NÅ STARTER SLAGET ETT ÅR IGJEN TIL VALGET NR. 7:2008 HØYREMAGASINET MULIGHETER TEMA SIDE 6-11

Transkript

1 NR. 7:2008 HØYREMAGASINET MULIGHETER HØYRE-POLITIKK PÅ SVALBARD SIDE VALGKAMP I TANZANIA SIDE 19 ETT ÅR IGJEN TIL VALGET NÅ STARTER SLAGET TEMA SIDE 6-11

2 HVORFOR STEMME HØYRE 14. SEPTEMBER 2009?. HØYRE VIL ERSTATTE DEN RØDGRØNNE ALLERGIEN MOT ALT SOM SMAKER AV FRIVILLIG OG PRIVAT SEKTOR vi vil ha en praktisk og løsningsorientert politikk hvor alle gode krefter får bidra!. HØYRE VIL ERSTATTE RØDGRØNNE SKATTEØKNINGER MED LETTELSER iikke bare fordi skatte- og avgiftslettelser er bra for den enkelte, men fordi skattelettelser også er bra for norsk økonomi.. HØYRE VIL ERSTATTE RØDGRØNN VEIPOLITIKK med økte bevilgninger og et solid veifond som sikrer oss bedre og tryggere veier. Høyre vil på nytt trekke private med i veibyggingen gjennom samarbeidsprosjekter med det offentlige.. HØYRE VIL ERSTATTE RØDGRØNN SKOLEPOLITIKK MED EN POLITIKK FOR KUNNSKAP OG LÆRING det er uholdbart at vi har en skole hvor én av fem går ut uten å ha lært seg det de behøver av lesing, skriving og regning.. HØYRE VIL ERSTATTE POLITIKKEN SOM LAR I ARBEIDSFØR ALDER LEVE PÅ TRYGD FREMFOR EGEN INNTEKT det krever en annen arbeidsmarkeds-politikk, en annen skattepolitikk og en annen skolepolitikk! 2 / MULIGHETER 6-08 / Høyremagasinet p

3 M INNHOLD: Høyremagasinet MULIGHETER NR. 7:2008 5KRONIKK Hele sommeren har debatten om skatt på hytte og hus rast. Høyres nestleder gir deg et innblikk i sitt syn. 6TEMA Det er ett år igjen til stortingsvalget i Hva tror Høyres partileder om veien fremover, og ikke minst, hva tenker kommentatorene om Høyres sjanser i valget? Les mer i temareportasjen. 12IMPULSER utland. 14 EN BLÅ HVERDAG Langt der ute ligger Svalbard og Norges nordligste Høyre-lag. Les mer om hvordan det er å drive partipolitikk i et lite øyrike. 19VALGKAMP Det har vært sommer, men allikevel har det vært aktivitet blant Høyre-folk i inn- og LEDER 418 NYTT FRA STORTINGET De har ferie som oss andre, allikevel settes saker på dagsordenen fra Stortinget. På tide med andre boller skriver Erna Solberg i sin lederartikkel, som er starten på veien frem til valgseier i OG PARTI- BYGGING I TANZANIA Finnes det likhetstrekk med den norske politiske hverdagen? En delegasjon fra Høyre lærte om dette og mye mer. LES MER OM TEMAET SIDE 6-11 Høyremagasinet / MULIGHETER 7-08 / 3

4 KOLOFON: NR. 7:2008 Høyremagasinet Muligheter ISSN «M, Høyremagasinet Muligheter» er et registrert varemerke og kommer ut til Høyres betalende medlemmer ti ganger i året. Dette magasinet er utgitt med støtte fra Norad. Redaktør: Astrid Arnslett Ansvarlig redaktør: Trond R. Hole Redaksjonen: Mudassar Kapur, Thomas Berg Olsen Christian Angell, Hans Kristian Hogsnes Tove Brorson, Hanne Bjerknes og Øystein Sundelin LEDER PÅ TIDE MED ANDRE BOLLER! Norge står foran store utfordringer. Noen er umiddelbare, andre er mer langsiktige. Men de har noe til felles: Bidragsytere Høyres stortingsgruppe: Øystein Sundelin Bidragsytere dette nummeret: Frøy Lode Wiig har skrevet temareportasjen «Ett år igjen til valget». Hun har mastergrad i internasjonal politikk og har tidligere jobbet som kommunikasjonsrådgiver i Geelmuyden.Kiese. Tomas Moss har tatt bildene til temareportasjen. Han har tidligere jobbet som pressefotograf og driver i dag sitt eget firma, ICU fotografiske tjenester. Henrik Pryser Libell er en omreisende historieforteller. Han fikk navnet av sine foreldre fordi det visstnok kunne oversettes til de fleste av verdens språk. Og nå tester han teorien i praksis, og reiser verden rundt på jakt etter gode historier. Sammen med fotograf Thomas Haugersveen har han reist til Svalbard for å besøke vårt Høyre-lag der. Tips oss: E-post: muligheter@hoyre.no SMS/MMS: muligheter <din melding> til 2012 (1 krone per melding) Vil du annonsere i Muligheter? Kontakt Kari Kronberg E-post: kari.kronberg@hoyre.no Vil du abonnere på Muligheter? Nå kan du få Muligheter i postkassen, selv om du ikke er medlem. Ti utgaver koster 100 kroner for privatpersoner og 1000 for bedrifter. Bestill per e-post: muligheter@ hoyre.no Adresse: Muligheter Høyres Hovedorganisasjon Postboks 1536 Vika 0117 Oslo Opplag: Illustrasjonsfoto, forside: Thomas Haugsveen Design: Gazette Trykk: GRØSET. Dette magasinet er produsert etter miljøkravene til ISO14001, EMAS, Grønt Punkt og Svanemerket. I tillegg er det CO2-nøytralt produsert. Det krever Høyrepolitikk å løse dem. Dagens regjering leverer lite politiske resultater, og det den leverer, er lite å skryte av. Skattene har økt, renta har økt og køene i helsevesenet har økt. Det eneste som har gått ned, er antall kilometer vei som bygges og antall lærere i skolen. Derfor lukker Høyre ingen dører mot andre borgerlige partier, for da åpner vi døren for at Jens Stoltenberg fortsetter som statsminister. For å realisere våre visjoner innenfor helse- og omsorgssektoren og innen samferdsels-, skole- og skattepolitikken må Høyre være et stort og sterkt parti. Det er en jobb som alle med et hjerte som brenner for vår politikk, må bidra til. Derfor starter vi nå Ett år igjen -kampanjen. Nå skal vi rekruttere alle dere som skal vinne valget for Høyre. Våre motstandere kommer til å bruke mye tid på å snakke stygt om oss, derfor trenger vi flest mulig som aktivt snakker pent om partiet. Jeg har selv ledet kampanjer på lokallagsnivå i Høyre. Jeg vet jobben er uvurderlig. Når rikspolitikerne diskuterer temaer på tv, kan det ligge langt unna det som er viktig for akkurat ditt nærmiljø. Og da må vi ha noen som kan svare på de spørsmålene som er viktige der du bor. dagsordenen. Synliggjøre våre alternative løsninger og forklare hvorfor «de er bedre. Men når valgkampen virkelig tar til, trenger vi all hjelpen Gjennom det neste året skal jeg og andre folkevalgte i Høyre jobbe knallhardt for å sette vår politikk på dagsordenen. Synliggjøre våre alternative løsninger og forklare hvorfor de er bedre. FOTO: CF-WESENBERG vi kan med å få ut budskapet. Ikke glem at valgkamp er gøy! Du får jobbe med noe du brenner for: Høyres politikk. Vi vet at Norge trenger den, nå skal vi overbevise flest mulig andre om det samme. Hvis du husker følelsen av hvordan det er å vinne et valg, er jeg sikker på at du vil bidra til å få oppleve det igjen. Hvis du ikke har vært med før, kan jeg love deg at det er en følelse du vil bære med deg lenge. Høyre har gjennom denne kampanjen forpliktet seg til å rekruttere flest mulig til å bidra. Dermed forplikter vi oss også til å gi deg hjelp, opplæring og støtte i ditt arbeid med å sikre at Høyre blir valgets vinner. Jeg gleder meg til valgkampen og håper du gjør det samme. Norge trenger et sterkt Høyre, og et sterkt Høyre trenger din innsats. Erna Solberg LEDER I HØYRE Gjennom det neste året skal jeg og andre folkevalgte i Høyre jobbe knallhardt for å sette vår politikk på 4 / MULIGHETER / 7-08 / Høyremagasinet

