Varige konstruksjonar Teknologidagane 7. oktober 2014 Levetid av sprøytebetong, førebels resultater
|
|
- Markus Andersson
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Levetid av sprøytebetong, førebels resultater Per Hagelia Tunnel og betongseksjonen TMT Vegdirektoratet
2 Varige konstruksjonar - hovudmål «Programmets hovedmål er å legge til rette for at riktige materialer og produkter benyttes på riktig måte i Statens vegvesen sine konstruksjoner. Formålet er å oppnå ønsket kvalitet, forutsigbart vedlikehold og definert levetid for ulike konstruksjonsløsninger, i første rekke for bruer og tunneler».
3 Dette foredraget: Delprosjektet «TT5 Sprøytebetong» (målsetting, problemstillingar) Oppsummering av tidlegare prosjekt/erfaringar Gjennomgang av arbeid i Arbeid i 2015 Also early age Long term process Water Debris Fallout of strong concrete slabs. Focused or widespread weakening. Deteriorations along cracks and Deterioration by through solution adhesion zone (or within rock) process leading to thinning by spalling and debris formation
4 Varige konstruksjonar Tilstandsutvikling tunnelar: «TT5 Sprøytebetong» og «TT3 Miljøbelastningar i vegtunnelar» henger nøye saman: Tekniske installasjonar (TT6) Boltar (TT1/TT2) Miljøbelastningar (TT3) Membranar (TT4) Sprøytebetong (TT5)
5 TT5 Sprøytebetong vekt på bergsikring Forutsetningar: Hjelp frå regionane. Samarbeid med TT3 Miljøbelastninger Aktivitetar i 2014: - Oppsummering tidlegere arbeid om bestandighet av sprøytebetong (rapport under arbeid) - Overflatisk status på dei ca. 50 tunnelane som ble undersøkt i prosjektet «Riktig bruk av sprøytebetong » (Brev til regionane i november) - Undersøkingar av 7 tunnelar :Kontrakt med Mannvit, Island Vekt på sprøytebetong som bergsikring, men også screening av brannsikring Rapport vinteren Tilknytta to masterstudentar (Jon Gulland, Region Øst; Arnhild Fjose, Region Vest) nyleg starta opp (veil. Mette Geiker NTNU, medveil. Per Hagelia,. Rettleing i tunnelar, hjelp lab. og program: Ferdig 2015 Aktivitetar 2015: - Supplerande undersøkingar (jan-mars ca.) - Testfelt Oslofjorden: 5 års resultat sprøytebetongtilstand/lab (våren 2015).Full testing av betong, - Rapportering, inklusive samanstilling av hovudresultat i sluttrapport
6 TT3 Miljøbelastningar i vegtunnelar Forutsetningar: Samarbeid med impliserte personer i TT1, TT5 og TT6, samt koordinering med aktivitetar i etatsprogrammet NORWAT (vaskevatn tunnelar m.m.) Hovudmål: - Karakterisering av alle viktige miljølaster i vegtunnelar (grunnvatn, partiklar, luftkvalitet, tunnelvask) - Effektar på betong og materialar brukt i tekniske installasjonar : - Tre tunnelar undersøkt i 2011 (i forprosjektet til VK) mht miljøbelastningar, saman med andre utvalde tunnelar. Går inn i grunnlag for sluttrapport. - Innsamling av støvprøver (o.l.) frå kabelbruer, vifter etc. - Testfeltet for sprøytebetong i Oslofjordtunnelen (etablert 2010) og boltar (etablert 2012) blir følgd opp med litt supplerande vasskjemi, anna prøvetaking (utfellingar, biofilm m.m.). Eit besøk hittil i år, ønsker å samle inn vatn for analyse seinare i haust - Effektar av biofilm på betong. Samarbeid medchalmers, Gøteborg, om PhD om biofilmar og effekt på sprøytebetong (mikrobiologi, DNA, etc Oslofjordtunnelen, samt Frøyatunnelen. Vedtatt i august Kjem i gang i 2015 (Veil. Brit-Marie Wilen, Frank Persson og Per Hagelia) 2015: - Supplerande undersøkingar (jan-mars) - Testfelt Oslofjorden: 5 års resultat (TT5/TT3). Vatn, utfellingar - Rapportar
7 International Tunnelling and Underground Space Association (ITA): Bestandighetsundersøkingar av sprøytebetong krev følgjande dokumentasjon: Fullstendig informasjon om miljøpåkjenningar (vasskjemi, bergmasseforhold, trafikk, etc.) Alle nødvendig materialdata for å bestemme exposure resistance capacity (avh. av betongresept, sprøytebetongtykkelse, styrke, etc.) Eksponeringstid: Om nødvendig, skilje mellom ulike lokale nedbrytingsprosessar (tida som spr. bet. er påverka av ei definert miljølast: f.eks. sulfatangrep, kloridinntrenging, fryse/tine syklar) Balanse mellom kvalitetskrav og design (samanlikning av forventa levetid og spesifikasjon/utførelse) Venta levetider (eksempelvis): - Bergsikring; år - Midlertidige konstruksjonar 5 år
8 Sprøytebetong som bergsikring i tunnelar: Svært mange variablar påverkar levetida Vegsalt; nedre delar Fordamping i tunnelrommet; vatn kan bli meir aggressivt
9 Trekk i tunnel fører til at vatnet blir meir aggressivt XA Mg (mg/l) XA2 Fordamping XS2 to XS3 Seawater mixing 1000 XA Cl - (mg/l)
10 Trekk i tunnel fører til at vatnet blir meir aggressivt SO4 2- (mg/l) Opphavleg salinititet Seawater - freshwater mixing line XA3 Sjøvatn Sulfate reduction Fordamping XA2 XS2 to XS Miksinglinje XA1 av sjøvatn og ferskvatn Cl - (mg/l) Saliniten kan auke 10x p.g.a. fordamping i tunnelrommet!
11 Innverknad av vatn/hydrogeologi på sprøytebetong som bergsikring Surface Mn-Fe + Ca Ytre påverknad av undersjøisk angrep aukar med sjødjupet (hydraulisk gradient) Flekkerøytunnelen pr.1996 (betongalder 8 år) 100 % Depth beneath sea level (m) Trykkstyrken (MPa) blir svekka i takt med drypplekkasje (i % av tunnelarealet): 40 % 73 % 76 % Merk: Djup under sjø aukar (pil)
12 Effekt av nedbryting kan gi for tynn sprøytebetong med tida. Bergmassen varierer: Q-systemet er utgangspunkt for design av sprøytebetong tykkelse Endeleg tykkelse (F) vs. design kriterium(d) Sikring: (SVV = Hb 21) D F Effekt av uoppdaga aktiv leire Tap av bærande tverrsnitt ved nedbryting
13 Erfaringar: - tidlegare rapportar og prosjekt Diverse prosjekt og rapportar (ca ) Riktig bruk av sprøytebetong ( ) (Miljø og samfunnstjenlige tunneler, ) (Vegkapital, ) Nedbrytingsmekanismar i sprøytebetong ( ) PhD (2011) Moderne vegtunneler ( ) Varige konstruksjoner forprosjekt (2011)
14 Riktig bruk av sprøytebetong ( ) A- Innkjøring og midtsoner B- Undersjøiske tunnelar C- Frostsoner D- Sprakefjell E- Brannsikring av PE-skum Sluttrapport
15 Riktig bruk av sprøytebetong Hovudresultat (mange tunnelar var nokså nye i ): Generelt ingenting alarmerande Karbonatisering, og Ca utluting lokalt Stålfiberkorrosjon ikkje noko problem, lokalisert til karbonatisert ytterhud Undersjøiske, udefinert laus betong i enkelte tunnelar, blei tolka som prelletap *) Behov for oppfølging av enkeltpunkt Langtidseffektar i u sjø tunnel: særleg behov for seinare oppfølging Alkalireaksjonar: usikkert, behov for seinare oppfølging Ingen typiske frostskader, delaminering beton/berg forekommer Sprakefjell, behov for å kunne ta store laster (høg E modul) PE-Brannsikring, dokumenterte skadetyper behov for utvikling (nå utført) Heftsona (betong/berg): ganske ofte svak. Tilrådingar (oppfølging, forslag til NB 7, seinare prosjekt) Nedbryting (visuelt) er knytta til vasslekkasjar: synleg problem knytta til tynne sprøytebetongsjikt (< 5 cm). Undersøkte svær mange tunnelar, i dei fleste miljø VEKT PÅ FYSISKE BETONGPARAMETRAR. ALUNSKIFERMILJØ IKKJE UNDERSØKT *) IKKJE SPESIELL VEKT PÅ Å DIAGNISTISERE ÅRSAKER
16 Riktig bruk av sprøytebetong ( ): Minimumstykkelsen blei auka frå 5 til 6 cm Betre kontroll med lekkasjar (dreneringstiltak) NB 7 blei oppdatert Ein del resultat gikk inn i ITA sin erfaringsbase NB! Tunnelar bygd med moderne sprøyteteknologi/reseptar var unge (< 10- (15) år) Erfaringar basert på eldre tunnelar er ikkje like viktig Restlevetid vanskeleg å bestemme, svært avhengig av lokale forhold
17 Undersøkingar frå : Pilotundersøkingar av sprøytebetong på Alunskifer: : Samarbeid med Building Research Establishment (BRE), Garston, Storbritannia innan sulfatangrep : Prosjektet «Nedbrytingsmekanismar i sprøytebetong» vekt på kjemisk nedbryting, forvitring, aggressivt vatn, geologiske forhold : Prosjektet «Moderne vegtunneler». - Tilstand i 3 tunnelar - Etablering av «Oslofjord testfelt» (2010) 2011: PhD ved TU-Delft: «Deterioration Mechanisms and Durability of Sprayed Concrete for Rock Support in Tunnels» (PH)
18 Doktoravhandling 2011 Utført i samsvar med ITAs tilrådingar på basis av bl.a. Riktig bruk. Over 200 tynnslip, frå 9 tunnelar SEM, XRD, kjemi/vatn, stabilisotopar, etc. Fokuserte på tunnelar i : - Alunskifermiljø - Lite vekt på landtunnelar generelt - Undersjøiske tunnelar Fagleg vektlegging: - Reaksjonsmekanismar - Miljø (vatn, aggressiver, mikro-organismar) - Konsekvensar for regelverk/standard etc - Vegar vidare
19 Konklusjonar om sprøytebetong som bergsikring ( ): Ionefattig vatn /landstrekningar er relativt lite problematiske Alunskifermiljø Begrensa sulfatangrep i sulfatresistent betong og full fiberkorrosjon problemet er ikkje fullstendig løyst (thaumasitt sulfatangrep nært knytta til Ca-utluting og indre karbonatisering ) Undersjøiske tunnelstrekningar: Ein del tunnelar har ytre nedbryting av sprøytebetong med tverrsnittsredukasjon (0,5-10 mm/år). Dette er eit kombinert angrep (Mn og Fe bakteriar danner syre, samverkar med klorid, magnesium, thaumasitt) U-sjø: gipsutfelling på overflater etter år (må fjerne før rehabilitering/oppgradering) Alkalireaksjonar er ikkje viktig har ikkje sett skadeleg utvikling hittil Grunnvannstrykk: gir større inntrenging av aggressivt vatn enn Trekk i tunnelar kan føre til sterk oppkonsentrasjon av ionar/auka aggressivitet Effektane av ustabil bergmasse er vanskeleg tilgjengeleg (dynamiske laster gir mikroopprissing). Må kjenne Q-verdiar + deformasjonsmålingar for å komme nærmare)
20 Alunskifermiljø (XSA) Avskaling langs lag sterkt nedbrutt av thaumasitt sulfat angrep (TSA ) og intern karbonatisering i form av Shoul d Popkorn-calsitt (PCD): Stålfibrane var fullstendig øydelagt 1-2 cm sone: full nedbryting Åkebergveien, Oslo 2000: Thaumasite hadde erstatta C-S-H in stålfiberarmert sprøytebetong basert på sulfatresistent sement med silikastøv 13 år gammal Thaumasitt «eter» sementpasta
21 Norwegian Statens vegvesen Public Roads Administration Ferskvatn +Alunskifermiljø Locality (n) ph Cl mg/l NH 4 + μg/l NO 3 μg/l SO 4 2- mg/l HCO 3 - mg/l Na + mg/l K + mg/l Mg 2+ mg/l Ca 2+ mg/l Exposure classes: NS-EN Lier (1) < 5 < X0(XA1?)/XC1 Harpefos s (4) n.a. < n.a X0/XC1 Freifjord, f (2) n.a. n.a n.a X0/XC2 Byfjord, f (1) Oslofjord, f (3) Åkeberg (1) Ekeberg (2) Svartdal (1) < X0/XC < X0/XC n.a XSA (XA2)/XC n.a XSA (XA2)/XC XSA (XA1)/XC2
22 Åkebergveien 2014: prega av sterk avskaling og oppsprekking
23 Åkebergveien syreangrep på betong Forvitra alunskifer med jarositt: ph = 2-3 Alunskifer
24 Svartdalstunnelen utvikling over tid
25 2014 Svartdalstunnelen utvikling over tid SR med silika og vassglas (v/b = 0,4). Etter år
26 Svartdalstunnelen utvikling over tid SR med 2014 silika og Al-sulfat (v/b = 0,4) Alt i 2000 var det teikn på sulfatangrep her Men er fortsatt bra i hovedtunnelen
