7. KULTUR OG SAMFUNNSUTVIKLING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "7. KULTUR OG SAMFUNNSUTVIKLING"

Transkript

1 7. KULTUR OG SAMFUNNSUTVIKLING Arbeidet med Kultur og Samfunnsutvikling ivaretas i hovedsak av Enhet for Kultur, Enhet for Kommunalteknikk og geodata og rådmannens Stab Samfunnsutvikling som alle vil bli berørt av rådmannens nedbemanningsprosjekt for Rådhuset. I tillegg er kulturbudsjettet tatt ned 4,5 millioner kroner i forhold til 2013-budsjettet. Hvordan dette er tenkt gjort er nærmere beskrevet i kapittel 7.1. I Stab Samfunnsutvikling er det lagt opp til at Byggesak tas enda lenger i retning av selvkost. For 2014 er gebyrinntektene budsjettert til 9,3 mill. kroner. I 2013 var budsjettet 8,3 mill.kroner. Selv om gebyrene økes med en million kroner har en likevel ikke full selvkost. Målet er full selvkost dvs. at byggesaksgebyrene dekker kostnadene kommunen har til virksomheten. Et eget prosjekt er igangsatt for å klarlegge hva full selvkost vil innebære og hvilket gebyrregulativ som da må legges til grunn. Full selvkost vil bli foreslått innarbeidet i 2015 budsjettet. Det jobbes også med et effektiviseringsprosjekt i Byggesak for å få ned saksbehandlingstiden og for å redusere kostnadene tilknyttet behandling av klagesaker. Klagesakene kan ikke gebyrfinansieres og må dekkes direkte over kommunens drift. Arendal bystyre har gjennom gjeldende delegasjonsreglement fastlagt at kommuneplanutvalget skal behandle alle klagesaker på byggesak. Det er fylkesmannen som er klageinstans i klagesaker knyttet til plan- og bygningsloven og ordningen med at Kommuneplanutvalget behandler klagesaker før de sendes Fylkesmannen er ikke lovpålagt og sånn sett opp til kommunen selv å ha eller ikke ha. Kostnadene knyttet til denne ekstra klagebehandlingen er beregnet å være i størrelsesorden ,- kroner i året. Rådmannen foreslår at bystyret vurderer om verdien av ordningen står i forhold til ressursbruken. 7.1 Kultur og identitet Gjennom en bevisst satsing over flere år og et godt samarbeid mellom kommune, lag og foreninger og næringsliv, har Arendal utviklet seg til en dynamisk og spennende kulturkommune med et bredt tilbud året rundt. Kultursatsingen er blitt en del av innbyggernes identitet. Satsing på kultur er også en av utviklingsstrategiene i vedtatt kommuneplan for Arendal: Et kulturliv som bidrar til høy livskvalitet, økt tilflytting og som styrker identitet og tilhørighet. Det har vært gjort store investeringer på kultur- og idrettsområdet de siste årene. I løpet av 2013 tas den nye skatehallen i bruk og ombygging av biblioteket til selvbetjening og et mer fremtidsrettet og effektivt bibliotek igangsettes. Også utbygging av ny skole på Stuenes vil gi et løft i forhold til satsing på barn og unge i oppvekstområdet, i form av bl.a nye lokaler til fritidsklubb, ny flerbruks-/volleyballhall (erstatning for tidligere gymsal) og et nytt uteområde med opprustet Stuenes stadion. Noen utfordringer på anleggssiden er det likevel: Nye produksjons- og øvingslokaler. Rådmannen vil i løpet av første halvdel 2014 fremme ny sak til bystyret. En etablering av et Musikkens hus er viktig for stimulering og videreutvikling 59

2 av Arendal som musikkby, men Arendal trenger også bedre lokaler for kulturskolen og det frivillige musikklivet. Turveier og turveier med lys i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal. Turveier med lys med utgangspunkt i Arendal idrettspark. Rehabilitering av toppdekke Arendal og omegn kunstisbane. Bystyret har vedtatt Kommunedelplan for kultur : Kultur for alle hele året. Intensjonen med planen er å synliggjøre alt det positive Arendal har gjort så langt og samtidig gjennom planen fremme tiltak som bygger videre på dette. Kultur for alle hele året er en bevisst tittel der vi har ønsket et sterkere fokus mot all den kvalitetsaktiviteten som skjer året rundt i foreningsliv og på klubbnivå. Et godt fundament her er også av vesentlig betydning for at Arendal har fått en posisjon som festivalby med Hovefestivalen og Canal Street i front. Arendalsuka er blitt en suksess og planlegges videreført med kulturenheten som en viktig bidragsyter. Bomuldsfabriken Kunsthall regnes som et av de mest toneangivende kunstformidlingsanleggene i Norge der Kunstarena Torbjørnsbu gruver kan bli et viktig utfartssted for hele landsdelen. Et tyngdepunkt i landsdelens kompetansemiljø innenfor kulturminnevern og arkiv Aust-Agder Kulturhistoriske Senter vil flytte inn i nye lokaler i Virksomheten representerer en betydelig ressurs for Arendal kommune der vi også er medeiere. Den største eieren er Aust-Agder fylkeskommune. Det tas sikte på å etablere et nytt interkommunalt museumsselskap fra juli Ved etableringen legger en til grunn videreføring av dagens tilskuddsnivå. Det forutsettes økt statstilskudd. Endringer og kutt 2014 Utfordringene i handlingsprogramarbeidet har vært å skjerme hovedsatsinger i kommunedelplan for kultur; barn og unge, ha fokus på forebygging, fysisk aktivitet/folkehelse og tilrettelegging for å videreutvikle byens attraktivitet og musikkbyen Arendal innenfor tildelt ramme. Det er imidlertid ikke til å unngå at en reduksjon i kulturbudsjettet slik den er foreslått, vil bli merket innen hele kulturområdet. En står nå i fare for å rive ned det som er bygd opp gjennom flere års bevisst satsing på å gjøre Arendal til en attraktiv og aktiv kulturby som er god å bo i og flytte til. Rådmannen vil i den gi situasjon sette i verk tiltak som kan avklare om det å satse på økt frivillighet i et samarbeid med kommunen, kan bøte noe på dette. Tiltakskuttene, i alt kr 4,5 mill, er i hovedsak som følger, det vises også til egen oversikt i fig. 27: Reduksjon budsjett kultur 2014 Reduksjon 2014 Kulturskolen Biblioteket Kulturnettverket Internasjonalt Marked Internasjonale dager KIK - internasjonalt kulturkontor Park -ingen blomster eller ekstra renhold i sentrum, red vedlikehold SØR amfi og Kunnskapshavna Tilskudd/overføringer lag/foreninger/kulturinstitusjoner/arrangement - se egen liste tilskudd og overføringer Ung klassisk legges ned Barnekultur Fellesaktiviteter, sommerferietiltak Kilden og oppvekstområdene reduseres Munkehaugen Arendal byhistorie gjennomføres ikke Støttekontakttjenesten Red. Friluftsrådet Sør - ny avtale fra forslag kr 10,- til kr 8,- pr innbygger I alt Figur 27. Kutt i kulturbudsjettet 60

3 Barn og unge Driftstilskudd til oppvekstområdene og drift av Kilden videreføres. Sommerferieaktivitetene og fellesarrangementene i oppvekstområdene reduseres, aktivitetsbrosjyrene kuttes. Kommunens innsats i forhold barnefattigdom videreføres med finansiering av statlige og kommunale midler. Tilskudd lag og foreninger, støtte kulturhuset Det årlige driftstilskuddet har vært fordelt etter vedtatte retningslinjer (antall medlemmer, anlegg, skjønn) og har for mange lag og foreninger ikke utgjort store beløp. Rådmannen har vurdert at ved reduksjon i tilskudd, er det viktig å sikre at det fortsatt gis mulighet til å søke støtte til spesielle tiltak og arrangementer. Alle driftstilskudd til lag og foreninger kuttes i sin helhet, men det gis et mindre tilskudd til kommunens seks skolemusikkorps. Gratisleieprinsippet for lag og foreningers bruk av kommunale lokaler og anlegg videreføres. Anleggstilskudd til lag og foreninger som eier egne bygg og anlegg henger sammen med gratisprinsippet og opprettholdes. Kulturhusmillionen er halvert. Det betyr en reduksjon i kompensasjon fra 50 % til 25 %. Det er ikke lagt inn tilskudd til utstyr til kulturhuset. Løpende tilskudd til arrangementer og ulike tiltak videreføres, men med reduserte budsjettbeløp. Andre tilskudd, arrangementer Følgende tidligere års tilskudd videreføres ikke: Aust-Agder kammerorkester, Sørnorsk Filmsenter, Arendal Korfestival, Kjæmpestaden, Ung Klassisk, Vi over 60, Stiftelsen Arkivet, Vegårshei skisenter og Skagerrak idrettsfestival. Det er også redusjon i driftsstøtten til Aust-Agder musikkråd og Sørnorsk Jazzsenter. Bortfall av støtte vil nok medføre at et par av disse institusjonene/festivalene vanskelig vil kunne drive videre, men noe må dessverre prioriteres bort. Rådmannen ønsker å skjerme Canal Street og Internasjonalt Marked for vesentlige kutt. Bakgrunnen for dette er at CS ses på som viktig for byen med hensyn til omdømme og engasjerer byens befolkning både som frivillige og som publikummere. Canal Street er på kartet så å si hele året og gjør en uvurderlig innsats for regionen og omgivelsene. Canal Street er eid av Arendal kommune, Aust-Agder fylkeskommune og næringslivet og får stor støtte fra lokalt næringsliv. Internasjonalt Marked trekker mange folk til byen og det er kamp om plassene til matbodene. Dette er på en måte de to dagene i året hvor store deler av det flerkulturelle Arendal er synlige som aktive deltakere og er med på å markere Arendal som internasjonal by. Både CS og IM har lange tradisjoner i Arendal og har befestet seg tydelig. Park, idrett, friluft Kommunens egenandel til blomster og renhold i sentrum er tatt ut. Det må arbeides mot at næringsdrivende og gårdeiere betaler en større andel. Hvis ikke det går, vil det få konsekvenser for sommeren Det blir også redusert vedlikehold av uteområdene herunder ved nyanleggene SØR amfi og Kunnskapshavna. Konsekvensjustert budsjett dekker heller ikke opp økte utgifter for økt areal, så det reelle kuttet blir mer enn det som fremkommer her. Fontenedriften forsøkes overført til VA-avdelingen. Løypevedlikehold videreføres på dagens nivå. Det legges også til grunn at tilskudd til Friluftsrådet Sør reduseres fra kr 10,- til kr 8,- pr innbygger og låses der de nærmeste årene. Resterende kutt Fordeler seg på bibliotek, kulturskole og nettverket, men kun på kommunale tjenester og reduksjon i ulike arrangement som Internasjonalt Marked, Internasjonale dager og barnekulturdagene. Kulturskolen har lagt til grunn en økning i kontingenten. Det er ikke økonomisk grunnlag for å kunne gjennomføre Arendal byhistorie i den form og omfang bystyret la til grunn. Rådmannen vil vurdere om annen organisering og finansiering er mulig. Nærmere om kommuneplanens mål HOVEDMÅL: Kultur for alle - hele året DELMÅL: Alle barn skal kunne delta i kulturtilbud og friluftsaktiviteter. Friluftsliv, idrett og fysisk aktivitet for alle Nytt gratis kulturskoletilbud i SFO-/skoletid for alle interesserte elever på 2. og 3. trinn er innført som fast tilbud til alle kommunens 16 skoler og to private skoler. Kulturskoletimen er et introduksjonstilbud til det ordinære kulturskoletilbudet og kommer i tillegg til fagene i grunnskolen. Tilbudene videreføres i 2014 og utvides til å omfatte samarbeid med alle kommunes skolemusikkorps. 61

4 Kulturskolen vil også ha fokus på talentutvikling nasjonalt, regionalt og lokalt og videreutvikle Lørdagsskolen i Aust-Agder med Arendal som vertskommune i nært samarbeid med den nystartede Kilden lørdagsskole i Kristiansand (som også inkluderer talentutviklingsprogrammet ved Universitetet i Agder). Aust-Agder fylkeskommune har i 6 år støttet tiltaket økonomisk. Det søkes om å videreføre tiltaket med økonomisk støtte fra fylkeskommunen og med Arendal som vertskommune. Det er viktig med rusfrie møteplasser for ungdom, slik fritidsklubbene ute i oppvekstområdene er og i sentrum, Kilden kulturhus for barn og unge. I forbindelse med omorganiseringen, vil også strukturen på fritidsklubbene bli vurdert. Kilden har de siste årene jobbet med utjevningstiltak innen ferie og fritidstilbud for familier berørt av barnefattigdom og har mottatt støtte gjennom statlige støtteordninger. Arbeidet videreføres. Folkehelse og fysisk aktivitet er også her viktig. Marka fritidsklubb har fokus på fysisk aktivitet og naturopplevelse for barn og unge. Nærområdene tas aktivt i bruk, men det er også fokus på mer spenningsaktiviteter for lettere å nå ungdom. Tilbudet driftes også med statlige midler. SØR Amfi er ferdig. Anlegget huser store brukergrupper og målsettingen er at det blir et kompetansesenter for idrett. I høringsuttalelsen til fylkeskommunens Aktive Austegder vedtok bystyret at det måtte legges landslinjer for idrett til Sam Eyde videregående skole. De mest aktuelle særidrettene er: skøyter, håndball, turn og tennis. Det arbeides også med å knytte det unike anlegget med mulighetene naturen rundt gir i form av sommer- og vinterløyper, tilknytning til eksisterende løypenett m.v. Det er for 2014 avsatt planleggingsmidler for rundløyper knyttet til Arendal idrettspark. Første del av rundløypa utgjør også Tveitenløypa. Videre vil ny skole på Stuenes med bl.a. lokaliteter for fritidsklubb samt oppgradering av uteområder inkludert ombygging av Stuenes Stadion til kunstgress og delfriidrettsanlegg, bli en flott og nødvendig tilvekst. Oppvekstområdet får et anlegg som gir muligheter for mange aktiviteter. Utfordringen de neste årene blir å fylle anlegget med innhold også etter skoletid. Samarbeid mellom lokale lag og foreninger og kommunen må etableres. Kulturenheten har ansvar for fritidstilbud for funksjonshemmede, herunder støttekontakttjenesten etter lov om sosiale tjenester. Enheten vil fortsatt ha fokus på at tilrettelagte aktiviteter skal ha mestring, sosial inkludering og etablering av nettverk som målsetting. DELMÅL: Støtte opp om lag og foreninger og annet frivillig arbeid, samt samarbeide med dem på best mulig måte Det er en utfordring å kutte i tilskudd til lag og foreninger, arrangementer/festivaler og annen frivillig virksomhet. Det å ha et mangfold av aktivitets- og foreningstilbud i kommunen er svært viktig for å være en god kommune å bo i. Imidlertid har rådmannen i forslaget delvis skjermet de tilskuddsformene som mest stimulerer til aktivitet og tilbud til innbyggerne, herunder et mindre tilskudd øremerket skolekorpsene. I tillegg opprettholdes gratisprinsippet og støtten som tildeles lag og foreninger som eier egne bygg/anlegg. Frivillighetsprisen og kulturprisen videreføres. Kulturskolen viderefører samarbeidet med alle skolemusikkorpsene ved kjøp av lærere til instrumentalopplæring og dirigentvirksomhet. DELMÅL: Kunst- og kulturinstitusjonene skal medvirke til at Arendal blir en synlig Kulturby. Bruke kunst- og kultur som virkemiddel i byutviklingen. Biblioteket vil med sin aktive bruk av webportal forsterke sin posisjon som døgnåpen kunnskaps- og kulturarena i kommende handlingsprogramperiode. Gjennom portalen får befolkning og brukere tilgang til en rekke tjenester utenfor bibliotekets åpningstider. Biblioteket har utviklet seg til å bli en av de største sosiale møteplassene for byens innbyggere. Biblioteket er også et populært møtested for de internasjonale miljøene. Her gjennomføres mange arrangement, spesielt for barn. Den digitale utviklingen stiller både samfunnet og den enkelte overfor stadig nye utfordringer, f. eks. økende digitale skiller i befolkningen. Bibliotekets rolle som veileder i en slik sammenheng vil forsterkes i årene framover. Kommunens økonomiske utfordringer gjennom flere år forsterker presset på bibliotekets innhold (innkjøp av medier) og aktiviteter (arrangementer). Et bemanningskrevende bygg utfordrer effektive løsninger som for eksempel automatisering av manuelle arbeidsoppgaver. Det er igangsatt en prosess med en bygningsmessig- og organisatorisk gjennomgang av bibliotekdriften med tanke på å videreutvikle et fremtidsrettet og effektivt bibliotek. 62

5 Rådmannen har ikke funnet det mulig å videreføre kulturhusmillionen i sin helhet, den er redusert til kr ,-. Heller ikke er det rom for tilskudd til utstyr. Driftstilskuddet holdes på dagens nivå. Lokal bruk av huset er viktig for husets profil og innbyggernes eierskap til huset, men ikke minst fordi lokale arrangement, revyer og konferanser er med på å sikre det økonomiske fundamentet. Kulturhusmillionen må forsøkes innarbeidet i kommende års budsjetter. Munkehaugen Kultursenter er blitt et viktig lavterskel møtested for mange ulike grupper. For Arendal som musikk- og kulturby er senteret sentralt, med egen scene, leirskole for ungdom og prosjektet rytmisk fabrikk som arbeider for å ivareta unge talenter. Bomuldsfabriken Kunsthall fikk økt statstilskudd på en million i Dette fordrer at kommunen ikke reduserer ytterligere på sitt engasjement. Rådmannen vil imidlertid vurdere om annen organisasjonsform enn dagens kan være tjenlig. Til realisering av prosjektet Kunstarena Torbjørnsbu gruver har Bomuldsfabriken mottatt kr 1,5 millioner fra Norsk kulturråd og kr 1,7 millioner fra Aust-Agder fylke, samt at årlig tilskuddsøkning henger sammen med realisering av gruveprosjektet. Prosjektet er i en innledende fase. Det arbeides nå med detaljplanlegging som grunnlag for anbudsdokumentene og byggesøknad. Prosjektet er med i kommunens investeringsprogram og det vil arbeides med ytterligere ekstern finansiering. Kommunens engasjement i Canal Street, arrangementsvirksomhet i Bakgården og på Munkehaugen, fortsetter. Det arbeides med videreføring av Vinterfestivalen, et arrangement som ønsker å ta byen i bruk og som retter seg mot byens befolkning. Vinterfestivalen gjennomføres som et samarbeid mellom lag, foreninger, næringsdrivende, kommunen og frivillige. BYnatt har fokus på utvikling av et levende og bærekraftig sentrum. Denne forsøkes også videreført og skjer i samarbeid mellom lokale aktører, Arendal By, kulturliv, næringsdrivende, kommunen med flere. Virksomheten i Bakgården er avhengig av samarbeid med flere aktører. I 2013 var det et svært godt samarbeid med Turistkontoret og Arendalsuka. Dette samarbeidet videreføres og vil være med på å sikre et allsidig tilbud til Arendals tilreisende og innbyggere også i Arrangørkompetansen på arrangementskontoret og kulturenheten/kommunen generelt er viktig å ivareta og videreutvikle for Arendal som vertsby for konferanser og større arrangement/festivaler. Også forvalting av byrommene og scenene og håndtering av utleiereglement og støyproblematikk er viktig for å kunne fremstå som en ryddig by med kvalitet i tilbudene. Siden 2009 har kommunen i samarbeid med Arendal musikkråd og Aust-Agder musikkråd hatt ansvar for festivalen Ung Klassisk, en arena for talentfull ungdom fra hele Sørlandet. Festivalen er lokalisert til Arendal og har mange gode samarbeidspartnere over hele Sørlandet. Dessverre er det usikkert om denne blir videreført i 2014, da den kommunale andelen ikke er mulig å videreføre innenfor budsjettets rammer. DELMÅL: Fra kulturminner til levende historie Kulturenheten vil fortsette med å gjøre vår kulturarv og historie levende og tilgjengelig gjennom støtte og samarbeid med museene; Aust-Agder Kulturhistoriske Senter, Eydehavn-museet, Bomsholmen fløtingsmuseum og Kløckers Hus/Arendal Bymuseum. Populære tiltak som byvandringene og åpent Arendal gamle rådhus, videreføres dersom det blir budsjettmessig dekning. Arbeidet med Kulturløyper fortsetter, et viktig tiltak både for å gjøre lokalhistorien kjent men også et viktig folkehelsetiltak. Det er ikke avsatt midler til videreføring av prosjektet Arendal by- og regionshistorie Dersom det ikke finnes private aktører som kan finansiere arbeidet, må prosjektet avsluttes. Grunnlovsjubileet 2014 vil markeres innenfor ordinært budsjett. Om markeringen for 17. mai 2014 skal gjøres ekstraordinær, vil evt finansiering fremmes 1. tertial Formannskapet er nedsatt som jubileumskomite. 7.2 Vekst og verdiskaping Offensiv arealtilrettelegging, rask byggesaksbehandling og tilrettelegging av teknisk infrastruktur er, sammen med et rikt kultur- og idrettstilbud og generelt gode offentlige tjenester, de viktigste offentlige virkemidlene for å legge til rette for privat investeringsvilje. Arendals sterke vekst de siste år bygger på et initiativrikt næringsliv som oppnår gode resultater og en kommune som har hatt fokus på offentlig tilrettelegging for vekst. 63

6 Også i kommende år legger administrasjonen opp til å møte næringslivets behov på en åpen og offensiv måte, med vekt på dialog og effektiv saksbehandling. Rådmannens ambisjon er, i løpet av handlingsprogramperioden, å kunne tilby en saksbehandlingstid på arealplan- og byggesaker på linje med de beste sammenliknbare byene i landet. Nærmere om kommuneplanens mål HOVEDMÅL: Vilje til vekst, miljø og verdiskaping Arendal blant Norges beste næringslivskommuner DELMÅL: Fremstå som en forutsigbar og effektiv samarbeidspartner for næringslivet De faste møtene mellom Arendal Næringsforening og kommunens politiske og administrative ledelse vil bli videreført i kommende periode. Det legges også opp til å videreføre de regelmessige bedriftsbesøkene for bystyrets kultur-, miljø og næringskomité. DELMÅL: Tilby konkurransedyktige næringsarealer for eksisterende næringsliv og for tilflytting av nye bedrifter Planlegging og tilrettelegging av nye næringsarealer i Stoa/Bråstadområdet prioriteres gjennom ferdigstillelse av områdereguleringsplan for Agderparken Nord (Stoa Bråstad) i løpet av perioden. Dette følges opp med en parallell detaljregulering av et første utbyggingsområde. Videreutvikling av Eydehavn havn/næringsområde prioriteres også tilrettelagt for utbygging i 2014, men manglende veiløsning fra Neskil bro er fortsatt en uløst utfordring med hensyn til finansiering. Arbeidet med å finne en samfinansieringsløsning mellom stat, fylkeskommune, kommune og næringslivet videreføres. Arealer i tilknytning til framtidig E18 og nye kryssløsninger utredes med sikte på reguleringsplanavklaring og tilrettelegging av arealer for næringsutvikling. Det er særlig Heftingsdalområdet som utpeker seg i denne sammenheng. En egen områderegulering er igangsatt i regi av Arendal Eiendom KF. For øvrig jobbes det med områderegulering på Strømsbusletta/Myrene i forhold til transformasjon til kombinert formål kontor/handel og boligfortetting. Denne planen forventes ferdig i løpet av Prosjekt Vekst i Arendal Øst videreføres i 2014 og 2015 i tråd med vedtatt prosjektplan. Dette prosjektet vil også se på nye næringsarealer. DELMÅL: Utvikle konkurransefortrinn innenfor bærekraftig næringsutvikling Arendal kommune er også initiativtager og partner i Klimapartner, som er et nettverksprosjekt hvor det offentlige og næringslivspartnerne forplikter seg til å kartlegge/måle sine klimautslipp og til utarbeide plan for reduksjon av disse klimautslippene. Formålet med Klimapartner er å støtte og stimulere til miljøsatsing hos sentrale og utviklingsdrivende næringslivsaktører på Agder. Kommunens partnerskap videreføres i I Sørlandet Kunnskapshavn er det i samarbeid med Etablerersenteret IKS bygget opp et Vekstmiljø av kunnskapsbedrifter som består av små bærekraftige bedrifter og kompetansemiljøer. En målsetting er at dette vekstmiljøet gjennom samarbeid med hverandre og med regional forvaltning og aktuelle innovasjonsaktører kan stimulere til utvikling av nye bærekraftige arbeidsplasser, prosjekter og ideer. DELMÅL: Styrke offentlige og private virksomheter i Arendalsregionen Det vil i handlingsprogramperioden bli jobbet både administrativt og politisk for å beholde Sørlandets Sykehus HF Arendal som et fullverdig akuttsykehus. Den viktigste ressursen i offentlige og private virksomheter er de ansattes kompetanse. Gjennom fokus på Livslang læring vil kommunen i samarbeid med andre kommuner og næringslivet være en viktig tilrettelegger. De ulike aktørene tilknyttet Sørlandet Kunnskapshavn vil være sentrale bidragsytere. DELMÅL: Styrke Arendal posisjon som etableringssted for kompetansebasert Næringsliv I Sørlandet Kunnskapshavn er det dannet et sterkt cluster innenfor bygg- og anleggsteknisk rådgivning og utførelse. I tillegg er det samlet bedrifter knyttet til IT. Kjernebedriftene her består av Asplan Viak, Rambøll, Secode, BW Offshore, Husbanken, Handelsbanken, Ernst & Young, bedriftene i Vekstmiljøet 64

7 av kunnskapsbedrifter, m.fl.. Arendal kommune vil være en pådriver i arbeidet med å utvikle synergier fra disse miljøene. Gjennom selskapet Kystveien Utvikling AS er reguleringsplan Kunnskapshavna del 3 (Dauholla/ Skydebaneveien) under utarbeidelse, og forventes ferdig i løpet av I tillegg til de pågående og planlagte utbyggingene i kunnskapshavna er det tilgjengelig kommunale arealer vest i Barbubukt, samt private arealer på Vindholmen og i Kittelsbukt. Godkjente arealplaner for disse områdene forventes ferdig i løpet av perioden. Forutsetningene for å kunne tilby fremtidsrettede sentrale kontorlokaler i nærheten av sentrum er dermed god. Den store satsningen på nye kontorlokaliteter med tidsmessig standard ser ut til å stimulere andre eiendomsbesittere til å satse på fornying og oppgradering av eksisterende bygningsmasse. Administrasjonen har etablert et tettere samarbeid med de andre kommunene i Østre Agder inkl. Grimstad, bl.a. om etablererveiledning. Arbeid med en felles strategisk næringsplan vil bli avsluttet i løpet av DELMÅL: Styrke Arendal som opplevelsesby og reisemål Den viktigste arenaen for utvikling av byens reiselivs- og opplevelsesnæringen er reiselivs-clusteret Arena Usus, der lokale reiselivsbedrifter også er med. Agderbedrifter samarbeider om kompetanseutvikling og driver erfaringsdeling. Arena Usus er en del av det nasjonale Arena-programmet i regi av Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet. Landsdelsselskapet Visit Sørlandet er kontraktspartner for Arena-programmet. Kommunal innsats i Arena Usus vil foregå gjennom de selskapene vi har eierinteresser i Canal Street, Hove Utviklingsselskap, Sørlandets vitensenter og fra turistkontoret. Fylkesmannen har tatt initiativet mot Miljøverndepartementet om å innlemme Hove i en ny nasjonalpark for Raet, med utstrekning fra Hesnes i Grimstad i vest til Tvedestrand i øst. Erfaring fra andre nasjonalparker (40 i Norge) viser at en nasjonalpark kan utvikles til å bli attraktive reisemål i tillegg til vern og betydningen det har for kompetanseutvikling innen en rekke fagområder. Hove drifts- og utviklingsselskap bør utvikle en mulighetsstudie vedrørende besøkssenter og tilrettelegging av fasiliteter for å kunne utnytte nasjonalparkstatusen på en god måte. Synergier med for eksempel Vitensenteret Sørlandet og Havforskningsinstituttet i Flødevigen ligger det også til rette for. Finansiering vil være i et samarbeid mellom stat, fylke og kommune. (Ref: Ytre Hvaler og Kosterhavet nasjonalpark). Perleraden er et opplevelsesprodukt på sykkel i og mellom de 5 hvite byene i Aust-Agder. Det er tildelt midler fra RUP(regionale utviklingsprogram) til et samarbeidsprosjekt mellom Arendal og Grimstad, hvor Arendal turistkontor vil ha prosjektansvar og konseptualisere Perleraden. Forprosjektet er nå ferdig og vil danne grunnlag for igangsetting hovedprosjektet i Vitensenteret Sørlandet er innarbeidet som reisemål og opplevelsesbedrift i regionen. Det vises til eget punkt. Arendalsuka er nå etablert etter suksessen i 2012 og Målet er å utvikle dette møtestedet mellom politikk og næringsliv til å bli den viktigste nasjonale politiske begivenheten i året. Arendal kommune har fortsatt ønske om å være i førersetet i videreutviklingen av Arendalsuka ved å stille ordfører og rådmann til disposisjon som henholdsvis styreleder og sekretær. Samt en arbeidsgruppe bestående av kommunalt ansatte. Markedsføring av Arendal vil fortsatt foregå gjennom landsdelselskapet Visit Sørlandet, Arendal.com, Arendal.kommune.no og Turistkontoret, samt ved bruk av sosiale medier som Facebook ogtwitter og nye applikasjoner til Smart-telefoner. Regjeringens Reiselivstrategi vil legge føringer for organiseringen av reiselivet på Sørlandet. DELMÅL: Videreutvikle handelsbyen Arendal Videreutvikling av handelsbyen Arendal vil fortasatt foregå på 3 supplerende arenaer: Arendal sentrum inklusive Barbu, Kittelsbukt, Strømsbusletta og Ormetjern Arbeidet her vil foregå i tett samarbeid med Arendal By AS Agderparken Stoa med fokus på fortetting i gamle Stoa og Stoa Vest. 65

8 Handels- og servicetilbud i boområdene med fokus på styrking av bydels- og lokalsenterne Nedenes, His, Ormetjern, Myrene, Harebakken, Krøgenes, Tromøytunet, Saltrød, Eydehavn og Kilsund. DELMÅL: Sikre og videreutvikle landbruksnæringen Revisjon av kommunedelplan for landbruk i påbegynnes høsten 2013 og ferdigstilles våren Vitensenteret I vitensenteret står lærelyst og forskertrang i fokus. Man lærer kjemi, fysikk, matematikk, teknologi eller biologi gjennom å gjøre praktiske øvelser og eksperimenter. Siden Vitensenteret Sørlandet ble etablert i 2010 har nærmere personer enten besøkt lokalene, eller deltatt på opplegg gjennom den utadrettede virksomheten senteret driver i begge Agderfylkene. Senteret har lagt stor vekt på å bli synlig i hele regionen, og har levert egne opplegg i flere kommuner. Samarbeidet med viktige samfunnsaktører og bedrifter på Sørlandet betegnes som svært vellykket, og vil fortsette i handlingsplanperioden. I september 2013 ble det kjent at kunnskapsministeren har innvilget Vitensenteret Sørlandet regional status. Potten til de regionale vitensentrene er foreslått økt med kr. 4,5 mill. i Hovedgrunnen til økningen er at Sørlandet får sitt regionale Vitensenter, men vårt endelige beløp er ikke klart. Midlene fordeles til de regionale vitensentrene av Norges Forskningsråd, basert på grundige søknader og møter med de ulike sentrene. Slik søknad ble sendt fra Vitensenteret Sørlandet Søknaden gir en omfattende beskrivelse av historikken for vitensenteret frem til i dag, samt planer, målsettinger, samarbeidsparter mv. for Denne søknadsprosessen gjentas hvert år. Vitensenteret Sørlandets oppgave er å bidra til at Agder får fremtidig kvalifisert arbeidskraft for å kunne løse morgendagens utfordringer. Senteret har som hovedmålsettinger å være en sentral aktør i arbeidet med livslang læring, bli det beste vitensenteret i Norge på næringsnært samarbeid, samt aktivt bidra til økt folkehelse. Det ble innvilget kr. 2 millioner i regionalutviklingsmidler fra fylkeskommunene i 2013, og samme beløpet forventes i Øvrige inntekter er billettsalg, salg av pedagogiske opplegg og tjenester til fylkeskommunene og andre kommuner, Vitenklubb, sommerskole mv., samt inntekter ved ulike eventer. Arendal kommunes netto kostnad til vitensenteret er i 2014 foreslått redusert med ca kr. 1 million i forhold til Senteret har nå en grunnbemanning på 7 årsverk. Våren 2014 utvides vitensenteret til byggetrinn 2 i Eurekabygget, og vil da tilby flere nye undervisningsopplegg. Hovedutstillingen i trinn 2 vil ha temaet Egen helse. I tillegg vil senteret ta imot ulike vandreutstillinger, og tilby flere nye undervisningsopplegg. Det må også settes inn mer ressurser på markedsføring og nettverksarbeid for å nå de ambisiøse budsjettmålene som er satt. 7.4 Internasjonalisering Kravet til omstilling og evne til å tilpasse seg samfunnets internasjonalisering blir større. Vårt næring liv blir i økende grad internasjonalisert og vår befolkning blir mer og mer sammensatt, med erfaring og kunnskap fra liv over store deler av kloden. Det gir utfordringer, men også gode muligheter for å videreutvikle Arendal som en moderne og utadvent by. Sett på bakgrunn av kommunens svært vanskelige økonomiske stilling er det nødvendig å redusere utgiftene også på dette feltet. Rådmannen har derfor pålagt arbeidsfeltet å redusere utgiftene. De utgifter som er avtalfestet må bli gjenstand for dialog med andre eiere forut for reduksjon av Arendal bidrag. Foreløpig er det derfor kun Nordisk Informasjonskontor som har fått reduksjon i sin driftsramme ( ). Intensjonen er å gjennomgå avtaler knyttet til internasjonale virksomheter med sikte på å innfri kravet om i reduksjon. Administrasjonen arbeider med en evaluering av kommunens internasjonale arbeid. Denne forventes ferdig første halvår

9 Nærmere om kommuneplanens mål HOVEDMÅL: Arendal er en moderne og framtidsrettet kommune i en verden i endring DELMÅL: Styrke Arendals posisjon som Norges FN-by Kommunens markante satsing på reduksjon av klimagassutslipp, klimanøytral kommunevirksomhet og utvikling av Lavutslippsamfunnet har høstet anerkjennelse, både nasjonalt og i FN-systemet, og har bidratt til å forsterke Arendals posisjon som Norges FNby. De neste årene legges det opp til å fortsette denne satsingen med kommunens miljøambassadør og politisk ledelse som spydspiss. FN-by prosjektet videreføres med fokus på å samle FNaktiviteter som foregår i Norge til Arendal. Prosjektet er videreført med en uendret årlig ramme. DELMÅL: Regionen er attraktiv for internasjonal arbeidskraft med høy kompetanse Arendal Internasjonale Skole videreføres som en privat skole. Det sikrer barn til internasjonal arbeidskraft et relevant skoletilbud. DELMÅL: Være i landstoppen i forhold til innvandrere og flyktninger i arbeid Arendal Voksenopplæring har med ny lokalisering i Sørlandet Kunnskapshavn fått en mer fremskutt rolle i kommunens satsning på regional kompetanseutvikling. Vi har forventninger om at samlokalisering av Voksenopplæring og ulike kompetansebedrifter gir positive synergieffekter slik at vi i større grad evner å utnytte de betydelige ressursene innvandrere og flyktninger representerer. DELMÅL: Drive utviklingsarbeid med sikte på effektivisering av offentlig sektor, kunnskapsheving og bærekraftig utvikling Kommunen vil også i kommende handlingsprogramperiode engasjere seg i utviklingsarbeid i Mwanza i Tanzania og Rezekne i Latvia i samsvar med intensjonene i internasjonal plattform. Engasjement i Interregprosjektet Scankomp ønskes videreført for å styrke etter- og videreutdanningen i bedrifter og offentlig sektor. Kommunen deltar i 2013/2014 i et forprosjekt sammen med Larvik kommune, Aust-Agder og Vestfold fylkeskommuner, NAV-kontorene i Arendal og Larvik, samt svenske og danske partnere. Målsettingen med forprosjektet er å forberede en søknad til et Scancomp 2 - prosjekt med et sterkt fokus på næringsutvikling. 7.5 Samferdsel og infrastruktur De to største utfordringene på dette feltet er fortsatt trafikksikkerheten på den gamle E18 mellom Tvedestrand og Arendal og de tiltagende kapasitetsproblemene på Kystveien øst for sentrum. Fortsatt vekst og utvikling forsterker utfordringene og behovet for bedre løsninger øker. 1 til 1½ % folketall vekst pr.år gir nye innbyggere på ti år med det økte transport- og tjenestebehov dette genererer. Planlegging av ny E18-tracè Arendal-Tvedestrand er kommet godt i gang. Kommunedelplan for ny E18 ble vedtatt i 2012 og reguleringsplan for nye E18 Tvedestrand Arendal er tenkt førstegangsbehandlet i kommunene i januar 2014 og vedtatt sommeren/høsten Den viktigste oppgaven de kommende år er å jobbe for at prosjektet tilføreres tilstrekkelig ressurser til å sikre en tidligst mulig byggestart og til å holde et maksimalt tempo i anleggsarbeidene. Kommunens politiske og administrative ledelse vil følge dette nøye og spille på lag med Aust-Ager fylkeskommune og Sørlandets Samferdselsløft i det videre påvirkningarbeidet mot departement og Storting. Aust-Agder fylkeskommune og Arendal kommune fikk i 2012 utarbeidet en supplerende forstudie av fremtidig transportsystem i Arendal. Forstudiet har analysert de mest relevante alternative transportsystemene som kan løse kapasitetsutfordringene og sett nærmere på hvordan disse best kan knyttes opp mot ny E18. Både Arendal bystyre og Aust-Agder fylkesting har vedtatt å legge forstudiet til grunn for en ønsket statlig Konseptvalgutredning (KVU) for Arendals fremtidige transportsystem. Dette for å legge forholdende til rette for å utarbeide og realisere en samlet investeringspakke for å løse byens fremtidige transportutfordringer. Det er forventet at Samferdselsdepartementet sluttbehandler fylkeskommunens forespørsel om KVU Arendal vinteren Med sikte på å få fortgang i dette arbeidet vil bystyret høsten 2013/vinteren 2014 få forelagt en sak hvor kommunen tar initiativ til oppstart av dette planarbeidet sammen med Aust-Agder fylkeskommune. 67

10 I tillegg til hovedveinettet som i stor grad består av E-18 og fylkesveier i kommunen, har Arendal kommune ansvar for ca 250 km med kommunale veier. Dette veinettet benyttes av kommunens innbyggere mellom hjem, skole og arbeid. Vedlikehold og opprusting av dette veinettet inklusive veilys har vært forsømt i en årrekke på grunn av lave budsjett. Nærmere om kommuneplanens mål HOVEDMÅL: Ha en fremtidsrettet infrastruktur i Arendalsregionen basert på effektive kommunikasjons- og kollektivløsninger og et velfungerende transportsystem DELMÅL: Kollektivtilbud i Arendals-området skal være tilgjengelig og ha høy frekvens Som en del av Områdeplan for Arendal sentrum vil administrasjonen forsette å bidra til planlegging av nye busstopp med universell utforming. Samtidig vil det også bli prioritert kollektivframkommelighet ved vurdering av planforslag i andre områder. Det er ikke avsatt særskilte investeringsmidler til utbygging i kommende fireårsperiode. DELMÅL: I fremtiden erstatter sykkelbruk bilen på korte transportetapper Oppfølging av Kommunedelplan for sykkel skjer ved gjennomføring av konkrete utbyggingsprosjekter først og fremst i regi av Aust-Agder fylkeskommune og Vegvesenet. Prosjektet Kilsund-Vatnebu er inne på fylkeskommunens tiltaksliste for gang- og sykkelveier, men når den kan sluttføres er usikkert. Ut over dette er dette vil fylkeskommunen avsatte en million kroner pr. år i perioden for å ivareta Sykkelbyprosjektet i Arendal og Grimstad. Egen sykkeltrase i tunellen fra jernbanestasjonen til Torvet vurderes. Også tiltak foreslått i Kommunedelplan for trafikksikkerhet vil kunne bidra til økt sykkelbruk. Disse prosjektene gjennomføres av kommunen selv med statlige tilskuddsmidler. DELMÅL: Lokalveinettet skal være sikkert, velfungerende og ha tilstrekkelig kapasitet. E18 skal ha 4 felt gjennom hele kommunen Administrasjon og politisk ledelse vil, sammen med Arendal Næringsforening, fortsatt bidra aktivt i reguleringsplanarbeidet knyttet til ny firefelts E18 Tvedstrand-Arendal og i arbeidet tilknyttet KVU Arendal dersom dette igangsettes i (De kommunale veiene er omtalt under kapittelets siste delmål) DELMÅL: Arendal Lufthavn Gullknapp skal være en tidsmessig flyplass for næringslivets behov. Landsdelens flyplass Kristiansand Lufthavn Kjevik videreutvikles Kommunen støtter aktivt opp under landsdelens innsats for videre utvikling av rutetilbudet ved Kjevik. Videre utbyggingen av Arendal Lufthavn Gullknapp ivaretas av Gullknapp AS uten ytterligere kommunale tilskudd. Planlegging av trace for ny veg til Gullknapp vil bli vurdert igangsatt i slutten av handlingsplanperioden. DELMÅL: Jernbanen skal ha en sentral rolle i fremtidens transportsystem i Arendalsregionen Jernbanetilbudet har begrensede utviklingsmuligheter innenfor rammen av eksisterende infrastruktur. Kommunen har derfor støttet opp under det nasjonale arbeidet som er gjennomført med utredning av en kystnær høyhastighetsbane på Sørlandet. Utredningsarbeidet så langt har pekt på en fremtidig jernbanestasjon i Stoa-området. Rådmannen vil våren 2014 fremme forslag til Kommunedelplan for Agderparken Nord hvor et område for en fremtidig jernbanestasjon er innarbeidet. DELMÅL: Videre utvikling av Eydehavn og næringsområdet skal bidra til økt vekst i kommunen Utvikling av Eydehavn havn er avhengig av etablering av planlagt veiforbindelse til Neskilen og arealtilrettelegging. Det er ikke avsatt investeringsmidler til vegbygging i 4-årsperioden. Kommende år vil det vil bli jobbet med å finne alternative finansieringsmåter. DELMÅL: Regionen skal ha konkurransedyktig teknisk infrastruktur I rammen som er gitt til Enhet for kommunalteknikk og geodata må kart- og oppmålingsoppgaver, drift av parkeringsordningen og drift og vedlikehold av kommunale veier sees i sammenheng. Pålagte kutt er innarbeidet i reduksjon av budsjettet til vedlikehold av kommunale veier. Dette er en skremmende utvikling for veidriften. Selvkostområdene vann, avløp, renovasjon og slam behandles for seg. 68

