EUROPAVEGEN /11. Utdanner europeiske borgere Årets vinner av Comenius-prisen har lange tradisjoner for internasjonalt samarbeid.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EUROPAVEGEN /11. Utdanner europeiske borgere Årets vinner av Comenius-prisen har lange tradisjoner for internasjonalt samarbeid."

Transkript

1 EUROPAVEGEN /11 Europeiske utdannings- og ungdomsprogrammer Italiensk for nybegynnere /13 Utplassering reduserer frafall /20 Motivasjon og mestring /18 Utdanner europeiske borgere Årets vinner av Comenius-prisen har lange tradisjoner for internasjonalt samarbeid. /10

2 Internasjonal merverdi I 2010 fikk SIU utvidet ansvar til også å være et kompetanse- og servicesenter for grunnopplæring og skolemyndigheter. En egen håndbok i internasjonalisering er lansert og egne nettressurser kommer i løpet av våren Internasjonalisering kan utvilsomt gi tilgang til fantastiske læringsarenaer, men da må samarbeidet knyttes til læreplanene og skolens løpende arbeid. Håndboka, tenkt som en ABC til internasjonalt arbeid, gir mange tips i så måte. La meg hente ut en passasje fra håndboka som handler om søknadsskriving av mange sett på som vanskelig og tidkrevende. Unngå ordmagi: De beste søknadene er klare og konsise, og svarer presist på spørsmålene om hva som skal skje i løpet av prosjektet. Enkle og klare svar på spørsmålene hva, hvem, hvorfor, hvordan, med hvem og for hvem er et godt utgangspunkt for en prosjektskisse. Realistiske mål: Det er viktig å ha realistiske mål som er i samsvar med aktiviteter, budsjett, tidsskjema, resultat og kvalitetsprinsipper. Måten prosjektets mål, tidsanslag og kostnader er registrert i søknaden, er sentrale for vurderingen av prosjektet. Europavegen formidler norske erfaringer fra europeisk samarbeid innenfor utdanning og opplæring. Målet er å spre informasjon om pågående eller g jennomførte prosjekter, som andre kan lære og g jerne la seg inspirere av. EUs utdanningsprogram for livslang læring (LLP) tilbyr rike muligheter for internasjonalt samarbeid og erfaringsutveksling. Programmet omfatter hele utdanningsløpet fra barnehage, via grunn- og videregående opplæring til høyere utdanning og voksnes læring. I tillegg finnes et eget program for ikke-formell læring, Aktiv ungdom. Innhold 10/ 18/ Relevant for skolen: Vis at prosjektet er forankret i skolens arbeidsplan og ikke «påklistret». Prosjektet kan noen ganger også knyttes til aktiviteter i nærmiljøet, regionale utviklingsstrategier, eller nasjonale utdanningspolitiske prioriteringer. Europavegen utgis av Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU), norsk nasjonalkontor for LLP. Europavegen representerer ikke nødvendigvis SIUs offisielle syn. Magasinet utgis årlig og distribueres gratis. 04/ Internasjonalisering = relevans og kvalitet Styringsprinsipp: kvalitet og læring. Det må være en grunn til at skolen har bestemt seg for å delta i et internasjonalt prosjekt. Man har en forventning om å bli bedre i noe. Beskriv merverdien det internasjonale samarbeidet vil ha. Søknaden er senere et styringsverktøy for prosjektet: En god søknad g jenspeiler god planlegging, og da er alt mye enklere siden. Søknaden består av konkrete komponenter: mål delmål aktiviteter tidsskjema resultater. Husk å argumentere for hvorfor nettopp dette prosjektet bør få støtte. De nordiske og europeiske programmene er det fremste verktøyet for å internasjonalisere norsk utdanning. I Europavegen presenterer vi ferske erfaringer med flere slike ordninger, med vekt på Comenius og Leonardo da Vinci. Vi presenterer også erfaringer fra Nordplus og EUs ungdomsprogram, Aktiv Ungdom. Vi håper at magasinet vil gi økt kunnskap og inspirasjon slik at enda flere engasjerer seg i internasjonale prosjekter og slik bidrar til å bringe norsk skole framover. UTGITT AV/ Senter for inter nasjonalisering av høgre utdanning (SIU) i januar ANSVARLIG REDAKTØR/ Informasjonsleder Else Kathrine Nesmoen REDAKTØR/ Runo Isaksen REDAKSJON/ Ieva Serapinaite, Nina Corrine Handing, Tordis Marie Espeland og Runo Isaksen UTFORMING OG PRODUKSJON/ Konvoi TRYKK/ Molvik OPPLAG/ ISSN/ / 08/ I 2010 fikk SIU utvidet ansvar til også å være et kompetanse- og servicesenter for grunnopplæring og skolemyndigheter. Korleis komme i gang? Tips og søknadsfrister. Comenius /8-17/ Til Tyskland for å finne seg partner Norsk lærer skriver om sine erfaringer fra kontaktseminar i Tyskland. RUNO ISAKSEN REDAKTØR

3 20/ 27/ 31/ 10/ Utdanner europeiske borgere 12/ 14/ 15/ 16/ 17/ Italiensk for nybegynnere Norske elever på tre måneders elevutveksling til Italia. Språkleg eventyrreise Jobbskygging i Slovakia Samarbeid gjennom eld og vatn Overordnet skoleutvikling 18/ 20/ 22/ 24/ Det store frafallet Frafallet i norsk videregående opplæring ligger stabilt rundt 30 prosent. Hvor er de gode tiltakene? Leonardo da Vinci /20-27/ Utplassering reduserer frafall Utplassering blir en gulrot, noe som virker motiverende og skjerpende og som hindrer frafall. Varm gresk velkomst Tenker økologisk 26/ 28/ 29/ 30/ 32/ Grenseløs suksess Økt toleranse for utenlandske arbeidere Utfordring: Informasjonskompetanse Motarbeider frafall med Nordplus Nordplus-samarbeid om å gi elever i risikosonen gode mestringsopplevelser. Tanker rundt et studiebesøk Lærer Knut Forberg deltok på studiebesøk på Kypros. Han lyttet og lærte. 34/ 35/ Aktiv ungdom /34-35/ Ungdomsinitiativ for TV-produksjon Elever laget kurs i TVproduksjon for utviklinshemmede. Lyst til å bli volontør? EUROPAVEGEN/ 3

4 Internasjonalisering = relevans og kvalitet I 2010 fikk SIU utvidet ansvar til også å være et kompetanse- og servicesenter for skolen og skoleeiere. Vi har invitert tre skolepolitiske aktører til å reflektere over sektorens informasjonsbehov og SIUs utvidede rolle. TEKST og foto/ RUNO ISAKSEN Internasjonale prosjekter må tjene til å øke læringsutbyttet i skolen eller barnehagen, mener Anne Kari Thorsrud, utviklingssjef i Ringsaker kommune. Thorsrud sitter i referansegruppen for SIU-prosjektet «Internasjonalisering i skole og opplæring». I Ringsaker bruker vi europeiske partnere for å utvikle vårt eget skolesystem. Nettopp dette poenget bør nå komme tydelig fram også i SIUs informasjonsarbeid. Det internasjonale må ikke reduseres til stunt utført av ildsjeler, men må passes nøye inn i egen satsing og settes inn i en tydelig opplærings sammenheng. Ønsket merverdi Poenget er at internasjonalt arbeid skal gi til leggs gevinst til et reelt arbeid som man like vel ville g jort. Spørsmålet er: Hvordan jobbe systematisk med internasjonalisering slik at det gir en ønsket merverdi til emner man likevel jobber med? Jeg tror nok at SIUs nye håndbok svarer på denne utfordringen. I sitt arbeid bør SIU bestrebe seg på å vise «best practise», de gode prosjektene som allerede er g jennomført og som andre kan lære av, mener Thorsrud. Skoler og skoleeiere trenger også informasjon om hvorfor man bør drive med internasjonalisering som sådan. EUs program for livslang læring (LLP) utg jør hovedtyngden av SIUs programporte følje rettet mot utdanningssystemet. EUs agenda er viktig å framheve, mener Thorsrud. Hva har EU på agendaen nå? Hva er satsings områder? Det er viktig at vi her i Norge lærer oss å se mulighetene til å være med i et europeisk utviklingsarbeid, ikke bare fokusere på tilgang på eksterne midler. ABC til internasjonalisering På nyåret lanserer SIU egne nettressurser for internasjonalisering i skolen, med tips, fakta og oversikt over hvilke muligheter skolene har. TEKST/ INGEBJØRG BIRKELAND OG HANNE RIESE, SIU Det er ingen tvil om at skolene g jennom internasjonalt samarbeid kan få tilgang til fantastisk gode og inspirerende læringsarenaer. Forutsetningen er at samarbeidet knyttes til læreplanene og til skolens løpende arbeid. På SIU har vi nå laget en håndbok for skolen. Håndboka er tenkt som en ABC til internasjonalt samarbeid, som er SIUs spesial område. I tillegg har vi g jort en status undersøkelse som er samlet i rapporten «Internasjonalisering i skolesektoren». Videre utvikler vi egne ressurser for internasjonalisering i skolesektoren på SIUs nettsted: Nettsidene skal være klare på nyåret Det handler om kompetansebygging fra skolenes ståsted. SIU vil g jennom håndbok 4 /EUROPAVEGEN

5 '' Det er helt nødvendig å kjenne til europeiske og internasjonale trender. Samler til samarbeid Utdanningsforbundets Marianne Løkholm Lewin sitter også i referansegruppen til SIUs «skoleprosjekt». Hun er dessuten leder i Comenius-utvalget. Hun understreker at SIUs oppgave er sammensatt. Å fremme internasjonalisering i utdanningen må foregå på mange vis og rette seg mot mange målgrupper. SIU kan bidra med det jeg opplever at dere er gode på: Samle interessenter og aktører til konstruktivt samarbeid g jennom utvalg, til møter og konferanser, sier Løkholm Lewin og poengterer at SIU har ansvar for hele opplæringsløpet, det betyr barnehager, grunnskolen, videregående opplæring og høyere utdanning. SIU har mange parter på alle forvaltnings nivåene å samarbeide med for å kunne realisere mandatet, noe som er en krevende opp gave. Noe av det viktigste SIU kan g jøre er å bygge nettverk for å sikre at alle målgrupper er inkludert og at informasjon og erfarings deling blir relevant. SIU kan med fordel videreutvikle kontakten med skoleeiere. Skal internasjonalisering være en integrert del av læringsarbeidet i skoler og barnehager, må arbeidet være forankret i strategiplaner og prioriteringer. Må spre kunnskap Videre kan SIU spre kunnskap om hvorfor inter nasjonalisering er viktig, hvordan det kan jobbes i barnehager og skoler og ikke minst om alle mulighetene som finnes i de forskjellige programmene, utdyper Løkholm Lewin. Hun vektlegger særlig viktigheten av at SIU sprer erfaringer fra konkrete prosjekter og fra forskningsprosjekter med et internasjonalt perspektiv. Dette kan gi oss verdifulle innspill til nasjonal utdanningspolitikk. Et godt eksempel er forskningsleder i NIFU STEP, Eifred Markussen, som i høst ble intervjuet i SIU-magasinet Itinera. Han holdt også foredrag om frafall i videre gående opplæring i et internasjonalt perspektiv under SIU-konferansen om frafall. Løkholm Lewin framhever at EUs program for livs lang læring (LLP) er et viktig virkemiddel for å fremme internasjonalisering. Det er helt nødvendig å kjenne til europeiske og internasjonale trender, for de setter dype spor i nasjonal utdanningspolitikk. OECD og EU påvirker utdanningsområdet sterkt. Gjennom målsettingene om å bygge en euro peisk region med åpne grenser, kommer behovet for anerkjennelse av kvalifikasjoner på tvers av land. Internasjonale undersøkelser som PISA setter dagsorden i nasjonal utdanningspolitikk og i media, minner hun om. ANSVAR/ EUs program for livslang læring (LLP) er viktig for Utdanningsforbundet fordi programmene kan nå alle våre målgrupper. Vi har medlemmer som jobber i barnehager, grunnopplæringen, i høyere utdanning, i kommuner, fylkeskommuner og støttesystemene, sier Marianne Løkholm Lewin. (Foto/ Eli Kristine Korsmo, Utdanningsforbundet) og nett sider tilby ressurser som skolene kan bruke til sin kompetansebygging i internasjonalt sam arbeid. Håndboka skal gi en oversikt over hva vi mener med internasjonalisering og inter nasjonalt samarbeid i grunnopplæringa, hvilke former det kan ta, hvordan man kommer i gang og får prosjekter til å fungere. Nettsidene skal presentere gode eksempler og være en portal til mer informasjon omkring enkelte tiltak, sentrale aktører og relevant bakgrunnsinformasjon. Behovet for forankring av internasjonalt arbeid i skolen og skolens hverdag står sentralt. Rapporten «Internasjonalisering i skolesektoren» gir et overblikk over internasjonalisering i norsk skole. Rapporten er basert på skoleeieres utsagn og strategier, og på fylkesvis oversikt over deltakelse i SIUs programmer. Fylkeskommunene, som eiere av videregående skoler, er absolutt på vei. De fleste fylkeskommunene har både planer og strukturer for internasjonali sering, det har også enkelte kommuner. SIU ser det som en utfordring å bidra til å videreutvikle og styrke det gode grunnlaget som allerede finnes. Gode nasjonale og lokale nettverk synes å være avg jørende, og intensjonen i SIUs videre satsing er å bidra til å skape nettopp dette. Ingebjørg Birkeland er prosjektleder ved SIU. Hanne Riese er seniorrådgiver ved SIU. EUROPAVEGEN/ 5

6 Utdanningsforbundet jobber med internasjonalt perspektiv g jennom mange kanaler, deriblant Education International, den internasjonale lærerorganisasjonen. Forbundet samarbeider også med nasjonale myndigheter opp mot UNSCO, EU og OECD. I dagens barnehage og skole skal flere tradi sjoner, religioner, språk og kulturelle ut trykk leve side om side. Utviklingen øker for ventninger til utdanningssystemet og setter krav til at vi skal bidra til å bygge ned konflikt linjer, skape demokratiforståelse, for ståelse for enkeltindividers historie og felles skapets interesser og grobunn for et fler kulturelt samfunn. Større engasjement Erik Sandvik er seniorrådgiver i Kunnskapsdepartementet. Han viser til at SIU er den største norske operatøren av internasjonale programmer for skolen. Stortingsmeldinga om internasjonalisering har som utgangspunkt at internasjonalisering berører alle sider ved ut dannings- og opp læringstilbudene. Mer kon kret betyr det at Kunnskapsdeparte mentet ser at den internasjonale dimensjonen bør innarbeides på en bedre måte i det lokale arbeidet med å realisere kompetansemålene i lære planen. Eksisterende mobilitetsordning er og prosjekter bør utnyttes bedre. Hvordan kan SIU utfylle sin rolle som kompetanse- og servicesenter for skolen, mer konkret? Forventningen er selvsagt at SIU i samarbeid med andre aktører skal jobbe med de styringsverktøyene som skoleeierne kan benytte seg av, og arbeide for større engasjement når det g jelder internasjonalt samarbeid. Helhetlig tenkning, relevans og kvalitet er sentrale begrep. SIU forventes å være et ressurs- og kompetansekontor for hvordan den helhetlige internasjonaliseringsdimensjonen kan g jennomsyre det daglige arbeidet med fagene i skolen. Det g jelder at alle lærere må vite om hvilken rolle SIU har fått og skal ha fremover, og det g jelder å skape en forståelse for at internasjonalisering har med relevans og økt kvalitet å g jøre, sier Erik Sandvik. Korleis komma i gang? Ønskjer du å samarbeida med skular eller barnehagar i Europa, men lurer på korleis du skal få kontakt med desse? Kontaktseminar: Då bør du overveie å dra på kontaktseminar, som er ein enkel måte å komma i kontakt med andre som også vil starta opp nye prosjekt. Kontaktseminara fungerer som ein møteplass for tilsette i skule og barnehage som ønskjer å delta i europeiske samarbeidsprosjekt. Årleg vert det arrangert ei rekkje kontaktseminar i Europa. Ofte tek kontaktseminaret utgangspunkt i eit fagområde som til dømes språk eller naturvitskap, noko som g jer det lettare å finna likesinna å planlegga prosjekt saman med. Reise og opphald for ein deltakar per skule/barnehage vert dekka av SIU. Forberedande besøk: Dersom ein allereie har kontakt med aktuelle samarbeidspartnarar, kan ein søka om støtte til eit forberedande besøk. Målet med eit slikt besøk er å utforma ein søknad om støtte til partnarskap. Besøket kan vara i opptil fem arbeidsdagar. Partnarsøk: Det finst ulike partnarsøkdatabaser som kan nyttast for å skaffa seg internasjonale kontaktar. Her kan skular og barnehagar legga inn sin eigen profil, i tillegg til å søka etter samarbeidspartnarar frå Europa. Meir informasjon om kontaktseminar, forberedande besøk og partnarsøk: Hvordan skrive en god søknad? Mange ser på søknadsskrivingen som van ske lig og tidkrevende. Man vet g jerne ikke hva som kreves, og alt føles dermed usikkert. Men søknadsskriving er slett ikke er så vanskelig. Se side 2 for fem konkrete tips. Se «Håndbok i internasjonalt samarbeid for skole og opplæring» (SIU, 2010) for mer utfyllende informasjon. Du finner håndboka på: Søknadsfrister 2011 SYSTEMATISK/ Kompetansemålene i læreplanene må tjene som utgangspunkt for all internasjonal satsing. Den enkelte interessent bør spørre seg selv spørs mål som: «Hva skal elevene lære i naturfag i løpet av de neste tre årene? Og: Kan jeg få økt kunnskap gjennom internasjonalt samarbeid?» Det sier Anne Kari Thorsrud. Det er ulike søknadsfrister for de ulike ordningene innenfor EUs program for livslang læring (LLP). Årets aller første søknadsfrist g jelder etterutdanningskurs innenfor Comenius og Grundtvig, med frist 14. januar. (Akkurat denne ordningen har tre søknadsfrister: 14. januar, 29. april og 16. september.) Comenius lærerassistent har søknadsfrist 31. januar. De fleste andre tiltakene har søknadsfrist i februar deriblant Leonardo da Vinci mobilitet, partnerskap og videreutvikling, samt Comenius partnerskap. Noen få ordninger har søknadsfrist i mars. For fullstendig oversikt over søknadsfristene: 6 /EUROPAVEGEN

7 PRIS/ Det flerspråklige bibliotek, ved Runar Skrøvset og Maria del Rocio Perez, mottok Den europeiske språkprisen (Foto/ Kari Risnes, SIU) Lærer på etter utdanning Jobber du i barnehage, grunnskole, videregående opplæring eller innen lærerutdanning? Comenius etterutdanning gir deg muligheten til å delta på kurs, konferanser og hospiteringsopphold i Europa. Ved å møte kollegaer fra forskjellige kulturer får du bedre kjennskap til utdanningssystemene ellers i Europa. I tillegg får du et flernasjonalt, faglig nettverk. Målet er å bidra til høyere kvalitet innen utdanning og opplæring. Det gis støtte til reiseutgifter, kurs avgift og oppholdsutgifter etter faste satser. I 2011 er det tre søknadsfrister: 14/1, 29/4, 16/9. For mer info: Tormod Fredlund, lærer ved Åretta ungdomsskole i Lillehammer, del tok på et kurs på Malta i september Hva var hovedmotivasjonen din for å delta? Gjennom språkprosjekt hadde jeg opplevd vansker med kommunikasjon mellom vår skole og samarbeidsskolen. Forsøk på å utnytte vår plattform, It s Learning, viste seg uegnet. Bruk av e-post er ikke nok. Ville lære mer om bruk av andre (sosiale) medier for kommunikasjon, og om hvordan en kunne bruke ulike dataprogrammer i denne sammenheng. 2. Hva var hovedutbyttet av etterutdanningen? Vi fikk en innføring i ulike dataprogrammer til bruk i undervisningen, og fikk prøve ulike måter å kommunisere på. 3. Mest positive overraskelse, alt i alt? At det fantes så mange nyttige gratisprogrammer for bruk i skolen. At det var så lett å kommunisere med lærere fra 14 ulike europeiske land. 4. Mest negative opplevelse, alt i alt? Ingen negative opplevelser. At nettet sviktet i perioder et par av dagene, er vel noe alle opplever fra egen praksis. Språkpris til Det flerspråklige bibliotek Gjennom lærerassistent-ordningen kan studenter, nyutdannede lærere og førskolelærere søke stipend for å delta i opplæringen i en barnehage eller en skole i Europa i inntil ett skoleår. Som lærerassistent får du muligheten til å bli kjent med lærere og elever i et annet land. Du får oppleve deres språk, kultur og utdanningssystem. I tillegg får du prøve ut og sammenligne ulike pedagogiske metoder. Dette gir deg en verdifull praksis som lærer. Alle studenter som har g jennomført minst to års studier ved høgskole eller universitet og som planlegger å bli lærer, kan delta. Det er en stor ære å motta Den europeiske språkprisen på vegne av staben i Det flerspråklige bibliotek. Vi har i mange år arbeidet for å beholde det store mangfoldet av språk i Norge, sa avdelingsleder Nyutdannede lærere og andre med tilvarende kompetanse, som ennå ikke har vært i fast arbeid som lærer, kan også delta. Stipendet varierer fra 600 til euro i måneden, avhengig av hvilket land du reiser til. I tillegg får du støtte til reise og forsikring. Du får også støtte til språkkurs og pedagogiske forberedelser. For mer info: Maria del Rocio Perez da hun fikk overrakt Den europeiske språkprisen Biblioteket fikk prisen for prosjektet «Mitt språk ditt språk». Fra jurybegrunnelsen heter det blant annet: «God kjennskap til eget og andres språk gir bedre muligheter til å orientere seg og delta positivt i samfunnet. Dette ligger som en erkjennelse bak prosjektet, hvor bibliotekets ansatte går nye veier for å ta vare på og foredle det språklige mangfoldet i Norge.» Den europeiske språkprisen European Language Label ble lansert av Europakommisjonen i 1998 for å utvikle og høyne nivået på undervisningen i fremmedspråk, regionale språk og minoritetsspråk. 31 europeiske land hadde nasjonal pristildeling i I Norge er SIU i samarbeid med Fremmedspråksenteret ansvarlige for tildelingen av prisen. Comenius lærerassistent Vil du bli fransk lærar? Drømmer du om å bli fransklærer? Ett år i Caen i Frankrike kan gi deg undervisningskompetanse i fransk. Fransk-norsk senter ved Universitetet i Caen tilbyr årskurs i fransk for lærere, lærerstudenter og andre studenter som ønsker fransk i sin fagkrets. Studiet gir 60 studiepoeng. Alt som kreves er reiselyst og ønske om å bo ett år i Frankrike. I tillegg trenger du noe franskkunnskaper (Nivå 1, C-språk eller tilsvarende). Du må også ha bestått norsk videregående utdanning eller ha generell studiekompetanse. Mer informasjon: EUROPAVEGEN/ 7

8 Ingeborg Berg er lærer ved Grong videregående skole. I oktober 2010 dro hun, som eneste nordmann, på et Comenius kontaktseminar i Herrsching, Tyskland. Dette er hennes reisebrev. Til Tyskland for å finne seg partner Comenius Europeisk samarbeid i skole og barnehage Comenius er EUs program for sam arbeid innenfor grunn- og videregående opplæring på tvers av landegrenser. Gjennom en rekke tiltak gis det økonomisk støtte til samarbeid i Europa, både til enkeltpersoner og institusjoner. Støtteordningene: Partnerskap Comenius Regio Elevutveksling Etterutdanning Lærerassistent Vertsskole for lærerassistent Kontaktseminar Forberedende besøk Sentraliserte tiltak Realfagslæreren vår syntes ikke at han var riktig stø nok i engelsk til å dra selv, så etter møter med ham og ledelsen ved skolen ble jeg, som engelsklærer, sendt for å finne et Comenius-prosjekt. Reisebrev Tekst og foto/ INGEBORG BERG Kontaktseminaret er rettet inn mot MINT (Mathematics, Informatics, Natural Sciences, Technics), og vi hadde på forhånd avtalt på Grong vgs at prosjektet vårt skulle være om noe innenfor naturfaget. Vi hadde også bestemt oss for å satse på et bilateralt prosjekt, hvor kun to forskjellige skoler er involvert. Vi avsluttet et bilateralt prosjekt i juni og var kjempefornøyde med utbyttet elevene hadde. Vi ønsker at elevene våre skal få reise, og et bilateralt prosjekt gir økonomisk støtte til minst 25 reiser. Vi hadde også g jennomgått fagplanene for flere fag for å finne læreplanmål som kan dekkes opp av et slikt bilateralt prosjekt. Konklusjonen var at bærekraftig utvikling, energi for framtida og biologisk mangfold er interessante fagområder. Med de instruksjonene i sekken satte jeg nesen sørover mot Bayern. '' Intense møter På forhånd hadde jeg fått gode instruksjoner på e-post om hvordan jeg skulle finne veien fra flyplassen til Herrsching. Jeg er eneste nordmann blant 49 deltakere fra 17 land, og på togstasjonen møtte jeg mine første internasjonale kolleger. Hele seminaret foregår på «Haus der Bayerischen Ladwirtschaft» og etter registrering og innsjekking er det bare å sette i gang. Seminar varer bare i tre dager, så det er intenst og litt hektisk. Vi er alle blitt bedt om å ta med spesiell mat fra området vårt, og vi setter alt utover et bord så alle kan forsyne seg. Jeg har med norsk sjokolade og akevitt. I biblioteket er det også satt opp oppslagstavler der vi henger opp plakater, bilder og informasjon om skolen vår og hvilke prosjekt vi er ute etter. På et seminar som dette blir Europa med ett veldig lite. På biblioteket blir jeg møtt av en smilende belgier som lurer på om jeg er fra Norge. Han heter Kurt og er over g jennomsnittet interessert i Norge. Først tror jeg han driver g jøn med meg, men det viser seg at han holder på å lære seg norsk og har vært i Norge ti ganger det siste året. Han kan alt om norsk historie og kjenner Oslo mye bedre enn jeg g jør. Han har på forhånd til og med oversatt informasjonen om skolen sin fra nederlandsk til norsk for meg. På et seminar som dette blir Europa med ett veldig lite. Speed dating På kvelden er det «European Market Place» med middag og smak av hverandres medbrakte varer. Jeg er ikke den eneste som har med godt drikke, så utover kvelden blir stemningen veldig lett. Jeg har et bilde av hvem det kan være aktuelt å samarbeide med. Jeg har to favoritter. Den ene er norgesvennen Kurt fra Belgia. Den andre er Ronan fra Cork i Irland. De aller fleste andre jeg snakker med er ute etter et multilateralt prosjekt, som involverer tre eller flere land og foregår mer på lærernivå. Disse innledende rundene er litt som speed dating. Man kommer i snakk og oppklarer det meste på to spørsmål: 1. Hvor gamle er elevene dine? 2. Er du ute etter et bilateralt prosjekt? Hvis det er match på begge, blir man stående og prate en stund; hvis ikke, er samtalen fort over. Tiden er viktig her. På første seminardag har vi foredrag om søknadsprosessen og presentasjon av et vellykket multilateralt prosjekt, og alle seminardeltakerne går fram og presenterer skolen sin og ærendet sitt. Nå oppdager jeg også et par andre som kan være aktuelle. Så er det alvor og partnerfinningen starter. Gamle venner Det viser seg at de fleste går for multilaterale prosjekt, så da går jeg for norgesvennen Kurt fra flamsk Belgia. Vi begynner å diskutere hvilke prosjekt vi hadde sett for oss før vi kom, og vi er overraskende enige. I og med at han har så mye kunnskap om Norge allerede, ser han fort hva han ønsker at hans elever skal kunne lære av oss. Skolen hans er også i et jordbruksområde, klassene er omtrent like 8 /EUROPAVEGEN

9 SIGHTSEEING/ I München på sightseeing. Det hele avsluttes med en bedre middag i Rathauskeller Restaurant i hjertet av byen. (Foto/ istockphoto) av prosjektets mål. Vi oppdager at den flamske dialekten har ord og uttrykk som er svært like de norske, og vi vil bruke dette i sammenheng med historie for å finne ut hvordan og hvorfor disse to språkene er blitt så like. Når vi har brukt de timene som var til rådighet, må alle gruppene fram og presentere prosjektideene sine. Det er interessant å se hvor forskjellig de ulike gruppene tenker og hvor kreative enkelte er. Deltakernes kunnskaper i engelsk varierer veldig, men man trenger slett ikke å snakke engelsk som en innfødt for å takle et slikt seminar. Snart bærer det med buss inn til München på sightseeing. Det hele avsluttes med en bedre middag i Rathauskeller Restaurant i hjertet av byen. Det er mye humor blant deltakerne, og man blir klar over at slik de oppfatter deg, er den måten de oppfatter landet ditt. Man blir ambassadør på en måte, på både godt og vondt. Kvelden avsluttes i baren på hotellet, og de som drar tidligst dagen etter, tar farvel. Vi tar farvel med nye venner og drar hvert til vårt, og vi vil leve i spenning til søknadene er behandlet. Kanskje drar det en klasse fra Grong til flamsk Belgia neste år. Fakta/ Comenius kontaktseminar Hvert år blir det arrangert mange kontaktseminarer rundt om i Europa. Hensikten er å finne europeiske samarbeidspartnere. Kontaktseminarene omhandler ulike tema for ulike typer institusjoner og varer som regel i tre-fire dager. store som våre, elevene har samme alder, og de samme fagene kan dekkes i begge land. Et prosjekt begynner å ta form. Mens vi jobber i grupper går ansatte fra det tyske nasjonalkontoret rundt og hjelper oss, og vi får gode tips av de hyggelige damene ved IBS. På kvelden kjører vi til Kaltenberg slott og får omvisning på et lokalt bryggeri og middag på slottet. Det er en veldig hyggelig kveld, og det snakkes politikk, religion, skole og kultur. Det føles som å være sammen med gamle venner. Tilbake på hotellet stikker en del i baren for å fortsette kvelden der, mens andre går til sengs. Siste arbeidsdag på prosjektet: Rett etter frokost får vi en presentasjon av søknadsskjemaet, samt gode tips om hva som gir mange poeng ved vurdering. Siden både jeg og Kurt er språklærere, kan vi ikke detaljstyre hva faglærerne i realfagene skal legge i prosjektet, men med utgangspunkt i læreplanene velger vi fire områder som kan studeres. Blir ambassadør I Norge kan vi bidra med småskala vannkraftverk og i Belgia har de en stor offshore vindmøllepark. I tillegg tenker vi biologisk mangfold og velger da det spesielle med Namdalen: Problemet med at rømt oppdrettslaks gyter med laksen i elvene og dermed endrer laksens DNA. I Belgia har de problemer med at bestanden av bier blir mindre og påvirker pollinering. Arbeidstittelen blir: «Wind, water and fauna for the Future» (WWFfuture). I løpet av første arbeidsøkt har vi et rammeverk for innholdet i søknaden. Det som g jør et bilateralt prosjekt spesielt, er at språk og kultur må være en viktig del FRAMTID/ Ingeborg Berg med norgesvennen Kurt fra flamsk Belgia. «Wind, water and fauna for the Future» (WWFfuture) er arbeidstittelen på prosjektet som de to kommer til å søke om Comenius-midler til. (Foto/ Privat) EUROPAVEGEN/ 9

10 Utdanner europeiske borgere Askim videregående skole er årets vinner av Comenius-prisen. Skolen har lange tradisjoner for internasjonalt samarbeid. Bare i år har 70 av skolens elever vært på utveksling i utlandet. Fakta/ Comenius-prisen Comenius-prisen er stiftet for å fremheve gode resultater i europeisk skole- eller barnehagesamarbeid. Prisen er også ment som en belønning for en skole eller en barnehage som har engasjert seg i internasjonalt prosjektsamarbeid. Prisen ble første gang delt ut i 2005 i forbindelse med at Comenius-programmet var 10 år. ELOS er et nettverk av skoler i Europa som satser på europeisk skolesamarbeid. ELOS begynte etter et nederlandsk initiativ og det å være ELOS-skole er et kvalitetstegn i Nederland. I dag er det ELOS skoler i 13 europeiske land. I Norge er det tolv ELOS-skoler, og Askim vgs er norsk koordinator. KOORDINATOR/ Assisterende rektor Trond Vågmo er koordinator for ELOS i Norge. TEKST/ SISSEL FANTOFT FOTO/ EIVOR ERIKSEN Det internasjonale arbeidet ved Askim videregående skole begynte allerede på 1980-tallet, med utveksling med en skole nær Kiel i Tyskland. Fra 1989 til 2005 hadde vi u-landskunnskap som et eget valgfag, og da reiste hvert år fem elever og to lærere til Kenya, Uganda eller Tanzania, og så kom det elever derfra hit. Det var et samarbeid med NORAD og ganske dyrt, forteller assisterende rektor Trond Vågmo. I tillegg har skolen i mange år arrangert studieturer til England. Siden 1996 har skolen deltatt i Comenius-programmet. Internasjonale klasser Målsetningen med Comeniusprogrammet er å prøve å utdanne europeiske borgere, og vi har i mange år hatt et samarbeid med en skole i Nederland. I 2004 var jeg der på en konferanse, og ble anbefalt som norsk nasjonal koordinator for ELOS, forteller Vågmo. Nederland hadde i 2004 presidentskapet i EU og ønsket å starte et prosjekt med skoler som arbeidet internasjonalt og vektla det europeiske. Ti land ble med i det videre arbeidet, og søknad ble sendt om å få midler til prosjektet som et Comenius nettverk. I dag fins det 300 ELOS-skoler i 13 land. I Norge fins det tolv ELOS-skoler. Vi oppretter internasjonale klasser hvert år, vi sender brev til elevene på ungdomsskolen og finner ut hvor mange som er interessert. I år har vi 56 elever i internasjonale klasser, forteller Trond Vågmo. Elevene som skal på utveksling må også være villige til å ha en utenlandsk elev boende hos seg i ei uke. Comenius-prisen Alle elevene som skal på ut veksling har hvert år et prosjekt med et felles tema, slik at alle leser de samme diktene og novellene, og har workshops rundt temaet. Dermed har ungdommer fra hele Europa et felles grunnlag når de møtes i hverandres land. ELOS gir oss et veldig godt nettverk og er veldig moro å holde på med. Hadde det ikke vært for dette arbeidet, hadde nok jeg gått av med AFP allerede, sier Trond Vågmo. Askim vgs er tildelt årets Comenius-pris for godt Comenius-arbeid og for måten de har iverksatt ELOS-nettverket i Norge på. Prisen består av et diplom og kroner, og deles ut av SIU. Veldig hyggelig og oppmuntrende, sier Vågmo. Også elevene som har vært på utveksling har hatt positive erfaringer. I år har skolen hatt elever på opphold i blant annet Italia, Nederland, Tyrkia og Spania. Det var fint. Jeg kom til en familie som var gode til å snakke engelsk, så det var lett å prate med dem. Vi hadde også brukt lang tid på å forberede oss før vi dro, forteller Malin Zieba (17), som var i Steenwijk i Nederland. Tyrkerne var ikke så flinke i engelsk, men gode i kroppsspråk, forteller Torkel Skjolden (17) som var i Istanbul. Italienerne spiste middag klokka ni om kvelden og ikke noe '' frokost. De levde veldig usunt og spiste mye godteri, sier Kübra Gündogar (17), som var i Padova i Italia. Holder kontakten I februar kom de utenlandske elevene til Askim, og bodde en uke hjemme hos den norske eleven som senere besøkte dem. Det er fint med et felles skap og å ha noe å jobbe frem mot. Vi hadde laget en stor presentasjon om norsk kultur, og hadde blant annet en skidag. Ikke alle syntes det var like gøy, men å grille pølser etterpå var en suksess. Nederlenderne hadde til og med med seg surkål, sier Christoffer Lysenstøen (17). Og så besøkte vi et kraftverk og var i Oslo på Nobels Fredssenter, legger Kübra til. Elevene er enige om at de har lært mye g jennom Comenius-samarbeidet. Vi blir bedre i engelsk og til å snakke åpent foran forsamlinger. Mange var sjenerte for det i starten, sier Christoffer. Å bo hjemme hos en familie gir et helt annet inntrykk av landet enn for eksempel å reise dit på en charterferie, sier Frida Marie Hauer (17), som var i Padova i Italia. Flere av elevene har holdt kon- 10 /EUROPAVEGEN

11 takten med sine utvekslingsvenner på e-post og Facebook i ettertid. Faglig input Ti av lærerne er i år knyttet til de internasjonale klassene, og har vært med på utvekslingen. Jeg har vært med siden starten, og det har vært veldig spennende og morsomt, sier Anne-Torill Huseby. Det er fint med et fellesskap og å ha noe å jobbe frem mot. Som engelsklærer opplever jeg dette som ideelt, våre elever er gode i engelsk i forhold til mange av de andre og det gir dem selvtillit. Og jeg får et veldig godt forhold til de elevene jeg reiser ut med, sier Huseby, som har vært mest i Italia. Det er veldig hyggelig å reise med elevene, og det har vært få negative episoder. I fjor ble vi sittende i fire timer på en flyplass, og folk stoppet opp da ti norske elever plutselig begynte å danse linedance i avgangshallen, forteller Rolf Gulla, som var i Nederland. Og så er det verdifullt for oss å snakke med kolleger fra andre land, det viser seg at vi står overfor akkurat de samme utfordringene, legger han til. Det gir faglig input for oss lærere også. Jeg begynte med dette da jeg var 50, og det har virkelig beriket mine siste undervisningsår, sier Anne-Torill Huseby. UTVEKSLING/ Bare i år har 70 elever fra Askim vgs vært på utveksling i Europa. Blant dem er (f.v.) Hanne Løken, Torkel Skjolden, Hilde Lundal, Frida Marie Hauer, Christoffer Lysenstøen, Kübra Gündogar og Malin Zieba, som her omkranser ELOS-koordinator Trond Vågmo. UTBYTTE/ Også lærerne ved Askim vgs har godt utbytte av de internasjonale klassene ved skolen. Det er verdifullt for oss å snakke med kolleger fra andre land, det viser seg at vi står overfor akkurat de samme utfordringene, sier Rolf Gulla, her sammen med Anne-Torill Huseby. EUROPAVEGEN/ 11

12 Elever drar ut for å lære Undervisning kun i «språkuavhengige» fag. Ti timer egenstudium i uka. Bo hjemme hos partnerelevenes familie. Det er blant suksesskriteriene for Comenius elev utveksling, ifølge Rune Olav Nilsen, språklærer ved Fagerlia videregående skole. VENEZIA/ San Vito al Tagliamento, med innbyggere, ligger bare en times kjøretur nord for Venezia. (Ill.foto/ Maren Saxe, SIU) Fakta/ Comenius elevutveksling Elever i ungdomsskole og videregående skole har muligheten til å tilbringe tre til ti måneder ved en vertsskole i Europa. Elevutvekslingen skal gi elevene kunnskap om språk og kultur, i tillegg til å bidra til personlig utvikling. Målet er også at elever og lærere skal få større innsikt i hvordan fag og undervisning er lagt opp ved andre skoler i Europa. Følgende land deltar i Comenius elevutveksling: Belgia, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Italia, Latvia, Liechtenstein, Luxembourg, Norge, Polen, Slovakia, Slovenia, Spania, Sverige, Tsjekkia og Østerrike. TEKST/ RUNO ISAKSEN I høst sendte Fagerlia vgs tre elever på tremåneders utvekslingsopphold i San Vito al Tagliamento i Italia. Samtidig kom tre italienske elever på utvekslingsopphold til Fagerlia, Ålesund. Vi har hatt samarbeid med denne italienske skolen i 14 år og er trygge på deres faglige nivå. Da vi fikk høre om den nye ordningen med elevutveksling, fikk vi lyst til å gå i gang. Erfaringene våre er veldig gode, og vi kommer til å søke om at et nytt elevkull får reise ut til neste høst, forteller Nilsen. Inn i miljøet På den italienske skolen var semesterstart midt i september, mens Fagerlia startet opp midt i august. Dette ga åpninger for en fin overlapping. Opplegget er nemlig at de norske elevene bytter bosted med de italienske. De italienske elevene kom hit til Ålesund tre uker før våre elever dro ned. Elevene ble kjent med hverandre og fikk en myk overgang. Italienerne kom rett inn i et miljø og et sosialt apparat. De «overtok» vennene til sine norske partnerelever. På lignende måte blir det ved semesterslutt. De italienske elevene reiser hjem og bor da sammen med de norske elevene i noen uker. Det blir nok en fin avslutning på utvekslingen, tror Nilsen. De italienske elevene følger ordinær undervisning på Fagerlia i utgangspunktet på norsk, men ofte med engelske forklaringer underveis. Faget er forbindelsen Norsk er ikke så lett for en italiener, og jeg tror ikke det ville fungert så bra å ha dem i klasser i fag som geografi og samfunnsfag. Men i matematikk, fysikk og kjemi går det helt greit, for der er selve faget forbindelsen. Også engelsk og tysk er uproblematisk. 20 timer undervisning og 10 timer egenstudium har vist seg å fungere fint. De norske elevene bruker Fronter til å kommunisere med sine faglærere. Karaktersettingen til jul blir litt uortodoks. I noen fag vil den skje på bakgrunn av innsendt materiell. I andre fag settes den på bakgrunn av spesielle tester tidlig i januar Dette er helt uproblematisk. Men vi g jør oss jo erfaringer. Til neste år søker vi om å sende vg2- elever ut, ikke vg3-elever som i år. Man har jo litt bedre tid på andre året enn på tredje. Gir språklig merverdi De norske og italienske elevene er jevnaldrende. Fagplaner varierer noe mellom landene. Det samme g jør faglig nivå. Fleksibilitet må til, ifølge Nilsen. Han forteller at italienerne er særlig sterke i matte og kjemi, hvor de i realiteten ligger et helt årstrinn over de norske elevene. I språkfag er de litt svakere, i hvert fall muntlig. De italienske elevene får praktisert mye engelsk her ved Fagerlia, så der har de en tydelig og bratt læringskurve. De er også veldig aktive i tyskundervisningen, og der har de en klart positiv effekt på våre elever. De italienske elevene prater om sitt eget land, på tysk, og det fører til at våre elever slipper seg mer løs, også. Det er alltid positivt å ha g jesteelever i klassen. Det gir merverdi på mange måter, særlig språklig. Neste gang vil man prøve å integrere de innreisende italienerne enda sterkere i klassen og gi en sterkere klasseidentitet. Dette innebærer også å satse enda mer på språkopplæring. Vi hadde tolv leksjoner med norsk for dem, og jeg tror nok vi vil utvide språkopplæringen. Lære, ikke ferie Fagerlia-elever som vil på utveksling, må søke. Interessen er stor, ifølge Nilsen. Skolen legger vekt på at eleven må være voksen og i stand til å ta vare på seg selv, og samtidig være en god representant for skolen og landet. De drar ut for å lære, ikke for å feriere. Det er helt sentralt. Overgangen er på mange måter tøffere for våre elever enn for de italienske. Den jevne italiener er ikke flytende i engelsk, så våre elever må faktisk lære seg italiensk for å g jøre seg forstått. Og det g jør de da også, sier Rune Olav Nilsen. 12 /EUROPAVEGEN

13 Italiensk for nybegynnere Møt de tre Fagerlia-elevene som høsten 2010 var på Comenius elevutveksling i Italia. Vi stilte dem tre spørsmål, og dette er svarene deres på e-post fra Italia. 1. Hvorfor ønsket du å dra på elevutveksling til Italia? 2. Hva er mest positive overraskelse, alt i alt? 3. Hva er mest negative overraskelse? Ida Kopperstad 1. Jeg er glad i å reise og oppleve nye steder og kulturer. Jeg hadde hørt mye fra venner og bekjente på utveksling, og alle har hatt en fantastisk opplevelse (noe jeg også kan skrive under på nå). Da anledningen bød seg, så jeg på det som en unik mulighet. Tenk å få bo i Italia, en helt ny kultur, ny familie, nytt miljø, ny venneg jeng, ny skole, ny mat og ikke minst nytt språk. En stor utfordring, og en enda større opplevelse. Jeg tror at man vokser mye på å være utvekslingselev, og at det er en fin erfaring å ha med seg videre i livet. 2. Jeg har hørt mye om Italia, om åpne, vennlige mennesker som prater høyt og gestikulerer voldsomt, om pasta, pizza, lasagne og espresso og at maten ellers er veldig viktig, om trafikkaos og om fint vær. Og den store overraskelsen var at det er akkurat slik det er! Allerede fra dag én ble jeg tatt inn som en av venneg jengen hvor jeg bor, og også som en del av familien (til tross for en del kommunikasjonsproblemer i starten). 3. Jeg er egentlig fornøyd med det aller meste. Det eneste som kan nevnes er skolen, som kunne lagt enda bedre til rette for oss. Vi sitter mye på biblioteket og jobber med norske lekser, og når vi er med i timene, er undervisninga ofte lite relevant. Men det er fint å være i timene uansett, både for å møte klassen og for å lære italiensk. Jeg skjønner at det må være slik for at vi skal følge alle fagene hjemme, og den italienske skolen må jo følge sitt program. Så det er egentlig ikke noe problem, men vi må nok ta ig jen litt i noen fag når vi kommer tilbake. Walther Torset 1. Jeg har alltid ville lære meg italiensk. Med en grei basis i fransk, tenkte jeg at språket skulle være overkommelig å lære på tre måneder. Jeg liker også italiensk mat, kultur og historie, og generelt liker jeg å reise og oppleve nye ting i nye land. Min familie er også begeistret for middelhavslandene, med tanke på mat, ferier og kultur. Jeg hadde også deltatt på en ukes utveksling et år i forveien, så jeg visste hvordan plassen var. 2. Det har vært mange positive overraskelsene. Når man bor i et land i tre måneder, kommer man godt inn i det hverdagslige livet, bak turistfasaden. Italia er helt forskjellig fra Norge, og det har vært interessant å lære mer om politikk, helsevesen, skolesystem og italienernes syn på Norge og familieliv. Jeg bor hos en fantastisk familie som har vist meg rundt overalt, som er engasjerte foreldre, og meget inkluderende. De har lite engelskkunnskaper, men det er bare en fordel, ettersom italiensken kommer betraktelig hurtigere. (Det skal nevnes at den første uken var meget utfordrende med tanke på språket.) 3. Det har vært få negative opplevelser, men hverdagen til italienske ungdommer er meget forskjellig fra norske. I Norge er jeg vant til kun å bruke bankkort, men i Italia må jeg hele tiden gå rundt med kontanter da man ikke tar kort mange steder. Tjenester som web-telefonkatalog og nummeropplysning er nærmest fraværende. Linda Lillebø 1. Da jeg ble spurt, hadde jeg allerede en venninne som var på utveksling i Italia ett år med et annet program. Hun hadde det veldig bra og likte Italia så godt. I tillegg var tvillingsøsteren min i USA da, så jeg hadde veldig lyst til å oppleve litt av det samme som alle de andre som var ute i verden. Jeg hadde allerede vært i Italia noen ganger, så jeg visste hvordan språket og kulturen var, og jeg var veldig interessert i å lære mer. 2. Det positive med Italia er absolutt menneskene og kulturen. Alle er veldig hjelpsomme og tar deg imot som om vi har kjent hverandre lenge. Vertsfamilien er virkelig noen flotte mennesker. De prøver så hardt de kan å g jøre meg glad og tilfreds. De har tatt meg med på tur til Verona og en lang kjøretur til San Marino. De lærte seg engelsk før jeg kom, og vil lære mer. Venneg jengen til hun som nå bor hjemme hos meg, har også tatt vare på meg. De har tatt meg på tur til Venezia og sender alltid sms hvis det er noe som skjer en kveld. Det er ikke mange av dem som snakker mye engelsk, men de prøver likevel å kommunisere med meg. Jeg har veldig lyst å lære meg språket bedre, så jeg kan snakke mer med dem. 3. Skolesystemet er veldig ulikt det som jeg er vant med. De har skole seks dager i uken, og et friminutt hver dag i ti minutter, der de drikker en kaffe og spiser en sjokolade. Lærerne snakker mye uten å la elevene spørre eller komme med forslag. De som klarer å følge med, g jør det bra. Området der jeg bor er ikke særlig stort, og det er ikke mye å g jøre unntatt å gå eller sykle en tur. De få ungdommene som bor der, sitter mye inne og g jør lekser. Derfor blir det fort kjedelig for meg som må sitte hjemme i flere timer hver dag uten annet å g jøre enn norske lekser. Har mye tid til å jobbe med særemnet mitt, i hvert fall. EUROPAVEGEN/ 13

14 BJØRNEN SØV/ Ein engelsk skuleklasse fekk prøve seg på norske leikar. (Foto/ Privat) TUSSER OG TROLL/ Engelske elevar får kjennskap til troll og norske folkeeventyr. (Foto/ Privat) Språkleg eventyrreise Det har vore ei eventyrreise fram til no, og vi ser fram til å fortsette med ulike Comenius- prosjekt i framtida. TEKST/ NINA SØREIDE Det seier rektor Geir Navarsete ved Kaupanger skule om sine eigne, elevane og kollegane sine erfaringar med Comenius-samarbeid. Prosjektleiar Ragnhild Walaker fortel at skulen har vore aktiv sidan Tilfeldigheitene ville det slik at ein tidlegare lærarstudent byrja arbeide i Europarådet og ville opprette kontakt mellom engelske og norske skular. Det blei sendt brev til dåverande Sogndal lærarhøgskule som sendte brevet vidare til Kaupanger skule. Walaker fekk brevet og blei engasjert frå første stund. Grøn profil Det har vore samarbeid med skular frå fleire land der både alder på elevane og størrelsen på skulane har variert. I ein prosjektperiode g jennomfører elevane ulike oppgåver og kommuniserer med elevar frå andre skular ved hjelp av Skype og webkamera. I tillegg besøker lærarar frå dei ulike skulane kvarandre og deltek i kvarandre si undervisning, fortel Navarsete. I Comenius-prosjektet «Stepping Forward» ( ) samarbeidde dei med skular i England og Ungarn. Tema var miljø, resirkulering og g jenbruk, helse og trivsel. Hovudmålet i prosjektet var å engasjere og g jere elevane bevisste på deira plass og ansvar ved skulen. Haldningar hjå elevar og lærarar stod sentralt, prosjektet hadde ein felles miljøprofil som elevane ig jen vidareformidla til heimen og lokalmiljøet. Kaupanger skule samarbeidde også med Lerum Fabrikker og Toyota Sogn om ein «grøn profil», i tillegg til å samarbeide med dei andre skulane. Comenius-prosjekta er innlemma i alle fag ved skulen og har kvart år vorte ein naturleg del av undervisningsplanane. Alt frå å lage vesker av gamle klede, slik som jentene i 9. klasse på Kaupanger skule har g jort, til å fokusere på å løyse miljøproblem, har blitt utført i dette prosjektet, fortel Walaker. Auka kunnskap og engasjement Tilsette ved Kaupanger skule har vore på besøk ved andre skular utanom prosjektperiodane og fortsett samarbeidet sjølv etter at prosjekta er over. Det har vorte tradisjon at rektor og lærarane reiser kvart fjerde år til ein Comenius-skule i enten Ungarn, Polen eller England. Der underviser dei i tillegg til å få med seg kulturelle opplevingar. Det har vore ei veldig språkutvikling både blant lærarar og elevar. Det var ein viktig terskel for mange å måtte la all undervisning og kommunikasjon gå på engelsk. Vi har alle fått verdifull erfaring og auka vokabular. Gjer skulen attraktiv Navarsete legg vekt på at samarbeidet har hatt mykje å seie for kvaliteten på undervisninga. Ein får undervist ved andre skular samtidig som ein får innblikk i korleis andre underviser. Ein får verdifulle tips, metodar og erfaringar. Han meiner òg at det har vore nyttig i rekrutteringa av nye lærarar til skulen. Comenius-prosjekt er med på å g jere skulen attraktiv både for elevar og lærarar. Ein kan tilby ein jobb der ein kjem seg ut i verda og får utfordra seg sjølv. Kaupanger skule vann Dronning Sonja sin skulepris for I juryens grunng jeving står det mellom anna at skulen har eit godt fokus på integrering og likeverd. Både Navarsete og Walaker meiner at Comenius-samarbeidet har hatt ein del å seie for at dei fekk prisen. Navarsete poengterer kva han meiner er årsaka til at Comenius-prosjekta har vore vellukka ved Kaupanger skule. I alle prosjekt har heile personalet vore engasjerte og med å utføre arbeid. Eg trur det er årsaka til at me har halde på i så mange år. Nina Søreide var praktikant ved SIU hausten Fakta/ Kaupanger skule «Through Our Windows» ( ) var eit Comenius partnarskap med partnarar i England og Polen. Tema var alle sider ved dagleglivet, frå skuledagen til mat og musikk. «Yesterday, Today, Tomorrow» ( ) var eit Comenius partnarskap med partnarar frå England, Polen, Ungarn og Hellas. Tema var skulen før i tida, no og i framtida. I tillegg hadde dei eit samarbeid som gjekk på OL i Athen, der dei skreiv om OL-deltakarar gjennom tidene frå deltakarlanda. «Equals: Quality in Evaluation Equals Quality in School» ( ) var eit Comenius partnarskap med partnarar frå England, Austerrike og Belgia. Tema var kvalitetsutvikling i skulen på alle nivå. Viktig var elevdemokrati. Elevutveksling på ungdomstrinnet. «Stepping Forward» ( ) hadde partnarar i England og Ungarn. Tema var miljø, resirkulering og gjenbruk. 14 /EUROPAVEGEN

15 Rune Kaino Nikolaisen, lærer ved Sigdal ungdomsskole i Buskerud, valgte en annerledes høstferie i Han hospiterte og arbeidet på en skole i Slovakia. På egen blogg formidler han inntrykk fra en skolehverdag litt annerledes enn den norske. Dette er et utdrag fra bloggen som du finner på Jobbskygging i Slovakia Spennende å oppleve hvordan lærere i andre land takler den helt normale skolehverdagen, skriver Rune Kaino Nikolaisen. Reisebrev Tekst/ Rune Kaino Nikolaisen Fredag 1. oktober 2010 Siden jeg skal jobbe hele kommende uke, var det best å reise ned litt tidligere og komme hjem ig jen litt etter selve høstferieuken. Jeg fikk innvilget et stipend fra SIU og fikk i tillegg to dagers permisjon med lønn fra arbeidsgiveren min, noe som i mine øyne også g jenspeiler min skoles syn på internasjonalisering. Bra! Du lurer kanskje på hvorfor jeg valgte Slovakia og denne skolen? Vel, ig jen er det EU som har «skylden». Sigdal ungdomsskole har tidligere deltatt i et Comenius-prosjekt sammen med denne skolen, en skole i Tsjekkia, en på Kypros og en i Nederland. Du kan lese mer om EU-prosjektet på Mandag 4. oktober Min første skoledag her på Stredná odborná škola i Svit, Slovakia, og jeg følte meg like spent som en førsteklassing. Mitt første møte med elever og undervisningen fant sted i 2. time: Engelsk i klasse 4c, og elevene er år gamle. Læreren hadde massemedia som tema. Jeg synes elevene på en god måte deltok i undervisningen, det var lærerstyrt, men samtidig kom elevene med sine synspunkter. De diskuterte hvordan massemedia influerer på vår hverdag, positive og negative ting ble vektlagt. De fleste hadde få hemninger med å bruke engelsk. I 5. time besøkte jeg tyskelevene i 3b. De fikk i oppdrag å intervjue meg for å finne ut mest mulig. Det tok litt tid for elevene å våge å spørre, men det ble bedre etter hvert. Da jeg fikk i oppdrag å intervjue elevene, fikk jeg selv oppleve hvor vanskelig det er å stille spørsmål. Må si at jeg ble overrasket over å høre at flere av elevene i gruppen har hatt tysk i opptil ti år, uten at de muntlige språkkunnskapene deres g jenspeiler dette. Læreren forklarte meg at det fortsatt er slik at eksamen vektlegger skriftlige ferdigheter, noe jeg ser på som svært diskutabelt. Tirsdag 5. oktober Jeg er svært overrasket over hvordan klassene varierer i størrelse, selv om jeg forstår at de er mye delt. En av timene tilbrakte jeg med fire elever som hadde tysk, de var litt yngre og litt svakere i fri snakking. Men lesing av en ukjent tekst fra boka gikk veldig bra, synes jeg. Elevene må nok venne seg til min måte å snakke på, selv om jeg forsøker å snakke så enkelt og tydelig som mulig. Onsdag 6. oktober I 5. time g jorde jeg team teaching med en engelsklærer der vi snakket om skole systemene i Norge og Slovakia. Timen fungerte meget bra og elevene var interesserte. Vi stilte mange spørsmål og fikk klarlagt forskjellene mellom systemene. Særlig overrasket var nok elevene over å høre at vi omtrent ikke har spesialskoler (at alle blir undervist på samme skole) samt at karakterer mangler helt til 8. klasse. De kunne rett og slett ikke forstå hvordan evalueringen foregår i barneskolen. Torsdag 7. oktober Hadde to timer med tysk, i begge gruppene synes jeg kommunikasjonen gikk bra. Vi snakket litt om løst og fast i begynnelsen, det vanlige med navn, alder, hobbyer, klokka. Deretter jobbet gruppene med tekster og oppgaver i boka. La merke til at de slovakiske elevene bruker tyske læreverk beregnet på DaF (Deutsch als Fremdsprache) for voksne. Tekstene er således heller ikke særlig godt egnet for ungdommer. Fredag 8. oktober I dag g jorde vi et lite miniprosjekt hvor elevene skulle finne informasjon om Wien og presentere dette i 3. time (to timer tysk i samme klasse denne dagen). Elevene har sjelden eller aldri jobbet i grupper, men de klarte seg veldig bra. De er disiplinerte og fortalte etterpå at de likte metoden, men at de skulle hatt mer tid. For enkelthets skyld delte jeg dem i to grupper, det er kun to datamaskiner tilg jengelig i rommet deres. Min siste time ved skolen var engelsk med mat som tema. Timen gikk med til å leke restaurant (kunde, kelner, bestilling). Elevene hadde det svært morsomt, tror jeg, og de g jorde store øyne da jeg dekket bordet og utstyrte kelneren med håndkle med mer. Det var en vellykket time hvor elevene jobbet tre og tre sammen. Til slutt diskuterte vi litt hva slags morsomme ting som kan skje på en restaurant, alt fra flue i suppen til løpske ketchupflasker. En flott avslutning på en fantastisk uke. Kan ikke annet enn å anbefale andre lærere å g jøre noe lignende. LITE FERIE/ Rune Kaino Nikolaisen tilbrakte høstferien 2010 i Slovakia. (Foto/ Privat) Fakta/ Comenius etterutdanning: Hospitering Jobber du i barnehage, grunnskole, videregående opplæring eller innen lærerutdanning? Comenius etterutdanning gir deg muligheten til å delta på kurs, konferanser og hospiteringsopphold i Europa. Hospitering (såkalt «job shadowing») kan skje i barnehager, på skole, i bedrifter eller andre utdanningsinstitusjoner. EUROPAVEGEN/ 15

16 Samarbeid gjennom eld og vatn Fakta/ Dei fire elementa Trodlahaugen barnehage deltek i Comenius partnarskap saman med Grundschule Eidinghausen (Tyskland), Barnfields Primary School og St Mary s Church of England Primary School (England). Prosjektet heiter «Dei fire elementa» og varer frå 2009 til Leik/ Målet er at borna skal bli kjende med dei fire elementa gjennom leik og opplevingar. (Foto/ Privat) Trodlahaugen barnehage går gjennom eld, luft, vatn og jord saman med tyske og engelske kollegaer i Comenius-prosjektet «Dei fire elementa». TEKST/ TORDIS MARIE ESPELAND Barnehagen på Stord i Hordaland er inne i sin andre runde med Comenius partnarskap. Målet i «Dei fire elementa» er at borna skal bli kjende med desse g jennom leik og opplevingar. Samarbeid og erfaringsdeling med to engelske og ein tysk skule g jev nye impulsar både fagleg og sosialt, fortel førskulelærar og prosjektleiar Vigdis Dahl. Låste dører Viktige stikkord i prosjektet er utandørs læring. Me ser på kvar borna lærer ved å vera ute i naturen, fortel Dahl, og legg til at for både engelske og tyske pedagogar på besøk hos Trodlahaugen var det uvanleg å sjå småborn på tur i all slags ver. Når me er ute observerer me blant anna sosiale og motoriske ferdigheiter hos borna. Me lagar bål og kokar mat, borna klatrar i tre og svingar seg i tau. Dette er aktivitetar som ikkje er lov verken i Tyskland eller England, forklarer Dahl. Til dømes har skulen i Stafford i England ikkje lov å ta elevane med utanfor skuleplassen utan å søka om dette til tre ulike institusjonar. Alle portar og dører er låste med grunng jeving i fare for terrorisme og kidnapping. Ved å besøka Trodlahaugen har rektoren ved denne skulen verkeleg oppdaga kvalitetane ved å vera ute. Alle deltek I løpet av dei to åra Comenius-prosjektet varer, møter partnarane kvarandre fleire gonger. I tillegg utvekslar dei produkt og informasjon på felles nettsider. Om eit par veker reiser ein delegasjon frå Trodlahaugen barnehage til samarbeidsskulen i Bad Oeynhausen i Tyskland. Denne skulen har ein flott leikeplass ute der dei saman med kunstnarar har utvikla hus til bier, fortel styraren, som legg vekt på at alle tilsette skal vera involverte i prosjektet. Me er ein liten barnehage der det er naturleg at alle, også assistentane, får dra ut på i alle fall ein studietur til ein prosjektpartnar. Dei tilsette må dra prosjektet saman. Neste fase er at femåringane i barnehagen skal arbeida med eld som tema. På den felles nettsida legg alle partnarane inn spørsmål om temaet. Femåringane skal svara på spørsmål frå born i dei andre landa, teikna og skriva om eld. I tillegg viser me alltid bilete frå når dei tilsette har vore på reise til eit anna land. Barnehagen får mykje ig jen for å delta i slike prosjekt, meiner Dahl. Ein må rekna med litt ekstraarbeid, blant anna å legga saker på nett. I tillegg til fagleg input i vår eigen kvardag, får me inspirasjon og høve til å sjå korleis dei tenkjer i andre land. Jobbar tverrfagleg Prosjektet er ein del av årsplanen vår. I forhold til rammeplanen for barnehagen, tek me inn mange ulike fagområde i prosjektet; både kunst og kultur, språk og religion. Barnehagar er vane med å jobba tverrfagleg. Det kjekkaste med å engasjera seg i europeiske prosjekt er den personlege kontakten ein får g jennom å møta dei andre partnarane, understrekar Dahl. Ein får eit fellesskap både sosialt og fagleg. Rosina i pølsa er sjølvsagt møtepunkta med dei andre, der ein reiser på besøk. Resten av aktivitetane vert ein del av kvardagen. REIS UT/ Reis på kontaktseminar for å treffa folk du kan samarbeida med. Europeiske prosjekt gjer at ein ser at utfordringane er like, same kva land ein bur i, seier Vigdis Dahl, styrar i Trodlahaugen barnehage. (Foto/ Privat) 16 /EUROPAVEGEN

17 Overordnet skoleutvikling TJENESTER/ Vi bruker EU-prosjekter til tre formål: Å utvikle våre egne tjenester innen barnehage og skole, å heve kompetansen for våre ansatte, og på grunn av den europeiske dimensjonen. Vi har utviklet et lese- og skriveprogram, noe vi ville ha gjort i alle fall. Poenget er at internasjonalt arbeid skal gi tilleggsgevinst til et reelt arbeid som man likevel ville gjort. TEKST OG FOTO/ RUNO ISAKSEN Som utviklingssjef i Ringsaker kommune er det Anne Kari Thorsrud som administrerer Regiopartnerskapet med den skotske regionen South Lanarkshire. Dette er et overordnet skoleutviklingsprosjekt for Ringsaker kommune og alle dets 16 grunnskoler, understreker hun. I partnerskapet testes og videreutvikles et lese- og skriveprogram som er forskningsbasert og utviklet i New Zealand og Australia. Vi går ikke i gang med prosjekter fordi vi tror at det er bra, men fordi det er forskningsbasert og har dokumentert effekt. Dette er en av utfordringene i norsk skole, for mange ideer og initiativer går i for mange retninger. '' Gir bedre lesere Lese- og skriveprogrammet vil bidra til å øke læringsutbyttet og gi bedre lesere og skrivere. Partnerskapet skal gi merverdi og være i tråd med kommuneplanen, som slår fast at Ringsaker er en oppvekstkommune. Vi lærer av andre. Vi reiser ut og tar noe tilbake. Mer motiverte medarbeidere er ett element i dette, forteller Thorsrud. Det kommunale biblioteket er med i partnerskapet. De samarbeider med et skotsk bibliotek og ser særlig på hvordan man der har gått inn i skolen for å bedre leseferdighetene. Prosjektet har gitt oss mulighet til å skaffe oss programvare for skolebiblioteket slik at elevene kan søke på litteratur ut fra lesenivå og interesse. I partnerskapet har man også utviklet en instruksjonsvideo som viser hvordan man jobber metodisk med skrive- og leseopplæringen. Videoen blir g jort tilg jengelig på prosjektets nettside våren Vi har laget instruksjonshefter og kurs for lærere med tips om hvordan de kan legge opp undervisningen. Lærerne har g jennomgått systematisk kompetanseheving. Alt dette ville vi g jort i alle fall. Nå har vi mulighet til å drøfte vår metodiske tilnærming med en skotsk partner. De har gode resultater, men andre tilnærminger. Vi lærer av dem og utvikler modellen videre. Internasjonalisering må være systematisk og må passe inn i det daglige virke. Tydelige læringsmål Hvordan man tilnærmer seg læring som sådan, er interessant i europeiske prosjekter, mener Thorsrud. Hun skulle g jerne sett internasjonalisering tydeligere vektlagt og konkretisert i norske læreplaner. I Skottland starter man tidlig med systematisk opplæring. Dokumentasjon av læring og læringsmål står helt sentralt, forteller Thorsrud og nevner en skotsk barnehage hvor veggene er dekket av plansjer med overskrifter som: «Hva forventer foreldrene av barnehagen? Hva slags utbytte skal barnet ha? Hva slags kvalifikasjoner skal personalet ha?» Tydelige læringsmål, samtidig som elevene får tydelig og hyppig respons ikke i form av testing, men «forovermelding». Her fokuseres det på hva som skal til for at eleven skal komme videre og nå kompetansemålene. På dette feltet har vi mye å lære av europeiske samarbeidspartnere. Konkrete resultater Partnerskapet med den skotske regionen, og den g jensidige læringen som foregår, skal føre til at Ringsaker ved prosjektslutt våren 2011 lander på en endelig og helhetlig modell for skrive- og leseopplæring. Denne modellen skal g jennomføres på 1. og 2. klassetrinn på alle de 16 Ringsaker-skolene fra høsten Opplegget består av fire elementer: Stasjonsundervisning med veiledet lesning under ledelse av en dedikert lærer. «Ny start», rettet mot elever som ennå ikke har knekket lesekoden. Kompetanseheving for lærere, ikke minst g jennom partnerskapet med den skotske regionen, samt involvering av foresatte. Skoleeier som pådriver Thorsrud er klar på at internasjonalisering først og fremst er skoleeiers ansvar, altså kommunen eller fylkeskommunen. Skoleeier er pådriver og rådgiver overfor skolene. Internasjonalisering må være systematisk og må passe inn i det daglige virke. Vi utarbeider et årshjul for det internasjonale arbeidet. I april året før søknadsfrist inviterer vi skoleledere til møte og sier: «Nå er det nye muligheter til å søke hvilke områder skal dere utvikle hvor internasjonalt samarbeid passer inn?» Vi planlegger hvilke prosjekter vi vil være med på, vi hjelper skolene med å skrive søknader, finne partnere og lage planer. Fakta/ Comenius Regio Comenius Regio gir utdanningsmyndigheter, skoler og institusjoner i norske regioner mulighet til å samarbeide med andre europeiske regioner om felles utfordringer. Et Comenius Regio partnerskap skal utvikle og utveksle gode erfaringer innen emner som for eksempel skoleledelse, kvalitet i opplæringen, lærerutdanning, entreprenørskap, integrering av elever med spesielle behov, minoritetsspråklige elever, frafallsproblemer og så videre. «Increasing Literacy Skills» er et toårig ( ) Comenius Regio-partnerskap koordinert av Ringsaker kommune. Partneren er den skotske regionen South Lanarkshire. Ringsaker kommune betrakter dette som et skoleutviklingsprosjekt der alle grunnskolene i Ringsaker drar nytte av samarbeidet. EUROPAVEGEN/ 17

18 Det store frafallet Motivasjon og mestring var to av nøkkelordene som ble trukket frem blant foredragsholderne på SIU-konferansen om frafall i videregående opplæring. TEKST/ KARI RISNES OG RUNO ISAKSEN Prestasjonene i norsk skole følger sosiale skillelinjer, sa Eifred Markussen, forskningsleder ved NIFU STEP. Sosial bakgrunn, tidligere prestasjoner og engasjement for skolen er forhold som kan forklare frafall og g jennomføring. Kanskje foregår den aller viktigste kampen mot frafall i grunnskolen, spurte Markussen på SIU-konferansen «Fråfall: Ei utfordring for skule og samfunn europeiske perspektiv», som ble arrangert på Gardermoen 2. november Omar Mekki fra Stiftelsen IMTEC pekte på spranget fra grunnskole til videregående skole som kritisk, og etterlyste smidigere overganger. At motivasjon og mestring styrker selvfølelsen og skaper selvtillit, var noe Marco Elsafadi brukte mye tid på. Elsafadi er profilert basketballspiller og grunnlegger av barnevernsorganisasjonen New Page. Stabilt frafall Frafallet i norsk videregående opplæring har ligget stabilt rundt 30 prosent siden innføringen av Reform 94. Hva skal til for å få flere enn 70 prosent til å fullføre videregående opplæring? Dersom g jennomføringen øker med ti prosentpoeng, vil samfunnet spare fem til ni milliarder kroner per årskull, ifølge kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Reg jeringen lanserte i høst «Ny GIV» for å få ned frafallet i videregående opplæring. Halvorsen mener at kampen mot frafall er den aller viktigste skolesaken i dag. Det dreier seg om enkeltskjebner. Foreldre som fortvilet ser ungene sine miste selvtillit og interesse for framtida. Unger som er begavede, men som ikke klarer å tenke på annet enn å komme seg ut fra klasserommet. Det er et stort samfunnsøkonomisk problem at unge mennesker over tid står utenfor skole og arbeidsliv. Vi mister verdifull arbeidskraft for framtiden. I framtiden er det kun behov for omtrent tre prosent ufaglært arbeidskraft. Flere undersøkelser peker dessuten på en sammenheng mellom manglende g jennomføring av videregående skole og arbeidsledighet, helseproblemer, sosiale problemer og kriminalitet senere i livet. '' Kritiske overganger Forskning på frafall viser at overganger mellom utdanningsnivåer er kritiske faser. Hvordan tenker reg jeringen å sikre bedre overganger? Her g jør fylkeskommunene mye godt arbeid. Fylker som Vest-Agder og Telemark har sommerskole for dem som vil bedre karakterene. Dette er en suksess. Jeg ser for meg en overgangsavtale mellom eleven, foreldrene og skolen der elever som er i ferd med å stryke eller slutte følges spesielt tett opp. Tiltaket ble lansert for fylkeskommunene i september og ble tatt godt imot. Kampen mot frafall må foregå g jennom hele skoleløpet, poengterer statsråden. Det må tas tak allerede fra barnehagen og g jennom barneog ungdomsskolen. Det aller viktigste vi kan g jøre er å gi elevene bedre kompetanse og grunnleggende ferdigheter, og dette er et prioritert område i «Ny GIV». Det er et stort samfunnsøkonomisk problem at unge mennesker over tid står utenfor skole og arbeidsliv. Blir for tøft Hadia Tajik (Arbeiderpartiet) og Henning Warloe (Høyre) sitter i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. De er enige om mye: Tidlig innsats, tett oppfølging, bedre grunnleggende ferdigheter, tydeligere krav til eleven. Mindre enige er de om hva man skal g jøre med de aller svakeste elevene. 18 /EUROPAVEGEN

19 KRAV/ Ofte viser det seg at såkalt svake elever har mye å by på, bare de blir møtt med krav og forventninger, ifølge Hadia Tajik (Arbeiderpartiet), her med Henning Warloe (Høyre). (Foto/ Runo Isaksen) HELHETLIG/ Å få de ulike aktørene til å snakke sammen og tenke helhetlig, er avgjørende for å hanke inn ungdommer i faresonen, ifølge John Heier. (Foto/ Kari Risnes) Frafall oppstår ikke på videregående skole. Grunnlaget legges mye tidligere og forsterkes oppover. Nøkkelen er: Hvordan man tidligst mulig klarer å gi særlig de svakeste en god basis av kunnskaper og ferdigheter? Der svikter det, mener Warloe og viser til noe Stoltenberg sa i nyttårstalen: «Kunnskap trumfer alt.» Det er godt sagt, men jeg tror at mestring trumfer alt. Har du gått alle disse skoleårene med nederlag på nederlag, hva g jør det med motivasjonen og troen på seg selv? Jeg tror på å finne noe, og starte derfra. Å gi barna og ungdommene opplevelsen av å klare noe. Det er sannsynligvis nøkkelen til at de selv tror at de vil klare noe mer, sier Warloe. Han mener at vi må innse at det finnes noen med så svakt utgangspunkt at standardløpet på videregående nivå blir for tøft. Innen yrkesfagene er det prøvd ut ordning med praksisbrev, en slags light-versjon av fagbrev. Dette er bedre enn ingenting. Pull-effekt Praksisbrev må i alle fall ikke g jøre det vanskelig å ta fagbrev senere. De som starter i skolen i 2010, kommer ut i andre enden til en virkelighet hvor 95 prosent av jobbene krever g jennomført videregående skole som et minimum. Både av hensyn til den enkelte og av hensyn til landets faktiske kompetansebehov, må vi øke g jennomføringen, understreker Tajik. Tydeligere krav til elevene må til, er de enige om. Man må utfordre også de sterke elevene mer enn hva man g jør i dag. Tajik viser til begrepet klassekamerateffekten: Når unger fra «svake» hjem går i klasse med elever fra «sterke» hjem, gir det pull-effekt for førstnevnte. Vi g jør elever som strever en bjørnetjeneste ved å si: «Det er greit at du ikke er så flink.» Ofte viser det seg at såkalt svake elever har mye å by på, bare de blir møtt med krav og forventninger. Skoleeier har ansvar Arbeiderpartiet er positive til å bruke kartlegging i skolen, framholder Tajik, men ønsker ikke at formålet skal være å rangere skolene. Kartlegging må bli brukt til at skoleeierne lokalt går helt konkret inn på: Hva er resultatene på de enkelte skolene i vår kommune? Hvilket tiltak må settes inn? Mange skoleeiere har verken eierskap til kartleggingen eller det som skolene driver med. Man har ikke et godt nok reflektert forhold til sitt ansvar som lokalpolitiker og dermed skoleeier. Tajik opplyser at Arbeiderpartiet sentralt kommer til å utfordre partiets skolepolitikere over hele landet til å påta seg en mye mer aktiv rolle, og til å følge opp kartleggingsprøvene lokalt. '' Færre trygdemottakere Med midler fra Leonardo da Vinci utviklet Rakkestad kommune et opplegg for å hanke inn ungdom i faresonen. På få år ble antallet unge trygdemottakere halvvert. Opplegget er tredelt, ifølge prosjektleder John Heier. Man utarbeidet prosedyrer for overgangen mellom grunn- og videregående skole, slik at informasjon følger elever i «gråsonen». Man opprettet et kommunalt barne- og ungdomsteam som jobber svært tett på de aktuelle ungdommene. Og man etablerte et system med jobbkarusell, hvor ungdommene fikk prøvd seg i arbeidslivet. Ifølge Heier var det vanntette skott mellom NAV, kommunen og fylkeskommunen da arbeidet startet. Å få de ulike aktørene til å snakke sammen og tenke helhetlig, er avg jørende for å lykkes, ifølge ham. Vi startet med 20 ungdommer. Omtrent halvparten fikk vi over i jobb eller tilbake i sko- len. Det har vist seg de tre neste årene også: Omtrent halvparten klarer seg godt, forteller Terje Eriksen, kommunens avdelingssjef for utvikling og beredskap. Mange skoleeiere har verken eierskap til kartleggingen eller det som skolene driver med. Første mål var å få dem til å fullføre videregående. Når det skar seg, kom jobbkarusellen. Konklusjonen vår er ikke oppsiktsvekkende. Suksessfaktor nummer 1 heter tett, individuell oppfølging, forteller Jørn Authen, skolesjef i Rakkestad. Les hele saken om Rakkestad kommune i Itinera nr Nettversjonen av Itinera finner du på Itinera nr var et temanummer om inkluderende læring, tematisk knyttet opp til det europeiske året for bekjempelse av fattigdom og sosial ekskludering 2010, som også Norge deltok i. Itinera utgis av SIU. SAMSPILL/ Det handler om å forholde seg til andre mennesker. Makter du ikke det sosiale samspillet, faller du gjennom på alle felt i livet, sier Marco Elsafadi. (Foto/ Paul Sigve Amundsen) EUROPAVEGEN/ 19

20 Utplassering reduserer frafall Leonard0 da Vinci Fag- og yrkes opplæring i Europa Elevene reiser på utplassering på vg2, oftest i vårsemesteret. Men skolen informerer om mulighetene allerede om høsten første studieåret. Dermed blir utplassering en gulrot, noe som virker motiverende og skjerpende på elevene og som bidrar til å forebygge frafall. Leonardo da Vinci er et EU-program for samarbeid innenfor fag- og yrkesopplæring på tvers av landegrenser. Gjennom ulike tiltak gis det økonomisk støtte som skal motivere til faglig og personlig utvikling. Leonardo da Vinci mobilitet gir organisasjoner og institusjoner innen utdanning økonomisk støtte til opphold og faglig samarbeid i europeiske land. Gjennom Leonardo da Vinci partnerskap får organisasjoner innen fag- og yrkesopplæring utveksle erfaringer og kunnskap gjennom møter med samarbeidspartnere i flere land. Leonardo da Vinci videreutviklingsprosjekt gir mulighet til å oppdatere og videreutvikle fag- og yrkesrettet opplæringsprosjekter sammen med europeiske partnere. TEKST/ RUNO ISAKSEN Nord-Gudbrandsdal vidaregående skule deltar i et toårig Leonardo da Vinci-prosjekt som involverer elever på fire ulike utdanningsprogrammer og samarbeidspartnere i fire ulike land, deriblant to frisørsalonger på Island. Det handler om å heve kvaliteten på og attraktiviteten til yrkesfaglig opplæring, forteller Lene Sørbråten, skolens internasjonale ansvarlig. Vi informerer om mulighetene allerede om høsten første studieåret. En modningsprosess starter. Elevene begynner å forberede seg på selve prosjektet og oppholdet. De vet blant annet at høyt fravær og mange anmerkninger betyr at de ikke får tilbud om å reise, så de blir skjerpet. Jeg er sikker på at utplassering utenlands er med på å forebygge frafall på skolen vår. Positive læringsøyeblikk Island er kjent som et land av trendsettere innen hår og mote og av gründere innen design og håndverk, og er dermed et naturlig samarbeidsland for elevene på design og håndverk, ifølge Sørbråten. Flere års samarbeid med en islandsk skole skapte muligheter for praksisplass på to frisørsalonger i Reykjavik. Vi holder jo til midt i Gudbrandsdalen, så langt fra havet og det internasjonale som det er mulig å komme i Norge. Elevene våre er fryktelig spente når vi kommer til Island, som ligger så langt ute i havet, men som likevel er så moderne og åpen for verden. Elevene våre er veldig imponerte og stolte når de kommer hjem ig jen. To-tre dager tar det, dermed løsner språket og elevene kaster seg ut i det engelske språket, kommuniserer med eiere og kunder. Utplassering utenlands gir så mange positive læringsøyeblikk. Det faglige utbyttet ligger i bunn, og det er faglig sterke institusjoner vi samarbeider med. Men det følger også stor merverdi utover det rent faglige. Språklig, sosial og kulturell læring gir så mye god mestringsfølelse og selvtillit. Utplassering gir personlig vekst som kan bidra til at ungdommen strekker seg og våger mer senere i livet, tror Sørbråten. Gjør faget en tjeneste Skolens samarbeid med skipsverftet i Polen går seks år tilbake, forteller lærer Trond Sønsteli, som har hånd om utplasseringene på verftet i Gdynia. GOD KILDE/ Internasjonalisering er en god kilde til rekruttering for skolen generelt og de ulike yrkesfaglige utdanningsområdene spesielt, sier Lene Sørbråten, her på besøk på Island. (Foto/ Privat) I Gudbrandsdalen, innlands-norge, finnes naturligvis ikke noe maritimt miljø. Men skolen kom i kontakt med Kleven verft i Ulsteinvik, som sliter med rekruttering, særlig av sveisere. Dermed startet uplassering av elever på Kleven verft, og snart også på det polske verftet, som er en underleverandør til Kleven. Våre elever er i Polen med på å bygge båter som deretter ferdigstilles i Ulsteinvik. Det er mye plate- og sveisearbeid. Det er en stor opplevelse for dem å jobbe i et annet land, på et stort verft, og å måtte kommunisere på engelsk. Vi tenker kanskje at dagens ungdom er så reisevante at dette er «a piece of cake», men det viser seg at utplassering er spennende og lærerikt. Målet med utplasseringen er å løfte elevene, forteller Sønsteli. Arbeidsmarkedet blir stadig mer internasjonalt, så arbeidserfaring utenlands g jør de norske elevene mer fleksible og mindre redde for å flytte på seg siden, mener han. Skolen vår får mye blest omkring disse internasjonale prosjektene, og dette ig jen er med å rekruttere til faget. TIP-klassen fylles opp hvert år. Gjennom vår internasjonale satsing g jør vi yrkesfagene en tjeneste, ikke bare skolen. Det er viktig for meg. Næringslivet som ressurs Elevene skal ha fem uker utplassering i løpet av vg2, ifølge lokal læreplan i «Prosjekt til fordypning». Her i regionen er det begrenset tilgang på relevante og varierte praksisplasser og bedrifter. Dermed svarer utplassering i Europa på et behov som vi allerede har. Det gir en helt unik mulighet til spennende og relevant praksis for elevene, utdyper Lene Sørbråten. Alle elevene får Europass, som dokumen- 20 /EUROPAVEGEN

EUs Program for livslang læring (LLP)

EUs Program for livslang læring (LLP) EUs Program for livslang læring (LLP) Programmet består av fire sektorprogram: Comenius for barnehage, grunnskole og videregående skole (og lærerutdanning) Erasmus for høgre utdanning Grundtvig for voksnes

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

SIU Internasjonale muligheter for samarbeid. Oslo, 13.10.2012

SIU Internasjonale muligheter for samarbeid. Oslo, 13.10.2012 SIU Internasjonale muligheter for samarbeid Oslo, 13.10.2012 1 Hva er internasjonalisering i barnehagen? Utvikle internasjonal kompetanse Fremme internasjonal forståelse, solidaritet og toleranse Flerkulturell

Detaljer

KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING

KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING «Det var et kjempespennende kurs, og jeg tok med meg mange ideer hjem igjen. Dette programmet gir store muligheter til å diskutere faglige

Detaljer

Internasjonalisering i grunnopplæringen. PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen

Internasjonalisering i grunnopplæringen. PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen Internasjonalisering i grunnopplæringen PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen Innhold 1. Internasjonalisering: Hva og hvorfor 2. Om SIU 3. Internasjonalisering og fag- og yrkesopplæring:

Detaljer

ABC i søknadsskriving kompetanseutvikling og prosjektsamarbeid. Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012

ABC i søknadsskriving kompetanseutvikling og prosjektsamarbeid. Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012 ABC i søknadsskriving kompetanseutvikling og prosjektsamarbeid Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012 2 Hvordan komme i gang? Fem skritt for å komme i gang: 1 Undersøke muligheter som finnes Informasjon

Detaljer

Næringsliv og fag- og yrkesopplæring. September 2010 Tore Kjærgård

Næringsliv og fag- og yrkesopplæring. September 2010 Tore Kjærgård Næringsliv og fag- og yrkesopplæring September 2010 Tore Kjærgård 1 Agenda Utplassering Fagsamarbeid Hvordan finne samarbeidspartnere? (Kontaktseminar/forberedende besøk) Dokumentasjon av kompetanse (Europass)

Detaljer

SIU Internasjonalt samarbeid finansiert gjennom ulike program og ordningar

SIU Internasjonalt samarbeid finansiert gjennom ulike program og ordningar SIU Internasjonalt samarbeid finansiert gjennom ulike program og ordningar Nasjonal konferanse for leiarar i kommunal vaksenopplæring Fornebu 10. februar 2015 SIU Senter for internasjonalisering av utdanning

Detaljer

Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer. Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012

Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer. Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012 Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012 1 Hva er partnerskap/prosjekt? Samarbeid mellom institusjoner (partnere)

Detaljer

Erfaringer viser at den enkelte skole kan øke kvaliteten på undervisningen og motivere både lærere og elever gjennom:

Erfaringer viser at den enkelte skole kan øke kvaliteten på undervisningen og motivere både lærere og elever gjennom: Comenius 2011-2012 Hva trenger din skole? Europeiske skoleprosjekter Lifelong learning Pedagogisk senter Kristiansand 2011 Hvorfor satse på Comenius? Skoler kan få økonomisk støtte fra EU-systemet for

Detaljer

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring Hva kan DU bruke UNG i Europa til? 11.05.2006 1 Målsettinger for UNG i Europa Mobilitet og aktiv deltagelse for ALL UNGDOM. Ikke-formell læring gir verdifull

Detaljer

Internasjonalisering av Grunnopplæringen: Ressurser, barrierer og utbytte. Søkerseminar 10. januar 2013 Henrik Arvidsson

Internasjonalisering av Grunnopplæringen: Ressurser, barrierer og utbytte. Søkerseminar 10. januar 2013 Henrik Arvidsson Internasjonalisering av Grunnopplæringen: Ressurser, barrierer og utbytte Søkerseminar 10. januar 2013 Henrik Arvidsson SIUs mandat for grunnopplæringen Fra 2010 fikk SIU utvidet mandat til også å være

Detaljer

Internasjonalisering i skole og barnehage. Peter Glanfield Nina Handing SIU Tønsberg/09.01.15

Internasjonalisering i skole og barnehage. Peter Glanfield Nina Handing SIU Tønsberg/09.01.15 Internasjonalisering i skole og barnehage Peter Glanfield Nina Handing SIU Tønsberg/09.01.15 Dagens agenda Senter for internasjonalisering (SIU) Hvorfor internasjonalisering? Erasmus+ (2014-2020) Nordplus

Detaljer

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram (Vg2). Tema: Elevene tilbringer opptil ett år

Detaljer

Aktiv ungdom programmet Europakontoret, Barbara Harterink. www.hordaland.no

Aktiv ungdom programmet Europakontoret, Barbara Harterink. www.hordaland.no Aktiv ungdom programmet Europakontoret, Barbara Harterink Skolerådgjevarsamling, 20. april 2010 Europakontoret.? gir råd og informasjon om EU/EØS program M.a. Nordsjøprogrammet nasjonal kontaktpunkt Programmet

Detaljer

NORDISK OG EUROPEISK SAMARBEID SKOLER OG BARNEHAGER

NORDISK OG EUROPEISK SAMARBEID SKOLER OG BARNEHAGER NORDISK OG EUROPEISK SAMARBEID SKOLER OG BARNEHAGER 1 COMENIUS samarbeid i Europa 2 3 NORDPLUS skolesamarbeid i Norden/Baltikum MÅLSETTINGER Tilegnelse av grunnleggende ferdigheter som er nødvendige for

Detaljer

www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE

www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE ERASMUS - også for faglig ansatte! Erasmus er først og fremst kjent som et utvekslingsprogram for studenter. Litt mindre kjent er det kanskje

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Motivasjonsseminar om europeisk skolesamarbeid

Motivasjonsseminar om europeisk skolesamarbeid Motivasjonsseminar om europeisk skolesamarbeid Arendal, 27. november 2009 Vårt første Comenius prosjekt 1998 2001 European Unity and Diversity. Action 1, skoleprosjekt Skoler i Kamenz, (nær Dresden) Motril,

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Motivasjonsseminar om europeisk skolesamarbeid

Motivasjonsseminar om europeisk skolesamarbeid Motivasjonsseminar om europeisk skolesamarbeid Kristiansand, 15. september 2010 Beinga ResponsibleCitizen ofeuropein a Global Perspective Toårig, bilateralt Comeniusprosjekt, 2008 2010 Partner skole: De

Detaljer

Velkommen til 8. trinn

Velkommen til 8. trinn Velkommen til 8. trinn Møtets formål Fellesorientering for alle klasser Orientering om den enkelte klasse Referat: www.nes.-ak.kommune.no Vormsund ungdomsskole/foresatte Velkommen Kort presentasjon av

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

Internasjonalt samarbeid ved bruk av etwinning

Internasjonalt samarbeid ved bruk av etwinning Internasjonalt samarbeid ved bruk av etwinning I faget Internasjonalt samarbeid legges det opp til at elever skal etablere kontakt med ungdommer i andre land og samarbeide om tema knyttet til kultur og

Detaljer

Internasjonale prosjekter på Vargstad vgs

Internasjonale prosjekter på Vargstad vgs Internasjonale prosjekter på Vargstad vgs Vargstad er engasjert i fem internasjonale prosjekter, og har flere under utvikling:» Skolebygging i Sierra Leone Lillehammerhuset i Oberhof Treasures of the Mountains

Detaljer

Læring utanfor skulen

Læring utanfor skulen Læring utanfor skulen Erasmus+: Aktiv Ungdom programmet HFK Internasjonale tenester Barbara Harterink og volontørane Bjørnar Brakstad og Julie Tvilde Erasmus+: Aktiv Ungdom EU-støtte til: Prosjekt for

Detaljer

SIU. Harstad, 28.05.08. Gunn Mangerud, direktør

SIU. Harstad, 28.05.08. Gunn Mangerud, direktør SIU Harstad, 28.05.08 Gunn Mangerud, direktør 2 SIUs fem hovedoppgaver Programforvaltning Profilering av Norge som studie- og forskningsland overfor utlandet Informasjon og kommunikasjon Kompetanseoppbygging

Detaljer

Internasjonal deltaking Program og prosjekt

Internasjonal deltaking Program og prosjekt Internasjonal deltaking Program og prosjekt Inspirasjon og deling 9.februar 2016 Cecilie Høisæter, Fylkesmannen i Hordaland Geir Hundvebakke, Åsane vgs., Bjørgvin og Bergen fengsel 1 Hvorfor internasjonalisering?

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Se verden mens du går på skole!

Se verden mens du går på skole! Se verden mens du går på skole! Informasjons - brosjyre om ordninger som tidligere ble Gå på videregående skole i utlandet markedsført under navnet «FIVAI». Vil du oppleve mer? Er du klar for nye impulser,

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

Internasjonalisering som rekrutteringstiltak i helsearbeidarfaget. Kva gjer vi og kvifor?

Internasjonalisering som rekrutteringstiltak i helsearbeidarfaget. Kva gjer vi og kvifor? HORDALAND FYLKESKOMMUNE Lønborg videregående skole Hellebakken 35 5039 Bergen Internasjonalisering som rekrutteringstiltak i helsearbeidarfaget Kva gjer vi og kvifor? Helene Systad Rektor 26.11.11 HORDALAND

Detaljer

Partnerskapssøknad: Leonardo da Vinci / Grundtvig. Ieva Serapinaite siu.no/leonardo 12. januar 2011 Oslo

Partnerskapssøknad: Leonardo da Vinci / Grundtvig. Ieva Serapinaite siu.no/leonardo 12. januar 2011 Oslo Partnerskapssøknad: Leonardo da Vinci / Grundtvig Ieva Serapinaite siu.no/leonardo 12. januar 2011 Oslo 2 Program Leonardo da Vinci og Grundtvig Introduksjon til søknadsprosedyrer Gjennomgang av søknadsskjema

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

SIU EØS-stipendfond for høyere utdanning: muligheter og praktisk bruk. Rådgiver Ieva Serapinaite Bergen, 27.11.2012

SIU EØS-stipendfond for høyere utdanning: muligheter og praktisk bruk. Rådgiver Ieva Serapinaite Bergen, 27.11.2012 SIU EØS-stipendfond for høyere utdanning: muligheter og praktisk bruk Rådgiver Ieva Serapinaite Bergen, 27.11.2012 1 EØS-midler EFTA-land (Norge, Island og Liechtenstein) vil bidra med 988.5 millioner

Detaljer

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi

Detaljer

Internasjonale program- og prosjektmuligheter. Henrik Arvidsson rådgiver SIU Hønefoss/23.4.2015

Internasjonale program- og prosjektmuligheter. Henrik Arvidsson rådgiver SIU Hønefoss/23.4.2015 Internasjonale program- og prosjektmuligheter Henrik Arvidsson rådgiver SIU Hønefoss/23.4.2015 Hva gjør SIU? Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) er et nasjonalt kompetanse- og informasjonssenter

Detaljer

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Uttak 11.12.2014 Aktiv Ungdom. Nyhetsklipp

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Uttak 11.12.2014 Aktiv Ungdom. Nyhetsklipp Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Uttak 11.12.2014 Aktiv Ungdom Nyhetsklipp Idrett binder nasjoner sammen SIU 28.04.2014 12:43 2 Frivillighetsarbeid - en annerledes jobberfaring ieuropa

Detaljer

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Kjære Reggio-nettverksmedlemmer, En rask informasjon om hva som kommer av arrangementer i nettverkets regi framover: Kurs Først på programmet er et dagskurs med Psykolog

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer

EUs støtteordning for ungdomsprosjekter. Produsert med støtte fra Europakommisjonen. aktivungdom.eu

EUs støtteordning for ungdomsprosjekter. Produsert med støtte fra Europakommisjonen. aktivungdom.eu EUs støtteordning for ungdomsprosjekter Produsert med støtte fra Europakommisjonen aktivungdom.eu Prosjekttyper Informasjon, søknadsskjema og søkerveiledning finner du på aktivungdom.eu Gjennom Aktiv Ungdom

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Internasjonalt samarbeid

Internasjonalt samarbeid VALGFAG I UNGDOMSSKOLEN Internasjonalt samarbeid Få verden på besøk i klasserommet! INTERKULTURELL BEVISSTHET DIGITAL KOMPETANSE GODT NETTVETT Hvordan komme i gang? Det finnes flere enkle måter å komme

Detaljer

Erasmus + - Mobilitetsprosjekter for barnehager og skoler / voksnes læring. Gaëlle Bozec Oslo 07.01.2015

Erasmus + - Mobilitetsprosjekter for barnehager og skoler / voksnes læring. Gaëlle Bozec Oslo 07.01.2015 Erasmus + - Mobilitetsprosjekter for barnehager og skoler / voksnes læring Gaëlle Bozec Oslo 07.01.2015 Prioriteringer Hvem kan søke/reise Aktiviteter Finansiering Hva kjennetegner en god søknad Erasmus+

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Internasjonalt Servicekontor for Hedmark og Oppland

Internasjonalt Servicekontor for Hedmark og Oppland Internasjonalt Servicekontor for Hedmark og Oppland Oppland og Hedmark gir lærlinger en unik mulighet til å reise utenlands i læretida! Historien 2001 Idé fra Gjøvik Næringsråd og Opplæringskontoret for

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

WORKMENTOR PROSJEKTMØTE I NANTES I FRANKRIKE

WORKMENTOR PROSJEKTMØTE I NANTES I FRANKRIKE WORKMENTOR PROSJEKTMØTE I NANTES I FRANKRIKE Skrevet av Bente Elisabeth Ryen Nasjonale mål tar sikte på at skolen skal arbeide aktivt opp mot bedrifter i næringen for å gi elevene en bred og yrkesrettet

Detaljer

Er det mulig å bli flyver, lege, politi, selger, vekter, sivilingeniør eller statsminister hvis du begynner på Eikeli til høsten?

Er det mulig å bli flyver, lege, politi, selger, vekter, sivilingeniør eller statsminister hvis du begynner på Eikeli til høsten? Er det mulig å bli flyver, lege, politi, selger, vekter, sivilingeniør eller statsminister hvis du begynner på Eikeli til høsten? Ja, definitivt. Vi tilbyr alle fag som skal til for å jobbe med disse yrkene

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. 11. juni 2014 «Nye» 8. trinn Vormsund ungdomsskole

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. 11. juni 2014 «Nye» 8. trinn Vormsund ungdomsskole VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 11. juni 2014 «Nye» 8. trinn Vormsund ungdomsskole Møtets formål: FAU-leder Nina Ødegård Klassesammensetting 2. fremmedspråk/språklig fordypning/arbeidslivsfag Valgfag Fag- og

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

Deltakelse i PISA 2003

Deltakelse i PISA 2003 Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no NAFO og Telemark Kontaktmøte 20.11.14 gro.svolsbru@hioa.no NAFOs kontakt i Telemark: Vigdis Glømmen: Vigdis.Glommen@hioa.no Hva er NAFO? Et nasjonalt ressurssenter for opplæringen av språklige minoriteter

Detaljer

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Arkivsak 20090016-10 Arkivnr. E: B1 Saksbehandler Bente Rigmor Andersen Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for utdanning 07.06.2010 18/10 Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Fylkesrådmannens innstilling

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder Overgangsprosjektet Knut Alfarnæs, prosjektleder Bakgrunn premisser status Partnerskap og Referansegruppe Oppfølgingsprosjektet Overgangsprosjektet Arbeidslivsfaget Skolelederutdanning Prosjekt til fordypning

Detaljer

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule)

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV Gjennomføringsbarometeret Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Informasjon Ny GIV-heimesida Gjennomføringsbarometeret 2010-kullet frå ungdomsskulen

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Lekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt

Lekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt Lekser Oslo 7. mai 2013 Sigrun Aamodt Lekser / hjemmearbeid Hvorfor lekser? Hva skal innholdet være? Skal alle ha lik lekse? Hvor lenge skal man arbeide? Foreldreinvolvering Minoritetsspråklig ungdom i

Detaljer

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Språkfag for deg som vil ha verden som arbeidsplass! SPRÅKFAG. www.greaker.vgs.no

Språkfag for deg som vil ha verden som arbeidsplass! SPRÅKFAG. www.greaker.vgs.no Språkfag for deg som vil ha verden som arbeidsplass! www.greaker.vgs.no Velg språk! Du som leser dette, står antagelig overfor flere viktige valg: Skal jeg velge fransk, spansk eller tysk som fremmedspråk?

Detaljer

EØS-stipendfondene. Margrete Søvik. 30 november 2009

EØS-stipendfondene. Margrete Søvik. 30 november 2009 EØS-stipendfondene Margrete Søvik 30 november 2009 2 Om Hva er EØS stipendfondene? Utforming av fondene Status for fondene. SIUs bidrag 3 Hva er EØS-fondene? Norge, Island og Lichtenstein overfører i perioden

Detaljer

Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket

Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket OB Starta med å besøkja alle ressursgruppene 25 stk Skulebesøk Ca 1 2 timar på kvar plass Skulane hadde svært ulikt utgangspunkt

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Erfaringer fra KOMPASS

Erfaringer fra KOMPASS Erfaringer fra KOMPASS Høgskolelektorer i pedagogikk Marit Granholt og Anne Furu Institutt for førskolelærerutdanning HiOA 14.09.2012 22.09.12 KOMPASS KOMPASS = Kompetanseutvikling for assistenter i barnehagen

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte Dette er eksempler på hvordan entreprenørskap og UEs programmer kan innlemmes i de nye valgfagene. Eksemplene er ikke fullstendige, og det vil være nødvendig med

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse

Detaljer

Politisk dokument om internasjonalisering.

Politisk dokument om internasjonalisering. Politisk dokument om internasjonalisering. Vedtatt: 27. januar 2015 Med dagens utvikling i samfunnet spiller det internasjonale perspektivet en større rolle for norsk høyere utdanning enn noen gang tidligere,

Detaljer

COMENIUS EUROPEISK SKOLESAMARBEID

COMENIUS EUROPEISK SKOLESAMARBEID COMENIUS EUROPEISK SKOLESAMARBEID COMENIUS EUROPEISK SKOLESAMARBEID INNHOLD Dette er Comenius /04/ Comenius 1 Prosjektsamarbeid /06/ Comenius 2 Individuelle stipend for undervisningspersonell /12/ Comenius

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

Halsen ungdomsskole. Orientering om våre tilbud: *2.fremmedspråk *fordypning i norsk/engelsk * arbeidslivsfag

Halsen ungdomsskole. Orientering om våre tilbud: *2.fremmedspråk *fordypning i norsk/engelsk * arbeidslivsfag Halsen ungdomsskole Orientering om våre tilbud: *2.fremmedspråk *fordypning i norsk/engelsk * arbeidslivsfag 1 Fremmedspråk på Halsen: Tysk, Deutsch Spansk, Espanol Fransk, Francaise Fordypning: Engelsk,

Detaljer

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs.

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. 1 Innhold 1 Rammer for gjennomføring... 3 2 Målsetting... 3 3 Prioriterte temaer på Vg1, Vg2 og Vg3... 3 4 Årshjul... 4 4.1 Innhold skolestart høstferie

Detaljer

HØYRING AV FORSLAG OM ENDRINGAR I FORSKRIFT OM TILDELING AV UTDANNINGSSTØTTE FOR 2013-2014

HØYRING AV FORSLAG OM ENDRINGAR I FORSKRIFT OM TILDELING AV UTDANNINGSSTØTTE FOR 2013-2014 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201210128-2 Arkivnr. 143 Saksh. Roksvåg, Berit Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 12.02.2013 20.02.2013-21.02.2013 HØYRING

Detaljer

Dato fra 24. August til 19. Desember (ble vœrende en måneds tid etter skoleslutt i USA)

Dato fra 24. August til 19. Desember (ble vœrende en måneds tid etter skoleslutt i USA) AITeL Høgskolen i Sør- Trøndelag 7004 Trondheim Tlf. 73 55 90 00 RAPPORT ETTER UTENLANDSOPPHOLD Navn: Birgitte Fidjeland Adresse: Møllenberg gate 70 Postnr: 7043 Trondheim E-post: birgitte.fidjeland@gmail.com

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Hordaland fylkeskommune. Internasjonal seksjon Barbara Harterink Vardekonferansen 30. september 2014

Hordaland fylkeskommune. Internasjonal seksjon Barbara Harterink Vardekonferansen 30. september 2014 Hordaland fylkeskommune Internasjonal seksjon Barbara Harterink Vardekonferansen 30. september 2014 Erasmus+: Aktiv Ungdom EU programmet for ungdom er eit godt supplement til skolesystemet. Kva type prosjekt

Detaljer

Utveksling til Granada. (Master)

Utveksling til Granada. (Master) Utveksling til Granada (Master) VÅR 2011 Jeg vil på det varmeste anbefale å dra på utveksling til Granada. Jeg hadde bestemt meg for å dra på utveksling til Spania og etter å ha vurdert nøye de ulike stedene

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

LLP Programutvalg for Erasmus 2011-2013

LLP Programutvalg for Erasmus 2011-2013 Senter for internasjonalisering av utdanning Møteprotokoll LLP Programutvalg for Erasmus 2011-2013 Møtested: SIU, Vaskerelven 39, Bergen, 4. etg. Dato: 05.03.2013 Tid: 10:00-15:00 Faste medlemmer som møtte:

Detaljer