Gledelig jul! Mer om Aksjon dåp. Side 8-9 GLIMT FRA KOPERVIK MENIGHET NR ÅRGANG. Fest og basar på Sund bedehus.

Transkript

1 GLIMT FRA KOPERVIK MENIGHET NR ÅRGANG Gledelig jul! Mer om Aksjon dåp. Side 8-9 Les intervjuet med Selmer Simonsen, 95 år. Side 4 Fest og basar på Sund bedehus. Side 6 Les om vår nye trosopplæringsmedarbeider. Side 7

2 KOPERVIK MENIGHET menighetskontor Servicekontoret: Sveinsvolljordet 9 (U&A-senteret) 14, 4291 e-post: kopervik@karmoykirken.no Kontortid: Mandag - fredag kl Adm. leder: Inger Marie Dagsland Tlf.: Sokneprest: Kristian Støle Kantor: Øystein Bredal Tlf.: Kateket: Solveig Leikvoll Tlf.: privat Tlf.: Barne- og ungdomsarbeider: Janne Andersen, Tlf.: Trosopplæringsmedarbeider: Gregory Scott Sørby, tlf.: Kirketjener: Øyvind Kristoffersen, tlf.: Kirkegårdsarbeider: Øyvind Grinde Tlf.: Menighetsrådsleder: Åshild Meling Koch Tlf.: Stiftelsen U&A senter: Formann: Rolf Otto Koch Tlf.: menighetsbarnehage: Sveinsvolljordet 1, 4250 Styrer: Bodil Melkevik Tlf.: Kirkeverge i Karmøy: Marta Lunde Medhaug Sveinsvolljordet 9 (U&A-senteret) Post: Rådhuset, 4250 e-post: kirkevergen@karmoykirken.no Ungdoms- & Alderssenter: Sveinsvolljordet 5, 4250 Tlf.: KIRKETORGET: Redaksjon: Astrid Vestvik Nilsen, red. Elisabeth Thomassen, foto, Kåre V. Nilsen, foto, Ingeborg Ellingsen Staben ved menighetskontoret Frivillige bidragsytere Layout: Martha Breistig Woll Trykk: Haugesund Bok & Offset Frivillig kontingent: Kr pr år Girokonto for støtte til bladet: Annonsepris: Kr pr. 4 nr. Ekspedisjon/distribusjon: Elisabeth og Torleif Thomassen Bladet deles ut av frivillige ombærere til husstandene i området. Opplag: 3600 FORSIDEBILDE: Elisabeth Thomassen ADVENT er en tid fylt av glad forventning og en indre jubel. Vi synger Hosianna, Davids sønn. Velsignet være Han som kommer i Herrens navn. Profeten Sakarja forkynner: Se, din Konge kommer til deg - ydmyk er Han og rir på et esel. Kongen er Jesus, Guds Sønn og vår Frelser. Hans rike er både grenseløst og tidløst. Under historiens gang har verden opplevd mange konger, keisere, despoter og herskere. Men ingen av dem har regjert over hele verden. Deres riker har vært geografisk avgrenset. De har også vært avgrenset i tid. De har kommet og gått. I adventkongens rike er grunnpælene: Nåde, Tillit og Tilgivelse. Jesus kommer ridende på et asen, et fredssymbol. Derfor er Hans rike et fredsrike som binder rikets borgere sammen og gjør dem til ett med hverandre: De helliges samfunn. Når Han møter oss, sier Han: Fred være med dere. Vi som utgjør Hans kirke på jorden, skal derfor holde fred med hverandre, være inkluderende, og åpne vår favn for den fremmede som kanskje kjenner seg utenfor. Freden oss imellom skal være et tegn. Vi skal synes slik som byen oppe på fjellet og lyset i lysestaken. Tenk om man kunne si om oss: Se hvor de elsker hverandre. I adventkongens rike har hver medborger en egenverdi. Jesus kommer ikke bare til de andre. Han kommer til deg og meg personlig. Hvert menneske betyr like mye for Han som om det mennesket hadde vært det eneste som fantes i hele universet. Rolf Stackbom: Tanker i advent og ved juletid I Fredskongens rike er det heller ikke tale om første eller andre klasses borgere. Her deles det ikke ut sølv- eller gullmedaljer. Alle regnes med. Ingen av oss har mandat til å stenge noen ute fra fellesskapet. Jesus sier: Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen. Her kommer vi til kort, alle sammen! I julen kommer Kongen som et lite hjelpeløst barn til oss alle. Han identifiserer seg virkelig med oss. Johannes skriver: Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss. Guds Sønn velger å bli født i en stall i utkanten av en liten ubetydelig by. Hans far er tømmermann og Hans mor en ung kvinne. De fleste i nærmiljøet har ingen anelse om hva som skjer. Men det kommer noen velstående menn fra et fremmed land. De har sett en stjerne og forstått at noe var på gang. En stund kommer de på avveie. De mister orienteringen. Men stjernen viste seg på nytt. Noen fattige gjetere er også med blant gratulantene. De har hatt englebesøk og på den måten blitt underrettet om hva som har hendt. Vi som lever i dag har og en ledestjerne, Guds ord til oss i Bibelen, som er «en lykt for vår fot og et lys på vår sti». Måtte vi alle få oppleve en god Adventstid og en velsignet Julehøytid. Få kjenne at vi er ett både med Kongen og Barnet. Hosiannaropet skal lyde i vårt hjerte og vår munn, og Stjernen skal lede oss så vi ikke kommer på avveier. Julefest på Helligtrekongers-dag 4. januar 2015 på U. & A-senteret kl Av programmet kan nevnes: Andakt Korsang Gang rundt juletreet Enkel servering Alle hjertelig velkommen! Gun K. Noremark: MIN JULESALME Barndommens julaftener har en egen glans, selv lenge etter at de er forbi. Derfor må det bli en av barndommens julesalmer som er mitt valg. En salme som gir meg særlig gode minner, er salmen jeg sang ved min mormor Signes side i kirkebenken på julekvelden. Den var hennes favoritt- salme. Salmen var ikke med i den gamle norske salmeboken men i forslag til ny salmebok ble den tatt inn, på nr. 57, der den er oversatt til nynorsk. Den er skrevet på slutten av tallet av Finlands sago- farbror Zacharias Topelius, og er tonesatt av selveste Sibelius. Salmen er et barn av sin tid. Finland var på den tiden ikke en selvstendig stat, men et storfyrstedømme under Russland. Finlands folk var opptatt av fosterjorden og følte nok behov for å vise at vi hadde en egen identitet, skilt fra den russiske. I dag tenker jeg at den har et klart kristent, varmt og anti-materialistisk budskap. Teksten framhever det julen egentlig handler om: Jesus kom til oss som vår Frelser og det er nok. Hvorfor forandre selveste FADERVÅR? Jeg har møtt dette spørsmålet mange ganger i litt ulik form. Først på slutten av 70-tallet da en i Bibelselskapets oversettelse av 1978 tross alt beholdt første setning urørt. Så igjen nå de siste par årene, der en i oversettelsen av 2011 også har endret selve åpningen til: Vår Far. Jeg vokste opp med helliget vorde. Det var vakkert og trygt når vi sa det eller sang det på sengekanten eller i kirken - selv om jeg som barn ikke forsto så mange av de høytidelige ordene. Det var litt sorg knyttet til dette å innføre nytt Fader Vår, men gradvis kom det nye under huden og inn i hjertet. Det var lettere for den yngre garde å gripe ordene og finne mening, men for