSKAPELIGE STUDIER VED UNIVERSITETENE I NORGE

SAMFUNNSVITENSKAPELIGE STUDIER VED UNIVERSITETENE I NORGE SAMFUNNSVITENSKAPELIGE STUDIER VED UNIVERSITETENE I NORGE SIDE 29 SAMFUNNSVITENSKAPELIGE STUDIER VED UNIVERSITETENE I NORGE De fire universitetene i Norge; Bergen (UiB), Oslo (UiO), Trondheim (NTNU) og

Detaljer

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Universitetet i Bergen Styret for Det samfunnsvitenskapelige fakultet Fak.sak: 26/2010 Sak nr.: 2010/7830 Møte: 14.09.10 Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Denne

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13 Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende

Detaljer

Sluttrapport i emne TFY4155/FY1003 ved Institutt for fysikk. Vår 2015

Sluttrapport i emne TFY4155/FY1003 ved Institutt for fysikk. Vår 2015 Sluttrapport i emne TFY4155/FY1003 ved Institutt for fysikk. Vår 2015 peder.brenne@ntnu.no senest to uker etter at sensuren i emnet har falt. Emnekode og -navn: TFY4155/FY1003 Elektrisitet og magnetisme

Detaljer

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) PPU gir undervisningskompetanse. Avhengig av faglig utdanning gjelder undervisningskompetansen for mellom- og ungdomstrinnet i grunnskolen og/eller videregående opplæring

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fakultetsstyret Fra: Fakultetsdirektøren Sakstype: Studier Saksnr: O-sak 3 Møtedato: 12. desember 2013 Notatdato: 5. desember 2013 Saksbehandler:

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Gjelder fra og med 01.08.15 Tittel:

Detaljer

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: C4 095, Grimstad Dato: 17.10.2014 Tidspunkt: 09:00-12:30. Følgende faste medlemmer møtte:

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: C4 095, Grimstad Dato: 17.10.2014 Tidspunkt: 09:00-12:30. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Studieutvalget Utvalg: Møtested: C4 095, Grimstad Dato: 17.10.2014 Tidspunkt: 09:00-12:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Anne Løvland Kristin Dale

Detaljer

Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning?

Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? Presentasjon på Forskerforbundets landsmøte 14. oktober 2008 Seniorforsker Taran Thune, NIFU STEP Prosjektets formål I følge lov om likestilling skal begge

Detaljer

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn NTNU KOMPiS Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Studiet retter seg mot lærere som underviser i engelsk og som har mindre enn 30

Detaljer

Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene

Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene 1 Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene Bjørn Torger Stokke Leder, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Dekan for sivilingeniørutdanningen, NTNU Kort

Detaljer

SAK 6: VEKTTALLSUTTELLING FOR TRINN 1, 2 OG 3

SAK 6: VEKTTALLSUTTELLING FOR TRINN 1, 2 OG 3 NOTAT - MØTE I NASJONALT FAGRÅD, OSLO 20. MARS 1998 Til: Nasjonalt fagråd for norsk som andrespråk Fra: Atle Kristiansen, Olaf Husby, Liv Harnæs (arbeidsgruppe nedsatt av fagrådet) Dato: 10.3.98 SAK 6:

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Fakultetsdirektør MN-fak UiB og sekretær NFmR, UHR Bjørn Åge Tømmerås

Fakultetsdirektør MN-fak UiB og sekretær NFmR, UHR Bjørn Åge Tømmerås U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det matematisk naturvitenskapelige fakultet, UiB Fakultetsdirektør MN-fak UiB og sekretær NFmR, UHR Bjørn Åge Tømmerås Konferanse om faget Utdanningsvalg, Bergen

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

Statsvitenskap - bachelorstudium

Statsvitenskap - bachelorstudium Studieprogram B-STATSVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Statsvitenskap - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

I samsvar med møteplan holdes det møte i Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 09.04.2013, kl. 12:00-16:00 i Christiesgt. 13.

I samsvar med møteplan holdes det møte i Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 09.04.2013, kl. 12:00-16:00 i Christiesgt. 13. UNIVERSITETET I BERGEN Møteinnkalling I samsvar med møteplan holdes det møte i Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 09.04.2013, kl. 12:00-16:00 i Christiesgt. 13. Innkalling er sendt til: Jarle

Detaljer

REFERAT FRA MØTE I FORVALTNINGSUTVALGET FOR SIVILINGENIØRUTDANNINGEN (FUS) 14. 11. 2002

REFERAT FRA MØTE I FORVALTNINGSUTVALGET FOR SIVILINGENIØRUTDANNINGEN (FUS) 14. 11. 2002 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen REFERAT FRA MØTE I FORVALTNINGSUTVALGET FOR SIVILINGENIØRUTDANNINGEN (FUS) 14. 11. 2002 Til stede:

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp!

Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp! 1 Kjære alle sammen! Velkommen til årets Space-camp! Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp! Å få lov til å komme til Nord-Norge, til Andøya

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Velkommen til studieretning italiensk!

Velkommen til studieretning italiensk! Velkommen til studieretning italiensk! Oppbygging av Bachelorgraden 80-gruppe i italiensk 40-gruppe Støttegruppe 40 SP Frie emner 20 SP Ex.phil & Ex.fac OPPBYGGING OG STUDIELØP Italienskstudiet består

Detaljer

Sluttrapport fra prosjektet MATRISE. MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet. Rekruttering og frafall

Sluttrapport fra prosjektet MATRISE. MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet. Rekruttering og frafall Renatesenteret Realfagbygget 7491 Trondheim Deres ref Vår ref Dato 2008/9203 2008/8644 1.10.2009 Sluttrapport fra prosjektet MATRISE MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet Rekruttering

Detaljer

NTNU KOMPiS/HiST Studieplan for Rådgivning I (30 sp) 2013/2014

NTNU KOMPiS/HiST Studieplan for Rådgivning I (30 sp) 2013/2014 NTNU KOMPiS/HiST Studieplan for Rådgivning I (30 sp) 2013/2014 Profesjons- og yrkesmål Studiet tilbys i samarbeid mellom NTNU og HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, og er første del av årsstudiet

Detaljer

consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01.

consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01. consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01.13 14:50 consilio.no Studier i utlandet Nytt perspektiv på verden! 12sider A5

Detaljer

INTEGRERT FEMÅRIG MASTER I SAMFUNNSØKONOMI

INTEGRERT FEMÅRIG MASTER I SAMFUNNSØKONOMI SAMFUNNSØKONOMI SIDE 337 INTEGRERT FEMÅRIG MASTER I SAMFUNNSØKONOMI Vedtatt i Styret 9.11.2004, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 20.01.2011. INNLEDNING

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens

Detaljer

Voksenopplæring informasjon til skoleåret 2014-15. Mandag 11. august 2014 Skien vgs v/ Bjørn Morten Jensen Avdelingsleder voksenopplæring

Voksenopplæring informasjon til skoleåret 2014-15. Mandag 11. august 2014 Skien vgs v/ Bjørn Morten Jensen Avdelingsleder voksenopplæring Voksenopplæring informasjon til skoleåret 2014-15 Mandag 11. august 2014 Skien vgs v/ Bjørn Morten Jensen Avdelingsleder voksenopplæring Om voksenretten Over 25 år Ikke fullført videregående opplæring

Detaljer

EXAMEN FACULTATUM (EXFAC)

EXAMEN FACULTATUM (EXFAC) EXAMEN FACULTATUM (EXFAC) Innledning Historikk Stortinget vedtok i 2001 å innføre en ny gradsstruktur for universiteter og høgskoler. Det ble også bestemt at examen philosophicum (exphil) og examen facultatum

Detaljer

ORIENTERING OM OPPTAK TIL ALLMENNVITENSKAPELIGE STUDIER VED NTNU

ORIENTERING OM OPPTAK TIL ALLMENNVITENSKAPELIGE STUDIER VED NTNU ORIENTERING OM OPPTAK TIL ALLMENNVITENSKAPELIGE STUDIER VED NTNU Søknadsfrist Svar på søknad om opptak Fristen for å søke om opptak til vårsemesteret er 15. november. Fristen for å søke på grunnlag av

Detaljer

SAKSLISTE SU-MØTE 20.03.2013 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen. Vedtektssaker. Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15

SAKSLISTE SU-MØTE 20.03.2013 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen. Vedtektssaker. Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15 SAKSLISTE SU-MØTE 20.03.2013 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15 Godkjenning av referat og innkalling Orienteringssaker: Sak 15/13: Sak 16/13: Faste

Detaljer

Fagvalg studiespesialiserende utdanningsprogram

Fagvalg studiespesialiserende utdanningsprogram 201/2017 Fagvalg studiespesialiserende utdanningsprogram Innholdsfortegnelse Informasjon om valg av fag Noen råd når du velger Generelt om studiespesialiserende utdanningsprogram 3 3 3 Programfag Fellesfag

Detaljer

STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL

STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL Innledning Historikk Stortinget vedtok i 2001 å innføre en ny gradsstruktur for universiteter og høgskoler. Det ble også bestemt at examen philosophicum (exphil)

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak.

Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak. Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak. Behandlet i Programstyret for master i teknologi 04.12.2003 i sak IMAT 05-03. Fastsatt av Studieutvalget

Detaljer

Emneplan for NORSK FOR TOLKER (15 studiepoeng)

Emneplan for NORSK FOR TOLKER (15 studiepoeng) Emneplan for NORSK FOR TOLKER (15 studiepoeng) Norwegian for interpreters (15 ECTS) Bachelornivå Studieprogramkode: NFT Emnekode: NFT6000 Deltid Emnet etablert og emneplan godkjent av rektor 5. juli 2012

Detaljer

Hovedresultater oppstartsundersøkelsen 2013

Hovedresultater oppstartsundersøkelsen 2013 Elisabeth Staksrud, Undervisningsleder Hovedresultater oppstartsundersøkelsen 3 (vedlegg studiekvalitetsrapporten 4) «[jeg vil] lære mer om mediene og hvordan de påvirker massene» Student på årsenheten

Detaljer

Studieplan for KJEMI 1

Studieplan for KJEMI 1 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Mål for studiet: Bachelorprogrammet

Detaljer

HAR DU VALGT RIKTIG BACHELORPROGRAM?

HAR DU VALGT RIKTIG BACHELORPROGRAM? antall HAR DU VALGT RIKTIG BACHELORPROGRAM? Av rådgiver Harald Åge Sæthre Denne artikkelen gir et bilde på dine medstudenters valg, kapasiteten på ulike fag og en antydning om situasjonen i arbeidsmarkedet.

Detaljer

Musikk 1 Fordypningsstudium FU 2 semestre 30 studiepoeng Grunnutdanning

Musikk 1 Fordypningsstudium FU 2 semestre 30 studiepoeng Grunnutdanning Høgskolen i Østfold Musikk 1 Fordypningsstudium FU 2 semestre 30 studiepoeng Grunnutdanning Godkjent Av: Kjersti Berggraf Jacobsen for Dato: 29.06.04 avdelingsleder, LU Endret av Dato: Innholdsfortegnelse

Detaljer

Matematikk 5. 10. trinn

Matematikk 5. 10. trinn 13.04.2015 Matematikk 5. 10. trinn «Det å være mattelærer er noe mer enn å være matematiker, og det å være mattelærer er noe mer enn å være pedagog» Ellen Konstanse Hovik og Helga Kufaas Tellefsen Hva

Detaljer

Det er forskjell. Velg Hetland!

Det er forskjell. Velg Hetland! Ny topplinje se side 9 Det er forskjell. Velg Hetland! minst ett skritt foran! 600 elevplasser Seks paralleller studiespesialisering (ST) To paralleller medier og kommunikasjon (MK) Moderne og velutstyrt

Detaljer

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor

Detaljer

Grunnlag for vitnemål. Ingvild Greve, underdirektør Studieadministrativ avdeling

Grunnlag for vitnemål. Ingvild Greve, underdirektør Studieadministrativ avdeling Grunnlag for vitnemål Ingvild Greve, underdirektør Studieadministrativ avdeling Hovedpunkt i innlegget: Forholdet mellom Grunnlag for vitnemål/ karakterutskrift Innhold og utforming av Grunnlag for vitnemål

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Emneplan for norsk for tolker (15 studiepoeng)

Emneplan for norsk for tolker (15 studiepoeng) Emneplan for norsk for tolker (15 studiepoeng) Emnets engelske tittel: Norwegian for interpreters (15 ECTS) Emnet etablert og emneplan godkjent av rektor 5. juli 2012. Studieprogramkode: NFT Emnekode:

Detaljer

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige 1 Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Regler for opptak og rangering til enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet fastsatt av dekan 09.10.2015

Detaljer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON 1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Forslag til endring i forskrift om eiendomsmegling

Forslag til endring i forskrift om eiendomsmegling Eksamen ved eiendomsmeglerstudiet Forslag til endring i forskrift om eiendomsmegling DATO: 30.10.2014 FORFATTERANSVARLIG: JOHAN ANDREAS SKARTVEIT SEKSJON/AVDELING: EMIN 2 Finanstilsynet 1 Bakgrunn Finanstilsynet

Detaljer

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Automatisk utstedelse av vitnemål for bachelorgraden Tilråding:

Detaljer