SYDVESTEN. Av innholdet:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SYDVESTEN. Av innholdet:"

Transkript

1 SYDVESTEN LOKAL- OG SLEKTSHISTORISK MAGASIN FOR ROGALAND Kr. 30,- NR ÅRGANG Dette bildet har en litt spesiell historie. Jeanette Thorson McTier het en amerikaner på besøk i Lysefjorden i Hennes bestemor kom fra Håheller i Lysefjorden. Hun tok dette bildet på båttur innover fjorden. Det som er spesielt er jo at dette bildet er et fargelysbilde. Fargebilder var sjelden vare blant vanlige folk i Norge på denne tiden. I følge Johannes Grøtte er mannen som står og drar i halen til hesten Rasmus Wathne. Det pussige er at Johannes Grøtte sier at de holder på å ta hesten på land i Flørli. Han sier at de tok hesten ut baklengs for at den ikke skulle sparke dem. Hesten skulle videre oppover i heia og antagelig transportere ett eller annet i forbindelse med kraftutbyggingen. Bildet er gjengitt med tillatelse av Jeanette Thorson McTier og Reidun Haaheller Valsgård. Av innholdet: En litt spesiell bystyremiddag i gamle dager Et lite glimt fra Afrika Dramatikk fra Flørliheia Minner fra krigsåra i Tengesdal i Bjerkreim

2 SYDVESTEN Lokal- og slektshistorisk magasin for Rogaland ISSN Utgitt av: Rogaland Historieog Ættesogelag Opplag 4200 Adresse: Bergelandsgt. 30, 4012 Stavanger Tlf E-post: Kontonr Organisasjonssekretær: Tove Solli Redaksjon: Tove Solli (ansv.) tlf Dagfinn Silgjerd Tlf Åse Kristine Meling Kristensen Tlf Atle Skarsten Tlf Åpningstider: Man.,tirs.tor.fre. Kl Ons Statsarkivets lesesal: Man.tir.tor.fred. Kl Ons Neste Sydvesten kommer: uke Frist for innlevering til: Sydvesten 2 nr er 10. august Mandag 25. mai begynner en ny epoke i både mitt og RHÆs liv. Rigmor har gått over i ny jobb etter 15 år i RHÆ, og jeg er hennes arvtaker, etter å ha jobbet 13 år i Human-Etisk Forbund. Det blir sikkert mye nytt i arbeidsdagen min nå, og det er ikke til å unngå at mye vil bli nytt også for dere. Etter å ha forholdt dere til Rigmor i 15 år, en daglig leder som kan organisasjonen og arbeidet i den inn og ut, kommer det nå en novise som ikke vet hvem dere er, som ikke vet hvilket lokallag dere representerer, som ikke kjenner til alt det gode arbeidet dere har uført i tidligere tider. Jeg har mye å lære, og det er dere som må lære meg det. Det viktigste spørsmålet for meg er: Hva vil dere at jeg skal bruke arbeidstida mi til? Jeg har allerede jobbet som organisasjonssekretær i 13 år, og jeg har gjort meg noen tanker på veien om hva som skal til for at folk skal oppleve sitt engasjement på fritida for saker de brenner for som en berikelse. Det er i hvert fall viktig at man kan konsentrere seg om den opprinnelige interessen og ikke må bruke for mye tid på byråkrati. Tillitsvalgte i lag og organisasjoner sliter ofte med papirbunker, nødvendige telefoner, regninger og mangel på informasjon som det aldri blir tid til å ta tak i. Kosestundene med lokalhistorie og slektsgransking forsures av frustrasjon over ugjorte oppgaver. Vil dere at jeg skal overta noe av den byrden? Det vi i så tilfelle være en naturlig oppgave for en organisasjonssekretær. Det vanlige medlem savner kanskje kontakt med andre historieinteresserte utenfor eget lokallag. Eller kanskje du har en helt spesiell historisk interesse som du gjerne skulle delt med andre, uansett hvor i landet de befinner seg? Det er utrolig hva man i våre dager kan organisere gjennom internett, og kanskje du ønsker at noen kunne hjelpe deg med det? Det vil i så tilfelle være en naturlig oppgave for en organisasjonssekretær. Har du eller lokallaget ditt en virkelig god idè til et prosjekt som kan fremme interessen for lokalhistorie der du bor? Kanskje fylkesorganisasjonen kan hjelpe til å finne fram i historiemiljøet til fagpersoner som deler interessen og kan hjelpe dere å organisere prosjektet. Det kan være mange andre oppgaver som melder seg etter hvert. Det blir i stor grad opp til dere å fremme ønsker til fylkesstyret. Betalt arbeidskraft er gull verdt for en organisasjon av frivillige hvis de frivillige vet hva de vil bruke den arbeidskrafta til. For meg er det gull verdt å få jobbe med både mennesker og historie. Jeg setter pris på en god prat, og jeg prater mer enn gjerne med mennesker som deler min interesse for både de små historiene og den store historien. Av de små historiene liker jeg best dem som forteller om såkalte vanlige menneskers forunderlige liv. De finnes det mange av i min slekt, og sikkert også i din. Den grå massen er bare grå for de fargeblinde. For oss andre er det en uendelighet av fargerike livshistorier, ofte tragiske, andre ganger hylende morsomme, men alltid til ettertanke. Jeg gleder meg! Tove Solli

3 Tusen takk til Rigmor! Den som om hundre år skriv RHÆs historie, vil ganske sikkert markera 18. april 2009 som eit epokeskifte i i lagets historie. Dette var den aller siste dagen Rigmor Hasle Amundsen var i lagets teneste. Heilt sidan i 1994 i 15 år har ho vore det faste haldepunktet for historielagsfolk i Rogaland. Det året blei ho tilsett som dagleg leiar i halv stilling ved lagets kontor i Bergjelandsgata i Stavanger. Det var ei tid då fylkeslaget stampa i tungsjø både økonomisk og organisatorisk. Frå ho blei tilsett snudde motbør til medvind og ikkje minst var det hennar innsats som gjorde at RHÆ-skuta kom på rett kjøl att. Då ho tok over, var økonomien så svak at medlemmar lånte pengar til laget for at drifta skulle gå rundt, når ho nå går frå borde, er fylkeslag i ferd med å bli ei millionverksemd med ein solid økonomi. Ikkje minst var det hennar eigen innsats som resulterte i at me gradvis fekk råd ein fulltidsstilling ved kontoret vårt. Samvitsfullt vakta ho økonomien slik at laget kunne ta seg av fleire oppgåver, ikkje minst som eit serviceorgan for dei mange lokallaga som grodde fram. Då ho tok over, hadde årboka vår drygt 900 abonnentar, i dag nærmar me oss Organisasjonsmessig har laget gått gjennom ein revolusjon i hennar tid. Då ho tok over var Rogaland Historie- og Ættesogelag på mange vis mest eit stavangerlag. I hennar tid utvikla laget seg til å bli ein skikkeleg paraplyorganisasjon med 36 medlemslag som organiserar opp mot 4000 historielagsmedlemmar. Utan hennar samvitsfulle og lojale medverknad, ville det ikkje vore råd å gjennomføra denne omlegginga som også innebar eit gjennomgåande medlemsskap. I dag ser resten av historielagsrørsla i landet til Rogaland som eit organisasjonsmessig føredøme. Attåt dette var ho med på å skapa ein framifrå klima i styret og i fylkeslaget generelt. Nokre sa at ho var mest som ei mor for RHÆ alltid med omsorg og ansvarskjensle for koss det gjekk rundt ikring i laga. Ho var omhyggeleg ansvarsfull når det skulle arrangerast seminar, rådsmøte, årsmøte, slektsgranskardagar eller me skulle delta på ulike festivalar kring i fylket for å profilera historielagsrørsla. Ikkje minst sette me pris på at ho opna heimen sin slik at styret kunne koma saman i ein sosial samanheng. Slik lukkast ho i å skapa trivelege og miljøfremjande rammer kring styremøta. For henne var historielagsarbeidet ikkje bare ein jobb, men ein livsstil. Med dette vil me takka for kva Rigmor har bidrege med for historielagsrørsla i Rogaland og ynskje henne lukke til i den nye jobben. Birger Lindanger 3

