HOVEDGREPET Forslaget hekter seg på eksistere bygningskultur ved å forlenge havnehusbebyggelsen nord for området videre langs jernbanebryggen.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HOVEDGREPET Forslaget hekter seg på eksistere bygningskultur ved å forlenge havnehusbebyggelsen nord for området videre langs jernbanebryggen."

Transkript

1

2 SKIEN BRYGGE Ambisjonene for Skien Brygge i seg selv er høye et fremtidig referanseprosjekt innen byutvikling samtidig som det er forventninger til at Skien Brygge skal bidra til å løse noen av de utfordringene byen som helhet står overfor. Byen blir en fortelling om endringer i økonomi, idealer og teknologi. Vår fascinasjon for byer som har en sammenheng med mulighet for å oppleve en tidsdybde og mangfold i de fysiske strukturene. En sammensetning av lag og strukturer som vil være ulike for ulike byer og tettsteder og som har bidratt til å gi stedene sin karakter og identitet. Skien Brygge bør fremstå som et nytt lag i byens utvikling med sitt eget uttrykk og atmosfære. Ikke minst skal Skien Brygge videreføre både Skiens ambisjon om å fremstå med en tydelig bymessig karakter og utvikle kvaliteter og aktiviteter som kan være del av byens fremtidige økonomiske base.

3

4 BYEN OG LANDSKAPET Skien oppstår i møtet mellom innlandets skogkledde dalfører og det åpne elvelandskapet. Veibarrierer og industrielle, monofunksjonelle enklaver har redusert byens tilhørighet til elveløpet. Samspillet mellom bebyggelse og vannrom er et aktivum som den indre delen av Bryggevannet utnytter. Det oppstår et intimt og romlig avklart samspill i kontrast til det store landskapsrommet mot syd. Jernbanebrygga viderefører ikke disse kvalitetene i dag den utsprengte flaten og restarealene opp mot riksveien fremstår som et brudd uten selvstendige kvaliteter. De kraftige volumene på Klosterøya får et gjensvar på østsiden av Bryggevannet med den kraftige brinken opp fra riksvegen, men det gir ikke en bymessig karakter. Landskapsmessig mangler også åssiden den opprinnelige strandsonen som formidlet overgangen mellom landsidens bratte åser og vannflaten på et mykere vis enn dagens utsprengte og utfylte flate. Vi ønsker dels å reetablere en mykere og mer gradvis overgang fra åsiden til vannflaten, dels å gi bebyggelsen på Klosterøya et gjensvar bygningsmessig. Topografisk reetableres noe av det opprinnelige terrenget ved å heve landskapet og la et nytt terreng trappe seg opp fra vannflaten, samtidig vil vi videreføre den tradisjonelle kamstrukturen som bryggehusene langs Langbrygga har.

5 HOVEDGREPET Forslaget hekter seg på eksistere bygningskultur ved å forlenge havnehusbebyggelsen nord for området videre langs jernbanebryggen. Det urbane møtested, gaten, etableres i mellom bryggen med havnehusene og en bygningsmessig fortolkning av fjellkanten som mangler i bakkant. Byen ekspanderer, og gjenvinner områder tidligere tapt til industrien.

6 REETABLERT LANDSKAP Områdets karakter endres og får sin identitet gjennom reetablering av landskapets møte med vannet. Den utfylte, horisontale flaten er opplevelsesfattig og har fått sin form ut i fra produksjonsbehov, som ikke lenger er tilstede.

7 SENTRUM OG PERIFERI Etter at jerbanestasjonen flyttet og en industriell havnefront tok over Bryggevannets omgivelser, har Skien sentrum konsolidert seg omkring kirkehøyden og de indre bykvartaler. Bryggevannet har blitt periferi og randsone. Industri, parkering og forstadsbebyggelse fjernet området fra det intensive bylivet omkring Landmansstorget. I den nye økonomien er drivkreftene ikke råvarer og industriell bearbeidelse. Den viktigste ressurs er menneskene og den kompetanse, initiativ og kunnskap de besitter. Byen får en ny betydning både som foretrukket bolig- og arbeidsmiljø og som møtested for mennesker og ideer. Derved blir også bruk og etterspørsel etter bymessige opplevelser og miljøer større. Verken sentrums lokalisering eller utstrekning er konstante størrelse. Skien Brygge kan representere en ekspansjon av eksisterende sentrum, uten at det nødvendigvis svekker eksisterende sentrum. Skien Brygge bør være en sentrumsbydel gjennom å ha tilbud og attraksjoner som oppleves som relevante og interessante for befolkningen som helhet og som er formgitt slik at de er integrert i et kontinuerlig offentlig forløp fra de eksisterende byområdene.

8

9 MARKED, PROGRAM OG KVALITET Byutvikling har de senere år vært drevet fram av private utviklere. Det er ikke nytt at byer i stor grad vokser fram gjennom private grunneieres aktivitet og at byen blir summen av de individuelle initiativ og kapital. Det nye er at rammene som legges for utbyggerne fra fellesskapet ikke lenger matcher de stadig større og mer profesjonelle utbyggerne. Kommunen mangler ofte både en beredskap i form av gode og gjennomtenkte planer eller tilstrekkelig faglige ressurser til å behandle initiativene som fremmes. Grunneierens perspektiv er ofte avgrenset til egen tomt og relativt kortsiktige avkastningskrav. De blir verken værende i området etter utbygging eller ansvarliggjøres i forhold til prosjektets sammenheng med byen for øvrig. Skien Brygge må både treffe et marked for å kunne realisere et stort prosjekt utbygget over tid. Samtidig vil områdets popularitet og omdømme over tid være avhengig av hvor godt det relaterer seg til attraksjoner og kvaliteter i omgivelsene. Tilsvarende vil områdets betydning for byens utvikling være avhengig av at det både gjør lokale attraksjoner og tilbud tilgjenglige for allmennheten og at området blir en megler som kobler sammen og reparerer dagens fragmenterte bysituasjon.

10 TRINNVIS UTBYGGING Skien Brygge skal bygges ut over tid og vil være avhengig av at prosjektet oppnår en positiv respons i markedet. Samfunnsansvar på flere nivåer implementeres fra de første utbyggingsettappene. Det innebærer å ivareta overordnede og langsiktig mål om bærekraftig og miljøriktig bygg, samtidig som det også tilrettelegges for publikumstilbud og attraksjoner i området. Viktige elementer som bryggefront og bryggepromenade bør søkes realisert i en tidlig fase. Andre aktivitetstilbud, grønt områder og plasser kan etableres som preliminære, enkle løsninger. RECLAIM Havnearealer gjenvinnes fra industien til byen REESTABLISH Den historiske landskapsform reetableres igjennom en bygningsmessig fortolkning RECONFIGURE Det forlatte industriområdet rekonfigureres til et attraktivt boligområde

11 EN SENTRUMSBYDEL - IKKE FORSTADSBEBGYGGELSE FLYTTET TIL SENTRUM Urban livsstil, nærhet til arbeid, fritidsaktiviteter, sosiale arenaer det er mange faktorer som de senere ti-år har gitt sentrumsnær boligutvikling et sterkt oppsving i norske byer og tettsteder. Forbildene og kompetansen i løsningen av boligmijøet har vi fortsatt fra etterkrigstidens forstadsutbygging. Vi søker byen, men ender med å flytte drabantbyens vokabular inn i byen. Når tilstrekkelig mange byområder er blitt utviklet og fortettet med monofunksjonelle boligenklaver, med parkering i 1. første etasje og lukkede gårdsrom, er byen også blitt like lite overraskende, utfordrende og interessant som sovebyene i randsonen. Hovedvekten er boligformål, men dette programmet må suppleres av kulturformål, publikumsrettede aktiviteter og arealer for kontorer/arbeidsplasser. Det er viktig med gode fasader og romforløp, men det er i like stor grad det som befinner seg bak fasadene som avgjør et områdes attraktivitet og vilkårene for livet mellom husene. Bygulvet arealer som ligger på bakkeplan og vender ut mot hovedgangforbindelsene bør bygges med større takhøyde enn standard bolighøyde for å være en fleksibel ramme som kan motta ulike programmer over tid. Kulturformål, servering, detaljhandel og service bør prioriteres.

12 ENTRA BYGNINGEN Spesielt viktig blir det å la eksisterende bebyggelse som Tollbygget, med historisk betydning og arkitektonisk kvalitet, få ny bruk som viderefører dens posisjons som et viktig offentlig byggverk. Shopping og caffe latte vil helt sikkert kunne la seg innpasse på en utmerket måte, men vi ønsker at det skal være noe mindre profant og kommersielt. Både av hensyn til byggets karakter av landemerke i området både visuelt eksponert og et kjennetegn historisk og fordi området vil være tjent med målpunkter som kan trekke mange mennesker, være aktiv over store deler av døgnet og samspille med annen publikumsrettet aktivitet. Dagens bibliotek ble innviet i 1963 etter at byggekomiteen oppdaterte seg på de siste utviklingsretningene på svenske bibliotek på slutten av 1950-tallet. (Fjernsyn ble flyttet med fra det gamle biblioteket!). 50 år senere bør Skien innvie et bibliotek som har dagens medievirkelighet som basis. Et bibliotek som er en integrert del av byens åpne, offentlige publikumstilbud i samspill med bylivet for øvrig. Et gatas universitet som kan virke sammen med kunnskapsutvikling og innovasjon i nye næringsveier på Klosterøya. Bygget har et robust og kompakt bygningskall hvor bevaringshensyn lar seg kombinere med addisjoner og transformasjon som måtte være nødvendig for å optimalisere bygget til programmet.

13 KONTAKT MED VANNET Skien Brygge har kontakten med vannet som identitetsbærer og hovedattraksjon. Det gir boligene utsikt, eksponering mot sol og nærhet til rekreasjonstilbud knyttet til vannet. Rekreasjon og fritidsaktiviteter knyttet til vannet er et potensial som er oppstått i nyere tid med opphør av industriell aktivitet og forurensing. Skien Brygge kan utnytte mulighetene og legge til rette for et bredt spekter aktiviteter rettet både mot beboerne i området og allmennheten generelt. Klubb/utleie av småbåter, kajakker, seiljoller, bademuligheter med garderober, sauna og cafe, fiskebrygge, småbåthavn for beboere og gjester. Spekteret er stort og kan bidra til å aktivisere og skape en variasjon i sjøfronten.

14 RAND; KANTER OG OVERGANGER Kontraster og overganger mellom ulike områder, ulike romlige karakter eller ulike overflater skaper opplevelser og variasjon når vi beveger oss gjennom en by. Møte mellom land og vann er en sone som kan utformes for å gi opplevelser og bruksmuligheter. I byen representerer endring fra kai- og havnebruk til allment tilgjengelig byområderfor et potensial for mer variert utforming. Det er ikke lenger skipenes krav til tillegging og lasting som setter krav til høyder og til rette strekninger. Skien Brygge har med sin solorientering store muligheter til å skape svært attraktive og gode uteoppholdsområder mot vannflaten. Ved å la bryggeområdene trappe seg ned mot vannet, skapes naturlige soner for opphold. Lavt liggende bryggeområder gir muligheter for promenade og opplevelse av nærhet til vannflaten for allmennheten, samtidig som en offentlig gangsone ikke blir i konflikt med private boligformål som må anlegges over flomhøyden. For småbåter, kajakker, seiljoller, seilbrett og andre rekreasjonsformer på vannet, vil en flytebrygge være det beste alternativet, den holder en konstant høyde til vannflaten og kan dimensjoneres så lavt at kajakker eksempelvis lett kan utsettes og kan utformes som skråplan for trilling av seiljoller. Noen av de flotteste byrommene i Norge har vannflaten som bygulv slik som Pollen i Arendal for eksempel. Vannflaten bringer en dynamikk inn i byrommet overflaten skifter tekstur og farge, båter bringer bevegelser og hendelser, badehus og stupebrett kan bringe fysisk aktivitet inn og vannet kan ta i mot skiftende installasjoner flytende scener, kunstinstallasjoner etc.

15

16 Skien Brygge utgjør en relativt lang strekning og gir muligheter til å etablere ulike stedskvaliteter i møtet med vannet. 1) Sjøbadet flytende basseng i vannet gir muligheter for trygge og kontrollerte badesituasjoner for voksne og barn. Bruken over året kan utvides med oppvarming av bassengvannet, med tilliggende garderobe og badstu. Anlegges ytterst på piren som ligger parallelt med eksisterende bryggekant. På begge sider ligger bygninger som skaper et intimt og veldefinert byrom, med en tydelig retning fra plassen som trapper seg ned mot vannet og ut mot elveløpet og over mot slusen og den fredete papirfabrikken. 2) Amfiet sentralt i området etableres et større offentlig rom som bygges opp som et amfi mot elva, utsikten mot Klosterøya og solen. Etablerer romlig og visuell kontakt mellom bryggevandringen og det indre romforløpet. Kan utvikle bruksområder hvor performance, konserter og teatre kan finne sted på en flytende scene med tilhørerplasser i amfiet. 3) Gjestehavn mot syd og gangbroa til Klosterøya foreslås etablert som en beskyttet poll omkranset av brygger, bebyggelse, bevertning og utecafeer hvor gjestende småbåter kan legge til og overnatte. Marinafunksjoner som kiosk, drivstoff, utleie av småbåter og småbåthavn for beboerne kan utvikles videre sydover.

17

18 TILGJENGELIGHET Skien Brygge skal integreres i omgivelsene og ikke fremstå som et gated community for privilegerte boligkjøpere. Organiseringen av områdets bebyggelse og offentlige rom skal bidra til å gi tydelige og innbydende adkomster til og gjennom området. På tvers av området er det etablert to grøntområder med gangvei som knytter forbindelsen fra sjøkanten og opp til riksvegen med holdeplasser for buss og videre forbindelse inn i eksisterende boligområder. På langs av området er det lagt til rette for to ulike bevegelser gjennom området. Enten nær vannet på den lavtliggende bryggepromenaden - som vil være spesielt attraktiv i godt vær sommerstid eller i det sentrale plassrommet som ligger hevet opp på cote 5,5 over parkeringsarealene. Den gir et annet perspektiv og utsikt, samtidig som den har et forløp som er mer beskyttet for høst- og vintervær. Bryggevannet som et nytt byrom vil først fremstå som en attraktiv destinasjon hvis vandringen omkring Bryggevannet inneholder tilstrekkelig tetthet av attraksjoner og målpunktlykkes man ikke i dette, vil det forbli turvei for spesielt interesserte.

19

20 TRADISJON OG FORNYELSE Norske byer har, bortsett fra noen gruvebyer, oppstått langs kysten eller elveløp. De er vokst fram eller blitt planlagt hvor det har vært gode og beskyttede havner, med forbindelser inn i landet. Det er transporten av varer og mennesker til sjøs som er basis for økonomien og frakt-teknologien som blir styrende for hvordan bebyggelsen organiseres. Skip og varetransport foregår etter de samme prinsippene over hele landet og i stor grad over hele Europa. Derfor finner vi også de samme bygningsstrukturene i Hansabyene rundt hele Nordsjøen og i andre havnebyer: en kamstruktur hvor lange, smale bygningsvolumer får fasade mot sjøen for innlasting og kontakt til en forbindelsesvei på landsiden. Volumene adderes i en tett, sammenvokst struktur. Bryggehuset er en typologi som kan videreføres med boligprogrammer og gi noen av de samme kvalitetene som de historiske forbildene; de har en tydelig adkomstside på bysiden, som kan håndtere aktivitet og liv, mens de på sjøsiden kan få en rolig og avklaret relasjon til vannet. Bryggehuset kan realiseres med relativt stor tetthet, samtidig som disse kvalitetene bevares. Typologien kan gis ulik volumer og ulike boligoppdeling innenfor samme struktur.

21

22 INFRASTRUKTUR OG TRAFIKK Kort avstand til bysentra med service, handel og arbeidsplasser er et grunnleggende parameter for å redusere transportgenerering fra boligområder. På Skien Brygge vil det i tillegg være svært gode rekreasjons og fritidsmuligheter i nærmiljøet. Vi ønsker at Skien Brygge ikke bare skal fremstå med en høy miljøprofil i design, materialer og energibruk, men at området skal legge til rette for en bærekraftig livsstil. Skien Brygge skal være en fem-minutters-bydel hvor korte avstander til kollektivtrafikk, til rekreasjon og arbeid skal innby til en hverdag hvor gang og sykkel kan dekke de fleste behov. Den enkelte beboer skal kunne oppleve en konsistent tanke fra den fysiske utformingen av bygninger, til organisering av uteområder og trafikk, slik at området kan bli en funksjonell ramme om en livsstil som bryter den økende bilavhengigheten som preger hverdagslivet til norske familier.

23 ANKOMST BIL OG PARKERING Ankomst til parkeringskjeller fra nord over to plan, med underjordisk adgang til majoriteten av boligene. Yttligere plasser kan oppnåes ved videre sprengning mot øst. BYBANE Det skal sikres areal for anleggelse av en fremtidig bybane gjennom området. Oppbinding av areal som kun kan brukes av bybanen er lite gunstig for utbygger. Løsningen for banen bør enten baseres på en shared space - løsning i dagen. Det er skissert en løsning hvor bybanen føres gjennom området til eksisterende tunnel. Dette skaper sterke bindinger i hvordan bebyggelse, parkering og nytt terreng kan løses innenfor byggeområdet. Størst fleksibilitet og best integrering av bybanen oppnås ved å føre banen opp på nytt terrengnivå over parkering og legge føringen sørover utenom dagens tunnel. Jernbanebryggas videreføring i Nedre Elvegate skal uansett være stengt for biltrafikk og vil kunne romme både ny bybane og hovedsykkelvei. GÅENDE SYKLENDE Vi ønsker at færre skal bruke bil og at flere skal benytte kollektivtrafikk eller gå og sykle for å løse hverdagens transportbehov. Avstand er et forhold, kvalitet, trygghet og positive opplevelser er andre parametre som påvirker våre reisevalg. Det er derfor et viktig kriterium for organisering og utforming av Skien Brygge at området fremstår som et områd som er godt tilrettelagt og attraktivt for myke trafikanter. Betydningen av gode løsninger vil også være viktig i forhold til områdets funksjon som et bindeledd i den planlagte gangveien rundt Bryggevannet.

24

25

26 HAVNELIV Å bevege seg langs sjøkanten bryggevandring er stilt som en premiss for utvikling av området. Offentlig tilgjengelighet og allmennhetens mulighet til å oppleve byens møte med vannet har vært en intensjon ved alle byutviklingsprosjekter på tidligere havne- og kaiområder. Det er kontakten med vannflaten, visuelt og taktilt, som utgjør sjøfrontens grunnleggende attraksjon. Vannets skiftende karakter, varierende farge og overflate, båtliv, bading, visuell og romlig kontakt til omgivelsene gir en dynamisk og skiftende scenografi i kontrast til byens statiske ramme av bygninger, gater og plasser. Bryggepromenaden som ligger nær vannet og følger kantsonen fra dagens Tollbygning og fram til ny bro er et element som er tett integrert med ny bebyggelse, men lagt på et lavere nivå en boligene for å få en tydelig offentlig karakter. Visjonene og visualiseringene av Drømmen om det gode liv i vannkanten, et evig solskinn i et plettfritt bymiljø, tar ikke alltid høyde for realitetene i en lang norsk vintersesong. For at området ikke skal blir et rent sommerrevier og fremstå folketomt på andre tider av året, er det viktig at det er alternative romlige forløp gjennom området som har mer skjermede og lune uterom. Et sentralt byrom gjennom området vil både kunne gi et mer klimabeskyttet forløp, solvegger, et gaterom med fasader på begge sider av passasjen som kan inneholde publikumstilbud og aktiviteter. Samtidig vil dette være det best egnede trase for syklende. Dette byrommet legges over 1. etasje parkering og gir derved også en annen utsikt og romlig relasjon til elven enn den lavereliggende bryggepromenaden. Mot nord og syd får dette byrommet tydelige plassrom som henvender seg til dagens bryggepromenade ved Tollbygningen og ved ny bro / videre forbindelse i Nedre Elvegate. Kontakten opp til Sandviksvegen og bussholdeplassen ivaretas ved en sentral trappeforbindelse og grøntdrag med gangvei på nord og sørsiden av området.

27

28 BÆREKRAFT Det skal legges vekt på bærekraftige løsninger med hensyn til arealutnyttelse, energi- og materialbruk. Bærekraft var i utgangspunktet et begrep som ble brukt som et politisk argument, men i løpet av de siste 30 årene har det utviklet seg til å bli en gjeldende norm for mange forskjellige deler av samfunnet. Bærekraft handler om å ta ansvar for fremtiden, og sørge for at den globale økonomien og veksten ikke beveger seg i en retning som kan være skadelig for miljøet. Begrepet brukt i mange forskjellige profesjonsgrupper og sammenhenger, hvilket gjør at begrepet er uhyre komplekst, og kan være vanskelig å få oversikt over. Vår visjon bygger på en helhetlig forsåelse for bærekraftsbegrepet, og vi vil at løsningen for Skien Brygge skal kunne brandes som bærekraftig for de mange elementene bebyggelsen består av boliger, transport, dagslys, aktiviteter osv. Bærekraft blir ofte assosiert med energiøkonomisering, og de første tankene går derfor ofte til solceller på taket og ekstra isolering i veggene. Men hvor kommer menneskene inn som en del av energiligningen? Målsetningen er at miljøutfordringene ikke bare skal defineres som bygningens oppgaver å løse, men at arbeid med menneskenes livsstil, livsform og innstilling også er en del av løsningen. Dette vil gjøres ved å innføre tiltak som er attraktive for brukeren, som for eksempel svalskap for grønnsaker, gode parkeringsløsninger for sykler og muligheter for å tørke klær uten tørketrommel. Motivasjonen for å være mer miljøvennlig skal dermed oppleves som positiv og gjennomførbar uten store inngrep i livsstil.

29

30 DAGSLYS I det aktuelle området for utvikling I Skien har potensialet for direkte sollys blitt modelert i sollyssimulatoren RADIANCE, basert på værdata for Oslo. De foreslåtte bygninger er strukturert på et vis som minimerer situasjoner hvor volumer skygger for hverandre. Bygningene nærmest havnen er lavere enn de bakenforliggende, primært orientert som lameller med kortsiden mot syd og vest, hvilket tillater en optimalisert utnyttelse av solenergi.

31 AREALOPPSETT

32 BELYSNING Havnepromenade Belysningen skaper et sammenhengende visuelt uttrykk og markerer havnefronten. Innrettet og velavskjermet lys sikrer en blendingsfri belysning, slik at uønskede speilinger i vannet eller barrierevirkning unngås og områdets naturlige kvaliteter bevares. Veier, stier og Byban Belysningen skal sikre trygghet og fremkommmelighet og definere området i et tydelig visuelt hierarki Plasser Belysningen skal skape attraktive bymiljøer med en unik mørkeidentitet, som understreker områdets særegne kvaliteter. Visuelle opplevelser skal stimulere et moderne og variert byliv etter mørkets frembrudd. Bygninger Bygningenes belysning skal bidra positivt til den totale visuelle opplevelse og inngå som et element i områdets belysningsplan Kjennetegn Spesielle arkitektoniske og landskapelige kjennetegn skal fremheves med spesielle lyssettinger for å skape gjenkjennelighet, opplevelser og definere områdets uttrykk.

33

34

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer

LÉV ANALYSE ROVIKEIENDOMMEN KONTEKST, NÆR KONTEKST OG EIENDOM. Utarbeidet av LÉVA Urban Design AS Prosessdokument 07.10.2011

LÉV ANALYSE ROVIKEIENDOMMEN KONTEKST, NÆR KONTEKST OG EIENDOM. Utarbeidet av LÉVA Urban Design AS Prosessdokument 07.10.2011 LÉV SKAPER BYER OG STEDER SOM ER GODE Å LEVE I Utarbeidet av LÉVA Urban Design AS Prosessdokument 07.10.2011 ANALYSE ROVIKEIENDOMMEN KONTEKST, NÆR KONTEKST OG EIENDOM URBANE BOLIGER RURALE BOLIGER URBANE

Detaljer

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo Levedyktig sentrum Innhold - Bakgrunn for prosjektet - Urban analyse - Nye parkeringsmuligheter i Mosjøen Sentrum - Mosjøen nye almenning - Hvaslags program kan styrke Sentrum - Foreslått nytt program

Detaljer

Soltorget Prosjektet foreslår en utvidelse av eksisterende Rjukan Torg til en aktivitetsflate som omslutter rådhuset og biblioteksbygningene. Torget bearbeides som en stor "bygning" med forskjellige rom

Detaljer

SKIEN BRYGGE. Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering

SKIEN BRYGGE. Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering SKIEN BRYGGE Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering Skien Brygge er et utviklingsprosjekt fra Rom Eiendom og Grenland Havn Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon

Detaljer

INNBYGGERTORG D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY

INNBYGGERTORG D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY MATCHARENA & INNBYGGERTORG D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY 95 96 D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY 97 MULIGHETSSTUDIE Matcharenaen

Detaljer

Reguleringsbestemmelser for Detaljplan småbåthavn Tofte Strand 180914

Reguleringsbestemmelser for Detaljplan småbåthavn Tofte Strand 180914 Reguleringsbestemmelser for Detaljplan småbåthavn Tofte Strand 180914 1 GENERELT. Planområdet er regulert til følgende formål: Bruk og vern av sjø og vassdrag: Småbåthavn (SB) Ferdsel (F) Bebyggelse og

Detaljer

ARENDAL KUNNSKAPSHAVN ARENDAL KUNNSKAPSHAVN

ARENDAL KUNNSKAPSHAVN ARENDAL KUNNSKAPSHAVN GRUNNLAG FORUTSETNINGER PROJEKT BEGRUNNELSE PROJEKT ETAPPER ALTERNATIV UTFORMING GRUNNLAG FORUTSETNING LANDSKAP UTSIKT VIKTIGE STEDER LANDSKAPELIGE FORUTSETNINGER LANDSKAP UTSIKT VIKTIGE STEDER KOMMUNEPLANEN

Detaljer

Saga Atrium detaljregulering Revidert illustrasjon til planforslag, desember 2013 Konsept og beskrivelse

Saga Atrium detaljregulering Revidert illustrasjon til planforslag, desember 2013 Konsept og beskrivelse Strøket langs Dampsagalleen - sett fra Sagasenter Konsept og beskrivelse Fasade mot Dampsagalleen - sett fra parken Situasjon Illustrasjonene viser et forsøk på å tolke og underbygge en fremtidig ønsket

Detaljer

TORGET I BERGEN FIRE MARKEDER - ETT STED

TORGET I BERGEN FIRE MARKEDER - ETT STED TORGET I BERGEN FIRE MARKEDER - ETT STED KONSEPT Vi har arbeidet med 4 markeder som sammen danner en ny plass i Bergen - markedsplassen. De 4 markedene er; det opprinnelige fisketorget bestående av utendørs

Detaljer

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt

Detaljer

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu forventninger, planer og realiteter Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu før 8.10.1998 Fornebu 2020! 6000 boliger 12-15000 beboere 20-25000 arbeidsplasser VISJONER OG MÅL

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel.

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Lillehammer, 8.5.2014 Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Sjekklisten er gjennomgått og lagt til grunn for planarbeidet i Reguleringsplan for Flugsrud skog,

Detaljer

Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst

Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst VEDLEGG Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst INTERESSEAVVEINING MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE INTERESSER. DET VISES HER SÆRSKILT TIL STRANDPROMENADE

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

PERRONGEN KANVASBARNEHAGE

PERRONGEN KANVASBARNEHAGE PERRONGEN KANVASBARNEHAGE Presentasjon av forslag til utforming av 10-avdelings barnehage i Grefsen stasjonsby felt C 27.02.2013 Perrongen kanvasbarnehage FuthArk arkitekter AS INNHOLDSFORTEGNELSE mål...................................................

Detaljer

BROPARKEN. via trapp og heis, en forbindelse som henvender seg til Storsentret og Storgata og en mer langstrakt øst-vestlig forbindelse.

BROPARKEN. via trapp og heis, en forbindelse som henvender seg til Storsentret og Storgata og en mer langstrakt øst-vestlig forbindelse. PARKEN Vi ønsker å legge til rette for en naturlig forbindelse og bevegelse over jernbanen. Tradisjonelt leder en bro over et lavereliggende nivå, i en mer eller mindre naturlig bevegelse over barrieren.

Detaljer

På Hegreneset finnes en rekke mangfoldige lag av bygningsfunksjoner, så vel som bygningstopologier, noe som er med på å skape en egen identitet for

På Hegreneset finnes en rekke mangfoldige lag av bygningsfunksjoner, så vel som bygningstopologier, noe som er med på å skape en egen identitet for DØRGENDE VÅT De verneverdige bygningene og utsiktene til et fremtidig hotell, suppleres av ideen om en vandring. Turstien strekker seg fra boligområdet på åskanten, ned til vannkanten gjennom varmesentralen

Detaljer

MOBILITET OG BEVEGELSE

MOBILITET OG BEVEGELSE MOBILITET OG BEVEGELSE DAGENS REGIONALE KOLLEKTIVtilbud Oslo 21 min Oslo S. Asker Aker Brygge 9 min 44 min 46 min 31 min 30 min Blakstad 36 min Heggedal stasjon 25 min 7 min Slemmestad 700 meter MORGENDAGENS

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Dvelja Nye Bodø Rådhus SAMSPILL MED BYBILDET ROM FOR RELASJONER Rådhuset befinner seg i overgangssonen mellom to ulike deler av bybildet: på den ene siden det tettbygde strøket som tilsvarer det opprinnelige

Detaljer

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA.

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Idéen bygger på å utvikle Hamar som Mjøsby en by ved innsjøen hvor et mer aktivt forhold mellom by og vann skaper

Detaljer

Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen. UUniverselt. Utformet - for alle

Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen. UUniverselt. Utformet - for alle Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen UUniverselt Utformet - for alle Ulobas visjon Velkommen til en verden for alle Som en ideell politisk organisasjon og et samvirke for borgerstyrt personlig

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

vedlegg 21 LEKEPLASSER OG TUN illustrasjoner Plan 0414-01 - Skadbergbakken - Sola kommune - 14.01.2013 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3

vedlegg 21 LEKEPLASSER OG TUN illustrasjoner Plan 0414-01 - Skadbergbakken - Sola kommune - 14.01.2013 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3 vedlegg 2 LEKEPLASSER OG TU illustrasjoner Plan 044-0 - Skadbergbakken - Sola kommune - 4.0.203 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3 TU GEERELT 8 5 4 7 SHARED SPACE Alle tun er definert som shared

Detaljer

1. Formålet med kvalitetsprogrammet

1. Formålet med kvalitetsprogrammet 1. Formålet med kvalitetsprogrammet I henhold til vedtatt kommuneplan for 2014-2029 er det krav om kvalitetsprogram i kommuneplanens retningslinjer ( 1.08). Programmet skal redegjøre for prosjektets miljøprofil

Detaljer

sentrum prosesshefte sentrumsutvikling

sentrum prosesshefte sentrumsutvikling sentrum E6 1 prosesshefte sentrumsutvikling 2 sentrumsutvikling Under sentrumsutvikling har vi undersøkt flere ulike temaer. Et viktig tema har vært å studere ulike typer nye typologier som kan romme forskning,

Detaljer

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke GLOBUS Kultur Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke Globus Kultur KONSEPT Mye av identiteten til torget kommer fra de positive egenskapene som torget tilbyr. Det kulturelle mangfoldet,

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Hus 23, Lille Stranden 3

Hus 23, Lille Stranden 3 Tjuvholmen er en ny bydel under oppføring; midt i Oslo og på et av de mest synlige områdene ved innseilingen i Piper vika i forlengelsen av Aker Brygge. Området har i over to hundre år vært benyttet som

Detaljer

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Teknologidagene 2014, Ann-Margrit Harkjerr Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Foto: Ivar Mølsknes Foto: Carl-Erik Eriksson Byens utvikling 1915 1945 1970 1980 2000 Strategier for en langsiktig

Detaljer

VESTERHAVNA En skisse til debatt et uttrykk for engasjement

VESTERHAVNA En skisse til debatt et uttrykk for engasjement VESTERHAVNA En skisse til debatt et uttrykk for engasjement HVEM ER VI? Næringsforeningen i Kristiansandsregionen (NIKR) v/ Odd Terje Døvik, styreleder Rambøll Kristiansand v/ Arild Richard Syvertsen,

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE TILLEGG 12273 PREG. September 2013 LERCHE ARKITEKTER AS 12273 PREG. Mai 2013. Bilde(r)

MULIGHETSSTUDIE TILLEGG 12273 PREG. September 2013 LERCHE ARKITEKTER AS 12273 PREG. Mai 2013. Bilde(r) MULIGHETSSTUDIE TILLEGG 12273 PREG 12273 PREG September 2013 Mai 2013 Bilde(r) LERCHE ARKITEKTER AS 4.3.1 Thonkvartalet, Alternativ 2 Beliggenhet Beliggende nord for Schrøderhaugen, vis a vis Thonhotellet,

Detaljer

Området består av ca 4000 daa er sentrumsnær utmark i dag (Fornebu, Bygdøy)

Området består av ca 4000 daa er sentrumsnær utmark i dag (Fornebu, Bygdøy) OPPGAVEN Området består av ca 4000 daa er sentrumsnær utmark i dag (Fornebu, Bygdøy) y) Jessheim Tomteutvikling Da (som er oppdragsgiver) har samarbeidsavtaler med flere av grunneierne Hensikten med oppgaven

Detaljer

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering

Detaljer

SEAWIND SEAWIND. Maritimt vitensenter i Tungevågen. Fasade mot øst 1:200

SEAWIND SEAWIND. Maritimt vitensenter i Tungevågen. Fasade mot øst 1:200 Maritimt vitensenter i Tungevågen Fasade mot øst 1:200 forbindelse til fyrtårn A C B Gjenstandsmottak 200 Undervisnings materiell 30 Verksted Teknisk rom 1 c+ 2. Vaskerom 55 Lager 20 wc h 27 wc f 27 garderobe

Detaljer

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5.1 BAKGRUNN Prosjektet Strategisk plan for utearealer Tromsø sentrum, hører inn under kommunens 3-årige prosjekt «Transportnett Tromsø (TNT)» under delprosjekt «Miljø». Et resultatmål

Detaljer

TILGJENGELIGE SENTRUM - DEN INVITERENDE BY

TILGJENGELIGE SENTRUM - DEN INVITERENDE BY TILGJENGELIGE SENTRUM - DEN INVITERENDE BY TILGJENGELIGE SENTRUM - ER OPPLEVELSESRIK sanselig variasjon attraktiv sjøkant fortelling møteplasser byrom flerkulturelt gjestfrihet sosial temagate intimt fjordbyen

Detaljer

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 NOTAT Gangforbindelse over/under sporområdet ved Hamar kollektivknutepunkt Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Alternativer i

Detaljer

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet Morgendagens eiendomsmarked, Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø

Detaljer

Midt-Nordens Logistikknutepunkt Det helhetlige grepet DESEMBER 2010 JSTARKITEKTER AS

Midt-Nordens Logistikknutepunkt Det helhetlige grepet DESEMBER 2010 JSTARKITEKTER AS Midt-Nordens Logistikknutepunkt Det helhetlige grepet DESEMBER 2010 JSTARKITEKTER AS Stjørdal havn Mulig transformasjonsområde 3 Trondheim lufthavn,værnes Mulig transformasjonsområde 1 Mulig transformasjonsområde

Detaljer

VALDRESFLYA VANDRERHJEM

VALDRESFLYA VANDRERHJEM VALDRESFLYA VANDRERHJEM ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE INNLEDNING I forbindelse med den videre behandlingen av reguleringsplan for Valdresflya Vandrerhjem, ønsker kommunen og Fylkesmannen en uavhengig landskapsmessig

Detaljer

forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE EN NY SAGA forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE

forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE EN NY SAGA forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE EN NY SAGA INTENSJON: -Utvikle et nytt samlingsted/møteplass der det er naturlig å treffes, som er attraktivt, hyggelig og funksjonelt. For alle aldersgrupper. Hit skal man gå! -Legge opp til et nytt sentrumsområde

Detaljer

Administrasjonens vurderinger av eksisterende naustområder og småbåthavner.

Administrasjonens vurderinger av eksisterende naustområder og småbåthavner. Kommuneplanens arealdel 2012-2023 av naustområder og småbåthavner Vedlegg kommuneplanens arealdel Datert 10.02.2010 Revidert 27.11.2012 Innholdsfortegnelse Administrasjonens vurderinger av eksisterende

Detaljer

fase 3 : stedsforståelse

fase 3 : stedsforståelse brygge 1 km 1,5 km 1 km attraksjon adkomst båt buss p-plass topologi framkommelighet på området type perle eksponert / lunt land / vann svaberg / sand bratt / flatt fase 3 : stedsforståelse Mærrapanna

Detaljer

SPINN ARKITEKTUR 6 / 2012 SIMPLEXITY Gruppenummer B10 Cathrine Rønningen, Elisabeth Krogh og Stine Glennås Arkitekt Christies gate

SPINN ARKITEKTUR 6 / 2012 SIMPLEXITY Gruppenummer B10 Cathrine Rønningen, Elisabeth Krogh og Stine Glennås Arkitekt Christies gate SPINN RKITEKTUR 6 / 2012 SIMPLEXITY Gruppenummer B10 Cathrine Rønningen, Elisabeth Krogh og Stine Glennås rkitekt Christies gate PROSJEKTBESKRIVELSE / when simplicity meets complexity - sykkel i Trondheim

Detaljer

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø!

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! Pågående prosjekt : Detaljprosjektering, St. Mariegate, byens gågate. Status: Vedtatt forprosjekt 2009. Utarbeidet av de danske landskapsarkitektene GHB.

Detaljer

Jerneverket. Mulighet for ny pumpestasjon

Jerneverket. Mulighet for ny pumpestasjon INTENSJON Tett på Mo sin lange kyst metervis til fryd og tanke, blir en mangeslungen gangvei myk og hard gjort klar Støp og stål gir klare rammer som en by med kraft unnfanger Egen kunnskap finner form

Detaljer

OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER

OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER Randaberg kommune Saksnr. Arkivkode Sted Dato 08/127-20 L12 Randaberg 11.07.2011 OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM Vedtatt i Kommunestyret xx.xx.xxxx, sak xx/xx REGULERINGSBESTEMMELSER Utarbeidet i

Detaljer

Pilotområder og nettverk byomforming

Pilotområder og nettverk byomforming Pilotområder og nettverk byomforming Fokus på offentlig-privat samarbeid og gjennomføring Næringslivet aktivt med Fredrikstad, Skien, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø Pilotområder i byene Nettverkssamlinger

Detaljer

Opprør mot høyhus på Strømmen

Opprør mot høyhus på Strømmen Opprør mot høyhus på Strømmen Strømmen Sparebank presenterte sin planer for planutvalget onsdag 13. mai i Skedsmo Rådhus. Forslaget har fortsatt 14-15 etasjer med boliger. (Kommunepolitikerne var forøvrig

Detaljer

II I medhold av plan- og bygningslovens 12-5 er området regulert til følgende arealformål:

II I medhold av plan- og bygningslovens 12-5 er området regulert til følgende arealformål: Tromsø kommune REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR STRANDKANTEN K15 K16 PLAN NR. 1820 Dato:... 27.10.14 Dato for siste revisjon:... 23.06.15 Dato for kommunestyrets vedtak/egengodkjenning:...

Detaljer

TIL LEIE KONTOR- OG BUTIKKLOKALER TIL LEIE I FREDRIKSTAD

TIL LEIE KONTOR- OG BUTIKKLOKALER TIL LEIE I FREDRIKSTAD TIL LEIE KONTOR- OG BUTIKKLOKALER TIL LEIE I FREDRIKSTAD Miljøbygg klasse A Fra 00 til 800 m Parkeringskjeller God kommunikasjon Unik plassering mellom Sarpsborg og Fredrikstad Kommunikasjon TOG: Fredrikstad

Detaljer

Fortett med vett Husbanken og Hageselskapets boligkurs 29.10.2014 Lene Schmidt, NIBR

Fortett med vett Husbanken og Hageselskapets boligkurs 29.10.2014 Lene Schmidt, NIBR Fortett med vett Husbanken og Hageselskapets boligkurs 29.10.2014 Lene Schmidt, NIBR Formål og bakgrunn Eksempelsamling: Kvalitet i uterom i by : løfte frem 2-3 gode eksempler fra fire byer, drøfte utfordringene

Detaljer

Hus D. 24. april 2014. www.jessheimpark.no

Hus D. 24. april 2014. www.jessheimpark.no Hus D 24. april 204 www.jessheimpark.no OM PROSJEKTET Jessheim Park - en ny bydel på Jessheim Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: - Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim er en spennende

Detaljer

Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet

Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet Island 7. september 2012 Maja Cimmerbeck og Astri Taklo Miljøseksjonen Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Regjeringen lanserte

Detaljer

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik Byen som arena for verdiskaping Hammerdalen i Larvik Dagens klassiker var gårsdagens innovasjon. Kreativitet handler ikke bare om å skape noe nytt, men også om å ivareta og bruke det gamle på en god måte.

Detaljer

Vedlegg 2- SPØRSMÅ LSPÅKKE

Vedlegg 2- SPØRSMÅ LSPÅKKE 1 (10) Vedlegg 2- SPØRSMÅ LSPÅKKE Spørsmålene i spørsmålspakken er ment å fungere som en støtte i arbeidet med de sosiale aspektene i planprosessen. Spørsmålene er ikke ment å være heldekkende, men skal

Detaljer

TIL LEIE KONTOR- OG BUTIKKLOKALER TIL LEIE I FREDRIKSTAD

TIL LEIE KONTOR- OG BUTIKKLOKALER TIL LEIE I FREDRIKSTAD TIL LEIE KONTOR- OG BUTIKKLOKALER TIL LEIE I FREDRIKSTAD Miljøbygg klasse A Fra 00 til 800 m Parkeringskjeller God kommunikasjon Unik plassering mellom Sarpsborg og Fredrikstad Kommunikasjon TOG: Fredrikstad

Detaljer

5.Januar 2011! Veisystemet forbi Reperbanekvartalet!

5.Januar 2011! Veisystemet forbi Reperbanekvartalet! 5.Januar 2011! Veisystemet forbi Reperbanekvartalet! Veisystemet forbi Reperbanekvartalet innspill til Lerøyplanen! Denne rapporten har bakgrunn i 3 forhold 3 innfallsvinkler:! 1) Bergen kommunes planavd.

Detaljer

Byen ved vannet Skien framover. Siv ark MNAL Hanne Jonassen, Asplan Viak Klosterøya, 15. mars 2016

Byen ved vannet Skien framover. Siv ark MNAL Hanne Jonassen, Asplan Viak Klosterøya, 15. mars 2016 Byen ved vannet Skien framover Siv ark MNAL Hanne Jonassen, Asplan Viak Klosterøya, 15. mars 2016 Byen ved vannet og Skien framover Hva har dere? Hva må dere få på plass? Utfordringene; hva sier de som

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE. Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE. Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008 Området reguleres for følgende formål:. AREALBRUK. 1. GENERELT 1.1 Reguleringsformål

Detaljer

8-4. Uteoppholdsareal

8-4. Uteoppholdsareal 8-4. Uteoppholdsareal Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 06.11.2015 8-4. Uteoppholdsareal (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike

Detaljer

GARDERMOVEGEN 29b - 33

GARDERMOVEGEN 29b - 33 GARDERMOVEGEN 29b - 33 TOMT 4072m2 800 METER TIL SENTRUM BEBYGGELSE PÅ TOMTEN 1 U-formet bygningsvolum med høy utnyttelse. Åpner seg mot syd. 2 Vi hever volumet mot nord og senker det mot syd 3 Vi trekker

Detaljer

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen Notat Dagfinn Eckhoff - PlanArk 9.6.2007 Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen PlanArk 9. juni 2007 side 2 Gystadmarka rammer og innspill til

Detaljer

LYSAKER BRYGGE. Bærum ARKITEKT: ARKITEKTKONTORET KARI NISSEN BRODTKORB AS. Foto: Anne Norseth og Børre Lund

LYSAKER BRYGGE. Bærum ARKITEKT: ARKITEKTKONTORET KARI NISSEN BRODTKORB AS. Foto: Anne Norseth og Børre Lund LYSAKER BRYGGE Bærum ARKITEKT: ARKITEKTKONTORET KARI NISSEN BRODTKORB AS Foto: Anne Norseth og Børre Lund Sjøens lys og reflekser På vegne av Gjensidige NOR Næringseiendom fremmet vi i juli 2000 forslag

Detaljer

_underetasje 1_200. Horisont og detaljer. Prosjektet for Maritimt Vitensenter tar inn temaene ved design, med base i byen og i landskapet.

_underetasje 1_200. Horisont og detaljer. Prosjektet for Maritimt Vitensenter tar inn temaene ved design, med base i byen og i landskapet. Horisont og detaljer Prosjektet for Maritimt Vitensenter tar inn temaene ved design, med base i byen og i landskapet. Disse analogiene finnes både i liten og stor skala. Ta eksempelet ved berglav som trosser

Detaljer

Jessheim Stadion blir Jessheim Park

Jessheim Stadion blir Jessheim Park www.jessheimpark.no OM PROSJEKTET P Jessheim Stadion blir Jessheim Park Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim var en spennende og utfordrende

Detaljer

3.0 Lokalisering og utnyttelse - boligbebyggelse

3.0 Lokalisering og utnyttelse - boligbebyggelse 3.0 Lokalisering og utnyttelse - boligbebyggelse Utvikling av dette sentrumsnære boligområdet er i tråd med nasjonale målsettinger om samordna areal og transportplanlegging. Det gir en bosituasjon som

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG

MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG Behov for kortsiktige tiltak Hedmark fylkeskommune, Hedmark Trafikk, Rom Eiendom, Jernbaneverket, NSB, Statens vegvesen og Hamar kommune har samarbeidet

Detaljer

LANCING. INDARC office for architecture and urban planning

LANCING. INDARC office for architecture and urban planning LANCING... var engang vår nasjons stolteste skute. Stolte var de alle sammen, de hvite svaner, men LANCING står ennu for alle gamle sjømenn som toppen på seilskutekulturen. Den var en av verdens skarpseilere

Detaljer

idékonkurranse «HISTORIEN OM SØRSIDA» DEN NYE SØRSIDEPLANEN NOEN ERFARINGER FRA ARBEIDET ETT SVAR FLERE SPØRSMÅL ÅPEN

idékonkurranse «HISTORIEN OM SØRSIDA» DEN NYE SØRSIDEPLANEN NOEN ERFARINGER FRA ARBEIDET ETT SVAR FLERE SPØRSMÅL ÅPEN «HISTORIEN OM SØRSIDA» DEN NYE SØRSIDEPLANEN NOEN ERFARINGER FRA ARBEIDET ETT SVAR INVITERER TIL ÅPEN idékonkurranse ÅLESUNDS SENTRALE SJØSIDE MOT SØR FLERE SPØRSMÅL mandag 15. april 2013 Ålesunds bymiljø;

Detaljer

P R O S E S S T O M T

P R O S E S S T O M T PROSESS TOMT Olavshallen Solsiden Nyere Boligområde TOMTAS PLASERING Royal garden Nidelva Viktig trafikkåre Sentrum- Østbyen Kjøpmannsgaata Vernede bryggerekker Trondheim torg 850 m Solsiden 350 m Bakklandet

Detaljer

Universell utforming. Et virkemiddel for kvalitet på gang- og sykkelanlegg. Ida S. Harildstad Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Universell utforming. Et virkemiddel for kvalitet på gang- og sykkelanlegg. Ida S. Harildstad Statens vegvesen, Vegdirektoratet Universell utforming Et virkemiddel for kvalitet på gang- og sykkelanlegg Ida S. Harildstad Statens vegvesen, Vegdirektoratet Om innlegget Hva er universell utforming? Om kvalitet Tilpasning for bevegelse,

Detaljer

Ved å sette inn et takelement i mellom basismodulene kan busstoppene tilpasses kurver alt etter behov.

Ved å sette inn et takelement i mellom basismodulene kan busstoppene tilpasses kurver alt etter behov. AFTENSSBILDE AV HOLDEPLASS PÅ JERNBANEVEIEN Under de vakre og identitetsskapende trestrukturene er det et lyst, overskuelig og imøtekommende miljø for bussveiens mange passasjerer. Her føler man seg trygg

Detaljer

Nabolagsmøte. av Eva Hagen. 20. november 2012. 20. november 2012

Nabolagsmøte. av Eva Hagen. 20. november 2012. 20. november 2012 Nabolagsmøte av Eva Hagen 20. november 2012 20. november 2012 Bakgrunn for etablering av HAV Eiendom AS St. meld. nr. 28 (2001-2002)- Utvikling i Bjørvika «Regjeringen mener det i dag vil være problematisk

Detaljer

Ing. Arnold om reguleringerne i Arendal, Kristiania 1883

Ing. Arnold om reguleringerne i Arendal, Kristiania 1883 Arendal havde før 1883 et eiendommelig og malerisk utseende.ikke underlig, at byen, på grund av sin karakteristiske bebyggelse ved vandet og indvånernes velbekjendte storartede driftighed på sjøen, hyppig

Detaljer

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10 Rom Eiendom Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10 Mål, visjoner og verdier Visjon: Bedre byrom der mennesker møtes Verdier: Romslig,

Detaljer

Disse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert 25.9.2015.

Disse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert 25.9.2015. FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN (DETALJPLAN) FOR KVARTALET STORGATA, RÅDHUSGATA, MUSEUMSGATA, PETER GRØNS GATE GNR 173, BNR 115, 116, 117, 119, 120, 122, 123, 126, 127, 128, 129,

Detaljer

Lillehammers transformasjonsområder (kommuneplanen) betyr muligheter! Det skal lages helhetlige områdeplaner i nord i tre hensynssoner.

Lillehammers transformasjonsområder (kommuneplanen) betyr muligheter! Det skal lages helhetlige områdeplaner i nord i tre hensynssoner. Lillehammers transformasjonsområder (kommuneplanen) betyr muligheter! Det skal lages helhetlige områdeplaner i nord i tre hensynssoner. Mest næring i dag. En revitalisering av gamle næringsområder og undersøke

Detaljer

BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID

BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID Jan Willy Føreland 04.12.2014 Planfaser Interessentmedvirkning I. Avklaringer Behov - og premissavklaring II. Planforslag Ide- og konsept utvikling III.

Detaljer

Fornebu En samferdselspolitisk nøtt. Fremtidens Byer - Sandvika 23.01.12

Fornebu En samferdselspolitisk nøtt. Fremtidens Byer - Sandvika 23.01.12 Fornebu En samferdselspolitisk nøtt Fremtidens Byer - Sandvika 23.01.12 Fornebu før 8.10.1998 Fornebu - En gave til samordnet ATP? Over 3000 dekar byggegrunn 7 km fra Oslo sentrum Flatt som en pannekake

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: L12

Hurum kommune Arkiv: L12 Hurum kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/339 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 03.12.2014 A-sak. Forhåndsvurdering av planforslag for Sætre sentrum Saksnr Utvalg Møtedato 67/14 Planutvalget 16.12.2014

Detaljer

I LY. Bussveien plan og designkonkurranse 15/250723 - Februar 2016

I LY. Bussveien plan og designkonkurranse 15/250723 - Februar 2016 I LY Bussveien plan og designkonkurranse 15/25023 - Februar 2016 INNHOLD HOVEDGREP En holdeplass Alternativer Konsept 03 ARKITEKTUR Situasjonsplan - Stokkavik 1:500 Situasjonsplan - Niels Juels gate 1:500

Detaljer

Hus C. www.jessheimpark.no

Hus C. www.jessheimpark.no Hus C www.jessheimpark.no Om prosjektet P Jessheim Stadion blir Jessheim Park Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim var en spennende og utfordrende

Detaljer

BODØ AIRPORT HOTEL FRIDJTOF NANSENS VEI 11, 8003 BODØ

BODØ AIRPORT HOTEL FRIDJTOF NANSENS VEI 11, 8003 BODØ BODØ AIRPORT HOTEL FRIDJTOF NANSENS VEI 11, 8003 BODØ «BYFORM OG ESTETIKK» KONSEKVENSUTREDNING 30.03.2015 VEDLEGG 10 UTARBEIDET AV SIVILARKITEKT MNAL FINN KLEIVA BODØ AIRPORT HOTEL KONSEKVENSUTREDNING

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer

gruppe 22 anne gjesdal bjørndal, fredrik martens onarheim, hege kongshaug

gruppe 22 anne gjesdal bjørndal, fredrik martens onarheim, hege kongshaug gruppe 22 anne gjesdal bjørndal, fredrik martens onarheim, hege kongshaug FILTER Stavne AF er et arbeidstreningssenter, i dag spredd over sju ulike lokaliteter. Alle Stavnes filialer ønskes samlet ved

Detaljer

SKIEN KOMMUNE - den gode og inkluderende møteplass. Status 09/2009. Byromsprosjekter

SKIEN KOMMUNE - den gode og inkluderende møteplass. Status 09/2009. Byromsprosjekter SKIEN KOMMUNE - den gode og inkluderende møteplass Status 09/2009 Byromsprosjekter Innhold Byrommene vil få stor betydning, for det er her de kreative hodene ønsker å møtes for å utveksle ideer og utvikle

Detaljer

Åsane senterområde S-3, Felt D plannr. 1819.00.00

Åsane senterområde S-3, Felt D plannr. 1819.00.00 Åsane senterområde S-3, Felt D plannr. 1819.00.00 Orientering ÅSANE NORD REDEGJØRELSE FOR PLAN OG ESTETIKK. Attraksjoner Området er spesielt attraktivt på grunn av direkte kontakt med natur, friluftsområder,

Detaljer

BELIGGENHET & FORBINDELSER

BELIGGENHET & FORBINDELSER ØSTMRKNESET E Østmarka KORSVIK Ringve LEHMMREN Lade llé Haakon VIIs gate Jarleveien LENGBUKT BRTTØR NYHVN Tomt Leangen gård Innherredsveien Fremtidig forbindelse Ny tunnell Innherredsveien ØVRE ROTVOLL

Detaljer

Skisseforslaget er i prinsippet delt i tre deler:

Skisseforslaget er i prinsippet delt i tre deler: Tilnærmingen til denne oppgaven baseres på å utnytte dens iboende elementer for å styrke området som byens sentrum og dermed forsterke Kongsvinger som by. Med iboende elementer menes de funksjoner som

Detaljer

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Side: 1 av 7 Til: Fra: Steen & Strøm AS Norconsult Dato: 7. oktober 2008 KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Bakgrunn Arbeidet med å finne frem til et veisystem for det fremtidige Krokstad

Detaljer

God stemning med riktig belysning

God stemning med riktig belysning LYS OG SKYGGE: Dagslyset fyller rommet, og skaper samtidig spennende lys og skyggevirkninger. God stemning med riktig belysning Interiørbelysning er avgjørende for trivselen. Men godt lys er ikke nødvendigvis

Detaljer

Uteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave 12.01.2015

Uteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave 12.01.2015 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Størrelse 8-4 (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for

Detaljer

Høringsuttalelse Kommunedelplan Bergen indre havn, plannr. 18740000

Høringsuttalelse Kommunedelplan Bergen indre havn, plannr. 18740000 Museum Vest Noregs Fiskerimuseum Sandviksboder 23 5035 Bergen 5035 Bergen Bergen kommune Klima, miljø og byutvikling Etat for plan- og geodata Postboks 7700 5020 Bergen Bergen 31. mars 2009 Høringsuttalelse

Detaljer

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd Oslos utvikling utfordringer og muligheter Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd Befolkningsvekst Oslo befolkning vil vokse med ca 200.000 personer innen 2030 til ca 783.000

Detaljer

Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling

Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling Arne Sæbø, Bioforsk Vest Særheim Anleggsgartnerdagene 2012 Ulvik 15. og 16. februar Problemstillingen Urbanisering og fortetting har en

Detaljer