Forvaltningsmodell IE-1003

Transkript

1 Forvaltningsmodell Nasjonal forvaltningsmodell for e-helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling i helse- og omsorgstjenesten IE-1003

2 Kolofon Publikasjonens tittel: Nasjonal forvaltningsmodell for e-helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling Utgitt: November 2016 Utgitt av: Direktoratet for e-helse Kontakt: Postadresse: Postboks 6737 St. Olavs plass, 0130 OSLO Besøksadresse: Verkstedveien 1, 0277 Oslo Tlf.:

3 Sammendrag I Riksrevisjonens rapport «Riksrevisjonens undersøkelse om elektronisk meldingsutveksling i helse- og omsorgssektoren» Dokument 3:6 ( ) er det pekt på at status for innføring av elektronisk meldingsutveksling, avvikling av parallelle papirrutiner og nasjonale myndigheters styring, tilrettelegging og oppfølging av mål som sikker og effektiv elektronisk samhandling ikke er tilfredsstillende. Med bakgrunn i Riksrevisjonens rapport ble Program for felles Infrastruktur (FIA) etablert for å vurdere og gjennomføre tiltak som kan bedre samhandlingen på kort og mellomlang sikt, før én innbygger - én journal har blitt en realitet. Et av tiltakene er å etablere en nasjonal forvaltningsmodell. Målet er at myndighetene har en tydeligere og mer effektiv nasjonal forvaltning av e-helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling (meldingsutvekslingen), og at helse- og omsorgstjenesten har en betydelig større evne til koordinert endring av sine samhandlingsløsninger. Den nasjonale forvaltningsmodellen inneholder: Styringsmodell og relasjon til nasjonal styringsmodell for e-helse Overordnet forvaltningsprosess Kontaktpunkter til og informasjonskanaler fra nasjonal forvaltning Styringsmodell og relasjon til nasjonal styringsmodell for e-helse Nasjonal styringsmodell for e-helse er etablert for å styrke gjennomføringsevnen i IKT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten. Den nasjonale styringsmodellen består av Nasjonalt e-helsestyre (NEHS), Prioriteringsutvalget (NUIT) og Fagutvalget (NUFA). De nasjonale utvalgene tilrår nasjonal strategi, prioriteringer og strategiske veivalg for e-helse, som gir rammebetingelser for de nasjonale løsningene og forvaltningsstyringen av disse. Formålet med forvaltningsstyringen er å oppnå god og sektorforankret styring i forvaltningen av nasjonale løsninger, og å sikre at forvaltningen blir ivaretatt likt uavhengig av løsning og hvem som er eier. For sentrale nasjonale løsninger etableres det produktstyrer som anbefaler målbilde og veikart, prioriterer større endringsbehov og foreslår nye prosjekter til nasjonal e-helseportefølje for den enkelte nasjonale løsningen. Det foreslås å etablere et produktstyre for e-helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling. Det er Nasjonalt e-helsestyre som beslutter etablering av produktstyre og utpeker leder. Det foreslås en tre-deling av oppgavene på nasjonalt nivå: Produktstyret som foretar prioriteringer og bidrar til at beslutninger vedrørende utvikling, pilotering og innføring/utfasing av e-helsestandarder og fellestjenester er forankret på tvers av aktørene i helse- og omsorgstjenesten. Nasjonal forvaltning som gjennomfører aktiviteter knyttet til utredning, utvikling, endring, innføring og vedlikehold, og sørger for koordineringen på tvers av aktørene. Mange av aktivitetene krever involvering fra virksomhetene i helse- og omsorgstjenesten og systemleverandørene. Både Direktoratet for e-helse og Norsk Helsenett utfører forvaltningsoppgaver på nasjonalt nivå. Et koordineringsorgan som er det viktigste bindeleddet mellom forvaltningen og virksomheter, og som bl.a. bistår med vurderinger vedrørende nye behov eller problemstillinger, og gir innspill vedrørende kost/nytte- og konsekvensanalyser, risikoanalyser og planer for utprøving og innføring. Det foreslås at SamUT videreføres og utvides til å bli dette sentrale koordineringsorganet. 3

4 Overordnet forvaltningsprosess Det er utarbeidet en overordnet forvaltningsprosess som er inndelt i faser med tydelige beslutningspunkt mellom fasene. Hovedaktivitetene i hver fase er beskrevet med grunnlag, leveranser og ansvarsmatrise. Mange av aktivitetene krever medvirkning fra flere aktører. Prosessen dekker hele syklusen fra et behov oppstår til nye/endrede standarder eller fellestjenester er utredet, spesifisert, pilotert, utviklet, innført og i vedlikehold. Produktstyret blir forelagt beslutningsgrunnlag, og tar stilling til oppstart av de ulike fasene. Direktoratet for e-helse, som myndighetsorgan, tar beslutning basert på innstilling fra produktstyret. Kontaktpunkter til og informasjonskanaler fra nasjonal forvaltning Virksomheter i helse- og omsorgstjenesten, systemleverandører og andre har i ulike situasjoner behov for å kontakte Direktoratet for e-helse og Norsk Helsenett som utfører forvaltningsoppgaver på nasjonalt nivå. Kanalene må være tydelige. Det er også viktig å sikre at relevant informasjon når fram til aktørene, enten ved generell publisering, abonnementsordninger eller målrettet varsel ved spesielle behov. Anbefaling videre arbeid Dette dokumentet inneholder forslag til en versjon 1.0 av forvaltningsmodellen. Selve modellen må inn i et forvaltningsregime, slik at den blir fortløpende oppdatert når det gjøres endringer i forvaltningen. Direktoratet for e- helse foreslås som eier av modellen med ansvar for å gjøre oppdateringer når det er behov. I tillegg anbefales det å raskt utarbeide en versjon 1.1 av rapporten, som dekker sentrale områder som ikke er inkludert i versjon 1.0. Dette gjelder koordineringen innad i virksomhetsområdene og felles inn mot nasjonal forvaltning, bestilling eller koordinering av bestilling til systemleverandørene, samt finansiering av modellen. På sikt bør den nasjonale forvaltningsmodellens omfang utvides til å inkludere meldingsstandarder og andre samhandlingsstandarder som benyttes til register- og rapporteringsformål (mange-til-en kommunikasjon), eksempelvis e-resept, NAV, HELFO og Norsk pasientregister. 4

5 Versjonslogg Versjon Dato Endringsbeskrivelse Ansvarlig Utarbeidet første versjon av forvaltningsmodellen Prosjekt FIA samhandling, team forvaltning 5

6 Innhold 1 Innledning Bakgrunn og formål Omfang forvaltningsmodellen Om dokumentet 8 2 Bakgrunnsinformasjon Elektronisk meldingsutveksling og samhandling Hovedutfordringene Aktører Helse og omsorgsdepartementet (HOD) Direktoratet for e-helse (E-helse) Norsk Helsenett Virksomheter i helse- og omsorgstjenesten Systemleverandører Utvalg Samordnet utbredelse (SamUT) Kommunal utbredelse (KomUT) Rammebetingelser Forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten og Referansekatalogen for e-helse Norm for informasjonssikkerhet 13 3 Styringsmodell Nasjonal styringsmodell for e-helse Forvaltningsstyring av nasjonale løsninger Styring og koordinering av e-helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling Produktstyre Forvaltningen Koordineringsorgan Nettverk innen virksomhetsområdene 19 4 Forvaltningsprosess Overordnet prosess Ansvarsmatrise Identifisere behov Utrede Spesifisere Utprøve og evaluere Planlegge innføring Innføre Vedlikeholde 40 5 Kontaktpunkter og informasjonskanaler Kontaktpunkter Oversikt kontaktpunkt kontaktpunkter Norsk Helsenett kontaktpunkter Direktorat for e-helse Informasjonskanaler Norsk Helsenett Direktorat for e-helse 44 6 Anbefaling videre arbeid Fortsette arbeidet med en versjon 1.1 av modellen Implementering av modellen Andre anbefalinger 47 7 Vedlegg Ordforklaringer 49 6

7 1 Innledning Den nasjonale forvaltningsmodellen utarbeides som en del av Program for felles infrastruktur (FIA), og skal bidra til å nå målet om at elektronisk samhandling i helse- og omsorgstjenesten er effektiv og sikker, etterlever myndighetskrav og foregår enhetlig med høy tillit blant aktørene i sektoren. 1.1 Bakgrunn og formål I Riksrevisjonens rapport «Riksrevisjonens undersøkelse om elektronisk meldingsutveksling i helse- og omsorgssektoren» Dokument 3:6 ( ) er det pekt på at status for innføring av elektronisk meldingsutveksling, avvikling av parallelle papirrutiner og nasjonale myndigheters styring, tilrettelegging og oppfølging av mål som sikker og effektiv elektronisk samhandling ikke er tilfredsstillende. Med bakgrunn i Riksrevisjonens rapport ble Program for felles Infrastruktur (FIA) etablert for å vurdere og gjennomføre tiltak som kan bedre samhandlingen på kort og mellomlang sikt, før én innbygger - én journal har blitt en realitet. FIA Samhandling er et av prosjektene under programmet. FIA Samhandling har som mål å sørge for at elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren er effektiv og sikker, etterlever myndighetskrav og foregår enhetlig med høy tillit blant aktørene i sektoren. Et av tiltakene i FIA Samhandling er å etablere en nasjonal forvaltningsmodell. Den nasjonale forvaltningsmodellen skal inneholde: Styringsmodell og relasjon til nasjonal styringsmodell for e-helse Overordnet forvaltningsprosess som inkluderer hovedaktiviteter, roller, ansvar og beslutningspunkter vedrørende behovsutredning, utvikling, endring, innføring og vedlikehold av e-helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling Kontaktpunkter til og informasjonskanaler fra nasjonal forvaltning Forutsetningen for at virksomhetene i helse- og omsorgstjenesten skal kunne samhandle elektronisk, er at alle IKTsystemene benytter samme standardiserte løsninger for å få tilgang til opplysninger, for å dele informasjon eller for å utveksle informasjon. En standard arbeides fram i en prosess med bred involvering fra både virksomheter og systemleverandører. Beslutningen om å ta i bruk i standarden innenfor et område tas av myndighetene etter innhenting av råd fra berørte parter. Etableringen av en nasjonal forvaltningsmodell skal støtte opp under følgende effektmål: Myndigheter har en tydeligere og mer effektiv nasjonal forvaltning av e-helsestandarder og fellestjenester Myndigheter kommuniserer tydelig og koordinerer utvikling, endring, implementasjon og vedlikehold av e-helsestandarder og fellestjenester med virksomheters egen forvaltning av lokale og regionale løsninger. Helse- og omsorgstjenesten har en betydelig større evne til koordinert endring av samhandlingsløsninger Myndigheter, virksomheter og systemleverandører kan i langt større grad planlegge, avtale og kontrollere koordinerte endringer frem i tid slik at sektoren raskere er i stand til å møte nye eller endrede behov med betydelig lavere risiko for inkompatibilitet mellom løsninger. Helsepersonell og virksomheter har en mer effektiv oppfølging av feilsituasjoner ved meldingsutveksling Virksomheters IKT-personell og helsepersonell har tydelige ansvarsområder for hvilke feil de skal følge opp. Virksomheter benytter verktøy og forvaltningsorganisasjon til å avklare feilkilden raskere og sikrere. 7

8 1.2 Omfang forvaltningsmodellen Den nasjonale forvaltningsmodellen omfatter nasjonale e-helsestandarder for elektronisk meldingsutveksling mellom virksomheter i helse- og omsorgstjenesten, de underliggende standarder og teknisk/administrative kodeverk, og tilhørende fellestjenester for elektronisk meldingsutveksling. Innen standardiseringsarbeidet skilles det mellom det faglige informasjonsinnholdet og hvordan dette innholdet formidles eller gjøres tilgjengelig. I en meldingsstandard stilles det krav til et bestemt innhold beregnet for et bestemt formål og målgruppe. For å formidle dette innholdet benyttes grunnleggende standarder for sikker kommunikasjon når meldingen skal sendes. Fellestjenester er tjenester som muliggjør elektronisk samhandling og utveksling av informasjon. Det inkluderer også verktøy som skal bidra til å heve kvaliteten på meldingsutveksling eller generere statistikk. Standarder og fellestjenester som inngår er: Meldingsstandarder for elektronisk samhandling mellom virksomheter i helse- og omsorgstjenesten (mangetil-mange kommunikasjon) Dette inkluderer Henvisning, Epikrise, Pleie- og omsorgsmeldinger, Rekvisisjon, Svarrapport og Dialogmelding Grunnleggende standarder for elektronisk samhandling Dette inkluderer ebxml rammeverk, Hodemelding, Applikasjonskvittering og Tjenestebasert adressering Teknisk/administrative kodeverk Fellestjenester for elektronisk samhandling Dette inkluderer EDI-postkassen hos Norsk Helsenett, Adresseregisteret, Teknisk arkiv for standarder (Sarepta), Nasjonal database for kodeverk og begrepsdefinisjoner (Volven) og Meldingsvalidator Denne versjonen av forvaltningsmodellen inkluderer ikke meldingsstandarder som benyttes til register- og rapporteringsformål (mange-til-en kommunikasjon), eksempelvis e-resept, NAV, HELFO og Norsk pasientregister. 1.3 Om dokumentet Dette dokumentet beskriver nasjonal forvaltningsmodell for e-helsestadarder og fellestjenester. Dokumentet er inndelt i følgende hoveddeler: Bakgrunnsinformasjon med dagens hovedutfordringer, involverte aktører, noen relevante utvalg og informasjon om forskrift om IT-standarder i helse- og omsorgstjenesten og Normen Styringsmodell med forslag til hvordan området skal styres og koordineres Overordnet forvaltningsprosess med beskrivelse av faser og hovedaktiviteter med beslutningspunkter og ansvarsfordeling Kontaktpunkter og informasjonskanaler til og fra nasjonal forvaltning Anbefaling videre arbeid Forvaltningsmodellen har blitt utarbeidet i et delprosjekt under prosjekt FIA Samhandling. Arbeidet har blitt ledet av Direktoratet for e-helse, med prosjektdeltakelse fra Direktoratet for e-helse og Norsk Helsenett. En arbeidsgruppe med representanter fra virksomheter i helse- og omsorgstjenesten har bistått med innspill og vurderinger underveis. Det har blitt avholdt to heldags workshops og tre statusmøter med arbeidsgruppen. 8

9 2 Bakgrunnsinformasjon Elektroniske meldinger vil være bærebjelken for samhandling i helse- og omsorgssektoren i lang tid framover. I 2015 ble det sendt over 15 millioner basismeldinger over helsenettet. 2.1 Elektronisk meldingsutveksling og samhandling Pasienter i et behandlingsforløp kan ha behov for helsehjelp fra helsepersonell i ulike deler av helse- og omsorgstjenesten. Ved samtykke fra pasienten skal helsepersonell som har ytt helsehjelp gi annet helsepersonell opplysninger som er nødvendige og relevante for å sikre adekvat helsehjelp til pasienten. Virksomheter i helse- og omsorgstjenesten har benyttet elektronisk samhandling siden 90- tallet, da de første laboratoriemeldingene kom. Henvisning og epikrise ble tatt i bruk på 2000-tallet, og Pleie- og omsorgsmeldingene fra De nye meldingene ble utviklet i tett samarbeid med faglige miljø og fagforeninger som Den norske legeforening og Norsk Sykepleierforbund. Fra 2010 har det vært en eksplosiv økning i bruk av elektroniske meldinger. Nær alle virksomheter i helse- og omsorgstjenesten er blitt tilknyttet helsenettet. Eksempelvis ble det i 2015 sendt 15,5 mill. basismeldinger over helsenettet, mot 2,3 mill. i Tilsvarende økning har det vært for Pleie- og omsorgsmeldinger. Den elektroniske meldingsutvekslingen har vært sentral for å gjennomføre Samhandlingsreformen (2012), spesielt relatert til samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og pleie- og omsorgstjenesten for pasienter som er utskrevet fra sykehus, men som fortsatt har behov for helsehjelp. Forskning har vist at elektronisk meldingsutveksling bidrar til mer effektiv samhandling på tvers av kommune og sykehus. Kvaliteten på helsehjelp økes ved at bruk av elektroniske meldinger stimulerer helsepersonell til mer refleksjon omkring meldingsinnhold og mottakernes informasjonsbehov. Informasjonssikkerheten, som er en forutsetning for pasientsikkerhet, ivaretas på en bedre måte enn tidligere. Statens helsetilsyn gjennomførte våren 2015 nasjonalt tilsyn med fokus på samhandling mellom sykehus og kommuner. Tilsynet avdekket at informasjonsutvekslingen er en kritisk viktig faktor for å oppnå vellykkede pasientforløp. Elektronisk meldingsutveksling legger grunnlaget for tryggere utskrivning fra sykehus og reduserer risikoen for uheldig hendelser. 2.2 Hovedutfordringene Virksomhetene har gitt tilbakemelding på at meldingsutveksling mangler nasjonalt fokus i forhold til prioritering og koordinering. Det etterlyses en tydeligere myndighetsrolle. Revisjon, utvikling, pilotering og innføring av standarder krever ressurser fra både virksomheter i helse- og omsorgstjenesten og leverandører. Aktørene har opplevd lite forutsigbarhet i forhold til disse prosessene. Virksomhetene i helse- og omsorgstjenesten og deres systemleverandører må forholde seg samtidig til krav om utvikling/revisjon og innføring av mange ulike nasjonale løsninger som f.eks. elektronisk meldingsutveksling, e-resept, kjernejournal, kommunikasjon mot ulike helseregistre; fra Direktoratet fra e-helse, Helsedirektoratet, FHI, NAV m.fl. Til sammen er dette veldig ressurskrevende for alle involverte aktører. Dette skaper innbyrdes konkurranse mellom å få utviklet og implementert de ulike løsningene, det skaper behov for finansielle investeringer og gir kapasitetsproblemer både i virksomhetene og hos deres systemleverandører. Ansvarsfordeling, oppgaver og grensesnitt mellom de ulike aktørene er ikke tydelig definert. 9

10 Beslutning om revisjon eller utarbeidelse av ny standard gjøres i for stor grad uten tilstrekkelig underlag som konsekvensanalyser og kost/nytte vurderinger. Sektoren er ikke godt nok involvert i utredninger og beslutninger. Styringsstrukturen er ikke tilstrekkelig avklart, og SamUT har ikke tydelig nok forankring. Det er ikke alltid den som tar de største kostandene som får de største gevinstene. Det er mer krevende å implementere støtte for sending av en elektronisk melding enn mottak av meldingen, men gevinsten er størst for den virksomhet som mottar meldingen. Denne ubalansen gjør det vanskelig å innføre nye versjoner. Standardene er ikke tydelige og entydige nok, noe som kan medføre at leverandørene oppfatter fastsatte krav ulikt og dermed implementerer samme krav i en standard ulikt. Meldingsutvekslingen er i dag preget av lokale og regionale løsninger som i varierende grad etterlever myndighetskrav og dermed gjør meldingsutvekslingen lite enhetlig. Ulik implementering skaper problemer i bruk. Man har i dag en situasjon der det i flere system er gjort tilpasninger for å få samhandlingen til å fungere mot hver enkelt av de andre systemene. Det er en potensiell risiko for at retting i et system kan gi uheldige konsekvenser i kommunikasjonen med noen av de andre systemene. Forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten likestiller to versjoner av en standard. Dette vil kunne medføre at to virksomheter som begge følger forskriften ikke vil kunne samhandle elektronisk, fordi de har tatt i bruk ulik versjon av standarden. Det eksisterer ikke tilstrekkelig nasjonal styring som sikrer at de systemer virksomhetene benytter i samhandlingen faktisk følger forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten. Virksomhetene som ikke følger et eller flere av kravene i forskriften, kan søke om tidsbegrenset unntak for å kunne innfri krav. I praksis har det vist seg at kun få virksomheter søker om unntak fra fastsatte krav. Sektoren har også etterspurt forskriftsfestet sertifiseringsordning. Det mangler nasjonal koordinering eller støtte ved bestilling hos leverandørene. Det eksisterer heller ikke finansieringsordninger som forenkler leverandørhåndteringen. Bestillingene må håndteres av den enkelte virksomhet. Unntak er programmet EPJ-løftet, som koordinerer noen av bestillingene til leverandørene for fastleger. Dokumentet «Krav til meldingsutveksling» som ble utarbeidet i 2011 inneholder et sett med minstekrav for meldingskommunikasjon. Intensjonen for arbeidet var at dette dokumentet skulle bli et krav i Normen, men dokumentet er fortsatt veiledende inntil en slik ikrafttredelse besluttes. Virksomhetene i helse- og omsorgstjenesten ser det som en stor utfordring at det ikke er lover/ forskrifter som regulerer det ansvar den enkelte part har i forhold til elektronisk samhandling. Virksomhetene har gitt tilbakemeldinger om at det er utydelig hvor de skal henvende seg. Forvaltningsoppgavene er delt mellom Direktoratet for e-helse og Norsk Helsenett, og det er usikkert hvem som har ansvar for hva. Det er mange kanaler inn til Direktoratet for e-helse, og vanskelig å vite hva som skal meldes hvor. Det er spesielt utfordrende å finne ut hvor nye behov skal meldes, da dette gjerne skal meldes til enkeltpersoner eller kontaktpersoner i pågående prosjekt. Det etterlyses én kanal inn til E-helse, slik Norsk Helsenett har det. Rutiner for varsling av endringer er mangelfulle. Det informeres ikke tilstrekkelig om hvordan endringer av e-helsestandarder eller fellestjenester påvirker de enkelte aktørene/systemene. 2.3 Aktører Dette kapitlet gir en oversikt over aktører som er sentrale i forvaltningsmodellen Helse og omsorgsdepartementet (HOD) Helse- og omsorgsdepartementet har det overordnede ansvaret for at befolkningen får gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av blant annet bosted og økonomi. Departementet styrer helse- og omsorgstjenesten gjennom et omfattende lovverk, årlige bevilgninger og ved hjelp av statlige etater, virksomheter og foretak Direktoratet for e-helse (E-helse) Direktoratet for e-helse ble etablert 1. januar 2016 med utgangspunkt i e-helsedivisjonen i Helsedirektoratet og er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Direktoratet for e-helse skal bidra til at vedtatt politikk settes i verk på helse- og omsorgsområdet i tråd med føringene departementet gir. 10

11 Direktoratet har nasjonal myndighet og premissgiverrolle på e-helseområdet og skal være en pådriver i utviklingen av digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren. Som myndighet skal etaten ivareta en forutsigbar IKT-utvikling gjennom strategisk styring og nasjonal samordning i hele helse- og omsorgssektoren. Etaten skal legge dialog og involvering av helsetjenesten og leverandører til grunn for all utvikling av nasjonale e-helse- tjenester. Direktoratet for e-helse har ansvar for utvikling og forvaltning av e-helsestandarder. Dette betyr å prioritere, utarbeide, tilpasse og publisere standarder basert på behov fra målgruppene. Direktoratet for e-helse forvalter standarder som skal sikre at den elektroniske samhandlingen skjer på en sikker og effektiv måte. Standardene dekker flere ulike områder, bl.a.: Grunnleggende standarder for elektronisk samhandling. Det inkluderer ebxml rammeverk, Hodemelding, Applikasjonskvittering og Tjenestebasert adressering Meldingsstandarder for elektronisk samhandling mellom virksomheter i helse- og omsorgstjenesten Direktoratet for e-helse har etablert Utvalg for tjenestetyper i Adresseregisteret. Utvalget skal håndtere forespørsler fra virksomheter i helse- og omsorgstjenesten knyttet til oppretting av nye tjenestetyper, og bidra til å etablere nasjonale prinsipper som skal sikre enhetlig bruk av eksisterende og nye tjenestetyper. Utvalget har medlemmer fra spesialisthelsetjenesten, kommuner, Legeforeningen (allmennlege), Norsk Helsenett, Direktoratet for e-helse. Direktoratet for e-helse har programledelse for EPJ-løftet, et program som ble etablert som et brukernært samarbeid mellom Direktoratet for e-helse, Den norske legeforening og EPJ-leverandører. Programmet er finansiert ved avsatte midler fra normaltariffoppgjøret. EPJ-løftet legger vekt på bruk av nasjonale standarder Norsk Helsenett Norsk Helsenett er et statsforetak etablert og eid av Helse- og omsorgsdepartementet, og har i oppdrag å levere og videreutvikle en sikker, robust og hensiktsmessig nasjonal IKT-infrastruktur for effektiv samhandling mellom alle aktører i helse- og omsorgstjenesten. Norsk Helsenett har ansvar for å drifte Helsenettet. Helsenettet er en sikker digital arena for alle aktører i helsesektoren, hvor du kan kommunisere og utveksle personopplysninger og pasientinformasjon på en trygg og lovlig måte. Norsk Helsenett skal også bistå aktørene med utbredelse av elektroniske meldinger og ha et nasjonalt ansvar for forvaltning av elektroniske meldinger. Norsk Helsenett fasiliterer SamUT, som er et sentralt koordineringsorgan knyttet til utbredelse og bruk av elektroniske meldinger i helse- og omsorgssektoren. I tillegg har Norsk Helsenett ansvaret for KomUT, som er en nasjonal kompetanseorganisasjon/-nettverk med koordinatorer og samarbeidskommuner. Norsk Helsenett gjennomfører også kvartalsvise statusmøter med de regionale helseforetakenes IT-organisasjoner og KS, med fokus på den meldingsbaserte samhandlingen. Gjennom det nasjonale testsenteret skal Norsk Helsenett ivareta test og godkjenning av elektroniske meldinger i pasientjournalsystemene Virksomheter i helse- og omsorgstjenesten Det offentlige har ansvaret for helsetjenester til befolkningen. Ansvarsfordelingen mellom de regionale helseforetakene og kommunene er blant annet knyttet til graden av spesialisering av tjenestene. Spesialisthelsetjenesten Staten har overordnet ansvar for spesialisthelsetjenesten. De fire regionale helseforetak tilbyr via sine helseforetak spesialisthelsetjenester innen hver sin helseregion. Spesialisthelsetjenester omfatter somatiske og psykiatriske sykehus, poliklinikker og behandlingssentre, opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner, institusjoner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk, prehospitale tjenester, privatpraktiserende spesialister og laboratorieog røntgenvirksomhet. Spesialisthelsetjenester kan ytes av de regionale helseforetakene selv, eller ved at de inngår avtale med andre tjenesteytere. De regionale helseforetakene kan inngå avtaler med private virksomheter, både ideelle og kommersielle, for å realisere det som kalles sørge for -ansvaret. 11

12 Helse- og omsorgstjenester i kommunene Kommunens helse- og omsorgstjeneste omfatter offentlig organiserte helse- og omsorgstjenester som ikke hører under stat eller fylkeskommune. Tjenester kan ytes av kommunen selv eller ved at kommunen inngår avtale med andre offentlige eller private tjenesteytere. Virksomheter i kommunal helse- og omsorgstjenesten omfatter blant annet organisering av tjenester som pleie- og omsorgstjeneste, legevakt, fastlegeordning og helsestasjonstjeneste. Pleie- og omsorgstjenesten omfatter helsetjenester i hjemmet, personlig assistanse, plass i institusjon, herunder sykehjem. Fastlege inngår individuell avtale med en kommune om deltakelse i fastlegeordningen, uavhengig av om legen er ansatt i kommunen eller er selvstendig næringsdrivende. Private virksomheter Helsepersonell med autorisasjon eller lisens kan etablere privat virksomhet. Helsepersonell i privat virksomhet skal gi melding til kommune eller regionalt helseforetak når de åpner, overtar eller trer inn i virksomhet som er omfattet av helsepersonelloven. Melding skal også gis ved virksomhetens opphør. Avtalespesialistene er praktiserende spesialister, leger eller psykologer, som får driftstilskudd fra staten. Ved henvisning fra fastlege eller annet helsepersonell med henvisningsrett, får pasienten dekket kostnader tilsvarende behandling ved offentlig sykehus. Helsepersonell kan også inngå økonomiske avtaler om direkte oppgjør med HELFO. Det omfatter helsehjelp til pasienten ved undersøkelse og behandling ved sykdom, skade, lyte, familieplanlegging, svangerskap og fødsel. Undersøkelse og behandling må være medisinsk nødvendig. HELFO gir veiledning om hvordan slike avtaler skal inngås Systemleverandører Systemleverandører utvikler og leverer elektronisk pasientjournalsystem og løsninger som støtter elektronisk samhandling mellom virksomheter i helse- og omsorgstjenesten. 2.4 Utvalg Samordnet utbredelse (SamUT) SamUT er et sentralt utbredelses- og koordineringsorgan knyttet til utbredelse og bruk av elektroniske meldinger i helse- og omsorgstjenesten. Hovedformålet er å sikre samtidighet og rask utbredelse av nye og reviderte elektroniske meldinger ved at utvalget koordinerer utbredelsen av anbefalte og obligatoriske meldingsstandarder. SamUT ble opprinnelig etablert som et delprosjekt under Norsk Helsenetts program for meldingsutbredelse i Etter hvert har SamUT utviklet seg til å bli et sentralt koordineringsorgan på operativt nivå, der aktørene i helse- og omsorgstjenesten samles for å vurdere utfordringer knyttet til utbredelse og bruk av elektroniske meldinger. SamUT har faste representanter fra kommuner, KS, regionale helseforetak, Nasjonal IKT, Den norske legeforening, Norsk Helsenett og Direktoratet for e-helse. Andre deltakere inviteres inn ved behov. Norsk Helsenett har sekretariatet Kommunal utbredelse (KomUT) KomUT er et kommunalt nettverk som er organisert og driftet av NHN. Nettverket består av 5 regionale kompetanseorganisasjoner (KomUT nettverk) med koordinatorer og samarbeidskommuner, og representerer alle landets 428 kommuner. KomUT ble etablert i 2012 av NHN for å utbre elektroniske meldinger i kommunal sektor, men har utviklet seg til å bli et kompetansenettverk med et langt bredere nedslagsfelt. I tillegg til å jobbe for at flere kommuner skal benytte hele spekteret av elektroniske meldinger for å øke kvaliteten og digitalisere samhandlingen, bidrar KomUT også til heving av datakvalitet i nasjonale registre, spredning av informasjon om velferdsteknologi samt utrulling av kjernejournal. 12

13 Prosjektet har i perioden fram til og med 2017 følgende målsetting: KomUT skal være et kompetansenettverk som skal støtte opp under kommunenes behov og videre utvikling knyttet til elektronisk samhandling og nye IKT-tiltak i kommunehelsetjenesten. Det vil gjelde satsinger knyttet til elektronisk samhandling (meldinger, kjernejournal, én innbygger én journal) og velferdsteknologi. Andre områder vil også kunne være aktuelle 2.5 Rammebetingelser Forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten og Referansekatalogen for e-helse Forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten ble fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 1. juli 2015, med ikrafttredelse 1.september Formålet med forskriften er å fremme sikker elektronisk samhandling mellom virksomheter i helse- og omsorgstjenesten. I forskriften stilles det krav om at pasientjournalen skal føres elektronisk, krav til bruk av standarder ved elektronisk samhandling og pålegg om at virksomheter som har avtale med Norsk Helsenett skal ha oppdatert informasjon om virksomhetens elektroniske adresser mv i Adresseregisteret i helsenettet. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Direktoratet for e-helse i oppgave å utgi og forvalte en katalog over obligatoriske og anbefalte standarder. Denne katalogen benevnes Referansekatalogen for e-helse. Katalogen gir oversikt over e-helsestandarder og andre kravdokumenter som er obligatoriske med hjemmel i forskrift eller anbefalt av offentlig myndighet. Målgruppen er virksomheter i helse- og omsorgstjenesten og deres systemleverandører. For at forskriften og Referansekatalogen for e-helse skal bli et nyttig verktøy, vil det være nødvendig å endre innholdet over tid. Dette kan f.eks. skje ved at nye standarder kommer til, ved at eksisterende standarder gjøres obligatoriske for nye grupper av virksomheter, eller ved at eksisterende standarder fases ut. En kan derfor forvente endringer i forskriften med jevne mellomrom. Direktoratet for e-helse har etablert Sekretariatet for referansekatalogen, som har ansvar for forvaltning og drift av Referansekatalogen for e-helse. Nye forslag til standarder som Direktoratet for e-helse mener bør bli obligatoriske, eller forslag om å fase ut en standard som står i forskriften, vil bli oversendt til Helse- og omsorgsdepartementet med anbefaling om forskriftsendring. Helse- og omsorgsdepartementet vil gjennomføre en offentlig høring før en forskriftsendring. Det er den enkelte virksomhet i helse- og omsorgstjenesten som skal forsikre seg om at de IKT-systemer som benyttes, oppfyller relevante krav. Forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten gir Direktoratet for e- helse mulighet til å innvilge virksomheter tidsbegrensede unntak fra kravene i forskriften. Sekretariatet behandler slike søknader. Referansekatalogen for e-helse oppdateres fortløpende på ehelse.no Norm for informasjonssikkerhet Norm for informasjonssikkerhet helse og omsorgstjenesten (Normen) er et omforent sett av krav til informasjonssikkerhet basert på lovverket. Stadig større deler av kommunikasjonen i helse- og omsorgstjenesten foregår elektronisk. Normen skal bidra til å etablere mekanismer hvor virksomhetene kan ha gjensidig tillit til at øvrige virksomheters behandling av helse- og personopplysninger gjennomføres på et forsvarlig sikkerhetsnivå. Normen stiller krav som detaljerer og supplerer gjeldende regelverk. Normen er imidlertid ikke heldekkende. Helseregisterloven, Personopplysningsloven og øvrig regelverk stiller enkelte krav til behandling av helse- og personopplysninger utover det som er tema for Normen. Direktoratet for e-helse er sekretariat for Normen. 13

14 3 Styringsmodell Styringsmodellen skal ivareta myndighetenes og aktørenes ulike behov for styring og effektiv koordinering. 3.1 Nasjonal styringsmodell for e-helse Nasjonal styringsmodell for e-helse er etablert for å styrke gjennomføringsevnen av IKT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten. Nasjonal styringsmodell for e-helse består av Nasjonalt e-helsestyre (NEHS) 1, Prioriteringsutvalget (NUIT) 2 og Fagutvalget (NUFA) 3. Nasjonalt e-helsestyre er øverste organ i nasjonal styringsmodell, og skal bidra til økt gjennomføringsevne ved å være en arena for nasjonal styring og samordning på øverste nivå. Aktørene er representert med sine toppledere i Nasjonalt e-helsestyre. NUIT er et prioriteringsutvalg for strategiske prioriteringer med representasjon på ledernivå. NUFA er et fagutvalg hvor sentrale fagpersoner innen helsefag og arkitektur er representert for å gi råd og vurderinger. NUIT og NUFA skal understøtte Nasjonalt e-helsestyre og bidra til at beslutningene og vedtakene deres er basert på gode, gjennomarbeidede og forankrede underlag. Styringsmodellen endrer ikke de til enhver tid etablerte styringslinjene fra Stortinget, regjeringen og departementer til etater, virksomheter og kommuner. Foraene i styringsmodellen er rådgivende overfor Direktoratet for e-helse. Overordnet mandat for utvalgene er vist i figuren under. 1 Mandat og sammensetting NEHS 2 Mandat og sammensetting NUIT 3 Mandat og sammensetting NUFA 14

15 De nasjonale utvalgene skal alle ha en rolle i forbindelse med nasjonal strategi for e-helse, nasjonal porteføljestyring av e-helseinitiativ og forvaltningsstyring av nasjonale løsninger. Den nasjonale strategien legger føringer for porteføljen og forvaltningen av de nasjonale løsninger. Porteføljestyring og forvaltningsstyring har gjensidige avhengigheter. De tre prosessene er illustrert i figuren under. 3.2 Forvaltningsstyring av nasjonale løsninger De nasjonale utvalgene tilrår nasjonal strategi, prioriteringer og strategiske veivalg for e-helse, som gir rammebetingelser for de nasjonale løsningene og forvaltningsstyringen av disse. Formålet med forvaltningsstyringen er å oppnå god og sektorforankret styring i forvaltningen av nasjonale løsninger, og å sikre at forvaltningen blir ivaretatt likt uavhengig av løsning og hvem som er eier. For sentrale nasjonale løsninger etableres det produkstyrer som: anbefaler målbilde og veikart i henhold til nasjonal e-helsestrategi prioriterer større endringsbehov foreslår nye prosjekter til nasjonal e-helseportefølje Dette er illustrert i figuren under. Det er Nasjonalt e-helsestyre som beslutter hvilke nasjonale løsninger det skal etableres produktstyrer for, og utpeker ledere for produktstyrene. 15

16 3.3 Styring og koordinering av e-helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling På nasjonalt nivå foreslås det en tre-deling av oppgaver med: et produktstyre som foretar prioriteringer og bidrar til at beslutninger vedrørende utvikling, pilotering og innføring/utfasing av e-helsestandarder og fellestjenester er forankret på tvers av aktørene i helse- og omsorgstjenesten nasjonal forvaltning som gjennomfører og koordinerer aktiviteter knyttet til utredning, utvikling, innføring og vedlikehold av e-helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling et koordineringsorgan som er det viktigste bindeleddet mellom forvaltningen og virksomheter, og som bl.a. bistår med vurderinger vedrørende nye behov eller problemstillinger, og gir innspill vedrørende kost/nytte- og konsekvensanalyser, risikoanalyser og planer for utprøving og innføring I denne versjonen av forvaltningsmodellen er ikke forholdet til systemleverandørene behandlet. Figuren er ikke nødvendigvis et målbilde på hvordan forholdet til systemleverandørene skal være i framtiden. Det er i dag virksomhetene i helse- og omsorgstjenesten som bestiller fra leverandørene. 3.4 Produktstyre Det foreslås å etablere et Produktstyre for e-helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling. Formålet med produktstyret er å sikre felles prioritering og forankring av beslutninger vedrørende utvikling, pilotering og innføring/utfasing av e-helsestandarder og fellestjenester på tvers av aktørene i helse- og omsorgstjenesten. Etablering av felles målbilde og veikart og forankrede beslutninger på tvers, skal gi større forutsigbarhet for både virksomheter og leverandører, og bidra til at anbefalte og obligatoriske standarder tas i bruk. Målet er at virksomhetene i helse- og omsorgstjenesten skal få en større mulighet til koordinert endring av samhandlingsløsningene. 16

17 Oppgaver og ansvarsområder for produktstyret vil være å: anbefale målbilde og veikart prioritere større endringer/prosjekt for utvikling, pilotering og innføring av e-helsestandarder og felleskomponenter/tjenester som støtter samhandlingen, i henhold til nasjonal strategi for e-helse og behov fra prosjekter i nasjonal e-helseportefølje foreslå nye prosjekter til nasjonal portefølje Det foreslås at produktstyret har deltakelse fra de fire regionale helseforetakene, Nasjonal IKT, sentrale kommuner i regi av KS i tillegg til Direktoratet for E-helse og Norsk Helsenett. Produktstyrets sekretariat foreslås lagt til Direktoratet for e-helse. Forvaltningen forbereder saksunderlag og sørger for å forankre dette i koordineringsorgan på forhånd. 3.5 Forvaltningen Nasjonal forvaltning skal gjennomføre aktiviteter knyttet til utredning, utvikling, endring, innføring og vedlikehold av e- helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling, og sørge for koordineringen på tvers av virksomhetene i helse- og omsorgstjenesten og systemleverandørene. Oppgavene inkluderer: Utarbeide målbilde og veikart Vedlikeholde oversikt over bruk av e-helsestandarder Motta henvendelser om nye behov Overvåke utviklingen for å identifisere nye behov, eks. endringer i lover og forskrifter, internasjonale standarder, teknologiutvikling Utrede behovene og lage beslutningsgrunnlag Spesifisere/utvikle og koordinere pilotering av e-helsestandarder og fellestjenester Gjennomføre høringer Planlegge og koordinere innføring nasjonalt Gi støtte og veiledning i bruk av, og håndtere feil og mangler i standarder og fellestjenester Følge opp og veilede leverandører og virksomheter som ikke følger de til enhver tid gjeldende e-helsestandarder Publisere/gjøre informasjon tilgjengelig Godkjenne systemleverandørers implementasjon av standarder og publisere resultat Drift og vedlikehold av fellestjenester Både Direktoratet for e-helse og Norsk Helsenett har ansvar for og utfører forvaltningsoppgaver. Ansvarfordelingen kommer fram i forvaltningsprosessen med tilhørende ansvarsmatrise i kapittel 4.2. Fellestjenestene har et mer delt ansvar mellom E-helse og Norsk Helsenett, og fordelingen kommer ikke tydelig nok fram i prosessen. Ansvaret for fellestjenestene er fordelt mellom Direktoratet for e-helse og Norsk Helsenett i henhold til matrisen under. Systemeier/forvaltningsansvar er eier av tjenesten og den som er ansvarlig for å behandle nye behov knyttet til tjenesten. 17

18 Fellestjeneste Systemeier/ Driftsansvar Forvaltningsansvar Adresseregisteret Direktoratet for e-helse Norsk Helsenett EDI-postkassen Norsk Helsenett Norsk Helsenett Meldingsvalidator Direktoratet for e-helse Norsk Helsenett Nasjonal database for kodeverk og Direktoratet for e-helse Direktoratet for e-helse begrepsdefinisjoner (Volven) Teknisk arkiv for standarder (Sarepta) Direktoratet for e-helse Norsk Helsenett 3.6 Koordineringsorgan Det er mange aktører i helse- og omsorgstjenesten, og det er behov for et organ som koordinerer på tvers av virksomhetene. Den nasjonale forvaltningen vil ha behov for innspill og tilbakemeldinger fra virksomhetene før beslutningsgrunnlag utarbeides og planer utarbeides. Dette koordineringsorganet vil være et viktig bindeledd mellom den nasjonale forvaltningen og virksomhetene. SamUT er allerede etablert som et sentralt organ på operativt nivå, med fast representasjon fra kommuner, KS, regionale helseforetak, Nasjonal IKT, Den norske legeforening, Direktoratet for e-helse og Norsk Helsenett. Det foreslås at SamUT videreføres og utvides til å bli koordineringsorganet som beskrives i styringsmodellen. SamUT gjennomfører allerede i dag flere av oppgavene som foreslås for koordineringsorganet; de koordinerer, behandler og gir samlet innspill og anbefaling til nasjonal forvaltning. Mandat, oppgaver, sammensetning og rolle for deltakerne i SamUT bør endres noe i forhold til i dag. På et overordnet nivå foreslås følgende oppgaver for SamUT: Motta innspill på behov eller problemstillinger fra virksomhetene; behandle og evt. samlet vedta anbefaling til forvaltningen Motta behov og problemstillinger som er identifisert i forvaltningen; behandle og evt. samlet vedta anbefaling til forvaltningen Gi innspill til forvaltningen på kost/nytte- og konsekvensanalyser Gi innspill til forvaltningen på plan for utprøving/pilotering og evaluering Gi innspill til forvaltningen på risikovurdering ved innføring Gi innspill til forvaltningen på nasjonal plan for innføring SamUTs sekretariat foreslås fortsatt lagt til Norsk Helsenett. 18

19 3.7 Nettverk innen virksomhetsområdene Vi har foreslått et sentralt koordineringsorgan (videreføring av SamUT) som koordinerer på tvers av virksomhetene. Det vil i tillegg være behov for koordinerende nettverk/utvalg/grupper innen de ulike virksomhetsområdene. Disse nettverkene vil være nødvendige for at representantene i det sentrale koordineringsorganet skal forankre sine innspill, behov og vurderinger før behandling i koordineringsorganet. De vil også være avgjørende for å få til en effektiv innføring/utfasing, inkl. leverandørbestillinger. De vil også være viktige i en utredningsfase. KomUT er et godt eksempel på et slikt nettverk. KomUT er et etablert kompetansenettverk med representanter fra kommunesektoren som har både helsefaglig kompetanse og kompetanse på IKT. KomUT bidrar til at kommunene benytter bredden av tilgjengelige elektronisk meldinger innen de områdene som dekkes av EPJ-systemene. Det operative kompetansenettverket bidrar til å øke kvaliteten i bruk av meldingene og Adresseregisteret. KomUT kjenner behovene og utfordringene godt og er ofte de som melder behov for forbedring. Med KomUT har man instrumentet som sikrer samkjøring og implementering i den kommunale sektoren. I tillegg har KomUT opparbeidet seg en posisjon og tillit i kommunene som er sentralt. KomUT fungerer som talerør for kommunenes behov og interesser på området, og kjenner godt til organiseringen i de ulike kommunene og interkommunale samarbeidene. KomUT er bindeleddet mellom nasjonale prosjekter og kommunene. Det foreslås at KomUT nettverkets oppgave med å bidra i forvaltningen og videreutviklingen av den elektroniske meldingsutvekslingen blir en del av en permanent forvaltning, i stedet for en prosjektorganisering med en begrenset tidsperiode. Andre nettverk/utvalg/grupper innen de andre virksomhetsområdene må kartlegges og vurderes. 19

20 4 Forvaltningsprosess Forvaltningsprosessen beskriver alle faser, hovedaktiviteter og beslutningspunkter fra et behov oppstår til nye/endrede standarder eller fellestjenester er utredet, spesifisert, pilotert, utviklet, innført og i vedlikehold. 4.1 Overordnet prosess Figuren under viser forvaltningsprosessen for e-helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling, med faser, beslutningspunkter (BP) og hovedaktiviteter. Prosessen er nærmere beskrevet i påfølgende kapitler. n inkluderer en komplett forvaltningsprosess, men det vil ikke alltid være nødvending å gå gjennom alle faser eller aktiviteter som er beskrevet i prosessen. F.eks. vil et behov som meldes inn, som under utredning anbefales løst ved innføring av nye retningslinjer eller veiledere, ikke gå gjennom fasene «Spesifisere» og «Utprøve og evaluere». For fellestjenestene er det kun større endinger/ny funksjonalitet i Adresseregisteret som vil gå gjennom alle fasene i prosessen. Endringer i andre fellestjenester utføres som en del av vedlikehold. Fasen «Innføre» inkluderer også utfasing av standard. Dette vil være tilfelle når standard som skal innføres erstatter en standard som er i bruk. Utfasing av en standard vil kunne skje både når ny versjon eller ny standard innføres, eller når en av to likestilte versjoner av en standard i forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten fases ut. For hvert beslutningspunkt (BP) i prosessen kan resultatet også bli at man går tilbake til en tidligere fase, uten at dette er beskrevet. For flere av aktivitetene i prosessen vil det være naturlig å organisere gjennomføringen som prosjekt. Prosjektgjennomføring er ikke beskrevet i prosessen, da hovedfokuset er å beskrive de ulike fasene og aktivitetene i en prosess, ikke hvordan det skal organiseres. 20

21 Motta nye behov Gjennomføre tilstandsundersøkelser Overvåke utvikling og identifisere andre behov Utarbeide beslutningsgrunnlag Vurdere behovene og hvordan disse kan løses Analysere konsekvenser for virksomhetene Utarbeide kost/nytteanalyse Identifisere pilotområde Utarbeide beslutningsgrunnlag Definere brukerkrav for standard Spesifisere funksjonelle og tekniske krav for standard Gjennomføre høring på utkast til standard Spesifisere funksjonelle og tekniske krav fellestjeneste Utarbeide løsningsbeskrivelse og plan for utvikling av fellestjeneste Utarbeide beslutningsgrunnlag Utvikle pilot av fellestjeneste Inngå avtale med pilotaktører Koordinere gjennomføring pilot Utvikle pilot av løsning hos systemleverandør Gjennomføre test pilotleverandør Utprøve løsning innen utvalgte pilotområder Evaluere pilot Gjennomgå/ revidere beslutningsgrunnlag Utarbeide nasjonal plan for innføring Koordinere innføring Bestille fra systemleverandør Utvikle løsning hos systemleverandør Gjennomføre test av samsvar med standard Ta anbefalt standard eller fellestjeneste i bruk Gi støtte og veiledning i bruk av, og håndtere feil og mangler i standarder Avdekke avvik fra standard i bruk i virksomhet Følge opp og veilede aktører som har avvik fra standard i sin meldingsutveksling Korrigere feil i systemene Repetere samsvarstest av systemer som tidligere er godkjent Innstille standard som obligatorisk Vedlikeholde fellestjenester Beslutningspunkt Beslutningstaker BP1 Beslutte utredning av identifiserte behov E-helse BP2 Beslutte utarbeidelse av ny eller endret standard eller E-helse i samråd med produktstyret fellestjeneste BP3 Beslutte utprøving/pilot E-helse i samråd med produktstyret BP4 Beslutte innføring av anbefalt standard eller fellestjeneste E-helse i samråd med produktstyret BP5 Beslutte nasjonal plan for innføring E-helse i samråd med produktstyret 21

22 Planlegge Vedlikeholde Innføre Utprøve og evaluere Spesifisere Utrede innføring Identifisere behov 4.2 Ansvarsmatrise Tabellen under gir en oppsummering av ansvarsfordelingen innen de ulike aktivitetene i forvaltningsprosessen. ene er beskrevet nærmere i neste kapittel. I tabellen er følgende koder brukt: H hovedansvarlig. Den som har ansvaret for at aktiviteten gjennomføres, gjerne ved en bestilling til den som utfører U utførende. Den som gjennomfører aktiviteten, og leverer i henhold til beskrivelse i aktivitet K konsulteres. Den som det rådføres med underveis Direktoratet for e-helse har myndighetsrolle innenfor e-helsestandarder, og har følgelig mye av hovedansvaret i prosessen. Forvaltningen er delt mellom Direktoratet for e-helse og Norsk Helsenett. Fase Direktoratet for e-helse Norsk Helsenett Produktstyre Helse- og omsorgsdepartementet Koordineringsorgan (SamUT) Virksomheter i helseog omsorgstjenesten Nettverk innen virksomhetsområde KomUT Systemleverandører Motta nye behov HU U Gjennomføre tilstandsundersøkelser HU K K K Overvåke utvikling og identifisere andre behov HU U Utarbeide beslutningsgrunnlag HU K K BP1 - Beslutte utredning H Vurdere behovene og hvordan disse kan løses HU K K Analysere konsekvenser for virksomhetene H U K K K K Utarbeide kost/nytte-analyse H U K K K K Identifisere pilotområde H U K K K K Utarbeide beslutningsgrunnlag HU K BP2 - Beslutte utarbeidelse av ny eller endret standard eller fellestjeneste H K Definere brukerkrav for standard H U Spesifisere funksjonelle og tekniske krav for standard HU K K Gjennomføre høring på utkast til standard HU K K K Spesifisere funksjonelle og tekniske krav fellestjeneste HU K K K Utarbeide løsningsbeskrivelse og plan for utvikling av fellestjeneste HU U K K Utarbeide beslutningsgrunnlag for utprøving/pilot HU K BP3 - Beslutte utprøving/pilot H K Utvikle pilot av fellestjeneste H U K K Inngå avtale med pilotaktører H U K K Koordinere gjennomføring pilot H U K K Utvikle pilot av løsning hos systemleverandør K H K U Gjennomføre test med pilotleverandør K HU K U Utprøve løsning innen utvalgte pilotområder K H U K Evaluere pilot HU K K K Gjennomgå/revidere beslutingsgrunnlag HU K K K BP4 - Beslutte innføring av anbefalt standard eller fellestjeneste H K Utarbeide nasjonal plan for innføring H U K K K K BP5- Beslutte nasjonal plan for innføring H K Koordinere innføring H U K K K Bestille fra systemleverandør K K HU Utvikle løsning hos systemleverandør K K K HU Gjennomføre test av samsvar med standard K U H U Ta anbefalt standard eller fellestjeneste i bruk K K HU K Gi støtte og veiledning i bruk av, og håndtere feil og mangler i standarder HU U Avdekke avvik fra standard i bruk i virksomhet K K HU K Følge opp og veilede aktører som har avvik fra standard i sin meldingsutveksling K HU K K Korrigere feil i systemene K K H U Repetere samsvarstest av systemer som tidligere er godkjent K HU U Innstille standard som obligatorisk HU U Vedlikeholde fellestjenester HU HU 22