5 KRONIKK HYTTEDRØM KUN FOR DE RIKE? TRUDE TJENSVOLD, ILLUSTRATØRENE JAN TORE SANNER 1. nestleder i Høyre I sommer har mange familier diskutert to urettferdige skatter, hytteskatten og arveavgiften. Flere aviser har fortalt om personer som står i fare for å måtte selge barndomshjem og familiehytte på grunn av arveavgiften. Det er ikke de såkalt rike som sliter med å betale arveavgiften og hytteskatten, men folk med helt vanlige inntekter. I Norge står hyttedrømmen sterkt. Mange sparer gjennom et langt liv for å kunne realisere hyttedrømmen, andre er så heldige at de arver et familiested. Å ha en hytte har vært oppnåelig for mange i Norge. Ja, selv på de mest populære stedene langs kysten og i fjellet er det mange med vanlig inntekt eller pensjon som har hytte, og som sammen med familie og venner kan nyte naturen og samværet. Jeg mener dette har en betydelig egenverdi. Denne verdien er nå truet av politiske vedtak. Det er særlig to forhold som nå rammer hyttefolket. Det første er at den rødgrønne regjeringen i fjor åpnet for hytteskatt. Det andre er at arveavgiften rammer knallhardt fordi markedsverdien på eiendom har gått i været de senere år. Selv om hytteprisene mange steder er blitt svært høye, har vi så langt unngått at hytta i seg selv har vært et skatteobjekt. Nå klarer imidlertid ikke de rødgrønne partiene å holde fi ngrene unna lenger. I mange områder kan en slik skatt bli liggende mellom og kroner (ifølge Dagbladet). Eiere av de store hyttepalassene har sikkert ikke problem med dette, men for de mange pensjonistene, lærerne og sykepleierne som møysommelig har spart til en hytte, kan hytteskatten bli den dråpen som gjør at hyttedrømmen brister. Jeg mener at hytteskatten må fjernes. I regjering foreslo Høyre og de andre borgerlige partiene å øke bunnfradraget til kroner. Men de rødgrønne ville det annerledes, de økte arveavgiften. Nå har de varslet at bunnfradraget skal økes, men staten skal allikevel ha sitt. Derfor vil de øke arveavgiften ved generasjonsskifte for familieeide bedrifter. Det vil ramme arbeidsplasser, og særlig bedrifter i Distrikts-Norge. Bolig- og eiendomsprisene har i snitt steget med 60 prosent de siste fire årene. Verdiøkningen på bolig og eiendom har gjort arveavgiften tyngre å betale. En bolig eller en hytte som har doblet sin verdi fra 1,5 million kroner til 3 millioner kroner på noen få år, tilsier nå en arveavgift på over kroner. Og hvem har råd til å betale en slik avgift til staten? Jeg er derfor veldig glad for at Høyres landsmøte vedtok at arveavgiften skal fjernes. Det er ikke ønskelig med en utvikling hvor familier med vanlige inntekter ikke har råd til å overta en bolig eller eiendom, og at det kun er de aller rikeste som vil ha mulighet til å beholde eiendommer i ettertraktede områder. Enhver familie må selvsagt stå fritt til å vurdere om eiendommen skal beholdes i familien ved generasjonsskifte. Men det blir helt feil når en statlig avgift presser familier til å selge en hytte som for familien har en verdi som går langt utover det rent økonomiske. Valget i 2009 kan gi håp! Høyremagasinet / MULIGHETER 7-08 / 5

6 TEMA: ETT ÅR IGJEN / TEKST: Frøy Lode Wiig / FOTO: Tomas Moss KONSERVATIV SLAGKRAFT 6 / MULIGHETER 7-08 / Høyremagasinet

7 Å være konservativ handler om å ha et forvalteransvar. Det handler om å sikre kunnskap i samfunnet, satse på forskning og utvikling og gi våre barn et godt livsgrunnlag. p Høyremagasinet / MULIGHETER 7-08 / 7

8 TEMA: ETT ÅR IGJEN / TEKST: Frøy Lode Wiig / FOTO: Tomas Moss ERNA SOLBERG vil vinne valget på temaene skatt, skole, helse og samferdsel ett år før valget. 8 / MULIGHETER 7-08 / Høyremagasinet

9 Slik skal Høyre VINNE VALGET Hva er vinnersakene? På hvilke arenaer skal slaget stå? Hva vil det si å være konservativ? På hvilke områder er Høyre for lite offensive og utydelige? Og hvilket samfunn skal Høyre skape? Partileder Erna Solberg og ekspertene deler sine tanker med deg, ingrediensene som sammen utgjør vinneroppskriften. Vi må sette fart på kunnskapssamfunnet. Vi må mobilisere flest mulig til å kjempe for et politisk skifte slik at vi får en bedre balanse mellom privat og offentlig. De rødgrønnes allergi mot private løsninger har ført til lengre sykehuskøer, dårligere barnevern og et skolevesen som sakker akterut. Vi må sette fart på kunnskapssamfunnet og sikre at Norge er konkurransedyktig også i fremtiden, slår partileder Erna Solberg fast. Hva blir Høyres viktigste saker i den lange valgkampen? Valgprogrammet er ikke vedtatt ennå. For øyeblikket tror jeg kunnskapssamfunnet og helse blir viktige saker. Etter forrige valg bestemte vi at vi skulle snakke mer om mennesker enn milliarder. Vi var for lite opptatt av å forklare hvorfor vi gjorde ting. Denne gangen skal vi snakke mer om utfordringene vi står overfor. Vi må si at renten er høy når den er det. Vi må rope varsku når folk ikke har råd til å betale regningene sine. Den viktigste velferdspolitikken er at færrest mulig trenger offentlig hjelp. Nestleder Erling Lae har sagt at det er vanskelig å være konservativ i en verden hvor velgere tror at penger er noe politikere kan vedta. Hvordan skal Høyre kommunisere konservativt i månedene fremover? Å være konservativ handler om å ha et forvalteransvar. Det handler om å sikre kunnskap i samfunnet, satse på forskning og utvikling og gi våre barn et godt livsgrunnlag. Å være konservativ handler også om å ta vare på dem som faller utenfor. I dag er det noen som forveksler god vilje med politiske resultater. Men selv om du bevilger én milliard, gir det ikke nødvendigvis resultater. Og det er resultatene som teller. Det viktige er om milliarden har hatt effekt. Sykehuskøene i Helse-Norge og kunnskapstestene i skolen viser at vi ikke løser fremtidens utfordringer bare ved å overføre mer penger. Hvordan kan Høyres lokallag forberede seg til neste års valg? Vi må trimme kampanjeevnene våre. Alle Høyres medlemmer vil tjene partiet godt ved å sette seg inn i politiske saker og tenke rikspolitikk, ikke bare lokalpolitikk. En viktig jobb er å rekruttere flere til å delta i valgkampen. Noe av det mest sentrale er å engasjere seg i den offentlige debatten. I dagens meningssamfunn finnes det mange kanaler hvor folk kan nå frem med sine meninger. Vi må drive valgkamp der folk er. Valgkampen vinnes i møte med mennesker. Hvilket regjeringsalternativ vil Høyre gå til valg på? En stemme til Høyre er en stemme til en borgerlig regjering. Hvis det blir borgerlig flertall, mener vi at de fire partiene på borgerlig side må finne en måte å samarbeide på. De rødgrønne vil kjøre frem et regjeringsalternativ med kun Frp og Høyre for alt det er verdt. Det er mye lettere å angripe Frp enn Høyre. Derfor er det viktig at vi når frem med vår politikk og viser at Frp og Høyre er to helt forskjellige partier. Vi har ulikt ideologisk grunnsyn og vi er uenig i mye. Samtidig er det mye vi kan være enige om. Begge partier vil ha et Norge med mer valgfrihet, med fokus på kunnskap og kompetanse og en bedre balanse mellom private og offentlige løsninger. I valgkampen skal vi snakke om politikken vår, ikke bare om hvem vi skal samarbeide med etter valget. Det er politikkens innhold som er viktig. Kommentatorråd De lever av å kommentere norsk politikk. Hvilke råd vil de gi Høyre i starten av den lange valgkampen? Muligheter har spurt tre av landets politiske kommentatorer: Hvilke saker bør Høyre vektlegge i året som kommer? Hva er Høyres styrker og svakheter? Hva skal til for at Høyre vinner valget? p Høyremagasinet / MULIGHETER 7-08 / 9

10 TEMA: ETT ÅR IGJEN / TEKST: Frøy Lode Wiig / FOTO: Tomas Moss MED LITT OVER ET ÅR igjen til valget starter jobben med å finne nye velgere til Høyre. Samtidig må vi få alle våre medlemmer aktivt med i valgkampen sier Erna Solberg. UNDER SKEIVE DAGER pusser Erna Solberg debattformen mot Arbeiderpartiets nestleder Helga Pedersen. Ta lederskap i klimapolitikken Drude Beer, kommentator, Nationen Helse og omsorg, soleklar valgsak Harry Strand, kommentator, Adresseavisen I forrige valgkamp ble Høyre oppfattet som et stoppeklokkeparti. Denne gang bør Høyre fremstå som et omsorgsparti. Ikke snakk om effektivitet og kvantitet, men om kvalitet i omsorgen. Miljøpolitikk er en potensiell vinnersak for Høyre. Her kan Høyre utnytte sin posisjon som næringslivets parti. Næringslivet må involveres, og Høyre kan bidra til samarbeid mellom staten og de private. Høyre må tørre å ta lederskap i klimapolitikken. Det er også et område hvor de ikke trenger å konkurrere med Frp. Når det gjelder Høyres tradisjonelle saker, skatt og skole, er det vanskeligere. Det er så mange som snakker om skole. Men også her bør Høyre snakke om kvalitet, ikke kvantitet. Høyre har en god merkevare, det er et pålitelig parti med lang og stolt tradisjon. Utfordringen er å fortsette å være Høyre, ikke et Frp-light. Frp har fått defi nisjonsmakten, Høyre dilter etter. Særlig når det gjelder offentlig velferdspolitikk har Høyre muligheten til å markere avstand til Frp. Høyres styrke er at de kan snakke om å kombinere privat og offentlig med troverdighet. Høyre vil bevare velferdsstaten, men åpner for andre måter å gjøre ting på. Høyre kan bli en valgvinner hvis de klarer å posisjonere seg som et varmt og konservativt parti. Det vil være en klar fordel om de kan lansere nye ansikter, få frem unge talenter. Høyre må også avklare sitt forhold til Frp. De sier at de skal samarbeide, men forutsetter at Frp modifi serer seg. Men innenfor hvilke områder? Høyre har stor troverdighet innen skatt og skole. Særlig når det gjelder skolepolitikk, er det mye å hente. Så lenge de rødgrønne ikke får snøring på helsepolitikken, er helse og omsorg en soleklar valgsak for Høyre. Partiet har landets fremste helsepolitiker i Inge Lønning. Asylpolitikk er også et område hvor Høyre kan ta stilling. Det er lett å spille den tøffe, den som vil kaste alle ut, men jeg tror mange velgere savner en human stemme i asylpolitikken. Høyre har klart å fornye deler av politikken sin, særlig innen miljø, og det bør de fortsette med. Mange ble overrasket da Høyre var pådriver i klimapolitikken. Men partiet er for laid-back. Frp har vært i mediebildet hele sommer, mens de andre partiene har tatt fri. Høyre må ta mer initiativ. Regjeringen driver valgkamp i stedet for å styre landet. Det kan opposisjonen utfordre dem på. Av hensyn til velgerne må Høyre velge enten sentrum eller Frp. Høyre tror de kan samarbeide med Frp, men hvordan skal de gjøre det når Frp står utenfor klimaforliket og pensjonsforliket og vil gi blaffen i handlingsregelen? Hvis Høyre tar Frp på alvor, kan de ikke forvente at Frp kaster partiprogrammet sitt over bord for å komme i posisjon. «Mange ble overrasket da Høyre var pådriver i klimapolitikken.» HARRY STRAND 10 / MULIGHETER 7-08 / Høyremagasinet

11 VALGNATTEN 2007 var en eneste stor opptur for Høyre. Nå starter deres jobb med å gjenta suksessen 14. September Høyre må kommunisere innholdet i konservatismen Trine Eilertsen, politisk redaktør, Bergens Tidende Jeg tror partiene må rendyrke det de er gode på. Høyre bør fronte saker med en tydelig tilknytning til deres konservative ideologi, som handler om enkeltindividet og selvbestemmelsesrett. I dag snakker få Høyre-folk om Høyre som et konservativt parti. Et stort flertall i befolkningen tror konservativ er det samme som bakoverskuende, med glidende overgang til reaksjonær. Høyre må kommunisere innholdet i konservatismen. Når venstresiden utfordrer Høyre på velferd, må Høyre være tydelig på at de ønsker å bevare og videreutvikle velferdsstaten. Høyre kan kjøre enda tydeligere på skole. De rødgrønne har hatt pengene og spillerommet, men hvor er det blitt av kvalitet og innhold i skolen? Det samme gjelder barnehager. Høyres styrke er at de er et troverdig parti. De er ikke et parti av store ord. «What you see is what you get», og det tror jeg partiet vinner på i det lange løp. Utfordringen er tydelighet. Hvorfor skal jeg stemme Høyre? Hva slags samfunn vil Høyre at jeg skal leve i? For eksempel er Høyre tydelig på at partiet er mot offentlig fi nansiering av kunstig befruktning. Det er et modig standpunkt. Kanskje upopulært, men jeg tror de vinner respekt. Høyre må bestemme seg for et par saker som de kan kjøre de rødgrønne på i et helt år. Helse er en slik sak. I dag er helsedebatt kun et spørsmål om geografi og lokalisering; her er det masse rom for å drive politikk. De rødgrønne vil kjøre Høyre knallhardt på deres samarbeidspartnere helt frem til valget. Høyre må fi nne et bedre svar enn å late som om de ikke er i knipe mellom sentrum og Frp. «I dag er helsedebatt kun et spørsmål om geografi og lokalisering; her er det masse rom for å drive politikk.» TRINE EILERTSEN Høyremagasinet / MULIGHETER 7-08 / 11

12 i IMPULSER Vet du om noe andre bør lese om? Send oss gjerne tips eller korte saker fra der du bor, gjerne med et bilde og send til Toppmøte i IDU Simen vant elitekurset i UH PARIS: Erna Solberg deltok nylig på International Democrat Unions (IDU) toppmøte i Paris. Vertskap for møtet var Frankrikes president Nicolas Sarkozy og statsminister François Fillon. Partiledere fra Høyres søsterpartier over hele verden var samlet for å diskutere ulike politiske utfordringer, potensielt samarbeid og uveksling av erfaringer. Her er Erna sammen med David Cameron og Danmarks visestatsminister Bendt Bendtsen. SUNDVOLLEN: Simen Gjersvoll Osland (21) ble den verdige vinner av Unge Høyres Elitekurs Simen er leder i Akershus Unge Høyre og jobber for Akershus Høyre. Til sammen ni deltakere var samlet på Sundvollen i fem dager for å lære mer om politikk, ledelse og kommunikasjon. Elitekurset er en del av Unge Høyres Eliteprogram, som er en ettårig intensiv toppskolering av Unge Høyres fremste talenter. Selv om jeg ikke merket meg det underveis, ser jeg nå i ettertid hvor mye jeg fanget opp og som jeg får bruk for til daglig, både i politikken og livet for øvrig. Det er ingen tvil om at jeg har utviklet meg, både som person utad og min kjennskap til meg selv, men også innen kunnskap og formidling av denne kunnskapen, forteller årets vinner. NORDIC SUMMER SCHOOL CUBA-AKSJON I MOLDE SVERIGE: Mens nordmenn flest hadde sommerferie, var Høyre opptatt på Gotland. Fem representanter deltok på Nordic Conservative Summer School, et seminar for unge politikere, sammen med våre søsterpartier i Norden. Dette ble avholdt samtidig som Almedalsveckan, som er Sveriges årlige store politiske begivenhet. Alt som kan krype og gå av politikere, organisasjoner og journalister er på Gotland og diskuterer politikk. Deltakerne våre var Peder Tellefsdal, byrådssekretær i Oslo, Sunniva Flakstad Ihle, generalsekretær Unge Høyre, Henrik Asheim, leder Unge Høyre, Janne Johnsen, gruppeleder Rogaland Høyre og Christian Angell, internasjonal sjef. Høyres deltakere fi kk se en statsminister i storform som skal vinne valget i 2010 med lavere skatter, renere miljø og arbeid til alle. MOLDE: En onsdag i sommer hadde Unge Høyre i Møre og Romsdal en aksjon på torget i Molde for å støtte politiske fanger på Cuba. Det er en kritisk situasjon der akkurat nå, med fanger som sultestreiker for å få fokus på forholdene til dem som sitter inne fordi de ønsker demokrati på Cuba. De laget en spontan aksjon, med T-skjorter, plakater og lister til underskrifter. Så enkelt er det faktisk. Vi fi kk ca. 300 underskrifter, som vi nå vil sende til den cubanske ambassaden i Norge for å vise at vi ser hva de gjør, og at de ikke kan ture frem som de vil uten at folk rundt i verden får det med seg, sa Heidi Nakken, som er fylkessekretær i Møre og Romsdal Høyre. 12 / MULIGHETER 7-08 / Høyremagasinet

13 Kr 199,00 Høyremagasinet / MULIGHETER 7-08 / 13

14 HØYRE PÅ SVALBARD /TEKST Henrik Pryser Libell /FOTO: Thomas Haugersveen SORT BLÅPARTI: Kull må fortsatt være øyas energikilde av miljøhensyn, mener verdens nordligste Høyre-lag. 14 / MULIGHETER 7-08 / Høyremagasinet

15 STABIL SKATT: Lav-skatt på Svalbard er viktig for å beholde en stabil befolkning her, sier Svalbard Høyre-sjef Heinrich Eggenfellner. Det er to ting som gjør at folk bor på Svalbard: økonomi og turmulighetene. Turene gjør du unna på tre-fire år. Da har du sett. Så til syvende og sist er det pengesekken som kan holde folk her på lang sikt. FAR HAR FORTALT: Vegard Gjerde sitter i Longyearbyen lokalstyre for Høyre. Han takket ja til direktørjobb i Telenor Svalbard i 2003 for utfordringen og på grunn av alle historiene hans far fortalte på 50-tallet da han seilte på øygruppa som maskinist på polarforskningsskip. Det tok ett døgn å bli sikker! smiler han. Svabardbasillen kalles følelsen på folkemunne. KULL, KULDE OG KAMERATSKAP I verdens nordligste kommunestyre er Høyre og Arbeiderpartiet allierte om å være partier. Og om å verne om kullet. Ved forrige lokalstyrevalg i Longyearbyen fikk Høyre tre plasser, av totalt 15. Arbeiderpartiet fikk syv. Resten gikk til ikke-partier; seks til Tverrpolitisk liste og én til Svalbardlista. Dermed hadde partiene gjort comeback, for i første valgperiode hadde listene rent flertall alene. Fremskrittspartiet, Høyre og Arbeiderpartiet inngikk faktisk et valgteknisk samarbeid for å få til comebacket. Vi er nemlig enig med Arbeiderpartiet om én ting, sier leder for Svalbard Høyre, Heinrich Eggenfellner, at det er bra å ha en partitilknytning. Han og partiet mener at på Svalbard, som har både en lokal og en viktig nasjonal rolle, er det viktig at lokalpolitikerne har en direkte kanal til rikspolitikken. Det har Svalbard i partiene. Unntakskommune For lokalpolitikk på Svalbard er ofte rikspolitikk. Svalbard er ikke bare en bygd i Norge. Svalbard er utenrikspolitikk, og er underlagt departementer, i stedet for fylke. Dette gjør Longyearbyen som lokalplass til et slags «unntaksland» i Kommune-Norge. Her er det ingen gamlehjem eller pleiehjem. Schengen-avtalen, EØS-avtalen og sosialloven gjelder ikke og heller ikke mange andre norske lover. I stedet for fylkesmann er det en sysselmann en direkte statlig etat som inkluderer både politi, etater og departementer i ett. 40 minus Om ikke disse unntakene var eksotiske nok, er Svalbard et sted med effektive 40 til 60 minusgrader om vinteren, sola forsvinner fullstendig fire måneder i året og der det er flere isbjørn (3000) enn det er fastboende. Derfor er det våpenpåbud utenfor byen, og bare 100 mil til Nordpolen. Jurisdiksjonsområdet til Svalbard er kvadratkilometer, halvannen ganger Danmark. Dette ivaretar vi for hele Norge, og det er viktig at ikke Norge skyver kostnaden for forvaltningen over på de 2100 menneskene som bor her, sier Eggenfellner, som et viktig eksempel på hvorfor partikanalen til rikspolitikken er viktig i lokalpolitikken. Svalbard-skatt Neste vår legger Regjeringen frem en egen Svalbard-melding. Der blir «Svalbard-skatten» (8 prosent i dag) og videre kulldrift sentrale saker. Uten Svalbard-skatt og uten kulldrift blir det fint lite igjen å drive bosetting på for lokalsamfunnet i Longyearbyen, sier Eggenfellner. For Høyremagasinet / MULIGHETER 6-08 / 15

16 HØYRE PÅ SVALBARD /TEKST: Henrik Pryser Libell /FOTO: Thomas Haugersveen PÅ NETT: Svalbard Høyre er såpass lite og såpass aktive på nett at de har sluttet med medlemsmøter og tar de politiske diskusjonene per e-post i stedet. Syv medlemmer sitter i lokalstyret eller utvalg. På e-posten spør én om de andre i partiet er enig med hans standpunkt i den og den saken, så tar vi diskusjonen der, sier leder Heinrich Eggenfellner. halve Svalbard lever direkte eller indirekte av kulldriften. Det mener Svalbard Høyre den bør fortsette med. Også av miljøgrunner. Svalbard Høyre ser det som viktig å ha moderpartiet som medspiller i dette arbeidet. Miljøvennlig kull Den rødgrønne regjeringen vil legge ned kulldriften og satse på biodiesel, rister Eggenfellner på hodet. Skal vi importere diesel med båt til Svalbard? Hva er vitsen med det, når vi har energikilder på øya? Han får støtte av Høyre-medlem og tidligere kasserer Nils Tokheim, markedsdirektør i Store Norske Spitsbergen Kullkompani, som mener det er snever «Norges-tenkning» å tro at det er miljøvern å legge ned norsk kull. I et globalt perspektiv finnes ikke noe mer miljøvennlig kull i hele verden. Ingen kullgruver i verden så nær havet, og kullsorten her har 20 ganger mindre metan i kullet. Dessuten koster det jo CO 2 å importere noe annet hit. Om vi legger ned gruven, fører det bare til at en skitnere gruve i Kina erstatter den promillen med kull Norge tilfører verden. Holde utgiftene nede Svalbard Høyres lokallag fi kk derfor i fjor med seg Høyres landsmøte på å støtte pilotprosjekt på CO 2 -rensing av kull som energibærer til nytt kullkraftverk. Dette vil erstatte det gamle fra 1982, som per i dag skaffer all strøm og oppvarming til de 2100 innbyggerne i Longyearbyen. For Høyre handler støtten til å bruke kull ikke bare om Svalbards kulltradisjon, men om fornuftig økonomisk politikk; det er den energikilden som finnes i nærheten og den skaffer arbeidsplasser og er drivverdig. Det er det vi står for i lokalstyre også, at ikke Longyearbyen pådrar seg utgifter som det ikke har råd til, sier Eggenfellner, og får støtte av Vegard Gjerde, 3.-kandidaten. Et godt eksempel var konfl ikten om kulturhus, der Høyre ønsket en moderat utbygging med moderat kostnadsnivå og færre vedlikeholdsutgifter. Vi er allerede ved smertepunktet på kostnader, skriver lokallaget i sitt valgprogram. Der står det også at partiet ønsker å hindre for mye fortetting i Longyearbyen by, innføre psykologtjeneste på øya og bruke mer telemedisin i stedet for å sende pasienter med fly til fastlandet. Dessuten er Høyre for minst mulig byråkrati i byggesøknadene, og mer liberal skjenking, slik at turister på besøk i sentrum kan få seg et glass øl til maten også «Svalbard Høyre vil arbeide for et trygt og trivelig lokalsamfunn med muligheter for alle. Vi ønsker en sunn utvikling av lokalt næringsliv basert på forutsigbarhet og like vilkår. Videre er vi opptatt av at oppvekstsektoren skal vektlegge et bredt og godt tilbud som gagner det familiesamfunnet vi mener Longyearbyen skal være også på sikt.» SVALBARD HØYRES 2007-PROGRAM 16 / MULIGHETER 7-08 / Høyremagasinet

17 BOLTRETID: De fleste listetoppene på Svalbard Høyre har vært av og på Svalbard i over 30 år og det enorme området å boltre seg på PÅ TUR med båt om sommeren og scooter om vinteren er noen av grunnene til at de kom eller ble. SAMHOLDE: Den mektige naturen, mørketida, midnattssola trekkes frem som viktige fellesopplevelser. I SELENS RIKE finnes det også Høyrefolk, i forhold til Svalbards størrelse er ca åtte aktive godt med folk. før klokken fem. Per i dag er det tillatt fem meter utenfor sentrum, og forbudt i sentrum. Næringsliv Essensielt for øya er også variert næringsliv, både bergverk, forskning og reiseliv, sier Eggenfellner, som vet hva han snakker om. Selv jobber han på Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), etter noen år i reiselivsbransjen og tre år som kullarbeider, noe som finansierte sivilingeniørstudiene. Nå har han en lederstilling på IT-avdelingen. Lederstilling er et refreng på valglisten til Svalbard Høyre. Kandidat nr. 2, Jan Sverre Sivertsen, er administrerende direktør i Spitsbergen Travel, nr. 3 er administrerende direktør i Telenor Svalbard, nr. 4 brannmester, og ekskassereren er markedsdirektøren i Store Norske. Står da Høyre i fare for å bli et slags direktørparti, på en øy med mye klassiske arbeidere? Du har nok et poeng der, vedgår Tokheim, som sier Arbeiderpartiet på mange vis er «arbeiderpartiet» for kullarbeiderne. Vi har ingen aktive medlemmer som er kullarbeidere, i Høyre, men samtidig treffer jeg ofte arbeidsfolk her som sier at de er helt enig med oss, men at de liksom «bare ikke kan» stemme Høyre. Company town Hva er forskjellen på lokalpolitikk på Svalbard og fastlandet? Nå har jeg aldri vært fastlandspolitiker, men det måtte vel være at vi «slipper» eldresaker og helsesaker. Også at det lokale er så knyttet til det nasjonale, sier Eggenfellner. Dessuten er det jo ikke et vanlig kommunestyre og en vanlig kommune; lokaldemokratiet ble innført i 2001, og vi driver fortsatt med «normalisering». Longyearbyen har jo vært company town i nesten et århundre før byen gikk over fra selskapet til offentligheten og lokalstyre ble innført. Men opprivende debatter har det ikke ført til i lokalpolitikken. Dessuten bor vi i en slags Kardemomme by. Vi har det egentlig ganske godt. I dag er det dessuten deilig og varmt, sier Eggenfellner, som er klar for T-skjorte og en utepils. Det er jo åtte grader.! FAKTA: SVALBARD OPPSLUTNING FORRIGE VALG: Antall seter i lokalstyre: 3 (av 15). Antall medlemmer: 23. Antall aktive: telles på to hender: ca. 8 ØYGRUPPEN SVALBARD er på km 2 og ligger på 74 til 81 grader nord og 10 til 35 grader øst. De største øyene er Spitsbergen, Nordaustlandet, Barentsøya, Egdeøya og Prins Karls Forland. Største bosettinger: Longyearbyen (2100), Barentsburg (500), Ny Ålesund (20) og en polsk forskningsstasjon (12). Forvaltes av Norge, regulert av Svalbardtraktaten. Temperatur: middeltemp. 6 grader om sommeren, minus 14 om vinteren. Med vind er effektiv kulde grader om vinteren. Rekordkulden er -46 grader. 60 prosent av Svalbard er breer. Antall stemmeberettigede: ca Valgdeltakelse 2007: 40 prosent Høyremagasinet / MULIGHETER 7-08 / 17

18 SOMMEREN PÅ STORTINGET Om sommeren blir det ikke vedtatt ny politikk på Stortinget, men politikerne tar ikke ferie av den grunn. Under følger noen av de viktigste sakene Høyre har hatt fokus på i sommer. Høyre har satset på lærerne I inneværende periode har Høyre fremmet forslag som samlet sett ville gitt en kraftfull satsing på å få flere og bedre lærere i norsk skole, og å beholde noen av de dyktige seniorene som er på vei ut. Dessverre har Regjeringen vært mer opptatt av å få frukt og grønt i skolen. Forlenge kompetansehevingsperioden for lærere fra 2008 til Kostnad: ca. 1,1 millard kroner. Systematisere etter- og videreutdanningen for lærere. Innføre en modell med lektor II i skolen etter modell av professor II i høyere utdanning. Gjeninnføre obligatorisk 2. fremmedspråk. Et av poengene var at språklærerne da ville få mer kompetanseheving. Seniortiltak for (i første omgang) realfagslærere over 55 år. Både økonomisk bonus for å stå lenger i jobben og mulighet til å undervise mindre, men fortsatt jobbe full stilling (for å bruke tid til veiledning av yngre lærere, utvikling av undervisningsopplegg osv.). Skjerpe opptakskravene til allmennlærerutdanningen. Etablere en ordning med ettergivelse av kroner av studielånet ved fullført lærerutdanning. Rekrutteringsplaner for å skaffe flere lærere i grunnopplæringen (både grunnskole og videregående). Videreføre kompetansehevingsstrategien til Etter det: innføre systematisk etter- og videreutdanning i form av tre til seks ukers kurs hvert femte år for alle lærere. Bedre samsvar mellom undervisningssituasjonen og kompetansehevingen i minst ett av de fagene læreren underviser i. Utlendingspolitikken ute av kontroll Høyre krever at statsråd Dag Terje Andersen rydder opp i asylkaoset. UDI forventer at antall asylsøkere i Norge vil øke fra om lag 6500 i 2007 til i Dette er dramatisk. Høyre krever at arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen nå rydder opp i det rødgrønne kaoset som er skapt på grunn av Regjeringens asylpolitikk, sier Høyres nestleder Jan Tore Sanner. Når Høyre kommer i regjering, ønsker vi å stramme inn på asylfeltet, sende tydelige signaler til omverdenen og rydde opp i en håpløs saksbehandlingstid. Situasjonen den rødgrønne regjeringen står oppe i dag, er slående lik den situasjonen vi så i Erna Solberg fi kk som statsråd kontroll på asylpolitikken ved å rydde opp i departementsstrukturen, gjennom å innføre bedre rutiner for asylbehandling (bl.a. 48-timers saksbehandling) og saklige informasjonskampanjer i de landene det kom søkere med åpenbart grunnløse asylsøknader fra. Alle tapte i Genève Gårsdagen var en trist dag for verdens fattigste land, den var trist for norsk næringsliv, fiskeri- og oppdrettsbransjen og for landbruket, sier Erna Solberg om bruddet i WTO-forhandlingene. Og ikke minst var det en trist dag for dem som tror på internasjonale løsninger og en verdenshandel preget av samarbeid og klare kjøreregler, fortsetter Solberg. Det finnes for øyeblikket ingen konstruktive alternativ til den avtalen man har forhandlet om i syv år. Sammenbruddet kan få store konsekvenser i et allerede skjørt handelssystem og en verden preget av økonomisk nedgang, inflasjon og mulige finanskriser. Det er ingen vinnere, og de fattigste taper mest. Også Norge, med en eksportrettet økonomi som er avhengig av markedstilgang, hadde klar interesse av å få til en avtale i Genève. DØDSULYKKENE I TRAFIKKEN MÅ STOPPES Høyre fremmer forslag i Stortinget om strakstiltak mot dødsulykkene på veiene. Vi har ikke tid til å vente på Navarsete og en ny Nasjonal transportplan. Den dramatiske økningen i antallet tragiske dødsulykker krever en kraftfull og rask politisk reaksjon slik at vi kan komme tilbake til den gledelige trenden vi har sett inntil nylig med fallende antallet drepte og alvorlig skadde i trafi kken, sier Erna Solberg. ARVEAVGIFTEN MÅ BORT Det er på høy tid at Regjeringen varsler en reduksjon i arveavgiften, men det er helt uforståelig at de samtidig vil øke den samme avgiften for familieeide bedrifter. Det vil ramme arbeidsplasser, og særlig bedrifter i Distrikts-Norge, sier nestleder i Høyre Jan Tore Sanner. Han minner om at Stoltenberg-regjeringen økte arveavgiften i 2006 ved å halvere bunnfradraget i forhold til forslaget fra sentrum/høyre-regjeringen. 18 / MULIGHETER 7-08 / Høyremagasinet

19 TANZANIA / TEKST Tom Erlend Skaug PARTIBYGGING PÅ AFRIKANSK Det kan nok ofte være en utfordring å drive valgkamp og bygge en partiorganisasjon i et langstrakt land som Norge. De hjemlige utfordringene blekner imidlertid raskt i møte med hverdagen til de aktive i Høyres søsterparti i Tanzania, Chadema. Tanzania strekker seg over et areal som er tre ganger så stort som Norge. Og i store deler av landet begrenser transportnettet seg til hva vi i Norge ville kalle krøtterstier. Så når Chadema i vår innkalte til skolering for 120 aktive kvinner og ungdommer fra samtlige av landets 26 regioner, var reisetiden for mange av deltakerne flere døgn med buss. Den strabasiøse reisen la imidlertid ingen demper på verken engasjement eller lærelyst. Gjennom tre dager ble de skolert i alt fra debatteknikk og mediearbeid til SWOT-analyse og verving av medlemmer av en norsk-svensk delegasjon fra Høyre og deres svenske søsterparti, Moderaterna. Det finnes dessuten større utfordringer enn veistandarden for den som ønsker å drive opposisjonspolitikk i Tanzania. Flere av deltakerne på skoleringen i Dar-es-Salaam kunne fortelle rystende historier om hvordan de må tåle både trusler og represalier fordi de står frem i sine lokalmiljøer og snakker om behovet for å bekjempe den utstrakte korrupsjonen i landet, og fordi de kritiserer den sittende regjeringen for manglende innsats når det gjelder å bygge ut fungerende helsevesen og skoler. Svært få i Tanzania har tv, og enda færre har pc med internettilgang. De aller fleste har imidlertid radio, og flere og flere har mobiltelefon. For Chadema er lokale radiostasjoner og bruk av mobiltelefon i ferd med å bli de viktigste kommunikasjonskanalene for å nå frem til velgere i alle deler av det store landet. Det er langt fra tilfeldig at nettopp kvinner og ungdom er plukket ut som de viktigste målgruppene når Chadema skal lære opp fremtidens politiske ledere. De representerer fremtiden. I dag er 20 prosent av setene i parlamentet reservert for kvinner, noe som på den ene siden sikrer kvinnerepresentasjon, men som på den andre siden gjør at kvinnelige kandidater ofte settes på sidelinjen i kampen om de ordinære ORDFØRER I OPPEGÅRD Sylvi Graham og tidligere statråd Ingjerd Schou fikk møte parlamentsmedlemmer i Tanzania. mandatene. Nå diskuteres seriøst å innføre en regel om at 50 prosent av setene i parlamentet i Tanzania skal forbeholdes kvinner, noe som sannsynligvis vil være enestående i verden. Uavhengig av kvoteringsregler er det ingen tvil om at kvinnene kommer til gjøre seg sterkt gjeldende i tanzaniansk politikk fremover. Det er de 60 kvinnene som var samlet til norsksvensk skolering i Dar-es-Salaam, et levende bevis på. Både politisk talent, ledertalent og stå-på-vilje finnes i rikt monn. Og ungdommen? Omtrent to tredjedeler av befolkningen i Tanzania er under 30 år, så ungdommen er den suverent største velgergruppen. Det er også de som må ta hovedansvaret i årene som kommer for å bekjempe fattigdom og korrupsjon, og legge grunnlaget for at Tanzania kan utnytte sine rike naturressurser til beste for innbyggerne i landet. Chadema har en svært vanskelig valgkamp foran seg, og kommer ikke til å få noe gratis av CCM. Likevel er de tillitsvalgte i Chadema optimister og fast bestemt på å nå sitt mål om regimeskifte. Og selv om det er et hav av forskjell mellom valgkamp i Norge og Tanzania, så har de én ting til felles: Valgseier krever et godt forberedt og topptrent korps av valgkampmedarbeidere. Det har både Chadema og Høyre skjønt!

20 Returadresse: Høyres Hovedorganisasjon Postboks 1536 Vika 0117 Oslo B-Economique «M for muligheter» er så absolutt av de bedre Høyre-skrifter. Det er interessant og meget leservennlig. Men er det ikke dårlig miljøpolitikk, samt sløsing av porto å sende to eksemplarer til ektepar med samme etternavn og adresse? Ett eksemplar er nok. Sett begge navn på omslaget. Hilsen T.L. SI DIN MENING Hva synes du om denne utgaven av magasinet? Send oss en sms: muligheter <din mening> til 2012 (1 krone per melding.) Eller send oss et leserbrev om noe som gjør deg sint eller glad på e-post: Innlegget må ikke være mer enn 150 ord. Vi forbeholder oss retten til å forkorte innlegg. Vi forsøker hele tiden å lete etter nye måter å skåne miljøet på ved utsendelsen av Muligheter. Vi skal få registrert ditt ønske om å motta kun ett eksemplar av Muligheter. Hvis andre skulle ha samme problemet, er den enkleste måten å løse dette på å gå inn på HiT (pil) min side og krysse av nederst for at man ikke ønsker å motta Muligheter. Mvh red. Les mer om i neste nummer: NORD-TRØNDELAG har i de senere årene ikke vært preget av Høyre-dominans, men ved valget i 2007 skjedde det noe... Les om hvordan Nord-Trøndelag har blitt et Høyre-fylke i neste nummer. VALGET I USA er rett rundt hjørnet. Les mer om Høyre syn på valget i neste nummer. TV-AKSJONEN GÅR I ÅR TIL INNTEKT FOR BLÅ KORS Ruspolitikk vil alltid være en balansegang mellom frihet og ansvar i Høyre. KALENDER 2008 Sept. 7. Nominasjonsmøte i Aust-Agder Høyre «Ett år igjen»-kampanjen starter Høyre arrangerer lederskole 27. Nominasjonsmøte i Sør-Trøndelag Høyrere