HOVEDGREPET Forslaget hekter seg på eksistere bygningskultur ved å forlenge havnehusbebyggelsen nord for området videre langs jernbanebryggen.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HOVEDGREPET Forslaget hekter seg på eksistere bygningskultur ved å forlenge havnehusbebyggelsen nord for området videre langs jernbanebryggen."

Transkript

1

2 SKIEN BRYGGE Ambisjonene for Skien Brygge i seg selv er høye et fremtidig referanseprosjekt innen byutvikling samtidig som det er forventninger til at Skien Brygge skal bidra til å løse noen av de utfordringene byen som helhet står overfor. Byen blir en fortelling om endringer i økonomi, idealer og teknologi. Vår fascinasjon for byer som har en sammenheng med mulighet for å oppleve en tidsdybde og mangfold i de fysiske strukturene. En sammensetning av lag og strukturer som vil være ulike for ulike byer og tettsteder og som har bidratt til å gi stedene sin karakter og identitet. Skien Brygge bør fremstå som et nytt lag i byens utvikling med sitt eget uttrykk og atmosfære. Ikke minst skal Skien Brygge videreføre både Skiens ambisjon om å fremstå med en tydelig bymessig karakter og utvikle kvaliteter og aktiviteter som kan være del av byens fremtidige økonomiske base.

3

4 BYEN OG LANDSKAPET Skien oppstår i møtet mellom innlandets skogkledde dalfører og det åpne elvelandskapet. Veibarrierer og industrielle, monofunksjonelle enklaver har redusert byens tilhørighet til elveløpet. Samspillet mellom bebyggelse og vannrom er et aktivum som den indre delen av Bryggevannet utnytter. Det oppstår et intimt og romlig avklart samspill i kontrast til det store landskapsrommet mot syd. Jernbanebrygga viderefører ikke disse kvalitetene i dag den utsprengte flaten og restarealene opp mot riksveien fremstår som et brudd uten selvstendige kvaliteter. De kraftige volumene på Klosterøya får et gjensvar på østsiden av Bryggevannet med den kraftige brinken opp fra riksvegen, men det gir ikke en bymessig karakter. Landskapsmessig mangler også åssiden den opprinnelige strandsonen som formidlet overgangen mellom landsidens bratte åser og vannflaten på et mykere vis enn dagens utsprengte og utfylte flate. Vi ønsker dels å reetablere en mykere og mer gradvis overgang fra åsiden til vannflaten, dels å gi bebyggelsen på Klosterøya et gjensvar bygningsmessig. Topografisk reetableres noe av det opprinnelige terrenget ved å heve landskapet og la et nytt terreng trappe seg opp fra vannflaten, samtidig vil vi videreføre den tradisjonelle kamstrukturen som bryggehusene langs Langbrygga har.

5 HOVEDGREPET Forslaget hekter seg på eksistere bygningskultur ved å forlenge havnehusbebyggelsen nord for området videre langs jernbanebryggen. Det urbane møtested, gaten, etableres i mellom bryggen med havnehusene og en bygningsmessig fortolkning av fjellkanten som mangler i bakkant. Byen ekspanderer, og gjenvinner områder tidligere tapt til industrien.

6 REETABLERT LANDSKAP Områdets karakter endres og får sin identitet gjennom reetablering av landskapets møte med vannet. Den utfylte, horisontale flaten er opplevelsesfattig og har fått sin form ut i fra produksjonsbehov, som ikke lenger er tilstede.

7 SENTRUM OG PERIFERI Etter at jerbanestasjonen flyttet og en industriell havnefront tok over Bryggevannets omgivelser, har Skien sentrum konsolidert seg omkring kirkehøyden og de indre bykvartaler. Bryggevannet har blitt periferi og randsone. Industri, parkering og forstadsbebyggelse fjernet området fra det intensive bylivet omkring Landmansstorget. I den nye økonomien er drivkreftene ikke råvarer og industriell bearbeidelse. Den viktigste ressurs er menneskene og den kompetanse, initiativ og kunnskap de besitter. Byen får en ny betydning både som foretrukket bolig- og arbeidsmiljø og som møtested for mennesker og ideer. Derved blir også bruk og etterspørsel etter bymessige opplevelser og miljøer større. Verken sentrums lokalisering eller utstrekning er konstante størrelse. Skien Brygge kan representere en ekspansjon av eksisterende sentrum, uten at det nødvendigvis svekker eksisterende sentrum. Skien Brygge bør være en sentrumsbydel gjennom å ha tilbud og attraksjoner som oppleves som relevante og interessante for befolkningen som helhet og som er formgitt slik at de er integrert i et kontinuerlig offentlig forløp fra de eksisterende byområdene.

8

9 MARKED, PROGRAM OG KVALITET Byutvikling har de senere år vært drevet fram av private utviklere. Det er ikke nytt at byer i stor grad vokser fram gjennom private grunneieres aktivitet og at byen blir summen av de individuelle initiativ og kapital. Det nye er at rammene som legges for utbyggerne fra fellesskapet ikke lenger matcher de stadig større og mer profesjonelle utbyggerne. Kommunen mangler ofte både en beredskap i form av gode og gjennomtenkte planer eller tilstrekkelig faglige ressurser til å behandle initiativene som fremmes. Grunneierens perspektiv er ofte avgrenset til egen tomt og relativt kortsiktige avkastningskrav. De blir verken værende i området etter utbygging eller ansvarliggjøres i forhold til prosjektets sammenheng med byen for øvrig. Skien Brygge må både treffe et marked for å kunne realisere et stort prosjekt utbygget over tid. Samtidig vil områdets popularitet og omdømme over tid være avhengig av hvor godt det relaterer seg til attraksjoner og kvaliteter i omgivelsene. Tilsvarende vil områdets betydning for byens utvikling være avhengig av at det både gjør lokale attraksjoner og tilbud tilgjenglige for allmennheten og at området blir en megler som kobler sammen og reparerer dagens fragmenterte bysituasjon.

10 TRINNVIS UTBYGGING Skien Brygge skal bygges ut over tid og vil være avhengig av at prosjektet oppnår en positiv respons i markedet. Samfunnsansvar på flere nivåer implementeres fra de første utbyggingsettappene. Det innebærer å ivareta overordnede og langsiktig mål om bærekraftig og miljøriktig bygg, samtidig som det også tilrettelegges for publikumstilbud og attraksjoner i området. Viktige elementer som bryggefront og bryggepromenade bør søkes realisert i en tidlig fase. Andre aktivitetstilbud, grønt områder og plasser kan etableres som preliminære, enkle løsninger. RECLAIM Havnearealer gjenvinnes fra industien til byen REESTABLISH Den historiske landskapsform reetableres igjennom en bygningsmessig fortolkning RECONFIGURE Det forlatte industriområdet rekonfigureres til et attraktivt boligområde

11 EN SENTRUMSBYDEL - IKKE FORSTADSBEBGYGGELSE FLYTTET TIL SENTRUM Urban livsstil, nærhet til arbeid, fritidsaktiviteter, sosiale arenaer det er mange faktorer som de senere ti-år har gitt sentrumsnær boligutvikling et sterkt oppsving i norske byer og tettsteder. Forbildene og kompetansen i løsningen av boligmijøet har vi fortsatt fra etterkrigstidens forstadsutbygging. Vi søker byen, men ender med å flytte drabantbyens vokabular inn i byen. Når tilstrekkelig mange byområder er blitt utviklet og fortettet med monofunksjonelle boligenklaver, med parkering i 1. første etasje og lukkede gårdsrom, er byen også blitt like lite overraskende, utfordrende og interessant som sovebyene i randsonen. Hovedvekten er boligformål, men dette programmet må suppleres av kulturformål, publikumsrettede aktiviteter og arealer for kontorer/arbeidsplasser. Det er viktig med gode fasader og romforløp, men det er i like stor grad det som befinner seg bak fasadene som avgjør et områdes attraktivitet og vilkårene for livet mellom husene. Bygulvet arealer som ligger på bakkeplan og vender ut mot hovedgangforbindelsene bør bygges med større takhøyde enn standard bolighøyde for å være en fleksibel ramme som kan motta ulike programmer over tid. Kulturformål, servering, detaljhandel og service bør prioriteres.

