/3 NÅR MENNESKER MØTES

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "/3 NÅR MENNESKER MØTES"

Transkript

1 NÅR MENNESKER MØTES

2 Av Jan Stangebt Nielsen, daglig leder, VennskapNord/Sør - Vi kommer til å fokusere spesielt på tre K er: Klima, Kapital og Konflikt sa Statssekretær Håkon Arald Gulbrandsen i Utenriksdepartementet på et møte med de frivillige organisasjonene i Rorg nylig. Dette er sakene som departementet mener organisasjonene bør sette fokus på gjennom opplysningstiltak, kritisk debatt og politisk påvirkningsarbeid fremover. Arnfinn Nygaard i Rorg minnet om at vi som sivilt samfunn også skal være både vaktbikkjer og pådrivere overfor Regjeringen. Det sivile samfunn er helt avgjørende for en god utviklingspolitikk, sa Erik Solheim nylig. Hva kan Vennskap Nord/Sør og nettverket bidra med? Det overordnede målet i vennskapsutvekslingen er å engasjere mennesker fra ulike geografiske, sosiale, økonomiske og kulturelle kår til en langvarig interkulturell dialog. Deltakerne deler sine erfaringer, ideer og utvikler en gjensidig forståelse som gir grunnlag til samhandling for å finne felles løsninger på globale og lokale utfordringer. Vennskapsgruppene og nettverket i Vennskap Nord/Sør sitter på mye lokal kunnskap om globale spørsmål som det er viktig å få formidlet tilbake til det norske samfunnet, både lokalt og sentralt. Samhandlingen med sør-gruppene er viktig, men det er også et stort potensial i å styrke samarbeidet med relevante grupper i Norge, som for eksempel kommunene og utdanningsinstitusjonene. Informasjonsstøtten er til for å informere om aktuelle nord/sør utviklingsspørsmål i Norge. Se nettsiden Vi har nylig hatt en fagfellevurdering av informasjonsarbeidet i Vennskap Nord/Sør. Det vil si at andre organisasjoner i Rorg-nettverket har vurdert og analysert vårt og nettverkets arbeid. Rapporten ble presentert for Styret i Vennskap Nord/Sør i desember. Rapporten gir et godt grunnlag for videre utvikling av informasjonsarbeidet både i sekretariatet og i nettverket til Vennskap Nord/Sør. Nord/Sør informasjon vil også stå i fokus når Bilder av sør er tema på Idébyttedagene på Stord April Landskonferansen arrangeres annethvert år og er en hovedarena i Vennskap Nord/Sør nettverket for utveksling av kunnskap og deling av erfaringer som kan bli nyttige verktøy for å drive effektiv interkulturell kommunikasjon. Jeg vil derfor benytte anledningen til å oppfordre alle vennskapsgruppene til å stille både med deltagere og delegater til Idébyttedagene og Landsmøtet på Stord neste vår. Stord vil også markere sitt 20 årsjubileum som vennskapsgruppe. Både vennskapslinken Stord Comalapa og Stord kommune har grunn til å være stolte over resultatene de har fått til både i Sør og i Nord. Resultatene står også i fokus når Vennskap Nord/Sør ønsker å gi en pris til det beste samarbeidsprosjektet som har blitt gjennomført i Det kan være samarbeidstiltak innen skole, kultur eller informasjonsstøtte. Rapporter og innsendt dokumentasjon for 2008 vil være viktige elementer i avgjørelsen. Prisen blir delt ut på Idébyttedagene på Stord april Vi vil også gratulere vennskapslinken mellom St. Olav videregående og Sidlamafa Senior Secondary School i Sør-Afrika som fikk Ungdommens Fredspris i år! Idet vi ønsker velkommen til et nytt nummer av temabladet i Vennskap Nord/Sør vil jeg også oppfordre medlemmene til å bruke temabladet og nettsidene no aktivt; skriv til oss, skriv meninger og innlegg, del kunnskap og skriv om deres erfaringer til nytte for hele nettverket. Forrige nummer kom for første gang ut på spansk, utgaven før det på engelsk og her kommer nok et nummer på norsk. Dette har blitt et innholdsrikt nummer takket være gode bidrag fra nettverket i både sør og i nord. Redaksjonen håper artiklene i temabladet vil engasjere og motivere til debatt og refleksjon. Jan Stangeby Nielsen Mye er sagt om å tenke globalt og å handle lokalt. Enkelte ganger kan det å tenke globalt med all sin åpenbare kompleksitet utfordre vår forståelse av hvor grensen er for hvor vi som individer kan komme til å gjøre en forskjell. Å knytte vennskapskontakter med samfunn over hele verden gir denne muligheten; muligheten til å forstå effekten av globale beslutninger i en lokal kontekst. Denne kunnskapen gir muligheten til å handle konstruktivt for å rette opp den ubalansen som finnes og som globaliseringen kan føre med seg. Gjennom utveksling synliggjøres den kom plekse og asymmetriske virkelighet av globale sammenhenger, når mennes ker med ulik økonomisk, politisk og sosial bak grunn, knytter kontakter og utfordrer hverandres forståelse av verden. Å få en bedre global sikkerhet, rettferdig het, vel ferd og fred er bare mulig når vi har en likeverdig og gjensidig respekt for hverandre. Det er viktig å reflektere over hvordan våre egne perspektiver, erfaringer, politiske forpliktelser, livserfaring og sosial identitet former vår forståelse av verden. Vennskapsutveksling får oss til å lære mer, ikke bare om mennesker som har en annen religion, kultur og tro, men relasjo nen gir oss anledning til å stoppe opp og analysere vår egen oppførsel; Hvordan vil våre handlinger, store eller små, negative, eller positive, påvirke mennesker i andre land på den andre siden av kloden? Denne delen av vennskapsrelasjonen det at vi gir av oss selv til dem vi har utveksling med, som igjen reflekteres tilbake til oss selv, slik at vi kan lære om oss selv og hvordan vi fortoner oss i andres øyne, er et nøkkelutbytte av vennskapsutvekslingen. «Å knytte vennskapskontakter med samfunn over hele verden gir denne muligheten; muligheten til å forstå effekten av globale beslutninger i en lokal kontekst.» Forandringene kan i enkelte tilfeller være små, men når alt legges sammen kan påvirkningen skape et gjennombrudd. Slik teknologien har endret dagliglivet for mange, kan utviklingen av vennskapsbånd gjennom utveksling gjøre en forandring til det bedre for hvordan verden fungerer og hvordan mennesker oppfatter andre mennesker, i sitt eget land og i ulike nasjoner, slik at vi sammen kan skape en annerledes og bedre verden. Desmond M. Tutu, Erkebiskop Emeritus Skrevet som forord til utvekslingsmanualen som vår søsterorganisasjon i Storbritannia, UKOWLA laget i samarbeid med Humanities Education Centre på vegne av BUILD

3 «Vennskapssamarbeid handler om å behandle andre mennesker som vi selv ønsker at de skal behandle oss - behandler dem som likeverdige medmennesker» heten. Dette gir grunnlag for å minske fordommene. Dette tar tid og derfor er vennskapssamarbeid en tidskrevende prosess. Endring begynner når vi reflekterer over sammenhengen mellom eget liv og de erfaringer vi har tilegnet oss fra møtet. Fattigdom og rikdom, krig og fred, osv blir ikke bare en vag hendelse som leses i fagbøker eller ses på en TV skjerm, men noe som skapes og oppleves av mennesker av kjøtt og blod. For å skape endring må det handling til, men da må vi ta hensyn til visdommen i dette diktet fra Seth Mazibuko (fra foredrag holdt for Venn skap Nord/Sør i Kenya i 2008). Av Mohamed Komeja, VennskapNord/Sør I samtale med ungdom i skoleutvekslingsprogrammet ELIMU har jeg sammenliknet vennskapssamarbeidet med det å bygge et hus hvor grunnmuren er de grunnverdier som vi møte hverandre med. Blant de viktigste verdiene er åpenhet, tillitt og likeverdighet. Dette er allmenne verdier i gode relasjoner, men som kan være vanskelig å konkretisere. I de fleste tilfeller er det bare en følelse om at de er på plass eller ikke. Som rommene i huset møtes folk i vennskapssamarbeid på forskjellige arenaer basert på felles interesser. Arenaene kan være skoler, vertshjem, kirke, konserthallen, arbeidsplass etc. Et annet bilde av omverden strømmer inn i huset gjennom andre menneskers egne historier. Målet er ikke å forelese for den andre personen, men å skape bedre forståelse om hverandres ståsted som et grunnlag for positiv endring. På den personlig nivå blir deltagernes stereotyper av hverandre utfordret og de får mulighet til å utvikle en nyansert bilder av hverandre. Ifølge den norske tverrkulturelle kommunikasjons pedagog Agnes Fife er stereotyptenkning en naturlig pro sess som hører til menneskets evne til å skape mening i miljøets signaler. (fra Tverrkulturell kommunikasjon, Yrkeslitteratur Oslo, 2002). Stereotyper er ofte et overfladisk bilde av andre mennesker, særlig de fremmende. Det kan basere seg på alt fra romantisert reality TV om urfolk, skildringer fra turister som ble frastjålet lommeboken sin i storbyen og fakta fra såkalt landeksperter. I seg selv er stereotypering en naturlig prosess som ikke trenger å være negativ. Det som gjør det problematisk er at at stereotyper ofte forblir en sannhet om andre mennesker. Det er ikke noe automatikk i at et møte mellom mennesker vil utvide våre syn om hverandre og skape forståelse. Det motsatte kan også skje. De kan styrke fordommer, øke mindreverdighetsfølelser eller selv godhet. Vi bør være klar over denne faren i Nord/Sør samarbeid og tenke over dette slik at det kan unngås. Kanskje ikke enkelt når Nord/Sør relasjoner historisk sett er preget av Nords maktdominanse overfor Sør. Det har ikke bare skapt en økonomisk ulikhet mellom mennesker, men har også hatt en mer psykologisk effekt hvor de undertrykkede har blitt behandlet som mindre verdige personer. Vennskapssamarbeid handler om å behandle andre mennesker som vi selv ønsker at de skal behandle oss - behandler dem som likeverdige medmennesker. Dette synet på likeverd bygger på menneskerettighetsprinsippene som skal hindre diskriminering på grunnlag av kjønn, etnisk bakgrunn, religion, status, rase, etc. Det er viktig å holde fast på dette prinsippet hvis vi vil at dette møtet mellom mennesker fra ulike kulturer skal lykkes med å skape bedre forståelse og grunnlag for å få positive endringer. For å skape positive endringer og bærekraftig utvikling må disse møtene skape rom for innlevelse og refleksjon. Deltakerne må få mulighet til å fortelle sine historier på sin måte og på egne premisser. Derfor er det viktig å være flinke til å lytte og vise åpenhet for nye impulser. I prosessen må vi lære å kommunisere effektivt med hverandre slik at vi forstår hverandre bedre. Jo, mer vi kjenner og forstår hverandre, jo mer øker tilliten, og åpen- WHEN I WAS YOUNG AND FREE And my imagination had no limits, I dreamt of changing the world. As I grew older and wiser, I discovered the world would not change, so I shortened my sights somewhat and decided to change only my country. But it too seemed immovable. As I grew into my twilight years, in one last desperate attempt, I settled for changing only my family, those close to me, but alas, they would have none of it and now as I lay on my deathbed, I suddenly realize: IF I HAD ONLY CHANGED MYSELF FIRST then by example I might have changed my country and who knows I may have even changed the world

4 Av Rolf Steffensen, Ordfører i Hamarøy I 2004 tok Den norske kirke i Hamarøy initiativet til et forsoningsprosjekt for lulesamer og etniske nordmenn i Nord-Salten, inspirert av sannhets- og forsoningsprosessene i Sør-Afrika. Hovedfokuset i dette arbeidet har vært å skape arenaer for dialog og forsoning mellom samer og nordmenn. Allerede i den innledende kontakten med Sør-Afrika oppsto ideen om et utvekslingsprogram for samisk/norsk ungdom, og farget sørafrikansk ungdom med khoisan urfolksbakgrunn. Utvekslingsprogrammet mellom Hamarøy/Nord-Salten og Atlantis begynte som et kulturutvekslingsprogram mellom to kirker. I tillegg til å etablere kontakt mellom kirkene i Hamarøy og Atlantis har kirkens forsoningsprosjekt også samarbeidet nært med Knut Hamsun videregående skole. Som følge av dette har det etter hvert også blitt naturlig og viktig å involvere skolen i utvekslingen med Sør-Afrika. Initiativet til et samarbeid med Robinvale High School ble tatt høsten 2006, og er fortsatt under utvikling. Målet for utvekslingsprogrammet er å stimulere til prosesser som styrker de samiske, norske og de sør-afrikanske deltakernes bevissthet om egen identitet, historie og kultur og stimulere til aktiv samhandling. I et gammelt tokulturelt område som vårt, der den samiske minoriteten gjennom generasjoner har vært marginalisert og undertrykket, er det spesielt viktig å styrke og bevisstgjøre de arenaer der samisk og norsk ungdom kan møtes som likeverdige. Knut Hamsun videregående skole er i denne sammenhengen en helt avgjørende møteplass med stort potensial for identitetsbygging og bevisstgjøring omkring de lokale konfliktenes universelle karakter, likeverdet mellom mennesker og behovet for samhandling mellom individer og kulturer, språkutvikling med mer. Identitet, dialog og forsoning er blitt sentrale stikkord i vårt skole- og kulturutvekslingsprogram. Ved et av besøkene fra Atlantis til Nord-Salten var det lagt opp til ulike aktiviteter som hadde som mål å utfordre de besøkende og oss selv på hvem vi er og hva som skal til for å skape ei trygg framtid basert på likeverd og rettferdighet for alle. Allerede i åpningsprogrammet for den internasjonale uken ved Knut Hamsun videregående skole ble spørsmålet om identitet stilt hvem er jeg? Å vite hvem en selv er, er grunnleggende for å kunne møte andre mennesker med trygghet, respekt og selvrespekt. «Å vite hvem en selv er, er grunnleggende for å kunne møte andre mennesker med trygghet, respekt og selvrespekt.» Gjestene fra sør fortalte om sin hverdag i Atlantis og de tre samiske veiviserne fra Høgskolen i Kautokeino innledet om det å være ung same i dag. Presentasjonene ga også en svært god introduksjon til den andre dagen i skolens internasjonale uke, der gjestene og skolens elever gjennom deltakelse i ulike workshops fikk anledning til å fordype seg i tema som på forskjellig vis utfordrer minoritets- og majoritetskulturene i Norge og Sør- Afrika. Arbeid med en norsk, en samisk og en sør-afrikansk litterær tekst, med fokus på urett og diskriminering, åpnet for ytterligere refleksjon, ikke bare rundt selve temaet, men også rundt litteraturens kraft som kulturbærer og forfatternes muligheter som forkjempere for likeverd og rettferdighet. Den andre workshopen var fokusert på Sør-Afrikas tidligere apartheidsystem. Med bruk av egne erfaringer og kreativ tilnærming gav rektor Vaughn Murray de mange deltakerne i historie-workshopen et uforglemmelig møte med rasismens umenneskelighet. Den tredje workshopen handlet det om urfolks rettigheter og en fjerde om klimaog miljøutfordringene, i et nord/sørperspektiv. Hva skjer i sør, i Cape Town, hvis trusselen fra CO2-forurensing i nord ikke reduseres drastisk? I en femte handlet det om kjønnsroller, om det å være gutt og jente, i samisk og norsk sammenheng og i Atlantis. I den siste av i alt seks workshops var deltakerne utstyrt med digitale kamera. Over temaet typisk Norge!, laget de norske, samiske og sørafrikanske deltakerne en spennende fotoutstilling med egne fotografier/tolkinger av hva som kjennetegner Norge. Også utenfor skolens tid ble det i løpet av den internasjonale uka ved Knut Hamsun videregående skole gjort mange spennende aktiviteter som utfordret gjestene og våre egne elever til å dele av egne livserfaringer og kultur med hverandre. Tro, fortellertradisjoner, sang og musikk, idrett, naturopplevelser og mye mer hadde fått plass i det ukelange programmet. Ved å gjøre ting sammen og deretter snakke om forskjeller og likheter fikk vi alle anledning til å reflektere over hvorfor vi gjør som vi gjør, og hva som er viktig for oss. Spesielt interessant og gledelig var det å se hvordan de samiske og norske ungdommene så ut til å trives i selskapet med de unge gjestene fra Sør-Afrika. Det bekrefter at det er viktig at det i størst mulig grad er jevnaldrende som møtes. Like interessant var det å merke at kulturmøtet mellom nord og sør også utfordret flere av oss voksne, på vår bevissthet om valg av identitet, bruk og tap av språk og holdninger til egen og andres kultur.

5 Artikkelforfatteren er koordinator i Peacebuilding Centre for the Horn of Africa. PCHA ble opprettet i 2005 for å støtte fredsbygginsprosesser via det sivile samfunn. Det sivile samfunn på Afrikas Horn spiller en viktig rolle i utvikling og fredsbygging i regionen. PCHA tilbyr opplæring og kulturutveksling til den sivile samfunnet i regionen. Drømmen er å plante frø for fred som vil vokse til å være den åndelige ryggraden for fred, demokrati og utvikling i hele regionen. (Foto: Peter Ndolo) Av Elias Amare Gebrezgheir, Senior rådgiver ved Peace Buliding Centre for Horn of Africa i Ertitrea Leder i Vennskapsforeningen Sarspborg-Betlehem, Lars Petter Aamodt, har gitt ut bok om de ulike palestinske kristne i Betlehem. Kristne palestinere emigrerer i stor grad fra Betlehem og de palestinske områdene. Årsakene er komplekse, men Lars Petter Aamodt i vennskapsforeningen Sarpsborg - Betlehem har i boken Hyrdene på marken i dag - ved noen av dem prøvd å finne noen svar blant dem som har valgt å bli, og mener det er viktig at noen blir. Lars Petter Aamodt presenterer ulike kristne palestinere og lar dem bidra med sine egne betraktninger over bibeltekster fra kirkeåret i perioden advent og jul. Boken har forord både av Betlehems borgermester Dr. Victor Batarseh og biskop i Oslo, Ole Chr. Kvarme. Betlehems kristne har en geografisk nærhet til julefortellingene som vi ikke har sier Lars Petter Aamodt som spør seg om hvordan nærheten til personen Jesus er i dag? Boken er også et godt eksempel på synergieffekter som kan oppstå gjennom vennskapsutvekslingen. Vennskapsforeningen Sarpsborg - Betlehem er i år også i Betlehem og har da med seg to politikere fra formannskapet og en journalist fra Sarpsborg Arbeiderblad. Forfatter og redaktør av boken, Lars Petter Aamodt (1945) er Cand. Mag. og har tidligere vært pastor i Den evangelisk-lutherske Frikirke og er nå ansatt i Sarpsborg kommune. Han er leder i Vennskapsforeningen Sarpsborg - Betlehem. Boken er utgitt på Luther forlag. Det rike kulturelle mangfoldet på Afrikas Horn er en stor styrke og en bro for fredsbygging. Alle landene i området Eritrea, Etiopia, Sudan, Djibouti, Somalia, så vel som Kenya og Uganda deler på mange felt en felles kulturarv og et språklig fellesskap. Det er over 200 etnolingvistiske og kulturelle grupperinger i de nevnte landene på Afrikas Horn. Stort sett har de fleste av disse levd side om side i fred og harmoni i flere hundre år. Og det er ingen grunn til at de ikke skulle fortsette med å leve i fredelig sameksistens nå og i fremtiden. Den nederlandske forleggeren av afrikansk litteratur, Jan Kees van de Werk sa en gang: Kultur er ingen luksus. Kultur er den åndelige ryggraden i et samfunn. Slik som ulike folkegrupper i generasjoner har hatt kontakt over grensene på Afrikas Horn og samhandlet, er det nå behov for å styrke den åndelige ryggraden i hele regionen og innenfor hvert enkelt land på Afrikas Horn. Ta for eksempel Eritrea der jeg kommer fra: Det er en relativ ung nasjon som ble uavhengig i Eritrea har ni etnolingvistiske grupperinger eller nasjonaliteter innenfor grensene. Både kristne og islamske kom til Eritrea i respektive fjerde og syvende århundre, og disse to hovedreligionene har hatt fredelig og harmonisk sameksistens i mer enn tusen år. I sør deler de en tusen kilometer lang grense med Etiopia og har minst to kulturer, de etniske gruppene Tigrinya og Afar, til felles. Begge landene har også et urgammelt språk og en sivilisasjon som i Etiopia kalles Ge ez til felles. I sørøst grenser landene mot det minste landet på Afrikas Horn, Djibouti, hvor de også har et fellesskap i den etniske gruppen Afrar. I vest har de hundrevis av kilometers felles grense med det største landet på Afrika Horn; Sudan med to felles etniske grupper; Tigre og Hidareb. Eritrea er derfor et perfekt eksempel hvordan landene på Afrikas Horn er vevet sammen med mennesker som deler felles kulturer, språk, dialekter og religion. Sivilisasjonen på Afrikas Horn har felles historiske røtter med alle sine nabostater. Det er denne felles kulturarven som bør ses på som den åndelige ryggraden og broen som binder de ulike samfunnene sammen. Dette er den største fordelen disse landene har for å kunne bygge en solid og varig fred på Afrikas Horn. «Kultur er ingen luksus. Kultur er den åndelige ryggraden i et samfunn.»

6 Av Cornelie Rindal, Vennskap Nord/Sør trenden seg. Flere imamer og andre religiøse leder har også sekulær utdanning. I Zanzibar har en stor del av befolkningen både religiøs og sekulær utdanning. I innlandet i Tanzania, har man enten eller. Hvis man kun har religiøs utdannelse, blir man for trangsynt. Bred bevissthet og allsidig kunnskap gir mer forståelse og toleranse. Saidi er stadig opptatt av å forstå verden fra nye vinkler, og å lære fra andre synspunkter. Dette er gode egenskaper i vennskapsarbeid, tenker jeg, og ønsker å vite hva vennskapsarbeidet betyr for ham: Personlig har verden min blitt mye større siden jeg begynte med vennskapsarbeidet. Det hjelper meg også i yrket som lærer. I undervisningen min bruker alltid eksempler fra det jeg har lært for eksempel i Norge og i kulturmøter. Saidi er koordinator for Elimu skoleutvekslingsprogram i hele Øst-Afrika, så han har mange erfaringer å ta av! Saidi utstråler et ekte engasjement, og samtidig forteller han på en mild og ydmyk måte, slik at man blir bare gående å lytte. Når folk møter hverandre, endrer de holdningene sine, og får et større perspektiv på livet. Folk fra Zanzibar har fått en bredere forståelse av Europa og livet i Norge. Mange tror at alt bare er bra i Norge, og at alle er rike. De kommer tilbake med et bredere bilde. Det samme gjelder andre veien, det gleder meg å se at norske ungdommer får et mer realistisk bilde av Tanzania. Utveksling gir selvtillit, og man blir også mer bevisst sin egen kultur. Jeg ser at det er avgjørende at mange mennesker i et samfunn har brede perspektiv. Vi fortsetter gjennom gatene i Stone Town, og praten blandes med krydderlukt, bønnerop og folkeliv. Jeg tenker at hvis det hadde vært flere mennesker som Saidi og hvis vi hadde lært litt mer av livet på Zanzibar, hadde verden blitt et bedre sted å være! «Vi har en mangfoldig og kosmopolittisk kultur, det gjør den også mer åpen mot nye impulser. Derfor er det lettere for zanzibarere å omfavne mennesker med en ulik kulturell bakgrunn» Saidi følger meg rundt i hjembyen sin, Stone Town, der han ble født for 39 år siden. Når man går gjennom gatene i denne gamle byen kan man kjenne rytmene fra både arabisk, afrikansk og europeisk tradisjon. I dag utgjør elementene fra de ulike tradisjonene det som kalles swahilikulturen Vi har en mangfoldig og kosmopolittisk kultur, det gjør den også mer åpen mot nye impulser. Derfor er det lettere for zanzibarere å omfavne mennesker med en ulik kulturell bakgrunn, bekrefter Saidi. Det er nettopp denne følelsen av toleranse som slår meg når jeg er i Zanzibar og også ellers i Tanzania. Vi har mye å lære av Tanzania. I noen deler av verden snakker man om en polarisering mellom den mus limske og kristne verden. I Tanzania er det knapt religiøs eller etnisk diskriminering. Det er en dialogkultur i Tanzania, sier Saidi. Uenigheter mellom grupper har alltid blitt løst gjennom dialog. Til tross for at Tanzania har 123 ulike etniske grupper, har landet siden uavhengigheten vært et fredlig land og et foregangseksempel i Afrika på dialog og sameksistens. Hvordan får tanzanianerne til det som mange land i verden ikke klarer, spør jeg meg selv. Saidi gir meg en større forståelse. Saidi er en kunnskapsrik og en allsidig person. Han har bakgrunn i sosialpsykologi, underviser både på Lumumba Vgs og på universitetet i Zanzibar, og er i tillegg imam. En uvanlig kombinasjon? Ikke på Zanzibar! En genial kombinasjon, tenker jeg jo mer jeg blir kjent med Saidi. I fredagstalene i moskéen i Zanzibar snakker Saidi om ulike aktuelle samfunnstema, politiske, økonomiske og religiøse. Jeg legger vekt på å forene mennesker og oppmuntre mennesker til å jobbe sammen. Han mener at utdanningen hans i sosialpsykologi og sosiologi kommer godt med i alt arbeid med mennesker, enten det er i moskéen, i utdanningen eller i vennskapsarbeidet. Man må møte mennesker på flere sider! De fleste imamer før i tida har hovedsakelig religiøs utdannelse, og lite sekulær utdannelse. Nå for tida endrer denne

7 Av Cornelie Rindal, Vennskap Nord/Sør «Han er ikke en sann troende, han som sover med full mage, mens naboen er sulten, og han vet det.» Vi er i Stone Town. Zanzibar. Tanzania. Stone Town er en labyrint av smale gater, hvitvaskede gamle hus, moskéer, og historiske, store dører. Zanzibari dørene forteller en mange hundre års historie, der arabiske handelsmenn vandret gjennom disse gatene. Som turist i Zanzibar i dag, føler man at man har havnet i et kapittel av Tusen og én natt. Men bakenfor to av de utsmykkede dørene i Stone Town bor det to norske ungdommer i hver sin zanzibari familie. De har muligheten til å fortelle historien om menneskene og livet som utspinner seg bakenfor den mystiske fasaden. Fredrik og Ingrid bor i samme gate i Stone Town. En smal, hyggelig gate, der alltid mange mennesker samles. De to ungdommene fra Fauske og Gjøvik er deltakere i ungdomsutvekslingsprogrammet Spor, og skal være i Tanzania fem måneder. De bor hos vertsfamilier, og jobber frivillig på lokale arbeidsplasser. Tankene bak utveksling er å ta del i en kultur på alle måter, men hva betyr egentlig det? Ingrid og Fredrik tar virkelig del i hverdagslivet med hud og hår, hjerte og sjel! Fredrik trenger ikke vekkerklokke, han deler soverom med to vertsbrødre. Dessuten er hele familien i gang med matlaging og diverse gjøremål lenge før klokka uansett skulle ha ringt. Fredrik får tid til å leke litt med lillebroren Najash, på 3 år, og spise frokost med mor før han drar på jobb. Hos Ingrids familie er det en jevn strøm av mennesker gjennom huset til alle tider, og det har tatt henne tid å kartlegge hvem som er slektninger, og hvem er venner og naboer. Ikke alle som bor i huset er nødvendigvis familie, og det er uhøflig å spørre en gjest om hvor lenge du skal bli. Er det denne brede definisjonen på familie som gjør at Ingrid lett blir tatt imot som et familiemedlem? Samfunnet på Zanzibar er muslimsk, og vertsfamilien til Ingrid legger vekt på profeten Mohameds læresetninger når de snakker om hva som er viktig for dem: Han er ikke en sann troende, han som sover med full mage, mens naboen er sulten, og han vet det. Ingrid opplever at dette gjennomsyrer mentaliteten på Zanzibar. Hun og Fredrik ankom Stone Town i starten av Ramadhan, muslimenes hellige fastemåned. Ved solnedgang hver kveld tok de to ungdommene del i store magiske måltider, som nesten aldri tok slutt. Ingrid forteller at familien ser på Ramadhan som solidaritetens måned: I Ramadhan er muslimer ekstra opptatt av å dele mat med alle mennesker, uansett religion eller bakgrunn. En gjennomsnittsturist på charterreise til Zanzibar vil aldri oppleve en slik familiehøytid, og han må nøye seg med å kaste et stjålent blikk gjennom en dør på gløtt. Han hører bønneropet fra moskéen, ser menn i lange, hvite skjortler ( kanzu ) som sneier hjørnet i en trang gate med en sykkel, barn som siterer Koranvers i en skole, og kvinner gjemt i kanga (sjal) eller buibui (slør). Hjemme igjen etter ferien sin forteller turisten om de vakre strendene og om Stone Town, ja, for en spennende by, det var veldig muslimsk og tilslørt! Han har hørt mye om islam på nyhetene hjemme, og det meste handler jo om de aggressive muslimene som roper i gatene! Men hvis man får muligheten til å komme bak førsteinntrykkenes dører i Stone Town, ser man etter kort tid at kulturen på Zanzibar har det beste fra flere verdener. Man vil merke at kirkeklokkene blander seg i lyden av bønneropene, noe som forteller om toleransen mellom ulike religiøse og kulturelle grupper i dette landet. Man opp dager at kvinnene i de store fargerike sjalene, slett ikke er gjemt bort. Makan til sterke kvinner som vertsmødrene våre har jeg aldri møtt sier Ingrid. Det er sen ettermiddag i Stone Town. Ingrid sitter sammen med søstrene sine, moren og en gjeng andre kvinner utenfor huset deres. Barna leker trygt i gatene, og jeg tenker at det ikke kan finnes en friere og lykkeligere oppvekst enn den i Stone Town! Skumringen nærmer seg, endelig er lufta er svalere. Det lukter krydder og chapati (hvetepannekaker), som vertsmoren til Ingrid selger. Kvinnene slår an en spøk fra dagens sladder, en god fortelling har man all verdens tid til. Ingrid føler seg hjemme på Zanzibar, og syns at kulturen er åpen og tolerant: Først slo det meg at det er mye regler i Islam, for eksempel at man må be fem ganger om dagen, og at kvinnene bør dekke til hodet. Men så har jeg forstått at folk her ikke ser på det som rigide regler, men som noe de gjør med glede og stolthet. Det er mer fokus på nestekjærlighet og gode leveregler, de gleder seg til å be og sjalene pynter de seg med i alle farger og fasonger. Noen ganger blir det mer som mote, og noen kristne har det på også. Et sjal kan henge løst bak på håret eller falle ned, og det er ikke noe som er forbundet med tvang. Ingrid og Fredrik opplever familielivet og hverdagen fra innsiden. De har lært mer enn de fleste og alle fordommer er snudd på hodet. Vertsmoren til Ingrid forklarer at de også har lært mye av å ha en europeisk person boende hos seg: Vi har pleid å bare se turister med shorts og singlet, og vi føler at det er veldig fremmed fra kulturen vår. Men nå som Ingrid og Fredrik bor her, ser vi at de er med på alt det vi gjør. Nå er de sønnen og dattera vår, og ikke bare mzungu (hvit person) for oss lenger. Utveksling sletter ut forskjeller, frykt og fordommer. Direkte kjennskap gir oss et større bilde enn det vi får gjennom media. Først var Zanzibar en mystisk fasade og fremmede farger for Fredrik og Ingrid. Den store, gamle døra er ikke lenger en eksotisk gjenstand, men døra inn til det som nå er hjemmet og hverdagen til de to norske ungdommene.

8 «Tinn-samfunnet har siden starten vært åpent og inkluderende, noe som gjenspeiler seg i dagens Tinn. Den skepsis som man så ofte finner i små lokalsamfunn, ser man lite til her.» Av Erik Bugge, Tinn-Retalhuleu Rjukan som er byen i kommunen, har vært et samlingspunkt for men nesker fra mange steder, både inn og utland. Den industrielle utvikling som startet for 100 år siden, med etableringen av Hydro har dratt folk til kommunen, fra fjern og nær. Selv om den industrielle utviklingen har snudd, og Tinn i dag har nesten bare halvparten av innbyggertallet som den hadde på begynnelsen av det 19. århundre, finner stadig mennesker fra andre land og kulturer veien til Tinn. I dag har ca 36 forskjellige nasjoner etablert seg i den praktfulle naturen som omgir oss. Tinn-samfunnet har siden starten vært åpent og inkluderende, noe som gjenspeiler seg i dagens Tinn. Den skepsis som man så ofte finner i små lokalsamfunn, ser man lite til her. Det åpne og inkluderende som en finner her, skaper samhold, entusiasme og engasjement. Her engasjerer folk seg i et mangfold av aktiviteter, noe vi kan se i bl.a kommunestyre og kulturutvalg. Mange livsstilsflyttere har kommet til Tinn, da de ønsker å leve i mindre urbane former enn det en storby kan tilby. Tinn tiltrekker seg livssnytere fra Europa, Australia og Sør-Amerika. Disse tilfører lokal sam funnet mange spesielle ressurser (sirkus, teater, miljøfokuserte boformer, kunst, sang, m.m.). I tillegg til dette har vi også et asylmottak på Rjukan med ca. 130 beboere og disse representerer mellom nasjonaliteter. Mange av beboerne er med på aktiviteter i kommunen, og noen blir invitert til å delta med sang og dans i lokale aktivi teter. Alle disse beboerne er med på å sett sitt fargerike preg på byen, noe som ikke har skapt noen konflikter så langt. Frivillighetssentralen har vært et samlingssted for asylsøkere og andre innvandrere de siste årene, her har de fått møte andre mennesker som er bosatt i Tinn, og som har spesielle behov, eller som trenger et sosialt møtested. Her kan de delta i aktivi teter som tilbys. Kjerringsveiven er et årlig arrangement som samler 2000 kvinner fra hele landet til en marsj langs Gaustatoppen. En del av overskuddet fra dette flotte tiltaket, går til et kvinneprosjekt i Guatemala. De har også invitert en maya kvinne, til å selge sine varer under arrangementet Under kjerringsveiven blir det arrangert internasjonal kafe, hvor det blir solgt mat fra mange forskjellige land, som for det meste er laget av beboere på asylmottaket. I mange år har det vært drevet internasjonal klubb på Rjukan, men som for tiden dessverre ligger nede, men som vi håper snart skal være i aktivitet igjen. Forøvrig har Tinn drevet et utstrakt vennskapsarbeid med Guatemala og Uganda. Vennskapsarbeidet mot Ratalhuleu i Guatemala, startet i 2000 og har utviklet seg til et omfattende arbeid, som inkluderer skoler, lag, politikere, kirke og flere bedrifter. Dette arbeidet har ført til en stor utveksling av kultur og vennskap på mange plan. Dette har ført til et nært samarbeid med Vennskap Nord/Sør sitt Spor program, og mange utvekslingsungdommer har hatt sine hjem her i Tinn. Hvert år samles utvekslingsstudentene til en langweekend i Tinn. Som ett resultat av utvekslingen, jobbes det nå med et bokprosjekt som går på utveksling av mattradisjoner med en kulturell vinkling. Dette vennskapsarbeidet har også ført til at Fagforbundet i Telemark har startet sitt internasjonale engasjement i Guatemala, i det området som vi har vårt vennskapsarbeid. Rjukan vgs. har også sitt utvekslingsarbeid som går mot Uganda. For tiden er det to lærere fra Uganda, som er med som hjelpelærere på skolen. Dette arbeidet har pågått i noen år, og er med på å skape en gjensidig forståelse for kultur, skole og arbeid mellom Norge og Uganda. Den 12. nov ble det arrangert en mangfoldskveld på Rjukan, i anledning FN`s mangfoldsår. Her ble det servert mat og kulturelle innslag fra mange land. Dette var en meget vellykket aften, som gav et bilde av hva Tinn samfunnet har kommet fram til gjennom åpenhet og inkludering av alle som bor her. I nov mottok Tinn prisen som Internasjonal kommune noe som ble feiret stort, med fint besøk fra hovedstaden, med mange prominente gjester. Denne prisen har vært med på å styrke, og bevisstgjøre Tinns befolkning på hvor viktig det er å ha et åpent og inkluderende samfunn. Til slutt vil jeg få avslutte dette lille besøket i Tinn med noen ord av vår kjære ordfører: «Asylsøkerne er en ressurs og at små bedrifter i kommunen er helt avhengig av den ekstra arbeidskraften som asylsøkerne utgjør. Flere er velkommen!» Sitat fra Dagbladet 11.0kt.2008

9 Av Camilla Victoria Aubert Hellern Camilla er lektor på Greveskogen videre gående skole i Vestfold. Greveskogen vgs er vennskapsskole til Usagara og Mkwakwani Secondary School i Tanga, i Tanzania, gjennom skoleutvekslingsprosjektet ELIMU. Etter å ha reiste flere ganger til Tanzania ble hun inspirert til å lære mer om Tanzania og gjennom en lokal hjelpeorganisasjon; Tanzania Big Eye, har hun jobbet i Usagara Secondary School i høsten Jeg er i skrivende stund i Tanzania, og skal jobbe som lærer i fire måneder høsten 2008 for å få impulser fra en annen skolehverdag enn min egen. Reisene til Tanzania har inspirert meg til å forsøke å skrive om forholdene her. Jeg er opptatt av alt som fungerer og som er positivt i den afrikanske hverdagen, for alt det negative er allerede godt dekket av media gjennom årenes løp. Jeg fikk ansvar for en klasse på 40 elever i Form 3 (tilsvarende 10. klasse i Norge), og skulle undervise i engelsk fem timer i uka. Det skulle vise seg å bli en interessant høst på mange måter med hensyn til å undervise i et fremmed land med mange sosiale koder, med uskrevne regler om hvordan det var akseptert å opp føre seg til enhver tid og i et skolesystem med et annet syn på straffemetoder enn det jeg var vant til hjemme. Jeg var blitt bedt om å lese noe fra pensum med dem, og ellers stå fritt til å bruke tekster jeg ønsket. Jeg valgte å lese en liten roman jeg fant i boksamlingen på skolen, skrevet av en tanzaniansk forfatter, om temaet AIDS. Dette ville lære også meg en del om hvordan folk her tenkte rundt dette. Jeg hadde lagt merke til store plakater langs veien som oppfordret folk til å bruke kondom og å holde seg til en partner eller å være avholdende fra sex, samt slagord som: alkohol dreper, narkotika dreper, fart dreper, tobakk dreper, HIV/AIDS dreper! Dette var sterke ord trykket med krigstyper slik at folk ikke kunne unngå å se det. Jeg skjønte etter hvert som vi diskuterte boken at ikke alle kjente noen som hadde dødd av AIDS. Til sammenligning nevnte jeg at nesten alle i Vesten kjenner noen som hadde dødd av kreft. Det skulle vise seg at dette hang sammen med at mange folk ikke oppgav AIDS som dødsårsak, men at dette var nokså skamfullt og stigmatiserende for familien. Det ble også sagt at AIDS ikke drepte, men at den fremskyndte døden og at hvilken som helst sykdom kunne bli ens dødsårsak. Jeg forsto så mye at fortsatt er det folk her i Tanzania på landsbygda som ikke forstår hva AIDS er, men at det er en forheksing som har skjedd når noen smittes. Slik isoleres vedkommende, og blir ikke tatt hånd om. Blant utdannede folk vet man bedre, og medisiner er nå tilgjengelig på sykehusene for å kunne forlenge livet. Men noen totalt helbredende kur finnes ennå ikke. Elevene fant boken interessant og nyttig, og historien var spennende og realistisk skrevet. Jeg lærte noe om holdningen til sykdommen generelt, og ungdommenes respekt for sine dyrebare liv. Jeg forsøkte meg også med oversatt, nordisk litteratur i engelsktimene. Jeg hadde med meg Håvamål på engelsk, og disse små diktene ble diskutert og godt forstått i klassen. Den 1000 år gamle, norrøne teksten slo faktisk an blant de afrikanske elevene, og de hevdet at mye av visdommen i disse strofene lignet afrikansk kultur og tenkesett. For eksempel det å ta seg av en gjest som kommer langveisfra, gi ham mat og drikke, rene klær og vann til å vaske seg, ikke drikke for mye øl, ikke la seg styre av penger osv. Men da vi kom til det å la gjesten få varme seg ved ilden etter å ha kommet langveisfra over fjellet, skjønte de ikke dette helt. Da gikk det med mye tid til å fortelle om klimaet i Skandinavia og om hva vi bygger våre hus av, hvordan vi sanker ved om sommeren for å ha nok til vinteren og hvordan vi må kle oss i det kalde klimaet. Da satt elevene virkelig som tente lys og hørte på med åpne munner av forskrekkelse. Dette var virkelig eksotisk for dem, og at gradestokken kunne gå så langt ned som 30 minus eller mer, og at folk kunne overleve i det, var helt utrolig for dem. En annen strofe i Håvamål handlet om at det var bedre å være fattig enn død. Her oppsto det en liten diskusjon i klassen, for en av guttene hevdet at det måtte være mye bedre å være død enn fattig. Han var altså dypt uenig i strofen, og trakk fram alle de fattige tiggerne han møtte på vei til skolen hver dag. Han mente folk var trøtte av deres mas om penger, og noen ganger hadde han ikke noe å gi dem likevel, så han hadde dårlig samvittighet, sa han. Slike diskusjoner er utfordrende enten man er i Norge eller i Tanzania, men her føltes dette enda mer reelt og elevene snakket av bitter erfaring. Jeg hadde vanskeligheter med å svare med det første. Flere ble uenige med gutten og hevdet at livet var alltid verdt å beholde, det var en gave som vi måtte ta godt vare på. Man skulle alltid håpe på bedre tider, og aldri gi opp å hjelpe andre. Det var altså vår plikt å hjelpe tiggerne, hevdet mange av jentene. Men det er klart at gutten også hadde et poeng. Det kan være vanskelig for en fattig og syk å se noen mening med et liv i fattigdom. En annen dag skulle vi lese dikt fra pensum, skrevet av ulike afrikanske forfattere, som handlet om frihet. Dette var jeg også svært spent på, da frihet kan være så forskjellig fra menneske til menneske. Jeg var hele tiden veldig redd for å støte noen elevers religiøse syn, enten de var muslimer, kristne eller hinduer. Det var en god blanding av disse i klassen. Jeg spurte hva frihet var for dem, og de fikk litt tid til å diskutere temaet med andre elever. Jeg ville siden også fortelle dem hva frihet konkret var for meg, med fare for å tråkke i salaten. Men jeg tenkte at så lenge jeg ikke fordømmer og sier at noe er rett og galt, kan det ikke gå så ille. Jeg ville at elevene skulle få noen nye tanker og se ting fra et annet perspektiv slik jeg også var nødt til i disse månedene. Er man i en annen kultur må man prøve å legge vekk sin egen totalt inni mellom, og suge inn det nye uten fordømmelse. Det er en treningssak, virkelig, og det naturlige og typiske forsvaret for sin egen kultur svekkes gradvis etter hvert. Ikke sånn å forstå at man tar avstand fra sin egen kultur, men man prøver å forstå den andre kulturen uten å sammenligne med sin egen i ett og alt. Man legger den litt bort, men man er like full av ens opprinnelig kultur i sitt innerste. Slik tror jeg at kan man forstå andre menneskers levesett bedre. Frihet for dem var forunderlig nok det samme mine elever ville ha svart i Norge, mer eller mindre. Det å kunne bestemme og ta sine egne valg, å leve i et fredelig land, ta utdannelse, skaffe seg jobb, få så mange barn man ønsket, forelske seg i hvem man ville, med unntak av noen i klassen som mente foreldrene godt kunne hjelpe til her, stemme på de lederne man ville og sove hele ettermiddagen eller se på tv når man ville. Dette var afrikanske ungdommers tanker om frihet, og som sagt ikke ulikt alle andre ungdommers angivelige svar. En muslimsk jente nevnte også at frihet for henne var at hun var fri til å prise Allah. Dette skilte seg litt ut fra det andre, og minnet meg om hvor jeg var. Religionsfrihet og ytringsfrihet kom opp etter dette utsagnet. Det kom også fram at muslimske kvinner følte seg mer fri enn folk i Vesten ville ha det til. De var lei av alle rykter om kvinneundertrykkelse av kvinner og at de ikke fikk utdannelse, om tvangsgifte i tidlig alder og så videre. Dette var tidligere tiders kultur, ikke nåtidens. De mente klesdraktene deres hjalp dem til å gå i fred for menn som ellers ville blitt tiltrukket av dem, og de formelig likte å dekke seg til. Slik var de opplært, og dette «De var lei av alle rykter om kvinneundertrykkelse av kvinner og at de ikke fikk utdannelse, om tvangsgifte i tidlig alder og så videre. Dette var tidligere tiders kultur, ikke nåtidens.» var de vant. Det er klart de svarer dette, tenkte jeg, og syntes de virket overbevisende. Men for en europeer som er vokst opp med kvinnefri gjøring og likestilling skurret det litt fremdeles. Men som sagt, jeg la bort min egen oppvekst og kultur for noen timer, og lot ordene deres synke inn. Frihet er et relativt begrep, konkluderte jeg for meg selv etter timen. Det har blitt mange interessante timer for meg på Usagara Secondary School høsten 2008, som gjør at jeg har blitt enda mer ydmyk overfor en annen kultur og levesettet her. Jeg har også fått mange nye impulser til min egen undervisningspraksis hjemme i Norge, og det er virkelig ingen tvil om at Afrika gjør noe med en.

10 «Felles skapet og menneskene spilte en mye større rolle en alle tingene vi er så opptatte av i Norge.» engelsk som felles språk. I og med at forurensing var hovedtema i år var det miljøordene som fikk mest oppmerksomhet. Dette arbeidet førte til at vi diskuterte forskjellene mellom de to ulike landene. Noen av de norske ordene fantes ikke på swahili og omvendt. Av Beate Munck, elev ved Greveskogen videregående skole. Hun reiste til Tanga i Tanzania som deltar i skoleutvekslingsprogrammet ELIMU i En gruppe på seks elever og to lærere fra valgfaget Nord/ Sør kunnskap ved Greveskogen videregående skole, reiste til byen Tanga i Tanzania. Jeg var en av de seks heldige som fikk være med på dette prosjektet. I ukene før reisen jobbet vi med hovedtemaet forurensing, og med fattigdomsproblematikk. Vi jobbet også med rollespill. Med hovedtemaet som bakgrunn lagde vi ulike bilder som viser til problematikken i En folkefiende av Ibsen. Dette stykket har vært pensum både for oss elever fra Norge og for elevene fra Tanzania. Vi valgte å jobbe med to scener fra stykket som vi skulle spille for elevene i Tanga. I tilegg til dette forberedte vi billedteater etter Augusto Boals teknikker. Det var en stor omstilling å komme fra kalde Norge og ned til det varme Tanzania. Verken bilder eller ord kunne forberedt meg på mitt første møtet med dette fantastiske stedet. På den seks timer lange bussturen fra Dar es Salaam til Tanga satt jeg med store øyne og prøvde å ta inn alt jeg så. Jeg har sett bilder fra Afrika før, men nå fikk jeg mine egne bilder og det er så mye sterkere enn alt annet. Det var virkelig en annen verden. Jeg trodde denne følelsen bare kom til å vare de første dagene, men den gikk aldri over. Her hjemmet hører vi som regel at verden har blitt så liten. Det er ikke sant, den er mye større en det vi kan forestille oss. Landet folket, og kulturen er så annerledes enn vår egen og det var en utrolig opplevelse å få være en del av det. Vi var på skolen hver dag. Her fulgte vi undervisningen og lærte om det tanzanianske skolesystemet. Vi jobbet også med et av prosjektene som ble startet i fjor. Det gikk ut på å lage en ordbok mellom norsk og swahili, med Etter en uke skulle vi bo tre dager hos ulike familier. Det var første gang vi virkelig fikk oppleve kulturen. Vi fikk sett elevenes hjem og være med på de daglige rutinene. Disse dagene ga mange inntrykk for ettertanke. Er det mulig at det skal være så skjev fordeling av de materialistiske godene i verden. Det mest utrolige ved dette var at det virket som om de hadde det så mye bedre en oss. Det hadde de nok på mange måter også, for fellesskapet og menneskene spilte en mye større rolle en alle tingene vi er så opptatte av i Norge. Familien var åpen og ærlig. De var alltid blide, og hvis noe gikk galt ordnet familien det sammen. Det var ikke rom for ensomhet og alle passet på hverandre til en hver tid. Vi nordmenn har mye å lære av afrikanerne Istedenfor å være reserverte skal det så lite til før vi blir litt mer omgjengelige. Det kan ikke være lett å være utenlandsk å komme inn i vårt land. Her er det så vanskelig å bli akseptert. I Tanga følte vi oss alltid velkommen. Når vi kom ned fikk vi vite at det ikke bare var oss som hadde forberedt et rollespill. Elevene på Mkwakwani skulle spille et stykke de hadde laget selv, inspirert av En folkefiende. Det handlet om hvor viktig det er å plante trær. Det er ikke bare å forbruke, man må også produsere. Stykke endte med at vi fikk vært vårt tre som vi skulle gå ut å plante. Vi plantet også trær på Usagara secondary school. Det var en lærerik opplevelse å være med på diskusjonen etter rollespillet vi hadde forberedt hjemme i Norge. Vi har mange like synspunkter på hva som er rett og galt, men vi er forskjellige når det gjelder veien for å nå de rette målene. Vi snakket mye om miljø og skolemiljø. Søppel på skolen er et stort problem både hjemme i Tønsberg og i Tanga. De fortalte at de måtte rydde skolen selv, og hvis de kastet søppel fra seg og det ble oppdaget ble de straffet. Diskusjonen gikk da inn på hvordan straffesystemet er på de to skolene. Det var en sterk opplevelse å se elever reise seg og si at de synes straff er helt galt når lærerne satt der. De fortalte alle ulempene ved straff i form av slag, og at det eneste de lærer er å slå når noe er galt. De lærer ikke hvordan de skal rette opp feilen de har gjort. Enda sterkere var det da en elev reiste seg og sa at det er helt riktig å slå. Jeg har lært masse av å snakke med disse elevene. De opplever situasjoner annerledes og de sitter inne med mye kunnskap. De tar ikke noe forgitt. Elevene jobber hardt og målrettet for å komme seg oppover i systemet. Likevel er de så opptatt av andre mennesker. De har en fantastisk fellesskapsfølelse som vi i Norge mangler. Jeg hadde gledelig byttet bort mange av de materialistiske godene for å oppleve den samme følelsen her i Norge, men det er ikke noe man kan få gratis det må jobbes for. Noe jeg akter å gjøre. De to siste dagene av reisen tilbrakte vi i Mikumi nasjonalpark. En fantastisk opplevelse jeg er veldig takknemlig for at vi fikk med oss. Jeg hadde et inntrykk av hvordan denne turen ville bli på forhånd. Jeg trodde det kom til å bli en utrolig opplevelse, men synes alltid det har vært en klisje og si at en reise forandrer livet. Denne turen har gjort mer med meg en det jeg trodde var mulig. Jeg hadde ingen anelse at sytten dager i et annet land kan gjøre så mye i et menneske. Jeg har forandret mange av målene mine, og denne turen har virkelig forandret det livet jeg så fremfor meg. Jeg tror at mange ungdommer hadde hatt godt av å oppleve det samme som meg. Vi trenger å lære hva som virkelig betyr noe.

