MAGASIN. Rettigheter i praksis. Juridisk rådgivning for kvinner. Stiftet Årgang 2010 Nr. 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MAGASIN. Rettigheter i praksis. Juridisk rådgivning for kvinner. Stiftet 1974. Årgang 2010 Nr. 1"

Transkript

1 Juridisk rådgivning for kvinner. Stiftet 1974 Årgang 2010 Nr. 1 MAGASIN Rettigheter i praksis

2 Redaksjonen: Line Johanna L. Hanøy Monica Norum Eva Kristine Sogn Layout: Ida Kristine Gismervik Forsidefoto: Line Johanna L. Hanøy Bidragsytere: Gunhild Vehusheia Ida Thorsrud Magnhild Folkvord Camilla Elvevoll Tina Storsletten Nordstrøm Silje Marie Finsæther Kristin Sannes Hansen Ingrid Hovda Storaas Stian Lie-Eriksen RIM-gruppa på JURK Lilly Elvekrok Agerup Silje Borgen Linn Guste-Pedersen Kontakt Redaksjonen: INNHOLD: S. 4-5 Daglig leder orienterer: Feiring og kamp! S. 6-9 Myndighetsmisbruk? S S S Eit betre liv med sekstimarsdag? Håndheving av likelønnsprisippet Midtsidemannen S Informasjonssvikt frå Politiet si side? S Rettighetsinformasjon til innvandrerkvinner om diskrimineringsvernet rettspolitisk prosjekt på JURK 2010 S Oppsøkende rettshjelp gir resultater på landsbygda i Tanzania. S Solidaritet og brobygging i et rettighetsperspektiv S Reisebrev fra St. Petersburg

3 Feiring og Kamp Gunhild Vehusheia er daglig leder i JURK. Hun ble uteksaminert fra Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo året 2004, med spesialoppgaven: Den juridiske konstruksjon av den gode mor er et viktig år for alle som arbeider med kvinners rettigheter visste du det? Vi har mye å feire, blant annet: 100 årsjubileum for kvinnedagen 35 år siden p-pillen kom 30 års jubileum for ratifisering av Kvinnekonvensjonen 15 år siden Beijing konferansen (red. anm.: FNs fjerde kvinnekonferanse som fokuserte på å skape et globalt rammeverk for å sikre likestilling mellom kvinner og menn) 10 år siden kvinners rettigheter under og etter konflikt ble vedtatt At det er utnevnt en ny spesialrådgiver i FN som arbeider med temaet seksuali sert vold i væpna konflikter Vi skal og bør feire alle jubiléene og enda viktigere; bruke de som inspirasjon til videre innsats! For selv om noen av oss har det bra og opplever oss som rimelig likestilte og med reelle valgmuligheter, så er det ingen selvfølge. (Og mange av oss som trodde at likestilling var en selvfølge møter oss selv i døra når vi har levd noen år til, for eksempel hvis vi blir gravide og får barn enten i dialog med arbeidsgiver eller med mannen vår..). Uavhengig av graviditet og barn; Norge - for ikke å snakke om verden er fremdeles urettferdig. På JURK har vi sett en stor økning i saker det siste året. Vi erfarer at kjønn, av flere grunner, fremdeles er et tema i mange av sakene våre. Statistisk sett lever mange kvinner et annerledes liv enn menn fremdeles, og såkalte nøytrale rettsregler kan slå skjevt ut. På noen områder har det slett ikke skjedd noen forbedring i praksis og det er stort sett kvinner som utsettes for handlingene (f.eks vold i nære relasjoner). Vi opplever også at nye utfordringer møter nye grupper av kvinner. Kvinner med minoritetsbakgrunn som kommer til Norge er en gruppe som øker. De har både behov for rettighetsinformasjon og reell hjelp til ulike juridiske spørsmål. Dette nummeret av JURKmagasin viser både at mangfoldet av kvinneliv i Norge anno 2010 er stort og at vi på JURK behandler mange og ulike saker. Magasinet gir et lite glimt av noen av utfordringene kvinner møter i dag, enten det er i møte med det vanskelig tilgjengelige Norge, eller det handler om kvinner som trenger hjelp til å få det de har krav på i forhold til regelverket. Utfordringen i Norge er annerledes enn utfordringene i andre deler av verden. På JURK ser vi blant annet disse spesielle utfordringene for kvinner: Mange kvinner i ufrivillig deltid Problematikk rundt graviditet og arbeid Vold i nære relasjoner som er et stort problem som finnes i alle samfunnsklasser Kvinners litt naive (?) holdninger til økonomisk selvstendighet, ikke minst i forbindelse med samboerskap Minoritetskvinners spesielle utfordring er: Mange minoritetskvinner arbeider uten kontrakt, og blir dårlig lønnet. De opplever også mye diskriminer ing på andre områder enn bare i arbeidslivet. Arbeidsledighet blant minoritetskvinner er høy, og sannsynligvis er det mange som heller ikke registrerer seg. Minoritetskvinner mangler ofte grunnleggende rettigheter og informasjon om grunnleggende rettigheter. De er utsatt for både kjønnsog etnisk diskriminering. Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) arbeider hver dag, og på ulike måter for å bidra til et samfunn fritt for diskriminering. Vi er ikke i mål før alle kvinner opplever at reell likestilling praktiseres. Det er enkeltkvinner det handler om det må vi aldri glemme i den globale kampen for likestiling og like reelle rettigheter. Med dette gir jeg deg følgende utfordring; bli med på både fering og debatt og la 2010 bli et år for revitalisering av likestillingkampen! MAGASIN 4 5

4 MYNDIGHETSTMISBRUK? Kontoret for voldsoffererstatning har begynt med en praksis som innebærer at søknader om voldsoffererstatning blir avslått på bakgrunn av Kontorets innfortolkning av en aktivitetsplikt/foreldelsesregler i voldsofferforskriftens rimelighetsvurdering. JURK mener denne praksisen må betegnes som myndighetsmisbruk, noe som gir grunnlag for at domstolene skal kunne overprøve slike vedtak. Artikkelen er skrevet av Ida Thorsrud. Hun har fullført 2. avdeling ved Universitetet i Oslo, og arbeider i vold- og fengselsgruppen på JURK året 2009/2010. Hun er også ansatt som vitenskapelig assistent ved Senter for menneskerettigheter. Foto: Arkivfoto fra Kontoret for voldsoffererstatning Innfortolkning av en aktivitetsplikt/ foreldelsesregler i voldsofferforskriften. JURK ble i begynnelsen av 2010 kontaktet av en klient som hadde fått avslag på sin søknad om voldsoffererstatning. Avslaget var begrunnet med at forholdet det ble søkt om erstatning for var formue- og strafferettslig foreldet. Kontoret la videre til grunn at vår klient hadde en aktivitetsplikt i forhold til å søke om erstatning, slik at hun burde ha søkt om voldsoffererstatning på et tidligere tidspunkt. Vår klient søkte om voldsoffererstatning for seksuelle overgrep voldt av en omsorgsperson over en lengre periode da hun var under 12 år. Det straffbare forholdet skjedde etter 1976, og dermed var det voldsofferforskriftens regler som kom til anvendelse i saken. Begrunnelsen til Kontoret var fattet på et grunnlag vi aldri tidligere hadde sett, og vi undersøkte dermed saken nærmere. Etter samtaler med bistandsadvokat, Kontoret og Statens sivilrettsforvaltning, viste det seg at dette er en forholdsvis ny praksis Kontoret har begynt med. Praksisen innebærer at Kontoret innfortolker en aktivitetsplikt/foreldelsesregler i rimelighetsvurderingen i voldsofferforskriften 1, som blir benyttet som selvstendig avslagsgrunnlag. Manglende hjemmel Voldsofferforskriften inneholder ingen hjemmel for en aktivitetsplikt/ foreldelsesregler. Dette tyder på at lovgiver bevisst har valgt ikke å innta en slik bestemmelse, noe som etter JURKs vurdering er et signal om at dette heller ikke skal innfortolkes. Hvis lovgiver hadde ment å gjøre gjeldende foreldelse i forskriften, ville dette kommet klart til utrykk i lov og forarbeider. Det at foreldelsesregler er gjort gjeldende i voldsoffererstatningsloven, og ikke i forskriften, er en bevisst handling fra lovgivers side som rettsanvendere må ta i betraktning ved tolkning av forskriften. 1 Dette støttes også av øvrig lovgivning. Foreldelsesloven 9 nr 2 slår fast at det ikke skal gjøres gjeldende en foreldelsesregel på 20 år i saker som gjelder overgrep mot barn under 18 år. I forarbeidene til foreldelsesloven begrunner Justisdepartementet bestemmelsen med at barn utsatt for overgrep ofte ikke vil merke skadevirkningene fra overgrepet før i voksen alder. 2 Videre blir det understreket at lovgiver ønsker å gi et bedre vern mot foreldelse når det gjelder skader påført skadelidte som barn. 3 Dette viser at lovgiver ikke har ønsket å gjøre gjeldende foreldelsesfrister i denne type saker. Kontoret for voldsoffererstatning hjemler avslaget i rimelighetsvurderingen etter voldsofferforskriften 1. Forarbeidene slår fast at avslag ikke skal hjemles i rimelighetsvurderingen alene. Dersom dette blir gjort, har lovgiver uttalt at det som utgangspunkt må betegnes som usaklig forskjellsbehandling, eller annen myndighetsmisbruk. Domstolene kan på denne bakgrunn kjenne forvaltningsvedtaket ugyldig. 4 Kontoret for voldsoffererstatning har også begrunnet avslaget med at det forhold det søkes voldsoffererstatning for er formue- og strafferettslig foreldet, med henvisning til nemndsavgjørelse ENV Denne avgjørelsen nevner ikke at det formue- eller strafferettslige foreldelsesforholdet som et moment i rimelighetsvurderingen. Imidlertid blir det nevnt at en langvarig passivitet kan tas med i rimelighetsvurderingen i 1. Dette støttes også av kongelig resolusjon av Dette innebærer imidlertid ikke at langvarig passivitet alltid skal trekkes inn som et moment, men at det kan bli aktuelt etter en konkret vurdering. Uansett gis det ikke uttrykk for at langvarig passivitet kan være et avslagsgrunnlag i seg selv. På bakgrunn av denne vurderingen er det ikke hjemmel for å gjøre gjeldende en aktivitetsplikt/foreldelsregler. Tvert i mot kan det argumenteres for at en tolkning av relevante rettskilder trekker i retning av at Kontoret for voldsoffererstatning sin innfortolkning er å betrakte som myndighetsmisbruk. En konkret vurdering i hver enkelt sak Selv om det foreligger hjemmel for å avslå en søknad om voldsoffererstatning på bakgrunn av en aktivitetsplikt/foreldelsesregler, vil ikke det si at dette automatisk skal gjelde alle saker. For at en eventuell foreldelsesfrist skal begynne å løpe, er det en forutsetning at den skadelidte har eller burde hatt kunnskap om skaden og den ansvarlige. 5 Kunnskap om skaden innebærer kunnskap om den medisinske skaden, årsakssammenheng og det økonomiske tapet. Dette går frem av omfattende rettspraksis. 6 I forarbeidene til foreldelsesloven, Ot. prp. nr. 38 ( ) som nevnt over, slås det fast at i saker som gjelder overgrep mot barn, vil det ta lang tid før skaden slår ut. jf. blant annet rettspraksis. Kunnskap om den medisinske skaden Det fremgår av Rt s. 64 (P-pilledom II) at en aktivitetsplikt ikke 6 7

5 utløses dersom skadelidte har manglet nødvendig innsikt i problemene, og har vært for psykisk svak til å ivareta sine interesser. I denne saken var skadelidte forhindret i å ivareta sine interesser i en erstatningsak på grunn av en psykisk blokkering. Det ble vist til at den psykiske blokkeringen var en konsekvens av den skaden som var grunnlaget for erstatningskravet. Dette prinsippet ble igjen lagt til grunn i LG , hvor lagmannsretten kom frem til at et erstatningskrav ikke var foreldet da skadelidte hadde utviklet posttraumatisk stressyndrom som en følge av den påførte skaden. Dommene viser at det i overgrepssaker til en viss grad er rimelig å vektlegge omstendighetene ved den skadelidtes subjektive opplevelse av situasjonen. Videre må det legges til grunn at den medisinske begrunnelsen vil være relevant i de tilfellene hvor den traumatiske hendelsen er enevirkende eller samvirkende årsak til at man utvikler en psykisk eller fysisk lidelse. 7 Dersom et barn opplever ulike traumatiske hendelser øker risikoen for at barnet utvikler posttraumatisk stressyndrom (PTSD). Hvorvidt man utvikler denne lidelsen avhenger av flere faktorer. Imidlertid viser flere undersøkelser at det er et betydelig antall barn som utvikler denne lidelsen etter å ha opplevd en eller flere traumatiske hendelser. 8 PTSD er en psykisk lidelse. Den oppstår som en forsinket eller langvarig reaksjon på en belastende hendelse i livet eller situasjon (av kort eller lang varighet) av usedvanlig truende eller katastrofal art, som mest sannsynlig ville fremkalt sterkt ubehag hos de fleste. Typiske trekk omfatter episoder der traumet blir gjenopplevd gang på gang i påtrengende minner («flashbacks»), drømmer eller mareritt, med en vedvarende fornemmelse av «nummenhet» og følelsesmessig avflating, distansering fra andre mennesker, ingen respons på omgivelsene, anhedoni og unngåelse av aktiviteter og situasjoner som minner om traumet. 9 Beskrivelsen av PTSD viser at sykdommen innebærer en fortrenging av alt som har med den traumatiske hendelsen å gjøre. Sykdommens natur gjør at en person som har opplevd et overgrep som har ført til PTSD, ikke vil være i stand til å bringe opp minnene og bearbeide hendelsen, noe som er helt nødvendig for å få kunnskap om skadens omfang og for at foreldelsesfristen skal begynne å løpe. 10 Dissosiasjon er et element i PTSD og er en beskrivelse av en tilstand som representerer en fremmedgjøring av individets forhold til verden og seg selv. Begrepet betegner en prosess og en forsvarsmekanisme. Ved å dissosiere kan individet beskytte seg fra å bli ødelagt av uhåndterlige og ekstremt smertefulle (psykiske og fysiske) opplevelser. I stedet for at man lagrer et minne i sin helhet med alle dets ingredienser (syns-og hørselsinntrykk, lukt, kroppssansing, tanke, følelse, handling, mening), splittes det opp i fragmenter som lagres atskilt fra hverandre. Slik slipper individet å forholde seg til helheten i sine opplevelser. 11 Dette viser at personer som lider av PTSD i utgangspunktet vil være fraskåret fra å se skaden på et tidlig tidspunkt, noe som vil si at man i flertallet av tilfellene heller ikke vil ha anledning til å søke erstatning. Årsakssammenheng Nyere rettspraksis trekker i retning av at foreldelseskrav når det gjelder personskader vanskelig lar seg begrunne. 12 I vurderingen om når foreldelsesfrister begynner å løpe, har Høyesterett Fotnoter: 1 Eckhoff, Rettskildelære, side 47 2 Ot. prp. nr. 38 ( ) punkt Ot. prp. nr. 38 ( ) punkt Ot.prp. nr. 4 ( ) punkt Foreldelsesloven 9, Rt s og Rt s Rt s. 409, Rt s. 64, Rt s. 1134, Rt s. 1070, Rt s. 587 og Rt s Lødrup, Erstatningsrett, side 254 om betingelseslæren 8 Seksuelle og fysiske overgrep mot barn og unge Kunnskapsstatus 2007 utgitt av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, side 45 9 The International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems (ICD-10) 10 Foreldelsesloven 9 11 Seksuelle overgrep mot barn utvalgte temaer utgitt av Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn, punkt Rt s. 1479, premiss 37 og Lov og Rett 1997, side Rt s og Rt s Rt s Rt s. 1479, premiss Ot.prp. nr. 38 ( ) 17 Brosjyren Statlig erstatning til voldsofre, side 9 18 Voldsoffererstatningsloven 11 for det første lagt til grunn at man må ha en oppfordring til å få et positivt utfall i saken. 13 En forutsetning for dette er at det foreligger tilstrekkelig bevismateriale, for eksempel i form av en spesialisterklæring. En spesialisterklæring vil ofte være et resultat av en behandlingsprosess. På bakgrunn av blant annet PTSDs natur, vil det være nærliggende å anta at denne prosessen tar lang tid. Spørsmålet blir videre på hvilket tidspunkt personer utsatt for overgrep som barn har tilstrekkelig kunnskap om årsakssammenhengen til å ha en oppfordring til å søke om voldsoffererstatning. Rettspraksis har i denne vurderingen lagt vekt på hvilken medisinsk dokumentasjon den skadelidte hadde, og hvorvidt denne gir grunnlag for å søke. 14 Det er videre lagt til grunn at foreldelsesreglene ikke kan begynne å løpe før den skadelidte har samlet tilstrekkelig bevismateriale. 15 Dette må etter JURKs vurdering ses i sammenheng med hvilket tidspunkt man har anledning til å fremskaffe en spesialisterklæring. Økonomiske tap Siden skadevirkningene i saker som omfatter overgrep mot barn ofte får utslag først når barnet har nådd voksen alder 16, må man på generelt grunnlag kunne anta at man heller ikke får oversikt over det fulle økonomiske tapet før i voksen alder. Rammer klienter Det virker uforståelig at Kontoret for voldsoffererstatning har begynt med denne praksisen på nåværende tidspunkt, da det ikke har kommet noen nye hensyn som tilsier at dette skal kunne gjøres. Det kan ikke være snakk om økonomiske hensyn da beløpsgrensene for erstatning etter forskriften er langt lavere enn det man kan få etter voldsoffererstatningsloven. Etter forskriften er maksimumsbeløpet for utbetalt voldsoffererstatning på kroner , 17 mens maksimumsbeløpet etter voldsoffererstatningsloven er på nesten kroner Siden det her nærmest dreier seg om småbeløp, vil ikke økonomiske innsparingshensyn være aktuelle. Den nye praksisen til Kontoret rammer i tillegg mange av våre klienter som har blitt utsatt for seksuelle overgrep som barn. Det at en aktivitetsplikt/ foreldelsesregler blir praktisert vil være spesielt alvorlig for denne gruppen, da hjelpeapparatet på midten av 70-tallet ikke var godt nok utviklet til å gi barn utsatt for overgrep tilstrekkelig behandling. Skritt tatt JURK sendte en klage til Sivilombudsmannen på praksisen til Kontoret for voldsoffererstatning. I klagen be det bedt om at Sivilombudsmannen skulle ta stilling til hvorvidt Kontoret har hjemmel for praksisen, og om den kan betraktes som myndighetsmisbruk. Denne klagen ble avvist, da Sivilombudsmannen ikke kan gi generelle uttalelser. Erstatningsnemnda vil komme med en avgjørelse av spørsmålet i forbindelse med en klage på en konkret sak i løpet av våren

6 EIT BETRE LIV MED SEKSTIMARSDAG? Artikkelen er skriven av Magnhild Folkvord, som er journalist i Klassekampen og medforfattar av boka Sekstimarsdagen den neste store velferdsreforma? Foto: Kristin Sannes Hansen Kvifor er normalarbeidsdagen framleis 7,5 timar - 90 år etter at åttetimarsdagen vart lovfesta? Kva er høveleg lengd på arbeidsdagen, om ein skal få tid til alt det som høyrer med til eit godt liv, anten det er trening, kafebesøk, familieliv, tid til venner, politikk eller rett og slett berre litt betre tid? Den gongen kampen stod om å få normalarbeidsdagen redusert til åtte timar, var reknestykket enkelt for den mannlege arbeidaren: åtte timar arbeid, åtte timar kvile og åtte timar fritid skulle sikra eit mykje betre liv enn han hadde da arbeidsdagen var både ti timar og meir. 90 år etter at åttetimarsdagen vart lovfesta i Noreg (1918), er normalarbeidsdagen framleis 7,5 timar. Rett nok har vi fått meir ferie og kortare arbeidsveke, men det avgjerande for korleis kvardagane blir (og dei er det som kjent flest av), er den daglege arbeidstida. Dei fleste av oss treng framleis åtte timar søvn, men dei færraste opplever at dei har åtte timar fritid med dagens arbeidstid. Reisetid til og frå jobb og ungar som skal følgjast til og frå barnehage eller skole gjer sitt til at tidsklemma kan bli vond å leva med. Den gjennomsnittlege tida i lønna arbeid per hushald med to vaksne tilsvarer om lag ei og ei halv stilling. Og som kjent er det oftast kvinnene som går ned i stilling når tidsklemma klemmer til. Draumen om ein arbeidsdag som er meir til å leva med, er ikkje ny. Kravet om å korta normalarbeidsdagen ned til seks timar kom alt på 1920-talet, som eit tiltak for å dela på arbeid da arbeidsløysa var stor, og som eit spesielt krav frå gruvearbeidarar. På 1980-talet tok kvinnerørsla og kvinner i fagrørsla det fram att, no som eit kvinnekrav. Draumen om ein arbeidsdag som er meir til å leva med, er ikkje ny. Noreg er på Europa-toppen når det gjeld yrkesaktive kvinner, men også nesten på toppen når det gjeld deltid. Deltidsordningar gjer det lettare for ein del kvinner å vera i arbeid, men gjer ikkje kvinnene økonomisk sjølvstendige. Meir enn 40 prosent av dei yrkesaktive kvinnene arbeider deltid. Arbeidskraftundersøkinga (AKU) som Statistisk sentralbyrå gjennomfører, har vist at slett ikkje alle er like nøgde med arbeidstida si. AKU frå viste at om lag 20 prosent av dei kvinnene i alderen år som arbeidde deltid, gjerne ville hatt lengre arbeidstid. Det er mange 10 11

7 årsaker til deltidsarbeidet. Ein del kvinner vel det sjølve, og kan oppleva det som ei grei løysing. Som oftast er det ein føresetnad at det finst ein mann som kan arbeida både heiltid og overtid for å sikra familieøkonomien. Andre kvinner slit med brøkstillingar fordi det finst arbeidsgivarar som har funne ut at det er lønnsamt med deltidstilsette, til dømes innafor pleie- og omsorgsyrke. Kor mange av dei deltidsarbeiårsaker til deltidsarbeidet. Ein del kvinner vel det sjølve, og kan oppleva det som ei grei løysing. Som oftast er det ein føresetnad at det finst ein mann som kan arbeida både heiltid og overtid for å sikra familieøkonomien. Andre kvinner slit med brøkstillingar fordi det finst arbeidsgivarar som har funne ut at det er lønnsamt med deltidstilsette, til dømes innafor pleie- og omsorgsyrke. Kor mange av dei deltidsarbeidande som ville hatt full jobb dersom arbeidsdagen var seks timar om dagen, veit vi sjølvsagt ikkje. Det er likevel rimeleg å tru at ein vesentleg del av dei som i dag har deltidsstilling, ville valt full jobb. Før arbeidstidsforkortinga i 1987, som reduserte normalarbeidsdagen frå 8 til 7,5 timar, vart det gjort ei rekkje utgreiingar om ulike måtar å forkorta arbeidstida på. Dette kunne vera kortare dagleg arbeidstid, meir ferie eller lågare pensjonsalder. Særleg blant kvinner med barn var det stort fleirtal for dagleg forkorting. 1 Heller ikkje alle menn er nøgde med arbeidstida si. I undersøkinga Likestilling og livskvalitet vart det mellom anna spurt om kor mykje folk arbeidde. Kvar fjerde kvinne og kvar fjerde mann svarte at dei gjerne skulle arbeida mindre enn dei gjer. Vel 40 prosent av dei mennene som arbeider meir enn dei ønskjer, oppgir at dei gjer det fordi arbeidsplassen krev det. Men kvifor er det da så vanskeleg å få til ei forkorting av arbeidstida? Sia åttetimarsdagen vart innført, er produktiviteten femtendobla. Dette er kanskje aller mest målbart i industrien. Men det merkest i dei fleste yrke. I varehandelen kan ein kassamedarbeidar ekspedera mange gonger så mange kundar som ein ekspeditør i ein gammaldags landhandel. Med moderne kontorutstyr er også produktiviteten per tilsett som har skrivebordet som arbeidsplass, vesentleg auka i løpet av dei siste tiåra. Kva vil det seia å forkorta normalarbeidsdagen? Vil det seia at alle må vera på jobb dei same seks timane? Det gjer det sjølvsagt ikkje. Med dagens arbeidstidsordning er det også rom for ein viss fleksibilitet. I dei yrka der det trengst kvelds- og nattarbeid, er det eigne arbeidstidsavtalar. Nordsjøarbeidarane har sine avtalar. Der arbeidet er av ein slik art at det gir rom for det, er det mange som har fleksitid. Slik vil det framleis vera om vi får redusert normalarbeidsdagen til seks timar. Det tilsvarer 30 timar i veka. Mange vil sikkert ønskja å kunne organisera arbeidet sitt slik at dei kan ta ei langhelg innimellom. Sånt kan avtalast i lokale avtalar på den einskilde arbeidsplassen. Det avgjerande for dei som skal få eit stramt tidsskjema til å gå i hop kvar dag, er at seks timar per dag er det normale. Det må beint fram bli heilt normalt å ha ei arbeidstid som gjer det mogeleg å vera fullverdig arbeidstakar, ikkje berre for dei som er to til å dela på levering og henting av barn i barnehage, men også for dei som har eineomsorg for barn. Framleis er det flest kvinner som er i denne posisjonen, men dess fleire fedrar som vel å ta farsrolla på alvor, dess fleire menn må det også bli som ser at normalarbeidsdagen må kortast ned. No er det ikkje i alle yrke at normalarbeidsdagen blir tatt like bokstaveleg. Dette gjeld mellom anna ein del arbeidsplassar innafor finans- meklarog advokatyrke. I ein avisreportasje om arbeidsplassar der timars arbeidsdagar ikkje er uvanleg, uttalte ein yngre meklar seg slik: Det handler om en machokultur. Du er svak hvis du trenger hvile, hvis du trenger Fotnoter: 1 NOU 1987: 9 A og 9 B 2 Holter, Svare og Egeland Dagens Næringsliv Marie Norberg i Holter, Svare og Egeland 2007 hjelp. Man higer etter å være blant de beste. Samtidig er det antakelig sånn at de aller beste får til en balansegang. 3 I den same artikkelen stiller Tor Birkeland, partnar i advokatfirmaet Simonsen, seg tvilande til om det er mulig å tilpasse finansnæringen til et tempo der man tar hensyn til folks søvnbehov. I eit arbeidsmiljø prega av slike haldningar vil det ikkje vera lett å argumentera for sekstimarsdagen. Sannsynlegvis vil det vera andre delar av arbeidslivet som kjem til å gå i spissen for den kampen. Men også for dei som arbeider i dei grenselause yrka, har den loveller avtalefesta normalarbeidsdagen noko å seia. Dersom normalarbeidsdagen blir redusert i andre yrke, er det rimeleg at alle skal få kortare arbeidstid. Det kan også vera grunn til å spørja kvifor så mange må ha grenselause arbeidsdagar. Kor mykje er heilt nødvendig overarbeid, og kor mykje heng saman med gammaldagse patriarkalske strukturar og idear? Advokatarbeid kan kanskje ha eit visst preg av sesongarbeid, med intense periodar knytt til rettssaker. Men den advokaten som alltid må ha timars arbeidsdagar, har kanskje for mange saker? Etter at fedrekvota av fødselspermisjonen vart obligatorisk, har stadig fleire fedrar tatt sin del av permisjonen. Retten til å gjera det har vore der sia 1977, men den vart nesten ikkje brukt før ein del av permisjonen berre kunne takast av far. Interessa for ei meir aktiv farsrolle har blomstra, det er skrive bøker om temaet, og mengder av fedrar kan fortelja om kor fint det er å bli skikkeleg kjend med ungane frå dei er små. Dersom desse fedrane skal leva opp til rolla som nærverande far, må ein tru at mange av dei vil erfara at arbeidsdagen er for lang. Ungane krev ikkje mindre etter at foreldrepermisjonen er over. Tvert om, etter kvart som dei blir store nok til fotball, ballett, slalåmkurs og skolemusikk, blir det berre meir og meir som krev at foreldra stiller opp. Men det ser enno ut til at det tar si tid før menn på kollektiv basis kan gå ut og snakka høgt om at arbeidsdagen er for lang. Den svenske forskaren Marie Norberg meiner at menn enno ikkje ser at deira problem heng saman med at heile arbeidslivet framleis er organisert slik at det høver for menn utan familieansvar. Derfor prøver dei berre å finna individuelle løysingar, i samarbeid med nokre få andre menn på 4 arbeidsplassen, utan at det leier til ei kollektiv rørsle for å få til endring. Dersom Norberg har rett, kan det tyda på at kvinnene framleis både har hovudansvaret for å få tidspuslespelet i familien til å gå opp, og for å stilla dei samfunnsmessige krava som må stillast for å få til eit arbeidsliv som gir betre rom for både familieliv og anna liv. Hausten 2009 høyrde eg den britiske forfattaren Fay Weldon, ei dame på 78 år, samtala med forfattar Gerd Brantenberg på Litteraturhuset i Oslo om både liv og litteratur. Når dei kom inn på korleis folk lever liva sine no til dags, uttrykte Weldon stor uro over at lange arbeidsdagar gjer at ungane får lite tid i lag med foreldra og at det etter hennar smak vart for mykje tid i barnehage for dei minste ungane. Det mest interessante for temaet for denne artikkelen var at ho stilte spørsmålet om kvifor folk finn seg i at det er slik. Verda har endra seg så fort, den kan endra seg meir, sa Weldon, og la til at ho meinte mykje kunne bli betre om ein konsentrerte seg om å gjera det som er nødvendig. Kva om både kvinner og menn arbeidde fire timar om dagen? Eit betre paradis er mogeleg, sa ho. Kjelder: -Folkvord, M. og E. Wergeland 2008: Sekstimarsdagen den neste store velferdsreforma? -Holter, Ø.G., H. Svare og C. Egeland 2008: Likestilling og livskvalitet Oslo: Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning / Arbeidsforskningsinstituttet. -Norges offentlige utredninger. Arbeidstidsreformer. NOU 1987: 9A og 9 B

8 HÅNDHEVING AV LIKELØNNSPRINSIPPET Artikkelen er skrevet av Camilla Elvevoll. Hun ble uteksaminert fra Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo høsten 2009 med masteroppgaven Håndheving av likestillingsloven 5. Hvordan anvendes bevisbyrderegelen i likestillingsloven 16 ved spørsmål om lønnsdiskriminering etter 5?. Hun arbeider nå som første konsulent ved Kontoret for voldsoffererstatning i Vardø. Foto: Line Johanna L. Hanøy og Eva Kristine Sogn Til tross for at lovgiver har gitt arbeidstakere bestemmelser i likestillingsloven som skal fungere som effektive virkemidler i likelønnskampen, viser praksis fra håndhevingsorganene at tilnærmet ingen arbeidstakere har vunnet frem med påstand om brudd på likelønnsprinsippet. Dette oppleves som et paradoks, spesielt når arbeidstakere i andre europeiske land med rettsregler bygget opp på samme direktiv vinner frem i sine likelønnskamper. ganene har det enten ikke vært ulik avlønning av arbeidstakerne, eller så har lønnsdifferensieringen hatt et saklig formål. Det er lov å avlønne arbeidstakere forskjellig når det foreligger et legitimt formål bak ordningen. 2 I praksis har blant annet ulikheter i ansiennitet, jobbutførelse, kvaliteten på det utførte arbeid, utdanning, rekrutteringsproblemer, markedsverdi og erfaring blitt godtatt av håndhevingsorganene. 3 Desto større unntaksadgangen i forhold til likestillingsloven 5 er, desto vanskeligere vil det være for en arbeidstaker å vinne frem med påstand om urettmessig avlønning. I den relasjon er særlig spørsmålet om markedsverdi er en saklig grunn til lønnsdifferensiering interessant. Markedsverdi Markedsverdi vil være lønnen som fastsettes i arbeidsmarkedet på bakgrunn av yrkesgruppers tilbud og etterspørsel. Dette er gjerne det partene i tarifforhandlingene blir enige om. For at markedsverdi skal godtas som unntaksadgang må det utgjøre et saklig formål, uavhengig av kjønn, være nødvendig samt proporsjonalt. 4 Dette er grunnlaget for at generelle rekrutteringsproblemer ikke er tilstrekkelig. Det kreves at arbeidsgiver kan påvise at det foreligger særlige omstendigheter 5 som gjør det nødvendig å måtte bruke lønn som virkemiddel for å rekruttere eller beholde arbeidstakere. Norge har ett av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene Kvinner tjener 85 øre for hver krone menn tjener. Dette lønnsgapet har vært tilnærmet stabilt siden midten av 1980-tallet. 1 Likestillingsloven 5 regulerer de ulovlige lønnsforskjellene i samfunnet. Denne bestemmelsen setter et forbud mot lønnsdiskriminering i arbeidsforhold. Dette er en viktig begrensning for arbeidstakers og arbeidsgivers avtalefrihet, og ett av de få eksemplene vi har på at lovgiver griper inn i lønnsdannelsen til den enkelte arbeidstaker. Etter denne bestemmelsen skal kvinner og menn i samme virksomhet ha lik lønn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi. Det avgjørende er at kvinner og menns verdiskapning i samfunnet verdsettes etter de samme objektive kriterier. Likelønnsprinsippet ble innskjerpet og presisert senest i Formålet var at bestemmelsen skulle bli et mer effektivt virkemiddel i likelønnskampen. I dag er det derfor anledning til å sammenligne lønnsnivået i virksomheten på tvers av fag- og yrkesgrupper og tariffavtaler. Likestillingsloven 5 må ses i sammenheng med bevisbyrderegelen i likestillingsloven 16. Bevisbyrden er etter denne bestemmelsen delt. Dette innebærer at dersom arbeidstaker fremlegger opplysninger som gir grunn til å tro at det har funnet sted forskjellsbehandling i strid med likelønnsprinsippet, må arbeidsgiver sannsynliggjøre at slik forskjellsbehandling ikke har funnet sted, eller ikke er i strid med likestillingsloven 5. Likestillingsloven 16 er avgjørende for at det skjer en effektiv håndheving av likestillingsloven 5. Det vil ikke foreligge brudd på likelønnsprinsippet dersom arbeidsgiver klarer å oppfylle sitt beviskrav. Til tross for beviskravet i 16 og revideringen av 5 i 2002 har tilnærmet ingen arbeidstakere vunnet frem med påstand om brudd på 5. Dette har to forklaringer. I sakene som har blitt behandlet av håndhevingsor

9 i verden. 6 Dagens arbeidsmarked fører til at det fortsatt er kvinnene som har hovedansvaret for hjemmearenaen. Det er kvinnene som jobber deltid og de som tar det meste av fødselspermisjonen. 7 Dette har betydning for markedsverdien til de kvinnedominerte yrkesgruppene. Det er derfor interessant at håndhevingsorganene i Norge i tilnærmet alle sine avgjørelser trekker inn markedsverdi som et ledd i begrunnelsen. En gjennomgang av praksis fra EF-domstolen viser at markedsverdi ved ett tilfelle har vært anvendt i argumentasjonen til domstolen. I Enderbysaken 8, som ble avsagt for 17 år siden, uttalte EF-domstolen at markedsverdi kunne være en objektiv rimelig økonomisk grunn til å avlønne to arbeidstakere forskjellig. EF-domstolen har flere saker forelagt seg enn de norske håndhevingsorganene, og har færre ganger fremhevet markedsverdi som unntaksadgang. Dette er etter min mening et moment for å være forsiktig med anvendelse av markedsverdi som unntaksadgang. Håndhevingsorganenes bruk av markedsverdi som unntaksadgang er en av årsakene til at arbeidstakere ikke vinner frem med påstand om lønnsdifferensiering. I tillegg vil markedsverdi alltid gi uttrykk for holdninger og tradisjoner i arbeidsmarkedet. Når det anvendes som unntaksadgang fører det til at steriotypiseringer av yrkesgrupper opprettholdes. Dette har igjen den konsekvens at markedsverdi støtter opp under presumpsjonen om at menn er mer verdt enn kvinner. Markedsverdi er således ikke et kjønnsnøytralt argument. Markedsverdi som unntaksadgang gjør det vanskelig for kvinnelige arbeidstakere i tradisjonelle kvinnedominerte yrker å få medhold hos håndhevingsorganene. Når markedsverdi anvendes som unntaksadgang svekker det likelønnsprinsippet. Det bør i den forbindelse reises spørsmål ved om markedsverdi som unntaksadgang er i strid med kvinnekonvensjonen art. 5.a. Etter denne artikkelen skal konvensjonspartene treffe alle egnede tiltak for å endre sosiale og kulturelle atferdsmønstre med sikte på å få avskaffet fordommer og skikk og bruk og all annen praksis som bygger på forestillinger om at det ene kjønn er mer eller mindre verd enn det andre, eller på stereotype roller for menn og kvinner. Jeg er av den oppfatning at dagens anvendelse av markedsverdi er i strid med art. 5 a. Dersom svaret på dette imidlertid er nei, er art. 5 a uansett et tungtveiende argument for å jobbe for å motvirke bruk av markedsverdi som unntaksadgang fordi det indirekte og direkte fører til og støtter at de strukturelle samfunnsforholdene får lov til å bestå. som ikke vet at de blir avlønnet lavere enn andre, kan få kjennskap til det. Dette kan føre til at flere anlegger sak for håndhevingsorganene. Det er spesielt at en arbeidstaker har rett til å gå til sak mot arbeidsgiver dersom denne tror det foreligger rettsstridig lønnsdifferensiering, men at hun eller han ikke har rett til å vite hva arbeidskollegaene tjener. Lovgiver bør videre regulere unntaksadgangen etter likestillingsloven 3 fjerde ledd nærmere. Det er lovgivers intensjon at unntaksadgangen etter 3 fjerde ledd skal være snever. 10Når tilnærmet ingen vinner frem hos håndhevingsorganene foreligger det en motstrid på dette punktet. Arbeidstakere i andre europeiske land, vil ut i fra dagens situasjon ha et bedre vern enn arbeidstakere i Norge. Det er ikke i tråd med målsetningen innenfor EØS og EU om ensartethet og homogenitet mellom statene. 11 Det er vanskelig med fri flyt av arbeidskraft 12, når arbeidstakerne ikke blir likebehandlet i de forskjellige landene. Det blir ikke riktig om det er der arbeidstakeren geografisk jobber og anlegger sak, som avgjør hvor sterkt vern denne har mot lønnsdiskriminering. Det er noe som ikke stemmer når arbeidstakere har vunnet frem med påstand om lønnsdiskriminering blant annet i Danmark og hos EF-domstolen, men ikke hos Nemnda i Norge. Dagens rettstilstand kan tyde på at det er en for høy terskel hos håndhevingsorganene for å vinne frem med påstand om lønnsdiskriminering. Lovendringen i 2002 hadde til formål å gjøre det lettere å påvise brudd på 5. Likevel er det tilnærmet ingen som har nådd frem på dette grunnlaget. Det er viktig at håndhevingsorganene våger å bruke de bestemmelsene de har for å fremme likestilling og til å bekjempe diskriminering. Lovgivers intensjon med likestillingsloven 5 er at den skal fungere som et kraftfullt instrument for å påvirke lønnsforskjeller. Da er det viktig at likelønnsprinsippet brukes til nettopp dette. Hva kan gjøres for å effektivisere likelønnsprinsippet? Det er viktig å gjøre arbeidsgivere kjent med likestillingsloven 5. Kunnskap om denne kan forhindre at arbeidsgivere ubevisst begår lønnsdiskriminering. Dagens situasjon viser at tariffoppgjør ikke er nok til å skape endringer i de ansattes lønnsforhold. Arbeidsgiver er derfor nødt til å anvende likestillingsloven 5 mer aktivt idet ansettelser skjer, for å få bukt med lønnsforskjeller innenfor samme virksomhet. Et annet forhold som kan føre til at likelønnsbestemmelsen blir mer aktiv er innsyn i andre arbeidstakeres lønn. Graverutvalget har fremmet forslag om at det skal innføres en rett til innsyn i lønn, for tillitsvalgte og verneombud, ved mistanke om brudd på 5. 9 Denne innsynsretten har et tosidig formål. For det første kan arbeidsgiver avklare misforståelser som arbeidstakere har om sin egen lønnsfastsettelse. En av årsakene til at arbeidstakere ikke vinner frem hos håndhevingsorganene er at de er i villfarelse om sin egen og andres lønnssituasjon. Dersom arbeidsgiver kan oppklare dette før forholdet innklages, vil det forhindre at det bringes saker inn for håndhevingsorganene. Det andre formålet er at arbeidstakere Fotnoter: 1 NOU 2008:6 side 26 2 Likestillingsloven 3 fjerde ledd 3 Ombudet sak 06/1834 side 3 4 Likestillingsloven 3 fjerde ledd 5 NOU 2009:14 punkt NOU 2008:6 punkt HK*NYTT, Fagblad for handel og kontor i Norge, Nummer 9, Årgang 103,2009, side 22 8 C-127/92 premiss 26 9 NOU 2009:14 punkt Begrensningen til særlige tilfeller i likestillingsloven 3 fjerde ledd 11 EØS-avtalens fortale, særlig punkt 5 12 EØS-avtalen art. 1.2 bokstav b og c 16 17

10 MIDTSIDE- En stadig flom av menneskelige problemer kan være ganske demotiverende til tider; da er det undervisningsarbeidet som virkelig gir kick og inspirasjon. MANNEN Artikkelen er skrevet av Eva Kristine Sogn og Monica Norum. Intervjuet er gjort av Eva Kristine Sogn og Monica Norum. Eva arbeider i boliggruppa på JURK, og har fullført 2. avdeling ved Universitetet i Oslo. Monica arbeider i Arbeidsgruppa, tar 4. avdeling og skriver masteroppgave. De utgjør tilsammen 2/3 av redaksjonen i JURK Magasin. JURKs to medarbeidere besøkte Ola Viken på kontoret hans. Foto:Eva Kristine Sogn og Monica Norum Ola Viken ble i 1989 Cand.jur ved universitetet i Oslo. Han har jobbet som universitetslærer siden I dag jobber han som advokat, blant annet innenfor rettsområder som Famile-, arve- og skifterett. I tillegg stiller Ola Viken opp når JURK har behov for faglig bistand innenfor familie- og arverett. Hva motiverer deg som jurist? - Hvem har sagt at jeg er motivert?! Haha, hmm, godt spørsmål. Det må være dels det å kunne løse problemer, dels det å kunne hjelpe dem som trenger det. Som jurist opplever du en spennende interaksjon mellom juss og mennesker. Utfordringene som finnes i jussen er også en fordel. Men, en stadig flom av menneskelige problemer kan være ganske demotiverende til tider; da er det undervisningsarbeidet som virkelig gir kick og inspirasjon. Hvorfor ble du familierettsadvokat? - Det var mer tilfeldig. Jeg begynte å undervise allerede i studietiden, da fakultetet sårt trengte trygderettslærere. En studiekamerat og jeg fikk tildelt noen kurs og det ga mersmak. Etter studiet så trengte de arverettsforelesere, og jeg hadde tid til overs.noen år senere ble familieret og arverett slått sammen. Det har blitt mange års undervisning, så det var naturlig at advokatbevillingen resulterte i familierett. Jeg fikk advokatbevillingen i 96. Dessuten er det behagelig å holde på med noe man kan forholdsvis godt. Jeg er lat av natur, ler Ola. Videre liker jeg det personlige kontaktmomentet og at man kommer direkte på de menneskelige problemene. Det gjør det ofte mer interessant enn de rent tinglige problemstillingene som preger mange andre fag. Hva er de største utfordringene i likestillingsdebatten anno 2010? - Like muligheter uansett kjønn, og det enkelte individs samme mulighet til å velge. At begge kjønn behandles likt og ikke diskrimineres lovmessig eller på andre måter. Når man først opptrer likt. Det jeg ikke liker innenfor likestilingsdebatten er unødig tvang. Jeg liker for eksempel ikke at man skal tvinge på foreldre mer enn fedrekvote; nå kan foreldre få lov til å velge fordelingen av foreldrepengeperioden seg imellom selv. Det er ikke noe mål at alle menn skal bli kvinner og alle kvinner skal bli menn; uavhengig av om de vil det selv eller ei. Det bør være større individuell valgfrihet i motsetning til den retningen vi går i dag. Har du noen konkrete eksempler? - Jeg vil benytte anledningen til å nevne folketrygdeloven 14-6 første ledd if. som det mest groteske eksemplet på eksplisitt kjønnsdiskriminering i lovs form i moderne tid. Etter denne bestemmelsen får adoptivmødre (fordi de er kvinner) stanset opptjeningstiden sin når barnet ankommer familien, mens adoptivfedre (fordi de er menn) kan opptjene foreldrepenger til de selv går ut i permisjon. Helt sanseløst, hårreisende kjønnsdiskriminerende! Og bestemmelsen er ikke eldre enn fra 2008, og fremmet av likestillingsdepartementet! Av alle! Bestemmelsen strider for eksempel åpenbart mot våre forpliktelser etter likestillingskonvensjonen. Hva er det beste ved å være mann? - At man kan elske med kvinnen, sier han litt forlegen. Og kanskje at man som mann slipper å problematisere alt til døde! Kvinner har litt for mange koblinger mellom de to hjernehalvdelene, og det blir det for mye refleksjoner av Beskriv kvinnen i ditt liv. - Hun er godt utdannet, gjerne juss eller innenfor en annen akademisk gren. Hun er reflektert og i stand til å sette seg inn i ting. Hun må også kunne diskutere. Hun har interesser utover det faglige, og er utadvendt og blid. Og selvsagt har hun ikke øyne for noen andre enn meg og barna. Ekstraordinært koselig ville det være om hun også forstod mannen. Og kan ta feil! Har du noen gang ønsket at du var en kvinne? - Jeg kan vel ikke seriøst si at jeg har hatt noe ønske i den retning. En gang holdt jeg på å miste en fast jobb som lærer fordi skolen ville forsøke å få inn flere kvinnelige lærere. Da lurte jeg på om jeg burde skifte kjønn. Lang ansiennitet gjorde imidlertid at jeg slapp. Det beste ved å være mann må være det å kunne elske med kvinnen

11 INFORMASJONSSVIKT FRÅ POLITIET SI SIDE? Artikkelen er skriven av Line Johanna L. Hanøy. Ho har fullført 3.avdeling ved Universitetet i Tromsø, arbeider i vald- og fengselsgruppa på JURK året 2009/2010 og er redaktør i JURK Magasin. det er behov for advokat. Førearbeida slår fast at føresegna er meint som ein snever unntaksregel, og at det skal fange opp tilfelle der det vil vere behov for advokat som følgje av særeigne omstende i saka. 2 Eit kjærastforhold kan etter ei konkret vurdering dermed bli omfatta av bistandsadvokatordninga etter tredje ledd. Plikt for politiet å informere den krenkte om bistandsadvokatordninga Etter straffeprosessloven 107 a har den krenkte rett til å få oppnemnt bistandsadvokat i saker. Med saker meines forhold som er meldte til politiet. Dette er ein føresetnad som kjem fram av førearbeida. 3 Dersom den krenkte ønskjer å rådføre seg med advokat før anmelding, vil vedkomande uansett ha krav på tre timar advokatbistand. 4 Foto: Kristin Sannes Hansen. Ho er utdanna fotograf frå The Surrey Institute of Art and Design i England, ho tar 4. avdeling ved Universitetet i Oslo og arbeider på JURK som både sakshandsamarnedtrappar og prosjektnedtrappar våren Straffeprosessloven 107 b første ledd seier at politiet ved første kontakt med den krenkte skal informere om retten til å få oppnemnt bistandsadvokat. Dette inneber ei plikt for politiet å opplyse den krenkte om bistandsadvokatordninga. Tidlegare var kravet at den krenkte skulle få informasjon om advokat ved anmelding. 5 Den nye ordlyden skal dermed sikre at den krenkte får informasjon om bistandsadvokatordninga sjølv om vedkomande vel å vente med å anmelde forholdet, eller ikkje ønskjer å gjere det. Sjølv om politiet har ei informasjonsplikt, opplyser likevel nokre av våre klientar at dei har fått lite eller ingen informasjon om bistandsadvokatordninga når dei har tatt kontakt med politiet for å anmelde vald i nære relasjonar, eller for å undersøke moglegheita for å gjere det. Gjennom sakshandsaminga vår opplever JURK at nokre av klientane våre som har blitt utsett for vald i nære relasjonar ikkje får tilstrekkeleg informasjon om rettane dei har når dei tar kontakt med politiet. Dette gjeld særskilt retten til bistandsadvokat. JURK er av den oppfatninga at dette ikkje står i samsvar med politiet si informasjonsplikt. Den som har blitt utsett for vald i nære relasjonar, har rett til å få oppnemnt bistandsadvokat på staten si rekning. Dette følgjer av straffeprosessloven 107 a første ledd om rett til bistandsadvokat. Mandatet til bistandsadvokaten er å ivareta den krenkte og dei etterlatte sine interesser i samband med etterforskninga og hovudforhandlinga i ei straffesak. Bistandsadvokaten skal også yte anna hjelp og støtte som er naturleg og rimeleg i samband med saka, jf. straffeprosessloven 107 c første ledd. Kort om kva for ein personkrets straffeloven 219 omfattar Straffeloven 219 regulerer vald i nære relasjonar, og seier at det er straffbart å true, tvinge, begrense bevegelsesfriheten til, utøve vold mot eller på annen måte krenke, grovt eller gjentatt mishandle sin tidligere eller nåværende ektefelle, sin eller tidligere eller nåværende ektefelles slektning i rett nedstigende linje, sin slektning i rett oppstigende linje, noen i sin hustand, eller noen i sin omsorg (..). Det er lagt til grunn i førearbeida at bokstav a i tillegg til å gjelde ektemake, også skal gjelde personar som lever saman i eit ekteskapsliknande forhold (sambuarar). 1 Kjærasteforhold vil dermed falle utanfor verkeområdet til 219. Straffeprosessloven 107 a tredje ledd opnar likevel for at bistandsadvokat kan bli oppnemnt i tilfelle der arta av saka, samt alvoret i saka, omsynet til dei som saka vedkjem eller andre særlege forhold tilseier at Den som har blitt utsett for vald i nære relasjonar, har rett til å få oppnemnt bistandsadvokat på staten si rekning. Politidirektoratet utarbeida i 2008 ein rettleiar om vald i nære relasjonar. Føremålet med rettleiaren var blant anna å auke kompetansen og kunnskapsnivået om vald i nære relasjonar i politi- og lensmannsetaten. Deler av rettleiaren viser til Riksadvokaten sitt rundskriv frå 2008 om familievald. 6 Punkt 2.8 i rettleiaren slår fast at det er politiet si oppgåve å sørgje for at den krenkte blir kjent med rettane sine, og i kva tilfelle det skal bli oppnemnt bistandsadvokat. I rundskrivet til Riksadvokaten vart det stadfesta at det etter omstenda kan vere naturleg for politiet å orientere den krenkte om rådgjevingskontora for kriminalitetsoffer, og/eller å tilby hjelp til å kontakte krisesenter. 7 Etter påtaleinstruksen tredje ledd skal den krenkte etter ei straffbar valdshandling også gjerast kjent med tilgongen til å kreve erstatning av staten, og at erstatning kan bli nekta dersom kravet ikkje er forsøkt tatt med i straffesaka. Me opplever at det er vanskeleg å bevise om klienten i det heile tatt har blitt spurt av politiet om å ta med erstatningskravet i straffesaka, då dette ikkje alltid går fram av politidokumenta. Det har dermed skjedd at klienten ikkje har fått valdsoffererstatning som følgje av dette. Den krenkte mistar sjølvklart ikkje retten til bistandsadvokat eller andre hjelpetiltak dersom politiet ikkje opplyser om desse. Det er likevel slik at ein rett blir mindre verd dersom ein ikkje er klar over at den eksisterer. Politiet har dermed ein viktig funksjon, då det ofte er politiet den som er utsett for vald i nære relasjonar kontaktar først. Fordi det vil vere tale om menneske som er i ein vanskeleg og sårbar situasjon, er det nærliggjande å gå ut frå at manglande informasjon og bistand frå politiet si side vil ha innverknad på om den krenkte orkar å gå vidare med prosessen. Statistikk frå Politidirektoratet viser at det i 2009 blei anmeldt saker etter straffeloven 219 om vald i nære relasjonar. Kunne tala ha vore høgare dersom alle som kontakta politiet i samband med vald i nære relasjonar blei sikra grundig og lik informasjon, samt god oppfølging i praksis? Det er nærliggjande å tru at svaret ville blitt ja. Fotnoter: 1 Ot.prp. nr. 113 ( ) side 46 første avsnitt, jf. straffeloven 5 andre ledd 2 Ot.prp.nr. 11 ( ) side 113 femte avsnitt 3 NOU 2006:10 side 54 første avsnitt 4 Lov om fri rettshjelp 11 første ledd nr. 6, jf. Ot.prp.nr. 5 ( ) punkt Ot.prp.nr. 11 ( ) side 114 andre avsnitt 6 RA RA kapittel 4 punkt 5 8 FOR nr

12 RETTIGHETSINFORMASJON TIL INNVANDRERKVINNER OM DISKRIMINERINGS- VERNET RETTSPOLITISK PROSJEKT PÅ JURK 2010 Artikkelen er skrevet av Cand. jur Tina Storsletten Nordstrøm,som i prosjektperioden 01. juli 2009 og frem til 31.mars 2010, var ansatt som forsker ved KVIBALD. Fra og med 1.april 2010 arbeider hun som rettighetsansvarlig (ansvarlig for rettighetsinformasjonsprogrammene) på JURK. To av JURKS medarbeidere holder ett av rettighetsinformasjonsprosjektene Foto: Ingrid Hovda Storaas (journaliststudent) Oppsøkende, dialogbasert rettighetsinformasjon til innvandrerkvinner om diskrimineringsvernet bidrar til reell sikring av vernet, samt kunnskap om selvopplevd diskriminering. JURK har alltid jobbet med rettighetsinformasjon til kvinner som en del av kvinners kamp for likestilling og likeverd. Gjennom saksbehandlingsprinsippet hjelp til selvhjelp, har rettighetsinformasjon over fire tiår vært helt sentralt. Artikkelen redegjør for bakgrunnen for prosjektet, prosjektets gjennomføring og noen erfaringer gjort i prosjektperioden. Avslutningsvis settes prosjektet i sammenheng med pågående rettspolitiske diskusjoner, som omhandler retthjelpsmeldingen og diskrimineringslovutvalgets utredning. Hvorfor informere innvandrerkvinner om diskrimineringsvernet? Samarbeid om prosjektet Avdeling for kvinnerett, barnerett, likestillings- og diskrimineringsrett, KVIBALD 1, og Juridisk rådgivning for kvinner, JURK 2, har høsten og våren 2010 gjennomført et aksjonsforskningsprosjekt om diskrimineringsvernet til innvandrerkvinner. Prosjektet har vært finansiert av prosjektet fra formelle til reelle rettigheter. 3 Informasjon til innvandrerkvinner Innvandrerkvinner har i dag dårligere tilgang på informasjon om rettigheter og plikter enn deres ektemenn og etnisk norske kvinner og menn. Dette er særlig på grunn av at mange kommer på familiegjenforening og har språk- og kulturbarrierer for tilegnelse av informasjon. 4 Undersøkelse av informasjonstilbudet I forbindelse med artikkelforfatterens masteravhandling 5ble det gjennomført en undersøkelse av rettighetsinformasjonstilbudet i Oslo-regionen. Undersøkelsen viste at tilbudet er preget av vilkårlighet, manglende ordninger og stort behov for opprustning. Det blir ikke gitt noe rettighetsinformasjon om diskrimineringsvernet til innvandrerkvinner. Få saker om diskriminering Det finnes få saker med innvandrerkvinner som part i domstolen og Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). Vi antar likevel at innvandrerkvinner møter mye diskriminering, men at de mangler kunnskap om diskrimineringsvernet og håndhevningsapparatet. Det hjelper heller ikke at diskrimineringsrett ikke er et prioritert område under lov om fri rettshjelp. Konsekvensen av manglende kunnskap og lite tilrettelagte tiltak er at kvinnene står alene og uten verktøy når de møter diskriminering. Menneskerettighetene stiller krav til nasjonale rettighetsinformasjonsprogrammer. Kravene er av økonomiske og politiske forpliktende karakter for statene og konkretiserer seg i fem krav: tilgjenglig, forstålig, aktuell, pålitelig og adekvat rettighetsinformasjon. 6 Rettighetsinformasjonsprosjektet har tatt utgangspunkt i kravene og jobbet med dem i en norsk, diskrimineringsrettslig kontekst

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 6. juni 2008.

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 6. juni 2008. ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE I SAK 08/911 Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 6. juni 2008. A mener Nortura BA X forskjellsbehandlet henne i strid med likestillingsloven

Detaljer

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10 SAMMENDRAG 11/1687 En kvinne mener [instituttet hun arbeidet på] la vekt på hennes uttak av foreldrepermisjon da de skulle ansette en prosjektmedarbeider for en forlenget prosjektperiode. Ombudet kom frem

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven. Lars Kolberg, seniorrådgiver LDO

Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven. Lars Kolberg, seniorrådgiver LDO Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven Lars Kolberg, seniorrådgiver LDO Hovedbudskap (mangelen på) likelønn er to ting Begge deler krever langsiktig, systematisk arbeid Lønnsgapet 14,2

Detaljer

NOTAT. Til: Fra: Dan Frøskeland 11/325-26 /SF-414, SF-512.1, SF- 821, SF-902 / 03.10.2011

NOTAT. Til: Fra: Dan Frøskeland 11/325-26 /SF-414, SF-512.1, SF- 821, SF-902 / 03.10.2011 NOTAT Til: Fra: Dan Frøskeland Vår ref. 11/325-26 /SF-414, SF-512.1, SF- 821, SF-902 / Dato: 03.10.2011 En kvinne anførte at hun hadde blitt diskriminert av et vikarbyrå, da et tilbud falt bort etter at

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 07/990-8-AAS 08.11.2007

Vår ref. Deres ref. Dato: 07/990-8-AAS 08.11.2007 Tilsynsrådet for advokatvirksomhet Postboks 720 Sentrum 0106 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 07/990-8-AAS 08.11.2007 UTTALELSE - FORSKJELLSBEHANDLING PÅ GRUNN AV UTNYTTELSE AV PERMISJONSRETTIGHETER FORBEHOLDT

Detaljer

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 21. august 2007 fra A. A mener X AS (Selskapet) trakk tilbake et tilbud om

Detaljer

NOTAT. Til: Fra: Margrethe Søbstad Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13

NOTAT. Til: Fra: Margrethe Søbstad Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 NOTAT Til: Fra: Margrethe Søbstad Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 Dok. ref. Dato: 06/809-12/LDO-//MSOE 23.04.2008 UTTALELSE - ANONYMISERT VERSJON UTTALELSE - ANONYMISERT VERSJON Likestillings-

Detaljer

07/16-20/LDO-311//AAS 11.12.2007

07/16-20/LDO-311//AAS 11.12.2007 Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 Dok. ref. Dato: 07/16-20/LDO-311//AAS 11.12.2007 Uttalelse i sak 07/16 Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok en henvendelse fra A den 13. mars 2007. I

Detaljer

Rettane til den fornærma og dei etterlatne

Rettane til den fornærma og dei etterlatne Rettane til den fornærma og dei etterlatne Denne brosjyren gir ei oversikt over dei viktigaste reglane. Dersom du ønskjer å vite meir, sjå kontaktinformasjonen på baksida av brosjyren. Den som er offer

Detaljer

DISKRIMINERING av foreldre som venter barn eller er i foreldrepermisjon. Ny omfangsundersøkelse, frokostmøte 11. mars

DISKRIMINERING av foreldre som venter barn eller er i foreldrepermisjon. Ny omfangsundersøkelse, frokostmøte 11. mars DISKRIMINERING av foreldre som venter barn eller er i foreldrepermisjon Ny omfangsundersøkelse, frokostmøte 11. mars Tema for dagen Omfangsundersøkelsen Vernet mot graviditetsdiskriminering Aktuelle problemstillinger

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

MAGNHILD FOLKVORD OG EBBA WERGELAND SEKSTIMARSDAGEN - DEN NESTE STORE VELFERDSREFORMA? GYLDENDAL ARBEIDSLIV

MAGNHILD FOLKVORD OG EBBA WERGELAND SEKSTIMARSDAGEN - DEN NESTE STORE VELFERDSREFORMA? GYLDENDAL ARBEIDSLIV MAGNHILD FOLKVORD OG EBBA WERGELAND SEKSTIMARSDAGEN - DEN NESTE STORE VELFERDSREFORMA? GYLDENDAL ARBEIDSLIV Innhald INNLEIING VISJONEN OM DET GODE ARBEIDET 13 KAPITTEL 1 DET ER IKKJE PENGANE, MEN VILJEN

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon Vår ref. Deres ref. Dato: 06/786-30-S 16.10.2008 nonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved konstituering som avdelingssykepleier

Anonymisert versjon av uttalelse - Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved konstituering som avdelingssykepleier Anonymisert versjon av uttalelse - Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved konstituering som avdelingssykepleier Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A (A) av 29. september

Detaljer

06/1051-24/LDO-//RLI 18.06.2007. Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage på brudd på diskrimineringsloven fra A.

06/1051-24/LDO-//RLI 18.06.2007. Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage på brudd på diskrimineringsloven fra A. Dok. ref. Dato: 06/1051-24/LDO-//RLI 18.06.2007 ANNONYMISERT FULLTEKSTVERSJON AV SAKEN Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage på brudd

Detaljer

Ombudets uttalelse. Partenes syn på saken

Ombudets uttalelse. Partenes syn på saken Ombudets uttalelse A er ansatt ved fabrikken X. X har en bonusordning som består av to komponenter. Den første komponenten er et beregningsgrunnlag, som baserer seg på resultater oppnådd av bedriften i

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

Anonymisering - vikariat ikke forlenget

Anonymisering - vikariat ikke forlenget Anonymisering - vikariat ikke forlenget Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 12. desember 2010 fra NTL på vegne av A. NTL ber ombudet vurdere om A ble forskjellsbehandlet på grunn

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

11 Eg i arbeidslivet

11 Eg i arbeidslivet 11 Eg i arbeidslivet Arbeidsmarknaden Arbeidsmarknaden er stadig i utvikling. Ein kan rekne med å måtte skifte yrke fleire gonger gjennom ein arbeidskarriere. Arbeidsmarknaden blir meir internasjonal.

Detaljer

Webversjon av uttalelse i klagesak - diskriminering på grunn av alder

Webversjon av uttalelse i klagesak - diskriminering på grunn av alder Webversjon av uttalelse i klagesak - diskriminering på grunn av alder Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 11. desember 2007 fra A. Klagen er todelt. For det første hevder A at Sykehuset

Detaljer

Rutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune

Rutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune Rutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune I. INNLEIING Formål I Hordaland fylkeskommune er det ønskjeleg at tilsette seier frå dersom dei får kjennskap til kritikkverdige forhold i fylkeskommunen.

Detaljer

Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar»

Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar» Hå kommune Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar» Hå kommune (Mars 2014) 1. Bakgrunn og formål med planen. Vald i nære relasjonar har mange uttrykk og omfattar fysiske, psykiske, seksuelle og materielle

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Graviditetsdiskriminering. Graviditet, fødsel og foreldrepermisjon

Graviditetsdiskriminering. Graviditet, fødsel og foreldrepermisjon Graviditetsdiskriminering Graviditet, fødsel og foreldrepermisjon Endringer i rettslig konstruksjon av kjønn Forelderskap/kjønn som biologisk og sosialt -Aml. kap.12 permisjonsrettigheter knyttet til graviditet,

Detaljer

30.10.2014. Dagens tema. Ombudet som lovhåndhever. Likestillings- og diskrimineringsrett

30.10.2014. Dagens tema. Ombudet som lovhåndhever. Likestillings- og diskrimineringsrett Likestillings- og diskrimineringsrett Legeforeningen 4. november 2014 Cathrine Sørlie og Emma Caroline Hermanrud Dagens tema Diskriminering graviditet etnisitet/språk individuell tilrettelegging på grunn

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - ulik dekning av lønn ved uttak av foreldrepermisjon for kvinner og menn

Anonymisert versjon av uttalelse - ulik dekning av lønn ved uttak av foreldrepermisjon for kvinner og menn Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1047-8-AAS 16.10.2008 Anonymisert versjon av uttalelse - ulik dekning av lønn ved uttak av foreldrepermisjon for kvinner og menn Likestillings- og diskrimineringsombudet viser

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om forskjellsbehandling på grunn av foreldrepermisjon i brannvesenet

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om forskjellsbehandling på grunn av foreldrepermisjon i brannvesenet Anonymisert versjon av uttalelse i sak om forskjellsbehandling på grunn av foreldrepermisjon i brannvesenet Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 7. desember 2008 fra A. A mener han

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om likelønn - avlønning av foreldreveiledere

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om likelønn - avlønning av foreldreveiledere Anonymisert versjon av uttalelse i sak om likelønn - avlønning av foreldreveiledere Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A av 30. juni 2008. A har lavere lønn enn en mannlig kollega

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1280-7-AAS 11.11.2008 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV ALDER VED ANSETTELSE I DELTIDSSTILLINGER

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1280-7-AAS 11.11.2008 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV ALDER VED ANSETTELSE I DELTIDSSTILLINGER Kristiansand kommune Helse- og sosialdirektøren Serviceboks 417 4604 KRISTIANSAND S Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1280-7-AAS 11.11.2008 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV ALDER VED

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justisdepartementet, Sivilavdelingen Boks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 19.05.05 HØRINGSUTTALELSE UTKAST TIL LOV OM ENDRINGER I VOLDSOFFERERSTATNINGSLOVEN MED MER Juridisk

Detaljer

Sammendrag av sak 12/1039 12/1093 18.09.2013. Saksnummer: 12/1093. Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 16 Dato for uttalelse: 07.05.

Sammendrag av sak 12/1039 12/1093 18.09.2013. Saksnummer: 12/1093. Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 16 Dato for uttalelse: 07.05. Vår ref.: Dato: 12/1093 18.09.2013 Saksnummer: 12/1093 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 16 Dato for uttalelse: 07.05.2013 Sammendrag av sak 12/1039 Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok

Detaljer

Avtale om tiltaksplan inngås for et år av gangen og blir videreført ut over 65 år for dem som allerede har inngått en senioravtale.

Avtale om tiltaksplan inngås for et år av gangen og blir videreført ut over 65 år for dem som allerede har inngått en senioravtale. Sakens bakgrunn En gruppe eldre ansatte i Ålesund kommune hevder at de er diskriminert av Ålesund kommune. Klagerne er 65 år eller eldre. Klagen er begrunnet med at de ikke omfattes av alle de seniorpolitiske

Detaljer

Spørsmål om trakassering på utested

Spørsmål om trakassering på utested Spørsmål om trakassering på utested Ombudet har tatt stilling til om en person har blitt utsatt for trakassering på grunn av nasjonal opprinnelse på et utested. Klager hevder at han ble utsatt for gjentatt

Detaljer

Sammendrag av sak og uttalelse

Sammendrag av sak og uttalelse Vår ref.: Dato: 12/2419 24.09.2013 Sammendrag av sak og uttalelse Saksnummer: 12/2419 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 4 Dato for uttalelse: 29.08.2013 MannsForum klaget inn Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008.

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008. Anonymisert versjon Ombudets uttalelse Sak: 08/716 Lovandvendelse: likestillingsloven 3. Konklusjon: Brudd Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008. X mener at det

Detaljer

FOLKETRYGDA Søknad om yting ved fødsel og adopsjon

FOLKETRYGDA Søknad om yting ved fødsel og adopsjon NAV 14-05.05 FOLKETRYGDA Søknad om yting ved fødsel og adopsjon Den som får barn ved fødsel eller adopsjon, og er medlem av folketrygda, har rett på foreldrepengar eller eingongsstønad. Du finn meir informasjon

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Melhus Bil Trondheim AS handlet i strid med likestillingsloven

Melhus Bil Trondheim AS handlet i strid med likestillingsloven Saksnummer: 12/1623 Melhus Bil Trondheim AS handlet i strid med likestillingsloven Saksnummer: Saksnummer: 12/1623 Lovgrunnlag: likestillingsloven 3 jf. 4. Dato for uttalelse: 21.03.2013 Likestillings-

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater 2009/42 Notater Marit Lorentzen og Trude Lappegård Notater Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn Forskningsavdelingen/Gruppe for demografi og levekårsforskning Innhold 1 Innledning... 2 2

Detaljer

Vår ref.: Dykkar ref.: Dato: 12/1719 29.08.2013

Vår ref.: Dykkar ref.: Dato: 12/1719 29.08.2013 Vår ref.: Dykkar ref.: Dato: 12/1719 29.08.2013 Diskriminert av arbeidsgiver pga graviditet Kvinnen ble ikke tilsatt i stilling pågrunn av graviditet. Kvinnen fikk inntrykk av at hun skulle få jobb på

Detaljer

Webversjon av uttalelse i sak om forbigåelse i ansettelsesprosess

Webversjon av uttalelse i sak om forbigåelse i ansettelsesprosess Webversjon av uttalelse i sak om forbigåelse i ansettelsesprosess Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 4. september 2007 fra A. A mener seg forbigått til andregangsintervju ved Tollregion

Detaljer

Anonymisert versjon av ombudets uttalelse

Anonymisert versjon av ombudets uttalelse Anonymisert versjon av ombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 2. desember 2009 fra Selvhjelp for innvandrere og flyktninger på vegne av A. Ombudet har kommet med

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Helga Aune. Deltidsarbeid Vern mot diskriminering på strukturelt og individuelt grunnlag

Helga Aune. Deltidsarbeid Vern mot diskriminering på strukturelt og individuelt grunnlag Helga Aune Deltidsarbeid Vern mot diskriminering på strukturelt og individuelt grunnlag Innhold Innledning - Presentasjon av boken 13 Kapittel 1 Deltidsarbeidendes rettslige stilling i Norge 17 1.1 Den

Detaljer

Stillingsannonse- vikariat for kvinner

Stillingsannonse- vikariat for kvinner Vår ref.: Dato: 11/2432-13- 09.08.2012 Stillingsannonse- vikariat for kvinner Sakens bakgrunn X legesenter la ut en stillingsannonse med overskriften «Vikariat i allmennpraksis Oslo ( )». I annonsen sto

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse

Anonymisert versjon av uttalelse Til rette vedkommende Anonymisert versjon av uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse av 21. mai 2007 fra A. A hevder at B kommune v/etaten handler i strid med likestillingsloven

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

11/538-47- CAS 11.03.2013

11/538-47- CAS 11.03.2013 Vår ref.: Dato: 11/538-47- CAS 11.03.2013 Ombudets uttalelse Saken gjaldt spørsmål om et Nav-kontor handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av alder da en mann ikke ble innkalt på intervju

Detaljer

Informasjonsfolder om JURK Innhold

Informasjonsfolder om JURK Innhold Informasjonsfolder om JURK Innhold Trenger du juridisk hjelp?... 2 Hva er JURK?... 3 Saksmottak... 4 Saksområder... 5-6 Brosjyrer og annet materiell... 7-8 1 Trenger du juridisk hjelp? JURK gir generell

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Taleflytvansker og arbeidslivet

Taleflytvansker og arbeidslivet Taleflytvansker og arbeidslivet Ikke alle med taleflytvansker møter forståelse i arbeidslivet, og finner det vanskelig å få utnyttet kompetansen sin. Norsk Interesseforening for Stamme(NIFS) har samlet

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

13/7 18.09.2013. Klager hevdet at hun ble forbigått til stilling på grunn av alder i strid med arbeidsmiljøloven 13-1.

13/7 18.09.2013. Klager hevdet at hun ble forbigått til stilling på grunn av alder i strid med arbeidsmiljøloven 13-1. Vår ref.: Dato: 13/7 18.09.2013 Ombudets uttalelse Klager hevdet at hun ble forbigått til stilling på grunn av alder i strid med arbeidsmiljøloven 13-1. Likestillings- og diskrimineringsombudet kom frem

Detaljer

Saksnummer: 10/517. Lovanvendelse: Likestillingsloven. Dato: 10. februar 2011

Saksnummer: 10/517. Lovanvendelse: Likestillingsloven. Dato: 10. februar 2011 NOTAT To kvinner klaget til Ombudet fordi arbeidsgiver ikke ville utbetale bonus for 2009, på bakgrunn av at de ikke hadde vært til stede på grunn av foreldrepermisjon. De hevdet at bonusen ikke var resultatbasert,

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Juridisk avdeling

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Juridisk avdeling Juridisk avdeling Utdanningsetaten i Oslo kommune Postboks 6127 Etterstad 0602 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 12/01411-20 06.05.2013 2013/9198-2 FM-J Ole Hjalmar Fagerlie 22.05.2013

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Postboks 8036 Dep 0030 Oslo

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Postboks 8036 Dep 0030 Oslo ,, 0104 dvs Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Vår saksbehandler: Nina-Merete Kristiansen Vår dato: 12.1 2.2012 Vår ref: 332769 Deres ret.: Medlemsnr.: Høring:

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra Utdanningsforbundet av 29.06.06 på vegne av A.

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra Utdanningsforbundet av 29.06.06 på vegne av A. NOTAT Til: Ann Helen Aarø Fra: Ragnar Lie opplysni Unntatt Offentlighet Offl. 5a jfr. fvl. 13 Taushetsbelagte Dok. ref. Dato: 06/513-20/LDO-//RLI 07.05.2007 WEBVERSJON AV UTTALELSE I SAK NR 06/513 Likestillings-

Detaljer

Ha rett og få rett? v/silje S Hasle

Ha rett og få rett? v/silje S Hasle Ha rett og få rett? v/silje S Hasle Hva trenger vi av kunnskap for å hjelpe medlemmer? Kjennskap til reglene Vite når de gjelder Strategisk kunnskap; hvordan få gjennomslag? Hvor finner vi reglene? Skole

Detaljer

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder Det psykososiale skolemiljøet til elevane Til deg som er forelder Brosjyren gir ei oversikt over dei reglane som gjeld for det psykososiale skolemiljøet til elevane. Vi gir deg hjelp til korleis du bør

Detaljer

PMU 22. oktober 2014, 10.30 11.15 Kurs 35. Rettsmedisin omsorgssvikt hos barn

PMU 22. oktober 2014, 10.30 11.15 Kurs 35. Rettsmedisin omsorgssvikt hos barn PMU 22. oktober 2014, 10.30 11.15 Kurs 35. Rettsmedisin omsorgssvikt hos barn Påstander om vold og overgrep mot barn. Hva legger retten til grunn, og hva er barnets beste? Kristin Skjørten forsker I, Nasjonalt

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 06/1689-8-KIM 19.06.2007 UTTALELSE I KLAGESAK - ATTFØRINGSPENGER SOM GRUNNLAG FOR RETT TIL FORELDREPENGER

Vår ref. Deres ref. Dato: 06/1689-8-KIM 19.06.2007 UTTALELSE I KLAGESAK - ATTFØRINGSPENGER SOM GRUNNLAG FOR RETT TIL FORELDREPENGER Barne- og likestillingsdepartementet Vår ref. Deres ref. Dato: 06/1689-8-KIM 19.06.2007 UTTALELSE I KLAGESAK - ATTFØRINGSPENGER SOM GRUNNLAG FOR RETT TIL FORELDREPENGER Likestillings- og diskrimineringsombudets

Detaljer

Lovanvendelse: Arbeidsmiljøloven 13-1 første ledd, jf. 13-2 fjerde ledd

Lovanvendelse: Arbeidsmiljøloven 13-1 første ledd, jf. 13-2 fjerde ledd Saksnummer: 11/604 Lovanvendelse: Arbeidsmiljøloven 13-1 første ledd, jf. 13-2 fjerde ledd Hele uttalelsen, datert 23.09.2011 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A er ansatt i et offentlig etat X. A er

Detaljer

Anonymisert versjon i sak om spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved vurdering av fornyelse av engasjement

Anonymisert versjon i sak om spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved vurdering av fornyelse av engasjement Anonymisert versjon i sak om spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved vurdering av fornyelse av engasjement Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok den 7. juni 2007 en henvendelse

Detaljer

Det vises til høringsnotat av 15. juni 2010 vedrørende foreslåtte endringer i voldsoffererstatningsloven.

Det vises til høringsnotat av 15. juni 2010 vedrørende foreslåtte endringer i voldsoffererstatningsloven. Det Kongelige Justis- og Politidepartement Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo postmottak@jd.dep.no Vår ref / ansvarlig advokat: -TB Advokat Thomas Benestad Deres ref: 201007369 Dato 17. august 2010 HØRING VOLDSOFFERERSTATNINGSLOVEN

Detaljer

Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet

Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet Kvinne hevder at arbeidsgiver forskjellsbehandlet henne på grunn av graviditet, da hun ikke fikk forlenget vikariat, til tross for at det var usikkert

Detaljer

BEST. NR. 456-NYN. Ungdom i arbeid

BEST. NR. 456-NYN. Ungdom i arbeid BEST. NR. 456-NYN Ungdom i arbeid Utgitt første gong i 1985 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus, 7468 Trondheim September 2002 Brosjyren er revidert og har fått ny lay-out. Mars 2008 Brosjyren

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2002-8-RSO 18.11.2011 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTAND OM KJØNNSDISKRIMINERENDE ARBEIDSTIDSAVTALE

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2002-8-RSO 18.11.2011 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTAND OM KJØNNSDISKRIMINERENDE ARBEIDSTIDSAVTALE Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2002-8-RSO 18.11.2011 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTAND OM KJØNNSDISKRIMINERENDE ARBEIDSTIDSAVTALE Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 23. september 2009

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/865-5-TK 02.09.2008 HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2008:9 - MED BARNET I FOKUS

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/865-5-TK 02.09.2008 HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2008:9 - MED BARNET I FOKUS Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 08/865-5-TK 02.09.2008 HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2008:9 - MED BARNET I FOKUS Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE 12/985 08.10.2013

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE 12/985 08.10.2013 Vår ref.: Dato: 12/985 08.10.2013 Sammendrag Saken gjaldt spørsmål om en kvinne ble forskjellsbehandlet på grunn av graviditet da hun ikke fikk tilbud om lærlingplass i sykehjem. Spørsmålet for ombudet

Detaljer

UTTALELSE I SAK OM ALDERSDISKRIMINERING VED ANSETTELSE

UTTALELSE I SAK OM ALDERSDISKRIMINERING VED ANSETTELSE UTTALELSE I SAK OM ALDERSDISKRIMINERING VED ANSETTELSE Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra Skolenes Landsforbund på vegne av deres medlem A av 24. september 2007. Skolenes

Detaljer

Høring NOU 2012:15 Politikk for likestilling. Vi viser til høringsbrev av 12.10.2012.

Høring NOU 2012:15 Politikk for likestilling. Vi viser til høringsbrev av 12.10.2012. Det kongelige barne-, likestillings- og inkluderingsdepartement Att: Marit Lorentzen postmottak@bld.dep.no Oslo, 17.01.2013 Vår ref. Deres ref: 12/6969 44186/HS34 Høring NOU 2012:15 Politikk for likestilling

Detaljer

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju.

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. En professor ble ikke innkalt til intervju til en stilling han hevdes vel kvalifisert for. Den klagende part mistenker at han ikke ble objektivt

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt

Detaljer

Webversjon - Uttalelse i sak om diskriminering på grunn av kjønn og etnisitet

Webversjon - Uttalelse i sak om diskriminering på grunn av kjønn og etnisitet NOTAT Til: Fra: Anne Jorun Ballangrud Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 Dok. ref. 08/190-16/SF-422, SF-551, SF-561, SF-801, SF-811, SF-821, SF-833, SF-902//AJB Dato: 05.11.2008 Webversjon - Uttalelse

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

NOTAT OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn. Til: Fra: Dan Frøskeland 11/210-24 /SF-411, SF-414, SF- 513.4, SF-821, SF-902, SF-801 / 21.09.

NOTAT OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn. Til: Fra: Dan Frøskeland 11/210-24 /SF-411, SF-414, SF- 513.4, SF-821, SF-902, SF-801 / 21.09. NOTAT Til: Fra: Dan Frøskeland Vår ref. 11/210-24 /SF-411, SF-414, SF- 513.4, SF-821, SF-902, SF-801 / Dato: 21.09.2011 Bonusordning ikke diskriminerende for kvinne i foreldrepermisjon En kvinne anførte

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

12/1819 01.10.2013. Saksnummer: 12/1819. Lovgrunnlag: diskrimineringsloven 4 og 9 Dato for uttalelse:24.07.2013

12/1819 01.10.2013. Saksnummer: 12/1819. Lovgrunnlag: diskrimineringsloven 4 og 9 Dato for uttalelse:24.07.2013 Vår ref.: Dato: 12/1819 01.10.2013 Saksnummer: 12/1819 Lovgrunnlag: diskrimineringsloven 4 og 9 Dato for uttalelse:24.07.2013 Klager hevdet at rekrutteringsselskap diskriminerte henne på grunn av nasjonal

Detaljer

Religion på arbeidsplassen. Ronald Craig. Likestillings- og diskrimineringsombudet

Religion på arbeidsplassen. Ronald Craig. Likestillings- og diskrimineringsombudet Religion på arbeidsplassen Ronald Craig Likestillings- og diskrimineringsombudet Spørreforbud i ansettelse Diskrimineringsloven 7 Religiøse eller kulturelle spørsmål Likestillingsloven 4 graviditet, adopsjon

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare?

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? Kst. lovrådgjevar Ole Knut Løstegaard Evalueringskonferansen, Bergen 19. september 2014 Evaluering av offentleglova bakgrunn Prosessen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: 009 A20 Arkivsaksnr.: 14/3685

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: 009 A20 Arkivsaksnr.: 14/3685 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: 009 A20 Arkivsaksnr.: 14/3685 HØRING OM FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN - SKOLEBYTTE I MOBBESAKER Rådmannens innstilling:

Detaljer

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT MASFJORDEN KOMMUNE Sosialtenesta Nav Masfjorden Postboks 14, 5987 Hosteland Tlf 815 81 000/47452171 Unnateke for offentleg innsyn Jf. Offlentleglova 13 SØKNAD OM STØTTEKONTAKT Eg vil ha søknaden handsama

Detaljer

Straffeloven 219 Med fokus på barn som er vitne til vold, og betydningen av HR-2010-1426-A

Straffeloven 219 Med fokus på barn som er vitne til vold, og betydningen av HR-2010-1426-A Straffeloven 219 Med fokus på barn som er vitne til vold, og betydningen av HR-2010-1426-A Statsadvokat Katharina Rise, BLI 14. Oktober 2010 «Den som ved å true, tvinge, begrense bevegelsesfriheten til,

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/1922 04.09.2013

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/1922 04.09.2013 Vår ref.: Dato: 12/1922 04.09.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A er elev på Ulsrud videregående skole i Oslo. På vegne av flere muslimske elever har søkt om å få tildelt et eget rom som kan benyttes

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer