Medlemmene avgjør. Aktuelt 22 Kartlegger på trass Gylne øyeblikk 31 Lagarbeid i særklasse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medlemmene avgjør. Aktuelt 22 Kartlegger på trass Gylne øyeblikk 31 Lagarbeid i særklasse"

Transkript

1 Mitt tips 20 Skattejakt med GPS Portrett 26 Høy, mørk og modig Aktuelt 22 Kartlegger på trass Gylne øyeblikk 31 Lagarbeid i særklasse JUNI v Arbeidstid i skolen: Medlemmene avgjør

2 Redaksjonen Knut Hovland Ansvarlig redaktør Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout Paal M. Svendsen Nettredaktør Ylva Törngren Deskjournalist Sonja Holterman Journalist Jørgen Jelstad Journalist Kirsten Ropeid Journalist JUNI 2014 utdanningsnytt.no Innhold 12 Hovedsaken: MENTAL HELSE HOS BARN OG UNGDOM Det hadde vært fint om lærerne fikk kurs sånn at de kunne kjenne igjen faresignalene, sier Ingrid (17) om sine år med psykisk sykdom. Årlig rammes 2,8 prosent av barn under 13 år av depresjon, for ungdom fra 13 til 18 år dobles tallet: 5,7 prosent. Marianne Ruud Journalist Kari Oliv Vedvik Journalist Inger Stenvoll Presentasjonsjournalist Tore Magne Gundersen Presentasjonsjournalist Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser Synnøve Maaø Markedssjef Gylne øyeblikk Unni Storset Sætre velger seg én særlig god opplevelse fra sine 46 år som lærer. Randi Skaugrud Markedskonsulent Berit Kristiansen Markedskonsulent Hilde Aalborg Markedskonsulent Carina Dyreng Markedskonsulent Sara Bjølverud Markedskonsulent Innhold Aktuelt 4 Hovedsaken 12 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Mitt tips 20 Aktuelt 22 Portrett 26 Friminutt 30 Gylne øyeblikk 31 På tavla 32 Innspill 34 Debatt 42 Kronikk 48 Stilling ledig/ kurs 52 Lov og rett 55 Fra forbundet 56 Mitt tips 20 Bli med til barnehagen som driver med skattejakt anno Fra v.: Øyvind Johann Ebne Sørvik, Olav Høivik Fossum og Anders Storesund. 2 UTDANNING nr. 11/6. juni 2014

3 Utdanning på nettet I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør 26 xx Portrett Det skulle ta John Jeanette Solstad Remø nesten 60 år å tørre å stå fram i offentligheten som transkvinnen John Jeanette. 22 Topptung aktivitet Både byråkrater, forskere og politikere vil bestemme over språkkartlegginga i barnehagene. Utdanning spør om det da blir mange kokker og ditto søl. UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2013: issn: Design Itera Gazette Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO 2 -nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Medlemmene avgjør om Utdanningsforbundet godtar den nye tariffavtalen med KS i en uravstemning. Bildet er fra mobiliseringen om arbeidstid i Oslo 5. april. Foto Brian Cliff Olguin Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad Et debattnivå ingen er tjent med Tariffoppgjøret i offentlig sektor kom i mål flere timer på overtid, etter en intens meklingsinnspurt. Det de fleste lærerne var mest opptatt av, var hvordan det gikk med arbeidstidsavtalen. De økonomiske uttellingene var langt mindre interessante denne gangen. Signaturene på den nye avtalen var knapt nok tørre før de første reaksjonene begynte å komme. Ikke minst var det høy temperatur på sosiale medier, slik det har vært gjennom hele vinteren og våren. Forhandlingslederne i Unio og Utdanningsforbundet fikk så hatten passet, for å si det mildt. Svært få har funnet noe positivt å si om den nye avtalen, i alle fall i skrivende stund. Unntaket er fylkeslederne i Utdanningsforbundet som tror at medlemmene vil bli mer positive når de har fått satt seg inn i hva avtalen innebærer. Oppspillet til tariffoppgjøret kunne nesten ikke ha vært mer problemfylt enn det ble denne gangen: Allerede før jul gikk forhandlingslederen i KS, Per Kristian Sundnes, ut og sa at han ønsket å gjøre store endringer i arbeidstidsavtalen. Det som provoserte aller mest, var hans klare signaler om at arbeidsåret for lærerne skulle utvides til 45 uker. Lærerne skulle med andre ord være flere uker på skolen når det ikke var noen elever der. Det luktet Danmark lang vei, og mange fryktet en repetisjon av det som skjedde med danske lærere i fjor der de gjennom en fire uker lang lockout ble presset inn i et helt nytt system. Konflikten har skapt stor splid og mye frustrasjon i vårt naboland. Her i landet reagerte både grasrota og ledelsen i Utdanningsforbundet tydelig og resolutt på utspillet fra ledelsen i KS. Det kom sterke protester, og lærerne fikk mye støtte og sympati fra folk flest. Fra lokalpolitikere mange steder i landet kom det også reaksjoner på råkjøret fra KS. De ønsket seg ikke en situasjon hvor lærerne ble overkjørt, og hvor norsk skole ville bli skadelidende i lang tid framover. De massive reaksjonene førte etter hvert til at ledelsen i KS trakk flere av sine forslag, blant annet om å utvide arbeidsåret. Det var en viktig seier, men mange understreket at det fortsatt gjensto viktige spørsmål. Undertegnede har fulgt mange tariffoppgjør siden tidlig på 1990-tallet. Reaksjonene har mange ganger vært sterke, men sjelden så sterke som denne gangen. Det hagler med beskyldninger mot ledelsen i forbundet, og det skal de også tåle i en demokratisk organisasjon med stor takhøyde. Men direkte anklager om å være marionetter for ledelsen i KS er langt under det debattnivået en seriøs lærerorganisasjon kan være bekjent av. Vi regner med stor deltakelse i uravstemningen, lykke til med den! 3 UTDANNING nr. 11/6. juni 2014

4 Aktuelt Nei fra Skolenes Landsforbund Forbundsstyret i LO-forbundet Skolenes Landsforbund sier nei til løsningen om arbeidstid i kommuneoppgjøret. Dermed kan forbundets medlemmer gå ut i streik etter 9. juni. Også Musikernes Fellesorganisasjon har sagt nei, mens hovedorganisasjonen deres, LO, godtok resultatet i oppgjøret. Tariffoppgjøret: KS KS får ikke kontroll over arb Lærere skal i utgangspunktet være på skolen 7,5 timer hver dag, men de har fått skjermet tid til for- og etterarbeid. De skal heller ikke være på skolen når elevene har ferier. TEKST Sonja Holterman Sentrale årsrammer for undervisningen er viktig for oss, og disse ble ikke endret, sier første nestleder i Utdanningsforbundet, Terje Skyvulstad. Kampen om arbeidstiden var den viktigste for mange lærere før årets oppgjør. Utdanningsforbundet er fornøyd med avtalen med arbeidsgiver. KS ønsket å ha styring over lærernes arbeidstid, men det har de ikke fått, sier Terje Skyvulstad. Nå har Utdanningsforbundet og KS blitt enige om at lærerne fortsatt bare skal være bundet til å være på skolen seks dager mer enn de 190 dagene elevene er der, som i dag. I tillegg kan den enkelte skole forhandle fram en avtale om at lærerne jobber inntil fire ekstra dager. Lokale parter kan avtale at lærerne skal være på skolen inntil fire ekstra dager, men da skal det være enighet om dette, sier Terje Skyvulstad. Må være på skolen Ifølge den nye avtalen skal lærerne i utgangspunktet utføre inntil 7,5 timers arbeid på skolen hver dag. Men her er det lagt inn et krav om at kontorforholdene skal være tilfredsstillende. Lærere som ikke har en god arbeidsplass å jobbe fra, omfattes ikke av kravet. Noen vil nok oppleve at dette rammer friheten de har i dag, men veldig mange lærere jobber allerede på denne måten, sier Skyvulstad. En annen endring er at 1200 av timene lærerne er på skolen, skal være bundet til undervisning og for- og etterarbeid. Både rektorer og lærere får dermed nye bånd i den nye avtalen. Det er viktig at lærerne er klar over at de nå har fått skjermet tid til for- og etterarbeid, sier han. Lokale parter skal nå forhandle egne avtaler om arbeidstid tilbrakt på skolen. Undervisningsplikten er ikke endret og er fortsatt sentralt gitt. Den nye arbeidstidsavtalen: Årsrammene for undervisning er uendret. Arbeidstidsavtalen er nå en sentral avtale med enkelte lokalt forhandlete elementer. Lærernes arbeidsår er uendret. Ved lokal enighet kan man avtale ytterligere 4 dager. Lærerne utfører arbeidet på skolen med inntil 7,5 timer per dag, dersom de fysiske arbeidsforholdene er tilfredsstillende. Innenfor arbeidstiden på skolen skjermes det tid til for- og etterarbeid, faglig oppdatering og pausetid. Den skjermete tiden og undervisningstimene utgjør til sammen 1200 timer. Pålagt arbeid på skolen som overstiger 9 timer per dag og/eller 37,5 timer per uke, gir overtidsgodtgjøring. 6 prosent redusert undervisningstid for alle de to første yrkesårene etter fullført faglig og pedagogisk utdanning. Redusert undervisningstid for lærere som er 55, 56 og 57 år faller bort fra 1/ Redusert undervisningstid for lærere fra 58 år brukes til for- og etterarbeid og faglig ajourføring. Sentrale årsrammer for undervisningen er viktig for oss, og disse ble ikke endret. Det er viktig at lærerne leser avtalen og setter seg godt inn i den. Den er ulik den forrige avtalen vi hadde, sier Skyvulstad. Fra 11. til 18. juni holdes uravstemning om resultatet blant Utdanningsforbundets medlemmer. Enighet etter konfliktfylt oppgjør Tariffoppgjøret ga rundt kroner i gjennomsnittlig lønnsøkning. TEKST Jørgen Jelstad og Harald F. Wollebæk Lærerne får i snitt et lønnstillegg på kroner, og for lektorene vil tilleggene i snitt være kroner. I tillegg er det en lokal pott på 1 prosent per 1. juli. Totalrammen i årets oppgjør er om lag 3,3 prosent. Partene kom i mål rundt åtte timer etter at meklingsfristen, midnatt natt til mandag 26. mai, var gått ut. Det er spørsmålet om arbeidstid som har vært det største konflikttemaet i dette oppgjøret. Vi har fått på plass en sentral arbeidstidsavtale med sentrale årsrammer for undervisning, og dette var det viktigste for oss. Lærerne skal ha samme størrelse på årsverket som før, men mer av arbeidet skal gjøres på skolen. Samtidig er mer av den bundne tiden skjermet til for- og etterarbeid, sier forhandlingslederen i Unio, Ragnhild Lied. 4 UTDANNING nr. 11/6. juni 2014

5 Norsk Lektorlag avventer Forhandlingsutvalget i Norsk Lektorlag mener den nye arbeidstidsavtalen i realiteten åpner for kontortid for lærerne og fraråder å godta riksmeklerens forslag til løsning, ifølge en pressemelding fra organisasjonen. Sentralstyret i Norsk Lektorlag skal ta stilling til resultatet innen 25. juni. Enighet mellom Utdanningsforbundet og Spekter Utdanningsforbundet har oppnådd enighet i lønnsforhandlingene med Spekter. Barnehagelærere og pedagoger med spesialkompetanse sikres et generelt tillegg på minimum 3,3 prosent. Partene har blitt enige om å gjennomføre lokale forhandlinger i helseforetakene. eidstiden Unios forhandlingsleder Ragnhild Lied og Per Kristian Sundnes i KS ble enige rundt åtte timer på overtid. FOTO JØRGEN JELSTAD Sterke meninger om resultatet Sterke følelser og hissige ytringer preger kommentarene på Facebook og Twitter etter at resultatet av KS-oppgjøret ble kunngjort. TEKST Kari Oliv Vedvik På spørsmål om hun trodde dette ville bli akseptert av medlemmene, svarte Lied: Når vi får forklart denne avtalen for medlemmene, vil de se at vi har sikret viktige prinsipper i fire år fremover. Forhandlingsleder for KS, Per Kristian Sundnes, er fornøyd med at man har fått en løsning: Det har vært mange vanskelige biter å få på plass i år, blant annet har arbeidstidsspørsmålet for lærerne vært et veldig vanskelig kapittel. Lønnstilleggene Ramma for lønnsoppgjøret for lærere er på 3,55 prosent. For barnehagelærerne er den på 3,34 prosent. Totalrammen i årets oppgjør er om lag 3,3 prosent. Medlemmer i Unio kommune får en lønnsøkning på nivå med andre grupper. I tillegg får lærerne kompensert for en dårligere lønnsutvikling enn sammenlignbare grupper gjennom de siste åra. Kravet fra Unio var på 3,8 prosent for lærerne, resultatet blei altså 0,25 prosent under. Kilde: Unio Over medlemmer er med i Facebookgruppa «Arbeidstidsforhandlingene». Både forslaget om anledning til å binde mer tid på skolen og lønnsoppgjøret fikk mange til å hive seg på tastaturet og ytre seg i krasse ordelag. Preben Pettersen Uthus, som startet gruppa for to og et halvt år siden, er glad for engasjementet i gruppa. Arbeidstidsspørsmålet vekker sterke følelser. Det er kontroversielt å foreslå 7,5 timers arbeidsdag på skolen. Det skulle ha vært et meget godt forslag for at en fikk jubelrop hos oss, tror jeg. Uten at jeg har rukket å sette meg helt inn i avtalen, så virker det som om dette ikke er en reversering av gjeldende avtale, i retning våre krav, sier Uthus. Det er kontroversielt å foreslå 7,5 timers arbeidsdag på skolen, sier Preben Pettersen Uthus, initiativtaker til Facebooksiden «Arbeidstidsforhandlingene». FOTO PRIVAT Stor streikevilje Utdanning spurte Facebook-gruppa om hvor stor streikevilje det var blant medlemmene og om de var villige til å streike gjennom sommeren. Her er noen av svarene vi fikk: Pål Harald Hansen: «Streikevilje hos oss, mange skuffa og forbanna lærere. Nok en gang er adjunkter med full ansiennitet taperne.» Jan Fredrik Vogt: «Hadde man vært taktisk, hadde man gått i streik, men tatt ut 0 stk. før skolestart og ventet til da.» Stine Thingelstad Monsen: «Mange sinte og provoserte lærere føler seg tråkket på og er meget skuffet over forhandlingene og Utdanningsforbundet, og streikeviljen er stor.» Fornøyde Men det er også lærere som støtter den nye arbeidstidsavtalen. Jeg synes dette er en bra avtale. Arbeidsforholdene må være tilfredsstillende, og vi må få avklart hva tilfredsstillende er. Det står også at det gis rom for fleksible ordninger, sier Simen Spurkland, grunnskolelærer i Bærum i Akershus. Camilla Gramstad Hagevold er inspektør og lærer ved Gjesdal ungdomsskole i Rogaland. Jeg synes vi har for lite tid til å samarbeide på skolen sånn som det er i dag, spesielt på ungdomsskolen. Så jeg synes det er bra at det gis anledning til mer tid sammen på skolen, sier Hagevold. > Les mer om tariffoppgjøret på utdanningsnytt.no 5 UTDANNING nr. 11/6. juni 2014

6 Aktuelt Totalforbud mot snus og røyk Fra 1. juli innføres totalforbud mot både snus og tobakk i skoletiden. Den nye innskjerpelsen i tobakksskadeloven gjelder dermed også elever som er myndige. Lærere og andre ansatte får heller ikke lenger lov til å røyke eller snuse på skolens område. Tariffoppgjøret: KS Jeg tror ikke vi kan streike oss til noe bedre, sier John G. Torsvik, leder i Utdanningsforbundet Hordaland. ARKIVFOTO INGEBJØRG JENSEN Det er positivt at vi har fått bort regimet med lokale avtaler, en sentral avtale om leseplikt og et arbeidsår som følger eleven, mener Petter Andersen, leder i Utdanningsforbundet Vestfold. FOTO TOM-EGIL JENSEN Frustrasjonen må rettes mot KS. Ikke kast skitt mot våre forhandlere, oppfordrer Borghild Moe, leder i Utdanningsforbundet Møre og Romsdal. ARKIVFOTO BERNT BIGTON Tror misnøyen vil legge seg De fleste fylkeslederne i Utdanningsforbundet tror den sterke motstanden mot avtalen med KS vil bli mindre når lærerne får satt seg inn i detaljene i avtalen. TEKST Paal M. Svendsen, Kari Oliv Vedvik og Kirsten Ropeid Utdanning snakket med samtlige ledere eller nestledere i Utdanningsforbundets fylkeslag 27. mai. Mange av dem mener de sterke protestene kommer av at lærerne har hengt seg opp i detaljer. Men misnøyen kan også være velbegrunnet, mener Petter Andersen i Vestfold: Bakgrunnen er blant annet at man i dag ikke har tilfredsstillende arbeidsstasjoner mange steder, og selv om det nå er nedfelt i avtalen, er det mange som ikke helt tror på det, sier Andersen. Han sier det positive med avtalen er at de har fått bort regimet med lokale avtaler, en sentral avtale om leseplikt og et arbeidsår som følger eleven og at det er sikret tid til for- og etterarbeid. Ikke bedre med streik I Hordaland har leder John G. Torsvik bare fått negative tilbakemeldinger. Når de får satt seg inn i avtalen, håper jeg det blir flere som ser at den er bra, sier han. Resultatmessig mener han at en meklingsløsning er å foretrekke. For organisasjonen hadde det muligens vært best med en streik. En streik ville gitt mindre støy i rekkene. Han håper på et ja i uravstemmingen. Jeg tror ikke vi kan streike oss til noe bedre. Det er veldig uheldig at de mindre lærerorganisasjonene har sagt nei til avtalen. Leder i Utdanningsforbundet Akershus, Lene Hammergren Stensli, har også registrert stor frustrasjon. Jeg tenker at forskjellene blir størst på videregående. Der er også reaksjonene større. Nå skal vi møte lokallagene for å snakke om veien videre. Hun håper også at uravstemningen ender med et ja. Bare folk får tenkt seg om og gemyttene har roet seg, tror jeg det blir ja. Jeg håper at de ser fordelene med avtalen, blant annet sikring av overtid og vern av egen tid på arbeidsplassen. Leder i Utdanningsforbundet Møre og Romsdal, Borghild Moe, tror heller ikke det ville vært mulig å streike seg til en bedre avtale, og hun mener frustrasjonen må rettes mot KS. Ikke kast skitt på våre forhandlere, som har kjempet hardt. Selvsagt skal demokratiet gjelde og Uravstemning Ved uravstemning får hvert enkelt medlem mulighet til å avgi skriftlig stemme om den framforhandlete avtalen skal godtas eller ikke. KS-området: Uravstemningen gjennomføres elektronisk på udf.no. Uravstemningsdokumentet legges ut 5. juni. Avstemningen begynner 11. juni og avsluttes 18. juni. Oslo kommune: Også her blir det elektronisk uravstemning, og dokumentet legges ut 5. juni. Her varer avstemningen i perioden juni. Staten: Uravstemningen gjennomføres av Unio Stat. Følg med på unio.no for mer informasjon. vi skal ha en avstemning, men jeg håper og tror at vi får et ja til avtalen, sier hun. Jevnt fordelt Ifølge nestleder Anita Richardsen i Utdanningsforbundet Troms er det jevn fordeling mellom positive og negative reaksjoner til fylkeslaget. De som har gitt oss positive reaksjoner, viser til at arbeidstidsavtalen er mye bedre enn det arbeidsgiver sto på for tre måneder siden. De negative kritiserer bestemmelsene om å være 37,5 timer på skolen i uka, sier hun. > Les kommentarene fra ledelsen i alle fylkeslag på utdanningsnytt.no 6 UTDANNING nr. 11/6. juni 2014

7 Flere eldre blir i arbeidslivet Stadig flere eldre personer er yrkesaktive, viser tall fra Arbeids- og velferdsetaten Nav. Andelen yrkesaktive i aldersgruppen år har økt fra 39,5 prosent i 2010 til 44 prosent i Aller størst er økningen for 64-åringene, skriver Aftenposten. (NTB) Skole tilbyr neste års matematikk som nytt valgfag Hosletoppen skole i Bærum gir fra høsten elevene i åttendeklasse muligheten til å velge matematikk for niendeklasse som valgfag. Kunnskapsministeren sier flere skoler kan få lov til det samme, ifølge Aftenposten. (NTB) Tariffoppgjøret: KS - Lengda på arbeidsåret er den delen av avtalen vi er minst nøgde med, seier Per Kristian Sundnes, KS sin forhandlingsleiar i kommuneoppgjeret. FOTO IVAR EKSETH/NTB SCANPIX Barnehagelærernes lønn holder følge med lærernes Oppgjøret øker ikke lønnsforskjellene mellom skole og barnehage, konkluderer leder i Utdanningsforbundet Hordaland, John G. Torsvik. TEKST Kirsten Ropeid Ingen sigersrus i Kommunenes hus Endringane i arbeidstidsavtalen er ikkje eit første steg i ein endringsplan for KS, seier forhandlingsleiar Per Kristian Sundnes. TEKST Kirsten Ropeid KS har ikkje gått gjennom ein vinter med samanhengande utskjelling utan å meine alvor. Nå er vi glade for at vi har fått ei løysing og for at vi har fått ei endring i arbeidstidsavtalen. Vi hadde ikkje ein millimeter meir å gå på, seier forhandlingsleiar i KS, Per Kristian Sundnes, til Utdanning. Det er ingen sigersrus i KS etter dei avslutta forhandlingane, ifølgje Sundnes. Avtalen kom etter at begge partar innsåg at motparten ikkje hadde meir å gi. Eg legg ikkje skjul på at lengda på arbeidsåret er den delen av avtalen vi er minst nøgde med. Men medlemmene har sagt klart at det viktigaste var det daglege nærværet på skolen. Ser KS på desse endringane i arbeidstidsavtalen som første steg i ein endringsplan? Nei, vi har ingen slike planar. Nå får den nye ordninga virke, og så må vi evaluere endringa saman med Utdanningsforbundet og sjå om det er noe vi bør endre. Vi trur altså, i motsetnad til dei fleste som nå ytrar seg om saka på sosiale medium, at vi har lagt til rette for litt meir samhandling i skolen, og at det vil gi ein vinst, seier Per Kristian Sundnes. I oppgjøret for de kommuneansatte ligger det en kompensasjon for lærerne fordi de har hatt dårligere lønnsutvikling enn sammenlignbare grupper de siste åra. Likevel svarer John G. Torsvik nei på spørsmål om hvorvidt dette vil øke forskjellene mellom barnehagelærerne og lærere i skoleverket. Oppå tillegget på 2,15 prosent som alle får, er det lagt en del sentrale tillegg på noen ansiennitetstrinn både i skole og barnehage. For topplønn i barnehage er dette tillegget på 4900 kroner. For adjunkter er det på 3500, sier Torsvik. Barnehageansatte får topplønn etter ti år. I skolen fortsetter lønnsutviklinga fram til 16 år, og for skoleansatte er tillegget etter ti år 6400 kroner. Det er 1500 kroner mer enn i barnehagen. Hvordan kan du da sa si at forskjellene ikke øker? Fordi vi må sammenlikne topplønn med topplønn. Det er topplønn vi har lengst i livet, en svært stor del av lærerne i skolen mottar topplønn. Og barnehagelærernes topplønn øker mest. Lønnsoppgjøret vil gi en lønnsforskjell mellom kategoriene lærer i skole og lærer i barnehage på drøyt i sammenlignbare ansiennitetsgrupper. For ti år siden var forskjellen Men lønna er fortsatt lav. Det er fortsatt langt fram til at lønn blir en rekrutteringsfaktor i skole og barnehage, sier John G. Thorsvik. Ramma for lønnsoppgjøret for lærere er på 3,55 prosent. For barnehagelærerne er den på 3,34 prosent. Totalrammen for årets kommuneoppgjør er på om lag 3,3 prosent. 7 UTDANNING nr. 11/6. juni 2014

8 Aktuelt Pensjonsoppgjøret i havn tross protester Partene i pensjonsoppgjøret landet på at grunnbeløpet økes med 3,67 prosent, mens regulering av løpende alderspensjon er satt til 2,89 prosent. Pensjonistforbundet, som har over medlemmer, er skuffet over utfallet, ifølge NTB. Tariffoppgjøret: KS Kampen om arbeidstidsbestemmelsene har mobilisert og engasjert lærere over hele landet i år. Her fra 1. mai-toget i Oslo. FOTO MARIANNE RUUD Undersøkelser har vist at lærere stort sett er på skolen minst 7,5 timer hver dag, og det tyder på at motstanden mot avtalen skyldes lærernes uvilje mot i innblanding i den ubundne tiden, sier Åsmund Arup Seip, forsker i Fafo. ARKIVFOTO HARALD F. WOLLEBÆK Et «nei» vil ikke endre noe Et nei til avtalen og streik vil ikke endre noe som helst, mener arbeidslivsforsker Åsmund Arup Seip. Han tror ikke KS vil komme misfornøyde lærere i møte. TEKST Sonja Holterman Lærere som stemmer nei, bør vite at det nesten helt sikkert ikke kommer til å endre noe, sier Åsmund Arup Seip, forsker ved forskningsstiftelsen Fafo. Dersom det blir høy nok deltagelse og et klart nei i uravstemningen, blir det streik. Forskeren er skeptisk til en lærerstreik mot denne avtalen. Jeg tror det vil bli vanskelig for lærerne å finne støtte i opinionen for en streik mot 7,5 timers tilstedeværelse på arbeidsplassen. Det er omkostninger ved å streike, og de vil lærerne måtte ta selv, sier Seip. Han tror ikke KS vil komme lærerne i møte dersom flertallet av medlemmene stemmer nei. Hvorfor skulle KS ønske å endre noe i denne avtalen? De har fått en enighet med ledelsen i den største organisasjonen i utdanningssektoren og er nå et stykke på vei i forhold til det de ville oppnå, sier Seip. KS uttalte tidligere i vinter at de ønsket mer kontroll over lærernes arbeidstid, både med krav om 7,5 timers tilstedeværelse på skolen de dagene elevene er der og at lærerne skulle være på skolen i flere av avspaseringsdagene. Det siste fikk KS ikke gjennom. Små konsekvenser Den nye avtalen vil gi mindre fleksibilitet for lærerne. Det har vel med følelsen av autonomi og muligheten til å styre egen arbeidstid å gjøre, sier Seip. Han er ikke overrasket over reaksjonene som har kommet. Det er normalt at man reagerer på endringer som kan virke begrensende, sier Seip. Likevel mener arbeidslivsforskeren at forsvarerne av avtalen har et poeng når de sier at dette ikke vil få store praktiske konsekvenser. Undersøkelser har vist at lærere stort sett er på skolen minst 7,5 timer hver dag, og det tyder på at motstanden mot avtalen skyldes lærernes uvilje mot innblanding i den ubundne tiden. Dette er noe de vil styre selv, sier Seip. Forskeren mener skolen og lærernes arbeid er i ferd med å endres mot at lærerne bør være mer på skolen. Det er et krav i avtalen at de fysiske arbeidsforholdene må være tilfredsstillende før rektor kan forlange at lærerne skal være på skolen 7.5 timer. Det blir stadig viktigere at lærerne bruker mer tid sammen. Det legges mer og mer til rette for egenarbeid ved at skolene bygger ut egne kontorer og arbeidsplasser til lærerne. Jo bedre arbeidsforholdene er, jo mer vil lærerne være på skolen, sier Seip. En lærerstreik som pågår mens elevene har sommerferie, vil vel ikke ramme veldig hardt? I et eventuelt nytt fratredelsesvarsel fra Utdanningsforbundet går jeg ut fra at bare noen få blir tatt ut i streik i sommerukene, og at man heller tenker seg en opptrapping til høsten, sier Seip. 8 UTDANNING nr. 11/6. juni 2014

9 Svake kunnskaper om væpnede konflikter Halvparten av de spurte mellom 13 og 15 år kan ikke nevne tre væpnede konflikter som foregår i verden i dag. Én av fem nordmenn vet ikke at det finnes internasjonale regler for hva man kan gjøre og ikke gjøre i krig, viser en undersøkelse som Røde Kors har gjennomført, ifølge Aftenposten. Fire fylker får støtte til mobbeombud Hordaland, Nordland, Rogaland og Østfold får statlig støtte til å prøve ut mobbeombud, ifølge en pressemelding fra Utdanningsdirektoratet. Fylkene får dekket halvparten av kostnadene. Mobbeombudene skal bidra til at elever får ivaretatt sine rettigheter til et godt psykososialt miljø. Tariffoppgjøret: Oslo kommune I mål etter maraton-mekling Oslo-oppgjøret har en ramme på rundt 3,3 prosent lønnsøkning, som i KS-området og staten. Partene kom i mål halvannet døgn på overtid. TEKST Harald F. Wollebæk Unios forhandlingsleder Terje Vilno skulle gjerne sett et bedre økonomisk resultat. Fordelingen av oppgjøret er akseptabel. I den økonomiske rammen er det satt av penger til justeringer. Det er noe vi krevde og noe som er viktig for å heve våre grupper lønnsmessig, sier han i en pressemelding. Det skal forhandles om justeringer til høsten. Da vil enkelte grupper kunne få tillegg utover det generelle tillegget som gis nå. Hva som blir det endelige resultatet for den enkelte, vil avhenge av resultatet i disse justeringsforhandlingene og uttelling i de lokale forhandlingene. Unio er fornøyd med at Oslo kommune forplikter seg til å vurdere lønnsmessig uttelling ved kompetanseutvikling. Det vil hjelpe Oslo kommune til å rekruttere og beholde høyt utdannete ansatte, noe som igjen vil sikre innbyggerne tjenester av høy kvalitet, sier Vilno, som også er leder for Utdanningsforbundet Oslo med i overkant av 8000 medlemmer. Mellom 12. og 19. juni holdes uravstemning om resultatet blant medlemmene. De tre andre hovedsammenslutningene på arbeidstakersiden, LO, YS og Akademikerne, godtok også resultatet av meklingen. Prøveordning om arbeidstid Dette har vært et krevende oppgjør, og jeg er derfor svært glad for at vi er kommet fram til en anbefalt løsning, sier finansbyråd i Oslo, Eirik Lae Solberg (H), i en pressemelding. Det er enighet om to forsøksordninger for lærernes arbeidstid på til sammen 40 skoler. Det ene forsøket sikrer økt tilstedeværelse på skolene til et gjennomsnitt på 35 timer i uken. Elevene vil tjene på økt tilstedeværelse blant lærerne, og det vil gi oss nyttige erfaringer vi kan bruke i utviklingen av Osloskolen, sier Lae. Det er viktig at vi fikk satt av penger til justeringsforhandlinger for at vi kan heve medlemsgruppene våre lønnsmessig, sier Unios forhandlingsleder Terje Vilno, som også er leder i Utdanningsforbundet Oslo. ARKIVFOTO TORE BRØYN Det er i tariffavtalen også tatt inn bestemmelser som motiverer og stimulerer til kompetanseheving. Tillitsvalgt kritisk til resultatet Jeg er svært skeptisk til forhandlingsløsninga om arbeidstid i Osloskolen. Jeg tror jeg vil anbefale mine medlemmer å stemme nei, sier Jorunn Folkvord. TEKST Kirsten Ropeid Hun er tillitsvalgt for Utdanningsforbundet ved Seterbråten skole og holdt appell under den store lærerdemonstrasjonen i Oslo 5. april. Jeg leser det som står om arbeidstidsforsøka slik at intensjonen er ei arbeidstidsordning som er enda mer lokal enn den vi har i dag. Målet er lokale løsninger og lokal tilpassing. Det betyr enda et skritt bort fra sentrale avtaler, sier Jorunn Folkvord. To ting i avtalen synes Folkvord er bra: Arbeidstidsavtalen til barnehagelærerne blir ikke endra. For en gangs skyld har barnehagelærerne blitt hørt, det er fint. Dessuten er jeg glad for at vi ikke har fått samme forhandlingsresultat som i KS, sier Jorunn Folkvord. Oslo-oppgjøret Generelle tillegg på 1,9 prosent på Oslo kommunes lønnstabell, minimum 8000 kroner, med virkningstidspunkt fra Avsetning til sentrale lønnsmessige tiltak (justeringer for grupper) på 0,63 prosent av lønnsmassen, med virkningsdato fra Lokale forhandlinger om 1,2 prosent av lønnsmassen, med virkningsdato fra Den økonomiske rammen for oppgjøret i Oslo kommune er på om lag 3,3 prosent. Jorunn Folkvord var en av appellantene under demonstrasjonen mot KS i slutten av april. Nå heller hun mot å oppfordre medlemmene til å stemme nei til Oslo-oppgjøret. ARKIVFOTO BRIAN CLIFF OLGUIN 9 UTDANNING nr. 11/6. juni 2014

10 Aktuelt Barns språk og motorikk henger sammen Barn med dårlig språkutvikling har ofte problemer med motorikk og atferd også. Stipendiat Mari Vaage Wang har skrevet doktoravhandling om temaet. Hun advarer mot å stille bastante diagnoser tidlig. Nivået på språklige og motoriske ferdigheter endrer seg hos barnet over tid, sier Wang til NTB. Tariffoppgjøret: Staten LO Stat, YS Stat, Unio og Akademikerne kom kvelden 26. mai til enighet med staten under meklingen i årets lønnsoppgjør. FOTO JØRGEN JELSTAD Mest fornøyde med prosentvise tillegg Vi skulle gjerne hevet lønnsnivået for våre grupper ytterligere, men staten var ikke villig til å gi oss mer til sentrale forhandlinger, sier Brit-Helen Russdal-Hamre. TEKST Marianne Ruud Russdal-Hamre er medlem av sentralstyret i Utdanningsforbundet. Unios lønnskrav lå høyere enn det privat sektor fikk. Årsaken var at arbeidstakerne i statlig sektor er kommet dårligere ut enn i privat sektor de siste årene, når tilleggene for funksjonærene tas med. Selv med konkrete tall fikk vi ikke gjennomslag for å heve rammen, sier Russdal-Hamre. Hvorfor sa dere ja til det siste avtaleutkastet? Fordi frontfaget var styrende for rammen i statlig sektor. Da var det ikke mulig å komme over 3,3 prosent. Vi mener at det ikke er mulig å streike seg til noe mer. Derfor sa vi ja til avtalen, sier hun. Den lokale potten er i år større enn tidligere. Hva mener du om det? Unio ønsket en stor avsetning til sentrale justeringsforhandlinger for blant annet å prioritere høyskolelektorer, førstestillinger og lærere i staten. Det fikk vi ikke gjennomslag for, sier hun. Hva er dere mest fornøyde med? At vi klarte å motstå presset om å svekke partsforholdet i lokale forhandlinger. Motparten ønsket en bestemmelse om at den enkelte organisasjon må ha minst 10 prosent av medlemsmassen på det enkelte forhandlingssted for å få rett til å forhandle. For Utdanningsforbundets del ville det ført til at vi kunne mistet retten til å delta i forhandlinger om lokal pott på noen arbeidsplasser, sier hun. Vi er fornøyde med at de sentrale midlene i hovedsak går til prosentvise tillegg i A-tabellen. Det treffer våre medlemsgrupper godt. Når vi først har fått en stor lokal pott, er det viktig at det legges opp til forhandlinger i tråd med omforent lokal lønnspolitikk ved den enkelte institusjon, slik at den lokale potten kommer våre medlemmer til gode, sier Russdal-Hamre og legger til: Medlemsgrupper blant annet innen faglig-administrativt støttesystem er helt avhengige av lokal lønnsøkning for å få et tillegg ut over det generelle tillegget. Hva er dere mest misfornøyde med? Vi er skuffet over at motparten ikke ønsket å gjøre noe med det etterslepet vi har sammenlignet med privat sektor. Vi krevde en større pott til sentrale justeringsforhandlinger for å rette opp disse skjevhetene. Får vi ikke hevet lønnsnivået for våre grupper i statlig sektor, vil vi få store problemer med å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft i universitets- og høyskolesektoren framover, sier Hamre. Utdanningsforbundet har rundt 2200 medlemmer i statlig sektor. Les fullversjonen av dette intervjuet på Enighet i staten Det blir altså ingen streik i statlig sektor. LO Stat, YS Stat, Unio og Akademikerne kom 26. mai til enighet med staten under meklingen i årets lønnsoppgjør. Oppgjøret har en ramme på 3,3 prosent. Unios medlemmer får et generelt tillegg mellom kroner 8000 og opp til Omtrent halvparten av rammen går til generelle tillegg og halvparten til lokale forhandlinger. Dette sikrer at alle får opprettholde kjøpekraften, samtidig som virksomhetene gis et nødvendig handlingsrom til å drive en aktiv og målrettet lønns- og personalpolitikk, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) i en pressemelding. 10 UTDANNING nr. 11/6. juni 2014

11 Nytt læringsverktøy for klasse innen naturfag og samfunnsfag VI STÅR FORAN STORE ENERGI- OG KLIMAUTFORDRINGER. UTFORDRINGER VI KAN LØSE MED KUNNSKAP. Energiutfordringen er et digitalt læringsverktøy fra Enova som er tilpasset trinn. Gjennom et ferdig laget undervisningsprogram vil elevene få grunnleggende kunnskap om energi, energibruk og dagens utfordringer i klimaspørsmål. Undervisningen er delt inn i fire oppdrag og laget med fokus på refleksjon, kritisk tenkning og løsninger for fremtiden. Alle oppdragene er forankret i relevante kompetansemål i naturfag og samfunnsfag. SOM LÆRER FÅR DU: Et enkelt, moderne og faglig oppdatert verktøy Innhold til 4x90 minutter + oppgaver og test Undervisning og vurdering på samme sted Oversikt over innleveringer fra alle elever DINE ELEVER FÅR: Innføring i grunnleggende energiforståelse En oversikt over energikilder før og nå Et bevisst forhold til eget og andres energibruk Kunnskaper om klima og årsaker til klimaendringer Lansering høsten 2014 Besøk enovasenergiutfordring.no og send oss din e-postadresse. Vi holder deg oppdatert på nyheter og dato for lansering. enovasenergiutfordring.no

12 Skjulemeste Hovedsaken TITTEL Over barn og unge ble behandlet i psykisk helsevern i fjor. Ingrid gjorde alt hun kunne for å skjule problemene. 12 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

13 rne På barne- og ungdomsskolen skjulte Ingrid problemene sine: Jeg ville ikke være til bry eller skille meg ut. Alle vil jo være normale, som de andre, sier hun. 13 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

14 Hovedsaken MENTAL HELSE Den vanligste grunnen til at ungdom blir henvist til psykisk helsevern, er depresjon. Og jentene sliter mest. TEKST Sonja Holterman og Jørgen Jelstad FOTO Erik M. Sundt De nye barnepsykdomm Det er vinter. Ingrid er 17 år og på klassetur på Lillehammer. Klokken nærmer seg seks og filmpremiere. Alle har pyntet seg og er klare. Alle utenom Ingrid. De ville at jeg skulle ta på meg kjole, sier Ingrid. Det er den korte og enkle forklaringen på at hun løp ut av hytta, sto barbent i snøen i en halv time og ble sendt til barneog ungdomspsykiatrisk poliklinikk for umiddelbar hjelp. Den egentlige årsaken lå langt tilbake i tid barn og unge fikk behandling i psykisk helsevern i fjor, viser nye tall fra Norsk pasientregister. Den vanligste henvisningsgrunnen er mistanke om ADHD, men for de eldste barna er det i skjemaet oftest krysset av for «mistanke om depresjon». For jentene er også «mistanke om angstlidelse» en vanlig grunn til behandlingen i psykisk helsevern. For tre år siden var Ingrid en av disse jentene. I dag er hun 20 år, har lærlingplass som servicemedarbeider innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi og ser lyst på framtida. Utdanning møter henne på Østensjø i Oslo hvor hun løper. Å løpe er viktig for henne. De lo av meg når jeg løp, sier hun. «De» er de andre elevene i klassen på barneskolen. Ingrid har en medfødt lidelse som fører til at det vokser kuler på skjelettet. Etter hvert som hun vokste, ble utvekstene mer synlige og preget motorikken. Jeg hatet måten jeg løp på. I gymmen turte jeg til slutt ikke gjøre noen ting, for jeg var så redd for at de andre skulle synes at jeg så dum ut, sier hun. Den gangen gikk hun i sjette klasse. Kommentarer fra de andre om utvekstene førte til at jeg allerede som 12-åring fokuserte veldig på mitt eget utseende. Jeg følte meg annerledes og stygg, sier hun. Selv om de andre elevene lo og kom med ekle kommentarer, følte ikke Ingrid seg som et mobbeoffer. Jeg tenkte aldri at jeg ble mobba, jeg visste ikke hva mobbing innebar. Når jeg nå ser tilbake, så var det jo mobbing, det jeg ble utsatt for, sier hun. Ingrid brukte etter hvert all energi på ikke å skille seg ut, og «Hvis jeg hørte noen le, var jeg sikker på at de lo av meg.» på ikke å vise at hun var redd for å skille seg ut. Du blir så redd for hva de skal tenke om deg at du ikke tenker på noe annet. Hvis jeg hørte noen le, var jeg sikker på at de lo av meg, sier hun. Mot slutten av barneskolen ble det vanskelig med skolearbeid. Alt hun klarte å konsentrere seg om, var ikke å si eller gjøre noe feil. Jeg smilte og lot som om jeg var blid og fornøyd, for jeg ville ikke at noen skulle se at jeg var en «taper», sier hun. Ikke engang foreldrene skulle få vite hva Ingrid syntes om seg selv. Jeg sa ingenting til foreldrene mine. Jeg ville ikke at de skulle synes jeg var en dårlig datter, sier hun. Å holde seg selv under konstant oppsikt var krevende. Det ble slitsomt for Ingrid å gå ut, men hun tvang seg på skolen. Jeg har vel litt av «flink pike»-syndromet og gikk på skolen for ikke å få fravær. Men i friminuttene var jeg mye for meg selv eller med de voksne, sier hun. Flere lærere visste at hun slet, og Ingrid husker dem som snille og forståelsesfulle. Jeg sa til læreren at jeg ikke følte meg vel med meg selv. Det var trygt for meg å vite at læreren visste, sier hun. I en periode gikk hun til helsesøster og pratet om problemene sine, uten at det hjalp. Verken lærerne eller helsesøster skjønte nok hvor dårlig hun egentlig hadde det, og Ingrid bebreider dem ikke for det. Jeg skjulte det jo. Smilte og lot som om alt var greit, sier Ingrid. Hun mener lærere burde få bedre opplæring i å gjenkjenne psykisk sykdom. Gjemmer seg bort Å se de usynlige barna er ikke lett. Disse barna gjemmer seg ofte bort, og for å oppdage dem, må læreren ha en overkommelig arbeidsmengde, sier Gro Hartveit. Hun er sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet og leder for faglig-administrativt støttesystem (FAS). 14 UTDANNING nr. 11/6. juni 2014

15 Depresjon hos barn og ungdom Hvor mange rammes: < 13 år: 2,8 prosent år: 5,7 prosent. ene Å løpe var noe av det vanskeligste for Ingrid. Det var ikke det fysiske som hindret henne, men det psykiske. Alt ved meg selv som andre kommenterte, hatet jeg, sier hun. Ingrid har alltid følt seg støttet av lærerne sine, men i dag skulle hun ønske at de hadde hatt litt mer kunnskap om psykiske lidelser. Det hadde vært fint om lærerne fikk kurs sånn at de kunne kjenne igjen faresignalene. I mitt tilfelle visste de at jeg slet, men de skjønte nok ikke hele omfanget, sier hun. Tallene fra Norsk pasientregister viser at den vanligste årsaken til at barn, uansett alder, henvises til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, er mistanke om ADHD. Mistanke om depresjon er nr. 2 på lista, deretter mistanke om trasslidelser eller adferdsforstyrrelser. Mistanke om angst, traumer, spiseforstyrrelser, skolevegring, autisme og tvangstanker er også vanlige henvisningsårsaker. Det er vanskelig å si helt eksakt hva en lærer bør kunne fange opp. Det har både med kompetanse og ressurser å gjøre, sier Gro Hartveit. For Ingrid ble det mange tunge skoledager. I timene holdt hun seg fast i pulten og tvang seg selv til ikke å få panikk. Det klarte hun i fem år. Lederen for Kontaktforum FAS skjønner at lærere sliter med å oppdage de tause elevenes plager, men mener det er noe helt annet når en lærer faktisk blir kontaktet av elever som sier de sliter. Når elever er så tydelige at de sier at de har det vanskelig, må læreren konferere med noen som har kompetanse på området, sier Hartveit og legger til: Skoler og lærere må ha enkel tilgang til spesialkompetanse, slik at elevene får rask og riktig hjelp. Den eneste hjelpen Ingrid fikk, var samtaler med helsesøster, men det hjalp lite, og den unge jenta slet seg gjennom ungdomsskolen. Så begynte hun på videregående, og klassen dro på tur til Lillehammer. Symptomer på depresjon hos barn og ungdom: l senket stemningsleie l har mistet interessen for lystbetonte aktiviteter l problemer med konsentrasjon og motivasjon l dårlig appetitt og søvnproblemer l irritabilitet l hodepine og magesmerter l kan ha selvmordstanker Diagnostiske kriterier for depresjon er like for barn og voksne, men barns depresjon vil preges av hvor de er i utviklingen. Blant tretil seksåringer er det vist at depresjonen er sterkt preget av skyld og ekstrem trøtthet. Depresjon i ungdommen øker risikoen for depresjon i voksen alder. To tredjedeler av barn henvist til psykiatrisk behandling med depresjon hadde i tillegg minst én annen psykiatrisk diagnose, ifølge en undersøkelse fra Hos deprimerte finner man en rekke forandringer i hjernen og sentralnervesystemet. Arvelige faktorer spiller sannsynligvis en viktig rolle for om man blir rammet av depresjon. Kilder: Oversiktsartikkel fra Cochrane Collaboration og «Om depresjon hos barn og unge med vekt på biologiske modeller», Tidsskrift for Norsk Psykologforening (2012). > 15 UTDANNING nr. 11/6. juni 2014

16 Hovedsaken MENTAL HELSE «Det er kanskje litt mye å forvente; at et barn selv skal be om hjelp?» Flere får antidepressiva Nærmere 6000 ungdommer mellom 15 og 19 år tar nå antidepressiva. Ingrid er aktiv i Mental Helse ungdom og holder foredrag om det å være ung og ha depresjon. Panikkangst Klassekameratene var pyntet og klare til premierefesten. De mente at Ingrid også måtte ta på seg kjole. Det klarte hun ikke. Jeg følte meg styggere i kjole enn i hverdagstøy, sier Ingrid. Alt hun hadde fått negative kommentarer om, mislikte hun. Når du ser deg selv i speilet hver dag og ikke liker det du ser, blir du jo lei deg. Og det å prøve å pynte seg, det gikk ikke, forklarer hun. Dermed endte Ingrid opp barbeint i snøen. Hun fikk endelig hjelp, og flere diagnoser. Selv samler hun dem i én: mentalt utslitt. Hun ble sykmeldt fra skolen i et halvt år. De seks månedene brukte hun til å gå i samtaleterapi og å sove: Jeg la meg klokka to om ettermiddagen og sov til dagen etter. Jeg hadde holdt ut for lenge, sier hun. Ikke gode nok Ikke alle skoler har like gode rutiner når de oppdager at et barn sliter, mener Marit Hognestad i Utdanningsdirektoratet. Det finnes eksempler på skoler som ikke har gode nok rutiner for å melde videre om bekymringer for en elev, sier Hognestad. Hun er avdelingsdirektør for Læringsmiljø i Utdanningsdirektoratet. Hognestad mener at mange skoler har klare retningslinjer for hva som skal gjøres når man oppdager at en elev ikke har det bra, men at det likevel kan glippe. Noen ganger venter man for lenge med å ta bekymringer videre. Loven slår fast at lærere har plikt til å sikre at elevene har et godt læringsmiljø som fremmer personlig og faglig utvikling. I dette I dag løper hun. Hun er samboer, har lærlingplass og er sosial. Jeg har fortsatt sosial angst og bivirkninger fra årene som psykisk syk, men jeg takler det mye bedre nå. Jeg kjenner meg selv og vet hva følelsene jeg har, skyldes. Innimellom koster det meg mye å være med folk, men da kan jeg gi beskjed om at jeg må ha en liten pause, sier hun. Ingrid sliter med konsentrasjonen, og liker fortsatt ikke å pynte seg. Hun er med i Mental Helse Ungdom og holder foredrag for barn og unge. Det viktigste rådet hun gir, er at de som sliter, må be om hjelp. Mange av problemene jeg har i dag kunne kanskje vært unngått om jeg hadde bedt om hjelp tidligere, sier hun, men legger til: Det er kanskje litt mye å forvente; at et barn selv skal be om hjelp? ligger det at læreren skal være oppmerksom på hvordan elevene har det, sier Hognestad. Lærere skal først finne ut hva eleven sliter med, hva plagene kan skyldes og dersom plagene skyldes forhold i klasserommet eller på skolen, rette opp i dem. Dersom årsaken ikke er skolesituasjonen eller plagene krever annen kompetanse, skal læreren involvere for eksempel sosialpedagogisk rådgiver ved skolen. Neste skritt er at skolen henviser videre til for eksempel barnevern, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) eller barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). Skoler som kjennetegnes ved et godt læringsmiljø; med gode relasjoner mellom lærere og elever og der den enkelte blir sett, er godt rustet til å oppdage elever som sliter, sier Hognestad. Det er en økning på 27 prosent siden Nesten hele økningen har skjedd blant jenter. Det viser tall fra Reseptregisteret. - Jeg kjenner ikke til norske studier som kan si noe om hvorfor det er en økning. Men det er viktig å være klar over at flere antidepressiva ikke bare brukes til depresjonsbehandling, men også i behandling av angst og tvangslidelser. Det er mulig at økt fokus på denne typen behandling har medført økt bruk av disse medikamentene, sier Lars Mehlum, professor i psykiatri og leder for Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging. Retningslinjer fra helsemyndighetene i Storbritannia viser at det i hovedsak er ett medikament, fluoxetin, som har dokumentert effekt hos barn og unge. De anbefaler at antidepressiva kun blir brukt ved moderate til alvorlige depresjoner, og kun etter at man har forsøkt psykologisk terapi i minst tre måneder uten effekt. - I aldersgruppen under 25 år er det ikke et like gunstig forhold mellom nytteeffekter på den ene siden og mulige bivirkninger på den andre siden som hos eldre pasientgrupper. Det skyldes særlig at effektstørrelsen på behandlingen med antidepressiva hos barn og ungdom ikke er like stor som hos voksne. Derfor bør man generelt være varsom med å gi medikamentell behandling for depresjon til tenåringer. Og da bør det være fluoxetin som gis, sier Mehlum. Han understreker at dette er generelle retningslinjer og at behandlende lege må gjøre en vurdering av fordeler og ulemper ved slik behandling. 16 UTDANNING nr. 11/6. juni 2014

17 Blir deprimerte i puberteten Før puberteten er det like mange gutter som jenter som er deprimerte. Men fra pubertetsalder er det dobbelt så mange jenter som rammes. Antidepressiva, det vil si legemidler som har en stemningshevende, antidepressiv, virkning, ser ut til å ha dårligere virkning blant barn og ungdom enn blant voksne, ifølge Norsk Helseinformatikk. FOTO PAULA BORCHARDT, CREATIVE / NTB SCANPIX Mistanke om depresjon står for en stadig større andel av henvisningene til barne- og ungdomspsykiatrien. Men ifølge en stor internasjonal studie som tok for seg perioden , økte ikke forekomsten av depresjon blant barn og unge i løpet av disse 30 årene. Forskerne konkluderte med at like mange har vært deprimerte tidligere, men at flere fanges opp av systemet nå, grunnet økt bevissthet rundt psykiske lidelser, sier Wendy Nilsen, forsker ved Folkehelseinstituttet. Hormonelle endringer Forekomsten av depresjoner og angst øker betydelig i puberteten. Før puberteten rammes like mange gutter som jenter, men fra puberteten er det mer enn dobbelt så mange jenter, sier Nilsen. Hvorfor rammes jenter oftere enn gutter? Det kan ha sammenheng med at jenter har mer hormonelle og kroppslige endringer i denne perioden. Studier viser også at depresjonssymptomer hos jenter kan være mer knyttet til sosiale relasjoner og forventninger, et område der det skjer store endringer i ungdomstiden, sier Nilsen. Risiko og beskyttelse Depresjon er en lidelse som sannsynligvis utvikler seg på bakgrunn av en genetisk sårbarhet i samspill med miljøfaktorer. Flere faktorer gir økt risiko for å bli rammet, og disse deles ofte i tre grupper: Individuelle risikofaktorer som for eksempel mishandling og traumer. Her ligger også genetiske faktorer. Familiære risikofaktorer som for eksempel å være skilsmissebarn, psykiske lidelser eller rus hos foreldre og å vokse opp i fattigdom. Miljøfaktorer som for eksempel å bo i et fattig område med mye kriminalitet, eller dårlige forhold på skolen. Samtidig finnes også faktorer som beskytter, som gode venner, god sosial kompetanse eller god støtte og oppfølging i familien. Flere ting kan bidra positivt til å redusere risikoen for depresjon og angst, sier Nilsen. Avhengig av voksne som ser Hun sier kompetansen om psykiske lidelser og behandlingstilbudet til denne gruppen varierer fra kommune til kommune. De som jobber i barnehage, skole og på helsestasjonene, må få økt kunnskap om dette, slik at de kan fange opp dem som sliter med psykiske problemer. Man kan også fange opp barn som kan være sårbare for senere vansker, for eksempel barn med foreldre som har psykiske helsevansker eller barn med foreldre i fengsel. Barn er avhengige av at voksne ser dem, sier Nilsen. Angst og depresjon henger også sammen med fravær og frafall i skolen. Det må undervises i psykisk helse, slik at det blir mindre stigma, og slik at alle kan kjenne igjen symptomene. Det må bli lavere terskel for å si ifra både hvis en selv, en elev eller en venn har psykiske helsevansker. Skolene må også ha gode rutiner for å fange opp elever som er mye borte, og man må finne ut hvorfor de er borte, for det kan bunne i psykiske problemer. Helsepersonell må tidlig inn i oppfølgingen, sier Nilsen. Vet for lite om hva som er god behandling Det er gjort altfor lite god forskning på hva som faktisk fungerer, ifølge Kunnskapssenteret for helsetjenesten. Det finnes en rekke psykososiale tiltak og psykologiske terapiformer for å forebygge og behandle depresjon og angst. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten er i sluttfasen med en forskningsoversikt over hva som virker best. Til tross for svært mye forskning på depresjon og angst blant barn og unge, ser vi at det dessverre finnes veldig lite forskning av høy nok kvalitet om denne type tiltak for risikoutsatte barn. Det er ganske trist, sier Heather Munthe-Kaas, forsker ved Kunnskapssenteret. De har sammenfattet systematiske oversiktsartikler på feltet, og kun 13 artikler har vært av god nok kvalitet til at de er tatt med i forskningsoversikten. Kun to tiltak med effekt Ut fra disse kan forskerne kun konkludere med at to typer tiltak ser ut til å ha en moderat effekt på symptomene i depresjon og angst. De to er kognitiv atferdsterapi og den mer spesifikke varianten traumefokusert kognitiv atferdsterapi. Man kan sannsynligvis vente at nesten dobbelt så mange barn som får kognitiv atferdsterapi, blir bedre etter behandling sammenlignet med barn som får ingen behandling. Det betyr ikke at ikke andre tiltak også fungerer, men det finnes ikke nok forskning på det til å si noe sikkert, sier Munthe-Kaas. Må forske på risikogrupper Hun fant det også overraskende at det var forsket lite på tiltak for risikoutsatte grupper. I de gruppene der vi vet det er økt risiko for depresjon og angst, er det viktig å kunne forebygge for å hindre fremtidige problemer. Men det er gjort altfor lite god forskning på hva som faktisk fungerer, sier Munthe-Kaas. Hun sier imidlertid at forskning på psykisk helse blant barn og unge er et felt i vekst. Ny forskning kommer hele tiden, så kunnskapen vil bli bedre i tiden framover, sier hun. 17 UTDANNING nr. 11/6. juni 2014

Til medlemmene i KS tariffområde. Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området

Til medlemmene i KS tariffområde. Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området Til medlemmene i KS tariffområde Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området Forhandlingene med KS om ny hovedtariffavtale og ny sentral avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet ble

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere Prioriteringer i hovedoppgjøret 2014: Hva mener du? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet

Detaljer

Uravstemning i tariffoppgjøret mellom Utdanningsforbundet og Oslo kommune vedrørende hovedtariffoppgjøret 2016

Uravstemning i tariffoppgjøret mellom Utdanningsforbundet og Oslo kommune vedrørende hovedtariffoppgjøret 2016 Oslo 19. mai 2016 Til medlemmene ansatt i Oslo kommune Uravstemning i tariffoppgjøret mellom Utdanningsforbundet og Oslo kommune vedrørende hovedtariffoppgjøret 2016 Uravstemningsdokument Forhandlingene

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

ARBEIDSTID FOR LÆRERE

ARBEIDSTID FOR LÆRERE ARBEIDSTID FOR LÆRERE Sist oppdatert: 04.03.2015 Hensikten med denne orienteringen er å forklare de viktigste begrepene i forbindelse med arbeidstid for lærere, å peke på momenter som er viktige å huske

Detaljer

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Medieplan August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger

Detaljer

Psykisk helse inn i skolen?

Psykisk helse inn i skolen? Psykisk helse inn i skolen? Hvorfor og hvordan bruke skoleprogram for å styrke elevenes psykiske helse Brekko 12.mars 2015 Kristin Hatløy Psykiatrisk sykepleier TIPS Rådgiver Psykiatrisk Opplysning Psykisk

Detaljer

Tariffguide for nybegynnere

Tariffguide for nybegynnere Tariffguide for nybegynnere 2 Tariffguide for nybegynnere Tariffavtaler, lønnsramme, overheng, glidning og uravstemning? Du har hørt ordene, men hva ligger i begrepene? Denne brosjyren gir en kortfattet

Detaljer

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ung i Tønsberg Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ungdata-undersøkelsene i Tønsberg 2011 og 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 49 (2011) / uke 17 19 (2014) Klassetrinn:

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR LØNNSUTVALGET

MØTEINNKALLING FOR LØNNSUTVALGET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR LØNNSUTVALGET TID: 18.06.2014 - etter formannskapsmøtet STED: FORMANNSKAPSSALEN Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

ARBEIDSTID FOR LÆRERE

ARBEIDSTID FOR LÆRERE ARBEIDSTID FOR LÆRERE Sist oppdatert: 28.02.2013 Hensikten med denne orienteringen er å forklare de viktigste begrepene i forbindelse med arbeidstid for lærere, å peke på momenter som er viktige å huske

Detaljer

Medlemsnummer og pin-kode til bruk ved elektronisk uravstemning er sendt til deg på SMS og/eller e-post.

Medlemsnummer og pin-kode til bruk ved elektronisk uravstemning er sendt til deg på SMS og/eller e-post. Tariffoppgjøret 2016 statlig tariffområde uravstemningsdokument juni 2016 Medlemsnummer og pin-kode til bruk ved elektronisk uravstemning er sendt til deg på SMS og/eller e-post. Stemmeperiode er 8. juni

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Medieplan Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger eller

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET PER 1.5.2012 - URAVSTEMMING. Hjemmel:

Saksbehandler: Rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET PER 1.5.2012 - URAVSTEMMING. Hjemmel: Arkivsaksnr.: 12/1290-2 Arkivnr.: Saksbehandler: Rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET PER 1.5.2012 - URAVSTEMMING Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN STILLINGER OG KURS Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

SKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING?

SKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING? Skolevegring 2 SKOLEVEGRING, HVA ER DET? De fleste barn og unge går på skolen frivillig og uten problemer. Det er likevel noen som har vansker med å komme seg på skolen. Ugyldig skolefravær med total varighet

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren OM UTDANNINGSFORBUNDET landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren Det er mye som skal læres før skolen forlates Det er mye en femteklassing skal lære... Det er mye en treåring skal lære Vi er

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Velkommen! ATV-kurs 28. og 29.nov 2013 Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler

Velkommen! ATV-kurs 28. og 29.nov 2013 Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler Velkommen! Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler Tusen takk for flott jobb med Tariffhøringen! Den største tariffhøringen i Utdanningsforbundets historie I løpet av september og oktober har det vært

Detaljer

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg!

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg! MAX RESPEKT Årgang 1, nummer 1 Desember 2009 RESPEKT Tar elevene hensyn? Hvor mange blir mobbet? AVIS PROSJEKT! Har elevene kost seg med prosjektet? Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 7 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1-VG3 Antall: 687 (US) / 548 (VGS) Nøkkeltall Svarprosent: 92 (US) / 71 (VGS) UNGDATA Ungdata

Detaljer

Innspill til forhandlinger med HSH om ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen

Innspill til forhandlinger med HSH om ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen Til Lokallagsleder i NKF Rundskriv L 15-2006 Oslo, 30. november 2006 Innspill til forhandlinger med HSH om ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen Det er nå bestemt at forhandlinger

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal Molde 6.11.14 Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (8 9) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 22.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care for ungdom Psykisk helsehjelp i Norge Mental health care BOKMÅL Hva gjør jeg når jeg ikke har det bra? En veiviser til tjenester for ungdom med psykiske lidelser Psykiske lidelser rammer mange Hva er psykiske

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Vestfold var første fylke med egen Ungdata- rapport på fylkesnivå Vestfold fylkeskommune var pådriver for å gjennomføre undersøkelsen, og ansvarlig

Detaljer

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs.

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Fra svikt til omsorg - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Bakgrunn Hvorfor fortelle om sin personlige fortelling? NRK, TV2, BT, BA, Bergensavisen Informasjon Reaksjon? «Alle

Detaljer

Pengespill på Internett

Pengespill på Internett Randi Skjerve Marianne Hansen Pengespill på Internett har du kontroll? Jonas, 19 år: «Jeg ser på meg selv som en god pokerspiller. Bedre enn de fleste, faktisk. Jeg vet hva som skal til for å vinne. Det

Detaljer

Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse

Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse Takk for at du velger å avsette noen minutter til å svare på denne undersøkelsen! Undersøkelsen handler om kommunikasjon og deltakelse i egen organisasjon.

Detaljer

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde TARIFFOPPGJØRET 1. mai 2013 KS tariffområde KRAV NR. 2 29. april 2013 kl. 10.00 Dette kravet erstatter i sin helhet krav nr. 1. Grunnlaget for forhandlingene Akademikerne viser til hovedtariffavtalen i

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

Ungdom og skadelige rusmiddelvaner

Ungdom og skadelige rusmiddelvaner Ungdom og skadelige rusmiddelvaner v/rita Rødseth Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin Ungdomsliv i endring Dagens ungdom er mer skikkelige, lovlydige og skoletilpasset enn tidligere. Fylla er redusert,

Detaljer

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Utvidet skolehelsetjeneste -BUP I Skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Hva skal vi snakke om? Samarbeidsprosjektet Bakgrunnen Hva vi har gjort

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Velkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet

Velkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet Velkommen til temasamlingen Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet Målet for samlingen: Er å øke forståelsen for hva psykiske helseproblemer innebærer Det blir lagt vekt på hva arbeidsplassen

Detaljer

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015 LITEN PLASS TIL MOTSTEMMER: Normen i ME-samfunnet er å presentere negative erfaringer. Forskerne, som fulgte 14 ME-fora over tre år, fant ingen eksempler på positive erfaringer med helsetjenesten. Den

Detaljer

Har du rettigheter som elev

Har du rettigheter som elev Rettferdighet 2 Må du godta alt? Dine rettigheter Du har mange rettigheter er du egentlig klar over dem? Ta vare på denne brosjyren, og merk deg hvor du kan ta kontakt dersom du lurer på noe. Du kan tjene

Detaljer

MOBBING OG KONFLIKT HVOR LIGGER KONFLIKTEN? OSLO 10 NOVEMBER 2015

MOBBING OG KONFLIKT HVOR LIGGER KONFLIKTEN? OSLO 10 NOVEMBER 2015 MOBBING OG KONFLIKT HVOR LIGGER KONFLIKTEN? OSLO 10 NOVEMBER 2015 Mobbeombudet = et folkehelseprosjekt Lavterskeltilbud for elever/lærlinger Veiledning/sparringspartner for ledere og lærere Samordning

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

DET ER ET HULL I SKOLENS LÆREPLANER BOKEN SOM MANGLER

DET ER ET HULL I SKOLENS LÆREPLANER BOKEN SOM MANGLER DET ER ET HULL I SKOLENS LÆREPLANER BOKEN SOM MANGLER Opprop I generasjoner har skolen undervist om elevenes kroppslige helse. Fysisk aktivitet og ernæring har vært sentrale tema i undervisningen. Formålet

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no

Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no FOU BUP/ARP Helse Nord-Trøndelag FOU BUP/ARP Helse FOU Nord-Trøndelag BUP/ARP Helse Nord-Trøndelag Strategiplan

Detaljer

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

Informasjon om Skoleprogrammet VIP Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På It s learning eller classfronter Mål for Skoleprogrammet VIP Hovedmål: Å gjøre

Detaljer

PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013

PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013 PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013 BAKGRUNN Mange barn strever psykisk Ca 20% har psykisk problemer som forstyrrar dagleg fungering Vanlege problemer: angst, depresjon

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Forskerforbundet: Grasrotrapporten Kartlegging av høyskole- og universitetslektorenes oppfatning av lønn

Forskerforbundet: Grasrotrapporten Kartlegging av høyskole- og universitetslektorenes oppfatning av lønn Forskerforbundet: Grasrotrapporten Kartlegging av høyskole- og universitetslektorenes oppfatning av lønn Skriftserien nr. 1/2016 Innhold OPPSUMMERING 3 1. FORMÅL OG BAKGRUNN 4 2. VALIDITET OG RELIABILITET

Detaljer

Forskerforbundet: Grasrotrapporten Kartlegging av høyskole- og universitetslektorenes oppfatning av lønn

Forskerforbundet: Grasrotrapporten Kartlegging av høyskole- og universitetslektorenes oppfatning av lønn Forskerforbundet: Grasrotrapporten Kartlegging av høyskole- og universitetslektorenes oppfatning av lønn Skriftserien nr. 1/2016 Innhold OPPSUMMERING 3 1. FORMÅL OG BAKGRUNN 4 2. VALIDITET OG RELIABILITET

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN PRINTANNONSERING. Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN PRINTANNONSERING. Januar - Juli MEDIEPLAN Utdanningsforbundets medier 2015 PRINTANNONSERING Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Artikkel 3 i barnekonvensjonen Barnets beste voksne skal gjøre det som er best for barna. Fakta om Barnekonvensjonen

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9. Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.2012 Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal vedtok å fremme

Detaljer

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders Tvangslidelser BOKMÅL Obsessive-Compulsive disorders Hva er tvangslidelser? Mange med tvangslidelser klarer å skjule sin lidelse helt, også for sine nærmeste omgivelser. Likevel er tvangslidelser relativt

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Inderøy Rådhus, møterom: Skarnsundet. Dato: 23.06.2014 Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Inderøy Rådhus, møterom: Skarnsundet. Dato: 23.06.2014 Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 23.06.2014 Tidspunkt: 09:00 Inderøy Rådhus, møterom: Skarnsundet Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 74124200. Vararepresentanter møter etter

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

1. GENERELLE OPPLYSNINGER

1. GENERELLE OPPLYSNINGER 1. GENERELLE OPPLYSNINGER VIKTIG UNDERSØKELSE FOR LÆRERYRKETS STATUS OG FREMTID I mars 2011 gjennomfører Utdanningsforbundet Hedmark en utfyllende undersøkelse med fokus på hvordan du som pedagog eller

Detaljer

Det motsatte a. DnB NOR er på besøk.

Det motsatte a. DnB NOR er på besøk. Det motsatte a Ulf Lund Halvorsen er sykmeldt fra jobben i DnB NOR. Nå jobber han for Kirkens Bymisjon, blant annet i brukthandelen de driver i Tønsberg. Senior HRrådgiver Titti Røneid i DnB NOR er på

Detaljer

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

Informasjon om Skoleprogrammet VIP Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På classfronter eller It s learning For mer informasjon www.vipweb.no Skoleprogrammet

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Min første jobb som nyutdannet. barnehagelærer

Min første jobb som nyutdannet. barnehagelærer Min første jobb som nyutdannet barnehagelærer Velkommen til din første arbeidsplass som nyutdannet barnehagelærer! Du er motivert med nye ideer og full av pågangsmot. Du har avsluttet en utdanning som

Detaljer

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdom, arbeid og framtidsforventninger Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdomsledighet Angitt som prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte og registrert

Detaljer

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Kunnskapsministeren Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Deres ref Vår ref Dato 201104481-/CAA 04.10.2011 Opplæringen for ungdom

Detaljer

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Offentlig sektor håndhever dine og mine lovgitte rettigheter. Statlige og kommunale tjenester har stor innvirkning på våre liv. Akademikerne

Detaljer

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte?

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Innlevert av 5-7 ved Samfundet skole, Egersund (Eigersund, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2012 Vi er tre jenter i fra 6 og 7 klasse. Vi

Detaljer

Arbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale?

Arbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale? Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? 2 Utdanningsforbundet Med over 159 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges nest største fagorganisasjon. Vi organiserer medlemmer fra

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer