TEKNIKK KOMMUNAL 11/2006. IKT samarbeid i Nordfjord Allmenninger i sjø Ungt VA-selskap.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TEKNIKK KOMMUNAL 11/2006. IKT samarbeid i Nordfjord Allmenninger i sjø Ungt VA-selskap. www.kommunalteknikk.no"

Transkript

1 KOMMUNAL 11/2006 TEKNIKK IKT samarbeid i Nordfjord Allmenninger i sjø Ungt VA-selskap HOVEDORGAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING

2

3 Innhold Leder: Lederutfordring i ny tid... 5 Fysisk planlegging, miljøvern parker og grøntanlegg Allmenninger til sjø Godt IKT-samarbeid i Norfjordkommunane Skredfarekartlegging i Flora Sykkelstativ med setebeskyttelse Tilsyn i byggesak Bygg, eiendommer og byggesak God erfaring med ungt VA-samarbeid Det går mot høyhus på flate Jæren ebygg Om duktile rør Byggesakskontrollen privatiseres i hele Europa Kumøkk og kvist skal rense sigevann Vann og avløp Oppdrettsanlegg Info Nyheter Messer og konferanser Leverandørguide Telefon: Telefax: Siemens-Milltronics fra AxFlow AS Som distributør for Siemens feltinstrumenter er det en glede for AxFlow - Norsk Pumpe & Gregersen, å presentere den nye generasjonen av «The Probe». Siemens Sitrans Probe med to teknologier, velg mellom Radar eller Ultralyd. Instrumentene leveres i kjemikaliebestandig materiale, 24 VDC 2-lederutførelse, ma/hart utgang. Måleområde opp til 20 meter. AxFlow - din leverandør av instumentering innen temeratur, trykk, nivå og mengde. Ta kontakt med oss i dag for mer informasjon!

4 Den komplette program av koblinger og flensemuffer AVK Norge AS Hågasletta 7 N-3236 Sandefjord Tlf: Fax:

5 KOMMUNAL 11/2006 TEKNIKK ISS x HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening P.b Vika, 0124 Oslo Tlf Fax E-post: Besøksadr.: Munkedamsveien 3 b, 2. etg. ÅRSABONNEMENT kr. 300, for 11 utgaver. REDAKSJON: Ans. redaktør: Per Næss Tlf Redaktør: Astrid Øygard Tlf.: kommunalteknikk.no Ole Johan Krog Leder av NKFs Forum for Administrasjon og Ledelse (FAL) Lederutfordring i ny tid Vi lever i et samfunn der ting endrer seg i stadig raskere tempo. Samtidig fyller vi opp alle ledige tomrom med ulike aktiviteter enten det er jobb, familie eller hobby. Mange jeg snakker med har snart bare fredag kveld som eneste frikveld. Det er således ikke rom for å kjede seg og mange klager da også på at tiden går så altfor fort. L e d e r ANNONSER: Annonsekontoret AS Salgsansvarlig Hanne Hverven Pb. 74, 1321 Stabekk Tlf Fax Besøksadr.: Martin Linges vei 15-25, 1367 Snarøya E-post: TRYKK: Haakon Arnesen as Ole Deviks vei 30, 0666 Oslo Tlf OPPLAG: Foreningsabonnement 2752 Betalt abonnement 412 Regelmessig gratis 3650 Totalt distribuert 6814 hvorav utenlands 215 Bekreftet av rev.fi rmaet Ernst & Young Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkingskriterier i ht. lisens nr MILJØMERKET Trykksak FORSIDEFOTO: Foto: Sykkelstativ i Alta (Gunnar Jødahl) I jobbsammenheng betyr dette at vi som ledere må være innstilt på raske omstillinger og være tydelig på hvilke oppgaver og aktiviteter som skal prioriteres i organisasjonen. Endring er derfor en del av hverdagen. Kommuner som lykkes har ledere som takler dette. Som leder innen kommunaltekniske områder må man mestre både faglige utfordringer, ha god økonomisk styring og kontroll og utøve en tydelig personalpolitikk. Kravene til godt lederskap skjepes, ikke minst i en tid hvor mange kommuner sliter med både å beholde og rekruttere kvalifisert personell samtidig som kommunebudsjettene er trange og kampen om ressursene fortsatt stor. Som ledere skal vi også ha kvalitetssikringssystemer på plass og sørge for at disse fungerer i praksis. Stygge korrupsjonssaker den senere tid vitner om at her er det grunn til å ta enda sterkere grep. Det er ikke enkelt, verken politisk eller administrativt, å forholde seg til streke pressgrupper og samtidig forvalte knapphet. Mange kommuner sliter også med at kvalitet og omfang på tjenestene ikke er avklart. Dette burde ikke være noe problem innen de kommunaltekniske områder, hvor det er relativt enkelt å fastsette slike standarder. I FAL har vi satt fokus på utfordringene knyttet til å beholde og rekruttere fagpersonell. Vi jobber nå videre med både lederutfordringer, organisasjonsutfordringer, lønnsutfordringer og utdanningssituasjonen og kommer tilbake med et interessant seminar om dette i mars. Fra min nye stilling innen eiendomsutvikling i det private næringsliv, opplever jeg store forskjeller i kommune-norge mht kapasitet, service og tjenestenivå. Dette er uheldig både for den enkelte kommunes omdømme og det næringslivet kommunene er avhengig av. Således er dette en viktig sak å prioritere i vår organisasjon. 5

6 Fysisk planlegging, miljøvern parker og grøntanlegg Allmenninger til sjø Strandsoneproblematikk i Haugesund sentrum Intakt allmenning med historisk sjøhusmiljø. Museumsområde. Haugesund opplever et intenst utbyggingspress langs sjøkanten, og mange av allmenningene er bygd ned eller privatisert på annen måte. Haugesund kommune ønsker nå å sikre gjenværende allmenninger slik at befolkningen fortsatt skal ha tilgang til sjø i sentrum. Av Karl Otto Mikkelsen miljøvernleder, Haugesund kommune Bysamfunnet Haugesund er bygget opp på basis av sjøfart og fiske. Trafikken mellom land og sjø var grunnleggende viktig for samfunnet helt siden den første tettbebyggelsen vokste fram ved Karmsundets utløp mot nord. Fisk ble brakt i land til foredling, og ferdige produkter ble transportert sjøveien ut på verdensmarkedet. Transport av folk og varer mellom øyene og fastlandet foregikk på byens opprinnelige hovedgate og gjennomfartsvei - Smedasundet. Trafikken mellom sjø og land har vært en grunnleggende forutsetning for utviklingen av Haugesund by. Knutepunktene for denne trafikken var helt fundamentale elementer i byens infrastruktur, og de fikk tidlig status som allmenninger. De ble derfor holdt i hevd som offentlig gategrunn til beste for alle. Etter hvert som tettbebyggelsen vokste fram langs sundet ble det nødvendig å finne gode løsninger for trafikkavviklingen mellom land og sjø. De naturlige knutepunktene 6

7 Torggata ender i Torgallmenningen. Gateløpet fortsetter over Smedasundet til gata på Risøy. mellom land og sjø oppstod der byens tverrgater endte i Smedasundet. Disse knutepunktene fungerte nærmest som vegkryss. De ble, som gategrunnen og sjøen, respektert som offentlig areal og fikk status som allmenninger. De ble holdt åpne og frie for hindre til beste for alle. Byens første reguleringsplan fra 1856 viser den karakteristiske kvadraturen i Haugesund sentrum. Samtlige tverrgater på fastlandet så vel som på øyene ender åpent i Smedasundet. Etter hvert ble det organisert kollektiv båttransport i byen. Flyttbåtene, som har vært noe av en institusjon i Haugesund, brukte allmenningene som stasjoner eller holdeplasser. Torggata-Fløttmannsgata er et godt eksempel. Torggatas gateløp går snorrett fra Vår Frelsers kirke til Smedasundet og fortsetter på samme linje i Fløttmannsgata på Risøy. Gateløpet fortsatte på denne måten over sundet, og kommunikasjonen ble besørget av bybåten Flytten. Flytten ble etablert tidlig i byhistorien. Ved en representantskapsbeslutning i 1857 ble det bevilget 30 spesidaler til en fast fløttmann. I henhold til instruksen skulle fløttmannen ha stasjon enten på Lothebrygga eller ved Kortanes på Risøy og paa anraab overføre enhver med 1- een - Skilling pro Person, hvad enten denne Fløt forlanges fra T.Eides Brygge på Fastlandet, fra den ene Ø til den andre, eller til noget i Nærheden liggende Fartøi. For Retur erlægges samme Betaling. Enkel tilrettelegging på allmenningene ble utført der det var tjenlig. Det var etableringen av Flytten som førte til at byen fikk sin første offentlige Holmegatens allmenning med båtopptrekk. Arealet er solgt til private og er nå lite tilgjengelig. Smedasundet i dag. 7

