Medlemmene avgjør. Aktuelt 22 Kartlegger på trass Gylne øyeblikk 31 Lagarbeid i særklasse

Transkript

1 Mitt tips 20 Skattejakt med GPS Portrett 26 Høy, mørk og modig Aktuelt 22 Kartlegger på trass Gylne øyeblikk 31 Lagarbeid i særklasse JUNI v Arbeidstid i skolen: Medlemmene avgjør

2 Redaksjonen Knut Hovland Ansvarlig redaktør Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout Paal M. Svendsen Nettredaktør Ylva Törngren Deskjournalist Sonja Holterman Journalist Jørgen Jelstad Journalist Kirsten Ropeid Journalist JUNI 2014 utdanningsnytt.no Innhold 12 Hovedsaken: MENTAL HELSE HOS BARN OG UNGDOM Det hadde vært fint om lærerne fikk kurs sånn at de kunne kjenne igjen faresignalene, sier Ingrid (17) om sine år med psykisk sykdom. Årlig rammes 2,8 prosent av barn under 13 år av depresjon, for ungdom fra 13 til 18 år dobles tallet: 5,7 prosent. Marianne Ruud Journalist Kari Oliv Vedvik Journalist Inger Stenvoll Presentasjonsjournalist Tore Magne Gundersen Presentasjonsjournalist Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser Synnøve Maaø Markedssjef Gylne øyeblikk Unni Storset Sætre velger seg én særlig god opplevelse fra sine 46 år som lærer. Randi Skaugrud Markedskonsulent Berit Kristiansen Markedskonsulent Hilde Aalborg Markedskonsulent Carina Dyreng Markedskonsulent Sara Bjølverud Markedskonsulent Innhold Aktuelt 4 Hovedsaken 12 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Mitt tips 20 Aktuelt 22 Portrett 26 Friminutt 30 Gylne øyeblikk 31 På tavla 32 Innspill 34 Debatt 42 Kronikk 48 Stilling ledig/ kurs 52 Lov og rett 55 Fra forbundet 56 Mitt tips 20 Bli med til barnehagen som driver med skattejakt anno Fra v.: Øyvind Johann Ebne Sørvik, Olav Høivik Fossum og Anders Storesund. 2 UTDANNING nr. 11/6. juni 2014

3 Utdanning på nettet I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør 26 xx Portrett Det skulle ta John Jeanette Solstad Remø nesten 60 år å tørre å stå fram i offentligheten som transkvinnen John Jeanette. 22 Topptung aktivitet Både byråkrater, forskere og politikere vil bestemme over språkkartlegginga i barnehagene. Utdanning spør om det da blir mange kokker og ditto søl. UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2013: issn: Design Itera Gazette Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO 2 -nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Medlemmene avgjør om Utdanningsforbundet godtar den nye tariffavtalen med KS i en uravstemning. Bildet er fra mobiliseringen om arbeidstid i Oslo 5. april. Foto Brian Cliff Olguin Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad Et debattnivå ingen er tjent med Tariffoppgjøret i offentlig sektor kom i mål flere timer på overtid, etter en intens meklingsinnspurt. Det de fleste lærerne var mest opptatt av, var hvordan det gikk med arbeidstidsavtalen. De økonomiske uttellingene var langt mindre interessante denne gangen. Signaturene på den nye avtalen var knapt nok tørre før de første reaksjonene begynte å komme. Ikke minst var det høy temperatur på sosiale medier, slik det har vært gjennom hele vinteren og våren. Forhandlingslederne i Unio og Utdanningsforbundet fikk så hatten passet, for å si det mildt. Svært få har funnet noe positivt å si om den nye avtalen, i alle fall i skrivende stund. Unntaket er fylkeslederne i Utdanningsforbundet som tror at medlemmene vil bli mer positive når de har fått satt seg inn i hva avtalen innebærer. Oppspillet til tariffoppgjøret kunne nesten ikke ha vært mer problemfylt enn det ble denne gangen: Allerede før jul gikk forhandlingslederen i KS, Per Kristian Sundnes, ut og sa at han ønsket å gjøre store endringer i arbeidstidsavtalen. Det som provoserte aller mest, var hans klare signaler om at arbeidsåret for lærerne skulle utvides til 45 uker. Lærerne skulle med andre ord være flere uker på skolen når det ikke var noen elever der. Det luktet Danmark lang vei, og mange fryktet en repetisjon av det som skjedde med danske lærere i fjor der de gjennom en fire uker lang lockout ble presset inn i et helt nytt system. Konflikten har skapt stor splid og mye frustrasjon i vårt naboland. Her i landet reagerte både grasrota og ledelsen i Utdanningsforbundet tydelig og resolutt på utspillet fra ledelsen i KS. Det kom sterke protester, og lærerne fikk mye støtte og sympati fra folk flest. Fra lokalpolitikere mange steder i landet kom det også reaksjoner på råkjøret fra KS. De ønsket seg ikke en situasjon hvor lærerne ble overkjørt, og hvor norsk skole ville bli skadelidende i lang tid framover. De massive reaksjonene førte etter hvert til at ledelsen i KS trakk flere av sine forslag, blant annet om å utvide arbeidsåret. Det var en viktig seier, men mange understreket at det fortsatt gjensto viktige spørsmål. Undertegnede har fulgt mange tariffoppgjør siden tidlig på 1990-tallet. Reaksjonene har mange ganger vært sterke, men sjelden så sterke som denne gangen. Det hagler med beskyldninger mot ledelsen i forbundet, og det skal de også tåle i en demokratisk organisasjon med stor takhøyde. Men direkte anklager om å være marionetter for ledelsen i KS er langt under det debattnivået en seriøs lærerorganisasjon kan være bekjent av. Vi regner med stor deltakelse i uravstemningen, lykke til med den! 3 UTDANNING nr. 11/6. juni 2014

