ST-nytt. Åpnet SAMBA-tilbud. Hjerte-drop-in på ST. Kreftkurer øker på ST

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ST-nytt. Åpnet SAMBA-tilbud. Hjerte-drop-in på ST. Kreftkurer øker på ST"

Transkript

1 ST-nytt Bedriftsblad for Sykehuset Telemark Nr. 3 februar 2010 Åpnet SAMBA-tilbud STs strategi : 1. Avvikle køer og ventetider. 2. Tverrgående samarbeid internt. Et 50-talls samhandlingstiltak er lansert etter at ST og kommunene Skien og Porsgrunn for et drøyt år siden samlet seg om å få fart på samhandlingen seg imellom. Ett unikt eksempel på nettopp det -SAMBA-prosjektet ble åpnet av en imponert helseminister Anne Grethe Strøm-Erichsen. En ny modell skal sikre foreldre med sterkt funksjonshemmede barn en tverrfaglig og helhetlig omsorg. 3. Utvide det medisinske tilbudet. 4. Tilgang på fysisk infrastruktur. 5. Utvikle sykehusorganisasjonen med særlig vekt på ledelse og arbeidsmiljø. Kreftkurer øker på ST Kreftpoliklinikken på ST klarer å holde ventelistene nede -selv om arbeidsmengden øker år for år. Side 4. -Sykehuset Telemark er sammen med kommunene Skien og Porsgrunn det helseforetaket i Helse Sør Øst som er kommet lengst når det gjelder planmessig arbeid rundt samhandling. Det sa Hanne Harlem styrelederen for Helse Sør Øst etter at hun og helseministeren hadde fått presentert samhandlingssatsingen i Grenland. Helseministeren ga også uttrykk for at hun var imponert over inititaivene som er tatt i Grenland på samhandlingsfeltet. Reformen kommer for fullt i Les mer på side 6 og 7: Hjerte-drop-in på ST Nest størst på fertilitet Fler står i jobb på ST Nå er det åpnet drop-in også for hjertepasienter på ST i Skien. Side 2: Siden 2002 er ST vokst til å bli neststørst på kunstig befruktning. Side 5 Seniorsatsingen har bidratt til at fler ansatte står i jobb litt lengre. Side 4

2 Første drop-in-hjertepoliklinikk 1.februar åpner STs første dropin-hjerte-poliklinikk: -Vi håper det skal få ned de lange ventelistene for å bli undersøkt på hjertepoliklinikken, sier enhetsleder Rita Raastad. Et nytt ultralyd-apparat er på plass for å gjøre ekko-undersøkelser av hjertet til pasienter som ønsker å slippe lang ventetid. Lenge har det vært opptil tre måneders ventelister for å få tatt en arbeids-ekg. Målet med drop-in-tilbudet er å komme ned i tre ukers ventetid. Siden oktober har lokalene i 3.etasje i Skien vært brukt til å utføre arbeids-ekg på inneliggende pasienter. Raskere inn for de som velger drop-in -Fordelen er at pasientene raskere kan komme inn for å få undersøkt hjertefunksjonen. Her kan vi ta pasienter som har brystsmerter og som vil vite om de f. eks har trange årer til hjerte, som kan være et forvarsel om et framtidig hjerteinfarkt eller avdekke rytmeforstyrrelser i hjertet. Poenget er å få en rask avklaring på hva f. eks brystsmertene skyldes og dermed komme i gang med behandling. Mange går sykmeldt lenge mens de venter på å F.v: Hilde West, Rita Raastad, Gunn Marit Hauge. ST åpner drop-in for hjertepasienter. Treningssykkel til arbeids-ekg og ultralydapparat, er en del av utstyret som sykepleierne og legene bruker i den nye drop-in-poliklinikken. slippe til hos oss. Får vi utnyttet kapasiteten på drop-in-hjertepoliklinikken kan flere friskmeldes og komme tilbake til et normalt liv igjen, understreker Raastad som leder hjerte-nyre-poliklinikken. Drop-in-fem dager i uka Drop-in-tilbudet vil bli betjent av tre sykepleiere og en hjertespesialist på dagtid fra mandag til fredag. Drop-in poliklinikken vil være stengt i sommerferier og på helligdager.-det er viktig å understreke at dersom pasienten har et sammensatt sykdomsbilde må de henvises til våre ordinære hjertepoliklinikk, understreker enhetslederen.fastlegene er allerede informert om det nye tilbudet som avhenger av at pasienten først skaffer seg en henvisning, før han eller hun selv ringer opp for å bestille time: - Vi er spente på hvor mange som vil benytte muligheten til å komme litt raskere til undersøkelse, sier Rita Raastad. -Kom med forslag til STs Arbeidsmiljøpris -Nå er det på tide å komme med forslag til enheter som fortjener STs arbeidsmiljøpris for 2010, minner hovedverneombud Marit Skau om. Hun er overbevist om at det fins flust med kandidater rundt om på sykehuset som fortjener å få prisen.i år er nedslagsfeltet bare ST i Skien og Porsgrunn, men fra neste år, vil alle ST-enheter bli invitert til å konkurrere om prisen som skal belønne enheter som har klart å utvikle godt arbeidsmiljø.-alle ansatte står fritt til å foreslå sin kandidat. Bare send forslaget til meg på e-post eller skriftlig eller lever det til PO-avdelingen innen fristen den 26.februar, oppfordrer hovedverneombudet. I fjor var det 3.etasje på Moflata som stakk av med heder og på deling for sin innsats med å kombinere høge krav i jobben med godt arbeidsmiljø. ST-ansatte har bak seg enda 2 -Kom med forslag til arbeidsmiljøprisen, oppfordrer hovedverneombud Marit Skaubildet til venstre. Til høyre ser vi arkivbilde av Moflata 3.etasje-vinnerne fra ifjor. et år med høg innsats for å nå de krevende medisinske målene som innbyggerne stiller. Høg innsats bak resultatene - Vi vet at den jobben som gjøres på ST blir lagt merke til år etter år. Og bak de gode resultatene ligger det høy innsats fra mange, minner Marit Skau om. -Hva legger juryen vekt på? - Stikkord er at enheten flinke til å skape godt arbeidsmiljø gjennom trivsel, samarbeid og ved f. eks drive kompetanseutvikling og jobbe effektivt. Det teller også at lederen er god på følge opp ansatte, skape lagånd og samle ansatte rundt felles mål på avdelingen, svarer Marit Skau. Statuttene er å finne i sin helhet på Pulsen og den 12. mars blir det kjent hvilken avdeling som stikker av med arbeidsmiljøprisen for 2010.

3 Nær null ventelister i årevis Ett sted på ST har de hatt praktisk talt null ventelister i mange år: Det er kreftpoliklinikken på Moflata som hele tida jobber for at ingen skal vente mer enn fra dager til maksimalt fire uker: -Kreftpasienter skal ikke vente for lenge, fastslår Randi Ersnes med fast blikk. Hematolog Erwin Müller vet at cytostatikapoliklinikken har hatt korte ventelister i mange år. - Det handler om at alle som jobber der-på alle nivå- er gode på å samhandle. De har gode rutiner og er svært engasjerte. Det gir gode resultater, konstaterer overlegen som er aldri så lite stolt av gjengen han jobber sammen med. -Vi ser på henvisningen med en gang den kommer. Og så er det selvsagt legene som på faglig grunnlag vurderer hvor raskt den enkelte pasient skal komme inn til behandling. Det kan ta fra dager til noen uker. Her er alt lagt opp i forhold til at ventetida skal være så kort som mulig, sier enhetslederen for kreftpoliklinikken i Skien. Der jobber seks sykepleiere, fire sekretærer og fem leger med å sørge for at alt skal flyte så glatt som mulig for en utsatt gruppe pasienter: De står på for å gi kretpasientene rask behandling:bak f.v: Elisabeth Holmberg, Ingunn Skredtveit, Randi Ersnes, Ragnhild Riis Gustavsen, Vigdis Eckholdt,Torild Nilsen Lie, Runi Bolstad. Foran f.v: Janne Sjøberg Carlson og Rita Strømsli. Forlenger livet for mange De med konstatert kreft som trenger å komme til undersøkelse, kontroll eller behandling med en av de mange cellegiftkurene som skal holde i sjakk sykdommen som stadig flere nordmenn rammes av. I behandlingsstolene sitter opptil ni pasienter samtidig mens de får intravenøs overføring av medikamenter som kan gi lindring av sykdommen eller livsforlengelse. Når kurene hoper seg opp, kan det være mer enn travelt. Men Ersnes tror de ansatte holder ut fordi de har et særdeles godt arbeidsmiljø. Det hjelper å vite at de er på jobb hver dag for å hjelpe medmennesker til å leve et så godt liv som mulig til tross for en alvorlig sykdom. -Noe av grunnen til at vi klarer å holde kort ventetid for pasientene, er at vi har flinke og svært arbeidsomme leger, mener Randi Ersnes. Fra 1. mars er Frode Ramslien på plass som hematolog ved siden av Erwin Müller. I tillegg til Fløtterød, jobber Tor Jensen som onkolog, mens asslege Dahlia Dietzel er undervegs til å bli kreftspesialist. - Hva sier pasientene? -De fleste er fornøyd, men det er naturlig nok noen som helst ville hatt behandling i går og som synes de må vente for lenge, svarer Randi Ersnes. Jobber hardt for å ta unna økningen Arbeidsmengden øker år for år på kreftpoliklinikken.det legger stort press på ansatte om å jobbe hardt og effektivt. Ifjor steg antall cellegiftkurer med sju prosent. Og den trenden har pågått i et par tiår nå:flere eldre betyr flere som får kreft-og nye avanserte cellegiftkurer åpner for livsforlengende eller livreddende behandling. Den økte arbeidsmengden år for år innenfor stort sett samme ressurstilgang legger et press på de ansatte som skal henge med. Overlege Erwin Müller mener forklaringen på at de likevel klarer å holde unna og sikre kreftpasientene rask behandling ligger i godt samspill mellom legene, sekretærene, sykepleierne og ikke minst enhetsleder Randi Ersnes og fagutviklingsykepleier Ragnhild Riis Gustavsen som holder streng kontroll på henvisningene.dermed utnytter de kapasiteten best mulig samtidig som pasientene får rask behandling. Jobber kveldtid for å ta unna -Også kjører legene kveldspoliklinikk en gang i uka for å ta unna pågangen, påpeker Randi Ersnes. De har klarsignal fra ledelsen på ST på å tilby pasientene de svært dyre kurene - så lenge det er medisinsk begrunnet. Men det fører naturlig nok ofte til røde tall som gjør det vanskelig å argumentere for flere ansatte eller andre investeringer:noen dager er det god plass i behandlingsrommet. Men når de skal presse inn mange pasienter enkelte dager, for å innfri kravet om kort ventetid, kunne de ønsket seg fler enn de Randi Ersnes og Øystein Fløtterød. Stadig mer å gjøre på kreftpoliklinikken ni stolene som er der i dag og mer plass. Også på bemanningssida har de som så mange andre sykehusposter et godt begrunnet ønske om litt mer ressurser: -På de verste dagene sitter pasientene som sild i tønne. Med litt større plass, kunne vi fått kabalen til å gå opp slik at vi ble enda mer effektive, sier overlege Müller. 3

4 Kreftkurer øker år for år Det er blitt stadig mer å gjøre for kreft-og hematologisk poliklinikk på ST de siste 20 årene. I 2009 økte tallet på kreftpasientkonsultasjoner med 330, mens det ble gitt 220 flere cellegiftkurer enn i Økningen på ST er helt i tråd med myndighetenes prognoser på et sykdomsområde som har vokst over det meste av Norge i en årrekke:det har seksjonsoverlege Øystein Fløtterød tanker om: Eldrebølge gir mer kreft - Økningen år for år skyldes blant annet at det blir flere eldre i Norge - og at kreft øker generelt med høgere alder. Den andre drivkraften bak økningen i antall cellegiftkurer, er at det år om annet introduseres nye kurer som pasientene kan ha nytte av. Den farmasøytiske industrien utvikler stadig nye cellegiftkurer. Og når de først er godkjent i Norge, skal pasientene få tilbud om dem hvis det er medisinske grunner for det. Noen av dem kan f. eks forlenge livet med fra noen måneder og opptil flere år. Øystein Fløtterød og de ansatte på kreftpoliklinikken merker presset. Hvert år øker antall kreftkurer. Bildet til høyre:kreftsykepleier Rita Strømsli gjør klar nye kurer. Fler kurer gir helsegevinst -For få år siden fantes det f. eks bare en cellegiftkur å tilby f. eks brystkreftpasienter. Nå fins det 5-6 kurer med ulike egenskaper. Virker ikke en kur godt nok, kan vi prøve en annen kur, hvis den kan gi bedre medisinsk effekt, konstaterer Fløtterød.I 2009 stod kreft-og hematologipoliklinikken for 7780 pasientkonsultasjoner og det ble gitt 3131 cellegiftkurer til kreftpasientene. De nye og mer avanserte kurene stiller også sykepleierne overfor store faglige utfordringer. - Noen kurer tar bare en halvtime, mens enkelte kan kreve at en sykepleier jobber med en og samme pasient 6-7 timer, forklarer enhetsleder Randi Ersnes. -Hvordan klarer dere å ta unna? - Det går så vidt det er nå. Men hadde vi hatt mer plass, ville det vært enklere å få kabalen til å gå opp slik at vi kunne drive mer effektivt, svarer Fløtterød. Fler står lenger før pensjon på ST Snittalderen for når ST-ansatte velger å gå av med pensjon øker.stadig fler velger å stå lenger i jobb. Målet for seniorprosjektet er nå innfridd- med god margin. Da seniorprosjektet startet i 2007 var målet at ansatte skulle stå et halvt år lenger i jobb etter at prosjektet var ferdig. - Målet var å øke pensjonsalderen i snitt med seks måneder i løpet av årene 2005/2006 til 2008/2009. Ved utgangen av 2009 var AFP-pensjonsalderen økt til 64,29. Inkluderer vi de som gikk av med 85 årsregelen/ særaldersgrense, blir avgangsalderen 63,91 år. Det kan vi være fornøyd med, sier Anlaug Botnen som ledet prosjektet men som nå jobber som klinikkrådgiver i Medisinsk klinikk. Det systematiske seniorpolitikkarbeidet på ST startet i Det var etter etter at PO hadde fått på bordet en rapport som avdekket holdninger til seniorerene 4 Seniorprosjektet på ST er nå avsluttet- med et godt resultat- fler blir i jobb.her er de involverte knipset på det siste møtet 20. januar- da prosjektet ble avsluttet. og en avgangsalder på bare 62,69 pensjon, har fokuset i prosjektet vært inår.bekymringen dengang gikk på at det dividuell tilnærming ut ifra den enkeltes kunne føre til mangel på kompetent persituasjon. -Like viktig er bevisstgjøring sonell ved sykehuset hvis så mange med av holdninger til senioransatte og bedriftmye erfaring og kompetanse avsluttet skulturer på ST. Her har det skjedd posisin yrkeskarriere så tidlig som rapporten tive endringer, sier Botnen. På det siste antydet. Et forprosjekt i 2006 ledet til møtet den 20.januar fikk hun godord for et hovedprosjekt som ble avsluttet ved innsatsen i det krevende prosjektet som årsskiftet. har vakt oppmerksomhet langt utover STs grenser. Prosjektet er evaluert av ArIndividuelt seniorfokus beidsforskningsinstituttet som vil legge I tillegg til generelle velferdsgoder i form fram en rapport i mars. Nå jobber ST med av noen ekstra seniorfridager og formiå utforme sin framtidige seniorpolitikk. dling av informasjon og kunnskap om

5 Nest-størst på fertilitet Bare Oslo Universitetssykehus gjør flere fertilitetsbehandlinger i Norge enn STs Fertilitetsklinikk.- Vi gjør behandlinger med prøverørsteknikk årlig, mens Oslo universitetssykehus ligger på ca 1000 årlig, konstaterer Jarl Kahn. Seksjonsoverlegen mener de 10.5 årsverkene driver mest effektivt av de offentlige klinikkene som i dag tilbyr hjelp til par som sliter med å få barn. målt i forsøk på å befrukte egg. Og de er ikke dårligere når det gjelder hvor mange som blir gravide ved hjelp av de høgt kvalifiserte fagfolkene:sju av ti par som prøver assistert befruktning en eller flere ganger, får barn barn siden starten -Det begynte forsiktig høsten Nå har vi økt til rundt 800 fertilitetsbehandlinger årlig som gir mellom barn pr år. Nå nærmer vi oss 2000 barn siden starten. Det er ganske bra, synes seksjonsleder Paula Faye Rode.Hun er litt stolt over at de er blitt nest-størst i Norge- på få år ett fulgt av Fertilitetsklinikken i Trondheim og Haugesund. Vel så fornøyd er hun med at de får så gode tilbakemeldinger fra parene som får hjelp. Før jul flommer det inn med julekorthilsener fra par som har fått hjelp- og Det var fokus på å lære mer om hvordan det er mulig å rehabilitere pasienter med traumatiske hodeskader i konferansesenteret ved ST i Skien den 25. og 26. januar. To spesialister på rehabilitering av hodeskader var hyret inn for å undervise og trene ansatte hovedsaklig fra Nevrologisk-slagenheten ved ST i Skien:I løpet av de to fagdagene fikk de et faglig løft på hvordan Affolter metoden kan benyttes på ulike typer hodeskader og hjerneslag.- Vi har fått opplæring i Affolter-konseptet som er en en metode som er mye brukt i Danmark som kan brukes på alle typer hodeskader. Ved en hodeskade er ofte evnen til å F.v: Caroline Vegheim Haraldsen, Trine Gullhaug Nilsen, Ellen Eriksen, Monica Arnestad, Annette Bergh, Hanne Johansen, Nicola Boldt, Jarl Kahn og Katarina Isfoss godordene fra de som kommer i lykkelige omstendigheter. Men hilsener fra de som de ikke kan gjøre gravide, varmer også: Gode på å snakke med parene... - Jeg tror vi er ganske gode på å snakke ordentlig med de parene vi prøver å hjelpe. Det setter de pris på- enten vi kan hjelpe eller ikke, tror Faye Rode. En vegg tapetsert med hundrevis av babybilder dokumenterer lykkelige utfall av den faglige innsatsen for foreldre fra store deler av Sør-Norge. I fjor sørget Sosial og helsedirektoratet-via et EU-direktiv at de måtte installere et anlegg som sikret samme luftkvalitet i laboratoriet som på operasjonsstuene. Samtidig sikret fikk de et kombinert møterom og samtalerom. Ryktet om den lille klinikken i Porsgrunn har ført til venteliste på 250 par som må vente ca et halvt år fra de søker til de får komme inn til første samtale. 25 prosent av de som søker kommer fra andre steder enn klinikkens nedslagsfelt: Vi får mange søknader fra par i Østfold, Oslo og Akershus. Jeg tror det handler om at vi er faglig gode samtidig som parene har hørt at de som jobber her er enestående empatiske, sier Jarl Kahn. Både han og Paula Faye Rode, var blant pionerene som sammen med kolleger sørget for at det aller første prøverørsbarnet så dagens lys i Trondheim i Nå har de bygget opp en Fertilitetsklinikk i Porsgrunn som målt i behandlinger er litt større enn den de forlot for bare 7 år siden.bare Oslo Universitetssykehus gjør flere behandlinger i Norge enn STs Fertilitetsklinikk.- Vi gjør mellom behandlinger med prøverørsteknikk årlig, mens Oslo universitetssykehus ligger på ca 1000 årlig, konstaterer Jarl Kahn. Lærte rehabilitering av hodeskader organisere svekket og Affolter-konseptet er en metode som brukes til å arbeide med organisering av sanseinput. Behandlingen foregår som guiding av dagligdagse aktiviteter. Vi har tidligere forsøkt den på pasienter med store hodeskader og den viser seg å være svært effektiv, forklarer fagutviklingssykepleier Kristin Abrahamsen. Teori og praksis i to dager -Metoden går ut på at pasienten skal bli bevisst på sin egen kropp. Og mye av behandlingen går ut på å stabilisere pasienten enten i sittende eller liggende stilling samt skape trygge rammer rundt pasienten, røperabrahamsen.konferansesenteret ble brukt til praktiske rehabiliteringsøvelser med sykehussenger -De er veldig ivrige etter å lære, forsikret fysioterapeut Lone Blek Lund på tampen av siste kursdag. Sammen med sykepleier Lisbeth Pedersen sørget de for både å gi teorien bak, og praktisk trening i metodikken som har dokumentert effekt på mestringsevnen hos pasienter med store hjerneskader. 5

6 Stasråden åpnet SAMBA -Det er en stor glede å åpne et tilbud som SAMBA. Det sa en rørt helseminister før hun klippet snoren i nybygget som nå tilbyr tverrfaglig og helhetlig omsorg for sterkt funksjonshemma barn-og pårørende i Skien. Anne Grete Strøm-Erichsen la vekt på at samhandling mellom ulike instanser er spesielt viktig for barn med store funksjonshemminger og deres pårørende. Berømmet SAMBA-satsing Statsråden berømmet kommunene Skien og Porsgrunn for å ha tatt intitiativet til det nye behandlingstilbudet som de har samarbeidet med ST om å få på beina. Det skjedde etter at både Porsgrunns rådmann Egil Johansen, Skiens-rådmann Knut Wille og ST-direktør Arne Rui hadde sagt sitt om SAMBA som et eksempel på hva man kan få til når det samarbeides til pasientenes beste.i SAMBA-prosjektet som betyr sammen for barna - står kommunene for driften, mens ST bidrar faglig gjennom en sam-arbeidsavtale. Under åpningen 19.januar var det stort medieoppbud og det manglet ikke på lovord,l ykkeønskninger og gaver fra samarbeidspartnere som hadde høge forventninger til det 21 ansatte jobber rundt barn og unge med store og omfattende skader eller funksjonshemminger i det interkommunale kompetansesenteret SAMBA. Sykepleiere, vernepleiere, spesialpedagoger, fysio-og ergoterapeuter samarbeider tett med HABU når det trengs i den andre fløyen av det store nybygget ved barnehagen på ST. Like tett blir samarbeidet med barneavdelingen der mange av de som har fått store hjerneskader f. eks etter en nesten-drukning eller en vanskelig fødsel.habu og SAMBA deler på en sekretærstilling, mens ST på sin side betaler for en 30 prosent legestilling til SAMBA som vil bidra til å få en slutt på at barn og unge med store skader slipper å ligge i uker og måneder på en travel barneavdeling, før de kan 6 Anne Grete Strøm-Erichsen åpner-fl ankert av Svein Skaara. Lill Tove Arctander forteller hvordan det er å ha en funksjonshemmet sønn. unike pionertilbudet til en liten gruppe barn og unge og deres pårørende som før ofte ramlet mellom flere stoler i behandlingstilbudet. Mamma jublet for SAMBA Sterk var historien til Lill Tove Arctander som har en 6 år gammel sønn som er avhengig av respirator døgnet rundt. I avlastninghelgene har gutten vært på et sykehjem der han ofte lengtet hjem. Nå strålte mammaen da hun fortalte at gutten etter den første helga på SAMBA hadde hatt det så fint at han fullstendig sendes hjem med foreldrene: Sluse mellom ST og hjemmet -Det spesielle med SAMBA er at det skal være en sluse mellom sykehuset og hjemmet. SAMBA skal hjelpe foreldrene slik at de slipper å måtte gå canossagang fra kontor til kontor for å få hjelp til å klare hverdagen med et sterkt funksjonshemmet barn eller ungdom, sier virksomhetsleder Svein Skaara. Han tror samarbeidsmodellen mellom kommunene og ST har mye for seg: På det døgnåpne kompetansesenteret med fire ordinære pluss to beredskapsplasser, skal foreldrene lære å leve et krevende hverdagsliv med et sterkt funksjonshemmet barn. Det skal også gi foreldre hjelp og være, en trygghetsbase når noe uforutsett glemte å mase om få komme hjem. - Det å ha et sted som SAMBA der vi kan spørre om hjelp, gir en enorm trygghet. Et slik tilbud burde alle fylker ha, sa Lill Tove Arctander. Hun husker da gutten ble født og mor og far måtte bo 13 måneder på en trang barneavdeling, før de kunne reise hjem.-samba på ST gir kort veg til brei tverrfaglig kompetanse. Her kan det utvikles nye tilbud og ikke minst kan an det overføres kompetanse begge veger mellom kommuner og sykehus, sa leder for barne og ungdomsklinikken - Gunnar Gausel. Trygg base for slitne foreldre inntreffer. Foreldre og søsken får f. eks opplæring og veiledning i hvordan de skal forholde seg og hjelpe en bror eller søster med store funksjonshemminger. Kan ta imot barn i sluttfasen av livet De kan også overnatte der når det er nødvendig. De får hjelp av når hjemmet skal utstyres med hjelpemidler og fagfolk bidrar også med å lære opp f.eks sykepleiere i hjemmetjenesten og de stiller opp når de trengs i en avlastningsbolig. SAMBA er også en hjelp i kriser som kan oppstå med syke foreldre eller ved familiekriser. På SAMBA får barn i slutt-fasen av livet sammen med sine kjære større ro rundt seg enn f. eks på en travel barneavdeling.

7 ST best på samhandling -Sykehuset Telemark er sammen med kommunene det helseforetaket i Helse Sør Øst som er kommet lengst når det gjelder planmessig arbeid rundt samhandling. Det sa en tydelig imponert styreleder for Helse Sør Øst- Hanne Harlem- da hun oppsummerte inntrykk i forbindelse med åpningen av SAMBAtilbudet i Skien. Uttalelsen kom rett før snorklippingen av SAMBA-prosjektet. Utsagnet fra topplederen i Norges største helseregion kom etter en bred presentasjon av tenkningen og organiseringen av samhandlingsbestrebelsene som ST og kommunene Skien og Porsgrunn har jobbet med i et drøyt år nå. Samhandler i hele Telemark Nå er det skissert en modell som skal sikre at de øvrige 16 kommunene i Telemark der mange kommuner allerede er kommet godt i gang, samordnes etter samme mal med egne samhandlingskoordinatorer i hver av regionene. Da hadde både ordføreren og rådmannen i Skien, Porsgrunns rådmann Egil Johansen og ST-direktøren forklart hva som er bakgrunnen for den tunge og offensive sats- Anne Grete Strøm-Erichssen og Hanne Harlem innfelt til venstre: Øvrige bilder:arne Rui,rådmenen Knut Wille og Egil Johansen og overlege på ST Ørnulf Paulsen. ingen fram mot samhandlingsreformen som introduseres for fullt fra 2012: Wille presenteret tunge tiltak Først hadde Skiensrådmann Knut Wille trukket fram et knippe av de til sammen 50-talls samhandlingstiltakene som er undervegs eller lansert som ideer etter at kommunene og ST ansatte en egen samhandlingssjef. Her dro han fram tunge tiltak som vedtak om å legge en felles legevakt til ST i Skien og planene om å opprette forsterka sykehjem på ST. Deretter var det overlege Ørnulf Paulsens tur til å presentere kontaktsykepleiernettverket som i samarbeid med Palliativt team gjør det mulig for kreftpasienter å få lov til være hjemme-og kanskje dø der framfor på sykehus. Lisbeth Østby presenterte intravenøsprosjekt som har ført til at mange eldre får behandling på sykehjemmet istedenfor å bli sendt til ST. Bjørnar Nyen redegjorde for et prosjekt som forsøker å øke kapasiteten på poliklinikkene bl.a ved å overføre kontroller til fastlegene der det er mulig.etterpå avsluttet helseministeren med å erklære at hun var veldig inspirert av besøket i Skien og av ildsjelene som har bidratt til å få til gode eksempler på samhandling: -Jeg vil takke for mange gode innlegg og er imponert over de intitiativ dere har tatt her i Grenland. Ikke minst er det fint å høre at dere har fokus på kompetanseoverføringen som samhandling kan føre med seg, sa helseministeren. Telemark og Vestfold viste fram forskning Under fagdagen 21.januar fikk et 60-talls fagfolk fra PiV, HiT og store deler av ST-psykiatrien smakebiter av hva som skjer på forskningsfronten i vårt sykehusområde. -Mitt inntrykk er at fagdagen var ganske vellykket. ST fikk vist fram at det faktisk foregår ganske mye både i bredde og dybde når det gjelder forskning og fagutvikling på ST, oppsummerer fagsjef Halvor Kjølstad etter fagdagen i konferansesenteret. Først ut var STs forskningssjef Geir Hoff som la fram sin argumentasjon for hvorfor han mener sykehus bør koste på seg å drive med forskning. PiVs forskningssjef Jens Egeland fikk på sin side vist fram noe av forskningen som bedrives på den andre siden av fylkesgrensa.geir Moshuus ved Høgskolen i Telemark tok for seg prosessen fra en ide til et ferdig forskningsprosjektet, mens STs statistiker Martin Svendsen fokuserte på hvordan man best kan utnytte interne ressurser i forhold til å lykkes med eksternt samarbeid på Fou-feltet.Overlege Ulrike Sagen la fram sin forskning på forekomst av angst, depresjon og apati hos pasienter som har hatt hjerneslag. Erfaringer fra tvangsinnlegging Spesialsykepleier Anne Marte B. Evenstad løftet i sin mastergradsoppgave fram hvordan pasienter som er lagt inn på tvang i akuttpsykiatrien i praksis opplever sin rett til brukermedvirkning, ivaretatt. I siste bolk fikk spesialsykepleierne Beate Alstad og Linn Lyche Lunde legge fram synspunktene til barn med en mor eller far som er psykiatrispasient. I Barnas Dag-prosjektet fikk de si hvordan de syntes om å få snakke med fagfolk fra psykiatrien: Om egne erfaringer med å ha en mor eller far som er psykisk syk. Psykiatrien på ST med forskningsfagdag 7

8 til ST-trimmen Før jul vedtok Arbeidsmiljøutvalget på ST å bevilge kroner for å fortsette hele 2010 med hold-deg-i-form-kampanjen som fikk flere hundre ansatte til å trimme ifjor høst. Arkivbilde fra trimaktivitet i Porsgrunn. Nå er det satt av penger til ny trimkampanje... Tilbudet om gratis morgen-svømming i Skien og Porsgrunn fortsetter.i tillegg blir det Yogakurs for ansatte både i Porsgrunn og Skien.Også tilbudet om pilates og styrketrening i Kragerø står ved lag i ganger i måneden, ble med i trekningen om et gavekort på 2000 kroner. Kampanjen fikk forholdsvis stor oppslutning på Rjukan og Notodden og til sammen ca 400 ansatte sluttet opp om tiltaket. Nå er det lagt nye i potten for å forlenge kampanjen ut Gode tilbakemeldinger fra ansatte - Kampanjen har ført til mange gode tilbakemeldinger fra ansatte. Det er også en kjent sak at det er ganske in i tida for bedrifter å satse på trening og helse for sine ansatte.arbeidsmiljøutvalget valgte derfor å satse enda ett år på kampanjen, sier en fornøyd PO-konsulent Karen Anne Braathen Hun understreker at det nå jobbes for å i gang trimtiltak også for ansatte på sykehusene på Notodden og Rjukan. Selv om PO-konsulenten er glad for at flere hundre ansatte lot seg dra opp av godstolen ifjor, tror hun det er potensiale for at langt flere kunne bli med: - Vi har jo fått med ca. 400 registrerte av ca ansatte. Dermed bør det fortsatt være mulig å få med fler,sier Braathen. Hun understreker at hun er klar over at det er mange ST-ansatte som trimmer masse på fritida uten å registrere seg i kampanjen. Det viktigste er at flest mulig er fysisk aktive på den måten som passer best for hver enkelt, synes Karen Anne Braathen. God oppslutning ifjor I fjor la HMS, PO og AMU på bordet for å friste fler til å bli mer fysisk aktive. De som registrerte seg og trimmet i en eller annen variant en halvtime ti Dette bør du ikke gjøre Denne varianten av effektiv barneoppdragelse, kan ST-nytt redaksjonen på ingen måte anbefale.: Mesteparten av Norges befolkning mener det er galt å klapse eller slå barn. Jeg har forsøkt en annen metode.jeg har funnet ut at det beste er å ta med barnet på en liten kjøretur, og ta en prat.noen sier det er vibrasjonene fra bilen, andre sier det er tiden borte fra andre distraksjoner som fjernsyn, videospill, PC er, Mp3-spillere etc. Uansett - Barnet roer seg ned og slutter straks å oppføre seg dårlig etter bilturen.det morsomme er at jeg bare trenger å gjøre det én gang.jeg har lagt ved et bilde fra en av turene, i tilfelle du ønsker å bruke samme teknikken. Metoden virker på de fleste Jeg regner med at den samme metoden virker med nevøer, nieser,barnebarn, dårlige naboer, og folk med en generelt dårlig innstilling... Har du et tips til ST-nytt? Kontakt Jørn på tlf eller e-post: En blomst til LMS og Vigdis Bringsværd -Lærings -og mestringssenteret er et veldig godt sted for veldig mange. Jeg tror alle som kommer dit, både for å lære og for å lære bort, trives veldig godt der. Det er en lun og hyggelig atmosfære som en raskt blir en del av. Jeg synes Vigdis Bringsværd, som er leder, gjør en så god jobb for folk der borte at hun fortjener en ST-Nytt reportasje, skriver Ellen Grindal i en e-post der hun også sender en ST-nytt-rose til lederen for Læringsog mestringssenteret i samme slengen. Kari prest er tilbake -Nå må du få inn en notis på at Kari prest er tilbake på ST, minner sykehusprest Terje Talseth Gundersen ST-nytt om. Han har kjent på hvordan det er å være alene om det ansvaret i fire måneder mens Kari Ripegutu har vikariert som prest i Gjerpen sogn. - Det har vært veldig fint å ha et avbrekk som vanlig prest. Da ser du sykehusprestjobben litt på avstand. For meg var det hyggeligf. eks å snakke med lykkelige dåpsforeldre i Gjerpen. Men det er OK å være tilbake på sykehuset igjen. Nå er jeg i god gjenge og det er nok å gjøre. Men bare ta kontaktdet er plass til flere oppdrag, forsikrer Kari prest. Ansvarlig utgiver Adm. dir. Arne Rui Ansvarlig redaktør: Informasjonssjef Øivind Johannesen tlf Redaktør: Informasjonskonsulent Jørn Ertsaas tlf Trykk: Thure Trykk as Tekst og foto: Jørn Ertsaas

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Flekkefjord 30.01.13. Kari Olsen Håheim Geriatrisk Team SSF Geriatri ved Sørlandet sykehus Flekkefjord To geriatriske

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07

Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07 Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07 Kl 12.15 Programmet ledes av Anette Strømsbo Gjørv og forskningsleder Sissel er vertinne i timen 11. 30 12.15 og tar ansvar

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Behovsanalyse og funksjonsfordeling fagområdene rehabilitering og habilitering i sykehusområdet Telemark og Vestfold

Behovsanalyse og funksjonsfordeling fagområdene rehabilitering og habilitering i sykehusområdet Telemark og Vestfold Behovsanalyse og funksjonsfordeling fagområdene rehabilitering og habilitering i sykehusområdet Telemark og Vestfold Status pr 20.10.11 KLINIKKSJEF PER URDAHL ST Og SEKSJONSLEDER GRO ELISABETH AASLAND

Detaljer

1. Evaluering av DeVaVi Fokusgrupper med pasienter og pårørende Dialogmøter med 3 av 5 interkommunale legevakter

1. Evaluering av DeVaVi Fokusgrupper med pasienter og pårørende Dialogmøter med 3 av 5 interkommunale legevakter Konklusjon Vi har flyttet pasientstrømmen fra sentralsykehusnivå til lokalsykehusnivå pasientene har fått et akuttpsykiatrisk tilbud nærmere sitt hjem og lokalmiljø Kvalitative studier 1. Evaluering av

Detaljer

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Fylkesmannens høstkonferanse 01.10.13 Samhandling i Telemark helse- og omsorgstjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Samhandlingsreformen

Detaljer

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 )

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 ) Oppstart: Figur 1: rådmann Rune Opstad, Lena Røsæg Olsen, Ragnvald Storvoll, Eli Margrethe Antonsen og Bente Ervik Vi hadde oppstart av prosjektet 1.november 2004. Dette var 3 mnd etter planlagt oppstart.

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

SYKEHUSET TELEMARK HF

SYKEHUSET TELEMARK HF SYKEHUSET TELEMARK HF PROTOKOLL FRA BRUKERUTVALGET 19.06.2014 Sted: Direktørens møterom på Sykehuset Telemark i Skien Tilstede: Knut Bjaaland Birgit Lia Karin S. Karlsen Tor Strømme Thyra Giæver Ingrid

Detaljer

SAMBA (SAMmen om BArna)

SAMBA (SAMmen om BArna) SAMBA SKIEN Kommune SAMBA (SAMmen om BArna) Fra ide til nyskapning Ordfører- kollegiet i Grenlandskommunene, 2003 et prosjekt. Det ble i 2004 omdefinert til et samarbeidsprosjekt mellom Sykehuset Telemark

Detaljer

SYKEHUSETS VENNER NOTODDEN

SYKEHUSETS VENNER NOTODDEN SYKEHUSETS VENNER NOTODDEN Vi jubilerer - Venner i 25 år Støtt sykehusets venner Notodden sykehus Notodden sykehus tilbyr de 9 kommunene Notodden, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Tokke, Vinje, Bø,

Detaljer

Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter?

Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter? Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter? Prosjekt ventetid Samarbeidsprosjekt mellom Kontoret for Fritt sykehusvalg og Sykehuset Østfold Bakgrunn manglende måloppnåelse om ingen langtidsventende pasienter

Detaljer

HELHETLIGE OG KOORDINERTE TJENESTER INNAD I SPESIALISTHELSETJENESTEN. Gunnar Gausel klinikksjef Barne- og ungdomsklinikken, Sykehuset Telemark

HELHETLIGE OG KOORDINERTE TJENESTER INNAD I SPESIALISTHELSETJENESTEN. Gunnar Gausel klinikksjef Barne- og ungdomsklinikken, Sykehuset Telemark HELHETLIGE OG KOORDINERTE TJENESTER INNAD I SPESIALISTHELSETJENESTEN Gunnar Gausel klinikksjef Barne- og ungdomsklinikken, Sykehuset Telemark Takk for invitasjonen! Min bakgrunn Spesialist i barnesykdommer

Detaljer

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade St. Olavs Hospital HF Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lian Avdeling for ervervet hjerneskade Forord Denne boka er første gang utarbeidet

Detaljer

Rus og psykiske lidelser

Rus og psykiske lidelser Rus og psykiske lidelser Roller, ansvar og samhandling. På system og individnivå. Får vi det til?? Fagsjef Arne Johannesen Klinikksjef Jostein Todal Stabsenheter: Fagavdelingen Arne Johannesen Adm. fellesfunksjoner

Detaljer

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Palliasjon og omsorg ved livets slutt Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,

Detaljer

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Samhandlingskjeden kronisk syke Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Trondheim kommune Målsetting Utvikle en systematisk samhandlingskjede for kronisk syke mellom spesialist- og primærhelsetjenesten

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering Lengst mulig i eget liv i eget hjem Liv Sundseth Fagleder / ergoterapeut 22. april 2015 «Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Verdal kommune Informasjon LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Tilbud til alvorlig syke og deres pårørende 1 Lindrende behandling vil si aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med kort forventet

Detaljer

Habilitering gode eksempler på samhandling

Habilitering gode eksempler på samhandling Habilitering gode eksempler på samhandling Rammebetingelser for habilitering Hvem samhandler med hvem Hvordan / på hvilken måte samhandler vi Hva samhandler vi om Gode eksempler på samhandling hva tror

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter

Detaljer

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Informasjonshefte til pasienter og pårørende Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Innholdsfortegnelse Velkommen til sengepost B4.... side 2 Telefonnummer til avdelingen..

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

ELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst

ELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst ELEKTRONISK SAMHANDLING Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI I REHABILITERINGSPROSESSEN. HVA ØNSKER BRUKERNE? Brukerutvalget v/ Karstein Kristensen

Detaljer

Eksempler på samhandlingstiltak i Telemark. Til styremøte 2. november 2011

Eksempler på samhandlingstiltak i Telemark. Til styremøte 2. november 2011 Eksempler på samhandlingstiltak i Telemark Til styremøte 2. november 2011 Samhandlingen strukturert rundt fire innsatsområder 1. Organisatoriske og systemmessige grep 2. Analyse av pasientforløp/behandlingsprogrammer

Detaljer

Et veldig nyttig foreldremøte

Et veldig nyttig foreldremøte Et veldig nyttig foreldremøte Av John Roald Pettersen Hva er foreldre opptatt av når de får anledning til å snakke om egen oppdragelse? Vi har vært med på foreldremøte i Hosle barnehage. TYDELIGE VOKSNE

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Lage og implementere en plan for somatisk spesialisert rehabilitering i Telemark. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Lage og implementere en plan for somatisk spesialisert rehabilitering i Telemark. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Lage og implementere en plan for somatisk spesialisert rehabilitering i Telemark Nasjonalt topplederprogram Gro Elisabeth Aasland Skien, 27/10-2014 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE

FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE Velkommen til Flåheimen Vi flyttet inn i nytt sykehjem/omsorgsboliger i 2003. Her har vi plass til 25 pasienter fordelt med 10 plasser på sykehjem/ dementavdeling og 15 plasser i

Detaljer

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge DMS Inn-Trøndelag Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge Prosjektfasen avsluttes og folkevalgt nemnd etableres Prosjektleder

Detaljer

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Utvikling innen rehabiliteringsfeltet Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Hva er rehabilitering? «Googlet» Bilder og rehabilitering - 359 000 treff Fysisk aktivitet og

Detaljer

Utvikling av spesialisert rehabilitering i SSHF mot 2030 samhandling med kommunehelsetjenesten, Nina Hope Iversen Klinikksjef, medisinsk klinikk SSHF

Utvikling av spesialisert rehabilitering i SSHF mot 2030 samhandling med kommunehelsetjenesten, Nina Hope Iversen Klinikksjef, medisinsk klinikk SSHF Utvikling av spesialisert rehabilitering i SSHF mot 2030 samhandling med kommunehelsetjenesten, Nina Hope Iversen Klinikksjef, medisinsk klinikk SSHF Hva er rehabilitering? Google Bilder og rehabilitering

Detaljer

«Den gode død i sykehjem»

«Den gode død i sykehjem» «Den gode død i sykehjem» soerbye@diakonhjemmet.no http://www.nrk.no/rogaland/halvparten-dorpa-pleiehjem-1.7610544 Bakgrunn Ca 60 % av alle dødsfall skjer i kommunehelsetjenesten (43 % sykehjem, 15 % i

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Kompetansebygging og fagledelse, en stor utfordring

Kompetansebygging og fagledelse, en stor utfordring Enhetsleder Birgit Reisch, Øya helsehus Kompetansebygging og fagledelse, en stor utfordring Foto: Geir Hageskal ALENE ELLER FLERE SAMMEN? Hvordan er det å arbeide ved ei avdeling med mange sykepleiere

Detaljer

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer Ungdomsklinikken Ungdomsklinkken Rusbehandling Midt-Norge HF har som eneste helseregion valgt å organisere tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk

Detaljer

Presentasjon av Legevakta i Drammensregionen IKS. Formannskapet DRammen kommune 3.11.2015

Presentasjon av Legevakta i Drammensregionen IKS. Formannskapet DRammen kommune 3.11.2015 Presentasjon av Legevakta i Drammensregionen IKS 1 Legevakta i Drammensregionen IKS eies av følgende kommuner: Drammen, Lier, Nedre Eiker, Sande og Svelvik. 132.000 innbyggere 2 Organisasjonskart Representantskapskap

Detaljer

Samhandling med kommuner og med Stokke spesielt. 6 april 2011

Samhandling med kommuner og med Stokke spesielt. 6 april 2011 Samhandling med kommuner og med Stokke spesielt 6 april 2011 Sykehuset i tall 2010 55 792 sykehusopphold 2 500 årsverk 3 800 ansatte 19 sengeposter Ca. 400 senger Den akuttmedisinske kjeden av tjenester

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

KOMPETANSEREKKE FOR KUNNSKAPSPARKEN HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTER HELGELAND

KOMPETANSEREKKE FOR KUNNSKAPSPARKEN HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTER HELGELAND KUNNSKAPSPARKEN HELGELAND KOMPETANSEREKKE FOR HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTER MO I RANA o 21. JANUAR HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTEN o 2. FEBRUAR KREFTSYKDOMMER OG BEHANDLINGSMETODER

Detaljer

Livet på Hospice Stabekk...

Livet på Hospice Stabekk... Livet på Hospice Stabekk... HOSPICEFORUM NORGE WEDNESDAY, APRIL 27, 2016 Her handler ikke alt om døden. Det handler også om livet. Om små gleder i den tøffeste tid. Om sola som skinner eller duften av

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig! AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal

Detaljer

Evaluering av samarbeid NLSH Frisklivsentralene, Bodø, Fauske, Meløy og Sørfold

Evaluering av samarbeid NLSH Frisklivsentralene, Bodø, Fauske, Meløy og Sørfold Evaluering av samarbeid NLSH Frisklivsentralene, Bodø, Fauske, Meløy og Sørfold Bakgrunn for prosjektet Mars 2011 et samarbeid mellom NLSH/LMS, fylkeskommunen Samarbeid innen folkehelsearbeid er vesentlig

Detaljer

Aktiv hver dag. Argumenter for Hverdagsrehabilitering Norsk Ergoterapeutforbund 2012

Aktiv hver dag. Argumenter for Hverdagsrehabilitering Norsk Ergoterapeutforbund 2012 Aktiv hver dag Argumenter for Hverdagsrehabilitering Norsk Ergoterapeutforbund 2012 Innhold, hvorfor hverdagsrehabilitering? Alle er på vippen Helseutfordringer i Norge Hva mener og gjør de eldre selv?

Detaljer

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland WHO`S definisjon av palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

SYKEHUSET TELEMARK HF

SYKEHUSET TELEMARK HF SYKEHUSET TELEMARK HF PROTOKOLL FRA BRUKERUTVALGET 7. DESEMBER 2012 Sted: Sykehuset Telemark i Porsgrunn Tilstede: Birgit Lia, leder Knut Bjaaland, nestleder Karin S. Karlsen Arne Borgersen Ingrid Venanger

Detaljer

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget.

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Avdelingen har 20 enerom med egne bad, felles stuer med TV, radio,

Detaljer

Raskere tilbake til arbeid etter hjerneslag. En studie om erfaringer for å komme tilbake til arbeidslivet etter et hjerneslag

Raskere tilbake til arbeid etter hjerneslag. En studie om erfaringer for å komme tilbake til arbeidslivet etter et hjerneslag Raskere tilbake til arbeid etter hjerneslag En studie om erfaringer for å komme tilbake til arbeidslivet etter et hjerneslag Disposisjon Kort om Raskere tilbake -tilbudet Teoretisk forståelsesramme Metodisk

Detaljer

for Vardesenteret på UNN VÅREN 2015 PROGRAM

for Vardesenteret på UNN VÅREN 2015 PROGRAM for på UNN VÅREN 2015 PROGRAM Erik Hardeng Kristin Jensen «Da mannen min var innlagt på sykehuset var det så fint for meg og ha en plass og gå til. Nå er han borte og livet mitt er halvt. Heldigvis er

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

KOMMUNEN en spennende arbeidsplass for helsefagarbeidere!

KOMMUNEN en spennende arbeidsplass for helsefagarbeidere! KOMMUNEN en spennende arbeidsplass for helsefagarbeidere! Vg1-konferansen Tromsø 15. januar 2014 Guri Moen Lajord, rådgiver Helse og Velferd, KS Nord-Norge Helse-Norge 520 000 personer jobber med helse

Detaljer

Styresak. Brukerutvalget i Helse Stavanger HF har framlagt Årsmelding 2010.

Styresak. Brukerutvalget i Helse Stavanger HF har framlagt Årsmelding 2010. Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 02.03.2011 Saksbehandler: Saken gjelder: Arild Johansen Styresak 024/11 O Årsmelding 2010 for Brukerutvalget i Helse Stavanger HF Arkivsak

Detaljer

Smerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010

Smerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010 Smerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010 Mandag 05.01.15 09.00 09.15: Velkommen. Kari Hanne Gjeilo og Petter Borchgrevink 09.15 10.00: Introduksjon til smertefysiologi. Astrid Woodhouse 10.15 11.00:

Detaljer

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Generelt om nettverket Historie Nettverket ble etablert i 1993 som et samarbeid mellom Kreftforeningen og Rådgivningsgruppen for alvorlig syke og døende

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging

Detaljer

Martin Moe. Regional brukerkonsulent i diabetes

Martin Moe. Regional brukerkonsulent i diabetes Martin Moe Regional brukerkonsulent i diabetes Hvem er jeg? Martin Moe 38 år, Type 1 diabetes Utdanning økonomi og administrasjon Jobb 12,5 år innen kontor utstyrsbransjen Diagnostisert: 20 desember 2000

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Gode samtaler om de vanskelige valgene i jobbhverdagen gir viktig faglig støtte og øker samhørigheten. Christine N. Evensen, KS Den 27.10.14 Hva kan dere forvente av

Detaljer

Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende. Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud

Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende. Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud Tilbud til barn og voksne pårørende ved Sunnaas sykehus HF Psykologspesialist

Detaljer

NY START KREATIVITET ARBEIDSTRENING ENERGI MESTRING SOSIAL OPPTUR PRODUKTIVITET WWW.AURORA-VERKSTED.NO

NY START KREATIVITET ARBEIDSTRENING ENERGI MESTRING SOSIAL OPPTUR PRODUKTIVITET WWW.AURORA-VERKSTED.NO NY START KREATIVITET ARBEIDSTRENING ENERGI MESTRING SOSIAL OPPTUR PRODUKTIVITET HVEM ER STUDIO AURORA? STUDIO AURORA er en utviklingsbedrift som hjelper mennesker som vil prøve seg i - eller komme tilbake

Detaljer

HELSE & REHABILITERING

HELSE & REHABILITERING HELSE & REHABILITERING HØYENHALL HELSE & REHABILITERING Vi bidrar til at du får en god hverdag, enten du har behov for opptrening, intensiv rehabilitering eller avlastning. Hos oss er det godt å være til!

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell

Detaljer

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Velkommen til DMS Stjørdal

Velkommen til DMS Stjørdal Velkommen til DMS Stjørdal Vi vil med denne brosjyren ønske deg velkommen til sykehuspraksis ved DMS Stjørdal. Vi vil gi deg et lite innblikk i hvem vi er, hva vi kan tilby av læresituasjoner, oversikt

Detaljer

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009)

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) Formannskapet 20. oktober 2009 Samhandling i helsetjenesten Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) 1. Drammen geriatriske

Detaljer

Generelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide

Generelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide Samhandling mellom ambulante akutteam og psykiatrisk akuttmottak hvordan få til en kvalitetsforbedring av tjenesten? Kari Gjelstad Prosessleder kvalitetssikring øyeblikkelig-hjelp- og akuttfunksjon Generelt

Detaljer

Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter.

Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter. SLUTTRAPPORT Prosjektnummer: 2007/3/0358 Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter. Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte

Detaljer

Lærings- og mestringstilbud KKT

Lærings- og mestringstilbud KKT Lærings- og mestringstilbud KKT Feil valuta Når jeg ser deg ligge der i senga kommer minnene fra forrige ferie Det hjelper lite å ha lommene fulle av norske kroner når US dollar er gjeldende valuta Nå

Detaljer

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT FOR APRIL-SEPTEMBER 2013.

KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT FOR APRIL-SEPTEMBER 2013. KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT FOR APRIL-SEPTEMBER 2013. Innledning. 1.oktober 2012 startet kreftkoordinator opp i Lindesnesregion. Dette er en 50 % stilling fordelt på de fem kommunene i Lindesnesregionen;

Detaljer

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Bakgrunnen Prosjekt mellom sykehuset og Fredrikstad kommune i 2005/2006. Utarbeidet metodebok og observasjonsskjema.

Detaljer

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Tom Alkanger Regional koordinerende enhet Helse Sør-Øst RHF 1 Min referanseramme Sykepleier på Sunnaas Har jobbet mye med pasienter med svært

Detaljer

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014 Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø 2009 o Oppdragsdokument fra Helse Nord til Rehab.klinikken om å gi et regionalt utredningsog

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Ann Merete Brevik Samhandlingsreformen og rehabilitering Lite om habilitering og rehabilitering Mye fokus på forebygging og eldrehelse

Detaljer

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Lokale forhold Helsehuset Virtuell avdeling Rehabiliteringsprosjektet

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011 Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 6.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Styresak. Sissel Hauge Styresak 073/11 O Utskrivingsklare pasienter og korridorpasienter i somatiske sengeposter. Bakgrunn

Styresak. Sissel Hauge Styresak 073/11 O Utskrivingsklare pasienter og korridorpasienter i somatiske sengeposter. Bakgrunn Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 22.06.2011 Saksbehandler: Saken gjelder: Sissel Hauge Styresak 073/11 O Utskrivingsklare pasienter og korridorpasienter i somatiske sengeposter

Detaljer

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune Etter hvert som flere lever lengre med sin kreftsykdom, må oppmerksomheten i større grad rettes mot tiltak for bedre livskvalitet for dem som lever med kreft.

Detaljer

Roller, ansvar og samhandling. Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen

Roller, ansvar og samhandling. Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen Roller, ansvar og samhandling Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen 1 Oppdraget: Fortelle om modellen for samhandling i Midt-Troms og Indre Sør-Troms, mellom kommunene og

Detaljer