4 Velkommen til Tove Solli! Som mange vil vita, er me i ferd med å skifta organisasjonssekretær på kontoret. Fyrste januar i år sa Rigmor opp stillingen sin. Styret lyste då ut stillingen, og me fekk til saman 20 søkarar. Av desse blei fire som alle var vel kvalifiserte til stillingen inviterte til intervju. Av desse at tilsette styret Tove Solli. Dei som deltok på årsmøtet i Skudeneshavn, har alt møtt henne. Der delte Rigmor og Tove sekretæroppgåvene. Etter kvart som me er blitt betre kjend med henne, er me blitt stadig sikrare på at dette var eit godt val. Sidan 1996 har ho vore tilsett i Human- Etisk forbund i Rogaland som organisasjonssekretær. Der har ho mellom anna hatt redaktøransvaret for medlemsbladet, ho har vore saksbehandlar for fylkesstyret og lokallaga, hatt ansvar for publikumskontaktar, kurs og arrangement og nettsida. I det heile er dette oppgåver som samsvarar svært godt med det som blir viktige arbeidsområde i RHÆ. Når så den tidlegare arbeidsgjevaren i fyrste rekkje trakk fram kvalitetar som struktur og systematikk i arbeidet, følte me at Tove var den rette for oss. At ho i tillegg er cand.mag.-ar med historie mellomfag og oppgåve i emigrasjonshistorie, er heller ikkje noko minus. Sjølv om Tove fekk nokre av barneåra på Austlandet, reknar ho seg i fyrste rekkje som rogalending mellom anna med aner frå Karmøy. På grunn av oppseiingsperioden starta ho fyrst i heiltidsstillingen i RHÆ frå måndag 25.mai. Men heilt sidan ho fekk melding om tilsetjinga i mars, har ho vore med oss på styremøta, teke sekretæroppgåver på årsmøtet og også elles vore med og teke eit tak på kontoret i fritida. Me er visse på at me får mykje glede av Tove og ynskjer henne lukke til med arbeidsoppgåvene i RHÆ. Birger Lindanger Alt er ein overgang Som me har vore inne på annan stad i bladet, har det denne våren skjedd eit personskifte ved kontoret vårt. Rigmor sa opp 1. januar i år. Med tri månadars oppseiingstid skulle ho halda fram til 1. april, men av sin gode vilje hjelpte ho oss heilt fram til og med årsmøtet 18. april. På grunn av sjukemeldingar var det likevel ikkje råd å halda lagskontoret bemanna heile tida. Me seier oss difor leie for at kontoret periodevis var stengt og at det kunne vera vanskeleg å koma fram på telefonen. På grunn av si oppseiingstid var det ikkje råd for Tove Solli å starta opp før 25. mai. I den mellomliggjande perioden var me så heldige at vårt styremedlem frå Sola, Brit Hansen, tok på seg å fungera som sekretær. Som mange av medlemmane våre nok har erfart, er dette ei oppgåve ho har teke hand om på ein framifrå måte. Likevel er det ikkje til å koma frå at det er funksjonar det ikkje har vore råd å ta i vare på på ein ideell måte. I den grad det har vore til bry for historielagsmedlemmar eller andre som har søkt lagskontoret, vil me be om orsaking for det. Men frå 25. mai blei altså lagskontoret bemanna som normalt og med normal opningstid. Birger Lindanger 4

5 Ny formann i Sandnes historie- og ættesogelag På årsmøtet i Sandnes historie- og ættesogelag mandag 2. mars 2009 ble Odd Jansen enstemmig valgt til ny styreformann etter Åse Kristine Meling Kristensen. Åse Kristensen har vært styreformann i Sandnes historie- og ættesogelag i 18 år, men hun ønsket ikke å stille til gjenvalg. Åse sin interesse for historie og slektsgranskning får hun fortsatt dyrke som styremedlem i Rogaland Historie- og ættesogelag. Åse har lagt ned en stor innsats for Sandnes historie- og ættesogelag i disse årene. Åse ble på møtet hjertelig takket for sin innsats som formann i ættesogelaget. Nestformann Berith S. Rosenberg holdt takketale og overrakte en flott blomsterbukett. Dessuten fikk Åse overrakt en helt spesiell keramikkmugge som var blitt laget av Stein Emanuel Simonsen. I løpet av hennes formannsperiode har laget hatt en rivende utvikling. Da hun startet var antall medlemmer lavt, og det deltok ikke så mange på møtene. Nå er det 272 medlemmer, og møtelokalet i fjerde etasje i Sandnes bibliotek er stadig fylt til siste stol. Interessante foredragsholderne og møter med kaffe, te og smørbrød og en utrolig god stemning trekker folk. For 11 år siden ble den første årboka gitt ut, med en egen redaksjon. Bøkene er blitt stadig bedre og er godt innarbeidet blant sandnesfolk. Sandnes historie- og ættesogelag har egen hjemmeside, hvor en kan finne opplysninger om laget, møter med mer. I 2007 ble Sandnes historie- og ættesogelag tildelt Kulturprisen av Sandnes kommune. Foruten Odd Jansen består styret i SHÆ av Berit S. Rosenberg (nestformann), Njål Vigesdal (kasserer), Aasmund Ulvund (sekretær), Inger-Sigrunn Slagstad Vik, Kari Eikelamd og Svein Garman Grude. Odd Jansen og Åse Kristine Meling Kristensen. Foto Aasmund Ulvund. 5

6 rogaland historie- og ættesogelag årsmøtereferat 18. april 2009 i skudeneshavn kulturhus Det møtte til sammen 75 deltakere på årsmøtet i Skudeneshavn. Av disse var det 62 utsendinger fra 25 lokallag i Rogaland, 9 styre/varamedlemmer fra RHÆ, 1 representant fra valgkomitéen, 1 representant fra Historisk Forening samt avtroppende daglig leder Rigmor Hasle Amundsen og påtroppende organisasjonssekretær Tove Solli. Skudenes historielag var i år vertskap for årsmøtet, og årsmøtet ble åpnet med hilsen fra Kirsti Gilje. Deretter ønsket ordfører i Karmøy kommune, Kjell Arvid Svendsen, velkommen til kommunen. Årsmøtet ble til slutt ønsket velkommen av leder i RHÆ, Birger Lindanger. Fra lokallagene møtte følgende med stemmeberettigede utsendinger: Finnøy Historielag Rennesøy og Åmøy Historielag Gjesdal Historie- og Ættesogelag Sandnes historie- og ættesogelag Haugesund Historielag Skjold og Vats Sogelag Hillevåg Historielag Skudenes Historielag Hjelmeland Historielag Sola Historielag Hå Historie- og Ættesogelag Stokka Kultur- og Historielag Imsland, Vikedal og Sandeid Historielag Storhaug Historielag Jåttå og Hinna Historielag Suldal Sogelag Klepp Historielag Strand Historie- og Ættesogelag Lund Historie- og Ættesogelag Tasta Historielag Madla Historielag Time Historie- og Ættesogelag Nord-Karmøy Historielag Tysvær Historielag Randaberg Historielag Saksliste 1. Godkjenning av innkalling og saksliste. Birger Lindanger orienterte om at årsmøtet i følge vedtektene skal avholdes innen utgangen av mars. Men av praktiske årsaker hadde man i samråd med Skudenes Historielag utsatt møtet til 18. april. Det var ingen innvendinger fra årsmøtet på dette. Innkalling og saksliste ble enstemmig godkjent. 2. Valg av møteleder og referent Styremedlem i RHÆ, Jørg Eirik Waula, ble enstemmig valgt til møteleder. Tove Solli ble enstemmig valgt til referent. 6

