SYDVESTEN. Av innholdet:

Transkript

1 SYDVESTEN LOKAL- OG SLEKTSHISTORISK MAGASIN FOR ROGALAND Kr. 30,- NR ÅRGANG Dette bildet har en litt spesiell historie. Jeanette Thorson McTier het en amerikaner på besøk i Lysefjorden i Hennes bestemor kom fra Håheller i Lysefjorden. Hun tok dette bildet på båttur innover fjorden. Det som er spesielt er jo at dette bildet er et fargelysbilde. Fargebilder var sjelden vare blant vanlige folk i Norge på denne tiden. I følge Johannes Grøtte er mannen som står og drar i halen til hesten Rasmus Wathne. Det pussige er at Johannes Grøtte sier at de holder på å ta hesten på land i Flørli. Han sier at de tok hesten ut baklengs for at den ikke skulle sparke dem. Hesten skulle videre oppover i heia og antagelig transportere ett eller annet i forbindelse med kraftutbyggingen. Bildet er gjengitt med tillatelse av Jeanette Thorson McTier og Reidun Haaheller Valsgård. Av innholdet: En litt spesiell bystyremiddag i gamle dager Et lite glimt fra Afrika Dramatikk fra Flørliheia Minner fra krigsåra i Tengesdal i Bjerkreim

2 SYDVESTEN Lokal- og slektshistorisk magasin for Rogaland ISSN Utgitt av: Rogaland Historieog Ættesogelag Opplag 4200 Adresse: Bergelandsgt. 30, 4012 Stavanger Tlf E-post: Kontonr Organisasjonssekretær: Tove Solli Redaksjon: Tove Solli (ansv.) tlf Dagfinn Silgjerd Tlf Åse Kristine Meling Kristensen Tlf Atle Skarsten Tlf Åpningstider: Man.,tirs.tor.fre. Kl Ons Statsarkivets lesesal: Man.tir.tor.fred. Kl Ons Neste Sydvesten kommer: uke Frist for innlevering til: Sydvesten 2 nr er 10. august Mandag 25. mai begynner en ny epoke i både mitt og RHÆs liv. Rigmor har gått over i ny jobb etter 15 år i RHÆ, og jeg er hennes arvtaker, etter å ha jobbet 13 år i Human-Etisk Forbund. Det blir sikkert mye nytt i arbeidsdagen min nå, og det er ikke til å unngå at mye vil bli nytt også for dere. Etter å ha forholdt dere til Rigmor i 15 år, en daglig leder som kan organisasjonen og arbeidet i den inn og ut, kommer det nå en novise som ikke vet hvem dere er, som ikke vet hvilket lokallag dere representerer, som ikke kjenner til alt det gode arbeidet dere har uført i tidligere tider. Jeg har mye å lære, og det er dere som må lære meg det. Det viktigste spørsmålet for meg er: Hva vil dere at jeg skal bruke arbeidstida mi til? Jeg har allerede jobbet som organisasjonssekretær i 13 år, og jeg har gjort meg noen tanker på veien om hva som skal til for at folk skal oppleve sitt engasjement på fritida for saker de brenner for som en berikelse. Det er i hvert fall viktig at man kan konsentrere seg om den opprinnelige interessen og ikke må bruke for mye tid på byråkrati. Tillitsvalgte i lag og organisasjoner sliter ofte med papirbunker, nødvendige telefoner, regninger og mangel på informasjon som det aldri blir tid til å ta tak i. Kosestundene med lokalhistorie og slektsgransking forsures av frustrasjon over ugjorte oppgaver. Vil dere at jeg skal overta noe av den byrden? Det vi i så tilfelle være en naturlig oppgave for en organisasjonssekretær. Det vanlige medlem savner kanskje kontakt med andre historieinteresserte utenfor eget lokallag. Eller kanskje du har en helt spesiell historisk interesse som du gjerne skulle delt med andre, uansett hvor i landet de befinner seg? Det er utrolig hva man i våre dager kan organisere gjennom internett, og kanskje du ønsker at noen kunne hjelpe deg med det? Det vil i så tilfelle være en naturlig oppgave for en organisasjonssekretær. Har du eller lokallaget ditt en virkelig god idè til et prosjekt som kan fremme interessen for lokalhistorie der du bor? Kanskje fylkesorganisasjonen kan hjelpe til å finne fram i historiemiljøet til fagpersoner som deler interessen og kan hjelpe dere å organisere prosjektet. Det kan være mange andre oppgaver som melder seg etter hvert. Det blir i stor grad opp til dere å fremme ønsker til fylkesstyret. Betalt arbeidskraft er gull verdt for en organisasjon av frivillige hvis de frivillige vet hva de vil bruke den arbeidskrafta til. For meg er det gull verdt å få jobbe med både mennesker og historie. Jeg setter pris på en god prat, og jeg prater mer enn gjerne med mennesker som deler min interesse for både de små historiene og den store historien. Av de små historiene liker jeg best dem som forteller om såkalte vanlige menneskers forunderlige liv. De finnes det mange av i min slekt, og sikkert også i din. Den grå massen er bare grå for de fargeblinde. For oss andre er det en uendelighet av fargerike livshistorier, ofte tragiske, andre ganger hylende morsomme, men alltid til ettertanke. Jeg gleder meg! Tove Solli

3 Tusen takk til Rigmor! Den som om hundre år skriv RHÆs historie, vil ganske sikkert markera 18. april 2009 som eit epokeskifte i i lagets historie. Dette var den aller siste dagen Rigmor Hasle Amundsen var i lagets teneste. Heilt sidan i 1994 i 15 år har ho vore det faste haldepunktet for historielagsfolk i Rogaland. Det året blei ho tilsett som dagleg leiar i halv stilling ved lagets kontor i Bergjelandsgata i Stavanger. Det var ei tid då fylkeslaget stampa i tungsjø både økonomisk og organisatorisk. Frå ho blei tilsett snudde motbør til medvind og ikkje minst var det hennar innsats som gjorde at RHÆ-skuta kom på rett kjøl att. Då ho tok over, var økonomien så svak at medlemmar lånte pengar til laget for at drifta skulle gå rundt, når ho nå går frå borde, er fylkeslag i ferd med å bli ei millionverksemd med ein solid økonomi. Ikkje minst var det hennar eigen innsats som resulterte i at me gradvis fekk råd ein fulltidsstilling ved kontoret vårt. Samvitsfullt vakta ho økonomien slik at laget kunne ta seg av fleire oppgåver, ikkje minst som eit serviceorgan for dei mange lokallaga som grodde fram. Då ho tok over, hadde årboka vår drygt 900 abonnentar, i dag nærmar me oss Organisasjonsmessig har laget gått gjennom ein revolusjon i hennar tid. Då ho tok over var Rogaland Historie- og Ættesogelag på mange vis mest eit stavangerlag. I hennar tid utvikla laget seg til å bli ein skikkeleg paraplyorganisasjon med 36 medlemslag som organiserar opp mot 4000 historielagsmedlemmar. Utan hennar samvitsfulle og lojale medverknad, ville det ikkje vore råd å gjennomføra denne omlegginga som også innebar eit gjennomgåande medlemsskap. I dag ser resten av historielagsrørsla i landet til Rogaland som eit organisasjonsmessig føredøme. Attåt dette var ho med på å skapa ein framifrå klima i styret og i fylkeslaget generelt. Nokre sa at ho var mest som ei mor for RHÆ alltid med omsorg og ansvarskjensle for koss det gjekk rundt ikring i laga. Ho var omhyggeleg ansvarsfull når det skulle arrangerast seminar, rådsmøte, årsmøte, slektsgranskardagar eller me skulle delta på ulike festivalar kring i fylket for å profilera historielagsrørsla. Ikkje minst sette me pris på at ho opna heimen sin slik at styret kunne koma saman i ein sosial samanheng. Slik lukkast ho i å skapa trivelege og miljøfremjande rammer kring styremøta. For henne var historielagsarbeidet ikkje bare ein jobb, men ein livsstil. Med dette vil me takka for kva Rigmor har bidrege med for historielagsrørsla i Rogaland og ynskje henne lukke til i den nye jobben. Birger Lindanger 3

4 Velkommen til Tove Solli! Som mange vil vita, er me i ferd med å skifta organisasjonssekretær på kontoret. Fyrste januar i år sa Rigmor opp stillingen sin. Styret lyste då ut stillingen, og me fekk til saman 20 søkarar. Av desse blei fire som alle var vel kvalifiserte til stillingen inviterte til intervju. Av desse at tilsette styret Tove Solli. Dei som deltok på årsmøtet i Skudeneshavn, har alt møtt henne. Der delte Rigmor og Tove sekretæroppgåvene. Etter kvart som me er blitt betre kjend med henne, er me blitt stadig sikrare på at dette var eit godt val. Sidan 1996 har ho vore tilsett i Human- Etisk forbund i Rogaland som organisasjonssekretær. Der har ho mellom anna hatt redaktøransvaret for medlemsbladet, ho har vore saksbehandlar for fylkesstyret og lokallaga, hatt ansvar for publikumskontaktar, kurs og arrangement og nettsida. I det heile er dette oppgåver som samsvarar svært godt med det som blir viktige arbeidsområde i RHÆ. Når så den tidlegare arbeidsgjevaren i fyrste rekkje trakk fram kvalitetar som struktur og systematikk i arbeidet, følte me at Tove var den rette for oss. At ho i tillegg er cand.mag.-ar med historie mellomfag og oppgåve i emigrasjonshistorie, er heller ikkje noko minus. Sjølv om Tove fekk nokre av barneåra på Austlandet, reknar ho seg i fyrste rekkje som rogalending mellom anna med aner frå Karmøy. På grunn av oppseiingsperioden starta ho fyrst i heiltidsstillingen i RHÆ frå måndag 25.mai. Men heilt sidan ho fekk melding om tilsetjinga i mars, har ho vore med oss på styremøta, teke sekretæroppgåver på årsmøtet og også elles vore med og teke eit tak på kontoret i fritida. Me er visse på at me får mykje glede av Tove og ynskjer henne lukke til med arbeidsoppgåvene i RHÆ. Birger Lindanger Alt er ein overgang Som me har vore inne på annan stad i bladet, har det denne våren skjedd eit personskifte ved kontoret vårt. Rigmor sa opp 1. januar i år. Med tri månadars oppseiingstid skulle ho halda fram til 1. april, men av sin gode vilje hjelpte ho oss heilt fram til og med årsmøtet 18. april. På grunn av sjukemeldingar var det likevel ikkje råd å halda lagskontoret bemanna heile tida. Me seier oss difor leie for at kontoret periodevis var stengt og at det kunne vera vanskeleg å koma fram på telefonen. På grunn av si oppseiingstid var det ikkje råd for Tove Solli å starta opp før 25. mai. I den mellomliggjande perioden var me så heldige at vårt styremedlem frå Sola, Brit Hansen, tok på seg å fungera som sekretær. Som mange av medlemmane våre nok har erfart, er dette ei oppgåve ho har teke hand om på ein framifrå måte. Likevel er det ikkje til å koma frå at det er funksjonar det ikkje har vore råd å ta i vare på på ein ideell måte. I den grad det har vore til bry for historielagsmedlemmar eller andre som har søkt lagskontoret, vil me be om orsaking for det. Men frå 25. mai blei altså lagskontoret bemanna som normalt og med normal opningstid. Birger Lindanger 4

5 Ny formann i Sandnes historie- og ættesogelag På årsmøtet i Sandnes historie- og ættesogelag mandag 2. mars 2009 ble Odd Jansen enstemmig valgt til ny styreformann etter Åse Kristine Meling Kristensen. Åse Kristensen har vært styreformann i Sandnes historie- og ættesogelag i 18 år, men hun ønsket ikke å stille til gjenvalg. Åse sin interesse for historie og slektsgranskning får hun fortsatt dyrke som styremedlem i Rogaland Historie- og ættesogelag. Åse har lagt ned en stor innsats for Sandnes historie- og ættesogelag i disse årene. Åse ble på møtet hjertelig takket for sin innsats som formann i ættesogelaget. Nestformann Berith S. Rosenberg holdt takketale og overrakte en flott blomsterbukett. Dessuten fikk Åse overrakt en helt spesiell keramikkmugge som var blitt laget av Stein Emanuel Simonsen. I løpet av hennes formannsperiode har laget hatt en rivende utvikling. Da hun startet var antall medlemmer lavt, og det deltok ikke så mange på møtene. Nå er det 272 medlemmer, og møtelokalet i fjerde etasje i Sandnes bibliotek er stadig fylt til siste stol. Interessante foredragsholderne og møter med kaffe, te og smørbrød og en utrolig god stemning trekker folk. For 11 år siden ble den første årboka gitt ut, med en egen redaksjon. Bøkene er blitt stadig bedre og er godt innarbeidet blant sandnesfolk. Sandnes historie- og ættesogelag har egen hjemmeside, hvor en kan finne opplysninger om laget, møter med mer. I 2007 ble Sandnes historie- og ættesogelag tildelt Kulturprisen av Sandnes kommune. Foruten Odd Jansen består styret i SHÆ av Berit S. Rosenberg (nestformann), Njål Vigesdal (kasserer), Aasmund Ulvund (sekretær), Inger-Sigrunn Slagstad Vik, Kari Eikelamd og Svein Garman Grude. Odd Jansen og Åse Kristine Meling Kristensen. Foto Aasmund Ulvund. 5

6 rogaland historie- og ættesogelag årsmøtereferat 18. april 2009 i skudeneshavn kulturhus Det møtte til sammen 75 deltakere på årsmøtet i Skudeneshavn. Av disse var det 62 utsendinger fra 25 lokallag i Rogaland, 9 styre/varamedlemmer fra RHÆ, 1 representant fra valgkomitéen, 1 representant fra Historisk Forening samt avtroppende daglig leder Rigmor Hasle Amundsen og påtroppende organisasjonssekretær Tove Solli. Skudenes historielag var i år vertskap for årsmøtet, og årsmøtet ble åpnet med hilsen fra Kirsti Gilje. Deretter ønsket ordfører i Karmøy kommune, Kjell Arvid Svendsen, velkommen til kommunen. Årsmøtet ble til slutt ønsket velkommen av leder i RHÆ, Birger Lindanger. Fra lokallagene møtte følgende med stemmeberettigede utsendinger: Finnøy Historielag Rennesøy og Åmøy Historielag Gjesdal Historie- og Ættesogelag Sandnes historie- og ættesogelag Haugesund Historielag Skjold og Vats Sogelag Hillevåg Historielag Skudenes Historielag Hjelmeland Historielag Sola Historielag Hå Historie- og Ættesogelag Stokka Kultur- og Historielag Imsland, Vikedal og Sandeid Historielag Storhaug Historielag Jåttå og Hinna Historielag Suldal Sogelag Klepp Historielag Strand Historie- og Ættesogelag Lund Historie- og Ættesogelag Tasta Historielag Madla Historielag Time Historie- og Ættesogelag Nord-Karmøy Historielag Tysvær Historielag Randaberg Historielag Saksliste 1. Godkjenning av innkalling og saksliste. Birger Lindanger orienterte om at årsmøtet i følge vedtektene skal avholdes innen utgangen av mars. Men av praktiske årsaker hadde man i samråd med Skudenes Historielag utsatt møtet til 18. april. Det var ingen innvendinger fra årsmøtet på dette. Innkalling og saksliste ble enstemmig godkjent. 2. Valg av møteleder og referent Styremedlem i RHÆ, Jørg Eirik Waula, ble enstemmig valgt til møteleder. Tove Solli ble enstemmig valgt til referent. 6

7 3. Årsberetning 2008 Årsberetningen ble trykket i Sydvesten 1/2009 som går til alle medlemmer. Birger Lindanger ledet gjenomgangen av årsberetningen. Årsberetningen ble enstemmig godkjent. 4. Regnskap 2008 Olav Skjervik ledet dette punktet. Regnskapet viser et overskudd på kr ,-. Nærmere kr ,- av dette skyldes en tilbakeført avsetning fra Overskuddet er allikevel svært godt, og budsjettoppnåelsen er god. Budsjettet for 2009 vil bli nokså likt budsjettet for 2008, men med et beregnet underskudd på kr ,-. Det er ønskelig å få flere medlemmer og flere abonnenter til årboka. Møteleder leste revisjonsrapporten fra Thorsen, Wigestrand & Co DA. Regnskapet ble deretter enstemmig godkjent. 5. Valg Leder i valgnemda, Sigmar Myhre, presenterte valgnemdas innstilling. Det var ingen andre forslag enn valgnemdas innstilling, og etter det enstemmige valget fikk styret følgende sammensetning: Styreleder Birger Lindanger Jåttå og Hinna Ikke på valg Styremedlem Jørg Eirik Waula Jåttå og Hinna Ikke på valg Styremedlem Olav Skjervik Hjelmeland Gjenvalg 2 år Styremedlem Atle Skarsten Tananger Gjenvalg 2 år Styremedlem Åse Kristine M Kristensen Sandnes Gjenvalg 2 år Styremedlem Turid Skimmeland Haugesund Ikke på valg Styremedlem Rolf Hetland Gjesdal Ikke på valg Varamedlem Brit H. Hansen Sola Gjenvalg 1 år Varamedlem John A. Aasland Madla Gjenvalg 1 år Varamedlem Karl Eik Lund Gjenvalg 1 år Varamedlem Dagfinn Silgjerd Tysvær Gjenvalg 1 år Styret hadde innstilt på gjenvalg av sittende valgkomité. Den ble enstemmig gjenvalgt. Valgkomitéen består etter valget av: Leder Sigmar Myhre Tysvær Gjenvalg 1 år Medlem Rasmann Polden Eigersund Gjenvalg 1 år Medlem Einar Sanstøl Jåttå og Hinna Gjenvalg 1 år Vara Mari Anne Næsheim Hall Lura Gjenvalg 1 år Revisor ble ikke valgt, da RHÆ vil fortsette å bruke firmaet Thorsen, Wigestrand & Co DA som revisor. 6. Kontingent Innstillingen fra styret var at kontingenten skulle forbli uendret. Dette ble enstemmig vedtatt. 7

8 7. Innkomne saker Det var ingen innkomne saker. Etter årsmøtets formelle del ble det en presentasjon av Historisk Forening i Rogaland (HIFO) ved Anne Tove Austbø. Foreningen har ca. 50 medlemmer her i fylket, og medlemmene jobber med historiefaget gjennom høyere utdanning, kulturinstitusjoner eller skoleverket. HIFO ønsker gjerne et tettere samarbeid med RHÆ, og interesserte kan studere HIFO nærmere på deres hjemmesider Suldal Sogelag ved Karl Ohm orienterte om 2 aktiviteter i lokallaget: Fletting av kjiper Laget hadde gjennomført 20-timers kurs i fletting av kjiper med en dyktig kursleder. Interesserte kan kontakte sogelaget for detaljer. Sikring av innsamlede stedsnavn Inge Særheim ved Universitetet i Stavanger har en stor samling med stedsnavn hvor bare en liten del er publisert. Suldal sogelag hadde tatt ansvar for navn fra sitt område og fotografert digitalt alle kart og navnelister. Dette materialet er nå sikret for ettertiden og overlevert teknisk etat i Suldal kommune. Ohm oppfordret andre lokallag til å kontakte Særheim for å få gjort en tilsvarende jobb for sitt eget område. Det ble kommentert at dette var svært viktig informasjon for alle lokallagene, og at man måtte bli enda flinkere til å utveksle erfaringer på tvers av lokallagsgrensene. Både Sydvesten og RHÆs hjemmeside kan brukes til dette. Årsmøtet samlet. Foto: Birger Lindanger. 8

9 Omvisning i Skudenes. Foto: Birger Lindanger. Fylkesstyret ble også av årsmøtet bedt om å komme i gang i god tid med planleggingen av RHÆs 100-årsjubileum i Styret har allerede satt ned en egen komité til dette. Leder Birger Lindanger informerte deretter om at Rigmor Hasle Amundsen nå sluttet i RHÆ etter 15 års innsats for historielaget. Laget har i løpet av hennes arbeidsperiode sett en stor vekst og utvikling, både økonomisk og organisatorisk. Leder takket for innsatsen gjennom 15 år og overrakte blomster og gave på vegne av RHÆ. Rigmor takket for seg. Deretter fulgte en kort presentasjon av den nye organisasjonssekretæren Tove Solli. Birger Lindanger takket deretter vertskapet Skudenes Historielag for et utmerket arrangement og overrakte et historisk kart som påskjønnelse. Årsmøtet ble avsluttet med at Berith Sørensen Rosenberg fra Sandnes historie- og ættesogelag ønsket RHÆ velkommen til fylkesårsmøte i Sandnes i

10 en litt spesiell bystyremiddag i gamle dage fortalt av Njål vigesdal, sandnes historie- og ættesogelag Min morfar het Gunvald Rasmussen og var ordfører i mange år for Venstre i gamle Sandnes kommune. Jeg har et spesielt minne som forteller litt om forholdene i politikken tidlig på 1950-tallet. De politiske lederne på den tiden hadde nok ikke noe særlig støtteapparat til å ordne opp i de mange gjøremål som fulgte med det politiske liv og budsjettene var nok ganske sparsommelige. I alle fall husker jeg at morfar en gang spurte min far, Tor Vigesdal, om han kunne hjelpe til med et lite transportoppdrag i forbindelse med bystyrets avslutningsmiddag jeg tror det kan ha vært i Og jeg fikk være med på turen. Oppdraget var å hente bystyrets middag, som ble tilberedt i 2. etg i Høyland Sparebank, der det var et stort kjøkken og flinke kokker. Her var det også en stor festsal der bondelaget hadde sine sammenkomster. Lokalet ble også brukt til juletrefester og mye annet kjekt. Middagen skulle vi transportere i min fars nye varebil av typen Opel Olympia og kjøre til Sandnes Sparebank i Langgadå 72, der Bystyret skulle ha middag i festsalen. Da vi ankom Høyland Sparebank var gryter og skåler med middag, sauser og grønnsaker i ferd med å bli klargjort til transporten. Til dette formål ble det brukt appelsinkasser som var praktisk siden det var to rom som ga god støtte for grytene. Men sterke var disse kassene ikke. Jeg stod nede i 1.etg og så opp den bratte trappen til 2. etg. Da to karer med en slik kasse mellom seg tok første trinnet ned trappen skjedde uhellet. Kassen røk og grytene og skålene traff øverste trinnet og sendte sitt velsmakende innhold nedover trappen. Jeg vet ikke helt hva bystyret skulle få til middag, men det kan ha vært kjøtt og suppe eller frikasse. Jeg husker i alle fall at kålrabi, gulrøtter og kjøttstykker kom hoppende nedover trappen mot meg. Rett etter kom sausen eller suppen rennende litt mindre for hvert trinn - men nok til at det dryppet litt på golvet helt nede i 1. etasjen der jeg sto. Alle visste nøyaktig hva som måtte gjøres. Innsatsen med å plukke opp maten og få alt på plass i grytene igjen gikk lynraskt. Da vi satt i bilen på vei gjennom Langgadå med den oppsopte bystyremiddagen bak i varerommet, formante far meg : Nå seie du ikkje te morfar ka så skjedde med middagen. Men et par uker senere kunne jeg ikke holde meg og fortalte alt til morfar. Dette tok Gunvald med den største sinnsro: der var ingen så naua noge av det. 10

11 Nytt historielag Den 26. mai ble det startet et nytt historielag på Figgjo. Vi vil presentere laget i neste nummer av Sydvesten. Sandnes får nå sitt fjerde lokallag, og vi ønsker lykke til med arbeidet. Hillevåg historielag Høstprogram 2009 Tirsdag 25. august kl Lørdag 19. september Torsdag 24. september kl Tirsdag 27. oktober kl Lørdag 7. november Tirsdag 24. november kl Torsdag 10. desember kl Øystein Døvik forteller om Jærbanen Lørdagskafe Bjarne Fjermestad forteller om trolleybusser. Tore Kopren (og muligens Elisabeth Schanche) forteller historien til dagens Stavanger Universitetssykehus. Lørdagskafe Hanna de Vries Stavland holder et kåseri med tittelen Nina Griegs fødselsdag. Hillevåg historielag markerer 10-års jubileum Samtlige av våre møter finner sted i Frida Hansens hus Frida Hansens vei 7. Sandnes historie- og ættesogelag Høstprogram 2009 Dersom ikke møtestedet er spesielt nevnt holdes møtene i Kartevollrommet, 4 etasje i Sandnes bibliotek. Styret vil også forsøke å annonsere møtene i Sandnesposten og Stavanger Aftenblad. Mandag 7. september: Mandag 5. oktober: Mandag 2.november: Det første møtet til høsten blir et besøk til Krigshistorisk museum, Sola. Fremmøte på Ruten kl for de som ønsker skyss. Møtet vil være om IOGT i Sandnes og Godtemplarnes hus i Storgata. Frode Sagland forteller om avholdsbevegelsens historie og betydning i Sandnes. Møtet vil bli holdt i Godtemplarnes hus. Utvandringen til Amerika ved Tarald Oma og Ole Jone Eide. Desembermøtet blir lørdag , da vi tar sikte på å ha et julemøte på Vitenfabrikken sammen med Vitenfabrikkens venner. 11

12 dramatikk fra flørliheia av Reidun Haaheller valsgård I vår tid tenker vi gjerne på Kjerag og dramatikken rundt basehoppingen i forbindelse med sørsida av Lysefjorden. Men i første del av det 20. århundre begynte utbyggingen av strømforsyningen som etter hvert skulle forsyne store deler av Rogaland med elektrisitet. Mange hverdagshelter var med og sleit med tunge løft uten maskiner som vi tar som en selvfølge i dag. Supersterke mannfolk som min oldefar Jonas Håheller og Kristen Helmikstøl fra Songesand. Om Jonas vet jeg at han kunne bære 2 ruller med kabel, en på hver skulder. Hver av dem veide 75 kilo! Denne historien er fortalt av Johannes Grøtte fra Helle, som er av generasjonen etter disse, men som likevel deltok i arbeidet oppe i heia en tid. Senere begynte han å jobbe på Lysefjordbåtene, og endte opp som skipper. Under 2.verdenskrig, omkring 1941/42, begynte Stavanger elektrisitetsverk utbyggingen av dammer til kraftforsyningen via Flørli. Johannes kom med i dette arbeidet sommeren 1942, sammen med tre andre karer fra Helle. Det var Selmer Hagen som var søskenbarnet hans, Ingvar Birkedal og Gunleif Helle. Johannes og de tre andre gikk fra Helle oppover fjellet i Espedalen søndag kveld for å rekke jobben mandag morgen. Turen tok 6 timer og han hadde full oppakning med mat for hele uka. Maten hadde mor hans gjort i stand. Det kunne være stekte kjøttkaker, fisk, poteter, brød og smør. Fra Vindalshalsen var det bratt oppover. Derfra gikk de videre innover heia. Ved Vierkveven var det ei brakke der de bodde. De gjorde ikke noe opphold på turen, bare gikk på. Fredag ettermiddag gikk de tilbake, da var det lettere, maten var spist opp og det var nedover bakke, så de brukte bare 3 timer. Arbeidet deres gikk ut på å klargjøre grunnen der demningen skulle støpes. De måtte fjerne lyng, torv og jord slik at de kom helt ned på fjellet. Det var også et annet arbeidslag som arbeidet i de samme traktene. Det var bl.a. Kristen Helmikstøl, brødrene hans Jonas og Mikal Helmikstøl og Johannes Songesand. De hadde litt andre oppgaver. De hadde måttet gi inn anbud på jobben. Den gikk ut på å kjøre inn tømmer til høyspentmaster. Disse var 12 meter lange. Telefonmastene var 6 meter. En av den som la inn anbud var Rasmus Watne fra Forsand. Han hadde hest. Han ville dra tømmeret innover med et såkalt drog etter hesten. Men det var Mikal, Kristen, Jonas, Johannes og en til som fikk dette anbudet. Stolpene ble dradd opp fra Flørli med trallegangen. De ble kjørt fra Dammen like over Flørli til Kanalen med traktor eller hest. Derfra måtte de store stolpene bæres av to mann, en i hver ende. Til telefonstolpene var det nok med én mann. De la fra seg stolpene med visse mellomrom der de skulle reises. Turen tok ca. ½ time til 3 kvarter. En fredag morgen våknet Selmer Hagen med store smerter i magen. Det var klart at han måtte til lege, men det var ikke så enkelt. Han klarte å gå et stykke. Da han ikke orket mer, dro Johannes ham inn under en heller. Ved hjelp av stokker og en reinsdyrskinnpose som de fikk tak i ved Kanalen, 12

13 fikk de laget ei båre. Det tok mange timer å komme til folk, med fire mann som bar og to i reserve som skiftet på å bære. De gikk mot Espedalen. Fra Kanalen hadde de ringt sykehuset. I Øvre Espedalen kom doktoren og møtte dem. Han hadde bil, og de fikk lagt mannen inn i bagasjerommet og kjørt ham ned til Forsand. Doktorskyssen fraktet ham over fjorden. På Høle sto sykebilen og ventet, så gikk det i full fart til Rogaland sykehus der det ble konstatert sprukken blindtarm og bukhinnebetennelse. Rett på operasjonsbordet bar det, og livet ble reddet. Han levde i mange år etter dette, takket være gode arbeidskamerater. Johannes Grøtte ved roret. Et puslespill for lange sommerkvelder I år vil vi tilby leserne av Sydvesten å være med og legge et lite puslespill, og vi spør så enkelt så enkelt: Hvem er foreldrene til Seri Eriksdatter Frafjord? Seri (ca /4-1836) var gift med Asbjørn Bjørnson Frafjord, og vi finner familien omtalt i boka Gjesdal 1 indre del side 76. Alle hjelpemidler er selvsagt tillatt i en slik jobb, men vi vil og oppgi en kilde som er mindre brukt. Det er fadderene til barna. Her finner en nok folk fra både Asbjørn og Seri sine familier. Og det å sortere disse folkene inn i Asbjørn og Seri sine respektive familier vil gi de små grå noe å bryne seg på mens en tusler mellom hengekøya og plenklipperen. Finner du ut av puslespillet, vil vi gjerne ha svaret til Sydvesten i neste nummer. Her er barna med fadrer: 1. Bjørn. Faddere: Inga Frafjord, Guren Frafjord, Tormod Rossavik, Ole Brådland, Tore Helle. 2. Berita. Faddere: Ingeborg Rossavik, Kristi og Guren Frafjord, Ole og Mads Frafjord. 3. Ingeborg. (Etter mormor???) Faddere: Ådne Brådland, Tolleiv Kommedal, Guren Kommedal, Sissel Rossavik. 4. Gurå. Faddere: Inga og Eli Frafjord, Berta Frafjordøyren, Bjørn Rossavik, Bjørn Frafjord. 5. Bjørn. Faddere: Siri Frafjord, Eli Frafjord, Bjørn Rossavik, Tormod Dirdal, Ole Frafjord. 6. Liva. Faddere: Tormod Frafjord, Osmund Molaug (Molhou), Berita Tormodsdt, Eli Jakobdt, Liva Olsdt. 7. Bjørn. Faddere: Ola Halvorsen Frafjord, Torstein Vermundsen Frafjord, Asbjørn Svensen Egeland, Eli Jakobdatter Frafjord, Berta Tormodsdt Frafjord. 8. Sissela. Faddere: Tormod Bjørnson Frafjord, Tormod Bjørnson Frafjord, Berta Tormoddt. Frafjord, Inga Guttormdt. Frafjord, Inga Larsdt. Rossavik. 9. Erik. Faddere: Tormod Frafjord, Torstein Frafjord, Ole Brådland, Inga Frafjord, Berta Asbjørnsdatter Frafjord. 13

14 minner frå krigsåra på tengesdal i bjerkreim Den 9. april, då tyskarane kom, sette far oss til å gjera rein landkummen. Me måtta ha ein sikker stad å vera om det skulle koma til kampar med kanonar og bombing. Me hadde høyrt på radioen korleis dei for fram i Polen då dei rykte inn der. Denne første krigsdagen hugsar eg me såg dei norske flya som for sørover frå Sola. Me høyrde drønna frå bombinga då tyskarane bomba flyplassen. Det var Arnold sin tur til å kjøyra mjølka denne dagen. Då han kom mest ned til Hestvadbrua, såg han det stod tyske vaktar der. Han vart så redd at han snudde sporenstreks og kom heim att med mjølka. Me fekk drikka mykje mjølk den dagen. Bestefar til kronprinsesse Mette Marit var elles styrar på meieriet i Egersund den gangen. Han slutta ganske fort, og med fekk ein ny styrar frå Heskestad som var NS og fekk namnet Fløte-Hitler. Dagen etter krigsutbrotet hadde nokre Opstadfangar rymt, dei var på veg austover. Lensmannen vår, Kjetil Gjerdrem, hadde nok ei travel tid på grunn av at tyskarane hadde overteke. Han ringde til meg og ba meg sykla til lensmann Mjølsnes i Eigersund for å seia til han måtte prøva å ta dei rømde Opstadfangane. Du veit eg var redd, eg visste at tyskarane stod vakt ved Hestvadbrua. Men det gjekk godt, eg vart ikkje stoppa. Tyskarane bygde opp eit svært forsvarsverk her på Tengesdal. 7 maskingeværstillingar vart anlagde. Frå den første bakken på Hetlandsvegen og ned mot Eikevatnet låg tre av dei. Ein låg i bakken ovanom brnr.3. På andre sida av elva låg det ein ved Bårestadsteinen, rett over for Vaulebrua. Ein låg oppunder Husafjellet, og den siste oppunder fjellet mellom Ferjo og fossen. For at dei skulle koma lett til denne siste, bygde tyskarane ei trebru over elva i Kleivafossen. Ho var på same staden som den nederste brua er i dag. Dei fikk ikkje nytta denne lenge; i den første flaumen for ho. Ho vart sliten frå kvarandre og dreiv i land på strendene nedetter. Materiala forsvann fort, det var ikkje mange stokkane tyskarane fekk tak i. I tillegg til MP-stillingane sette tyskarane opp piggtrådsperringar: Frå Eikevatnet nordvest for Agnafed, tvers over Hetlandsvegen, mellom gnr.3 og 4 ned til Livarshølen. På andre sida enda ho opp under Husafjellet ved MG-stilinga der. Medan tyskarane heldt på med dette arbeidet på Søra Tengesdal, traff dei på Jon. Han var i ferd med å slå høy med ein gammal slåmaskin som ikkje ville virka. Han var ikkje godt i lag. Ein av soldatane kom bort og og spurde om maskinen var kaputt. Tyskland kaputt, svarte han tvert. Dette lika ikkje tyskarane, men han fekk vera i fred då. Dagen etter kom dei att og ville låna ei kjerre. Nei, det var plent umuleg. Han skulle ha kjerra sjølv, han skulle til Egersund med ulla. Men då far min kom og henta mjølka, sa han seg viljug til å ta med ulla på mjølkekjerra. Kjerra til Jon vart ståande ubrukt. Dette såg tyskarane og lika det lite. Då det leid utpå dagen vart Jon arrestert. Han vart sitjande i vedhuset ved skulehuset til kvelds. Då vart han frakta til Egersund. Nasipolitiet her tok han med tog til Stavanger. Der var han visst til forhøyr eit par dagar før han kom heim att. Då tyskarane kom til Tengesdal for å byggja forsvarsstillinger, rekvirerte dei skulehuset og bustadhuset på Tingvoll. Skulehuset hadde dei ikkje lenge, men på Tingvoll huserte dei visst i mest eit år. Dei som var her, høyrde til ei avdeling som var stasjonert på Dalheim på Helleland. Mellom 40 og 50 14

15 soldatar budde på Tingvoll. Kokken som dei kalla Fips, koka maten i kjellaren. Han snakka norsk og sa han var ein forkjempar for Hitler. Når krigen var over, lova han å koma attende på ferie. Men då vil du nok ikkje kjenna meg, la han til. Han har aldri kome tilbake. Avdelinga hans vart send til austfronten, han enda vel sine dagar der. Ein annan av soldatene heldt på å tørna heilt gal då dei fekk ordre om å dra til austfronten. Han sa han hadde hatt tre brør, alle var drepne i krigen. Eg spurde om han ikkje kunne kappa av seg ein finger så han slapp å reisa? Nei, det var ikkje tale om. Då vart han skoten på flekken, for det vart rekna som sabotasje. Tyskarane hadde med seg ein eldre bonde som var utlånt frå avdelinga på Slettebø. Han var oppsett med hest og kjerre og frakta stein til bygginga av MP-stillingane. Eg trur han kom frå Elsås. Han vantreivst, lengta heim og var redd for tyskarane. Når me mjølka i fjøset, kom han både morgon og kveld og måtte få vera med. Ein morgon kom han og såg veldig glad ut. Han kviskra til oss at nå hadde Italia kapitulert, nå var det snart slutt på krigen. Men då ein flokk soldatar kom inn i fjøset for å henta vatn, stod han og hoppa og skreik om dei elendige makaronisoldatane. På Røysland og Fjermeland var det og soldatar. Dei budde først i sanatoriet til dei fekk reist ei mannskapsbrakke. Det vart bygd tre store brakker. Grunnen var av betong, den eine står ennå. Dei to andre gjekk til fylling då den nye vegen kom. Desse brakkene vart brukte til ammunsjonslager. Eg hugsar og nokre mindre brakker, men eg veit ikkje kva dei vart brukte til. Her ved sanatoriet hadde dei og eit flere meter høgt vakttårn. Direkte krigshandlingar var eg ikkje vitne til. Men ein dag kom ein armada av fly inn frå vest. Nokre enorme bombefly. Dei for austover og slapp bombelasta over gruvene i Knaben. Tyskarane trudde visst dei hadde slept ned fallskjermsoldatar og, difor samla dei saman alle dei bussane og bilane dei kunne få tak i og frakta ei mengd med soldatar til Knaben. Eg hugsar me satt og åt mellommat då det kom ein tysk motorsykkel med ein soldat bakpå. Han kom rett inn i stova og sa at far måtte ta bilen og kjøra til Knaben, nå på timen. Han fekk ikkje noko lass, men skulle kjøra bak og plukka opp dei som vart ute for uhell. På Knaben måtte dei fleste vera ei veke. Men Lars Heigrestad og far fekk ikkje reisa heim. Arnold Tengesdal var der og, med den vedgassdrivne bussen sin, Ladejarl. Han fekk reisa. Far avtalte då med ein i Knaben som lova å kjøra vår bil om det trongs. Så då Arnold for heimover, låg far på golvet i Ladejarl, tyskarane måtte ikkje sjå han. Ei tid etter kom sjåføren frå Knaben tilbake med bilen. For å sleppa meir tyskartransport, tok far ut den eine bakakslingen og erstatta han med ein gammal avbrekt ein. På inspeksjonen kunne då tyskarane sjå at bilen var ubrukeleg. Han fekk stå i fred til krigen var slutt. Ein gong vart det faktisk retta kanoneld mot Tengesdal. Kanonane stod på Gjermestad og Øksnabø. Tyskarane hadde skyteøving med desse, og dei klarte beint fram å skyta av vassrøyret på E-verket vårt. Vatnet kom fossande ned Fosslibakken og reiv opp heile vegen nedetter. På Litla Ege såg dei herråda og ringde til oss. Så lukka var at me hade storfint framande: Ein høgare tysk offiser kom syklande, sa han høyrde til i Kristiansand og hadde nokre dagar fri. Då me fekk telefon om skadeverket, låg han og sov på ein stabel med celluloseballar som me hade liggjande i gardsrommet. Me vekte han og fortalde om vatnet som var laust. Me ba han få slutt på skytinga. Han tok da telefonen, og ikkje lenge etter stilna kanonlarmen. Vatnet vart stengt og vegen reparert. Turbinen kom og i sviv etter kvart. Det var ikkje så lett å halda seg orientert om korleis det stod til i verda under krigen. Avisene vart sensurerte og radioene vart tekne av tyskarane. Me skulle ikkje få høyra frå England, kongen og den norske regjeringa. På Hellvik hadde ein gjeng lurt unna ein radio, men så rymde dei, og Trygve Kalveskog fekk radioen. Men her kunne me ikkje bruka han, med hadde berre likestraum. Me kontakta så Torleif Ege som hadde den straumen som skulle til. Ein mørk kveld tok me apparatet i ein pappøskje og for til Ege. Sauehuset til Torleif var murt opp av ein dobbel steinmur. 15

16 Det vart brukt både til gjødselløe og sauhus. Me fekk ut ein stein og fekk klemt radioen inn. Då radioen var på plass, klinte me godt til med hevd. Ledning tok me opp i eit hol i toppen av muren. Det elektriske anlegget var av den gamle typen med enkle ledningar. Me skrapa eit lite hakk på dei, så var det berre å hekta på. Kona til Torleif, Alfhild Fuglestad, sat i huset og heldt vakt. Såg ho mistenkjelege skapningar, tok ho ut sikringane. Sauene til Torleif har vel aldri vorte vurderte så nøye nokon gong, kveld etter kveld. Jau, me måtte ta oss i vare for mangt under krigen, tyskarane og nazipolitiet skulle ha kontroll med alt. Eg hadde lurt unna to sekker med kveitekorn under ein stor stein oppe i skogen, noko som skulle vore levert til tyskarane. Men trur du ikkje at tyskarane fann det! Ein av dei som snakka norsk kom og fortalde meg det. Eg sa då at det var mitt, men dei måtte ikkje seia noke til det norske politiet. Dei gjorde ikkje meir med det heller, heldigvis. Me måtte og vera varsame med korleis med oppførte oss mot dei norske nazistane. Dei kunne hemna seg om dei følte seg fornærma. Eg hadde ein slektning i Stavanger som hadde slutta seg til dei. Han var sjåfør for Gestapo. Ein gong han hadde kjørt dei til Egersund, kom han opp til oss for å venta. Me var litt redde han, så me måtte berre be han inn. Me satt nett og åt mellommmat, og han fekk og. Då sa han at far kunne gå ut og tappa bensin av gestapobilen. Det torde ikkje far. Men bestemor var gammal og uredd. Ho tok til å irettesetja han. Han burde skjemmast som gjekk Gestapo sine ærend. Du skal berre sjå korleis det går med deg når tyskarane må ut. Og det pakket skal snart ut. Han svara ikkje noko på det. Nede på Eie var det og ein nazist. På Ege hadde han ei jente han sprang etter. Den gongen var det ikkje kjørbar veg frå Gådå til Ege, så han sette bilen i Gådå når han gjorde hanebein. Ein kveld var me ein flokk ugdommar som skulle gå over Egeheia til juletrefest på Heigrestad. Då stod bilen til nazisten i Gådå. Me kunne ikkje dy oss, me måtte gjera han eit spikk. Han måtte nok gå til Eie den natta, og han lika det ikkje. Eit par dagar etter fekk me Gestapo på dør. Dei skulle forhøyra oss. Me var jo heilt uskuldige, hadde inga aning om kven som hadde skubba bilen utfor vegen. Me hadde ein dreng som heitte Ole Versland då, og politiet spurde etter det namnet. Far til Ole hadde same namnet, og far min var svært hjelpsam med å forklara kor han budde. Men det var altså den gamle Ole Fortald av Reier Tengesdal, født Per Olav Tveita død Vi har nettopp mottatt den triste meldingen om at Per Olav Tveita er gått bort i en alder av 65 år. Han døde under et opphold i Haydom, Tanzania, der han har vært med på å bygge opp realfagavdelingen til Haydom Secondary School. Akkurat nå var han i ferd med å avslutte semesteret der han har undervist i matematikk i snart et halvt år. Han likte seg så godt i Afrika, og spesielt i Haydom, at han alt snakket om å ta et nytt engasjement der til høsten men slik skulle det altså ikke gå. Per Olav likte å skrive og det falt ham meget lett å formulere seg. Han skrev flere brev hjem fra sitt nåværende opphold i Haydom brev til både venner og til media. Selv om Per Olav var utdannet realist, stod hans hug gjerne til de humanistiske vitenskaper. Det er som en drivende organisatorisk kraft innenfor Madla historielag at han har gjort seg velkjent innenfor historielauget. Han var ikke redd for å ta initiativ og ble straks lagt merke til i de fora han var medlem. Han har en stor del av æren for at Madla historielag kan skilte med over 400 medlemmer. Per Olav vil bli dypt savnet. (John A. Aasland) 16

17 per olav tveita: et lite glimt fra afrika For tiden arbeider jeg som lærer i fysikk ved en videregående skole i det lille bush-samfunnet Haydom i Tanzania. Akkurat som i Zimbabwe varte det ikke lenge før interessen for lokalhistorie ble vakt. Dette har også sammenheng med at alle de afrikanske landene jeg kjenner søker for tiden etter å kartlegge sin egen, før-koloniale historie. Ndebelene i Vest-Zimbabwe gjør det, mens her i Haydom er det hele fire stammer med ulikt språk og ulik kultur som søker etter sine røtter: Iraqwer, Hadzabeere, Datogaer og Bantuer. Årsaken til denne interessen er ikke vanskelig å skjønne når en leser litt i historiebøkene som skoler bruker: De er i hovedsak skrevet av engelskmenn, og det er lagt europeiske kriterier til grunn for historiefortolkning. Nå vil afrikanere skrive sin egen historie, og de begynner gjerne lokalt. Mange afrikanske stammer har først i det siste utviklet egne skriftspråk. Dette betyr at overleveringen av historie har skjedd muntlig fra generasjon til generasjon. Her i Tanzania har en fått Swahili som nasjonalt språk, og det gir en glimrende felles grobunn for å samle inn lokalhistorie og fortellinger fra de forskjellige stammesamfunnene. Når en sitter om kvelden og hører de eldste berette sine versjoner av hva som har skjedd, er det ofte helt annerledes enn det som britiske historikere har nedskrevet. På denne måten vil afrikanere hevde sin egen selvfølelse og nasjonale-/lokale stolthet. Dette kan være godt å bygge på i utviklingsfaser som ikke går så altfor fort her nede. Her på Haydom med ca innbyggere, bygges nå et større kultursenter hvor alle fire stammene er godt representert. Det skal delvis være museum med eldre gjenstander og synliggjøring av byggeskikker og tradisjoner, men også et forum for fredelig samarbeid og felles utvikling. Ideen er god, og den fungerer. Jeg var sist her i Haydom for 10 år siden og spør meg selv: Har det skjedd noe siden da? Lite, bortsett fra at alle flyr rundt med mobiltelefoner. Den økonomiske utviklingen står i stampe. Og landene er like bistandsavhengige som tidligere. Jeg begynner å helle til den oppfatning at direkte stat til stat hjelp ikke fungerer. Pengene blir ofte borte på veien, enten for å betale renter og avdrag på gjeld eller på annet mystisk vis. Det finnes selvsagt unntak slik som ved større byggeeller industriprosjekter. FN, World Vision, misjonen og de mange frivillige organisasjoner gjør en utmerket innsats som ofte er basert på idealisme. Men det er helt opplagt at skal det skje en positiv utvikling i det Afrika som jeg kjenner, så må de i større grad bygge på egne krefter. Utvikling av skole- og helsevesen må stå sentralt, og det må utformes politiske retningslinjer som kommer folket til gode, ikke bare en elite. Landene må også i større grad få hånd om utvinning og foredling av egne ressurser og å komme inn i gode handelsdialoger. Dette er forresten ikke helt enkelt når en ser hvordan multinasjonale selskaper, kinesiske og vestlige, tar hånd om det meste. Det er gjerne i en slik sammenheng en ser den virkelige verdien av opplæring i egen historie på lokalplan. En kan utvikle en viss stolthet og samhørighet som kan tas med når større avgjørelser blir tatt. For Madla Historielags Internasjonale Komite, MHIK, har det vært svært interessant å se hvordan dette er blitt taklet i utviklingslandene Zimbabwe, Nord-Thailand, Ukraina og nå i Tanzania. 17

18

19 KAMPANJE: SPESIALTILBUD TIL MEDLEMMER I BYHISTORISK FORENING I STAVANGER Kraft, mod og haab. Sigval Bergesen samfunnsbygger av 1905-generasjonen Helge Ole Bergesen Veil. pris: kr. 348,- Medlemspris: kr 149,- NYE BØKER: Veil kr 595,- Nå kr 395,- Alexander L. Kielland «I slekt med hele byen» Gunnar A. Skadberg Veil. pris: kr. 295 Medlemspris: kr 95,- Et på kjøkkenet i Rogaland Marit Størseth (red.) Veil. pris: kr 375,- Medlemspris: kr 229,- Fjordabåtene Rutebåter, ferjer og hurtigbåter i Rogaland Jone Laugaland Veil. pris: kr 395,- Medlemspris: kr 149,- Den lengste historia Rogaland f.kr e.kr. Tor Obrestad Veil. pris: kr 395,- Medlemspris: kr 149,- «Øve dammen i Junaiten» Gunnar A. Skadberg Veil. pris: kr Medlemspris: kr 195,- Stavanger byleksikon Veil 595,- Medlemspris kr 395,- Veil kr 295,- Nå kr 195,- Dikt i utvalg Gunnar Roalkvam, tegninger av Per Dybvig Veil kr 295,- Medlemspris kr 195,- Bøkene kan kjøpes ved henvendelse til Rogaland Historie- og Ættesogelag i Bergelandsgt 30. Fotografi frå Ryfylke Morten Heiselberg og Ola Søndenå Veil. pris: kr 395,- Medlemspris: kr 175,-

20 B-BLAD Returadresse: ROGALAND HISTORIE- OG ÆTTESOGELAG Bergelandsgt. 30, 4012 Stavanger Tlf Gårdshistorie er spennende! Lag en gårdshistorie i Embla Familie og Slekt Lag egne setninger i bokutskriften for hvert stedsnavn Egne preposisjoner og fraser for hvert enkelt stedsledd Bruk en stedsnavnsmal Sett inn mange bilder av gården Gården kan ha flere forskjellige navn Seks forskjellige stedsnavnsdeler Skriv historien til gården Programmet viser automatisk alle personer og familier som har hatt noe med gården eller stedet å gjøre. Hvem som er født der, har flyttet til stedet, har hatt skifte på gården, har giftet seg der osv. Besøk oss på Internett - Kun kr. 890,- Embla Familie og Slekt er et fullnorsk slektsprogram, gøy, spennende og er meget enkelt å bruke!