Utgitt av HivNorge nr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utgitt av HivNorge nr. 1-2009"

Transkript

1 POSITIV Utgitt av HivNorge nr aktivistlivet er over «DET ER IKKE SANT AT FOLK IKKE DØR AV HIVRELATERTE SYKDOMMER...» Foto: Olav André Manum

2

3 SLØYFA 06: aktivistlivet er over Folk dør av hiv- og aidsrelaterte sykdommer utenfor offentlighetens søkelys fordi ingen egentlig vil vite om det, sier Jorunn Prusik. Hun var en av initiativtakerne til HivNorges forløper Pluss for over 20 år siden. 05: NETTVERK OG KUNNSKAP Nyvalgt leder i LLH Karen Pinholt vil utvikle en egen politikk som skal ivareta hivpositive homsers interesser. 16: IDETØRKE Hivtallene stiger, og 2008 ble et nytt rekordår i antall nysmittede. De færreste har noen nye ideer om hva slags konkrete tiltak som kan settes inn for å få ned tallene på nymsittede. Idétørken ser ut til å ha rammet det hivforebyggende arbeidet her i landet. Og i løpet av våren skal Helsedepartementet presentere en ny strategiplan for forebygging av hiv og aids fram til «Den røde sløyfa er det internasjonale symbol for hiv/ aids problematikken. Den symboliserer støtte til de som lever med hiv/aids og folkene rundt dem, et ønske om mer informasjon og opplæring til mennesker som ennå ikke er smittet, håpet om å finne effektive behandlingsmetoder, kurer eller vaksine mot hiv/ aids, og medfølelse for de som har mista venner eller familie pga aids. Alle kan gå med sløyfa. Den betyr ikke at du er homofil eller har sykdommen, slik mange tror. Er det noen som tilbyr deg en slik sløyfe, bør du ta den i mot i respekt for aidsrammede!» Cathrine (17) særoppgave om hiv og aids 13: KAN VI FÅ BARN SAMMEN Anne har nylig fått vite at hennes mann er hivpositiv. Hun har testet negativ og nå har hun lyst på barn. Er det mulig? Lege Frank O. Pettersen svarer. 14: EN KUR FOR AIDS? For hvert menneske som tilgang på antiretroviral behandling mot hiv er det to nye som blir smittet. For å eliminere denne statistikken må man finne en kur. Hvor langt unna er vi? 26: TØR ikke ta testen En 37 år gammel mann er redd for å ta hivtesten, blant annet av frykt for hva samboeren vil si om resultatet blir positivt. Psykolog Ragnar Kværness svarer. positiv NR : INGEN SKAM Å SNU Regjeringen la rett før jul fram et forslag til revidering av straffeloven, blant annet 155 som kan gi opptil seks års fengsel. Dårlig juridisk håndverk skriver jurist Inger-Lise Hognerud. POSITIV UTGIVER HivNorge Ansvarlig redaktør Evy-Aina Røe Redaksjon/layout: Arne Walderhaug Bidragsytere Olav André Manum Arne Walderhaug Frank O. Pettersen Ragnar Kværness Inger-Lise Hognerud FORMIGIVING: Concorde as Trykk Merkur Trykk A/S ISSN

4 GSK_annonse125x190mm:Layout :13 Side 1 GlaxoSmithKline er et av verdens ledende forskningsbaserte legemiddelfirmaer. Målet med våre legemidler er å gi mennesker bedre helse, slik at flere klarer mer, føler seg bedre og lever lenger. GSK 02/2008 GlaxoSmithKline AS, Postboks 180 Vinderen, 0319 Oslo. Telefon: Bryt barrierene Nye plikter, nye muligheter Er din virksomhet forberedt på nye plikter, økt ansvar og nye muligheter fra 1. januar 2009? Den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne. Loven innebærer at offentlige institusjoner som NAV, skoler og sykehus må legge til rette slik at flest mulig kan benytte dem. Kravet om tilrettelegging gjelder også andre virksomheter som retter seg mot allmennheten som restauranter, butikker, hoteller, kinoer og frisører. Ombud Beate Gangås Har du spørsmål? Ta kontakt: GRØNT NR E-POST: Les mer om loven på Likestillings- og diskrimineringsombudet skal håndheve loven, gi råd og behandle klagesaker.

5 PROFILEN ERIK KAREN PINHOLT [35] leder i Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner Nettverk og kunnskap FOTO: OLAV ANDRÉ MANUM Helseutvalget for homofile vedtok i slutten av november 2008 å skille lag med LLH. Hvorfor det? La meg først si at splittelsen ikke kommer som noe resultat av politiske stridigheter eller uenighet. At Helseutvalget nå skiller lag med LLH er først og fremst et resultat av initiativ tatt av medarbeiderne i Helseutvalget. De ønsker at Helseutvalget primært skal være en helesforebyggende og forskningsbasert institusjon, en premissleverandør til den politiske debatten. De ønsker ikke at Helseutvalget skal drive med direkte politisk arbeid. Det er en oppgave som LLH skal ta seg av. Derfor mener vi at vi må bruke det at Helesutvalget nå tar farvel med oss til noe positivt, til å utvikle en egen politikk som skal ivareta hivpositive homsers interesser. Vi trenger et politisk organ for de hivpositive homsene. Det skal LLH være. På mange måter har vi oppsummert at Helseutvalgets eksistens har vært en sovepute for oss, slik at vi ikke har vært flinke nok til å ta de nødvendige initiativene som skal til for å utvikle en slik politikk. Er det ikke HivNorge som skal være hivpositives interesseorganisasjon? Det er klart at HivNorge er en viktig organisasjon i denne sammenhengen og vi ønsker et tett og nært samarbeid med denne organisasjonen. Samtidig skal HivNorge være alle hivpositives interesseorganisasjon. Fra vårt ståsted ser vi at hivpositive homser er i en spesiell situasjon; de er dobbelt diskriminert som homofile og som hivpositive. Dette fører med seg noen tilleggsbelastninger for de hivpositive homsene, for eksempel det at det også finnes en del redsel for og stigmatisering av hivpositive homofile i vårt miljø. Dét er et av problemene vi må ta tak i. Vi ser at dersom folk stigmatiseres og presses stadig lenger tilbake inn i skapet, fører dette i mange tilfeller til en negativ spiral av både selvforakt og destruktiv adferd. Det vil virke ødeleggende på det hivforebyggende arbeidet. Ved å jobbe mot diskriminering både av hivpositive og homofile, ved å skape et åpent og inkluderende miljø vil LLH også være en folkehelseorganisasjon. Dette er for øvrig også et poeng som gjelder alle homofile og lesbiske, bifile og transpersoner. Ved å jobbe for åpenhet, aksept og inkludering, jobber vi for alle LHBT-personers livskvalitet og helse. Dette må også komme hivpositive homofile til gode og det skal vi klare. Hva blir sakene i denne sammenhengen og hvilke redskaper har LLH tilgjengelig for å ta fatt på arbeidet? For å ta det siste først så har vi Rosa Kompetanse gående. Dette er et prosjekt hvor målsettingen er å øke helsevesenets kompetanse på å behandle LHBT-pasienter og legge forholdene til rette for at vi som homofile og lesbiske kan være åpne i vårt møte med helsevesenet. Det er viktig også for det hivforebyggende arbeidet fordi vi kan bruke dette nettverket og denne kompetansen til å legge forholdene bedre til rette for at hivpositive homser kan være åpne både om sin status og at de er homofile. Her handler det om å bruke nettverk og spre kunnskap. Kunnskapsheving er også et redskap vi kan bruke for å motvirke utstøtelsesmekanismer i samfunnet og i våre egne miljøer. Blant annet må vi sørge for at alle har kunnskap nok til å ta ansvar for å beskytte seg selv og sin partner mot hiv. Det er feil å legge dette ansvaret på den hivpositive alene. Like viktig er det å sørge for at alle har kunnskap nok til å opptre inkluderende i forhold til hivpositive. Når det gjelder saker er selvsagt kampen mot stigmatisering helt avgjørende, ikke minst fordi hvis man vinner denne kampen, løser man samtidig langt på vei en del andre problemer forbundet med hiv og vi letter det forebyggende arbeidet. Kunnskapsheving, både i den generelle befolkningen, i helsevesenet og i våre egne rekker, er avgjørende. Dessuten må vi ta et tak for å få omgjort paragraf 155 i Straffeloven. Denne paragrafen er et typisk eksempel på at man tar tak i problemet fra feil ende. Her er det den hivpositive, ikke viruset, som er problemet. Dette skaper en negativ spiral for den enkelte og en paragraf som denne har ingen helseforebyggende effekt, tvert i mot. LLH mener at åpenhet og det å legge forholdene til rette for åpenhet er med på å skape et klima for felles ansvar for sikrere sex. Det gjør ikke denne bestemmelsen eller måten den håndheves på. LLH vedtok derfor på landsstyremøtet i november i 2008 å arbeide for å fjerne hiv fra denne paragrafen. Vi ønsker også å samarbeidet med HivNorge og støtter deres politikk i denne saken. Tekst: Olav André Manum positiv NR

6 6

7 Tekst og foto: olav andré manum Aktivistlivet er over Folk dør av hiv og aidsrealterte sykdommer utenfor offentlighetens søkelys fordi ingen egentlig vil vite om det. Det passer ikke inn i de optimistiske illusjonene vi har om at hiv er under kontroll. Dette hevder Jorunn Prusik, en av grunnleggerne av Pluss, forløperen til dagens HivNorge. Hun er skuffet over myndighetenes nedprioritering av hivpositive. ET LIV MED HIV JORUNN PRUSIK (47) OSLO «Aktivistperioden er over for Jorunn, nå har hun nok med dagliglivet og holde kjærligheten tilektemannen isteffen levende.» Første gang jeg intervjuet Jorunn Prusik om å leve med hiv var sommeren Sammen med Arne Husdal stilte hun opp for å snakke om hiv/aids og seksualitet i tidsskriftet Cupido. De to hadde bare noen måneder tidligere vært med på å grunnlegge Pluss og snakket villig vekk. Om hivpositives rett til et seksualliv, om hvordan det var å leve med en dødsdom, om nødvendigheten av sikrere sex, om hva det ville si at døden så å si lå på lur i det mest intime og kanskje også herligste to mennesker kan oppleve sammen. De to gjorde et voldsomt inntrykk. Med sitt engasjement, sin veltalenhet og sine klare politiske holdninger rundt forebygging av hiv og hivpositives menneskerettigheter var de med på å legge grunnlaget for at kampen mot epidemien langt på vei har lyktes her i landet. Dét har nemlig ikke kommet av seg selv, Arne tapte kampen mot aids i 1995 og Jorunn er nærmest utslitt. År med medisiner og metadon har krevd sitt. Aktivistperioden er over for Jorunn. Nå har hun nok med dagliglivet og det å holde kjærligheten til ektemannen Steffen levende. De var kjærester allerede under det første intervjuet i 1988 og holder sammen ennå. De traff hverandre under et rehabiliteringsopphold på Veksthuset. Steffen er ikke smittet med hiv, sier Jorunn, det beviser at hiv ikke er veldig smittsomt og at sikrere sex fungerer. De to har alltid forsøkt å praktisere sikrere sex, men i løpet av de noen og tjue årene de to har holdt sammen, har det hendt at kondomet har sprukket, uten at det har fått fatale følger. Det er årsaken til at Jorunn også kan si at hiv ikke er spesielt smittsomt, i hvert fall ikke så lenge man får medisinsk behandling. Hun er glad for at ekteskapet har holdt, men legger ikke skjul på at det av og til har vært krevende. Gløden fra aktivistperioden er imidlertid borte. Det tar på å leve et langt liv med hiv og metadon. Men Jorunn er veldig klar på at hun ikke hadde overlevd om hun ikke hadde kommet seg på metadon og begynt med medisinsk behandling for å holde hiv i sjakk. Fra stiftelsesmøtet i 1988 og fremover hadde Jorunn en rekke verv i Pluss og satt som styremedlem positiv NR

8 ET LIV MED HIV Jorunn Prusik føler på mange måter at livet er blitt tyngre og vanskeligere etter at medisinene kom. Hivpositive er blitt usynliggjort og er bare synlig som salderingspost på offentlige budsjetter, mener hun. På bildet på neste side ser vi henne på stand for Pluss i London for rundt 20 år siden. i flere perioder. Rundt årtusenskiftet hadde hun så godt som trukket seg tilbake fra styre og stell. Min generasjon var borte, sier Jorunn, det ble for tungt å begynne med nye mennesker hele tiden. Hun hadde dessuten hatt en personlig krise som heller ikke bidro til at hun følte seg habil nok til å være aktivist som stiller opp på intervjuer, foredrag og slike ting i regi av Pluss. Jeg holdt meg til Steffen, mannen min. Brukte han til å bearbeide sorgen over alle som døde. Det er ganske betegnende at jeg ikke har sett de nye lokalene til HivNorge en gang etter siste flytting, for etter sorgarbeidet har jeg liksom ikke kommet i gang igjen. Dessuten har helsen sviktet veldig de siste sju årene. Jeg har hatt en rekke infeksjonssykdommer. Helsa blir veldig uforutsigbar. Det er fryktelig slitsomt. Da blir det vanskelig, for ikke å si uforsvarlig, å påta seg oppgaver av politisk eller organisasjonsmessig art. SKUFFET OVER MYNDIGHETENE Jorunn har ikke dårlig samvittighet for dette. Hun mener hun har gjort en innsats det står respekt av. Og hvem kan vel være uenig med henne? Hun er imidlertid litt skuffet over myndighetenes holdning både til dem som har levd lenge med hiv og deres holdning til HivNorge som hivpositives interesseorganisasjon. Hun er ikke bitter, sier hun, men opplever det av og til slik at hiv og hivpositive er blitt en salderingspost. Det Jorunn opplever som myndighetenes nedprioriteringer av hivpositives behov og reduserte bevilgninger til driften av Pluss på nittitallet, skapte heller ikke noen entusiasme eller pågangsmot. Jeg savner det miljøet vi hadde, sier hun i dag, vi var en hjelp til selvhjelpsorganisasjon og samholdet og solidariteten innad var enorm. Vi tok vare på hverandre, fortsetter hun med et snev av vemod og nostalgi i stemmen. I dag er det betegnende at organisasjonen sliter for å overleve og må kjempe en tøff og ressurskrevende kamp for å få de bevilgningene som trengs for å sikre driften. Da blir det tungt å jobbe for hivpositives politiske rettigheter, sier Jorunn. Hun legger til at livet på mange måter er blitt vanskeligere etter at medisinene kom. Det har medvirket til at mange eldre hivpositive, de som har overlevd lengst, føler seg både usynliggjort og gjort til en salderingspost. Myndighetene skaper et bilde av at med medisinene så har alt blitt så enkelt, sier Jorunn, det skapes en forestilling om at folk ikke dør av aids lenger, at det er blitt en kronisk sykdom som man kan leve lenge og tilnærmet normalt med. FORTIELSE OG ILLUSJONER Det er ikke sant at folk ikke lenger dør av aidsrelaterte sykdommer. Jeg går stadig i begravelser, jeg, sier Jorunn, folk dør av ettervirkninger av de første medisinene som kom, folk dør av langtidsvirkninger av viruset, 8 positiv NR

9 og den lille sexen hun hadde, hadde hun med en fast partner. Han er aldri blitt smittet. Hun har heller aldri måttet jobbe som prostituert for å skaffe seg dop, så sprøytedeling er den eneste muligheten som gjenstår. FREKKHETENS NÅDEGAVE Med frekkhetens nådegave utviklet Jorunn et unikt system for å skaffe seg dop på nesten legalt vis. Hun skaffet seg en oversikt over snille leger som hun reiste rundt til og klaget over symptomer hun visste vil gi de medisinene hun hadde behov for. Hun fikk legene til å stille den rette diagnosen. Da var veien kort til å få legene til å skrive ut resepter på de rette medisinene. Disse kunne Jorunn bruke selv eller selge videre for å kjøpe seg den nødvendige heroinen. Dermed slapp hun prostitusjon. Prisen var at hun måtte kjøre lange avstander i Sørøst-Norge for at ikke legene skulle oppdage at hun rundlurte et helt kobbel av dem. Jeg sørget alltid for at jeg aldri innløste en resept i samme fylket som legene jobbet i, forteller hun i dag. Det var ikke akkurat et vanntett system, men det fungerte. Vi har kanskje epidemien under kontroll, men noen betaler prisen for dette og eldre hivpositive som har overlevd lenge med viruset er blant disse. folk dør fordi de er blitt resistente mot medisinene som brukes og det er ikke penger nok til å skaffe oss nye. Men alt dette skjer utenfor offentlighetens søkelys fordi ingen egentlig vil vite om det, det passer ikke inn i de optimistiske illusjonene vi har om at hiv er under kontroll. Vi har kanskje epidemien under kontroll, men noen betaler fortsatt prisen for dette og eldre hivpositive, hivpositive som har overlevd lenge med viruset er blant disse, mener Jorunn Prusik. Selv sliter Jorunn med en del helseproblemer, blant annet feber fra to til fire dager i uka og tendenser til blodpropp i beina. Dette mener hun er direkte relatert til hiv og medisinene hun tar. Hun har derfor søkt teknisk hjelpemidler som aidspasienter tidligere enkelt fikk innvilget. Alle slike søknader er nå blitt avslått. Det betyr også at livskvaliteten blir dårligere år for år. Likevel ønsker hun ikke å klage: Jeg vet at jeg har mye skyld i dette på grunn av livet jeg har ført, sier hun. Men hun føler tross alt at hun blir ofret for at vi og samfunnet skal opprettholde et glansbilde som forteller oss at alt som har med hiv å gjøre er under kontroll. Men slik er det jo nødvendigvis ikke, sier hun. Selv har hun levd med diagnosen hivpositiv siden Hun regner med at hun da hadde levd med viruset i kroppen i noen år før hivtesten avslørte at hun var smittet. Smitten kom via delte sprøyter. Det er Jorunn sikker på. Hun hadde tilnærmelsesvis ikke noe sexliv i det hele tatt på den tiden hun ble smittet. Stoffbruket fjernet det meste av sexlysten, Sprøytedeling, derimot, var det ingen vei utenom. Den gangen fantes det ikke sprøyter å få kjøpt. Stoffbrukere kunne reise rundt i dagevis for å skaffe nye sprøyter. For å få satt de skuddene som trengtes, var man nødt til å dele sprøyter. Jeg husker en påske det ikke var et eneste sett sprøyter å oppdrive i hele Drammen, forteller hun, vi kjørte til Oslo for å se om det fantes noe der. Alt vi fikk tak i var et par kanyler og noen pumper. Tror du vi kunne kaste dem etter én gangs bruk bare for å beskytte oss mot en sykdom og en smittekilde vi nesten ikke hadde hørt om en gang? UNIK OG PLUSS Etter syv år som rusbruker kom Jorunn i behandling på Veksthuset. Hun gikk inn for et liv i rusfrihet. Etter endt behandling var hun fullstendig rusfri i to år. Det var på denne tiden hun fikk jobb i UNIK-prosjektet, et hivforebyggende prosjekt for rusbrukere hvor også folk som var smittet av hiv kunne komme for rådgivning osv. På den tiden var Jorunn godt klar over sin egen hivstatus. Hun hadde blant annet deltatt i en støttegruppe for hivpositive på Veksthuset for å forberede henne på et liv uten rus, men med diagnosen hivpositiv. Hun hadde kontor på UNIK og det var hit Arne Husdal kom med sin skrivemaskin, sin kampvilje og entusiasme og ba om å få låne litt positiv NR

10 ET LIV MED HIV På bildet nederst til høyre intervjuer Jorunn Prusik Helge Fisknes, den gangen leder på Aksept, til Immunforsvaret medlemsbladet til Pluss. I dag er det slutt på aktivistlivet. Metadonbehandling og hivmedisiner tapper kroppen for krefter, sier hun. kontorplass. Han hadde en organisasjon han ønsket å starte. En interesseorganisasjon for hivpositive! Jorunn ble smittet av Arnes glød og var med i Pluss tidlige dager både som foredragsholder og styremedlem. Hun var imidlertid ikke med på den etter hvert berømte VG-forsiden i november 1988 da fire hivpositive for første gang sto frem i en riksdekkende avis. Jeg kunne godt ha vært med der, sier Jorunn i dag. Når jeg lot være var det først og fremst fordi foreldrene mine ba meg om det. De følte det var stigmatiserende nok å ha en datter som var stoffbruker, at hun skulle stå frem som hivpositiv også ble for mye for dem siden de bodde i en småby hvor praten ofte gikk høyt. Så jeg lot være. Men jeg hadde stått frem i intervjuer, både under et annet navn og under mitt eget, i andre media landet over, for eksempel intervjuet Arne og jeg gjorde med Cupido på sensommeren samme året. Samarbeidet med Arne Husdal gikk strålende, ekteskapet og kjærligheten blomstret. Likevel gikk både Jorunn og mannen på en alvorlig heroinsprekk etter to år. Jorunn vet ikke om det hadde noe med dødsangst å gjøre. Det å leve med hiv på den tiden var nærmest som å leve under giljotinen. Hun fortsatte som hivaktivist også etter sprekken, men innså at hun kunne bli noe ustabil og hadde ansvarsfølelse nok til å si fra om dette. Organisasjonen skulle ikke gjøre seg avhengig av hennes innsats. METADON REDDET LIV Det som er sikkert er at uten legen som tok ansvar for å sette henne på metadon, før metadonprosjektene var kommet i gang, reddet livet hennes. Uten henne ville jeg ikke vært i live i dag, sier Jorunn enkelt, kroppen min var fullstendig nedkjørt og jeg veide 39 kilo. Det bar utforbakke i hurtigtogsfart. Metadon hindrer henne i å ta heroin, sørger for at heroinen ikke virker om hun skulle ta noe. Sammen med hivmedisiner og virus sliter dette kraftig på kroppen slik at noen særlig form for aktivisme har ikke Jorunn overskudd til lenger. Jorunn lever derfor et stille og tilbaketrukket liv i dag. Hun skulle gjerne vært mer hiv-politisk aktiv, men orker ikke. Hun støtter det politiske arbeidet som gjøres i HivNorge, men legger stor vekt på hvor mye hun savner samholdet og selvhjelpstanken i gamle Pluss. På ett punkt er hun veldig tydelig: Aktivisme er fortsatt nødvendig. Straffelovens paragraf 155 som kriminaliserer hivsmitte og det å utsette andre for smitte må bekjempes, mener hun. Dette er en stigmatiserende og unødvendig lovbestemmelse, hevder Jorunn, andre paragrafer i straffeloven vil kunne sørge for den nødvendige straffeforfølgelsen om noen med viten og vilje smitter andre med hiv. Ellers har livet mitt blitt veldig tosomt, men jeg føler at jeg må være litt sosial, fortsetter hun. Dermed får familien en mer og mer sentral plass. Jeg kan være helt åpen for dem og det overskuddet jeg har bruker jeg for det meste på familien. Når jeg skal treffe venner drar jeg som oftest på Aksept, deltar på konserter og lignende. Jeg har venner, slår hun fast, det er jeg glad for. Jeg, som alle andre, trenger folk å ringe til når det røyner på, men mange av dem har det litt på samme måte som meg. De er resignerte og slitne av å slåss mot både virus og myndigheter som ikke lenger er villige til å legge forholdene til rette for at vi skal utvikle vår livskvalitet best mulig. 10 positiv NR

11 IKKE HIV VETTET! Sex regler for gode ferieminner: 1) Vær godt utrustet for feriens eventyr. 2) Lær deg å bruke utstyret ordentlig. 3) Lytt til driftene, men bruk vettet. 4) Vis respekt for partneren. 5) Ingen skam å snu uten skikkelig utstyr. 6) Er ulykken ute kontakt helsepersonell. God ferie! > > > Riktig utstyrt: kondom! HivNorge Christian Krohgs gate 34, 0186 Oslo Tlf.: HVORFOR IKKE BLI MEDLEM? Som medlem av HivNorge er du med og støtter arbeidet for hivpositives interesser og bidrar til å begrense utbredelsen av hiv og aids her i landet. Meld deg inn på våre websider hivnorge.no. Her kan du også kjøpe den røde solidaritetssløyfa som pins til jakkeslaget ditt. 11

12 SMS [ SPØRSMÅL MED SVAR] Er det fortsatt viktig med sikrere sex??i løpet av det siste året har vi lest mye om at hivpositive på vellykket medisinering i prinsippet ikke er smittebærende. Hvorfor er det da viktig med sikrere sex? Ola Hei, Ola! Dette er et spørsmål som mange brenner inne med, for jeg har blitt stilt det samme spørsmålet flere ganger. Sikrere sex handler ikke bare om hiv, men også om andre kjønnssykdommer. Forekomsten av både hiv og andre kjønnssykdommer øker, som tegn på at det praktiseres mindre sikrere sex. For det første er det en del forutsetninger som må være til stede om man skal kunne hevde at personer som lever med hiv ikke er smitteførende, hvis man i det hele tatt kan det, se diskusjonen på neste side angående det berømte og omdiskuterte sveitsiske standpunktet. Det er ikke alle som er enige i det som de hevder, som du skjønner. Konklusjonen må vel bli at man ikke kan si at en person overhodet ikke Hvorfor er noen immune mot hiv?? I den siste tiden har det vært en del medieoppslag omkring hiv og immunitet. Blant annet leser vi at dette kan ha sammenheng med Svartedauen. Dette forårsaket en diskusjon i kantina hvor noen mente at folk som er immune ikke kan bli smittet, mens andre igjen mente at immunitet bare medførte at man ikke ble syk av hiv. Hva er riktig? Og hva med smitterisiko? Lars Hei Lars! Det har vært spekulert i om de som overlevde Svartedauen hadde nedarvede egenskaper ved seg, som gjorde at de ikke ble alvorlig syke og døde av Svartedauen. Darwin ville kalt det selektivt overlevelsespress. Resultatet ble i så fall at de som hadde kan være smittebærende tross vellykket behandling for hiv. Men risikoen er lavere, mye lavere, enn når den hivpositive ikke står på effektiv hivbehandling. For det andre må det jo to personer til, og denne andre kan være mer utsatt for å bli smittet fordi han/hun har andre kjønnssykdommer. For det tredje kan man smitte hverandre med andre seksuelt overførbare infeksjoner som er plagsomme og i noen tilfeller potensielt farlige, spesielt for den som lever med hiv, for eksempel hepatitt B og hepatitt C. Det ser ut til at forekomsten av hepatitt C er større blant menn som har sex med menn, uten samtidig intravenøst stoffmisbruk, kanskje som resultat av seksuell aktivitet som medfører risiko for rifter og blodsøl, eks. fisting. Dessuten synes nok de færreste som har hatt syfilis, at det var noe å trakte etter, selv om det i prinsippet er enklere å behandle enn virushepatittene B og C. Men for å bli behandlet, må man teste seg, og det er det aldri alle som gjør. Det er også et smittevernperspektiv i dette denne egenskapen, fikk et overlevelsesfortrinn og formerte seg mer enn de som døde av Svartedauen på 1300-tallet. Det dreier seg om en spesiell genetisk variant av et stoff (molekyl) som sitter på overflaten til cellene våre (CCR5). Hiv trenger hjelp av dette molekylet for å komme inn i cellene våre. Men hiv kjenner ikke igjen denne spesielle varianten av dette molekylet og får derfor problemer med å trenge inn i cellen. Men genetikken er ikke helt så enkel, for vi arver en versjon av dette molekylet fra hver av våre foreldre, slik at vi har to varianter (alleler). De fleste av oss (85-90% i Skandinavia) har ikke fått denne varianten fra verken mor eller far. Og blant de 10-15% som har denne varianten, har de aller fleste bare én, og ikke to. De veldig få som har to slike varianter, er relativt sett motstandsdyktige (immune) mot å bli smittet med hiv, som samfunnet vil måtte ta hensyn til. Det er dette samfunnsperspektivet som er årsaken til at utredning og behandling for seksuelt overførbare infeksjoner skal være gratis for å øke tilgjengeligheten og dermed bruken av slike test- og behandlingstilbud. Jeg mener at for den som lever med hiv, er det fortsatt viktig å ta vare på helsen sin ved å beskytte seg mot infeksjoner som er ugunstige sammen med hiv, som hepatitt B og C. Husk derfor hepatitt B-vaksinen! I et stabilt parforhold bør dette kunne diskuteres med den legen som har behandlingsansvaret for den hivpositive (eller annet helsepersonell som jobber med slike infeksjoner), slik at paret kan ta en veloverveid beslutning basert på god informasjon om reelle risikoer. Den diskusjonen blir vanskeligere å ta med hver ny, tilfeldig partner, og derfor bør man bruke kondom. Frank O Pettersen Lege, Ullevål universitetssykehus men dette dreier seg om mindre enn 1% av befolkningen. Hvis man har én slik variant av dette overflatemolekylet (CCR5-Δ32), kan man også være noe beskyttet mot å bli smittet med hiv, og infeksjonen kan utvikle seg saktere enn vanlig om man først blir smittet. Men det er altså bare snakk om en delvis immunitet og mindre enn om man har to slike overflatemolekyler. Denne kunnskapen har vært utgangspunktet for den relativt nye hiv-medisinen maraviroc som blokkerer det samme overflatemolekylet. Om disse variantene er mer vanlige i Nord-Europa pga. Svartedauen er spekulativt og grundig imøtegått, ifølge S. K. Cohn ( The Black Death and AIDS: CCR5-Δ32 in genetics and history, Q J Med 2006). Frank O Pettersen Lege, Ullevål universitetssykehus 12 positiv NR

13 Kan vi få barn sammen??har nylig fått vite at min mann er hivpositiv, og han har i alle fall vært det siden før vi ble sammen for 4-5 år siden. Jeg har testet negativt. Vi har fått ett barn på naturlig vis, og ønsker oss et til. Vet at vi her i Norge ikke kan få hjelp til såkalt sædvask. Har fortsatt ikke fått svar på virusmengde, men cd4-tallet hans er ca 450. Hva sjansen for at jeg skal smittes om vi har et ubeskyttet samleie ved eggløsning? Hvor lave bør eventuelt virusverdiene være for at risikoen skal være minimal? Anne ILLUSTRASJONSFOTO: CRESTOCK Hei, Anne! Du spør om noe som naturlig nok opptar mange par der den ene er hivpositiv. Det er for tiden en debatt i miljøene rundt dette, noe som ble ytterligere aktualisert etter den såkalte Swiss statement, en uttalelse fra den sveitsiske hivkommisjonen i januar De hevder at en hivpositiv person uten andre kjønnssykdommer, som står på effektiv hivbehandling (HAART), og som ikke har hatt målbart virus i blod siste seks månedene, ikke kan overføre hiv seksuelt til en annen. Denne tanken er for så vidt ikke helt ny, for alle som jobber med hiv har sett at smitterisikoen går ned i rimelig takt med virusmengden i blodet, men det oppfattes som radikalt, og av noen vågalt, å proklamere dette så tydelig, og utsagnet er blitt heftig diskutert siden. Diskusjonen er ikke avsluttet. Forutsetningene om at den hivpositive må ha vært virusfri i blod de siste seks månedene og ikke ha andre kjønnssykdommer, krever at man alltid må huske å ta medisinene sine for å unngå at virusmengden i blodet øker om enn bare kortvarig og for å unngå resistensutvikling. I tillegg må verken den hivpositive eller partneren har usikker sex med andre. Sveitserne mener at et slikt par som har fått og forstått denne informasjonen, skal kunne ha sex uten kondom uten risiko for smitteoverføring til partneren. I biologien er det sjelden noe som er 100 % sikkert, og slik er det vel også her, for det er rapportert om enkelte tilfeller av smitteoverføring der man mener at disse forutsetningene var oppfylt. Andre motargumenter som har kommet fram, er at mengden virus i sædvæsken ikke behøver være så lav som i blodet. Teoretisk kan man altså ha så lite virus i blodet at det ikke kan måles med standard målemetoder, men det er noe der likevel, og mengden virus i sæd kan være høyere. Dette ble påpekt på den siste retroviruskonferansen i Montréal i februar i år, CROI Dette kan skyldes at medisinene har ulik evne til å trenge inn i et så skjermet organ som testiklene. Dette er kjent med et annet viktig og skjermet organ, nemlig hjernen. Det som imidlertid ikke kom fram i disse undersøkelsene på CROI, var om dette viruset man påviste i sæd, var et friskt virus som fortsatt kunne gi infeksjon hos en eventuell mottaker. Da må man se på hvor mange som eventuelt blir hivpositive etter ubeskyttet sex med en slik person som skiller ut virus i sæd. Jeg mener i likhet med andre leger i feltet at det sveitsiske utsagnet er viktig, modig og etisk korrekt, og et forsøk på å ta konsekvensen av det man vet per i dag. Sett fra klinikerens ståsted er dette et viktig bidrag til å omsette vitenskapelig basert kunnskap til praktisk medisin. Et par i en slik situasjon må bli forelagt den tilgjengelige informasjonen, og ut ifra det gjøre seg opp sin egen mening. Det forutsetter selvsagt at det foreligger såpass trygghet og likevekt i forholdet at den som ikke ønsker å slutte med kondomet, vet at hun eller han blir hørt og respektert for det. Jeg føler likevel behov for å minne om at man aldri kan vite 100% i biologien, og at vi ikke vet hva som vil komme av informasjon om dette i framtida. Men det tror jeg de fleste forstår kanskje bortsett fra advokater. Så til det du egentlig spør om, Anne: Det er altså virusmengden i blodet (og kanskje i sæden?) til partneren din som er viktig, og ikke CD4-tallet. Virustallet i blod må være under laveste målbare verdi og ha vært det i de siste seks månedene. Mannen din må altså stå på hivmedisiner slik at forutsetningene i the Swiss statement er oppfylt. Noen leger vil da si at dere, med minimal risiko for smitteoverføring gitt at partneren tross alt er hivpositiv, kan velge å ha sex uten kondom rundt eggløsning, mens andre ikke vil råde dere til det. Hvis dere ønsker å fortsette å bruke kondom hele tiden, må dere henvende dere til klinikker som utfører sædvask. Jeg tror de fortsatt gjør det i Stockholm. Frank O Pettersen Lege, Ullevål universitetssykehus positiv NR

14 MOSAIKK En kur for aids? For hvert menneske som får tilgang til antiretroviral behandling mot aids, er det to nye som blir smittet, skriver Jeffrey Laurence i en artikkel i The Body. Derfor er det viktigere enn noen gang at vi finner en kur for sykdommen. I 2007 alene ble 2,7 millioner mennesker smittet av hiv, mens bare 31 prosent av alle som trenger behandling, fikk denne behandlingen. Anti-hiv medikamenter holder viruset i sjakk, men utgjør ingen kur. Viruset blir værene i pasientens kropp så lenge han eller hun lever. Risikoen er alltid tilstede for at viruset kan utvikle seg og spre seg og forårsake nye, dødelige angrep på immunforsvaret. For å eliminere denne risikoen, må vi finne en kur. Ikke minst i lys av denne virkeligheten er en rapport fra tyske leger i februar 2008 oppløftende. Den så ved første øyenkast ut til å endre alt vi vet om en kur for hiv og aids da den ble presentert på en konferanse om retrovirus og opportunistiske infeksjoner i Boston for omtrent et år siden. Rapporten fortale om en 40 år gammel mann, en amerikaner som jobbet i Berlin, som hadde gått på antiretroviraler i flere år og hele tiden holdt hivviruset i sjakk. Så utviklet denne mannen akutt leukemi. I et forsøk på å kurere ham for blodkreften gjennomgikk mannen både strålebehandling og cellegiftkurer mens han ventet på en ryggmargstransplantasjon. Men i dette tilfelle gjorde legene som behandlet mannen noe veldig lurt. I stedet for bare å gjøre bruk av de beste stamcellene som var tilgjengelig, undersøkte de ryggmarksdonorene med tanke på en cellemutasjon som er kjent som delta32 CCR5. CCR5 er den bestanddelen hivviruset behøver for å trenge inn i en celle i kroppen. De individene som mangler denne bestanddelen omtrent 1,5 prosent av den kaukasiske befolkningen i Europa og USA har den muterte varianten delta32 CCR5 er fullstendig immune mot de aller fleste vanlige formene for hiv. Ryggmargstransplantasjonen var en suksess, men måtte gjennomføres to ganger fra den samme donoren på grunn av at leukemien ikke ble helt kurert ved første forsøk. Transplantasjonen ble gjennomført med delta32 CCR5. Da rapporten ble presentert hadde pasienten levd uten å ta hivmedisiner i to år og legene kunne ikke påvise noe som helst virus i kroppen. Det ser ut som om viruset har blitt utryddet fra mannens kropp. Det ser ut til at behandlingen han har fått i det minste er en funksjonell helbredelse; mannen er tatt av alle hiv-medisiner, han har en normal mengde T-celler og det lar seg ikke gjøre å finne noe virus. Eksperter tilknyttet amfar har senere gått god for disse resultatene, selv etter å ha gjennomført en lang rekke omfattende og kompliserte blodanalyser med tanke på å oppdage viruset. amfar er dessuten villige til å la vitenskapsmenn andre steder gjennomgå de samme blodprøvene. Selv om denne pasienten kan ha blitt kurert for hiv/aids er ryggmargstransplantasjon neppe noen løsning på verdensbasis siden en slik behandling koster minst dollar og risikoen for å dø under behandlingen er regnet som betydelig. Derfor er det nødvendig at der forskes videre, for eksempel på om det er nødvendig å bruke donorer med delta32 CCR5-mutasjonen eller om det var andre forhold som gjorde denne pasienten frisk. [The Body] personer er hivpositive i Estland ifølge landets helsemyndigheter. Landet har en tredel av Norges befolkning barn er foreldreløse som følge av aids i Afrika. Antallet ventes å nå 20 millioner i løpet av neste år melder FN. mennesker i India er hivpositive viser en studie. Regjeringen i landet opererer med tall som er 60 % høyere % av menn som har sex med menn har testet positivt i Usbekistans hovedstad Tashkent ifølge nettsida avert.org. personer testet positiv i Storbritannia i fjor. Verden i tall 14 positiv NR

15 ILLUSTRASJONSFOTO: CRESTOCK Omskjæring I Medisinsk forskning har slått fast at menn som er omskåret er mer beskyttet mot hivinfeksjon enn menn som har forhuden intakt. Den samme forskningen har også slått fast at omskjæringen ikke beskytter disse mennenes kvinnelige partnere. Kondom er med andre ord fortsatt god beskyttelse. Når har en undersøkelse av data om menn som har sex med menn slått fast at omskjæring heller ikke gir noen beskyttelse blant denne gruppen. [The Body] Omskjæring II Nylig gjennomførte studier i Uganda, Sør-Afrika og Tanzania tyder på at mannlig omskjæring kan redusere antallet nysmittede med hele 60 prosent, sier dr. Alex Opio, en hiv/aids ekspert i det ugandiske helsedepartementet. Dette har ført til en enorm økning i antallet omskjæringer i landet, også blant de etniske gruppene hvor omskjæring ikke har noen tradisjonell plass. Dette er en utvikling som ugandiske helsemyndigheter gjør alt de kan for å stimulere, men understreker at selve inngrepet må gjøres på en trygg og hygienisk måte. [Mail and Guardian] Aids i moskeene I konservative Pakistan har hiv og aids vært betraktet som sykdommer som kommer som en konsekvens av en vestlig og dekadent livsstil. Dette ønsker landets nasjonale aidskontrollprogram å gjøre noe med, og har satt i gang opplæring av landets religiøse ledere slik at de kan bidra til å forebygge hiv i sine lokalsamfunn. Religiøse ledere nyter stor respekt i Pakistan og myndighetene tror tiltaket vil bidra til å forebygge spredning av hiv. [Poz] ILLUSTRASJONSFOTO: CRESTOCK INDIA Minst ti prosent av Indias sprøytenarkomane er hivpositive ifølge Reuters. alkohol New Yorkere som drikker fem enheter alkohol eller mer minst en gang i måneden har 50 prosent større sjanse for å bli smittet av hiv eller andre seksuelt overførbare sykdommer enn folk som drikker med moderasjon, skriver Poz AFGHAN Hivpositive i Afghanistan skal for første gang få tilgang på antiretrovirale medisiner melder landets helsedepartement. 504 mennesker i Afghanistan er smittet med hiv. FIASKO I Florida er et hivforebyggende tiltak som handler om å få ungdom til å avstå fra sex før ekteskapet av lokale politikere kalt en fiasko og slår fast at det ikke finnes bevis for at det virker etter hensikten. MOSAIKK Spansktalende Aids er den fjerde mest alminnelige dødsårsaken blant spansktalende i USA mellom 35 og 44 år. Den spansktalene minoriteten i USA utgjør 15 prosent av befolkningen, men står likevel for 18 prosent av alle hiv/ aids-diagnosene i USA. [Center for Disease Control] Afroamerikanere Amerikanere av afrikansk opprinnelse utgjør bare 13 prosent av USAs befolkning, men står for 49 prosent av alle tilfellene av hiv/aids i landet. De som utvikler aids dør også raskere enn andre med samme diagnose. [Centre for Disease Control] Gratis ARV Hivpositive lærere i Zimbabwe vil få gratis antiretroviral behandling gjennom et nettverk som Unesco har etablert i landet. Det er på tide å gjøre noe, lærerne i landet tjener ikke mer enn en brøkdel av hva antiretroviral behandling koster og allerede i 2002 fant FN ut at landet ville miste av sine lærere innen utgangen av 2010 om ikke noe ble gjort. [Poz] New York tripler Antallet nye hivinfeksjoner i New York City er tre ganger så høyt som det nasjonale gjennomsnittet i USA. I metropolen er 72 av smittet, i landet for øvrig er tallet 23 per ble smittet i 2006, melder New York Times. Tretthet Giverlandenes entusiasme for å støtte spredning av kondomer for å forebygge hiv/aids i Afrika ser ut til å avta. Totalt økte donasjonene til dette formålet med skarve ni millioner amerikanske dollar fra 2006 til 2007, skriver Pambazuka News. Swaziland Swaziland er verden siste absolutte monarki. Det betyr ikke at Kong Mswati III kan gjøre akkurat hva han vil uten at folk protesterer. I august marsjerte hivpositive kvinner i protest mot at åtte av kongens 13 koner hadde reist på shoppingtur. positiv NR

16 reportasje: forebygging R Det er ikke mulig å skremme folk til varig adferdsendring... Svein-Erik Ekeid tidl. spesiallege Helsedirektoratet 16 positiv NR

17 egjeringen skal presentere en ny tiltaksplan mot hiv/aids i løpet av våren. Dette skjer i en periode da smittetallene stiger, spesielt i gruppen menn som har sex med menn. Spør vi om hva slags konkrete tiltak som skal resultere i den ønskete smittenedgangen er det få tydelige svar og lite nytenking. Idétørken ser ut til å ha rammet det hivforebyggende arbeidet her i landet. REPORTASJE: OLAV andré MANUM ILLUSTRASJONSFOTO: CRESTOCK positiv NR

18 reportasje: forebygging Det kan se ut som om det hivforebyggende arbeidet her i landet er rammet av idétørke. Hivtallene stiger, 2008 ble et nytt rekordår i antallet nysmittede, og de færreste har noen nye ideer om hva slags konkrete tiltak som kan settes inn. Øivind Nilsen ved Folkehelseinstituttet er tydelig på at smittetallene går opp for menn som har sex med menn og at helsemyndighetene ikke sitter med noen fasit når det gjelder hvilke tiltak som nå skal til for å redusere nysmitten. Det kan være mange årsaker til at smitten nå går opp blant msm, sier Nilsen. En slik utvikling har vi sett i mange vestlige land siden slutten av 1990-tallet, da en moderne og mer effektiv hivbehandling ble tilgjengelig. Hiv oppleves i dag, for så vidt med rette, ikke lenger som en dødelig sykdom og dette har trolig ført til en adferdsendring blant seksuelt aktive homofile over hele den vestlige verden, fortsetter Nilsen. Det er godt opplyste mennesker som nå blir smittet, sier han og understreker at vi ikke vet nok om hvorfor så mange velger å ta den risikoen det er å ha usikker sex. Nilsen mener absolutt at belastningen med å bli smittet av hiv er underkommunisert, og at det på det punktet må mer informasjon til, men han etterlyser også en debatt om seksuell livsstil og seksuell atferd blant menn som har sex med menn. Mannens lyst I dag er litt for mange bare opptatt av å snakke om mannens seksuelle nød, mens få snakker om mannens seksuelle lyst, noe som faktisk er en viktig årsakskomponent. En slik debatt vil kunne øke bevisstheten om smittefaren og ha en forebyggende effekt, mener han Dette er en debatt som bør reises internt i miljøet, sier han, det vi ønsker å oppnå er ikke å legge begrensninger på homofiles seksualliv, men å få dem til å bruke kondom. Nilsens forslag om å reise en debatt om seksuell atferd blant menn som har sex med menn vinner ikke mye gehør hos Karen Pinholt, daglig leder i Landsforeningen for lesbiske, homofile og transpersoner. Hun synes at å reise en slik debatt ville være å begynne i feil ende. En slik debatt vil bare virke stigmatiserende, mener hun og frykter at dette vil skape et inntrykk at hiv er homsenes egen feil, og at det er deres egen skyld at de blir smittet med hiv. Det som virkelig vil fungere forebyggende i denne sammenhengen er å gå til felts mot stigmatisering av hivpositive, og homofile og bejae homofil seksualitet og sikre disse gruppene gode levekår, sier Pinholt. Mennesker som lever under gode kår er bedre i stand til å ta vare på seg selv og andre, hevder hun. Folk vet ikke Pinholt slår også fast at store deler av befolkningen ikke vet hvordan hiv ikke smitter, og at denne uvitenheten er med på å øke stigmatiseringen. Her trengs det stadig mer informasjon fra helsemyndighetene, gjerne i samarbeid med organisasjoner som LLH og HivNorge, sier hun. Dette er tiltak som vil ha en forebyggende effekt, mener Pinholt. Hun får støtte av Arne Backer Grønningsæter, forsker ved Fafo. Grønningsæter forsker blant annet på hivpositives levekår i Norge og mener at en kamp mot stigmatisering av hivpositive i seg selv vil fungere forebyggende. Noe av det første myndighetene kan gjøre om de mener alvor med en slik holdning, sier Grønningsæter, er å fjerne paragraf 155. Dette er paragrafen som kriminaliserer hivoverføring og det å utsette noen for slik smittefare. Denne bestemmelsen kan bidra til å drive hiv-epidemien under jorda her i Norge, mener forskeren, folk som har hatt risikosex tør ikke gå å teste seg fordi det er bedre å ikke vite. Så risikerer de i det minste ikke å bli straffeforfulgt om de skulle være så uheldig å smitte andre. Jeg har oppfattet Folkehelsa dit hen at langt de fleste av alle som smitter andre er ikke selv klar over at de er smittet, sier Grønningsæter. De aller fleste som er klar over sin hivstatus ser derfor ut til å være seg sitt ansvar bevisst, og denne paragrafen har ingen preventiv funksjon, snarere tvert i mot. Informasjonskampanjer Grønningsæter gjør seg også til talsmann for større informasjonskampanjer om faren som hiv og aids representerer, betydningen av å beskytte seg og hvordan man skal gjøre det. Slike tiltak må gå hånd i hånd med mer målrettede tiltak mot utsatte grupper. Karen Pinholt i LLH mener forskerne må få i oppdrag å finne ut av hvorfor folk mot bedre vitende utsetter seg for smittefare ved helt bevisst å gå inn for usikker sex. Det er Grønningsæter enig i. Her trengs mer kunnskap. Det trengs mer forskning på hvordan vi skal få til en adferdsendring slik at de utsatte gruppene sikrer seg mot smitte. Men det viktig- reportasje: forebygging 18 positiv NR

19 Emosjonelle uttrykk Bruk av emosjonelle uttrykk sammen med fakta, kunnskap og langsiktighet er elementer mange organisasjoner benytter seg av i informasjonsarbeidet for å endre adferd. Informasjonsrådgiver Bjarte Skaugset i Statens Vegvesen forteller at de kombinerer fakta og kunnskap med emosjonelle uttrykk for å gjøre noe med bilbeltebruken. Før vi startet kampanjen for å økt bilbeltebruk ga fokusgrupper oss tilbakemelding om at vi måtte være mest i det emosjonelle landskapet for å kunne påvirke. Den emosjonelle delen består i hovedsak av de tre bilbeltebildene vi kjenner fra annonser eller fra skilt langs vegen. Bildene viser den viktigste grunnen til at man skal bruke bilbelte og de er vanskelige å argumentere mot! En hyggelig bi-effekt er at skiltene og bildene bekrefter ovenfor de som allerede bruker bilbelte at de har riktig holdning og atferd. Langsiktighet i tenkningen, viktigheten av å begynne tidlig med påvirkningen er sentrale poeng når Trygg Trafikk driver sitt opplysningsarbeid for å få folk til å endre adferd i trafikken. Trangen til å ta risiko bør også adresseres, ikke minst når det gjelder høy hastighet, mener Trygg Trafikk. Vi har ikke ressurser til store mediekampanjer, og jobber først og Fotograf MASSIMO LEARDINI fremst langsiktig med trafikkopplæring av barn og unge og informasjon, sier Kristin Øyen, kommunikasjonssjef i Trygg Trafikk. Vår hovedidé er å ta utgangspunkt i holdninger som alle er enige i og så forsøke å forsterke disse gjennom vårt arbeid, sier Kari Randen, daglig leder i kampanjeorganisasjonen AV-OG-TIL. Organisasjonen skiftet navn fra Alkokutt til AV-OG-TIL i Denne organisasjonen jobber for å få folk til å reflektere over at det i enkelte soner i livet ikke passer med alkohol og for å få dem til å ta konsekvensen av det. Dette er trafikk, graviditet, båt og badeliv, sorg og depresjon, konflikter, arbeidsliv, idrett og friluftsliv og samvær med barn og unge. For å påvirke trafikantene i riktig retning, er det om å gjøre å begynne påvirkningsarbeidet tidlig. Derfor har Trygg Trafikk opplæringsmateriell til barnehager og skoler, og holder kurs om trafikkopplæring for førskolelærer- og lærerstudentene. Hun er imidlertid like klar på at en kampanje alene aldri er nok: Påvirkningstiltak, for å få folk til å bruke bilbelte, for eksempel, eller senke farten, fungerer best sammen med andre tiltak, som lovregulering eller kontroll av at påbudene faktisk overholdes. Dette er Kari Randen enig i: - En stor kampanje må følges opp med andre aktiviteter, for eksempel medieoppslag og lokale aktiviteter. Det bidrar til å holde fokus på problemene vi reiser og å få folk til å reflektere over dem. Det kan bidra til at vi oppnår ønsket adferdsendring. Kommunikasjonssjefen i Trygg Trafikk legger også vekt på at det er viktig med kunnskap, og at det er viktig å få > > > > > > > ste er en helt annen type satsing på kondomer og informasjon. Det er utrolig fislete det som myndighetene har lagt opp til de siste årene. Parallell informasjon Dessuten er det viktig å styrke organisasjonene og trygge deres arbeid, fortsetter han. Det trengs større kampanjer, mer info til den generelle befolkningen, men uten at man kutter i satsingen mot de mest utsatte gruppene. Dette er to sider av samme sak, og slike informasjonstiltak må kjøres parallelt. Øivind Nilsen i Folkehelsa er ikke uenig. Han mener vi etter hvert vil komme til et punkt hvor det er nødvendig å øke informasjonstrykket mot den generelle befolkningen. Homsene er overalt i samfunnet, sier han, og de henter sin informasjon fra de samme kanaler som alle andre. Dersom det samfunnsmessige informasjonstrykket mangler, risikerer vi at også mange msm ikke nås med informasjon. Det vil være tungt for Helseutvalget og andre aktører å få gjennomslag alene i sitt informasjonsarbeide overfor denne gruppen. Nilsen frykter imidlertid ikke noe utbrudd av hiv blant ungdom. All erfaring viser at ungdomsmiljøene har mye sex, men ungdom har først og fremst sex med hverandre. De kjøper ikke sex i Thailand og med virusets heldigvis lave smittsomhet ved et heteroseksuelt samleie vil hiv fortsatt ha problemer med å jobbe seg inn i denne gruppen, hevder Nilsen. Han slår fast at det er viktig å tenke langsiktig, og at arbeidet med å styrke selvfølelsen og selvbildet blant de berørte også er en viktig del av det hivforebyggende arbeidet. Dette er et møysommelig arbeid, og det er viktig at menn som har sex med menn selv deltar, for eksempel ved å sette egne seksualvaner på dagsordenen. Den tidligere lederen for det hivforebyggende arbeidet her i landet, spesiallege Svein-Erik Ekeid, nå pensjonist, svarer slik på spørsmålet om hva som trengs av tiltak for å få ned tallet på nysmittede her i landet: Dagens situasjon illustrerer at informasjon er viktig og en forutsetning for å få ned hivtallene. Men situasjonen forteller oss også at informasjonen må omsettes i holdninger og atferd. Samtidig er det viktig å ha in mente at det hvert år kommer et nytt årskull til den mest smittetruede gruppen, et årskull som ikke nødvendigvis har internalisert den informasjonen de eldre gruppene har. Det må vi altså sørge for at de får. Ikke mulig å skremme Ekeid mener dessuten at det utvilsomt er et element av informasjonstretthet i befolkningen. Dette fungerer sammen med menneskets evner til å minimalisere troen på egen sårbarhet og gjør det fristende å sette sin lit til tekniske løsninger i form av kurativ behandling dersom en skulle være så uheldig å bli utsatt for smitte. Det handler med andre ord om komplekse menneskelige reaksjoner. I mitt hode er det bare en regel som fortsatt ligger fast: Det er ikke mulig å skremme mennesker til varig atferdsendring! Informasjon er en forutsetning, men ikke en løsning, avslutter Ekeid. positiv NR

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Hiv og straffeloven i de nordiske land

Hiv og straffeloven i de nordiske land &A Hiv og straffeloven i de nordiske land Hiv og straffeloven i de nordiske land I en rekke land verden over blir straffeloven anvendt mot hivpositive som har overført eller utsatt andre for en smitterisiko.

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 30.04.2009

LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 30.04.2009 LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 1 Fafo-frokost 26. april 2009 Velkommen ved Inger Lise Skog Hansen, forskningsleder ved Fafo Presentasjon av rapporten ved Arne Backer Grønningsæter,

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2013 ble

Detaljer

Bruk av sædvask ved assistert befruktning

Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet Pb. 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Vår ref.: 2013/149 Deres ref.: 13/5263-1 Dato: 23.6.2014 Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet har bedt Bioteknologirådet uttale

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2014 ble

Detaljer

Sex i Norge norsk utgave

Sex i Norge norsk utgave Sex i Norge norsk utgave Synes du det er vanskelig å forstå noe som står i denne brosjyren?, snakk med de som jobber på stedet der du er eller ring Sex og samfunn senter for ung seksualitet. Sex og samfunn

Detaljer

Utvelgelseskriterier for blodgivere

Utvelgelseskriterier for blodgivere Utvelgelseskriterier for blodgivere Hvorfor reglene er som de er Noen typer adferd som statistisk sett øker risikoen for å erverve infeksjonssykdommer som kan smitte ved blodoverføring fører til permanent

Detaljer

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hva er Hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A- viruset, hepatitt

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015 1 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015 Folkehelseinstituttet følger hivsituasjonen i Norge gjennom anonymiserte meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS).

Detaljer

Undersøkelse om hivpositives hverdag. Apeland 1.desember 2014

Undersøkelse om hivpositives hverdag. Apeland 1.desember 2014 Undersøkelse om hivpositives hverdag Apeland 1desember 2014 Om undersøkelse Utført mellom mai og november, nettbasert undersøkelse med 100 % anonymitet for respondentene 91 respondenter som er hivpositive

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2523/arabisk/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hepatitt A, B og C" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Thai/norsk Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt

Detaljer

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

bokmål fakta om hepatitt A, B og C bokmål fakta om hepatitt A, B og C Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2012

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2012 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2012 I 2012 ble det diagnostisert 242 nye hivsmittede i Norge, 166 (69 %) menn og 76 kvinner. Etter et rekordhøyt antall nye hivpositive blant menn som har sex med

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Høringsuttalelse om fremtidens helsetjenester fra HivNorge

Høringsuttalelse om fremtidens helsetjenester fra HivNorge Helse- og omsorgsdepartementet Åpen netthøring Vår ref. Dato 09.01.02/inho Oslo, 18.januar 2011 Høringsuttalelse om fremtidens helsetjenester fra HivNorge Vi viser til departementets åpne netthøring om

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Legens møte med lesbiske

Legens møte med lesbiske 2. Oktober 2013 Rosa kompetanse Legens møte med lesbiske V/ Geir Helge Roaas, lege med spesialitet i Barne- og ungdomspsykiatri rosakompetanse@llh.no Hei! Jeg har ingen fordommer og behandler alle likt.

Detaljer

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal EMIS-funn i Norge Kunnskapsesenterets Rigmor C Berg nye PPT-mal Presentasjon på Aksepts fagkonferanse 12 juni 2012 BAKGRUNN Samarbeids -prosjekt emis-project.eu Nettverk Spørreskjema på 25 språk June 18,

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Aktuelle infeksjonssykdommer Chlamydia Humant papilloma virus Gonorè HIV Syfilis Aktuelle sykdommer Chlamydia Chlamydia den

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Blod-hjerne-barrieren

Blod-hjerne-barrieren Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Kan en egen transporttjeneste i hjernen få legemidler mot Huntingtons sykdom dit

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

MSM / KSK Oslo 1. og 2. oktober 2011. Et LLH- seminar for kvinner som elsker med kvinner og menn som elsker med menn

MSM / KSK Oslo 1. og 2. oktober 2011. Et LLH- seminar for kvinner som elsker med kvinner og menn som elsker med menn MSM / KSK Oslo 1. og 2. oktober 2011 Et LLH- seminar for kvinner som elsker med kvinner og menn som elsker med menn Velkommen Kjære seminardeltaker! Velkommen til en forhåpentligvis spennende helg sammen

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal RESULTATER FRA INTERNETT- UNDERSØKELSE BLANT MSM (EMIS) Kunnskapsesenterets Rigmor C Berg nye PPT-mal på vegne av EMIS-Norge teamet Presentasjon på Smittevernsdagene 8 juni 2012 Tilgjengelig i 13 uker

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Med kunst som verktøy mot hiv og aids

Med kunst som verktøy mot hiv og aids POSITIV Nr. 2-2011 Kr. 39,-. Bjarne Melgård: Med kunst som verktøy mot hiv og aids Økende smittetall: En ny epidemi på gang? Ut av offerrollen Redd for å ha sex Møt Mr Condom Mindre smittefarlig? RETURUKE

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

HIV/AIDS-strategi i Oslo

HIV/AIDS-strategi i Oslo Oslo kommune HIV/AIDS-strategi i Oslo Tone Tellevik Dahl Leder helse og sosialkomiteen Innhold Statistikk dagens Oslo Hovedutfordringer Strategi Antall AIDS-dødsfall i Oslo etter år og kjønn 80 70 60 50

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile

Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile Kirsti Malterud Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Uni Research Mari Bjørkman Rosenhoff legegruppe, Oslo Opplegg for dette møtet

Detaljer

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue FOREDRAG OSLO. 3. DESEMBER 2014 Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue For å svare på dette spørsmålet er det nyttig

Detaljer

Det va mulig det umulige!

Det va mulig det umulige! Det va mulig det umulige! Enhet barn, unge og famile, og åpen helsestasjon for ungdom Narvik 7 november 2012 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile

Detaljer

LLH Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. informasjon til helsepersonell

LLH Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. informasjon til helsepersonell LLH Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner ta det ikke for gitt at pasienten er heterofil informasjon til helsepersonell Som helsearbeider kan du være en viktig støttespiller for

Detaljer

Utgitt av HivNorge nr. 4-2008 KJÆRLIGHET I AIDSENS TID. «JEG GÅR ALDRI TILBAKE INN I SKAPET OG SKJULER AT JEG ER POSITIV...» Foto: Olav André Manum

Utgitt av HivNorge nr. 4-2008 KJÆRLIGHET I AIDSENS TID. «JEG GÅR ALDRI TILBAKE INN I SKAPET OG SKJULER AT JEG ER POSITIV...» Foto: Olav André Manum POSITIV Utgitt av HivNorge nr. 4-2008 KJÆRLIGHET I AIDSENS TID «JEG GÅR ALDRI TILBAKE INN I SKAPET OG SKJULER AT JEG ER POSITIV...» Foto: Olav André Manum MEDISINER FOR I MORGEN Nye behandlingsmuligheter

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Når det vi tar for gitt ikke er gitt. Bergen kommune 4. mai 2010

Når det vi tar for gitt ikke er gitt. Bergen kommune 4. mai 2010 Når det vi tar for gitt ikke er gitt Bergen kommune 4. mai 2010 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. hanne@llh.no Hvorfor skal

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

HIV-infeksjon (B24) (Sist endret 01.2005)

HIV-infeksjon (B24) (Sist endret 01.2005) Dødsrisiko Uførerisiko KS-risiko HIV-infeksjon (B24) (Sist endret 01.2005) Ved HIV-infeksjon var det tidligere generelt stor sykelighet og høy dødelighet. I 1996 ble det introdusert en ny behandlingsstrategi

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE

SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE Utarbeidet av Nils Håvard Dahl og Marit Bjartveit, spesialister i psykiatri. Screening for bipolar lidelse Utarbeidet av Nils Håvard Dahl og Marit Bjartveit, spesialister

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. 1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil

Detaljer

Holdninger, levekår og livsløp

Holdninger, levekår og livsløp Arne Backer Grønningsæter, Hans Wiggo Kristiansen og Bjørn R. Lescher-Nuland (red.) Holdninger, levekår og livsløp - forskning om lesbiske, homofile og bifile UNIVERSITETSFORLAGET Forord 9 Kapittel 1 Forskning

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Det sitter i klisteret

Det sitter i klisteret Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Proteiner som skrur av DNA ved Huntingtons sykdom: Mer enn hva man ser ved første

Detaljer

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» «Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» Rapport fra intervjuer med pasienter i Tyrili som har avsluttet substitusjonsbehandlingen eller redusert medisindosen vesentlig.

Detaljer

Retten til behandling

Retten til behandling Retten til behandling Retten til behandling t Hiv er en av flere såkalte allmennfarlige smittsomme sykdommer 1). Disse er sykdommer som samfunnet ønsker at det skal være minst mulig forekomst av. For å

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Dok. ref. Dato: 06/1340-23/LDO-312//RLI 22.05.2007 WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse

Anonymisert versjon av uttalelse Til rette vedkommende Vår ref. 10/487-17 /SF-473, SF-520.4, SF- 711, SF-821, SF-902 / Dato: 22.08.2011 Anonymisert versjon av uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 14. mars

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Vår ref. Deres ref. Dato: 11/887-15-HW 200800877-/KJJ 03.10.2011 HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Likestillings-

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Det er de få kundene som kjøper sex og ikke det store flertallet i samfunnet som påfører kvinnene disse skadene.

Det er de få kundene som kjøper sex og ikke det store flertallet i samfunnet som påfører kvinnene disse skadene. KORT KAMPANJEN 1 2 Kampanjen mot sexkjøp og menneskehandel er en av flere aktiviteter som skal gjennomføres i forbindelse med Året for like muligheter. Hovedmålsettingen er å fremme like muligheter for

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Kan du være synlig på jobben?

Kan du være synlig på jobben? Kan du være synlig på jobben? om arbeidslivets møte med lesbiske og homofile www.utdanningsforbundet.no Hvis jeg skulle la være å fortelle elevene at jeg er homofil, ville jeg gitt dem et signal om at

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Vi må ha mer kunnskap

Vi må ha mer kunnskap POSITIV Nr. 3-2013 Kr 39, Kjell Erik Øie: Vi må ha mer kunnskap Tausheten råder Et løft må til Hivmedisiner og leverskader Ny app for hivpositive RETURUKE 47 1 INTERPRESS NORGE positiv NR. 3 2013 ET LIV

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

1. Sykdom og behandling

1. Sykdom og behandling Tittel: ISAK GRINDALEN Stikkord: CPAP APVS Kopi til: Fylkeslegen i Akershus Advokat Anders Flatabø Children's Hospital Boston's European Congenital Heart Surgeons Foundation Versjon: 01 Forfatter/dato

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

Konsekvenser av rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid Fastlege Eiganes legekontor Forsker Universitetet i Bergen og Korfor

Konsekvenser av rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid Fastlege Eiganes legekontor Forsker Universitetet i Bergen og Korfor Konsekvenser av rusmiddelbruk Torgeir Gilje Lid Fastlege Eiganes legekontor Forsker Universitetet i Bergen og Korfor En helt tilfeldig tirsdag Mann, 35 år, startet lar for 3.gang Mann, 68 år, økende sosial

Detaljer

Islamsk barneoppdragelse i Norge

Islamsk barneoppdragelse i Norge Islamsk barneoppdragelse i Norge Urtehagen 2013 1 Islamsk barneoppdragelse i Norge Kjære foreldre og foresatte! Takk for at dere vil lese dette lille heftet om islamsk barneoppdragelse i Norge. La oss

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

LNUs Informasjonskampanje på Nord/Sør-spørsmål 2010, Hiv = ingen forbrytelse! Manus til presentasjon av kampanjen:

LNUs Informasjonskampanje på Nord/Sør-spørsmål 2010, Hiv = ingen forbrytelse! Manus til presentasjon av kampanjen: Manus til presentasjon av kampanjen: 1 Kjære foredragsholder! Takk for at du tar del i kampanjen Hiv = ingen forbrytelse og for at du holder denne presentasjonen. Det er flott at du vil være med og spre

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Tema 8: Reklame. Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger. Brief fra Kitchen. Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø,

Tema 8: Reklame. Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger. Brief fra Kitchen. Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø, Tema 8: Reklame Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger Brief fra Kitchen Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø, Martin Kværner Westbye og Stina Herleiksplass INTRO: Vi skal lage en reklamekampanje på

Detaljer