27 Varige konstruksjonar Teknologidagane 7. oktober 2014 Bakterielt angrep: Oslofjord tunnelen (ca <0.1 to 10 mm/år): lokalt sterk nedbryting Forsuring til ph = (bakg runns ph = i g runnvatnet) Fe-biomats on Mn-crusts growing from saline waters. Overall process had destroyed concrete and steel fibres σcomp = MPa Situation at age = 5 years
28 Norwegian Statens vegvesen Public Roads Administration Saline grunnvatn i undersjøiske tunnelar Locality ph Cl mg/l NH 4 + μg/l NO 3 μg/l SO 4 2- mg/l HCO 3 - mg/l Na + mg/l K + mg/l Mg 2+ mg/l Ca 2+ mg/l Exposure classes: NS-EN Freifjord < XA1- XA3/XC2 & XS2 Flekkerøy < XA2- XA3/XC2 & XS2 Byfjorden XA2- XA3/XC2 & XS2 Oslofjord XA3/XC2 & XS2 Seawater Oslofjord < (XA3)
29 Nedstrøms Ca- anriking i vatn p.g.a. nedbryting av sementpasta Liknar sjøvatn -Sulfat -Klorid -Magnesium -Bicarbonat Strøm A ph varierte mellom med tida Stagnant 1 Strøm B 3 Ca = 1110 mg/l ph = 6.89 Running Ca = 1320 mg/l ph = 6.6 Ca = 1360 mg/l ph =6.64 Mobilt vatn er meir aggressivt enn statisk vatn
30 Mn og Fe bakteriar (biofilm) bryter ned frå utsida (hhv mørk & rustfarga) Intakt betong (ph > 12-13) Bare overflatekorroderte stålfibrar Mn-oksyd blir danna av Mn-bakteriane (dominerande ph ca 6-6.2) Stålfiberkorrosjon pga Gallionella ferruginea (ph ca 5.5-6) + klorid m.m. Nedbryting under biofilm
31 Varige konstruksjonar Teknologidagane 7. oktober 2014 Ferskt slim av mangan- og jernbakteriar O/Fe = 3.00 O/Fe = 2.88 O/Fe = 2.48 Leptothrix discophora (?) Mn-bakt dannar biomineral O/Mn = 2.48 Mn-skorpe O/Mn = 2.57 O/Mn = 2.14 O/Fe = 2.89 Gallionella ferruginea og Fe(OH)2
32 Nedbryting under biofilmar, delvis frå bergsida (abiotisk) Mg trenger inn frå sjøvatnet: svekker sementlimet (M-C-S-H) Intakt sementlim Thaumasitt sulfatangrep (TSA) Fullstendig nedbryting av sementpasta pga av thaumasitt (E) Brucitt (Mg(OH) 2 ) & stålfiberkorrosjon (F) + Mykje indre karbonatisering! Senker ph i porevatnet (= ikkje særleg bra over tid)
33 Gipsutfellingar dukka opp på overflater etter ei tid: Må fjernast før ny påsprøyting for å unngå sulfatangrep/ avskaling (utført i Freifjordtunnelen)
34 Oslofjord testfelt: laser scanning av tre testfelt for sprøytebetong som bergsikring (2010). Skal bore ut i 2015 og 2020
35 Reseptar i Oslofjord testfelt: Sprøytebetong og utplasserte prøver Mixes M45S/Field 1 M45P/Field 2 M40S/Field 3 Cement (kg) Norcem Std FA 1014 Norcem Std FA 1014 Norcem Std FA 964 w/b Silica fume (kg) Sand (0-8 mm) Air entrain. (kg) SP (kg) PP-fibre (kg) 6 6 Steel fibre (kg) 40-40
36 Oslofjord testfelt Mn-Fe bakteriane invaderte dei nye betongoverflatene etter kort tid!
37 Prøver eksponert for korrosiv-vassmetta luft
38 Grøft A Eksponerte for rennande rustfarga vatn med bakteriar
39 Grøft B Eksponerte for Mn og Fe rikt stagnerande vatn
40 Grøft A Eksponerte for rennande rustfarga vatn med bakteriar Mars 2010 Prøvene er dekt av bakteriar Same stad august 2011
41 Oslofjord testfelt utvikling fram til mars 2014 Biofilmane aukar i mengde, og det dannast Mn og Fe biomineral av same type som før, og stålfibrane korroderer raskt ved overflata Testbetongen er ikkje like svekka som den opprinnelege, men er også tykkare Røntgengundersøkingar (XRD) av lyse utfellingar på overflatene viser klart innslag av Mg(OH)2, Mg-kalsitt, dolomitt m.m.: tydeleg at salt grunnvatn trenger gjennom betongen enkelte plassar SEM-undersøkingar viser bl.a. at overflate-eksponert polypropylen fibrar er flisa opp på langs av utfellingar frå salt grunnvatn. Usikkert om dette også gjør seg gjeldane inni betongen og kan representere eit muleg bestandigheitsproblem (sjekker i 2015) I samband med undersøkingar for ny Oslofjordtunnel forsvant nokre av betongterningane som er sett ut for eksponering i tunnelluft!!!! NB! TT1/TT2 har nå etablert eige testfelt for bergboltar i same område (cf. Karen Klemetsrud- TUNBET)
42 SEM: Polypropylen makrofiber er flisa opp Utfelling med klorid, jern, mangan, svovel m.m. cps/ev 10 8 PP-fiber K Cl Mn 6 Ca C Fe Al S O Na Si Cl S K Ca Mn Fe 4 Utfelling inni fiberen kev
43 Vasskjemien endrar seg også med tida! Sample date 2010-March 2011-April Ditch A Ditch B Ditch A Ditch A Ditch B From pipe Downstream Sample nr. Oslof Oslof OT OT-1b-2011 OT ph Conductivity Alkalinity HCO NH NO 3 < < < TOC P < 0.05 < K Na Cl SO Ca Mg Mn Fe Al < < < As < 0.03 < 0.03 <
44 Kontrakt med Mannvit ( ): Viktig bidrag under arbeid Undersøker 7 tunnelar i ulike miljø (minste felle multiplum) Samanliknar standard betongparametrar i tørre vs. vasspåkjente område (primært 2 område i kvar tunnel) Utfører strukturanalyse av utvalgte prøver: skademekanisme (petrografi/sem etc),, Resultata begynner å komme inn, men rapport kjem først i januar 2015 Utover dette undersøker TUNBET nokre tunnelar i eit mykje mindre ambisiøst program. I tillegg kjem dei to masteroppgåvene
45 Kontrakt med Mannvit ( )
46 Kontrakt med Mannvit ( ) Betongtesting standard-parametrar samt plan og tynnslip
47 Absorpsjon frå PF-metoden skal samanliknast med nedbryting
48 TT5 -sluttrapport skal oppsummere feltforhold og analysedata av eldre sprøytebetong som bergsikring med vekt på: Sprøytebetongteknologi brukt, samt utgangsresept (i den grad muleg å finne) Utvikling over tid, i lys av tidlegare prosjekt og nye funn Samanhengar mellom tilstand/nedbryting, betongtykkelse og miljøbelastningar (vasskjemi, biofilm, hydrogeologiske forhold, design, m.m.) Resultat frå Oslofjord testfelt etter 5 år (sprøytebetong og betongprøver i grøfter) Bruke ITA sine tilrådingar, og tabulere data etter ITA s system Grunnlag for betre planlegging av investeringar og vedelikehaldskostnader «Programmets hovedmål er å legge til rette for at riktige materialer og produkter benyttes på riktig måte i Statens vegvesen sine konstruksjoner. Formålet er å oppnå ønsket kvalitet, forutsigbart vedlikehold og definert levetid for ulike konstruksjonsløsninger, i første rekke for bruer og tunneler».
49 Konklusjonar så langt Fleire utfordrande angrep (alunskifer, undersjøisk, m,m,) Moderne sprøytebetong har ikkje dårleg bestandigheit, men det er lite truleg at dei varer år i dei mest aggressive miljøa Auka tykkelse er ein riktig veg å gå for å oppnå auka levetid i dei mest aggressive tunnelmiljøa Det er stort behov for å karakterisere miljølastene på relevant nivå før ein bestemmer seg for resept og design. Har hittil hatt alt for lite fokus Også bergmasse og hydrogeologiske/geokjemiske forhold krev auka fokus med tanke på å auke levetida på bergsikringa. Vi reknar med å kunne trekke meir spesifikke konklusjonar om dette etter endt prosjekt.
50 Takk!
Varige konstruksjonar Teknologidagane 22. oktober 2013 Erfaringar med bruk av sprøytebetong
Varige konstruksjonar Teknologidagane 22. oktober 2013 Erfaringar med bruk av sprøytebetong Per Hagelia Tunnel og betongseksjonen TMT Vegdirektoratet Varige konstruksjonar Teknologidagane 22. oktober 2013
DetaljerBestandigheit og levetid av sprøytebetong til bergsikring. Erfaringar
Statens vegvesen Bestandigheit og levetid av sprøytebetong til bergsikring. Erfaringar Per Hagelia Tunnel og betongseksjonen TMT Vegdirektoratet Statens vegvesen Sprøytebetong som bergsikring Skal absorbere
DetaljerBestandighet av sprøytebetong
Bestandighet av sprøytebetong Per Hagelia Tunnel og betongseksjonen TMT Vegdirektoratet Varige konstruksjonar - hovudmål «Programmets hovedmål er å legge til rette for at riktige materialer og produkter
DetaljerVarige konstruksjonar Fagdag Felix konferansesenter, Oslo. 31 Mai 2016 Tilstandsutvikling i sprøytebetong som bergsikring i ulike miljø
Varige konstruksjonar Fagdag Felix konferansesenter, Oslo. 31 Mai 2016 Tilstandsutvikling i sprøytebetong som bergsikring i ulike miljø Per Hagelia Tunnel og betongseksjonen TMT Vegdirektoratet Varige
DetaljerTilstandskontroll av sprøytebetong
Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Tunnel og betong November 2016 Tilstandskontroll av sprøytebetong i sju tunneler Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012-2015 STATENS
DetaljerVarige konstruksjoner Tilstandsutvikling Tunneler. Fagdag 2013 Oslo
Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling Tunneler Fagdag 2013 Oslo 12.02.13 Sørlandsporten 1969 Armaturer Kabelbru, nødreparert Montert i 2008, bilde tatt i 2011 Tekniske bygg Tilstandsutvikling tunneler
DetaljerEtatsprogrammet Moderne vegtunneler
Etatsprogrammet Moderne vegtunneler 2008-2011 Bestandighet sprøytebetong Oslofjordtunnelen Statens vegvesens rapporter Nr. 159 Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Tunnel og
DetaljerVarige konstruksjoner et etatsprogram i Statens vegvesen Brukonferansen 2012
Varige konstruksjoner 2012-2015 - et etatsprogram i Statens vegvesen Brukonferansen 2012 Prosjektleder Synnøve A. Myren Tunnel- og betongseksjonen Innhold Bakgrunn, hensikt og mål Organisering Prosjekter
DetaljerEtatsprogrammet Moderne vegtunneler
Etatsprogrammet Moderne vegtunneler 2008-2011 Bestandighet sprøytebetong Freifjordtunnelen Statens vegvesens rapporter Nr. 158 Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Tunnel og
DetaljerNedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner
Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner Teknologidagene 2011 Jan-Magnus Østvik Dr. Ing Sjefsingeniør TMT Tunnel- og betongseksjonen Betong er evigvarende, eller? Armerte
DetaljerTeknologidagane 10. 11. oktober 2012. (1) Betongen skal sikres gode herdebetingelser og beskyttes i tidlig fase:
1 Betong i Statens vegvesen Teknologidagane 10. 11. oktober 2012 Herdetiltak påverkar det fasthet og bestandighet? Magne Maage, Skanska Norge AS Krav i Norsk Standard NS-EN 13670 2 8.5 Beskyttelse og herdetiltak
DetaljerBestandighet bergbolter
Bestandighet bergbolter - Fagdag 2016 - Varige konstruksjoner - Tilstandsutvikling tunneler Bestandighet bergbolter Tilstandsutvikling Tunneler Levetid bolter, sprøytebetong, vann- og frostsikring, vifter
DetaljerEtatsprogrammet Moderne vegtunneler
Etatsprogrammet Moderne vegtunneler 2008-2011 Bestandighet sprøytebetong Ringnestunnelen Statens vegvesens rapporter Nr. 160 Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Tunnel og betong
DetaljerNBG/NGF seminar Trondheim 23. mai 2016 Leiromvandling av berggrunnen hvor og hvorfor? Sleppematerialer hovedtyper/karakter
NBG/NGF seminar Trondheim 23. mai 2016 Leiromvandling av berggrunnen hvor og hvorfor? (5) Svakhetssoner i norske tunneler forekomst, karakter og egenskaper Bjørn Nilsen, Institutt for geologi og bergteknikk,
DetaljerInternt sulfatangrep i sprøytebetong med perlitt
Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Tunnel og betong Desember 2016 Internt sulfatangrep i sprøytebetong med perlitt Etatsprogrammet Varige konstruksjonar 2012-2015 STATENS VEGVESENS
DetaljerMiljøbelastningar i vegtunnelar
Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Tunnel og betong Desember 2016 Miljøbelastningar i vegtunnelar Etatsprogrammet Varige konstruksjonar 2012-2015 STATENS VEGVESENS RAPPORTAR
DetaljerVarige konstruksjoner bruer og tunneler. Fremtidens brubetonger undersøkelse av slaggsementer i samarbeid med TNO
Varige konstruksjoner bruer og tunneler Fremtidens brubetonger undersøkelse av slaggsementer i samarbeid med TNO Claus K. Larsen - Tunnel og betongseksjonen Designed for a service-life of 100 years Deemed-to-satisfy
DetaljerProsjekt 1: Tilstandsutvikling bruer
Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012 2015 Teknologidagene Prosjekt 1: Tilstandsutvikling bruer TB1: Tilstandsutvikling nyere betongbruer Stig Henning Helgestad Tunnel- og betong seksjonen Vegdirektoratet
DetaljerAnbefalte vann- og frostsikringsløsninger
Teknologidagene 2015 Vann- og frostsikringsløsninger i tunneler- Erfaringer- forslag til anbefalte kvalitetsløsninger Page 1 Sivilingeniør Christian Rønneberg Dr. ing A. Aas- Jakobsen. NTH 1979 Page 2
DetaljerProsjekt 1: Tilstandsutvikling bruer
Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012 2015 Fagdag 2015 Prosjekt 1: Tilstandsutvikling bruer TB1: Tilstandsutvikling nyere betongbruer Stig Henning Helgestad Tunnel- og betong seksjonen Vegdirektoratet
DetaljerNOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013
NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2
DetaljerGJELDENDE REGELVERK: - Bergsikring - Vann- og frostsikring
GJELDENDE REGELVERK: - Bergsikring - Vann- og frostsikring Tunneldagene 2018 Arild Neby Vegavdelingen, Tunnel- og betongseksjonen Tunneldagene 2018 Gjeldende regelverk for tunneler Tunneldagene 2018 Gjeldende
DetaljerMål. Ikke ras på stuff. Ikke behov for rehabilitering av bergsikring
Mål Ikke ras på stuff Ikke behov for rehabilitering av bergsikring Tiltak Hb 025 Prosesskoden - revisjon NA rundskriv 2007/3 Forundersøkelser NS 3480 også for tunneler Oppfølging og dokumentasjon Revisjon
DetaljerTeknologidagene okt.2014 Varige konstruksjoner
Teknologidagene 6. 10. okt.2014 Varige konstruksjoner Vann- og frostsikring i fremtidige tunneler Vann- og frostsikring i fremtidige tunneler Sivilingeniør Christian Rønneberg Dr. ing A. Aas-Jakobsen.
Detaljer(7) Betong under herding. Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29)
(7) Betong under herding Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29) Innledning Foredraget tar utgangspunkt i å belyse hvilken effekt de ulike tiltak som benyttes
DetaljerKorrosjon av stålarmering i betong
Korrosjon av stålarmering i betong Crash-kurs i korrosjon - Korrosjon for dummies Roar Myrdal Teknisk Direktør Normet Construction Chemicals (hovedstilling) Professor II NTNU (bistilling) SVV Teknologidagene
DetaljerNye sementer med flygeaske Erfaringer
Nye sementer med flygeaske Erfaringer Øyvind Bjøntegaard Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen Teknologidagene 2009 Vegvesenbetong, siste 20 år SV-40 / SV30 Vanlig praksis: ANL-sement (og silikastøv)
DetaljerFremtidens brubetonger, spesifikasjoner
Fremtidens brubetonger, spesifikasjoner Teknologidagene 2013, Varige konstruksjoner Øyvind Bjøntegaard Statens vegvesen, Vegdirektoratet Tunnel og betongseksjonen oyvbjo@vegvesen.no RETT PÅ SAK! Nye betongspesifikasjoner
DetaljerBetongregelverk i Statens vegvesen
Betongregelverk i Statens vegvesen Normal N400 (185) Bruprosjektering Retningslinje R762 (HB 026) Prosesskode 2 Lise Bathen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen Nytt nummereringssystem
DetaljerAlkalireaksjoner Årsak og skader og hvordan unngå dette
Alkalireaksjoner Årsak og skader og hvordan unngå dette Per Arne Dahl Seniorforsker SINTEF Byggforsk Oktober 2012 Byggforsk 1 Hva er alkalireaksjoner? En kjemisk - fysisk prosess, hvor visse silika(kvarts-)holdige
DetaljerEtatsprogrammet Varige konstruksjoner
Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012-2015 Bård Pedersen Brukonferansen 2014 Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012-2015 Innhold Bakgrunn, hensikt og mål Organisering og prosjekter i programmet
DetaljerMona Lindstrøm Statens vegvesen, Vegdirektoratet
Teknologidagene 2013 Varige konstruksjoner TT4 Vann- og frostsikring i tunneler Mona Lindstrøm Statens vegvesen, Vegdirektoratet Håndbok 021 Vegtunneler Krav som gjelder planlegging, prosjektering, bygging,
DetaljerAskimporten overflatebehandling for å skape lyse betongoverflater
Askimporten overflatebehandling for å skape lyse betongoverflater Teknologidagene 2012, Trondheim 08.-11. oktober Karen Klemetsrud Tunnel- og betongseksjonen Vegdirektoratet Innhold Hovedformål med overflatebehandling
DetaljerNedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5
Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5 Armeringskorrosjon i betong HVA ER BETONG OG HVORFOR BRUKES ARMERING Betong består av hovedkomponentene: Sand / stein Sement Vann Når
DetaljerMaterialvalg og korrosjonsbeskyttelse i tunneler
Teknologidagene, 23. september, 2015 Materialvalg og korrosjonsbeskyttelse i tunneler Ole Øystein Knudsen SINTEF 1 Innhold Miljøet i tunneler korrosivitet Korrosjonsegenskaper til aktuelle materialer Erfaringer
DetaljerD14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER MILJØKRAV OG UTFØRELSE
96 D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER MILJØKRAV OG UTFØRELSE Den prosjekterende har et klart ansvar for å beregne og konstruere bygningskonstruksjonene slik at offentlige krav til personsikkerhet
DetaljerSelvutslettende betongankre
Selvutslettende betongankre Harald Justnes SINTEF Innledning ankere brukes til feste av undersjøiske detektorer ved elektromagnetiske undersøkelser etter olje og gass ankeret sørger for at detektoren synker
DetaljerTidlig overflatebehandling av FA-betong Hvorfor og eksempler på spesifikasjon
Tidlig overflatebehandling av FA-betong Hvorfor og eksempler på spesifikasjon Eva Rodum Tunnel- og betongseksjonen, TMT Teknologidagene, 2012-10-11 Innhold FA-betong Overflatebehandling Tidlig Case Tresfjordbrua
DetaljerResultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4.
Resultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4. Rv. 4 Gran grense Jaren 15.5.2012: Søknad til Kliff om fravik fra forurensningsforskiftens
DetaljerKartlegging av miljøbetingelser i tunneler. Presentasjon av rapporten, av Jon Luke, Norconsult
Kartlegging av miljøbetingelser i tunneler Presentasjon av rapporten, av Jon Luke, Norconsult Om rapporten Norconsult har gjennomført en undersøkelse av miljøbetingelser i Helltunnelen, Ekebergtunnelen
DetaljerBakgrunn for SVVs tunnelkartlegging/-dokumentasjon
Permanent lagring av geologi- og bergsikringsregistreringer for landets vegtunneler i QuadriDCM Jan Erik Hoel Mari Lie Arntsen Hanekleiv Tunnel, E-18 sør for Oslo 25/12-06, 23:00 Oslofjordtunnelen, 2003
DetaljerArmeringsfiber og sprengsteinkabler til besvær - eksempler på lokal marin forsøpling
Armeringsfiber og sprengsteinkabler til besvær - eksempler på lokal marin forsøpling Einar Haualand, Fylkesmannen i Rogaland Bjørn W. Østerhus, Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøringen Stavanger 28. oktober
DetaljerTeknologidagene 2015 Norsk tunnelteknologi et rent ingeniørgeologisk domene? Gjøvik Olympiske anlegg - Fjellhallen
Teknologidagene 2015 Norsk tunnelteknologi et rent ingeniørgeologisk domene? 09.10.2015 Arild Neby, Tunnel- og betongseksjonen, TMT, Statens vegvesen Vegdirektoratet Gjøvik Olympiske anlegg - Fjellhallen
DetaljerTverrfjellet Gruver rensing av gruvevann på naturens premisser
Tverrfjellet Gruver rensing av gruvevann på naturens premisser Historik Predikert at gruva skulle gå i overløp tidligst etter ca. 2030, men kom i 2008. Kortslutning i Hjerkinndammen Geologi og vannkjemi
DetaljerBruk av vannglass som korrosjonsinhibitor
Fagtreff Norsk Vannforening: Korrosjonskontroll av drikkevann. Hvilke metoder fungerer i forhold til ulike materialer? Oslo, 27. oktober 2010 Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor av Stein W. Østerhus
DetaljerTeknisk etat Kvam herad Grovagjelet Norheimsund. Resipientundersøking Kvam, vassprøvar frå mars og august 2006
Teknisk etat Kvam herad Grovagjelet 16 5600 Norheimsund COWI AS Solheimsgt 13 Postboks 6051 Postterminalen 5892 Bergen Telefon 53 01 86 00 Telefax 53 01 86 01 wwwcowino Resipientundersøking Kvam, vassprøvar
DetaljerFull kontroll ved tunneldriving Innledning
Full kontroll ved tunneldriving Innledning Teknologidagene 2011 Alf Kveen Vanntunneler Jernbanetunneler Vegtunneler Historisk Tunnelbyggingen i Norge Utviklingen følger utviklingen av teknisk utstyr Vanntunneler
DetaljerTilstandsutvikling Bruer Eksempler på hva som gjøres
Tilstandsutvikling Bruer Eksempler på hva som gjøres Eva Rodum Tunnel- og betongseksjonen, TMT Teknologidagene, 2012-10-10 Aktiviteter: TB1: Tilstandsutvikling nyere bruer TB2: Alkalireaksjoner i betong
DetaljerEtatsprogrammet Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling bruer
Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling bruer Tilstandsutvikling bruer Overordnede målsetninger Gi økt kunnskap om dagens tilstand og nedbrytningsmekanismer for eksisterende bruer i betong,
DetaljerDen eksakte levetidsmodellen
Den eksakte levetidsmodellen Gro Markeset, Dr. ing. Leder for COIN-prosjekt: OPERASJONELL LEVETIDSDESIGN For tidlig nedbrytning kan gi uønsket konsekvenser: Estetiske missfarging, oppsprekking og avskalling
DetaljerAlkalireaksjoners effekt på betongbruers konstruktive tilstand
Alkalireaksjoners effekt på betongbruers konstruktive tilstand Tjeldsundbrua i Nordland: Terje Kanstad, Professor, NTNU PhD-prosjekt: Simen Kongshaug, PhD-kandidat, HiOA/NTNU 1 Teknologidagene SVV, Trondheim
DetaljerHvordan møter Statens Vegvesen nye forskriftskrav om betong- og teglavfall?
Hvordan møter Statens Vegvesen nye forskriftskrav om betong- og teglavfall? Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen Statens vegvesens strategi for gjenbruksbetong Avfall er en ressurs på avveie Statens
DetaljerTunnelstrategi for nye vegtunneler
Tunnelstrategi for nye vegtunneler Teknologidagene Trondheim oktober 2010 Ole Chr Torpp Statens vegvesen Strategiske mål for nye tunneler: 100 års levetid for berg og bergsikring 50 års levetid for frittstående
DetaljerSaksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.05.2016 35308/2016 Åge Ødegård Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015
DetaljerVarige konstruksjoner fremtidens tunneler Helstøpt tunnelhvelv erfaringer fra Ulvintunnelen
04.06.2016 Varige konstruksjoner fremtidens tunneler Helstøpt tunnelhvelv erfaringer fra Ulvintunnelen Varige konstruksjoner fremtidens tunneler Helstøpt tunnelhvelv erfaringer fra Ulvintunnelen Fra strategi
DetaljerINGENIØRGEOLOGISK TILLEGGSNOTAT TIL KONKURRANSEGRUNNLAG T02 SØRKJOSFJELLET
Statens vegvesen Til: Fra: Kopi: Entreprenør Sørkjosfjellet T02 SVV v/andreas Persson Byggeleder Ken Johar Olaussen Saksbehandler: Ingeniørgeolog Andreas Persson Kvalitetssikring: Geolog Renate Dyrøy Vår
DetaljerHåndbok N500 Vegtunneler, revisjon og nye krav.
Håndbok N500 Vegtunneler, revisjon og nye krav. Jan Eirik Henning Statens vegvesen Vegdirektoratet Håndbok N500 Vegtunneler, revisjon og nye krav. Skal si noe om Revisjonsarbeidet Status og fremdrift Omtale
DetaljerErfaringar med handtering av svartskifer på Rv 4. Gran grense Jaren
Teknologidagane 2018 Massehåndtering Erfaringar med handtering av svartskifer på Rv 4. Gran grense Jaren Halldis Fjermestad Rv 4 Gran grense - Jaren Miljøgeologiske undersøkingar i forprosjekta var viktig:
DetaljerFlygeaske og slagg i brubetong
Flygeaske og slagg i brubetong hvor langt kan vi gå? Delprosjekt FB1 Framtidens brubetong Øyvind Bjøntegaard Statens vegvesen, Vegdirektoratet Tunnel og betongseksjonen 04.06.2016 FoU-programmet Varige
DetaljerStatusrapport Holmestrandtunnelen
1 Statusrapport Holmestrandtunnelen Geologi 1. Innledning/orientering På oppdrag fra Martin Pedersen har geologene Einar Vie fra Statens vegvesen og Ole Christian Ødegaard fra Rambøll Norge AS foretatt
DetaljerVannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran
Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Vann og Miljø 1 Hva består vannforsyningssystemet av? Nedbørfelt Kilde Inntaksledninger og -tunneler Behandlingsanlegg
DetaljerPåvirker variabel regulering langsiktig stabilitet av vannveier i kraftverket?
Produksjonsteknisk konferanse 2014 - Kunnskap om kraft Påvirker variabel regulering langsiktig stabilitet av vannveier i kraftverket? Krishna K. Panthi Institutt for geologi og bergteknikk, NTNU E-mail:
DetaljerVarige konstruksjoner, fagdag
Varige konstruksjoner, fagdag 12.02.2014 LETTE VANN - OG FROSTSIKRINGSKONSTRUKSJONER I TUNNELER Erfaringer fra inspeksjoner høsten 2013 Page 1 Varige konstruksjoner, fagdag 12.02.2014 Sivilingeniør Christian
DetaljerNIVA-rapport: Problemkartlegging innen vannområde Stryn - marin del. Foreløpig rapport pr
NIVA-rapport: Problemkartlegging innen vannområde Stryn - marin del Foreløpig rapport pr 8.6.09 Prøvetaking i sedimentet STASJON KORN TTS TOC Cd Cr Cu Hg Pb PCB PAH TBT M2 X X X X M3 X X X M6 X X X SS
DetaljerTiltak for bedre vannmiljø ved veg
Tiltak for bedre vannmiljø ved veg v/ Hilde Sanden Nilsen Ser på: Vannforskriften i Nasjonal transportplan (NTP) 2014-2023 Påvirkninger og effekter av vegdrift Miljøgifter i vegvann Vandringshinder for
DetaljerTunnelsikkerhet kompetanse og utvikling
Tunnelsikkerhet kompetanse og utvikling Harald Buvik Tunnel og betongseksjonen Statens vegvesen, Vegdirektoratet Regionale seminarer innen beredskap og redning ved brann i vegtunneler Tunnelsikkerhet kompetanse
DetaljerAlkaliereaksjoner, fenomen, tilstand og lastvirkning.
Alkaliereaksjoner, fenomen, tilstand og lastvirkning. Christine E. R. Skogli, SVV Tunnel og betong. Hans Stemland, SINTEF. 16.11.2015 Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Alkalireaksjoner i betong Varige
DetaljerViktige sortseigenskapar for bær til industri. Arnfinn Nes
Viktige sortseigenskapar for bær til industri Arnfinn Nes Temperatur- og lysklima fenologi jord - næringstilgang - sortar Kvila over Kort dag planter Blomsterdanning. Blomsterdifferensisering Blomster-
DetaljerOPPGRADERING etter 22 år AV ÅLESUNDSTUNNELENE 1 ÅR MED NATTARBEID OG TRAFIKK PÅ DAGTID. Prosjektleder Ole Kristian Birkeland
OPPGRADERING etter 22 år AV ÅLESUNDSTUNNELENE 1 ÅR MED NATTARBEID OG TRAFIKK PÅ DAGTID Prosjektleder Ole Kristian Birkeland OPPGRADERING AV ÅLESUNDSTUNNELENE Ellingsøytunnelen er 3,5km og Valderøytunnelen
DetaljerKort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU
Kort innføring i fosforets jordkjemi Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU Mikro Makro Næringsstoffer nødvendig for plantevekst Plantene tar opp viktige næringsstoffer hovedsakelig
DetaljerDagens og fremtidens sementer (bindemidler)
Dagens og fremtidens sementer (bindemidler) «Fra forfall til kvalitet» Fagdag i etatsprogrammet Varige konstruksjoner, 12/2-2013 Øyvind Bjøntegaard (oyvbjo@vegvesen.no) Vegdirektoratet, Tunnel og betongseksjonen
DetaljerEtatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012 2015 Fagdag 2014. Betongregelverk. relatert til bestandighet. Betongbruer i et historisk perspektiv.
Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012 2015 Fagdag 2014 Betongregelverk relatert til bestandighet. Betongbruer i et historisk perspektiv. Reidar Kompen Tunnel-og Betong seksjonen Vegdirektoratet Regelverket
DetaljerKorrosivitet i tunneler
Vegdirektoratet Vegavdelingen Tunnel og betong Dato: 2018 Korrosivitet i tunneler STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 394 Karen Klemetsrud Statens vegvesens rapporter NPRA reports Norwegian Public Roads Administration
DetaljerReviderte betongspesifikasjoner i Prosesskode-2. Reidar Kompen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen
Reviderte betongspesifikasjoner i Prosesskode-2 Reidar Kompen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen Prosesskoden revideres, høring etter 01.01.2015. Ikke noe er fastlagt eller låst,
DetaljerAlkalireaksjoner skader bruer og dammer
Side 1 av 5 Alkalireaksjoner skader bruer og dammer Svein Tønseth/Gemini Foto: SINTEF og Gøril Klemetsen Kjemiske reaksjoner mellom sement og visse typer sand og stein er i ferd med å skade betongen i
DetaljerKonkurransegrunnlag Kjøp av konsulenttjenester innen bestandighet av sprøytebetong i vegtunneler Dokumentets dato: 26.03.2014 Saksnummer: 2014035026
Konkurransegrunnlag Kjøp av konsulenttjenester innen bestandighet av sprøytebetong i vegtunneler Dokumentets dato: 26.03.2014 Saksnummer: 2014035026 Side 1 av 27 Konkurransegrunnlag for tjenestekjøp -
DetaljerEksempel D 14.1. Kontorbygg i innlandsstrøk D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE
108 D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE 14.3 EKSEMPLER PÅ UTFØRELSE Her gjennomgås noen typiske bygningskonstruksjoner med hensyn til miljøklassifisering og prosjektering
DetaljerFlyveaske og k-faktor
Flyveaske og k-faktor Teknologidagene 2012, Betong i Statens vegvesen Øyvind Bjøntegaard Vegdirektoratet, Tunnel og betongseksjonen oyvbjo@vegvesen.no Flyveaske Fanges opp fra røykgassen i kullfyrte kraftverk.
DetaljerHøye doseringer flygeaske og slagg i betong
Høye doseringer flygeaske og slagg i betong Utfordringer og fordeler Bård Pedersen Vegdirektoratet, Tunnel og betongseksjonen Norske erfaringer med høye volumer FA Bakgrunnen for fokuset som SVV har på
DetaljerXypex Admix Durability 5000
Xypex Admix Durability 5000 sammendrag Vurdering av Xypex i forhold til forlenget holdbarhet Oversikt over betongs holdbarhetstid Utvikling av en ny Xypex-tilsetning for å oppnå lengre brukstid Laboratorie
DetaljerMona Lindstrøm Teknologiavdelingen, Vegdirektoratet
CIR-dagen 2008 Erfaringer fra tunnelras i Norge 25.12.2006 Mona Lindstrøm Teknologiavdelingen, Vegdirektoratet mona.lindstrom@vegvesen.no Hanekleivtunnelen, des. 2006 Nedfall fra tunneltaket (250 m 3 )
Detaljerph-regulering av tunneldrivevann
ph-regulering av tunneldrivevann ved bruk av CO 2 Turid Hertel-Aas, Statens vegvesen Vegdirektoratet, Miljøseksjonen Teknologidagene 2014, Trondheim http://www.vegvesen.no/norwat/ Torp M. og Vikan H. (2013).
DetaljerTeknologidagene 21. september 2016 Oppdaterte krav til vegtunneler
Teknologidagene 21. september 2016 Oppdaterte krav til vegtunneler Gode løsninger for vann- og frostsikring i tunneler Gode løsninger for vann- og frostsikring i tunneler Sivilingeniør Christian Rønneberg
Detaljer2014-03-03. Yngres Betongnettverk 27. februar 2014
Yngres Betongnettverk 27. februar 2014 Korleis har krava til bestandighet mhp krav til masseforhold og overdekning endra seg dei siste 100 åra? Kva konsekvensane har dette hatt? Kva er dei største suksessane
DetaljerTemaer for innlegget
Anders Beitnes 22. september 2015 Temaer for innlegget Bakgrunn tendenser i utviklingen Reelle verdier og funksjonskrav Tunnel som konstruksjon Opplevelse og bruk av tunnelrommet Nødvendig infrastruktur
DetaljerLETTBETONG I TUNNELHVELV Varmemotstand og varmekonduktivitet Lettbetongelementer - Væretunnelen
LETTBETONG I TUNNELHVELV Varmemotstand og varmekonduktivitet Lettbetongelementer - Væretunnelen R A P P O R T Te k n o l o g i a v d e l i n g e n Nr: 2401 Seksjon for materialteknikk: 2005-07-21 TEKNOLOGI-RAPPORT
DetaljerVinterdrift utfordringar på fylkesvegnettet. v/samferdselssjef Anne Iren Fagerbakke
Vinterdrift utfordringar på fylkesvegnettet v/samferdselssjef Anne Iren Fagerbakke Utfordringar drift og vedlikehald - generelt Det generelle biletet er presentert i transportetatane sitt framlegg til
DetaljerTømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser
Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, Miljø og naturressurser - ÅDT: 12000 - Strekning er ca. 300 m - Gj.snittlig helning
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA
FANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA I perioden 1986 til 2012 var gjennomsnittleg årsfangst 32 laks (snittvekt 2,9 kg) og 5 sjøaurar (snittvekt 1,5 kg). I 2012 vart det fanga 100 laks (snittvekt 3,5 kg), det
DetaljerSynnøve A. Myhren og Øyvind Bjøntegaard Statens vegvesen Vegdirektoratet, Tunnel og betongseksjonen
FoU-samarbeid, SVV / Mapei Erfaringer så langt og videre arbeid Synnøve A. Myhren og Øyvind Bjøntegaard Statens vegvesen Vegdirektoratet, Tunnel og betongseksjonen BAKGRUNN Energiabsorpsjon Sprøytebetongens
DetaljerTilstandsutvikling bruer - et prosjekt i Varige konstruksjoner
Tilstandsutvikling bruer - et prosjekt i Varige konstruksjoner Fagdag 12. februar 2013 Bård Pedersen Tunnel- og betongseksjonen Innhold Hensikt og mål med delprosjektet Litt fakta om bruer i det norske
DetaljerKvikkleire - kva er det og kvifor er det så farleg?
Kvikkleire - kva er det og kvifor er det så farleg? Fagsamling om skredfare i Buskerud 29.3.2012 Ellen Davis Haugen, NVE, Region sør Innslag i programmet Schrödingers katt på NRK1 16.2.2012: FARLEG KVIKKLEIRE
DetaljerFasthetsklasser og kontrollalder - Konsekvenser av tilgjengelige sementer - Litt om effekter av tilslag
Fasthetsklasser og kontrollalder - Konsekvenser av tilgjengelige sementer - Litt om effekter av tilslag Teknologidagene 2012 Bård Pedersen Tunnel og Betong seksjonen TMT, Vegdirektoratet Tilgjengelige
DetaljerNY EUROPEISK BETONGSTANDARD
NY EUROPEISK BETONGSTANDARD 2 Innledning 3 Hva er nytt? Egenskapsdefinert betong / foreskreven betong Hvordan skal betongen spesifiseres? Trykkfasthetsklasser 4 Eksponeringsklasser 6 Bestandighetsklasser
DetaljerHvilke typer fiber finnes, hvilke egenskaper har de og hvilke krav stilles til fiberprodusenter? Sivilingeniør Dan Arve Juvik
Hvilke typer fiber finnes, hvilke egenskaper har de og hvilke krav stilles til fiberprodusenter? Sivilingeniør Dan Arve Juvik 1 2 Bøyestrekkfasthet og seighet Den viktigste funksjonen til konstruktiv fiberarmering
DetaljerSesjon: Forurensning inkludert grunnvann Avrenning fra veger
Sesjon: Forurensning inkludert grunnvann Avrenning fra veger Nasjonal vannmiljøkonferanse 16-17 mars 2011 Jørn Arntsen Statens vegvesen Vegdirektoratet Kunnskap Verktøy - Tiltak Avrenning fra veger Kunnskap:
DetaljerVi skal her beskrive hva årsaken er og hvordan det kan unngås.
informerer Nr 2-1999 Alkalireaksjoner på keramiske fliser. av Arne Nesje, SINTEF / Byggkeramikkforeningen Hvis det forekommer et hvitt belegg, enten på flisens overflate eller via fugene kan dette være
DetaljerAvrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden
Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden Hans-Christian Teien 1.11.218 Universitetet for Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning, Universitetet for miljø- og
DetaljerTetting av dam med ny betongplate en sikker løsning?
Tetting av dam med ny betongplate en sikker løsning? Jan Lindgård SINTEF Bakgrunn samarbeid med Narvik Energi AS Jernvassdammen ved Narvik Massivdam med stedvis omfattende skader av frostnedbrytning Ingen
Detaljer