FORORD. Det håpløse livet tok slutt, men ikke på den måten jeg hadde tenkt.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORORD. Det håpløse livet tok slutt, men ikke på den måten jeg hadde tenkt."

Transkript

1 Av Rune Helling 1

2 FORORD Historien begynner med at jeg, i 1994, fikk en kraftig blødning i lillehjernen. Legene trodde ikke jeg ville overleve og mange av de følgende årene skulle jeg ønske de hadde rett. Livet mitt ble fylt med avvisning, smerter og vonde opplevelser. Jeg så ikke lenger noen fremtid for meg her på jorden. Det eneste jeg ønsket var å gjøre slutt på det håpløse livet. Det håpløse livet tok slutt, men ikke på den måten jeg hadde tenkt. Boken handler om hvordan Gud fikk meg vekk fra mitt livs helvete, og hvordan han gav meg livsgnisten og håpet tilbake. Mitt møte med Ungdom i Oppdrag og Disippeltreningsskolen. Mitt kall til å jobbe blant asiatiske barn og mitt møte med Thailand. Ledelse og forberedelse til opprettelsen av Children of Asia. De første sidene forteller om den dramatiske turen til sykehuset: En kamp mellom liv og død. Opplevelsene jeg hadde foregikk i en annen verden: Opplevelser som er nedskrevet og innrammet. Skriftsteder hentet fra Bibelen er skrevet med kursiv (direkte kopiert fra DNB 1978/85 bokmål). Jeg, mamma, pappa og storesøsteren min var på sommerferie i Nord- Norge. Med Nordkapp som mål kjørte vi oppover med campingvogna på slep. Vi var kommet til Bjerkvik, litt nord for Narvik, der vi besøkte noen bekjente. Siste året mitt på barneskolen var nettopp fullført. Tankene om å begynne på ungdomsskolen gjorde meg litt nervøs, redd for å møte de store gutta. Jeg fikk snart kjenne at det var noe helt annet jeg kom til å møte. 2

3 Kap. 1 Begynnelsen til mitt helvete på jord. Natten til sjuende juli, 1994, ble foreldrene mine vekt av at jeg reiste meg opp av senga - prøvde forgjeves å få på meg klær. De skjønte at jeg var kvalm og fant frem ei balje som jeg kasta opp i. Da jeg var ferdig reiste jeg meg opp og svima av i armene til mamma. De skjønte fort at noe var galt. Pappa sprang til nærmeste telefon og ringte 113. Ambulansen kom raskt til stedet. De fikk så vidt kontakt med meg før jeg ble sendt av sted med sykebilen. På vei til Narvik sykehus fikk jeg hjertestans. Jeg så rett opp i mørket. Det var ikke engang mørkt, men et rom av ingenting. Øynene mine var stive. Akkurat som om jeg var død, men jeg kunne se og oppfatte. Jeg hadde ingen tanker, jeg bare var der. Lå på en pute av ingenting. Så myk, men likevel så fast. På venstre side av meg, innenfor synsfeltet mitt, kunne jeg skimte noen skygger. Formet som mennesker. Langt uti det fjerne, men likevel så nær. Det var to skapninger jeg så. De stod bak et tent stearinlys. Den ene av de to bladde i ei bok. Rommet var fylt med den roligste stillhet. Som om lyd ikke fantes. Jeg kunne ikke engang høre arkene som falt fra side til side. Det var som om vi var atskilt i to forskjellige rom. Etter en stund stoppet han opp med å bla. Begge skapningene så i boka og ristet på hodet. Dødsdagen min var ennå ikke kommet. Ambulansepersonellet fikk hjertet mitt i gang igjen, men det var fortsatt kritisk. Etter en stund kom en møtende ambulanse. En lege hoppa ut og over i ambulansen jeg lå i. Legen fant ut at Narvik sykehus måtte gjøre meg klar for å sendes med fly videre til Regionsykehuset i Tromsø (RITØ). Mamma var med under hele transporten til RITØ - helt fra seg. Pappa og søstera mi kjørte etter med bil, i uvisshet om hvilken melding de ville få når de kom frem. Jeg var bevisstløs, og hadde min egen opplevelse av hva som skjedde. I neste øyeblikk lå jeg på ei båre. Surfa fort bortover en gang. Det var en herlig følelse. Jeg kunne høre en svak dur og lemmer som slo igjen etter meg. Kom fort imot en høyre sving. Kjentes ut som jeg holdt på å gli av. Hele tida følte 3

4 jeg det var noen ved siden av meg. Jeg kom inn på et rom der jeg hørte gjenklang av stemmer rundt meg. Snart ble alt svart. De la meg over på ei båre og kjørte meg i full fart mot operasjonssalen. Jeg var antakelig ved halvveis bevissthet, siden jeg hørte de automatiske døråpnerne og følte den raske turen inn til operasjonsbordet. Jeg ble operert for en kraftig blødning i lillehjernen. Operasjonen tok cirka fire og en halv time, og etter tre dager i koma våknet jeg. Jeg kunne våknet før, men legene dopa meg bare ned igjen. Tror de var redd for at en økning av hjerneaktiviteten kunne bli for mye for meg. Da jeg åpnet øynene kunne jeg verken se, bevege så mye som en finger eller puste på egen hånd. Derimot hørte jeg alt som ble sagt. Kan huske jeg lå og pugget navnet mitt, også hvor gammel jeg var. Skamma meg nesten over ikke å komme på det, men det var jo ingen som spurte meg etter det likevel. Jeg kunne jo verken snakke eller få det frem på annen måte. Ingen av legene hadde noe tro på at jeg hørte dem, forstod dem eller at jeg noensinne skulle bli bevisst. Bare en av sykepleierne var helt sikker på at hun hadde fått kontakt med meg. Men ingen trodde henne. Hun ville ikke gi opp før hun hadde bevist at jeg skjønte alt som ble sagt og gjort rundt meg. Det fikk hun den dagen jeg hadde styrke nok til å dra inn noen super med Cola som et tegn på bevissthet. Nettene var det jeg likte aller minst. Siden jeg ikke så noe, fantaserte jeg mye om hva som var rundt meg etter de lydene jeg hørte: Jeg lå om bord på en båt. Mannskapet om bord, sykepleierne, holdt oss pasienter som gisler. Så for meg at noen av pasientene døde. Sykepleierne skjøv likene ned gjennom ei luke på dekk. Jeg kan le av det nå, men det var ikke det spor koselig. På dagene var jeg fremdeles ombord på samme båten, men da var det mye hyggeligere omgivelser. Jeg var mye plaga av kramper den første tida. Spesielt på nettene. Kroppen min ble helt spent og jeg bet sammen tennene, som igjen førte til at det ble lite luft å få fra pusterøret jeg hadde gjennom munnen. Pleierne ble nødt til å gi meg ekstra sovemedisin, for at jeg skulle slappe av. Litt etter litt måtte krampene gi seg. Disse episodene var nok med på å gjøre nettene til et fantasirikt mareritt. 4

5 Etter omtrent tre uker ble jeg fraktet med ambulansefly til Drammen sykehus. Jeg begynte å trene hardt, og litt etter litt ble jeg sterkere. Mye av treningen foregikk fastspent til ei seng som kunne vippes opp til nitti grader. Noen uker etter begynte jeg så smått å kunne gå. Ikke alene, men med en person på hver side. Omsider kom jeg til sykestua på Ål, til hjemkommunen min. Jeg så frem til å komme meg ut fra sykehuset og gradvis komme meg inn i livet utenfor sykehusveggene. Skuffelsen ble stor. Det var ikke igjen mange av de samme gamle. Mot andre var de som før, men ikke mot meg. De snakka til meg som om de snakka til en senildement, gammel mann. Som om jeg ikke lenger var i stand til å tenke selv. Ofte besvarte de sine egne spørsmål, i frykt for å få et upassende svar. De svarene jeg ga ble ofte oversett og retta opp til noe bedre. Tankesettet til mange mennesker sier at en hjerneskade fjerner deg fra det intellektuelle samfunnet. I alle fall når en får synlige skader av det. I mange tilfeller er det mennesker som stenger hjerneskadde ute fra det intellektuelle samfunnet og ikke hjerneskaden i seg selv. Jeg vet det ikke er vondt ment, men like fullt er det sårende for den det gjelder. Hver gang noen snakket til meg, ble enda en bit av mitt selvbilde borte. Dette førte til at jeg i over fire år gikk med alvorlige selvmordstanker. Det ble hovedtemaet i dagliglivet og i drømmene mine. Hva kunne gjøre slutt på livet? Jeg hadde problemer med å finne en sikker utvei. De fysiske handikap jeg hadde var en stor hindring i mange metoder, så jeg brukte mye tid på å finne ut av noe som kunne fungere. Lammelser i kroppen gjorde det vanskelig å kontrollere bevegelsene mine: Det jeg forsøkte å gjøre var mange ganger noe helt annet enn det jeg i virkeligheten gjorde. Da jeg hadde fullført grunnskolen orket jeg ikke lenger å gå blant kjentfolk. Jeg søkte meg inn på en folkehøyskole, langt vekk fra alt kjent. Hovedgrunnen til at jeg søkte meg dit, var for å avslutte livet mitt der. 5

6 Kap. 2 Stopp! Jeg vil av! Blodet rant fra håndleddet, ned i bøtta. Jeg skar og skar. Ble mer desperat for hvert snitt jeg tok. Hvor er den dumme pulsåra? Kniven gikk dypere og dypere. Ble etter hvert så sår at jeg måtte gi meg. Jeg kasta kniven fra meg, la meg tilbake på puta og bare lot blodet renne. Fortvilelse kom over meg. Jeg klarte det ikke denne gangen heller. Jeg så ned på den blodige armen. Tett i tett med snitt, halvveis fra håndleddet og opp til albueleddet. Hvordan kan jeg greie å skjule dette? Jeg så mindre og mindre muligheten til å dekke over det som hadde skjedd. Tårene kom rennende nedover kinnet. Tankene om hva jeg skulle gjøre, gjorde meg oppgitt. Sliten. Alle tablettene jeg hadde hivd innpå, begynte å virke for fullt. Jeg ble søvnig. La meg tilbake for å tenke. Tenke på hva jeg skulle gjøre. Etter noen timer så jeg ingen annen utvei. Ingen annen utvei enn å tilkalle hjelp. Det føltes som et stort nederlag, men sånn ble det. Jeg bodde på internat det året. Vi var omtrent seksti ungdommer på internatet. Det var litt utpå natta da en av internatvaktene kom inn på rommet mitt. Hun fikk stabla meg opp på beina og tok meg med inn på vaktrommet. Dette ble begynnelsen. Begynnelsen på at mine tanker kom ut i handlinger. Tanker jeg hadde hatt i mange år. Tanker til fortvilelse. Tanker til fall. Etter dette fikk jeg daglige samtaler med ei av lærerne på skolen, og sammen med en lege ble vi enig om å prøve en kur med anti-depressive tabletter. Etter en stund fikk tablettene meg til å tenke nøye igjennom hva jeg gjorde - jeg fikk mer ro på meg. Også uten tabletter var jeg helt bevisst på hva jeg gjorde - hva jeg tenkte. Var bare smertefullt, kvalmende, møkka lei av livet. I alt jeg hadde opplevd var det ikke en ting som kunne tenne gnisten i livet mitt. Derfor gav tablettene meg ro til å planlegge et nytt selvmordsforsøk. Et forsøk som trolig betydde slutten på mitt liv her på jorda. Dagene gikk, og jeg nærmet meg en løsning på alle problemene mine. Jeg var ikke kristen. Den troen jeg hadde den gang var bygd opp uten Guds ord - ut fra mine egne ønsker. Min tro sa meg at bare jeg tok skrittet ut av dette fryktelige livet, ville Gud gi meg det livet jeg måtte ønske. 6

7 Jeg var veldig søkende. Søkende etter Guds egne ord, så jeg leste mye i Bibelen på den tida. Den trøsten jeg fant i Guds ord, var avgjørende for å takle hverdagen. Jeg leste som regel på kveldene. En kveld skjedde det noe. Jeg leste i Bibelen, og ordene jeg leste forandret meg: Men den som holder ut helt til slutt, han skal bli frelst. Matt: 24,13 Ordene trengte seg dypere og dypere inn i meg. Det var som om noen andre leste verset. Jeg bare slo følge med de livgivende orda og spiste hver bokstav. Verset fikk meg med en gang til å vende om. Snu ryggen til selvmordstanker. Det var som å slå på en lysbryter. Et bedre liv venter for dem som holder ut i trengslene her på denne jorda: Helt motsatt fra det jeg før hadde trodd. Min nye åpenbaring skapte i meg en vilje til å kjempe mot mine egne følelser. Jeg gav livet mitt til Jesus den kvelden. Gud satte meg over i riktig spor, men jeg kunne fortsatt ikke se noen lysning i et videre liv her på jorda. Alt jeg kom på å gjøre, var å be: Kjære Gud! Ta livet fra meg! Etter en tid kom svaret: Jeg har allerede skrevet ned din siste dag her på jorden. Du kan verken legge til eller trekke fra en eneste dag. Uansett hvor mye du ønsker det vil jeg ikke endre den. Cirka et år senere kom Jesus til meg, i form av tanker og følelser. Jeg satt ved ei sideelv på Torpo, hjembygda mi, og bad. Jesus gav meg et løfte. Et løfte om fullstendig helbredelse. Kap. 3 Hva skal jeg gjøre med livet mitt? Etter året på folkehøyskole bestemte jeg meg for å gå Helse og Sosial grunnkurs. Det ble bare strev. 7

8 Jeg satt med lekser fra skolen var slutt til jeg la meg for å sove. Også helgene gikk med til skolearbeid. Etter omtrent et halvt år var jeg helt utkjørt. Jeg måtte slutte. Neste skoleår begynte jeg igjen. Denne gangen var jeg fast bestemt på å fullføre. Jeg satt omtrent like mye med lekser nå som det første året. Likevel fikk jeg styrke til å fortsette. Klassen behandlet meg som den jeg var, og ikke som den jeg så ut til å være. Det gjorde sitt til at jeg trivdes. Dette året var også det første året jeg bodde på hybel. Det at jeg bodde for meg selv gav meg mange flere oppgaver, men likevel var det mer avslappende. Nettopp fordi jeg kunne tilbringe mer tid alene. Den beste måten for meg å samle krefter på var å være sammen med Gud. Jeg brukte nesten hele fritida mi på det, den lille jeg hadde. Litt utpå vinteren det året, ble jeg dårlig. En av årsakene til det var en medisin jeg prøvde å slutte med. Dette gjorde at skolearbeidet ble mer enn hva jeg kunne klare, og mye av oppgavene måtte jeg bare hoppe over. I denne tida fikk jeg kjenne Gud nærmere enn noen gang. Han gav meg et gløtt av den veien jeg skulle ta videre i livet. En dag fikk jeg en opplevelse som satte meg på sporet av min fremtidige tjeneste. Jeg satt i godstolen, med beina i kors og lukka øyne. En rekke bilder av barn, med Asiatiske trekk, gled i sakte film inn og ut fra synsfeltet mitt. Disse bildene, sammen med en rekke følelser, gav meg en visshet om at jeg hadde en fremtid i Asia. En dag i påskeferien gikk jeg rundt i Ål, på leting etter en ledig leilighet. Jeg bodde i en kjellerleilighet, men mesteparten av den lå under bakken. Det kjentes på kroppen at jeg ikke hadde godt av å bo der. I stundene jeg hadde hatt med Gud ba jeg om å få en hybel nær skolen jeg gikk på. Dermed begynte letingen i dette området. Etter en stund kom jeg til et hus som lå midt i en sving. Fint hus, med en liten plen utenfor. Jeg fikk en enormt god følelse rundt dette huset. Det så også ut som det var en leilighet der. Et raskt glimt inn gjennom vinduet sa meg at den var opptatt. 8

