STYRET. Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF

Transkript

1 STYRET Sak 2012/48 Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF Behandlast i: Styret for Helse Møre og Romsdal HF Møtedato Saksbehandlar: Espen Remme Arkivkode: Saksmappe: 2012/231 Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Møre og Romsdal HF tek metode for framskriving av pasientaktivitet til vitande og legg denne, med definerte korrigerande faktorar, til grunn for framskriving av aktivitet og arealbehov. 2. Styret tek gjennomgangen av status for føretaket - under dette følgjande faktorar i utviklingsplanen til vitande. a. Demografisk utvikling b. Sjukdomsutvikling c. Aktivitet 2011 og framskriving av aktivitet 2030 d. Medisinsk-fagleg utvikling e. Teknologisk utvikling f. Rekruttering og robuste fagmiljø g. Status og utviklingshøve bygningar h. Tilgjenge til sjukehus for innbyggjarane i Møre og Romsdal i. Samferdselstiltak i Møre og Romsdal. 3. Styret er kjent med at dei andre faktorane illustrert i utviklingsplanen er under arbeid i prosjektet. 4. Styret understrekar at dei overordna måla for utvikling av spesialisthelsetenesta må leggjast til grunn, og vil spesielt trekke fram følgjande målpunkt: a. Bidra til å sikre kvalitet på tenestetilbodet b. Bidra til eit likeverdig tenestetilbod c. Bidra til at ressursane blir brukt best mogleg

2 2 5. Styret ber om at alternative løysingsmodellar for sjukehusstruktur i Møre og Romsdal omtala i prosjektoppdraget, blir presentert for styret i månadsskifte august/ september 2012 før utsending til høyring. 6. Styret understrekar at arbeidet med utviklingsplanen fram mot desember 2012 må prioriterast høgt med omsyn til gode prosessar, der ein involverer både tilsette internt og andre interessentar eksternt der openheit, tillit og dialog framleis skal prege arbeidet. Ålesund, 6. juni 2012 Astrid J. Eidsvik adm. direktør Vedlegg: 1. Vedlegg 1: Samhandling og framtidig dimensjonering. 2. Vedlegg 2: Rekruttering og robust fagmiljø. 3. Vedlegg 3: Samanstilt rapport bygg HMR HF juni 2012 NSW. 4. Vedlegg 4: Tilgjengerapport Asplan Viak. 5. Vedlegg 5: Oversikt samferdselstiltak Møre og Romsdal HMR HF mai 2012 Lenke til andre viktige bakgrunnsdokument utarbeidd til bruk i det vidare arbeidet:

3 3 Saksutgreiing: 1. Innleiing Helse Møre og Romsdal skal levere utviklingsplanen for føretaket i løpet av Utviklingplanen har eit perspektiv mot 2030, og skal trekke opp utviklinga av fagleg verksemd og bygningar, med val av struktur og oppgåvefordeling for sjukehusa i føretaket. Som ledd i arbeidet med Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal, har arbeidsgruppene i prosjektet utarbeida ein statusrapport innafor sine mandat. Arbeidsgruppene har vore: 1. Samhandling og framtidig dimensjonering 2. Rekruttering og robuste fagmiljø 3. Utvikling av bygningsmassen Det har i tillegg blitt bestilt ein tilgjengeanalyse i to trinn, der første trinn transportavstand til dagens sjukehus for folk i Møre og Romsdal har blitt kartlagt. Det er også gjennomført møte med Samferdsleavdelinga i Møre og Romsdal fylke og Statens Vegvesen med sikte på å etablere ein oversikt over pågåande og planlagde samferdselstiltak i fylket, samt vurdering av realisering i planperioden. Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal er organisert som prosjekt, i tråd med vedtak i styret for Helse Møre og Romsdal desember Prosjektet er organisert med ei brei deltaking, og prosjektorganisasjonen tel meir enn 60 deltakarar (referansegrupper i tillegg). Hovuddelen av arbeidet finn stad i dei tre arbeidsgruppene (sjå organisasjonskart), som har knytt til seg ekstern kompetanse der det er naudsamt. Tillitsvalde og verneteneste er med i styringsgruppe, prosjektgruppe og arbeidsgrupper Leiarar og tilsette ved alle fire sjukehusa er godt representerte i ulike grupper, og leiarråd er referansegruppe for prosjektet Brukarutvalet er referansegruppe for prosjektet, og er representert i styringsgruppa Kommunane har ei eiga referansegruppe, og det er med representant for kommunehelsetenesta i arbeidsgruppa for samhandling og dimensjonering Det er gjennomført to rundar med informasjons- og dialogmøte for tilsette på sjukehusa, og prosjektet har eiga side på Helse Møre og Romsdal sitt intranett og internettsider. På intranett legg dei ulike gruppene ut møtereferat, presentasjonar og anna informasjon undervegs i arbeidet. Det har vore dagssamlingar for heile eller delar av prosjektorganisasjonen, og prosjektleiar har møtt referansegruppene fleire gonger i vår.

4 4 Figur 1: Prosjektorganisering 2. Bakgrunn Grunnlaget for utviklingsplanen og denne statusrapporteringa finn vi i føretaksprotokollen frå 30. juni 2011 (Utdrag): Gjennom føretaksmøtet i Helse Møre og Romsdal HF 30. juni 2011 er Helse Møre og Romsdal HF konkret beden om å utarbeide ein samla plan for utvikling av sjukehusa i Helse Møre og Romsdal HF. Dette inkluderer samarbeid mellom sjukehusa i det nye helseføretaket og deretter ein utviklingsplan for bygningsmassen, basert på føringar i Nasjonal helse- og omsorgsplan og Helse Midt-Norge sitt strategiarbeid. Tenester som treng mange tilleggsfunksjonar og/eller avansert teknisk infrastruktur, skal utførast ein stad i regionen og som hovudregel ved St. Olavs Hospital HF. Tilsvarande om slike tenester skal utførast to stadar i regionen, skal dette som hovudregel utførast ved St. Olavs Hospital og Ålesund sjukehus. Føretaksmøtet legg også til grunn meir tydeleg nivå- og oppgåvedeling innom det einskilde HF. Ein kan vidare lese frå prosjektmandatet gjeve av styret i HMR HF, 20. desember 2011 i sak : Sjukehusstruktur Arbeidet skal leggje fram eit forslag til sjukehusstruktur i Møre og Romsdal. Det er tre alternative sjukehusstrukturar som skal vurderast: 4 sjukehus med opprusting av Lundavang. 4 sjukehus med nytt sjukehus i Molde. 3 sjukehus med felles sjukehus for Nordmøre og Romsdal plassert i tilstrekkeleg nærleik til Molde og Kristiansund.

5 5 Arbeidet skal vidare sjå til: Nasjonal helse- og omsorgsplan Samhandlingsreforma gir helsetenesta ei ny retning. Det skal vere tidleg innsats framfor sein innsats. Dei ulike ledda i helsetenesta skal jobbe betre saman. Tenesta skal flyttast nærmare der folk bur og til kommunane. Ein skal samle spesialiserte fagmiljø som er sterke nok. Det skal bli betre for pasientar og sterkare brukarmedverknad. Sentralt for vidare utvikling av sjukehusa er m.a.: Kvalitet og forsvarlege og likeverdige helsetenester er viktige bærebjelkar. Samle funksjonar når det er nødvendig i lys av kvalitet, men samtidig desentralisere når det er mogeleg. Auka bruk av poliklinikk og dagbehandling - desentralisere fleire spesialisthelsetenester. Større grad av samarbeid mellom sjukehus - for å sikre kvalitet, robuste fagmiljø og heilskaplege og gode pasientforløp. Nærleik til tilbodet er av betyding ved ein del tilstandar der tidsfaktoren er kritisk. Dialog og samarbeid med kommunane. Rettleiar Et trygt fødetilbud kvalitetskrav til fødselsomsorgen Samhandlingsreforma vert også viktig for fødselsomsorga. Rettleiaren er førande for regionale planar som er utarbeidd av dei regionale helseføretaka og kommunane. Desse planane skal også omfattar også svangerskaps- og barselomsorg. Det skal sikrast kapasitet i forhold til fødselstal og vere i samsvar med utvikling av akuttilbod ved lokalsjukehusa. Planane skal sikre dei fødande i regionen eit desentralisert, differensiert og forutsigbart fødetilbod. Kvinner som blir vurdert til å ha risikofaktorar, må enkelte stadar rekne med lengre reiseveg for å føde. Faste spesialistar må utgjere hovuddelen av bemanninga ved fødeavdelingar. Samarbeidsløysingar og nettverksløysingar med nærliggjande fødeinstitusjonar, bør vurderast. Oppfølging av krava i rettleiaren vil måtte skje som utviklingsprega prosessar som går over tid. Vidare vil ulike lokale forhold skape ulik tilpassing i den endelege utforminga av tilboda. Krava til kvalitet, blant anna pasientsikkerheit, skal være dei same over heile landet. Strategi 2020 Vart handsama av styret for Helse Midt-Norge i juni 2010 og vedtok i den samanhengen følgjande strategiske mål for perioden: Styrke innsatsen til dei store pasientgruppene. Kunnskapsbasert pasientbehandling. Ei organisering som underbyggjer gode pasientforløp. Rett kompetanse på rett stad til rett tid. Økonomisk berekraft. 3. Modell for utviklingsplanen. Arbeidet med status i utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal HF gjev eit omfattande grunnlagsmateriale. Det er krevjande å ha full oversikt over alle dei forhold som ein utviklingsplan for eit helseføretak omfattar. Ein har i prosjektet utarbeida ein teoretisk modell for å prøve å illustrere omfanget av faktorar som inngår, og den gjensidige avhengigheita mellom faktorane.

6 6 Figur 2: Modell av utviklingsplanen. Det må understrekast at all modellering medfører ei forenkling av røyndomen og at modellen slik sett må nyttast som eit prinsipielt verkty for å skape forståing og oversikt. Leveranse av status for føretaket er avrundinga av fase 1 i arbeidet med utviklingsplanen, og skal danne grunnlaget i det vidare arbeidet med både løysingsmodellar og til skisseringa av framtidsbilete gjennom scenarioa. 4. Perspektiv Ein utviklingsplan for eit føretak som leverer helsetenester bygg først og fremst på eit medisinskfaglege perspektiv. Fagleg innhald og kvalitet ligg i sentrum av vurdering og planlegging. I samsvar med spesialisthelsetenestelova skal helseføretaket sine oppgåver vere: Pasientbehandling Forsking Utdanning av helsepersonell Opplæring av pasientar og pårørande I samsvar med spesialisthelsetenestelova sine formål skal helseføretaket: Fremme folkehelsa og motverke sjukdom, skade, liding og funksjonshemming Bidra til å sikre kvalitet på tenestetilbodet Bidra til eit likeverdig tenestetilbod Bidra til at ressursane blir utnytta best muleg Bidra til at tenestetilbodet blir tilpassa pasientens behov Bidra til at tenestetilbodet blir tilgjengeleg for pasientane

7 7 Gjennom arbeidet med utviklingplanen så langt har ein ført dialog med mange personar både innanfor og utanfor føretaket. Frå mange hald har ein fått understreka det sentrale samfunnsperspektivet arbeidet omfattar. Planlegging, struktur og funksjonsendringar av sjukehusa omfattar så mykje meir enn berre det medisinskfaglege tilbodet. Sjukehusa er svært sentrale samfunnsinstitusjonar for folk som har og kjenner det som sitt sjukehus. I eit lokalsamfunn vil i tillegg til tryggleiksbasen sjukehuset utgjer, påverke utsikter til arbeidsplassar, næringsinteresser, framtidstru og fleire andre overrislingseffektar. Nasjonale helse og omsorgsplan ser helsetilbodet i ein større samanheng: Helse skapes der folk lever sine liv. Det betyr at vi må inkludere bomiljø, nærmiljø og lokalsamfunn når vi skal arbeide for god folkehelse. Helsesektoren har et særskilt ansvar for å fremskaffe kunnskap om befolkningens helsetilstand, og synliggjøre hvilke konsekvenser politikk og tiltak i ulike sektorer har på levekår og helse. Sykehusene er viktige arbeidsplasser. De utgjør en betydelig del av samlet verdiskaping i Norge, og er en betydningsfull del av infrastrukturen i mange kommuner. Organiseringen av sektoren har derfor også betydning for spredning av kompetansearbeidsplasser og regional utvikling. Av dette kan ein slutte at utviklingsplanarbeidet må ta eit meir omfattande perspektiv enn det reint medisinskfaglege. Dette er også i samsvar med krav til konsekvensvurderingar. 5. Samhandling og framtidig dimensjonering. Fram mot 2030 vil behovet for spesialisthelsetenester i Møre og Romsdal auke med om lag 30 %, grunna vekst i befolkninga, fleire eldre og auke i aldersrelaterte lidingar. I tillegg må ein rekne med ein realvekst innan fleire område grunna teknologisk og medisinsk utvikling og sjukdomsutvikling. Når ein korrigerer for venta effekt av samhandlingsreforma, nasjonale føringar, medisinsk utvikling og andre tilhøve syner berekningane stor auke i poliklinisk verksemd og dagbehandling ved sjukehusa fram mot 2030, men berre mindre endringar i talet på sengeplassar. I 2030 vil tal innbyggarar i Møre og Romsdal vere om lag 19 prosent høgare (ca innbyggarar) enn i 2009, om ein legg SSB sine berekningar (MMMM) til grunn. Ressursbruken i spesialisthelsetenesta vil auke med om lag 30 prosent, grunna stor auke i aldersgruppa over 67 år. Helsedirektoratet ventar ei auke på % i aldersrelaterte lidingar, og det er og venta auke i til dømes psykiske lidingar. I same periode vil spesialisthelsetenesta få meir spesialiserte funksjonar og oppgåver. Den teknologiske utviklinga vil framleis føre til mindre invasive inngrep, kortare liggetid og auka behov for kompetanse. I løpet av det komande tiåret vil dagbehandling eller korttidsopphald ved sjukehus kanskje verte den dominerande behandlingsforma i spesialisthelsetenesta. Oppfølging og informasjon vil i større grad verte utført av kommunehelsetenesta. Berre dei sjukaste vil opphalde seg i sjukehusa på døgnbasis. Her vil utviklinga vere ulik for dei einskilde sjukdomsgruppene. Det vil verte større vekt på teamarbeid i behandling, og sannsynlegvis vil det finne stad ein jobbgliding mellom profesjonar og nivå for å løyse faglege utfordringar. Analyser av sjukehusforbruket i dag viser at Helse Møre og Romsdal dekker 81 % av døgnbaserte sjukehustenester til eiga befolkning. Samstundes er det store skilnader i forbruk mellom

8 8 kommunane, sjølv etter korreksjon for kjønns- og alderssamansetning. Arbeidsgruppa har ikkje lagt til grunn endringar i dekningsgrad eller tatt omsyn til kommunale skilnadar i forbruk. Desse skilnadane er likevel så store at Helse Møre og Romsdal og kommunane bør analysere dette nærare. I tillegg til vekst på grunn av demografi ser gruppa for seg ein realvekst, mellom anna grunna nye behandlingsmetodar som gir auka forbruk per person. Slik vekst ser ein for poliklinikk og dagbehandling, men ikkje for innleggingar i sjukehus. Vidare har gruppa tatt høgd for effekt av Samhandlingsreforma, omlegging frå døgn til dag, innlegging i observasjonspost, medisinsk utvikling og intern omstilling og effektivisering. Desse faktorane korrigerer det behovet som kjem ut frå demografisk vekst. Endring faktor Elektive 1-2 døgn Til dagbehandling 10% Øhj. 1-2 døgn Til observasjonspost 80% Øhj. 3.døgn Til observasjonspost 10% Frå obs.post Utskrivast til eigen heim 60% Frå obs.post Innlagt avdeling 40% Samhandlingsreformen Færre innlagte 8% Raskare heim, kortare liggetid 6,65% (0,35%/år) Poliklinikk 1 10% Omstilling/ effektivisering Kortare liggetid 9,88% (0,52%/år) Tabell 1: Korrigerande faktorar Berekningane viser meir enn 50 % auke i poliklinisk behandling i somatikken, ei nær dobling i dagbehandling, og noko auke i kirurgiske inngrep. Behovet for døgnopphald i sjukehusa vil vere omtrent på same nivå som i dag frå 445 somatiske senger i 2011 til 485 senger i Her er det lagt til grunn ei gjennomsnittlig liggetid i sjukehus på 3,48 døgn, justert for mellom anna Samhandlingsreforma og at sjukehusa ikkje lenger vil ha utskrivingsklare pasientar. I psykisk helsevern vil den største veksten (om lag 70 %) kome innan poliklinisk og ambulant behandling. Hovuddelen av eit integrert tilbod til rusavhengige vil og vere ved DPS ane i framtida, medan ambulant behandling i tett samhandling med kommunane vil vere den viktigaste delen innan rustilbodet. Talet på døgnplassar vil gå noko ned i DPS-strukturen og vere om lag som i dag i sjukehuspsykiatrien, medan det kan vere aktuelt å auke talet på døgnplassar i psykisk helsevern for barn og unge noko. Anslaga for Samhandlingsreforma er usikre. Gruppa har vurdert at reforma vil gi stor effekt på talet på senger (88) i sjukehusa, medan det berre er lagt til grunn at 10 % av dei polikliniske konsultasjonane kan flyttast til kommunane. For dei fleste kommunane i Møre og Romsdal inneber dette 1-3 fleire senger på kommunalt nivå, og om lag senger for kvar av byane. 6. Rekruttering og robuste fagmiljø. Arbeidsgruppa gir ei første vurdering av utfordringsbildet knytta til fagmiljøa Helse Møre og Romsdal. Arbeidet tek føre seg forventningar til robuste fagmiljø i spesialisthelsetenesta i Møre og Romsdal og kva faktorar som fremjar og hemmar rekruttering av personell. Arbeidsgruppa har definert kriteriesett for robuste fagmiljø kva må til for å ha eit robust fagmiljø, og ser vi på kva som hemmar og fremjar rekruttering. Vi har delt spørsmålet inn i fire problemstillingar: Kva legg vi i nøkkelkompetanse? 1 10% av kontrollane ved poliklinikkane føres over til kommunehelsetenesta

9 9 Arbeide og bu i Møre og Romsdal?, Korleis rekruttere dei rette personane/rett kompetanse?, Kva er ein attraktiv arbeidsgjevar? og desse fire problemstillingane kastar lys over rekruttering frå ulike vinklar, på generell basis og i konteksten Møre og Romsdal fylke. Robuste fagmiljø For å kunne definere kva som utgjer eit robust fagmiljø har vi valt ut nokre kriterium som kan seie noko om ulike aspekt rundt det å vere robust. Kriteria er henta frå Helse Midt-Norge sin rapport Kompetanse og kapasitet styring og koordinering av legeressurser. Kriteria er; antal legar i spesialiteten, antal legar i utdanning (LIS) pr legespesialist, aldersfordeling legespesialistar, vakanse/vikarstafettar/innleige, brot på arbeidsmiljølova. Utvikling på bemanningssida Helse Møre og Romsdal I perioden 2005 t.o.m har bemanningskapasiteten i Helse Møre og Romsdal vore relativt stabil med ei faktisk auke i desse åra på ca. 100 årsverk (2005: 4020 stillingar : 4120 stillingar). Det har i same periode vore ein stor aktivitetsvekst, og planlagt vekst innan psykiatri. Det er etablert funksjonar innan pasientreiser/pasientoppgjer. Det er gruppene legar, psykologar og sjukepleiarar og anna behandlingspersonell som har auka mest, og det har vore ein stor nedgang i gruppene hjelpepleiarar. Tala frå arbeidsgruppa viser at det er fleire fagmiljø i helseføretaket som i samsvar med kriteria ikkje kan få nemninga berekraftige. Dersom vi ser på aldersamansettinga, er det fleire miljø som har høg gjennomsnittsalder, utan at det er spesialiseringsløp der det blir rekruttert yngre legar inn i faget. Ut frå oversiktene ser vi at viktige fagmiljø innan anestesi, ortopedi og vaksenpsykiatri er innanfor ei grøn sone, medan fagmiljø innan patologi, geriatri og lungemedisin er i ei raud sone. Ein nærare gjennomgang av alle fagmiljø blir fulgt opp i andre del av rapporten. I rapporten Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten frå Helsedirektoratet (2012) er det kartlagt kva behov for kompetanse spesialisthelsetenesta treng mot I rapporten er det vektlagt blant anna at spesialisthelsetenesta vil få eit klart større rettleiingsansvar, som gjeld innanfor dei fleste område innanfor somatikk og psykiatri. Det vil også bli auka behov for rettleiing og kompetanse i forhold til ny teknologi som blir utvikla og teke i bruk av helsesektoren. Kva er forventningar til å arbeide og bu i Møre og Romsdal For å rekruttere personell til Helse Møre og Romsdal, må vi få folk til å ville flytte til fylket. Kva som gjer Møre og Romsdal til ein attraktiv plass å bu er difor ei sentral problemstilling når ein ser på kva som hemmar og fremjer rekruttering. Det er ikkje berre den enkelte personen vi vil rekruttere som er viktig når ein skal rekruttere folk, mange har også ein familie som skal flytte med. Vi må difor sjå på kva som gjer fylket attraktivt for alle partane, og ta omsyn til dette i rekrutteringsprosessar. Korleis rekruttere dei rette personane/rett kompetanse? For våre eigne tilsette må vi arbeide på fleire frontar for å skape moglegheiter for ei spennande og utfordrande karriere i spesialisthelsetenesta. Dette kan ein oppnå ved å fokusere på kvalitet, jobbrotasjon og opplæring. Å skaffe rett kompetanse til helseføretaket inneber også å utvikle kompetanse blant eige personell.

10 10 For å kunne oppfylle målet om å rekruttere kompetente medarbeidarar er det viktig med ein offensiv rekrutteringsstrategi. Helse Møre og Romsdal kan tilby unike og meiningsfulle oppgåver, trygge tilsetjingsforhold med fagleg utfordrande jobbinnhald i stadig endring, og ei god pensjonsordning. Dette gjer vi for at vi også i framtida kan tilby eit godt tenestetilbod. Det er difor viktig å profilere Helse Møre og Romsdal som ein attraktiv og mangfaldig arbeidsgjevar. 7. Utvikling av bygningsmassen. Bygga tilknytt dei somatiske sjukehusa i Møre og Romsdal framstår med eit relativt godt overflatevedlikehald, men etterslepet på utskiftingar/ oppgraderingar av tekniske anlegg gjer at det tekniske oppgraderingsbehovet er stort. Sjukehusa har med unntak av Molde Sjukehus ein relativt god funksjonalitet i forhold til formål i dag og god tilpassingsdyktigheit til funksjonelle endringar. Molde Sjukehus skil seg her klart ut i negativ retning, då sjukehuset har eit akutt oppgraderingsbehov både i forhold til tekniske anlegg, funksjonalitet, branntryggleik og arbeidsmiljøforhold. Sjukehuset er også samanlikna med dei andre sjukehusa i føretaket, klart dårlegast på tilpassingsdyktigheit. Alle sjukehusa har utvidingshøve på tomta, sjukehusa i Volda og Kristiansund har noko meir avgrensa utvidingshøve innan tomtegrensene samanlikna med Molde og Ålesund. Teknisk oppgradering er i praksis kostnadar forbunde med å vidareføre drifta av bygningane slik dei er utforma i dag. Etterfølgjande tabell sumerar opp investeringsbehova for teknisk oppgradering av bygga i Helse Møre og Romsdal: Areal Teknisk oppgradering 0-5 år Teknisk oppgradering 5-10 år Somatiske sjukehusfunksjoner m Psykiatri m Andre bygg m SUM m Bygga som i dag står tomme på Hjelset er halde utanfor desse oppgraderingsbehova. Tala representerer det tekniske oppgraderingsbehovet for den delen av bygga som er disponert til somatiske avdelingar ca. 70 % av totalen, og fordeler seg slik på de ulike lokalisasjonane: Areal Teknisk oppgradering 0-5 år Teknisk oppgradering 5-10 år Volda Sjukehus m Ålesund Sjukehus m

11 11 Molde Sjukehus m Kristiansund Sjukehus m SUM m Utviklingsplanar for sjukehus, viser ut over teknisk oppgradering, behov for bygningsmessige tilpassingar og nybygg for å gjere sjukehusa meir funksjonelle. Ei gjennomføring av planane vil redusere det tekniske oppgraderingsbehovet betraktelig, då teknisk oppgradering inngår i kalkylane for ombyggingar. NB! Det er viktig å merke seg at teknisk oppgradering og utvikling av bygningsmassen ikkje praktisk og kostnadsmessig utelukkar kvarandre. Dei kan heller ikkje leggjast saman - men meir oppfattast som alternative løysningar med ulikt omfang og kostnadsbilete. Dei utviklingsplanane som er utarbeida for dei somatiske sjukehusa viser eit investeringsbehov på totalt mill.kr. Desse investeringane fordeler seg slik mellom sjukehusa: Volda Sjukehus Ålesund Sjukehus Molde Sjukehus Kristiansund Sjukehus SUM Tilgjengeanalyse første trinn. Det er utrekna reisetid med bil til næraste sjukehus i Møre og Romsdal for innbyggjarane i fylket. Utrekningane viser at 20 % av innbyggjarane i fylket har Kristiansund som sitt næraste sjukehus, 24 % har Molde nærast, 38 % har Ålesund nærast, medan 18 % har Volda som sitt næraste sjukehus. Dette er også rekna om i tal personer pr. sjukehus basert på befolkninga pr Førebels er det berre på reisetid til sjukehus, og ikkje teke omsyn til at tilbodet kan variere noko mellom dei ulike sjukehusa. Tal på busette Del av busette Kristiansund % Molde % Ålesund % Volda % Sum % Tal personar i Møre og Romsdal som har de ulike sjukehusa som sitt næraste i reisetid.

12 12 Totalt sett viser utrekninga at i dagens situasjon har 55 % av folket eit sjukehus innafor 30 minutt reisetid med bil, og 91 % av innbyggjarane når fram til sitt nærmaste sjukehus innafor 90 minutt reisetid. Alle busette har mindre enn 3 timars reisetid med bil til sitt nærmaste sjukehus i fylket. Det er også gjort ei utrekning av det punktet som har best biltilgjenge i Møre og Romsdal. Berekninga visar at området med kortast gjennomsnittleg reisetid med bil for busette i Møre og Romsdal ligg langs E39 og E136 på strekninga mellom Spjelkavik og Tresfjord. Dette området har gjennomsnittleg reisetid på mellom 92 og 95 minutt. Punktet med minst gjennomsnittleg reisetid ligg like ved Solnørvika i Skodje kommune. Ein har ikkje teke med utrekningar av transporttid ved ambulanseutrykking og ambulansebåt, men dette vert å kome attende til i samband med utgreiinga av ulike løysingsmodellar. Det er også bestilt bistand frå Asplan Viak til å rekne ut konsekvensar av ulike løysingsmodellar når ein kjem så langt. 9. Samferdsletiltak i Møre og Romsdal. 22. mai 2012 gjennomført Helseføretaket møte med Samferdelsavdelinga i Møre og Romsdal fylke og Statens Vegvesen. Ein bad der om ein gjennomgang av påbyrja og planlagde samferdsletiltak, samt ei vurdering av tid for realisering. Både Samferdselsavdelinga og Statens Vegvesen ønskjer å uttrykkje forsiktigheit med å vere svært konkret på ulike tiltak, ikkje minst grunna stor usikkerheit på fleire av dei. Det er også innafor stat og fylke respektivt stor innbyrdes avhengigheit mellom prosjekta. Eit vedtak om eit tiltak påverkar tid og økonomi i andre konkurrerande prosjekt. Men i det store samferdslebiletet, er det med dagens kunnskapsnivå berre 4 planlagde prosjekt som ein ikkje ser føre seg innan føretakets planperiode i 2030 i Møre og Romsdal. Dette er: 1. Hafast 2. Fefast 3. Aukra Midsund (berre den delen av sambandet Møreaksen) 4. Trollfjordtunnellen Dette medfører at ein i 2030 vil kunne køyre ferjefritt mellom Ålesund og Trondheim. Ein vil også kome seg ferjefritt frå Nordmøre og Romsdal mot Gudbrandsdalen. Med unntak av Søre Sunnmøre vil i stor grad heile fylket vere kopla saman med fastlandsveg. Det er ikkje alle som trur at ei samferdsleutvikling i dette omfang vil skje, i alle fall ikkje innafor tidsperioden fram til Helseføretaket må uansett legge nokon samferdslemessige føresetnader i si planlegging. Samferdsletiltaka påverkar avstand og regularitet til sjukehus og kanskje mest sentralt - akuttberedskap. Samferdselutviklinga vert følgd i det vidare arbeid.

13 Andre moment. Andre element som del av utviklingplanen Prosjektet har arbeid med fleire moment illustrert i utviklingsplanmodellen enn det som ligg presentert i saka. Det er planlagt at desse skal arbeidast vidare med og leggast fram i den grad det er naudsynt alternativt vert det presentert samla som del av den ferdigstilte utviklingsplanen hausten Grenseområder Utviklingsplanen skal i første rekkje omhandle helseføretaket sitt ansvar for å levere spesialiserte helsetenester til befolkninga i Møre og Romsdal. Det er likevel slik at det er to grenseområder som prosjektet har vurdert som spesielt utfordrande, og tek dei med i det vidare arbeidet. Helseføretaket grensar mot Nordfjord. Det er prosessar på gang i Helse Førde HF, som del av Helse Vest RHF, knytt til det framtidige faglege tilbodet ved Nordfjord sjukehus. Kva gjeld pasientar frå dette området ser føretaket ein nedgang i talet pasientar frå Nordfjord ved Volda sjukehus frå 2010 til Dei første vekene av 2012 viser det ein tydelig oppgang, utan at ein har gått nærare inn på analyser av dette så langt. Det vil ikkje vere ryddig av Helse Møre og Romsdal HF å planlegge eller spekulere i eit anna både RHF og HF sitt pasientgrunnlag. Det skal ein heller ikkje gjere. Men i oktober 2012 opnar Kvivsvegen, og det vil vere ferjefritt mellom Nordfjord og Volda. Innanfor fødetilbodet er det etablert eit departementsstøtta prosjekt ved Nordfjord sjukehus som HMR deltek i. Det vil kunne representere ei utfordring dersom det viser seg at ein innan fleire fagområde enn fødetilbod, reiser frå Nordfjord til Volda for sjukehustenester. På den andre sida av fylket, i nordre del av Nordmøre, har ein også ein pasientlekkasje mot Orkdal sjukehus og mest St. Olavs Hospital. Ved realisering av Halsafjordsambandet opnar dette større tilgjenge mot sør for innbyggjarane i nordre del av Nordfylket. Dette må også vurderast som del av pasientstraumane. Storkatastrofeberedskap Helseføretaket inngår i Helse Midt Norge sitt sørgje for ansvar for storkatastrofeberedskap. Dette omhandlar også medisinsk beredskap for petroleumsverksemda i Nordsjøen. Ein viser til den Regionale Helseberedskapsplanen for ytterlegare informasjon. Helse Møre og Romsdal HF vil ta initiativet overfor Helse Midt Norge RHF, til saman å gjennomføre ei drøfting med partane i petroleumsnæringa for å avdekke beredskapsbiletet. Beredskapsleiaren i helseføretaket blir ein naturleg koordinator for dette arbeidet. 11. Vidare prosess i utviklingsplanarbeidet. Arbeidet med utviklingsplanen har nådd sin første store milepæl gjennom leveranse av statusbiletet. For å nytte tida godt i andre halvår, er det heilt sentralt at ein planlegg dette godt. Ein legger følgjande framdriftsplan til grunn for vidare arbeid.

14 14 Figur 3: Framdriftsplan Ein planlegg i styremøtet i HMR HF i månadsskiftet august/september å presentere på overordna nivå konkrete strukturelle løysingsmodellar for sjukehusa i Møre og Romsdal. Desse skal vidare prosesserast og diskuterast internt og eksternt, før ein endar opp med eit forslag som kan gå ut på formell høyring. Parallelt med utviklinga av ulike løysingsmodellar og prosessarbeid med desse, utviklar ein meir langsiktige framtidsscenarier. Scenariometoden handlar om å lage eit sett av forskjellige, truverdige og utfordrande fortellingar om framtida. I scenarioanalyse vil kvart enkelt scenario ha lavt sannsyn for å inntreffe. Til saman vil imidlertid dei ulike framtidsbileta spenne ut eit mogelegheitsrom for kva som kan skje, og til saman kan dei famne mogelegheitsrommet. Fortellingane kan nyttast som eit bakteppe for strategiarbeid eller igangsetting av tiltak, eksempelvis struktur på sjukehus eller utvikling innan eit fagområde. Scenarier kan på denne måten vere eit hjelpemiddel til å unngå uheldige avgjerder, til å etablere strategiar som er robuste, og til å identifisere, evaluere og utnytte mogelege realopsjonar. Målet må vere å forsøke å få både tilsette og leiing til å løfte blikket, og tilføre anna tankegods til prosessen enn det som allereie har skapt dei utfordringane vi har! Ein legg opp til ein parallell prosess hausten 2012, der scenarioa dannar bakteppet for val av struktur og funksjonsfordeling.

15 Figur 4: Løysingsmodellar og scenario 15