7 3. Årsberetning 2008 Årsberetningen ble trykket i Sydvesten 1/2009 som går til alle medlemmer. Birger Lindanger ledet gjenomgangen av årsberetningen. Årsberetningen ble enstemmig godkjent. 4. Regnskap 2008 Olav Skjervik ledet dette punktet. Regnskapet viser et overskudd på kr ,-. Nærmere kr ,- av dette skyldes en tilbakeført avsetning fra Overskuddet er allikevel svært godt, og budsjettoppnåelsen er god. Budsjettet for 2009 vil bli nokså likt budsjettet for 2008, men med et beregnet underskudd på kr ,-. Det er ønskelig å få flere medlemmer og flere abonnenter til årboka. Møteleder leste revisjonsrapporten fra Thorsen, Wigestrand & Co DA. Regnskapet ble deretter enstemmig godkjent. 5. Valg Leder i valgnemda, Sigmar Myhre, presenterte valgnemdas innstilling. Det var ingen andre forslag enn valgnemdas innstilling, og etter det enstemmige valget fikk styret følgende sammensetning: Styreleder Birger Lindanger Jåttå og Hinna Ikke på valg Styremedlem Jørg Eirik Waula Jåttå og Hinna Ikke på valg Styremedlem Olav Skjervik Hjelmeland Gjenvalg 2 år Styremedlem Atle Skarsten Tananger Gjenvalg 2 år Styremedlem Åse Kristine M Kristensen Sandnes Gjenvalg 2 år Styremedlem Turid Skimmeland Haugesund Ikke på valg Styremedlem Rolf Hetland Gjesdal Ikke på valg Varamedlem Brit H. Hansen Sola Gjenvalg 1 år Varamedlem John A. Aasland Madla Gjenvalg 1 år Varamedlem Karl Eik Lund Gjenvalg 1 år Varamedlem Dagfinn Silgjerd Tysvær Gjenvalg 1 år Styret hadde innstilt på gjenvalg av sittende valgkomité. Den ble enstemmig gjenvalgt. Valgkomitéen består etter valget av: Leder Sigmar Myhre Tysvær Gjenvalg 1 år Medlem Rasmann Polden Eigersund Gjenvalg 1 år Medlem Einar Sanstøl Jåttå og Hinna Gjenvalg 1 år Vara Mari Anne Næsheim Hall Lura Gjenvalg 1 år Revisor ble ikke valgt, da RHÆ vil fortsette å bruke firmaet Thorsen, Wigestrand & Co DA som revisor. 6. Kontingent Innstillingen fra styret var at kontingenten skulle forbli uendret. Dette ble enstemmig vedtatt. 7

8 7. Innkomne saker Det var ingen innkomne saker. Etter årsmøtets formelle del ble det en presentasjon av Historisk Forening i Rogaland (HIFO) ved Anne Tove Austbø. Foreningen har ca. 50 medlemmer her i fylket, og medlemmene jobber med historiefaget gjennom høyere utdanning, kulturinstitusjoner eller skoleverket. HIFO ønsker gjerne et tettere samarbeid med RHÆ, og interesserte kan studere HIFO nærmere på deres hjemmesider Suldal Sogelag ved Karl Ohm orienterte om 2 aktiviteter i lokallaget: Fletting av kjiper Laget hadde gjennomført 20-timers kurs i fletting av kjiper med en dyktig kursleder. Interesserte kan kontakte sogelaget for detaljer. Sikring av innsamlede stedsnavn Inge Særheim ved Universitetet i Stavanger har en stor samling med stedsnavn hvor bare en liten del er publisert. Suldal sogelag hadde tatt ansvar for navn fra sitt område og fotografert digitalt alle kart og navnelister. Dette materialet er nå sikret for ettertiden og overlevert teknisk etat i Suldal kommune. Ohm oppfordret andre lokallag til å kontakte Særheim for å få gjort en tilsvarende jobb for sitt eget område. Det ble kommentert at dette var svært viktig informasjon for alle lokallagene, og at man måtte bli enda flinkere til å utveksle erfaringer på tvers av lokallagsgrensene. Både Sydvesten og RHÆs hjemmeside kan brukes til dette. Årsmøtet samlet. Foto: Birger Lindanger. 8

9 Omvisning i Skudenes. Foto: Birger Lindanger. Fylkesstyret ble også av årsmøtet bedt om å komme i gang i god tid med planleggingen av RHÆs 100-årsjubileum i Styret har allerede satt ned en egen komité til dette. Leder Birger Lindanger informerte deretter om at Rigmor Hasle Amundsen nå sluttet i RHÆ etter 15 års innsats for historielaget. Laget har i løpet av hennes arbeidsperiode sett en stor vekst og utvikling, både økonomisk og organisatorisk. Leder takket for innsatsen gjennom 15 år og overrakte blomster og gave på vegne av RHÆ. Rigmor takket for seg. Deretter fulgte en kort presentasjon av den nye organisasjonssekretæren Tove Solli. Birger Lindanger takket deretter vertskapet Skudenes Historielag for et utmerket arrangement og overrakte et historisk kart som påskjønnelse. Årsmøtet ble avsluttet med at Berith Sørensen Rosenberg fra Sandnes historie- og ættesogelag ønsket RHÆ velkommen til fylkesårsmøte i Sandnes i

10 en litt spesiell bystyremiddag i gamle dage fortalt av Njål vigesdal, sandnes historie- og ættesogelag Min morfar het Gunvald Rasmussen og var ordfører i mange år for Venstre i gamle Sandnes kommune. Jeg har et spesielt minne som forteller litt om forholdene i politikken tidlig på 1950-tallet. De politiske lederne på den tiden hadde nok ikke noe særlig støtteapparat til å ordne opp i de mange gjøremål som fulgte med det politiske liv og budsjettene var nok ganske sparsommelige. I alle fall husker jeg at morfar en gang spurte min far, Tor Vigesdal, om han kunne hjelpe til med et lite transportoppdrag i forbindelse med bystyrets avslutningsmiddag jeg tror det kan ha vært i Og jeg fikk være med på turen. Oppdraget var å hente bystyrets middag, som ble tilberedt i 2. etg i Høyland Sparebank, der det var et stort kjøkken og flinke kokker. Her var det også en stor festsal der bondelaget hadde sine sammenkomster. Lokalet ble også brukt til juletrefester og mye annet kjekt. Middagen skulle vi transportere i min fars nye varebil av typen Opel Olympia og kjøre til Sandnes Sparebank i Langgadå 72, der Bystyret skulle ha middag i festsalen. Da vi ankom Høyland Sparebank var gryter og skåler med middag, sauser og grønnsaker i ferd med å bli klargjort til transporten. Til dette formål ble det brukt appelsinkasser som var praktisk siden det var to rom som ga god støtte for grytene. Men sterke var disse kassene ikke. Jeg stod nede i 1.etg og så opp den bratte trappen til 2. etg. Da to karer med en slik kasse mellom seg tok første trinnet ned trappen skjedde uhellet. Kassen røk og grytene og skålene traff øverste trinnet og sendte sitt velsmakende innhold nedover trappen. Jeg vet ikke helt hva bystyret skulle få til middag, men det kan ha vært kjøtt og suppe eller frikasse. Jeg husker i alle fall at kålrabi, gulrøtter og kjøttstykker kom hoppende nedover trappen mot meg. Rett etter kom sausen eller suppen rennende litt mindre for hvert trinn - men nok til at det dryppet litt på golvet helt nede i 1. etasjen der jeg sto. Alle visste nøyaktig hva som måtte gjøres. Innsatsen med å plukke opp maten og få alt på plass i grytene igjen gikk lynraskt. Da vi satt i bilen på vei gjennom Langgadå med den oppsopte bystyremiddagen bak i varerommet, formante far meg : Nå seie du ikkje te morfar ka så skjedde med middagen. Men et par uker senere kunne jeg ikke holde meg og fortalte alt til morfar. Dette tok Gunvald med den største sinnsro: der var ingen så naua noge av det. 10

11 Nytt historielag Den 26. mai ble det startet et nytt historielag på Figgjo. Vi vil presentere laget i neste nummer av Sydvesten. Sandnes får nå sitt fjerde lokallag, og vi ønsker lykke til med arbeidet. Hillevåg historielag Høstprogram 2009 Tirsdag 25. august kl Lørdag 19. september Torsdag 24. september kl Tirsdag 27. oktober kl Lørdag 7. november Tirsdag 24. november kl Torsdag 10. desember kl Øystein Døvik forteller om Jærbanen Lørdagskafe Bjarne Fjermestad forteller om trolleybusser. Tore Kopren (og muligens Elisabeth Schanche) forteller historien til dagens Stavanger Universitetssykehus. Lørdagskafe Hanna de Vries Stavland holder et kåseri med tittelen Nina Griegs fødselsdag. Hillevåg historielag markerer 10-års jubileum Samtlige av våre møter finner sted i Frida Hansens hus Frida Hansens vei 7. Sandnes historie- og ættesogelag Høstprogram 2009 Dersom ikke møtestedet er spesielt nevnt holdes møtene i Kartevollrommet, 4 etasje i Sandnes bibliotek. Styret vil også forsøke å annonsere møtene i Sandnesposten og Stavanger Aftenblad. Mandag 7. september: Mandag 5. oktober: Mandag 2.november: Det første møtet til høsten blir et besøk til Krigshistorisk museum, Sola. Fremmøte på Ruten kl for de som ønsker skyss. Møtet vil være om IOGT i Sandnes og Godtemplarnes hus i Storgata. Frode Sagland forteller om avholdsbevegelsens historie og betydning i Sandnes. Møtet vil bli holdt i Godtemplarnes hus. Utvandringen til Amerika ved Tarald Oma og Ole Jone Eide. Desembermøtet blir lørdag , da vi tar sikte på å ha et julemøte på Vitenfabrikken sammen med Vitenfabrikkens venner. 11

12 dramatikk fra flørliheia av Reidun Haaheller valsgård I vår tid tenker vi gjerne på Kjerag og dramatikken rundt basehoppingen i forbindelse med sørsida av Lysefjorden. Men i første del av det 20. århundre begynte utbyggingen av strømforsyningen som etter hvert skulle forsyne store deler av Rogaland med elektrisitet. Mange hverdagshelter var med og sleit med tunge løft uten maskiner som vi tar som en selvfølge i dag. Supersterke mannfolk som min oldefar Jonas Håheller og Kristen Helmikstøl fra Songesand. Om Jonas vet jeg at han kunne bære 2 ruller med kabel, en på hver skulder. Hver av dem veide 75 kilo! Denne historien er fortalt av Johannes Grøtte fra Helle, som er av generasjonen etter disse, men som likevel deltok i arbeidet oppe i heia en tid. Senere begynte han å jobbe på Lysefjordbåtene, og endte opp som skipper. Under 2.verdenskrig, omkring 1941/42, begynte Stavanger elektrisitetsverk utbyggingen av dammer til kraftforsyningen via Flørli. Johannes kom med i dette arbeidet sommeren 1942, sammen med tre andre karer fra Helle. Det var Selmer Hagen som var søskenbarnet hans, Ingvar Birkedal og Gunleif Helle. Johannes og de tre andre gikk fra Helle oppover fjellet i Espedalen søndag kveld for å rekke jobben mandag morgen. Turen tok 6 timer og han hadde full oppakning med mat for hele uka. Maten hadde mor hans gjort i stand. Det kunne være stekte kjøttkaker, fisk, poteter, brød og smør. Fra Vindalshalsen var det bratt oppover. Derfra gikk de videre innover heia. Ved Vierkveven var det ei brakke der de bodde. De gjorde ikke noe opphold på turen, bare gikk på. Fredag ettermiddag gikk de tilbake, da var det lettere, maten var spist opp og det var nedover bakke, så de brukte bare 3 timer. Arbeidet deres gikk ut på å klargjøre grunnen der demningen skulle støpes. De måtte fjerne lyng, torv og jord slik at de kom helt ned på fjellet. Det var også et annet arbeidslag som arbeidet i de samme traktene. Det var bl.a. Kristen Helmikstøl, brødrene hans Jonas og Mikal Helmikstøl og Johannes Songesand. De hadde litt andre oppgaver. De hadde måttet gi inn anbud på jobben. Den gikk ut på å kjøre inn tømmer til høyspentmaster. Disse var 12 meter lange. Telefonmastene var 6 meter. En av den som la inn anbud var Rasmus Watne fra Forsand. Han hadde hest. Han ville dra tømmeret innover med et såkalt drog etter hesten. Men det var Mikal, Kristen, Jonas, Johannes og en til som fikk dette anbudet. Stolpene ble dradd opp fra Flørli med trallegangen. De ble kjørt fra Dammen like over Flørli til Kanalen med traktor eller hest. Derfra måtte de store stolpene bæres av to mann, en i hver ende. Til telefonstolpene var det nok med én mann. De la fra seg stolpene med visse mellomrom der de skulle reises. Turen tok ca. ½ time til 3 kvarter. En fredag morgen våknet Selmer Hagen med store smerter i magen. Det var klart at han måtte til lege, men det var ikke så enkelt. Han klarte å gå et stykke. Da han ikke orket mer, dro Johannes ham inn under en heller. Ved hjelp av stokker og en reinsdyrskinnpose som de fikk tak i ved Kanalen, 12

13 fikk de laget ei båre. Det tok mange timer å komme til folk, med fire mann som bar og to i reserve som skiftet på å bære. De gikk mot Espedalen. Fra Kanalen hadde de ringt sykehuset. I Øvre Espedalen kom doktoren og møtte dem. Han hadde bil, og de fikk lagt mannen inn i bagasjerommet og kjørt ham ned til Forsand. Doktorskyssen fraktet ham over fjorden. På Høle sto sykebilen og ventet, så gikk det i full fart til Rogaland sykehus der det ble konstatert sprukken blindtarm og bukhinnebetennelse. Rett på operasjonsbordet bar det, og livet ble reddet. Han levde i mange år etter dette, takket være gode arbeidskamerater. Johannes Grøtte ved roret. Et puslespill for lange sommerkvelder I år vil vi tilby leserne av Sydvesten å være med og legge et lite puslespill, og vi spør så enkelt så enkelt: Hvem er foreldrene til Seri Eriksdatter Frafjord? Seri (ca /4-1836) var gift med Asbjørn Bjørnson Frafjord, og vi finner familien omtalt i boka Gjesdal 1 indre del side 76. Alle hjelpemidler er selvsagt tillatt i en slik jobb, men vi vil og oppgi en kilde som er mindre brukt. Det er fadderene til barna. Her finner en nok folk fra både Asbjørn og Seri sine familier. Og det å sortere disse folkene inn i Asbjørn og Seri sine respektive familier vil gi de små grå noe å bryne seg på mens en tusler mellom hengekøya og plenklipperen. Finner du ut av puslespillet, vil vi gjerne ha svaret til Sydvesten i neste nummer. Her er barna med fadrer: 1. Bjørn. Faddere: Inga Frafjord, Guren Frafjord, Tormod Rossavik, Ole Brådland, Tore Helle. 2. Berita. Faddere: Ingeborg Rossavik, Kristi og Guren Frafjord, Ole og Mads Frafjord. 3. Ingeborg. (Etter mormor???) Faddere: Ådne Brådland, Tolleiv Kommedal, Guren Kommedal, Sissel Rossavik. 4. Gurå. Faddere: Inga og Eli Frafjord, Berta Frafjordøyren, Bjørn Rossavik, Bjørn Frafjord. 5. Bjørn. Faddere: Siri Frafjord, Eli Frafjord, Bjørn Rossavik, Tormod Dirdal, Ole Frafjord. 6. Liva. Faddere: Tormod Frafjord, Osmund Molaug (Molhou), Berita Tormodsdt, Eli Jakobdt, Liva Olsdt. 7. Bjørn. Faddere: Ola Halvorsen Frafjord, Torstein Vermundsen Frafjord, Asbjørn Svensen Egeland, Eli Jakobdatter Frafjord, Berta Tormodsdt Frafjord. 8. Sissela. Faddere: Tormod Bjørnson Frafjord, Tormod Bjørnson Frafjord, Berta Tormoddt. Frafjord, Inga Guttormdt. Frafjord, Inga Larsdt. Rossavik. 9. Erik. Faddere: Tormod Frafjord, Torstein Frafjord, Ole Brådland, Inga Frafjord, Berta Asbjørnsdatter Frafjord. 13

14 minner frå krigsåra på tengesdal i bjerkreim Den 9. april, då tyskarane kom, sette far oss til å gjera rein landkummen. Me måtta ha ein sikker stad å vera om det skulle koma til kampar med kanonar og bombing. Me hadde høyrt på radioen korleis dei for fram i Polen då dei rykte inn der. Denne første krigsdagen hugsar eg me såg dei norske flya som for sørover frå Sola. Me høyrde drønna frå bombinga då tyskarane bomba flyplassen. Det var Arnold sin tur til å kjøyra mjølka denne dagen. Då han kom mest ned til Hestvadbrua, såg han det stod tyske vaktar der. Han vart så redd at han snudde sporenstreks og kom heim att med mjølka. Me fekk drikka mykje mjølk den dagen. Bestefar til kronprinsesse Mette Marit var elles styrar på meieriet i Egersund den gangen. Han slutta ganske fort, og med fekk ein ny styrar frå Heskestad som var NS og fekk namnet Fløte-Hitler. Dagen etter krigsutbrotet hadde nokre Opstadfangar rymt, dei var på veg austover. Lensmannen vår, Kjetil Gjerdrem, hadde nok ei travel tid på grunn av at tyskarane hadde overteke. Han ringde til meg og ba meg sykla til lensmann Mjølsnes i Eigersund for å seia til han måtte prøva å ta dei rømde Opstadfangane. Du veit eg var redd, eg visste at tyskarane stod vakt ved Hestvadbrua. Men det gjekk godt, eg vart ikkje stoppa. Tyskarane bygde opp eit svært forsvarsverk her på Tengesdal. 7 maskingeværstillingar vart anlagde. Frå den første bakken på Hetlandsvegen og ned mot Eikevatnet låg tre av dei. Ein låg i bakken ovanom brnr.3. På andre sida av elva låg det ein ved Bårestadsteinen, rett over for Vaulebrua. Ein låg oppunder Husafjellet, og den siste oppunder fjellet mellom Ferjo og fossen. For at dei skulle koma lett til denne siste, bygde tyskarane ei trebru over elva i Kleivafossen. Ho var på same staden som den nederste brua er i dag. Dei fikk ikkje nytta denne lenge; i den første flaumen for ho. Ho vart sliten frå kvarandre og dreiv i land på strendene nedetter. Materiala forsvann fort, det var ikkje mange stokkane tyskarane fekk tak i. I tillegg til MP-stillingane sette tyskarane opp piggtrådsperringar: Frå Eikevatnet nordvest for Agnafed, tvers over Hetlandsvegen, mellom gnr.3 og 4 ned til Livarshølen. På andre sida enda ho opp under Husafjellet ved MG-stilinga der. Medan tyskarane heldt på med dette arbeidet på Søra Tengesdal, traff dei på Jon. Han var i ferd med å slå høy med ein gammal slåmaskin som ikkje ville virka. Han var ikkje godt i lag. Ein av soldatane kom bort og og spurde om maskinen var kaputt. Tyskland kaputt, svarte han tvert. Dette lika ikkje tyskarane, men han fekk vera i fred då. Dagen etter kom dei att og ville låna ei kjerre. Nei, det var plent umuleg. Han skulle ha kjerra sjølv, han skulle til Egersund med ulla. Men då far min kom og henta mjølka, sa han seg viljug til å ta med ulla på mjølkekjerra. Kjerra til Jon vart ståande ubrukt. Dette såg tyskarane og lika det lite. Då det leid utpå dagen vart Jon arrestert. Han vart sitjande i vedhuset ved skulehuset til kvelds. Då vart han frakta til Egersund. Nasipolitiet her tok han med tog til Stavanger. Der var han visst til forhøyr eit par dagar før han kom heim att. Då tyskarane kom til Tengesdal for å byggja forsvarsstillinger, rekvirerte dei skulehuset og bustadhuset på Tingvoll. Skulehuset hadde dei ikkje lenge, men på Tingvoll huserte dei visst i mest eit år. Dei som var her, høyrde til ei avdeling som var stasjonert på Dalheim på Helleland. Mellom 40 og 50 14

15 soldatar budde på Tingvoll. Kokken som dei kalla Fips, koka maten i kjellaren. Han snakka norsk og sa han var ein forkjempar for Hitler. Når krigen var over, lova han å koma attende på ferie. Men då vil du nok ikkje kjenna meg, la han til. Han har aldri kome tilbake. Avdelinga hans vart send til austfronten, han enda vel sine dagar der. Ein annan av soldatene heldt på å tørna heilt gal då dei fekk ordre om å dra til austfronten. Han sa han hadde hatt tre brør, alle var drepne i krigen. Eg spurde om han ikkje kunne kappa av seg ein finger så han slapp å reisa? Nei, det var ikkje tale om. Då vart han skoten på flekken, for det vart rekna som sabotasje. Tyskarane hadde med seg ein eldre bonde som var utlånt frå avdelinga på Slettebø. Han var oppsett med hest og kjerre og frakta stein til bygginga av MP-stillingane. Eg trur han kom frå Elsås. Han vantreivst, lengta heim og var redd for tyskarane. Når me mjølka i fjøset, kom han både morgon og kveld og måtte få vera med. Ein morgon kom han og såg veldig glad ut. Han kviskra til oss at nå hadde Italia kapitulert, nå var det snart slutt på krigen. Men då ein flokk soldatar kom inn i fjøset for å henta vatn, stod han og hoppa og skreik om dei elendige makaronisoldatane. På Røysland og Fjermeland var det og soldatar. Dei budde først i sanatoriet til dei fekk reist ei mannskapsbrakke. Det vart bygd tre store brakker. Grunnen var av betong, den eine står ennå. Dei to andre gjekk til fylling då den nye vegen kom. Desse brakkene vart brukte til ammunsjonslager. Eg hugsar og nokre mindre brakker, men eg veit ikkje kva dei vart brukte til. Her ved sanatoriet hadde dei og eit flere meter høgt vakttårn. Direkte krigshandlingar var eg ikkje vitne til. Men ein dag kom ein armada av fly inn frå vest. Nokre enorme bombefly. Dei for austover og slapp bombelasta over gruvene i Knaben. Tyskarane trudde visst dei hadde slept ned fallskjermsoldatar og, difor samla dei saman alle dei bussane og bilane dei kunne få tak i og frakta ei mengd med soldatar til Knaben. Eg hugsar me satt og åt mellommat då det kom ein tysk motorsykkel med ein soldat bakpå. Han kom rett inn i stova og sa at far måtte ta bilen og kjøra til Knaben, nå på timen. Han fekk ikkje noko lass, men skulle kjøra bak og plukka opp dei som vart ute for uhell. På Knaben måtte dei fleste vera ei veke. Men Lars Heigrestad og far fekk ikkje reisa heim. Arnold Tengesdal var der og, med den vedgassdrivne bussen sin, Ladejarl. Han fekk reisa. Far avtalte då med ein i Knaben som lova å kjøra vår bil om det trongs. Så då Arnold for heimover, låg far på golvet i Ladejarl, tyskarane måtte ikkje sjå han. Ei tid etter kom sjåføren frå Knaben tilbake med bilen. For å sleppa meir tyskartransport, tok far ut den eine bakakslingen og erstatta han med ein gammal avbrekt ein. På inspeksjonen kunne då tyskarane sjå at bilen var ubrukeleg. Han fekk stå i fred til krigen var slutt. Ein gong vart det faktisk retta kanoneld mot Tengesdal. Kanonane stod på Gjermestad og Øksnabø. Tyskarane hadde skyteøving med desse, og dei klarte beint fram å skyta av vassrøyret på E-verket vårt. Vatnet kom fossande ned Fosslibakken og reiv opp heile vegen nedetter. På Litla Ege såg dei herråda og ringde til oss. Så lukka var at me hade storfint framande: Ein høgare tysk offiser kom syklande, sa han høyrde til i Kristiansand og hadde nokre dagar fri. Då me fekk telefon om skadeverket, låg han og sov på ein stabel med celluloseballar som me hade liggjande i gardsrommet. Me vekte han og fortalde om vatnet som var laust. Me ba han få slutt på skytinga. Han tok da telefonen, og ikkje lenge etter stilna kanonlarmen. Vatnet vart stengt og vegen reparert. Turbinen kom og i sviv etter kvart. Det var ikkje så lett å halda seg orientert om korleis det stod til i verda under krigen. Avisene vart sensurerte og radioene vart tekne av tyskarane. Me skulle ikkje få høyra frå England, kongen og den norske regjeringa. På Hellvik hadde ein gjeng lurt unna ein radio, men så rymde dei, og Trygve Kalveskog fekk radioen. Men her kunne me ikkje bruka han, med hadde berre likestraum. Me kontakta så Torleif Ege som hadde den straumen som skulle til. Ein mørk kveld tok me apparatet i ein pappøskje og for til Ege. Sauehuset til Torleif var murt opp av ein dobbel steinmur. 15

16 Det vart brukt både til gjødselløe og sauhus. Me fekk ut ein stein og fekk klemt radioen inn. Då radioen var på plass, klinte me godt til med hevd. Ledning tok me opp i eit hol i toppen av muren. Det elektriske anlegget var av den gamle typen med enkle ledningar. Me skrapa eit lite hakk på dei, så var det berre å hekta på. Kona til Torleif, Alfhild Fuglestad, sat i huset og heldt vakt. Såg ho mistenkjelege skapningar, tok ho ut sikringane. Sauene til Torleif har vel aldri vorte vurderte så nøye nokon gong, kveld etter kveld. Jau, me måtte ta oss i vare for mangt under krigen, tyskarane og nazipolitiet skulle ha kontroll med alt. Eg hadde lurt unna to sekker med kveitekorn under ein stor stein oppe i skogen, noko som skulle vore levert til tyskarane. Men trur du ikkje at tyskarane fann det! Ein av dei som snakka norsk kom og fortalde meg det. Eg sa då at det var mitt, men dei måtte ikkje seia noke til det norske politiet. Dei gjorde ikkje meir med det heller, heldigvis. Me måtte og vera varsame med korleis med oppførte oss mot dei norske nazistane. Dei kunne hemna seg om dei følte seg fornærma. Eg hadde ein slektning i Stavanger som hadde slutta seg til dei. Han var sjåfør for Gestapo. Ein gong han hadde kjørt dei til Egersund, kom han opp til oss for å venta. Me var litt redde han, så me måtte berre be han inn. Me satt nett og åt mellommmat, og han fekk og. Då sa han at far kunne gå ut og tappa bensin av gestapobilen. Det torde ikkje far. Men bestemor var gammal og uredd. Ho tok til å irettesetja han. Han burde skjemmast som gjekk Gestapo sine ærend. Du skal berre sjå korleis det går med deg når tyskarane må ut. Og det pakket skal snart ut. Han svara ikkje noko på det. Nede på Eie var det og ein nazist. På Ege hadde han ei jente han sprang etter. Den gongen var det ikkje kjørbar veg frå Gådå til Ege, så han sette bilen i Gådå når han gjorde hanebein. Ein kveld var me ein flokk ugdommar som skulle gå over Egeheia til juletrefest på Heigrestad. Då stod bilen til nazisten i Gådå. Me kunne ikkje dy oss, me måtte gjera han eit spikk. Han måtte nok gå til Eie den natta, og han lika det ikkje. Eit par dagar etter fekk me Gestapo på dør. Dei skulle forhøyra oss. Me var jo heilt uskuldige, hadde inga aning om kven som hadde skubba bilen utfor vegen. Me hadde ein dreng som heitte Ole Versland då, og politiet spurde etter det namnet. Far til Ole hadde same namnet, og far min var svært hjelpsam med å forklara kor han budde. Men det var altså den gamle Ole Fortald av Reier Tengesdal, født Per Olav Tveita død Vi har nettopp mottatt den triste meldingen om at Per Olav Tveita er gått bort i en alder av 65 år. Han døde under et opphold i Haydom, Tanzania, der han har vært med på å bygge opp realfagavdelingen til Haydom Secondary School. Akkurat nå var han i ferd med å avslutte semesteret der han har undervist i matematikk i snart et halvt år. Han likte seg så godt i Afrika, og spesielt i Haydom, at han alt snakket om å ta et nytt engasjement der til høsten men slik skulle det altså ikke gå. Per Olav likte å skrive og det falt ham meget lett å formulere seg. Han skrev flere brev hjem fra sitt nåværende opphold i Haydom brev til både venner og til media. Selv om Per Olav var utdannet realist, stod hans hug gjerne til de humanistiske vitenskaper. Det er som en drivende organisatorisk kraft innenfor Madla historielag at han har gjort seg velkjent innenfor historielauget. Han var ikke redd for å ta initiativ og ble straks lagt merke til i de fora han var medlem. Han har en stor del av æren for at Madla historielag kan skilte med over 400 medlemmer. Per Olav vil bli dypt savnet. (John A. Aasland) 16

17 per olav tveita: et lite glimt fra afrika For tiden arbeider jeg som lærer i fysikk ved en videregående skole i det lille bush-samfunnet Haydom i Tanzania. Akkurat som i Zimbabwe varte det ikke lenge før interessen for lokalhistorie ble vakt. Dette har også sammenheng med at alle de afrikanske landene jeg kjenner søker for tiden etter å kartlegge sin egen, før-koloniale historie. Ndebelene i Vest-Zimbabwe gjør det, mens her i Haydom er det hele fire stammer med ulikt språk og ulik kultur som søker etter sine røtter: Iraqwer, Hadzabeere, Datogaer og Bantuer. Årsaken til denne interessen er ikke vanskelig å skjønne når en leser litt i historiebøkene som skoler bruker: De er i hovedsak skrevet av engelskmenn, og det er lagt europeiske kriterier til grunn for historiefortolkning. Nå vil afrikanere skrive sin egen historie, og de begynner gjerne lokalt. Mange afrikanske stammer har først i det siste utviklet egne skriftspråk. Dette betyr at overleveringen av historie har skjedd muntlig fra generasjon til generasjon. Her i Tanzania har en fått Swahili som nasjonalt språk, og det gir en glimrende felles grobunn for å samle inn lokalhistorie og fortellinger fra de forskjellige stammesamfunnene. Når en sitter om kvelden og hører de eldste berette sine versjoner av hva som har skjedd, er det ofte helt annerledes enn det som britiske historikere har nedskrevet. På denne måten vil afrikanere hevde sin egen selvfølelse og nasjonale-/lokale stolthet. Dette kan være godt å bygge på i utviklingsfaser som ikke går så altfor fort her nede. Her på Haydom med ca innbyggere, bygges nå et større kultursenter hvor alle fire stammene er godt representert. Det skal delvis være museum med eldre gjenstander og synliggjøring av byggeskikker og tradisjoner, men også et forum for fredelig samarbeid og felles utvikling. Ideen er god, og den fungerer. Jeg var sist her i Haydom for 10 år siden og spør meg selv: Har det skjedd noe siden da? Lite, bortsett fra at alle flyr rundt med mobiltelefoner. Den økonomiske utviklingen står i stampe. Og landene er like bistandsavhengige som tidligere. Jeg begynner å helle til den oppfatning at direkte stat til stat hjelp ikke fungerer. Pengene blir ofte borte på veien, enten for å betale renter og avdrag på gjeld eller på annet mystisk vis. Det finnes selvsagt unntak slik som ved større byggeeller industriprosjekter. FN, World Vision, misjonen og de mange frivillige organisasjoner gjør en utmerket innsats som ofte er basert på idealisme. Men det er helt opplagt at skal det skje en positiv utvikling i det Afrika som jeg kjenner, så må de i større grad bygge på egne krefter. Utvikling av skole- og helsevesen må stå sentralt, og det må utformes politiske retningslinjer som kommer folket til gode, ikke bare en elite. Landene må også i større grad få hånd om utvinning og foredling av egne ressurser og å komme inn i gode handelsdialoger. Dette er forresten ikke helt enkelt når en ser hvordan multinasjonale selskaper, kinesiske og vestlige, tar hånd om det meste. Det er gjerne i en slik sammenheng en ser den virkelige verdien av opplæring i egen historie på lokalplan. En kan utvikle en viss stolthet og samhørighet som kan tas med når større avgjørelser blir tatt. For Madla Historielags Internasjonale Komite, MHIK, har det vært svært interessant å se hvordan dette er blitt taklet i utviklingslandene Zimbabwe, Nord-Thailand, Ukraina og nå i Tanzania. 17

18

19 KAMPANJE: SPESIALTILBUD TIL MEDLEMMER I BYHISTORISK FORENING I STAVANGER Kraft, mod og haab. Sigval Bergesen samfunnsbygger av 1905-generasjonen Helge Ole Bergesen Veil. pris: kr. 348,- Medlemspris: kr 149,- NYE BØKER: Veil kr 595,- Nå kr 395,- Alexander L. Kielland «I slekt med hele byen» Gunnar A. Skadberg Veil. pris: kr. 295 Medlemspris: kr 95,- Et på kjøkkenet i Rogaland Marit Størseth (red.) Veil. pris: kr 375,- Medlemspris: kr 229,- Fjordabåtene Rutebåter, ferjer og hurtigbåter i Rogaland Jone Laugaland Veil. pris: kr 395,- Medlemspris: kr 149,- Den lengste historia Rogaland f.kr e.kr. Tor Obrestad Veil. pris: kr 395,- Medlemspris: kr 149,- «Øve dammen i Junaiten» Gunnar A. Skadberg Veil. pris: kr Medlemspris: kr 195,- Stavanger byleksikon Veil 595,- Medlemspris kr 395,- Veil kr 295,- Nå kr 195,- Dikt i utvalg Gunnar Roalkvam, tegninger av Per Dybvig Veil kr 295,- Medlemspris kr 195,- Bøkene kan kjøpes ved henvendelse til Rogaland Historie- og Ættesogelag i Bergelandsgt 30. Fotografi frå Ryfylke Morten Heiselberg og Ola Søndenå Veil. pris: kr 395,- Medlemspris: kr 175,-

20 B-BLAD Returadresse: ROGALAND HISTORIE- OG ÆTTESOGELAG Bergelandsgt. 30, 4012 Stavanger Tlf Gårdshistorie er spennende! Lag en gårdshistorie i Embla Familie og Slekt Lag egne setninger i bokutskriften for hvert stedsnavn Egne preposisjoner og fraser for hvert enkelt stedsledd Bruk en stedsnavnsmal Sett inn mange bilder av gården Gården kan ha flere forskjellige navn Seks forskjellige stedsnavnsdeler Skriv historien til gården Programmet viser automatisk alle personer og familier som har hatt noe med gården eller stedet å gjøre. Hvem som er født der, har flyttet til stedet, har hatt skifte på gården, har giftet seg der osv. Besøk oss på Internett - Kun kr. 890,- Embla Familie og Slekt er et fullnorsk slektsprogram, gøy, spennende og er meget enkelt å bruke!

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 Då ungdomsskulebussen stoppa i Straumøykrysset kom 3. og 4. klasse veltande ut av bussen, klar til ein ny dag på Straumøy Gard. Marta, Marie og Janna var

Detaljer

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Maria Parr Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Illustrert av Bo Gaustad Det Norske Samlaget Oslo 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av eboknorden 2013 ISBN 978-82-521-8583-6

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

TASTA HISTORIELAG ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2012

TASTA HISTORIELAG ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2012 TASTA HISTORIELAG ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2012 ÅRSMØTE 20/2 2013 Ta heftet med til årsmøtet ÅRSMELDING 2012 Styret har bestått av: Jan K. Torgersen leder valgt for 2 år. Anne Karin Ferkingstad varam. valgt

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Straumen går Vatnet kom som regn frå skyene det kom inn frå havet i tunge mørke skyer dei drog seg lågt inn over kysten og lét dropane falle det

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo Jon Fosse Kveldsvævd Forteljing Oslo 2014 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2013 ISBN 978-82-521-8585-0 Om denne boka Kveldsvævd er ein frittståande

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2 Nynorsk Opp-ned musene av Roald ahl et var ein gong ein gamal mann på 87 år som heitte Laban. I heile sitt liv hadde han vore ein stille og roleg person.

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

4. 11.september 2001 styrta to fly i World Trade Center. Men det var og to andre fly som vart kapra. Kvar styrta dei to andre flya?

4. 11.september 2001 styrta to fly i World Trade Center. Men det var og to andre fly som vart kapra. Kvar styrta dei to andre flya? Velkomen til blåtur. Under køyreturen nå og litt utover kvelden skal de få ein Quiz å kose dykk med. De som er i denne bilen er ei gruppe. Gi gruppa eit namn og set igong. QUIZ GRUPPENAMN:. 1. Kva verdsdel

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter.

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter. RAPPORT FRÅ STRANDEBARM SKULE TYSDAG 18/10-05 Gruppa vart delt i 3. Det me skulle gjera i dag var: gjera klar grønsaker til marknad, stell i fjøset og steike pannekaker på stormkjøkken. Poteter og gulrøter

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Forord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande

Detaljer

Noteringshefte. N Y N O R S K Trinn 3 5

Noteringshefte. N Y N O R S K Trinn 3 5 Noteringshefte N Y N O R S K Trinn 3 5 Noteringshefte Personalia: Testpersonens namn:... Fødselsdato:... Norm:.. Skule/Institusjon:... Klasse:.... Testleiar:... Dato:.. Merknadar: 1. Leseflyt og leseforståing

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Styret har vore samansett slik i 2012 :

Styret har vore samansett slik i 2012 : Årsmelding for Volda Dykkerklubb 2012 Styret har vore samansett slik i 2012 : Formann : Roar Gjerde ( ikkje på val, 1 år att) Nestformann : Alf Henning Ervik ( på val 2013) Kasserar/IT ansvarleg : Rolf

Detaljer

MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET

MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET JÆRLAPPEN Nr. 2, 2015 Meldingsblad for Vennelaget for Jærmuseet - Vitengarden 15. årgang MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET På statsbudsjettet fekk Jærmuseet midler til magasin og restureing. Det vil mellom anna

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Julebrev 2015 fra familien Jansen

Julebrev 2015 fra familien Jansen Julebrev 2015 fra familien Jansen Nok et år, ja to år faktisk, er gått unna. Hei venner og familie :) Hos oss har de siste 2 årene vært så stadig i endring og travel at vi ikke rakk å skrive noe julebrev

Detaljer

TRESKING II. 3. Er det kjent at nokon har treskt beint frå åkeren? Var det i tilfelle serlege grunnar for dette?

TRESKING II. 3. Er det kjent at nokon har treskt beint frå åkeren? Var det i tilfelle serlege grunnar for dette? Norsk etnologisk gransking Desember 1955 Emne nr. 53 TRESKING II I 1. Kva tid på året var det dei til vanleg tok til å treskja? Var det visse ting dei i så måte tok omsyn til, t. d. om kjølden var komen?

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Setring ved Håbakkselet Hareid

Setring ved Håbakkselet Hareid Håbakkselet. Erling Hovlid og Einar Jacobsen Setring ved Håbakkselet Hareid Håbakkselet Steinar Hovlid (f. 1926) fortel til Leif Arne Grimstad om Håbakkselet i Vikebladet/Vestposten laurdag 22. desember

Detaljer

Innkalling til årsmøte i DIS-Haugaland Mandag 14. mars 2011 kl. 19:00 IOGT-huset Bjørgvinsgt. 40

Innkalling til årsmøte i DIS-Haugaland Mandag 14. mars 2011 kl. 19:00 IOGT-huset Bjørgvinsgt. 40 Innkalling til årsmøte i DIS-Haugaland Mandag 14. mars 2011 kl. 19:00 IOGT-huset Bjørgvinsgt. 40 Sakliste: Sak 1. Valg av møteleder og referent samt 2 personer til å undertegne protokoll Sak 2. Godkjenne

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med

Detaljer

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 1 TEIKNSETJING Punktum (.) Vi bruker punktum for å lage pausar i teksta. Mellom to punktum må det

Detaljer

M/S NYBAKK SI HISTORIE

M/S NYBAKK SI HISTORIE M/S NYBAKK SI HISTORIE M/S Nybakk vart bygd på Vaagland Båtbyggeri, rett nord for Kristiansund N, i 1961. Nybygget vart tildelt kallesignalet JXPH då kjølen vart strekt. Bueland Det var brødrene Jakob,

Detaljer

Protokoll styremøte Landbruk Nordvest

Protokoll styremøte Landbruk Nordvest Landbruk Nordvest Hovsvegen 25, 6600 Sunndaløra Vedlegg 1 E-post rådgiving: nordvest@lr.no Org.nr:NO984 468 822MVA E-post tenester: tenester@lr.no Telefax 935 77 019 Bankgiro nr: 4202.20.16347 Sunndalsøra

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

1. Fritid og bibliotek... 1. 2. Hos legen... 7. 3. Høgtider... 12. 4. Mattradisjonar... 18. 5. Sunnheit og kosthald... 25. 6. Arbeidsliv...

1. Fritid og bibliotek... 1. 2. Hos legen... 7. 3. Høgtider... 12. 4. Mattradisjonar... 18. 5. Sunnheit og kosthald... 25. 6. Arbeidsliv... Innhald 1. Fritid og bibliotek... 1 2. Hos legen... 7 3. Høgtider... 12 4. Mattradisjonar... 18 5. Sunnheit og kosthald... 25 6. Arbeidsliv... 30 7. Jobb i sikte... 35 8. Skule og utdanning... 40 9. Familie

Detaljer

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Månen som ville lyse som ei sol (2012) av Elin Grimstad - og bruk av læringsvenn på 1. trinn PRESENTASJON AV BOKA: Kvifor er eg ikkje meir som sola?

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Hei alle på 4. årstrinn og foreldre/føresette! Veke 12 2015

Hei alle på 4. årstrinn og foreldre/føresette! Veke 12 2015 Hei alle på 4. årstrinn og foreldre/føresette! Veke 12 2015 Hugs samtaletimen! Torsdag, 19.oktober, skal vi på utedag. Det ser ut til at det vert betre vèr enn vi har hatt. Vi må byggje på hyttene våre!

Detaljer

PROTOKOLL. Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009

PROTOKOLL. Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009 1 PROTOKOLL Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009 L01/09 Oppnemning av møteleiar, referent, tellekorps og to personar til å skriva under landsmøteprotokollen.

Detaljer

ARBEIDSPRØVEN Nynorsk ELEVHEFTE

ARBEIDSPRØVEN Nynorsk ELEVHEFTE ARBEIDSPRØVEN Nynorsk ELEVHEFTE LESEKORT 1 A D Å B O V N F G I P L Y Ø U M S T Æ R E H J K a d å b o v N f g i p l y ø U m s t æ r e h J k LESEKORT 2 sa Vi ål du ør våt dyr syl klo båt lys tak Hest føle

Detaljer

Mors friluftsliv - nyttig og naturleg

Mors friluftsliv - nyttig og naturleg 5. JANUAR 2016 Mors friluftsliv - nyttig og naturleg Friluftslivsseminar Sogndal 5. januar 2016 Inger Marie Vingdal, HIOA Livslangt liv i natur Kvinne født 1927 Gardbrukar og budeie til1994 Enke, pensjonist

Detaljer

Månadsbrev for ROSA mars 2015

Månadsbrev for ROSA mars 2015 Månadsbrev for ROSA mars 2015 Oppsummering/ evaluering av mars Mars har vore ein lunefull månad med tanke på veret, men vi gledar oss over mange fine dagar med sol og vårleg varme. Har vore mykje ute og

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me Ulikskapens magre kår eit hinder for god stadsutvikling? Rådgjevar Eli Janette Fosso Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga Ulikhetens magre kår Eksempel I: Jeg er mektig lei li av alle ll kjenner

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Kjære foreldre, føresette, søsken og vener! I 8 månader har de fått rapport etter rapport frå Nordfjordeleven dykkar. Om flotte fjelltoppar. Store bølgjer. Hav

Detaljer

Bergen CK C laget sykler Vänern rundt Av Eiliv Vinje

Bergen CK C laget sykler Vänern rundt Av Eiliv Vinje 1 Bergen CK C laget sykler Vänern rundt Av Eiliv Vinje Tidleg morgon i mai. Sol over messeområdet i Örebro, Sverige. Ti Bergen CK- veteranar klare til start, pent oppstilte på to linjer, alle i oppdaterte

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

Rom ved havet, rom i byen

Rom ved havet, rom i byen Frode Grytten Rom ved havet, rom i byen Noveller Oslo 2012 Det Norske Samlaget 2007 www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2013 ISBN 978-82-521-8441-9 4. utgåva Om denne boka

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

ÅRSMØTE 2011 Sted/dato: Til stede: Møteleder: Referent: SAKSLISTE Sak 1 Godkjenning av innkalling og saksliste Sak 2 Valg av funkjsonærer:

ÅRSMØTE 2011 Sted/dato: Til stede: Møteleder: Referent: SAKSLISTE Sak 1 Godkjenning av innkalling og saksliste Sak 2 Valg av funkjsonærer: ÅRSMØTE 2011 Sted/dato: Eidene Røde Kors senter, 29. januar 2011 Til stede: 27 personer tilstede, hvorav 19 stemmeberettigede (kun en stemme per familiemedlemsskap). Møteleder: Liv Torill H. Rensvold Referent:

Detaljer

m j ø s o r m e n leseserie Nynorsk Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad

m j ø s o r m e n leseserie Nynorsk Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Nynorsk m j ø s o r m e n og andre uhyre Norsk for barnetrinnet 15795_Mjosormen_M_NN.indd 1 09-11-07 13:04:28 Mjøsa er den største innsjøen i Noreg.

Detaljer

TURKESTOVA. 5. Dersom fleire hadde turkestove saman, var det då faste reglar for bruken, eller retta dei seg etter kvarandre som best dei kunne?

TURKESTOVA. 5. Dersom fleire hadde turkestove saman, var det då faste reglar for bruken, eller retta dei seg etter kvarandre som best dei kunne? Norsk etnologisk gransking Desember 1956 Emne 61 TURKESTOVA 1. Var det vanleg i Dykkar bygd å ha eit hus som dei kalla turkestova, tørrstugu, tørrstua, tørrstoga, trøstogo, tørrstugu, trystugu, trysty,

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Sandeid skule SFO Årsplan

Sandeid skule SFO Årsplan SFO Årsplan Telefon: 48891441 PRESENTASJON AV SANDEID SKULE SIN SFO SFO er eit tilbod til elevar som går på i 1. til 4. klasse. Rektor er leiar av tilbodet. Ansvaret for den daglege drifta er delegert

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3 Nynorsk Leite etter mat Her er tre prosjekt som handlar om kva små skapningar et, og korleis dei leiter etter mat. Først må du finne verkelege maur,

Detaljer

RAPPORT TRYGGLEIKSVANDRING

RAPPORT TRYGGLEIKSVANDRING Norge universelt utformet 2025 K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt for universell utforming i fylker og kommuner RAPPORT TRYGGLEIKSVANDRING LEIRVIK SENTRUM 16.OKT 2013 ARRANGØR: «TRYGGLEIK OG TILGJENGE FOR

Detaljer

Informasjonsbrosjyre SOGNDAL STUDENTBARNEHAGE

Informasjonsbrosjyre SOGNDAL STUDENTBARNEHAGE Informasjonsbrosjyre SOGNDAL STUDENTBARNEHAGE SOGNDAL STUDENTBARNEHAGE Sogndal Studentbarnehage er ein privat barnehage, som vert driven av Studentsamskipnaden i Sogn og Fjordane (SISOF), velferdsorganisasjonen

Detaljer

Trude Teige. Lene seg mot vinden. Roman

Trude Teige. Lene seg mot vinden. Roman Trude Teige Lene seg mot vinden Roman Om forfatteren: Trude Teige (f. 1960) har jobbet som politisk reporter, nyhetsanker og programleder i TV2. I 2002 debuterte hun med Havet syng, oppfølgeren Lene seg

Detaljer

Det var spådd frå gammal tid at Øyvære skulde gå under. Uti have låg det, og have skulde ta det. Det hadde

Det var spådd frå gammal tid at Øyvære skulde gå under. Uti have låg det, og have skulde ta det. Det hadde Det norske språk- og litteraturselskap 2010. Olav Duun: Menneske og maktene. Utgave ved Bjørg Dale Spørck. ISBN: 978-82-93134-46-6 (digital, bokselskap.no), 978-82- 93134-47-3 (epub), 978-82-93134-48-0

Detaljer

Analyser setningane under. Det betyr at du skal finne subjekt og verbal. Sjå eksempelet:

Analyser setningane under. Det betyr at du skal finne subjekt og verbal. Sjå eksempelet: SETNINGSLEDD 1 Analyser setningane under. Det betyr at du skal finne subjekt og verbal. Sjå eksempelet: Leo som budde på Cuba før, snakkar godt norsk. Subjekt: Leo som budde på Cuba før Verbal: snakkar

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Nynorsk Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av motstandarane til Cæsar under gallarkrigen var gallarhovdingen

Detaljer

Orstad Idrettslag. Barnas Turnfestival. 24.-25. mai 2014

Orstad Idrettslag. Barnas Turnfestival. 24.-25. mai 2014 Orstad Idrettslag Barnas Turnfestival 24.-25. mai 2014 Kongesangen Gud signe vår konge god! Sign ham med kraft og mot. Sign hjem og slott! Lys for ham ved din Ånd Knytt med din sterke hånd Hellig brorskapsband

Detaljer

TEMA. Stryn 05.11.14

TEMA. Stryn 05.11.14 TEMA Erfaring frå beredskapsøving i Bømlo kommune vinteren 2014 Odd Petter Habbestad Bakgrunn for øvinga Bestilling av beredskapsøving frå rådmann i BK, der tema skulle vera straumløyse over lengre tid.

Detaljer

Kom skal vi klippe sauen

Kom skal vi klippe sauen Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,

Detaljer

Innkalling årsmøte Trondheim Lokallag

Innkalling årsmøte Trondheim Lokallag Innkalling årsmøte Trondheim Lokallag 25 februar 2014 Tid: Kl. 19:00 Sted: Kjøpmannsgata 46, Olavhallen (trapp ned v/billettluke) Saksliste: 1. Konstituering - Godkjenning av innkalling - Valg av møteleder

Detaljer

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14 5 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 5 014-10-14 15:08:14 Algebra MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar

Detaljer

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 2 og 5 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett svar

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret

Detaljer

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss!

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss! BAMBUSPRINSESSEN Det var en gang en gammel mann som bodde i skogen nær Kyoto 1 sammen med kona si. De var fattige og barnløse, og hver dag gikk mannen ut i skogen for å kutte bambus. Av bambusen lagde

Detaljer