11 Parkering Endring av parkeringsavgifter på parkeringsplass i Barbubukt fører til redusert inntekt for parkeringen. Foreslått prisendring på all gateparkering er imidlertid beregnet til å kunne dekke dette tapet. Redusert bruk av korttidsbetalende i P-Hus Torvet bør i størst mulig grad kompenseres med et høyere antall leieplasser i parkeringshuset. Myndigheten til å gjennomføre endringer foreslås tillagt rådmannen. Inntektene av parkeringsordningen er ved foreslåtte tiltak beregnet å kunne ligge på 2013-nivå. Veilys Kommunen har i samarbeid med fylkeskommunen og Statens vegvesen arbeidet med å få til en avtale med Agder Energi Nett om overtakelse av eieransvaret for veilyset langs kommunale- og fylkeskommunale veier i kommunen. Det er foreløpig ikke kommet til enighet i saken. Etter to års drift av veilyset med ny driftsavtale og ny entreprenør, sitter kommunen med en ny erfaring. Veilyset er i svært dårlig stand. Det er mye feil som må rettes, mange gamle armaturer og stolper som må skiftes ut. Kommunen må regne med større kostnader til drift av veilyset i årene som kommer. I tillegg må kommunen etter årsskiftet betale for leie av plass til veilys i AE s stolper med kr ,- pr år (2012 beløp). Det er satt av kr. 1,2 mill investeringsmidler til utskifting av lysarmaturer. Utskifting av 3000 armaturer med Hql pærer er tatt med i investeringsbudsjettet. Denne pæretypen vil ikke bli produsert etter Enheten for Infrastruktur og Geodata har ikke hatt kapasitet til å gjennomføre planlegging av denne utskiftingen. Arbeidet vil bli prioritert i Drift av kommunale veier Konsekvensene av rammen slik den ligger er dramatisk for veidriften. Den gjør at det er stor risiko for at vinterkostnadene vil ta en vesentlig del av veibudsjettet. Vår-, sommer-, og høstvedlikeholdet må da reduseres ut over det kommunens innbyggere forventer og det som er forsvarlig for veidriften. Det vil si at vi på nytt må redusere renholdet langs veinettet og i byen, kantklipping vil neppe kunne bli gjennomført. Grøfterensk, reparasjon av gjerder, murer, kanter og skråninger vil ikke bli gjort. Videre må det forventes at mange ødelagte veilys ikke vil bli reparert. Selv om det er satt av midler til investeringer som asfaltering, etablering av sikringstiltak langs veinettet mv, er dette langt mindre enn hva som kreves for å kunne ivareta veikapitalen. Det er lagt inn midler til fornyelse av brøyteutstyr. Men investeringene her burde også ligge på et langt høyere nivå. Mange av de 31 rodene sliter med skader på gammelt materiell, noe som fører til at brøytingen tar lang tid å gjennomføre. Mye av materiellet ber ikke egnet til bruk på moderne traktorer. Noe som igjen fører til dårligere vinterstandard på veinettet. Konsekvensene blir at vi ikke kan betjene innbyggerne, næringslivet og kollektivtrafikken på en tilfredsstillende måte langs det kommunale veinettet. Saksbehandlingen på saker etter veiloven burde vært kortere enn vi opplever i dag. Dette er ikke mulig å forbedre uten større ressurser til slik saksbehandling. Kart og oppmåling Gjennomføring av kartforetninger etter matrikkelloven har vi tilstrekkelig kapasitet til å gjennomføre. Dersom mengden saker holder seg inn i 2014, gir det grunn til å forvente et overskudd på linje med Det vil bli gjennomført en ny selvkostberegning av disse tjenestene i Vi har imidlertid ikke kapasitet til å videreutvikle tjenesten eller gjennomføre oppmåling av gamle saker som krever oppmåling. Vann, avløp, renovasjon og slam Driften av vann- og avløpsnettet følger i stor grad opplegget fra tidligere år. På renseanlegget på Saulekilen er det bygget en gassgenerator til produksjon av elektrisitet. Dette gjør at energikostnadene her reduseres, da renseanlegget store deler av året vil være selvforsynt med elektrisk energi. Investeringene på VA-sektoren økes vesentlig i handlingsplanperioden. Sanering av gammelt ledningsnett er høyt prioritert. Men også til utbygging og forsterkning av ledningsnett til nye boligområder og næringsutvikling i områdene som vedtatt i kommuneplanen, vil det gå med vesentlige investeringsmidler. Dessuten er planlegging og bygging av ny hovedvannledning mellom Rykene og Stensås og utbygging av renseanlegget på Saulekilen med et sekundærrensetrinn. Disse anleggene vi få sin oppstart i Det er lagt inn bruk av fond både i vann-, avløps- og renovasjonssektoren. 69

12 Miljø Kommunen opplever en økning på forurensingssaker som det må tas tak i etter forurensingsloven. Vi vil i løpet av 2014 vurdere å innføre et forurensingsgebyr i slike saker. 7.6 Klima, energi og miljø Klimautfordringene er store og økende. Av den grunn er handling lokalt og globalt nødvendig for å skape en utvikling som kan tilpasse ressursbruk til klodens bærekraft. Fossile energikilder erstattes med klimanøytrale løsninger. Alle oljekjeler er faset ut og erstattet med varmepumper. Energioppfølgingssystem (EOS) er innført. Oppvarming i kommunale bygg styres fra et sentralt driftsanlegg (SDanlegg) og forbruk overvåkes. Arbeidet med å redusere klimagassutslippende foregår på kort sikt ved å fase ut og erstatte fossile energikilder med klimanøytrale løsninger. På lengre sikt arbeides det gjennom arealplanlegging med å legge til rette for et lavutslippssamfunn, hvor transportbehovet minimeres og hvor det legges godt til rette for kollektive transportløsninger. Kommunen utarbeider årlig klimaregnskap for kommuneorganisasjonens virksomhet. For å kompensere for kommunens klimautslipp vil det i planperioden bli kjøpt klimakvoter tilsvarende utslippene. Dette er innarbeidet i budsjettet(kr ). Rullering av kommunens klima- og energiplan vil bli fullført i løpet av februar Kommunens ansvar for den nye naturmangfoldloven er betydelig. Det vil kommende år gjennomføres administrativ og politisk kompetanseoppbygging knyttet til plan- og byggesaksbehandlingen. Kommunen har som grunneier i Eydehavn Næringsområde ansvar for å håndtere forurenset grunn før/parallelt med videre utvikling av området. Arbeidet med opprydding av forurenset grunn i Bukkevika er ferdigstilt. På Elektrodetomta ble det i 2012 gjennomført kartlegging av forurensingssituasjonen og behovet for tiltak. Kostnadene vedr. oppryddingstiltak er foreløpig ikke beregnet og derfor ikke tatt med i investeringsbudsjettet for I planperioden vil det igangsettes utbygging i Kittelsbukt. Kommunen vil her sørge for å prosjektere i tråd med pålegget om tildekking av forurensede sedimenter. Søknad om tilskudd sendes Staten ved Miljødirektoratet. Nærmere om kommuneplanens mål HOVEDMÅL: Klima- og miljøperspektivet ligger til grunn for kommunens politikk for å skape lavutslippssamfunnet, sikre biologisk mangfold og ivareta jordvern DELMÅL: Som samfunnsutvikler er kommunen partner, eier eller informasjonsformidler i miljøarbeidet. Kommunikasjon og kunnskapsformidling om mer bærekraftig utvikling og de valgmuligheter næringsliv, organisasjoner og innbyggerne har, skal være sentralt for å nå klima, energi og miljømål Innenfor rammen av egen arbeidsinnsats og tilskuddsmidler vil administrasjonen videreføre arbeid med ulike prosjekter med på fokus på klima, energi og miljø. Det legges også opp til å videreføre deltagelse i Klimapartnere. Det vil også bli lagt vekt på videreutvikle nettbasert klima- og miljøinformasjon via kommunens hjemmeside og Facebook. Arbeidet med å få kommunens enheter miljøfyrtårnsertifisert vil fortsette i planperioden. DELMÅL: Som forvaltningsmyndighet skal kommunen bidra som beslutningstager gjennom aktivt bruk av lovverk, forskrifter, planer og retningslinjer til en samfunnsutvikling som ivaretar klima, energi og miljøhensyn Kommunen vil bruke myndighet etter plan- og bygningsloven for å bidra til redusere energibruk og utslipp av klimagasser ved å tilrettelegge for Lavutslippsamfunnet. For øvrig legges det opp til videre oppfølging av kommunens klimahandlingsplan og strategier gjennom den løpende saksbehandlingen. Det er etablert en egen tilskuddsordning for Passivhus hvor private husbyggere kan få tilskudd tilsvarende halve byggesaksgebyret. 70

13 DELMÅL: Som tjenesteleverandør skal Arendal kommune lede an og legge grunnlag for et sa funn der innbyggerne kan gjøre gode klima, energi og miljøvalg. I egen virksomhet skal kommunen gå foran i valg av bærekraftige løsninger Det er fortsatt store muligheter for å redusere energiforbruket knyttet til kommunens bygningsmasse. På sikt bidrar tiltak vedr. energiøkonomisering og utfasing av oljekjeler til bedre driftsøkonomi og dermed til å utvikle kommunen i retning av Lavutslippsamfunnet. Eiendomsforetaket vil følge opp dette i samråd med kommunens klima- og miljøkompetanse. Siste kommunal oljekjele vil bli faset ut når Stuenes skole står ferdig. Arendalssamfunnet har høy grad (97 %) av gjenvinning av avfall. Kommunen vil i økende grad benytte livsløpsanalyser og klimaperspektiv som grunnlag for egne anskaffelser. Innkjøp av ladbare kjøretøy vil fortsette. Et interkommunalt spydspissprosjekt i regi av ZERO har i et kunnskapsnotat lansert Arendal som en Solby (kartlagt potensial for en storstilt satsing på solenergi). En solenergisatsing bør vurderes i revidert klima- og energiplan. Andre satsinger videreføres, herunder: Beintøft, som er et prosjekt for å få flere til å gå og sykle til skolen, Aksjon Rydd strand, bruk av El-biler i hjemmetjenesten og Reklame-nei-takk for å redusere søppelmengden. 7.7 Samfunnssikkerhet For 2 år siden la det regjeringsoppnevnte Klimatilpasningsutvalget frem sin rapport: NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring - Samfunnet si sårbarheit og behov for tilpassing. Utvalget mener landet må håndtere større usikkerhet og prioritere vedlikehold, flom- og ras-sikring for å opprettholde samfunnssikkerheten. I etterkant av hendelsene 22 juli 2011 er det generelt blitt et større fokus på beredskap, og det blir stilt og vil bli stilt høyere krav til kommunene framover. Med dette som utgangspunkt har administrasjonen gjennomført en overordnet ROS-analyse for å kartlegge de mest sannsynlige uventede hendelsene Arendalssamfunnet vil kunne oppleve i årene fremover. Analysen er et viktig grunnlag for revisjon av kommunens beredskapsplan som behandles av bystyret i Nærmere om kommuneplanens mål Hovedmål: I Arendal er det trygt å være DELMÅL: Gjennom aktiv samfunnsplanlegging skal Arendal kommune forebygge at uønskede hendelser inntreffer Kartlagte flomsoner langs vassdrag og sjø, rasfarlige områder og andre områder med naturgitte eller menneskeskapte forhold som kan utgjøre en risiko for liv, helse og verdier skal legges til grunn for arealplanlegging på alle nivå. Kommunen vil arbeide for å få gjennomført en kartlegging av de risikofaktorene som ennå ikke er tilstrekkelig klarlagt. Felles for disse oppgavene er at de har en kostnad som krever statlig finansiering for å kunne gjennomføres. Ut over dette vil det i handlingsprogramperioden bli lagt ekstra vekt på å sikre at det i alle nye arealplaner er avsatt tilstrekkelig kapasitet i flomvannløp og fordrøyningsmagasin i utsatte nedslagsfelt, og at det er tatt tilstrekkelig hensyn til deponering av snø ved store snøfall. DELMÅL: Som samfunnsaktør skal Arendal kommune være i beredskap og kunne håndtere konsekvenser av uønskede hendelser i samfunnet Østre Agder Brannvesen er flyttet inn i tidsmessige og effektive lokaler på Stoa, samlokalisert med Sivilforsvaret. Dette forventes å gi en bedret beredskap. Beliggenheten til den nye brannstasjonen gir rask tilgang til store områder via E18, noe som vil bli enda bedre når den nye traseen mellom Arendal og Tvedestrand står ferdig. Kommunens Psykososiale Kriseteam er en annen sentral virksomhet med stor betydning for kommunens beredskapsevne. Det psykososiale kriseteamet har ikke bare en rolle i forhold til større kriser eller katastrofer, teamet er aktivt i en rekke situasjoner gjennom hele året hvor enkeltpersoner eller grupper er rammet av krise. 71

14 Den kommunale legevakten er en viktig aktør både under normale forhold og i tilfelle krise eller katastrofer. Den kommunale legevakten vil i løpet av kort tid bli knyttet til det nye nødnettet, slik at kommunikasjon med andre aktører vil bli opprettholdt under de fleste forhold. DELMÅL: Arendal kommune skal ha et praktisk, oppdatert og godt planverk for å håndtere konsekvenser av uønskede hendelser i samfunnet Kommunens beredskapsplanverk skal gjennomgås og samordnes for å bli et verktøy som er dynamisk i forhold til endringer i eksterne og interne forhold. Det vil bli lagt vekt på å gjøre planverket til et nyttig redskap i en aktuell krisesituasjon. Kommunen har tatt i bruk kriseledelsessystemet CIM som når det er fullt rullet ut, vil gi et grunnlag for en bedre samordnet og rasjonell krisehåndtering. Kommunen vil også lage en internkontroll for beredskapsarbeidet, hvor jevnlig gjennomføring av større eller mindre beredskapsøvelser vil være et viktig og nødvendig element. DELMÅL: Arendal kommune skal tilrettelegge for produksjon av trygge tjenester til innbyggere, besøkende og næringsliv De siste vintrenes snøfall og bortfall av strøm og IKT i korte perioder har avdekket behov for en rekke tiltak for å motvirke resultatene av dette. Dette skal løses gjennom en plan for nyanskaffelser, oppgradering og kontroll av nye strømaggregater både på rådhuset og de viktigste institusjonene i regi av Arendal Eiendom KF. For å stå bedre rustet ved bortfall av telefoni har kommunen anskaffet et mindre antall satellitt-telefoner. Samtidig vil utrullingen av det nye nødnettet gi mulighet for å ta dette i bruk i begrenset skala i kommunen ved en krise, da først og fremst i helse- og sosialtjenesten. Arendal kommune vil avvente en innføring av nødnett hos fastlegene pga uklare kostnader og en vurdering av nytte/kostnad i forhold til vår nærhet til det lokale sykehuset. Kostnadene med abonnementer knyttet til nødnett og satellitt-telefoner er forsøkt reflektert i budsjettet. DELMÅL: Tilstrekkelig og korrekt informasjon skal formidles til innbyggere, presse og andre om forebyggende arbeid for økt samfunnssikkerhet, når det oppstår fare for uønskede hendelser eller når en krisesituasjon er oppstått Det er utarbeidet en egen plan for informasjonsberedskap med underordnede dokumenter. I vår nye hverdag preget av sosiale medier er informasjonsarbeidet stadig viktigere i en krisesituasjon. Kommunen vil i arbeidet med revisjon av beredskapsplanen og i øvelser legge stor vekt på samordning av informasjonsplaner innad i kommunen og i forhold til samarbeidende aktører. 7.8 Arealpolitikken Kommunal planstrategi Den kommunale planstrategien er et hjelpemiddel for det nyvalgte bystyret til å avklare hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere i valgperioden for å møte kommunens behov. Et viktig siktemål er å styrke den politiske styringen av hvilke planoppgaver som skal prioriteres. Arendal bystyre vedtok Planstrategi for Arendal kommune høsten Arealplanarbeid i 2014 I tråd med den vedtatte planstrategien vil kommunen i 2014 ha følgende arealplaner under arbeid egen regi: Kommunedelplan for Agderparken nord som forventes vedtatt første halvår 2014 Områderegulering for Strømsbusletta-Myrene som forventes vedtatt første halvår 2014 Detaljregulering for nedre del av Barbubudalen som forventes vedtatt vinteren 2014 Byplan Arendal 2023, hvor de fem analysene Byrom, Transport, Handel/næring/service, Bolig og kulturhistorie stedsanalyse legges frem for politisk behandling vinteren Et samlet forslag til Byutviklingsstrategi for Arendal forventes lagt frem for politisk behandling våren I tilegg er det i 2012 igangsatt revisjon av kommuneplanens arealdel som forventes ferdigbehandlet tidlig i Nærmere 50 private arealplaninnspill venter på avklaring der. Det er dessuten et stort behov for å innarbeide byggegrenser i 100-metes beltet mot sjø. 72

15 Nærmere om kommuneplanens mål Hovedmål: Med perspektiv på klimautfordringer og folkehelse er utvikling av Lavutslippsamfunnet et mål for arealplanleggingen, i samsvar med nasjonale og regionale føringer Arendal kommune ønsker vekst i folketall og arbeidsplasser gjennom å satse på attraktive boligområder og boliger, en offensiv næringspolitikk og en bred kultursatsning Dette skal i et arealperspektiv gjøres i balanse mellom utvikling og vern. Det må settes av tilstrekkelig med areal til næringsformål, boligformål og tjenesteytende formål, samtidig som en sikrer naturgrunnlaget, kulturmiljø, idretts- og friluftsområder Utvikle Lavutslippsamfunnet med fokus på klima og helseforebygging I arealplansammenheng handler tilrettelegging for Lavutslippsamfunnet om å redusere samfunnets transportbehov, om arealeffektivitet og om å tilrettelegge for utvikling av kollektivakser og økt bruk av sykkel som transportmiddel. Helseforebygging handler om god arealplanlegging dvs. å planlegge for trivsel, som for eksempel å legge til rette for gode møteplasser, for god estetikk, for grønne lunger, for idrett og friluftsliv, for tilpassede boliger med liv løpsstandard, for flere leiligheter for husholdninger bestående av enslige og par, for universell utforming, m.m.. Fortette med kvalitet For å sikre at fortetting og arealeffektivisering faktisk opprettholder og øker kvaliteten i boområdene er det avgjørende å involvere innbyggere, organisasjoner og næringsliv tidlig i arealplanprosessene. I handlingsprogramperioden vil administrasjonen legge til grunn dialogbaserte planprosesser for alle arealplaner som utarbeides i egen regi. Innføre planprinsippet Liv-Rom-Hus Prinsippet ble for første gang brukt i Arendal ved utarbeidelsen av reguleringsplan for Barbubukt. Gjennom først å fastlegge størrelsen og plasseringen av de grønne fellesområdene ble byggeomrdene konkretisert i neste omgang. Prinsippet vil også bli lagt til grunn for Byplan Arendal Utvikle det historiske bysentrum I 2011 ble det startet opp et felles faglig utviklingsprogram sammen med planadministrasjonene i byene Risør, Tvedestrand, Grimstad og Lillesand og Aust-Agder fylkeskommune. Gjennom fagsamlinger og workshops belyser og diskuterer kommunene gode grep for utvikling av de historiske bykjernene. Dette arbeidet vil bli videreført i Bruke kulturarven som en ressurs for steds- og byutviklingen Store deler av Arendal sentrum er registrert i Riksantikvarens NB-register over særlig bevaringsverdige bymiljø. Som del av Byplan Arendal 2023 er det under utarbeiding en kulturhistorisk stedsanalyse for byens sentrumsområde. Dette er helt i tråd med hva riksantikvaren anbefaler for slike byområder. Innføre byggegrenser i strandsonen Langs sjøen i 100-meters-beltet er det etter plan og bygningslovens 1 8 et bygge- og deleforbud. Når hensynet bak bestemmelsen og lovens formål ikke blir vesentlig tilsidesatt, og fordelene med dispensasjonen er større enn ulempene, skal det kunne dispenseres fra forbudet. For å unngå et stort antall dispensasjonssaker har bystyret gjennom kommuneplanen vedtatt at byggeforbudet i 100-meters-beltet snarest skal erstattes av arealplaner med byggegrenser og tilhørende planbestemmelser. Bevare store sammenhengende skog- og jordbruksområder I handlingsprogramperioden vil særlig ny E18 gjennom Moland, boligutbyggingen på Nedenes og reiselivsutviklingen på Tromøy innebære de største utfordringene i forhold til store sammenhengende skog- og jordbruksområder. Dette vil fra administrasjonens side få et særskilt fokus i kommende arealplanprosesser. 7.9 Interkommunalt samarbeid og tjenester Behovet for samarbeid mellom kommunene i regionen er stort. Gjennom styret for Østre Agder samordnes synspunkter mellom kommunene på ordførernivå. Store nasjonale og regionale reformer utfordrer kontinuerlig kommunene i forhold til innhold og omfang på tjenesteytingen. Endringer i 73

16 barnevernslovgivningen og arbeidet med strategiplan for Sørlandet sykehus HF er eksempler på slike viktige prosesser som blir viktige premissleverandører for kommunenes tjenesteyting nå og i framtiden. For å ivareta kommunesektorens interesser i de ulike prosessene er det kommunenes oppfatning at vi står sterkere om vi kan stå sammen som region og som sektor. Det er kommunenes bekymring at for mange endringsprosesser, som får direkte konsekvenser for kommunene i forhold til lovkrav og forventninger til tjenesteyting, mangler full finansiering. Slik delvis dekning av utgiftene bidrar til at annen viktig tjenesteyting forvitrer. I erkjennelse av at hver enkelt kommuneregions påvirkningskraft er begrenset, så vil en være opptatt av å utvikle samarbeid mellom alle de fem kommuneregionene i Agder. All erfaring viser at lokaliseringsdebatter bidrar til splid mellom kommunene som deltar i Østre Agder samarbeidet. Derfor er det viktig å se på samarbeid på flere tjenesteområder slik at opplevelsen i de små kommunene av stadig å avgi funksjoner, kompenseres ved at også de påtar seg/tildeles funksjoner for hele regionen. En mer helhetlig utredning av aktuelle samarbeidsfelt vil bli gjort i Kommunalt øyeblikkelig hjelp I løpet av 2013 ble felles øyeblikkelig hjelp tjeneste etablert ved Myratunet for de åtte kommunene innenfor Østre Agder samarbeidet, basert på finansiering fra Helsedirektoratet og Sørlandet sykehus HF. Tilbudet skal videreutvikles gjennom 2014 og 2015 tilpasset de signaler nasjonale myndigheter gir for iverksetting av Samhandlingsreformen. Utvidelse av tjenestetilbudet med lokalisering til en eller flere av de deltakende kommuner vil bli løpende vurdert i forhold til økonomi og faglig standard. Erfaringen fra oppstarten er at funksjonene til dette nye elementet i helsetjenesten er under utvikling og behovet for tjenesten er vanskelig å vurdere i en oppstartsfase. Leger i primærhelsetjenesten og ved sykehusene blir over tid kjent med hvilke helsetjenester som ivaretas av dette nye tjenestetilbudet. Samspillet mellom denne tjenesten og den interkommunale legevakten vil bli belyst gjennom den pågående legevaktsutredningen. Østre Agder er opptatt av å bruke tid på oppbygging av tilbudet øyeblikkelig hjelp for: å kunne sikre høy faglig standard riktig kapasitet på tilbudet optimal utnyttelse av ressursene som er tildelt kommunene Innenfor rammen av arbeidet med tjenestetilbudet vil kompetanseoppbygging i kommunens hjemmebaserte helsetjenester fortsatt være et viktig satsningsfelt. Høy kompetanse i de hjemmebaserte tjenestene vil bidra til riktige og forsvarlige helsetjenester for kommunenes innbyggere. Ehelse og bruk av velferdsteknologi Kommunene i Østre Agder-samarbeidet er opptatt av at utfordringer knyttet til at befolkningen blir eldre må møtes. En av flere strategier for å møte økende tjenestebehov i befolkningen skal være en felles satsning på prosjektet Ehelse og velferdsteknologi. Målet for prosjektet er å introdusere nye teknologiske løsninger i kommunenes helsetjenester. Utprøving av løsninger i en kommune skal effektiv kunne overføres til alle, dersom erfaringene en høster blir gode. Demonstrasjonsleilighet vil kunne nyttes overfor brukere og pårørende i alle de kommuner som deltar i samarbeidet. Hver kommune må sørge for sterk lokal forankring av satsningen blant medarbeiderne i egen kommune. Den felles koordinerende ressursen som inngår i prosjektet vil bli engasjert for årene 2014 og 2015, med mulighet for forlenging ut

17 Strategisk næringsplan for Østre Agder Kommunene i Østre Agder har med unntak av Froland kommune gått sammen for å styrke næringsutviklingsarbeidet i regionen gjennom utarbeidelse på en felles strategisk næringsplan. Det er et faktum at statistikken viser liten vekst i tallet på arbeidsplasser/arbeidstakere i forhold til veksten i folketall. Østre Agder arbeidsmarkedsregion Syssesatte bosted 2008 Sysselsatte arbeidssted 2008 Syssesatte bosted 2010 Sysselsatte arbeidssted 2010 Sysselsatte bosted 2012 Sysselsatte arbeidssted 2012 Risør Grimstad Arendal Gjerstad Vegårshei Tvedestrand Froland Åmli Østre Agder arbeidsmarkedsregion Netto utpendling fra Østre Agder Netto utpendling i prosent % 9,3 % 9,7 % Vekstselskaper i Norge Den felles planprosessen skal bidra til en felles holdning til utfordringene blant regionens kommuner, i erkjennelse av at jobbskaping i hele arbeidsmarkedsregionen er avgjørende for en videre positiv utvikling. Som tallene i tabellen så øker utpendlingen både nominelt og i prosent. På fire år øker utpendlingen med 320 personer. I tillegg er det få bedrifter i Aust-Agder med sterk vekst. Det er registrert 48 slike selskap i fylket og det utgjør 43 pr , mens Oslo og Rogaland som er på topp har over 100 pr Denne utfordringen må belyses i planarbeidet. Planen legges tett opptil Regionplan Agder 2020 med sikte på å oppnå best mulig effekt av de regionale utviklingsmidlene og virkemidlene Innovasjon Norge har hånd om. Samhandlingen med Aust-Agder fylkeskommune som den sentrale regionale utviklingsaktøren sammen med kommunene er en viktig premiss for arbeidet. Fylkeskommunen har vært med å initiere denne satsningen og skal bidra med finansiering sammen med Østre Agder og de to regionale næringsfondene. Plassering 2013 (2012) Fylke Vekstselsk.tot. /pr innb. 1 (1) Oslo 704/113 2 (2) Rogaland 454/100 3 (3) Akershus 356/63 4(4) Hordaland 324/65 5 (5) Sør-Trøndelag 216/71 6 (6) Buskerud 191/71 7 (7) Møre og Romsdal 171/66 8 (8) Østfold 141/50 9 (10) Vestfold 123/52 10 (9) Nordland 105/44 11 (12) Vest-Agder 97/55 12 (11) Oppland 76/41 13 (15) Sogn og Fjordane 72/66 14 (14) Hedemark 69/36 15 (17) Nord-Trøndelag 65/48 16 (15) Telemark 64/37 17 (13) Troms 64/40 18 (18) Aust-Agder 48/43 19 (19) Finnmark 28/38 75

18 Etablerersenteret Etablerersenteret IKS er eid av Arendal kommune (90%) og Froland kommune (10%). Senteret er ansvarlig for kommunenes førstelinjetjeneste/veiledning av nyetablerere. I tillegg til tjenester for eierkommunene ytes også tjenester for Grimstad og Tvedestrand kommuner. Senteret finansieres av de aktuelle kommuner samt NAV. Det er ansatt daglig leder i 100%. De siste årene har daglig leder vært frikjøpt i 50% for å bidra til oppbygging og drift av Vekstmiljøet av kunnskapsbedrifter i Sørlandet Kunnskapshavn. Etablerersenteret har utbredt dialog med resten av virkemiddelapparatet på Sørlandet, og bistår grunderne over i nye faser etter at den første veiledningen er gjennomført. Senteret gjennomfører etablererkurs på vegne av Aust-Agder fylkeskommune flere ganger i året. I samsvar med vedtak i bystyret i mai 2013 arbeides det for å utvide antall kommuner i Etablerersenteret, samt å forsterke samarbeidet om etablererveiledning i regionen. 76

FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR I ARENDAL KOMMUNE 2013-2016

FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR I ARENDAL KOMMUNE 2013-2016 FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR I ARENDAL KOMMUNE 2013-2016 KULTUR FOR ALLE HELE ÅRET Dato: 8. februar 2012 2 1. Bakgrunn og formål med planarbeidet Arendal bystyre vedtok i møte 8. desember

Detaljer

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene.

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Økonomi 2010 Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Veginnvesteringer er forsinket i forhold til opprinnelig plan med ca. 82

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste Kortsiktige tiltak (2012-2013) 2.1.2 Det legges til rette for et bredt spekter av tilbud rettet mot barn og unge Videreutvikling av gode bibliotektjenester

Detaljer

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Hedmark fylkeskommune Flere levedyktige nyetableringer Tiltak for tilrettelegging for entreprenørskap og etablering av flere bedrifter Økt

Detaljer

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.

Detaljer

Planprogram Kulturplan

Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Hvorfor skal Nannestad kommune ha en kulturplan? Kulturlivet i Nannestad har en sentral rolle i det identitetsbyggende og samfunnsbyggende arbeidet i Nannestad

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti VALGPROGRAM 2015 2019 Kristiansund Arbeiderparti VI ER KLARE FOR FIRE NYE ÅR Kjære velger: Vi er stolte av Kristiansund. Midt i den flotte og kontrastfylte naturen vi omgir oss med her ute ved havet, har

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer Storbyundersøkelse 2011 Næringslivets utfordringer Næringsforeningene i storbyene i Norge 6.800 bedrifter 378.000 arbeidstakere Medlemsbedrifter Ansatte Tromsø 750 15.000 Trondheim 1000 40.000 Bergen (Nær.alliansen)

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Kommentarer til NTP i vegsektoren

Kommentarer til NTP i vegsektoren 1 Kommentarer til NTP i vegsektoren 29. februar 2012 ble transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2014-2023 presentert. Kommentarer/synspunkter fra Vegaksjonen og Sørlandets

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

Program for Risør Arbeiderparti 2015-2019

Program for Risør Arbeiderparti 2015-2019 Program for Risør Arbeiderparti 2015-2019 Sterke fellesskap og solidaritet med hverandre skaper et godt lokalsamfunn. Det omfatter både rettigheter og plikter. Grunnleggende verdier like muligheter Arbeiderpartiet

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål Prosessen Kommunestyrets vedtak 06.09.12 om innføring av eiendomsskatt, i kombinasjon med fortsatt reduksjon av netto utgifter Utgangspunktet i videreføring av nivået fra 2012, men øket med 3.2 %, tilsvarende

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 NEDRE EIKER KOMMUNE Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004 Notat: L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 Oversikt over forslag til tiltak i kulturplanen A: Barne- og ungdomskultur 1

Detaljer

SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015

SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 Fellesforslag Høyre og Fremskrittspartiet EIENDOMSSKATT Årsbudsjettet 2012: Endring: 1. Skattesatsen for boliger reduseres fra 4,1 promille til 3,5 promille.

Detaljer

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 Rullerende plan utarbeidet i samarbeid mellom Regionrådet for Fjellregionen, kommunene og Næringsforum i Fjellregionen vedtatt november 2012 Visjon 25000

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Innledning Handlingsprogrammet er basert på Sarpsborg kommunes samfunnsplan. Samfunnsplanens kapittel om verdiskaping beskriver forutsetninger

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Klima- og miljø i Arendal kommune Grønt skifte. Ragnhild Hammer, Klima- og miljørådgiver Arendal kommune Klimapartnere 15.

Klima- og miljø i Arendal kommune Grønt skifte. Ragnhild Hammer, Klima- og miljørådgiver Arendal kommune Klimapartnere 15. Klima- og miljø i Arendal kommune Grønt skifte. Ragnhild Hammer, Klima- og miljørådgiver Arendal kommune Klimapartnere 15. juni 2016 Suksesskriteriene i Arendal Klimanøytrale Arendal Engasjerte enkeltpersoner

Detaljer

STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS KUNNSKAPSPARK

STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS KUNNSKAPSPARK Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 02.03.2009 2007/2145-4145/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Karl Rødland Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS

Detaljer

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste Sakspapirer Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00 Saksliste Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel PS 66/14 14/506 HØRINGSUTTALELSE FREMTIDENS FINNMARK RUP 2014-2023

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 Vedtatt: Regionrådet for Midt-Buskerud 23.11.2012 Kommunestyret i Modum 14.12.2012, sak 109/12 Kommunestyret i Sigdal 21.12.2012, sak 124/12 Kommunestyret

Detaljer

Strategidokument 2014-2017

Strategidokument 2014-2017 Rådmannens forslag Strategidokument 2014-2017 Inger Anne Speilberg Rådmann Strategidokument 2014 2017 Rullering av Strategidokument 2013 2016 Sentralt styringsdokument for 4 årsperioden Helhetlig prioritering

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016 Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Vedtatt i Sørum kommunestyre 09.09.2015 Næringsstrategiens tiltaksdel angir konkrete tiltak under

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser

Detaljer

Universell utforming

Universell utforming Universell utforming Bra for alle Nødvendig for noen fylkesstrategi for arbeidet med Universell Utforming i vest-agder 2012-2015 Fylkesmannen i Vest-Agder Vest-Agder fylkeskommune fylkesstrategi for arbeidet

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 STRATEGI 2012-2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 4.2. HOVEDMÅL 3 5. ROLLE NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING

Detaljer

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk Arkivsak-dok. 201300377-5 Arkivkode ---/Q10 Saksbehandler Siv Tørudbakken Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 16.04.2013 32/13 Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 Ansatte ved Agder Teater 2006 2 HOVEDOPPGAVEN Agder Teater AS ble etablert i 1991 med det formål å produsere profesjonell scenekunst på høyest mulig kunstnerisk

Detaljer

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og Forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune for bærekraftig areal- og transportutvikling i byregionene Ragnar Evensen, Teknisk Direktør Eksempel fra Kristiansandsregionen Areal- og transportprosjektet

Detaljer

geggim (Wi\ Partnerskapsavtale mellom Telemark fylkeskommune Telemark Turistforening 1. Formal «Sammen om tilrettelegging for,frilnfisliv for alle»

geggim (Wi\ Partnerskapsavtale mellom Telemark fylkeskommune Telemark Turistforening 1. Formal «Sammen om tilrettelegging for,frilnfisliv for alle» geggim TELEMARK Partnerskapsavtale mellom (Wi\ og 2013 2015 7) / 1. Formal «Sammen om tilrettelegging for,frilnfisliv for alle» Telemark Turistførening (TTF) og (TFK) ønsker å inngå et formelt samarbeid

Detaljer

Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019

Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019 Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019 Skoler Skolen skal gi våre unge det beste utgangspunktet i livet. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse på barn og unge. Skolen er samfunnets viktigste

Detaljer

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK Fylkesrådmann Egil Johansen Arbeid for bedre levekår BNP Hva er verdiskaping? Brutto nasjonalprodukt er det vanlige målet på verdiskaping:

Detaljer

1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012.

1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012. Aust-Agder Årsrapport 2011 Pilotfylket Aust-Agder 1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012. Som pilotfylke skal

Detaljer

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram Bø kommune Sauherad kommune Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram 1.0 Innledning... 3 2.0 Hensikt med planprogrammet... 4 3.0 Rammer og føringer... 5 3.1 Statlige føringer...

Detaljer

Et godt varp 2014-2017

Et godt varp 2014-2017 Et godt varp 2014-2017 - Strategi for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder Vedtatt av fylkestinget 25.02.2014 Bilder på fremsiden er fra Lyngørsundet, foto: Bjarne T. Sørensen/VAF og fra Arkeologiske

Detaljer

LØRDAGSSKOLEN I AUST-AGDER - SØKNAD OM TILSKUDD TIL DRIFT SKOLEÅRET 2009/2010

LØRDAGSSKOLEN I AUST-AGDER - SØKNAD OM TILSKUDD TIL DRIFT SKOLEÅRET 2009/2010 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 12.05.2009 2009/649-9491/2009 / 243/C00 Saksframlegg Saksbehandler: Stina Maria Arstad Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget LØRDAGSSKOLEN I AUST-AGDER - SØKNAD

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI ArkivsakID.: 15/3087 Arkivkode: FE-130, TI-&13 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 030/15 Næring-, miljø- og teknikkomiteen 02.09.2015 098/15 Formannskapet 09.09.2015 HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG

Detaljer

Strategisk næringsplan

Strategisk næringsplan Strategisk næringsplan 2015-2025 Dialogmøte mellom Modum Næringsråd og Modum kommune 11.2.2015 Føringer for planarbeidet Rulleringen tar utgangspunkt i: Kommuneplan 2011-2020 Strategisk næringsplan 2010-2020

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Handlingsplan for næringsarbeid 2013-2014. Næringsplan 2011-2021.

Nore og Uvdal kommune. Handlingsplan for næringsarbeid 2013-2014. Næringsplan 2011-2021. Nore og Uvdal kommune Handlingsplan for næringsarbeid 2013-2014. Næringsplan 2011-2021. 1 Innledning. Formålet med næringsplanen for Nore og Uvdal kommune er å synliggjøre hva man fra kommunens side vil

Detaljer

Lære gjennom å gjøre

Lære gjennom å gjøre Lære gjennom å gjøre Den nasjonale vitensentersatsningen Vitensentersatsningen er en del av regjeringens realfagssatsning - Vitenprogrammet 1.000.000 besøkende i Norge 2013 Vi startet med aktiviteter i

Detaljer

Program 2015-2019 Brønnøy Venstre.

Program 2015-2019 Brønnøy Venstre. ! Folk først. Brønnøy Venstre (http://www.venstre.no/lokal/nordland/bronnoy/). Program 2015-2019 Brønnøy Venstre. Kommunestyreperioden 2015-2019 vil bli preget av hardt og målrettet arbeid for alle ansatte

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Grong kommune, 7871 Grong 3. Søknadsbeløp: Kr. 1.500.000,- 4.

Detaljer

Lokaldemokrati og kommunesammenslåing

Lokaldemokrati og kommunesammenslåing 4. Juni 2015 Lokaldemokrati og kommunesammenslåing Beat for beat Laholmen, Stømstad Bakgrunn: LA-21 en handlingsplan utviklet under FNs konferansen i Rio de Janeiro i 1992. «Lokal Agenda 21» handlet om

Detaljer

Totalt Investert 2010 2011 2012 2013 Gjenstående. 1171 (IT-investering)

Totalt Investert 2010 2011 2012 2013 Gjenstående. 1171 (IT-investering) Kapittel : Rådmannens forslag 1171 EDB Det legges opp til investeringer alle kommende 4 år. EDBinvesteringer vil generelt være et av de mest effektive hjelpemidlene til å effektivisere kommunens drift.

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

Mange planer de henger sammen

Mange planer de henger sammen Hva skjer i Skien? Mange planer de henger sammen Areal og transportplan for Grenland Bypakke Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan for sentrum kommunen Skien 20202 ATP Grenland kommunenes arealdeler:

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Lensmyra næringspark - oppstart av reguleringsarbeid.

Lensmyra næringspark - oppstart av reguleringsarbeid. Arkivsak. Nr.: 2015/607-1 Saksbehandler: Pål Gauteplass Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur 29/15 04.05.2015 Lensmyra næringspark - oppstart av reguleringsarbeid. Rådmannens forslag

Detaljer

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013 Regionale næringsfond i Salten Handlingsplan 2012-2013 1 Innhold 1. Innledning 2. Organisering/forvaltning 3. Mål og strategier 4. Aktuelle tiltak 5. Økonomi 6. Rapportering/Evaluering 2 1. Innledning

Detaljer

Internasjonalt fagråd. Tid: 27. desember 2012 kl. 09.00 12.00 Sted: UiA, Campus Grimstad REFERAT Diskusjon av mandat, sammensetning med mer.

Internasjonalt fagråd. Tid: 27. desember 2012 kl. 09.00 12.00 Sted: UiA, Campus Grimstad REFERAT Diskusjon av mandat, sammensetning med mer. Internasjonalt fagråd Tid: 27. desember 2012 kl. 09.00 12.00 Sted: UiA, Campus Grimstad REFERAT Diskusjon av mandat, sammensetning med mer. Målet med møtet i dag Enighet om et mandat som blir førende for

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Ordføreren Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Leverandørseminar, Finnsnes Hotel; 30.november 2011 Næringsstruktur i Lenvik 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Lenvik Troms Hele landet

Detaljer

Hva gjør Porsgrunn til en kreativ by - og hvordan kom vi hit?

Hva gjør Porsgrunn til en kreativ by - og hvordan kom vi hit? PORSGRUNN SENTRUM Fra Strategisk sentrumsutvikling til Kreativ byutvikling. Hva gjør Porsgrunn til en kreativ by - og hvordan kom vi hit? Festivaler og steder 20. Juni 2006 Tore Kildal, Frøydis Straume,

Detaljer

Strategisk plan for Futurum AS

Strategisk plan for Futurum AS Strategisk plan for Futurum AS 2011 2015 Vedtatt i styremøte 14.12.2010 Revidert oktober 2012 INNHOLD FORORD... 3 VISJON... 4 FORRETNINGSIDE:... 4 HOVEDMÅL... 4 FUTURUMS ROLLER... 4 STRATEGISKE SATSINGSOMRÅDER:...

Detaljer

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Foto: Geir Hageskal Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen 1 Hvorfor så viktig? Unikt for en by med så store og sentrumsnære areal Gangavstand

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Politikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor

Politikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor V-A:Layout 1 01-07-09 10:26 Side 1 Politikk noe for meg? Den offentlige sektor, både stat, fylke og kommune, har en større plass i vår hverdag enn vi ofte kommer på. Hver dag benytter vi oss av ulike offentlige

Detaljer

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen 16. september 2013 Sørlandets Kompetansefond Postboks 183 4664 KRISTIANSAND Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen På vegne av Prosjektarbeidsgruppa, og etter oppdrag

Detaljer

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må Fra: Postmottak Sendt: 11. september 2015 08:33 Til: VFK-FADM-FIRMAPOST Kopi: Postmottak BYR - Byrådsavdelingene; Silja Bjerke Vestre; Kristin Antonsen Brenna; Arild Pettersen;

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN KULTUR 2014-2017

Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN KULTUR 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/784-17 Arkivnr.: C00 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN KULTUR 2014-2017 Hjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: 1. Kommunedelplan

Detaljer

Oppstart av detaljregulering

Oppstart av detaljregulering Ringerike kommune v/guro Skinnes Miljø- og arealforvaltning, plan ADRESSE C O WI A S H vervenmoveien 4 5 3 5 1 1 H ønefoss TLF +4 7 0 2 6 94 WWW c owi.no DATO 2 6.0 6.15 SIDE 1 /5 REF hebe OPPDRAGSNR A

Detaljer

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Forslag til planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 1 Bakgrunn og formål Kommunene har vært pålagt å utarbeide planer for idrett og fysisk aktivitet fra 1998. I 1993 utvidet

Detaljer

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Medlemsmøte Frogner Høyre Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Kveldens program Smart og Skapende by 11.sep 2014 19.00 Velkommen med kort om opplegget for møtet 19.10-19.30 Kort innledning om smart

Detaljer

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016 Omsorgssektoren må, på samme måte som de fleste andre sektorer, gjøre seg nytte av og forbedre kvaliteten på sine tjenester ved bruk av teknologi. Det

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Søknad Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn "Inderøy - best i lag" Kort beskrivelse Prosjektet «Inderøy best i lag» skal fremme bolyst, tilflytting og inkludering.

Detaljer

Med hjerte for hele landet

Med hjerte for hele landet Med hjerte for hele landet SENTERPARTIET Med hjerte for hele landet Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi til ta hele Norge i bruk. Vi vil at alle deler av landet skal ha et næringsliv i utvikling

Detaljer

SØKNAD OM TILSKUDD TIL BYUTVIKLINGSPROSJEKT I GRIMSTAD HAVNEOMRÅDE

SØKNAD OM TILSKUDD TIL BYUTVIKLINGSPROSJEKT I GRIMSTAD HAVNEOMRÅDE Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 18.03.2009 2008/2976-5494/2009 / L12 Saksframlegg Saksbehandler: Kåre Kristensen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SØKNAD OM TILSKUDD TIL BYUTVIKLINGSPROSJEKT

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune Andebu kommune «Soa_Navn» Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: «Sbr_Navn» «Sbr_Tlf» «Sas_ArkivSakID»/«Sdo_DokID» «Sas_ArkivID» «Sdo_AMReferanse» Dato: «Sdo_DokDato» Vedtatt Planprogram

Detaljer

Rana Næringsforening - Formål Fakta om RNF: Rana Næringsforenings hovedmål Konkrete mål for 2013

Rana Næringsforening - Formål Fakta om RNF: Rana Næringsforenings hovedmål Konkrete mål for 2013 1 Rana Næringsforening - Formål Rana Næringsforening skal være en arena hvor medlemmene møter de mest toneangivende næringsaktørene i regionen, og fremstå som næringslivets mest attraktive nettverk. RNF

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12 UTVIKLINGSPLAN 2013-17 Rådmannsforum 22.08.12 Innhold: 1 Hensikt 2 Programområder: 2.1 P1: Strategisk næringsutvikling 2.2 P2: IKAP og andre utviklingsoppgaver 2.3 P3: Profilering/kommunikasjon/påvirkning

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Nøkkeltall Bamble kommune

Nøkkeltall Bamble kommune Bamble kommune Nøkkeltall Bamble kommune Innbyggere: 14.140 Areal: 304 km2 Kystlinje: 72 km Tettsteder: Stathelle, Langesund og Herre Viktigste næringer: Petrokjemisk industri, mekanisk og offshore industri,

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

SAMARBEID OM TEKNISKE TJENESTER OG LANDBRUKFORVALTNING I INN-TRØNDELAG

SAMARBEID OM TEKNISKE TJENESTER OG LANDBRUKFORVALTNING I INN-TRØNDELAG Inn- Trøndelagssamarbeidet SAMARBEID OM TEKNISKE TJENESTER OG LANDBRUKFORVALTNING I INN-TRØNDELAG Prosjektbeskrivelse pr 23.10.14 Per Morten Bjørgum Plan- og utredningstjenesten Steinkjer kommune Innledning

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/428 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 28.01.2016 001/16 KAMKAT Formannskapet 07.04.2016 006/16 KAMKAT Kommunestyret 18.04.2016 024/16

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer