Medlemsinformasjon. Kvartalsrapport Q BEDRE KLIMA, SIKKER FORSYNING, GRØNN VEKST KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medlemsinformasjon. Kvartalsrapport Q1 2014 BEDRE KLIMA, SIKKER FORSYNING, GRØNN VEKST KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014 1"

Transkript

1 Medlemsinformasjon Kvartalsrapport Q BEDRE KLIMA, SIKKER FORSYNING, GRØNN VEKST KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL

2 INNHOLD PRODUKSJON OG MILJØ...3 Vannkraft Kampen om vannet Miljø og rammebetingelser FoU på flomberegningsmetodikk Bransjefinansiert kompetanseutvikling Sikring av dammer Ta kraften i bruk Kraft fra land (KFL) til Utsira Prosjektet Oljefri Grønne datasentre Ny produksjon Status for elsertifikatordningen Vindkraft Klima EUs klimapolitikk mot Helhetlig energimelding Økt samarbeid med juridisk fagmiljø Energieffektivisering og varme Energikrav i bygg: Ny byggteknisk forskrift Energieffektivisering NETT OG MARKED...8 Nettregulering Økonomisk regulering av nettselskaper Kompetanseforskriften Arbeid med industritariffering Klager på innmatingstariffen Økt interesse for tariffer i distribusjonsnettet Konsesjonsprosess for nettanlegg Nettutvikling Pågående arbeid innen nettutvikling Markedsutvikling Markedsdesign og den tredje markedspakken Nye handelsregler i kraftmarkedet Initiativ knyttet til forsyningssikkerhet Aktiviteter i Eurelectric Videreutvikling av sluttbrukermarkedet Smart strøm (AMS) Harmonisering av nordiske sluttbrukermarkeder Infrastruktur Fellesføring for lavspenningsmaster Merking av luftfartshindre ARBEIDSGIVERPOLITIKK...11 Montører slipper yrkessjåførutdanning Hovedavtalerevisjon NHO - NITO Forberedelse til tariffoppgjøret 2014 REKRUTTERING, UTDANNING OG KOMPETANSE Fra ingeniør til lærer for en dag Vekst i antall ansatte flater ut Kvalitet i ingeniørutdanningen Møteplass for næringsliv og studenter Vannkraft som tema i Horizon 2020 HMS HMS som tema på egne arrangementer Fastsettelse av bransjemål Undersøkelse av risikostyring i kraftnæringen HMS benchmarkingundersøkelse ENERGIAKADEMIET Arrangementer Publikasjoner Høyspenningsguiden Elektroinstallatørprøven Forskning Åpning av Norsk Vannkraftsenter Forskning på energisystem Vindkraftforskning KOMMUNIKASJON OG SAMFUNNSKONTAKT Medier og omdømme Medieomtale Omdømme Medlemstjenester Energi Norges publikasjoner Websiden energinorge.no Nyhetsbrevet EnergiNytt EnergiForum Myndighetskontakt Fokusområder Fagforum myndighetskontakt Interessentarbeid Energi Norges Brussel-kontor Europeisk engasjement Konferanser og møter 2 KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014

3 Foto: Katrine Lunke / Apeland Produksjon og miljø VANNKRAFT Kampen om vannet Klima- og miljødepartementet sendte sammen med Olje- og energidepartementet 24. januar et brev til vannregionene med føringer for fastsetting av miljømål i vassdrag med kraftproduksjon. Dette gir klare signaler om forsiktighet i vurderingen av miljøtiltak som kan gi produksjonsbegrensninger. Samtidig understrekes det at sterke samfunnshensyn må ivaretas, slik som forsyningssikkerhet, klimanytte, flomdempning, systembalanse og verdiskapning. De ansvarlige departementer ga 17. februar ut en oppdatert veileder for hvordan miljømål og tiltak skal fastsettes i regulerte vassdrag. NVE har utdypet sine premisser for arbeidet i et brev til myndighetsaktørene i vannplanarbeidet 19. mars. Til sammen understreker disse sentrale føringene at foreslåtte miljøtiltak må ha en realistisk og begrunnet miljøgevinst i forhold til den samlede samfunnskostnaden ved tiltaket. Dette er langt på vei i tråd med Energi Norges krav til planarbeidet, slik Energi Norge uttrykte det i brev til OED 1. november Det er likevel et problem at føringene har kommet sent i prosessene mot lokale og regionale planforslag. Energi Norge har arbeidet med å stimulere og koordinere medlemmene til å gi innspill til gode kost/nytte-vurderinger og begrunnelser mot urealistiske tiltaksforslag. Dette er blant annet gjort gjennom en intern veileder utgitt i januar og et verksted om vannplanarbeidet med stor deltakelse i februar. Arbeidet med vannforskriften har også vært et sentralt tema på vinterens regionmøter i Energi Norge, og temaet har vært tatt opp direkte med sentrale myndigheter. Energi Norge har i perioden arbeidet med en informasjonsbrosjyre om vannkraftens betydning. Det skal utarbeides én utgave for hver av de 11 vannregionene i Norge, med mål om å gi økt forståelse for de store samfunnsverdiene som ligger i vårt vannkraftbaserte energisystem. Brosjyrene skal brukes innenfor vannplanarbeidet spesielt, men også mer generelt for å fremme et balansert syn på vannkraft i miljøsammenheng. Vista Analyse er i sluttfasen av et prosjekt som skal belyse klimaverdien av norsk vannkraft, der Energi Norge sammen med en referansegruppe bestående av medlemmer, har styrt prosjektet. Energi Norge har vært aktiv i å fremme synspunkter til EU-kommisjonens veiledningsarbeid under vanndirektivet (CIS). Gjennom Eurelectric, og i kontakt med norske myndighetsrepresentanter, er det gitt konkrete KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL

4 innspill til utforming av veiledere som gjelder utforming av miljømål i vassdrag med vannkraft. Energi Norge deltok i en CIS-workshop på vegne av Eurelectric i Wien i mars. Miljø og rammebetingelser Energi Norge startet i mars prosjektet SafePass med innsamlede midler fra kraftnæringen, med mål om å utforme en håndbok for optimale løsninger for kraftproduksjon og fiskevandring i regulerte vassdrag. NVE og Miljødirektoratet er med i styringen av prosjektet. Resultatene vil være viktige for miljøvilkår som utformes i lys av vanndirektivet og som fastsettes blant annet i konsesjoner og revisjoner av disse. I mars arrangerte Energi Norge Fiskesymposiet i Kristiansand. Dette er en arena som bringer frem resultater som gir bedre miljøløsninger i vannkraftsystemer, og øker forståelsen for miljøansvaret kraftnæringen har. I forbindelse med et arrangement på Verdens vanndag 20. mars leverte Energi Norge et innspill om vannkraftens rolle i samfunnet. Temaet hadde en sentral og positiv plass på seminaret, med bred deltakelse, også fra regjeringen. Gjennom et samarbeid under Standard Norge, har Energi Norge og Statkraft bidratt med forslag til formuleringer for utvikling av en ny ISO-standard for Water Footprint, der vannkraft potensielt kan komme uheldig ut. Et nytt forslag til standard skal forhandles og stemmes over i mai, og kan bli førende for hvordan vannkraft betraktes i forhold til vannforbruk. FoU på flomberegningsmetodikk I forbindelse med gjennomføringen av ny damforskrift (dsf), skal alle dammer klassifiseres og revurderes. I dette arbeidet må det gjøres nye flomberegninger. Dagens metodikker gir stor spredning i beregningene, med det resultat at det er tvil om hvilke tiltak som bør velges. Deltakere fra NVE, Meteorologisk Institutt, NTNU, Norsk Regnesentral og rådgiverbransjen er i gang med et FoU-prosjekt som over fire år skal se på de mest relevante forskningsoppgavene for forbedret flomberegningsmetodikk. Forskningsrådet har gitt prosjektet sin støtte. Mange selskaper i kraftnæringen vil også bidra til felles finansiering for prosjektperioden 2013 til I tillegg til metodeutvikling og verifikasjon av flomberegningsmetodikk, omfatter prosjektet tre til fire PhD-grader. Prosjektet ledes av Norsk Regnesentral. Det refereres også til St.Meld. 15 ( ) Om flom og skred: Hvordan leve med farene der det ble vist til et betydelig behov for økt innsats på FoU på området. Bransjefinansiert kompetanseutvikling Norsk Vannkraftsenter (NVKS) ved NTNU i Trondheim ble offisielt åpnet av olje- og energiminister Tord Lien 10. februar. Senteret vil være et sentralt nytt virkemiddel for å sikre tilstrekkelige kompetansetilgang til kraftnæringen slik at produksjonsevne, forsyningssikkerhet, miljø og samfunnssikkerhet kan ivaretas. Økende alder på både anlegg og sentrale kompetanseressurser øker kraftnæringens sårbarhet. Norsk Vannkraftsenter vil bygge videre på oppbyggingen av vannkraftlaboratoriet og Cedren, og omfatter også fagområdet elkraft. Energi Norge arbeider for en sterkere FoU-finansiering fra Forskningsrådet, spesielt til PhD-prosjekter. Det er nå etablert en styringsmodell og en strategi for senteret. To prosjekter er allerede igangsatt: Flomberegningsmetodikk (FlomQ), samt Plastring av fyllingsdammer (PlaF). Sikring av dammer Energi Norge leder et FoU-program for Videreutvikling av prinsipper, metoder og kunnskap for framtidig samfunnsoptimal damsikkerhet. For en nærmere beskrivelse av prosjektet, se FoU-katalogen eller kvartalsrapport Q1/13. Prosjektet Plastring av fyllingsdammer fortsetter med PhD-studium og forsøk hos Sira Kvina. Prosjektet har fått støtte fra Forskningsrådet fra og med Prosjektet Optimal rehabilitering av betongdammer er i en oppsummeringsfase og det arbeides med rapportering. Det avholdes et seminar om temaet i Narvik 11. og 12. juni med bidrag fra prosjektet. Ettersom mekanismene som bestemmer hva en betongdam tåler av belastning ikke er fullt ut implementert som grunnlag for damforskriftene, er overdimensjonering kostbart.. Resultatene fra forskningsarbeidene for betongdammer bør gi bedre grunnlag for valg av løsninger, samt for metoder for oppgradering eller ombygging i et samfunnsøkonomisk sikkerhetsperspektiv og videre i bedriftsøkonomisk sammenheng. Et eget delprosjekt gjennomføres for å finne NVE-aksepterte løsninger for ombygging av lette platedammer i klasse 3. TA KRAFTEN I BRUK Kraft fra land (KFL) til Utsira Et større marked for ny fornybar kraft er viktig for verdiskapingen i kraftnæringen fremover. Muligheten til å forsyne flere offshoreinstallasjoner med kraft fra land (KFL) er interessant, spesielt for Utsira-formasjonen med feltene Grieg, Krog, Aasen og Sverdrup. Energi Norge har sammen med Lyse, E-CO, Statkraft, BKK og Agder Energi (Agder-prosjektet) jobbet videre med hvordan kraftnæringen kan bidra til at KFL kan gjennomføres på bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske premisser og samtidig bidra til å oppfylle Norges forpliktelser til reduserte CO2-utslipp. Det er også etablert et samarbeid med Norsk Olje og Gass for å fremme forretningsmessig forsvarlig bruk av KFL. KFL til Utsira kan gi økt industrielt kraftforbruk på 1,5 TWh/år. Prosjektet har lagt til rette for å få Statnett til å godkjenne Kårstø som uttakssted for Statoil, samt å vise at det er mulig også å levere nok kraft til en ny aluminiumsfabrikk på Karmøy innenfor realistiske planer for oppgradering av nettet. Dette er ytterligere sannsynliggjort i en studie av oppgraderingsmuligheter for SKL-ringen. Studiet viser at linjen Sauda-Kårstø trolig kan oppgraderes til duplex på eksisterende masterekke, noe som gir betydelig rimeligere og raskere løsning 4 KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014

5 Foto: Viggo Finset, Trønder Energi innenfor de behov kundene har. Det er god dialog med både Hydro og Statnett, samt de berørte selskapene om saken. Kraftnæringen må kunne levere nødvendig kraft med tilfredsstillende forsyningssikkerhet på uttaksstedet og uten uønskete prisutslag i kraftmarkedet. Dette må vi som energinæring kunne overbevise både politiske miljøer, forvaltningen, industrien og offshoreoperatørene om. Statoil Sverdrup-prosjektet presenterte i februar en konseptløsning for KFL for Utsira i to mulige trinn i samarbeid med relevante offshoreoperatører. Det er nå stor usikkerhet om det blir mulig å finne frem til en felles løsning for hele Utsira-høyden. Johan Sverdrupfeltet som er under konseptutvikling, planlegges med KFL, men en områdeløsning er usikker. Det kommer også tall med meget stor spredning for beregnet tiltakskost, både fra aktørene og OED. Dette har ført til en betydelig politisk interesse, og det har blant annet vært arrangert er Stortingsseminar i regi av Energi- og miljøkomiteen der Energi Norge har deltatt. Usikkerheten rundt hvilke parametere som bestemmer tiltakskost, førte til at Energi Norge bestilte en oppdatering av en studie utført av Add Energy på vegne av Oljedirektoratet i Ettersom kraftprisen nå er redusert med 35 prosent i forhold til den gang og Sverdrup-feltets design og kraftforbruk nå er tilstrekkelig kjent, kan en oppdatering gi lavere tiltakskost med mindre usikkerhet. Studien viser at tiltakskost er betydelig lavere enn de tallene OED har lagt til grunn. Rapporten ble presentert i Oslo 2. april og bør bidra til å legge et grunnlag for en løsning som både er samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsom med KFL for hele Utsirahøyden. Stortingets beslutning skal fattes i første halvår 2015, men valget må i realiteten fattes nå på grunn av mulige forsinkelseskostnader. Energi Norge vil derfor fortsette arbeidet med å få til en forretningsmessig fornuftig elektrifisering gjennom samarbeid med både myndigheter, aktører og politiske miljøer. Prosjektet Oljefri Energi Norges medlem LOS samarbeider med Naturvernforbundet om utfasing av oljefyringsanlegg på Sørlandet. LOS har utarbeidet materiell og drevet utstrakt kundeinformasjon, med blant annet et innslag på TV2 om utskifting av oljefyr. Energi Norge er møteplassen mellom Naturvernforbundet og kraftnæringen og stiller noen midler til disposisjon slik at Naturvernforbundet kan drive kampanjen. Det vil bli foretatt en oppsummering før sommeren 2014 for å forberede tilsvarende tilbud til flere medlemmer høsten KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL

6 Grønne datasentre Store serverparker er en ny virksomhet som kan bli en interessant kunde for Energi Norges medlemmer. IKT-Norge arbeider aktivt med å markedsføre Norge som vertsland for slike serverparker. Green Mountain har en slik serverpark på Rennesøy ved Stavanger, og det er planlagt et anlegg på Rjukan. Det norske energisystemet har høy forsyningssikkerhet og er basert på fornybar energi. Dette er antakelig det beste salgsargumentet man har for lokalisering av slik virksomhet i Norge. Energi Norge har innledet et samarbeid med IKT-Norge for å bistå med kompetanse i dette arbeidet. NY PRODUKSJON Status for elsertifikatordningen NVE har pr.1. april 2014 godkjent 275 anlegg under elsertifikatordningen, deriblant 272 vannkraftverk, hovedsakelig småkraft, og tre vindkraftverk, med en årlig produksjon på 1711 GWh. Dette er en økning på 155 GWh siden forrige kvartalsrapport. Svensk statistikk finnes bare frem til 1. januar 2014, men i fjerde kvartal 2013 ble det i Sverige godkjent anlegg med en produksjon på rundt 1 TWh. Dermed ble det godkjent anlegg med en årlig produksjon på 2,76 TWh i Sverige i For å nå målet på 26,4 TWh i 2020, må det årlig investeres rundt 3 TWh i det norsk-svenske markedet. NVE og Energimyndigheten i Sverige har lagt frem sine kontrollstasjonsrapporter. Det foreslås en kraftig heving av kvotekurven i Sverige og en betydelig lavere reduksjon i de norske kvotesatsene. Markedet reagerte spontant med å sende sertifikatprisen opp med drøyt 3 øre/kwh. Nye kvotekurver er tenkt gjort gjeldende fra og med Dette forutsetter lovendring i begge land i løpet av I tillegg til nye kvoter, foreslår NVE at den norske loven bør uttrykke kvotene som et etterspørselsmål i TWh og at fastsettelse av kraftleverandørenes prosentkvoter overlates til NVE. Høringsfrist for rapportene er 12. mai. Energi Norge utarbeider et høringssvar med bred involvering fra medlemmene gjennom utvalg og fagfora. I høringssvaret vil også relevante forhold rundt selve sertifikatordningen bli tatt opp. Blant annet vil behovet for å ta den nye kraften i bruk og for å bedre de skattemessige rammebetingelsene få bred dekning. Energi Norge vil så langt det er mulig koordinere høringssvaret med Svensk Energi. En viktig problemstilling er transparens i markedet. Det finnes ingen god oversikt over hva som bygges av sertifikatkraft i Sverige. Dette innebærer en risiko for at markedet bygger mer sertifikatkraft enn det er sertifikatetterspørsel for. Energi Norge merker seg at Energimyndigheten nå ønsker å utrede muligheten for å lage et register over hva som er under bygging. En utredning er ikke tilstrekkelig, men et fremskritt etter at de frem til nå har avvist alle forslag fra næringen om behovet for et slikt register. Fristen for annullering av elsertifikater for 2013 var 1. april. I alt ble det i Norge og Sverige annullert 16,2 millioner (TWh) sertifikater, noe som innebærer at sertifikatoverskuddet økte med 0,2 millioner (TWh) sertifikater. Vindkraft Energi Norge er ikke kjent med nye utbyggingsbeslutninger i første kvartal, men flere medlemmer arbeider mot beslutninger for store prosjekter i Lønnsomheten er en stor utfordring. Energi Norge arbeider på flere arenaer med å få grønne avskrivninger inn i statsbudsjettet for Det kan se ut som om det er siste frist for at dette skal kunne utløse en vindkraftutbygging av betydning i Norge. KLIMA EUs klimapolitikk mot 2030 EU-kommisjonen la 24. januar frem forslag til nye klimamål og virkemidler for Forslaget om 40 prosent reduksjon i klimagassutslippene fra og styrking av kvotehandelssystemet ETS som sentrale virkemidler, er i tråd med Energi Norges posisjon. Norske myndigheter ga innspill som støtter hovedtrekkene i forslaget før EUs toppmøte mars, mens Energi Norge har gitt egne innspill gjennom et brev til EU-institusjonene. Energi Norge har for øvrig bidratt til Eurelectrics innspill i den politiske beslutningsprosessen. Energi Norges klimaforum er brukt som plattform for arbeidet. Statsstøtteregelverket for energi og miljø/klima i EU er under revisjon. Energi Norge har bidratt med innspill gjennom NHO/Business Europe og Eurelectric, som blant annet gjelder klare balansekrav for fornybar energi som mottar støtte. Videre ferdigstilte Fridtjof Nansens Institutt (FNI) utredningen av erfaringene med den britiske klimaloven i januar. Rapporten har blitt presentert for klimaforumet og på et eksternt seminar med representanter fra sentrale myndigheter. Det har også vært drevet en samfunnsøkonomisk utredning i regi av Vista omkring klima- og miljøverdiene i norsk vannkraft i første kvartal, i nær kontakt med medlemmene gjennom en referansegruppe. Resultatene er planlagt lagt frem i mai. Energi Norge har fulgt opp problemstillinger rundt bruk av primærenergifaktoren i høringen om Energy labelling og Eco-design-direktivene. Det er sendt et eget brev til DG Energy. Energi Norge har også bidratt med innspill til et brev som NHO, Eurelectric og en rekke store europeiske organisasjoner har sendt til DG Energy for å få endret EUs bruk av primærenergifaktoren i sine energidirektiver. Helhetlig energimelding Arbeidet med energimeldingen ble satt i gang på et oppstartsmøte i regi av OED 3. mars. Energi Norge holdt første innlegg og la vekt på at helheten i norsk energipolitikk må håndteres i et europeisk perspektiv, med hovedtyngdepunkt på politikk for perioden Meldingen gjelder klimautfordringer, næringsutvikling og energiforsyning, og dette ble reflektert i innlegget. Det har siden nyttår pågått et arbeid i NHO-fellesskapet med sikte på et samlet 6 KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014

7 innspill til OED i juni Kraftnæringen er godt representert i referansepanelet, og Energi Norge har etablert dialog med OED og NVE for å bidra med informasjon til meldingen. Økt samarbeid med juridisk fagmiljø Som en del av en helhetlig tilnærming til energispørsmål, har Energi Norge videreført samarbeidet med juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, gjennom støtte til en vitenskapelig assistent i Tema er behovet for utbygging av infrastruktur for energi og hensynet til miljø og urfolks rettigheter. Energi Norge deltar også i faglige diskusjoner om rettsutviklingen på området, særlig omkring fallrettigheter og EUs energirett. ENERGIEFFEKTIVISERING OG VARME Energikrav i bygg: Ny byggteknisk forskrift Energi Norge sendte i januar brev til Direktoratet for byggkvalitet (DIBK) med anmodning om at man ved revisjon av byggeforskriftene (TEK-15) ikke går over til begrepet levert energi som systemgrense. Dette begrunnes med at det vil favorisere lokal energiproduksjon på det enkelte bygg fremfor levering av energi fra de kollektive systemene elektrisitet og fjernvarme. Norsk Fjernvarme har levert et innspill som bygger på de samme argumentene. Energi Norge og Norsk Fjernvarme arbeider sammen for å gi innspill til 14.7 i byggeforskriftene for å sikre at det fremdeles blir lagt til rette for vannbårne varmeløsninger i bygg. Det samme gjelder for 14.8 for tilknytningsplikten til fjernvarmeanlegg. Selskapet Erichsen og Horgen er engasjert for å bygge opp nødvendig underlagsmateriale. Man regner nå med at nye byggeforskrifter ikke vil bli innført før mot slutten av 2015 på grunn av alle kommentarer som er kommet inn til den pågående prosessen. Energieffektivisering Det er fremdeles uklart om Norge kommer til å implementere EUs energieffektiviseringsdirektiv. OED arbeider med saken, men det er uklart når det kan komme en avklaring. Norsk Teknologi og fem andre organisasjoner la 24. februar frem forslag om en skattefradragsordning for Enøk-tiltak i husholdninger. Ordningen er ment å supplere Enovas ordninger, og detaljer i ordningen er ennå ikke kjent. Den vil i motsetning til elsertifikatordningen kunne gi svært høy støtte per innspart kwh og det er fare for at den blir lite treffsikker dersom målet er kostnadseffektive tiltak for økt energieffektivitet. Saken behandles nå i regjeringen og en beslutning om en eventuell innføring av ordningen kan ventes i enten revidert budsjett 2014 eller budsjett KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL

8 Foto: BKK Nett og marked NETTREGULERING Økonomisk regulering av nettselskaper Energi Norge har gitt innspill til NVEs arbeid med å forbedre reguleringsmodellen for overordnet distribusjonsnett (regionalnettet) og arbeidet med å få mer stabile inntektsrammer fra år til år. Energi Norge har også gitt bidrag til NVEs arbeid med økonomisk regulering av Statnett, og følger tett mulige endringer som kan komme i reguleringen. Kompetanseforskriften OED har startet arbeidet med å fjerne eller endre kompetanseforskriften som legger føringer for bemanning i nettselskapene. Energi Norge har sammen med medlemmer hatt møte med departementet og sendt to skriftlige innspill. Energi Norge forventer at saken sendes på høring før sommerferien. Arbeid med industritariffering De underliggende tariffmessige utfordringene, blant annet som følge av nettinvesteringer for å fase inn ny produksjon, er fortsatt tilstede etter at regionalnettsordningen ble stilt i bero i Reiten-utvalget har tariffharmonisering som en av sine oppgaver og Energi Norge har arbeidet med industritariffering sammen med medlemmer og industrien. Energi Norge følger også Statnetts arbeid med nytt tariffregime for industrien, og dette har innvirkning på tariffering for øvrig. Arbeidet med et posisjonsnotat er i gang. Klager på innmatingstariffen Det er ikke kommet noen avgjørelse etter at flere medlemmer har påklaget den nye innmatingstariffen til NVE. Det forventes at vedtaket påklages videre til OED. Arbeid mot Kommisjonen, ACER og Eurelectric vil være sentralt i det videre arbeidet med rammene for sentralnettstariffen. Økt interesse for tariffer i distribusjonsnettet NVE har startet et arbeid med tanke på en revisjon av regelverket for tariffer i distribusjonsnettet. Energi Norge har gitt flere innspill til NVE og det vil arrangeres et medlemsmøte om temaet med deltakelse fra NVE 8. mai. Konsesjonsprosess for nettanlegg Energi Norge arrangerte et dialogmøte med deltagelse fra NVE, 8 KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014

9 Sintef Energi, medlemmer, fagmiljø og andre 18. februar, og det blir nå laget innspill til NVE på konkrete forbedringsmuligheter. Et nytt seminar vil arrangeres til høsten. NETTUTVIKLING Pågående arbeid innen nettutvikling Energi Norge har, gjennom sine ulike utvalg og fagfora, fulgt opp arbeidet med regelverksutvikling i EU og implikasjoner for norsk lovverk og norske aktører, herunder: Forslag til høringskommentar til OEDs lovendring for implementering av EUs tredje elmarkedspakke er utarbeidet og oversendt departementet innen høringsfristen. Eldirektiv 3 og DSO-rollen (Distribution System Operator). Energi Norges arbeidsgruppe knyttet til DSO-rollen har avsluttet sitt arbeid med en rapport. Temaet er løpende fulgt opp overfor medlemmer gjennom møter og regionale samlinger, samt overfor myndighetene. Våre synspunkter knyttet til DSO-rollen og nettorganisering er også spilt inn til ekspertgruppen ledet av Eivind Reiten. Den anonyme klagen som ESA fikk på OEDs implementering av Eldirektiv 2 i desember 2013 er fulgt opp. Det er innhentet informasjon om saken og utarbeidet et forberedende underlag. Det er etablert myndighetskontakt i sakens anledning, og aktuelle utvalg og medlemmer er orientert i utvalgsmøter og regionale samlinger. Energi Norges arbeid med analyse av investeringer og kostnadsutviklingen i sentralnettet er fulgt opp i diskusjoner med Statnett og NVE. MARKEDSUTVIKLING Markedsdesign og den tredje markedspakken Energi Norges arbeid med markedsdesign er fulgt opp gjennom ulike prosjekter og koordinering i fagforum markedsdesign. Her har det vært fokus på markedsdesign under nye rammebetingelser, kapasitetsallokering, flaskehalshåndtering og ulike løsninger for intradag-, forward- og kapasitetsmarkeder. Etter mange år med forhandlinger og arbeid, kom priskoblingen mellom det nordiske markedet og kontinental-europa (CWE) på plass 4. februar. Så langt fungerer alt bra. Algoritmen som brukes likner Nord Pool Spots algoritme og forbedrer den tidligere volumkoblingen mellom Norden og CWE. Dette innebærer at ineffektiv flyt i feil retning korrigeres, særlig når prisene er relativt like i Norden og CWE. Det er fortsatt forsinkelser når det gjelder markedsintegrasjon av intradagmarkedene, og uklart når dette kommer på plass. Energi Norge har videreført arbeidet med å skape tilgang til det britiske kapasitetsmarkedet gjennom møter med Statnett og kontakt med det britiske energiministeriet (DECC) og OED. DECC legger opp til at kabelen til UK kan delta i kapasitetsmarkedet, men det er fortsatt usikkerhet knyttet til modellvalg. Statnett fortrekker en modell som ikke inkluderer norske produsenter eller store forbruksenheter. Energi Norge har bidratt med et foredrag om kapasitetsmekanismer på et seminar i regi av energiøkonomorganisasjonene IEEE og NAEE. Når det gjelder forward-markedet, har Energi Norge jobbet videre med å beholde unntak for EPAD-kontrakter (tidligere kaltcontracts for Difference) og unngå at Statnett blir forpliktet til aktiv å delta i EPAD-markedet. Arbeidet er koordinert med NVE, Statnett og OED, vi har sammen med vår finske søsterorganisasjon skrevet brev til EU-kommisjonen som er ansvarlig for de bindende nettverkskodene (network codes). Energi Norge deltar sammen med de nordiske søsterorganisasjonene i de europeiske prosessene knyttet til prisområder. Målet er å endre dagens praksis hvor interne flaskehalser flyttes til nasjonale grenser. I denne forbindelse har Energi Norge deltatt på et seminar i regi av ENTSO-E og ACER om temaet. Det er igangsatt et arbeid for å vurdere utøvelsen av systemansvaret, med spesielt fokus på systemansvarliges fastsettelse av handelskapasiteter, etablering av elspotområder og bruk av systemkritiske vedtak. Arbeidet tar sikte på å fremme forslag til tiltak som kan bedre den totale samfunnsøkonomiske utnyttelsen av kraftsystemet, øke aktørenes innsyn i forhold til stor økonomisk betydning for deres virksomhet, og styrke deres innflytelse på vedtak som treffes. Energi Norge har deltatt på OEDs kontaktmøte for EU/EØSrelaterte utfordringer. Nye handelsregler i kraftmarkedet Energi Norge har fulgt opp det europeiske regelverket som regulerer krafthandel, deriblant REMIT og EMIR. Lovverket er nå i implementeringsprosessen i de nordiske nabolandene. Energi Norge arrangerte blant annet et seminar for medlemsbedrifter 6. mars, med foredrag om REMIT, EMIR og MiFID og konsekvenser for Norge. Målet med seminaret var å forberede medlemmene på de endringene som kommer. Totalt 50 personer deltok. Energi Norge har også deltatt i et nordisk samarbeidsprosjekt, koordinert av kraftbørsen Nasdaq OMX, for å få til endringer i den europeiske implementeringen av lover under EMIR. Spesielt sentralt står endringer i lovverket som regulerer bruk av bankgarantier i det nordiske kraftmarkedet. En av de viktigste endringene vil være at clearinghusene, som er en avregningspart ansvarlig for oppgjør av gjensidige fordringer og tilgodehavende mellom handelsaktører fra 16. mars 2016 ikke lenger har lov til å akseptere bankgarantier, med mindre disse er 100 prosent dekket opp med likvide midler. Dette vil øke kostnadene for clearing betraktelig. Energi Norge har fått støtte for initiativet fra de europeiske søsterorganisasjonene. MiFID-revisjonen ble besluttet i januar 2014 etter mange forsinkelser. Det er forventet at loven trer i kraft i Europa i tredje kvartal i 2014, men det er usikkert når loven blir implementert i Norge. Dette er en svært viktig lov, ettersom den definerer rammene til EMIR og REMIT. Energi Norge har gjennom Eurelectric gitt innspill til de nye handelslovene. KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL

10 Initiativ knyttet til forsyningssikkerhet Konklusjonene fra Energi Norges arbeidsmøte knyttet til sjøkabelberedskap er oppsummert i et eget notat. Brevet er sendt til REN med en oppfordring om tett oppfølging av saken knyttet til deres arbeid med E-beredskap og ansvaret de har påtatt seg knyttet til sjøkabelberedskap. Energi Norge har i møte med NVE diskutert ulike modeller for rekvisisjon av kraft under kraftrasjonering. Arbeidsmøtet kom i stand etter initiativ fra NVE og deres arbeid med å konkretisere rasjoneringsforskriften på dette området. Aktiviteter i Eurelectric Energi Norge har deltatt i Eurelectrics møter i Markets Committee, Networks Committee, WG Market Integration and Network Codes, WG Financial Markets og WG Distribution System Design. Fokuset i arbeidet er fortsatt knyttet til forsinkelser knyttet til integrasjon av europeiske intradagmarkeder, omsetting av EUs nye handelslover, formulering av regler for spot- og forwardmarkedet, utviklinge av krav og rettigheter for DSOer og europeisk nettutvikling. Videre følger Energi Norge med på utviklingen av flytbaserte (flow based) løsninger på kontinentet, og utviklingen av ulike markedsbaserte og tekniske nettverkskoder (network codes). Videreutvikling av sluttbrukermarkedet Energi Norge har i første kvartal hatt fokus på å etablere en felles posisjon for kraftnæringen som kan bidra til å avklare regulatoriske forhold som må tilpasses før innføringen av Statnetts elhub fra 1. oktober 2016 og Smart strøm i Det er hevet over all tvil at innføring av de nevnte tiltak vil endre forretningsprosesser og vesentlig redusere innslaget av manuelle rutiner hos både nettselskaper og kraftleverandører. Endringene vil også bidra til at nettselskapets nøytralitet blir tydeligere. Energi Norge har i løpet av mars lagt frem et utkast for de næringspolitiske utvalgene (USMB/UNM) med beskrivelse av en markedsmodell (én-faktura) og oversikt over ansvar og roller for Elhub, nettselskaper og kraftleverandører. Utvalgene gav sin tilslutning til videre arbeid med markedsmodellen i tråd med de hovedlinjer som utkastet til beskrivelse trakk opp. Det understrekes samtidig at det gjenstår et arbeid med å lage detaljerte regler og rutiner for forretningsprosessene i markedet. Mye av dette vil bli tatt hånd om i ekspertgruppene som er etablert som en del av prosjektet med innføring av Elhub. Energi Norge følger dette arbeidet tett. Videre fortsetter arbeidet med markedsmodellen med sikte på å avklare rutinene og forutsetningene for sikkerhet rundt økonomiske og finansielle transaksjoner mellom aktørene i markedet. kvalitetssikring av tiltak, slik at disse tilfredsstiller krav til elsikkerhet ved installasjon av bryterne. Arbeidet har høy prioritet hos nettselskapene. Harmonisering av nordiske sluttbrukermarkeder Innføringen av en felles nordisk balanseavregningssentral fortsetter, og forventes klar i slutten av Et utkast til håndbok for balanseansvarlige, nettselskaper og TSOer som brukere av NBS var på høring i mars De ulike lands regulatorer arbeider med nasjonale tiltak for implementering av NordRegs anbefalte løsninger for harmonisering av de nasjonale sluttbrukermarkedene. Eksempler på dette er innføring av Elhub, smart måling og forslag om harmonisering av de sentrale rutinene i sluttbrukermarkedene, samt regler for datautveksling. Tempoet er forskjellig i ulike land og rekkefølgen på tiltakene er ulik. Utviklingen over år tyder på at det går mot harmoniserte løsninger som kan bidra til økt internasjonal konkurranse. INFRASTRUKTUR Fellesføring for lavspenningsmaster Avtalen om fellesføring mellom Telenor, KS Bedrift og Energi Norge utløp ved årsskiftet. Selv om arbeidet ble startet opp tidlig i 2013, ble ikke forhandlingene sluttført før 30. januar i år. Etter Energi Norges oppfatning ble dette en omfattende, men nyttig prosess som ga nettselskapene en god prisøkning for eksisterende fellesføring (årsavgiften), mens etableringsavgiften (nye anlegg) ble justert noe ned. Merking av luftfartshindre Luftfartstilsynet sendte ved årsskiftet ut et høringsdokument om merking av luftfartshindre, med svarfrist 1. mars. Myndighetene foreslo også denne gangen lysmerking av merkepliktige hindre, men Energi Norge etterlyste nok en gang analyser som dokumenterer at de foreslåtte tiltakene gir økt flysikkerhet. Kostnadene ved den foreslåtte merkingen anslås til mellom 5 og 10 milliarder kroner. Energi Norge tror det må andre virkemidler til, og har valgt å være partner med Norsk Navigasjon i arbeidet med å utvikle et automatisk GPS-varslingssystem. Systemet vil varsle pilotene automatisk hvis fly eller helikoptre er på kollisjonskurs. Et slikt system vil fange opp alle luftfartshindre, ikke bare de som i dag er kategorisert som merkepliktige. Smart strøm (AMS) Energi Norge viderefører rollen som tilrettelegger for aktuelle møteplasser og koordinering av tiltak av felles interesse i forbindelse med innføringen av smart strøm (AMS). Det har blitt startet opp et eget testprogram i regi av Sintef Energi for å finne ut om utstyret som tilbys selskapene tilfredsstiller DSBs krav til kortslutningsstrømmer i bryterne. En ekspertgruppe bestående av aktører fra kraftnæringen fasiliteres av Energi Norge. Gruppen arbeider blant annet med forslag til metodikk, og utvikling av en guide for nettselskapenes 10 KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014

11 Foto: Rhune Nilsen, Skagerak Energi Arbeidsgiverpolitikk Montører slipper yrkessjåførutdanning Energi Norges medlemmer har i lengre tid vært bekymret over pålegg om økt etterutdanning for ansatte som fører kjøretøy over 3,5 tonn som. Pålegget følger av den nye Yrkessjåførforskriften som krever regelmessig og omfattende etterutdanning av yrkessjåfører. Statens Vegvesen har fortolket bestemmelsen dithen at den også vil gjelde energisektoren, siden førere av slike kjøretøy som regel ikke arbeider alene. Energi Norge har i lengre tid arbeidet for å få endret Statens Vegvesens fortolkning av Yrkessjåførforskriftens 1e, som har følgende ordlyd: Forskriften gjelder ikke for fører av kjøretøy som benyttes til frakt av materiell eller utstyr som skal brukes i forbindelse med utøvelse av yrke, forutsatt at det å føre kjøretøyet ikke er personens hovedaktivitet. Da Energi Norge tok ny kontakt med Statens Vegvesen for å få unntak for kraftnæringen, ble også KS Bedrift på initiativet. Det har nå kommet en ny presisering i Vegvesenets fortolkning, som i korte trekk går ut på at kravet til å være alene i bilen ikke lenger står ved lag. Det betyr at en sjåfør som selv inngår i et arbeidslag, kan føre kjøretøy over 3,5 tonn uten å være underlagt kravene om etterutdanning. Imidlertid vil en sjåfør som frakter utstyr og materiell til flere arbeidslag, fortsatt være underlagt forskriften og kravet til etterutdanning. Hovedavtalerevisjon NHO - NITO På samme måte som Hovedavtalene mellom LO og NHO og YS og NHO, ble revidert høsten 2013, ble Hovedavtalen mellom NITO og NHO fremforhandlet for fire nye år i januar. Energi Norge inngikk i NHOs forhandlingsdelegasjon. Forberedelse til tariffoppgjøret 2014 I februar ble det klart at LO gikk for forbundsvist oppgjør. Dette til tross for at det lå an til at tariffesting av pensjon ville være den store saken. Dette skulle tilsi at LO ville gå for et samordnet oppgjør. Energi Norge har avtalt forhandlingsstart med EL & IT Forbundet 6. mai, og avsluttende forhandlinger i perioden mai. Medlemmene er blitt oppfordret til å komme med innspill som vil danne basisen for Energi Norges krav. Det forestående oppgjøret har vært tema i ulike næringspolitiske utvalg og fora i Energi Norge. Det er også blitt gjennomført godt besøkte kurs om Energioverenskomsten, hvor nye relevante krav har dukket opp. Etablering av en verktøykasse til hjelp for våre medlemmer er i ferd med å ferdigstilles. Verktøykassen er et supplement til NHOs veiledere vedrørende bedriftenes streikehåndtering. Den forankres i APU. KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL

12 Rekruttering, utdanning og kompetanse Kraftfull fysikktime Foto: Katrine Lunke / Apeland Fra ingeniør til lærer for en dag Prosjektet Kraftfull fysikktime ble lansert på årets HR- og lederkonferanse i februar. For å inspirere elever i 2. og 3. klasse til å velge en kraftrelatert ingeniørutdanning, oppfordrer Energi Norge ingeniører hos alle sine medlemsbedrifter til å undervise i en fysikktime på en videregående skole i lokalmiljøet. Inspirasjonsvideo, undervisningsmateriell og presentasjon kan lastes ned fra energinorge.no/ fysikktimen og brukes i undervisningen. Målet er at så mange skoler som mulig får besøk av et energiselskap. Årets beste virksomhet blir hedret på neste års HR- og lederkonferanse. Vekst i antall ansatte flater ut Det har vært en vekst på 13 prosent i antall ansatte i kraftnæringen siden 2004, men de siste to årene har veksten flatet ut. Antall fagarbeidere har i samme tidsrom hatt en svak tilbakegang. Tilbakegangen kommer av at mange fagarbeidere går av med pensjon, og det er derfor viktig å øke opptaket av lærlinger til energioperatør og energimontør ytterligere. Dette er nødvendig for å sikre at bransjen har nok kompetente fagarbeidere til å utføre de store investeringene som venter, både innen produksjon og oppgradering av nett. Antall kvinner i kraftnæringen har økt fra 19 til 21 prosent fra 2004 til 2013, men fordelingen av kvinner i ulike yrkesgrupper er veldig forskjellig. Kun to prosent av energimontørene er kvinner, mens andelen blant ingeniører og sivilingeniører er henholdsvis ni og 19 prosent. I lederstillinger er en femtedel kvinner. Kvalitet i ingeniørutdanningen Energi Norge er opptatt av at kvaliteten på ingeniørutdanningen er god, og at høyskolene har sterke fagmiljøer innen viktige fagfelt, som elkraft. Energi Norge har derfor opprettet et tettere samarbeid med alle høyskolene som underviser innen elkraft, og arrangerte et felles møte til høsten for alle høyskolelærerne i faget i februar. Det planlegges en ny samling der kraftnæringen inviteres til å delta. Noen høyskoler har små elkraftmiljøer, og Energi Norge ønsker å styrke disse miljøene gjennom å opprette møteplasser for bransjen, forskningsmiljøene og høyskolene. Møteplass for næringsliv og studenter Energi Norge har videreført sin styreplass i Energikontakten som har som formål å bidra til å sikre rekruttering av høyt kvalifiserte sivilingeniører til energisektoren. Dette gjøres ved å legge til rette for nær kontakt mellom næringsliv, studenter og faglærere ved Energi og Miljø-linjen på NTNU i Trondheim. Rundt 150 studenter møtte kraftnæringen på Vassfiks ved NTNU i Trondheim i mars for å lære mer om jobbmuligheter innen vassdragsteknikk, vann og miljø. Vassfiks arrangeres årlig av Institutt for vann- og miljøteknikk (IVM) på NTNU. Hensikten med arrangementet er å vise studenter som allerede er spesialisert innen vannkraft, og unge fra andre linjer, hvilke jobbmuligheter de har etter endt studietid. Samlingen var også en unik anledning for bedriftene til å promotere sommerjobbgarantien som Energi Norge og flere medlemsbedrifter står bak. Denne innebærer at IVM-studenter som har valgt å spesialisere seg innen vassdragsteknikk, er garantert sommerjobb. Vannkraft som tema i Horizon 2020 Energi Norge har sammen med flere andre aktører jobbet aktivt for å få inn vannkraft som tema i Horizon 2020s program for Low Carbon Economy. Horizon 2020 er EUs rammeprogrammet for forskning og innovasjon for perioden I henhold til utlysningen som er ute nå kan man søke innenfor tre hovedområder: Forbedringer av teknologi for endringer av kjøremønster, økt fleksibilitet og storskala energilagring. 12 KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014

13 Foto: Eidsiva HMS HMS som tema på egne arrangementer HMS har vært tema på flere av Energi Norges arrangementer de siste månedene, deriblant på Vinterkonferansen i Berlin, HR-konferansen, regionmøtene og Produksjonsteknisk konferanse (PTK). Det har også blitt arrangert en temadag om ny kvalifikasjonsforskrift. I tillegg har HMS vært et av temaene på fagforum for vindkraft og entreprenør. Energi Norge har videre arrangert en workshop om inkluderende arbeidsliv (IA) for kundesentre i samarbeid med EL & IT Forbundet. Sykefraværet generelt i kraftnæringen har vært lavt, men tilbakemelding fra medlemmene viser at statistikken for kundesentrene er noe høyt. Ledere, tillitsvalgte og hovedverneombud fra fem virksomheter deltok på samlingen, der målet var å finne felles utfordringer, synergier og diskutere mulige forebyggende tiltak. Fastsettelse av bransjemål Arbeidsulykker og skader med og uten fravær (såkalt H1- og H2-verdier) har de siste 10 årene ligget relativt høyt og stabilt i kraftnæringen. Andre næringer, som petroleums-, industri- og byggenæringen, kan vise til en positiv utvikling med reduksjon i arbeidsrelaterte ulykker og skader. Kraftnæringens høye HMS-statistikk er bekymringsfull. Den planlagte økte aktiviteten frem mot 2020, medfører også en risiko for en økning i arbeidsrelaterte ulykker og skader. Sammen med medlemsbedriftene skal det derfor utarbeides et HMS-bransjemål som virksomhetene i næringen kan slutte opp om. Bransjemålet vil også peke ut fokusområder og tiltak for å redusere arbeidsulykker og skader. er for endret risikoeksponering. I tillegg ble HMS ytterligere belyst ettersom H1- og H2-tall fra næringen viser en nærmest stillestående utvikling de siste 10 årene. Studien viser at risikostyring på virksomhetsnivå synes å være drevet av lover og forskrifter, i tillegg til det som kreves for finansiell styring. Bransjens rammebetingelser, kraftpris og markedsstruktur var de tre høyest prioriterte risikoområdene i studien. HMS var prioritert som nummer fire. Mange har riktignok ambisjoner om å øke nivået for risikostyring i takt med den økte aktiviteten i tiden fremover. HMS benchmarkingundersøkelse TNS Gallup har på oppdrag fra Energi Norge i løpet av første kvartal samlet inn HMS-statistikk for Rapporten vil være ferdigstilt i løpet av april. Resultatene fra undersøkelsen vil bli presentert for benchmarkinggruppen på vårens benchmarkingsmøte 12. mai. Her vil også resultatene bli analysert og diskutert. Hovedpunktene blir presentert på HMS-konferansen mai. Undersøkelse av risikostyring i kraftnæringen Energi Norge og DNV GL har sammen gjennomført en studie som kartlegger risikostyring i kraftnæringen. Det er gjort intervjuer med 27 toppledere fra produksjons- og nettselskaper for å skaffe en oversikt over næringens overordnede risikobilde og hvor godt rustet bransjen KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL

14 EnergiAkademiet Vinterkonferansen 2014 Foto: Thomas Rohwedder ARRANGEMENTER Det har i første kvartal 2014 blitt gjennomført 31 kurs, temadager og konferanser, inkludert tre store flaggskipsarrangementer. Både HR- og lederkonferansen, Produksjonsteknisk konferanse (PTK) og Vinterkonferansen har vært godt besøkt. De totale evalueringene fra arrangementene i første kvartal viste at 95 prosent vil anbefale arrangementet videre, og 87 prosent var veldig godt eller svært godt fornøyd med arrangementet i sin helhet. HR- og lederkonferansen var i år utvidet med temaet ledelse for å gi ledere og andre ansatte med lederansvar et tilbud om faglig utvikling og inspirasjon. Samtidig ble tilbudet til HR- ansatte utdypet. Årets konferanse ble svært godt mottatt både faglig og nettverksmessig. Produksjonsteknisk konferanse (PTK) ble arrangert under mottoet Kunnskap om kraft. Hovedpartner var EB Kraftproduksjon. Arrangementet samlet totalt 435 deltakere hvorav 40 prosent mens representerte kraftselskaper, 33 prosent leverandørbransjen, 11 prosent var rådgivende ingeniører og like mange kom fra universiteter og høgskoler. Programmet bestod av 11 delsesjoner med til sammen 53 presentasjoner. Nytt av året var at dag to var utvidet fra to til tre parallelle delsesjoner for å gi plass til flere spesialiserte temaer. Videre ble Fiskesymposiet i år arrangert for 18. gang, denne gang med Agder Energi som vertskap. Det var god deltakelse fra kraftselskaper, forvaltning, myndigheter, studenter og forskingsmiljø. For å legge til rette for mer miljøvennlig drift av vannkraftanlegg, ble nye resultater innen forvaltning og forsking på fisk presentert. Vinterkonferansen ble arrangert i Berlin og med 353 deltakere, var det i år rekordoppslutning. Arrangementet har befestet seg som den ledende topplederkonferansen for norsk kraftnæring. Olje -og energiministeren var for første gang tilstede på konferansen, og det var også stor interesse knyttet til Eivind Reitens innlegg om effektiv nettorganisering. Fagdag om HV-kabelanlegg ble arrangert for første gang i januar og arrangementet ble godt mottatt. Dette bidrar til å styrke vår posisjon som arrangør av tekniske temadager innen nett. 14 KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014

15 PUBLIKASJONER Høyspenningsguiden EnergiAkademiet er ansvarlig for Høyspenningsguiden. Guiden var ferdig i januar, og rundt 8000 eksemplarer har blitt distribuert til kunder gjennom dagens abonnementsordning. Det har også vært løssalg av guiden. Lavspenningsguiden, som NELFO har hatt ansvaret for, kommer først i april og sendes ut i andre kvartal. I tillegg har oppgraderte fasitskjema og generelle Installatørpakker til elektroinstallatører vært populære. Elektroinstallatørprøven Den nye kvalifikasjonsforskriften fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har medført omarbeiding av den tidligere installatørprøven. Dette har vært en arbeidskrevende prosess. Prøven heter nå Elektroinstallatørprøven. DSB har gitt EnergiAkademiet oppdraget med å administrere den nye prøven på vegne av kraftnæringen. Det nye prøvekonseptet ble for første gang gjennomført 26. mars. Totalt 108 kandidater tok prøven og resultatet vil foreligge i slutten av april. utarbeidet forslag til finansieringsplan med svarfrist innen utgangen av første kvartal. SmartTariff ble sikret tilstrekkelig finansiering til at kontrakt med forskningsrådet kan inngås. I tillegg ser det ut til at minst to av de andre prosjektene også vil kunne starte i år, dog uten støtte fra NFR. Vindkraftforskning Prosjektet Vindforsk IV er i gang, og første tildelingsrunde er snart avsluttet. Vindforsk IV er et vindforskningsprogram som finansierer grunnleggende og anvendt vindkraftforskning. Energi Norge sitter i Vindforsk IVs styre, samt leder virksomhetsområde to: Drift och underhåll. Energi Norge er en av få norske aktører og deltar på vegne av bransjen. FORSKNING Åpning av Norsk Vannkraftsenter Norsk Vannkraftsenter ble formelt etablert 10. februar Åpningen ble foretatt av statsråd Tord Lien. Energi Norges administrerende direktør, Oluf Ulseth, og mange representanter fra kraftselskaper, leverandørindustri, rådgivende ingeniører og myndigheter deltok på arrangementet. Visjonen for NVKS er å være et nasjonalt samlende senter for å sikre og videreutvikle undervisning og forskning innen vannkraftteknologi. Senteret, med hovedsete på NTNU i Trondheim, drives i samarbeid mellom universiteter, forskningsinstitusjoner, vannkraftnæringen og norske myndigheter. Professor Ole Gunnar Dahlhaug fra vannkraftlaboratoriet er konstituert som leder for senteret. Det er også etablert et styre for NVKS som ledes av Svein Ove Slinde fra Statkraft. Det arbeides aktivt med å rekruttere nye PhD-studenter, etablere en forskningsplan og utvikle nye forskningsprosjekter. Etableringen av NVKS var en viktig milepæl, men det er bare gjennom et samarbeid mellom universitets- og høyskolesektoren og bransjen at vi greier å fylle det med innhold og oppnå vannkraftrelatert forskning og undervisning på høyt faglig nivå. Forskning på energisystem Innenfor energisystemforskning er det utarbeidet en skisse til FoU-D program innenfor Kraftsystem for fremtiden, og forslaget har blitt positivt mottatt av de medlemmene som har vært involvert. Forankring og videreutvikling pågår og planlagt oppstart er Fem nye forskningsprosjektskisser tilfredsstiller NVEs kriterier for å kunne finansieres utenfor nettselskapenes inntektsramme, men kun ett fikk støtte fra Norsk Forskningsråds (NFR) EnergiX program (SmartTariff). På oppfordring fra interesserte nettselskap, er det blitt KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL

16 Kommunikasjon og samfunnskontakt Vinterkonferansen 2014 Foto: Thomas Rohwedder MEDIER OG OMDØMME Medieomtale Energi Norge var omtalt i vel 240 mediesaker i første kvartal, med 20,6 millioner potensielle eksponeringer (lesere/seere/lyttere), mot 390/23,4 i samme periode året før. Dekningen fordelte seg med 52 prosent på lokalmedier, 26 prosent på riksmedier, 15 prosent på fagmedier og 7 prosent på regionmedier. I første kvartal ble det sendt ut ni Energi Norge i media-meldinger. Her er noen av sakene vi uttalte oss om på vegne av kraftnæringen: God magasinfylling og høye temperaturer gir lave strømpriser Nettselskapene får ros etter uværet (spørreundersøkelse) Linjebrudd kan ha forårsaket brannen i Flatanger Antall strømbrudd betydelig ned de siste 15 årene Vindkamp mellom Norge og Sverige (elsertifikater) Uisolert lavspenningsnett skiftes ut over tid (Flatanger-saken) Nok kraft og nett til både Utsirahøyden og Hydros planer på Karmøy Bekymret for høye utbytter eierne tar 90 prosent av resultatet Vinterkonferansen ble møtt med ekstra stor medieinteresse i år grunnet godt faglig program, statsråddeltakelse og rekordhøy påmelding. Konferansen ble dekket av Aftenposten, Dagens Næringsliv, TV2, Bloomberg, Teknisk Ukeblad, Europower, Montel og Energiteknikk. Omdømme TNS Gallups energibarometer for første kvartal viser at kraftnæringen opprettholder et solid omdømme på 55 av 100 poeng, ned ett poeng fra forrige kvartal. Fortsatt er det tilliten til forsyningssikkerhet og strømleverandør som trekker mest opp, mens lav tillit til strømpris og nettleie trekker resultatene ned. Medlemstjenester Fagforum kommunikasjon fikk i perioden nye medlemmer fra Agder Energi, E-CO, NTE og Troms Kraft. Energi Norge har i samarbeid med fagforumet utviklet kampanjen Strømbassadør som skal lanseres internt i medlemsbedriftene etter påske. Kampanjen skal gjøre ansatte i bedriftene bedre rustet til å fortelle sine omgivelser om kraftnæringens viktige samfunnsrolle. 16 KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014 Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014 Ta kraften i bruk! Mer fornybar energi er nødvendig for å erstatte fossil energibruk Felles europeisk energimarked med norsk deltakelse

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand

Detaljer

Velkommen til PTK 2012. Administrerende direktør Oluf Ulseth

Velkommen til PTK 2012. Administrerende direktør Oluf Ulseth Velkommen til PTK 2012 Administrerende direktør Oluf Ulseth Investeringer i fornybar energi gir grønn vekst Bransjen skal investere - behovet for effektive konsesjonsprosesser og raskere nettutvikling

Detaljer

Medlemsinformasjon. Kvartalsrapport Q2 2014 BEDRE KLIMA, SIKKER FORSYNING, GRØNN VEKST KVARTALSRAPPORT 2. KVARTAL 2014 1

Medlemsinformasjon. Kvartalsrapport Q2 2014 BEDRE KLIMA, SIKKER FORSYNING, GRØNN VEKST KVARTALSRAPPORT 2. KVARTAL 2014 1 Medlemsinformasjon Kvartalsrapport Q2 2014 BEDRE KLIMA, SIKKER FORSYNING, GRØNN VEKST KVARTALSRAPPORT 2. KVARTAL 2014 1 INNHOLD PRODUKSJON OG MILJØ...3 Ny produksjon Status for elsertifikatordningen Vindkraft

Detaljer

Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren

Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren Kraftnettets betydning for en bærekraftig samfunnsutvikling Nettkonferansen 2009 Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren Vassdrags- og energidirektør Agnar Aas

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 Historikk - elsertifikater 2003 Sverige starter sitt elsertifikatsystem Vinter 2005 forslag om felles

Detaljer

Utfordringer i kraftbransjen

Utfordringer i kraftbransjen For å kunne publisere presentasjonen på agdereierne.no har det vært nødvendig å strippe denne for bilder som medførte at fila ble svært stor. En komplett versjon av presentasjonen, inkludert bildene som

Detaljer

Medlemsinformasjon. Kvartalsrapport Q4 2013 BEDRE KLIMA, SIKKER FORSYNING, GRØNN VEKST KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2013 1

Medlemsinformasjon. Kvartalsrapport Q4 2013 BEDRE KLIMA, SIKKER FORSYNING, GRØNN VEKST KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2013 1 Medlemsinformasjon Kvartalsrapport Q4 2013 BEDRE KLIMA, SIKKER FORSYNING, GRØNN VEKST KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2013 1 INNHOLD PRODUKSJON OG MILJØ...3 Vannkraft Kampen om vannet Miljø og rammebetingelser

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012

Detaljer

VINDKRAFT PÅ FOSEN OG I SNILLFJORD

VINDKRAFT PÅ FOSEN OG I SNILLFJORD VINDKRAFT PÅ FOSEN OG I SNILLFJORD Presentasjon for Windcluster Norway Trondheim 11. desember 2014 Kristian Aa, Fosen Vind AS Hva vi har gjort: Etablert selskapet Utredet prosjektene Planene for vindkraft

Detaljer

Hvordan vil endringer i det europeiske regelverket påvirke driften av kraftsystemet (network codes)?

Hvordan vil endringer i det europeiske regelverket påvirke driften av kraftsystemet (network codes)? Hvordan vil endringer i det europeiske regelverket påvirke driften av kraftsystemet (network codes)? Hans Olav Ween Næringspolitisk rådgiver - kraftsystemer Innhold Hvorfor er EU regelverk viktig for Norge?

Detaljer

Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet. Bente Hagem

Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet. Bente Hagem Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet Bente Hagem Statnett i tall 11 000 km kraftledninger 150 Transformatorstasjoner 3 Regionssentraler 1 Landssentral 1100 Ansatte 41 mrd

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Kraftforsyningen og utbyggingsplaner Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Ny utbygging viktige drivere Lite nettinvesteringer siden 1990 Flere regioner med svak kraftbalanse Forventet økt uttak i

Detaljer

Koordinering og konflikt i det nordiske energisamarbeidet hvordan påvirkes samarbeidet av EU?

Koordinering og konflikt i det nordiske energisamarbeidet hvordan påvirkes samarbeidet av EU? Koordinering og konflikt i det nordiske energisamarbeidet hvordan påvirkes samarbeidet av EU? Per Ove Eikeland Presentasjon på CANES avslutningskonferanse: Klimaomstilling av energisystemer: nasjonale,

Detaljer

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering Endret filosofi rundt kabling hvilke konsekvenser tekniske og økonomiske kan dette få? EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

Detaljer

Sverre Aam, Styreleder Energi21

Sverre Aam, Styreleder Energi21 En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi - 2014 OREEC Foresight Det Grønne skiftet og næringspotensialet 18. 19. november 2014, Quality Spa

Detaljer

EBL Kompetanse. Regionmøter

EBL Kompetanse. Regionmøter Regionmøter EBL Kompetanse Kort om EBL Kompetanse Hvordan kan vi bidra til å dekke medlemsbedriftenes behov? Aktuelle kurs og konferanser Publikasjoner FoU EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Viktige tema for Regjeringens Energimelding Viktige tema for Regjeringens Energimelding Norsk Energiforening/Polyteknisk Forening 12.11.2014 Konsernsjef Tore Olaf Rimmereid E-CO Energi E-COs budskap: Fremtiden er elektrisk Bevar vannkraftens fleksibilitet

Detaljer

Energibransjen 2012 i endring. Administrerende direktør Oluf Ulseth

Energibransjen 2012 i endring. Administrerende direktør Oluf Ulseth Energibransjen 2012 i endring Administrerende direktør Oluf Ulseth Energibedriftene skaper store verdier i hele landet Tilgang på elektrisitet er en av de mest kritiske faktorene for verdiskaping i samfunnet

Detaljer

Kvartalsrapport 3. kvartal 2012

Kvartalsrapport 3. kvartal 2012 Kvartalsrapport 3. kvartal 2012 Innhold NÆRINGSPOLITIKK 3 Produksjon og miljø 3 Vannkraft 3 Helhetlig energi- og klimapolitikk 5 Konsesjonsprosesser 6 Elsertifikatinvesteringer og grønne avskrivninger

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012 Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Innhold Veien til elsertifikatmarkedet Regelverket NVEs rolle Tilbud av sertifikater

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Grønne sertifikat sett fra bransjen

Grønne sertifikat sett fra bransjen Zero10, 23. november 2010 Anders Gaudestad, Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Grønne sertifikat sett fra bransjen SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft

Detaljer

Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren?

Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren? Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren? Einar Hope Energiforum EF og NHH Temamøte Energiforum 03.10.07 Energiloven av 29. juni 1990, nr. 50 Formål: Loven skal sikre at produksjon,

Detaljer

Medlemsinformasjon. Kvartalsrapport Q1 2013. Bedre klima, sikker forsyning, grønn vekst

Medlemsinformasjon. Kvartalsrapport Q1 2013. Bedre klima, sikker forsyning, grønn vekst Medlemsinformasjon Kvartalsrapport Q1 2013 Bedre klima, sikker forsyning, grønn vekst kvartalsrapport 1. KVARTAL 2013 1 Innhold nett og marked...3 Økonomisk regulering i endring Regionalnettsordningen

Detaljer

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Møte med Olje- og energiministeren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm dir, EBL Møte i OED, 9. november

Detaljer

Regionmøte, februar2011. EnergiAkademiet, bransjens medspiller innen kompetanseutvikling Mona Askmann

Regionmøte, februar2011. EnergiAkademiet, bransjens medspiller innen kompetanseutvikling Mona Askmann Regionmøte, februar2011 EnergiAkademiet, bransjens medspiller innen kompetanseutvikling Mona Askmann EnergiAkademiet bransjens medspiller innen kompetanseutvikling Opplæringsbehov i bransjen EnergiAkademiet

Detaljer

Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå?

Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå? Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå? Audun Ruud Forskningsleder SINTEF Energiforskning A/S Innlegg på Energi Norge sin nettkonferanse 1. desember 2009 SINTEF Energiforskning

Detaljer

Kraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter

Kraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter Kraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter Vinter 2012 Geir Taugbøl Det blir laget en plan for «ditt» vann Alle vannforekomster skal inngå i en forvaltningsplan under vanndirektivet Potensielt

Detaljer

Medlemsinformasjon. Kvartalsrapport Q4 2014 BEDRE KLIMA, SIKKER FORSYNING, GRØNN VEKST KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014 1

Medlemsinformasjon. Kvartalsrapport Q4 2014 BEDRE KLIMA, SIKKER FORSYNING, GRØNN VEKST KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014 1 Medlemsinformasjon Kvartalsrapport Q4 2014 BEDRE KLIMA, SIKKER FORSYNING, GRØNN VEKST KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014 1 INNHOLD PRODUKSJON OG MILJØ...3 Ny produksjon Bedre avskrivningsregler for vindkraft

Detaljer

Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser?

Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser? Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser? Statssekretær Anita Utseth Fagdag FSNs årsmøte Flåm 24. mai Hva snakker vi om? krise (gr. krisis, avgjørelse, dom,

Detaljer

Elsertifikater. Muligheter og utfordringer

Elsertifikater. Muligheter og utfordringer Elsertifikater Muligheter og utfordringer EnergiAkademiet 10. februar 2011 Arnstein Flaskerud En markedstilnærming til klimautfordringene gir noen muligheter og mange utfordringer for aktørene Det er grunn

Detaljer

Fra forskning til ren energi Innledning på åpent CEDREN-seminar 24.04.2014 ved Sigrid Hjørnegård, direktør i Energi Norge

Fra forskning til ren energi Innledning på åpent CEDREN-seminar 24.04.2014 ved Sigrid Hjørnegård, direktør i Energi Norge Fra forskning til ren energi Innledning på åpent CEDREN-seminar 24.04.2014 ved Sigrid Hjørnegård, direktør i Energi Norge Energi Norge Interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for fornybarnæringene Representerer

Detaljer

Innkreving av avgifter og nettselskapets rolle ifm. energispareforpliktelser og omsetning av elsertifikater

Innkreving av avgifter og nettselskapets rolle ifm. energispareforpliktelser og omsetning av elsertifikater Innkreving av avgifter og nettselskapets rolle ifm. energispareforpliktelser og omsetning av elsertifikater Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-09-06 Status elsertifikatprosessen Den norske elsertifikatloven

Detaljer

Medlemsinformasjon. Kvartalsrapport Q3 2013. Bedre klima, sikker forsyning, grønn vekst

Medlemsinformasjon. Kvartalsrapport Q3 2013. Bedre klima, sikker forsyning, grønn vekst Medlemsinformasjon Kvartalsrapport Q3 2013 Bedre klima, sikker forsyning, grønn vekst kvartalsrapport 3. KVARTAL 2013 1 Innhold Produksjon og miljø...3 Vannkraft Kampen om vannet tilspisses Rammebetingelser

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Regulering av fjernvarmesektoren. Møte med OED, KRD og MD 20. august

Regulering av fjernvarmesektoren. Møte med OED, KRD og MD 20. august Regulering av fjernvarmesektoren Møte med OED, KRD og MD 20. august Agenda kl 14 16.30 Innledning om prosessen - OED Oppdatering om status - Norsk Fjernvarme Hvordan virker dagens regulering? Hva vil myndighetene

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011 Sigmund Kroslid, styreleder Historikk 2 Agder Energis virksomhet Øvrige konsernfunksjoner: Risiko og kontroll Internrevisjon Konsernsjef Økonomi

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Status for NVEs arbeid med nettreguleringen EBL Næringspolitisk verksted 25. september 2008 Stig Olav Wiull Innhold Status inntektsrammer 2007, 2008 og 2009 Tillegg

Detaljer

Elsikkerhet ved AMS utrullingen. Svein Inge Djursvoll DLE konferansen 11. sept. 2012

Elsikkerhet ved AMS utrullingen. Svein Inge Djursvoll DLE konferansen 11. sept. 2012 Elsikkerhet ved AMS utrullingen Svein Inge Djursvoll DLE konferansen 11. sept. 2012 Hensikt med presentasjonen AMS utrullingen er et stort nasjonalt og myndighetsstyrt prosjekt som gir mange muligheter.

Detaljer

Ny markedsmodell for sluttbrukermarkedet - Hva er bransjens posisjon? Ole Haugen, Energi Norge / Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

Ny markedsmodell for sluttbrukermarkedet - Hva er bransjens posisjon? Ole Haugen, Energi Norge / Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Ny markedsmodell for sluttbrukermarkedet - Hva er bransjens posisjon? Ole Haugen, Energi Norge / Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Utgangspunktet for Energi Norges posisjon Markedet er i utvikling AMS Elhub

Detaljer

ELSERTIFIKATINVESTERINGER EKSTRAORDINÆRE AVSKRIVNINGSREGLER

ELSERTIFIKATINVESTERINGER EKSTRAORDINÆRE AVSKRIVNINGSREGLER Deres referanse Vår referanse Dato IS 14.08.2012 Finansdepartementet Postboks 8008 0030 OSLO ELSERTIFIKATINVESTERINGER EKSTRAORDINÆRE AVSKRIVNINGSREGLER Likeverdige konkurranseforhold er viktig for å realisere

Detaljer

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning Innsatsgruppe Fornybar kraft Atle Harby, SINTEF Energiforskning Strategigruppe utnevnt av energiministeren i februar 2007 Skal avslutte sitt arbeide 1. februar 2008 Mandatet: Bred og samlende FoU-strategi

Detaljer

Medlemsinformasjon. Kvartalsrapport Q4-2012. Bedre klima, sikker forsyning, grønn vekst

Medlemsinformasjon. Kvartalsrapport Q4-2012. Bedre klima, sikker forsyning, grønn vekst Medlemsinformasjon Kvartalsrapport Q4-2012 Bedre klima, sikker forsyning, grønn vekst kvartalsrapport 4. KVARTAL 2012 1 Innhold Nett og marked...3 Ny nettrapport klar for lansering Viktige endringer i

Detaljer

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon

Detaljer

Hva medfører innføringen av elsertifikater? Gudmund Bartnes Ressursseksjonen

Hva medfører innføringen av elsertifikater? Gudmund Bartnes Ressursseksjonen Hva medfører innføringen av elsertifikater? Gudmund Bartnes Ressursseksjonen Innhold Bakgrunn for elsertifikater Elsertifikatmarkedet Veien frem mot 1.1.2012 2 Grunner til å støtte fornybar kraft Miljø-

Detaljer

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk sertifikatmarked basert på det lovforslag vi hadde på høring vinteren 2005 og med justeringer i henhold til den

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Vanndirektivet hjemme og ute

Vanndirektivet hjemme og ute Vanndirektivet hjemme og ute Miljøkrav til den regulerbare vannkraften Anders Iversen, Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen EUs vanndirektiv norsk vannforskrift Helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk

Detaljer

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Kjell Sand Grete Coldevin Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 1 Strategi - framgangsmåte for å nå et mål [ Kilde:Bokmålsordboka]

Detaljer

Medlemsinformasjon. Kvartalsrapport. Foto: Shutterstock.com Q1 2015 BEDRE KLIMA, SIKKER FORSYNING, GRØNN VEKST KVARTALSRAPPORT 1.

Medlemsinformasjon. Kvartalsrapport. Foto: Shutterstock.com Q1 2015 BEDRE KLIMA, SIKKER FORSYNING, GRØNN VEKST KVARTALSRAPPORT 1. Medlemsinformasjon Kvartalsrapport Foto: Shutterstock.com Q1 2015 BEDRE KLIMA, SIKKER FORSYNING, GRØNN VEKST KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2015 1 INNHOLD PRODUKSJON OG MILJØ...3 Ny produksjon Bedre avskrvingsregler

Detaljer

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Energi Norge AS, EnergiAkademiet Oslo, 6.september 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Etablerte

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Medlemsinformasjon. Kvartalsrapport Q2 2013. Bedre klima, sikker forsyning, grønn vekst

Medlemsinformasjon. Kvartalsrapport Q2 2013. Bedre klima, sikker forsyning, grønn vekst Medlemsinformasjon Kvartalsrapport Q2 2013 Bedre klima, sikker forsyning, grønn vekst kvartalsrapport 2. KVARTAL 2013 1 Innhold Produksjon og miljø...3 Vannkraft Revisjons- og vanndirektivprosjektet Sommerprosjekt:

Detaljer

Toveiskommunikasjon og nettariffen

Toveiskommunikasjon og nettariffen Toveiskommunikasjon og nettariffen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Trond Svartsund Rådgiver, EBL Temadag, 21.05.08 Tema Inntektsrammene Tariffnivået Ny tariffprodukter Toveiskommunikasjon

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

E-CO Energi. Ren verdiskaping. Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012

E-CO Energi. Ren verdiskaping. Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012 E-CO Energi Ren verdiskaping Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012 E-CO Energis visjon er å være en ledende vannkraftprodusent KOMPETENT OG SKAPENDE E-COs verdier: Engasjert skikkelig -

Detaljer

Smartgridlandskapet i Norge

Smartgridlandskapet i Norge Smartgridkonferansen 2015 Smartgridlandskapet i Norge Grete Coldevin www.smartgrids.no Innhold Smartgridsenteret siden sist Medlemmene og styret Innsatsområder og leveranser Demo Smartgrids for Norge Ønsker

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

BALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune

BALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune BALANSEKRAFT Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune Lene Mostue, direktør Energi21 Tema Om Energi21 Premissgrunnlag

Detaljer

Medlemsinformasjon. Kvartalsrapport Q3 2014 BEDRE KLIMA, SIKKER FORSYNING, GRØNN VEKST KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014 1

Medlemsinformasjon. Kvartalsrapport Q3 2014 BEDRE KLIMA, SIKKER FORSYNING, GRØNN VEKST KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014 1 Medlemsinformasjon Kvartalsrapport Q3 2014 BEDRE KLIMA, SIKKER FORSYNING, GRØNN VEKST KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014 1 INNHOLD PRODUKSJON OG MILJØ...3 Ny produksjon Full innsats for grønne meravskrivninger

Detaljer

Statkraft Agder Energi Vind DA

Statkraft Agder Energi Vind DA Vind på land i Norge og Sverige En sektor med milliard investeringer fram til 2020? Anne-Grete Ellingsen Direktør strategi og forretningsutvikling, SAE Vind Statkraft Agder Energi Vind DA Statkraft og

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

VTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

VTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon VTFs Regionmøte Vest Nytt fra EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Kristian M Pladsen Komm. direktør, EBL Bortistu, 16. september 2009 Innhold Globale energiutfordringer EUs 20-20-20

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Gunnar G. Løvås, konserndirektør Nettutvikling, Statnett Presentasjon i Polyteknisk forening 30. september 2010 2010 09 17-2 Vi trenger både nett og alternativene

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Status Referansegruppe for feil og avbrudd. Aktiviteter 2009 Planer 2010

Status Referansegruppe for feil og avbrudd. Aktiviteter 2009 Planer 2010 Status Referansegruppe for feil og avbrudd Aktiviteter 2009 Planer 2010 Fasit-dagene 8. 9. desember 2009 Mandat Rådgivende organ for registrering og bruk av feil- og avbruddsdata Registrering: Anbefale

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Hvorfor ble man ikke enige om et felles system i 2006? - Hva kan vi lære av dette?

Hvorfor ble man ikke enige om et felles system i 2006? - Hva kan vi lære av dette? Hvorfor ble man ikke enige om et felles system i 2006? - Hva kan vi lære av dette? Elin Lerum Boasson, forsker ZERO-seminar om grønne sertifikater 19.05.09, Oslo Innhold Bakgrunnsbildet Hva skjedde i perioden

Detaljer

Samfunnsaksept knyttet til balansetjenester hvordan kan vi skape en bedre prosess? Audun Ruud SINTEF Energi A/S

Samfunnsaksept knyttet til balansetjenester hvordan kan vi skape en bedre prosess? Audun Ruud SINTEF Energi A/S Samfunnsaksept knyttet til balansetjenester hvordan kan vi skape en bedre prosess? Audun Ruud SINTEF Energi A/S Introduksjon Idéen om å bruke norsk vannkraft som et "grønt batteri" har også samfunnsmessige

Detaljer

NEF konferansen 2010. Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga

NEF konferansen 2010. Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga Nett og politikk NEF konferansen 2010 Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga Småkraftforeninga: Stiftet i 2001 Organiserer private utbyggere av småskala vind og vannkraft Arbeider for at grunneierne

Detaljer

Tilstrekkelig beslutningsgrunnlag i vassdragssaker. Rune Flatby

Tilstrekkelig beslutningsgrunnlag i vassdragssaker. Rune Flatby Tilstrekkelig beslutningsgrunnlag i vassdragssaker Rune Flatby Disposisjon Litt om konsesjonsbehandling Viktige hensyn i konsesjonsbehandlingen Status konsesjonssaker fornybar energi Beslutningsgrunnlag

Detaljer

Hvordan skaffe nok folk med rett kompetanse? Mona Askmann, Direktør EnergiAkademiet

Hvordan skaffe nok folk med rett kompetanse? Mona Askmann, Direktør EnergiAkademiet Hvordan skaffe nok folk med rett kompetanse? Mona Askmann, Direktør EnergiAkademiet Hvordan skaffe nok folk med rett kompetanse? Bransjens kompetanseprofil i dag Fremtidige behov? Hva gjør Energi Norge

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

Høringsnotat. Avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Kongeriket Sveriges regjering om endring av avtale om et felles marked for elsertifikater

Høringsnotat. Avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Kongeriket Sveriges regjering om endring av avtale om et felles marked for elsertifikater Olje- og energidepartementet Høringsnotat Avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Kongeriket Sveriges regjering om endring av avtale om et felles marked for elsertifikater 1 Innledning Norge og Sverige

Detaljer

Forventninger til energimeldingen

Forventninger til energimeldingen Forventninger til energimeldingen Knut Kroepelien, PF Norsk Energiforening, 12.11.2014 Den politiske rammen Sundvollen-erklæringen "Stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, hvor energiforsyning,

Detaljer

Vassdragsnatur i verdensklasse vern eller bruk? Oddvin Lund, Den Norske Turistforening Lasse Heimdal, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO)

Vassdragsnatur i verdensklasse vern eller bruk? Oddvin Lund, Den Norske Turistforening Lasse Heimdal, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) Vassdragsnatur i verdensklasse vern eller bruk? Oddvin Lund, Den Norske Turistforening Lasse Heimdal, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) FRIFOs medlemsorganisasjoner 680.000 medlemskap Over 4 mill

Detaljer

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked Driver NVE soft-boksing med bransjen hvor aktørene spilles ut mot hverandre? Nettpolitikk Vi skal frakte mer fornybar

Detaljer

Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett

Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett Sammentænkning, København, 12. september 2014 2 Statnett er ansvarlig for et sikkert og stabilt kraftsystem i Norge Statnett drifter omkring 11 000

Detaljer

Om Ringeriks-Kraft Nett generelle forhold Nettvirksomheten i Ringeriks-Kraft Konklusjon

Om Ringeriks-Kraft Nett generelle forhold Nettvirksomheten i Ringeriks-Kraft Konklusjon Om Ringeriks-Kraft Nett generelle forhold Nettvirksomheten i Ringeriks-Kraft Konklusjon 2 Ringeriks-Kraft AS Administrerende direktør Ole Sunnset 13 ansatte Ringeriks-Kraft Produksjon AS Ringeriks-Kraft

Detaljer

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Rica Hell hotell 8. mai 2014 Arne Stokka, Avd. Anvendt økonomi Regionale virkninger av energipolitikk: Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Samarbeidsprosjekt mellom SINTEF, NTNU og IFE

Detaljer

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19 VERDIFULLE DRÅPER e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 EN LEDENDE VANNKRAFTPRODUSENT E-COs anlegg i Norge (hel- og deleide). VI STÅR FOR EN BETYDELIG DEL AV NORGES KRAFTPRODUKSJON E-CO Energi er Norges nest største

Detaljer

Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt

Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt EnergiRikekonferansen 2007, Haugesund Odd Håkon Hoelsæter Konsernsjef, Statnett Disposisjonsutkast KRAFTFORSYNING

Detaljer

Innspill til NVEs arbeid med andre kontrollstasjon i det felles elsertifikatmarkedet

Innspill til NVEs arbeid med andre kontrollstasjon i det felles elsertifikatmarkedet Norges vassdrags- og energidirektorat, Middelthunsgate 29 / Pb. 5091 Majorstuen /0301 Oslo Oversendt elektronisk til nve@nve.no Kopi: Olje- og energidepartementet / postmottak@oed.dep.no Oslo, 19.10.15

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

EnergiRike 2009. Kathrine Fog Bergen, 6 oktober 2009 (1) 2009-10-01

EnergiRike 2009. Kathrine Fog Bergen, 6 oktober 2009 (1) 2009-10-01 EnergiRike 2009 Kathrine Fog Bergen, 6 oktober 2009 (1) 2009-10-01 1 Hydro et overblikk Aluminium Metall Aluminium Produkter Aluminium Norges nest største eksportvare Hydro 23 000 ansatte, hvorav 6 000

Detaljer