Landsrådet for Norske Ungdomsorganisasjoner

Transkript

1

2 V V. Ut4 Landsrådet for Norske Ungdomsorganisasjoner The Nor~ egian Youth Council (LNU) V V ~. V. østercialsgt. 17, Oslo 6 Telefon: (02) Telex: ncom n V V Tetegramadresse: Cajeuropa Oslo Bankgfro: V Postgiro: ÅRSBERETNING 1981 Innhold:. Side I Innledning V 3 II Organisasjon 6 III Nasjonale tiltak 12. IV Internasjonale tiltak 16 V LNU s u landsinformasjon VI Infor~esjon og skolering 32 VII Kontakt ~ed ~rndighetene 33 VIII Reise~vdelincen 37 ) IX Service avdelingen 42

3 2 Noen forkortelser som er benyttet i årsmeldingen. ) forkortelser angående medlemsorganisasjonene, se s. 6 og 7). ASSE BYC CENYC CIGRI CNAJEP DNK American Scandinavian Student Exchange British Youth Council Council of European National Youth Committees Den italienske nasjonalkomite Den franske nasjonalkomite Nasjonalkomiteen i Forbundsrepublikken Tyskland DUF Dansk Ungdoms Fællesråd V EF De europeiske fellesskaper V FAF Fremmedarbeiderforeningen V V V V V V V V V FDJ Freie Deutsche Jugend (DDR) FN Forente Nasjoner FSZMP Føderasjonen äv ungdomsorganisasjoner i Polen KAD Kommunal og arbeidsdepartementet KMO Komiteen av ungdomsorgvanisasjoner i Sovjetunionen KSSE Konferansen om sikkerhet og samarbeid i Europa V KUD Kirke- og undervisningsdepartementet LFK Landsforeningen for fritidskiubber NIU Nasjonalkomiteen for Internasjonalt Ungdomsarbeid V~ NOR~D Direktoratet for utviklingshjelp NPIJ Den nederlandske nasjonalkomite V NØV Ny økonomisk verdensorden PWWU Pacistan Worker Welfare Union SNT Den finske nasjonalkomitev STUI Statens Ungdosm og Idrettskontor StiL Sveriges Ungdomsorganisasjoners Landsråd SUR Statens Ungdomsråd UD Utenriksdeoartementet WFDY World Fedration of Democratic Youth V

4 V V V 3-. ) I INNLEDNING var det første hele arbeidsår for LNU. Årets første halvdel var fremdeles preget av reorganiseringen fra NIU til LNU. Dette skyldtes i. første rekke at vi p.g.a. mindre administrasjons støtte, ikke fikk besatt stillingene i sekretariatet såsnart som vi hadde håpet og trodd. Det var derfor.en: del oopqaver vi var nødt til, å la 1i~ge. Arbeidet i LNU har nå funnet en form som ser ut til å passe for organisasjonen. Man er sikret deltakelse fra alle utvalg i alle ledd. Ordningen med at leder, nestleder, leder i IU, leder i NU og leder i RS sitter i Arbeidsutvalget gjør dette mulig. Alle interesser er ~ed dette dekket opp til enhver tid, og informasjon ) om vedtak fattet i AU og i Styret kan bringes direkte til utvalgene. Ordningene med at utvalgene forbereder saker slik at ~en endelige behandlingen foregår i styret, har også fungert tilfredsstillende. Man har forsøkt å legge opp møteplanen for utvalgene etter styre møtene, for på den måten å få til en så rask saksbehandling som mulig. Faren ved en stor organisasjon, der sakene skal gjennom mange ledd før de blir endelig vedtatt, er sen saksgang. LNU er bevisst på dette, og har kommet fram til en ordning der AU kan delegere avgjørelsesmyndighet til utvalgene i saker der man finner det ønskelig og nødvendig. Arbeidet på den nasjonale sektor har utviklet seg gradvis. Året har vært preget av arbeidet med Ungdomsmeldingen. LNU har søkt å holde organisasjonene orientert om utviklingen av arbeidet med Meldingen. Før LNU kom med sin uttalelse til St.meld.nr. 9, hadde man en grundig- drøfting med Organisasjonene.- Dette er en arbeidsform som vi føler har, fungert meget tilfredsstillende. Det beklagelige er at Meldingen kom så sent at den ikke ble be handlet i Stortinget før valget. Den nye regjeringen valgte å V komme med, en tilleggsmelding. til Meldingen. Dette har resultert i at organiseringen av det ungdomspolitiske landskap fremdelses ikke har funnet sin endelige form. Det gamle Statens Ungdomsråd har fått prolongert sin funksjonstid, og det rådgivende innstillings utva1~ er ikke opprettet. LNU beklager dette, og håper at den nye regjeringen legger framvvtilleggsmeldingen til Ungdomsmeldinga med det aller første, og at man her får en endelig-avklaring på organiseringen av ungdomssamarbeidet i Norge. LNU har vært med i styr-ingsgruppen for flere ungdomsundersøkelser. Resultatet av undersøkelsene gjenstår enda å se. En særlig interesse V knyttes til den såkalte Ungdomsundersøkelsen, fase II, som er under utarbeidelse. Her ønsker man at organisasjonene bl.a. skal se på sin egen organisasjonsform og arbeidsmetode for, om mulig, å forbedre innhold og form for å aktivisere flere av sine med lernm& og gi dem Øket ansvar for organisasjonens arbeid. Etter ) som det i den senere tid er blitt stilt en del spørsmålstegn ved organisasjonenes rolle som middel i det forebyggende ungdomsarbeidet, V håper LNU at organisasjonene vil ta arbeidet med fase II alvorlig så, vi har noe å vise til overfor myndighetene når disse spørs V - målene dukker opp på nytt. V V V

5 4 LNU har også foretatt sin egen undersøkelse. Vi har undersøkt kvinners og menns deltakelse i de forskjellige ledd i organisa sjonene. Resultatet var ikke overaskende. Det er få kvinner med i ledelsen i organisasjonene., - Få kvinner i ledelsen er kanskje en av årsakene til at - organisasjonene nominerer så få kvinner til LNU s arrangementer. LNU anser det som et problem at det nomineres så få kvinner. Det er som oftest umulig å få til en delegasjon som består av like mange kvinner som menn. LNU bør kanskje vurdere å be organisasjonene konsekvent om å nominere en kvinne og en mann i uprioritert rekke følge. Skolerings og informasjonsarbeidet i LNU er fremdeles under ut vikling. LNU-Nytt har bedret den interne informasjonen betraktelig. Enda gjenstår detå.få til et system på. den eksterne. informasjonen. LNU bør fortsatt arrangere skoleringsseminar for tillitspersoner i organisasjonene. Flere mulige former for seminar bør vurderes, før man lëgger seg på et fatt mønster. Innvandrerutvalget har i perioden lagt ned mye arbeid i å forberede Uoldningskainpanjen. Utvalget har følt at det har vært liten respons og interesse fra organisasjonenes side til tross for flere en stemmiga vedtak på flere representantskapsmøter. Hele kampanjen var basert på støtte fra medlemsorganisasjonene, en støtte som utvalget fikk fra svært få. Det er ting som tyder på at man må ha en grundigere diskusjon i medlemsorganisasjonene før man går. inn for vedtak av denne typen. På det internasjonale arbeidsfeltet har LNU oppgaver som tidligere lå under NIU. tatt over alle de 1981 var det første arbëidsåret for det all europeiske samarbeidet. Interessen blant nasjonalkomiteene og internasjonalene var i. begyn~ielsen stor. Det var flere nasjonalkomiteer og internasjonaler som meldte seg på arbeidet i flere av fqrberedelsesgrùp~ne. Mange Vi så også en viss tendens til at det på de all~-europeiske arrangementene var et stort flertall av deltakere fra det laiid hvor arrangementet fant sted. Dette var ikke hensikten bak opp rettelsen av rammeverket, og LNU bør i fremtiden forsøke å sikre at det virkelig blir et all europeisk preg over disse arrangementene. LNU har også i.1981 lagt stor vekt på samarbeidet i CENYC. For CENYC har året vært preget av økonomiske problemer. Svikten i inntektene fra EF 6g den b~lgiske regjering, samt utestående medlemskontingent fra enkelte nasjonalkomiteer har satt sitt preg på organisasjonen. Mye tid er gått med til å diskutere hvordan man eventuelt kan endre CENYC s struktur til, å bli en billigere struktur. Foreløpig har man ikke kommet fram til noen løsning, og diskusjonen fortsetter. LNU deltok også i år med 10 representanter på generalforsamlingen. LNU bør fortsette å delta med en stor delegasjon dersom organf~asjonen overhode har økonomiske muligheter til dette. Det er nødvendig å.ha med noen som allerede er godt kjent med CENYC s arbeid i alle arbeidsgruppene, samtidig som deltakelse på CENYC s generalforsamling gir nye tillitspersoner en grei og rask inn føring i det internasjonale ungdomspolitiske bildet.

6 5 ~EF ~..~n~domsfor~ ~.har ~.f*e~dëles ikke fått kbns~iltativ~ st&tus~.. ~ :~. ~I~f ~~ Sèkretariatet j:. ~.: ~c~ ~:.~.. :- ~imgdomsfor.umet job b.êr fremdeles med dette spørsmålet.....~ I 1981 har man sett en tendens til at Ungdomsforumet har forsøkt å ta på seg arbeidsoppgaver som ikke er tillagt EF. ( Jfr. forslaget om at man skulle diskutere nedrustningsspørsmål). LNU er redd for denne utviklingen, og bør fremdeles jobbe for at man innen Ungdomsforumet bare tar opp spørs ~l som har med EF å gjøre. LNU som samarbeidsorgan for Foreningen Nordens Ungdomsrepresentantskap fungerer bra. Den samme ordningen er nå også tillagt DUF i Danmark. De Øvrige nordiske land har fremdeles sitt eget ungdomsrepresentantskap. Det ønskelige hadde vært å få den samme ordningen i alle de nordiske land. LNU har fornyet samarbeidsavtalen med NORAD fram til U landsarbeidet har kommet inn i et. mønster, som det virker soni organisasjonene har nytte av. At man nå har en person som er ansatt på heltid for bare å drive med u landsiiiformasjon, gjør at arbeidet også på denne sektor har blitt utvidet. Kart leggingen av organisasjonenes u lands engasjement er.et tegn på dette. Forholdet mellom organisasjonene og LNU er idag tilfredsstillende. LNU må fortsatt være en interesseorganisasjon for organisasjonene. Det er viktig at medlemsorganisasjonene er sitt ansvar bevisst på dette området og at de hele tiden påvirker LNU i den retning de Ønsker LNU skal utvikle seg. Det må foregå en løpende vurdering fra organisasjonenes side når det gjelder arbeidet i LNU.

7 6 fl ORGANISASJON 1. INNLEDNING 1981 var det første året LNU har vært i virksomhet etter om organiseringen 7.juni Året har på mange måter vært preget av arbeidet med å tilpasse organisasjonen til de nye arbeids områder og til den nye strukturen. InnkjØringsfasen har nok blitt noe lenger enn opprinnelig forutsatt. Dette skyldes delvis at de offentlige administrasjonstilskudd ble mindre enn forutsatt, noe som førte til at den nødvendige utbygging av sekretariatet måtte utsettes. Innenfor det nasjonale arbeidsområdet har en dessuten gått gradvis fram i arbeidet med de nye oppgavene. 2. MEDLEMSÖRGANISASJONER Landsrådet for Norske Ungdomsorganisas.joner (LNU) hadde 3l.desember 1981 følgende 49 medlemsorganisasjoner 4 AFS Norge Internasjonal Ungdomsutveksling (AFS) ANSA Sambandet for Norske Studenter i Utlandet Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF) Blå Kors Ungdomsforbund ~(BKU) Den Norske Santalmisjons Barne- og Ungdomsavdeling (. PNS. - BU) Det Norske Lutherske Indremisjonsselskap Barne- og Ungdomsavdelin~(DNLI.-BU) Det Norske Misjonsforbunds Ungdom (DNMFU) Det Norske Misjonsselskaps Ungdomsorgani.sasjon(DNMSU) Det Norske Totalavholdsselskaps Barneforbund (DNTB) Det Norske Totalavholdsselskaps Ungdomsforbund (DNTU) DistrikthØgskole Studentenes Landsforbund (DHL) Europeisk Ungdom (EU) Framfylkingen Fremskrittpartiets Ungdom (FPU) IOGT s Barneavdeling (IOGT-B) Kristelig Folkepartis Ungdom (Kr.FU) Landslaget for Norske Lærerstudenter (LNL) Liberale Folkepartis Ungdom (LFU) Metodistkirkens Ungdomsforbund (MU) Motorførernes Avholdsforbunds Ungdomsforbund Natur & Ungdom (N&U) Noregs Ungdomslag (NU) Norges Bygdeungdomslag (NBU) Norges Godtemplar Ungdomsforbund (NGU) Norges Gymnasiastsamband (NGS) Norgés KFUK-speidere (KFUK-S) Norges KFUM-speidere (KFUM-S) (MA-u)

8 7 Norges Kriste1i~e Student- og Skoleungdomsiag- (NKSS) Ndrges Kristelige Un~domsforbund (NKUF) Norges Kommunistiske Ungdomsforbund (NKU) Norges Konservative Studenterforbund (NKSF) Norsk Skoleorkesterforbund (NSOF) Norges speiderforbund (NSF) Norges Unge Venstre (miv) Norsk FoLkehjelp Sanitet- og Ungdomsutvalg (NFSU) Norsk Målungdom (NMU) Norges Musikkorps Forbund (NMF) Norsk Studentunion (NSU) Norsk Søndagsskoleforbund (N~SF) Norsk Søndagsskoleunion (NSSU) Norske Baotisters Ungdomsforbund (NBUF) Norske 4 B (4 H) Rød Ungdom (RU) Senterungdommens Landsforbund (SUL). Sosialistisk Ungdom (SU) Unge Høyres Landsforbund (UHL) Unge Pionerer (UP) Youth for Understanding (YfU) Yrkeskoleelevenes og Lærlingenes Interesseorganisasjon (YLI) LNU hadde dessuten to observatører: ) Funksjonshernmedes Fellesorganisasjons Ungdom (FFO-U) Norges Kristelige Studenterbevegels.e. (NKS) 3.REPRESENTANTSKAPSMØTER 3.1. Møtet 23.mai 1981 På representantskapsmøtet i LNU 23.mai var det 74 stemmeberettigede representanter fra 40 medlemsorganisasjoner tilstede. Møtet behandlet årsmelding og regnskap for Norges Musikkorps Forbund (NMF) og NorskSkoleorkesterforbund (NSOF) ble opptatt som medlemmer og Norges Kristelige Studenterbevegelse (NKS) fikk observatørstatus. Representant skapet behandlet og fattet vedtak om økonomisk stønad til ungdoms organisasjonene. Vedtaket omhandlet særlig spørsmål omkring indirekte stønads former.

9 V V V V Møtet 12.désëmb.er 1981 :~åe~resentantskapsmøte% i~lnu 12.desèmber var det 79 sternihe V berettigede representanter fra 45 organisasjoner tilstede. IOGT s barneavdeling ble innvilget medlemskap og Funksjonshemmedes Felles organisasjons Ungdom (FFO U) fikk observatørstatus. Møtet behandlet og ved tok LNU s arbeidsramme og budsjett for To paragrafer i ved tektene, om utvalgenes sammensetning, ble endret og det ble fore tatt valg av halvparten av styremedlemmene. V V 4. STYRET V V Styret i LNU, som ble valgt på representantskapsmøtet , hadde i 1981 denne sammensetning (funksjonsperiode i parentes): Leder V : Kjell Pettersen (1981), KFUM S V Nestleder : Sin Bjerke ( ), AUF Styremedlemmer : Stein LØvold ( ), NSF ~ens Petter Johnsen ( ), NKSS Ole Bjørn Støle ( ), MU V V Anne K.Grimsrud ( ), SUL V Elsbeth Tronstad ( ), UHL V V TØrres Sande ( ), NU Trine Danielsen Kielland (1981), NGU Torunn Laupsa (1981), DNSBU V Åsmund Birkeland (1981), NKU Harald Nilsen (1981), YLI V Roy Hovdan (1981), NGS V Titti Hartmann har vært de ansattes representant i styret i Styret har avholdt 9 ordinære og 2 ekstraordinære møter hvor 106 V orotokollførte saker ble behandlet. G~nera1sekretæren, Bjørn Jaaberg Hansen, har vært sekretær for styret. 5. UTVALGENE V V V LNU s faste, vedtektsfestede utvalg er: Arbeidsutvalget(AU), Internasjonalt utvalg(iu), Nasjonalt utvalg (NU) og Reiseavdelings styret (RS). Utvalgene oppnevnes av styret og får sitt mandat og arbeidsområde definert av styret. De består dels av styremedlemmer og dels av medlemmer oppnevnt etter nominasjon fra medlemsorganisasjonene. Reiseavdelingsstyrets virksomhet behandles under avsnitt VIII pkt Arbeidsutvalget V V V Arbeidsutvalget ble oppnevnt av styret på møtet l4.januar og fikk denne sammensetningen: V Kjell Pettersen (leder LNU) V V Sin Bjerke (nestleder. LNU) Jens- Petter Johrisen (leder NU) Elsbeth Tronstad (leder lu) V TØrres Sande (leder RS) Arbeidsutvalget har avholdt 23 møter hvor 227 protokol~lførte saker ble behandlet. Generalsekretæren, -BjØrn Jaaberg Hansen:, ~har vært. V V V VV V V V ~ ~ VV;~.. sekretær for ArbeidsutvalVget. V V.. V ~

10 V V V Nasjonalt utvalg Nasjonalt utvalg (NU) ble oppnevnt av styret på møtet 14.januar ettterförutgående nominasjon fra medlemsorganisasjonene, og fikk denne sammensetning: Jens Petter Johnsen, leder (styret) Torunn Laupsa (styret) Roy Hovdan (styret) Harald Nilsen (styret) V Vivi Lassen (NSF) Håkon Pettersen. (Framfylkingen) V Arne Dale (Kr.FU) V Trine Danielsen Kielland (styret) har hatt møterett i NU. V Nasjonalt utvalg (NU) har hatt 9 møter hvor 73 protokollførte saker ble behandlet. Nasjonal konsulent, Nina Schjerve Pedersen har vært sekretær for NU. V 5.3. Internasjonalt utvalg IU ble oppnevnt av styret på møtet l4.januar etter forutgående nominasjon fra inedlemsorganisasjonene, og fikk denne sammen setning: V Elsbeth Tronstad, leder (styret) V Anne K. Grimsrud (styret) Stein LØvold (styret) V V V Åsmund Birkeland (styret) V Torill Johnsen (AUF) V V Rolf A. Hillestad (NKSF) Kjell Holmquist (NMU) Torill Johnsen gikk ut av utvalget da hun tiltrådte stillingen som internasjonal konsulent l.september. Jens Stoltenberg (AUF) ble oppnevnt som nytt medlem på styremøtet 2.september etter forutgående nominasjon fra mediemsorganisasjonene. IU har hatt 10 møter hvor 75 protokollførte saker ble behandlet. Generalsekretæren, BjØrn Jaaberg Hansen, var sekretær for utvalget fram til l.september. Internasjonal konsulent, Torill Johnsen har vært sekretær for utvalget fra 1.september. 6. SEKRETARIATET V Sekretariatet i LNU ledes av generalsekret&ren som er ansatt på åremål for 3 år av gangen. De øvrige stillingen i sekretariatet er faste. I forbindelse med omdanningen til LNU har sekretariatet blitt utvidet for å ivareta de nye arbeidsoppgavene. På grunn av den Økonomiske situasjonen ble enkelte av de nye stillingene ikke besatt før i annet halvår. Dette førte til en vanskeligere situasjon for sekretariatet i innkjøringsfasen og det førte til at LNU måtte bruke lenger tid på oppstartingen av de nye arbeidsbppgavene. Skifte av økonomisekretær og vakansen i denne stillingen medførte også endel ekstraarbeid for de Øvrige ansatte i sekretariatet.

11 V V 10 Den Økende virksomheten i Reiseavdelingen har også ført til en utvidelse av sekretariatet. Følgende har vært ansatte i LNU i 1981: BjØrn Jaaberg Hansen, generalsekretær - Nina Schjerve Pedersen, nasjonal konsulent. Torill Johnsen, internasjonal konsulent (1.9. ) Jan Løkken, u landskonsulent (permisjon > Gro Nystuen, u landskonsulent (engsjement ) Anders Tunold, u-landskonsulent (1.9.-) BirgerKnudsen, saksbehandler (9.6. ) ~ V Rusken. Steen, Økonomisekretær ( ) Arnt Chr. Aslaksen, Økonomikonsulent ( ) Barbra Ueyerdahl, kontormedarbeider ( ) V Anne-Brit Kvalvik, kontorinedarbeider (15.3-) V Berit Olsen, kontormedarbeider (14.9.-) Eli Eggen, kontormedarbeider (21.9-) V V Snefrid Bergum, sekretær Eurocentres V Tina Sæther, sekretær Arbeidende Gjest V V Ragnvald D. Hovden, avd.leder Reiseavd. V Titti Hartmann, konsulent - Reiseavd.. V V Hilde LØken Magnussen, reisekonsulent - Reiseavd. ( ) Karl Busland. reisekonsulent - Reiseavd. (15.3 ) Inger Arntzen, sekretær (ASSE) Reiseavd. ( ) Ellen Grøstad Dulin, sekretær (ASSE) - Reiseavd. (5.10-) Nina Moe, kontormedarbeider Reiseavd. V V V LNU har ved utgangen av stillinger som alle er besatt. Torill Johnsen ble ansatt i nyopprettet stilling som internasjonal konsulent frå 1.september. Jan LØkken, som hadde permisjon fra stillingen som u landskonsulent, sluttet i stillingen l.februar. Gro Nystuen ble engsjert i stillingen fra l.februar til l.septemher og Anders Tunold ble fast ansatt i stillingen fra 1.september. Birger Knudsen ble ansatt i. nyopprettet stilling som saksbehandler med hovedarbeidsfelt informasjon, fra 9.juni. V Rusken Steen sluttet i stillingen som Økonomisekretær 1.august etter mer enn 10 års ansettelse i NIU og LNU. Arnt Chr. Aslaksen ble ansatt som Økonomikonsulent fra 13.oktober. Barbra Heyerdahl sluttet som kontorinedarbeider l.april-. Nina Moe ble overflyttet fra fellesadministrasjonen til Reiseavdelingen l.april. Anne-Brit Kvalvik ble ansatt som kontormedarbeider 15.mars. Berit Olsen ble ansatt som kontormedarbeider 14.september. Eli Eggen ble ansatt som kontormedarbeider 21.september. V V Hilde Løken Magnussen sluttet som reisekonsulent i Reiseavdelingen 13.februar og Kan Busland ble ansatt i stillingen- fra l5.mars. Inger Arntzen sluttet som sekretær i Reiseavdelingen med hoved arbeidsfelt ASSE 1.oktober og Ellen Grøstad Dulin ble ansatt i stillingen fra 5.oktober.

12 11 7. ØKONOMI Da LNU s budsjett for 1981 ble utar1~eidet hadde en lite oversikt over utgiftene i forbindelse med den nye strukturen Det var der for en viss usikkerhet knyttet til administrasjonsbudsjettet. På et tidlig tidspunkt ble det klart at de offentlige tilskuddene ville bli minst kroner mindre enn budsjettet. For å unngå underskudd ble det vedtatt å utsette ansettelsene i enkélte stillinger med omlag ~t halvt år. Dette resulterte i en innsparing på lønnsbudsjettet med omlag ,. Overskridelser på andre poster, kontorrekvisita, telefon, møteutgifter, reise- og oppholds utgifter, førte imidlertid til at utgiftene til fellesadministrasjonen ble omtrent som budsjettert var et godt år for Reiseavdelingen Økonomisk. Dekningsbidraget ble nesten~ kroner høyere enn budsjettert. Selv om administrasjons budsjettet ble overskredet med nær ,-, lønnsutgifter og kontorrekvisita, resulterte det gode dekningsbidraget i at LNU s totalregnskap gikk i balanse. Reiseavdelingen var, etter en rimelig 7 fordeling av felles3itgiftene, selvfinansiert i Reiseavdelingen hadde i 1981 en omsetning på kroner med et gjennomsnittlig dekningsbi.drag på 18,35%. Dekningsbidraget varierer sterkt for de ulike produktgruppene. Formålet med dette er at charterreisene til Romania og Jugoslavia med sommerturister skal være med å finansiere produktër som ligger mer innenfor den ideelle målsettingen til avdelingen. LNU hadde totalt en omsetning på over 11,5 millioner kroner i Av LNWs nettoinntekter på ca kr , kom ca 47% fra offentlige tilskudd.. I 1979 og 1980 var denne andelen ca 55%. Regnskapet for 1981 er gjort opp i balanse. Det vardermed ikke - rom for den budsjetterte Økningen av reservefondet for NIU Ferie med kr ,. Denne reserven er fortsatt på kr ,. LNU s Økonomiske situasjon må allikevel karakteriseres som god og regn~kapsresu1tatet som tilfredsstillende.

13 12 i ti! NASJONALE TILtAK 1. GENERELT Arbeidet innenfor det nasjonale området i 1981 har i stor grad vært preget av diskusjonen rundt Ungdomsmeldingen. Spørsmålet om LNU~s~. forhold til aksjoner èn blir bedt om å delta i generelt sett og rusgiftaksjoner spesielt, har også vært gjenstand for grundig drøfting. Året har vært preget av at en har søkt å rekke over de arbeidsoppgavene som ble nedlagt i arbeidsrammen samt de spørsmål som har kommet opp etterhvert. Det er blitt en stadig Økning av nasjonale saksområder Ungdomsmeldingen Både før Stortingsmelding nr. 9 - Ungdommen og Samfunnet - kom og etterpå har arbeidet på den nasjonale sektor vært preget av diskusjonen av den. I~NU har hatt en omfattende behandling av meldingen. Medlemsorganisasjonene ble orientert om og hàdde en foreløpig diskusjon av meldingen 26.august. En større konferanse om ni~1dingen ble arrangert 26september. LNU mottok uttalelser fra medlemsorganisasjonene, men kunne ha ønsket flere. Uttalelsen om meldingen ble basert på de forannevnte møter og ble forberedt av Nasjonalt utvalg for styret som behandlet og vedtok en ut talelse ll.november. Uttalelsen ble sendt Kirke- og undervisnings komiteen, statsråd Langslet i Kirke og Undervisningsdepartementet, Stortingets Presidentskap, ekspedisjonssjefen i Kulturavdelingen i KtJD, STUI, SUR og sekretær for Ungdomsme.ldingen - Jan LØkken. Etter regjeringsskiftet varslet den nye regjeringen at det skulle komme en tilleggsmelding til Ungdomsmeldingen. Arbeidet med denne meldingen skulle foretas av et bredt sammensatt Statssekrétær utvalg. Arbeidet med og diskusjonen om Ungdomsmeldingen vil derfor fortsette. 3. STØNADSORDNINGER Styret la fram et omfattende dokument om indirekte stønads ordninger til representantskapsmøtet i mai. Det har blitt arbeidet med de vedtak som ble gjort i den forbindelse i Nasjonalt utvalg. LNU har vært i kontinuerlig kontakt med Statens Ungdomsråd i forbindelse med diskusjoner om kriteriene for støtte fra ungdoms midlene. Siden Ungdomsmeldingen ikke ble ferdig tidsnok til å legges fram for Stortinget før valget, ble heller ikke det rådgivende innstillingsutvalget nedsatt som LNU hadde gått inn for i ut talelsen til kommisjon II.

14 --13 Det har blitt arbeidet overfor departementet og Stortinget i forbindelse med Statsbudsjettet for LNU har presisert i eget brev Overfor fylkeskommunene at en bør gi støtte til organisasjoner på fylkespian uavhengig om disse er med i LNU eller er stønadsberettigede i STUI. Det er foretatt en kartlegging av fylkeskommunenes tilskudds ordninger og størrelsen av tilskuddene til ungdomsorganisasjonene. 4. SEMINP~RER Det har vært avholdt følgende seminarer og konferanser på det nasjonale området i En dagskonferanse om Ungdomsmeldingen ble arrangert 26.september i Oslo. Det de]~taok 85 deltakere fra de fleste organisasjonene. 3.oktober ble det arrangert en d~gskonferanse Om med ca 65 deltakere. rus~ift i Oslo Barn, barns interesser og barneorganisasjonenes særpreg var temaet for seminaret oktober. Seminaret ble holdt i Sarpsborg og samlet 24 deltakere. De nasjonale seminarene og konferansene har vært temapreget. Målgruppen har vært sentrale.personer.og sentrale personer i distriktene eller personer som har vært spesielt interessert i emnet. Vi har vært godt fornøyd med resultatene av disse arrangementene, men vi er fremdeles plaget av at folk som melder seg på ikke møter opp. Dette ër både en Økonomisk og en praktisk belastning. 5. REPRES~TASJON/D~TAXELS.E ) Nasjonalt utvalg reiste på studietur til Dansk Ungdoms Fælles.råd 2.-3.februar for å få ideer til arbeidet på den nasjonale sektor. Vivi Lassen, Harald Nilsen, Jens Petter Johnsen og Nina Schjerve Pedersen representerte LNU. Nina Schjerve Pedersen orienterte om LNU på Oppland fylkes ungdomskonferanse 16.januar. Haakon Pettersen representerte LNU på seminaret om funksjons hemmede i 80 årene arrangert av Ungdommens Røde Kors og FF0 i Oppland 22.februar l.mars. Nina Schjerve Pedersen representerte LNU i forberedelsesgruppen til seminaret. Roy Hovdan representerte LNU på MA Ungdoms edruskapspolitiske forum l7oktober... Torunn Laupsa representerte LNU i styret i ALKO-KUTT kampanjen. Birger Knudsen representerte LNU på 4 H s konferanse om og érnæring i november. ungdom

15 14-- Av mer permanente tiltak er Jens Petter Johnsen og Nina Schjerve Pedersen oppnevnt til å sitte i styringsgruppen for ungdomsundersøkelsen. I løpet av 1981 ble fase 1 avsluttet utarbeidelsen av et spørreskjema om ungdoms situasjon til bruk i fylkene. Fase 2 er påbegynt - innsamling av problemstilunger som utgangspunkt for debatt om organisasjonenes utvikling og utviklingsmuligheter. Nina Schjerve Pedersen er oppnevnt til å sitte i styrings gruppen for foreningsundersøkelsen. Dette er en undersøkelse sm kartlegger 14 åringers fritidsbruk. Nina Schjerve Pedersen er oppnevnt til å representere LNU i styringsgruppen for prosjektet Søndre Nordstrand og Oslo Vest. Dette er et prosjekt i regi av Oslo kommune som går ut på å - utvikle organisasjonslivet i forskjellige deler :av kommunen og lage sammez~i1iqnende undersøkelser. 6. INNV~NDRERSPØRSMÅL Innvandrerutvalget er et underutvalg av Nasjonalt utvalg. I 1981 har utvalget hatt følgende sarnmensetning: Elsbeth Tronstad (leder), styret Arne Dale, Nasjonalt utvalg Per Jostein Ekre, EU Hanne Marie Kaarstad, Kr.FU TorbjØrn Paulseri, Z~NSA Jan Olav Haaven, AtJF Fra høsten 1981 overtok Per Jostein Ekre som leder. FAF - Norge og PWWU har hatt observatører i utvalget. Pa.t Coughlin og Khalid Mahmood har møtt. Utvalget arrangerte en kontaktkonferanse mellom norsk ungdom og innvandrerungdcim i begynnelsen av februar. Konferansen fant sted i Mandal og kom i stand i samarbeid med innvandrerkonsulenten i Kristiansand og FAF-Kristiansand.. Konferansen hadde et likt antall deltakere fra norske organisasjoner og innvandrerorganisasjor~er. Den ble meget vellykket. Utvalget fortsatte arbeidet med Stortingsmelding 74 - Om innvandrere i Norge, og laget et diskusjonsnotat som ble sendt ut til medlems organisasjonene. Høstens kontaktkonferanse som skulle vært i Bergen måtte avlyses på grunn av at fylket og kommunen hadde planlagt en konferanse på det samme tidspunktet. Utvalget har hatt kontakt med Innvandringssekretariatet angående støtteordninger for innvandrerorganisasjonene. Khalid Mahmood ble nominert og tatt ut til et innvandrerseminar i Belgia organisert av CENYC. -

16 15 Hoveddelen av utvalgets arbeid hardreiet seg om.holdningskampanjen om innvandrerspørsmål. Kampanjen ble flyttet fra høsten 1981 til våren Det har vært svært vanskelig å innvolvere organisasjonene og organisasjonenes lokallag på tross av flere enstemmige vedtak om kampanjen på representantskapsmøter. Det har blitt laget tipshefte, løpeseddel og plakat til kampanjen. Tipsheftet er beregnet til også å kunne brukes utover selve kampanjen. Det er blitt avholdt et informasjonsmøte om kampanjen med sentrale personer fra organisasjonene. 7. ANDRE. TILTAK Som et ledd i oppfølgingen av arbeidsrammen ble det sendt ut et spørreskjei~a til organisasjonene om kvinners og menns forskjellige posisjoner i organisasjonene. LNU har engasjert seg i kampanjen ALKO-KUTT og i Edruskaps direktoratets hoiduingskampanje. I forbindelse med innbydelse til forskjellige kampanjer har en hatt en diskusjon om LNU s pr±nsippielle stilling til å være med i ulike aksjoner. Trygg Trafikk skulie i samarbeid med Statens Ungdomsråd sette igang en trafikksikkerhetsaksjon. Arne Dale representerer LNU i styringsgrup~en.. Foreløpig har aksjonen gått i stå. LNU har bidratt til en uttalelse om NOU 1981:13 Inndragning og beslag av førerkort. LNU har uttalt seg om NOU 1980:57 Kulturbygg. )

17 16 IV INTERNASJONALE TILTAK 1. Generelt LNU s internasjonale arbeid i 1981 har i stor grad fulgt de lin jer som er trukket opp tidligere. Aktiviteten på den all-euro peiske sektor er opptrappet i og med opprettelsen av rammeverk et for all europeisk ungdomsarbeid. De andre sektorene har stort sett vært holdt på samme nivå som tidligere. Det er imidlertid en sektor som viser en betydelig nedgang - det bilaterale samarbeidet. Dette skyldes verken nedprioritering eller omdisponering av midler, men i vesentlig grad at en rekke planlagte aktiviteter er forskjøvet til økonomi setter grense for LNU s engasjement på denne sektor. Til tross for sterk stigning i utgiftene har for eksempel til skottet fra Utenriksdepartementet stått på samme nivå siden Nordisk Samarbeid Samarbeid med nasjonalkomiteene KontaktmØtene ) ~ er det avholdt to kontaktmøter mellom de Nordiske nasjo nalkomiteene. Det første møtet ble avholdt i Helsinki mars. Fra LNU deltok Kjell Pettersen, Elsbeth Tronstad og Bjørn Jaaberg Hansen. I 1981 er det avholdt to kontaktrnøter mellom de Nordiske nasjo nakiomiteene. Det første, møtet ble avholdt i Helsinki mars. Fra LNU deltok Kjell Pettersen, Elsbëth Tronstad og BjØrn Jaaberg Hansen. Det andre møtet ble avviklet i København oktober. Her var LNU représentert ved Kjell Pettersen, Elsbeth Tronstad og Bjørn Jaaberg Hansen. På kon.taktmøtene har nasjonalkomiteene, Dansk Ungdoms Fælles råd (DUF), Sveriges Ungdomsorganisationers Landsråd (SUL), Æskulydsamband Island (ÆSI) og.lnu utvekslet erfaringer og in formasjon om virksomheten. Statens Ungdomsråd i Finland har del tatt som observatør, i denne delegasjonen som representanter for SNT ( organet som koordinerer internasjonale kontakter i Finland, med unntak av bilaterale) vært inkludert. Representanter for Ålands Landsskapsstyrelse er blitt invitert og en har forsøkt å få til representasjon fra FærØyene og Grønland. Hovedhensikten med disse kontaktmøtene har imidlertid vært å drøfte og forsøke å samordne Nordiske synspunkt på det ungdomspolitiske samarbeid i Europa. Det har særlig vært nyttig å drø fte felles holdninger til samarbeidet i CENYC og den politiske utviklinga i CENYC. Holdningen til EF s ungdomsforum og Europarådets ungdomsarbeid har også vært sentrale emner på møtene østersjøkonferansen DUF sto som arrangør for den andre Østersjøkonferansen april Nær 80 representanter fra DNK, SNT, FDJ, LNU, ÆSI, SUL, KNO, FSZMP, DUF, WFDY.og CENYC møtte.s i RØnne på Bornholm. Den norske delegasjonen besto av Torill Johnsen, LNU, Aashild Lone, NSF, Tor Stranda, NKUF, Henning DH Mork, UHL, Lars Ole Ørjasæter, SUL, Erling Bøe, Kr.F.U. Kjell Hovde, NMU, Jon Kåre Helland, NKSF og Olav Njaastad, AFS.

18 17-- Deltakerne delte seg inn i kommisjoner som drøftet~ Cultural and Leisure Time Activitis The Environmental Question Youth Tourism. LNU holdt innledningsforedraget om ungdomsturisme og var rappor tør for den kommisjonen. Deltakelsen fra de Østlige organisasjonene var noe begrenset, men de tilstedeværende var svært aktive. Konferansen ga unge. folk anledning til å drøfte internasjonale forhold og skaffe seg erfaring. Diskusjonene var åpne og ga anledning til gene rell såvel som detaljert gjennomgåelse av alle emnene Nordiske Utkantseminar De nordiskê nasjonalkomiteene stô for arrangementet av Nordisk Utkantsseminar på Færøyene august Vel 30 deltak ere fra DUF, SNT, ÆSI, SUL og LNU deltoksammen med represen tanter fra ungdomsorganisasjoner på Færøyene og en deltaker fra Grønland. LNU s deltakere var Torill Johnsen, LNU, Cari Johan Andersen, NGS, Lene Rønning-Arnesen, LNL,~ Lars Simonsen, RU~og Knut Storbekk, 45. I løpet av uka drøftet man emnene: ) Finnes det en nordisk minoritetspolitikk? V Samene en urs~ringli~ befolkning i sitt eget land Nordis~:utenfo±~.no~den~ (syd SlesvigY - Introduksjon til Ålandsøyene - økonomisk - industriell utvikling Grønnlands hjemmestyre Island og dets avhengighet av havet Det ble også gitt utførlig informasjon om Færøyene og deltak erne var med på en heldags utfiukt for nærmere å studere for holdene i et utkantsområdes utkantstrøk. V Under avviklingen av seminaret, oppsto det en rekke problem som kan skyldes for dårlig forberedelse fra DUF s side. DUF fungerte som sekretariat for aktiviteten. Det alvorligste problem var deltakelse fra Færøyene. Organisasjonene var blitt invitert i følge av en oversikt DUF hadde skaffet seg for en del år siden. Noen eksisterte ikke lenger,mens andre var dannet seinere uten at DUF hadde fått kjennskap til dette. Det ble truet med boi kott av hele seminaret og denne ble delvis gjennomført. Bare noen representanter for guttespeiderne og den sosialdemôkra tiske ungdomsorganisasjonen møtte fram.

19 Samarbeid med ungdomsrepresentan~skapene LNU har forsatt:samarbeidet med Foreningen Nordens Ung domsrepresentantskap i de andre land. Høsten 1981 vedtok det danske ungdomsrepresentantskap å overføre sine aktiviteter til DUF fra årsskiftet. Dette samarbeidet går utelukkende på Nordiske spørsmål. Ung domsrepresentantskapene har jevnlig kontaktmøter (formanns og sekreterarmøter) hvor virksomheten samordnes og felles seminarer og andre aktivitetsformer diskuteres. Det arbeides også med saken i tilknytning til virksomheten i Nordisk Råd. Anne K. Grirnsrud og Torill Johnsen har i perioden vært oppnevnt som ansvarlige for dette arbeidsområdet. I perioden er det avholdt tre formanns og sekretærmøter Det første fant sted i tilknytning til Ungdommens Nordiske Råd februar i Espegarde. LNU var representert ved Sin Bjerke, Bjørn Jaaberg Hansen og Torill~ Johnsen. Neste møte fant sted i Torshavn juni og Sin Bjerke og Bjørn Jaabarg Hansen representerte LNU. Årets siste møte ble lagt til Mariehamn 2. oktober og her var Anne K. Grimsrud og Torill Johnsen LNU s representanter. 2.3.~ Bilateralt samarbeid Ved siden av samarbeidet gjennom kontaktmøtene og på CENYC-møtene er det i en viss.utstrening et bilateralt samarbeid mellom nasjo nalkomiteene. Birger Knudsen var representant på SUL s repre sentantskapsmøte 21. oktober. SUR var representert på repre sentantskapsmøtene 23. mai og 12. desember. 3CENYC 3.1. Generelt LNU har lagt stor vekt på samarbeid med Det europeiske Ungdomsråd (CENYC). og prioritert denne delen av det internasjonale ungdomspolitiske samarbeidet. Selv om CENYC i prinsippet er åpent for medlemskap av nasjonale ungdomsråd i alle europeiske land, vil det i praksis være en begrensning til de land som har tilknytning til Europarådet. CENYC er imidlertid dårlig repre sentert i den sørlige delen av Europa. Dette har i stor grad sammenheng med at ungdomsorganisasjonene I disse landa ikke har bygd opp samme form for nasjonale strukturer som vi er vant til. Det har fra CENYC s side vært lagt ned et stort arbeid i Sør-Europa og har stimulert til etableringen av nasjonale koordineringsstrukturer. Jens clausager som opprinnelig kommer fra DUF, og Viviane Schreiber, fra den belgiske nasjonalkomiteen fungerte som hen holdvis generalsektetær og programsekretær. Ved siden av de tradisjonelle arbeidsoppgavene innen det all eurpeiske ungdomsarbeidet, Europarådets ungdomssruktur og EF s Ungdomsforiim, har CENYC i 1980 lagt vekt på arbeidet innen FN strukturen ~

20 19-- ) Dette er blant annet gjennomført for å kunne influere sterkere på innholdet av FN s internasjonale ungdomsår som vil bli i De Økonomiske innstramminger som merkes på nasjonalt plan i de fleste europeiske land, slår~betydelig sterkere ut for interna sjonale organisasjoner. CENYC var ved utgangen av 1981 i meget bekymringsfull Økonomisk stilling. De tiltakene som ble gjennom ført i 1979 og 1980 for å sanere det akkumulerte und~rskuddet var riktignok.vellykkete, men de bidro ikke til å løse de lang siktige problemene. Problemene icenyc ligger ikke i overskridelser av budsjettets utgiftside, men i svikt på inntektsiden. Bidragene fra EF og den belgiske regjering har ikke nådd den størrelsesorden som var forventèt. Dessuten har en rekke nasjonälkomiteer en manglende evne og vilje til å betale en rimelig medlemskontigent.. 3. april ble det arrangert et eget arbeidsgruppemøte om CENYC s finanser. Bjørn Jaaberg Hansen deltok for LNU Generalforsamlingen ). CENYC s 12. generalforsamling ble avviklet i Kerkrade, Nederland juni LNU deltok med 10 representanter som er det maksimale. Delegasjonen besto av: Kjell Pettersen,Styret Elsbeth Tronstad, styret ~nne K. Grirnsm d, styret. Stein LØvold, Styret Roy Hovdan, styret Bjørn Jaaberg Hansen, sekretariatet Birger Knudsen, sekretariatet Torill Johnsen, internasjonalt utvalg. Hans Jørgen Gjertsen, desisjonskomiteen Tore Solberg, ~ tjm-s Presidenten og generalsekreteren fremla sine rapporter. Kommen tarer til disse ble behandlet i de forskjellige kominisjonene. Den italienske nasjonalkomiteen, CIGRI, som hadde stått utenfor CENYC en periode på grunn av manglende innbetaling av kontigent, hadde gjennomgått flere endringer og fått nye medlemmer. På dette grunnlag søkte de igjen om medlemsskap i CENYC. Dette ble innvilget enstemmig.. Generalforsamlingen delte seg i tré kommisjoner I CENYC activities and the internal functioning o f CENYC II European affairs III Outside Europe Kommisjon I hadde Elsbeth Tron.stad som en av de to som i felles skap besatte postene formann og raportør. Kommisjonen gikk gjennom de aktiviteter CENYC hadde arrangert i perioden, hvordan nasjonalkomiteene.og CENYC arbeider og fungerer,programmet for 1982 og hvordan en skal få bedre kontakt med Sør-Europa.

21 20-- I kommisjon II drøftet en Det Europeiske Ungdomsforid. Det Europeiske ungdomssenter,.. Europarådet, EF s ungdomsforum, Det europeiske koordinasjonsbyrå, AU europeisk tjngdomsarbei og samarbeid med andre internasjonalër.. Den siste kommisjonen tok for seg FN, herunder det interna sjonale ungdomsåret og forhold til land utenfor Europa. Alle kommisjonsrapportene ble enstemmig vedtatt i plenum. RobertRydberg fra SUL ble valgt til president i CENYC for kommende to års periode. Heinz Hermann Storck fra Forbunds republikken Tyskland, Donny O Rourke fra Storbritannia, Luigi Troiario fra Italia og ~Miêi ei van de..~kasteelen fra Nederland ble valgt som vise presidenter Eksekutivkomiteen CENYC har avholdt to eksekutivkomitemøter i Det første møtet fant sted 10. juni i Kerkrade, Nederland, rett før gene ralforsamlingen. Her var LNU representert vèd Kjell Pettersen, Elsbeth Tronstad og Bjørn Jaaberg Hansen. Dëtte møtet var lagt rett forut for generalforsamlinga og drøftet de sakene som skulle legges fram for denne. HØsteksekutivmØtet fant sted 4. 6 desember i Riano, Italia. Kjell Pettersen, BjØrn Jaaberg Hansen og Torill Johnsen repre senterte LNU. Hovedpunkt på dette møtet ble finansene. En kom ikke til enighet om fordeling av medlemskontigenten og derfor kunne en heller ikke vedta noe budsjett. Det ble enighet om å innkalle et ekstraordi nært møte i februar for å komme fram til en løsning. BjØrn ~ Jaaberg Hansen ble valgt som medlem av FACC. (Financial and A~jnjstratjve ConttolCoinmission) 3.4. Seminarer Generelt LNtJ har i 1980 deltatt på alle de seminar og konferanser CENYC har arrangert. Medlemsorganisasjonene har fått anledning til å nominere deltakere til de fleste seminarene. Interessen_for deltakelse har i de fleste tilfelle vært stor. Det virket nå som fler av organisasjoene som kom med da NIU ble dannet til LNU nominerer til og deltar på slike seminar. De utatte:deltak erne har i større grad enn tidligere vært i stand til å delta slik at vi har unngått forfall i siste stund. En har prøvet å samle de som har deltatt på seminarene i høst til samtale og informasjon før avreise. Rapportplikten er innskjerpet og langt de fleste som har vært ute, har oppfylt dette. Rapporter fra disse seminarene er tilgjengelige i LNU s sekrétariat.

22 21 ) En har lätt deltakerne på seminar representere sin egen organi sasjon eller seg selv. De har således vanligvis ikke hatt noen mandat fra LNU eller uttalt seg på vegne av LNU. Uttaket av deltakerne til seminarene har i stor grad vært basert på skjønn.. En har lagt vekt på kandidatenes kvalifikasjoner og bakgrunn. Dessuten har en for perioden som helhet søkt å få en organi satorisk balanse og en kjønnsmessig likevekt. Særlig det siste er vanskelig fordi organisasjonene nominerer for få jenter Europeiske Ungdomsorganisasjoners rolle med omsyn til Latin Amerika Dette seminaret ble holdt i Det europeiske Ungdomssenterét i Strasbourg 22. februar til 1. mars. Fra LNU deltbk Arne Dale, I~ og Hugo Rodrigvez ~(U Seminar om greske organisasjoner:og deres deltakelse i europeisk samarbeid Seminaret ble arrangert i Athen 28. april-5. mai. LNU var repre sentert ved Jarle SkjØrestad, SUL og Morten Harg, UHL Treningsseminar om all europeisk ungdomssamar.beid Seminaret ble arrangert i Det europeiske ungdomssenteret 28.juni~ 5.. juli. Fra LNU deltok Frode Forfang, AUF og Johan Henrik Vister, EU Roif A.. Eillestad deltok i gjennomføringen av seminaret mens Kjell Pettersen deltok i forberedelsesmøtene. Janis BjØrn Kanavin var med i kaoasitet av vise preseident i CENYC. 345 Unge innvandrere i. ungdomsorganisasjonene Dette seminaret fant sted oktober i Belgia. Khaled Nahmood, I~NEJ~ Solvor Grande, DNSBU og Knut Langeland EU deltok fra LNU Det internasjonale Ungdomsåret Arrangementet fant sted november på Det europeiske ungdomssenteret. Fra LNU deltok Odd Johansen NKSS, Johan.Rasmussen, NSF, ArveR. Stranden,. EU og Kurth Harald Aase UHL. Torill Johnsen representerte LNU i CENYC s forberedelseskomite.

23 ~7. Ledertreningss~erninar Dette seminaret er blitt en tradisjon i Det europeiske Ungdoms- - senteret. I år ble det avviklet september og Olav Njaastad, AFS og Gry Stålsett, SUL deltok på LNU s kvote Mobility International Mobility International arrangert i samarbeid med CENYC og ECB seminaret the integration of Disabled people into the Activities of youth organisations i J~.feder1and i tida oktober. Fra LNU deltok Astrid :y.d. Blom, NU og Svanhild Eilertsen, NSF CENYC WFDY seminar WFDY sto som vert for et fe1lessemin~.r i Weimar 30 august- 2. september. Torill Johrisen deltok fra LNU. 4. ALL EUROPEISK NGDOMS.SAMARBEID 4.1. Generelt Det multiaterale samarbeidet på all-europeisk plan har i likhet med tidligere år hatt høy prioritet. En stor del av denne form for samarbeid blir nå kanalisert gjennom Rammeverket for all europeisk ungdomssamarbeid som ble opprettet i DettC organet har nå fungert ét helt arbeidsår til tross for grunnlaget mellom de ulike interesser. 42 Det 2. konsultative møtet Det andre kon.suitative~ møtet ble avviklet i Bern 30. november- 3. desember. CENYC og den sveitsiske nasjonalkomiteen sto sbm vertskap. Fra LNU deltok Kjell Pettersen, Bjørn Jaaberg Hansen og Torill Johnsen. En gikk gjennom de aktiviteter som hadde funnet sted og vedtok nytt program for LNU har gått inn i følgende arbeids grupper i: - Peace and disarmament: hovedaktiviteter i 1982 Oppfølging av KSSE - Ad hoc Task Force on IYY Forøvrig fikk deltagerne mülighet til generell politisk diskusjon. Møtet vedtok også retningslinjer for finan siering. Det oppstod enkelte problemer med det politiske og slüttdoku mentet og DEMYC avholdtseg fra å stemme ved den endelige av steminga. Alle andre organisasjoner sluttet seg til.

24 Den konsultative oppfølgningsgruppa Gruppa. har hatt to møter slik vedtektene forutsetter. Det første fant sted iminsk og det andre i Helsinki. På det siste møtet deltok LNU ved Torill Johnsen. Oppfølgingsgruppa har forberedt saken for det konsultative møtet Europeån Youth and Student Conference on Environment Konferansen ble avholdt på Bommersvik utenfor Stockholm november. CENYC/SUL sto som arrangør. Fra LNU deltok Torill Johnsen, Roy Hovdan og Gunna~ Sætra, N&U. ) Konferansen ble delt tinn i fire kominisjoner og i sitt slutt dokument gir en anbefalinger til de europeiske: stater som har undertegnet KSSE avtalen nd Euzope~anYouth and Student Days of~action for Disarmament Denne aktiviteten hadde to hovedarrangement som fant sted ved.innledningen til og avsluttningen av FN s nedrustningsuke. LNU/CENYC var vertskap for et seminar i Sarpsborg oktober. skulle aktivisere seg i løpet av nedrustningsuka. presentert på et åpent møte i Oslo. Appellen ble Avslutriingsarrangementet ble lagt til Dresden i øst-tyskland arrangert av FDJ/WFDY. Seminaret 31. oktober-i. november sammenfattet de aktiviteter som hadde funnet sted i løpet av uka. I Sarpsborg var LNU representert ved Kjell Pettersen, Elsbeth Tronstad, Stein Løvold,Anne K.Grimsrud, Åsmund Birkeland, og Torill Johnsen. Kjell Pettersen og Torill Johnsen representerte LNEJ i Dresden. Denne aktiviteten ble forberedt av ei gruppe hvor LNU var repre sentert. Det første møtet fant sted mai i Moskva og Kjell Pettersen deltok. Det andre møtet ble lagt til KØbenhanv september. Kjell Pettersen, Bjørn Jaaberg Hansen og Torill Johnsen deltok. LNU nedsatte en egen gruppe for å forberede arrangementet i Norge. Denne besto av Kjell Pettersen, Anne K. Grimsrud, Stein Løvold, Bjørn Jaaberg Hansen og Torill Johnsen.

25 Workings Group on the Youth and Student countrbutjon on the Stuggie for a New International Economic Grder. Kjell Holmqvist har representert LNU i gruppa som møttes mai i Amsterdam og 30. oktober i. november. i Frankfürt Andre arbeidsgrupper. Innen rarumeverket har følgende..aktiviteter funnet sted der LNU ikke har vært representert: Work.ing Group on Youth Tourism and Exhange Working Group on theyouth and Student Contribution of the Implementation of.the CSCE.. Tour in Europe for a joint delegation of the movements of Southe.rn Africa EUROPARÅDET 5.1. Generelt LNU har gitt høy prioritet til arbeidet innen Europarådet. Europarådet har gitt betydelige bidrag til støtte av det internasjonale ungdomssamarbeidet og til internasjonale ungdomsorganisasjoners virksomhet. I 1981 har imidlertid den. Økonomiske situasjon i medlemslandene ført til innstram finger i Europarådet som også har rammet ungdomsarbeidet. LNU har fra Utenriksdepartementet fått alle saker som omhandler ungdomsspørsmål som har vært behandlet i ministerkomiteen i Europarådet, til uttalelse. Dette medfører et betydelig arbeid for LNU, blant annet med å holde seg orientert om utviklingen i Europarådets organer, men gir også mulighet for påvi~kning av Norges politikk i ministerkomiteen. Gjennom denne konsulta tive status overfor UD står LNU på mange måter i en særstilling sammenliknet med andre nasjonalkomiteer. På den ene siden mot tar LNU informasjon gjennom kontaktene ved institusjonerie i Strasbourg, mens informasjonene fra UD supplerer dette bildet slik at en får full oversikt over alle sider av virksomheten. Europarådets ungdomsarbeid består av tre ulike elementer: Det europeiske ungdomssenter, Det europeiske ungdomsfond og ad hoc komiteen for regjeringsarbeid. De forslagene og ideene som har vært lansert for å integrere disse i et direktorat for ungdomsspørsmål, synes ikke å være aktuell politikk i Øyeblikket Det europeiske ungdomsfond Ungdomsfondet er formelt sett en institusjon som er uavhengig av Europarådet, men det er nært knyttet til Europarådet admi nistrativt. LNU har i 1981 sittet i ungdomsfondets styre og rådgivende komite. BjØrn Jaaberg Hansen og Elsbeth Tronstad har representert LNU på møtene i styringsorganene.

26 25 Ungdomsfondets midler Økte med 12% fra 1980 til 1981 og vil Øke med 14% fra til Fondet er bygd opp av frivillige og ekstraordinære frivillige bidrag fra regjeringene i de land som er medlem, Økningen av de frivillige bidragene, som i realiteten er obligatoriske, har dessverre ført til en reduk sjon av de eksraordinære bidragene slik at den nominelle vekst er betydelig lavere. Når en tar hensyn til infiasjon og reduksjonen av verdien av den franske francs i forhold til de fleste andre valutaer, er fondet i realiteten blitt redu sert de siste åra Det eur~opeiske ungdomssenter Ungdomssenteret er i første rekke et in~trument for de inter nasjonale ungdomsorganisasjonene. LNU sender deltakere på kurs gjennom CENYC. Etter utvidelsen i 1979 har ungdoms senteret en kapasitet på 75 senger og kan gjennomføre 2 kurs samtidig. Ungdomssenterets budsjett har imidlertid ikke nådd det nivå som var, forutsatt da utvidelsen ble vedtatt, slik at kapasiteten ikke kan utnyttes optimalt Regjeringssamarbeidet Det har i flere år vært drøftet en bedre organisering og form~ alisering av samarbeidet mellom regjeringsrepresentantene som er involvert i Europarådet. I 1981 ble det vedtatt å etablere en ad hoc komite for regjeringsarbeidet. Denne erstatter de tidligere møtene av national correspndance innen rammen av Rådet for kulturelt samarbeid (CDCC). Kjell Pettersen har representert LNU som rådgiver for den norske regjering. 6. EF s UNGDOMSFORUM 6.1. Generelt LNU har i perioden ivaretatt sin posisjon som observatør i Ungdornsforumet~ Ungdomsforumet har også dette året brukt tre permanente kommisjoner i sitt arbeid. LNU deltar med fulle rettigheter i alle kommisjoner. Ungdomsforumet er en organisasjon som juridisk er uavhengig av EF. Sekretariatet i. ungdomsforumet har jobbet for at forumet skal få konsultativ status overfor EF, når det gjelder ungdomsspørsmål. Denne status har forumet ennå ikke oppnådd.