11 UKOWLA står for UK One World Linking Association og er en paraplyorganisasjon for vennskapsgrupper i Storbritannia, som har partnere i sør. De har ikke støtteordninger, men tilbyr nettverk, veiledning og konferanser. De har to ansatte, Lynn Cutler og Ian Croxford. I tillegg har de aktive styremedlemmer som bidrar med frivillig arbeid for organisasjonen. Historien om Portvakten En kvinne som var på leting etter et nytt sted å bo, kom til en by. Hun stoppet ved byporten. Der traff hun portvakten og spurte: - Hvordan er menneskene i denne byen? Portvakten svarte da: - Hvordan var folk i den byen du kom fra da? Hun svarte: - Å, de var ikke noe hyggelige. De var missfornøyde og trangsynte, de var gjerrige og baksnakket hverandre. Portvakten svarte da: - De er likedan her. Denne byen er ikke noe for deg. Kvinnen gikk skuffet videre. Senere kom enda en kvinne på leting etter et sted å bo. Portvakten spurte også henne hvordan folk var i byen hun kom fra, og hun svarte: - Å de var hyggelige og gjestfrie, hjelpsomme og velmenende. Da svarte portvakten: - Da passer denne byen bra for deg, de er likedan her. Denne fortellingen sier noe om at måten du møter mennesker preger måten de møter deg. Av Katrine Sivertsen og Liv Aass Frank, Vennskap Nord/Sør UKOWLA arrangerte november konferansen Partnerships for Peace and Reconciliation for vennskapsgrupper og skoler i Storbritannia. Konferansen ble holdt i Coventry Muslim Resource Centre, i samarbeid med en lokal gruppe. Coventry feiret på denne tiden sin årlige Fredsmåned med en rekke kulturarrangementer og debatter. Coventry har en lang historie med vennskapssamarbeid, med fokus på fred og forsoning. På konferansen møtte vi brittiske grupper og representanter fra partnerne i Sør. I Storbritannia har de fleste skoler en vennskapsskole, og dette gjør at skoler utgjør en stor del av UKOWLAS medlemmer. De har utarbeidet en verktøykasse (toolkit) med tips og råd om alt fra oppstart og skriving av avtaler, til kommunikasjon og konfliktløsning. Se: UKOWLA vil presentere sine ideer på Vennskap Nord/Sørs landskonferanse, Idébyttedagene på Stord april. Vi treffer Irene som siden starten har opprettet over 150 kontakter mellom skoler i Uganda og Storbritannia, og laget en database over enda 200 skoler som ønsker å finne en partnerskole. Hun forteller at interessen for dette utviklet seg da hun så hvor stort utbytte både lærere, elever og lokalsamfunn hadde av samarbeidet. Lærerne i begge land kunne lære av likheter og forskjeller i undervisning og læring. Dessuten gjorde sam arbeidet mellom lærerne, og kanskje spesielt elevene, at fordommer ble utfordret. Mange unge og voksne briter har fremdeles et negativt bilde av Afrika. Det er i hovedsak medias fremstilling som er skyld i dette mener Irene. Skolesamarbeidet har gitt både lærere og elever anledning til å bli kjent med den andre siden av Uganda. Mange brittiske lærere er overrasket over hvor stor interesse de ugandiske elevene har til å lære, på tross av vanskelige forhold, og over hvor engasjerte lærerne er. Elevene har utviklet vennskap med britiske elever, og forteller sine historier om sine liv og om hvordan det er å være et afrikansk barn. Dette utveksles med brev og video. De største utfordringene med skolepartnerskap oppstår når forventningene ikke er avklart på forhånd. Hva er hensikten med samarbeidet? Er det å lære av hverandre, eller er det noe annet? Man ser at partnerskap som har prosjekter og aktiviteter rundt det å lære av hverandre er de som fungerer best. Slike prosjekter fremmer likeverd og styrker begge sider faglig ved å dele erfaringer. Det er viktig med hyppig kommunikasjon, spesielt i starten av et samarbeid. Kommunikasjonen må gå begge veier, og må i bunnen ha respekt for hverandres syn. Uten god kommunikasjon er det ikke mulig å få et forhold til å blomstre. Det er også viktig å sørge for å forankre samarbeidet ikke bare i individer, men å engasjere hele skolen, med forskjellige avdelinger, lærere og representanter fra lokalsamfunnet. Dette sikrer at prosjektet blir mer etterrettelig og pålitelig. Partnerskap har en tendens til å dø ut hvis de er bare er basert på enkeltmennesker. Noen av suksessfaktorene i et godt partnerskap er gjensidig forståelse for målsetting og hensikten med samarbeidet. Partnerskapsavtaler er nyttige for å jobbe mot samme mål. Begge parter må bidra med ideer. Felles eierskap og forpliktelser sikrer suksess i utvekslingen. Gjensidighet gjør at begge parter føler seg likeverdige i forholdet, og vet hva de skal bidra med. Det er nøkkelen til et godt partnerskap, i motsetning til forhold der den ene parten dominerer. Hvis begge sider styrker sitt eierskap til prosjektet så vil det blomstre og gi utbytte på begge sider. Mottoet er Think for the Link, fremholder Irene til Vennskap Nord/Sør.

12 Mwanzo Millinga er 42 år gammel og fotograf fra Tanzania. Han er leder for Flame Tree Media Trust i Dar es Salaam, en av Vennskap Nord/Sørs partnerorganisasjoner i Sør. Mwanzo lærer opp unge fototalenter slik at de kan beherske faget og utvikle seg videre som fotojournalister. Mwanzos lidenskap for fotografiet begynte for to tiår siden da han lånte sin onkels kamera. Han solgte sykkelen og alt han eide for å få sitt første kamera mens han gikk på videregående skole. Med kameraet i hånden begynte Mwanzo å gå gatelangs og besøke folk i sine hjem på jakt etter motiver. I 1994 begynte han i et av Tanzania største avishus i distribusjonsavdelingen, men lengtet bare etter å fotografere. I 1997 gikk drømmen i oppfyllelse, først som fotograf og deretter som sjefsfotograf i Business Time. Siden den gang har Mwanzo vært fotograf på fulltid. Han var fotograf i Risør i og fotograferte bl.a. for en bok fra trebåtfestivalen da han var på Fredskorpsutveksling og har også fotografert for svenske Dagens Nyheter. I dag er Mwanzo en ettertraktet fotograf med oppdrag både for myndighetene, FN, World Press Photo, nasjonale og internasjonale bokprosjekter og som uavhengig fotojournalist med sine Out of Focus serier der han setter søkelyset på samfunnets skyggesider. Mwanzo har også bidratt i en bok fra den østafrikanske kunstbienalen og har hatt til sam men tre utstillinger av sine fotografier i Dar es Salaam.

13 Av Mohamed Komeja, Vennskap Nord/Sør Vennskapssamarbeid gir mulighet for en alternativ relasjon mellom mennesker der fokus er å dele og lære av hverandre. Grunnlaget er troen på at alle mennesker, uavhengig av kulturell, politisk eller økonomisk bakgrunn har noe å bidra med til menneskers kunnskap og utvikling. I NGO miljøer snaker man ofte hvor viktig det er å ha med en stemme fra Sør i opp lysningsarbeid i Norge. For Vennskap Nord/Sør er ikke hovedutfordringen om vi skal bruke stemmene fra sør for å presentere sør-perspektivet eller ikke, men hvordan vi effektivt kan kommunisere perspektivene her i nord slik at de blir forstått av målgruppen(e). Vi bruker bevisst begrepet kommunikasjon for å understreke at vi i vår informasjon ønsker å skape og å være i dialog med mottaker av budskapet. Effektiv informasjonsspredning tar hensyn til målgruppens forutsetning til å tolke og forstå budskapet slik at det blir mottatt og forstått slik det var ment fra avsender. Det høres enkelt ut, men som vi alle vet er det mer komplekst fordi vi kan ha ulike forutsetninger til å tolke et budskap som blir sendt ut. Informasjon kan misforstås og ødelegge selv den næreste relasjon som for eksempel ekteskap. Mistolkning og misforståelser kan skape barrierer dersom man ikke kan kommunisere i henhold til mottagerens forutsetninger og i den rette sammenhengen. Jeg vil hevde at bruk av stemmene fra sør ikke nødvendigvis er en effektiv måte å kommunisere sør-perspektivet på, og spesielt ikke i alle mulige sammenhenger da det også kreves at målgruppene har kunnskap og kjennskap til konteksten informasjonen fra sør er gitt i. På grunn av alle forutsetningene som må være på plass for at budskapet skal bli forstått riktig vil jeg påstå at det ofte kan være bedre å bruke en partner i nord med kunnskap om sør til å kommunisere budskapet i nord. Det betyr ikke at vi ikke skal lytte til partnere i sør, men at vi tar målgruppens forutsetninger for å forstå informa sjonen på alvor. Det er flere faktorer som kan virke som filtre når sørpartnere skal informere befolkningen i nord; språklige barrierer, presentasjonsform, samt ulike normer og verdier hos sender og mottager av budskapet. Nord/Sør informasjon skjer heller ikke i et vakuum, men i en kontekst kjennetegnet av vår historiske og psykologiske arv etter år med undertrykking av andre kulturer, skjev sosiopolitiske og økonomisk maktbalanse, ulike kulturelle verdier og ubalansert mediedekning. Denne bakgrunnen gjør det ikke lettere å oppnå en god, effektiv og balansert nord/sør informasjon. Vennskap Nord/Sørs primære oppgave er å sørge for at deltakerne i de ulike vennskaps utvekslingsprogrammene får kunnskap og verktøy til å drive effektiv interkulturell kommunikasjon. Potensialet for god kommunikasjon i vennskapsutvekslingen ligger i å forberede deltagerne både fra sør og nord slik at de kan samhandle og lære å takle ulikhetene og risikoen med interkulturell kommunikasjon. Begge parter trenger ferdigheter, kunnskap og erfaring for å kunne formulere budskap og respons i forståelse med de sosiokulturelle verdier og normer til sine partnere for å kunne kommunisere godt og effektivt derfor jobber kontinuerlig med å gjøre verktøyene bedre. Vår viktigste informasjonskanal er nettverket av vennskapsgrupper. Gruppene består av et bredt utvalg av befolkningen som lærere, skoleelever, elever i yrkesrettet utdanning, kulturarbeidere, trossamfunn, urbefolkning, lokalhistoriske foreninger m.m. som representerer et lokal samfunn i sør eller i Norge. Sammensetningen av nettverket er mangfoldig. Hvordan gruppene vinkler og sprer informasjon og hvilke tema som blir behandlet er avhengig av deres kunnskaper og interesser. I skolene vil det være naturlig å legge utvekslingen og kontakten innenfor den strukturen skolen har med fokus på kunnskap og utvikling. Hva som kommuniseres i og fra gruppene varier like mye som gruppene selv. Det «Vil vi med all vår velstand og makt være i stand til å være ydmyke nok og ha tålmodighet nok til virkelig å lytte? Hva skjer når våre verdier krasjer?»

14 som er felles i nettverket og hver enkelt vennskapslink er at de samhandler og utvikler sin forståelse av hverandre og seg selv. Vi har grunn til å tro at denne personlige samhandlingen bidrar til økt bevissthet og i seg selv sikrer et mer nyansert bilde, ikke bare av sør, men også av oss selv og av Norge. Elever fra Nicaragua besøkte oss i Norge og fikk se en turistfilm om landet. Et glansbilde hvor alt virker perfekt på overflaten. Som politimann vet jeg at vi har mange problemer og utfordringer. Jeg inviterte elevene til kontoret for å balansere dette bildet de hadde fått av Norge. Jeg mener det er viktig å gi et balansert og realistisk bilde av et land, og Norge er ikke et paradis. Politibetjent Leif Halland, fra Sortland. Som paraplyorganisasjon har også Vennskap Nord/Sør et stort nettverk i sør med sør partnere og ressurspersoner. To av de formaliserte samarbeidspartnerne i sør er Flame Tree Media Trust i Tanzania og Fundated i Guatemala. Disse sør partnerne bidrar både direkte og indirekte i spredning av informasjon om deres samfunn. Partnernes primære oppgave er å motta og veilede de norske ungdommene i vår ungdomsutvekslingsprogram Spor, slik at de forstår samfunnet de skal leve i og vertsfamiliene bedre. Sør partnerne til Vennskap Nord/Sør spiller også en viktig rolle i å forklare samfunnsforholdene slik at deltagerne blir i stand til å nyansere bildet av sør når de kommer tilbake til Norge. I Sør spiller partnerne også en viktig rolle med å forberede sørgruppenes besøk til Norge. Et annet dilemma jeg har tenkt på ut fra min egen bakgrunn både fra sør og nord, er om vi egentlig vil høre på stemmene fra sør? Vil vi med all vår velstand og makt være i stand til å være ydmyke nok og ha tålmodighet nok til virkelig å lytte? Hva skjer når våre verdier krasjer? Jeg lar spørsmålene stå ubesvart her og håper vi komme tilbake til problemstillingen i et av våre fora. «Vi har grunn til å tro at denne personlige samhandlingen bidrar til økt bevissthet og i seg selv sikrer et mer nyansert bilde, ikke bare av sør, men også av oss selv og av Norge.» Av Liv Aass Frank, Vennskap Nord/Sør

15 Av Katrine Sivertsen og Anja Meland Rød, Vennskap Nord/Sør Den første dagen ble åpnet med tale fra den norske ambassaden i Guatemala etterfulgt av presentasjon om vennskapssamarbeid og de ulike programmene til VNS, spesielt med fokus på likeverd i relasjonen mellom lokalsamfunn i Nord og Sør. Kulturmøte og mangfold var hovedtema for konferansens første dag med gjestetaler Byron Morales. Hvordan kan man danne et samfunn hvor det er plass til mangfold og hvor ulike grupper inkluderes i beslutningsprosesser? Hva er dagens situasjon hva gjelder forskjellen på menn og kvinner? For urfolk? Og for ungdom? Man kunne velge ulike verksted for å først analysere dagens situasjon og deretter finne løsninger på eventuelle problemområder. Det var stor enighet i at urfolk, ungdom og kvinner ikke har de samme rettighetene som sin motpart i beslutningsprosesser. Noen steder, på lokalt plan var det likevel relativt god deltakelse fra urfolk og kvinner i lokalsamfunnspolitikken, mens på kommunenivå og høyere nivå var de mer ekskludert. Som løsninger ble det diskutert å legge press for å endre lovverket, for at likestilling mellom kjønnene når det gjelder lik lønn for likt arbeid blant annet. Man må skape arenaer hvor ungdom kan delta i beslutningsprosesser og ungdom, urfolk og kvinner må få tilgang på informasjon og ressurser. Utdanning ble den viktige faktoren både for en likeverdig holdning til urfolk, og for økt grad av likestilling mellom kjønnene. Det ble også påpekt at kvinnene selv, og da spesielt mødre, har en viktig endringsprosess de må gjennom og ikke bare faren i huset, siden det ofte er kvinnene som utdanner døtrene til å følge det samme mønsteret som før. Kulturmøte handler ikke bare om møte mellom nordmenn og Latin-amerikanere, og likeverd mellom dem, men også dialog mellom ulike grupper i samme samfunn, og likestillingen og dialog mellom disse. Damaris Tujal og Ante Siri fra henholdsvis Patzun, Guatemala og Kautokeino, Norge holdt sterke innlegg om urfolks situasjon i Norge og Guatemala og om hva de mente var viktig for å oppnå et inkluderende samfunn som rommer mangfold. Marthe Moe Schøyen fra Aktivitetshuset Prinsensenteret i Bymisjonen i Oslo fikk frem det kreative møte mellom mennesker med sitt malerverksted. På små treplater fikk alle deltakerne sittet sammen og malt om miljøutfordringer, kultur, vennskap og andre bilder. Dag 2 hadde miljø- og bærekraftig utvikling som basistema og dagen startet friskt med filmen La historia de las cosas (tingenes historie). Denne filmen omhandlet livssyklusen hvordan forbruksvarene vi omgir oss med blir til- og hvor de etter hvert går. Det var en fin og tankevekkende introduksjon til dagens miljøfokus. Vi var så heldige å ha fått flere flinke foredragsholdere, og først ut var Claudio Madaune fra Cambia el Mundo, Forandre Verden. I sin presentasjon la han vekt på at å vise at man kan bruke kreative og bærekraftige løsninger i jakt på energikilder- og hvordan man utnytter disse. Og i stedet for å vente på at verden skal bli bedre og mer rettferdig, kan man begynne å lage egne løsninger med det man selv allerede har. Det var stort engasjement hos konferansedeltakerne, og noen av gruppene har jobbet med dette. Fredrik Tveit og Fidencio Chavez Cali fra Vennskap Stord- Comalapa og Fredskorpset hadde en presentasjon hvor de viste hvordan de jobber med å utnytte plast som allerede er brukt (for eksempel i form av plastflasker) til å lage ny plast- som igjen kan brukes til nye produkt. Presentasjonene og debattene ble fulgt opp med arbeidsverksted hvor de i grupper skulle identifisere lokale, nasjonale og globale miljøproblem og deretter finne løsninger på disse på hvert nivå. En av gruppene nevnte at forsøplingsproblemet kunne løses med økt utdanning på søppelhåndtering, gjenvinning og minske produksjonsnivået lokalt. I tillegg kunne man finne metoder og verksted lokalt for gjenbruk av søppelet. Her hadde for eksempel gruppen fra Panajachel ryddet hele byen sin for flaskekorker og annet søppel og lagd 60 sambakjoler til en årlig kulturfestival. På nasjonalt nivå skulle problemet med forurensning av elver og innsjøer løses med utdanningsprogram hvor man ble lært opp i å ikke kaste søppel i elver og innsjøer. I tillegg ønsket man å endre lovverket slik at man fikk sanksjoner for å kaste søppel i naturen. Bærekraftig gjenplanting av trær som tilsvarer det som blir kuttet ned var også svært viktig. På globalt nivå ble det blant annet nevnt å forminske bruken av bensin og diesel, og heller bruke biodrivstoff. Etter 9 timer med arbeid ble det satt i gang dagens siste aktivitet nemlig de parallelle seminarene. Her delte deltakerne seg i Kulturprogrammet og skoleutvekslingsprogrammet ELIMU. På kulturverkstedet gikk Vennskap Nord/Sør (heretter VNS) først gjennom programmets målsettinger og hvilke aktiviteter man kan søke støtte til. Det ble satt stor vekt på likeverdighet i samarbeidsprosjektene, fra planleggingsprosessen til rapporteringen, da midlene fra VNS går til linken og ikke til den norske gruppen. Dette kom som en overraskelse for noen som ikke visste at de kunne være med å påvirke planleggingen. Men skal man virkelig oppnå eierskap til egen utvikling er det helt elementært at Sørgruppen tar initiativ og planlegger. I tillegg ble det gjennomført gruppearbeid hvor man skulle lage et tenkt kultursamarbeidstiltak og kartlegge hvilke ressurser som er nødvendige for å få det gjennomført til hvilke lokale samfunnseffekter dette kan føre med seg for de involverte og lokalsamfunnet rundt. Det ble planlagt kulturakademier som skulle styrke barn og ungdoms kulturinteresse og dukketeater som kunne spilles med den norske linken på besøk, hvor innholdet skulle lære opp barn og ungdom i miljøtiltak. På ELIMU ble det snakket en del om uttakskriterier av elever, rapportskriving og planlegging og gjennomføring av felles faglig prosjekt. Kvelden ble avsluttet med festmiddag hvor en lokal gruppe fra Comalapa spilte tradisjonell musikk. Vennskapsdamene fra Den Dominikanske Republikk akkompanjerte de med lokale instrument og rytmer fra Karibien. Den siste morgenen kom det en overraskelsestaler til konferansen, nemlig Maria Pacheco fra Guatemala. Hun er en kjent igangsetter av smånæring og entrepenørskap i rurale strøk i Guatemala. Med stimulering fra hennes verksteder og kontakter i markedet har flerfoldige kvinner fra rurale områder fått skapt en inntekt til sin familie og sitt lokalsamfunn. Hun skapte stort engasjement blant tilskuerne. Hele vennskapskonferansen ble avsluttet med tale og diplomutdeling fra den norske ambassadøren til Guatemala, Lars Vaagen, Fundated og VNS.

16

17 B «Folk hater hverandre fordi de frykter hverandre; de frykter hverandre fordi de ikke kjenner hverandre; de kjenner ikke hverandre fordi de ikke kommuniserer; de kommuniserer ikke fordi de ikke møtes.» Dr. Martin Luther King Jr.

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Foredrag på BLU-konferansen 19. september 2014, Gardermoen, Oslo Av Marianne Helene Storjord Seksjonssjef for barnehageseksjonen på Sametinget og medlem

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Verbalt språk Bøker med tekst Sanger med mange vers Lyd- og billedlotto IKT Lekeskriving Fortsettelsesbøker Skrive sitt eget navn Gjenfortelle/gjenkalle

Detaljer

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Med for alle Innhold Vår visjon... 3 Barnehagens pedagogiske grunnsyn... 4 Barns medvirkning:... 4 Fagområdene... 5 Satsningsområdet:... 6 Språklig utvikling:...

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Fortell denne historien hver gang du vil forandre kledet under Den hellige familie. Hele året igjennom er dette det sentrale punktet i rommet.

Fortell denne historien hver gang du vil forandre kledet under Den hellige familie. Hele året igjennom er dette det sentrale punktet i rommet. DEN HELLIGE FAMILIE TIL DENNE LEKSJONEN: Tema for denne samlingen: Hovedlinjen i det kristne språksystemet: Jesu Kristi fødsel, liv, død og oppstandelse. Liturgisk handling Fordypningspresentasjon Om materiellet

Detaljer

Islamsk barneoppdragelse i Norge

Islamsk barneoppdragelse i Norge Islamsk barneoppdragelse i Norge Urtehagen 2013 1 Islamsk barneoppdragelse i Norge Kjære foreldre og foresatte! Takk for at dere vil lese dette lille heftet om islamsk barneoppdragelse i Norge. La oss

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU).

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). I trygge hender En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). 1 I trygge hender Kjempeflott at du har sagt ja til å være leder i Frelsesarmeens barn og unge! FAbU er helt

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

Carl-Johan Vallgren. Havmannen. Roman. Oversatt av Bjørn Alex Herrman

Carl-Johan Vallgren. Havmannen. Roman. Oversatt av Bjørn Alex Herrman Carl-Johan Vallgren Havmannen Roman Oversatt av Bjørn Alex Herrman DET FINS INGEN begynnelse, og det fins ingen slutt. Jeg vet det nå. For andre fins det kanskje fortellinger som fører noe sted, men ikke

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Innset barnehage. Våren 2012

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Innset barnehage. Våren 2012 Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Innset barnehage Våren 2012 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2012 OG PLAN FOR KOMPETANSE- OG KVALITETSUTVIKLING 2012-2015

Detaljer

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid Lokal læreplan RLE Huseby skole 8. trinn Kristendom Bibelen Hva slags bok? Å finne fram Forholdet mellom Bibelens to deler Profetene Protest og håp Fra Norges religionshistorie Fra reformasjonen til vår

Detaljer

Vetlandsveien barnehage

Vetlandsveien barnehage Vetlandsveien barnehage kontor@vetlandsveienbhg.no Telefon: 22260082 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/ PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe Lillebjørn

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe Lillebjørn PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014 Gruppe Lillebjørn Pedagogisk plan for september, oktober og november 2014 Gruppe: Lillebjørn Hver måned vil dere få utdelt en grovplan. Følg ellers

Detaljer

SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE

SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE Velkommen tilbake etter endt juleferie. Vi håper alle har hatt en fin jul og er klare for et nytt halvår. Som dere kanskje har merket er det gjort noen små forandringer

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage.

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Furumohaugen familiebarnehage ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til

Detaljer

Jesper Halvårsplan høsten 2009

Jesper Halvårsplan høsten 2009 Jesper Halvårsplan høsten 2009 På Jesper har vi i år 13 barn. Av disse er det vi 6 jenter og 7 gutter. 10 født i 2004 og 3 født i 2005. Det er kun 2 nye barn hittil i år, disse heter Tommy(04) og Celine(05).

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy

Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy Anne Line Grimen Bergen Bolig og Byfornyelse KF Hvorfor nabodag? Økende kulturelt mangfold i kommunale boliger; nær halvparten

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1 1 Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til skog, vann, butikk og tog.

Detaljer

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

Tine Anette, Arbeidsinstituttet Kronprinsparets fond Å være ung har alltid vært utfordrende. Det handler om å være unik men ikke annerledes. Unge i dag lever i en verden der alt er synlig, der man kan være sosial 24 timer i døgnet uten

Detaljer

Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016

Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016 Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016 I fokus: Angola og Mosambik. Prosjekt Hannas bønnearbeid begynte i Angola i 2001. Det ble en rask vekst i antall bønnegrupper og kvinners liv forandret seg når de

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Humla i august: Marihøna i august: Bli kjent på Humla - Rutiner - Faste plasser - Vennskap - Lek - Trygghet

Humla i august: Marihøna i august: Bli kjent på Humla - Rutiner - Faste plasser - Vennskap - Lek - Trygghet Til mamma og pappa! Aksepter at jeg er meg på godt og vondt. Gi meg betingelsesløs kjærlighet også når jeg handler i strid med det dere vil. Kjenn på både positive og negative følelser dere har for meg.

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn!

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Velsignet er Herrens navn, fra nå og til evig tid! Der sol går opp og der sol går ned, skal

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

MIN FETTER OLA OG MEG

MIN FETTER OLA OG MEG arne schrøder kvalvik MIN FETTER OLA OG MEG Livet og døden og alt det i mellom 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Layout: akzidenz as Omslagsillustrasjoner: Lasse Berre ISBN: 978-82-489-1742-7

Detaljer

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Blanca Busquets Stillhetens hus Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Til min far og til min onkel Francesc, som alltid har gitt alt for musikken Øvelsen Teresa Min første fiolin fant jeg på en søppelfylling.

Detaljer

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi?

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? «Det er krise i Europa. Flyktningene strømmer inn over de europeiske grensene, og flommen

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet Tumaini [håp] Et utdanningsprosjekt Livet ble ikke som forventet Utdanning til unge Maasai-jenter Vi befinner oss sørøst i Kenya, helt på grensa til Tanzania og i skyggen av det mektige Mount Kilimanjaro.

Detaljer

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Høsten 2011

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Høsten 2011 Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Høsten 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2011OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2014. Halvårsplana skal vise

Detaljer

Amal Aden Om håpet glipper, er alt tapt. Homofile flyktninger

Amal Aden Om håpet glipper, er alt tapt. Homofile flyktninger Amal Aden Om håpet glipper, er alt tapt Homofile flyktninger 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-35324-6 Bibliotekutgave

Detaljer

Pedagogisk plan 2013-2015

Pedagogisk plan 2013-2015 Pedagogisk plan 2013-2015 Bakkeli barnehage ~ Natur og sosial kompetanse Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Side 2 Litt om oss Side 3 Vårt verdigrunnlag Side 4 Barns medvirkning Side 5 Rammeplanens

Detaljer

Men hva med vi som er voksne? Har jeg en god venn? Har jeg venner i menigheten?

Men hva med vi som er voksne? Har jeg en god venn? Har jeg venner i menigheten? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: 28.01.2007 Prekentekst: Johannes 15, 12-17 Antall ord: 2108 Menigheten - et sted med et annerledes vennskap 12 Og dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre som

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015

HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015 HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015 Handlingsplanen for Månetoppen for barnehageåret 2014/2015, er et arbeidsverktøy for oss ansatte på avdelingen i forhold til mål og planer for Månetoppen. I Handlingsplanen

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

RETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra:

RETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra: RETTEN TIL UTDANNING Undervisningsopplegg om Filmen er laget med støtte fra: 1 Alle barn har rett til å gå på skolen! Skolen skal være gratis og gi alle barn en god utdannelse dette står nedfelt i FNs

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus.

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus. Be for de i nord-korea jongcheol Noen gatebarn (på folkemunne: vandrende svaler ) greier å flykte fra Nord-Korea. Jong-Cheol var 11 da han rømte til Kina. Åpne Dører ble kjent med ham, og han fikk bo hos

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 PERSONALET PÅ MAURTUÅ GRO AINA HANNE MONIKA DIA August - Vi blir kjent- Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

SKOLENYTT SUNNDAL VOKSENOPPLÆRING

SKOLENYTT SUNNDAL VOKSENOPPLÆRING SKOLENYTT SUNNDAL VOKSENOPPLÆRING ELEVINTERVJU Idrettsdag på Sande stadion Avisgruppa har intervjuet fem elever ved Sunndal voksenopplæring om sommerprogrammet og grunnskolen. Side 4,5,6 Intersport Gamle

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Avdeling Kjillarstuggu

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Avdeling Kjillarstuggu Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Avdeling Kjillarstuggu Våren 2012 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2012 OG PLAN FOR KOMPETANSE- OG KVALITETSUTVIKLING 2012-2015

Detaljer

Johan B. Mjønes. Blodspor i Klondike

Johan B. Mjønes. Blodspor i Klondike Johan B. Mjønes Blodspor i Klondike Forfatteromtale: Johan B. Mjønes (f. 1976) er oppvokst på Orkanger, bosatt i Oslo. Han har skrevet flere kritikerroste romaner for voksne. Død manns kiste (2013) var

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013 Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013 Viktige datoer i mars: 6. mars: Akedag på Ringkollen 10. mars: Petter fyller 4 år! 12. mars: Barnehagedagen! Vi får også besøk av Hole Ungdomsskole som skal ha teater

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid

Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid Bakgrunn til MIL (Møhlenpris Idrettslag) Møhlenpris idrettslag startet i høsten 2010. MIL opererer som et transitt mellom ungdommen og lokalt idrettslag. I

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011 Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2011 OG PLAN FOR KOMPETANSE OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2011-2014.

Detaljer

Merkedager og. høytider i. Norge

Merkedager og. høytider i. Norge BOKMÅL Astrid Brennhagen Illustrasjoner: Berit Thiis Merkedager og høytider i Norge Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085, Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post: sven@arbeidmedord.no

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn.

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn. KIRKEÅRSSIRKELEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Kirkens form for tidsregning Liturgisk handling Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Fokusreol Elementer: Veggteppe/plakat med kirkeårssirkelen,

Detaljer

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 Elverum ungdomsskole Fag: KRLE Skole: Elverum ungdomsskole Klasser: 10A, 10B, 10C og 10D Faglærere: Hanne Norun Solberg, Iselin Skavern, Silje Hafslund,

Detaljer

Grønnposten FEBRUAR 2016

Grønnposten FEBRUAR 2016 Grønnposten FEBRUAR 2016 MÅNEDEN SOM HAR GÅTT Januar kom til oss med vinter og snø, og tenk: den ble til og med liggende i flere dager! For de minste var dette noe ganske uvant; det ble en del famlende

Detaljer

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren Sammendrag, Veiviseren Webmaster ( 10.09.04 16:34 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Filmreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Veiviseren Filmens navn: Ofelas/Veiviseren Utgivelsesår : 1987 Produksjonsland:

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

1 2 år Kommunikasjon, språk og tekst

1 2 år Kommunikasjon, språk og tekst 1 2 år - Barn kommunisere en til en (verbalt og nonverbalt), og er i samspill voksen/barn, barn/barn - Møte enkle bøker, sanger, rim og regler, enkle og korte eventyr - Få gode erfaringer med varierte

Detaljer