Innhold. Vadsø kommune Årsberetning Sentral styring 2. It-avdelingen 3. Økonomiavdelingen 4. Service- og informasjonsavdelingen 5

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. Vadsø kommune Årsberetning 2003. Sentral styring 2. It-avdelingen 3. Økonomiavdelingen 4. Service- og informasjonsavdelingen 5"

Transkript

1 Innhold Sentral styring 2 It-avdelingen 3 Økonomiavdelingen 4 Service- og informasjonsavdelingen 5 Organisasjons- og samfunnsutvikling 6 Sentrum skole 7 Fossen skole 8 Melkevarden skole 9 Vestre Jakobselv skole 10 Maurtua barnehage 12 Stubben barnehage 13 Tomlebo barnehage 14 Ruija barnehage 15 Lomakka barnehage 16 Glimmerstua barnehage 17 Vestre Jakobselv barnehage 18 Pedagogisk-psykologisk tjeneste 19 Vadsø kulturskole 20 Pedagogisk senter 22 Vadsø bibliotek 24 Vadsø museum-ruija kvenmuseum 26 Bassengdrift 27 Helsevirksomhetene 28 Sykestue/sykehjem helsesenter 29 Vadsø sykehjem 30 Hjemmebasert 31 Psykiatrisk virksomhet 33 Sosial, barnevern og flyktninger 34 Brannstasjonen 35 Forvaltning, drift og vedlikehold 36

2 Sentral styring Kontorsjef: Marita Jakola Skansen Sentrale oppgaver innen sentral styring i 2003 har vært: personalforvaltning, politisk sekretariat, konfliktrådet, overformynderiet, forliksrådet, samt saksbehandling knyttet til alkoholloven, serveringsloven, valgloven og kommuneloven. Til disse oppgavene har det vært knyttet følgende stillingshjemler: 100 % rådmann, 100 % kontorsjef, 150 % politisk sekretariat, 50 % forliksråd/overformynderi, 50 % konfliktrådet og 250 % personalforvaltning. Pga. endringer i bemanningen var stillingen som kontorsjef ubesatt i perioden august oktober. Langvarig sykemelding gjorde at politisk sekretariat i perioder kun var besatt i 50 %. Konfliktrådet i kommunal regi ble avviklet , og er nå overført til staten. Personalforvaltning Den daglige personalforvaltningen har fungert bra gjennom hele året. Det ble i februar gjennomført lokale lønnsforhandlinger i kap.4. Med bakgrunn i brudd med to av fagorganisasjonene ble forhandlingene fullført i september. I september ble det også gjennomført lokale lønnsforhandlinger i kap.5. Av utviklingsoppgaver har implementering av IA-avtalen i virksomhetene stått sentralt. Dette både gjennom kursing av virksomhetsledere og veiledning rettet mot enkeltvirksomheter. Av fraværsstatistikken ser vi at det totale sykefraværet i Vadsø kommune er noe redusert fra 2002 (10,57 %) til 2003 (8,95 %). Hvor mye av reduksjonen som kan forklares av IA er usikkert, men av erfaring vet en at økt oppmerksomhet omkring sykefravær kan resultere i redusere fravær over en periode. Dette er imidlertid et område som vil bli ytterligere fokusert på i For øvrig er mye av utviklingsarbeidet innen personalfaget nå tillagt OSU. Hva gjelder arbeidet med lærlinger har Vadsø kommune utviklet et svært godt system innenfor barne- og ungdomsarbeiderfaget. En har så vidt satt i gang arbeidet med å utvikle tilbud også innen andre fagområder. Dette vil være et satsingsområde for Politisk sekretariat Saksbehandlingen i politisk sekretariat betraktes som forsvarlig og effektiv, og i hovedsak overholdes frister for utsending av politiske saker. Forsinkelser kan oppstå i de tilfeller der saker blir meldt inn til sekretariatet etter fristen. I 2003 ble mye av ressursene brukt på forberedelser, gjennomføring og etterarbeid knyttet til kommunevalget. Erfaringen herfra var at arbeidet bør starte tidligere og flere personer må involveres. Forslaget er at arbeidet i fremtiden organiseres som et prosjekt på tvers av virksomheter. Forliksrådet Forliksrådet er det laveste leddet i rettssystemet for sivile saker, og består av 3 politisk valgte dommere. Sekretariatet forberedte i 2003 totalt 304 saker til behandling. Kommunen får i godtgjørelse kr.740,- pr. sak. Arbeidet med forliksrådet er knyttet til stilling i politisk sekretariat. Pga. redusert bemanning her i perioder har forsøket med å skaffe tvillingkompetanse til betjening av forliksrådets datasystem ikke latt seg gjennomføre. Dette vil fortsatt være et satsingsområde i Overformynderiet Overformynderiet består av 2 politisk valgte medlemmer, og sekretariatsansvaret er knyttet til stilling i politisk sekretariat. Vadsø kommune får svært gode tilbakemeldinger på hvordan kommunen har organisert og ivaretar arbeidet i overformynderiet. I 2003 behandlet overformynderiet 42 saker. Utfordringen knyttet til dette arbeidet ligger i å skaffe et tilstrekkelig antall hjelpeverger, og gi disse den veiledning og informasjon de har behov for. 2

3 It-avdelingen Virksomhetsleder: Eirik Andreassen Av større ting som vi har jobbet med i året som har gått er fortsatt jobbingen med utbygging og oppgradering av kommunens ikt-infrastruktur, innføringen av nytt pleie og omsorgssystem og vi har fått på plass nytt sentraldatalagringssystem. Vi har i løpet av høsten tatt på oss driftsansvaret for finnmark fylkeskommunes lønns-, økonomi- og personalsystem, som er de samme systemene som kommunen benytter, noe som innebærer bortimot ca.160 nye brukere fra fylkeskommunen. Vi har inngått avtale med Varanger Kraft om utrulling av fiberlinjer til alle større kommunale bygg utenfor sentrum, en jobb som vi regner med er sluttført i løpet av Gevinsten av dette blir større kapasitet ut til virksomhetene, som medfører økt bruk, bruk av flere tjenester, flere tjenester kan utføres direkte i virksomhetene og at vi får samlet hele telefonnettet vårt internt på et sentralbord ved hjelp av tradisjonell telefoni og iptelefoni. Bemanningen er 4 personer, men i løpet av 2004 vil den bli økt til 5 pga av nye oppgaver. 3

4 Økonomiavdelingen Økonomisjef: Lene Chr. Johansen Økonomiavdelingen har ansvaret for kommunens lønn, regnskap med budsjett og rapportering samt skatteoppkreverfunksjonen. I tillegg har avdelingen ansvaret for bokføring av regnskapene til Varanger ASVO IKS, Havnevesenet, Næringsmiddeltilsynet og Kirkelig fellesråd. Avdelingen har i 2003 bestått av 11 ansatte fordelt innenfor områdene lønn, økonomi og skatt. Økonomiavdelingen har hatt konstituert økonomisjef i perioden mai til august da ny økonomisjef tiltrådte. Det har vært mye sykefravær ved avdelingen i Spesielt har dette vært innenfor lønn og skatt. Som en følge av sårbarheten på skatteområdet foretok man høsten 2003 en omfordeling på arbeidsoppgaver, slik at skatteområdet ble tilført ressurser i perioder der hvor det var nødvendig. Det vil i løpet av 2004 bli tilført en stilling til skatteområdet som vil ha hovedarbeidsområdet innenfor tyngre innfordring. 4

5 Service- og informasjonsavdelingen Virksomhetsleder: Bjørg J. Harjo Avdelingen har pr til sammen 11,3 stillinger som fordeler seg slik: Funksjon 120 service- og informasjonsavdelingen 7,8 stillinger inkl. bud/sjåfør og 20% web-ansvarling Funksjon 325 tilrettelegging/bistand for næringslivet 2 stillinger inkl. jordbrukssjef og landbruksvikar Funksjon 373 Kino (fra ) - 1,5 stillinger inkl.kinosjefen og maskininst i 50% stilling Avdelingen fungerer som kommunens ansikt utad. Her kan publikum få Generell informasjon om kommunen og de ulike tilbud og tjenester Veiledning i utfylling av søknader (gravemeldinger, barnehage m.m.) Salg av billetter til kulturarrangement (teater m.m.) Behandling av søknader om bostøtte, parkeringstillatelse for funksjonshemmede, TT-kort, dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark Eiendomsopplysninger, gravemeldinger m.m. Behandling av spillemiddel-søknader, og søknad om kulturmidler Utleie av diverse lokaler m.m. Drift av kinoen Behandling av søknader/saker vedr. nærings- og jordbruksvirksomhet Sentralbordet, postmottak og sending, arkivfunksjon, samt kommunekassa er naturlig plassert ved avdelingen. Dette gjør det enklere for publikum å få levert post til kommunen, samt betalt sine kommunale regninger. Avdelingen påtar seg også andre naturlige oppgaver fra de øvrige virksomhetene, bl.a. felles samordnet annonsering. Avdelingens målsetting er å kunne gi publikum og ansatte best mulig service og informasjon.. Kino-driften hadde et godt år. Det gamle lydanlegget ble skiftet ut, og nytt digitalt utstyr ble montert. Besøket økte kraftig fra besøkende i 2002 til 8811 i Jordbrukssjefen behandlet 52 søknader vedr. midler fra næringsfondet hadde også ansvaret for et forprosjekt vedr. turløyper i Ekkerøy-området utarbeidet 7 planer for konfliktforebyggende tiltak jordbruk-rein, og sendt ut info.skriv til alle bøndene Landbruksvikaren ble benyttet av kun to bønder i til sammen 47 dager. Avdelingen hadde i 2003 en netto overskridelse på ca kr. Dette skyldes manglende budsjettering i forb. med landbruksvikar-ordningen. 5

6 Organisasjons- og samfunnsutviklingsenheten OSU består av 4 likestilte rådgivere som inngår i rådmannens stab, 2 kvinner og 2 menn. OSU har ikke styringsansvar. OSU sitt arbeidsfelt er tverrfaglig strategi- og planleggingsarbeid innenfor helse og sosialområdet, kultur, utdanning, oppvekst, organisasjon, personal og samfunns - og næringsutvikling. OSU var operativ fra , de to siste ansatte var på plass Første halvår var en forberedende fase, med avvikling av tidligere sektoroppgaver. I henhold til OSU sin virksomhetsplan er følgende satt i gang fra 2003: OSU er etablert som en operativ enhet, og har arbeidet i et tverrfaglig perspektiv med disse sakene: sluttføre første fase i de fire kvalitetskriterieprosjektene for Vadsø kommune: Informasjonsstrategi, sammenheng mellom mål, plan og ressurser, lederutvikling og tjenestestandarder. Det er tatt initiativ til helhetlig forebyggende arbeid for barn gjennom start av programmet Trygge oppvekstvilkår. Innenfor området sosial- og helsetjenester og samarbeid med Helse Finnmark ble forslag om bevilgning til innkjøp av videokonferanseutstyr ved Vadsø Helsesenter vedtatt i bystyret i desember. Når det gjelder utredning av en strategi for tilbud til unge ressurskrevende brukere med sammensatte behov er det etter initiativ fra OSU gjennomført vurdering på virksomhetsnivå om aktuelle samarbeidstiltak på tvers av virksomhetene. Arbeidet videreføres i I forhold til videreføring av arbeidet med rullering av PRO-planen er det etablert en plangruppe for rullering av PRO-planen ledet av OSU og bestående av lederne for de aktuelle virksomheter pluss tillitsvalgte. Plangruppa har utarbeidet et helhetlig forslag til framtidig organisering av PRO som nå drøftes av de ansatte. Innenfor kultur, utdanning og oppvekst er Vadsø ungdomsting etablert med to seminarer pr. år, framdrift i skolebyggsaken videreføres og regionalt samarbeid om kompetanseheving i skole og barnehager er videreutviklet. OSU avsluttet en kursrekke for skolene om skolevurdering i samarbeid med Universitetet i Tromsø2003. Planarbeid innenfor kvalitet i skole og barnehage er videreført. Innenfor nærings- og samfunnsutvikling er det startet et langsiktig prosjekt med profilering og markedsføring av Vadsø som etableringssted og bosted med kartlegging av muligheter og fortrinn. Arbeidet fortsetter i Det ble arrangert 2 reiselivskonferanser i Vadsø og reiselivsnæringen både i Vadsø og Øst-Finnmark har begynt tettere samarbeid innen profilering av Øst-Finnmark/Varanger som reisemål og utvikling av regionale reiselivsprodukter. Besøkstallene viser en positiv utvikling i reiselivssammenheng i Vadsø. Vadsø kommune har hatt en god dialog med næringslivet og jobber videre i samarbeid med næringslivet. Målsettingen er å utvikle en ny modell for næringsutvikling i Vadsø og Øst-Finnmark i Innenfor personal og organisasjonsutvikling: Med utgangspunkt i behov som er kommet frem i en spørreundersøkelse for alle virksomhetsledere er det iverksatt en handlingsplan for intern opplæring. Det er også startet et arbeid for å lage en felles arbeidsgiverpolitisk plattform. Dette arbeidet er første del av et større lederutviklingsprogram i samarbeid med KS. Det er påbegynt et arbeid med å utarbeide en mal for opplæring av nye virksomhetsleder. 6

7 Sentrum skole Virksomhetsleder: Signe Lyche Elevtallet ved Sentrum skole har økt noe fra 2002 til Vi har nå ca. 550 elever. Lærersituasjonen ved skolen er i ferd med å stabilisere seg. Skolen har hatt, og har til dels en kontinuerlig utfordring når det gjelder å få tilsatt kvalifiserte lærere. Dette skoleåret har vi 6 ufaglærte lærere. Det må imidlertid tilføyes at det er lærere som er cand.mag. og er i ferd med å ta pedagogisk seminar, eller lærere som er i ferd med å avslutte desentralisert lærerutdanning. Skolen har hatt flere pedagogiske satsingsområder i Som en del av Den kulturelle skolesekken har Sentrum skole i tett samarbeid med Kulturskolen omorganisert den tradisjonelle musikkundervisningen til å gi elevene et helhetlig kulturtilbud. Spesialpedagogisk team har vært operativt siden Når det gjelder elever som mottar spesialundervisning, er det diskrepans mellom avgangsklasser og nye 5. klasse-elever. Andre større prosjekt er MOT som jobber med forebygging av rus, vold og mobbing. Innenfor skolebasert vurdering har vi hatt fokus på sosial kompetanse. Skolen arbeider med å konkretisere den kommunale kvalitetsutviklingsplanen. Dette med bakgrunn i fokus på vurdering og utvikling. Avgangselevene ved skolen var oppe til skriftlig og muntlig eksamen. Ved skriftlig eksamen kom elevene opp i matematikk. Resultatene på den skriftlige prøven var gode og i tråd med karakterene elevene oppnådde i landsgjennomsnitt. Resultatet var i gjennomsnitt litt bedre til eksamen enn de karakterene elevene hadde fått i standpunkt. Resultatene på muntlig eksamen lå jevnt over høyt. Regnskapet for 2003 viser et avvik på 1,4 %. Unntatt er skolens utgifter til sentrale verv som skulle vært dekket av sentral styring. Det reelle underskuddet skyldes lønnsutgifter til norskopplæring til flyktninger bosatt i kommunen samt merutgifter til elever som har enkeltvedtakstimer. Antall elever som mottar dette tilbudet er relativt lavt, men hver enkelt har et høyt årstimetall. Jfr. passus om spes.ped.timer over. HMS: Skolen har over 50 ansatte og dermed et arbeidsmiløutvalg, AMU. Utvalget består av en elevrepresentant, to ansatte, en representant fra Yrkesmiljøsenteret, YMS og to i ledelsen. Elevrepresentanten kom med i AMU etter at opplæringslovens 9A trådde i kraft. Verneombud, en representant fra YMS, elevrepresentanten samt en fra ledelsen har avviklet vernerunde. Skolen arbeider fortsatt med å tilrettelegge innenfor de eksisterende fysiske rammer. Blant tiltak som skolen arbeider med er luftkvalitet og de bygningsmessige forhold. Utfordring: Stabilisering av kollegiet. Omorganisering av skoledagen for å gi elevene et bedre og mer tilpasset skoletilbud. Innføring av kontaktlærer og basisgrupper. Vi har hatt skolering i lærerikt samt IBIS; learning online, men må fortsatt jobbe med mer aktiv bruk av IKT i undervisningen på alle trinn. 7

8 Fossen skole Virksomhetsleder: Marit Røsten Fossen er en skole for elever på klassetrinn. Vi har 180 elever og ca. 90 barn på SFO. Vår hovedoppgave er å gi elevene opplæring i tråd med L-97, slik at elevene får et helhetlig tilbud samtidig som vi ivaretar trinnenes egenart. Trygghet og tilhørighet er sentrale begreper. Gjennom varierte arbeidsformer skal vi gi hver enkelt elev de beste muligheter til å utvikle sine evner og sin kreativitet ut fra egne forutsetninger. Dette er nedfelt i vår virksomhetsplan. Det arbeides meget bra ut i fra virksomhetens mål og oppgaver. Året 2003 har vært et godt år for Fossen skole. Vi har en fin elevgruppe og et vel kvalifisert personale med lang erfaring. Vi ser resultater av vår satsing på 3 grupper pr. trinn i stedet for 2 klasser. Dette har gjort skolehverdagen bedre for alle parter. Vi har arbeidet med kvalitetssikring av undervisning og vurdering. Vi har laget håndbok i klasseledelse. Hovedutfordringen blir å videreføre dette arbeidet i Følgende innsatsområder er prioritert: -videreføre og videreutvikle leseopplæring og bibliotek -videreutvikle uteskoledagen -videreføre positivt skolemiljø selv om prosjektet avsluttes våren Regnskapet for år 2003 viser overforbruk. Dette skyldes at vi har høyt sykefravær på SFO-delen.I tillegg er det brukt for mye på fast lønn. Noe som skyldes at vi har flere barn og ansatte enn vi har stillingshjemler til. Fra høsten 2004 må vi redusere antall barn på SFO og antall ansatte for å få budsjettet i balanse. Hvis ikke må antall stillingshjemler og lønnsbudsjettet økes. Vi må og få ned sykefraværet. Dette arbeides det med. Utfordring: Få stabilitet i SFO-personalet. Helse,miljø og sikkerhetsarbeidet kan fortsatt bli bedre. Her arbeider vi med å finne årsaken til at flere i personalet plages med tørre/røde øyne. Bygget samler lett mye støv pga dets utforming med løsthengende lamper og ventilasjonskanaler. 8

9 Melkevarden skole Virksomhetsleder: Beate Aronsen Melkevarden skole har elever fra 1.-4.klasse, er mottakerskole for minoritetsspråklige barn i samme aldersgruppe, og vi har innskolingsklasse for denne elevgruppen. SFO er lokalisert i skolens lokaler. Vår hovedoppgave er å gi det enkelte barn optimal opplæring. Videre har vi i virksomhetsplanen sagt at elevene skal utvikle handlingskompetanse for å mestre dagens og morgendagens samfunn. For å få dette til for alle barn, må vi bruke ulike læringsstrategier og andre læringsarenaer enn klasserommet. Et eksempel på andre arenaer er uteskole dagen hvor elevene har ulike aktiviteter og temaer de jobber med. Trygghet, trivsel og mestring er viktig for all læring, og for å ivareta dette best mulig er samarbeid med foreldre viktig og prioritert. Også i 2003 har vi brukt en del ressurser på lekeområdet ute, og satt opp mer lys ved lekeplassen. Skolen er med i et 3 årig prosjekt som heter positivt skolemiljø. Det er norsk kulturskoleråd som har prosjektledelsen og ansvar for opplæringa. Melkevarden skole har egen prosjektgruppe for skolens prosjekt. 30 % av elevene våre kommer fra andre land. Vår oppgave som mottakerskole er å gi de en god opplæring, for deretter å integrere de i klasse og den skolen de skal tilhøre. Vi er den ene av to FO- KUS skoler i Finnmark. Personalet er organisert i team, og vi har også spesialpedagogisk- og minoritetsspråklig team Kompetanseheving er et annet satsingsområde for skolen, og vi har et samarbeid med den samiske Høgskolen i Kautokeino mht. skolering i flerkulturell forståelse for skolens personale. Personalet har vært delt i ulike grupper som har jobbet med ulike temaer i flerkulturell forståelse for å forbedre skolen praksis. Skolens personale var på studietur til Oslo i oktober. Læreskolestudenter fra Kautokeino adopterte skolen da vi var på studietur. Hver uke har hele skolen en kulturtime som den enkelte klasse har ansvar for etter en rulleringsplan. Dette har vært positivt for miljøet, og vi ser også at flere og flere foreldre møter opp på skolen for å se på sine klassers fremføring. Vi har ei fin elevgruppe, og et stabilt personale. Medarbeidersamtaler er gjennomført, vi bruker kollegaveiledning og vi har gjennomført en undersøkelse mht. psykososialt arbeidsmiljø. Læreplanen inneholder mange utfordringer, og det er viktig at vi kontinuerlig vurderer virksomheten vår opp mot den, og kvalitetssikrer arbeidet. Skolen har deltatt i skoleringsprosjektet skolebasert vurdering i regi av Universitet i Tromsø. Som skolebasert vurderingsprosjekt har vi hatt uteskoledagen, hvor både foreldre, elever og lærere svarte på undersøkeløsen. Det kom helt klare tilbakemeldinger om at uteskoledagen er viktig og må prioriteres. Det er vedtatt ny skolestruktur, slik at vi skal bli 1-7 skole. Forarbeidet med å bygge ut skolen er startet opp, og funksjonsbeskrivelsen ble ferdig før årsskiftet. Året 2003 ble avsluttet med en flott juleavslutning for hele skolen og foreldre. 9

10 Vestre Jakobselv skole Virksomhetsleder: Arne Leikvoll Skolens tjenesteyting: Vestre Jakobselv skole er en fådelt barne- og ungdomsskole med 112 elever fordelt med 79 på barnetrinnet og 33 elever på ungdomstrinnet skoleåret 2002/2003. Av disse kommer 7 elever fra 3 ulike barne- og ungdomsinstitusjoner. I år 03/04 vil vi være 110 elever. Vi er mottakerskole for ungdom i krise som bor på institusjonene Finnmark barne- og ungdomssenter og Bergsstien. Vi har en skolefritidsordning der det gikk 25 unger i fjor. Det jobber to assistenter og en avdelingsleder i ordningen, i tillegg har vi en assistent på tiltak. Skolen er mottakerskole for barn og ungdom som har opphold på Finnmark barne- og ungdomssenter. Finsk som 2. språk. velges i dag av 670 elever i barne- og ungdomsskolen. Babysvømming for alle i Vadsø der vi bruker lønner badevakt over eget budsjett for å gi et tilbud til småbarnsforeldre på onsdags formiddag. I tillegg er det pensjonist- og revmatiker bad og kafé samme dag, noe som skaper et flott miljø på skolen og gjør onsdag til en spesielt trivelig dag VURDERING AV MÅLOPPNÅELSE Bygg og anlegg: Det har ikke vært gjort noen utbedringer av bygg i Det er et stort behov for flere klasserom ved skolen. En klasse må ha undervisning på skolekjøkkenet. Sørbygget med sløyd og skolekjøkken trenger renovering og er kostnadsberegnet til kr Bygget er nedslitt og skolekjøkkenet og sløyd står i fare for å stenges grunnet for dårlige og helsefarlige arbeidsforhold. Virksomhetsplan: 85 % av tiltakene er gjennomført. Det har vært satset spesielt på lese- og skriveopplæring, matematikk og miljøtiltak. Vi er svært fornøyd med måloppnåelse på disse tiltakene. Vi blei tildelt prosjektmidler på ,- til lese prosjekt. Prosjektene med matematikk og leseog skriveopplæring fortsetter i Vi har forbedringspotensialer på læringsmiljø og metoder. Personal: Personale er på totalt på 33 personer, derav 23 lærere fordelt på 19,3 stillinger 2 assistenter i skolen i 1,6 stilling og 3 assistenter på SFO i 2 stillinger og en assistent på tiltak.. Vi økte bemanningen med en lærer grunnet stort inntak av elever fra FBU og Bergstien. Dette ble dekket opp av økte bevilgninger fra Fylkeskommunen. Det har vært en økning i sykefraværet grunnet flerre langtidssykemeldte som skyldes kroniske sykdommer og en skade. Vi har en stabil og god stab som i hovedsak dekker våre behov. Det er behov for mer kompetanse innenfor området barn med spesielle behov. Elevene som kommer fra Fylkeskommunen har gradvis blitt elever med større behov for tilsyn grunnet avvikende adferd og tunge diagnoser. Det merkes at omsorgstjenesten for ungdom er omlagt. Arbeidsmiljø: Vi har etablert gode arbeidsplasser for elever og personale, minus er for liten plass der både elever og lærere siter trangt. Minus er klasser med for høy støy, knirking i gulv og dårlige arbeidsforhold på sløyd og skolekjøkken. FREMTIDIGE SATSINGER OG UTFORDRINGER Vi vil de nærmeste årene spesielt arbeide med: Vurdering, matematikk, lese- og skriveopplæring, mobbing, bedre læring, ressursstyring på laveste nivå, inventar og utstyr og kompetanseheving. Den største utfordringen har vi på å bli en skole som klarer å ivareta de spesielle behov elever fra institusjonene har. BUDSJETT Etter korrigert budsjett hadde skolen et ansvarsbudsjett i 2003 på kr ,- og et forbruk på kr ,-. Noe som medførte et positivt avvik på sum ansvar med kr ,- Dette skyldes i hovedsak økte overføringer fra fylkeskommunen grunnet inngåelse av ny avtale i løpet av året. Overføringen gis for hver elev som vi tar imot. Vi klarte ikke å forutse økningen av elever fra institusjonene dette året, noe som medførte økt arbeidspress, knapphet på personale i perioder og avvik på lønn. Avtalen ble også inngått midt i arbeidsåret og det var vanskelig å skaffe personale. For 2004 mener vi å ha kalkulert økningen inn i budsjettet. 10

11 Vi hadde også et mindreforbruk på vikar ved korttids sykefravær. Vi hadde svært lite korttidssyke og vi har avtale om refusjon fra første dag for to av de som har kroniske sykdommer. Ved SFO har de hatt mindre utbetaling til pensjon og ikke brukt alle midlene som var budsjettert. De har også fått inn mer brukerbetaling enn budsjettert (35 866) noe som førte til et positivt avvik på kr ,-. 11

12 Maurtua barnehage Virksomhetsleder: Nina Engesnes Maurtua barnehage har 4 avdelinger med til sammen 55 barn: 36 ½ plasser for barn i alderen 3-6 år og 16 plasser fordelt på 18 barn for aldersgruppen 0-3 år (4 halve plasser). Barnehagen har hatt to barn med spesielle behov som har utløst tilleggsressurser i Barnehagen har 13 fast ansatte. Tilleggspersonalet består av en lærling i barne- og ungdomsarbeiderfaget, en 60% ekstra assistentressurs og en tegnspråkpedagog. Maurtua har full førskolelærerdekning, og mange ansatte har også høy erfaringskompetanse. En av assistentene tar barne- og ungdomsarbeiderutdanning, 2 er under førskolelærerutdanning. Aktivitet i 2003: Maurtua barnehage har i år 2003 fortsatt med å utarbeide interne arbeidsdokumenter for pedagogisk tilrettelagte aktiviteter. Arbeidsdokumenter for basiskompetanse og uteliv ble ferdige høsten Vi har tre dokumenter igjen og vil avslutte dette arbeidet i løpet av våren Utebarnehagen er i stadig utvikling. Vinteraktivitetsuken og høstens utebarnehage var vellykket ifølge barn, foreldre og personale. I 2004 planlegger vi å gjennomføre utebarnehage 2 uker i mai i tillegg til 2 uker høst og 1 uke vinter. Kompetanseheving: Barnehagen har videreført arbeidet med skolering innenfor tegnspråk. Personalet har gått på kurs i barnehagen, og noen har fått fjernundervisning i tegnspråk gjennom studiesenteret i Vadsø. Tegnspråkpedagogen har deltatt på 2-dagers kurs om CI-opererte (hørselshemmede barn) i Tromsø. Barn og personale har vist utvikling i tegnspråkbruk i hverdagen. Styrer har fått opplæring i Unique ansatt, K-koder og arkivering, lederutvikling, LØFT og sosial kompetanse. Videre har samtlige i personalgruppa har deltatt på grunnleggende, 3-timers 1.hjelpskurs. Ped.lederne har vært på kurs om barns sosiale kompetanse med, og vi har hatt personalmøte om barns sorgreaksjoner og sorgarbeid der psykolog Jens Jensenius var til stede. Maurtua legger også til rette for to assistenters førskolelærerutdanning. HMS: Valg av nytt verneombud. Brannøvelse høst -03. Styrer og verneombud har deltatt på 3 dagers grunnleggende HMS-kurs. Utfordringer for 2004: - Å gjøre Maurtuas visjon synlig utenfor barnehagens gjerde - Gjennomføre HMS-planen. - Å i større grad velge innhold som gjenspeiler visjonen og årsplanen, samt å dokumentere dette. - Planlegge og gjennomføre evaluering av visjonen, arbeidsdokumentene og årsplanen. - Planlegge og gjennomføre utebarnehage på Vadsøya i mai. 12

13 Stubben barnehage Virksomhetsleder: Toril R. Hansen Stubben barnehage har et særskilt ansvar for å formidle samisk og kvensk/finsk språk og kultur. Dette har stor plass i det pedagogiske arbeidet vårt. Kulturene formidles til alle barn, og tospråklighet er et mål for våre finske og samiske barn. Også i året som gikk har vi kunnet videreutvikle dette arbeidet, spesielt gjennom utprøving av storyline-metodikken i andrespråksinnlæringen. Barnehagen har hatt en visjon om å ivareta barns, foresattes og ansattes behov, interesser og forventninger, og samtidig være i kontinuerlig utvikling. Ut fra kartlegginger i alle brukergrupper har vi laget tiltaksplaner som vi har fulgt opp. Sosial kompetanse har vært et innsatsområde gjennom hele året, både i barnegruppa og som et ledd i kompetanseutvikling og intern skolering blant de ansatte. Vi har høstet gode erfaringer med dette arbeidet og har derfor valgt å videreføre det i Barnehagene har i felleskap utviklet et verktøy for kvalitetssikring av barnehagetilbudet, og dette arbeidet er fulgt opp og innpasset i barnehagens eksisterende planverktøy. De økonomiske rammebetingelsene har vært knappe, men tilstrekkelige for å kunne gi et kvalitativt bra tilbud. Det har ikke vært rom for større nyanskaffelser, men vi har fått uført en del påkrevd vedlikehold. Regnskapet viser et overskudd på kr Det skyldes i hovedsak sykelønnsrefusjoner, mindre forbruk til pensjon og at vi ikke har klart å få tak i vikar for samisk morsmålstrener i hele hennes permisjonstid. Vi driver en systematisk kartlegging av helse, miljø og sikkerhet. Tiltakene i HMS-planen er fulgt opp; vi har bl.a. fått bedret utebelysning, har hatt kurs i riktige arbeidsstillinger, fått målt luftkvalitet. Inneklima-undersøkelsen følges opp i Brannvern dokumentasjonen er nå forskriftsmessig på plass og mangler påpekt ved brannsyn er utbedret. LØFT-metodikken (løsings fokusert tilnærming) har vært brukt i medarbeidersamtaler og under kartlegging og oppfølging av psykososialt arbeidsmiljø, og det har vært et nyttig og positivt fokus. Sykefraværet, spesielt langtidsfraværet, har vært høyt. Det har vært en negativ miljøfaktor for oss, og det har i en viss grad også påvirket kvaliteten. Slitasjen på de stabile voksne er stor. Årsaken er primært at vi har hatt 4 gravide dette året, og gravide klarer sjelden å stå i barnehagejobb hele svangerskapet. Fraværet rammer enkelte avdelinger mer enn andre, og vi ser behovet for endret organisering. Det er store utfordringer som venter oss i Vi har fått utviklingsmidler til å prøve ut en ny organisering med avdelingsløs barnehage, og det blir et stort og viktig felt for oss i kommende år. Videre har barnehagen 20 års jubileum, og det har vi planlagt en større markering av. Pedagogisk vil arbeidet med sosial kompetanse og vår flerkulturelle profil fortsatt være prioritert. Det er en målsetning å ha klar egne hjemmesider til utlysning av neste hovedopptak. Vi ønsker også å bidra aktivt i øvrige kommunale utviklingsprosesser. 13

14 Tomlebo barnehage Virksomhetsleder: Liv Hanne Huru Tomlebo barnehage har 2 avdelinger, 27 hele plasser for barn i alderen 0 6 år, fordelt på 30 barn. Tomlebo har gitt tilbud på flerdelte plasser som 40 %, 50 % og 60 % plasser til brukerne. Barnehagen har også gitt tilbud om tospråklig assistanse til minoritetsspråklige barn. Dette har vært verdifullt da barnehage og foreldre ikke har kunnet kommunisere på grunn av språket. Tomlebo har i løpet av 2003 solgt dag plasser til barn og foreldre som har hatt behov for det. Tomlebo har 7 faste ansatte, har hatt 2 tospråklige assistenter og 2 lærlinger i barne- og ungdomsarbeiderfaget. De ansatte besitter høy kompetanse i form av utdanning og praksis. Virksomheten har i løpet av 2003 blitt knyttet opp mot det kommunale datanettet, noe som har lettet arbeidet betraktelig i forhold til budsjettkontroll, saksbehandling og kommunikasjon internt i kommunen. Å ha verktøyet på plass har vært opplevd som viktig i kommunens organisasjonsutvikling. Kompetanseheving/eksternt: Unique økonomi, Unique ansatt, K-koder og arkivering, lederutvikling og løft og sosial kompetanse. Kompetanseheving/internt: Sosial kompetanse, rollespill, barns medbestemmelse, kulturell arena og språklig bevissthet. HMS: - Tomlebo har hatt et høyt sykefravær i 2003, og mesteparten av fraværet skyldes legemeldt fravær. Bruken av egenmeldinger har ikke endret seg etter inngåelse av IA avtale. - Det har vært gjennomført medarbeidersamtaler, kartlegging av arbeidsmiljø/ergonomi og vernerunder i henhold til internkontroll. - Brannvernet i Tomlebo er satt i system med periodevise kontroller. - Kontrollrutiner for utelekeplassutstyr er satt i system og gjennomføres jevnlig. Tomlebo har hatt faglig fordypning i barn og bevegelse (barn og motorikk) som har vært et gjennomgående tema for Årsplanen er gjennomført som planlagt, med blant annet varietéteater og tombola til fadderbarnet Ruth, vinteraktivitetsuke, nærmiljø rydding av ytrebyfjæra, sommerfest og avslutningstur for 6 åringene til Vardø med hurtigruta. Utfordringer videre: - Skaffe nok barnehageplasser for minoritetsspråklige barn, sett i lys av introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger. - Utvikle, sikre og dokumentere god kvalitet for det enkelte barn. - Profilering av Tomlebo barnehage. 14

15 Ruija barnehage Virksomhetsleder: Anne Benum Ruija barnehage er en toavdelings barnehage med plass til 27 barn fra 0-6 år. Vi har i 2003 hatt noen delte plasser: 30, 40, 50 og 60 %, men etterspørselen etter hele plasser er klart størst. Bemanning: 100 % styrer, 200 % pedagogisk leder, 400 % assistent (to assistenter har fagbrev, en assistent tar førskolelærerutdanning og har 50 % studiepermisjon.),ca 50 % ekstraressurs i gjennomsnitt for året og16 % morsmålstrener 1. halvår. Fysiske forhold: Barnehagen er 11 år gammel. Den er trivelig og stort sett velholdt. Vi har en god vaktmesterordning og nødvendige småreperasjoner tas etter hvert. Gulvene har i 2003 blitt bonet for første gang på mange år, noe som har lettet renholdet. HMS: Det er utarbeidet en del nye rutiner og prosedyrer. Det har vært brannsyn og mindre feil og mangler er nå rettet opp. Det har vært jobbet systematisk med trivsel og samarbeid for personalet, både gjennom ulike trivselstiltak, og gjennom en opprusting av personalrommet. Vi har hatt et middels stort sykefravær. Det meste av dette ligger i en langtidssykemelding. Vikarsituasjonen har stort sett vært tilfredsstillende. Foreldresamarbeid: Det har vært gjennomført to foreldremøter og alle foreldre har hatt tilbud om 2-3 foreldresamtaler. Barnehagen har et aktivt og positivt AU. Det har også vært Luciafeiring med foreldrekaffe og kulturkafé der inntekten går til vår fadderbarnehage i Ilula, Tanzania. Kompetanseutvikling: Personalmøter og planleggingsdager brukes til kompetanseheving, både i form av teori og praktisk jobbing. Vi har hatt møter ute i skog og mark, på Ekkerøy, på biblioteket og i barnehagen. Tema på møtene har gjenspeilet våre satsningsområder for 2003: natur og kultur, barneperspektivet, og samarbeid med vekt på LØFT- metodikk og veiledning Av ekstern skolering kan bl.a. nevnes at styrere og avdelingsledere har vært på svært gode kurs med Kari Pape. Styrere har hatt skolering i K2000 og Unique Pedagogikk: Årsplanen er fulgt godt opp. Det har vært jobbet godt med våre satsningsområder natur og kultur. Barnehagen har en egen gruppe for skolestarterne som har nærmiljø som tema. Barnehagen har hatt en oppsving når det gjelder forming og ungene har tegnet, malt, snekret og formet mer enn tidligere. Vi har hatt kunstutstillinger under kulturuka både på Vårbrudd og internt i barnehagen. Det er innført mestrings og opplevelsesmapper for alle barna både som dokumentasjon og bevisstgjøring av personalet. Utfordringer for 2004: Vi har fått til diverse nødvendige vedlikeholdsoppgaver. Bl. a. skal det bli laget sluk i vaskerommet, og platt/levegg til barnevogner. Barnehagen vil fra høsten 2004 ha to 0-6 års avdelinger. Dette har i lang tid vært et ønske fra personalet, og barnehagen er bygget for en slik løsning. Første halvår 2004 vil derfor deler av kompetanseplan/virksomhetsplan bli satt til side for å jobbe med dette. 15

16 Lomakka barnehage Virksomhetsleder: Anita Jonassen Lomakka barnehagen er en del av en bydel med store variasjoner. Bebyggelsen rommer alt fra hus fra 1800 tallet (Tuomainengården) til byens nyeste byggefelt. En befolkning med stor variasjon av alder. Området har etter hvert fått mange småbarnsforeldre, samtidig som ytrebyen har en stabil gruppe med godt etablerte Vadsøværinger. Dette gjøre barnehagen som en del av et helhetlig samfunn. Melkevarden skole som er barnehagens nærmest nabo, gir oss gode muligheter til å gjøre barna i ytrebyen forberett på skolestart. Barnehagen har stor glede av Melkevardens uteområde med fotballbane, skiløype og ikke minst Trollstua. Barnehagens nærmiljø er variert og gir barna store utfordringer i å bruke kroppen sin. Vurdering av har vært et år med store faglige utfordringer. Barnehagen har arbeidet mye og over lang tid med barn og krise. Vi har hatt mye skolering som ikke var med i planene for 2003, men som har gitt den enkelte ansatt mye kunnskap. Barnehagen har hatt et år med lavt sykefravær. Dette gjør at vi har kunnet arbeidet mer planmessig etter barnehagens årsplan. Barnehagen har hatt en brukerundersøkelse i februar Vi hadde en svarprosent på 62 %. Foreldrene var meget fornøyd med barnehagens innhold og kvalitet. Det vi kunne bli bedre på var oppfølging av foreldrenes ønsker for sitt barn. Ellers var foreldrene meget missfornøyd med parkering og lysforholdene i Lomakka barnehage. Vurdering av virksomhetens målsetting. Barnehagen har i 2003 hatt 2 planverk; årsplan og virksomhetsplan. Begge planverkene har vært viktig for barnehagens drift. Målene i årsplanen har vært med i all aktivitet gjennom året. Vi har også brukt mye tid på å skolere og bevisstgjøre hele personalgruppa i forhold til målene. Når det gjelder barnehagens virksomhetsplan har vi ikke gjennomført alle planene. Vi måtte i løpet av 2003 omprioritere bruken av personalmøter. Møter og aktiviteter i personalgruppa vil måtte tilpasses det som skjedde i barnehagen. Barnehagen har i samarbeid med B.B.F (brann, beredskap og forebygging) fått i gang brannrutiner og laget brannperm. Vi har gjennomført ulike brann og evakueringsøvelser. Etter disse øvelsene har vi utarbeidet nye rutiner for brann og evakuering. For å få gode rutiner innenfor områder som brann er virksomhetsleder helt avhengig av samarbeid med BBF, noe som har fungert veldig bra. Alle fast ansatte har i løpet av 2003 vært på ulike skoleringer. Det har vært interne kurs i barnehagen, kurs i regi av RSK øst og andre kurs i samarbeid med de andre barnehagene. Styrer har vært på skolering i forhold til nye oppgaver innen data og arkiv. Barnehagen har ikke hatt noen større innvesteringer eller vedlikehold i Virksomheten har fortsatt ikke tilfredsstillende it-løsninger. Utfordringer i 2004 Barnehagedrift i en 2nivå kommune stiller krav om et godt samarbeid på tvers av de ulike virksomhetene. Vi må få til et formalisert samarbeid med mange ulike virksomheter. Dette samarbeidet bør være forpliktende for alle virksomhetene. Barnehagen har også store utfordringer når det gjelder parkering og lysforholdene rundt barnehagen. Når det gjelder den personalmessige siden av driften er det en utfordring til å få hver enkelt ansatt til å trives og føle jobben sin som viktig. Dette er noe som alltid må arbeides med, både fra barnehagens ledelse og sentraladministrasjonen. 16

17 Glimmerstua barnehage Virksomhetsleder: Lise Aanesen Rammer og organisering Glimmerstua barnehage har 54 plasser for barn i alderen 0-6 år. To avdelinger for barn fra 0-3 og to med barn fra 3-6 år. Barnehagen hadde høsten barn på 50% plass og 51 barn på 100% plass. Glimmerstua har 15 fast ansatte, hvorav 5 er førskolelærere. I tillegg hadde vi i 2003 ekstra ressursen i form av en støttepedagog og en assistent. Omorganiseringen i kommunen har ført til at barnehagen nå er koblet opp mot kommunens datanett. Dette har ført til en enklere hverdag for virksomhetsleder i forbindelse med registrering og oppdatering innen saks- og arkiveringsrutiner, økonomi-, lønn- og personalforvaltning. Helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Barnehagen har gjennomført vernerunder og arbeidsmiljøundersøkelser samt at det er gjennomført medarbeidersamtaler med alle ansatte. Barnehagen hadde et stort sykefravær. Dette skyldes i hovedsak langtidssykemeldinger. Det er gjennomført kontrollrunder for sikkerhet på lekeplass/-område både inne og ute. Det har vært brannsyn i regi av Vadsø brannstasjon. Det ble avholdt dugnad på utelekeplassen i regi av arbeidsutvalget våren Faglig fordypning Glimmerstua har fordypet seg i områdene 1) Barns sosiale kompetanse, 2) Barn og natur og 3) Tegn-til-tale. Ekstern kompetanseheving/kurs Unique datakurs, K2000 skolering, Arkivering, Barns medbestemmelse, Sang-/musikk kurs, Adferdsvansker hos barn, Anerkjennende kommunikasjon, HMS-kurs, LØFT, Brannslukking, Intern kompetanseheving: Sosial kompetanse, Tegn-til-tale, Løsningsfokusert personalsamarbeid, Ledelse, Downs syndrom kulturbarnehagen Barnehagen har jobbet internt med forberedelser til prosjektet i det artige landet mella multebær og mygg og profilering av Glimmerstua som en kulturbarnehage. Visjoner og mål er utarbeidet og diskutert med personalet og foreldrene. Årsplan Innholdet i årsplan er fulgt opp på avdelingene når det gjelder lokal tilhørighet, nærhet til naturen, basiskompetanse og de fem fagområdene. Det er gjennomført kontinuerlig vurdering av innhold og metoder. Utfordringer Barnehagen har behov for kompetanseheving når det gjelder barn og natur i forbindelse med satsingen på kulturbarnehagen. Barnehagen har også visse utfordringer når det gjelder vedlikehold av bygg. 17

18 Vestre Jakobselv barnehage Virksomhetsleder: Rita Kandola Våren 2003 startet med at vi reduserte en assistent stilling, på grunn av for lite barn under 3 år. Dette måtte vi forandre etter hvert da vi fikk inn mange ett åringer fra Vadsø som ønsket plass. Fra nytt barnehage år 2003 hadde vi igjen fylt opp plassene, og øket derfor også assistent stillingen. Vi har manglet en førskolelærer fra høsten, da den faste førskolelæreren søkte om et års permisjon. Barnehagen hadde i 2003 en avdeling med plass til 18 barn fra 3-6 år, og en avdeling med plass til 9 barn fra 0-3 år. Det var på avdelingen 0-3 år vi hadde problemer med å få barn nok. Også i år hadde vi 40,50,60 og 100 % plasser, men vi måtte stramme inn slik at barna fikk faste dager. Det har også vært mulig for de med redusert plass å få kjøpe enkelt dager. Økonomisk ble 2003 et godt år. Med økt antall barn fikk vi inn mer i foreldrebetaling en budsjettert selv om foreldrebetalingen gikk ned. Samtidig økte refusjon fra staten. Dette medførte at vi totalt kostet ca kr mindre enn budsjettert. Måloppnåelse: Ut i fra årsplan hadde vi i år valgt sosial kompetanse som satsingsområde, med vekt på empati og vennskap. Dette ble det jobbet mye med i hverdagsaktivitetene, samtidig som man hadde spesielle samlinger som det ble jobbet med ut fra boken Du og jeg og vi to av Kari Lamer. Vi skal fortsette med dette emne i 2004, da vi ser en veldig positiv virkning på barna. I arbeidet med barna bruker vi mye nærmiljøet. Bibliotek, basseng, fotballbanen, elva, fjæra og skogen. 4 og 5 åringene har i høst vært på besøksgården i Vadsø en gang i måneden. Dette har vært et høyde punkt for både barn og voksne i barnehagen. HMS: Våren 2003 jobbet vi i personalet med å kartlegge det psykososiale arbeidsmiljøet. Vi laget en undersøkelse som vi skal ta hvert annet år. Samtidig prøvde vi å få til medarbeidersamtaler for alle, med oppfølgings samtaler. Vedlikehold av bygg, og service avtaler er ennå ikke på plass. Dette står som en viktig sak i virksomhets plan for Vi så i sommer at det var mye på uteplassen som skulle vært gjort, pluss at vi mangler lys ute. Utfordringer for 2004 blir å få fylt opp plassene i barnehagen. Vi ser at fødselstallet for 2002 og 2003 er veldig lavt i bygda. Det blir også viktig å få rekruttert nye førskolelærere. I forhold til vedlikehold har barnehagen fått øremerkede penger som skal brukes til vedlikehold. Disse kommer vi i første omgang å bruke på uteplassen. 18

19 Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Virksomhetsleder: Rigmor Richardsen PPT er hjemlet i Opplæringslovens 5, og skal gi tilbud om utredning og oppfølging til barn og unge med særlige opplæringsbehov. Ved utgangen av 2003 utgjorde elevgruppen med skolefaglige vansker 74 %, mens resterende brukere hadde sammensatt problematikk. Tjenesten er kommunens sakkyndige instans og skal vurdere brukergruppens tilbud om spesialundervisning i skoler, og spesialpedagogisk hjelp i barnehager. Tjenesten skal bistå skolene i arbeidet med utvikling av et inkluderende og tilpasset læringsmiljø for alle elevene. Som forutsatt i sentralt initierte prosjekter har vår arbeidsprofil dreid fra den tradisjonelle individsentrerte arbeidsform, mot pedagogisk utviklingsarbeid på systemnivå. I vår virksomhetsplan for 2003 var et av de viktigste mål å få en jevnere fordeling mellom disse to arbeidsområdene. Som ledd i dette har PPT vært inne i forpliktende arbeid i skolenes spesialpedagogiske team, og det er gitt tilbud om deltakelse i tverrfaglige samarbeidsgrupper i barnehagene. Dette er mindre involvering, og tilstedeværelse i skoler og klasser, enn forutsatt i planen. Den viktigste årsak til at målet ikke ble slik ønsket, var at antallet nye tilmeldte elever steg med 30 % fra 2002 til Ventetiden fra tilmelding til igangsetting av saksbehandling steg fra rundt 4 mnd. i høsthalvåret 2002 til ca. 8 mnd. ved utgangen av Antall stillingshjemler i tjenesten var i 2003 på 3 ½ fagstilling og 100 % merkantil stilling. Det har vist seg vanskelig å rekruttere fagperson i ½ fagstilling, og denne har derfor vært vakant hele året. Fra oktober og ut 2003 ble ytterligere en fagstilling vakant. Tjenesten har fra 2000 hatt en statlig finansiert stilling. Prosjektperioden var satt til ut 2003, og denne ble ved budsjettbehandling for 2004 omgjort til fast stilling. Det ligger imidlertid vedtak på at tjenesten skal nedbemannes med ½ spesialpedagogstilling, og at 100 % merkantil stilling blir fjernet fra og med høst-04. Det vil bli en utfordring for ppt å utarbeide nye rutiner som kan motvirke at vi blir for utilgjengelig for kontakt med brukerne. PPT hadde i 2003 et årsbudsjett på 1,8 inklusive en statlig finansiert stilling for pedagogiskpsykologisk rådgiver. PPT vil fortsatt arbeide for økt involvering i skolenes organisasjons- og utviklingsarbeid. I den nasjonale kvalitetsutviklingsreformen som omfatter alle undervisningsnivåer legges vekt på inkludering, og at alle elever skal få et tilbud tilpasset eget nivå og forutsetninger for læring. Gjennom dette forventes det at behovet for spesialundervisning vil bli mindre, og at færre elever tilvises PPT for sakkyndig vurdering av spesialpedagogiske rettigheter. Dette er imidlertid en utfordring for PPT og skolene i samarbeid. 19

20 Vadsø kulturskole Virksomhetsleder: Hans Stapnes Status daglig drift og tjenesteproduksjon Faste og midlertidige stillinger/engasjementer Kulturskolen har hatt 4,77 årsverk i faste stillingshjemler i Kulturskolen har i tillegg hatt 2,51 årsverk i midlertidige stillinger/engasjementer inkl. kjøp av tjenester fra Musikk i Finnmark og Nord- Norges dansesenter. Elever og undervisningssteder Kulturskolen har i 2003 gitt undervisning til totalt 250 egne elever. I tillegg har skolen solgt undervisningstjenester til grunnskolene i kommunen, kor og korps som til sammen omfatter 690 elever. I tillegg til kulturskolens lokaler på Sentrum skole, har undervisningen har vært lokalisert til de øvrige grunnskolene i kommunen, på Vårbrudd og samfunnshuset og i det gamle fødehjemmet i Oscarsgt. 20. Kulturskolens målsetting og resultatoppnåelse Kulturskoles årsmelding er utarbeidet med bakgrunn i virksomhetsplanen for Tre av de fire skisserte målsettinger/utviklingsområder er gjennomført. Framtidige utfordringer og utviklingsområder Kulturskolens framtidige utfordringer fastsatt virksomhetsplan for Disse er i hovedsak å stabilisere nåværende driftsnivå på en god måte og i tillegg skape så god økonomisk forutsigbarhet i driften at de fleste ansatte får faste tilsettingsforhold. Avklaring og planlegging av kulturskolens framtidige lokaler vil også være en viktig oppgave i SENTRUM FRITIDSKLUBB Status daglig drift og tjenesteproduksjon Faste og midlertidige stillinger/engasjementer Klubben er bemannet med klubbleder i 100 prosent stilling og klubbarbeider i 18,86 % stilling. 20 % av klubbleders stilling nyttes også til andre arbeidsoppgaver knyttes til kulturskolens administrative virksomhet. I tillegg til den faste bemanningen i klubben har det siden vært engasjert ytterligere en klubbarbeider i 20 % stilling slik at det i all hovedsak er to tilsatte i tjeneste i klubbens åpningstid. Fritidsklubben har i perioden april juni hatt en lærling i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Fritidsklubbens lokaler Klubben har sine lokaler i Hermetikken næringshages første etasje. Lokalene har et bruttoareal på 183 m2 fordelt på 3 rom. Fritidsklubbens målsetting og resultat oppnåelse Fritidsklubbens årsmelding er utarbeidet med bakgrunn i virksomhetsplanen for Usikkerhet med hensyn til framtid endret plassering i Hermetikken næringshage har ført til at flere målsettinger og tiltak knyttet til fysisk innredning, tilbud og aktiviteter har blitt utsatt fra 2003 til Klubben er åpen mandager , onsdager og fredager Det er som regel mellom 30 og 70 besøkende pr kveld. Fra november 2003 har klubben stengt en time tidligere på fredager. Dette for ikke å virke samlende for beruset ungdom i og utenfor klubbens lokaler. Klubben har vært utlånt til en rekke ulike arrangementer for barne- og mellomtrinnet. Flyktningteamet i kommunen har leid klubblokalene til arrangementer i jule- og nyttårs helgen. Leie av klubben er gratis men det stilles strenge krav til vakthold. 20

21 Generelt for virksomhetsområde 2400 Status helse miljø og sikkerhet Det er ikke funnet indikasjoner på at volumet på sykemeldinger verken er spesielt stort eller kan knyttes til det fysiske eller psykiske arbeidsmiljøet. Det er gjennomført 2 medarbeidersamtaler med alt tilsatt personale i Verneombud er valgt og gitt grunnleggende opplæring. Forskriftsmessige rømningsveier i 2./3. etg i Oscarsgt. 20 mangler fortsatt. Forholdet mellom drift/tjenesteproduksjon og regnskap 2003 Regnskapet for virksomhetsområde 2400 viser et positivt driftsresultat med kr for funksjon 383 (kulturskolen) og kr (aktivitetstilbud barn/unge, Sentrum fritidsklubb). Samlet netto driftsresultat for virksomhetsområde 2400 gir dermed et positivt nettoresultat på kr Det relativt store overskuddet skyldes delvis at inntektene til kulturskolen ble større enn forutsatt og at planlagt innkjøp av nytt inventar til Sentrum fritidsklubb ble utsatt til 2004 på grunn av usikkerhet om endret lokalisering i Hermetikken næringshage. Det vises for øvrig til fullstendig årsmelding utarbeidet til internt bruk. 21

22 Pedagogisk senter Virksomhetsleder: Lise Øfeldt Økonomi: Driftsutgifter Regnskap Budsjett Avvik , , ,- Driftsinntekter , , ,- Netto drift , , ,- Kommentar regnskap: Årsavslutningen viser et negativt avvik på nesten kr ,-, sammenlignet med 2002 så er dette en positiv forbedring på kr ,-. I desember 2002 rapporterte rektor om at budsjettet for 2003 var underbudsjettert med ca. kr ,-, etter en tids drift og bedre kjennskap til hva som var lagt til grunn for budsjettet avdekket man at underbudsjetteringen tilsvarte ca. kr ,-. Rektor har tidligere rapportert om hvilke områder som var underbudsjettert. I løpet av året har en klart å imøtekomme etterspørsel om opplæringstilbud i norsk m/samfunnskunnskap, i løpet av 2003 ble det etablert 4 nye elevgrupper (bosetting av flyktninger), noe som også medførte til bemanningsøkning. Imidlertid har en klart å organisere tilbudet slik at utgiftene i sin helhet ble dekket gjennom statlige refusjoner. Avviket er i hovedsak knyttet til fast lønn, vikarutgifter, pensjon lærere og tillegg lærere, områder som i utgangspunktet var underbudsjettert. Etter iverksatte tiltak hadde en estimert avviket til å kunne bli på mellom kr ,- og ,- under visse forutsetninger. Dessverre har en ikke klart denne målsettingen. Personal/helse, miljø og sikkerhet: Man har ikke fått gjennomført tiltakene knyttet til brannberedskap, årsaken er som tidligere at man ikke har mottatt tegninger av bygget fra Byggforvaltningen. Da man har elever som kan svært lite norsk er man avhengig av at alle nye rutiner innføres som en læringsprosess, dermed må faktorer som oversikt over rømningsveier og merking av slukningsutstyr være på plass. Andre tiltak: Nye rutiner vedr. egenmelding og fravær er innført, og fungerer tilfredsstillende. Interne rutiner for konflikthåndtering er vedtatt. Nytt skolereglement er vedtatt. Ny renholdsplan er utformet og tatt i bruk. Medarbeidersamtaler er gjennomført Individuelle arbeidsavtaler er tatt i bruk Det er kjøpt inn nye arbeidsstoler til ansatte, kontormøbler og hyller er kjøpt inn. Lokalene er ryddet, etablert nye oppbevarings rom for materiell og utstyr. Inngått avtale med ASVO om levering av frukt hver onsdag. Lokalene er pusset opp, rundvask foretatt, polering og boning av alle gulv er gjennomført. Informasjon om smittefarlige sykdommer i regi av kommunelege 1 og helsesøster, alle ansatte deltatt. Felles kurs rettet mot vår elevgruppe har vært prioritert, slik at flest mulig ansatte har fått lov til å delta. Det har vært lagt vekt på felles sosiale tilstelninger som personalfest, felles middag, Julebord og julefrokost, sistnevnte for alle ansatte og samarbeidspartnere. Etablert rutiner for markering av runde fødselsdager, med kake og blomster i regi av arbeidsgiver, andre merkedager og ved langtidssykemelding har personalet gitt kollega oppmerksomhet i form av 22

LOMAKKA BARNEHAGE SKAL VÆRE EN BARNEHAGE HVOR BARN, FORELDRE OG ANSATTE HAR GODE HVERDAGER. BARNEHAGEN SKAL VÆRE EN DEL AV YTREBYENS MANGFOLD

LOMAKKA BARNEHAGE SKAL VÆRE EN BARNEHAGE HVOR BARN, FORELDRE OG ANSATTE HAR GODE HVERDAGER. BARNEHAGEN SKAL VÆRE EN DEL AV YTREBYENS MANGFOLD 1. VISJON LOMAKKA BARNEHAGE SKAL VÆRE EN BARNEHAGE HVOR BARN, FORELDRE OG ANSATTE HAR GODE HVERDAGER. BARNEHAGEN SKAL VÆRE EN DEL AV YTREBYENS MANGFOLD 2. HOVEDMÅL FOR LOMAKKA BARNEHAGE 2007 2.1. Det skal

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten Blindernveien skole

Oslo kommune Utdanningsetaten Blindernveien skole Oslo kommune Utdanningsetaten Blindernveien skole STRATEGISK PLAN 2015 SKOLENS SATSNINGSOMRÅDER Utdanningsetaten i Oslo gir føringer for skolene m.h.t. utviklingsarbeid. Til vanlig kan skolene måle sin

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

Årsrapport 2014. Utøy skole og barnehage

Årsrapport 2014. Utøy skole og barnehage Årsrapport 2014 Utøy skole og barnehage 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enheten Tjenesteenhetsleder*

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015. Sakshaug skole. Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars

VIRKSOMHETSPLAN 2015. Sakshaug skole. Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars VIRKSOMHETSPLAN 2015 Sakshaug skole Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars 1. Om resultatenheten «Enhetens navn» Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sakshaug skole

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sakshaug skole VIRKSOMHETSPLAN 2014 Sakshaug skole 1. Om resultatenheten Sakshaug skole Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug skole, 1.-7. trinn Ingrid Stai Skjesol

Detaljer

PPT - status. Saksframlegg. Sammendrag. Saksopplysninger. Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03.

PPT - status. Saksframlegg. Sammendrag. Saksopplysninger. Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03. Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.02.2012 10331/2012 2012/1329 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03.2012 PPT -

Detaljer

Virksomhetsplan 2016

Virksomhetsplan 2016 Virksomhetsplan 2016 Samspill og læring for alle! Innholdsfortegnelse Kommunens overordnede mål og utviklingsmål 3 Mer og bedre læring..4 Matematikk.. 5 Klasseledelse/vurdering for læring 6 Andre viktige

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

System for. kvalitetsvurdering. av virksomhet etter. opplæringsloven i Leka kommune

System for. kvalitetsvurdering. av virksomhet etter. opplæringsloven i Leka kommune System for kvalitetsvurdering av virksomhet etter opplæringsloven i Leka kommune 1 Innholdsfortegnelse: 1. Oversikt over aktuelle styringsdokument og ansvarsfordeling. 2. Verktøy for å vurdere om Opplæringslov

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling For personalet i Nessetskolen

Plan for kompetanseutvikling For personalet i Nessetskolen Plan for kompetanseutvikling 2017-20 For personalet i Nessetskolen 1 Vedtatt i Utvalg for oppvekst og kultur 8-mars 2017, sak PS 4/17 Innhold 1. VISJON OG MÅL 3 2. BAKGRUNN 3 3. KURS- OG PLANLEGGINGSDAGER

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Årsrapport Lyngstad skole og barnehage

Årsrapport Lyngstad skole og barnehage Årsrapport 2013 Lyngstad skole og barnehage 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Lyngstad skole og barnehage Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder*

Detaljer

Vedlegg til arkivsak TERTIALRAPPORT NR: 1/2015. Tertialrapport for 1.tertial 2015 LEBESBY KOMMUNE

Vedlegg til arkivsak TERTIALRAPPORT NR: 1/2015. Tertialrapport for 1.tertial 2015 LEBESBY KOMMUNE Vedlegg til arkivsak TERTIALRAPPORT NR: 1/2015 Tertialrapport for 1.tertial 2015 LEBESBY KOMMUNE TERTIALRAPPORT 1.2015 LEBESBY KOMMUNE PROGNOSE - ALLE ANSVARSOMRÅDER 12 MÅNEDER DRIFT (2015) Beskrivelse

Detaljer

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 INNHOLD 1. Generell del 1.1. Hensikten med en personalplan 1.2. En kort beskrivelse av organisasjonen Norsk kulturskoleråd 1.3. Mål og satsingsområder 1.4. Økonomiske

Detaljer

ARBEIDSGIVERRAPPORT 2013 HEMNE KOMMUNE

ARBEIDSGIVERRAPPORT 2013 HEMNE KOMMUNE ARBEIDSGIVERRAPPORT 2013 HEMNE KOMMUNE ARBEIDSGIVER AML HMS FORHANDLING TARIFF MEDARBEIDER NÆRVÆR IA RAPPORT TIL AMU OG FORMANNSKAP Medarbeiderundersøkelsen 2013 122 kommuner i snittet for 2013. 72 kommuner

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN BREIVIKBOTN SKOLE

VIRKSOMHETSPLAN BREIVIKBOTN SKOLE VIRKSOMHETSPLAN BREIVIKBOTN SKOLE SKOLEÅRET 2008-2009 BREIVIKBOTN SKOLE SKAL VÆRE EN SKOLE MED ET GODT FYSISK ARBEIDSMILJØ OG LÆRINGSMILJØ SOM PREGES AV TRYGGHET TRIVSEL HVOR DET BLIR LAGT VEKT PÅ SAMARBEID

Detaljer

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial

Detaljer

ÅRSMELDING FOR MELØYBARNEHAGENE BARNEHAGE: Reipå barnehage

ÅRSMELDING FOR MELØYBARNEHAGENE BARNEHAGE: Reipå barnehage ÅRSMELDING FOR MELØYBARNEHAGENE 2015 BARNEHAGE: Reipå barnehage 1 SATSINGSOMRÅDER 1.1 Satsningsområder barnehage: jfr. føringer i strategiplan: Satsningsområder: Implementering: Videre arbeid, oppfølging

Detaljer

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Plan for arbeidet med elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Forord Denne planen skal bidra til å sikre at Ørnes skole oppfyller Opplæringslovens krav om et godt læringsmiljø. Læringsmiljøet på en skole

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN Sakshaug skole Behandles i samarbeidsutvalget

VIRKSOMHETSPLAN Sakshaug skole Behandles i samarbeidsutvalget VIRKSOMHETSPLAN 2017 Sakshaug skole 16.09.2016 Behandles i samarbeidsutvalget 17.11.16 1. Om resultatenheten 210 Sakshaug skole Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai

Detaljer

Strategisk plan Midtun skole «Sammen for kvalitet»

Strategisk plan Midtun skole «Sammen for kvalitet» Strategisk plan Midtun skole 2012-16 «Sammen for kvalitet» Strategisk plan for Midtun skole er en langsiktig plan som bygger på kommunens 4-årige plan for kvalitetsutvikling, «Sammen for kvalitet». Skolens

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole Virksomhetsplan 015 Hovinhøgda skole Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål... Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...4 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Skolene i Sande har følgende satsingsområder: 1. God oppvekst, 2. Vurdering for læring(vfl) og 3. Klasseledelse.

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen 1 FUBs kvalitetsdokument Kvalitet i barnehagen Innledning Barna er det viktigste vi har. Foreldrene er barnas viktigste ressurs og den viktigste samarbeidspartneren for barnehagen. Foreldrenes innflytelse

Detaljer

Årsrapport 2013. «Utøy skole og barnehage»

Årsrapport 2013. «Utøy skole og barnehage» Årsrapport 2013 «Utøy skole og barnehage» 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enheten Tjenesteenhetsleder*

Detaljer

1/2 ÅRSPLAN 2012 GRØNBERG BARNEHAGE

1/2 ÅRSPLAN 2012 GRØNBERG BARNEHAGE 1/2 ÅRSPLAN 2012 GRØNBERG BARNEHAGE Visjon: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag med vekt på glede, vennskap og læring Halvårsplan 2012 Dette er en halvårsplan for Grønberg barnehage, som

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Virksomhetsplan kommunalomra de oppvekst 2017

Virksomhetsplan kommunalomra de oppvekst 2017 Virksomhetsplan kommunalomra de oppvekst 2017 Innledning Virksomhetsplanen for kommunalområde oppvekst bygger på kommuneplanens samfunnsdel og økonomiplanen for perioden 2017 2020. Med utgangspunkt i mål

Detaljer

Velkommen til Osloskolen

Velkommen til Osloskolen Velkommen til Osloskolen Skolestart 2016/2017 Klar for skolestart, snart? Dette skal vi snakke om Vi er Grefsen skole Skole-hjem samarbeid Hva skal elevene lære? Oppfølging av elevene Grefsen Aktivitetsskole

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

Antall skoler i Nordland

Antall skoler i Nordland Hva sier GSI tallene 215 for Nordland? Tallene fra GSI ble offentliggjort 11/12 215 og legges i skoleporten i februar 215. For Nordlands del viser tallene at antall grunnskoler er i Nordland er redusert

Detaljer

«Glød og go fot Hele dagen!»

«Glød og go fot Hele dagen!» «Glød og go fot Hele dagen!» KVALITETSPLAN FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN i Orkdal kommune FORMÅL FORMÅLET MED KVALITETSPLANEN: Styringsredskap for skoleeier, rektorer, skolefritidsleder og ansatte Sikre alle

Detaljer

SEKTORPLAN FOR OPPVEKST

SEKTORPLAN FOR OPPVEKST SEKTORPLAN FOR OPPVEKST Visjon: Hoved: God oppvekst felles ansvar Sektorens hoved er å skape et godt oppvekstmiljø hvor barn og unge får muligheter til å utvikle sine evner. I nært samarbeid med foreldre

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

PERSONALE I GRUNNSKOLEN

PERSONALE I GRUNNSKOLEN PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 2015 MÅLGRUPPE PERSONALE I GRUNNSKOLEN Visjon: Livskvalitet og vekst side 1 av 6 1. Innledning Planen for kompetanseutvikling omfatter prioriterte opplæringstiltak for

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT 2013 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE

TILSTANDSRAPPORT 2013 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE TILSTANDSRAPPORT 2013 FOR FRYDENHAUG ----------------------------- BARNEHAGE 1 Innholdsfortegnelse Barnehagens visjon... 3 Konklusjon... 4 De viktigste tiltakene i 2014 for å bedre kvaliteten i barnehagen...

Detaljer

LOKAL PLAN. Vang skole

LOKAL PLAN. Vang skole LOKAL PLAN Vang skole 2010 1 FORORD Denne planen er på sitt vis en del av et historisk vendepunkt i Ryggeskolen. Siden 2002 har skolene fungert som selvstendige driftsenheter. Fra skolesjefen sluttet i

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Velkommen til Nordstrand skole

Velkommen til Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole 31.05.2016 Velkommen til Nordstrand skole Skolestart 2016/2017 Skole-hjem samarbeid Skolen skal støtte foresatte, tilrettelegge for samarbeid og sikre foresattes

Detaljer

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» 1 Strand barnehage Barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland. Vi har 3 avdelinger en forbeholdt barn fra 0-3 år,

Detaljer

ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2015 Tiurkroken barnehage «Læring i alt for alle»

ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2015 Tiurkroken barnehage «Læring i alt for alle» ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2015 Tiurkroken barnehage «Læring i alt for alle» 1 Innholdsfortegnelse: Side 2 Innholdsfortegnelse Side 3 Innledning Side 4 Veien videre 2015 Side 5 Vår pedagogiske profil

Detaljer

Velkommen til Osloskolen

Velkommen til Osloskolen Lusetjern skole 07.06.2017 Velkommen til Osloskolen Skolestart 2017/2018 ENGASJEMENT RAUSHET LÆRING OG LIVSGLEDE SAMARBEID MOT Et trygt og godt skolemiljø Alle elever skal ha det bra på skolen Skolen har

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 28.04.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Kompetanse i barnehagen

Kompetanse i barnehagen Kompetanse i barnehagen Strategisk plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren for Lyngen kommune 2014-2017 INNHOLD INNHOLD... 2 Forord... 3 Innledning... 4 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune...

Detaljer

Privat forslag: pilotprosjekt «Aktivitetsskole» og ny rammeplan for SFO

Privat forslag: pilotprosjekt «Aktivitetsskole» og ny rammeplan for SFO Privat forslag: pilotprosjekt «Aktivitetsskole» og ny rammeplan for SFO 1. Bakgrunn Forslagsstiller, Pål Hafstad Thorsen (Ap), mener at Bergen kommune må tenke nytt omkring skolefritidsordningen (SFO)

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato. Komite Levekår

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato. Komite Levekår STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: A13 Arkivsaksnr: 2015/8633-1 Saksbehandler: Anne-Trine Hagfors Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår 10.02.2016 Opprettelse av grunnskoleteam i Stjørdal kommune

Detaljer

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal, 13. oktober 2015 Utdanningsdirektørens ansvarsområde Utdanningsdirektør 24 (+1) virksomhetsledere Budsjett 2015:

Detaljer

Årsplan Kvås skole. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016.

Årsplan Kvås skole. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016. Årsplan 2016 Kvås skole Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016. Årsplanen viser

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

En orientering om virksomheten for 2010.

En orientering om virksomheten for 2010. BJUGN og ØRLAND PPT En orientering om virksomheten for 2010. Bjugn og Ørland PPT har i 2010 videreført arbeidsoppgaver som det er beskrevet for tidligere år. Kontoret har i gjennom styremøtene en dialog

Detaljer

Årsplan Å barneskole. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Årsplan Å barneskole. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplan 2016 Å barneskole Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016. Årsplanen

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Årsrapport «Mosvik barnehage og skole»

Årsrapport «Mosvik barnehage og skole» Årsrapport 2013 «Mosvik barnehage og skole» 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Mosvik barnehage og skole Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2016. 210 Sakshaug skole. pr. 15.10.2015

VIRKSOMHETSPLAN 2016. 210 Sakshaug skole. pr. 15.10.2015 VIRKSOMHETSPLAN 2016 210 Sakshaug skole pr. 15.10.2015 1. Om resultatenheten 210 Sakshaug skole Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug skole Ingrid

Detaljer

Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE

Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE Tema Kontrollområde God praksis/ dokumentasjon Lover og forskrifter Vurdering Oppfølging/tiltak Rett og plikt til opplæring Innholdet i opplæringen

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

PPT. Visjon. Presentasjon. Hvem er vi?

PPT. Visjon. Presentasjon. Hvem er vi? PPT Visjon PPT skal medvirke til at alle får mulighet til å utvikle sitt læringspotensiale gjennom et tilrettelagt barnehage- og skoletilbud. PPT jobber for mangfold og for å sikre likeverdige tjenester

Detaljer

Kvalitet og kompetanse: Lokale mål for grunnskolen i Vadsø handlingsplandel

Kvalitet og kompetanse: Lokale mål for grunnskolen i Vadsø handlingsplandel Kommunedelplan skole: Kvalitet og kompetanse: Lokale mål for grunnskolen i Vadsø 2007-2010 - handlingsplandel 2008-2009 Innledning: Hovedmålene ligger fast i perioden. De er gruppert ut fra et utviklingsperspektiv

Detaljer

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune 2015 2018 God på SFO Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Fokusområder... 5 2.1 Leik... 6 2.2 Nærmiljøet... 7 2.3

Detaljer

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Li skoles strategiske plan 2012/ /16 Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale

Detaljer

Årsplan Berge barneskole. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Årsplan Berge barneskole. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplan 2016 Berge barneskole Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016. Årsplanen

Detaljer

Årsrapport 2013. Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring

Årsrapport 2013. Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring Årsrapport 2013 Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enheten Tjenesteenhetsleder*

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR SKARPNES SKOLE (kortversjon)

VIRKSOMHETSPLAN FOR SKARPNES SKOLE (kortversjon) Framtidsrettet skole for framtidsrettede elever! Skarpnes skole er en framtidsrettet skole der alle får opplæring etter sine forutsetninger i et trygt og utviklende miljø! Skolens verdigrunnlag bygger

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Vetland skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Vetland skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Vetland skole Innhold Oppsummering Strategisk plan... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...5 Elevenes

Detaljer

Resultatvurdering 2007 Ganddal Skole

Resultatvurdering 2007 Ganddal Skole Resultatvurdering 2007 Ganddal Skole SKOLEFAKTA Telefonveien 1, 4322 Sandnes Rektor: Mary Bomann Klassetrinn: 1-7 www.minskole.no/ganddal Skolen i skoleporten 2007-08 2006-07 Antall elever 364 373 Antall

Detaljer

Til: Svein Johny Forren. Kopi til: 13/ &14 HK/VBHG/EBO TJENESTERAPPORT VINJE BARNEHAGE

Til: Svein Johny Forren. Kopi til: 13/ &14 HK/VBHG/EBO TJENESTERAPPORT VINJE BARNEHAGE Til: Svein Johny Forren Kopi til: 13/1716-4 053 &14 HK/VBHG/EBO 29.08.2013 TJENESTERAPPORT 2012 - VINJE BARNEHAGE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE VINJE BARNEHAGE Data fra enhetens styringskort

Detaljer

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens

Detaljer

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109 Type møte REFERAT samarbeidsutvalget, Grødem skole Dato/tidspunkt Onsdag 28.10.09 kl. 18.00 19.30 Innkalt Forfall Møteleder Referent Leder SU, Kristine Enger FAU: Kathrine Edland, nestleder FAU: Alf Helge

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN FOR DAL SKOLE, skoleåret:

UTVIKLINGSPLAN FOR DAL SKOLE, skoleåret: Utviklingsplanen bygger på Strategisk plan for kvalitet 2016-2025 I et 10 års perspektiv er våre fokusområder: År 2016 /17 2017/1 8 2018/1 9 2019/2 0 2020/2 1 2021/2 2 2022/2 3 2023/2 4 2024/2 5 Grunnleggende

Detaljer

Årsrapport 2013. Sandvollan skole og barnehage

Årsrapport 2013. Sandvollan skole og barnehage Årsrapport 2013 Sandvollan skole og barnehage 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn: Sandvollan skole og barnhage. Enhetsleder Tjenester Tjenesteleder Brukere

Detaljer

Strategisk plan. Kalvatræet skole

Strategisk plan. Kalvatræet skole Strategisk plan for Kalvatræet skole 2012-2016 1 INNHOLD: 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole Kalvatræet skoles læringssyn Mål for skolens læringsmiljø 2. Skolens arbeid med elevenes faglige

Detaljer

Nordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle

Nordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2013 Nordby barnehage Visjon: Hjerterom for alle Vår pedagogiske profil: «Læring i alt for alle!» Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg og

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Harstad kommune DRIFTSPLAN 2015 52 SØRVIK OPPVEKSTSENTER

Harstad kommune DRIFTSPLAN 2015 52 SØRVIK OPPVEKSTSENTER side 1 Harstad kommune DRIFTSPLAN 2015 52 SØRVIK OPPVEKSTSENTER side 2 1. VISJON OG HOVEDMÅL... 3 2. ENHETSPRESENTASJON, RESSURSRAMMER OG NØKKELTALL. 3 2.1 Enhetspresentasjon... 3 2.1.1 Informasjon om

Detaljer

Årsplan Hjelteryggen sfo

Årsplan Hjelteryggen sfo Årsplan Hjelteryggen sfo 2014-2015 Årsplanen er ment å være et arbeidsverktøy for personalet ved skolefritidsordningen og en plan som skal sikre kvalitet ved ordningen for barn og foresatte. SFO er et

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RIH-14/18948-7 58590/15 08.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 16.06.2015 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

Detaljer

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Sigdal kommune Dato Den gode skole Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2012 2016 Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 22.03.2012 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette

Detaljer

Område 2 Formannskapet, 19.november

Område 2 Formannskapet, 19.november Område 2 Formannskapet, 19.november Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Kultur og Kulturbadet Skole, Spesialundervisning PPT Kostnadsdrivere

Detaljer

KOMPETANSEPLAN VARDØ BARNEHAGE

KOMPETANSEPLAN VARDØ BARNEHAGE VARDØ KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: GRUNNSKOLE OG BARNEHAGE Møtested: Flerbrukshuset Møtedato: 19.03.2015 Tid: 1230 Eventuelt forfall meldes til tlf. 78 94 33 00 Varamedlemmer innkalles særskilt ved forfall.

Detaljer

LOPPA KOMMUNE VEDTEKTER FOR SFO GJELDER FRA 1.8.15

LOPPA KOMMUNE VEDTEKTER FOR SFO GJELDER FRA 1.8.15 1 LOPPA KOMMUNE VEDTEKTER FOR SFO GJELDER FRA 1.8.15 VEDTATT I KOMMUNESTYRET 1.10.91, MED ENDRINGER VEDTATT I SAK 5/93, 3/94, 78/97, 60/99, 26/02, 19/03, 44/06,13/10, 94/12 og 12/15. 1 2 Vedtektene for

Detaljer

Årsplan Kvås skole. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017.

Årsplan Kvås skole. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017. Årsplan 2017 Kvås skole Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017. Årsplanen viser

Detaljer

VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNING TYSFJORD KOMMUNE

VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNING TYSFJORD KOMMUNE VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNING I TYSFJORD KOMMUNE Vedtatt i Tysfjord Kommunestyre 11.01.2010 Gjeldende fra 01.02.2010 VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNING I TYSFJORD KOMMUNE. 1. EIER Skolefritidsordningene

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

AVD. FOR OPPVEKST Informasjon til HOK 2015

AVD. FOR OPPVEKST Informasjon til HOK 2015 AVD. FOR OPPVEKST Informasjon til HOK 2015 Avd. for oppvekst 2 Stab Oppvekstsjef Rådgiver skole Rådgiver barnehage Rådgiver spesialpedagogikk Utviklingskoordinator skole IKT-koordinator Elisabeth Jonassen

Detaljer

2007-08 2006-07 Antall elever 320 337 Antall lærere 26 27 Antall barn i SFO 92 102 Kilde: GSI Grunnskolens informasjonssystem www.wis.

2007-08 2006-07 Antall elever 320 337 Antall lærere 26 27 Antall barn i SFO 92 102 Kilde: GSI Grunnskolens informasjonssystem www.wis. Resultatvurdering 2007 SKOLEFAKTA Porsmyrveien 33, 4314 Sandnes Rektor: Turid Askevold Klassetrinn: 1 7 http://www.porsholen-skole.no http://skoleporten.utdanningsdirektoratet.no 2007-08 2006-07 Antall

Detaljer

Sør-Trøndelag fylkeskommune Meldal videregående skole

Sør-Trøndelag fylkeskommune Meldal videregående skole Årsrapport Utarbeidet av rektor Nils Slupphaug, 16.2.2010. 1. Innledning Rapporten bygger på data fra regnskap for 2009, personalundersøkelsen, elev- og lærerundersøkelsen per 12.2.09 samt notater og interne

Detaljer

Resultatvurdering Austrått skole

Resultatvurdering Austrått skole Resultatvurdering Austrått skole SKOLEFAKTA: Rektor: Kirsti Sævik Klassetrinn: 1-7 2016-2017 2015-2016 Antall elever 288 309 Antall barn i SFO 74 99 Årsverk lærere 17,76 19,06 Årsverk andre ansatte skole

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN LØKENÅSEN SKOLE 2012

VIRKSOMHETSPLAN LØKENÅSEN SKOLE 2012 VIRKSOMHETSPLAN LØKENÅSEN SKOLE INNLEDNING 2 KORT PRESENTASJON AV LØKENÅSEN SKOLE 2 VISJON OG PEDAGOGISK PLATTFORM 2 PEDAGOGISK INNHOLD OG ORGANISERING 3 STRATEGISK PLAN 4 SATSINGSOMRÅDE: MATEMATIKK 4

Detaljer

Velkommen til Bekkelaget skole!

Velkommen til Bekkelaget skole! Velkommen til Bekkelaget skole! Skolestart 2016/2017 Alt er mulig med innsats for læring! Skole-hjem samarbeid Skolen skal støtte foresatte, tilrettelegge for samarbeid og sikre foresattes medansvar i

Detaljer

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE GJELDER FOR KOMMUNALE OG PRIVATE SKOLEFRITIDSORDNINGER I ÅLESUND KOMMUNE 1 FORMELLE KRAV TIL KVALITET OG INNHOLD LOV OM GRUNNSKOLEN OG DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGA

Detaljer

Årsplan 2016. Nygård. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Årsplan 2016. Nygård. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplan 2016 Nygård Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016. Årsplanen viser

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2015 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 5 3 Læringsmiljø...

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer