seniorpolitikk.no Endring etter dom Arbeidet startet etter at Kongsberg Bytte jobb etter fylte 50 år er det mulig?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "seniorpolitikk.no Endring etter dom Arbeidet startet etter at Kongsberg Bytte jobb etter fylte 50 år er det mulig?"

Transkript

1 nr. 1 - februar 2014 Senter for seniorpolitikk seniorpolitikk.no Endring etter dom Kongsberg Gruppen har siden i fjor utarbeidet en prosess for oppfølging av ansatte fra de fyller 60 år og som gjelder hele konsernet. Arbeidet startet etter at Kongsberg Maritime for et år siden ble dømt i tingretten for å ha sagt opp to 67-åringer på grunn av alder. Før rettssaken hadde rundt 50 prosent av dem som ønsket det, fortsatt i arbeid. Det var derfor Kongsberg Maritime tapte saken, de hadde forskjellsbehandlet ansatte. Vi bruker ikke begrepet seniorpolitikk, men livsfasepolitikk, noe annet er å sette en aldergruppe i bås, sier Ingeborg Sivertsen, HR-direktør i Kongsberg Gruppen. Hun mener det er blitt mer forutsigbart når alle kjenner rettighetene. Side 2-3 og 7-9 HR-direktør Ingeborg Sivertsen. (Foto Tora Herud) Bytte jobb etter fylte 50 år er det mulig? Les hva tidligere rekrutterer og nå seniorrådgiver i SSP, Steinar A. Hopland, sier om det. Eller hør ham på nyjobb50pluss.no Side 11

2 2 Smilerynker: Avisene dyrker negative holdninger SSPs direktør Kari Østerud hadde nylig et innlegg i Dagsavisen med tittelen «Eldre presterer like godt». Et innlegg der hun blant annet skriver at det neppe fins forskningsmessig belegg for å påstå at eldre arbeidstakere som gruppe, presterer dårligere enn sine yngre kolleger. Avisen illustrerer innlegget med et bilde fra fotobyrået Scanpix, som viser et eldre par på tur i parken. De to på bildet har ryggen til fotografen, de har ofte det på illustrasjonsbilder. Og jeg gjetter på at de er i 80-årsalderen. Det er varierende hva folk oppfatter som eldre eller senior i arbeidslivet, men fra 50-årsalderen må vi kunne kalle oss det. Og de fleste av oss har ikke tur i parken som viktigste oppgave, vi går på jobben. Dagsavisen opprettholder myter gjennom å velge slike bilder, og de er dessverre ikke alene. Tora Herud På Du er ikke så produktiv eller omstillingsvillig som når du er 40 år, og det blir det arbeidsgiver som må slite med. Olav Hytta (70), tidligere konsernsjef i Gjensidige, sluttet da han var 65 (DN) Setter ingen aldersgrupper i bås Kongsberg Gruppen betaler ingen ansatte for ekstra fri dager eller redusert arbeidstid for å få dem til å jobbe lenger. Folk som ønsker å jobbe etter fylte 67 år, gjør det fordi de har lyst. 1 «Hvis noen mener at en 67-åring ikke gjør jobben sin, er det mange som ikke har gjort jobben sin lenge før det», har du sagt en gang. Hva mener du med det? En leder kan ikke bruke alderen 67 år som unnskyldning for å avslutte et arbeidsforhold fordi de har unnlatt å ta opp problemer tidligere. Det fins ingen fasit for vanskelige samtaler, men det er viktig at nærmeste leder gjennomfører de årlige Eldre presterer like godt I den senere tids debatt om arbeidslivets øvre aldergrenser har mange ment mye om eldre arbeidstagere og deres (fallende?) arbeidsprestasjoner. Ikke sjelden får vi høre at eldre arbeidstagere har lavere produktivitet, er mindre omstillingsdyktige og at de er mindre kreative og innovative enn sine yngre kolleger. Men stemmer dette med fakta, og hva sier egentlig forskningen om eldres arbeidsprestasjoner? 5spørsmål om livsfasepolitikk medarbeidersamtalene med sine medarbeidere. Noen ganger kan det være slik at bedriften ønsker at en ansatt skal slutte. Det kan være vanskelig, men vi må lære opp lederne våre til klare det. Vi gjennomfører dessuten alltid en samtale med ansatte et halvt år før de fyller 67 år. I tillegg til nærmeste leder er en fra HR til stede. 2 Hva er seniorpolitikken i Kongsberg Gruppen, et år etter at Kongsberg Maritime ble Kari Østerud Direktørbloggen Tegning Siri Dokken

3 3 Ingeborg Sivertsen (56) Stilling: HR-direktør i Kongsberg Gruppen dømt i tingretten for å ha sagt opp to 67- åringer på grunn av alder? Etter dommen i fjor utarbeidet vi sammen med tillitsvalgte en prosess for oppfølging av ansatte fra fylte 60 år. Den innebærer at ansatte et halvt år før de fyller 67 år ikke lenger får et brev med varsel om fratreden, men i stedet en invitasjon til et informasjons- og avklaringsmøte. Vi har en egen livsfasepolicy som gjelder alle ansatte i de 25 landene vi er stasjonert i. Vi bruker ikke begrepet seniorpolitikk, men livsfasepolitikk, noe annet er å sette en aldersgruppe i bås. Seniorene er i en av de livsfasene vi må håndtere. Vi har for eksempel også eldre småbarnsfedre blant våre ansatte. 3 Tilbyr dere seniorene noen spesielle goder for å få dem til å fortsette lenger i jobb? Nei, vi har ikke etablert noen spesielle ordninger, men de får tilbud om å gå på seniorkursene ved Nestor i Vestfold og vårt eget interne seniorkurs. Ut over det er det ikke annet enn de ordningene som arbeidsmiljøloven regulerer. Slik som en ekstra ferieuke fra fylte 60 år og rett til deltid etter avtale med bedriften fra fylte 62 år. I tillegg er det mulighet for fleksibelt uttak av tjenestepensjon fra 62 år. Vi har tidligere stått imot krav om egne ordninger for seniorene, fordi vi ønsket å avvente pensjonsreformen. Nå ser vi at den gir en stor grad av fleksibilitet for den enkelte. De fleste av våre ansatte er i full jobb, har interessante jobber, god lønn og gode pensjonsordninger. 4 En stor virksomhet som Kongsberg Gruppen står sikkert overfor omstillinger av og til. Hvordan håndterer dere nedbemanning eller salg av en avdeling? Vi har ikke hatt nedbemanning det siste året, kun en litt større omstilling uten nedbemanning. Skulle det bli nødvendig, vil diskusjonen komme om det er noen som skal tilbys sluttpakker. Men jeg tror kompetanse vil være viktigere enn alder. Og det spørs hva man tenker på med kompetanse. Hvis vi legger til erfaring, er det mange her som har unik kunnskap. Det som teller, er den kompetansen vi trenger etter at nedbemanningen er gjort. Ved eventuelle nedbemanninger sam arbeider vi med fagmiljøer som kan bistå ved bytte av jobb, enten det gjelder bytte internt eller til en annen bedrift. På utlysning av ledige stillinger har vi stort sett bra med søkere og vi får tak i dem vi trenger. 5 Hva er det viktigste en person i siste del av yrkeskarrieren sin kan gjøre for å være attraktiv på arbeidsmarkedet? Passe på å utvikle seg videre. Vi lever av kompetanse. Det er viktig at den enkelte tar ansvar selv og ber om å få komme videre. Samtidig er det viktig å ta vare på seg selv, slik at du er i stand til å gjøre en jobb. Det handler om kosthold og mosjon, hele livssituasjonen. Det er en del ting bedriften ikke kan gjøre for deg. Jeg tror OECD har rett i at mobiliteten i det norske arbeidsmarkedet er lav. Vi er stedbundne, også etter at barna er blitt voksne. Mange er ikke så interessert i å bytte jobb internt heller. Men det kan være mange grunner til lav mobilitet. Jeg tror det er slik, nordmenn er. Kongsberg er en attraktiv by med mange muligheter, og som også har mange andre teknologiselskaper. Tekst og foto Tora Herud Jeg kan anbefale et dypdykk i norsk og internasjonal forskning, og vær forberedt på at dine forestillinger (eller skal vi heller kalle det myter) om eldre arbeidstagere, står for fall! Alt i alt finnes det neppe forskningsmessig belegg for å påstå at eldre arbeidstagere som gruppe presterer dårligere enn sine yngre kolleger. Tidligere forskning har vist ulike resultater: dvs. både positive, nøytrale og negative alderseffekter på prestasjoner. Arbeidsmiljøet har endret seg vesentlig gjennom de siste 30 år, og derfor gir undersøkelser fra tidligere tider helt andre resultater enn nyere undersøkelser. Alder gir i hovedsak ikke noe godt grunnlag for å vurdere arbeidsprestasjoner. Ved å betrakte eldre arbeidstagere som en ensartet gruppe, går sannsynligvis mange arbeidsgivere glipp av både innovasjon, utvikling og gode arbeidsprestasjoner. Arbeidsmotivasjon og arbeidsprestasjoner er veldig individuelt, og stort sett uavhengig av alder. Forskningen viser f.eks. at alder har ingen betydning for hvor kreativ man er eller hvordan man utfører arbeidsoppgavene. Det er heller ikke forskningsmessig grunnlag for å hevde at eldre arbeidstagere er mindre motivert eller mindre endringsvillige enn sine yngre kolleger. Den samme forskningen viser også at eldre arbeidstagere faktisk er bedre på sikkerhet og mer lojale og hjelpsomme overfor sine kolleger. Det er også viktig å skille mellom arbeidsevner og arbeidsprestasjoner. Arbeidsevnen svekkes noe med alderen, men arbeidsprestasjonene er mindre berørt av alder. Motivasjon er en viktig faktor for gode arbeidsprestasjoner, og eldre arbeidstakere har oftere sterkere indre motivasjon for jobben enn sine yngre kolleger. Ved bruk av ulike mestringsstrategier opprettholder mange eldre arbeidstakere gode arbeidsprestasjoner selv om arbeidsevnen skulle bli svekket. Et godt utgangspunkt for videre debatt tror jeg hadde vært å akseptere det faktum at arbeidsevne og arbeidsmotivasjon er veldig individuelt, og stort sett uavhengig av alder. Lang versjon av teksten fins under «Seniorbloggerne» på seniorpolitikk.no

4 4 Halvorsen har på vegne av Nordens Välfärdscenter, på oppdrag fra Nordisk ministerråd, utarbeidet rapporten «Det dreier seg om helse og arbeidsglede. Om seniorer, arbeid og pensjonering i Norden.» Rapporten studerer hva som gjøres og oppnås for at flest mulig seniorer kan fortsette flere år i arbeid, dersom de ønsker det og har helse til det. Ikke de samme jobbene Alle landene har ikke nødvendigvis noe de eksplisitt kaller seniorpolitikk eller trepartssamarbeid, slik som vi har i IAavtalen. Det er tre begreper som fortrinnsvis brukes i Norge, tror jeg. Det betyr ikke at de andre landene ikke gjør noe. De har lignende type virkemidler, men det er bare Norge som for eksempel har et Senter for seniorpolitikk, sier han. Finland har en type seniorpolitikk, der de legger vekt på forebyggende tiltak på arbeidsplassen. Yrkesdeltakelsen der er lavere enn i Norge, men utgangspunktet var enda dårligere. Finland hadde en tradisjon for tidligpensjonering, blant annet på grunn av mange krigsskadde. Det var også en politikk i for eksempel landbruket og andre deler av næringslivet, der en forsøkte å få til en omstilling gjennom tidligpensjonering, for at de unge skulle slippe til. Men det virket ikke. Det handler ikke om de samme jobbene. Det er snarere slik at når flere jobber, så skapes det flere jobber. Landet hadde dessuten hatt et tett forhold til Sovjetunionen, og finnene ble hardt rammet av økende arbeidsledighet da unionen gikk i oppløsning i Men blant annet takket være typisk finsk stayer-evne, har de jobbet målbevisst og langsiktig for å øke yrkesdeltakingen, også blant eldre. Veiene bort fra yrkesaktivitet «Den store utfartsveien fra arbeidslivet er av helsemessige årsaker og via sjukefravær og uførepensjonering/førtidspensjonering allerede i 50-årsalderen. Den andre hovedveien er individuell, selvvalgt og fleksibelt uttak av alderspensjon i 60-årene. Den tredje hovedveien har mer bakgrunn i forhold i arbeidslivet og arbeidsplassen: Arbeidsmiljø og ledelse så vel som store omstillinger og nedleggelser. En fjerde hovedvei kommer som følge av formelle og uformelle stengsler når det gjelder aldersgrenser, uvitenhet, fordommer og diskriminering. Ofte virker flere av disse faktorene og hovedveiene sammen og forsterker hverandre», leser vi i rapporten. Der benyttes begrepet senior om alders gruppen år, men rapporten vier gruppen år mest oppmerksomhet, fordi det er i denne fasen det meste av avgangen fra arbeidslivet skjer. Hva som motiverer til å fortsette i arbeid eller å slutte, varierer. Det som skjer mellom deg og meg på jobben og i familien er viktig, men også det som er av incitamenter gjennom blant annet pensjonsreformene. Det ligger for eksempel sterke incitamenter til at uførepensjon blir brukt ved omstillinger i arbeidslivet. Det er mye skjult arbeidsledighet i dette. Norge har et stabilt høyt antall uførepensjonerte og lav arbeidsledighet sammen-

5 5 lignet med for eksempel Sverige. Men begge land har høy yrkesdeltakelse. Det er viktig å ikke glemme de uføre, når vi snakker om at flere skal fortsette lenger i arbeid. Island har høyest yrkesdeltakelse i Norden, og de har ingen egen seniorpolitikk og ingen god pensjonsordning. Sverige har bedre beskyttelse for eldre arbeidstakere i lovverket sitt enn Norge. De har også mange ulike tiltak som er annerledes enn her, sier han, og nevner «Ny start jobb» som en ekstra gunstig ordning. Danmark var tidlig ute med å endre førtidspensjonsordningen, ved fortrinnsvis å gi tilbud og forventing om jobb i stedet for pensjon. Danskene har fått et tøffere arbeidsliv med mer fleksibilitet. «Lett at hyre, lett at fyre», som det kalles på dansk. Spørsmålet er om vi kan lære noe av danskene, på godt og vondt? Med den nye regjeringen i Norge kan vi kanskje få litt mer eksperimentering her. Da er det viktig å lære av andres erfaringer, og også å evaluere det vi selv måtte prøve ut, sier Bjørn Halvorsen. Mange og brede veier bort fra arbeid Når flere jobber, skapes det flere jobber, sier økonom og spesialrådgiver Bjørn Halvorsen i Arbeids- og sosialdepartementet (ASD). Høyere skatt, mindre pensjon eller jobbe mer? Seniorene jobber lenge i Norden, sammenlignet med andre land i Europa. Samtidig føder nordiske kvinner i gjennomsnitt flere barn enn kvinner lenger sør i Europa. Likevel får også vi i Norden aldrende befolkninger på lengre sikt. Det gjør at vi enten må betale mer i skatt, eller få mindre i pensjon eller jobbe mer. At vi lever lengre er bra, men det blir flere eldre i forhold til unge i årene som kommer. Skal vi fortsette å ha gode pensjoner og gode helse- og omsorgstjenester, vil det bli dyrere og noen må betale dette. Norge og Sverige er noe bedre stilt enn de andre landene. Noe kan skyldes at vi har et godt arbeidsliv, god utdanning, høy innvandring og høyere fødselsrater, sier han. Bør håndtere uførepensjoneringen bedre Pensjonsreformene bidrar til at folk jobber lenger. IA-avtalens delmål 3 handler om å forlenge eldres yrkesaktivitet, og den kan bli enda bedre enn den er nå. Vi bør først og fremst bli bedre til å redusere uførepensjoneringen. Virksomhetene bør kunne ta større økonomisk ansvar, og myndighetene bør kunne øke de økonomiske incitamentene, både positive og negative, sier Bjørn Halvorsen, og viser til Nederland som et eksempel. Der har arbeidsgiverne det fulle ansvaret for sykefraværet de første to årene. Uføreforsikringen har arbeidsgiverpremier gradert etter hvor mange uføre de genererer, samtidig som det er premiefritak for å ansette folk med redusert helse. Både antall uføre og sykefraværet har gått kraftig ned over lang tid i Nederland. Det er neppe aktuelt å gå så langt i Norge, men det kan illustrere at det er mulig å ta andre grep uten å ødelegge den sosiale tryggheten, sier han. Fleksible ordninger og arbeidsglede Bli sett og brukt og verdsatt for det du gjør, det bidrar til god helse og til å ha det bra på jobben. Trives du ikke, og du samtidig har gode ordninger for å slutte, da velger du deg ut. Jeg mener at aldersgrensene i arbeidslivet må bort på lang sikt, men da må medarbeidersamtalen få et helt annet innhold og en helt annen konsekvens, for å si det slik. Noen ganger må en også kunne si at nok er nok. Vi kunne også, slik OECD peker på i rapporten «Ageing and Employment Policies: Norway 2013, Working Better with Age», godt være litt mer opptatt av mobilitet, også blant seniorarbeidskraften. Det er bra for samfunnet om flere jobber lenger, men den enkelte arbeidstaker må også føle seg ønsket og at det er bra for en selv, sier han. Tekst og foto Tora Herud Leserundersøkelse Vi håper du svarer 5. mars gjennomfører TNS Gallup en leserundersøkelse blant leserne av seniorpolitikk.no på nett og papir. 600 lesere mottar undersøkelsen på epost og vi håper at mange svarer. Hilsen Tora Herud, ansvarlig redaktør

6 6 Erling Holmøy. Tror avgangsalderen vil øke Jeg tror de som møter nye pensjonsregler vil jobbe mer og at avgangsalderen vil øke. Pensjonen du har tjent opp, må deles på flere år, sier seniorforsker Erling Holmøy i SSB. Tekst og foto Tora Herud Holmøy innledet nylig på to seminarer i regi av Forskningsrådet, om temaene: «Vil pensjonsreformen nå sine hovedmål?» og «Langsiktig økonomisk bærekraft». seniorpolitikk.no har i etterkant bedt ham om å forklare noe av det han har sagt, nærmere. Arbeid produserer ikke bare produkter og tjenester, men også de fleste skatte grunnlagene utenom oljeinntektene. For eksempel blir grunnlaget for moms på varer, avgifter på biler, tobakk, sukker, CO2 osv., mindre når man jobber og produserer mindre. Nå øker folketallet i Norge fordi folk lever lenger. Det innebærer isolert sett at antall forbrukere øker raskere enn, antall produsenter, sier Erling Holmøy. Det blir flere pensjonister som skal ha mange varer og tjenester uten at de selv er med og produserer, sier han. Et spleiselag På et av Holmøys lysark står det at «Arbeid er avgjørende for offentlige finanser». Arbeid i et land med høye skattesatser som i Norge, bidrar til høye skatteinntekter. Dersom man ikke jobber selv, må den enkeltes forbruk produseres av noen andre. I Norge finansieres forbruket blant dem som ikke jobber, hovedsakelig via offentlige pensjoner, dagpenger, sosial stønad, bostøtte og lignende ordninger. Her er denne inntektssikringen relativt høy. Når noen slutter å jobbe, mister man derfor mye skatteinntekter samtidig som offentlige utgifter øker mye, sier han, og viser til at det samme er tilfelle i andre skandinaviske land. Politikken er at ordningene skal være gode og skattene høye. Det er trolig det Stoltenberg sikter til, når han omtaler velferdsstaten som et spleiselag. En vekstnæring Erling Holmøy kaller helse- og omsorgssektoren for en vekstnæring, der forbruket per innbygger fra 1997 til 2012 gikk opp med 38 prosent (2 prosent per år). Sammen med kollegaer har han også sett på hvordan dette vil se ut i Vi har regnet ut det ved å kombinere framskrivninger av folkemengde fordelt på alder og kjønn, og gjort anslag på hvor mye kvinner og menn bruker av helse- og omsorgstjenester per år på hvert alderstrinn. Også vi tror at fremtidens eldre jevnt over vil bli friskere framover. Men de vil fortsatt være de tyngste brukerne av helse og omsorg, og det vil bli flere av dem på hvert alderstrinn når dødeligheten blant eldre faller. I 2010 var det ifølge SSB årsverk i helse- og omsorgssektoren (utenom administrasjon, forskning og forebygging), det vil si prosent av sysselsatte årsverk levert av pleiere, leger og annet helsepersonell. Antall årsverk i 2060 Det blir flere eldre i forhold til yngre. Dersom vi øker standarden i pleie- og omsorgssektoren med 1 prosent årlig og regner med at familiene selv vil stå for en stor del av eldreomsorgen, tilsvarende årsverk, vil behovet være over 1 million lønnede årsverk i Hvis ikke denne økningen i seg selv endrer det samlede arbeidstilbudet, vil det kunne utgjøre hele 38 prosent av samlet sysselsetting i Norge og den vil være i helse- og omsorg. Til sammenligning sysselsatte i hele offentlig sektor i 2012, 26 prosent av alle timeverk i norsk økonomi. Skattene blir høye, dersom de skal finansiere en slik vekst i helse og omsorg, sier Holmøy. Han minner om at Norge har ganske høy sysselsetting. Vi har fått en pensjonsreform som

7 7 gjør at du ikke mister penger på å være i jobb. Effekten reduseres imidlertid av at mange er blitt uføre eller har langvarig fravær før de bestemmer om de skal gå av som alderspensjonist. Den svekkes også av at tjenestepensjonsordningen for ansatte i offentlig sektor langt på vei fjerner effektene av den nye folketrygden. For dem som påvirkes av reformen, tyder responsene hittil på at flere fortsetter i arbeid etter første mulighet til å gå av med pensjon. Blant de eldste yrkesaktive i dag finner man typisk selvstendig næringsdrivende, forskere og andre som synes de har det ganske moro på jobben. I årene som kommer vil flere kvinner jobbe. Flere kvinner med mer utdanning vil dessuten jobbe lenger enn før. Dagens kvinner på 40 år, vil jobbe lenger enn dagens kvinner på 60 år. Dagens 30-åringer vil jobbe lenger enn dagens 60-åringer, sier han. Økt bruk av helsetjenester Ifølge Erling Holmøy vil vi Norge få økt levealder og friskere eldre, men også økt bruk av helsetjenester. Helseforbedring koster. Det er ikke nok med bare endret kosthold og mer trening. Det gjøres også en stor innsats for å forebygge og behandle alvorlige sykdommer. For eksempel har redusert dødelighet blant dem som får hjerte- og karsykdommer gitt et stort bidrag til økt levealder. Dette skyldes ikke bare sunnere livsstil, men også forskning, bedre diagnostikk og behandling. I tillegg til at helseforbedringer koster, har bedre helse blant de eldre to motsatte effekter. Bedre helse hos en 85-åring bidrar til lavere helseutgifter. På den annen side bruker 85-åringene mer helse- og omsorgstjenester enn en gjennomsnittlig nordmann. Lavere dødelighet blant disse bidrar til økte helseutgifter. Jeg vil også minne om at helsen ikke blir bedre for alle; antall unge med helseproblemer øker. Dette må det være lov å si uten å bli beskyldt for svartmaling. Våren 2012, et halvt år de fylte 67 år, fikk Jan Ingar Jacobsen og Kai Moholt standardbrevet fra arbeidsgiver med oppsigelse fra stillingene ved Kongsberg Maritime. Virksomheten hadde og har en bedriftsintern aldersgrense på 67 år. Begge hadde jobbet ved virksomheten i over 40 år, og flere kolleger i samme situasjon hadde fått lov å fortsette å jobbe etter Kai Moholt (t.v.) og Jan Ingar Jacobsen etter at dommen falt i fjor. (Foto Tom Arild Dahl, Gjengangeren) Vant kampen, jobber fortsatt Vi er tilbake i jobb både Kai Moholt (68) og jeg. Og vi ble godt tatt imot, det skal de ha heder for, sier Jan Ingar Jacobsen (68). I mars er det et år siden tingrettsdommen var rettskraftig, og som ga de to kollegene ved Kongsberg Maritime i Horten rett til å komme tilbake i arbeid og fortsette, selv om de var fylt 67 år. Da hadde Jacobsen vært borte fra jobben i ni måneder. Moholt litt kortere, fordi han fylte 67 år senere. Tror på kompetanseutveksling Å få et to-linjers brev med beskjed om å gå av, var tøft for flere. De fleste godtok det. Men ledelsen lot også noen bli lenger enn til fylte 67 år, mens andre måtte gå, sier Jacobsen til seniorpolitikk.no. Han tror ikke det er noe problem at motiverte seniorer fortsetter til de er 70 år, og mener seniorene har mye å bidra med. Det er moro å jobbe sammen med dem som er yngre. De kan dra nytte av min kompetanse og jeg av deres, sier Jan Ingar Jacobsen. Han er ingeniør og tid- Hadde vært inkonsekvente fylte 67 år. Det ønsket også Jacobsen og Moholt, så de sendte begge en søknad om å få fortsette. Den fikk ingen av dem svar på. Jacobsen og Moholts fagforening, NITO, mente arbeidsgivers praksis i denne saken brøt med arbeidsmiljølovens aldersgrense på 70 år. Rettssaken om dette i tingretten førte til at Kongsberg Maritime tapte på alle punkt, ble dømt til å betale ligere leder med personalansvar. En bedrift må være effektiv og kunne drive økonomisk. Og av og til vil ledere måtte ta en prat med enkelte om arbeidsinnsatsen. For noen vil det kanskje være et alternativ å finne enklere arbeid eller redusere arbeidstiden, sier han. Ikke et mål å bli pensjonist Vi som har sittet på kontor er ikke så slitne, som andre kan være i andre yrker, sier Kai Moholt. Han er også ingeniør. I tiden han var ute av jobben i Kongsberg Maritime, gikk han inn i et årsvikariat som kirkegårdsarbeider like ved der han bor. En jobb han trivdes godt i. Etter at jeg kom tilbake fortsatte jeg i 60 prosents stilling, samtidig som jeg beholdt kirkegårdsarbeidet i 40 prosents stilling ut Det var veldig bra å komme tilbake, men jeg bestemte meg likevel for å fortsette i 60 prosents stilling her og bruke resten av tiden på å pusse opp et gammelt hus jeg har kjøpt, sier han. Kai Moholt mener holdningene til dem som nærmer seg 67 år har endret seg både blant ledere og andre kolleger. Det er slutt på å spørre dem som nærmer seg 67 år om de ikke snart skal slutte, sier han. erstatning og ta Jan Ingar Jacobsen og Kai Moholt inn i arbeid igjen. Dommen ble omtalt på NRK Nyheter samme dag, tirsdag 5. februar Arbeidsrettsadvokat Erik Råd Herlofsen, partner i advokatfirmaet Ræder, kommenterte dommen på seniorpolitikk.no et par dager senere, i saken «Bedriftsfastsatte aldergrenser står for fall».

8 8 Kongsberg Gruppen (KG): Gjorde helomvending Tingrettsdommen var en tankevekker, og førte til at vi fikk felles prosesser for hele konsernet. Denne følger vi, og det er blitt mer forutsigbart når alle kjenner til rettighetene, sier HR-direktør Ingeborg Sivertsen. Tekst og foto Tora Herud P å hovedkontoret til Kongsberg Gruppen på Kongsberg møter seniorpolitikk.no for uten HRdirektøren, to seniorer med lang fartstid i virksomheten, og som begge fyller 67 år i disse dager, og tillitsvalgt for HK. Etter at dommen falt for et år siden, tok HR-direktøren og leder for konsernfunksjoner med seg rundt 20 tillitsvalgte og styringsgruppa for pensjonsordninger, bort for et to dager langt drøftingsmøte. Informasjonsog avklaringsmøte Invitasjonen til dette møtet er kort og lyder slik: Vi ser at du nærmer deg 67 år, som er bedriftens pensjonsalder. Vi ønsker i den forbindelse å invitere deg til et informasjons- og avklaringsmøte. Agenda for møtet er: n Dine tanker om egen fremtid. n Bedriftens situasjon og syn på fremtiden n Informasjon om pensjon/eventuelt fortsatt arbeid. I tillegg til representant fra HR-avdelingen vil din nærmeste leder delta. Videreføring av ansettelse etter 67 år Tillitsvalgt for de to som gikk til rettssak, deltok også. Arbeidet førte til en felles prosess for seniorer i hele konsernet. I prosessen forklarer vi hva som skjer og hva som fins av rettigheter for ansatte i alderen 60 til 70 år. Slik som mulighet for deltid, tilbud om seniorkurs og samtaler før fylte 67 år, sier Sivertsen. Enighet om videre ansettelse Før dommen hadde rundt 50 prosent av dem som ønsket det, fortsatt i arbeid etter fylte 67 år. Sivertsen tror flere fortsetter Etter samtalen får de ansatte som ønsker å fortsette i arbeid et brev med denne overskriften. Brevet inneholder blant annet opplysninger om at lønn og ønsket stillingsprosent videreføres foreløpig et år framover. Videre inneholder det informasjon om pensjons- og forsikringsordninger som opprettholdes så lenge arbeidsforholdet gjelder. Slik som yrkesskadeforsikring, ulykkesforsikring og reiseforsikring. Et avsnitt gjelder bedriftens tjenestepensjonsordning og informasjon om den enkeltes opptjening og eventuelle mulighet for ytterligere opptjening. Det er også et punkt om betingelser som endres ved fylte 67 åt: n Gruppelivsforsikringen (dekker dødsfall) opphører. n Forsikringer som gir utbetaling ved uførhet, opphører. Og, at etter 67 år har man kun rett til sykepenger i 60 dager. Den siste setningen I brevet lyder slik: Vi setter pris på fortsatt å kunne få dra nytte av din kompetanse. Ivar Hjalland (67), teknologiutdannet, 48 1/2 år i KG nå, og sier at bedriften kan la ansatte fortsette i arbeid etter fylte 70 år, men viser til at arbeidsmiljøloven gir bedriftene anledning til å si opp ansatte uten begrunnelse ved denne alderen. Berit Ågren Aas: De tillitsvalgte reagerte mest på den forskjellsbehandlingen som hadde vært. Ingeborg Sivertsen: De fleste sakene finner vi gode løsninger på, bare vi setter oss ned og snakker sammen. Det er noe av det viktigste. Ivar Hjalland: Det var vel på høy tid det skjedde noe. Når det er sagt, er jeg fornøyd med det brevet jeg fikk for et halvt år siden, med invitasjon til informasjons- og avklaringsmøtet. Det var noe annet enn en oppsigelse. Men enda hyggeligere var brevet jeg fikk for 14 dager siden, der overskriften var «Videreføring av ansettelse etter 67 år». Ågren Aas: Det var noe av det vi tok opp på samlingen. Det nye regelverket sier at det skal være enighet om videre ansettelse. Og både Jan Gogstad Thorsen og Hjallands sjefer har sagt at de ønsker at 67-åringene skal fortsette i jobben. Medarbeidersamtalen er viktig Jan Gogstad Thorsen: Jeg har jobbet fulltid her i 43 år til nå, men etter et hyggelig møte med HR-representanten

9 9 Ingeborg Sivertsen (56), HR-direktør Berit Ågren Aas (53), tillitsvalgt, Handel og Kontor (HK) Jan Gogstad Thorsen (67), sivilingeniør, 43 år i KG for Kongsberg Defence Systems, er vi enige om at jeg reduserer til 80 prosent stilling fra fylte 67 år. Det passer med de planene kona mi også har for pensjonering. Jeg startet å ta ut AFP for et halvt år siden, men utsetter å ta ut folketrygden til jeg går av. Hjalland: Jeg tar ut full pensjon, fra både folketrygd, AFP og Statens Pensjonskasse (ingen tjenestepensjon), fra fylte 67 år. Men etter å ha jobbet her i 48 1/2 år fortsetter jeg i full stilling, foreløpig et år. Jeg har en 8 år yngre kone, som inspirerer meg til å fortsette i arbeidslivet, men først og fremst er det min gode helse som er det avgjørende. Sivertsen: Tenk på den erfaringen og den kompetansen som disse to har. Det handler ikke om alder, men om svært viktig kompetanse. Alder alene vil aldri være årsaken til at noen må slutte. Hjalland: Det er svært viktig å ha evnen og muligheten til å oppdatere seg på den teknologiske utviklingen på ITsiden, da mesteparten av arbeidsdagen består av PC-jobbing. Gogstad Thorsen: Som 62-åring trodde jeg at jeg ville jobbe til jeg ble 65, men da fant jeg ut at jeg ville fortsette til 67. Hjalland: Men det fins også 62-åringer som av forskjellige grunner velger å avslutte sitt arbeidsforhold. Ågren Aas: Det er viktig at de få som har et sterkt ønske om å fortsette i jobb etter fylte 67 år, får den muligheten. Sivertsen: Alle ansatte skal kunne slutte med verdighet. Ågren Aas: Alle ansatte skal ha medarbeidersamtale med sin nærmeste leder en gang per år, men det er ikke alle som gjennomfører den. Sivertsen: Og livsfase skal være et fast punkt i medarbeidersamtalen, uavhengig av alder. Mange reduserer arbeidstiden sin med AFP. For å fortsette er det viktig at eldre får interessante arbeidsoppgaver. Gogstad Thorsen: De siste firefem årene har vi snakket om dette i hver slik samtale. Det er ingen som snakker om å slutte før 67 år lenger. Er glad i jobben sin Ivar Hjalland sier han alltid vært aktiv i bedriftsidretten og at det har vært en viktig avkobling. Men Berit Ågren Aas er redd for at slik frivillig innsats med tiden vil forsvinne ut med de eldste, og at de yngre heller kjøper seg slike tilbud. I unge familier er begge ofte i full jobb og barna skal følges opp i fritiden. Så hvorfor er det seniorene som skal ha mer fri og ikke de unge som er presset på tid? lurer vi. Sivertsen: Vi har ikke gått inn på noen spesielle ordninger for noen. Alder skal ikke utløse slike. Ansatte hos oss har kun en ekstra ferieuke fra fylte 60 år og mulighet for å jobbe deltid etter fylte 62 år, slik lovverket gir adgang til. Hjalland: Vi er bare glad for å få lov til å jobbe lenger, spesielt når arbeidsgiver ønsker det. Gogstad Thorsen: Det er gleden over å kunne gå på jobb som er viktigst. Sivertsen: De som fortsetter etter 67 år, og ikke har full opptjening, får fortsette pensjonsopptjeningen på det grunnlaget de hadde ved fylte 67 år. Informasjon om pensjonsopptjening, rettigheter og forsikringsordninger er viktig. Det er derfor det er så fint med samtalen et halvt år før den enkelte fyller 67 år.

10 10 Seniorpolitikk i endring Ås i Akershus er en av mange kommuner som har endret seniorpolitikken sin. Kostnadene var blitt for høye, sier Wenche Vedhugnes, organisasjons- og personalsjef i Ås kommune Tekst og foto Tora Herud Arbeidstakere som var en del av den seniorpolitiske ordningen i 2013, kan fortsette med den tidligere ordningen, eller de kan gå over på ny ordning. Ved fylte 62 år fikk de i den gamle ordningen, redusert stillingen med 10 prosent uten tap av lønn eller de kunne få et kronetillegg på kr pr år. Ved fylte 64 år kunne ansatte få redusert stillingen med 20 prosent eller få et kronetillegg på kr pr år. I den nye ordningen fra årsskiftet innførte Ås kommune et tillegg på kroner i året for arbeidstakere i 100 prosents stilling når de fyller 62 år, og kroner i året når de fyller 64 år. Alternativt kan arbeidstakerne i stedet for penger, få tre uker ekstra fri fra fylte 62 år. De tre ukene kan etter avtale med arbeidsgiver alternativt tas ut som redusert stillingsprosent. Både kronetillegg og friuker/redusert stilling gis i forhold til den ansattes stillingsprosent. Gjelder fortsatt I 2008 evaluerte Ås kommune seniortiltakene som var blitt iverksatt i Seniortiltakene, godt arbeidsmiljø og ledere som uttrykker at de ønsker at seniorene skal fortsette i jobb, var det viktigste for de ansatte da, viste undersøkelsen «Hva er grunnen til at seniorene står i jobb?», utført av AFI-forsker Kristin Reichborn Kjennerud. Har den tidligere avtalen virket etter forutsetningene, nemlig å beholde arbeidstakere med høy kompetanse og erfaring, som en ressurs for kommunen og innbyggerne? Folk sier det samme da som nå. Det har ikke skjedd så store endringer siden AFI-rapporten og vi har ingen grunn til å si at seniorpolitikken ikke har virket. Folk er opptatt av fleksibilitet, god ledelse, bruke kompetansen og å bli verdsatt. I tillegg tror jeg at pensjonsreformen bidrar til at folk fortsetter. Seniorer er verdifull arbeidskraft, sier Wenche Vedhugnes. Gevinst ved at folk fortsetter Ås kommune ønsker å beholde eldre arbeidstakere i jobb på grunn av deres erfaring og kompetanse. For oss er det en gevinst i seg selv, å ha seniorer i arbeid. Foruten undervisningsstillingene som er i Statens pensjonskasse (SPK), så er vi selvfinansierende ved uttak av AFP frem til fylte 65 år. Ved å holde folk i jobb, slipper vi den utgiften. Når det gjelder stillingene i SPK betaler vi samme beløp til AFP uavhengig av seniorpolitikk eller ikke. I tillegg må vi dekke opp med nyansettelser. For Ås kommune er det likevel viktig å se kostnadene opp mot kommunens store kompetansegevinst ved at flere velger å stå i jobb etter 62 år, sier Vedhugnes. Men hvorfor betaler Ås kommune folk for å ta fri når de egentlig trenger dem på jobb? Ås kommune er i vekst og ønsker å beholde ansatte med verdifull erfaring og kompetanse for å yte gode tjenester. For eldre ansatte som har behov for redusert stilling/tilrettelegging av arbeidstid kan friuker være det alternativet som gjør at de kan å stå videre i jobb framfor å gå av med AFP. Generelt kan en si at det er kompetansegevinst for kommunen og god samfunnsøkonomi i å beholde arbeidskraften som eldre arbeidstakere representerer, framfor at arbeidsføre ansatte går av med pensjon. Wenche Vedhugnes.

11 11 Jobbjakt for eldre Er det noe spesielt med det å søke jobb etter fylte 50 år? Både ja og nei, sier Steinar Hopland, seniorrådgiver i Senter for seniorpolitikk. På nettsiden «Ny jobb 50+» gir han gode råd om jobbjakt for eldre. Steinar A. Hopland. (Foto Tora Herud) Tekst Steinar A. Hopland Kvalifikasjonene dine er omtrent de samme som før. Personligheten din er den samme. Du har det samme talentet og den samme evnen til å lære deg mer, både i og utenfor jobben. Men det kan være vanskeligere å skaffe seg en ny jobb i godt voksen alder, enn da du var i 30- eller 40-årene. Under søkelser viser dette fenomenet i all sin tydelighet, og mange enkelthistorier bekrefter at dørene hos nye arbeidsgivere bare står litt på gløtt for de eldste. Med «Ny jobb 50 +» henvender vi oss til de rundt arbeidssøkerne i alderen år registrert hos Nav, men også til dem som bare søker nye utfordringer i en annen jobb. n Hvordan er muligheten for lykkes i konkurransen om en ny jobb? n Hva trengs for å bli akseptert av en ny arbeidsgiver? n Hvor får jeg kunnskap om nye stillinger? n Hvilke fallgruver finnes, og hvordan skal jeg unngå dem? Mange ønsker å bytte jobb Det er ingen tvil om at myndighetene ønsker at flest mulig av oss skal jobbe til vi fyller 70 år. Arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene som vi samarbeider mye med, støtter denne arbeidslinjen langt på vei. Samtidig ønsker arbeidstakerne: n Å bli ledet på en fornuftig måte n Å ha en interessant jobb med nye utfordringer, i tillegg til de oppgaver vi allerede mestrer godt n Å ha et fellesskap med kolleger n At lønn og øvrige beting elser er mest mulig korrekt Jeg gjetter på at det kan være personer der ute som godt kunne tenke seg å bytte jobb. Der ligger trolig kimen til ideen om at «jeg gir meg ved første anledning dette orker jeg ikke lengre» «Den jobben du vil ha livet ut, bør du finne før du fyller 50 år», blir det sagt. Men hvordan rimer det med at folk er friske og raske og lever lenger enn før? USA, England, Canada og Australia og flere europeiske land, inkludert Norge, utreder avskaffelsen av aldersgrensene. En 50-åring kan ha 25 år igjen til han eller hun går av, og er det da riktig at han skal fortsette i samme jobben så lenge? Aldersdiskriminering forekommer Godt voksne arbeidssøkere til nye jobber, blir ikke alltid seriøst behandlet, eller det som verre er, de blir diskriminert. Faren er at de trekker i nødbremsen og går av med pensjon på første mulige stoppested. Dermed tappes samfunnet for erfaringer, ressurser og kompetanse. I årene som kommer vil det bli færre unge og flere eldre både i Norge og andre vestlige land. Vi pleier å si at den norske arbeidsstyrken over 50 år sannsynligvis er den sterkeste ressursen vi har, når behovet for arbeidskraft øker. Du som tilhører denne gruppen har mye å by på i den rette jobben. Samfunnet trenger deg, selv om det kanskje er vanskelig å forstå dersom du er blant dem som har søkt mange stillinger uten å få napp. Noen gode råd er: 1. Selv om arbeidsmarkedet lukker seg litt igjen med alderen, er det ikke umulig at du kan være blant de heldige som kommer inn i en ny og på alle måter stimulerende jobb. Det krever en stor dose positiv tenkning du må gjøre deg robust nok til å tåle en del skuffelser på veien frem til målet! 2. Ikke lås deg for mye til hva du har jobbet med tidligere, hvilke titler du har hatt og for den saks skyld heller ikke hva du har tjent. Det kan godt hende at lykken nå ligger i å skifte helt beite, tenke mye mer på jobbinnhold enn status, og ta den investering i fremtiden som ligger i et lønnskutt i det du begynner i den nye jobben. 3. Du må trene på å skrive en god merittliste. Hva har du gjort tidligere, hvordan gjorde du det, hva ble resultatene? Du må trene på å presentere deg på en måte som vekker engasjement på andre siden av bordet. Venn deg til å snakke om deg selv og hva du har av ressurser til andre. La jobbsøkingen bli en periode hvor du åpner deg opp for nye inntrykk og for å bruke din personlighet på en ny måte, i det innsalget som er en del av jobbjakten. 4. Driv oppsøkende virksomhet! Ikke vent på at stillingen skal komme rekende på en fjøl! Det skjer bare i 1 prosent av tilfellene etter at man har passert femti år. nyjobb50pluss.no

12 Returadresse: SSP, Akersgt. 32, 0180 Oslo Et hus bygd på idealisme Et og et halvt år etter åpningen har Gründernes Hus 100 personer og 50 selskaper som medlemmer. Det er et sted der «ideer og prosjekter kan fødes, nøres og næres, og får vokse opp til å stå støtt på egne ben», ifølge husets nettsider. Tekst og foto Tora Herud I Gründernes Hus kan gründere uavhengig av alder treffe andre gründere. Jeg begynte å tenke på det etter å ha sett slike hus i New York og San Fransisco i 2006, men da var det for tidlig her. Så fant jeg en tråd på LinkedIn Norge, der noen etterlyste et slikt sted, sier Odd Moe (52), grunnlegger og CEO. Han er største eier i driftsselskapet. Selv har han blant annet gründererfaring fra å ha bygd opp et selskap i Sverige og som han senere solgte til amerikanere. Han har også vært med på flere andre «startups», som han kaller det. Alt en gründer trenger IT, miljøteknologi, outsourcing av produktutvikling (hvordan få en god idé satt i produksjon i Ukraina, Pakistan eller India), design, industridesign, booking tjenester, filmproduksjon, oljeservice og salg innen teknologi eller service, er noe av det selskapene i huset holder på med. Senior Smart Odd Moe slår av en prat med Jin Ha (t.v.) og Bjørnar Skog dagen før lansering av eventum.no. Jeg har møter med de ulike firmaene ved behov, men de stiller også opp for hverandre. Å få til synergier er noe av meningen med dette huset. Flere har også stiftet selskaper ved å gå sammen. Salg, revisjon, regnskap og hjelp til å utarbeide markedsplaner fins også, huset har alt en gründer trenger, sier han. For et fast beløp i måneden kan medlemmene benytte kontorplass i landskap eller leie egne kontorer. I tillegg har de adgang til faciliteter som møterom, internett, printer og kjøkken. Ønsker flere med erfaring Moe mener samarbeid mellom unge og eldre er viktig. Eldre, erfarne gründere, som Olav Thon for eksempel, tar trikken til møter i stedet for drosje. De yngre har mye å lære av de eldre som har vært i gamet noen år. Vi er derfor interessert i å få inn flere gründere med erfaring, og vi holder også på å sette opp en investorgruppe på huset. Odd Moes råd til gründerspirer er: n Start planleggingen i god før du slutter der du er, om mulig. n Har du mulighet få til en gradvis overgang til ditt nye gründerliv. n Bruk «Lean Startup» som metode. Holder kostnadene nede og gir kunde fokus fra dag en. n Ha fokus på å få inn pengene og levere med høy nok kvalitet n Vær aktiv på sosiale medier. Dette er Senter for seniorpolitikk (SSP) Senter for seniorpolitikk (SSP) er et kompetansesenter som arbeider for å stimulere og utvikle god seniorpolitikk i privat og offentlig virksomhet. n SSP samarbeider med myndigheter, virksomheter, arbeidslivets parter og personalfaglige organisasjoner og opplæringsorganisasjoner. n SSP initierer, støtter og koordinerer seniorpolitisk forskning. n SSP yter seniorpolitiske rådgivningstjenester til offentlige og private virksomheter. Utgiver: Senter for seniorpolitikk Akersgata 32, 0180 Oslo Tlf: E-post: Direktør: Kari Østerud Adm. leder: Kari Sørgaard Seniorrådgivere: Åsmund Lunde, Roger Moen og Steinar A. Hopland Adm. sekr.: May-Britt Pedersen Ansvarlig redaktør: Tora Herud Design/layout: Almås Design seniorpolitikk.no redigeres i henhold til Redaktørplakaten og presseetiske retningslinjer Redaksjonen avsluttet 13. februar

REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN. For Balsfjord kommune

REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN. For Balsfjord kommune REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN For Balsfjord kommune Revideres k-styre 11.12.13 Virkning fra 1.1.14 1. Innledning Med tanke på en sterk økning i antall eldre og framtidige arbeidskraftbehov, er det fra svært

Detaljer

Pensjon i et seniorpolitisk perspektiv

Pensjon i et seniorpolitisk perspektiv Pensjon i et seniorpolitisk perspektiv Høsten 2010 Kari Østerud Senter for seniorpolitikk 1 Hva er SSP? Senter for seniorpolitikk (SSP) er et nasjonalt kompetansesenter som arbeider med stimulering og

Detaljer

Hvorfor er seniorpolitikk viktig?

Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Derfor! Jeg har jobbet med seniorpolitikk i over 20 år, og er glad for å kunne si at interessen for seniorpolitikk er større en noen gang. Vi har aldri hatt flere eldre

Detaljer

www.seniorpolitikk.no ssp@seniorpolitikk.no

www.seniorpolitikk.no ssp@seniorpolitikk.no www.seniorpolitikk.no ssp@seniorpolitikk.no Agenda - innhold 1. Om Senter for seniorpolitikk 2. Hvorfor seniorpolitikk? 3. Hvordan praktiseres seniorpolitikk i arbeidslivet? 2 Agenda - innhold 1. Om Senter

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Strategiplan 2016 2019

Strategiplan 2016 2019 Strategiplan 2016 2019 Senter for seniorpolitikk, Akersgt. 32, 0180 Oslo Arbeidslivets nasjonale kompetansesenter seniorpolitikk.no org.nr. 955 895 916 Tlf sentralbord: 23 15 65 50 - ssp@seniorpolitikk.no

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

Econa 08.10.2013. Arbeidslivspolitisk dokument - Livsfaser

Econa 08.10.2013. Arbeidslivspolitisk dokument - Livsfaser Econa 08.10.2013 Arbeidslivspolitisk dokument - Livsfaser 1 Status I norsk arbeidsliv er det en rekke ordninger for å fremme et aktivt yrkesliv i ulike livsfaser. Arbeidsmiljøloven og tariffavtaler inneholder

Detaljer

Steinar A. Hopland i Polyteknisk Forening 2013

Steinar A. Hopland i Polyteknisk Forening 2013 Steinar A. Hopland i Polyteknisk Forening 2013 1 1. Hvorfor skal vi ha et særskilt blikk på de eldste i arbeidslivet? 2. Hvordan praktiseres seniorpolitikk i bedriftene? 3. Hva kan vi gjøre på en bedre

Detaljer

Er arbeidslinja realistisk sett i lys av eldres rett til å jobbe redusert, pensjonsreformen og gjeldende aldersgrenser?

Er arbeidslinja realistisk sett i lys av eldres rett til å jobbe redusert, pensjonsreformen og gjeldende aldersgrenser? Foto: Jo Michael Er arbeidslinja realistisk sett i lys av eldres rett til å jobbe redusert, pensjonsreformen og gjeldende aldersgrenser? Nina Melsom, direktør for Arbeidsrettsavdelingen i NHO. Abelia 4.

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Delmål 3 i IA avtalen Seniorpolitikk som en del av livsfaseorientert personalpolitikk

Delmål 3 i IA avtalen Seniorpolitikk som en del av livsfaseorientert personalpolitikk Delmål 3 i IA avtalen Seniorpolitikk som en del av livsfaseorientert personalpolitikk NAV Arbeidslivssenter i Østfold Rådgiver, Mili Dzabic Rådgiver, Gro Momrak Rådgiver, Aud I.Måleng IA, 21.11.2014 Side

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden?

Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? FAFO Pensjonsforum 06.11.09 Anne-Cathrine Grambo Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 06.11.2009 Side 1 Hvordan vil

Detaljer

Avtale om tiltaksplan inngås for et år av gangen og blir videreført ut over 65 år for dem som allerede har inngått en senioravtale.

Avtale om tiltaksplan inngås for et år av gangen og blir videreført ut over 65 år for dem som allerede har inngått en senioravtale. Sakens bakgrunn En gruppe eldre ansatte i Ålesund kommune hevder at de er diskriminert av Ålesund kommune. Klagerne er 65 år eller eldre. Klagen er begrunnet med at de ikke omfattes av alle de seniorpolitiske

Detaljer

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen Åfjord kommune Sentraladministrasjonen KS Sør-Trøndelag våse Aspås Deres ref. Vår ref. Dato 3143/2016/512/8LNE 28.01.2016 Debatthefte KS - lønnsforhandlinger 2016 Saksprotokoll i Åfjord kommunestyre -

Detaljer

Åsmund Lunde 2. nasjonale konferanse om helsefremmende arbeidsplasser. Lillestrøm 07.11.06

Åsmund Lunde 2. nasjonale konferanse om helsefremmende arbeidsplasser. Lillestrøm 07.11.06 Åsmund Lunde 2. nasjonale konferanse om helsefremmende arbeidsplasser. Lillestrøm 07.11.06 ssp@seniorpolitikk.no 1 Nasjonalt krafttak for seniorpolitikk i arbeidslivet 2 Krafttaket Organisasjonene bak

Detaljer

Høring: OECD-rapport om Seniorpolitikk i Norge

Høring: OECD-rapport om Seniorpolitikk i Norge Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Oslo, 19.09.2013 Vår ref. 47792/HS09 Deres ref. 11/2621 Høring: OECD-rapport om Seniorpolitikk i Norge Vi viser til OECD- rapport "Ageing and Employment

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Ulike måter å tenke på Rett til arbeid eller rett til verdig liv hvis ikke det er mulig (arbeid eller

Detaljer

Uføretrygd. 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering

Uføretrygd. 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering Uføretrygd 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering Fra leger til NAV I dag spiller legens vurdering en sentral rolle

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 12.3.215. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor

Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor Revisjon: Revisjonsdato: 9. Mar 212 Side: 1 av 8 Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor Pensjonsreformen har medført ekstra fleksibilitet både i forhold til opptjening og uttak av pensjon. I privat

Detaljer

Effekter av pensjonsreformen på pensjonsuttak og sysselsetting Jobbskifter blant seniorer

Effekter av pensjonsreformen på pensjonsuttak og sysselsetting Jobbskifter blant seniorer Effekter av pensjonsreformen på pensjonsuttak og sysselsetting Jobbskifter blant seniorer Pensjonsforum 28. februar 2014 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda

Detaljer

1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan

1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan 1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan Begrepet seniorpolitikk dukket for første gang opp i en stortingsmelding i 1992; Om statens forvaltnings- og personalpolitikk. Her ble det pekt på at

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14.

Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14. Høringsforslag SENIORPOLITISKE RETNINGSLINJERFOR ALSTAHAUG KOMMUNE Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14. Innholdsfortegnelse Formål... 3 Omfang... 3 Aktivitet.... 4 SENIORPOLITIKK

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

Aldri har en 60-åring vært mer vital enn i dag. Det er bare å sammenligne Lise Fjeldstad med bildene av oldemor i familiealbumet, så ser du det.

Aldri har en 60-åring vært mer vital enn i dag. Det er bare å sammenligne Lise Fjeldstad med bildene av oldemor i familiealbumet, så ser du det. Nytt språk, ny tone Om å finne tonen Det skal lite til, ofte bare ett ord, før et utsagn får en helt annen tone, og dermed betydning. Et berømt sitat er fra en historiebok, hvor det står: «Han klarte virkelig

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden 2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.

Detaljer

Pensjonsreformen i mål?

Pensjonsreformen i mål? Pensjonskassekonferansen, 15. april 2015 Pensjonsreformen i mål? Yngvar Åsholt Arbeids- og velferdsdirektoratet Agenda De siste utviklingstrekkene på pensjonsområdet Har pensjonsreformen nådd sine mål?

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM.

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. TID: 18.03.2009 kl. 09.15 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47. Varamedlemmer møter etter

Detaljer

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE Ledelse Lederne er en fag- og interesseorganisasjon for ledere og betrodde ansatte som kan ha ansvar for medarbeidere, økonomiske

Detaljer

KLP Fagseminar for meglere

KLP Fagseminar for meglere KLP Fagseminar for meglere 15. oktober 15 Åsmund Lunde Senter for seniorpolitikk 14, yrkesaktive Kan du tenke deg å fortsette i arbeid etter at du får rett til pensjon? 9 8 7 4 3 44 4 35 34 45 45 38 37

Detaljer

Retningslinjer for praktisering av seniorpolitiske tiltak ved Nordland fylkeskommune. (iverksatt pr. 01.08.2008, revidert juli 2012)

Retningslinjer for praktisering av seniorpolitiske tiltak ved Nordland fylkeskommune. (iverksatt pr. 01.08.2008, revidert juli 2012) Retningslinjer for praktisering av seniorpolitiske tiltak ved Nordland fylkeskommune. (iverksatt pr. 01.08.2008, revidert juli 2012) 1. BAKGRUNN Det er et sentralt personalpolitisk mål å stimulere ansatte

Detaljer

Om å finne tonen. Per Egil Hegge

Om å finne tonen. Per Egil Hegge Nytt språk, ny tone Om å finne tonen Det skal lite til, ofte bare ett ord, før et utsagn får en helt annen tone, og dermed betydning. Et berømt sitat er fra en historiebok, hvor det står: «Han klarte virkelig

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 24/12 12/489 FRAVÆRSSTATISTIKK T.O.M. JULI 2012 25/12 12/2086 EVALUERING AV SENIORPOLITIKK - 2012 26/12 12/4033 EVENTUELT

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 24/12 12/489 FRAVÆRSSTATISTIKK T.O.M. JULI 2012 25/12 12/2086 EVALUERING AV SENIORPOLITIKK - 2012 26/12 12/4033 EVENTUELT MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg administrasjon Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 10.09.2012 Tid: Kl. 18.00 Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 21/19 eller til valg@karmoy.kommune.no.

Detaljer

God seniorpolitikk. Forsker Anne Inga Hilsen Molde 7.5.2015

God seniorpolitikk. Forsker Anne Inga Hilsen Molde 7.5.2015 God seniorpolitikk Forsker Anne Inga Hilsen Molde 7.5.2015 Hva er god seniorpolitikk? God seniorpolitikk på virksomhetsnivå er en personalpolitikk som anerkjenner og utvikler seniorressursene på arbeidsplassen

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Seniorer i og ut av arbeid i de nordiske land

Seniorer i og ut av arbeid i de nordiske land Oslo 26. September 2012 Seniorer i og ut av arbeid i de nordiske land Nordisk konferanse om seniorer i arbeidslivet Björn Halvorsen Nordens Velferdscenter / Nordisk Ministerråd 01-10-2012 Nordens Velfærdscenter

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE KARMØY KOMMUNE. Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Ekstraordinært Møtedato: 21.10.2008 Tid: Kl. 17.

MØTEINNKALLING SAKSLISTE KARMØY KOMMUNE. Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Ekstraordinært Møtedato: 21.10.2008 Tid: Kl. 17. KARMØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Ekstraordinært Møtedato: 21.10.2008 Tid: Kl. 17.30 Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 21/19.

Detaljer

Konsekvenser av pensjonsreformen

Konsekvenser av pensjonsreformen Konsekvenser av pensjonsreformen SET-konferansen 2013 29. oktober 2013 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda Fleksibiliteten i pensjonsreformen Generelt om

Detaljer

SENIORPOLITISK PLAN FOR KÅFJORD KOMMUNE FRA 01.01.2015

SENIORPOLITISK PLAN FOR KÅFJORD KOMMUNE FRA 01.01.2015 SENIORPOLITISK PLAN FOR KÅFJORD KOMMUNE FRA 01.01.2015 Vedtatt i K.sak 72/14 i møte 15.12.14 1. SENIORPOLITIKK I KÅFJORD KOMMUNE. En variert alderssammensetning blant kommunens medarbeidere gir mangfold

Detaljer

Utviklingen pr. 31. desember 2015

Utviklingen pr. 31. desember 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga, 17.2.216. Utviklingen

Detaljer

Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde

Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde Forsvar offentlig pensjon konferanse 8. september 2014 Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTL Pensjon Den nye regjeringens

Detaljer

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Formålet med presentasjonen Vise hvordan NAV kan være en betydelig

Detaljer

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Informasjonsmøte om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Agenda Informasjonsmøte om ny alderspensjon Introduksjon Hva betyr det nye regelverket for deg? Slik beregner du din fremtidige pensjon Pensjonsprogrammet

Detaljer

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

Retningslinjer. for Seniorpolitikk 2010

Retningslinjer. for Seniorpolitikk 2010 Personalavdelingen Retningslinjer for Seniorpolitikk 2010 Innhold: 1. Seniorpolitikk i Porsgrunn kommune oppsummering og videre tiltak 2. Hovedmål / delmål 3. Grunnelementene i de seniorpolitiske tiltakene

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet NAV Arbeidslivssenter Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet Din samarbeidspartner for et inkluderende arbeidsliv NAV Arbeidslivssenter finnes i alle fylker og er

Detaljer

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2

Detaljer

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Norkorns fagdag 31. mars 2011 Ny folketrygd innført 1.1.2011 Den største og viktigst omlegging av det norske pensjonssystemet

Detaljer

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom 1 Hovedhensikten med folketrygdreformen: Vi skal stå lenger

Detaljer

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal Informasjonsmøte Kenneth Edvardsdal 1 Agenda Kort om Vital Pensjonsreformen alderspensjon AFP Uførepensjon Pensjonsforsikring Seniorpolitikk Informasjon Oppsummering 2 DnB NOR - 2,3 mill personkunder -

Detaljer

Innst. 246 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 246 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 246 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:16 S (2012 2013) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000 Temanotat 2006/8: Utarbeidet av Bjarne Wik for Utdanningsforbundet Temanotat 2006/8 Utarbeidet i avdeling for utredning Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland 0134 OSLO www.utdanningsforbundet.no Innholdsfortegnelse

Detaljer

Pensjonsreformen. Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo

Pensjonsreformen. Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo Pensjonsreformen Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo Spørsmål 1: Hva har pensjonsreformen betydd for dagens unge? Svar: ingenting Spørsmål

Detaljer

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland IA, 17.04.2015 Side 1 3 parts avtale Arbeidsgiverne, arbeidstakerne og myndighetene Ledelsen, tillitsvalgte og NAV arbeidslivssenter Alle parter

Detaljer

Noe av det jeg vil komme inn på..

Noe av det jeg vil komme inn på.. Noe av det jeg vil komme inn på.. Myter, muligheter, begrensinger og utfordringer Nytt regelverk: innlåsing eller fleksibilitet? Erfaringer og trender så langt hva gjelder: Pensjonsuttak med og uten arbeid

Detaljer

Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk

Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk Hva skal vi snakke om Hva er IA avtalen og bakgrunn Sykefravær og leders rolle Tilretteleggingsplikten Virkemidler fra NAV IA, 27.01.15 Side 2 "Den norske modellen"

Detaljer

Redusert arbeidstid for seniorer med rett til AFP

Redusert arbeidstid for seniorer med rett til AFP Redusert arbeidstid for seniorer med rett til AFP 14.10.2009 Lars-Erik Becken Agenda Litt om oppdraget (for Senter for seniorpolitikk) Hovedtrekk ved FADs forsøk med redusert arbeidstid for seniorer med

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

Ny alderspensjon Arbeidsgivere

Ny alderspensjon Arbeidsgivere Ny alderspensjon Arbeidsgivere Nye regler for alderspensjon berører arbeidsgivere Flere kan ønske å jobbe lenger Senere uttak gir høyere årlig utbetaling. Du fortsetter å tjene opp alderspensjon hvis du

Detaljer

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf)

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Har du spørsmål? Ring oss på 22 05 50 00 (tel:+4722050500) Pensjon fra Folketrygden (https://www.nav.no/no/person) I AIPK kan

Detaljer

Tilpasninger til ny aldersgrenser. Pensjonsforum 16. oktober 2016 Anne Inga Hilsen og Jon M. Hippe Fafo

Tilpasninger til ny aldersgrenser. Pensjonsforum 16. oktober 2016 Anne Inga Hilsen og Jon M. Hippe Fafo Tilpasninger til ny aldersgrenser Pensjonsforum 16. oktober 2016 Anne Inga Hilsen og Jon M. Hippe Fafo Problemstillinger virksomheters erfaringer og tilpasninger med de øvre aldersgrensene Hva har de,

Detaljer

Seniorpolitikk for Norges musikkhøgskole

Seniorpolitikk for Norges musikkhøgskole Seniorpolitikk for Norges musikkhøgskole 1 Hvem omfattes av avtalen Avtalen om seniorpolitiske tiltak omfatter alle høgskolens arbeidstakere fra og med fylte 60 til 70 år. 2 Formål Det er enighet om å

Detaljer

Protokoll fra møte i Statens seniorråd

Protokoll fra møte i Statens seniorråd Protokoll fra møte i Statens seniorråd Dato: 17. september Klokkeslett: 09.00-16.00 Sted: Helsedirektoratet Til stede: Wenche Frogn Sellæg, Carl I. Hagen, Rita Lekang, Hans Olav Tungesvik, Liv Thun (fra

Detaljer

Hvordan øke eldres yrkesdeltakelse?

Hvordan øke eldres yrkesdeltakelse? Hvordan øke eldres yrkesdeltakelse? Hva gjør myndighetene i Danmark, Sverige og Finland? Fafo-frokost 6. februar 2012 Tove Midtsundstad og Hanne Bogen Kort om prosjektet Problemstilling: Hva gjør myndighetene

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

SENIORPOLITISK BAROMETER YRKESAKTIV BEFOLKNING 26. august-5. september 2003

SENIORPOLITISK BAROMETER YRKESAKTIV BEFOLKNING 26. august-5. september 2003 SENIORPOLITISK BAROMETER YRKESAKTIV BEFOLKNING 26. august-5. september 23 Rapport utarbeidet for Senter for seniorpolitikk av Erik Dalen 22. september 23 Postadresse: Boks 9143 Grønland, 133 Oslo Kontoradresse:

Detaljer

ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget

ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget Møtested: Formannskapssalen Dato: 16.11.2009 Tid: 17:30 Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall må omgående melde fra til INTERNE FELLESTJENESTER

Detaljer

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAKSUTREDNING: Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAMMENDRAG Alle foretakene

Detaljer

Ca. 410 årsverk i alt 117 ansatte 55+ Gjennomsnittlig når 13 personer pensjonsalder hvert år i alle fall de 10 neste årene

Ca. 410 årsverk i alt 117 ansatte 55+ Gjennomsnittlig når 13 personer pensjonsalder hvert år i alle fall de 10 neste årene Sauda kommune Antall årsverk Ca. 410 årsverk i alt 117 ansatte 55+ Gjennomsnittlig når 13 personer pensjonsalder hvert år i alle fall de 10 neste årene 250 200 150 Alderssammensetning pr. tjenesteområde

Detaljer

Perspektiver på bruk av arbeidskraft i sykehusene fremover. Anne-Kari Bratten, Spekter

Perspektiver på bruk av arbeidskraft i sykehusene fremover. Anne-Kari Bratten, Spekter Perspektiver på bruk av arbeidskraft i sykehusene fremover Anne-Kari Bratten, Spekter Vi skriver 2009 Og norsk offentlig helsedebatt preges av diskusjoner om hva som virker og ikke virker.. Vi skriver

Detaljer

Seniorpolitikk - Hva og hvorfor

Seniorpolitikk - Hva og hvorfor Seniorpolitikk - Hva og hvorfor Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag Rica Hell Hotell 29.03.11 Seniorrådgiver Ole Jonny Vada NAV Arbeidslivssenter Nord-Trøndelag IA, 01.04.2011 Side 1 SENIORPOLITIKK I DET

Detaljer

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon?

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Arbeids- og sosialdepartementet Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Silje Aslaksen 19. april 2016 Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! 2 Prosessen Arbeids- og sosialministeren og partene

Detaljer

Tiltaksplan for seniorpolitikk i Bydel Grorud 2015-2018

Tiltaksplan for seniorpolitikk i Bydel Grorud 2015-2018 Tiltaksplan for seniorpolitikk i Bydel Grorud 2015-2018 Bydel Grorud 2015 Innledning I de siste 20-30 år har det vært en sterk nedgang i 60- åringers yrkesfrekvens, både i Oslo kommune og på landsbasis.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG SAK: SENIORPOLITISKE RETNINGSLINJER REVISJON 2009/2010

SAKSFRAMLEGG SAK: SENIORPOLITISKE RETNINGSLINJER REVISJON 2009/2010 Saksbehandler: Oddrun Rønning SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja x Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja x Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei

Detaljer

Ny pensjonsordning for ansatte i offentlig sektor? Knut Røed

Ny pensjonsordning for ansatte i offentlig sektor? Knut Røed Ny pensjonsordning for ansatte i offentlig sektor? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Påslagsmodell Fjerner disinsentivene

Detaljer

Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter

Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter Morten Jørgensen, Medlem, Econas komite for inntektspolitikk og arbeidsforhold 1 Econas policydokumenter KIA og dagsorden i komiteen. Hvorfor policydokumenter?

Detaljer

Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres?

Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres? Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres? Noen av mine erfaringer i møtet med den enkelte og bedrift hva

Detaljer

Det norske pensjonssystemet. Til hinder for arbeidsmobiliteten? Geir Veland Fafo NALF 27.03.14

Det norske pensjonssystemet. Til hinder for arbeidsmobiliteten? Geir Veland Fafo NALF 27.03.14 Det norske pensjonssystemet Til hinder for arbeidsmobiliteten? NALF 27.03.14 Geir Veland Fafo Innhold Hva vi har lagt bak oss og hva som kommer Ny folketrygd og hva det betyr for oss Ordninger utover folketrygden

Detaljer

Personalpolitikk med fokus på seniorene Møre og Romsdal fylkeskommune. Temadag om arbeidsgiverpolitikk for seniorer 13.05.2014

Personalpolitikk med fokus på seniorene Møre og Romsdal fylkeskommune. Temadag om arbeidsgiverpolitikk for seniorer 13.05.2014 Personalpolitikk med fokus på seniorene Møre og Romsdal fylkeskommune Temadag om arbeidsgiverpolitikk for seniorer 13.05.2014 Utfordring For å kunne finansiere alderspensjon, helsetjenester og eldreomsorg,

Detaljer

LIVSFASEORIENTERT PERSONALPOLITIKK VED SUNNAAS SYKEHUS HF

LIVSFASEORIENTERT PERSONALPOLITIKK VED SUNNAAS SYKEHUS HF LIVSFASEORIENTERT PERSONALPOLITIKK VED SUNNAAS SYKEHUS HF Sunnaas sykehus HF (SunHF) har fokus på utvikling av en livsfaseorientert personalpolitikk med spesielt fokus på seniorer. Å tilby tilpassede tiltak

Detaljer

Kurs for tillitsvalgte i. seniorpolitikk. Utarbeidet i samarbeid med Senter for seniorpolitikk. Modul 5 -kurs for lokallagsnivå

Kurs for tillitsvalgte i. seniorpolitikk. Utarbeidet i samarbeid med Senter for seniorpolitikk. Modul 5 -kurs for lokallagsnivå Kurs for tillitsvalgte i seniorpolitikk Utarbeidet i samarbeid med Senter for seniorpolitikk Modul 5 -kurs for lokallagsnivå Et inkluderende arbeidsliv skal bidra til: å forebygge langtidsfravær og utstøting

Detaljer

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk?

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? - eller hva skal til for at gravide og seniorer blir i jobben? Åsbjørn Vetti, rådgiver, Hva har KS gjort? - eller hva skal til

Detaljer

Din pensjon i KLP! PB 1

Din pensjon i KLP! PB 1 Din pensjon i KLP! 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

"Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe

Utenforskap og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 3/15 "Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe 1. Hverken 800 000 eller 650 000 utenfor arbeidslivet 2. Viktig

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv

Inkluderende arbeidsliv Inkluderende arbeidsliv Håkon Hide Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Oppland Tlf. 61 41 77 50 - Mobil 99 23 44 61 hakon.hide@nav.no Arbeidslivssenter Oppland Agenda Inkluderende arbeidsliv Roller i IA-arbeidet

Detaljer

Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune

Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune Godkjent av kommunestyret 19.12.2007 Arkivsaksnr. : 05/2455-3 Arkivkode: 400 Innledning Retningslinjene for seniorpolitikk er en del av Vefsn Kommunes personalpolitikk,

Detaljer

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon Pensjon,. og reform Tirsdag 1. Mars 2011 Geir Sæther, Danica Pensjon 2 Bakgrunn: Alderssammensetning i den norske befolkningen Antall personer over 67 år øker fra dagens 13% til 22% i 2050. Antall unge

Detaljer

INNSPILL TIL BYSTYRESAK VED. EVALUERING AV FORSØK MED REDUSERT ARBEIDSTID FOR SENIORER OVER 60 ÅR, VED BERGEN HJEMMETJENESTER KF

INNSPILL TIL BYSTYRESAK VED. EVALUERING AV FORSØK MED REDUSERT ARBEIDSTID FOR SENIORER OVER 60 ÅR, VED BERGEN HJEMMETJENESTER KF INNSPILL TIL BYSTYRESAK VED. EVALUERING AV FORSØK MED REDUSERT ARBEIDSTID FOR SENIORER OVER 60 ÅR, VED BERGEN HJEMMETJENESTER KF Sak vedr. forsøk med 6-timers dag i Bergen hjemmetjenester KF, evaluering

Detaljer