4 Aktuelt Nei fra Skolenes Landsforbund Forbundsstyret i LO-forbundet Skolenes Landsforbund sier nei til løsningen om arbeidstid i kommuneoppgjøret. Dermed kan forbundets medlemmer gå ut i streik etter 9. juni. Også Musikernes Fellesorganisasjon har sagt nei, mens hovedorganisasjonen deres, LO, godtok resultatet i oppgjøret. Tariffoppgjøret: KS KS får ikke kontroll over arb Lærere skal i utgangspunktet være på skolen 7,5 timer hver dag, men de har fått skjermet tid til for- og etterarbeid. De skal heller ikke være på skolen når elevene har ferier. TEKST Sonja Holterman sh@utdanningsnytt.no Sentrale årsrammer for undervisningen er viktig for oss, og disse ble ikke endret, sier første nestleder i Utdanningsforbundet, Terje Skyvulstad. Kampen om arbeidstiden var den viktigste for mange lærere før årets oppgjør. Utdanningsforbundet er fornøyd med avtalen med arbeidsgiver. KS ønsket å ha styring over lærernes arbeidstid, men det har de ikke fått, sier Terje Skyvulstad. Nå har Utdanningsforbundet og KS blitt enige om at lærerne fortsatt bare skal være bundet til å være på skolen seks dager mer enn de 190 dagene elevene er der, som i dag. I tillegg kan den enkelte skole forhandle fram en avtale om at lærerne jobber inntil fire ekstra dager. Lokale parter kan avtale at lærerne skal være på skolen inntil fire ekstra dager, men da skal det være enighet om dette, sier Terje Skyvulstad. Må være på skolen Ifølge den nye avtalen skal lærerne i utgangspunktet utføre inntil 7,5 timers arbeid på skolen hver dag. Men her er det lagt inn et krav om at kontorforholdene skal være tilfredsstillende. Lærere som ikke har en god arbeidsplass å jobbe fra, omfattes ikke av kravet. Noen vil nok oppleve at dette rammer friheten de har i dag, men veldig mange lærere jobber allerede på denne måten, sier Skyvulstad. En annen endring er at 1200 av timene lærerne er på skolen, skal være bundet til undervisning og for- og etterarbeid. Både rektorer og lærere får dermed nye bånd i den nye avtalen. Det er viktig at lærerne er klar over at de nå har fått skjermet tid til for- og etterarbeid, sier han. Lokale parter skal nå forhandle egne avtaler om arbeidstid tilbrakt på skolen. Undervisningsplikten er ikke endret og er fortsatt sentralt gitt. Den nye arbeidstidsavtalen: Årsrammene for undervisning er uendret. Arbeidstidsavtalen er nå en sentral avtale med enkelte lokalt forhandlete elementer. Lærernes arbeidsår er uendret. Ved lokal enighet kan man avtale ytterligere 4 dager. Lærerne utfører arbeidet på skolen med inntil 7,5 timer per dag, dersom de fysiske arbeidsforholdene er tilfredsstillende. Innenfor arbeidstiden på skolen skjermes det tid til for- og etterarbeid, faglig oppdatering og pausetid. Den skjermete tiden og undervisningstimene utgjør til sammen 1200 timer. Pålagt arbeid på skolen som overstiger 9 timer per dag og/eller 37,5 timer per uke, gir overtidsgodtgjøring. 6 prosent redusert undervisningstid for alle de to første yrkesårene etter fullført faglig og pedagogisk utdanning. Redusert undervisningstid for lærere som er 55, 56 og 57 år faller bort fra 1/ Redusert undervisningstid for lærere fra 58 år brukes til for- og etterarbeid og faglig ajourføring. Sentrale årsrammer for undervisningen er viktig for oss, og disse ble ikke endret. Det er viktig at lærerne leser avtalen og setter seg godt inn i den. Den er ulik den forrige avtalen vi hadde, sier Skyvulstad. Fra 11. til 18. juni holdes uravstemning om resultatet blant Utdanningsforbundets medlemmer. Enighet etter konfliktfylt oppgjør Tariffoppgjøret ga rundt kroner i gjennomsnittlig lønnsøkning. TEKST Jørgen Jelstad og Harald F. Wollebæk Lærerne får i snitt et lønnstillegg på kroner, og for lektorene vil tilleggene i snitt være kroner. I tillegg er det en lokal pott på 1 prosent per 1. juli. Totalrammen i årets oppgjør er om lag 3,3 prosent. Partene kom i mål rundt åtte timer etter at meklingsfristen, midnatt natt til mandag 26. mai, var gått ut. Det er spørsmålet om arbeidstid som har vært det største konflikttemaet i dette oppgjøret. Vi har fått på plass en sentral arbeidstidsavtale med sentrale årsrammer for undervisning, og dette var det viktigste for oss. Lærerne skal ha samme størrelse på årsverket som før, men mer av arbeidet skal gjøres på skolen. Samtidig er mer av den bundne tiden skjermet til for- og etterarbeid, sier forhandlingslederen i Unio, Ragnhild Lied. 4 UTDANNING nr. 11/6. juni 2014

5 Norsk Lektorlag avventer Forhandlingsutvalget i Norsk Lektorlag mener den nye arbeidstidsavtalen i realiteten åpner for kontortid for lærerne og fraråder å godta riksmeklerens forslag til løsning, ifølge en pressemelding fra organisasjonen. Sentralstyret i Norsk Lektorlag skal ta stilling til resultatet innen 25. juni. Enighet mellom Utdanningsforbundet og Spekter Utdanningsforbundet har oppnådd enighet i lønnsforhandlingene med Spekter. Barnehagelærere og pedagoger med spesialkompetanse sikres et generelt tillegg på minimum 3,3 prosent. Partene har blitt enige om å gjennomføre lokale forhandlinger i helseforetakene. eidstiden Unios forhandlingsleder Ragnhild Lied og Per Kristian Sundnes i KS ble enige rundt åtte timer på overtid. FOTO JØRGEN JELSTAD Sterke meninger om resultatet Sterke følelser og hissige ytringer preger kommentarene på Facebook og Twitter etter at resultatet av KS-oppgjøret ble kunngjort. TEKST Kari Oliv Vedvik kov@utdanningsnytt.no På spørsmål om hun trodde dette ville bli akseptert av medlemmene, svarte Lied: Når vi får forklart denne avtalen for medlemmene, vil de se at vi har sikret viktige prinsipper i fire år fremover. Forhandlingsleder for KS, Per Kristian Sundnes, er fornøyd med at man har fått en løsning: Det har vært mange vanskelige biter å få på plass i år, blant annet har arbeidstidsspørsmålet for lærerne vært et veldig vanskelig kapittel. Lønnstilleggene Ramma for lønnsoppgjøret for lærere er på 3,55 prosent. For barnehagelærerne er den på 3,34 prosent. Totalrammen i årets oppgjør er om lag 3,3 prosent. Medlemmer i Unio kommune får en lønnsøkning på nivå med andre grupper. I tillegg får lærerne kompensert for en dårligere lønnsutvikling enn sammenlignbare grupper gjennom de siste åra. Kravet fra Unio var på 3,8 prosent for lærerne, resultatet blei altså 0,25 prosent under. Kilde: Unio Over medlemmer er med i Facebookgruppa «Arbeidstidsforhandlingene». Både forslaget om anledning til å binde mer tid på skolen og lønnsoppgjøret fikk mange til å hive seg på tastaturet og ytre seg i krasse ordelag. Preben Pettersen Uthus, som startet gruppa for to og et halvt år siden, er glad for engasjementet i gruppa. Arbeidstidsspørsmålet vekker sterke følelser. Det er kontroversielt å foreslå 7,5 timers arbeidsdag på skolen. Det skulle ha vært et meget godt forslag for at en fikk jubelrop hos oss, tror jeg. Uten at jeg har rukket å sette meg helt inn i avtalen, så virker det som om dette ikke er en reversering av gjeldende avtale, i retning våre krav, sier Uthus. Det er kontroversielt å foreslå 7,5 timers arbeidsdag på skolen, sier Preben Pettersen Uthus, initiativtaker til Facebooksiden «Arbeidstidsforhandlingene». FOTO PRIVAT Stor streikevilje Utdanning spurte Facebook-gruppa om hvor stor streikevilje det var blant medlemmene og om de var villige til å streike gjennom sommeren. Her er noen av svarene vi fikk: Pål Harald Hansen: «Streikevilje hos oss, mange skuffa og forbanna lærere. Nok en gang er adjunkter med full ansiennitet taperne.» Jan Fredrik Vogt: «Hadde man vært taktisk, hadde man gått i streik, men tatt ut 0 stk. før skolestart og ventet til da.» Stine Thingelstad Monsen: «Mange sinte og provoserte lærere føler seg tråkket på og er meget skuffet over forhandlingene og Utdanningsforbundet, og streikeviljen er stor.» Fornøyde Men det er også lærere som støtter den nye arbeidstidsavtalen. Jeg synes dette er en bra avtale. Arbeidsforholdene må være tilfredsstillende, og vi må få avklart hva tilfredsstillende er. Det står også at det gis rom for fleksible ordninger, sier Simen Spurkland, grunnskolelærer i Bærum i Akershus. Camilla Gramstad Hagevold er inspektør og lærer ved Gjesdal ungdomsskole i Rogaland. Jeg synes vi har for lite tid til å samarbeide på skolen sånn som det er i dag, spesielt på ungdomsskolen. Så jeg synes det er bra at det gis anledning til mer tid sammen på skolen, sier Hagevold. > Les mer om tariffoppgjøret på utdanningsnytt.no 5 UTDANNING nr. 11/6. juni 2014

6 Aktuelt Totalforbud mot snus og røyk Fra 1. juli innføres totalforbud mot både snus og tobakk i skoletiden. Den nye innskjerpelsen i tobakksskadeloven gjelder dermed også elever som er myndige. Lærere og andre ansatte får heller ikke lenger lov til å røyke eller snuse på skolens område. Tariffoppgjøret: KS Jeg tror ikke vi kan streike oss til noe bedre, sier John G. Torsvik, leder i Utdanningsforbundet Hordaland. ARKIVFOTO INGEBJØRG JENSEN Det er positivt at vi har fått bort regimet med lokale avtaler, en sentral avtale om leseplikt og et arbeidsår som følger eleven, mener Petter Andersen, leder i Utdanningsforbundet Vestfold. FOTO TOM-EGIL JENSEN Frustrasjonen må rettes mot KS. Ikke kast skitt mot våre forhandlere, oppfordrer Borghild Moe, leder i Utdanningsforbundet Møre og Romsdal. ARKIVFOTO BERNT BIGTON Tror misnøyen vil legge seg De fleste fylkeslederne i Utdanningsforbundet tror den sterke motstanden mot avtalen med KS vil bli mindre når lærerne får satt seg inn i detaljene i avtalen. TEKST Paal M. Svendsen, Kari Oliv Vedvik og Kirsten Ropeid Utdanning snakket med samtlige ledere eller nestledere i Utdanningsforbundets fylkeslag 27. mai. Mange av dem mener de sterke protestene kommer av at lærerne har hengt seg opp i detaljer. Men misnøyen kan også være velbegrunnet, mener Petter Andersen i Vestfold: Bakgrunnen er blant annet at man i dag ikke har tilfredsstillende arbeidsstasjoner mange steder, og selv om det nå er nedfelt i avtalen, er det mange som ikke helt tror på det, sier Andersen. Han sier det positive med avtalen er at de har fått bort regimet med lokale avtaler, en sentral avtale om leseplikt og et arbeidsår som følger eleven og at det er sikret tid til for- og etterarbeid. Ikke bedre med streik I Hordaland har leder John G. Torsvik bare fått negative tilbakemeldinger. Når de får satt seg inn i avtalen, håper jeg det blir flere som ser at den er bra, sier han. Resultatmessig mener han at en meklingsløsning er å foretrekke. For organisasjonen hadde det muligens vært best med en streik. En streik ville gitt mindre støy i rekkene. Han håper på et ja i uravstemmingen. Jeg tror ikke vi kan streike oss til noe bedre. Det er veldig uheldig at de mindre lærerorganisasjonene har sagt nei til avtalen. Leder i Utdanningsforbundet Akershus, Lene Hammergren Stensli, har også registrert stor frustrasjon. Jeg tenker at forskjellene blir størst på videregående. Der er også reaksjonene større. Nå skal vi møte lokallagene for å snakke om veien videre. Hun håper også at uravstemningen ender med et ja. Bare folk får tenkt seg om og gemyttene har roet seg, tror jeg det blir ja. Jeg håper at de ser fordelene med avtalen, blant annet sikring av overtid og vern av egen tid på arbeidsplassen. Leder i Utdanningsforbundet Møre og Romsdal, Borghild Moe, tror heller ikke det ville vært mulig å streike seg til en bedre avtale, og hun mener frustrasjonen må rettes mot KS. Ikke kast skitt på våre forhandlere, som har kjempet hardt. Selvsagt skal demokratiet gjelde og Uravstemning Ved uravstemning får hvert enkelt medlem mulighet til å avgi skriftlig stemme om den framforhandlete avtalen skal godtas eller ikke. KS-området: Uravstemningen gjennomføres elektronisk på udf.no. Uravstemningsdokumentet legges ut 5. juni. Avstemningen begynner 11. juni og avsluttes 18. juni. Oslo kommune: Også her blir det elektronisk uravstemning, og dokumentet legges ut 5. juni. Her varer avstemningen i perioden juni. Staten: Uravstemningen gjennomføres av Unio Stat. Følg med på unio.no for mer informasjon. vi skal ha en avstemning, men jeg håper og tror at vi får et ja til avtalen, sier hun. Jevnt fordelt Ifølge nestleder Anita Richardsen i Utdanningsforbundet Troms er det jevn fordeling mellom positive og negative reaksjoner til fylkeslaget. De som har gitt oss positive reaksjoner, viser til at arbeidstidsavtalen er mye bedre enn det arbeidsgiver sto på for tre måneder siden. De negative kritiserer bestemmelsene om å være 37,5 timer på skolen i uka, sier hun. > Les kommentarene fra ledelsen i alle fylkeslag på utdanningsnytt.no 6 UTDANNING nr. 11/6. juni 2014

7 Flere eldre blir i arbeidslivet Stadig flere eldre personer er yrkesaktive, viser tall fra Arbeids- og velferdsetaten Nav. Andelen yrkesaktive i aldersgruppen år har økt fra 39,5 prosent i 2010 til 44 prosent i Aller størst er økningen for 64-åringene, skriver Aftenposten. (NTB) Skole tilbyr neste års matematikk som nytt valgfag Hosletoppen skole i Bærum gir fra høsten elevene i åttendeklasse muligheten til å velge matematikk for niendeklasse som valgfag. Kunnskapsministeren sier flere skoler kan få lov til det samme, ifølge Aftenposten. (NTB) Tariffoppgjøret: KS - Lengda på arbeidsåret er den delen av avtalen vi er minst nøgde med, seier Per Kristian Sundnes, KS sin forhandlingsleiar i kommuneoppgjeret. FOTO IVAR EKSETH/NTB SCANPIX Barnehagelærernes lønn holder følge med lærernes Oppgjøret øker ikke lønnsforskjellene mellom skole og barnehage, konkluderer leder i Utdanningsforbundet Hordaland, John G. Torsvik. TEKST Kirsten Ropeid kr@utdanningsnytt.no Ingen sigersrus i Kommunenes hus Endringane i arbeidstidsavtalen er ikkje eit første steg i ein endringsplan for KS, seier forhandlingsleiar Per Kristian Sundnes. TEKST Kirsten Ropeid kr@utdanningsnytt.no KS har ikkje gått gjennom ein vinter med samanhengande utskjelling utan å meine alvor. Nå er vi glade for at vi har fått ei løysing og for at vi har fått ei endring i arbeidstidsavtalen. Vi hadde ikkje ein millimeter meir å gå på, seier forhandlingsleiar i KS, Per Kristian Sundnes, til Utdanning. Det er ingen sigersrus i KS etter dei avslutta forhandlingane, ifølgje Sundnes. Avtalen kom etter at begge partar innsåg at motparten ikkje hadde meir å gi. Eg legg ikkje skjul på at lengda på arbeidsåret er den delen av avtalen vi er minst nøgde med. Men medlemmene har sagt klart at det viktigaste var det daglege nærværet på skolen. Ser KS på desse endringane i arbeidstidsavtalen som første steg i ein endringsplan? Nei, vi har ingen slike planar. Nå får den nye ordninga virke, og så må vi evaluere endringa saman med Utdanningsforbundet og sjå om det er noe vi bør endre. Vi trur altså, i motsetnad til dei fleste som nå ytrar seg om saka på sosiale medium, at vi har lagt til rette for litt meir samhandling i skolen, og at det vil gi ein vinst, seier Per Kristian Sundnes. I oppgjøret for de kommuneansatte ligger det en kompensasjon for lærerne fordi de har hatt dårligere lønnsutvikling enn sammenlignbare grupper de siste åra. Likevel svarer John G. Torsvik nei på spørsmål om hvorvidt dette vil øke forskjellene mellom barnehagelærerne og lærere i skoleverket. Oppå tillegget på 2,15 prosent som alle får, er det lagt en del sentrale tillegg på noen ansiennitetstrinn både i skole og barnehage. For topplønn i barnehage er dette tillegget på 4900 kroner. For adjunkter er det på 3500, sier Torsvik. Barnehageansatte får topplønn etter ti år. I skolen fortsetter lønnsutviklinga fram til 16 år, og for skoleansatte er tillegget etter ti år 6400 kroner. Det er 1500 kroner mer enn i barnehagen. Hvordan kan du da sa si at forskjellene ikke øker? Fordi vi må sammenlikne topplønn med topplønn. Det er topplønn vi har lengst i livet, en svært stor del av lærerne i skolen mottar topplønn. Og barnehagelærernes topplønn øker mest. Lønnsoppgjøret vil gi en lønnsforskjell mellom kategoriene lærer i skole og lærer i barnehage på drøyt i sammenlignbare ansiennitetsgrupper. For ti år siden var forskjellen Men lønna er fortsatt lav. Det er fortsatt langt fram til at lønn blir en rekrutteringsfaktor i skole og barnehage, sier John G. Thorsvik. Ramma for lønnsoppgjøret for lærere er på 3,55 prosent. For barnehagelærerne er den på 3,34 prosent. Totalrammen for årets kommuneoppgjør er på om lag 3,3 prosent. 7 UTDANNING nr. 11/6. juni 2014

8 Aktuelt Pensjonsoppgjøret i havn tross protester Partene i pensjonsoppgjøret landet på at grunnbeløpet økes med 3,67 prosent, mens regulering av løpende alderspensjon er satt til 2,89 prosent. Pensjonistforbundet, som har over medlemmer, er skuffet over utfallet, ifølge NTB. Tariffoppgjøret: KS Kampen om arbeidstidsbestemmelsene har mobilisert og engasjert lærere over hele landet i år. Her fra 1. mai-toget i Oslo. FOTO MARIANNE RUUD Undersøkelser har vist at lærere stort sett er på skolen minst 7,5 timer hver dag, og det tyder på at motstanden mot avtalen skyldes lærernes uvilje mot i innblanding i den ubundne tiden, sier Åsmund Arup Seip, forsker i Fafo. ARKIVFOTO HARALD F. WOLLEBÆK Et «nei» vil ikke endre noe Et nei til avtalen og streik vil ikke endre noe som helst, mener arbeidslivsforsker Åsmund Arup Seip. Han tror ikke KS vil komme misfornøyde lærere i møte. TEKST Sonja Holterman sh@utdanningsnytt.no Lærere som stemmer nei, bør vite at det nesten helt sikkert ikke kommer til å endre noe, sier Åsmund Arup Seip, forsker ved forskningsstiftelsen Fafo. Dersom det blir høy nok deltagelse og et klart nei i uravstemningen, blir det streik. Forskeren er skeptisk til en lærerstreik mot denne avtalen. Jeg tror det vil bli vanskelig for lærerne å finne støtte i opinionen for en streik mot 7,5 timers tilstedeværelse på arbeidsplassen. Det er omkostninger ved å streike, og de vil lærerne måtte ta selv, sier Seip. Han tror ikke KS vil komme lærerne i møte dersom flertallet av medlemmene stemmer nei. Hvorfor skulle KS ønske å endre noe i denne avtalen? De har fått en enighet med ledelsen i den største organisasjonen i utdanningssektoren og er nå et stykke på vei i forhold til det de ville oppnå, sier Seip. KS uttalte tidligere i vinter at de ønsket mer kontroll over lærernes arbeidstid, både med krav om 7,5 timers tilstedeværelse på skolen de dagene elevene er der og at lærerne skulle være på skolen i flere av avspaseringsdagene. Det siste fikk KS ikke gjennom. Små konsekvenser Den nye avtalen vil gi mindre fleksibilitet for lærerne. Det har vel med følelsen av autonomi og muligheten til å styre egen arbeidstid å gjøre, sier Seip. Han er ikke overrasket over reaksjonene som har kommet. Det er normalt at man reagerer på endringer som kan virke begrensende, sier Seip. Likevel mener arbeidslivsforskeren at forsvarerne av avtalen har et poeng når de sier at dette ikke vil få store praktiske konsekvenser. Undersøkelser har vist at lærere stort sett er på skolen minst 7,5 timer hver dag, og det tyder på at motstanden mot avtalen skyldes lærernes uvilje mot innblanding i den ubundne tiden. Dette er noe de vil styre selv, sier Seip. Forskeren mener skolen og lærernes arbeid er i ferd med å endres mot at lærerne bør være mer på skolen. Det er et krav i avtalen at de fysiske arbeidsforholdene må være tilfredsstillende før rektor kan forlange at lærerne skal være på skolen 7.5 timer. Det blir stadig viktigere at lærerne bruker mer tid sammen. Det legges mer og mer til rette for egenarbeid ved at skolene bygger ut egne kontorer og arbeidsplasser til lærerne. Jo bedre arbeidsforholdene er, jo mer vil lærerne være på skolen, sier Seip. En lærerstreik som pågår mens elevene har sommerferie, vil vel ikke ramme veldig hardt? I et eventuelt nytt fratredelsesvarsel fra Utdanningsforbundet går jeg ut fra at bare noen få blir tatt ut i streik i sommerukene, og at man heller tenker seg en opptrapping til høsten, sier Seip. 8 UTDANNING nr. 11/6. juni 2014

9 Svake kunnskaper om væpnede konflikter Halvparten av de spurte mellom 13 og 15 år kan ikke nevne tre væpnede konflikter som foregår i verden i dag. Én av fem nordmenn vet ikke at det finnes internasjonale regler for hva man kan gjøre og ikke gjøre i krig, viser en undersøkelse som Røde Kors har gjennomført, ifølge Aftenposten. Fire fylker får støtte til mobbeombud Hordaland, Nordland, Rogaland og Østfold får statlig støtte til å prøve ut mobbeombud, ifølge en pressemelding fra Utdanningsdirektoratet. Fylkene får dekket halvparten av kostnadene. Mobbeombudene skal bidra til at elever får ivaretatt sine rettigheter til et godt psykososialt miljø. Tariffoppgjøret: Oslo kommune I mål etter maraton-mekling Oslo-oppgjøret har en ramme på rundt 3,3 prosent lønnsøkning, som i KS-området og staten. Partene kom i mål halvannet døgn på overtid. TEKST Harald F. Wollebæk hw@utdanningsnytt.no Unios forhandlingsleder Terje Vilno skulle gjerne sett et bedre økonomisk resultat. Fordelingen av oppgjøret er akseptabel. I den økonomiske rammen er det satt av penger til justeringer. Det er noe vi krevde og noe som er viktig for å heve våre grupper lønnsmessig, sier han i en pressemelding. Det skal forhandles om justeringer til høsten. Da vil enkelte grupper kunne få tillegg utover det generelle tillegget som gis nå. Hva som blir det endelige resultatet for den enkelte, vil avhenge av resultatet i disse justeringsforhandlingene og uttelling i de lokale forhandlingene. Unio er fornøyd med at Oslo kommune forplikter seg til å vurdere lønnsmessig uttelling ved kompetanseutvikling. Det vil hjelpe Oslo kommune til å rekruttere og beholde høyt utdannete ansatte, noe som igjen vil sikre innbyggerne tjenester av høy kvalitet, sier Vilno, som også er leder for Utdanningsforbundet Oslo med i overkant av 8000 medlemmer. Mellom 12. og 19. juni holdes uravstemning om resultatet blant medlemmene. De tre andre hovedsammenslutningene på arbeidstakersiden, LO, YS og Akademikerne, godtok også resultatet av meklingen. Prøveordning om arbeidstid Dette har vært et krevende oppgjør, og jeg er derfor svært glad for at vi er kommet fram til en anbefalt løsning, sier finansbyråd i Oslo, Eirik Lae Solberg (H), i en pressemelding. Det er enighet om to forsøksordninger for lærernes arbeidstid på til sammen 40 skoler. Det ene forsøket sikrer økt tilstedeværelse på skolene til et gjennomsnitt på 35 timer i uken. Elevene vil tjene på økt tilstedeværelse blant lærerne, og det vil gi oss nyttige erfaringer vi kan bruke i utviklingen av Osloskolen, sier Lae. Det er viktig at vi fikk satt av penger til justeringsforhandlinger for at vi kan heve medlemsgruppene våre lønnsmessig, sier Unios forhandlingsleder Terje Vilno, som også er leder i Utdanningsforbundet Oslo. ARKIVFOTO TORE BRØYN Det er i tariffavtalen også tatt inn bestemmelser som motiverer og stimulerer til kompetanseheving. Tillitsvalgt kritisk til resultatet Jeg er svært skeptisk til forhandlingsløsninga om arbeidstid i Osloskolen. Jeg tror jeg vil anbefale mine medlemmer å stemme nei, sier Jorunn Folkvord. TEKST Kirsten Ropeid kr@utdanningsnytt.no Hun er tillitsvalgt for Utdanningsforbundet ved Seterbråten skole og holdt appell under den store lærerdemonstrasjonen i Oslo 5. april. Jeg leser det som står om arbeidstidsforsøka slik at intensjonen er ei arbeidstidsordning som er enda mer lokal enn den vi har i dag. Målet er lokale løsninger og lokal tilpassing. Det betyr enda et skritt bort fra sentrale avtaler, sier Jorunn Folkvord. To ting i avtalen synes Folkvord er bra: Arbeidstidsavtalen til barnehagelærerne blir ikke endra. For en gangs skyld har barnehagelærerne blitt hørt, det er fint. Dessuten er jeg glad for at vi ikke har fått samme forhandlingsresultat som i KS, sier Jorunn Folkvord. Oslo-oppgjøret Generelle tillegg på 1,9 prosent på Oslo kommunes lønnstabell, minimum 8000 kroner, med virkningstidspunkt fra Avsetning til sentrale lønnsmessige tiltak (justeringer for grupper) på 0,63 prosent av lønnsmassen, med virkningsdato fra Lokale forhandlinger om 1,2 prosent av lønnsmassen, med virkningsdato fra Den økonomiske rammen for oppgjøret i Oslo kommune er på om lag 3,3 prosent. Jorunn Folkvord var en av appellantene under demonstrasjonen mot KS i slutten av april. Nå heller hun mot å oppfordre medlemmene til å stemme nei til Oslo-oppgjøret. ARKIVFOTO BRIAN CLIFF OLGUIN 9 UTDANNING nr. 11/6. juni 2014

10 Aktuelt Barns språk og motorikk henger sammen Barn med dårlig språkutvikling har ofte problemer med motorikk og atferd også. Stipendiat Mari Vaage Wang har skrevet doktoravhandling om temaet. Hun advarer mot å stille bastante diagnoser tidlig. Nivået på språklige og motoriske ferdigheter endrer seg hos barnet over tid, sier Wang til NTB. Tariffoppgjøret: Staten LO Stat, YS Stat, Unio og Akademikerne kom kvelden 26. mai til enighet med staten under meklingen i årets lønnsoppgjør. FOTO JØRGEN JELSTAD Mest fornøyde med prosentvise tillegg Vi skulle gjerne hevet lønnsnivået for våre grupper ytterligere, men staten var ikke villig til å gi oss mer til sentrale forhandlinger, sier Brit-Helen Russdal-Hamre. TEKST Marianne Ruud mr@utdanningsnytt.no Russdal-Hamre er medlem av sentralstyret i Utdanningsforbundet. Unios lønnskrav lå høyere enn det privat sektor fikk. Årsaken var at arbeidstakerne i statlig sektor er kommet dårligere ut enn i privat sektor de siste årene, når tilleggene for funksjonærene tas med. Selv med konkrete tall fikk vi ikke gjennomslag for å heve rammen, sier Russdal-Hamre. Hvorfor sa dere ja til det siste avtaleutkastet? Fordi frontfaget var styrende for rammen i statlig sektor. Da var det ikke mulig å komme over 3,3 prosent. Vi mener at det ikke er mulig å streike seg til noe mer. Derfor sa vi ja til avtalen, sier hun. Den lokale potten er i år større enn tidligere. Hva mener du om det? Unio ønsket en stor avsetning til sentrale justeringsforhandlinger for blant annet å prioritere høyskolelektorer, førstestillinger og lærere i staten. Det fikk vi ikke gjennomslag for, sier hun. Hva er dere mest fornøyde med? At vi klarte å motstå presset om å svekke partsforholdet i lokale forhandlinger. Motparten ønsket en bestemmelse om at den enkelte organisasjon må ha minst 10 prosent av medlemsmassen på det enkelte forhandlingssted for å få rett til å forhandle. For Utdanningsforbundets del ville det ført til at vi kunne mistet retten til å delta i forhandlinger om lokal pott på noen arbeidsplasser, sier hun. Vi er fornøyde med at de sentrale midlene i hovedsak går til prosentvise tillegg i A-tabellen. Det treffer våre medlemsgrupper godt. Når vi først har fått en stor lokal pott, er det viktig at det legges opp til forhandlinger i tråd med omforent lokal lønnspolitikk ved den enkelte institusjon, slik at den lokale potten kommer våre medlemmer til gode, sier Russdal-Hamre og legger til: Medlemsgrupper blant annet innen faglig-administrativt støttesystem er helt avhengige av lokal lønnsøkning for å få et tillegg ut over det generelle tillegget. Hva er dere mest misfornøyde med? Vi er skuffet over at motparten ikke ønsket å gjøre noe med det etterslepet vi har sammenlignet med privat sektor. Vi krevde en større pott til sentrale justeringsforhandlinger for å rette opp disse skjevhetene. Får vi ikke hevet lønnsnivået for våre grupper i statlig sektor, vil vi få store problemer med å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft i universitets- og høyskolesektoren framover, sier Hamre. Utdanningsforbundet har rundt 2200 medlemmer i statlig sektor. Les fullversjonen av dette intervjuet på Enighet i staten Det blir altså ingen streik i statlig sektor. LO Stat, YS Stat, Unio og Akademikerne kom 26. mai til enighet med staten under meklingen i årets lønnsoppgjør. Oppgjøret har en ramme på 3,3 prosent. Unios medlemmer får et generelt tillegg mellom kroner 8000 og opp til Omtrent halvparten av rammen går til generelle tillegg og halvparten til lokale forhandlinger. Dette sikrer at alle får opprettholde kjøpekraften, samtidig som virksomhetene gis et nødvendig handlingsrom til å drive en aktiv og målrettet lønns- og personalpolitikk, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) i en pressemelding. 10 UTDANNING nr. 11/6. juni 2014

11 Nytt læringsverktøy for klasse innen naturfag og samfunnsfag VI STÅR FORAN STORE ENERGI- OG KLIMAUTFORDRINGER. UTFORDRINGER VI KAN LØSE MED KUNNSKAP. Energiutfordringen er et digitalt læringsverktøy fra Enova som er tilpasset trinn. Gjennom et ferdig laget undervisningsprogram vil elevene få grunnleggende kunnskap om energi, energibruk og dagens utfordringer i klimaspørsmål. Undervisningen er delt inn i fire oppdrag og laget med fokus på refleksjon, kritisk tenkning og løsninger for fremtiden. Alle oppdragene er forankret i relevante kompetansemål i naturfag og samfunnsfag. SOM LÆRER FÅR DU: Et enkelt, moderne og faglig oppdatert verktøy Innhold til 4x90 minutter + oppgaver og test Undervisning og vurdering på samme sted Oversikt over innleveringer fra alle elever DINE ELEVER FÅR: Innføring i grunnleggende energiforståelse En oversikt over energikilder før og nå Et bevisst forhold til eget og andres energibruk Kunnskaper om klima og årsaker til klimaendringer Lansering høsten 2014 Besøk enovasenergiutfordring.no og send oss din e-postadresse. Vi holder deg oppdatert på nyheter og dato for lansering. enovasenergiutfordring.no

12 Skjulemeste Hovedsaken TITTEL Over barn og unge ble behandlet i psykisk helsevern i fjor. Ingrid gjorde alt hun kunne for å skjule problemene. 12 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

13 rne På barne- og ungdomsskolen skjulte Ingrid problemene sine: Jeg ville ikke være til bry eller skille meg ut. Alle vil jo være normale, som de andre, sier hun. 13 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

14 Hovedsaken MENTAL HELSE Den vanligste grunnen til at ungdom blir henvist til psykisk helsevern, er depresjon. Og jentene sliter mest. TEKST Sonja Holterman og Jørgen Jelstad FOTO Erik M. Sundt De nye barnepsykdomm Det er vinter. Ingrid er 17 år og på klassetur på Lillehammer. Klokken nærmer seg seks og filmpremiere. Alle har pyntet seg og er klare. Alle utenom Ingrid. De ville at jeg skulle ta på meg kjole, sier Ingrid. Det er den korte og enkle forklaringen på at hun løp ut av hytta, sto barbent i snøen i en halv time og ble sendt til barneog ungdomspsykiatrisk poliklinikk for umiddelbar hjelp. Den egentlige årsaken lå langt tilbake i tid barn og unge fikk behandling i psykisk helsevern i fjor, viser nye tall fra Norsk pasientregister. Den vanligste henvisningsgrunnen er mistanke om ADHD, men for de eldste barna er det i skjemaet oftest krysset av for «mistanke om depresjon». For jentene er også «mistanke om angstlidelse» en vanlig grunn til behandlingen i psykisk helsevern. For tre år siden var Ingrid en av disse jentene. I dag er hun 20 år, har lærlingplass som servicemedarbeider innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi og ser lyst på framtida. Utdanning møter henne på Østensjø i Oslo hvor hun løper. Å løpe er viktig for henne. De lo av meg når jeg løp, sier hun. «De» er de andre elevene i klassen på barneskolen. Ingrid har en medfødt lidelse som fører til at det vokser kuler på skjelettet. Etter hvert som hun vokste, ble utvekstene mer synlige og preget motorikken. Jeg hatet måten jeg løp på. I gymmen turte jeg til slutt ikke gjøre noen ting, for jeg var så redd for at de andre skulle synes at jeg så dum ut, sier hun. Den gangen gikk hun i sjette klasse. Kommentarer fra de andre om utvekstene førte til at jeg allerede som 12-åring fokuserte veldig på mitt eget utseende. Jeg følte meg annerledes og stygg, sier hun. Selv om de andre elevene lo og kom med ekle kommentarer, følte ikke Ingrid seg som et mobbeoffer. Jeg tenkte aldri at jeg ble mobba, jeg visste ikke hva mobbing innebar. Når jeg nå ser tilbake, så var det jo mobbing, det jeg ble utsatt for, sier hun. Ingrid brukte etter hvert all energi på ikke å skille seg ut, og «Hvis jeg hørte noen le, var jeg sikker på at de lo av meg.» på ikke å vise at hun var redd for å skille seg ut. Du blir så redd for hva de skal tenke om deg at du ikke tenker på noe annet. Hvis jeg hørte noen le, var jeg sikker på at de lo av meg, sier hun. Mot slutten av barneskolen ble det vanskelig med skolearbeid. Alt hun klarte å konsentrere seg om, var ikke å si eller gjøre noe feil. Jeg smilte og lot som om jeg var blid og fornøyd, for jeg ville ikke at noen skulle se at jeg var en «taper», sier hun. Ikke engang foreldrene skulle få vite hva Ingrid syntes om seg selv. Jeg sa ingenting til foreldrene mine. Jeg ville ikke at de skulle synes jeg var en dårlig datter, sier hun. Å holde seg selv under konstant oppsikt var krevende. Det ble slitsomt for Ingrid å gå ut, men hun tvang seg på skolen. Jeg har vel litt av «flink pike»-syndromet og gikk på skolen for ikke å få fravær. Men i friminuttene var jeg mye for meg selv eller med de voksne, sier hun. Flere lærere visste at hun slet, og Ingrid husker dem som snille og forståelsesfulle. Jeg sa til læreren at jeg ikke følte meg vel med meg selv. Det var trygt for meg å vite at læreren visste, sier hun. I en periode gikk hun til helsesøster og pratet om problemene sine, uten at det hjalp. Verken lærerne eller helsesøster skjønte nok hvor dårlig hun egentlig hadde det, og Ingrid bebreider dem ikke for det. Jeg skjulte det jo. Smilte og lot som om alt var greit, sier Ingrid. Hun mener lærere burde få bedre opplæring i å gjenkjenne psykisk sykdom. Gjemmer seg bort Å se de usynlige barna er ikke lett. Disse barna gjemmer seg ofte bort, og for å oppdage dem, må læreren ha en overkommelig arbeidsmengde, sier Gro Hartveit. Hun er sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet og leder for faglig-administrativt støttesystem (FAS). 14 UTDANNING nr. 11/6. juni 2014

15 Depresjon hos barn og ungdom Hvor mange rammes: < 13 år: 2,8 prosent år: 5,7 prosent. ene Å løpe var noe av det vanskeligste for Ingrid. Det var ikke det fysiske som hindret henne, men det psykiske. Alt ved meg selv som andre kommenterte, hatet jeg, sier hun. Ingrid har alltid følt seg støttet av lærerne sine, men i dag skulle hun ønske at de hadde hatt litt mer kunnskap om psykiske lidelser. Det hadde vært fint om lærerne fikk kurs sånn at de kunne kjenne igjen faresignalene. I mitt tilfelle visste de at jeg slet, men de skjønte nok ikke hele omfanget, sier hun. Tallene fra Norsk pasientregister viser at den vanligste årsaken til at barn, uansett alder, henvises til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, er mistanke om ADHD. Mistanke om depresjon er nr. 2 på lista, deretter mistanke om trasslidelser eller adferdsforstyrrelser. Mistanke om angst, traumer, spiseforstyrrelser, skolevegring, autisme og tvangstanker er også vanlige henvisningsårsaker. Det er vanskelig å si helt eksakt hva en lærer bør kunne fange opp. Det har både med kompetanse og ressurser å gjøre, sier Gro Hartveit. For Ingrid ble det mange tunge skoledager. I timene holdt hun seg fast i pulten og tvang seg selv til ikke å få panikk. Det klarte hun i fem år. Lederen for Kontaktforum FAS skjønner at lærere sliter med å oppdage de tause elevenes plager, men mener det er noe helt annet når en lærer faktisk blir kontaktet av elever som sier de sliter. Når elever er så tydelige at de sier at de har det vanskelig, må læreren konferere med noen som har kompetanse på området, sier Hartveit og legger til: Skoler og lærere må ha enkel tilgang til spesialkompetanse, slik at elevene får rask og riktig hjelp. Den eneste hjelpen Ingrid fikk, var samtaler med helsesøster, men det hjalp lite, og den unge jenta slet seg gjennom ungdomsskolen. Så begynte hun på videregående, og klassen dro på tur til Lillehammer. Symptomer på depresjon hos barn og ungdom: l senket stemningsleie l har mistet interessen for lystbetonte aktiviteter l problemer med konsentrasjon og motivasjon l dårlig appetitt og søvnproblemer l irritabilitet l hodepine og magesmerter l kan ha selvmordstanker Diagnostiske kriterier for depresjon er like for barn og voksne, men barns depresjon vil preges av hvor de er i utviklingen. Blant tretil seksåringer er det vist at depresjonen er sterkt preget av skyld og ekstrem trøtthet. Depresjon i ungdommen øker risikoen for depresjon i voksen alder. To tredjedeler av barn henvist til psykiatrisk behandling med depresjon hadde i tillegg minst én annen psykiatrisk diagnose, ifølge en undersøkelse fra Hos deprimerte finner man en rekke forandringer i hjernen og sentralnervesystemet. Arvelige faktorer spiller sannsynligvis en viktig rolle for om man blir rammet av depresjon. Kilder: Oversiktsartikkel fra Cochrane Collaboration og «Om depresjon hos barn og unge med vekt på biologiske modeller», Tidsskrift for Norsk Psykologforening (2012). > 15 UTDANNING nr. 11/6. juni 2014

16 Hovedsaken MENTAL HELSE «Det er kanskje litt mye å forvente; at et barn selv skal be om hjelp?» Flere får antidepressiva Nærmere 6000 ungdommer mellom 15 og 19 år tar nå antidepressiva. Ingrid er aktiv i Mental Helse ungdom og holder foredrag om det å være ung og ha depresjon. Panikkangst Klassekameratene var pyntet og klare til premierefesten. De mente at Ingrid også måtte ta på seg kjole. Det klarte hun ikke. Jeg følte meg styggere i kjole enn i hverdagstøy, sier Ingrid. Alt hun hadde fått negative kommentarer om, mislikte hun. Når du ser deg selv i speilet hver dag og ikke liker det du ser, blir du jo lei deg. Og det å prøve å pynte seg, det gikk ikke, forklarer hun. Dermed endte Ingrid opp barbeint i snøen. Hun fikk endelig hjelp, og flere diagnoser. Selv samler hun dem i én: mentalt utslitt. Hun ble sykmeldt fra skolen i et halvt år. De seks månedene brukte hun til å gå i samtaleterapi og å sove: Jeg la meg klokka to om ettermiddagen og sov til dagen etter. Jeg hadde holdt ut for lenge, sier hun. Ikke gode nok Ikke alle skoler har like gode rutiner når de oppdager at et barn sliter, mener Marit Hognestad i Utdanningsdirektoratet. Det finnes eksempler på skoler som ikke har gode nok rutiner for å melde videre om bekymringer for en elev, sier Hognestad. Hun er avdelingsdirektør for Læringsmiljø i Utdanningsdirektoratet. Hognestad mener at mange skoler har klare retningslinjer for hva som skal gjøres når man oppdager at en elev ikke har det bra, men at det likevel kan glippe. Noen ganger venter man for lenge med å ta bekymringer videre. Loven slår fast at lærere har plikt til å sikre at elevene har et godt læringsmiljø som fremmer personlig og faglig utvikling. I dette I dag løper hun. Hun er samboer, har lærlingplass og er sosial. Jeg har fortsatt sosial angst og bivirkninger fra årene som psykisk syk, men jeg takler det mye bedre nå. Jeg kjenner meg selv og vet hva følelsene jeg har, skyldes. Innimellom koster det meg mye å være med folk, men da kan jeg gi beskjed om at jeg må ha en liten pause, sier hun. Ingrid sliter med konsentrasjonen, og liker fortsatt ikke å pynte seg. Hun er med i Mental Helse Ungdom og holder foredrag for barn og unge. Det viktigste rådet hun gir, er at de som sliter, må be om hjelp. Mange av problemene jeg har i dag kunne kanskje vært unngått om jeg hadde bedt om hjelp tidligere, sier hun, men legger til: Det er kanskje litt mye å forvente; at et barn selv skal be om hjelp? ligger det at læreren skal være oppmerksom på hvordan elevene har det, sier Hognestad. Lærere skal først finne ut hva eleven sliter med, hva plagene kan skyldes og dersom plagene skyldes forhold i klasserommet eller på skolen, rette opp i dem. Dersom årsaken ikke er skolesituasjonen eller plagene krever annen kompetanse, skal læreren involvere for eksempel sosialpedagogisk rådgiver ved skolen. Neste skritt er at skolen henviser videre til for eksempel barnevern, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) eller barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). Skoler som kjennetegnes ved et godt læringsmiljø; med gode relasjoner mellom lærere og elever og der den enkelte blir sett, er godt rustet til å oppdage elever som sliter, sier Hognestad. Det er en økning på 27 prosent siden Nesten hele økningen har skjedd blant jenter. Det viser tall fra Reseptregisteret. - Jeg kjenner ikke til norske studier som kan si noe om hvorfor det er en økning. Men det er viktig å være klar over at flere antidepressiva ikke bare brukes til depresjonsbehandling, men også i behandling av angst og tvangslidelser. Det er mulig at økt fokus på denne typen behandling har medført økt bruk av disse medikamentene, sier Lars Mehlum, professor i psykiatri og leder for Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging. Retningslinjer fra helsemyndighetene i Storbritannia viser at det i hovedsak er ett medikament, fluoxetin, som har dokumentert effekt hos barn og unge. De anbefaler at antidepressiva kun blir brukt ved moderate til alvorlige depresjoner, og kun etter at man har forsøkt psykologisk terapi i minst tre måneder uten effekt. - I aldersgruppen under 25 år er det ikke et like gunstig forhold mellom nytteeffekter på den ene siden og mulige bivirkninger på den andre siden som hos eldre pasientgrupper. Det skyldes særlig at effektstørrelsen på behandlingen med antidepressiva hos barn og ungdom ikke er like stor som hos voksne. Derfor bør man generelt være varsom med å gi medikamentell behandling for depresjon til tenåringer. Og da bør det være fluoxetin som gis, sier Mehlum. Han understreker at dette er generelle retningslinjer og at behandlende lege må gjøre en vurdering av fordeler og ulemper ved slik behandling. 16 UTDANNING nr. 11/6. juni 2014

17 Blir deprimerte i puberteten Før puberteten er det like mange gutter som jenter som er deprimerte. Men fra pubertetsalder er det dobbelt så mange jenter som rammes. Antidepressiva, det vil si legemidler som har en stemningshevende, antidepressiv, virkning, ser ut til å ha dårligere virkning blant barn og ungdom enn blant voksne, ifølge Norsk Helseinformatikk. FOTO PAULA BORCHARDT, CREATIVE / NTB SCANPIX Mistanke om depresjon står for en stadig større andel av henvisningene til barne- og ungdomspsykiatrien. Men ifølge en stor internasjonal studie som tok for seg perioden , økte ikke forekomsten av depresjon blant barn og unge i løpet av disse 30 årene. Forskerne konkluderte med at like mange har vært deprimerte tidligere, men at flere fanges opp av systemet nå, grunnet økt bevissthet rundt psykiske lidelser, sier Wendy Nilsen, forsker ved Folkehelseinstituttet. Hormonelle endringer Forekomsten av depresjoner og angst øker betydelig i puberteten. Før puberteten rammes like mange gutter som jenter, men fra puberteten er det mer enn dobbelt så mange jenter, sier Nilsen. Hvorfor rammes jenter oftere enn gutter? Det kan ha sammenheng med at jenter har mer hormonelle og kroppslige endringer i denne perioden. Studier viser også at depresjonssymptomer hos jenter kan være mer knyttet til sosiale relasjoner og forventninger, et område der det skjer store endringer i ungdomstiden, sier Nilsen. Risiko og beskyttelse Depresjon er en lidelse som sannsynligvis utvikler seg på bakgrunn av en genetisk sårbarhet i samspill med miljøfaktorer. Flere faktorer gir økt risiko for å bli rammet, og disse deles ofte i tre grupper: Individuelle risikofaktorer som for eksempel mishandling og traumer. Her ligger også genetiske faktorer. Familiære risikofaktorer som for eksempel å være skilsmissebarn, psykiske lidelser eller rus hos foreldre og å vokse opp i fattigdom. Miljøfaktorer som for eksempel å bo i et fattig område med mye kriminalitet, eller dårlige forhold på skolen. Samtidig finnes også faktorer som beskytter, som gode venner, god sosial kompetanse eller god støtte og oppfølging i familien. Flere ting kan bidra positivt til å redusere risikoen for depresjon og angst, sier Nilsen. Avhengig av voksne som ser Hun sier kompetansen om psykiske lidelser og behandlingstilbudet til denne gruppen varierer fra kommune til kommune. De som jobber i barnehage, skole og på helsestasjonene, må få økt kunnskap om dette, slik at de kan fange opp dem som sliter med psykiske problemer. Man kan også fange opp barn som kan være sårbare for senere vansker, for eksempel barn med foreldre som har psykiske helsevansker eller barn med foreldre i fengsel. Barn er avhengige av at voksne ser dem, sier Nilsen. Angst og depresjon henger også sammen med fravær og frafall i skolen. Det må undervises i psykisk helse, slik at det blir mindre stigma, og slik at alle kan kjenne igjen symptomene. Det må bli lavere terskel for å si ifra både hvis en selv, en elev eller en venn har psykiske helsevansker. Skolene må også ha gode rutiner for å fange opp elever som er mye borte, og man må finne ut hvorfor de er borte, for det kan bunne i psykiske problemer. Helsepersonell må tidlig inn i oppfølgingen, sier Nilsen. Vet for lite om hva som er god behandling Det er gjort altfor lite god forskning på hva som faktisk fungerer, ifølge Kunnskapssenteret for helsetjenesten. Det finnes en rekke psykososiale tiltak og psykologiske terapiformer for å forebygge og behandle depresjon og angst. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten er i sluttfasen med en forskningsoversikt over hva som virker best. Til tross for svært mye forskning på depresjon og angst blant barn og unge, ser vi at det dessverre finnes veldig lite forskning av høy nok kvalitet om denne type tiltak for risikoutsatte barn. Det er ganske trist, sier Heather Munthe-Kaas, forsker ved Kunnskapssenteret. De har sammenfattet systematiske oversiktsartikler på feltet, og kun 13 artikler har vært av god nok kvalitet til at de er tatt med i forskningsoversikten. Kun to tiltak med effekt Ut fra disse kan forskerne kun konkludere med at to typer tiltak ser ut til å ha en moderat effekt på symptomene i depresjon og angst. De to er kognitiv atferdsterapi og den mer spesifikke varianten traumefokusert kognitiv atferdsterapi. Man kan sannsynligvis vente at nesten dobbelt så mange barn som får kognitiv atferdsterapi, blir bedre etter behandling sammenlignet med barn som får ingen behandling. Det betyr ikke at ikke andre tiltak også fungerer, men det finnes ikke nok forskning på det til å si noe sikkert, sier Munthe-Kaas. Må forske på risikogrupper Hun fant det også overraskende at det var forsket lite på tiltak for risikoutsatte grupper. I de gruppene der vi vet det er økt risiko for depresjon og angst, er det viktig å kunne forebygge for å hindre fremtidige problemer. Men det er gjort altfor lite god forskning på hva som faktisk fungerer, sier Munthe-Kaas. Hun sier imidlertid at forskning på psykisk helse blant barn og unge er et felt i vekst. Ny forskning kommer hele tiden, så kunnskapen vil bli bedre i tiden framover, sier hun. 17 UTDANNING nr. 11/6. juni 2014

