Kunnskap, dannelse og handling perspektiver fra industrien

Transkript

1 Kunnskap, dannelse og handling perspektiver fra industrien Tom Sudmann Therkildsen 17. mars

2 Startpunktet: En enkel industrimodell Industribedriftenes oppgaver er: Å skape verdier for eierne Å dekke etterspørsel i markedet Dette gjør de ved å: Tilby produkter som markedet vil ha Være konkurransedyktige/lønnsomme Industriens rammer er gitt ved: Lover og reguleringer Konkurranse med andre bedrifter om markeder og innsatsfaktorer Industriens verdiskaping skjer ved: At kostnadene ved produksjonen (innsatsfaktorene) holdes lavere enn markedsverdien av det som produseres Større marginer betyr høyere lønnsomhet 2

3 Industriens virksomhet handler om mer enn tilbud og etterspørsel Bedriftene påvirker og påvirkes av omgivelsene Teknologi- og produktutvikling påvirker atferd Produksjon, transport og forbruk påvirker miljøet Industriens aktivitet påvirker vekst og sysselsetting Bedriftenes risiko er sjelden avgrenset til egen bunnlinje Bedriftene representerer og praktiserer verdier Ved gjennomføring av pålagte krav og reguleringer Ved ledelse, styring, rekruttering og belønningssystemer Ved håndtering av risiko De har et syn på sin egen virksomhet og egne rammebetingelser Bedriftene møter reelle etiske problemstillinger Kundekontakt, konkurranselovgivning, finansmarkedet Ved valg og gjennomføring av investeringer (prosjekter, geografi, risiko) I kontakt med berørte interessenter (myndigheter, lokalmiljø, interessegrupper) Som følge av globalisering (håndheving av egne standarder på tvers av ulike rammebetingelser og reguleringer) 3

4 Industriens kompetansebehov er sammensatte Industri er langsiktig og kapitalkrevende virksomhet Lønnsomhet krever gode investeringsvalg, solid prosjektgjennomføring og effektive operasjoner gjennom lang tid (typisk flere tiår) Skal dette lykkes må en rekke kompetansebehov dekkes Forståelse av teknologi, produkt og prosess Forståelse av markeder og konkurranseforhold Forståelse av organisasjons- og styringssystemer, inklusive gode arbeidsprosesser Forståelse av risiko Risiko for helse, miljø- og sikkerhet (HMS) Kostnads- og prosjektrisiko Politisk risiko Markedsrisiko Ressursrisiko Teknologisk risiko Omdømmerisiko 4

5 Globaliseringen forsterker kompetansekravene Investeringer og operasjoner i flere ofte svært ulike land Kulturforståelse, mestring av språk og evne til å operere lokalt Detaljert politisk forståelse Møte med nye etiske problemstillinger, basert på ulike reguleringer, standarder, normer og forventninger Evne til å bygge solide relasjoner lokalt Evne til å overføre og hente inn kompetanse Personal- og organisasjonsutfordringer Nye utfordringer for bedriftens omdømme Økt behov for å forstå globale trender Demografi, økonomisk utvikling Teknologiske endringer, endringer i etterspørselsmønstre Internasjonale reguleringer (WTO, EU, klimapolitikk) Politiske og industrielle drivkrefter i andre land både produsentland og konsumentland Eksponering mot globale politiske problemer; fordeling, menneskerettigheter, demokrati og miljø 5

6 Kompetansen settes sammen på nye måter Grenseflatene mellom de ulike kunnskapsfeltene øker I antall flere spørsmål krever bidrag fra flere fagfelt I dybde flere spørsmål krever tung faglig innsikt Kravene til faglig oppdatering øker Industrien er ikke bare en betydelig produsent av forskning, men også en betydelig bruker av forskningsresultater Relasjonene mot andre kompetansemiljøer blir viktigere Leverandører FoU institusjoner Myndighetsorganer Bransjeorganisasjoner Konsulentselskaper 6

7 Krav til kompetanse All industri er kunnskapsbasert tilgang på kompetanse er derfor en del av bedriftens konkurranseevne Kompetanse er summen av Kunnskaper Ferdigheter Holdninger og adferd Det er ikke noe bytteforhold mellom krav til faglige kunnskaper og evne til å jobbe på tvers av fagområder Evne til å inngå i flerfaglige prosjekter og nettverk blir stadig viktigere Den enkeltes generelle dømmekraft og orienteringsevne blir mer kritisk for bedriftene 7

8 Vi trenger også industrielt tvisyn Industrisamfunnet har vært under langvarig og omfattende kritikk Miljøperspektiver Maktkonsentrasjon Ekspertvelde Nye former for sosial utstøting Omstendighetenes diktatur Georg Henrik von Wright ( ) Samfunnet blir presset inn i en tvangstrøye. Man spør seg om ikke den form for rasjonalitet som vitenskap og teknologi representerer, har fått noen følger for livet som er alt annet enn fornuftige og ønskelige. En påtvunget mars mot fremtiden uten alternativer kan ikke oppleves som annet enn motbydelig og urovekkende. Georg Henrik von Wright, Vitenskapen og fornuften,

9 Har bedriftene et eget moralsk ansvar? Nei, bedriftenes eneste ansvar er å opptre innenfor loven og skape verdier for eierne Bare aktiviteter og beslutninger som øker eiernes verdier er akseptable Om bedriftene tar på seg oppgaver eller utgifter ut over dette, påfører de i virkeligheten en skatt på eiernes profitt Milton Friedman ( ) Ja, bedriftene har et ansvar som går ut over det rent lovpålagte Bedriftene inngår i en sosial kontrakt med sine omgivelser Det er verdiskapende for bedriften på lang sikt at den oppfattes som rimelig og imøtekommende overfor forventinger fra ulike interessenter Oppstår det store ubalanser mot slike forventninger er bedriftens langsiktige utvikling truet John Rawls ( ) 9

10 Statens eierskapspolitikk Å vise samfunnsansvar innebærer at selskapene forholder seg åpent til alle som har legitime interesser knyttet til virksomheten. Å ivareta selskapets interesser er hovedoppgaven. Det betyr å drive lønnsomt innenfor de rammer som er trukket opp. Samfunnsansvaret handler om å drive virksomheten slik at den i det store og hele gir et positivt bidrag til samfunnet. En slik tenkning krever at selskapene tar et bredt ansvar, blant annet i forhold til miljøkonsekvenser, etisk forsvarlig opptreden med videre. Aktivt samfunnsansvar innebærer at økonomi og etikk omforenes i alle deler av virksomheten fra valg av samarbeidspartnere til investeringer i for eksempel ansattes arbeidsvilkår lokalt og globalt. Arbeidet med samfunnsansvar er ikke, og bør ikke ses som, løsrevet fra arbeidet med forretningsstrategi og virksomhetsutvikling. Det dreier seg om å integrere slike hensyn i strategiprosessen og driften av virksomheten. 10

11 Bedriftenes samfunnsansvar (Corporate Social Responsibility) 11

12 Børs og katedral: Forholdet mellom utdanning og industri Dagens studenter er morgendagens aktører og beslutningstakere En solid utdanning skal danne grunnlag for fortsatt læring gjennom hele livet. Svært mye av denne læringen vil skje på arbeidsplassen Men grunnlaget legges ved institusjonene. Det er derfor viktig å spørre både om hva som læres og hvordan det læres; - hvilke normer som formidles: Studentene må læres i å håndtere usikkerhet, inkludert usikkerhet om kunnskapen selv Studentene må læres til å stille spørsmål ved det som formidles, og de må kunne reflektere over etiske og normative problemstillinger Studentene må læres til ikke å bli overveldet av kompleksitet, men heller til å systematisere inntrykk og skape oversikt som grunnlag for egen forståelse Studentene må læres til å gi grunner for og kommunisere sine egne vurderinger Referanse: Geoffrey Boulton and Colin Lucas: What are universities for?, LERU

13 Et normativt fundament for utdanning: Utvikling av den enkeltes orienteringsevne Å hevde verdien av den menneskelige evnen til å danne seg moralske og religiøse overbevisninger innebærer mye mer enn å hevde at man har rett til sine overbevisninger. Det medfører også at jeg bør bli den slags handlende menneske som evner å utvikle egne overbevisninger, at jeg bør være ærlig mot mine overbevisninger og ikke leve med en livsløgn eller selvbedrag på grunn av redsel eller for egen vinnings skyld, at jeg under visse omstendigheter bør fremme denne evnen hos andre, at jeg bør oppdra mine barn til å videreføre den, at jeg ikke bør hindre den hos andre ved å lokke dem til å snu seg etter vinden osv. Det forholder seg slik fordi vi har å gjøre med en karakteristisk menneskelig evne som kan slå feil eller forvrenges eller forbli uutviklet eller forhindres, eller som på den andre siden kan virkeliggjøres riktig eller til og med til sitt ypperste. Charles Taylor (1931-) Charles Taylor, Atomisme,