Barnehagen i et internasjonalt perspektiv

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Barnehagen i et internasjonalt perspektiv"

Transkript

1 Temanotat 2007/01 Landsmøtet 2006

2 Temanotat 2007/01 Utarbeidet i avdeling for utredning ved Einar Juell Avdeling for utredning er en avdeling i Utdanningsforbundets sekretariat. Arbeidet i avdeling for utredning er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før de offentliggjøres. Utgiver: Utdanningsforbundet, Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo

3 Innhold Innledning...4 Starting Strong II...6 Økt satsing på kvalitet?...6 Konklusjoner og politiske observasjoner i Starting Strong II...7 Sosial kontekst...7 Læring...8 Styring av barnehagesektoren...8 Rammeplaner og læreplaner...8 Offentlig finansiering...8 Fattigdom og ekskludering...9 Foreldreengasjement...9 Arbeidsvilkår...9 Autonomi Demokratibygging Oppsummering Strong Foundations UNESCOs prinsipper Kunnskapsbasert politikkutforming Konklusjoner i Strong foundations Samarbeid Nye strukturer Oppsummering Utfordringer for Utdanningsforbundet Litteratur

4 Innledning Barnehagens betydning, oppdrag og mandat har i løpet av de seneste årene fått en langt større oppmerksomhet, nasjonalt og internasjonalt. Politisk og faglig har begrepet livslang læring - i betydningen fra vugge til grav i økende grad blitt en innarbeidet del av utdanningspolitikken. Dette temanotatet tar utgangspunkt i OECDs og UNESCOs arbeid på barnehageområdet, og ser på noen internasjonale trender innenfor barnehagepolitikken. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) lanserte prosjektet Making Lifelong Learning a Reality for All i Dette var bakgrunnen for organisasjonens tematiske gransking av barnehagesektoren i tolv industrialiserte medlemsland, blant annet Norge. På bakgrunn av nasjonale kartleggingsrapporter som ble utarbeidet i samarbeid mellom nasjonale myndigheter og OECD, ble forskningsrapporten Starting Strong publisert i 2001 (Utdanningsforbundet: 2002). Senere har dette arbeidet blitt utvidet med ytterligere åtte land. OECD publiserte rapporten Starting Strong II høsten 2006 (Utdanningsforbundet: 2006). Samtidig har også UNESCO, FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon, utgitt Global Monitoring Report: Strong foundations. Rapporten dekker kjerneområder og statistikk knyttet til barn i barnehagealderen. Strong foundations er en del av arbeidet med Education for All (EFA) Utdanning for alle, i sammenheng med FNs tusenårsmål (Utdanningsforbundet: 2004). Rapportene fra OECD og UNESCO kom begge i slutten av Også EU har systematisk begynt å rette oppmerksomhet mot førskole/barnehage. I meldingen fra EU-kommisjonen om effektivitet og likeverd fra høsten 2006 framheves at førskole/barnehage gir de beste resultater med hensyn til skoleresultater og sosial tilpasning. Medlemsstatene oppfordres til å investere mer i førskole/barnehage som et effektivt middel til å etablere grunnlaget for videre læring, forebygge frafall i skolen og fremme like muligheter til skoleresultater. Samlet sett er det utviklet et nært samarbeid mellom OECD, UNESCO og EU knyttet til suksesskriterier for kunnskapsbasert politikkutforming. OECD bruker betegnelsen Early Childhood Education and Care (ECEC) som begrep i sine utredninger om småbarnsalderen og barnehagen som samfunnsinstitusjon, mens UNESCO bruker Early Childhood Care and Education (ECCE). Education International (EI), vår internasjonale paraplyorganisasjon, hvor spesielt Utdanningsforbundet har bidratt til å sette barnehagen på det politiske kartet, bruker betegnelsen Early Childhood Education (ECE) som samlebetegnelse for feltet. EI vedtok en resolusjon om barnehagen knyttet til FNs barnekonvensjon i Dette har lagt grunnlaget for politiske strategier og et europeisk policydokument vedtatt i Early Childhood Education vil være tema på EIs verdenskongress i Berlin sommeren Fagforeningene skal vedta retningslinjer for å nå målene om en framtidsrettet barnehagepolitikk. Internasjonalt brukes betegnelser som kindergartens, pre-schools, centre based institutions, early years services og école maternelle for institusjoner som arbeider med de minste barna i samfunnet. I dette temanotatet brukes fellesbetegnelsen barnehager. En av hovedgrunnene til at OECD har stor og økende interesse for førskole/barnehage er altså at investeringer i førskole/barnehage gir høy avkastning. Dette er det området hvor 4

5 investeringer i utdanning på lang sikt kaster mest av seg, i den forstand at det er her en legger et vesentlig grunnlag for senere prestasjoner i utdanning og bedret sosial tilpasningsevne. Forskning viser at læringskapasiteten er svært stor de første årene av barnas liv. Aukrust (2005) viser at barn som tidlig får tilstrekkelig stimulering og støtte til å utvikle sitt talespråk, enten hjemme eller i barnehagen, vil påbegynne læringsforløp som understøtter og forsterker læring senere i skoleløpet. Tidlig språkstimulering er spesielt viktig i forhold til barn fra språklige minoriteter. OECD (2001) understreker behovet for et likeverdig partnerskap mellom barnehage og skole, og dette samarbeidet må forholde seg til individets forutsetninger, uansett økonomisk, sosial og kulturell bakgrunn. OECD (2004) viser at barn som har gått i barnehagen har et fortrinn i forhold til andre barn, og de positive resultatene gjelder også når man justerer for sosioøkonomiske faktorer. I dette temanotatet redegjør vi for og oppsummerer hovedelementene i de to sammenliknende rapportene Starting Strong II og Strong Foundations. Kan så disse rapportene bidra til å styrke grunnlaget for Utdanningsforbundets barnehagepolitikk, både når det gjelder betydningen av barnehagen som del av utdanningssystemet og vårt krav om økt pedagogtetthet. Det er nødvendig å øke Utdanningsforbundets bevissthet og oppmerksomhet om hvordan nasjonal utdanningspolitikk blir påvirket av internasjonale forhold. Kunnskap om og analyser av samspillet mellom nasjonal og internasjonal politikk må blant annet brukes til å initiere utdanningspolitiske debatter. Det internasjonale perspektivet må også innarbeides i skoleringen innen organisasjonens kjerneområder; lønns- og arbeidsvilkår og utdanningspolitikk. Det internasjonale perspektivet må utvikles og implementeres i forbundets informasjonsstrategi og i det praktiske solidaritetsarbeidet med våre samarbeidsland. Satsingen på Utdanning for alle (EFA) står overfor spesielle utfordringer, ikke minst knyttet til utviklingslandene og utvalgte regioner. Problemene strekker seg lang utover utdanningspolitikken. Ikke minst av den grunn er det derfor viktig å utvikle en helhetlig utdanningspolitikk som integrerende tilnærmingsmåte. I hvilken grad kan Utdanningsforbundet posisjonere Early Childhood Education som strategi for å nå EFA? Disse spørsmålene vil vi komme tilbake til i siste kapittel. Men først vil vi se nærmere på innholdet i de to rapportene som omtales. 5

6 Starting Strong II I dette kapitlet presenterer vi hovedlinjene i rapporten Starting Strong II. Det var ingen tilfeldighet at rapporten ble presentert på en konferanse høsten 2006 akkurat i den italienske byen Reggio Emilia. På mange områder bygger Starting Strong II på erfaringene knyttet til den pedagogiske filosofien fra Reggio Emilia. Reggio Emilia har lang tradisjon for å vektlegge barnehagens innhold og det pedagogiske grunnlaget for arbeidet med de minste barna i samfunnet. Et barn har hundre språk sa Loris Malaguzzi, ildsjelen bak Reggio Emilia-filosofien. Det handler om å bygge et barnehagemiljø som fremmer samarbeid og ser barna som den viktigste ressursen. Det utfordrer vårt syn på kunnskap og læring, og på barnehagen som en lærende organisasjon. Den svenske professoren Gunilla Dahlberg har i mange år utfordret gammelt tankegods i barnehagepedagogikken, og har arbeidet for å få etikk og politikk i barnehagen som samfunnsinstitusjon inn i samfunnsdebatten om barnehagens mandat, innhold og arbeidsmåter. Dahlberg og Moss (2005) kaller dette for lyssnandets pedagogik. Hvis vi er interessert i samfunns- og demokratispørsmål må vi begynne med den nye generasjonen. Det bygger på respekten for barna, pedagogene må være tilstede og delaktige. Pedagogene må være deltakere og dokumentere sitt arbeid, gjennom utforskende, kritiske og dialogiske prosesser. Fordi kunnskap bygges gjennom samhandlinger og refleksjon med omgivelsene. Læring skjer gjennom utforsking når alle menneskets sider er involvert. Dette fordrer totalt sett et åpent syn på mangfoldighet, pluralisme, ulikhet og nettverksbygging. Økt satsing på kvalitet? Alt i alt har OECD i Starting Strong II (2006) kartlagt barnehagepolitikken i 20 land. OECDs vurderinger er sentrale på samme måte som i Starting Strong fra Fokus i alle undersøkelsene knyttes til følgende områder: tilgjengelighet kvalitet personalets utdannelse pedagogisk innhold lovgivning finansiering vurdering og forskning Funnene knyttet til det de enkelte land har gjort som grunnlag for å lykkes, blir her drøftet og utlagt som politiske observasjoner. Hensikten er å kategorisere kjerneområder av spesiell interesse for barnehagefeltet, både internasjonalt, regionalt og lokalt. Rapporten viser at det er økende enighet på regjeringsnivå i OECD om at landene må investere mer i barnehagesektoren. Myndighetene i landene som er med i kartleggingen begynner å skjønne at kvalitet kun kan oppnås med kvalifiserte ansatte. Variasjonen mellom landene er naturligvis stor. OECD anbefaler at landene baserer de offentlige barnehage- 6

7 tilskuddene på å oppnå kvalitet, ikke bare full dekning. Da er det naturlig å diskutere barnehagens rolle og tilknytning til utdanningssystemet. Barnehagene i alle de nordiske landene er en integrert del av velferdssamfunnet. OECD trekker fram den nordiske modellen, den helhetlige pedagogikken og forståelsen av at barnehagene er institusjoner for alle barn. Samtidig er store deler av personalet høyskoleutdannet og har en status som kan sammenlignes med lærernes. Dette plasserer barnehagene i disse landene nokså nær utdanning og skole. Et spørsmål er hvordan barnehagen og skolen integreres i utdanningssystemet, og i hvilken grad barnehagene og skolene er i stand til å endre seg for å bli en møteplass som kan skape en ny og jevnbyrdig relasjon. Hvor langt hvert land skal gå når det gjelder integrering av systemene, kan baseres på en vurdering av om og hvordan barnehagene og skolene kan endre seg. Hvordan kan vi ivareta institusjonenes særpreg og kvalitet til barnas beste? Konklusjoner og politiske observasjoner i Starting Strong II I Starting Strong II peker OECD på ti hovedområder som vurderingsgrunnlag for de respektive barnehagemyndighetene og ulike eiere, offentlige og private. Til forskjell fra den første undersøkelsen er observasjonene ikke i like sterkt uttrykt som politiske anbefalinger. Områdene er: å ta hensyn til den sosiale sammenhengen for små barns utvikling å sette trivsel, tidlig utvikling og læring i sentrum for arbeidet med barnehagetilbudet, samtidig som barnets handlemåte og naturlige læringsstrategier respekteres å skape de styringsstrukturene som er nødvendige for systemansvar og kvalitetssikring å utarbeide vide retningslinjer og læringsstandarder for alle barnehagetilbud sammen med involverte aktører å basere offentlige tilskudd til barnehagedrift på at en skal oppnå pedagogiske mål av høy kvalitet å redusere fattigdom og ekskludering blant barn gjennom økonomiske, sosiale og arbeidsmarkedsrelaterte tiltak, og å øke ressursene til barn med ulike læringsbehov innenfor ordinære tilbud å oppmuntre familiene og samfunnet til å engasjere seg i tilbudet for små barn å forbedre arbeidsforholdene og yrkesutdanningen for arbeidstakere innenfor barnehagesektoren å fremme selvbestemmelse, finansiering og støtte i tilbudet til små barn å arbeide for et barnehagetilbud som fremmer helhetlig læring, deltakelse og demokrati. Sosial kontekst OECD er først og fremst opptatt av at det må tas hensyn til den sosiale sammenhengen relatert til små barns trivsel og utvikling. Organisasjonen peker på at forståelse for sosiale og økonomiske sammenhenger er grunnleggende i utviklingen av en barnehagepolitikk for kvalitet i barnehagetilbudet. Forhold som må tas i betraktning er sosial utjevning, velferd og 7

8 likestilling. Videre understrekes at det må arbeides for bedrede lønns- og arbeidsvilkår i barnehagesektoren. Aktiv foreldredeltakelse bør også trekkes fram. Læring OECD legger vekt på at trivsel, tidlig utvikling og læring må settes i sentrum for arbeidet med barnehagetilbudet, samtidig som barnets handlemåte og naturlige læringsstrategier respekteres. Rapporten viser til tre prinsipper som er hentet fra undersøkelsene i de enkelte land når det gjelder å støtte barns motivasjon for å lære: Fokus på barnets forutsetninger, inklusive respekt for barnets naturlige læringsstrategier (Norge, Sverige) Lytting, prosjektarbeid og dokumentasjon (Reggio Emilia) Foreldrenes involvering i barnas utvikling og læring. Styring av barnehagesektoren OECDs undersøkelser avdekker svak styring av sektoren. Det pekes på at det må etableres styringsstrukturer som er nødvendige for å sikre systemansvar og kvalitetssikring. Aktiv styring av barnehagesektoren fører stort sett til forbedringer i tilgjengelighet og kvalitet. For å oppnå effektiv styring er det nødvendig å etablere en sentral, politisk barnehagemyndighet av en viss størrelse, som understøttes av lovgivning og finansiering. Det er nødvendig med effektiv desentralisering og med overføring av styring og økonomiske midler til lokale myndigheter, samtidig som det sikres et nasjonalt grep om forskrifter, bemanning og sikring av kvalitet. Rammeplaner og læreplaner Starting Strong II drøfter sammenhengen mellom barnehage og skole. OECD fokuserer på rammeplaner for barnehagevirksomheten, og hevder at det må utarbeides vide retningslinjer og læringsstandarder for alle barnehagetilbud sammen med involverte aktører. Det understrekes at pedagogiske rammeplaner fremmer et mer likeverdig kvalitetsnivå i ulike aldersgrupper og tilbud. Rammeplaner veileder og støtter førskolelærere i deres praksis, letter kommunikasjonen med foreldre og sikrer pedagogisk kontinuitet mellom barnehage og skole. Pedagogiske rammeplaner er videre enn tradisjonelle læreplaner. De kan for eksempel definere den lovmessige statusen for barnehagetilbudet, de grunnleggende pedagogiske mål og orienteringer, og rammebetingelser inklusive standarder på tilbudet. OECDs undersøkelser kartlegger ulike tradisjoner i utformingen av ramme- og læreplaner, og påviser forskjellige retninger. Offentlig finansiering OECD er opptatt av kvalitet i barnehagetilbudet og at dette vil kreve økonomisk innsats. Myndighetene må basere offentlige tilskudd til barnehagedrift på at en skal oppnå pedagogiske mål av høy kvalitet. Da er det nødvendig å investere for å opprettholde en fungerende sektor med høy kvalitet og et tilgjengelig tilbud. I velfungerende systemer utvikler 8

9 myndighetene strategier for investeringer i infrastruktur basert på langsiktig planlegging og vedvarende kvalitetstiltak. Når det gjelder finansiering, sier OECD at dagens situasjon er skuffende. Organisasjonen mener at finansiering av plasser som ikke kan levere pedagogisk kvalitet virker svært korttenkt, og er i strid med hva vi vet fra forskning om antall barn per voksen, profesjonskvalifikasjoner og sosio-emosjonell utvikling hos små barn. Markedstilpasning av tilbudene er ikke løsningen fordi det ofte henger sammen med svakt statlig engasjement og bortfall av reguleringer. Svakt engasjement hos regjeringen fører til fragmentering og reduksjon i tilbudet, og i ulikheter i tilgjengelighet og utbytte av tilbudet. Fattigdom og ekskludering OECD peker på at det er viktig å redusere fattigdom og ekskludering blant barn gjennom økonomiske, sosiale og arbeidsmarkedsrelaterte tiltak, og å øke ressursene til barn med ulike læringsbehov innenfor ordinære tilbud. Det å inkludere disse barna i gode barnehagetilbud ser ut til å være den beste og mest effektive tilnærmingen, fordi ekskludering kan segregere og stigmatisere barn. Reggio Emilias metafor Et barn har hundre språk er derfor grunnleggende for mangfoldet og for kvaliteten i tilbud til barn fra andre språkgrupper enn majoriteten. Foreldreengasjement OECD mener at familier har en avgjørende rolle i oppdragelsen og utdanningen av sine barn, spesielt i alderen da ferdigheter utvikles og personligheten formes. Mange foreldre hindres pga. tidsnød, de kan undervurdere viktigheten av dette ansvaret, eller de vet ikke hvordan de best kan støtte barnas læring. Foreldreengasjement må bygge på foreldrenes unike interesse for og kunnskap om barna sine. Samfunnets involvering i barnehageområdet er av voksende betydning, ikke bare for å kunne komme med utvidede tilbud og henvisninger hvis det er nødvendig, men også som et rom for partnerskap og demokratisk deltakelse fra foreldrene. Arbeidsvilkår OECD har en klar mening om at myndighetene må forbedre arbeidsforholdene og yrkesutdanningen for arbeidstakere innenfor barnehagesektoren. Det pekes også på behovet for etterutdanning, tid til samarbeid og planlegging. Det er en sterk sammenheng mellom utdanning av og støtte til personalet inklusive gode lønns- og arbeidsvilkår og kvaliteten på barnehagetilbudet. OECD peker på svakheter knyttet til rekruttering og lavt lønnsnivå, særlig i barneomsorgstilbud. Det er få land som tar spørsmål om menn i barnehagen på alvor. Dette fører til en feminisering av arbeidskraften. Det pekes også på at etnisk mangfold fører til en økende forståelse for at arbeidsstyrken burde reflektere den etniske sammensetningen i nærmiljøet. 9

10 Autonomi OECD er opptatt av at det er viktig å sørge for autonomi, finansiering og støtte i tilbudet til små barn. Med en gang målene for barnehagevirksomheten er fastsatt, må hver barnehage få nødvendig finansiering og støtte for at målene skal nås. Førskolelærerne må få støtte gjennom koordinering på distriktsnivå, nettverk og veiledere, og gjennom en kultur preget av deltakende evaluering og forskning. Demokratibygging OECD er tydelige på at det må arbeides for et barnehagetilbud som fremmer helhetlig læring, deltakelse og demokrati. Det innebærer visjonen om barnhagen som en arena for livslang læring og som lærende organisasjon, der alle aktører, førskolelærere og familier jobber sammen for å fremme velferd, utvikling og læring hos små barn, basert på prinsippet om dialog og deltakelse. Ånden og artiklene i FNs konvensjon om barns rettigheter gir et felles verdigrunnlag for utvikling av barnehagetilbud i de fleste kulturer. Det er viktig at involverte myndigheter kan bli kraftfulle og innflytelsesrike stemmer for de yngste barnas rettigheter. Oppsummering Starting Strong II viser hvor stort spenn det er i de kulturelle forutsetningene for synet på barn og barndom i en institusjonalisert virkelighet. Kvalitet i barnehagetilbudet er ikke et entydig begrep. Alle landene får belyst sine sterke og svake sider i rapporten. Samlet sett er det et skille i tilbudet til barn under og over tre år i deltakerlandene. De nordiske landene har høy kvalitet på tilbudene, også for barn under tre år. Samtidig får vi god omtale når det gjelder synet på barn og barndom med egenverdi. Barnehagen er ikke bare en forberedelse til skolegang og voksenliv. Dette synet preger barnehagen slik at den ikke måler og bedømmer prestasjoner. De nordiske barnehagene kombinerer pedagogikk og omsorg og barn med særskilte behov integreres i virksomhetene. På nasjonalt nivå er de viktigste virkemidlene for en vellykket barnehagesektor knyttet til lovgivning og finansiering. Starting Strong har bidratt til å belyse samfunnets avgjørende ansvar for barn i barnehagealderen. Samtidig kan denne kunnskapen forsterke trykket på barnehagens muligheter og utfordringer i et demokratisk perspektiv. 10

11 Strong Foundations I dette kapitlet vil vi presentere noen hovedtrekk i UNESCO-rapporten som ble lagt fram høsten UNESCOs prinsipper UNESCOs barnehageavdeling Early Childhood and Family Education arbeider etter følgende prinsipper: Utdanning og omsorg starter ved fødselen. Begrepene livslang og livsvid læring innebærer at alle bør og skal ha rett til omsorg og utdanning på likeverdige vilkår. Dette er nedfelt i ulike internasjonale konvensjoner med bred tilslutning i alle land, selv om forståelse og praktisering på barnehageområdet varierer sterkt, både nasjonalt og internasjonalt. Utdanning, omsorg og utvikling skal være en integrerende faktor for arbeidet med barn, barndom og barnehage. UNESCOs småbarnspolitikk gjelder for barn i alderen fra 0 til 8 år. Barnehagen er et anliggende både for barna og deres familier. Kunnskapsbasert politikkutforming UNESCO koordinerer arbeidet med politikkutforming og tiltak som skal fremme en bærekraftig utvikling knyttet til handlingsplanen for Utdanning for alle (EFA), som ble vedtatt i Dakar i Det er i denne sammenhengen UNESCO-rapporten Strong foundations er forankret. EFA-arbeidet skal i første rekke vare fram mot 2015 og har følgende hovedmål: Utvide og forbedre førskoletilbud og omsorgen for små barn, spesielt de mest utsatte barna Sikre gratis, obligatorisk og god grunnutdanning for alle innen 2015, med spesiell vekt på jenter, barn som lever under vanskelige vilkår og barn fra etniske minoriteter Imøtekomme læringsbehovene hos unge og voksne ved å sikre alle tilgang til relevant opplæring og "life-skills"-programmer Heve alfabetiseringsnivået for voksne, spesielt kvinner, med 50 prosent innen 2015, og sikre lik tilgang for alle til grunn- og videregående utdanning Fjerne kjønnsforskjellene i grunn- og videregående utdanning innen Likestilling når det gjelder utdanning skal være oppnådd innen 2015, med spesiell vekt på jenters tilgang til grunnutdanning av god kvalitet Forbedre utdanningens kvalitet slik at alle kan oppnå anerkjente og målbare læringsresultater, spesielt når det gjelder lesing og skriving, matematikk og grunnleggende "life skills". UNESCO ser barnehagen som del av utdanningssystemet og støtter og tilrettelegger dermed arbeidet til organisasjoner og myndigheter som er ansvarlige for barneomsorgs- og barnehagepolitikk, offentlige som private. Dette gjøres ved å videreutvikle og tilby erfaringsog forskningsbasert kunnskap fra ulike medlemsland. Denne kunnskapen skal danne grunnlag 11

12 for og gi innsikt i hva som kjennetegner god kvalitet. Dette gjelder både kvalitet i institusjonene og utviklingen av politiske, administrative, økonomiske og juridiske virkemidler for barnehagesektoren. En vesentlig målsetting for dette arbeidet er å videreutvikle kunnskap, kvalitativt og kvantitativt. Ved å studere utviklingstrender i Sverige, New Zealand og Senegal, har man for eksempel undersøkt barnehagen som del av utdanningssystemet. Konklusjoner i Strong foundations Det er ingen overdrivelse å hevde at barnehagetilbudet varierer sterkt fra land til land. Det er langt fram til målene i programerklæringene for Utdanning for alle. Erfaringene til UNESCO kan langt på vei oppsummeres i konklusjonene fra OECD. Ulikhetene i UNESCOs medlemsland er bare uendelig mye større, og forutsetningene økonomisk og sosialt er vesensforskjellige. Oppsummert kan det pekes på følgende: Tiden før skolestart er avgjørende for barns muligheter til læring og utdanning. Tidlig innsats innenfor språk, ernæring og helse, er på sikt en svært lønnsom investering både for den enkelte og for samfunnet. Det er særlig barn fra marginaliserte grupper som har mest å tjene på gode tiltak - fattige, minoritetsspråklige og barn med lite utdanningsressurser hjemme. På tross av disse entydige funnene utnyttes barnehagealderen i liten grad til læringsfremmende tiltak. I de fleste land er det også slik at de barna som trenger tilbudet mest, er de som bruker det minst. Små barns trivsel og utvikling er svært følsom overfor underernæring, omsorgssvikt og mangel på stimulans. Dersom de grunnleggende behovene ikke blir dekket, får det ofte følger gjennom hele livsløpet. Tiltak i barnehagealderen med kvalitet kan redusere sosial ulikhet. Slike tiltak må kombinere ernæring, helse, omsorg og læring. De må bygge på tradisjonell og anerkjent praksis for barneomsorg, respektere barns språklige og kulturelle mangfold, og integrere barn med spesielle behov. De bør fremme barnas morsmål. Den samfunnsmessige gevinsten ved å tilby gode tiltak til barn som ikke får tilstrekkelig stimulans hjemme, er svært høy. Tiltakene forebygger nederlag på skolen, øker deltakelse i samfunns- og arbeidsliv, og reduserer sannsynligheten for å havne i en kriminell løpebane. UNESCO-rapporten viser at de familiene som har størst behov, er de som i minst grad har tilgang til gode tiltak før skolestart. Barnehagedekningen er tredoblet på verdensbasis siden 1970, men er fortsatt svært lav i utviklingsland. Rapporten viser at Norge ligger relativt bra an internasjonalt når det gjelder barnehagedekning for 3-5-åringer med 85 prosent dekning i 2003/2004. Norge ligger jevnt med Sverige (85 prosent), bak Danmark (92 prosent) og langt foran Finland (58 prosent). I over halvparten av landene som har rapportert, dominerer offentlig sektor barnehagetilbudet. Spesielt i arabiske land og Latin-Amerika er det vanlig med private tilbud. Norge tilhører en relativt liten gruppe land med en mellomløsning. 12

13 Samarbeid Både OECD og UNESCO ønsker å følge opp og analysere utviklingen i medlemslandene. Det legges vekt på at utviklingslandene skal kunne dra nytte av de mulighetene som globaliseringen gir innen utdanning. UNESCO spiller en sentral rolle i internasjonal utdanning og kan derfor bidra til større oppmerksomhet på barnehagefeltet. Organisasjonens arbeid skal bidra til å videreutvikle forskningsbasert kunnskap som grunnlag for politikkutforming. Gjennom økt forståelse for sammenhengen mellom finansiering og sektortilhørighet, vil en støtte opp om barnas og familienes behov og muligheter for å utvikle en helhetlig familie- og utdanningspolitikkpolitikk. I et globalt perspektiv skal dette arbeidet følges opp, som allerede nevnt, ved å undersøke forholdene i utvalgte medlemsland og publisere disse rapportene internasjonalt, etter mønster fra OECD. Videre vil det bli avholdt konferanser, kurs og workshops for å utdanne ansvarlige, politiske og administrative myndigheter og lærerutdannere i utvalgte medlemsland. Nye strukturer UNESCO vil restrukturere arbeidet med Early Childhood til også å inkludere området Education. Målsettingen er å arbeide bevisst og målrettet med jenters rettigheter og utdanning - og å rette blikket mot og ta vare på barn med spesielle behov. UNESCO vil samarbeide med myndigheter, forskere og eksperter i medlemslandene, samt forskningsinstitutter og partnere i FN-systemet. Lokale UNESCO-avdelinger vil få et særskilt ansvar med å implementere politikkutformingen. Samtidig skal organisasjonen videreutvikle sine forskningsbaserte studier og sin politiske informasjonsvirksomhet, for derved å bidra til kompetansebygging og nettverksspredning, regionalt og lokalt. Organisasjonen arbeider for et helhetlig syn på barn, barndom og barnehage. Barnehagen ses på som noe mer enn bare et skoleforberedende tiltak. Organisasjonen arbeider for å videreutvikle det politiske grunnlaget som ivaretar barna og familiene i et overordnet økonomisk og sosialt perspektiv. OECD har få konkrete planer om å videreføre sitt engasjement når det gjelder barnehagesektoren, men intensjonen er å etablere et uformelt nettverk for barnehagespørsmål. Utdanningskomiteen i OECD har nylig sluttet seg til dette, og Belgia har tatt ansvaret for at dette kommer i gang. Det er et sterkt ønske blant mange deltakerland om å fortsette utveksling av erfaringer og data. Begge organisasjonene erkjenner at Early Childhood Education fremmer prinsippene om livslang læring. Dette støtter opp om familienes utdanningsmessige og sosiale behov. I de fleste land vil omsorg og utdanning for små barn være i grenselandet mellom den private og offentlige sfære, med mye oppmerksomhet rundt den utfyllende rollen både familien og barnehagen har i små barns tidlige utvikling og læring. Oppsummering Et hovedbilde i Strong foundations er at det skjer en viss framgang, men at utviklingen går altfor sakte til å kunne nå de milepælene det var enighet om innenfor de seks konkrete EFA- 13

14 målene. Det er også spesielt vanskelig å innhente kunnskap om barns situasjon og livsbetingelser i mange konfliktområder. UNESCOs arbeid har som formål å sørge for at myndighetene holder sine løfter og forpliktelser overfor de minste barna i samfunnet. Kunnskap og handlingsplaner må inngå i landenes strategier for politikkutforming. Utvikling av nasjonal lovgivning er det viktigste virkemiddelet for å bevisstgjøre myndigheter om barns rettigheter i tråd med FNs barnekonvensjon. Utdanning og fattigdomsbekjempelse må utvikles i samarbeid med ulike grupper i sivilsamfunnet - inkludert lokalpolitikere, lærere, foreldre og barn. For at fattige land skal kunne gjennomføre sine nasjonale planer for å oppnå utdanning for alle, kreves det et internasjonalt og forpliktende samarbeid. For utdanningspolitikk handler om mer enn barnehagepedagogikk, omsorg og læring for småbarn. Dette handler om arbeidsmarkedet, sysselsetting og kvinners yrkesdeltakelse, likestilling mellom kjønnene, barn og fattigdom, og ikke minst helse og sosial velferd. 14

15 Utfordringer for Utdanningsforbundet I en verden der den kunnskapsbaserte økonomien spiller en stadig større rolle, er det viktigere enn noen gang å sikre at alle får tilgang på utdanning. Starting Strong II og Strong foundations utfordrer styresmakter og oss alle i synet på barn, barndom og læring. Den første sammenliknende rapporten fra OECD oppfordret til partnerskap med utdanningssystemet. Starting Strong II stiller spørsmål ved sammenhengen mellom undervisningen og utdanningen i skolen og innholdet i barnehagen. OECD er særlig opptatt av at det utvikles en barnehagepolitikk og etableres et helhetlig system for barn i alderen 0-6 år og at barnehagen ikke bare er skoleforberedende. Organisasjonen argumenterer sterkt for godt utdannede og godt lønnede ansatte, ikke bare for å styrke barns læring, men også for å bryte tradisjonen med at dette er passende yrke for ufaglærte kvinner. Arbeidet med Starting Strong i OECD-landene har bidratt til et forsterket fokus på barnehagesektoren og de minste barna. Dette arbeidet må intensiveres og følges opp. Utfordringene er ulike, men det handler om solidaritet med de minste barna i demokratiets interesse, for barns rett til deltakelse på egne og like vilkår. For at fattige land skal kunne gjennomføre nasjonale og lokale planer for å oppnå utdanning for alle, kreves det at de rike landene bidrar med koordinert og forutsigbar økonomisk støtte til disse planene. Mangelen på kunnskap er stor, men denne kunnskapen finnes. Utbygging av barnehagen i utdanningssystemet bidrar til sosial likhet, slik at alle som måtte ønske får bedre muligheter til sosial rettferdighet og utdanning. Tilgang på barnehageplasser er en utfordring i størstedelen av verden. OECDs arbeid med kvalitetsindikatorer er og har vært en viktig veiviser for barnehagesektoren, nasjonalt og internasjonalt. Utfordringene for deltakerlandene er som sagt store og forskjellige. I Norge har ingen aldersgrupper rett til gratis tilbud, og mange har fortsatt ikke barnehageplass. I Norge har vi heller ikke en lovfestet rett til barnehageplass som i Danmark og Sverige. Men barnehagene er en integrert del av velferdssamfunnet. De store utfordringene for Norge er knyttet til kvaliteten og innholdet i barnehagen og til rekrutteringen av flere førskolelærere. Andelen av pedagoger er langt under nivået i våre naboland. Det er lite langsiktig forskning i sektoren og den kristne formålsparagrafen er en utfordring for familier med annen religiøs bakgrunn. Det er en utfordring for Utdanningsforbundet å videreutvikle arbeidet med pedagogisk dokumentasjon for å tydeliggjøre barnehagens innhold og kvalitet. Slike prosesser er ikke lettvinte eller kortsiktige, de krever forpliktende engasjement, tid og støtte. Profesjonen må arbeide med rammeplanforståelse og implementering av rammeplaner som grunnlag for innholdet i barnehagen. Ulike metoder må være åpne for barnets initiativ, erfaringer og ståsted i et perspektiv av livslang læring og felles målrettethet. Barnehagene må utvikle vurderingskompetanse som en integrert del av det pedagogiske arbeidet i hverdagen. Hva som oppfattes som kvalitet må tydeliggjøres og konkretiseres, ellers er det vanskelig å vurdere virksomheten og kvaliteten. 15

16 Læreplaner bør ha oppmerksomhet på forutsetningene for demokrati og spesielle forhold knyttet til likestilling, likeverd, roller og kjønn i samfunnet. Visjonen knyttet til en sterk start anerkjenner og verdsetter respekt, tillit, mangfold, ulikhet og kritikk. Dette må følges opp politisk. En vesentlig utfordring er å implementere kunnskapsgrunnlaget og utarbeide kompetansestrategier. Utdanningsforbundet bør tydeliggjøre og dokumentere hva barnehagens særpreg er, og hva institusjonen skal være som en integrert del av utdanningen i skolen. Samtidig kan vi vektlegge barnehagen som et demokratisk prosjekt. Det at barnehagens læreplan fikk samme status som skolens læreplan i Sverige i 1998, ble betraktet som en garanti for likeverdet mellom institusjonene og dermed for alle barna. I et kontinuitetsperspektiv kunne det tenkes at skolen skulle bygge på barnehagens innhold. Samarbeid må initieres politisk og forankres "ovenfra og nedover som uttalt politikk, og som ønskede utviklingsområder både for barnehagene og skolene. Førskolelærere er fortsatt den viktigste garantisten for kvalitet. De grunnleggende forutsetningene for kvalitet er nært knyttet til personalets kompetanser, personaltetthet og antall barn i barnegruppene. Det pedagogiske lederskapet har stor betydning for en velfungerende barnehage, og foreldresamarbeidet er helt avgjørende. I en globalisert verden har samfunnet og barnehagen spesielle og viktige funksjoner knyttet til språk, kulturelt mangfold, likestilling og integrering. Barnehagens kvalitetsutvikling i et internasjonalt perspektiv involverer med andre ord alle berørte parter i virksomheten, og det er flere departementers ansvarsområder. Ifølge begge rapportene kjennetegnes gode tiltak i barnehagealderen ved at de kombinerer ernæring, helse, omsorg og læring. Dette bidrar til helhetlig utvikling, lærelyst og evne til samhandling med andre barn. Å se omsorg og oppdragelse, lek, hverdagsaktiviteter og læring i sammenheng, er et særtrekk i den nordiske barnehagetradisjonen som fraheves som de gode eksemplene. Utdanningsforbundet må vurdere hva som er aktuelt å bruke videre i samfunnsdebatten og i det politiske arbeidet overfor myndighetene sentralt. Stikkordene er samarbeid og koordinering. Utdanningsforbundet må vise vei og etablere dialogen om betydningen av Early Childhood Education i organisasjonens internasjonale arbeid. For Utdanningsforbundet innebærer arbeidet med ECE at vi skal være pådrivere i alle fora nasjonalt og internasjonalt som vi deltar i. Forbundet skal drive påvirkning i tråd med vår politikk og det handler om solidaritetsarbeid som setter Early Childhood Education på dagsorden i framtidige prosjekter, i samarbeid med de andre nordiske landene. Det er fastslått at barnehagen kan ha stor betydning for sosial utjevning. Det internasjonale arbeidet i OECD, UNESCO og EU har vært en premissleverandør for det norske arbeidet med å skrive inn barnehagen som en del utdanningssystemet, slik det er dokumentert i St. meld. nr. 16 ( )...og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring. I denne sammenhengen kan spørsmålet være hvordan Utdanningsforbundet bør bidra til å utvikle faglige og profesjonsrettede møteplasser, der man diskuterer demokratisk oppdragelse og deltakelse i tråd med visjonen om et samfunn med mindre klasseskiller, bekjempelse av fattigdom og et utdanningssystem som skal svare for disse utfordringene. Spørsmålet er langt på vei hvordan Early Childhood Education kan brukes som strategi for å bedre situasjonen for svake og marginaliserte samfunnsgrupper i et forsterket politisk samarbeid, og i dialogene mellom barnehage og skole. Dette innebærer å utarbeide prinsipper, retningslinjer og tiltak for barnehagens utdanningsbidrag, internasjonalt og nasjonalt. 16

17 Å utvikle en vellykket strategi for å nå politiske mål krever refleksjon og tålmodighet. Det er ikke nok å utarbeide rapporter eller å vedta resolusjoner i politiske fora. Resolusjoner må implementeres i praktisk arbeid. 17

18 Litteratur Aukrust, G. V. (2005): Tidlig språkstimulering og livslang læring en kunnskapsoversikt. UFD: Oslo Dahlberg, G., and Moss, P., (2005): Ethics and politics in early childhood education. Oxfordshire: Routledge Falmer. EU-Kommisjonen (2006): Meddelelse fra Kommisjonen til Rådet og Europa-Parlamentet. Effektivitet og lige muligheder for alle i de europæiske uddannelsessystemer, 8. september 2006 Organisation for Economic Co-operation and Development (1999) OECD Country Note: Early Childhood Education and Care. Policy in Norway. Paris. OECD (2001): Starting strong. Early Childhood Education and Care. Paris. Organisation for Economic Co-operation and Development (2004): Learning for Tomorrow's World. OECD: Paris. OECD (2006): Equity in Education. Thematic Review. Country Note Norway OECD (2006): Starting Strong II Early Childhood Education and Care. Paris UNESCO (2006): Strong foundations. Early childhood care and education. Paris. Utdanningsforbundet (2002): Barnehagen en del av utdanningssystemet? Utredning nr. 3. Oslo. Utdanningsforbundet (2004): FNs tusenårsmål og Education For All (EFA). Faktaark nr. 4. Oslo Utdanningsforbundet (2006): Starting Strong om OECDs barnehagesatsing. Faktaark nr. 11. Oslo. Andre kilder: Kunnskapsdepartementet.no 18

19 Landsmøtet Hausmannsgate 17, Oslo Telefon Faks utdanningsforbundet.no

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Vedtatt av Sentralstyret mars 2016 Mål for Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Utdanningsforbundet skal aktivt bruke

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen 1 FUBs kvalitetsdokument Kvalitet i barnehagen Innledning Barna er det viktigste vi har. Foreldrene er barnas viktigste ressurs og den viktigste samarbeidspartneren for barnehagen. Foreldrenes innflytelse

Detaljer

VERDIPLAN FOR SIO BARNEHAGE

VERDIPLAN FOR SIO BARNEHAGE VERDIPLAN VERDIPLAN FOR SIO BARNEHAGE SiO Barnehage tar vare på barndommens magi SiO Barnehage er til for deg som forelder og student Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) er en velferdsorganisasjon

Detaljer

Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa

Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa Bakgrunn I mai 2011 inviterte (EMC) aktive miljøer 1 innen musikkutdanning for å drøfte implementeringen av UNESCOs Seoul Agenda, Goals for the Development

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september

Detaljer

Framtidens barnehage Meld.St.24 (2012-2013) http://www.youtube.com/watch?v=0gaa54iy0 Mc

Framtidens barnehage Meld.St.24 (2012-2013) http://www.youtube.com/watch?v=0gaa54iy0 Mc Framtidens barnehage Meld.St.24 (2012-2013) http://www.youtube.com/watch?v=0gaa54iy0 Mc Den gode barnehage Ved siden av hjemmet er barnehagen vår tids viktigste barndomsarena. Barnehagen skal bidra til

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING

TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING Innledning Formålet med dette dokumentet er å gi en oversikt over hovedkonklusjonene og anbefalingene fra

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/4664-1 Arkiv: 434 A1 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I BARNEHAGEN ST.MELD 41 (2008-2009)

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/4664-1 Arkiv: 434 A1 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I BARNEHAGEN ST.MELD 41 (2008-2009) Saksfremlegg Saksnr.: 09/4664-1 Arkiv: 434 A1 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I BARNEHAGEN ST.MELD 41 (2008-2009) Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Hvert barn er unikt! FORELDREUTGAVE K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Rammeplan for barnehager

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

Kartlegging i barnehagen. Utdanningsforbundets styrerkonferanse Stavanger 23. 11. 2011 Monika Röthle

Kartlegging i barnehagen. Utdanningsforbundets styrerkonferanse Stavanger 23. 11. 2011 Monika Röthle Kartlegging i barnehagen Utdanningsforbundets styrerkonferanse Stavanger 23. 11. 2011 Monika Röthle Terminologi Observasjon - tilfeldig /usystematisk observasjon (åpen) - systematisk observasjon (ut fra

Detaljer

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklig barn hvem er det? Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011

Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011 Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011 1 Om tilstandsrapporten Ikke lovpålagt, men nødvendig for å få faktakunnskap og for å utvikle sektoren på en god måte. Innhold er drøftet med styrere

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet

Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet Kunnskapsdepartmentet postmottak@kd.dep.no Vår dato: 29.09.2010 Vår ref.: KA-7310 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Kjersti Ø. Tveit Høringssvar til Kunnskapsdepartementet: Mangfold og mestring. Flerspråklige

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Fører til grad: Master

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Barnehageåret 2012-2013 Velkommen til Gamlegrendåsen barnehage 2012-2013. Dette barnehageåret fokuserer vi på omsorg, leik, læring og danning i perioder gjennom året. Vi

Detaljer

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Detaljer

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Barnehagen - en del av utdanningsløpet Barnehager tilbyr barn under skolepliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø

Detaljer

ÅRSPLAN 2015/2016 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2015/2016 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2015/2016 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim tlf: 73 93 19 38 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage drives

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING Likestillingskofferten for barnehager PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 1 Likestillingskofferten for barnehager INNHOLDSFORTEGNELSE: Bakgrunn side 5 Nasjonale og regionale styringsdokumenter side 7 Hvordan

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST

IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST 2 SKOLEBIBLIOTEKETS ROLLE I UTDANNING OG LÆRING FOR ALLE IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST Skolebiblioteket formidler informasjon og tanker som er avgjørende for å

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Barnehagen som del av utdanningssystemet hva betyr det? Lisbet Rugtvedt Stavanger 22.11.10

Barnehagen som del av utdanningssystemet hva betyr det? Lisbet Rugtvedt Stavanger 22.11.10 Barnehagen som del av utdanningssystemet hva betyr det? Lisbet Rugtvedt Stavanger 22.11.10 Barnehagen første trinn i livslang læring Tar vare på den norske barnehagetradisjonen: helhetlig syn på lek, omsorg

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Sak 10. Profesjonsetisk råd

Sak 10. Profesjonsetisk råd Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Vedtakssak til politisk utvalg

Vedtakssak til politisk utvalg Vedtakssak til politisk utvalg Saksnummer: 09/1217 Saksbehandler: Bente Ingjerd Nilsen Organ: Oppvekstutvalget 15.04.2009 Oppvekstutvalget 03.06.2009 Oppvekstutvalget 25.11.2009 Oppvekstutvalget 21.04.2010

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Kompetanse for fremtidens barnehage

Kompetanse for fremtidens barnehage Skole- og barnehageetaten Sandefjordsbarnehagene Kompetanse for fremtidens barnehage Kompetanseplan for Sandefjordsbarnehagene Kommunale og private barnehager 2015-2020 1 2 Innholdsfortegnelse Innledning...5

Detaljer

Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen?

Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Utlysingstekst for nye studentar: Barnevernsakademiet 1935 «En kvinnelig utdanning på hjemmets grunn» Ved denne praktiske og pedagogiske

Detaljer

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren OM UTDANNINGSFORBUNDET landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren Det er mye som skal læres før skolen forlates Det er mye en femteklassing skal lære... Det er mye en treåring skal lære Vi er

Detaljer

Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave

Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave Inge Eidsvåg Lov om barnehager av 17.juni 2005 nr.64

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Små barns lek og vennskapsrelasjoner i barnehagen. Toddlerkonferansen 2013 Bergen,31.oktober Anne Greve

Små barns lek og vennskapsrelasjoner i barnehagen. Toddlerkonferansen 2013 Bergen,31.oktober Anne Greve Små barns lek og vennskapsrelasjoner i barnehagen Toddlerkonferansen 2013 Bergen,31.oktober Anne Greve Vennskap mellom små barn Hvordan kjenne igjen vennskap hos aldersgruppen? Kan vi som voksne være med

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage

Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage Innholdsfortegnelse 1. Overordnede kommunale mål... 2 2. Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 3. Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål... 6

Detaljer

Skole- og oppvekstutvalget gir sin tilslutning til departementets høringsnotat med disse endringer.

Skole- og oppvekstutvalget gir sin tilslutning til departementets høringsnotat med disse endringer. Nesodden kommune Rådmannen Saksfremlegg Dato: 3.januar 2005 Arkivkode: Al &00 Jnr.: 04/03008-2 Utvalg Møtedato Saksnr. Skole- og oppvekstutvalget 11.01.05 003/05 Høringsuttalelse til ny barnehagelov SAKEN

Detaljer

Overordnet kompetanseplan for Vennesla-barnehagene

Overordnet kompetanseplan for Vennesla-barnehagene 2015-2016 Overordnet kompetanseplan for Vennesla-barnehagene Den som slutter å bli bedre slutter å være bra Vennesla kommune Kompetanseplan for Vennesla-barnehagene 2015-2016 1 Nasjonal strategi: Kompetanse

Detaljer

Formål Verdigrunnlag og kvalitetsforståelse Lokal kvalitetsutvikling Hvordan skal vi få det til? Mer om delprosjektene Diskusjon

Formål Verdigrunnlag og kvalitetsforståelse Lokal kvalitetsutvikling Hvordan skal vi få det til? Mer om delprosjektene Diskusjon Formål Verdigrunnlag og kvalitetsforståelse Lokal kvalitetsutvikling Hvordan skal vi få det til? Mer om delprosjektene Diskusjon Formål Formålet med systemet er å følge med på kvaliteten i barnehagesektoren

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid.

Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid. Årsplan for Einerhaugen Barnehage SA! Denne årsplanen ligger til grunn for vårt arbeid i barnehagen. Årsplanen er ment å være et arbeidsredskap for personalet samtidig som den skal si noe om hvilke tanker

Detaljer

Den gode barnehagen er en likestilt barnehage

Den gode barnehagen er en likestilt barnehage Handlingsplan Den gode barnehagen er en likestilt barnehage Handlingsplan for likestilling i barnehagene 2004 2007 Forord Jeg er glad for å kunne presentere Handlingsplanen for likestilling i barnehagen

Detaljer

Barnehagens samfunnsmandat vår etiske fordring DANNING OG OPPDRAGELSE

Barnehagens samfunnsmandat vår etiske fordring DANNING OG OPPDRAGELSE Barnehagens samfunnsmandat vår etiske fordring DANNING OG OPPDRAGELSE HVORFOR DANNING OG OPPDRAGELSE? 1. Utfordringene som følger av forvirringen rundt dannings- og oppdragelsesbegrepet 2. Problemer som

Detaljer

rerutdanningens utfordringer som forskningsbasert profesjonsutdanning

rerutdanningens utfordringer som forskningsbasert profesjonsutdanning Førskolelærerutdanningens rerutdanningens utfordringer som forskningsbasert profesjonsutdanning v/solveig Østrem NOKUTs midtveiskonferanse for evaluering av førskolelærerutdanningen Kautokeino 25. januar

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Kompetanse i barnehagen

Kompetanse i barnehagen Kompetanse i barnehagen Strategisk plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren for Lyngen kommune 2014-2017 INNHOLD INNHOLD... 2 Forord... 3 Innledning... 4 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune...

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere 9. desember 2014 Anne Kirsti Welde Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Barnehagens samfunnsmandat vårt profesjonelle ansvar INDIVIDVURDERING KARTLEGGING KVALITET

Barnehagens samfunnsmandat vårt profesjonelle ansvar INDIVIDVURDERING KARTLEGGING KVALITET Barnehagens samfunnsmandat vårt profesjonelle ansvar INDIVIDVURDERING KARTLEGGING KVALITET SÅ ILLE KAN DET ALTSÅ BLI «Byrådet er av den oppfatning at barnehageloven og rammeplan for barnehagen begrenser

Detaljer

KOMPETANSEPLAN FOR SNEHVIT FAMILIEBARNEHAGE

KOMPETANSEPLAN FOR SNEHVIT FAMILIEBARNEHAGE KOMPETANSEPLAN FOR SNEHVIT FAMILIEBARNEHAGE 2014-2017 INNLEDNING Kompetanseplanen er laget for Snehvit familiebarnehage. Hva sier «Rammeplanen for barnehager» om kompetanse? «Som pedagogisk samfunnsinstitusjon

Detaljer

Læring i alt for alle

Læring i alt for alle ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2014 Tiurkroken barnehage Læring Visjon: i alt for alle Læring i alt for alle 1 Vår pedagogiske profil: «Læring i alt for alle» Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig

Detaljer

Blåbærskogen barnehage

Blåbærskogen barnehage Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I EIGERSUND KOMMUNES BARNEHAGER

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I EIGERSUND KOMMUNES BARNEHAGER PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I EIGERSUND KOMMUNES BARNEHAGER 2012 2016 Vedtatt plan pr 23.11.2012 ved Irene Skadberg, Margrethe Seim og Steinar Støle INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... side 3 STATUS I EIGERSUND

Detaljer

Verdens fineste stilling er ledig! - Vi har en jobb å gjøre. Hvem skal gjøre hva? Rekrutteringskonferanse i Østfold, 9. april 2014

Verdens fineste stilling er ledig! - Vi har en jobb å gjøre. Hvem skal gjøre hva? Rekrutteringskonferanse i Østfold, 9. april 2014 Verdens fineste stilling er ledig! - Vi har en jobb å gjøre. Hvem skal gjøre hva? Rekrutteringskonferanse i Østfold, 9. april 2014 Stortinget Utdanningsdirektoratet opererer langs to akser 2 Sektoraksen

Detaljer

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE Oslo kommune Bydelsnavn Barnehagens navn LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 POST@lofthusbarnehage.no 951 94 267 Årsplan 2014 2 Innhold Innledning... 4 Om barnehagen...

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Likestillingsplan for barnehagene i Hallingdal. Gjeldende fra 01.08.15

Likestillingsplan for barnehagene i Hallingdal. Gjeldende fra 01.08.15 Likestillingsplan for barnehagene i Hallingdal Gjeldende fra 01.08.15 Innhold Innledning... 1 Bakgrunn... 2 Visjon... 2 Hovedmål... 2 Mål og tiltak... 3 Oppfølging av planen... 4 Aktuell litteraturliste...

Detaljer

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Utvikling av barnehagen som lærende organisasjon og arena for kompetanseheving for ansatte og studenter Bakgrunn Utdanningsdirektoratet ønsker å igangsette et pilotprosjekt

Detaljer

Åpne barnehager krav til styrer, pedagogisk leder og bemanning Line Gabrielsen Brovold, rådgiver i Juridisk avdeling 2, Utdanningsdirektoratet

Åpne barnehager krav til styrer, pedagogisk leder og bemanning Line Gabrielsen Brovold, rådgiver i Juridisk avdeling 2, Utdanningsdirektoratet Åpne barnehager krav til styrer, pedagogisk leder og bemanning Line Gabrielsen Brovold, rådgiver i Juridisk avdeling 2, Utdanningsdirektoratet Fylkesmannen i Oslo og Akershus sin samling for barnehagemyndigheten

Detaljer

Furuhuset Smart barnehage

Furuhuset Smart barnehage Oslo kommune Bydel Alna Furuhuset Smart barnehage Furuhuset Smart barnehage sisselirene.wang@bal.oslo.kommune.no Telefon: 48125499 Webside på kommunens portal: https://www.oslo.kommune.no/barnehage/alle-barnehager-ioslo/alna-apen-barnehage-avdeling-lindeberg/

Detaljer

GLØD. - Et nasjonalt prosjekt. Skole- og barnehagenettverk 13.03.13

GLØD. - Et nasjonalt prosjekt. Skole- og barnehagenettverk 13.03.13 GLØD - Et nasjonalt prosjekt Bakgrunn Mål om full barnehagedekning førte til stor vekst i utbygging av barnehageplasser Innføring av rett til barnehageplass i 2009 Hva med kvalitet og kompetanse i barnehagen?

Detaljer

Overgang fra skole til arbeidsliv Nøkkelaspekter og anbefalinger til myndighetene

Overgang fra skole til arbeidsliv Nøkkelaspekter og anbefalinger til myndighetene Overgang fra skole til arbeidsliv Nøkkelaspekter og anbefalinger til myndighetene I slutten av 1999 startet European Agency et stort prosjekt for å kartlegge prosessen ved overgangen fra skole til arbeidsliv

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Randaberg kommune 2011-2015. Kvalitet i barnehagen

Randaberg kommune 2011-2015. Kvalitet i barnehagen Randaberg kommune KVALITETSPLAN BARNEHAGE 2011-2015 KVALITETSPLAN 2011-2015 Kvalitet i barnehagen Randaberg kommune Randaberg kommune KVALITETSPLAN BARNEHAGE 2011-2015 SIDE 2 Innhold Innledning 4 Språkmiljø

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Oppsummering fra gruppearbeidene FUBs foreldrekonferansen 25. 26. november 2011

Oppsummering fra gruppearbeidene FUBs foreldrekonferansen 25. 26. november 2011 Oppsummering fra gruppearbeidene FUBs foreldrekonferansen 25. 26. november 2011 Til gruppediskusjonene: Jf. kunnskapsministerens innlegg tidligere i dag, skal det legges fram en Stortingsmelding om framtidens

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

Fronte fremtiden for voksnes læring Strategiplan Voksenopplæringsforbundet 2009 2012

Fronte fremtiden for voksnes læring Strategiplan Voksenopplæringsforbundet 2009 2012 Fronte fremtiden for voksnes læring Strategiplan Voksenopplæringsforbundet 2009 2012 VOFO er VOFO (Voksenopplæringsforbundet) er studieforbundenes interesseorganisasjon i Norge, og har 19 studieforbund

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Fra Stockholm til Svalbard Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Åpningsseminar Norsk Genressurssenter Hamar 28.11.2006 Per Harald Grue Opptakten 1960-70årene Økende bekymring for

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelse Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelsen inneholder en oversikt over hva som er målet med prosjektet, og hvordan en har tenkt å nå målet. Dette er et toårig prosjekt

Detaljer

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR

Detaljer