18 Kort og godt «Du skal ikke forveksle renhet med tomhet.» Daniil Kharms ( ), russisk poet og dramatiker Brannsikkerhet Norske studenter er for dårlige til å sjekke Lånekassen Nå kommer regningen hver måned Én av tre studenter sjekker ikke om boligen de bor i, har en røykvarsler som fungerer, viser en ny undersøkelse. Røykvarsler. FOTO FREEIMAGES.COM Hvis det skulle begynne å brenne om natten, er røykvarsleren det viktigste livreddende hjelpemiddelet man har, sier Dagfinn Kalheim, administrerende direktør i Norsk brannvernforening. I undersøkelsen sier rundt én av fem studenter at de ikke har, eller ikke vet om de har, tilgang til slokkeutstyr. Videre sier ni av ti at de ikke har hatt brannøvelse der de bor. Undersøkelsen viser at det er et stort behov for informasjonskampanjer som bevisstgjør studenter og deres boligutleiere, mener Kalheim. Over 5000 studenter har deltatt i undersøkelsen, som er gjennomført av Norsk brannvernforening og forsikringsselskapet Tryg. ( NTB) Fire forfall i året fra Lånekassen er snart historie. Snart må studielånet betales én gang i måneden. 15. mai er siste gang Lånekassens kunder betaler på studielånet én gang i kvartalet. Framover må studielånet betales én gang i måneden, og den første regningen kommer tilsendt i juli, med forfall i august. Samtidig kommer også nye ordninger som fleksibel forfallsdato og avtalegiro. Månedlig betaling harmonerer bedre med lønnsutbetalingene enn kvartalsvis fakturering, og dette har lenge vært et ønske fra kundene våre. Sammen med muligheten til å velge avtalegiro og endre forfallsdato i samsvar med lønningsdato, vil månedlig betaling kunne gjøre det lettere for kundene å betale ned på lånet, sier Anne-Berit Herstad, kommunikasjonsdirektør i Lånekassen. Det vil også bli mulig å justere ned nedbetalingstiden på lånet. Det betyr at kundene kan bruke kortere tid på nedbetalingen, mens fakturabeløpet vil øke. Nedbetalingstiden kan eventuelt justeres opp igjen senere. ( NTB) Kryssordløsning Vinnerne av påskekryssordet i Utdanning nr. 7 ble: Kari Askerøi, 3120 Nøtterøy og Otto Johansen, 3022 Drammen, som vil motta boksjekker på 500 kroner. Vi gratulerer! Dikt Vår vår i vår? Siv, Erna og Skogen Lund leier nå KS som sin bandhund nå kan den bjeffe i vei dom trur det går utover deg og meg men her er de tre på feil spor det er vi som veit åssen det blir læring for onga hennes mor vi skal kjempe for vår idealisme og våre retter helt til de blåblå og deres undersåtter svetter likhet vil vi ha i alle fylker og sektorer og ikke det som blir kokt sammen av småkongerektorer. Alf Litteratur Langt liv for bok om lærergjerningen Inge Eidsvågs bok «Læreren. Betraktninger om kjærlighetens gjerninger» ble utgitt for 14 år siden. «Måtte boken ( ) komme i mange opplag. Det fortjener den,» skrev Finn Stoveland i sin anmeldelse i tidsskriftet Skolefokus den gang. Cappelen Damm trykker nå 8. opplag av boka. Eidsvåg har selv vært lærer i grunnskolen, ved Ringve gymnas og ved Nansenskolen på Lillehammer. Der var han også rektor i mange år. Inge Eidsvåg, i forbindelse med et intervju i Utdanning i ARKIVFOTO LENA OPSETH 18 UTDANNING nr. 11/6. juni 2014

19 Ut i verden Russland Forklarer annekteringa 18. mars vart Krim ein del av Russland, trass i sterke internasjonale protestar. Men eit klart fleirtal av dei som deltok i folkerøystinga, var godt nøgde med resultatet. FOTO JURIJ KOTSJEKOV/EPA/NTB SCANPIX Det russiske utdanningsdepartementet har skrive ein rettleiar om korleis lærarane bør forklare kvifor Krim-halvøya vart ein del av Russland. Russland tok over Krim-halvøya frå Ukraina i mars, etter at 96,6 prosent røysta «ja» i ei folkerøysting som vart halden under eit sterkt nærvær av russiske og pro-russiske væpna styrker. Departementet ber lærarane leggje vekt på at annekteringa er i samsvar med folkeretten og etiske normer, ifølgje nettsidene til det tyske kringkastingsselskapet Deutsche Welle. I tilrådingane til lærarane står det mellom anna: «På Krim gjekk det føre seg ei kunstig ukrainisering i aukande fart, som undertrykte rettane til både det russiske fleirtalet og andre folk på halvøya». Om den politiske maktovertakinga i Ukraina, skriv departementet: «Høgreradikale og russofobiske element som vert støtta av NATOlanda, tok makta i landet». Deutsche Welle siterer ein lærar i Moskva som meiner tilrådingane er einsidige og propagandistiske, men han seier samstundes at mange av kollegaene nyttar materialet aktivt. Fleirtalet av russiske lærarar ser dessverre på eit kvart skriv som eit pålegg som må utførast, seier læraren Aleksej Kuznetsov, som likevel ikkje vil dømme kollegaene sine. Dei fleste lærarane i verda gjer dei oppgåvene dei får frå styresmaktene, understrekar han. BLI MED PÅ skolejoggen.no Påmelding: De 50 første skolene får start og målsegl! 17. SEPTEMBER elever deltok i Skolejoggen Disse elevene gjorde en innsats for sårbare barn i Tanzania, samtidig som de selv fikk en flott joggetur. Bli med på en meningsfull og aktiv skoledag onsdag 17. september! Undervisningsopplegg for alle trinn! 19 UTDANNING nr. 11/6. juni 2014

20 Mitt tips Har du et tips som du vil dele med andre? Send det til Merk e-posten «Mitt tips». Janne Kristin Tørresdal (40) Hvem Assistent i Storesund barnehage på Karmøy i Rogaland. Aktuell Ivrig geocacher som tar med seg barnehagebarn på skattejakt. Skattejakt med Barna i Storesund barnehage på Karmøy går ofte på skattejakt. I fjor fant de ved hjelp av geocaching-nettverket over 20 skatter. TEKST Kari Oliv Vedvik kov@utdanningsnytt.no Geocaching Geocaching er en slags høyteknologisk orienteringslek med satelittsignalmottaker; GPS. Poster, som kalles cacher, finnes over hele Norge. De som legger ut cachene (eller skattene, som barna sier), kaller seg geocachere. Etter at cachen er lagt ut, blir nøyaktige GPSkoordinater lagt ut på internett for at andre geocachere skal finne «skatten». Les mer gcinfo.no/ FOTO Janne Kristin Tørresdal På Karmøy går de eldste barna i Storesund barnehage jevnlig på tur for å finne cacher. Alle barna på storgruppa har funnet én hver, forteller Janne Kristin Tørresdal, som tok initiativet til opplegget i barnehagen. Jeg hadde hørt om det fra en av pappaene i barnehagen og tenkte at dette ville ungene synes var stas. Det gjør de virkelig. Det er veldig spennende. I geocaching (etter geo: jorden, cache: gjemmested) taster man inn cachens koordinater, for eksempel på en smarttelefon. Deretter er det bare å starte jakten. Av og til må vi lete litt. Ungene synes alltid det er moro når vi finner cachen. Når en tar «skatten» ut, må en legge oppi en ny, sånn at nestemann også får noe. I tillegg signerer vi en logg i boksen for å vise at vi har funnet «skatten», sier Tørresdal. Barnehagen har fått en del gjenstander til å putte ned som erstatning for skattene de finner. Når cachen er funnet, må den legges tilbake på nøyaktig samme plass, slik at flere kan finne den. Ulike cacher Noen ganger er cachen en ganske stor plastboks, andre ganger en liten beholder kamuflert som en naturtro kongle eller en stein. Noen ganger er det bare en liten magnetbeholder festet på baksiden av et trafikkskilt midt i byen, andre ganger må man langt til skogs for å komme frem til skatten. Vi har også funnet en «travelbug», en bamse. En mann fra Tyskland hadde plassert den ut og skrev at han håpet at den skulle reise hjem igjen. Da la vi den ut i en ny cache nærmere Tyskland. 20 UTDANNING nr. 11/6. juni 2014