12 ENTRA BYGNINGEN Spesielt viktig blir det å la eksisterende bebyggelse som Tollbygget, med historisk betydning og arkitektonisk kvalitet, få ny bruk som viderefører dens posisjons som et viktig offentlig byggverk. Shopping og caffe latte vil helt sikkert kunne la seg innpasse på en utmerket måte, men vi ønsker at det skal være noe mindre profant og kommersielt. Både av hensyn til byggets karakter av landemerke i området både visuelt eksponert og et kjennetegn historisk og fordi området vil være tjent med målpunkter som kan trekke mange mennesker, være aktiv over store deler av døgnet og samspille med annen publikumsrettet aktivitet. Dagens bibliotek ble innviet i 1963 etter at byggekomiteen oppdaterte seg på de siste utviklingsretningene på svenske bibliotek på slutten av 1950-tallet. (Fjernsyn ble flyttet med fra det gamle biblioteket!). 50 år senere bør Skien innvie et bibliotek som har dagens medievirkelighet som basis. Et bibliotek som er en integrert del av byens åpne, offentlige publikumstilbud i samspill med bylivet for øvrig. Et gatas universitet som kan virke sammen med kunnskapsutvikling og innovasjon i nye næringsveier på Klosterøya. Bygget har et robust og kompakt bygningskall hvor bevaringshensyn lar seg kombinere med addisjoner og transformasjon som måtte være nødvendig for å optimalisere bygget til programmet.

13 KONTAKT MED VANNET Skien Brygge har kontakten med vannet som identitetsbærer og hovedattraksjon. Det gir boligene utsikt, eksponering mot sol og nærhet til rekreasjonstilbud knyttet til vannet. Rekreasjon og fritidsaktiviteter knyttet til vannet er et potensial som er oppstått i nyere tid med opphør av industriell aktivitet og forurensing. Skien Brygge kan utnytte mulighetene og legge til rette for et bredt spekter aktiviteter rettet både mot beboerne i området og allmennheten generelt. Klubb/utleie av småbåter, kajakker, seiljoller, bademuligheter med garderober, sauna og cafe, fiskebrygge, småbåthavn for beboere og gjester. Spekteret er stort og kan bidra til å aktivisere og skape en variasjon i sjøfronten.

14 RAND; KANTER OG OVERGANGER Kontraster og overganger mellom ulike områder, ulike romlige karakter eller ulike overflater skaper opplevelser og variasjon når vi beveger oss gjennom en by. Møte mellom land og vann er en sone som kan utformes for å gi opplevelser og bruksmuligheter. I byen representerer endring fra kai- og havnebruk til allment tilgjengelig byområderfor et potensial for mer variert utforming. Det er ikke lenger skipenes krav til tillegging og lasting som setter krav til høyder og til rette strekninger. Skien Brygge har med sin solorientering store muligheter til å skape svært attraktive og gode uteoppholdsområder mot vannflaten. Ved å la bryggeområdene trappe seg ned mot vannet, skapes naturlige soner for opphold. Lavt liggende bryggeområder gir muligheter for promenade og opplevelse av nærhet til vannflaten for allmennheten, samtidig som en offentlig gangsone ikke blir i konflikt med private boligformål som må anlegges over flomhøyden. For småbåter, kajakker, seiljoller, seilbrett og andre rekreasjonsformer på vannet, vil en flytebrygge være det beste alternativet, den holder en konstant høyde til vannflaten og kan dimensjoneres så lavt at kajakker eksempelvis lett kan utsettes og kan utformes som skråplan for trilling av seiljoller. Noen av de flotteste byrommene i Norge har vannflaten som bygulv slik som Pollen i Arendal for eksempel. Vannflaten bringer en dynamikk inn i byrommet overflaten skifter tekstur og farge, båter bringer bevegelser og hendelser, badehus og stupebrett kan bringe fysisk aktivitet inn og vannet kan ta i mot skiftende installasjoner flytende scener, kunstinstallasjoner etc.

15

16 Skien Brygge utgjør en relativt lang strekning og gir muligheter til å etablere ulike stedskvaliteter i møtet med vannet. 1) Sjøbadet flytende basseng i vannet gir muligheter for trygge og kontrollerte badesituasjoner for voksne og barn. Bruken over året kan utvides med oppvarming av bassengvannet, med tilliggende garderobe og badstu. Anlegges ytterst på piren som ligger parallelt med eksisterende bryggekant. På begge sider ligger bygninger som skaper et intimt og veldefinert byrom, med en tydelig retning fra plassen som trapper seg ned mot vannet og ut mot elveløpet og over mot slusen og den fredete papirfabrikken. 2) Amfiet sentralt i området etableres et større offentlig rom som bygges opp som et amfi mot elva, utsikten mot Klosterøya og solen. Etablerer romlig og visuell kontakt mellom bryggevandringen og det indre romforløpet. Kan utvikle bruksområder hvor performance, konserter og teatre kan finne sted på en flytende scene med tilhørerplasser i amfiet. 3) Gjestehavn mot syd og gangbroa til Klosterøya foreslås etablert som en beskyttet poll omkranset av brygger, bebyggelse, bevertning og utecafeer hvor gjestende småbåter kan legge til og overnatte. Marinafunksjoner som kiosk, drivstoff, utleie av småbåter og småbåthavn for beboerne kan utvikles videre sydover.

17

18 TILGJENGELIGHET Skien Brygge skal integreres i omgivelsene og ikke fremstå som et gated community for privilegerte boligkjøpere. Organiseringen av områdets bebyggelse og offentlige rom skal bidra til å gi tydelige og innbydende adkomster til og gjennom området. På tvers av området er det etablert to grøntområder med gangvei som knytter forbindelsen fra sjøkanten og opp til riksvegen med holdeplasser for buss og videre forbindelse inn i eksisterende boligområder. På langs av området er det lagt til rette for to ulike bevegelser gjennom området. Enten nær vannet på den lavtliggende bryggepromenaden - som vil være spesielt attraktiv i godt vær sommerstid eller i det sentrale plassrommet som ligger hevet opp på cote 5,5 over parkeringsarealene. Den gir et annet perspektiv og utsikt, samtidig som den har et forløp som er mer beskyttet for høst- og vintervær. Bryggevannet som et nytt byrom vil først fremstå som en attraktiv destinasjon hvis vandringen omkring Bryggevannet inneholder tilstrekkelig tetthet av attraksjoner og målpunktlykkes man ikke i dette, vil det forbli turvei for spesielt interesserte.

19

20 TRADISJON OG FORNYELSE Norske byer har, bortsett fra noen gruvebyer, oppstått langs kysten eller elveløp. De er vokst fram eller blitt planlagt hvor det har vært gode og beskyttede havner, med forbindelser inn i landet. Det er transporten av varer og mennesker til sjøs som er basis for økonomien og frakt-teknologien som blir styrende for hvordan bebyggelsen organiseres. Skip og varetransport foregår etter de samme prinsippene over hele landet og i stor grad over hele Europa. Derfor finner vi også de samme bygningsstrukturene i Hansabyene rundt hele Nordsjøen og i andre havnebyer: en kamstruktur hvor lange, smale bygningsvolumer får fasade mot sjøen for innlasting og kontakt til en forbindelsesvei på landsiden. Volumene adderes i en tett, sammenvokst struktur. Bryggehuset er en typologi som kan videreføres med boligprogrammer og gi noen av de samme kvalitetene som de historiske forbildene; de har en tydelig adkomstside på bysiden, som kan håndtere aktivitet og liv, mens de på sjøsiden kan få en rolig og avklaret relasjon til vannet. Bryggehuset kan realiseres med relativt stor tetthet, samtidig som disse kvalitetene bevares. Typologien kan gis ulik volumer og ulike boligoppdeling innenfor samme struktur.

21

22 INFRASTRUKTUR OG TRAFIKK Kort avstand til bysentra med service, handel og arbeidsplasser er et grunnleggende parameter for å redusere transportgenerering fra boligområder. På Skien Brygge vil det i tillegg være svært gode rekreasjons og fritidsmuligheter i nærmiljøet. Vi ønsker at Skien Brygge ikke bare skal fremstå med en høy miljøprofil i design, materialer og energibruk, men at området skal legge til rette for en bærekraftig livsstil. Skien Brygge skal være en fem-minutters-bydel hvor korte avstander til kollektivtrafikk, til rekreasjon og arbeid skal innby til en hverdag hvor gang og sykkel kan dekke de fleste behov. Den enkelte beboer skal kunne oppleve en konsistent tanke fra den fysiske utformingen av bygninger, til organisering av uteområder og trafikk, slik at området kan bli en funksjonell ramme om en livsstil som bryter den økende bilavhengigheten som preger hverdagslivet til norske familier.

23 ANKOMST BIL OG PARKERING Ankomst til parkeringskjeller fra nord over to plan, med underjordisk adgang til majoriteten av boligene. Yttligere plasser kan oppnåes ved videre sprengning mot øst. BYBANE Det skal sikres areal for anleggelse av en fremtidig bybane gjennom området. Oppbinding av areal som kun kan brukes av bybanen er lite gunstig for utbygger. Løsningen for banen bør enten baseres på en shared space - løsning i dagen. Det er skissert en løsning hvor bybanen føres gjennom området til eksisterende tunnel. Dette skaper sterke bindinger i hvordan bebyggelse, parkering og nytt terreng kan løses innenfor byggeområdet. Størst fleksibilitet og best integrering av bybanen oppnås ved å føre banen opp på nytt terrengnivå over parkering og legge føringen sørover utenom dagens tunnel. Jernbanebryggas videreføring i Nedre Elvegate skal uansett være stengt for biltrafikk og vil kunne romme både ny bybane og hovedsykkelvei. GÅENDE SYKLENDE Vi ønsker at færre skal bruke bil og at flere skal benytte kollektivtrafikk eller gå og sykle for å løse hverdagens transportbehov. Avstand er et forhold, kvalitet, trygghet og positive opplevelser er andre parametre som påvirker våre reisevalg. Det er derfor et viktig kriterium for organisering og utforming av Skien Brygge at området fremstår som et områd som er godt tilrettelagt og attraktivt for myke trafikanter. Betydningen av gode løsninger vil også være viktig i forhold til områdets funksjon som et bindeledd i den planlagte gangveien rundt Bryggevannet.

24

25

26 HAVNELIV Å bevege seg langs sjøkanten bryggevandring er stilt som en premiss for utvikling av området. Offentlig tilgjengelighet og allmennhetens mulighet til å oppleve byens møte med vannet har vært en intensjon ved alle byutviklingsprosjekter på tidligere havne- og kaiområder. Det er kontakten med vannflaten, visuelt og taktilt, som utgjør sjøfrontens grunnleggende attraksjon. Vannets skiftende karakter, varierende farge og overflate, båtliv, bading, visuell og romlig kontakt til omgivelsene gir en dynamisk og skiftende scenografi i kontrast til byens statiske ramme av bygninger, gater og plasser. Bryggepromenaden som ligger nær vannet og følger kantsonen fra dagens Tollbygning og fram til ny bro er et element som er tett integrert med ny bebyggelse, men lagt på et lavere nivå en boligene for å få en tydelig offentlig karakter. Visjonene og visualiseringene av Drømmen om det gode liv i vannkanten, et evig solskinn i et plettfritt bymiljø, tar ikke alltid høyde for realitetene i en lang norsk vintersesong. For at området ikke skal blir et rent sommerrevier og fremstå folketomt på andre tider av året, er det viktig at det er alternative romlige forløp gjennom området som har mer skjermede og lune uterom. Et sentralt byrom gjennom området vil både kunne gi et mer klimabeskyttet forløp, solvegger, et gaterom med fasader på begge sider av passasjen som kan inneholde publikumstilbud og aktiviteter. Samtidig vil dette være det best egnede trase for syklende. Dette byrommet legges over 1. etasje parkering og gir derved også en annen utsikt og romlig relasjon til elven enn den lavereliggende bryggepromenaden. Mot nord og syd får dette byrommet tydelige plassrom som henvender seg til dagens bryggepromenade ved Tollbygningen og ved ny bro / videre forbindelse i Nedre Elvegate. Kontakten opp til Sandviksvegen og bussholdeplassen ivaretas ved en sentral trappeforbindelse og grøntdrag med gangvei på nord og sørsiden av området.

27

28 BÆREKRAFT Det skal legges vekt på bærekraftige løsninger med hensyn til arealutnyttelse, energi- og materialbruk. Bærekraft var i utgangspunktet et begrep som ble brukt som et politisk argument, men i løpet av de siste 30 årene har det utviklet seg til å bli en gjeldende norm for mange forskjellige deler av samfunnet. Bærekraft handler om å ta ansvar for fremtiden, og sørge for at den globale økonomien og veksten ikke beveger seg i en retning som kan være skadelig for miljøet. Begrepet brukt i mange forskjellige profesjonsgrupper og sammenhenger, hvilket gjør at begrepet er uhyre komplekst, og kan være vanskelig å få oversikt over. Vår visjon bygger på en helhetlig forsåelse for bærekraftsbegrepet, og vi vil at løsningen for Skien Brygge skal kunne brandes som bærekraftig for de mange elementene bebyggelsen består av boliger, transport, dagslys, aktiviteter osv. Bærekraft blir ofte assosiert med energiøkonomisering, og de første tankene går derfor ofte til solceller på taket og ekstra isolering i veggene. Men hvor kommer menneskene inn som en del av energiligningen? Målsetningen er at miljøutfordringene ikke bare skal defineres som bygningens oppgaver å løse, men at arbeid med menneskenes livsstil, livsform og innstilling også er en del av løsningen. Dette vil gjøres ved å innføre tiltak som er attraktive for brukeren, som for eksempel svalskap for grønnsaker, gode parkeringsløsninger for sykler og muligheter for å tørke klær uten tørketrommel. Motivasjonen for å være mer miljøvennlig skal dermed oppleves som positiv og gjennomførbar uten store inngrep i livsstil.

29

30 DAGSLYS I det aktuelle området for utvikling I Skien har potensialet for direkte sollys blitt modelert i sollyssimulatoren RADIANCE, basert på værdata for Oslo. De foreslåtte bygninger er strukturert på et vis som minimerer situasjoner hvor volumer skygger for hverandre. Bygningene nærmest havnen er lavere enn de bakenforliggende, primært orientert som lameller med kortsiden mot syd og vest, hvilket tillater en optimalisert utnyttelse av solenergi.

31 AREALOPPSETT

32 BELYSNING Havnepromenade Belysningen skaper et sammenhengende visuelt uttrykk og markerer havnefronten. Innrettet og velavskjermet lys sikrer en blendingsfri belysning, slik at uønskede speilinger i vannet eller barrierevirkning unngås og områdets naturlige kvaliteter bevares. Veier, stier og Byban Belysningen skal sikre trygghet og fremkommmelighet og definere området i et tydelig visuelt hierarki Plasser Belysningen skal skape attraktive bymiljøer med en unik mørkeidentitet, som understreker områdets særegne kvaliteter. Visuelle opplevelser skal stimulere et moderne og variert byliv etter mørkets frembrudd. Bygninger Bygningenes belysning skal bidra positivt til den totale visuelle opplevelse og inngå som et element i områdets belysningsplan Kjennetegn Spesielle arkitektoniske og landskapelige kjennetegn skal fremheves med spesielle lyssettinger for å skape gjenkjennelighet, opplevelser og definere områdets uttrykk.

33

34

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

Surnadal sentrum. Jostein Bjørbekk 1. Desember 2011

Surnadal sentrum. Jostein Bjørbekk 1. Desember 2011 Surnadal sentrum Jostein Bjørbekk 1. Desember 2011 Surnadal sentrum 4 SKEIVEGEN SENTRUM PRESENTERER SEG SENTRUM ROMSLIG - MULIGHETER FOR FORTETTING V I S J O N: Surnadal sentrum skal bli et STED med LANDSBYENS

Detaljer

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer

LÉV ANALYSE ROVIKEIENDOMMEN KONTEKST, NÆR KONTEKST OG EIENDOM. Utarbeidet av LÉVA Urban Design AS Prosessdokument 07.10.2011

LÉV ANALYSE ROVIKEIENDOMMEN KONTEKST, NÆR KONTEKST OG EIENDOM. Utarbeidet av LÉVA Urban Design AS Prosessdokument 07.10.2011 LÉV SKAPER BYER OG STEDER SOM ER GODE Å LEVE I Utarbeidet av LÉVA Urban Design AS Prosessdokument 07.10.2011 ANALYSE ROVIKEIENDOMMEN KONTEKST, NÆR KONTEKST OG EIENDOM URBANE BOLIGER RURALE BOLIGER URBANE

Detaljer

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo Levedyktig sentrum Innhold - Bakgrunn for prosjektet - Urban analyse - Nye parkeringsmuligheter i Mosjøen Sentrum - Mosjøen nye almenning - Hvaslags program kan styrke Sentrum - Foreslått nytt program

Detaljer

HOSPITALSLØKKAN 22. Lars Sebastian Østlie & Anders Gunleiksrud

HOSPITALSLØKKAN 22. Lars Sebastian Østlie & Anders Gunleiksrud HOSPITALSLØKKAN 22 Lars Sebastian Østlie & Anders Gunleiksrud Situasjonskart I skrivende stund er dette ikke et komplett arbeid. Det vil bli redigert og utdypet innen sensurering. Dette prosjektet tilbyr

Detaljer

REVIDERT FORSLAG REGULERINGSPLAN FOR GRANDKVARTALET

REVIDERT FORSLAG REGULERINGSPLAN FOR GRANDKVARTALET REVIDERT FORSLAG REGULERINGSPLAN FOR GRANDKVARTALET Justert illustrasjon ned Prinsegata med inntrukket toppetasje REGULERINGSFORSLAGET UTVIKLET ETTER 1. GANGSBEHANDLING OG OFFENTLIG HØRING Reguleringsforslaget

Detaljer

TORGET I BERGEN FIRE MARKEDER - ETT STED

TORGET I BERGEN FIRE MARKEDER - ETT STED TORGET I BERGEN FIRE MARKEDER - ETT STED KONSEPT Vi har arbeidet med 4 markeder som sammen danner en ny plass i Bergen - markedsplassen. De 4 markedene er; det opprinnelige fisketorget bestående av utendørs

Detaljer

Soltorget Prosjektet foreslår en utvidelse av eksisterende Rjukan Torg til en aktivitetsflate som omslutter rådhuset og biblioteksbygningene. Torget bearbeides som en stor "bygning" med forskjellige rom

Detaljer

SKIEN BRYGGE. Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering

SKIEN BRYGGE. Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering SKIEN BRYGGE Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering Skien Brygge er et utviklingsprosjekt fra Rom Eiendom og Grenland Havn Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon

Detaljer

INNBYGGERTORG D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY

INNBYGGERTORG D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY MATCHARENA & INNBYGGERTORG D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY 95 96 D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY 97 MULIGHETSSTUDIE Matcharenaen

Detaljer

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel.

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Lillehammer, 8.5.2014 Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Sjekklisten er gjennomgått og lagt til grunn for planarbeidet i Reguleringsplan for Flugsrud skog,

Detaljer

Sandnes nye rådhus - aktive fasader og samspill med havnefronten

Sandnes nye rådhus - aktive fasader og samspill med havnefronten Sandnes nye rådhus - aktive fasader og samspill med havnefronten I Utvalg for byutviklings vedtak 09.03.2016 om å legge ut planforslag for det nye rådhuset på høring, blir prosjektet bedt og å vie særlig

Detaljer

Reguleringsbestemmelser for Detaljplan småbåthavn Tofte Strand 180914

Reguleringsbestemmelser for Detaljplan småbåthavn Tofte Strand 180914 Reguleringsbestemmelser for Detaljplan småbåthavn Tofte Strand 180914 1 GENERELT. Planområdet er regulert til følgende formål: Bruk og vern av sjø og vassdrag: Småbåthavn (SB) Ferdsel (F) Bebyggelse og

Detaljer

Nytorget, en kulturell møteplass!

Nytorget, en kulturell møteplass! Visjon, mål og strategi Nytorget, en kulturell møteplass! Gjennom 6 mål og tilhørende strategi styrkes Nytorget som en kulturell møteplass. Dette er sentrale premisser for videre utvikling av Nytorget,

Detaljer

ARENDAL KUNNSKAPSHAVN ARENDAL KUNNSKAPSHAVN

ARENDAL KUNNSKAPSHAVN ARENDAL KUNNSKAPSHAVN GRUNNLAG FORUTSETNINGER PROJEKT BEGRUNNELSE PROJEKT ETAPPER ALTERNATIV UTFORMING GRUNNLAG FORUTSETNING LANDSKAP UTSIKT VIKTIGE STEDER LANDSKAPELIGE FORUTSETNINGER LANDSKAP UTSIKT VIKTIGE STEDER KOMMUNEPLANEN

Detaljer

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu forventninger, planer og realiteter Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu før 8.10.1998 Fornebu 2020! 6000 boliger 12-15000 beboere 20-25000 arbeidsplasser VISJONER OG MÅL

Detaljer

Saga Atrium detaljregulering Revidert illustrasjon til planforslag, desember 2013 Konsept og beskrivelse

Saga Atrium detaljregulering Revidert illustrasjon til planforslag, desember 2013 Konsept og beskrivelse Strøket langs Dampsagalleen - sett fra Sagasenter Konsept og beskrivelse Fasade mot Dampsagalleen - sett fra parken Situasjon Illustrasjonene viser et forsøk på å tolke og underbygge en fremtidig ønsket

Detaljer

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt

Detaljer

Strandholmen Brygge, Holmestrand Skisseplan Strandpromenade beskrivelse datert

Strandholmen Brygge, Holmestrand Skisseplan Strandpromenade beskrivelse datert Strandholmen Brygge, Holmestrand Skisseplan Strandpromenade beskrivelse datert 28.10.15. Situasjon Tomten består i dag i hovedsak av et flatt plenareal og gruset område, på tidligere utfyllingsområdet,

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE Arkivopplysninger: Saksbeh.: Geir Cock Arkivsaknr.: 08/4929 Opplysninger om bestemmelsene: Datert: 03.06.2010 Sist revidert:

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA.

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Idéen bygger på å utvikle Hamar som Mjøsby en by ved innsjøen hvor et mer aktivt forhold mellom by og vann skaper

Detaljer

Strategidokumentet. Utviklingsstrategi for Otta

Strategidokumentet. Utviklingsstrategi for Otta Strategidokumentet Utviklingsstrategi for Otta Strategidokumentet Definerer mål for utvikling og formulerer tiltak for gjennomføring Beskriver muligheter som kan realiseres i et lengre tidsperspektiv Legge

Detaljer

Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune

Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø Næringsforeningen, 25.04.12, Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune Sentrumsplan for Tromsø Fokus på innhold i den ferdige planen Hvorfor

Detaljer

BROPARKEN. via trapp og heis, en forbindelse som henvender seg til Storsentret og Storgata og en mer langstrakt øst-vestlig forbindelse.

BROPARKEN. via trapp og heis, en forbindelse som henvender seg til Storsentret og Storgata og en mer langstrakt øst-vestlig forbindelse. PARKEN Vi ønsker å legge til rette for en naturlig forbindelse og bevegelse over jernbanen. Tradisjonelt leder en bro over et lavereliggende nivå, i en mer eller mindre naturlig bevegelse over barrieren.

Detaljer

Steinveien Planforespørsel Juli 2014

Steinveien Planforespørsel Juli 2014 Steinveien 12-14 Planforespørsel Juli 2014 Index 3 Kontekst 4 Konsept 5 Situasjonsplan 6 Snitt Fasader - oppriss 7 Fasader Snitt 8-9 Leilighetsfordeling Skisser ParkeringS Skisser 2 Kontekst Kontekst Eiendommene

Detaljer

Har dagens boligprosjekter god nok kvalitet?

Har dagens boligprosjekter god nok kvalitet? Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Har dagens boligprosjekter god nok kvalitet? OBOS Boligkonferanse 2012 Byråd for byutvikling Bård Folke Fredriksen 3-delt ansvar for boligbygging Stat Plan-

Detaljer

PERRONGEN KANVASBARNEHAGE

PERRONGEN KANVASBARNEHAGE PERRONGEN KANVASBARNEHAGE Presentasjon av forslag til utforming av 10-avdelings barnehage i Grefsen stasjonsby felt C 27.02.2013 Perrongen kanvasbarnehage FuthArk arkitekter AS INNHOLDSFORTEGNELSE mål...................................................

Detaljer

vedlegg 21 LEKEPLASSER OG TUN illustrasjoner Plan 0414-01 - Skadbergbakken - Sola kommune - 14.01.2013 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3

vedlegg 21 LEKEPLASSER OG TUN illustrasjoner Plan 0414-01 - Skadbergbakken - Sola kommune - 14.01.2013 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3 vedlegg 2 LEKEPLASSER OG TU illustrasjoner Plan 044-0 - Skadbergbakken - Sola kommune - 4.0.203 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3 TU GEERELT 8 5 4 7 SHARED SPACE Alle tun er definert som shared

Detaljer

På Hegreneset finnes en rekke mangfoldige lag av bygningsfunksjoner, så vel som bygningstopologier, noe som er med på å skape en egen identitet for

På Hegreneset finnes en rekke mangfoldige lag av bygningsfunksjoner, så vel som bygningstopologier, noe som er med på å skape en egen identitet for DØRGENDE VÅT De verneverdige bygningene og utsiktene til et fremtidig hotell, suppleres av ideen om en vandring. Turstien strekker seg fra boligområdet på åskanten, ned til vannkanten gjennom varmesentralen

Detaljer

Området består av ca 4000 daa er sentrumsnær utmark i dag (Fornebu, Bygdøy)

Området består av ca 4000 daa er sentrumsnær utmark i dag (Fornebu, Bygdøy) OPPGAVEN Området består av ca 4000 daa er sentrumsnær utmark i dag (Fornebu, Bygdøy) y) Jessheim Tomteutvikling Da (som er oppdragsgiver) har samarbeidsavtaler med flere av grunneierne Hensikten med oppgaven

Detaljer

Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst

Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst VEDLEGG Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst INTERESSEAVVEINING MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE INTERESSER. DET VISES HER SÆRSKILT TIL STRANDPROMENADE

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke GLOBUS Kultur Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke Globus Kultur KONSEPT Mye av identiteten til torget kommer fra de positive egenskapene som torget tilbyr. Det kulturelle mangfoldet,

Detaljer

Innledning. Vårt innspill er fokusert mot følgende hovedtema:

Innledning. Vårt innspill er fokusert mot følgende hovedtema: Innledning Initiativ:Laksevåg (IL) er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon med formål å bygge opp under Laksevåg som et godt sted å bo og oppholde seg i. Vi definerer Laksevåg som området mellom

Detaljer

MOBILITET OG BEVEGELSE

MOBILITET OG BEVEGELSE MOBILITET OG BEVEGELSE DAGENS REGIONALE KOLLEKTIVtilbud Oslo 21 min Oslo S. Asker Aker Brygge 9 min 44 min 46 min 31 min 30 min Blakstad 36 min Heggedal stasjon 25 min 7 min Slemmestad 700 meter MORGENDAGENS

Detaljer

Til sentrum og kollektivtrafikk Til større grønne områder Harmoniske skjøter til nabolaget

Til sentrum og kollektivtrafikk Til større grønne områder Harmoniske skjøter til nabolaget SJEKKLISTE FOR UTEAREALENES UTFORMING Sted: Drammen Dato: 15.05.13 Tema: Undertema: Kommentar: (for tilbakemelding til forslagsstiller og til saksframlegget) 1. Har området sikre og enkle forbindelser

Detaljer

Dvelja Nye Bodø Rådhus SAMSPILL MED BYBILDET ROM FOR RELASJONER Rådhuset befinner seg i overgangssonen mellom to ulike deler av bybildet: på den ene siden det tettbygde strøket som tilsvarer det opprinnelige

Detaljer

Midt-Nordens Logistikknutepunkt Det helhetlige grepet DESEMBER 2010 JSTARKITEKTER AS

Midt-Nordens Logistikknutepunkt Det helhetlige grepet DESEMBER 2010 JSTARKITEKTER AS Midt-Nordens Logistikknutepunkt Det helhetlige grepet DESEMBER 2010 JSTARKITEKTER AS Stjørdal havn Mulig transformasjonsområde 3 Trondheim lufthavn,værnes Mulig transformasjonsområde 1 Mulig transformasjonsområde

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 NOTAT Gangforbindelse over/under sporområdet ved Hamar kollektivknutepunkt Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Alternativer i

Detaljer

Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen. UUniverselt. Utformet - for alle

Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen. UUniverselt. Utformet - for alle Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen UUniverselt Utformet - for alle Ulobas visjon Velkommen til en verden for alle Som en ideell politisk organisasjon og et samvirke for borgerstyrt personlig

Detaljer

Strategisk plan for Hovinbyen. Klimasmart byområde med nye boliger Prosjektleder Silje Hoftun, PBE

Strategisk plan for Hovinbyen. Klimasmart byområde med nye boliger Prosjektleder Silje Hoftun, PBE Strategisk plan for Hovinbyen Klimasmart byområde med 40 000 nye boliger Prosjektleder Silje Hoftun, PBE Tema for presentasjonen Bakgrunn og hovedmål Hovedgrep og gjennomføringsstrategier for klimasmart

Detaljer

Hus 23, Lille Stranden 3

Hus 23, Lille Stranden 3 Tjuvholmen er en ny bydel under oppføring; midt i Oslo og på et av de mest synlige områdene ved innseilingen i Piper vika i forlengelsen av Aker Brygge. Området har i over to hundre år vært benyttet som

Detaljer

Figur 1. Planendringsforslaget med gjeldende regulering av omkringliggende areal.

Figur 1. Planendringsforslaget med gjeldende regulering av omkringliggende areal. Vedlegg 5 til foreslått detaljregulering småbåthavn ved Filtvet: Virkning på friluftsliv og nærmiljø. Ved vurdering av planendringsforslagets virkning på friluftsliv og nærmiljø inkluderes her også vurderinger

Detaljer

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke MOBILITET OG AREALPLANLEGGING 1.november 2016 Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Høna eller egget? Hva kom først? Tilfeldig eller styrt? Arealplanlegging

Detaljer

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE TILLEGG 12273 PREG. September 2013 LERCHE ARKITEKTER AS 12273 PREG. Mai 2013. Bilde(r)

MULIGHETSSTUDIE TILLEGG 12273 PREG. September 2013 LERCHE ARKITEKTER AS 12273 PREG. Mai 2013. Bilde(r) MULIGHETSSTUDIE TILLEGG 12273 PREG 12273 PREG September 2013 Mai 2013 Bilde(r) LERCHE ARKITEKTER AS 4.3.1 Thonkvartalet, Alternativ 2 Beliggenhet Beliggende nord for Schrøderhaugen, vis a vis Thonhotellet,

Detaljer

Å PLANLEGGE FOR MENNESKER

Å PLANLEGGE FOR MENNESKER Å PLANLEGGE FOR MENNESKER ARENDAL, 21. OKTOBER 2016 PROGRAM OG PÅMELDING Planlegge for mennesker Å lede på rett vei Sted: Arendal bibliotek, Auditoriet Dato: 21. oktober 2016 Tid: 10.00 14.00 Målgrupper:

Detaljer

1. Formålet med kvalitetsprogrammet

1. Formålet med kvalitetsprogrammet 1. Formålet med kvalitetsprogrammet I henhold til vedtatt kommuneplan for 2014-2029 er det krav om kvalitetsprogram i kommuneplanens retningslinjer ( 1.08). Programmet skal redegjøre for prosjektets miljøprofil

Detaljer

VESTERHAVNA En skisse til debatt et uttrykk for engasjement

VESTERHAVNA En skisse til debatt et uttrykk for engasjement VESTERHAVNA En skisse til debatt et uttrykk for engasjement HVEM ER VI? Næringsforeningen i Kristiansandsregionen (NIKR) v/ Odd Terje Døvik, styreleder Rambøll Kristiansand v/ Arild Richard Syvertsen,

Detaljer

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Teknologidagene 2014, Ann-Margrit Harkjerr Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Foto: Ivar Mølsknes Foto: Carl-Erik Eriksson Byens utvikling 1915 1945 1970 1980 2000 Strategier for en langsiktig

Detaljer

Høydestudie Tynset sentrum Notat

Høydestudie Tynset sentrum Notat Høydestudie Tynset sentrum Notat Bakgrunn: Tynset kommune har i forbindelse med reguleringsarbeider i Tynset sentrum engasjert Multiconsult AS for å gjøre en høydestudie. Høydestudien skal på et overordnet

Detaljer

Administrasjonens vurderinger av eksisterende naustområder og småbåthavner.

Administrasjonens vurderinger av eksisterende naustområder og småbåthavner. Kommuneplanens arealdel 2012-2023 av naustområder og småbåthavner Vedlegg kommuneplanens arealdel Datert 10.02.2010 Revidert 27.11.2012 Innholdsfortegnelse Administrasjonens vurderinger av eksisterende

Detaljer

Merknader og innspill til Plan nr 129 K, Stavanger sentrum

Merknader og innspill til Plan nr 129 K, Stavanger sentrum 30.09.2016 Merknader og innspill til Plan nr 129 K, Stavanger sentrum Helen & Hard arkitektfirma jobber med Badehusgaten 33, 37 og 39 samt tilhørende større tomtearealer, 52/33, sammen med eier Norwegian

Detaljer

TILGJENGELIGE SENTRUM - DEN INVITERENDE BY

TILGJENGELIGE SENTRUM - DEN INVITERENDE BY TILGJENGELIGE SENTRUM - DEN INVITERENDE BY TILGJENGELIGE SENTRUM - ER OPPLEVELSESRIK sanselig variasjon attraktiv sjøkant fortelling møteplasser byrom flerkulturelt gjestfrihet sosial temagate intimt fjordbyen

Detaljer

TIL LEIE KONTOR- OG BUTIKKLOKALER TIL LEIE I FREDRIKSTAD

TIL LEIE KONTOR- OG BUTIKKLOKALER TIL LEIE I FREDRIKSTAD TIL LEIE KONTOR- OG BUTIKKLOKALER TIL LEIE I FREDRIKSTAD Miljøbygg klasse A Fra 00 til 800 m Parkeringskjeller God kommunikasjon Unik plassering mellom Sarpsborg og Fredrikstad Kommunikasjon TOG: Fredrikstad

Detaljer

Byplan og byanalyse. Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen

Byplan og byanalyse. Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen Velkommen! Byplan og byanalyse Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen Parallelle planprosesser skal settes sammen som et puslespill Sentrumsplanen 2001 Bygater og kvartaler Boliger

Detaljer

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen Notat Dagfinn Eckhoff - PlanArk 9.6.2007 Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen PlanArk 9. juni 2007 side 2 Gystadmarka rammer og innspill til

Detaljer

Fortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå

Fortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå Fortetting med kvalitet «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå «Utvikling av Otta som regionsenter» Regionsenter i Nord-Gudbrandsdalen Kommunene Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Vågå og

Detaljer

sentrum prosesshefte sentrumsutvikling

sentrum prosesshefte sentrumsutvikling sentrum E6 1 prosesshefte sentrumsutvikling 2 sentrumsutvikling Under sentrumsutvikling har vi undersøkt flere ulike temaer. Et viktig tema har vært å studere ulike typer nye typologier som kan romme forskning,

Detaljer

Ny arkitekturpolitikk Oslo kommunes rammevilkår for å bygge grønt. Oslo Future Living Ellen de Vibe

Ny arkitekturpolitikk Oslo kommunes rammevilkår for å bygge grønt. Oslo Future Living Ellen de Vibe Ny arkitekturpolitikk Oslo kommunes rammevilkår for å bygge grønt Oslo Future Living 11.05.16 Ellen de Vibe Byutviklingsstrategi mot 2030 Knutepunkter over hele byen Vekt på «innenfra og ut», men også

Detaljer

En bedre start på et godt liv

En bedre start på et godt liv gressoslo.no / illustrasjoner Eve-Images / foto fra Skorpa: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik og Interiør Foto AS En bedre start på et godt liv Vi som står bak prosjektet Utbygger for Utlandet er Skorpa Eiendom

Detaljer

Utskrift A3 Arealplankart

Utskrift A3 Arealplankart Kommuneplan: Tegnforklaring Reguleringsplan: 0 200 m Utskrift A3 Arealplankart Med forbehold om feil i kartgrunnlaget. Produktet er etablert med data fra Skedsmo kommune og Geovekst. Kartet kan ikke brukes

Detaljer

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet Morgendagens eiendomsmarked, Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø

Detaljer

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5.1 BAKGRUNN Prosjektet Strategisk plan for utearealer Tromsø sentrum, hører inn under kommunens 3-årige prosjekt «Transportnett Tromsø (TNT)» under delprosjekt «Miljø». Et resultatmål

Detaljer

Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk møtes for faglig og sosial samhandling.

Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk møtes for faglig og sosial samhandling. SAMLENDE Campus bidrar til felleskap Campus samler fagmiljø Campus er konsentrert Campus har synlige og lett tilgjengelige møteplasser Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk

Detaljer

MINDEMYREN. Bergen kommune skal nå utarbeide områdeplan for Mindemyren næringsområde.

MINDEMYREN. Bergen kommune skal nå utarbeide områdeplan for Mindemyren næringsområde. MINDEMYREN Fire arkitektkontorer har på oppdrag fra Bergen kommune illustrert hver sin versjon av hvordan de ser for seg utviklingen av næringsområdet på Mindemyren. Bergen kommune skal nå utarbeide områdeplan

Detaljer

5.Januar 2011! Veisystemet forbi Reperbanekvartalet!

5.Januar 2011! Veisystemet forbi Reperbanekvartalet! 5.Januar 2011! Veisystemet forbi Reperbanekvartalet! Veisystemet forbi Reperbanekvartalet innspill til Lerøyplanen! Denne rapporten har bakgrunn i 3 forhold 3 innfallsvinkler:! 1) Bergen kommunes planavd.

Detaljer

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø!

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! Pågående prosjekt : Detaljprosjektering, St. Mariegate, byens gågate. Status: Vedtatt forprosjekt 2009. Utarbeidet av de danske landskapsarkitektene GHB.

Detaljer

Stedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret

Stedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret Stedsutviklingssamling på Røst 14.6.16 Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret Distriktssenteret kunnskap om stedsutvikling www.distriktssenteret.no Vår rolle i stedsutvikling -

Detaljer

SPINN ARKITEKTUR 6 / 2012 SIMPLEXITY Gruppenummer B10 Cathrine Rønningen, Elisabeth Krogh og Stine Glennås Arkitekt Christies gate

SPINN ARKITEKTUR 6 / 2012 SIMPLEXITY Gruppenummer B10 Cathrine Rønningen, Elisabeth Krogh og Stine Glennås Arkitekt Christies gate SPINN RKITEKTUR 6 / 2012 SIMPLEXITY Gruppenummer B10 Cathrine Rønningen, Elisabeth Krogh og Stine Glennås rkitekt Christies gate PROSJEKTBESKRIVELSE / when simplicity meets complexity - sykkel i Trondheim

Detaljer

SEAWIND SEAWIND. Maritimt vitensenter i Tungevågen. Fasade mot øst 1:200

SEAWIND SEAWIND. Maritimt vitensenter i Tungevågen. Fasade mot øst 1:200 Maritimt vitensenter i Tungevågen Fasade mot øst 1:200 forbindelse til fyrtårn A C B Gjenstandsmottak 200 Undervisnings materiell 30 Verksted Teknisk rom 1 c+ 2. Vaskerom 55 Lager 20 wc h 27 wc f 27 garderobe

Detaljer

forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE EN NY SAGA forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE

forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE EN NY SAGA forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE EN NY SAGA INTENSJON: -Utvikle et nytt samlingsted/møteplass der det er naturlig å treffes, som er attraktivt, hyggelig og funksjonelt. For alle aldersgrupper. Hit skal man gå! -Legge opp til et nytt sentrumsområde

Detaljer

VALDRESFLYA VANDRERHJEM

VALDRESFLYA VANDRERHJEM VALDRESFLYA VANDRERHJEM ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE INNLEDNING I forbindelse med den videre behandlingen av reguleringsplan for Valdresflya Vandrerhjem, ønsker kommunen og Fylkesmannen en uavhengig landskapsmessig

Detaljer

fase 3 : stedsforståelse

fase 3 : stedsforståelse brygge 1 km 1,5 km 1 km attraksjon adkomst båt buss p-plass topologi framkommelighet på området type perle eksponert / lunt land / vann svaberg / sand bratt / flatt fase 3 : stedsforståelse Mærrapanna

Detaljer

REGULERINGSPLAN NØSTET - TIL MØTE MED FAGETATEN REGULERING NØSTET - TIL MØTE MED FAGETATEN

REGULERINGSPLAN NØSTET - TIL MØTE MED FAGETATEN REGULERING NØSTET - TIL MØTE MED FAGETATEN REGULERINGSPLAN NØSTET - TIL MØTE MED FAGETATEN ENDRING AV UTBYGGINGSKONSEPT - SVAR PÅ FAGETATEN KOMMENTARER FRA 25.05.2016 - KONSEPT/ UTFORMING: Reduserte bygningshøyder Tettere bygningskonsept Hopen

Detaljer

idékonkurranse «HISTORIEN OM SØRSIDA» DEN NYE SØRSIDEPLANEN NOEN ERFARINGER FRA ARBEIDET ETT SVAR FLERE SPØRSMÅL ÅPEN

idékonkurranse «HISTORIEN OM SØRSIDA» DEN NYE SØRSIDEPLANEN NOEN ERFARINGER FRA ARBEIDET ETT SVAR FLERE SPØRSMÅL ÅPEN «HISTORIEN OM SØRSIDA» DEN NYE SØRSIDEPLANEN NOEN ERFARINGER FRA ARBEIDET ETT SVAR INVITERER TIL ÅPEN idékonkurranse ÅLESUNDS SENTRALE SJØSIDE MOT SØR FLERE SPØRSMÅL mandag 15. april 2013 Ålesunds bymiljø;

Detaljer

Jerneverket. Mulighet for ny pumpestasjon

Jerneverket. Mulighet for ny pumpestasjon INTENSJON Tett på Mo sin lange kyst metervis til fryd og tanke, blir en mangeslungen gangvei myk og hard gjort klar Støp og stål gir klare rammer som en by med kraft unnfanger Egen kunnskap finner form

Detaljer

II I medhold av plan- og bygningslovens 12-5 er området regulert til følgende arealformål:

II I medhold av plan- og bygningslovens 12-5 er området regulert til følgende arealformål: Tromsø kommune REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR STRANDKANTEN K15 K16 PLAN NR. 1820 Dato:... 27.10.14 Dato for siste revisjon:... 23.06.15 Dato for kommunestyrets vedtak/egengodkjenning:...

Detaljer

Pilotområder og nettverk byomforming

Pilotområder og nettverk byomforming Pilotområder og nettverk byomforming Fokus på offentlig-privat samarbeid og gjennomføring Næringslivet aktivt med Fredrikstad, Skien, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø Pilotområder i byene Nettverkssamlinger

Detaljer

TIL LEIE KONTOR- OG BUTIKKLOKALER TIL LEIE I FREDRIKSTAD

TIL LEIE KONTOR- OG BUTIKKLOKALER TIL LEIE I FREDRIKSTAD TIL LEIE KONTOR- OG BUTIKKLOKALER TIL LEIE I FREDRIKSTAD Miljøbygg klasse A Fra 00 til 800 m Parkeringskjeller God kommunikasjon Unik plassering mellom Sarpsborg og Fredrikstad Kommunikasjon TOG: Fredrikstad

Detaljer

Å leve i te( by. Øystein Bull- Hansen byplanlegger

Å leve i te( by. Øystein Bull- Hansen byplanlegger Å leve i te( by Øystein Bull- Hansen byplanlegger Sentrum er lite definert, selvgrodd og glissent, men med muligheter for forte=ng... Mange av fasadene oppleves som stengte og som om de vender ryggen @l.

Detaljer

Kommunedelplan for Stavanger sentrum

Kommunedelplan for Stavanger sentrum Orientering om rådmannens forslag Kommunedelplan for Stavanger sentrum Grønn by 5.april 2016 Tilgjengelig på: www.stavanger.kommune.no Fra strategi Til plan HAVNEFRONTEN VERN OG FORNYELSE MOBILITET SENTRUMS

Detaljer

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik Byen som arena for verdiskaping Hammerdalen i Larvik Dagens klassiker var gårsdagens innovasjon. Kreativitet handler ikke bare om å skape noe nytt, men også om å ivareta og bruke det gamle på en god måte.

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer

føyer seg etter den reduserte skalaen og materialbruken i bygningene i nærmiljøet. Bygningsprogrammet har i denne delen

føyer seg etter den reduserte skalaen og materialbruken i bygningene i nærmiljøet. Bygningsprogrammet har i denne delen Atlaset har denne dyden: det viser formen til byer som ennå ikke har hverken form eller navn Italo Calvino, Usynlige byer Et så vakkert sted som dette kan vanskelig forbedres ved å bygge noe der. Og når

Detaljer

Byen ved vannet Skien framover. Siv ark MNAL Hanne Jonassen, Asplan Viak Klosterøya, 15. mars 2016

Byen ved vannet Skien framover. Siv ark MNAL Hanne Jonassen, Asplan Viak Klosterøya, 15. mars 2016 Byen ved vannet Skien framover Siv ark MNAL Hanne Jonassen, Asplan Viak Klosterøya, 15. mars 2016 Byen ved vannet og Skien framover Hva har dere? Hva må dere få på plass? Utfordringene; hva sier de som

Detaljer

Fortett med vett Husbanken og Hageselskapets boligkurs 29.10.2014 Lene Schmidt, NIBR

Fortett med vett Husbanken og Hageselskapets boligkurs 29.10.2014 Lene Schmidt, NIBR Fortett med vett Husbanken og Hageselskapets boligkurs 29.10.2014 Lene Schmidt, NIBR Formål og bakgrunn Eksempelsamling: Kvalitet i uterom i by : løfte frem 2-3 gode eksempler fra fire byer, drøfte utfordringene

Detaljer

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep

Detaljer

8-4. Uteoppholdsareal

8-4. Uteoppholdsareal 8-4. Uteoppholdsareal Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 06.11.2015 8-4. Uteoppholdsareal (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike

Detaljer

GARDERMOVEGEN 29b - 33

GARDERMOVEGEN 29b - 33 GARDERMOVEGEN 29b - 33 TOMT 4072m2 800 METER TIL SENTRUM BEBYGGELSE PÅ TOMTEN 1 U-formet bygningsvolum med høy utnyttelse. Åpner seg mot syd. 2 Vi hever volumet mot nord og senker det mot syd 3 Vi trekker

Detaljer

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd Oslos utvikling utfordringer og muligheter Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd Befolkningsvekst Oslo befolkning vil vokse med ca 200.000 personer innen 2030 til ca 783.000

Detaljer

Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling

Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling Arne Sæbø, Bioforsk Vest Særheim Anleggsgartnerdagene 2012 Ulvik 15. og 16. februar Problemstillingen Urbanisering og fortetting har en

Detaljer

1. CUMULUS Individuell kritikk

1. CUMULUS Individuell kritikk 1 1. CUMULUS Individuell kritikk 1. Organisering av bebyggelsen, utearealer og trafikk Cumulus foreslår 2 alternative måter å videreutvikle eksisterende fylkeshus, uten å disponere parkareal eller eksisterende

Detaljer

Nabolagsmøte. av Eva Hagen. 20. november 2012. 20. november 2012

Nabolagsmøte. av Eva Hagen. 20. november 2012. 20. november 2012 Nabolagsmøte av Eva Hagen 20. november 2012 20. november 2012 Bakgrunn for etablering av HAV Eiendom AS St. meld. nr. 28 (2001-2002)- Utvikling i Bjørvika «Regjeringen mener det i dag vil være problematisk

Detaljer