8 Fysisk planlegging, miljøvern parker og grøntanlegg Byens første reguleringsplan fra Tydelig kvadratur på fastlandet og øyene. Samtlige tverrgater var åpne mot sjøen. belysning. I 1865 bevilget representantskapet 35 spesidaler til fire lykter til flyttmannsbryggene, en lykt til hver brygge, og videre 15 spesidaler til en tønne olje. En av disse fire lyktene står fortsatt på Hasseløy. Spyle - og inspeksjonskum Helnor spyle- og inspeksjonskum type TAP med trippelt gjennomløp, og type TAK med enkelt gjennomløp. Med teleskopfunksjon. Leveres komplette med lokk. Velkommen til vår webside! Tlf Etter hvert fikk byen mer allsidig handelsvirksomhet og tyngre infrastruktur med større kaiområder og bruer ble bygd. Allmenningene mistet noe av fokuset. Dessverre er flere av allmenningene nå gjenstand for privatisering eller har fått sin status svekket på annen måte. Enkelte av allmenningene blir brukt som biloppstillingsplasser eller blir benyttet av tilliggende eiendommer på en måte som er ekskluderende for allmennheten (benker, inngjerding m.v.). Allmenningene blir også i stor utstrekning brukt til fortøyning av båter, og blir følgelig ubrukelige som landingsplasser for folk flest. Denne utviklingen er en beklagelig parallell til privatiseringen av strandsonen man ser utenfor tettstedene. Haugesund har historisk en nær tilknytning til sjøen. I dag har nok mange et annet forhold til sjøen enn tidligere, men store deler av befolkningen utøver friluftsliv ved og på sjøen. Tilknytningen til sjø er en viktig faktor for friluftslivet og også for byens identitet. Det er derfor viktig at befolkningens adgang til sjø opprettholdes og styrkes, også i sentrum. De gamle allmenningene burde fortsatt kunne ha en nøkkelfunksjon for allmennhetens tilgang til sjø i sentrum. Deres status som offentlig tilgjengelige områder bør sikres og framheves i en tid hvor strandlinjen i sentrum er utsatt for et sterkt utbyggingspress. Allmenningene er et viktig kulturhistorisk element i Haugesund. Noen av dem er dessverre vanskelige å tilbakeføre, men de fleste er det fortsatt mulig å berge til beste for byens befolkning og tilreisende. Haugesund kommune har nå kartlagt samtlige allmenninger til sjø, og andre offentlige strandarealer. Neste trinn i prosessen er å vurdere behov for tiltak som skilting/ informasjon, fjerning av stengsler og annen privatisering der dette er mulig. 8

9 NY AVLØPSFORSKRIFT Sobye har utviklet siler og komplette renseanlegg tilpasset de nye avløpsforskriftene. Støvfritt innemiljø Fleksibelt: kan tilpasses i eksisterende anlegg. Kompakte anlegg krever lite arealbehov. Flotasjon avløpsrenseanlegg for kommunalt avløpsvann. Lave drifts- og vedlikeholdskostnader. Med fokus på godt arbeidsmiljø. For nærmere opplysninger kontakt: Postboks 2, 5371 Skogsvåg Telefon: Telefax:

10 Kart og geodata Godt IKT-samarbeid i Nordfjordkommunane Dei sju Nordfjordkommunane Bremanger, Eid, Gloppen, Hornindal, Selje, Stryn og Vågsøy har gjennom fleire år hatt eit fruktbart og godt samarbeid innan for IKT. Kommunane har vedteke felles IKT-strategi og -planar og skrive bindande samarbeidsavtalar for utvikling av nett og tenester. Det er gjennomført ei rekke felles-prosjekt med samordning av administrativ programvare og fagsystem. Av Jarle Tvinnheim Leder i IKT-gruppa i Nordfjord og assisterende rådmann i Hornindal kommune Ein fellesnemnar for dei gjennomførte prosjekta er at dei er sett i drift og vert utvikla vidare. Samordninga sikrar såleis gode synergieffektar for den interkommunale IKT-satsinga, brukar-orientering og relevant innhaldsproduksjon. Dei prosjekta som er gjennomførde har også vist at det er råd å få til positive økonomiske og faglege vinstar sjølv om prosjekta er ulike både i organisering og gjennomføring. Satsing på kart og kommunalteknisk programvare Siste året har kommunane gjennomført ei samla satsing med felles kartløysning på internett og innføring av kommunalteknisk programvare. Kommunane valgte felles portal for internett og intranett frå Acos, kartløysning frå Norkart og kommunalteknisk programvare frå Norkart sitt datterselskap Geoservice som sitt nye verktøy for presentasjon og forvalting av den kommunale tenesteproduksjonen. Løysninga har eit felles driftsopplegg basert på det etablerte IKT-samarbeidet i regionen. Målsetjinga med prosjektet var å legge til rette for publikumsvenleg presentasjon av interaktive kart på heimesidene, og samtidig få til ein betre integrasjon mellom nettbaserte tenester og administrative system. Den kommunaltekniske programvara (KomTek) sikrar at kommunane får til ein betre integrasjon mellom eigedomsinformasjon og dei kommunale kunderegistra. Løysninga vert i første omgang integrert mot GAB-registeret via felles server for Kom- 10

11 Modellering av vann Vann fra kilde til menneske DHI Water & Environment er et konsulentfirma med spesialisert kompetanse innen vannforsyning, avløpsteknikk og vannmiljø. Vi ligger i framkant av utviklingen og bruker den siste teknologien og den siste programvaren for å tilby deg som kunde et profesjonelt resultat. Vi tilbyr helhetsløsninger for utredning av vannets veg fra kilde til resipient. Med utgangspunkt i den aller nyeste teknikken og programvaren skreddersyr vi løsninger etter kundens behov og krav. Trondheim Drammen

12 Kart og geodata Sumpvirvelen Virveloverløpet FluidSep og kloakkpumpestasjon i ett Innløp Best tilgjengelig teknologi Til resipient Telefon: Telefax: munegab, som kommunane har etablert tidlegare. Den vert overført til den nye Matrikkelen når denne vert sett i drift i I etableringa av løysinga vert kommunane sine noverande data kvalitetssikra mot ei rekke register og mot kartet. Dette gjer at kundeinformasjonen i dei kommunale registra vert så korrekt som muleg. Sakshandsaminga vert såleis både kvalitativt sikrare og meir effektiv, og det vert lettare og vedlikehalda data. Tett integrasjon mellom systema Kommunane har lagt stor vekt på rasjonaliseringsvinstar ved å nytte data som brukarane registrerar og data frå sentrale databaser. KomTek vert integrert med kartløysninga på internett, og mot sakssystema og faktureringssystema i dei einskilde kommunane. På same måte er elektroniske skjema på nett integrert mot saksystema. Brukaren kan ved hjelp av dei elektroniske nettenestene sende fullverdige elektroniske søknader til kommunane, også med kartvedlegg, som kan hentast inn i saksystem med enkle tastetrykk. Tidlegare vart dataene frå søknadane registrert på nytt når søknaden kom, og scanna inn med tilhøyrande vedlegg. Nokre av kommunane legg også offentlege saker og dokument ut på nett, slik at søkjarane kan følgje saksgangen på heimesida. Kompetanseutvikling Dei sju Nordfjordkommunane er kvar for seg relativt små, med innbyggartal frå godt 1000 til Vi har i prosjekta lagt vekt på at samordning av programvare skal følgjast opp gjennom etablering av faggrupper på tvers av kommunegrensene. Faggruppene arbeider mellom anna med kompetanseutvikling gjennom felles kurs og samordning av rutiner og sakhandsamings-reglar. Dette styrker den faglege kompetansen i kommunane, og legg til rette for utveksling av saker og at sakshandsamarar kan ta på seg oppgåver i andre kommuner dersom ønskeleg. IKT-samarbeidet i Nordfjord har fått stor merksemd nasjonalt, og kommunane har fått god støtte frå mellom anna Høykom og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane til gjennomføring av prosjekta. KJEGLE 750 mm Klasse 3 folie Naturgummifot Stabil God kvalitet Stablebar Pris pr. stk. * Tilbudspriser gjelder t.o.m uke 50. Prisene er eks. mva og frakt. ARBEIDS- VARSLINGS- UTSTYR Komplett med: Løsfot i gummi 2,0 m alu.stolpe Klammer Skilt 110 str. MS m/klasse 3 folie fluoriserende Skilt str. MS m/klasse 3 folie fluoriserende Til renseanlegg KJØREFELT- SKILLER Klasse 3 folie Med refleks Stablebar fot 135* 145* 1295* Pris pr. oppsett Pris pr. stk....vi yter mer! Tlf , Faks ,

13 SIRIUS Rominnhold m 3 Strøbredde m Aksjonsradius......Avh. av matrial. IGLOO Rominnhold...0,8-1,4 m 3 Strøbredde....1,5-6,0 m Aksjonsradius......Avh. av matrial.

14 Kart og geodata Skredfarekartlegging i Flora ga gode resultater - Det var godt å få fastslått at vi ikke har større problemer når det gjelder skredfare, sier miljøvernkonsulent Toralf Otnes i Flora. Kommunen har nylig gjennomført en skredfarekartlegging som viser at mye av den eksisterende bebyggelsen ligger trygt i forhold til skredfare, og at kommunen også har flere utbyggingsområder som er sikre. Av Red. Flora kommune har nylig fått gjennomført en kartlegging av skredfaren innenfor 13 definerte områder i kommunen. Kartleggingen omfatter et kommuneplanområde hvor ca 70 prosent av kommunens innbyggere bor. Fire bolighus ligger utsatt til for å bli truffet av skred i løpet av en hundreårsperiode. Det må oppfattes som lite, i en vestlandskommune med over innbyggere mellom fjord og fjell. Den påviste skredfaren er alvorlig nok for de husene det gjelder, men det var godt å få fastslått at vi ikke har flere skredutsatte hus i de kartlagte områdene. Den øvrige eksisterende bebyggelsen i det som ligger innenfor denne kommunedelplanen ligger stort sett trygt, og kartleggingen har nå gitt oss et godt verktøy for å planlegge også fremtidige utbygninger på en trygg måte i forhold til skredfare, sier Toralf Otnes. Miljøvernkonsulenten er også prosjektansvarlig for arealplanleggingen i Flora kommune. Først og fremst steinskred Skredfare-kartleggingen er utført av NGI (Norges Geotekniske Institutt). De undersøkte områdene ligger på de to øyene Florelandet og Brandsøya, samt på fastlandet like øst for Brandsøy. Alle områdene ligger under kote 100 og er for det meste dekket av skog. De klimatiske og vegetasjonsmessige forholdene fører til at faren for snøskred generelt er liten i disse områdene, og det er ikke observert spor etter jordskred. Det er derfor først og fremst steinskred kommunen bør tenke på i den fremtidige arealplanleggingen, forteller avdelingsleder Frode Sandersen ved NGIs avdeling for ingeniørgeologi og skred. - I noen områder er det Flora har flere hus som ligger tett inntil skrenter. Her er sikkerheten ivaretatt ved at skrenten er sikret med bolter og nett. (Foto: NGI) Fakta om Flora Flora kommune ligg heilt ute ved kysten i Sogn og Fjordane fylke. Det er den mest folkerike kommunen i fylket med omlag innbyggjarar. Kommunen strekkjer seg frå Ålfotbreen i aust til havet i vest. Her finn du ein skjergard med eit mylder av små og store øyer og eit innland med brusande elvar, vakre fjelltoppar og stille vatn. I kommunen ligg og Noreg sin vestlegaste by - Florø. Byen vart etablert i 1860 og bygd opp på havet sitt sølv, silda, som ein finn igjen i byvåpenet. 14

15 Flora kommune har innbyggere bosatt mellom fjord og fjell. Skredfaren er likevel forholdsvis liten, viser en kartlegging utført av NGI. (Foto: NGI) utført sikringsarbeider for steinsprang med bruk av bolter, bånd og steinsprangnett, og i et tilfelle er det bygd en fangvoll av stedlige løsmasser. Dette arbeidet ser ut til å være utført på en tilfredsstillende måte, selv om vi har observert en del mindre stein som ikke omfattes av sikringsarbeidene. Den viktigste anbefalingen fra vår side er derfor at kommunen innfører restriksjoner mot avvirkning av skog i bratte fjellsider der det ligger eller er planlagt bebyggelse, fordi vi har sett eksempler på at dette kan føre til økt skredfare. I tillegg bør kommunen vurdere å sikre eksisterende bebyggelse som ligger innenfor hundreårsgrensen, sier NGI-ingeniøren Ulrik Domaas, som har utført skredfarekartleggingen sammen med Sandersen. Prinsippdebatt om skredproblematikken - Bakgrunnen for denne kartleggingen er at vi var i ferd med å revidere kommunens arealplaner, da vi så at vi risikerte å møte en skredproblematikk i noen områder som ble foreslått til utbygging. Vi fikk blant annet henvendelser fra private som foreslo utbygging i områder som kunne være skredutsatte, på en slik måte at bebyggelsen skulle sikres med skredvoller. Dette førte til at vi ble enige om å gjennomføre en prinsipiell debatt om kommunens politikk i forhold til utbygging i skredutsatte områder. Skal vi unngå all utbygging i slike områder, eller skal vi for eksempel tillatte utbygging med skredsikring? Det var heller ikke klart om det er kommunens ansvar å vedlikeholde slike skredvoller når de først er Lover og regler om skredfare bygd, forteller Otnes. Flora kommune har ikke trukket noen endelig konklusjon når det gjelder politikken i forhold til bygging i skredutsatte områder. - Men skredfarekartleg- Kommunenes ansvar for å gjennomføre sikringstiltak for skredutsatt bebyggelse er regulert i Naturskadeloven, mens Plan- og bygningsloven beskriver kravene til sikkerhet for ny bebyggelse. Plan- og bygningsloven fastslår blant annet at grunn bare kan bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det fremgår av loven at for eksempel naust og garasjer kan plasseres i områder hvor den største tillatte sannsynligheten er ett skred pr 100 år, mens våningshus kan ha maksimalt ett skred pr 1000 år. For skoler og sykehus skal sikkerheten være enda større. Naturskadeloven fastslår blant annet at kommunen kan bestemme bygge- og deleforbud for eiendommer som ligger i områder der det kan oppstå fare for naturskade. Hvis kommunen tillater utbygging uten tilstrekkelig skredfarekartlegging, kan det oppstå et erstatningsansvar hvis en bygning i et regulert område blir ødelagt av skred. 15

16 Kart og geodata Sumpvirvelen Regnpåvirket avløpsvann, Virveloverløpet FluidSep og ekstremnedbør og springflo kloakkpumpestasjon i ett Til renseanlegg Innløp regnvannsoverløp overvannsmagasin mengderegulering nivåregulering tilbakeslagsventiler luker spylesystemer Best tilgjengelig teknologi Til resipient Telefon: Telefax: gingen har gitt oss den kunnskapen vi trenger for å diskutere fremtidige utbygginger, og for å vurdere hva som skal gjøres med de skredutsatte bolighusene. Det generelle inntrykket er at vi ikke har store problemer når det gjelder skredfare, og det er vi glade for. Kartleggingen viser også at vi har tilstrekkelig med utbyggingsområder uten å måtte ty til skredutsatte områder, tilføyer han. Kartlegging i tre trinn Skredfarekartleggingen er gjennomført i tre trinn. Den første fasen har vært å utarbeide helningskart over de aktuelle områdene. Det må erfaringsmessig være minst 30 grader helning for at snø- og jordskred skal kunne bli utløst, og steinskred forekommer vesentlig fra brattkanter der terrenghelninger er større enn grader. Neste fase består i å gjennomføre en feltkartlegging av de potensielle utløsningsområdene. Fjellsidene blir kartlagt for spor etter tidligere hendelser, og for å vurdere rekkevidden av eventuelle skred. Feltkartleggingen omfatter også en innsamling av historiske opplysninger som for eksempel tidligere skred, gjerne med intervju av eldre folk med lang lokalhistorisk erfaring. Den siste fasen består i å utarbeide faresonekart på grunnlag av data fra feltarbeidet og bruk av modellberegninger. Her blir det også tatt hensyn til klimatiske forhold, fordi de aller fleste skred blir utløst i tilknytning til spesielle værsituasjoner med store nedbørsmengder. Det er innlysende at når man ved plassering av bebyggelse skal ta hensyn til så sjeldne hendelser som tusenårsskredet, må det legges nøye vurderinger til grunn. Derfor tror vi at flere kommuner burde følge Floras eksempel og be om profesjonell hjelp til kartlegging av skredutsatte områder. I utgangspunktet har nå kommunen det verktøyet som trengs for å drive arealplanlegging i det aktuelle området de neste 50 årene, forutsatt at eventuelle klimaendringer ikke fører til altfor store overraskelser, sier Frode Sandersen. 16

17

18 Veg og samferdsel Sykkelstativ med setebeskyttelse Foto: Gunnar Jødahl På en vandring i Alta sentrum vil man se sykkelstativ med setebeskyttelse flere steder. I alt er det omtrent tjue av dem. Av Red. -Vi ønsket noe som var iøynefallende og litt morsomt, forteller Anita Veisth, som har jobbet med å få stativene på plass. Dette er en type sykkelstativ som er valgt for gågate, park og torg. Det finnes også andre typer sykkelstativ andre steder i Alta sentrum - Jeg har inntrykk av at disse er spesielt populære og at de fleste har kjennskap til dem. Og de foretrekkes for sin synlighet og dermed også sikkerhet, forteller Veiseth. De tilbakemeldinger hun har fått tilsier at de fleste synes de er morsomme og et positivt element i bybildet. - Vi har fått mange positive tilbakemeldinger på sykkelstativene, og oppfatter at de setter fokus på bruk av sykkel og sykling på en fin måte, sier hun. Sykkelstativene ble satt opp allerede i perioden Levert og ferdig montert var prisen kroner per stykk, det vil si stativ for to sykler. Hun understreker at de ikke ble valgt fordi de var spesielt rimelige. Samtidig var de ikke noe dyrere enn sammenlignbare produkter...! De originale sykkelstativene med setebeskyttelse oppfattes som et positivt element i Altas bybilde (Foto: Gunnar Jødahl) 18

19 Stedfestet serviceinformasjon Gemini Melding Bakgrunn: Daglig får offentlige etater og andre servicebedrifter et stort antall henvendelser, forespørsler og klager. Utfordring: Hvordan kan vi behandle disse utfordringene på en effektiv måte til beste for publikum og planarbeidet i organisasjonen? Gemini Melding samordner og deler informasjon fra publikum, samt annen relevant faginformasjon Bidrar til at servicepersonell raskt kan gi korrekte, kvalifiserte svar ved henvendelser Planlegging og varsling ved avbrudd, f.eks: Vannstenging / vannstopp Startet i prosjekt med Oslo kommune, og brukes nå av kommuner og e-verk med fra til abonnenter Fornøyde kunder er et fortrinn Powel ASA Storetveitvegen 98, 5072 Bergen - tlf: faks: E-post:

20 Bygg, eiendommer og byggesak Tilsyn i byggesak Nokre tankar frå ein liten by i utkanten av Noreg Tilsyn omfattar også små tiltak som til dømes feilplasserte leveggar. Bygningskontrollen forsvann ut for om lag 10 år sidan. I staden har kommunane fått eit krav om å gjennomføre tilsyn. Likevel vert tilsyn sett på som ein ukjend sjukdom. Ein sjukdom vi framleis leiter vi etter ein passande medisin til. Av Torill Anita Segtnan Nettverkskoordinator i NKFs Forum for byggesak (FFB) og ingeniør i Førde kommune Kvifor fører vi ikkje tilsyn? Etter nokre spede forsøk i eigen kommune har vi vel kome fram til at tilsyn ikkje er så vanskelig å få til. Det er trass alt mange ulike former for tilsyn. Dei fleste av sakhandsamarane rundt i landet gjer nok meir av denne type arbeid enn dei kanskje er klar over. Alle må vi vel hente inn tilleggsinformasjon og prosjekteringsgrunnlag frå tid til anna før vi kan fatte vedtak. Det hender og frå tid til anna at vi må ut på byggeplass for å sjå at søknad og tiltak er i samsvar med kvar andre. Av og til må vi hente inn ein arkitekt, konsulent eller entreprenør for å få kjennskap til kvifor enkelte ting ser ut til å avvike frå det som er vedteke. Vi gjennomfører tilsyn. Kvifor ser ingen at vi fører tilsyn? Ut frå eige erfaring er det veldig lett å gløyme å skrive rapport etter eit tilsyn. Statens bygningstekniske etat ynskjer å få inn skriftlege meldingar frå kommunane slik at dei kan følgje opp godkjende føretak som ikkje gjer jobben sin. Men det er like viktig å faktisk rapportere at det ikkje vart funne noko gale i tilsynet. Eg trur det ligg ein heil del godt tilsynsmateriale i arkivskuffene rundt omkring som aldri finn vegen til BE. Kvifor er det sånn? I fleire kommunar har det vore reduksjon i personressursar over lang tid. Nokre stader er byggesak dekka gjennom ei stilling som dekker 3-4 fagfelt 20

21 til saman. Summen av brøken for alle fag stillinga dekker går ikkje alltid opp. Dersom ein vert tvinga til å velje vekk ein del av arbeidet sitt med grunnlag i at tida ikkje strekk til, då er det lett å ta vekk tilsynsrapportane først. Vi vil så gjerne at tiltakshavarane skal få føre opp sine bustader og forretningsbygg. Vi vil og at dei skal få flytte inn når bygga er ferdige. Etter plan- og bygningslova skal alle desse oppgåvene, og mange fleir, gjennomførast innafor oppsette tidsfristar. Dette inkluderer også tilsyn. Er det fleire grunnar til vegring? Tilsyn må ofte følgjast opp med ein eller anna reaksjon. Det krev at handsamaren har høve til å reagere fort, at han har ei leiing som gjev han støtte, og han må ha fagkunnskap til å treffe dei riktige avgjerdene i rask rekkefølgje. I nokre høve vert løysinga pålegg om store endringar. Det kan igjen utløyse trugsmål om eit privatrettsleg søksmål mot kommunen. Står du aleine med til dels manglande fagkunnskap, er det ei tung avgjer å følgje saka heilt til endes. Det kan ta lang tid å rette opp eit omfattande pålegg. I små kommunar vil det ofte vere få aktørar i marknaden, og det kan vere vanskeleg å reagere utan å kome i konflikt med miljøet rundt seg. Korleis kan vi få til betre tilsyn? Der kor tilhøva er små vil kanskje løysinga vere å gå saman om tilsynspersonell. Dette kan vere lurt ut frå tanken om å stå litt friare til å peike på avvik. Det er også ein grei måte å samordne tilsyn mot føretak som arbeider innafor fleire små kommunar. Ein tredje grunn kan vere at det lettar dekking av kostnader til denne ressursen. Ved samarbeid over eit større område vil det kunne vere grunnlag for fleire tilsynspersonar, og oppretting av eit godt fagmiljø. Er det hjelp i å føre tilsyn? Av eiga erfaring vil eg sei eit klart ja. Ut frå tilsyn kan vi få avdekt ei lang rekke avvik frå eit og same foretak. Avvika vil enkeltvis ikkje utgjere ein forskjell då dei kan dukke opp i ulike kommunar. Til saman vil dei likevel kunne gje eit bilde på gjenteke rutinesvikt. Avvik som reduserer tryggleiken er viktig å få tak i på eit tidleg tidspunkt. Min meining er at graden av tilsyn bør spegle risiko for store konsekvensar ved avvik. Det ligg ikkje noko kvalitetsstempel i kor lang tid foretaket har eksistert, eller at det har gjennomført store tunge prosjekt før. Kva er konklusjonen? Tilsyn er ein stikkprøvekontroll som kan samanliknast med politiet sine trafikkontrollar. Vi vil aldri femne om alle byggesaker til ei kvar tid. Derfor vil det alltid vere byggefeil, med eller utan tilsyn. Men dersom vi ikkje vil føre tilsyn i det heile, vil vi aldri oppdage avvik før det er for seint. Vi vil då vere med på å godta juks og enkle snarvegar som kostar mindre å gjennomføre. Eg har tru på at vi må føre eit aktivt tilsyn for å få redusert talet på feil og manglar. Vi må berre stole litt meir på oss sjølv og få overbevist omverda at det er ein god ide. NÅ JOBBER VI PÅ før lanseringen av Novapoint 16.30! ViaNova Systems, tlf: ALT I 3D! 21

22 Vann og avløp God erfaring med ungt VA-samarbeid Glåmdal interkommunale vann- og avløpsselskap, GIVAS IKS, ble etablert av kommunene Grue og Kongsvinger. Hvordan lyktes vi å få ulike kommuner til å samarbeide om etablering av et total-selskap innen vann og avløp? Av Ola Haukrud Daglig leder, GIVAS IKS GIVAS er et selskap med totalansvar. Innenfor sine fagområder har GI- VAS dermed overtatt alle administrasjonsoppgaver og myndighetsutøvelse som en etter loven kan overføre til interkommunale selskaper. Selskapet har også ansvaret for den tvungene septikktømmingen i kommunene, (myndighetsutøvelsen ligger hos kommunen) Selskapet har videre en veg -og anleggsavdeling. Denne avdelingen utfører anlegg på oppdrag fra VAseksjonen og har i tillegg kontrakt på vegvedlikeholdet for eierkommunene over en 4 års periode. I det første driftsåret har GIVAS et driftsbudsjett på 47 mill kr. I 2006 skal det investeres 25,5 mill i nye VA-anlegg. Vann fra Kongsvinger til Grue har 1.prioritet. Hva vil det si å være et totalselskap? Selskapets formål framgår Å etablere et VA-selskap med totalansvar handler om tillit mellom administrasjonen/va-ansatte og politikerne. (Illustrasjonsfoto) av selskapsavtalen og er å eie og drive kommunaltekniske anlegg for vann og avløp i deltakerkommunene på en samfunnsmessig best mulig måte. For GIVAS betyr dette at vi nå er eiere av alle vann og avløpsanleggene. Dvs. at kommunene på abonnentenes vegne har overført eierskapet til GI- VAS mot en betaling som er lik bokført restverdi. Vi har betalt i overkant av 150 mill kr. for anleggene. Tidligere avsatte fond overføres til selskapet, og vil være en del av balansen. GIVAS er ansvarlig for alle kostnader tilknyttet utbygging, utvikling, driftog vedlikehold av alle vann og avløpsanleggene i eierkommunene. Vi har et direkte ansvar for tjenestene overfor abonnentene. Vi har derfor ansvaret for gebyrgrunnlaget, utfaktureringen og innfordringen. Alle inntekter føres direkte inn på selskapets konto. GIVAS styres etter en selskapsavtale som ble vedtatt i forkant av opprettelsen. Selskapets formål er å bidra til en samfunnsmessig best mulig vannforsyning med god kvalitet og til lavest mulig kostnad, samt avløpsvirksomhet i henhold til overordnede målsettinger i kommunene og samfunnet for øvrig. Samfunnsansvar Økonomiske resultater, miljøhensyn og sosiale hensyn utgjør de tre dimensjonene i det å ta samfunnsansvar. For GIVAS vil disse tre dimensjonene være forholdsvis likt fordelt. ØKONOMISK resultat 22

23 GIVAS ønsker å bli et kompetansesenter for hele Glåmdalsregionen er viktig i den forstand at gebyrene ikke er høgere en nødvendig. Det SOSIALE aspektet er rett til godt drikkevann. I Norge bør denne retten være uavhengig av økonomiske evner, noe som også forplikter en til å påta seg utbygging, selv om dette ikke alltid kan forsvares ut fra økonomi. MILJØHENSYN kan være å ha rasjonelle anlegg som forbruker minst mulig energi, og som har fungerer i forhold til målet. Hvorfor totalselskap Hvorfor en valgte totalselskap har med erfaringen fra tidligere organisasjonsformer å gjøre. Det handler også om kompetanse og attraktive arbeidsplasser. Å få inn ønsket kompetanse i selskapet har vært et større problem enn forventet. I små kommuner er det vanskelig å få fagfolk med VA-kompetanse. Ved å samle vår felles kompetanse i ett selskap, er det lettere å rekruttere ansatte. Vi har som langsiktig mål å bli et kompetansesenter for hele Glåmdalsregionen., en region som består av syv kommuner. Målsettingen videre er å ha kompetanse til å prosjektere og de fleste VA-anleggene i egenregi. Tidligere modeller, bestiller / utfører, har ført til at små fagmiljøer har blitt ytterligere oppstykket. Eierskapsfølelsen har blitt vesentlig svekket. Vi tror kommunestrukturen vil endre seg i årene som kommer. Det snakkes om større kommuner eller regioner. Vår modell er fremtidsrettet i den forstand at en ikke tar hensyn til gamle kommunegrenser. Vi vil investere der det er behov. Målsettingen er en utjevning av gebyrene og at disse skal være like i vårt område innen en fireårs periode. Til glede for noen og til ergrelse for andre. Med vår struktur er det byen som subsidierer landområdene. Denne profilen tror vi likevel er riktig ut fra vår målsetting om at godt drikkevann er en allmenn rett i Norge, uten hensyn til økonomiske evner. Store utfordringer i framtiden krever mye ressurser. Det kan være vanskelig for en kommune med et lite befolkningsgrunnlag alene å møte disse utfordringene med blant annet framtidige krav til kvalitet og sikkerhet. Riktig pris på tjenestene Selskapet må selv stå ansvarlig for alle støttefunksjoner som et selskap er avhengig av for å fungere i hverdagen. Her kan nevnes personaladministrasjon, økonomi, regnskap, IKT, saksbehandlersystemer, arkiv, post, informasjon, mv. Dette betyr at selskapet må inngå avtaler for de tjenester som trengs og betale for disse. På denne måten vil en være sikker på at grunnlaget for gebyrene vil være korrekte. I dag kan det være slik at kommunene betaler noe av vann og avløpskostnadene av fellesskapets penger, da det kan være vanskelig å identifisere og kvantifisere alle støttefunksjonene vann- og avløpsvirksomheten får fra eierkommunene. Det kan også være slik at kommunene tar en betaling som er i overkant av hva tjenestene koster. Begge muligheter vil være eliminert gjennom et totalselskap. En eventuell endringer i gebyrene kan forklares med bakgrunn i ovennevnte. Prosessen fra kommunal drift til interkommunalt selskap med totalansvar Å etablere et VA-selskap med totalansvar handler om tillitt mellom administrasjonen/va-ansatte og politikerne. Glåmdalskommune gjennomførte for noen år siden et prosjekt de kalte bedre service til lavere kostnad. Resultatet ble at få prosjekter ble gjennomført, men det førte til at fagmiljøet i regionen ble bedre kjent med hverandre. I en av rapportene fra dette arbeidet tok vi mot til oss og kom med ideen om et Interkommunalt vann- og avløpsselskap. Vi visste samtidig at vegen kunne bli lang, da kommunene i vår region, på dette tidspunktet, ikke var spesielt gode på å samarbeide. I en region med mange pendlere var vern av eksisterende arbeidsplasser viktig. Grue kommune hadde, og har, et vannproblem, Kommunene Grue og Kongsvinger Kongsvinger kommune ligger en drøy times biltur østover fra Oslo og sør i Hedmark fylke. Grue kommune ligger litt lengre nord, oppover Glomma og er blant annet kjent for turistmålet Finnskogen. Kommunene grenser mot Sverige i Øst. Landskapet domineres av skogkledde åser og brede flate dalfører med Glomma i sentum. Kongsvinger er regionsentret i Sør-Hedmark. Kongsvinger er kanskje mest kjent for festningen. Denne sto ferdig i Bystatus har Kongsvinger hatt siden Kommunenes areal er på ca 1900 km2. og det bor omtrent innbyggere. Halvparten av disse bor i Kongsvinger by. 23

24 Vann og avløp noe som førte til en kontakt mot Kongsvinger kommune høsten 2004, om kjøp av vann. Det ble vedtatt å utrede et interkommunalt selskap, der kommunene var deleiere, framfor å selge vann til nabokommunen. Politikerne ønsket at alle kommunene i regionen skulle få tilbudet om å være med i utredningen. Det ble opprettet ei styringsgruppe på hele ni personer, hvor administrasjonen, ansatte og politikere deltok. Styringsgruppa fikk egen prosjektleder. Prosjektleder hadde stor tillit i styringsgruppa og vi tør si det nå, han var en av drivkreftene for å få til et selskap med totalansvar. Mandatet til styringsgruppa var avgjørende for å lykkes. Både driftsselskap og totalselskap ble vurdert. I arbeidet med mandatet fant en ut at et driftsselskap var mer ressurskrevende å utrede enn et selskap med totalansvar. Det ble derfor vedtatt kun å utrede et totalselskap (eierselskap). Styringsgruppa brukte tid på å innhente informasjon om erfaringer fra andre interkommunale selskaper. Disse var rene driftsselskaper, men hadde informasjon/erfaringer å komme med som har vært til nytte i utredningen. Disse tilbakemeldingene gjorde styringsgruppa trygge i sine valg. Tilbakemeldingene til styringsgruppa var at flere selskaper kunne ønsket seg vår modell. De politiske medlemmene i styringsgruppa hadde stor innflytelse i sine kommuner. De fikk etter hvert et engasjement og eierskap til utredningen som gjorde at de fikk med seg et nødvendig flertall i kommunene. En motivasjon var et sterkt ønske om å lykkes med et kommunalt samarbeid. Marianne Næss Aslak Bonde Manuel Knight Liv Signe Navarsete år med anleggsbransjen i vekst - hva med kapasiteten? Kompetanse Arbeidskraft Rekruttering Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen Anleggsbransjens årlige fagsamling januar 2007 Vil du ha mer informasjon? se eller ring oss på De ansatte De ansatte var positive til selskapet, med noen unntak. Det var gjennomgående mer skepsis hos de som hadde utøvd eierrollen enn hos de som arbeidet på drift. Veg og anleggsavdelingen ønsket etter hver å bli innlemmet i selskapet, da dette ville gi større sikkerhet for jobb enn å forbli i kommunene. De ansatte ble lovet minst like gode vilkår som i kommunene. Alle fikk i gjennomsnitt et lønnsløft på 5.5%. Påmelding innen fredag 15. desember

25 X-Stream fremtidens komplette overvannssystem Ekstreme værforhold regn, frost, tele og tøff behandling stiller store krav til våre rørsystemer. X-Stream er et nytt konsept dobbeltveggede overvannsrør, som er konstruert nettopp for å tåle disse utfordringene. X-Stream er produsert i PP, noe som gir høy slagfasthet, høy korrosjonsbestandighet og lang levetid. X-Stream er et fleksibelt rørsystem som kan ta opp setninger og bevegelser i bakken, og likevel opprettholde sin funksjon. Med vårt nye patenterte muffesystem kan nå også store dimensjoner monteres med håndkraft. Delene er sprøytestøpt og har derfor langt høyere kvalitet enn konvensjonelle segmentsveisede deler. Deler som ikke finnes i vårt standard sortiment produseres i henhold til våre kunders individuelle ønsker. X-Stream er fremtidens overvannssystem. Et komplett system med rør, rørdeler og kummer. Besøk vår hjemmeside og les mer om X-Stream, eller kontakt oss for ytterligere informasjon!

26 Bygg, eiendommer og byggesak I Kommunalteknikk nr. 5 i år skrev Ståle Undheim om Høye bygg på flate Jæren? Her er han kritisk til planer om høyhus. Nå kommer det, etter all sannsynlighet, et høyt bygg i Bryne sentrum. Artikkelen redegjør for vurderingene fra henholdsvis kommunen og eksterne eksperter. Det går mot høyhus på flate Jæren Politikerne i Time kommune har gitt klarsignal for bygging av høyhus i Bryne sentrum. Bygget blir på mellom 53 og 54 meter høyt og blir synlig på lang avstand. Rådmannen og fageksperter fraråder høyhusprosjektet. Av Red. Det er reguleringsplanen for Bryne sentrum som ligger til grunn for prosjektet. Planen legger opp til lave byggehøyder, med unntak av dette ene bygget. Intensjonen er å få et signalbygg som skal fungere som et landemerke som er synlig på lang avstand. Det stilles derfor særlige krav til bygget. Det foreslåtte høyhuset, som skimtes i bakgrunnen, skal signalisere jærsk identitet og kultur Ekstraordinært prosjekt - Det er meint å vere, og er, eit ekstraordinært prosjekt kor rådmannen meiner det er viktig å vera sikker på at det en gjer er særleg godt, og at ein ved oppføring verkeleg oppnår dei kvalitetane ein ønskjer. Det er avgjort ei sak som er av stor offentleg interesse. Bygget vil vera klart synleg i bybildet og jærlandskapet, og ein på vera klar over kva ein vel å framheva og kvifor, heter det i Kommunestyresaken (022/06). Dette er ytterligere presisert gjennom krav om at høyhuset får en god utforming og god materialbruk. Høyhuset skal også ha god fasadeutforming med høy standard på materialer og detaljering. For å være sikker på at intensjonen ivaretas, er det gjennomført en ekspertvurdering av planene. Skeptiske eksperter Ekspertvurderingen er gjennomført av Sivilarkitekt MNAL Ellen Hellsten, Ghilardi Hellsten Arkitekter og Sivilarkitekt MNAL Einar Jarmund, Jarmund / Vigsnæs AS Arkitekter MNAL. - I utgangspunktet mener vi det er svært spennende å tenke seg muligheten for et høyhus i en bebyggelsesstruktur som på Bryne, som et ekstraordinært bygningsvolum. Vi mener også at Jærlandskapets særpreg gjør det minst like spennende med et fokus for det store, åpne landskapsrommet, og en identitetsskaper eller landemerke for regionen, heter det i ekspertvurderingen. 26

27 Bygget vil være synlig fra alle kanter. Hvordan vil et høyhus virke i dette landskapet? - Bygget vil som signalbygg og landemerke delvis også være et felleseie, og vi mener kommunen bør kreve å følge opp reguleringsplanens intensjon om å gjøre byggets øverste etasjer tilgjengelige for allmenn bruk, sier de i utredningen. Høyhuset vil som signalbygg beslaglegge ekstraordinær oppmerksomhet i det offentlige rom. Likevel fraråder de prosjektet. De sier blant annet at tomteutnyttelsen er svært høy. De mener at et signalbygg må, som ordet tilsier, signalisere noe mer enn vanlige bygg i en generell bebyggelsesstruktur. Begrunnelsen er at det skal oppta oppmerksomhet i det offentlige rom, og vil således måtte bli et slags felleseie som representerer eller symboliserer noe utover seg selv og sitt eget innhold. De mener at et bygg som ikke bare stikker seg fram gjennom sin utforming, men også i kraft av sin høyde har noen særskilte utfordringer. Det beslaglegger ekstraordinær oppmerksomhet i det offentlige rom, og må derfor vekke begeistring gjennom en spennende utforming. Høyhuset skal oppleves i mange sammenhenger og på varierende avstand. Det vil være synlig på alle tider av døgnet, både med sollys på og med kunstlys sivende ut.. Politikerne har et annet syn Men politikerne mener at det foreslåtte høyhusprosjektet har mange gode kvaliteter. Nå ber de kun om noen mindre justeringer i forhold til planene. Plan- og økonomiutvalget oppfordrer utbygger til å bearbeide prosjektet noe, spesielt i forhold til utnytting av de øverste etasjene. De har bedt om at elementer av den jærske identiteten legges i eller rundt bygget. 27

28 Bygg, eiendommer og byggesak ebygg2009 ebygg2009 er et prosjekt initiert av Forum for innovasjon. Prosjektet har som mål å bidra til bedre kvalitet og effektivitet i plan og byggesaksbehandling både i offentlig sektor og i næringslivet. Samarbeidet bygger på erkjennelsen av det gjensidige avhengighetsforholdet det er mellom offentlig og privat sektor. Av Kari Granlund Prosjektmedarbeider ebygg 2009, Fagforbundet, Seksjon Kontor og Administrasjon Prosessorientert arbeidsform I dette prosjektet skal det legges stor vekt på at de ansatte skal være motoren i endring/omstillingsprosessen. Fagforbundet har lang erfaring når det gjelder endring og omstilling ved å benytte den såkalte modellkommunemetodikken. I motsetning til tradisjonelle omstillinger /endringer som ofte kommer som følge av politiske eller administrative vedtak, skal plattformen i dette prosjektet bygges på konsensusprinsippet mellom politikere, administrasjon og fagforeninger. Endring av rutiner, innføring av nye fagsystem og programvare krever mye, både av ansatte og ledere, men ved å ta medarbeidernes ideer og forslag på alvor (medarbeiderinitiert omstilling) signaliseres det at denne bedriften har tro på, og vil benytte seg av, ansattes kunnskap og vilje til å iverksette endringene. Prosjektet er basert på samarbeid Det ble inngått en samrbeidsavtale mellom Forum for innovasjon og Fagforbundet høsten 2005 og det ble søkt om støtte fra Kommunal og regionaldepartementet. Deretter ble det sendt ut invitasjoner til ulike kommuner og regioner om deltagelse i dette prosjektet, og etter gitte kriterier endte man opp med 4 regioner som besto av 29 kommuner. De samarbeidende regionene er: Orkidéportalen: Kristiansund, Aure, Averøy, Eide, Frei, Fræna, Gjemnes, Halsa, Nesset, Rindal Smøla, Sunndal, Surnadal og Tingvoll kommune Samarbeidsrådet for Nedre Romerike: Aurskog-Høland, Rælingen, Lørenskog, Fet, Nittedal, Skedsmo og Sørum kommune Smart-kommunene: Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg kommune. Ti andre kommuner vurdere også om de skal slutte seg til samarbeidet. SÅTE-kommunene: Trysil, Engerdal, Stor- Elvdal og Åmot kommune. Regionene som ble valgt ut oppfylte kriteriene som kunne gi Høykomstøtte, og det ble søkt om midler. I juni 2006 fikk prosjektet innvilget ca. 12 millioner kroner fra Høykom for perioden Forum for innovasjon har det overordnete prosjektansvaret. Fagforbundet har en prosjektmedarbeider og hver av regionene har tilsatt en prosjektleder. I hver av regionene er det etablert arbeidsgrupper som igjen skal forankre prosjektet lokalt. Målsetninger ebygg2009 er ment å være en vitamininnsprøytning til de berørte kommuner som skal få fart på bruk av elektronisk verktøy i byggesaksprosessen. Erfaringene man gjør i fra enkeltstående system til integrasjon og elektronisk samhandling 28

29 dette prosjektet kan senere utvides til å gjelde andre kommuners arbeid innen byggesaksområdet og være døråpner innenfor andre fagområder. Kompetansetiltak, erfaring og kunnskapsdeling er en forutsetning for at dette prosjektet skal lykkes. Med samarbeidspartnerne som nevnt ovenfor ligger alt til rette for at det skal kunne gjennomføres. I slutten av oktober ble det første kompetansetiltaket iverksettatt og det er 1.linje tjenesten som tilbys kurs i ByggSøk. Kursene arrangeres av Norsk Kommunalteknisk forening i samarbeid med Forum for innovasjon, Statens bygningstekniske Etat og Fagforbundet. Med dette kurset som utgangspunkt ser vi en liten flik av den overordnede visjonen for dette prosjektet, som sier at Norge skal utvikle verdens beste og effektive offentlige sektor. Dette skal gjennomføres i samarbeid med myndigheter næringslivet og fagbevegelsen. Fakta: Forum for innovasjon er en landsdekkende organisasjon og et samarbeidsforum mellom forskning, bedrifter, myndigheter og private eiere med det formål å styrke innovasjonskraften i Norge. Andre samarbeidspartnere i prosjektet er Nito, Norge digitalt, Statens bygningstekniske etat, Tekna og Kfo.

30 Vann og avløp Leverandøren svarer på artikkelen Duktile støpejernnsrør holdt ikke mål som stod i Kommunalteknikk nr Om duktile rør Det er vårt ønske som leverandør at det i VA bransjen skal stilles krav til rørsystemene og at kvaliteten skal dokumenteres gjennom standarder, interne kontroller og ved mottak. Av Svein Haaland Leder, Saint-Gobain Vann og Avløp AS Duktile rør produseres etter standard, EN-545 for drikkevann og EN-598 for avløp. Begge standardene er utgitt i Norge med NS foran normene, det vil si NS EN-545 for vann. Bruksområdene for duktile rør er hovedsakelig drikkevannsforsyning, hvor duktilt er det dominerende materiale. Avløpsog overvannsledninger blir også i økende grad levert i duktilt materiale. I tillegg til rør for vann, regnvann og avløpsanlegg, leveres det i Norge, duktile rør til turbinledninger og kunstsnøproduksjon. Det har i det siste skjedd en positiv utvikling på korrosjonsbeskyttende belegg, som tidligere var et fokusert problem. Rør levert til RGA Rørene som er levert til RGA (Reservevannforsyning Glitrevannverket - Asker kommune) er DN 300, K9 og har et tillatt driftstrykk på PFA = 56bar. Etter EN 545 er rørene garantert for at de skal tåle kortvarige trykk på +20 %, PMA: 67,2 bar. Forsøk viser at rørene inklusiv skjøtene vil sprenge på trykk over 168 bar. Sikkerhetsfaktoren er 3 for duktile rør. RGA valgte på sine DN 300 rør den nyeste og beste standard korrosjonsbeskyttelse, NATURAL, utvendig. Valget falt på Sink + aluminium, 400g/ m² og fordeling 85/15 Zn/ Al med 100 µm dekkstrøk med blå epoksy. Dette kommer godt frem på bildet i artikkelen i Kommunalteknikk nr Levetiden på dette nye NATURAL -belegget som RGA valgte er 4 ganger det som kreves etter EN 545, hvilket er sink + bitumen. Det er i henhold til de rutiner for kvalitetskontroll som er fastlagt i ISO 9001 blitt foretatt full kvalitetskontroll i produksjonen. I følge målerapport fra VERITAS, som er gjennomgått med sivilingeniør Jan Erik Oddevald, er 0,5 % av alle målinger under minimumsverdien. 17 rør hadde verdier under 5,6 mm. Det ble målt opp til 16 punkter pr. rør. Ni rør hadde ett punkt. Åtte rør hadde to punkter. Det er i gjennomsnitt 3 % laveste toleranse på 5,6 mm. Målingene viste at verdien var i gjennomsnitt 0,15 mm under 5,6 mm. Det var til dels mange verdier høyere enn nominell verdi. Sporbarhet er fastlagt i EN-545 og er kjent for alle innen VA som kjenner duktile rør. Rørene RGA fikk levert har den samme merking som har vært praktisert i alle år. Kravene til merking og dokumentasjon er derfor blitt fulgt. 30

Norges eneste VA interkommunalt selskap med totalansvar

Norges eneste VA interkommunalt selskap med totalansvar Norges eneste VA interkommunalt selskap med totalansvar www.givas.no Siv.ing ing Adel Al-Jumaily Prosjektleder for utredning av GIVAS Vann- og avløpssjef i GIVAS ett års perm 10% i GIVAS ca 2 dager i mnd.

Detaljer

Norges eneste VA interkommunalt selskap med totalansvar Ola Haukerud

Norges eneste VA interkommunalt selskap med totalansvar Ola Haukerud Norges eneste VA interkommunalt selskap med totalansvar Ola Haukerud Tidligere daglig leder Nåværende fagansvarlig VA September/2010 pensjonist Hva er GIVAS? Glåmdal interkommunale vann- og avløpsselskap

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Kartlegging av skredfare

Kartlegging av skredfare Interkommunalt skredsamarbeid Kvam, Fusa, Ullensvang, Granvin, Ulvik, Jondal, Tysnes, Masfjorden og Modalen Kartlegging av skredfare Aktsemdkart Kommunal- og regionaldepartementet Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Lindås 19.11.14 1 Det eg vil snakka om er: Sone inndeling av vassnettet på Bømlo for å få lekkasjekontroll Lindås 19.11.14 2 Her finn

Detaljer

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna

Detaljer

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Stryn 06.11.14 1 Det eg vil snakka om er: Sone inndeling av vassnettet på Bømlo for å få lekkasjekontroll Stryn 06.11.14 2 Påstandar

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

06.11.2008 Stryn kommune 1

06.11.2008 Stryn kommune 1 06.11.2008 Stryn kommune 1 Samarbeid mellom små kommunar Utfordringar og muligheiter med Elin-Kprosjektet Ehelseseminar i Førde 04.november 08 Aslaug Håøy Nygård 06.11.2008 Stryn kommune 2 Elin-K i Stryn

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

Saman for framtida (Ref #1308123944304)

Saman for framtida (Ref #1308123944304) Saman for framtida (Ref #1308123944304) Søknadssum: 400000 Kategori: Samarbeid Varighet: Toårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Sogn og Fjordane fylkesbibliotek / 974570971 Postboks 144 6800

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014

Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: 202 2012/1256-7 Jan Arvid Setane 26.05.2014 Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014 Prinsipp

Detaljer

Teamarbeid og teambuilding

Teamarbeid og teambuilding Teamarbeid og teambuilding Team Bygg vi har bygd meir enn tusen bustader TEAM BYGG har gjennom meir enn 25 år utvikla seg til å bli ein viktig aktør i bustadmarknaden i Sør-Rogaland. Vi har til ei kvar

Detaljer

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Det eg vil snakka om er: Utfordringar, strategi og prosjektstyring for VA i Bømlo kommune. Her finn du oss: Øykommune med meir enn 1000

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Skredfare i byggesak

Skredfare i byggesak Interkommunalt skredsamarbeid Kvam, Fusa, Ullensvang, Granvin, Ulvik, Jondal, Tysnes, Masfjorden og Modalen Skredfare i byggesak - tiltak på eksisterande bygg i Skredseminar onsdag 9. november, Hotel Ullensvang

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar. Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med

Detaljer

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg For eit tryggare Noreg Kompetansesenter for sikring av bygg Ein del av Forsvarsbygg Trugsmålsbiletet i dag stiller nye krav til sikring av viktige funksjonar i samfunnet. Dette fører med seg strengare

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Høg gjeld = færre teneste? For å yte gode tenester til innbyggarane treng kommunane gode barnehage- og skulebygg, vegar, gode infrastrukturar for vassforsyning,

Detaljer

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal KF BedreStyring KF brukarkonferanse Oslo 22. mars 2013 Pål Sandal Innhald Organisering og leiing i Gloppen Kvar står vi i dag? Kva har vi gjort? Erfaringar Vegen vidare! Pål Sandal Sjef strategi og tenesteutvikling

Detaljer

Kommunegeolog. Infomøte. Interkommunalt samarbeid. Kva kan kommunane spare? fredag 9. mars 2012, Thon Hotel Sandven, Norheimsund

Kommunegeolog. Infomøte. Interkommunalt samarbeid. Kva kan kommunane spare? fredag 9. mars 2012, Thon Hotel Sandven, Norheimsund Interkommunalt samarbeid Kommunegeolog Kva kan kommunane spare? Infomøte fredag 9. mars 2012, Thon Hotel Sandven, Norheimsund http://www.kvam.no/kommunegeolog Websak 12/50 Lovpålagte oppgåve Naturskadelova

Detaljer

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte:

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte: Vår ref. 15/537-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015 Tokke kommune - kontrollutvalet Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 11.05.2015 Tid: kl 10.00 12.00 Sted: Møterom Kultur,

Detaljer

Arealplanlegging og skredfare. Skredseminar Øystese 14.04.2010 Toralf Otnes, NVE region vest

Arealplanlegging og skredfare. Skredseminar Øystese 14.04.2010 Toralf Otnes, NVE region vest Arealplanlegging og skredfare Skredseminar Øystese 14.04.2010 Toralf Otnes, NVE region vest Arealplanlegging det viktigste virkemidlet for å begrense skader fra flom og skred Flom, erosjon og skred er

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Personalutvalet. Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30

MØTEPROTOKOLL. Personalutvalet. Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30 OS KOMMUNE Personalavdelinga MØTEPROTOKOLL Personalutvalet Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30 Innkalte: Funksjon Leiar Nestleiar Medlem Tilsette repr Tilsette repr Namn

Detaljer

NVE sin organisasjon. Noregs vassdrags- og energidirektorat. NVE sine hovudmål. Flaumskred Eikesdal 2003 NVE. Regionkontora-kompetanse

NVE sin organisasjon. Noregs vassdrags- og energidirektorat. NVE sine hovudmål. Flaumskred Eikesdal 2003 NVE. Regionkontora-kompetanse NVE sin organisasjon Noregs vassdrags- og energidirektorat Nettverksamling Hordaland februar 2006 NVE si rolle som vassdragsforvaltar Arealplanlegging i høve til flaum- og skred, som førebyggande tiltak

Detaljer

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Kvifor Utgangspunktet var behovet for revisjon av Hovden del 2 (1997) Målsetting for planarbeidet. Føremålet med planen er å disponere areal og ressursar på Hovden

Detaljer

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN Informasjonsskriv til hytteeigarar og utbyggarar innafor Kovstulheia-Russmarken Reinsedistrikt Foto: Oddgeir Kasin. Hjartdal kommune og Russmarken VA AS har som målsetting

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.7 29.05.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 Versjon for høyring 3.-26.mai 2016 INNHALD 1.0 Kvifor planstrategi... 3 2.0 Visjon og overordna målsettingar.... 3 3.0 Evaluering av eksisterande planstrategi...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

EnergiKompe- tansesenteret

EnergiKompe- tansesenteret EnergiKompe- tansesenteret Regional satsing med nasjonal attraktivitet Presentasjon av: Ove Kjøllesdal EnergiKompetanseSenteret EnergiKompetanseSenteret AS (EKS) vart stifta 7.februar 2014 av: Moderne

Detaljer

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT MASFJORDEN KOMMUNE Sosialtenesta Nav Masfjorden Postboks 14, 5987 Hosteland Tlf 815 81 000/47452171 Unnateke for offentleg innsyn Jf. Offlentleglova 13 SØKNAD OM STØTTEKONTAKT Eg vil ha søknaden handsama

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2014/2350-21542/2014 Sakshandsamar: Grethe Bergsvik Dato: 09.10.2014 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Drøftingssak - Eigarskapsmelding 2015 Samandrag

Detaljer

Saman for framtida (Ref #1318510063720)

Saman for framtida (Ref #1318510063720) Saman for framtida (Ref #1318510063720) Søknadssum: 470000 Kategori: Samarbeid Varighet: Toårig Opplysningar om søkjar Organisasjonsnavn/nr Sogn og Fjordane fylkesbibliotek / 974570971 Postboks 144 6800

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Skapt digitalt og født elektronisk

Skapt digitalt og født elektronisk Skapt digitalt og født elektronisk eller kva vi må gjere for å mislukkast fullstendig ved innføring av fullelektronisk dokumentbehandling og arkiv IKA Hordaland IKS i eit nøtteskal: Interkommunalt arkiv

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2014 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Mål for arbeidet denne kvelden

Mål for arbeidet denne kvelden Mål for arbeidet denne kvelden Synleggjera dei folkevalde si rolle som forvaltningsorgan med offentleg mynde, og ansvarleg styringsorgan for kommunen som organisasjon. Orientera om spelereglar og gje eit

Detaljer

FLORA KOMMUNE KJØP AV FLORØ SJUKEHUS

FLORA KOMMUNE KJØP AV FLORØ SJUKEHUS FLORA KOMMUNE Saksgang Møtedato Saksnr Bystyret 02.10.2012 Sakshandsamar: Terje Heggheim Arkiv: K1-614, K3-&50 Objekt: Arkivsaknr 09/1411 KJØP AV FLORØ SJUKEHUS Kva saka gjeld: Flora kommune må ta stilling

Detaljer

Skredfarekartlegging i Bergen kommune

Skredfarekartlegging i Bergen kommune Skredfarekartlegging i Bergen kommune Skredsamarbeid Ullensvang 9-10 november 2011 Gunn Ø. Petersen, geolog, Etat for byggesak og private planer Innhold Grovkartlegging Bekymringsmeldinger Detaljundersøkelser/

Detaljer

ROS-analyse i kommuneplan

ROS-analyse i kommuneplan ROS-analyse i kommuneplan Interkommunalt skredsamarbeid Møte måndag 6. desember 2010 Inge Edvardsen Fylkesmannen i Hordaland 1 Risikoanalyse kva og kvifor? Ein systematisk tilnærming til arbeidet med samfunnstryggleik

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga

Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga Frivilligforum 27.05.2008 Synnøve Valle Frivillig sektor: Sentral i samfunnsbygginga? Ja! Den frivillige innsatsen utgjer 5 6 % av antal personar i kommunen

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/1629-4. Selskapstrukturen - Sogndal kulturhus. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/1629-4. Selskapstrukturen - Sogndal kulturhus. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/1629-4 Arkiv: Selskapstrukturen - Sogndal kulturhus * Tilråding: Sogndal Kulturhus AS vert vidareførd som eit heileigd kommunalt aksjeselskap.

Detaljer

Skredfare i byggesak

Skredfare i byggesak Interkommunalt skredsamarbeid Kvam, Fusa, Ullensvang, Granvin, Ulvik, Jondal, Tysnes, Masfjorden og Modalen Skredseminar onsdag 9. november, Hotel Ullensvang på Lofthus Kommunal- og regionaldepartementet

Detaljer

Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet

Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet Regionrådet Bergen og Omland inviterer medlemskommunene til å samarbeide om felles IKT-løsninger Regionrådet

Detaljer

Funn fra Arealklimprosjektet. Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal, 16.9. 2015

Funn fra Arealklimprosjektet. Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal, 16.9. 2015 Funn fra Arealklimprosjektet Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal, 16.9. 2015 Organisering Faglege partnarar Vestlandsforsking, Høgskulen i Sogn og Fjordane og UNI Research Bjerknessenteret

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

NVE sine kartverktøy og nettsider til hjelp for arealplanleggere

NVE sine kartverktøy og nettsider til hjelp for arealplanleggere NVE sine kartverktøy og nettsider til hjelp for arealplanleggere Skredfarekartlegging Senioringeniør Aart Verhage Seksjon for skredkunnskap og formidling 1 NVE sine kartverktøy og nettsider - kort om andre

Detaljer

Prosjektplan Forprosjekt kommunereforma 2015 Vedteke av formannskapet 24. mars 2015

Prosjektplan Forprosjekt kommunereforma 2015 Vedteke av formannskapet 24. mars 2015 Prosjektplan Forprosjekt kommunereforma 2015 Vedteke av formannskapet 24. mars 2015 Innhold 1.0 MÅL OG RAMMER... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Målstruktur... 3 1.2.1 Effektmål... 3 1.2.2 Resultatmål for forprosjektfase...

Detaljer

Samarbeid om IKT-løysingar lokalt

Samarbeid om IKT-løysingar lokalt Delavtale mellom XX kommune og Helse Førde HF Samarbeid om IKT-løysingar lokalt Avtale om samarbeid om IKT-løysingar lokalt 1. Partar Avtalen er inngått mellom XX kommune og Helse Førde HF. 2. Bakgrunn

Detaljer

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune)

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Bergen 10 11 april 2013 Moment Status/bakgrunnen for at denne saka kom opp Gjeldande lovverk på området

Detaljer

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN SOGN & FJORDANE FYLKESKOMMUNE KULTURAVDELINGA RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN I SAMARBEID MED FLORA HISTORIELAG FLORA KOMMUNE Torleif Reksten og Hermod Seim ved skiltet på rutekaia.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Thomas Winther Leira Arkivsak: 2013/438 Løpenr.: 5336/2013. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Samfunnsutvalet

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Thomas Winther Leira Arkivsak: 2013/438 Løpenr.: 5336/2013. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Samfunnsutvalet ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Thomas Winther Leira Arkivsak: 2013/438 Løpenr.: 5336/2013 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Samfunnsutvalet GNR/BNR 18/483 - SØKNAD OM OPPFØRING AV BUSTADHUS OG GARASJE

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Samarbeidsavtale om felles barnevernteneste

Detaljer

Nytt Gebyrregulativ for lokal forskrift for VA-gebyr

Nytt Gebyrregulativ for lokal forskrift for VA-gebyr Nytt Gebyrregulativ for lokal forskrift for VA-gebyr Ny lokal forskrift for VA-gebyr vart vedteken i Luster kommunestyre den 23.10.2008 sak 81/08. Forskrifta medfører, som det framkom av saksutgreiinga

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innspelsundersøking Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Status og mål... 3 1.2 Vurderingar av mål knytt til kommunesamanslåing... 4 1.3 Haldningar

Detaljer

10/1363-46/K2-L32//AEM 27.05.2015

10/1363-46/K2-L32//AEM 27.05.2015 STRYN KOMMUNE Avdeling for kart og oppmåling NOTAT Dok. ref. Dato: 10/1363-46/K2-L32//AEM 27.05.2015 Adresseforskrift for Stryn kommune 1. Føremål og omfang Føremålet med forskrifta er å legge til rette

Detaljer

Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse

Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse ------------------------------------------------------------------------------- Innhald 1 Innleiing... 3 1.1 Videokonferanse... 3

Detaljer

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal For å sikre ei breiast muleg deltaking i arbeidet med Fylkesplan 2013-2016 skal det utarbeidast ein kommunikasjonsplan. Mål for

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Rekruttering av helsepersonell fra Polen. Arve Varden Direktør medisinsk klinikk Helse Førde

Rekruttering av helsepersonell fra Polen. Arve Varden Direktør medisinsk klinikk Helse Førde Rekruttering av helsepersonell fra Polen Arve Varden Direktør medisinsk klinikk Helse Førde Dette er Helse Vest Har det overordnede ansvaret for spesialisthelsetjenesten i Rogaland, Hordaland og Sogn og

Detaljer

Frøylandsbakken. Velkomen til Frøyland og Kvernaland! Siste byggetrinn 18 bustader på Kvernaland

Frøylandsbakken. Velkomen til Frøyland og Kvernaland! Siste byggetrinn 18 bustader på Kvernaland Siste byggetrinn 18 bustader på Kvernaland Velkomen til Frøyland og Kvernaland! Etter suksessen frå byggetrinn I og II, er me nå klare for sal av siste byggetrinn med 18 bustader. Her finn du gode løysingar

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Den nye seksjon for applikasjonar

Den nye seksjon for applikasjonar Nye IT-avdelinga Den nye seksjon for applikasjonar Ei kort innleiing om prosessar basert på ITIL som eg brukar litt i presentasjonen Seksjonen sine ansvarsområde 3 av mange områder som seksjonen skal handtera

Detaljer

Mål og meining med risikoanalysar sett frå

Mål og meining med risikoanalysar sett frå Mål og meining med risikoanalysar sett frå Statens helsetilsyn Geir Sverre Braut assisterande direktør Statens helsetilsyn Oslo, 10. mai 2012 1 2 Risikostyring eit mogeleg syn Risikostyring handlar om

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal.

Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal. Notat Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i. Dette notatet kan vera eit diskusjonsgrunnlag for vurdering av fordeling av utgifter til husleige og drift i interkommunale samarbeid. Oversikt

Detaljer

Interkommunalt samarbeid ÅLA kommunane vedr økonomisk rådgjevar Mette Hestetun Berg leiar, NAV Årdal

Interkommunalt samarbeid ÅLA kommunane vedr økonomisk rådgjevar Mette Hestetun Berg leiar, NAV Årdal NAV Årdal Interkommunalt samarbeid ÅLA kommunane vedr økonomisk rådgjevar Mette Hestetun Berg leiar, NAV Årdal ÅLA kven er me NAV, 31.10.2014 Side 2 Avstandar Årdal Lærdal 32 km (28 min) Årdal- Aurland

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Jostein Tvedte, Høgskulen Stord/Haugesund = nettlærar sidan starten (JITOL/NITOL) = seksjonsleiar for IKT i avd. for LU =medlem av styret i HSH Kven er

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Samspill og samarbeid på tvers av regioner til felles nytte. ebygg2009

Samspill og samarbeid på tvers av regioner til felles nytte. ebygg2009 Samspill og samarbeid på tvers av regioner til felles nytte Bygge-, Anleggs- og Eiendomsnæringen BAE-næringen er Norges nest største næring målt i verdiskapning, etter oljenæringen Passert 150 milliarder

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Driftsassistansen I Hordaland- vann og Avløp IKS(DIHVA) er eit interkommunalt selskap der medlemskommunane/va-foretakene er Austevoll, Askøy, Bergen,

Driftsassistansen I Hordaland- vann og Avløp IKS(DIHVA) er eit interkommunalt selskap der medlemskommunane/va-foretakene er Austevoll, Askøy, Bergen, Driftsassistansen I Hordaland- vann og Avløp IKS(DIHVA) er eit interkommunalt selskap der medlemskommunane/va-foretakene er Austevoll, Askøy, Bergen, Eidfjord, Fjell, Fusa, Gulen, Haugesund, Jondal, Kvam,

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Vedlegg V. Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Østein Skaala, Havforskningsinstituttet Det føreligg svært mykje data om produksjon, forkvotar, antal lokalitetar og konsesjonar i

Detaljer

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer " Allmenne, velkjente metoder for å beskytte seg mot farer: 1. Skaff deg kunnskap om hvor farene er og når de kommer (kartlegging, overvåkning, varsling)

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Samferdsle og universell utforming i Sogn og Fjordane

Samferdsle og universell utforming i Sogn og Fjordane Samferdsle og universell utforming i Sogn og Fjordane Øystein Hunvik, Sogn og Fjordane Fylkeskommune Kva skal eg snakke om? Litt generelt om kollektivtrafikk og universell utforming Våre erfaringar med

Detaljer

DIGITAL KOMMUNIKASJON SOM HOVUDREGEL - ENDRINGAR I FORVALTNINGSLOVA - HØYRING

DIGITAL KOMMUNIKASJON SOM HOVUDREGEL - ENDRINGAR I FORVALTNINGSLOVA - HØYRING HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga Arkivsak 201208498-2 Arkivnr. 000.T00 Saksh. Dyrnes, Hanne Camilla Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 06.12.2012 DIGITAL KOMMUNIKASJON SOM HOVUDREGEL - ENDRINGAR

Detaljer

ROGALAND. best i jordvern? ROGALAND

ROGALAND. best i jordvern? ROGALAND best i jordvern? Kva er Rogalands overordna strategi for jordvern? Planar om ny E39 Ålgård-Søgne Planar om Bybåndet Sør Planar om Sandnes Øst Planlegg dobbeltspor Sandnes Nærbø Langsiktig grense for landbruk

Detaljer

PLANLEGGING FOR KOMPETANSE- ARBEIDSPLASSAR

PLANLEGGING FOR KOMPETANSE- ARBEIDSPLASSAR PLANLEGGING FOR KOMPETANSE- ARBEIDSPLASSAR Hans-Erik Ringkjøb Ordførar, Voss kommune SLIDE 1 AGENDA Kva er kompetansearbeidsplassar? To framtidsbilder SAIL Port Northern Europe Attraktivitet gjennom kvalitetar

Detaljer

Interkommunalt skredsamarbeid. Kvam, Fusa, Ullensvang, Granvin, Ulvik, Jondal, Tysnes, Masfjorden og Modalen. Ansvar

Interkommunalt skredsamarbeid. Kvam, Fusa, Ullensvang, Granvin, Ulvik, Jondal, Tysnes, Masfjorden og Modalen. Ansvar Interkommunalt skredsamarbeid Kvam, Fusa, Ullensvang, Granvin, Ulvik, Jondal, Tysnes, Masfjorden og Modalen Ansvar Kommunal- og regionaldepartementet Hordaland fylkeskommune Fylkesmannen i Hordaland http://www.kvam.no/plan/biblskule.asp?meny=interkommunalt_skredsamarbeid

Detaljer

Skredfarekartlegging i Bergen kommune

Skredfarekartlegging i Bergen kommune Skredfarekartlegging i Bergen kommune NVE fagsamling Loen, 12-13 mai 2011 Gunn Ø. Petersen, geolog, Etat for byggesak og private planer Innhold Bakgrunn for kartleggingen Grovkartlegging Bekymringsmeldinger

Detaljer

BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT

BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT Presentasjon Politisk dag 12.11.13 ved omsorgstenesta Elisabeth Norman Leversund & Anja Korneliussen BAKGRUNN FOR ORDNINGA OG LOVHEIMEL Ideane bak ordninga kjem frå independent

Detaljer

Kommunereform. Presentasjon på folkemøta Vinteren 2015 INFORMASJONSSTRIPE REDIGER VIA MASTER SLIDE

Kommunereform. Presentasjon på folkemøta Vinteren 2015 INFORMASJONSSTRIPE REDIGER VIA MASTER SLIDE Kommunereform Presentasjon på folkemøta Vinteren 2015 INFORMASJONSSTRIPE REDIGER VIA MASTER SLIDE Regjeringas mål Regjeringa seier dei vil styrkja lokaldemokratiet og gjennomføra ei kommunereform. Målet

Detaljer

Stryn Kommune. Sluttrapport for forprosjektet: Førebu elektronisk samhandling mellom lege og pleie-omsorg i Stryn

Stryn Kommune. Sluttrapport for forprosjektet: Førebu elektronisk samhandling mellom lege og pleie-omsorg i Stryn Stryn Kommune Sluttrapport for forprosjektet: Førebu elektronisk samhandling mellom lege og pleie-omsorg i Stryn og samarbeidskommunane Hornindal, Eid, Gloppen, Bremanger, Vågsøy og Selje 06.06.2008 Innhold

Detaljer