9 Neste dag gikk jeg rett opp dit igjen. Den gode følelsen ble bare større. Ringte på, men ingen svarte. Jeg gjorde det samme neste dag, men ingen var hjemme. Hvem kunne være eieren av dette huset? Jeg gikk ned til en bekjent som hadde god oversikt over Ål. Forklarte hvor jeg hadde sett leiligheten og spurte om han visste hvem som bodde der. Uten å si noe tok han opp telefonen og ringte til eieren - sa ikke navnet mitt, men spurte bare om leiligheten. Etter telefonsamtalen kunne han si at den var opptatt, og at hun som bodde der hadde kontrakt i et år til. I mitt indre nektet jeg å godta denne meldingen som et svar, men gikk hjem uten å ha sagt så mye om det. Neste morgen kom jeg tilbake for å dele med han hva som gjemte seg i tankene mine. Jeg begynte å be om at Gud måtte gi denne jenta en grunn til å bryte kontrakten, eller hjelpe meg å finne en bedre leilighet. Omtrent en måned etter hybeljakta mi hadde jeg fortsatt ikke flytta. Jeg satte inn en annonse i lokalavisa, i håp om å få napp. Andre dagen fikk jeg noen svar. Litt utpå dagen ringte telefonen jeg hadde håp om å få. Det var eieren av leiligheten jeg kom over i påsken: Hun som leide der, og hadde kontrakt et år til, hadde sagt opp. Den ble ledig om ikke så lenge. Kunne dette være noe annet enn Gud? Påsken tok brått slutt og skolebenken ventet. Situasjonen min var ikke bedre etter ferien. Den var heller verre. Rådgiveren og læreren min fikk til en ordning så jeg kunne gjøre skolearbeidet hjemme. Jeg trengte ikke møte opp på skolen. Ordningen hjalp litt. Helt til jeg sprakk. Jeg greide ikke lenger å se i ei lærebok. Til slutt måtte jeg bare skyve vekk alt som hette skole. Jeg var registrert som elev, men ikke mer enn det. Heldigvis var det på slutten av året. Vi hadde ikke igjen så mye av pensum. Den siste tida brukte vi til å repetere tidligere undervisning, så jeg gikk ikke glipp av så mye. Rådgiveren på Helse og Sosial sa til meg: Skole er i enkelte tilfeller ikke for alle. Vi ble enige om at jeg ikke burde fortsette skolegangen neste år. 9

10 Selv om det bare var så vidt holdt jeg ut siste delen av skoleåret også. Eksamen ble bestått. Skoleåret ble fullført og jeg mottok vitnemålet. Lettelsen var stor over at mitt liv som student nå var over. Jeg koste meg i den ny-leide leiligheten. Å flytte dit gav meg en stor helsegevinst, og jeg opparbeidet meg nye krefter gjennom sommeren. Snart begynte et nytt skoleår. Det var herlig ikke å skulle møte opp, men samtidig likte jeg ikke følelsen av å være planløs. Jeg begynte å kikke på web sidene til forskjellige bibelskoler. Men hver gang jeg vurderte å søke fikk jeg en vond følelse. Hadde også sett på noen disippeltreningsskoler (DTS) drevet av Ungdom i Oppdrag, som er en tverrkirkelig misjonsorganisasjon. Halve skoleåret med undervisning og halve ute i praksis i en annen kultur. Kunne det være noe? En dag foreldrene mine var på besøk spurte de meg hva jeg hadde lyst til å gjøre med livet mitt. Etter litt kom svaret ut: Jeg vil bli misjonær. Det ble stille. Har du tenkt å gå en bibelskole? Spurte pappa. Jeg tenkte litt, så sa jeg: Kanskje en DTS en disippeltreningsskole. Hva er det? Jeg fortalte det jeg visste. Det var ikke så mye, men litt. Da jeg ble alene, hadde jeg en god følelse inni meg. Endelig hadde jeg satt ord på hva jeg ville med livet mitt. Gleden bare steg inni meg. Tanken om å gå DTS føltes veldig riktig, akkurat som Gud skrek: Bingo! Neste dag begynte jeg å lete etter disippeltreningsskole på Internett. Jeg fant ut at de fleste DTS-ene begynte rundt tiende september. Det var ikke lenge til. Tanker begynte å kverne rundt i hodet på meg. Før jeg dro på DTS måtte jeg flytte ut fra leiligheten min. Oppsigelsestida var på to måneder. Jeg måtte muligens betale i over en måned etter flytting. Hmm, du fikser vel den du Gud om du vil ha meg på DTS mener jeg? Gjennom Internett og en bingo-følelse viste Gud meg at jeg skulle søke DTS på Grimerud gård, som ligger i Ottestad, like utenfor Hamar. 10

11 Et par uker før DTS-en hadde sin første dag, begynte jeg å flytte. Jeg hadde snakka med skolelederen på Grimerud. Det var ikke for sent å sende søknad, så jeg sendte den. Jeg skulle si opp leiligheten så fort jeg fikk positivt svar. Det fikk jeg cirka en uke før det hele starta opp. Nå var det bare ett problem igjen, oppsigelsestida. Det ble satt inn en annonse i lokalavisa så fort jeg sa fra meg leiligheten. På den tida av året var det ikke store håpet om å få respons, men det var verdt et forsøk. Dagen etter jeg hadde sagt opp, snakka jeg med huseieren om hva jeg skulle gjøre med nøklene. Han skulle reise bort noen dager og var trolig ikke hjemme når jeg hadde vaska ut. Da jeg gikk ned i leiligheten min igjen så jeg to jenter komme ruslende bortover veien. Jeg gikk inn til meg selv og lukket døra etter meg. Ikke lenge etter ringte det på. Ut av vinduet så jeg de to jentene - sammen med huseieren. Den ene av dem ville se på leiligheten. Hun lette etter et krypinn i nærheten av skolen, og denne var midt i blinken. Etter å ha sett seg litt rundt sa hun: Ja, denne tar jeg. Kap. 4 Nå er jeg på rett spor Dagen for skolestart var kommet. Foreldra mine var med for å kjøre meg og flyttelasset mitt til Grimerud Gård. Jeg hadde ennå ikke begynt å kjenne nervene. De kom aldri heller. Med en gang jeg ankom Grimerud, følte jeg meg hjemme. Akkurat som om jeg hadde vært der før. Jeg traff medstudentene og lederne mine. De var skikkelig greie folk. Gleda meg til å bli kjent med dem. De første dagene hadde vi Consecrate Camp : En slags innvielse til å la Gud forandre oss gjennom skoleåret. I flere dager hadde vi møter med Gud i lovsang, bønn, tilbedelse og med mye bra undervisning. Etter dette dro vi på villmarkstur. Høstværet gjorde sitt til at det ble en kald og våt opplevelse. 11

12 Etter noen dager var vi omsider ved målet - helt utkjørt. Vi så ut som noen lykketroll hele gjengen. Fem dager ute i høstværet, uten tak over hodet, dusj og såpe - gav sine morsomme preg. Skal si vi ble en spleisa gjeng etter den turen. Vi ble veldig trygge på hverandre. De tre månedene frem til jul hadde vi undervisning fra forskjellige emner i Bibelen, pluss lærernes personlige erfaringer i livet med Gud. Vi hadde nytt tema hver uke. Også ny lærer for hver uke, for lærerne våre var tilreisende. Dette førte til at undervisningen ble variert og spennende. Gjennom denne perioden kjente jeg at sikkerheten på meg selv økte. Verset Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk, Fil: 4,13 ble mer og mer virkelig for meg. Mye av menneskefrykten som bodde i meg måtte etter hvert si opp leiligheten. Helt siden jeg ble syk har jeg hatt en enorm menneskefrykt. På grunn av all avvisning fra andre mennesker og en skamfølelse for alle synlige funksjonshemninger. En stund kvidde jeg meg stort for å reise meg fra den stolen jeg satt i, og jeg var nervøs for å spise eller gjøre noe når andre var rundt meg. Når jeg visste jeg skulle i et selskap, tilbrakte jeg mange dager i angst. Verst var det i min egen konfirmasjon. Da kunne jeg ikke engang gjemme meg bort. Frykten for å trå på noen, falle over noen, glippe tallerkenen eller snuble i ord gjorde at jeg valgte å sitte i en krok og holde munn. En dag forklarte Gud problemet mitt omtrent på denne måten: Satan bygger opp en mur foran deg. Den er så bred at du vil bruke evigheter på å gå rundt den. Den er så høy at du aldri vil bli i stand til å komme over den. Prøver du det, vil du kjempe mot samme muren så lenge du lever. Du ser muren stå foran deg. Det synes umulig å trenge igjennom den. Sannheten er at Satans murer kan lignes med en mur stablet opp av tomme melkekartonger. Det som hindrer deg er som en stabel med pappkartonger. Så fort du rører ved muren vil den rase ned foran øynene dine. Hva venter du på? Gå i tro, ikke etter hva du ser! Troen finner du i meg. 12

13 For alt som er født av Gud, seirer over verden. Og det som har seiret over verden, er vår tro. 1.Joh: 5,4 Kap. 5 Nye utfordringer, ny kultur. I begynnelsen av høsten satte vi opp ønsker om hvor vi ville ha vår praksisdel, med oppstart i januar. Vi fikk tre alternativer: Thailand, Armenia eller Tanzania. Jeg satte Thailand på førstevalget, Tanzania på andre og Armenia på tredje. Førstevalget mitt ble en virkelighet. Thailand-teamet var på sju personer, to ledere og fem studenter. Vi og teamet som skulle til Armenia dro i samla flokk helt til Moskva. Der skiltes våre veier. Vårt team fløy videre til Bangkok, hovedstaden i Thailand. Flyturen tok omtrent ni timer, etterfulgt av ni timers venting på Bangkok flyplass: Vi hadde billett til Burma. I Burma skulle vi oppholde oss i to uker før vi dro tilbake til Thailand. Vi landet på Yangon flyplass om kvelden. Da vi kom ut fra flyplassen, fikk jeg en veldig god følelse. Varmen slo i mot meg. Månen var større enn jeg noen gang hadde sett. Den stod midt på himmelen og lyste for oss. En minibuss stod og ventet. Den tilhørte en smilende mann som skulle være sjåfør for oss de to ukene våre i Burma. Første oppdrag var å kjøre oss til hotellet. Det var godt å roe seg ned på hotellrommet etter alle timene som var gått med til reising. Livet i Burma var helt ulikt livet her i Norge. Det var mye fattigdom. Alt var skittent og enkelt. Allikevel var menneskene der helt fantastiske. Gjestfriheten var stor. Hver gang vi var på besøk, ble det satt frem kaker eller mat, selv hvor lite de hadde. Det de hadde, satte de frem. Allerede første dagen hadde vi en lang liste med hvem vi skulle besøke. Vi viste drama, sang lovsanger og hadde undervisning. 13

14 Burmeserne var veldig ivrige etter å høre hva Gud hadde gjort i våre liv. For meg var det en stor glede å få dele med dem, noe som gjorde denne dagen helt topp. Jeg kan nok trygt si at dette var den beste dagen jeg hadde i Burma. Du vil nok snart skjønne hvorfor. Andre dagen begynte jeg å bli litt dårlig. Neste dag ble jeg bare verre og verre. Fjerde dagen, litt utpå, oppdaget jeg noen røde prikker på magen min. Jeg tenkte med en gang tilbake på jula, da hele familien var samlet på Torpo. Søstera mi fortalte at det gikk vannkopper i barnehagen, der hun jobbet. På slutten av juleferien fikk hun vannkopper selv. Hun greide å smitte meg også. Omtrent fire uker var gått - nå så jeg ut som en pizza. Romkameraten min ble ikke så glad da han fikk greie på at jeg hadde fått vannkopper. Han hadde ikke hatt det selv, så sjansen var ganske stor for at han ville bli smitta av meg. Han begynte å se etter røde prikker på seg selv, men det var nok for tidlig å finne noe. Et par uker senere var vi kommet oss over til Thailand, til Chiang Mai. Chiang Mai var byen der vi skulle introduseres for litt av kulturen i Thailand. Vi fikk oppleve elefantridning, oksekjøring, elvepadling på bambusflåte, besøk i ape - og slangefarm, strikkhopping, mange shoppingturer på markedet og vi smakte på mye god mat. Romkameraten min måtte oppleve dette iført en mengde med røde prikker. Målfrid, ei norsk misjonærjente, hadde tatt på seg ansvaret for oss der nede. Hun var en del av et team som jobbet blant Shanfolket, en folkegruppe fra Burma. Lenge har burmesiske soldater forsøkt å utrydde Shanfolket fra sitt hjemland. Mange har flyktet til Thailand, der de blir nektet flyktningstatus. De lever i stor fattigdom og vanskelige forhold. Lite og ingen skolegang fører til mye analfabetisme blant dem. I desperasjon og uvitenhet selges også barn til prostitusjon. 14

15 Gruppen som Målfrid jobber blant holder til oppe i fjellene langt nord i Thailand. Byen der heter Faang, dit vi dro etter noen dager i Chiang Mai. Vi skulle få ta del i arbeidet som ble gjort blant Shanfolket. Også andre oppgaver ble gitt oss som å være engelsklærere på en ungdomsskole og å jobbe praktisk utenfor en kirke, men vi arbeidet i hovedsak blant Shanfolket. I to perioder var vi også på et kristent barnehjem et stykke unna. For meg ble det de beste dagene vi hadde i Thailand. Vi tilbrakte mye tid i lek med ungene, men vi hjalp også til med å støpe opp en vei i entreen til barnehjemmet. Virkelig en kulturell opplevelse! Alle ungene, ungdommene, staben på barnehjemmet og vi var med på å ta i et tak. Det ble mer en familiebegivenhet enn et arbeid. Noe skjedde med hjertet mitt på dette barnehjemmet. Noe som hadde med fremtiden å gjøre. På barnehjemmet fikk jeg tatt ut filmen min og ville gjerne få fremkalt bildene i Faang. Vi skulle avslutte Thailandsoppholdet med ferie på øya Koh Chang, og disse dagene nærmet seg. Det er ikke lenge til mat, sa romkameraten min. Jeg tenkte meg litt om og sa: Det går greit. Det er ikke langt til Kodak. Solen begynte å gå ned da jeg gikk bortover vegen. Det var passelig vær for en spasertur. Jeg rusla ut på hovedveien. Kodak lå på den andre siden. Jeg så meg for. Det var en firefelts veg jeg måtte krysse, mye å holde styr på. De første to feltene var klare. I det tredje sporet kom det en lastebil. Den gjorde tegn for å svinge av mot meg - så jeg fortet meg over til midten, et stykke foran lastebilen. Tenkte jeg kunne sjekke det fjerde sporet derfra. Plutselig hørte jeg et kraftig støt i hornet på lastebilen foran meg. Jeg skvatt til. Trodde han ville få meg vekk derfra - så jeg begynte å gå ut i det fjerde sporet. Uten å se meg for. Det skrek i bremser etterfulgt av et lite puff. Jeg fløy tre-fire meter før jeg traff bakken og rulla bortover som en ball. Bak meg stod en lastebil på skrå midt i veien. Det så ut som den hadde kjørt på noen: Det var visst meg. Jeg reiste meg fort opp, børstet av meg støvet og gikk bort til sjåføren av lastebilen. Det går greit, sa jeg, snudde meg og fortsatte turen min mot Kodak. 15

16 Plutselig føltes det som om jeg skulle svime av og jeg måtte sette meg ned på bakken. Flere mennesker kom bortover mot meg, og snakka ivrig med hverandre. Sjåføren av lastebilen var en av dem. Etter hvert kom en mann som kunne litt engelsk. Han hadde moped, så han kjørte til gjestehuset for å hente de andre på teamet mitt. Teamet hadde forstått på han at jeg var innblanda i en moped ulykke. Da de så en lastebil midt i veien og ingen moped, ble de enda mer skremt. Vi kjørte på sykehuset en tur for å være på den sikre sida, men noen skrubbsår og en stiv nakke var alt jeg fikk av skader. Senere den dagen drista jeg meg til å gjenta turen min til Kodak. Filmen var fortsatt uskadd og klar til å leveres inn. Denne gangen kom jeg både frem og tilbake, og filmen ble fremkalt i god tid før vi reiste fra Faang. Ulykken kunne gått fryktelig galt, og lokalbefolkningen skjønte ikke at det kunne gå så bra med meg: De som var vitne til det som skjedde. For meg var det tydelig fra første stund: Gud grep inn. Etter vi kom tilbake til Norge, og etter endt skoleår, satt jeg igjen med en masse erfaringer og minner som skulle forme mitt videre liv. Før jeg i det hele taket tenkte på å ta en DTS følte jeg et kall til misjon i Asia. Under praksisdelen ble det klart for meg hvilket land: Thailand. Jeg hadde kjøpt med meg noen studiebøker i språket, som nå ble grundig gjennomgått. Thai er ikke akkurat det enkleste språket å hive seg ut i, men interessant og morsomt kan en vel si at det er. I begynnelsen så alfabetet ut som en kjempeavansert strikkeoppskrift, og talemåten kunne minne litt om tradisjonell joiking. Sannsynligheten for en gang å mestre språket føltes veldig liten, men den vokste etter hvert som tiden gikk. Løftet om fullstendig helbredelse, som jeg fikk da jeg satt ved ei sideelv på Torpo, begynte å komme frem ganske tidlig i skoleåret: Helbredelse av sinnet og tankelivet, som ofte er roten til mange plager og problemer. Det er utrolig hvor mye indre helbredelse det er i å lese og å leve etter det som står i Bibelen. Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften har sagt, renne strømmer av levende vann." Joh: 7,38 Mange av mine fysiske problemer og plager har, som de fleste leger ville ha sagt, på en naturlig måte blitt bedre opp gjennom åra. Eller? 16

17 Den naturlige prosessen ville stoppet opp for lenge siden uten den motivasjon og pågangsmot Gud har fylt meg med, så det har ikke vært en naturlig helbredelsesprosess. Mye står igjen, noe som også sier meg at jeg har mye i vente. Medisinsk sett har jeg ikke blitt gitt store håpet om å bli bedre. Men Gud har gitt meg et løfte, og det er det samme som at det skal skje. Kap. 6 Mitt andre møte med Thailand Det var barnehjem Gud hadde lagt ned i tankene mine. I januar var det arbeidersamling på Grimerud Gård. Alle som arbeider for Ungdom i Oppdrag Norge og mange av misjonærene, sendt ut derfra, samles på begynnelsen av hvert år. Der kom jeg i kontakt med en som hadde jobbet på en del barnehjem i Thailand. Vi holdt kontakten gjennom , og en dag fant vi et barnehjem som syntes å være akkurat det jeg lette etter. Gjennom mail kontaktet jeg barnehjemmet og spurte om jeg kunne komme dit. Jeg fikk positivt svar tilbake. Barnehjemmet hadde trettien unger og hette Christian Happy Home, som drives av en thaibasert organisasjon som heter Mercy Ministries Foundation. Der skulle jeg få være i seks uker. Jeg booket flybillett tur/retur med hjemreise den tiende november. Nitti dager. De første førtito dagene hadde jeg avtale for, men resten av tida visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg kjente at Gud ville ha meg i Thailand i tre måneder, så da ble det slik. Det var første gang jeg reiste med fly uten å ha følge med andre: Litt skummelt. Jesus var med meg, men det blir jo ikke helt det samme. Han trengte ikke engang styre med flybillett og visum. Flyturen gikk om Helsinki og så direkte til Bangkok: Nesten tolv timer. Fra Bangkok dro jeg videre til Chiang Rai, ganske langt nord i landet. To fra staben på barnehjemmet kom for å hente meg der. Da jeg rusla ut i ankomsthallen kom det til syne en plakat med navnet mitt på. Det var sent om kvelden da vi ankom barnehjemmet. Alle ungene hadde lagt seg, så det var bare å stupe i seng selv også. 17

18 Kan ikke si at jeg sov så mye den natta. Jeg lå for det meste og tenkte på hvordan neste dag ville bli. Det var også litt for varmt til at jeg fikk sove. Plutselig hørte jeg noe som ligna på svake løvebrøl utenfor vinduet. Jeg kikka ut, men så ingenting. Det risla og rasla. Alle mulige slags lyder fra dyr og insekter. Hørtes ut som jeg lå midt i jungelen. På veggene kravla det små firfisler. Gekko heter de, søte og små krabater som lager koselige klunkelyder. Det å ligge og høre på dette store jungelorkesteret ble etter hvert en søvndyssende god natt sang. Etter en tur i kirka neste morgen ble jeg vist rundt på barnehjemmet. Det var et stort område med et internat for gutter og et for jenter, hovedbygning, musikkrom, hundehus, basketballbane og en stor grønnsakhage. De viste meg grisehuset, som ikke lå så langt fra rommet der jeg sov. Det var der de svake løvebrølene kom fra natten før. Rundt grisehuset holdt det til høner, haner og gjess. Området var utrolig grønt og fint med store sletter og rismarker, palmer og mange andre trær. Fjell av jord og leire var dekt med alle slags grønne vekster. Veldig fint. Friskt. Ved siden av barnehjemmet var det et babyhjem med ni barn. I skoletida hjalp jeg til der. Fra første dag fikk jeg god kontakt med mange av barna. De hoppet nærmest opp i armene mine og brukte meg som svingstang. Tidligere hadde jeg ikke turt å løfte en unge, på grunn av dårlig balanse og en arm som ikke fungerte som den skulle. En frykt som fort ble brutt, for etter den dagen gikk jeg stadig rundt med en unge på armen. Grensesetting fikk jeg også litt trening i. Jeg ble fort glad i ungene, men likevel mange ganger litt irritert. De satte meg ofte på prøve: Hvor mye sprell kan vi finne på før du blir sint? I firetida kom alle skolebarna hjem igjen fra skolen. Da var jeg som regel på plass for å hilse dem velkommen. I Thailand hilser de med wai. De legger hendene sammen og løfter de opp til hakehøyde, bøyer litt på hodet og sier: Sawatdi krap/ka. Veldig stilfullt. 18

19 Mangt var vanskelig og nytt for meg i miljøet med bare thailendere. Tankegangen, levemåten, maten, måter å løse ting på, og så videre, var helt forskjellig fra det vi nordmenn er vant med. Jeg prøvde stadig å finne ut av hvordan de reagerte på meg, hvordan jeg skulle gå frem for ikke å skuffe dem. De prøver vanligvis å smile vekk alle skuffelser, så jeg var ofte veldig usikker på om jeg hadde gjort noe galt. Mye i deres skikk og bruk er forhold nordmenn ikke engang tenker på. Å rette fotsålen mot en annen er støtende. Hodet er hellig, og du blir mer uren dess lenger ned på kroppen det er. Å berøre noen på hodet er derfor ikke akseptert. Den venstre hånda blir regnet som skitten på grunn av at de bruker den til å tørke seg bak. Den yngste skal helst waie først, og det er stygt om du ikke waier tilbake. Når en waier, skal en løfte hendene høyere eller lavere etter hvilken rang den andre personen har. Når du går forbi noen som sitter, skal du alltid bøye deg litt ned, ellers utrykker du at du ser ned på personene. Det er fort gjort å glemme seg bort. Ser du ut som en utlending, forstår de fleste godt om du gjør en feil. På barnehjemmet var det ikke så strengt. Jeg var ofte redd for å gjøre noe galt, men det gikk som regel bra. Det hendte at jeg hadde problemer med maten jeg fikk, for i Thailand er det mye de regner som mat. De steker som regel alt som en gang i tida kunne krype eller gå. En dag fikk jeg kjøtt som hadde veldig sterk smak. Etter en stund spurte de meg om jeg visste hva det var. Jeg tippa på hund: Det var riktig. Faktisk smakte det ganske godt. Det er ikke vanlig å spise hund i Thailand, men noen gjør det. De spiser det en del når de synes det er kaldt, fordi kjøttet varmer en innvendig. Noe for oss nordmenn som stadig lengter etter varmen. På en annen side får du nok dyrebeskyttelsen på nakken. En lørdag hørte jeg noen forferdelige skrik. Jeg skjønte fort at det kom fra grisehuset. Det hørtes ut som slakting var på gang. Jeg ruslet bort dit for å se hva som foregikk. Der var det kaos. Guttene stod rundt grisen og prøvde å binde syltelabbene fast til en bærestolpe, for så å bære grisen frem til slakting. Etter mye strev greide de det. De skar over strupen på den, så blodet kom strømmende ut. Jeg fikk vondt i magen. Det var første gang jeg så noe slikt. Den dagen ble det gris til middag. 19

20 Perioden min på barnehjemmet var snart over og jeg hadde avtalt et møte med misjonskontakten min, John, fra Norge. Han befant seg på fjellet i Mae Sot, et stykke lenger sør i landet. Der skulle han undervise på en DTS i en uke. Tidlig en morgen tok jeg farvel med barna og staben, og jeg ble kjørt til busstasjonen i Chiang Rai. Bussturen som lå foran meg gjorde meg litt spent. Thailendere flest kan ikke engelsk, så jeg måtte forsøke å gjøre meg forstått på thai. Snart var bussturen i gang, og jeg fikk svar på hvordan dette skulle gå. I Dtak skulle jeg bytte buss. Jeg forstod det som om Dtak ikke var mer enn en time fra Chiang Rai og at det da var cirka sju timer derfra til Mae Sot. Etter en time gikk jeg frem til sjåføren og spurte om vi snart var fremme på Dtak stasjon. Nei, sa han, verken mer eller mindre. Sånn fortsatte jeg på hver stasjon vi kom til. Sjåføren ble mer og mer gretten og etter et par timer gikk det opp for meg at jeg hadde misforstått reiseruta. Hele greia var omvendt. Jeg lo litt for meg selv: Det er ikke greit å være utlending. Etter mange passkontroller og stopp på stasjoner kom vi endelig frem til Dtak. Der stod en minibuss klar til å legge bak seg den siste biten. Det var en firkanta boks fullstappet med seter. Enormt liten plass til beina. Sekken fikk plass på taket der den ble satt fast i en slakk stropp. Ved ankomst til Mae Sot lurte jeg litt på om den hang der fremdeles. DTS kontoret var nede i byen og jeg overnattet der. Neste morgen ble jeg kjørt opp på fjellet, der DTS-en holdt til. Også John. Jeg var halvveis i misjonsoppholdet mitt og han ville høre hvordan det var gått, og om det var noe han kunne hjelpe meg med videre. Da vi kom frem så jeg tre store, fine bambusbygninger med løvtak. Jeg hadde aldri sett så store hus av bambus før. Studentene hadde praktisk arbeid, og vi ble møtt av mange smilende ansikt ute på gårdstunet. Studentene hadde undervisning med John store deler av formiddagen, så jeg fikk mye tid alene med Gud. Etter en stund kom det frem hva som skulle bli mitt neste skritt: Gud ville ha meg til Chiang Mai! 20

21 Jeg kunne ikke skjønne hvorfor. Det var et sted jeg absolutt ikke ville dra til. Hva kunne jeg vel gjøre i en storby? Da jeg hadde snakket med John, bestemte jeg meg for å dra til Chiang Mai neste morgen. Tiden i Chiang Mai ble, som ventet, ikke lett. Jeg strevde med å finne ut hvorfor Gud hadde sendt meg dit. Etter litt leting fant jeg frem til gjestehuset vi var innom under praksisperioden på DTS: Your House Guesthouse. Mye av tiden satt jeg på rommet der og studerte thai, leste i bibelen og ba. Lengselen etter å komme meg vekk derfra fikk meg til å sende en mail til barnehjemmet i Chiang Saen. Jeg spurte om jeg kunne komme tilbake dit. Svaret syntes aldri å komme. En dag jeg var ute og gikk følte jeg Gud sendte en GPS ned i hodet på meg, og jeg fulgte ruteopplysningene som kom frem. Det gikk litt på kryss og tvers. Plutselig så jeg rett på et menighetsbygg der det stod Hope Chiang Mai. I samme bygning var det et bokollektiv for unge medlemmer. En port førte inn i et avskjermet uteområde der noen av dem oppholdt seg. Jeg gikk forsiktig inn. Like innenfor porten satt en gutt som jeg begynte å snakke med. Etter litt viste han meg menighetslokalet deres, som ble ryddet og gjort i stand til møte neste søndag. Han spurte om jeg ville komme tilbake på søndagsmøtet, og det ville jeg gjerne. Det var en stor menighet der flere utlendinger tok del. Siden alt foregikk på thai satt mange oversettere rundt oss. Etter møtet ble jeg invitert ut på middag med noen av dem. De spurte også om jeg ville komme på bibelgruppen de hadde på tirsdager, hjemme hos ungdomspastoren og kona. Jeg takket ja - og det angra jeg ikke på. Menigheten er en del av Hope International Ministries, som også har plantet menighet i Norge. Ungdomspastoren sendte en til pastoren i Norge. Jeg ville oppsøke denne menigheten når jeg kom hjem, og trengte litt informasjon for å finne frem. 21

22 Dette var grunnen til at Gud holdt meg i Chiang Mai. Det ville bli en viktig kontakt i den tjenesten han hadde for meg, hva nå det måtte være. Etter dette fikk jeg også svar på den en jeg hadde sendt til barnehjemmet i Chiang Saen. Da jeg sendte den hadde jeg et håp om å få svar ganske fort, men da den endelig kom var jeg glad for sent svar: Bare kom! Et par uker var igjen av tida jeg hadde i Thailand - og jeg gledet meg over å få tilbringe de siste dagene i Chiang Saen, på babyhjemmet denne gangen. Det kunne av og til bli litt slitsomt med alle småtrolla i samme hus, men de var jo bare så gode. Under dette Thailandsoppholdet gjorde jeg ikke så mye for å tjene andre, men hadde mest fokus på å utruste meg selv. Kan si jeg ble strekt på mange måter, samtidig som jeg kom dypere inn i kultur, språk og fikk opprettet mange viktige kontakter. Det var egentlig hele hensikten: Å danne et godt grunnlag for senere opphold. Mitt høyeste ønske er å bringe håp til de håpløse, men før jeg går ut i min hovedtjeneste er det mye som må forberedes i meg. Ikke minst i et land som Thailand, der riktig kan være galt. Kap. 7 Hva er det du prøver å si Gud? Pastoren i Hope Oslo mottok en fra ungdomspastoren i Hope Chiang Mai. Han tok kontakt med meg da jeg kom hjem og etter det besøkte jeg menigheten i Oslo flere ganger. Etter hvert la Gud ned i meg et ønske om å flytte til Oslo. Siden jeg er kalt til å jobbe med barn i Asia, først og fremst i Thailand, vil det være veldig viktig for meg å opprette en god kontakt med Hope, både i Norge og i Thailand. Å finne hybel i Oslo var ikke lett. Midlertidig leide jeg et krypinn på Ål. En måned, to måneder, et halvt år til slutt ble det vel ikke langt fra et år. Noe som er veldig tungt når en gjerne skulle vært et annet sted. Denne tida ble det ordnet så jeg fikk uføretrygd. 22

23 Lenge hadde jeg stått imot trygdekontoret fordi de mente jeg ikke hadde krav på annet enn yrkesrettet attføring, som ville tvunget meg inn i arbeidslivet. Jeg hadde nettopp funnet den veien i livet som gav meg livsgleden tilbake, en vei som måtte avsluttes dersom jeg gikk med på yrkesrettet attføring. Hva ville skje med livsgleden da? Etter et opphold på Sunnås sykehus fant de ut at jeg ikke ville bli i stand til selv å tjene penger og at yrkesrettet attføring bare var bortkasta. Derfor fikk jeg uføretrygd, som gav meg mer frie tøyler. Det var en veldig tung og vanskelig periode, men det jeg senere fikk se var Guds ledelse. Uføretrygden hjalp meg å komme videre på den veien som gav meg et håp og et nytt liv med mening. Da dette kom i orden, først da ble døren åpnet for meg og jeg flyttet til Oslo. I Oslo ble jeg i omtrent ti måneder. Jeg ble bedre kjent med Hope Oslo, som da bestod av fem til åtte personer. Et lite team på grunn av mye fraflytting. Vi dro også ofte til Hope Follo, som holdt til omtrent en halv time fra Oslo. Etter en stund, da jeg satt i sofaen hos meg selv, tenkte jeg plutselig: Hva er det som holder meg fra å dra til Thailand nå? Det tok ikke lange tida, og plutselig stod jeg på thailandsk jord igjen. Planen var å oppholde meg der i seks måneder, men det ble bare to. Alt syntes å gå galt. Til slutt, like før jul, gav helsa mi beskjed om å dra tilbake til Norge. I etterkant tenkte jeg mye på hvorfor jeg i det hele tatt var i Thailand den siste perioden. Var det en tur jeg ikke burde tatt? Jeg følte Gud si til meg: Du trenger å finne ut av hvordan ditt forhold til Norge skal være i fremtiden, før du begynner å fly til Thailand. Det var ikke vanskelig å se at dette var viktig å finne ut av, men hvordan skulle det skje? Hvor kunne jeg dra for å finne ut det? 23

24 Jeg kom til Grimerud i april og begynte å jobbe på Prokla Media. Det er et bokforlag som er en del av Ungdom i Oppdrag, der jeg hadde jobbet en del ganger før. Etter hvert skjønte jeg det var noe Gud ville si til meg: Bli hvor du er. Da det ble tydeligere skrev jeg kontrakt på et år. Men hvorfor? I september forstod jeg mer av hvorfor. Det begynte ei natt. Gud holdt meg våken. Veldig våken. Jeg følte Gud si til meg at tida var inne for å ta et nytt skritt ut i det han hadde kalt meg til. Tanker om å starte et prosjekt jeg ville kalle Children of Asia ble formet i meg. Det skulle gå ut på å opprette eller å ta del i et arbeid blant vanskeligstilte barn i Thailand. I Norge ville oppgaven være å reise støtte til arbeidet. Grimerud var et perfekt sted for å dyrke frem denne ideen: Fylt med mennesker som hadde lang erfaring med å starte opp liknende prosjekter. Likevel ble det ganske klart for meg at prosjektet skulle kobles opp mot Hope International Ministries. Før jul, da jeg var i Chiang Mai, følte jeg Gud tale til meg om Chiang Saen. Barnehjemmet, der jeg en gang hjalp til, ligger i denne byen og jeg trodde først det var meninga jeg skulle tilbake dit. Det var ikke det Gud mente. Pii Yiin, ei dame i Hope Chiang Mai, var vokst opp i Chiang Saen. Foreldrene og den ene søsteren hennes bodde fortsatt der, og var aktivt med i Hope Chiang Saen. Etter å ha snakket med pii Yiin, ble jeg ønsket velkommen til å bo hos denne familien. Ingen der i huset snakket engelsk. Det ble en utfordring, men en god anledning til å lære meg mer språk og kultur. Dessverre gikk de inn i den kaldeste perioden av året der oppe i nord. Jeg blir dårlig av kulde, og etter mindre enn en uke måtte jeg dra hjem til Norge. Mens jeg tenkte tilbake på dette var det som om mitt neste skritt ble lagt frem for meg. Det var en mening med oppholdet mitt i Chiang Saen. 24

25 Kap. 8 Et skritt I riktig retning? Ups! Plutselig lå jeg på gulvet. Sklei og snublet i en forhøyning opp fra baderomsdelen i huset. I det jeg satte meg opp så jeg en svær dam med blod på gulvet. Da jeg falt ble foten klemt mot en skarp kant, og resultatet ble et dypt kutt. Jeg presset begge hender mot såret og fikk stoppet blødningen, men hva skulle jeg så gjøre? Med begge hendene i bruk nederst på foten var det bare munnen som ikke var opptatt. Forsøkte å rope på Mææ Sombat, som bodde i nabohuset. Det var to hus på en eiendom. Mææ Sombat og mannen, Påå Teewin, bodde i det ene og jeg i det andre. Husene hadde ikke noe glass i vinduet, bare myggnetting, så en hører veldig godt om noen skriker fra det andre huset. Antakelig hadde Mææ Sombat lagt seg, for jeg fikk ikke noe svar. Ja, ja, så satt jeg der da. Etter en stund løsnet jeg grepet på foten. Det blødde ikke så mye lenger, så jeg tullet dusjhåndkleet rundt såret. Forsiktig skjøv jeg meg bortover mot soverommet, der jeg grep tak i mobilen min, så skjøv jeg meg videre mot utgangsdøren. Planen var å ringe Mææ Sombat. Utgangsdøren hadde jeg låst, så den måtte låses opp først. Heldigvis hørte hun mobilen. Hun ble nok litt forvirret da hun hørte det var meg som snakket i andre enden av røret, men skjønte det var noe galt og dukket snart opp. Ikke lenge etter var jeg på lokalsykehuset, der de fant ut at jeg hadde kuttet av muskelen som går til stortåa. Det var en skade de ikke kunne behandle der, så jeg ble sendt videre til sykehuset i Chiang Rai. Mææ Sombat, fikk dem til å kjøre meg til et kristent sykehus der. Andre uka i juni, omtrent halvåret etter tankene om Children of Asia, ankom jeg Chiang Rai flyplass, nord i Thailand. Mææ Sombat, moren til pii Yiin, kom og hentet meg der. Vi skulle videre til Chiang Saen, omtrent en halvannen time nordover, der jeg skulle få bo i det samme huset som året før. Chiang Saen ligger like ved Den Gylne Triangel, der grensene til Laos, Burma og Thailand formes som en trekant. 25

26 Bare noen timer etter ble jeg kjørt tilbake til Chiang Rai. Denne gangen gikk turen til sykehuset. Det var sent da jeg kom dit, så de bare stelte såret og gjorde det klart til operasjon dagen etter. Jeg var mest trett og sliten og lengtet etter å kunne slå meg til ro for kvelden, men å greie det var en annen ting. I begynnelsen av neste dag ble jeg operert. Legen gav meg spinalbedøvelse, et stikk i ryggraden, og jeg ble helt lammet fra livet og ned. Det var litt ekkelt bare å ha følelse i overkroppen, men til gjengjeld kjente jeg ingenting av at de romsterte inne i foten min. Etter operasjonen måtte jeg ligge strak i flere timer, noe som var grusomt kjedelig. Varmt ble det også. Jeg lå i en svær sal med mange senger bortover. På mange måter er det ålreit å ha mange medpasienter rundt seg. Det blir jo mange å snakke med. Jeg lå på sykehuset i tre dager. Da sa legen at jeg kunne dra hjem. Det vil si til Chiang Saen. Foten min var dekorert med en gipsskinne som jeg måtte dra på i en måned. Denne måneden kunne jeg ikke bruke foten i det hele tatt. Noe som var vanskelig siden jeg hadde ganske dårlig balanse fra før av. Jeg fikk en gåstol som jeg brukte litt, men etter at jeg kom tilbake til huset i Chiang Saen ble det mest å ake seg frem på baken når jeg var innendørs. Sår ble jeg både her og der. Vi vet at alle ting tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje. Rom: 8, 28 - Dette verset ble viktig for meg. Et forsikringsselskap dekket sykeregningen min og fulgte meg helt til jeg var ferdigbehandlet. De antok også at jeg ville avslutte oppholdet i Thailand og dra tilbake til Norge. Det hadde aldri vært en aktuell tanke for meg. Jeg ville se hvordan Gud kom til å snu denne situasjonen. Håpet om å finne ut av min fremtid i Thailand stod sterkt: Det var tid for å kjempe meg gjennom vanskeligheter og ikke bort fra dem. En låt jeg hørte mye på i disse dagene var Not without a fight av Skillet. Noe reiste seg i meg da jeg hørte på denne sangen. Mææ Sombat hjalp meg veldig mye i denne perioden. 26

27 En gang skulle hun på et møte som varte i noen dager, og hun hadde spurt noen bekjente, en familie, om de kunne komme for å passe på huset mens hun var borte. I tillegg til meg har Mææ Sombat en mann som ikke klarer seg selv, på grunn av høy alder, og to hunder hvorav den ene nylig hadde blitt påkjørt av en bil og trolig brekt det ene benet. Familien flyttet inn på naborommet for noen dager. Pastor Lop, kona Nice, døtrene Aidaa og Aidia. Lop er pastor for en menighet i Chiang Rai. Det var godt å få folk i huset. Aidaa var omtrent tre år, mens Aidia var nyfødt. Det ble liv, og disse dagene gikk fort forbi. Plutselig var jeg alene i huset igjen. Pastor Lop dukket opp igjen noen uker senere, sammen med en gjeng utlendinger: Skulle vise dem rundt i området. Han hadde også noe på hjertet som han ville dele med meg: De dagene han og familien bodde i huset sammen med meg hadde han følt det var en grunn til at vi ble kjent med hverandre. At vi en dag skulle ha mye med hverandre å gjøre - jobbe sammen. Endelig kom dagen jeg hadde ventet på i en måned. Dagen da gipsskinna skulle fjernes. Stingene tok de etter to uker, men gipsskinna smelte de på igjen. Når måneden var forbi og gipsskinna var av begynte ting å bli litt bedre. Jeg kunne prøve å bruke foten igjen. Vondt var det, men litt etter litt ble foten gangbar. Etter omtrent to måneder var foten min bra nok til at jeg kunne begynne å undervise i engelsk på en lokal barneskole og 6. klasse. Egentlig var det meningen jeg skulle begynne undervisninga fra og med den første måneden min i Thailand, men foten min endret den avtalen. Jeg var på sett og vis forberedt. Av undervisningen jeg hadde sydd sammen hjemme i Norge, kunne mesteparten brukes. Vanskelig var det allikevel. Elevene forstod ikke annet enn helt enkle ord og setninger på engelsk, så jeg måtte forsøke å oversette til Thai. Det gikk greit, men det var slitsomt, vanskelig og jeg gledet meg til lærerrollen forlot meg. 27

d Mitt nye eventyr og utfordringer d

d Mitt nye eventyr og utfordringer d DESEMBER 2015 d Mitt nye eventyr og utfordringer d Nå nærmer julen seg med stormskritt, og selv her i Nord-Thailand er nettene kalde nå. Det er ikke bare julen som nærmer seg, men det er heller ikke så

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Et skrik etter lykke Et håp om forandring

Et skrik etter lykke Et håp om forandring Et skrik etter lykke Et håp om forandring Nei, du kjente han ikke.. Han var en som ingen.. så hørte husket Han var alene i denne verden Derfor skrev han Kan du føle hans tanker? 1 HAN TAKLET IKKE VERDEN

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Håp. Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO August 2011

Håp. Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO August 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO August 2011 Håp Kjære deg som går med TO SKO! Det er alt august og ferien er over for mange. Skolebarna og studentene begynner å innstille seg på et nytt skoleår/studieår,

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Tilbake til livet. Henvisninger 2. Kongebok 4,8-37; Alfa og Omega 3, side 102-105.

Tilbake til livet. Henvisninger 2. Kongebok 4,8-37; Alfa og Omega 3, side 102-105. LEKSE År A 3. kvartal Lekse 10 Tilbake til livet FELLESSKAP Fellesskap er å vise omsorg for hverandre. Henvisninger 2. Kongebok 4,8-37; Alfa og Omega 3, side 102-105. Minnevers «Om de faller, kan den ene

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Amal Aden. Min drøm om frihet. En selvbiografisk fortelling

Amal Aden. Min drøm om frihet. En selvbiografisk fortelling Amal Aden Min drøm om frihet En selvbiografisk fortelling 2009, 2011 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Book Partner Media, København 2011 ISBN 978-82-03-29246-0

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik S. J. BOLTON Nå ser du meg Oversatt av Pål F. Breivik Til Andrew, som leser bøkene mine først; og til Hal, som ikke kan vente på å få komme i gang. Prolog For elleve år siden Blader, gjørme og gress virker

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Sammen for alltid. Oversatt av Bodil Engen

Sammen for alltid. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Sammen for alltid Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om at Mimo gjør det slutt med meg fordi jeg er dikter LÆREREN ER FORELSKET i mamma! Kan man tenke seg noe verre? NEI! Altså, foreldrene

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Roald Dahl. Oversatt av Tor Edvin Dahl. Illustrert av Quentin Blake

Roald Dahl. Oversatt av Tor Edvin Dahl. Illustrert av Quentin Blake Roald Dahl SVK Oversatt av Tor Edvin Dahl Illustrert av Quentin Blake Hovedpersonene i denne boken er: MENNESKER: DRONNINGEN AV ENGLAND MARY, DRONNINGENS TJENESTEPIKE MR TIBBS, SLOTTETS HOVMESTER SJEFEN

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger Birger Emanuelsen For riket er ditt Fortellinger Til Karoline I Kjenna på Tromøy gjemmer Nøkken seg. Jeg vet det, for jeg har sett ham. Han er vanskapt og heslig, men felespillet hans er vakkert. Og når

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Moira Young. Blodrød vei. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen. Gyldendal

Moira Young. Blodrød vei. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen. Gyldendal Moira Young Blodrød vei Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen Gyldendal Til mine foreldre og til Paul Lugh ble født først. Ved vintersolverv, da sola henger lavest på himmern. Deretter meg. To timer seinere.

Detaljer

Charlie og sjokoladefabrikken

Charlie og sjokoladefabrikken Roald Dahl Charlie og sjokoladefabrikken Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Oddmund Ljone Det er fem barn i denne boken: AUGUSTUS GLOOP en grådig gutt VERUCA SALT en pike som forkjæles av sine foreldre

Detaljer

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Bokmål DøDen i Døra Norsk for barnetrinnet 15978_Dodenidora_BM.indd 1 05-12-07 10:45:52 Fuglen hans er død. Kim løper over jordet og griner. Tolv

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Hva i all verden er. epilepsi?

Hva i all verden er. epilepsi? Hva i all verden er epilepsi? Hei, jeg heter Rudy. Jeg finner alltid på en masse artige ting. Jeg elsker å klatre høyt i trærne! Plutselig en dag, mens jeg lekte med Theodora, var det som om jeg fikk et

Detaljer

Helene Guåker. Juksemaker

Helene Guåker. Juksemaker Helene Guåker Juksemaker Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign og illustrasjon: Kord AS ISBN: 978-82-419-1204-7 ISBN: 978-82-419-1203-0 (trykt)

Detaljer

z Livet som flyktning z

z Livet som flyktning z OKTOBER 2015 z Livet som flyktning z Som nevnt tidligere er jeg i Norge nå og har en rundreise til forskjellige steder og menigheter i landet, hovedsakelig innenfor DFEF, og det har vært spennene! Men

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER Brev til en ufødt datter 28. AUGUST SEPTEMBER Epler Veps Plastposer Solen Tenner Niser Bensin Frosker Kirker Piss Rammer Skumring

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet Introduksjon til Friskhjulet Hva er Friskhjulet? Friskhjulet er en test som forteller deg hvor ryggsmertene kommer fra og hva du kan gjøre for å bli bedre. Friskhjulet består av åtte faktorer: Arbeid,

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet Sinnets fengsel av Eva Lis Evertsen INNESTENGT / UTESTENGT By Oda Jenssen Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen Oda Jenssen 93294925 odajenssen@gmail.com 1 EXT. RIKMANNSBOLIG - KVELD HVITT HUS OG HAGE, I VINDUENE ER LYSENE

Detaljer

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Bokmål m j ø s o r m e n og andre uhyrer Norsk for barnetrinnet 15790_Mjosormen_M_BM.indd 1 16-11-07 13:32:48 Mjøsa er Norges største innsjø. Den

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 9

Glenn Ringtved Dreamteam 9 Glenn Ringtved Dreamteam 9 Venner for alltid Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 24/6 Vi reiste fra Rømskog og kjørte med buss til Stockholm. Vi stoppet to ganger på veien. Fremme i Stockholm tok vi båten til Riga. Inne på båten fant vi først rommene

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Krypende post Uke 42. Epledagen: Livet på avdelingen:

Krypende post Uke 42. Epledagen: Livet på avdelingen: Livet på avdelingen: Feiekosten er en stor favoritt for tiden. Vi har mange flinke feiere som feier både gulv og tepper.. Krypende post Uke 42 Epledagen: Fredag 17.oktober var det epledagen!! Dette ønsket

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 & Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 Bibeltimeopplegg Kjære bibeltimeholder! Her kommer et opplegg for bibeltimer for sommerleirene 2013. Temaet for sommeren er La ditt rike komme. Bibelfortellingen

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 Vi hadde bestilt på Hotel Alexandra via Ving. Vi skulle reise fra Gardermoen og parkere bilen på Dalen Parkering. Kvelden før vi reiste fikk jeg en urinveisinfeksjon.

Detaljer