mange eldre var det strevsomt å lære ny ordlyd. Så skjer det altså! Alle vi som omsider har lært oss det nye Fader Vår av 1978 må på skolebenken igjen. Vår Far står det nå i ny bibel og liturgi. Var det nødvendig? Måtte en bryte så radikalt med gresk-latinsk-tysk-dansk språkarv? På engelsk sier de rett nok Our Father, men er det ikke nok påvirkning derfra? Språk er levende og forandrer seg stadig. En kan like det eller ikke, men ordet Fader har en annen klang nå enn tidligere. I daglig tale blant yngre er det nærmest blitt et banneord. Jeg har sett forskrekkede barneøyne og måpende ungdommer når jeg har lest høyt ordet Fader i bønner og tekster. Tenk at presten banner! Det hadde de ikke ventet. Resten av Vår Far skal jeg GIV MIG EJ GLANS, EJ GULD, EJ PRAKT Giv mig ej glans, ej guld, ej prakt i signad juletid. Giv mig Guds æra ænglavakt och øver jorden frid. Giv mig en fest som glæder mest, den konung jag har bett till gæst. Giv mig ej glans, ej guld, ej prakt, giv mig en ænglavakt! Giv mig ett hem på fosterjord, en gran med barn i ring, en kvæll i ljus med Herrens ord och mørker dær omkring. Giv mig ett bo med samvetsro, med glad førtrøstan, hopp och tro! Giv mig ett hem på fosterjord och ljus av Herrens ord! Till høg, till låg, till rik, till arm, kom, helga julefrid! Kom barnaglad, kom hjærtevarm i værldens vintertid! Du ende, som ej skiftar om min Herre och min konung, kom! Till høg, till låg, till rik, till arm kom glad och hjærtevarm! ikke gå så nøye inn på. Det er helst ordstillingen som er endret på samme måte i ledd etter ledd. Det nye Vår Far på bokmål ligger nå nærmere opp til det nye Vår Far på nynorsk. Den oppvoksende slekt har en språkfølelse og forståelse som ofte ligger et sted mellom tradisjonelt bokmål og nynorsk. Dette gjelder ikke minst i vårt distrikt. De har ofte vanskelig for å forstå både riksmål (jmf. Fader Vår før 1978) og konservativt nynorsk. - Var det så nødvendig med ny oversettelse også av Fader Vår? Jeg mener JA - selv om jeg fortsatt strever med Vår Far. Med vennlig hilsen Jon Sverre Servan - sokneprest i Falnes, bosatt i 2 3

3 Intervjuet Selmer Simonsen: Et liv fylt med musikk Barnekoret med sin dirigent Venke Vorraa REKORD FOR ÅRETS HØSTBASAR Årets høstbasar ble nok en suksess. Barn, ungdom og voksne klarte sammen å lage skikkelig basarstemning. barnegospel hadde sin første opptreden, vår nye trosopplæringsmedarbeider Greg Sørby samlet barna til en fin andaktsstund, og loddene gikk unna som varmt hvetebrød. I kafèen fikk vi kjøpt grøt og deilige kaker. Inntektene, som går til menighetens barneog ungdomsarbeid, ble ca , som er rekord! Tusen takk til hver enkelt som bidro med gevinster, og til frivillige som hjalp til med tilrettelegging både før, under og etter basaren. Spesiell takk til Glass og Glede, Hillesland bokhandel, Spar og Mega, som bidro med fine gevinster. En stor takk til konfirmantforeldre som leverte deilige kaker og boller til kafeen. Om ikke lenge begynner planleggingen til neste høstbasar. Basar er gøy! Hild Jorunn Olsen, menighetsråd Vi har hatt en koselig prat med ingen Selmer Simonsen på Eldretreffet en onsdag i begynnelsen av oktober. Oppvekst i 20-årene Egentlig kom faren min fra Haugesund og slo seg ned på Åkra som bestyrer for Åkrahamn Sildoljefabrikk, forteller Selmer. Senere startet han egen agenturforretning i for Margarin-sentralen. Denne overtok jeg etterpå, med utkjøring av margarin til forretningene rundt om i distriktet. Du ble født 9. juli Hvordan var oppveksten din på 20-tallet? Som liten fikk jeg sykdommen rakitt, eller engelsk syke. Så selv om fotballinteressen var der, kunne jeg ikke delta i spillet slik som kameratene mine. Det var ikke alltid like kjekt å bare sitte på tilskuerplass! Men jeg oppdaget tidlig en annen spilleglede. I musikken kunne jeg delta med liv og lyst. Det er en glede som varer hele livet! Dannet strioen -Hva var det første instrumentet du spilte? Det var nok gitar, det. Senere ble det trekkspill. I Musikkorps ble althorn mitt hovedinstrument. Sammen med Edvin Melkevik og Johan Brudvik dannet vi strioen og spilte på Folkets Hus i. Stor stas var det forresten i 19 da trioen da med Osvald Kallevig på kontrabass fikk et 1- times program i radioen. En tid var også Per Antonsen med. -Men det er som dirigent for guttemusikkkorpset på Eide skole jeg husker deg best. Egentlig så begynte jeg som dirigent for Vea skolekorps. I 1955 startet vi Stangaland Skolekorps med bare guttemusikanter, slik det var vanlig den gang. Men det var vanskelig å drive musikkorps etter krigen. Både instrumenter og uniformer var dyre, og det var lite penger blant folk. Heldigvis hadde vi mange som støttet opp om korpsarbeidet. En korpstur i ny og ne greidde de også å finansiere, selv om reisemålet ikke lå så langt borte. En Stavangertur kunne være helt topp. Ferieturer i egen bil tidlig på 50-tallet -Som selvstendig næringsdrivende, familiefar og fritidsmusiker var det vel behov for å få litt ferie en gang i blant? Vi var jo blant de heldige som disponerte bil p.g.a. vare-leveranser til butikker. Ikke mange i hadde bil tidlig på 50-tallet. Vi pleide å feriere på Flåten i nærheten av Skånevik. Men ungene likte seg også godt hos en vennefamilie vi ofte besøkte på Åkra. På Simonsen-sletta stod krokket-settet framme hele sommeren. Når augustmørket kom sigende, tente vi stearinlys ved bøylene så vi kunne spille lengre utover kveldene. Men en har jo kjent på at med lange og harde arbeidsdager ble det for liten tid til familien da barna var små. Heldigvis har vi fått lov å være «dagmamma» for barnebarna da de kom. Gledelig er det også å oppdage hvordan resten av familien også er blitt interessert i musikk. 3 generasjoner med i Karmøy-revyen -Musikkinteressen og dirigentstaven har gått i arv til sønnen din, forstår jeg? Ja, Svein Birger viste også tidlig interesse for musikk. Han spilte først i guttemusikkorpset. Så ble det voksenkorps og i mange år var han dirigent for Stangaland og senere Stokkastrand skolekorps. Den stillingen hadde også sønnene hans en tid. Så det ligger vel noe i genene der. En tid på 80-tallet var vi faktisk 3 generasjoner Simonsen med på musikkøvelsene til Karmøy-revyen. Modellskuter som gevinster - Jeg har sett noen av de treskjæringsarbeidene sønnen din har laget. De var ganske imponerende. Er det også noe som har gått i arv fra far til sønn? Nei, ler Selmer hjertelig. Den interessen og de evnene har han ikke fra meg! Men der står da vitterlig en Colin Archermodell hos datteren din? Nå ja, litt sammensetting av modellskip har jeg jo drevet på med på hobbybasis. Jeg liker jo å bruke hendene, vet du. Og båtene mine har vært populære gevinster på korpsbasarer. Så det har jo blitt endel skuter opp gjennom årene. Medalje fra Norges Musikkorpsforbund Selmer er ikke den som vil ha så mye fokus på egen person. Men jeg vet at han gjennom Musikkorps har spilt seg fram til æresmedlemskap og medalje fra Norges Musikkorpsforbund. Visedirigent var han også i en årrekke. Men han forteller meg at det som gleder han aller mest utenom familien og musikken, er når han er ute og blir tappet på skulderen og en ung mann smiler og spør: Husker du meg fra skolemusikken? Det hender også at gamle skolemusikanter ringer eller stikker innom når de er på hjemlige trakter. Selv sitter Selmer der med det gode blinket i øyet og er et levende eksempel på at musikk gir vennskap over generasjonskløfter og en glede som varer hele livet. I. E. FORMIDDAGSTREFF PÅ STOKKASTRAND BEDEHUS Her har vi «bøtteballetten», damene som holder bedehuset rent og i orden til enhver tid. Når en ser alle aktivitetene på dette huset, så forstår en at det ikke er få timer som går med til å holde det rent. Fra venstre: Oddbjørg Båsnes, Kirsten Daumann, Sissel Dahle og Ellen Jakobsson. Stokkastrand Hver første mandag i måneden samles mange damer til formiddagstreff med koselig drøs, kaffi og formiddagsmat på Stokkastrand bedehus. Andakt hører og med, som Jorun Bråtå Johnsen står for. Til slutt pleier det være en liten utlodning av gevinster som damene har med selv. Pengene som kommer inn, går til drift av huset. Alle som har lyst å være sammen med oss denne formiddagen, er hjertelig velkommen! Stokkastrand bedehusfellesskap FREDAGSKLUBBEN: Fredager i partallsuker kl Storsamling lørdag 1. november fra kl.15 til desember har klubben juleavslutning. Kontaktperson: Tim Golding. SØNDAGSSKOLEN: Søndager i partallsuker fra kl.11 til kl. 13. Samling på kafeen i kjelleren etterpå. KRYBBEVANDRING: 14. desember. Kontaktperson: Ruth Sunnanå Sveistrup FORMIDDAGSTREFF: Første mandagen i måneden. Kontaktperson: Jorun Bråtå Johnsen. CELLEGRUPPE: Torsdager kl Kontaktperson Unni I. Golding. TORSDAGSMØTER: Siste torsdag hver måned. Kontaktperson: Gro Nesse. Juleavslutning: 11 desember. Starter igjen 29. januar. TIRSDAGSTRIMMEN: Hver tirsdag kl er det trim i storstua på bedehuset. Kontaktperson Gro Nesse. STILLE STUND Bønnesamling for bedehuset og bygda kvar torsdag kl NB! Ny tid. Kontaktperson: Jorun B.Johnsen. 4 5

4 Fokus på frivilligheten: Olaug og Einar Ytreland: Aktive pensjonister Bedehus, misjon og menighet Olaug og Einar Ytreland er et aktivt pensjonistektepar som bor på Ytreland. På Sund bedehus har de begge hatt ymse oppgaver gjennom alle år. For Einar ligger vel dette i blodet: Hans far, Richard Ytreland, var en sterkt engasjert mann i kristenarbeidet her i området. Men Olaug og Einar har og alltid vært aktivt med i menighetssammenheng, og de er ofte å se på gudstjenestene i kirka. Einar har vært med i menighetsråd, Olaug er med i kjøkkengjengen på Dagsenteret (Eldretreffet). De er dessuten begge med i Normisjon, og derfor ligger leirstedet Stemnestaden deres hjerte nær. Det er ikke få dugnadstimer de har lagt ned der, til glede for alle som i årenes løp har kunnet bruke dette stedet til leirer og stevner. Travel hverdag Fra 1979 til 2010 har Einar og Olaug drevet gård med bl.a.melkekyr.. I tillegg har de vært beredskapshjem for 32 barn gjennom en del år. Fire kjekke jenter som likte seg på basar: Aleksandra, Helene, Thea Elise og Marthe Eli Stornes og Olaug Kristiansen sørger for trekningen, men alle vinner ikke likevel! Sjøl har de 5 barn. De har med andre ord hatt nok å stå i med, og feriene ble av det korte slaget. Faktisk hadde ikke Olaug vært ute av Norge før i Men dette endret seg. Olaug forteller: - Jeg skaffet meg ikke pass før i Selv om vår datter Lina og svigersønn Andreas Eidsaa jr. hadde vært misjonærer i Equador siden 2003, kunne jeg ikke tenke meg at vi skulle reise dit. Jeg syntes det var så langt borte og så fremmedartet, at jeg helst tenkte at vi ikke kom til å se dem igjen! Turer med sterke inntrykk Men Olaug og Einar har nå vært 2 turer til Equador, der de fikk et nært møte med misjonsarbeidet. Og da Lina og Andreas med sine to adopterte tvillingdøtre dro til Kambodsja i 2009, fikk de også der besøk av Olaug og Einar. -I Equador var det mye kriminalitet av mange slag. Lina og familien bodde bak høye murer med vakt. Vi fikk ikke lov å gå ute aleine, forteller Einar: -Vi møtte veldig mye fattigdom. Men det var fantastisk å se hvor lite som skal til for å gjøre livet mye bedre for enkeltmennesker. Ei kvinne fikk gjennom Microkreditt låne penger til symaskin og skapte levevei for seg og flere ved å sy trekk til madrasser. En mann hadde fått låne penger til å starte et snekkerverksted, og laget møbler av paller. Disse solgte han videre. Dermed kunne barna hans få gå på skole. Og, presiserer Einar, - de aller fleste som fikk lån, var veldig nøye med å tilbakebetale. - I Kambodsja, derimot, kunne vi gå fritt og være turister på egen hånd, sier Olaug. - I byen Pnom Penh ble vi f.eks. kjørt rundt i tuk-tuk. Samtidig med stor fattigdom så vi templer med gull, glitter og blomster i overflod. Det ble store kontraster å fordøye! I tillegg traff vi mennesker som hadde merker etter torturering under Pol Pot regimet, og det gjorde sterkt inntrykk. Blitt glad i å reise Lina Ytreland Eidsaa og familien kom hjem fra Kambodsja i 2010 og bor nå på Ålgård. Dermed har det ikke blitt flere «misjonsreiser» på Olaug og Einar. Men de er blitt varig reiseglade, dvs. Olaug presiserer at det er Einar som er den reiseglade, hun bare følger med. Det har blitt både Israelsturer og Sydenturer. De er blitt riktig gode kunder hos SI-reiser! FEST OG BASAR PÅ SUND BEDEHUS Eli Stornes Fredag 17.oktober var det duket for årets bedehusbasar på Sund bedehus. Det å ha et bedehus i drift koster penger. Bedehusbasar om høsten og sommerfest i juni bidrar til inntekter til driften. I tillegg er det en bedehusforening. Denne har vært aktiv i minst 80 år. Nå består foreningen av 5 damer. Foreningsmedlemmet med lengst fartstid i foreningen, Ella Bårdsen, er nå blitt 95 år, og har måttet trekke seg tilbake. På årets høstbasar var det stuvende fullt i bedehuset. Hemmeligheten bak det var nok Sund barnekor, for salen var fylt opp av foreldre, besteforeldre, søsken og venner. Det er en fryd å høre dem og å se gleden de har av å synge i kor! Anne-Lin Ytreland har et godt grep om korsangen, og inspirerer til engasjert sang. I matpausen selges årer, som hos oss er laget i tre, med tall i fire farger. Det er sus og god stemning - og stor etterspørsel- når årebaljene sendes rundt! Basarkvelden på Sund bedehus innbrakte over kr til bedehusdriften. Et fantastisk resultat! GREG SØRBY: Vår nye trosopplæringsmedarbeider Hei, mitt navn er Greg Sørby. Jeg er født i Seattle. Mine foreldre utvandret fra Norge til USA med sine foreldre på 50 -tallet. Jeg ble døpt i Rock of Ages Lutheran Brethren Church i Ballard og gikk på søndagsskolen hele barndommen. Den kristne tro og kirkens tradisjoner har alltid vært en viktig del av mitt liv. Som tenåring hadde jeg et ønske om å være med i barne- og ungdomsarbeid. Jeg fikk anledning til det i min menighet, og det har jeg fortsatt med fram til i dag. Å være med som barne- og ungdomsleder har vært en viktig del av mitt liv og det har styrket min tro på Gud og på det kristne fellesskapet. Mine foreldre var opptatt av å være amerikanske, men jeg hadde et hemmelig ønske om å møte ei norsk jente. Jeg fikk ønsket oppfylt høsten 1989, da jeg traff Grethe. Hun var fra Åkra og jobbet som au-pair hos en familie i Seattle. På den tiden jobbet jeg som snekker i min fars byggefirma, Thor and Sons Construction. Vi fikk i oppdrag å pusse opp huset der Grethe jobbet. Det ble kjærlighet ved første blikk! Vi giftet oss i Seattle og feiret bryllupet på Åkra med Grethe sin familie. Vi bodde i Seattle 3 år og flyttet til Åkra i Vi har 4 barn sammen, 2 jenter og 2 gutter fra 14 år til 22 år. De siste 10 årene har vi vært besøkshjem for barnevernet i Karmøy/ Haugesund. Siden 1992 har jeg jobbet som snekker og samtidig vært aktiv som frivillig barne- og ungdomsleder i Åkra kirke og andre lokale menigheter. Men jeg følte jeg hadde mer å gi. Det førte til at vi flyttet til Kristiansand, der jeg studerte teologi på Ansgar Teologiske Høgskole. Det ble ti år til som snekker, så i 2012 fikk jeg jobb som kateket i Åkra kirke. Det ble to lærerike år på Åkra med mange givende oppgaver. Da det ble utlyst 100 % stilling som trosopplæringsmedarbeider i kirke, tenkte jeg: «Det passer meg», og i tillegg skulle det bygges en ny kirke!! «Dette vil jeg være med på!» Det ble en spennende start den 10. september, med stabstur til København og sammen med Solveig på studietur til Finland i forbindelse med videre utdannelse på MF. Det var en flott måte å bli kjent med staben og veldig lærerikt. Hovedfokus på studieturen var trosopplæringsreformen og planarbeid i Dnk. Det er en spennende tid vi går i møte. Jeg gleder meg til byggeprosessen som ligger foran oss. Både bygging av Skipet og bygging og utvikling av menigheten. Fordi trosopplæring er menighetsutvikling. Vennlig hilsen Greg Sørby Greg Sørby ble innsatt som ny trosopplæringsmedarbeider i vår menighet søndag 19. oktober. 6 7

5 KIRKETORGET - JULEN 2014 DÅP OG DÅPSGLEDE Fylt av glede over livets under, med et nyfødt barn i våre hender, kommer vi til deg som gav oss livet, skriver salmedikter Svein Ellingsen. Og om det som skjer når vi bærer det mest dyrebare vil eier til dåpen, skriver han: «Det at vi får bære et hjelpeløst barn inn i kirken, der det er ventet, er et sterkt vitnesbyrd om hva det kristne evangelium vil si oss: Det finnes et sted i verden hvor vi blir tatt imot, uansett hvor svake vi er, uansett prestasjoner og posisjoner. På en sterk og talende måte forkynner barnedåpen at vårt menneskeverd ikke har sin grunn i hva vi har eller hva vi gjør, men i hva vi er: skapt av Gud, elsket av Gud, oppsøkt av Gud» Dåpens første ord er GAVE Dåpen handler om ufortjent nåde, om guddommelig godhet. Hver dåpshandling er en demonstrasjon av Guds frelse: troen er ikke noe vi selv kan prestere, men noe Gud gir. Vi kan bare ta imot. Døpe dem og lære dem For 90 år siden ga Ludvig Hope ut en bok Mot målet, som beskriver dåpen som gave «Mitt personlige syn er dette: Jeg er en kristen. Jeg har gitt mitt liv til Kristus og vil være hos ham, i livet, i døden og i all evighet. Da så Gud ga meg barn, sa jeg til ham: Jeg takker deg for barnet du gav meg, jeg vet det er en stor og ansvarsfull gave. Nå vil jeg gi barnet til deg, likedan som jeg har gitt meg selv til deg. Jeg kan ikke frelse barnet, men du kan, og her det, Herre. Du har sagt at vi skal gjøre folk til dine disipler ved å døpe dem og lære dem, og det vil jeg nu gjøre med mitt barn.» Dåpen del i Guds frelse Vi kommer til din kirke, Gud, din dør er alltid åpen, Her taler du til oss igjen som første gang i dåpen. Den grunn du har i dåpen lagt, ditt sterke ja til svake, bekrefter du skal stå ved makt, i Kristus, alle dager. Dåpenhandler om å få del i Guds kjærlighet, i det nye livet. Dåpen er kjærlighetens første sakrament. Gud vil det slik! Den er en radikal Gudsgjerning med mennesket: Jeg blir døpt inn i Kristi kropp, inn i min lokale menighet og i den universelle kirke. Derfor er det jeg stemmer ekstra sterkt i når jeg aner dette perspektivet ved hver dåpsfest: Du, Hellig Ånd, lær oss å tro og leve for vår neste.. La Ordet vi har hørt, få gro i oss til andres beste. Du kaller oss til kirke, Gud, det sted hvor vi skal kjenne at du er med oss livet ut, hver dag til verdens ende. Og ved tidens grense lever fortsatt dine løftes-ord ved døpefonten, dåpens lys forblir når livet slukner. Dét er den dypeste grunn til min dåpsglede. Erling J. Pettersen Biskop i Stvgr. bispedømme NS Nr Dåpen en gave og et valg Hva skjer i dåpen? Å bli mor og far til ett lite barn er en av de største opplevelsene i livet. Sammen med gleden og undringen over det nye livet, knyttes også ansvar for hvordan barnet skal vokse opp. Foreldre må ta mange valg for barnet, både små hverdagslige og stor valg. Dåp eller ikke dåp er en av dem. Dåpen er ikke lett å forstå, men enkel å utføre. Vi øser vann over barnets hode, og barnet knyttes til Gud. To navn blir nevnt: barnets navn og Guds navn. Den døpte og Gud hører sammen. Her og nå og for evigheten. Gud sier ja. Dåpen er en hellig handling som gjør Guds ja synlig for oss. Jesus velsigner dåpsbarnet og gir det en tilhørighet til han som gir tro, håp og kjærlighet. I dåpen knyttes våre liv til han som har seiret over alt det vonde i tilværelsen. Det gir håp. Foreldre og faddere sier ja. Dere vil at barnet skal høre til i kirken, Guds store familie. Dere kommer med den lille. Dere sier også ja til at barnet skal få lære om den kristne troen og det den betyr for livet. Dette er et ansvar dere deler med fadderne og med hele kirken. Kirken sier ja. Når barnet blir døpt, blir det medlem i Den norske kirke og en del av fellesskapet i menigheten der dere bor. Menigheten vil gi barnet et tilbud om trosopplæring fram til det fyller 18 år. Det er frivillig å delta, men alle døpte blir invitert til å være med. Trosopplæringen skal gi bl.a gi kjennskap til den treenige Gud, bidra til kristne livstolkning og mestring og utfordre til engasjement i kirke og samfunn. Ved å døpe barnet gir du det også en flott anledning til å modnes i forhold til tro og livsforståelse. Det er ikke minst viktig i et samfunn som er sammensatt av mange kulturer: En trygg identitet gir gode møter med andre religioner og kulturer. Er det mange som ikke døper barna sine? I det siste har vi i Stavanger bispedømme sett tall som forteller at flere av kirkemedlemmene ikke døper barna sine. Det har gitt grunn til ettertanke, en synkende dåpsprosent vil ha konsekvenser for mye. Det vil føre til at færre vil få tilbud om trosopplæring, færre vil gå til konfirmantundervisning. For å snu utviklingen har en i bispedømmet tatt tak i dette gjennom tiltaket «AKSJON DÅP». Her har en jobbet med ideer og tiltak som kan gjøres for å snu den trenden en ser. Vår menighet vil bruke noen av disse tiltakene for å høyne dåpsprosenten blant kirkens medlemmer. Hvordan er utviklingen i menighet? Vi har sett på tallene fra år 2000 og fram til Tallene gir ingen dramatiske signaler om at antall døpte synker drastisk. I dette tidsspennet ligger det en variasjon fra år til år mellom 93 og 88 % døpte barn til kirke-medlemmer. Vi ønsker selvsagt at alle døpte sine barn og har som mål å høyne dåpsprosenten. Kristian Støle, sokneprest KODE B I KOPERVIK MENIGHET Som en del av Trosopplæringen inviterte menighet 5.klassingene til Kode B (kode Bibelen) til samling på lørdag og deltakelse på søndagens gudstjeneste helgen oktober. Vi snakket om Bibelen og hvordan den blir brukt. Det er faktisk verdens mest leste bok! Verdens mest stjålne bok og verdens mest solgte bok. Til og med mer populær enn Harry Potter! Gjennom Manga Bibelen (Bibelen i tegneserieform) hadde vi forskjellige aktiviteter som korsbaking, regneoppgaver, rebus, kode-løsninger mm. Vi spiste pizzafisker sammen og snakket om nattverden. På søndagens gudstjeneste fikk de anledning til å delta sjøl. Vi hadde også noen gode samtaler om å høre til som kristen. I Norge er det lett å være en kristen, mens i andre land har de det veldig vanskelig. Janne Andersen 9 DÅPSFØLGET Lille Villø Lizbeth Klara ble døpt den 5. oktober i interimkirke, og var da ca 5 mnd. Hennes foreldre kommer fra Ungarn. Foreldrene vil gjerne ha Villø Lizbeth med i vår menighet, siden det er her de bor. Slik skikken er i Ungarn, hadde de tatt med seg hjemmebakst til kirkekaffen etterpå. Villø Lizbeth så ut som hun likte seg godt i kirka, og gråt ikke i det hele tatt! Forsamlingen klappet for henne da hun ble vist fram, -som er blitt vanlig å gjøre nå, -og koste seg ved synet av den søte jenta.

6 ET LITE GLIMT FRA EIDE BEDEHUS SKÅR SPEIDERGRUPPE «En gang speider, alltid speider» Eide bedehus har startet opp aktiviteten for høsten. VI er svært glade for at søndagsskolen har begynt igjen, for ca. to år siden. En stor flokk foreldre og barn møtes to søndager i måneden til fine samlinger om Guds ord og sosialt samvær. Lederne gjør en kjempejobb, og det er et viktig arbeid som nå er kommet godt i gang på bedehuset. Korvett er et tilbud for gutter og jenter fra 4. klasse og ut barneskolen, annen hver torsdag fra kl En flott gjeng møtes og har en trivelig kveld sammen, med en god blanding av alvor og humor. Det har ryggraden i bedehuset. De står for to basarer i året, som samler fullt bedehus, og er en stor bidragsyter til at bedehuset får nødvendige inntekter. Den første mandagen i måneden har bedehusforeningen blitt utvidet til strikkekafé, der damer fra bygda og omegn samles til koselig samvær med god mat, sang og andaktsord. Åpne møter holdes som oftest på onsdagene. Ellers må nevnes at det er tradisjon med juletrefest 4. juledag, og at det de siste årene har vært vennetreff om høsten. Alle disse arrangementene er godt besøkt, og Minneord David Svensen Pappa, David Svensen, døde i sitt hjem på Eide 23. august 2014, bare 69 år gammel. Han var sønn av Marta Karina og Gabriel Svensen. Han vokste opp på Eide med to brødre og en søster. Det var da han tok agronomutdannelsen på jordbruksskolen i Lyngdal at han traff sin kone Lillian. De var gift i 48 år. Etter en kort periode på Nedstrand og i Kristiansand, bosatte de seg på Eide. De fikk etterhvert tre barn, og ni barnebarn. Han var svært glad i familien, og likte godt å passe barnebarna. Vi har fokus på å få de unge ut i naturen og forme dem som selvstendige og ansvarsbevisste mennesker. Grunnene til å drive med speiding er mange: Ha det gøy, være ute i naturen, være sammen med gode venner, utfordre seg selv, lære og oppleve noe nytt og spennende, reise på leir og mye mer. Et viktig prinsipp for speidergrupper er at speideren er åpen for alle, så du trenger ikke å ha spesielle ferdigheter, evner, tro, overbevisninger eller interesser for å bli med. Alt du trenger, lærer du fort av andre speidere. Bevere (1-2 klasse) og småspeidere (3-4 klasse) På torsdager jobber de minste speiderene på Skår hardt for å få merket «Allid beredt». På dette møtet lærte de hvordan de skulle bruke speiderkniven. Stifinnere (5-6 klasse) og Vandrere (8-10 klasse) Denne gjengen er både høyt og lavt, når de møtes på onsdagene jobber de med en stor knutetavle. etter hvert og blitt en del ungdommer som nå samles på samme dag som korvett, men fra kl Bedehusforening samles første og tredje mandag i måneden fra kl Her samles noen trofaste damer som må kunne kalles inspirerer til videre arbeid. Det er flott å se at så mange møtes på bedehuset, og vi ønsker nye velkommen til alle samlingene våre! Marit Grønnestad Pappa hadde sitt daglige virke på Hydro Aluminium i mange år, men valgte å gå inn i fulltids- tjeneste som forkynner fra Dette var hans oppgave helt frem til han gikk av med pensjon. Han fortsatte etter det som fritidsforkynner for misjonen. Hele tiden var han engasjert i aktivitetene BOKMELDING Kjærlighetsarr av Jostein Ørum Verbum Forlag på Eide bedehus, og var formann frem til sommeren. Det siste prosjektet han deltok i og fulgte med stor interesse, var utbyggingen på bedehuset. Han ga tydelig uttrykk for hvor imponert og takknemlig han var til de som trofast deltok i dug- 2. nov. feira me Allehelgensdag - då minna om våre kjære som har gått bort blir sterke, både til sorg og til djup takksemd. Nokre har nett mista nokon som stod dei nær. Jostein Ørum, som er prest i Grimstad, seier om boka si : Det er ikke alltid så lett å sette ord på tanker nadsarbeidet. Han ønsket å takke dem skikkelig når taket var ferdig. Det korte sykdomsforløpet førte til at han ikke hadde mulighet til å arrangere en tilstelning for dem i sommer, men takknemlig var han! og følelser midt i en sorgprosess. Kanskje kan denne lille boken hjelpe til med det - gi bilder og perspektiver til sorgen, kanskje låne ord til dem som gråter. Vi vet at hans ønske var at bedehuset skulle opprettholde sin virksomhet, og sp- Boka er ein kombinasjon av bibelvers og korte betraktningar om sorg. Forfattaren seier vidare : Sorg gjør vondt, og den gir seg ikke med det første. Arrene bærer vi med oss alltid. Men boken kan også hjelpe oss til å huske på kjærligheten og det gode. esielt var han glad for søndagsskolen, som nå er så godt besøkt. Han hadde et sterkt engasjement for at flere skulle få oppleve Jesus som sin Frelser, slik som han selv Per Eriksen, anmeldar i Vårt Land, seier at dette er ei bok han - uten forbehold kan gi hadde fått erfart. til en som har mistet noen. Gjennom tretten korte tekstar, løfta av vakker grafisk utforming, møter vi ulike fasettar av sorg og sakn. Boka har to hovedoverskrifter: På denne siden og På den andre siden. Boka kan bli til trøst og lindring når vi vandrar i sorgens landskap. Bjørg Myksvoll Garvik Vi som familie savner ham sårt, og lyser fred over pappa sitt minne, og sier på gjensyn! Marit Grønnestad Rovere og RBG (rovernes beredskapsgruppe) 16+ De eldste er begynt å forberede seg til i sommer. De skal drive saniteten på kretsleiren i Rosendal hvor det vil være over 1000 andre små og store speidere

7 Liv 3 kursdeltakere til Tanzania Avslutning med bønn på Ungdomskonferansen i Ngaoundéré i påsken. Vi har for andre gang i menighet et Liv 3 Leder i vekst kurs. I fjor ble Liv 3 arrangert for første gang på Haugaland, og vi hadde én deltaker, i år har vi to Karianne Bårdsen og Erlend Endresen. Ledertrening med globalt perspektiv Liv 3 ble en automatisk fortsettelse av Liv kursene som det fjerde trinnet i ledertreningsprogrammet til Kfuk-Kfum. Flere av deltagerne ønsket å være med både i menighetsarbeid og arbeid innenfor Kfuk-Kfum. Liv kursene handler om å lære å være ledere, og fordyper seg i temaer som samarbeid og personlig utvikling. Det handler og om å flytte blikket utover og se seg selv som ledere i et globalt perspektiv. Derfor inneholder kurset også en utenlandstur, som i år er til Tanzania. Noen av spørsmålene ungdommene ønsker svar på er: Hvilke konsekvenser har våre valg for mennesker andre steder i verden? Hva kan vi lære av de som har helt andre forutsetninger enn oss? Hvilket ansvar har vi som vokser opp i et av verdens rikeste land? Hvordan kan vi som ledere gjøre en forskjell? I løpet av året skal ungdommene også lære mer om Fairtrade. Penger til turen til Tanzania skal ungdommene samle inn i fellesskap. Det er oppgaven deres fram til februar og avreise. Foruten dette har Konfirmanter løper inn penger for den nye kirken i både Karianne og Erlend viktige ukentlige oppgaver i menigheten. Her forteller de sjøl om hvordan de har opplevd dette: Karianne Bårdsen Jeg begynte på Milk (Minileder kurs) og fortsatte på Liv fordi jeg syns det hørtes kjekt ut, og det var det! Ble venner med mange folk og fikk være med på mange kjekke og minneverdige reiser. Jeg valgte å gå Liv 3 fordi reisen gikk til Tanzania, og vi får lære hvordan Kfuk-Kfum jobber globalt. Akkurat nå er Stop Poverty (Stop Fattigdom) og Fairtrade en viktig sak for meg. Dessuten håper jeg at det jeg har lært på Liv kursene, vil hjelpe meg i utdanningen min, som er læreryrket. Viktig å satse på ungdommen Praksisen i menigheten har vært kjekk og har ført til at jeg føler en sterkere tilknytning til menighetsfellesskapet. Jeg har vært med å lede ulike arrangementer, leirene er topp og de voksne stoler på oss ungdommer. Det er viktig at det blir satset på ungdommen i menigheten, for da kan vi også være med på å gi noe tilbake. Jeg gleder meg til å komme tilbake og fortelle om opplevelsene i Tanzania, og hvordan det var å være i en helt annen kultur. Erlend Endresen Jeg var interessert i lederkursene fordi jeg visste at jeg ville få mye utbytte av dem. Man lærer hvordan være en god leder, hvordan klare å håndtere ulike situasjoner som både leder og et forbilde for andre. Derfor kan det være bra å ha Liv kursene på CV-en. Det har vært spennende å ha praksis i menigheten. Jeg har bl.a. I FULL FART FOR KOPERVIK KIRKE Sponsorene til konfirmantene og de andre unge som sprang for ny kirke i lørdag 6. sept., måtte grave dypere i pengesekken enn de hadde tenkt. For på den skoletimen løpet varte (45 min), hadde de vel 30- talls ungdommene sprunget inn nærmere kr. En fantastisk flott innsats! Løypa gikk fra Senteret til den gamle kirkens parkeringsplass nedover Torfæusgata og videre langs St. Vinjesgate mot Rådhuset og opp til Senteret igjen. Ved utgangen stod Erlend Endresen vært leder på Krik (Kristen Idrettskontakt), noe som har vært ekstremt kjekt. Jeg har også forstått at menigheten vår er veldig god til å satse på ungdommen. Den har mye å tilby, og jeg er stolt av å være medlem i en menighet som er kjent for å være flinkest på kos! Etter både Milk og Liv 1 og 2 ville jeg gjerne være med til Tanzania for å få større global forståelse. Dette virket både interessant og spennende, og kan i tillegg bli et minne for livet. Turen til Tanzania vil ikke bare gi oss, men også andre rundt oss, et bilde av hvor hardt livet kan være for de som bor på andre steder av planeten vår. Alle kan vi gjøre en forskjell, og vi vil få i oppdrag å lære viktigheten av dette, gjennom egne erfaringer og eksempler. Janne Andersen prest, stab og frivillige og krysset av rundeantall på løpernes startlapper. Et knippe foreldre og besteforeldre var også møtt fram som heiagjeng. Agnes Vanvik med hjelpere stekte vafler, blandet saft og solgte kaffe til tilskuerne. Mange løpere hadde ikke tid for saft og vafler før løpet var over, men da forsvant godsakene veldig raskt. Kanskje dette kunne gjentas til våren for den eldre garde? Samme løype men med lavere fart og over lengre tid? I. E. Alex Kuinte, som var min fransklærer. Nå har det allerede gått noen måneder siden vi kom hjem fra Kamerun. Det er Kamerun som har vært hjemmet vårt de siste årene, og derfor er det en omstilling å flytte tilbake til, og det tar tid å akseptere at vi er ferdig som misjonærer i Kamerun. Jeg vil bruke noen linjer på å fortelle om hva jeg savner fra Kamerun, og så vil jeg fortelle om fransklæreren min Alex. Tid for hverandre Når du treffer noen i Kamerun, forventes det at du har god tid. Hilse-ritualene for fulanerne er lange. Man spør om helse, barn, familie, avling, dyr og mye mer. Dette handler om å møte mennesker med respekt. Her hos oss har vi det så travelt, det blir ofte med et «hei» og så haster vi videre. Ja, jeg savner tid, tid til å stoppe opp, tid til å være tilstede, tid til å bry seg. Vi kan så lett bli så opptatt med de daglige gjøremål, at vi glemmer å bruke tid til felleskap med hverandre og med vår Himmelske Far. Johannes Nyhamn: GLIMT FRA KAMERUN Hvordan vise nestekjærlighet Alex var en av fransklærerne våre i Kamerun. Han er vel 30 år og er leder i ungdomsarbeid i Bethel (en av bykirkene i Ngaoundéré). I arbeidet mitt med å lage bøker til søndagsskolearbeidet, hjalp han meg med oversettelse. Innholdet i bøkene var lignelser fra Bibelen, og det fulgte med en pedagogisk veiledning til hver lignelse. I fortellingen om den barmhjertige samaritan hadde jeg vektlagt at historien handlet om det å vise nestekjærlighet, - også mot mennesker som vi ikke kjenner, liker, ja til og med de som kanskje er våre fiender. Alex tenkte mye på dette, og på hvordan kan vi leve etter Jesus sin vilje med våre liv. Senere fikk jeg være med Alex å se endringer med utgangspunkt i denne refleksjonen. Julebesøk i fengselet Første gang var i jula Alex hadde, sammen med ungdommene, bestemt at de skulle besøke fangene i fengselet i Ngaoundéré. I fengslene i Kamerun baseres det på at familien skal sørge for at de innsatte har det de trenger. Men det er ikke alle fangene som får dekket sine behov, og mange har det svært vanskelig. Ungdommene hadde tilberedt mat og noen hadde med egne klær som de gav bort. «Nestekjærlighet og diakoni handler ikke bare om å gi til de kristne, vi må vise nestekjærlighet til alle mennesker.» sa Alex. For mange av fangene ble dette et mektig vitnesbyrd om hva kristen nestekjærlighet handler om. «For jeg var sulten, og dere gav meg mat. Jeg var tørst, og dere gav meg vann. Jeg var en fremmed, og dere bad meg hjem.» Matt. 25,35 Besøk på sykehuset Andre opplevelser var i april 2014 i Garoua Boulaï, som ligger 3,5 timers kjøretur fra Ngaoundéré. På grunn av borgerkrig i Den NMS-messen med oppsiktsvekkende godt resultat U&A-senteret var stuvende fullt da NMS-messen gikk av stabelen 24 og 25 okt. Mye godt program og masse flotte gevinster og varer for salg sørget for at totalbeløpet som kom inn, ble ca kr ! Det er ca mer enn i fjor, og må betegnes som et oppsiktsvekkende godt resultat! Fredagens program bød bl.a. på musikk av Embla og av Senores, tale av Klaus Muff, Ole Ellingsens hjemmelagede fiskesuppe servert av Kafe gentlemen, foruten loddsalg og salg av varer. Kveldens kåsør var Kjell Bjelland. Messen er et samarbeid mellom NMSforeningene i Åkra, Sevland, Vea og. Mye godt håndarbeid ligger bak suksessen, bl.a. - ikke minst er de hjemmebakte kakene og lefsene populære. Ny vare av året var tørrfisken, som ble trekkplasteret for en mann jeg kjenner A.V. N Sentralafrikanske republikk er mange mennesker drevet på flukt. I denne byen er det over flyktninger, og mange får behandling på sykehuset, som er drevet av kirka. Sammen med Alex gikk jeg rundt på besøk. Vi hadde med klær, mat, og penger til behandling. Borgerkrigen i Sentralafrika er i utgangspunktet ikke en religions-konflikt, men det er militsgrupper bestående av både kristne og muslimer som utøver vold mot sivilbefolkningen. På sykehuset i Garoua Bolaï var det, på grunn av styrkeforholdet mellom de ulike gruppene, flest muslimer på det tidspunktet. Da vi gikk runden på sykehuset, begynte Alex besøket med å be pasientene om tilgivelse for det andre kristne hadde påført dem av smerte og urett. Videre fikk vi høre deres historie og tilslutt be for dem. Hvem som har lært mest av meg og Alex om hvordan vi skal vise nestekjærlighet, vet jeg ikke. Men at Guds ord er sannhet og virker inn i menneskers liv, det er jeg sikker på! Ungdommene i Ngaoundéré har valgt et bibelvers som motto for sitt arbeid. Jeg tenker at det kan passe å avslutte mitt glimt fra Kamerun med dette: «La ikke noen ha små tanker om deg fordi du er ung. Vær et eksempel for alle. Vær et forbilde i kjærlighet, i tro og i renhet.» 1. Tim. 4,12 Embla gledet mange på messen med sin musikk 12 13

8 KIRKETORGET - JULEN 2014 Takk alle som støtter bladet! Takk til alle som støtter bladet! Takktil til alle som støtter bladet! Takk til alle som støtter bladet! Husk frivillig Husk frivillig kontingent bladet! 84til Din inkontinens inkontinens Dinblåreseptleverandør blåreseptleverandør bladet! kontingent til blåreseptleverandør inkontinens Din sår stomi stomi kateter kateter brystproteser brystproteser sår stomi kateter brystproteser sår Vi avhengige av Gratis utkjøring varer. Gratis utkjøring av varer. Vi er er avhengige av Gratis utkjøring av varer. Avd. tlf: din støtte! Avd. tlf: 85 din støtte! M.N.T.F Tannlege M.N.T.F Takk Tannlege til Andreassen alle Takk til alle Håkon Andreassen Håkon Hovedgaten Hovedgaten bidragsytere! 53,. 53,. bidragsytere! Telefon: Telefon: Tannlege M.N.T.F Håkon Andreassen Hovedgaten 53,. Telefon: Israelsk hud- og kroppspleieprodukter Israelsk hudogog kroppspleieprodukter Basert på urter Dødehavsmineraler Tlf Netto fortjeneste av salget går til ungdomsutviklerstillingen Netto fortjeneste av isalget går menighet til ungdomsutviklerstillingen i menighet på U&A-senteret søndag 7. des. kl 19 girokonto: girokonto: Avd. Åkrehamn tlf: Avd. Åkrehamn tlf: MEGA-bygget, tlf MEGA-bygget, 4250 tlf TEKLAN Aksdal 77Aksdal INNRAMMING INNRAMMING Velkommen til årets julekonsert Basert på urter og Dødehavsmineraler INGER MARIE DAGSLAND Tlf. 85 DAGSLAND INGER MARIE 4250 KOPERVIK 4250 KOPERVIK for kvalitet kvalitet og og service service -- for TLF TLF korforening deltar på julekonserten 2. søndag i advent kl : Høymesse Kl : Julekonsert Lars Haga Lars Haga Mobil Mobil TIL TJENESTE I MER ENN 30 ÅR I KARMØY TIL TJENESTE I MER ENN 30 ÅR I KARMØY Bygg og Vedlikehold Vedlikehold Bygg og Tømrer Hallgeir Anglevik Anglevik Tømrer Hallgeir Valbergbakken 1, 1, Valbergbakken Mobil Mobil Stangeland Stangeland Tlf Fax Vakttlf Tlf Fax Vakttlf Tlf /fax 60/fax Tlf. VIHAR HAR FINE VI FINE SELSKAPSLOKALER Telefon: SELSKAPSLOKALER Telefon: E-post: adm@karmoy.fhs.no E-post: adm@karmoy.fhs.no GALLERI GALLERI LISE LISE AS ASv/v/Lise LiseForland Forlandog oghaldis HaldisMunkejord Munkejord Skudeneshavn Skudeneshavn Åkrehamn 4270 Åkrehamn Karmsund 5508 Karmsund Innføringskurs for telefonvakter starter onsdag 4. februar Kontakt Kirkens SOS i Rogaland snarest på tlf: / eller på epost. Kurssted: Rossabø kirke Kolbeinsen Elektrosenter a.s Telefon: post@karmtrykk.no TAR DU UTFORDRINGEN, NÅ? Din livserfaring kan være til hjelp for andre. frivillige til vaktrom på Haugalandet! Sundvegen Sundvegen181, 181,Skår, Skår, RÅDGIVENDE INGENIØRER INNEN BYGGEOG ANLEGGSTEKNIKK Telefon: søndag i advent kl : Høymesse Selskapslokaler, Telefon Telefon R. Amundsensgt R. Amundsensgt Åpent: 18:00 21:00 177, 4291 Åpent:torsdager torsdager 18:00 21:00 Web: Web: Telefon Telefon 3. søndag i advent kl : De ni lesninger Kirkekoret deltar Selskapslokaler, Selskapslokaler, KARMØY kortkurs og ogreisekurs. reisekurs. KARMØY kortkurs Vandrerhjem FOLKEHØGSKULE Vandrerhjem FOLKEHØGSKULE 1. mai juni hver sommer 25. mai aug. hversommer sommer 1.juni-10.august hver sommer juni-10.august Tlf hver 60/fax aug. Tannteknisk Tannteknisk Laboratorium Laboratorium 4250 Anna Eegsgt Telefon 85 post@karmtrykk.no kjell.ekornrud@procon-as.no PROCON AS, Hovedgt. 33, Pb. 104, 4291 KOPERVIK Gågaten Gågaten epost:rogaland@kirkens-sos.no tsrevisjon Karmsundsgata Kirketorget Kirketorget korforening musikkorps kirkekor Fellessang Program for advent, jul og nyttår 1. søndag i advent kl : Høymesse Lys Våken Kl : Lysmesse Medvirkende: Julaften Kl : Bo- og behandlingsheim Familiegudstjenester Kl : barnegospel deltar kl : Skolekorps deltar Kl : Ingrid Vestvik Nilsen: fløyte Mellom de to siste gudstjenestene spiller musikkorps Offer til Kirkens Nødhjelp og SAT7 på alle gudstjenestene 1. juledag kl (merk tiden) Høytidsgudstjeneste v/ K. Støle Offer til Sjømannskirken Kirkekoret deltar Nyttårsaften Kl.13.30: Fakkeltog fra sentrum til interimkirke kl : Nyttårsgudstjeneste Døpte Liam Nielsen Kolletre Carlos Kvilhaug-Våge Trygve Kenneth Tjeltveit David Lekven Ånensen Karen Lekven Ånensen Ive Stol-Kolstø Frida Bjølgerud Inermo Eliam Gregor Hansen Molnes Villö Lizbeth Klara Tor Andrè Rafols Vik Døde Vigdis Marie Røstenskar Johanna Steinstø Jansen Ingrid Olene Høysner Tordis Halvorsen Jan Inge Eike Strand kirke Vedavågen kirke Vedavågen kirke Norheim kirke Falnes kirke

9 Åpningstider for julemarkedet: Torsdag 27.11: kl Fredag 28.11: kl Lørdag 29.11: kl Julemarked i Også i år blir det julemarked i til inntekt for ny kirke! Vi starter torsdag 27.nov. når julegatene tennes, og holder det gående til lørdag 29. nov. Tradisjonen tro blir det bl.a. salg av husflid, julekaker og flotte saueskinn. Nytt av året er salg av julesild og laks! Gløgg og pepperkaker hører med. I retrokaféen i Åmandsgaarden kan du slappe av med ei bok mens du spiser lørdagsgrøt og koser deg med kaffe og kake til dessert. Lekekrok for barna. Vi håper mange kommer innom våre julepyntede lokaler og kjenner på julestemningen. Har du i tillegg lyst til å være med i dugnadsgjengen, er det bare å ta kontakt med menighetskontoret eller noen av oss andre. Kafeen er planlagt å være kontinuerlig, så her er du velkommen ofte. Gun Kevin Noremark på julemarkedet i Gaver til nye kirke mottas med stor takk! Kontonr. for den nye kirka er: NYTT FRA BYGGEKOMITEEN FOR DEN NYE KIRKA Tusen takk for anonym gave til Ungdoms-og alderssenteret på kr. 500,-! Tusen takk for anonym gave på kr. 500,- til nye kirke! Byggekomiteen er oppnevnt av Karmøy kirkelige fellesråd og har overtatt prosjektet Ny kirke etter plankomiteen. Mandatet gjelder frem til kirken skal tas i bruk. Utvalget består av leder Bjørn Andersen, nestleder Åslaug Nyhamn, Gro Nesse, sokneprest Kristian Støle, Toralf Bredahl, Didrik Ferkingstad, Einar Tangjerd, John Stange og Helene Skeie Østhus. Kjell Ekornrud fra Procon AS er prosjektleder og sekretær for byggekomiteen, mens kirkeverge Marta Lunde Medhaug er fast observatør på møtene. Etter at valget av ny kirke falt på Arktitektgruppen Lille Frøens forslag Skipet, har mye spennende skjedd i prosjektet. Akkurat nå er det forprosjektet det arbeides med, og rådgivere innenfor de ulike fag er engasjert. Dette er planlagt ferdig i slutten av 2014, og like etter skal detaljprosjekteringen starte. Tidlig i forprosjektet er det en viktig sak som må avklares: Skal det bygges kjeller under store deler av menighetsdelen av kirken? Dette spørsmålet leder raskt over på spørsmål om finansiering: Er det mulig å samle inn midler nå på relativt kort tid (ca. 2 mill) for å kunne bygge kjeller? Denne utfordringen er det allerede noen som nå jobber med. En viktig del av arbeidet i prosjektet er det de mange underkomiteene som står for. Brukergruppene og underkomiteene består av engasjerte mennesker, som gir av sin tid og kunnskap for å sikre at nye kirke blir den kirken menigheten og trenger. Parallelt med planleggingen av selve bygget skjer det stadig andre viktige ting. At rivingen av presteboligen er gjort på dugnad og at en gjeng ungdommer har arrangert sponsorløp til inntekt for kirken viser noe av engasjementet i befolkningen. I tillegg opplever vi også at enkeltpersoner og bedrifter gir både penger og tjenester til prosjektet. Under hvert møte minner vi oss selv om at kirkebygget kun er et verktøy for et viktigere mål; å bygge menighet: For alle, hele livet. Vi håper DU vil bygge kirke og menighet sammen med oss. Hold deg oppdatert på og facebooksiden: bygger kirke. Her kan du også lese hvordan du kan engasjere deg eller gi støtte til nye kirke. For Byggekomiteen, Helene Skeie Østhus