Møtested: Prosjektleder Asbjørn Rolstadås orienterte om politikk for etter- og videreutdanning. Se vedlagt presentasjon.

Transkript

1 1 av 3 Rektor Dato Referanse 2015/1243 Møtereferat Til: Gjelder: Utdanningsutvalgets medlemmer Utdanningsutvalget Møtetid: Mandag 16. februar 2015 kl. 12:30-15:45 Møtested: Styrerommet, 2. etg. Hovedbygningen NTNU Gløshaugen 1. Ny EVU-politikk, overordnede prinsipper (UU 05/2015) Prosjektleder Asbjørn Rolstadås orienterte om politikk for etter- og videreutdanning. Se vedlagt presentasjon. UU sluttet seg til de overordnede prinsippene for ny EVU-politikk. UU vil komme tilbake til Ny EVU-politikk i mai-møtet. Vedlegg: - Presentasjon Politikk for etter- og videreutdanning 2. Prorektors utdanningsdialogmøter (UU 06/2015) De enkelte fakultetene orienterte om hvordan utdanningsdialogmøtene hadde fungert og hvordan de bruker møtene i det videre arbeid ved fakultetet. Fakultetene melder at utdanningsdialogmøtene har en nyttig funksjon, ved at de knytter fakultetenes arbeid til NTNUs strategi og gir viktige styringssignal. Prorektors støtte til prosesser på fakultetene er inspirerende og gir ledelsen drahjelp. Det er viktig å sette av nok tid til diskusjon i utdanningsdialogmøtene, slik at man får benyttet muligheten til å involvere de ulike rollene. Prorektor orienterte om at neste runde med utdanningsdialogmøter sannsynligvis finner sted i januar 2016, i etterkant av rektors dialogmøter. Allerede i mars begynner rektors drøfting med dekanene om hva som skal være satsinger for 2016 for NTNU. Styret velger satsingsområder i juni. Når vi kommer til utdanningsdialogmøtene i januar, bør disse satsingene være lang framme tankene til fakultetene. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon 7491 Trondheim E-post: Hovedbygget Ingeborg Vasli postmottak@adm.ntnu.no Høgskoleringen 1 Telefaks Gløshaugen Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2014/4 2 av 3 Med utgangspunkt i tilbakemeldinger fra dagens møte vil planer for utdanningsdialogmøtene i 2016 og prorektors innledning bli diskutert med UU før møteserien starter. Prorektor ønsker at møtene skal fokusere på en felles utfordring knyttet til strategiske satsinger. Det vil også bli gjennomført møter bare mellom prorektor og fakultetets ledelse. På sikt ønsker man at dette møtet også inkluderer kvalitetsmeldingen og porteføljen, slik at antallet møter med de samme deltakerne ikke blir for mange. 3. Sensurordninger - bruk av eksterne sensorer (UU 07/2015) Ved NTNU er det fakultetene som fastsetter retningslinjer for bruk av ekstern sensor. Utdanningsutvalget mener det er behov for å se på dette på nytt og vurdere felles regler. Utdanningsutvalget anbefaler at det settes ned en arbeidsgruppe som kommer med forslag til nye og felles regler. Reglene skal utgjøre et minimumssett. Minimumssettet gjelder for alle fakultetene, men det kan gjøres unntak ut fra programsæregenheter. 4. Generelle IT-utfordringer avdekket i dialog med blant annet de innovative prosjektene. Drøfting av forslag til tiltak (UU 08/2015) Saksbehandler orienterte. Se vedlagt presentasjon. Saksbehandler understreket at de flest av de utfordringene han var blitt presentert for i dialogen med ansatte og studenter, ikke henger sammen med teknologi. Som eksempel ble det trukket fram utfordringer og løsninger som er beskrevet i notatet Alternative vurderingsformer - spørsmål om regelverk (vedlagt). Utdanningsutvalget gav innspill til tiltak for å møte generell IT-utfordringer som undervisere står overfor når de ønsker å fornye utdanningen. Prorektor oppfordret fakultetene til å inkludere IT i utdanning og støttetiltak til slik utdanning i egen strategiplanlegging. Det ble vist til satsingen på MedfarmDoIT ved Medicinska fakulteten ved Uppsala Universitet Vedlegg: - Presentasjon IT i Utdanningen. Hovedfunn fra behovskartlegging samt foreslåtte tiltak, drøfting UU 16.02

3 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2014/4 3 av 3 - Notat Alternative vurderingsformer - spørsmål om regelverk 5. Utlysning av midler til utviklingsprosjekter ifm NTNU toppundervisning (UU 09/2015) Prorektor orienterte om NTNU Toppundervisnig (se vedlagt figur). Utdanningsutvalget gav innspill til føringer og kriterier for tildeling av midler til utviklingsprosjekt under NTNU Toppundervisning. Saken vil bli fulgt opp i Utdanningsutvalgets møte den 19. mars. Vedlegg - Figur NTNU Toppundervisning Det var ingen saker under Eventuelt. Resterende UU-møter/seminar våren 2015: 19. mars, 23. april (seminar om NTNU Toppundervisning) og 28. mai (på DMF. Deler av møtet kan bli seminar). Merk: Tentativt UU-møte om fusjonsprosessen den 24. juni 12:30 16:00 Utdanningsutvalgets faste medlemmer Prorektor Berit Kjeldstad Undervisningsdekan Gunnar Parelius (AB) Undervisningsdekan Svein Gladsø (HF) Undervisningsdekan Brynjulf Owren (IME) Undervisningsdekan Øyvind W. Gregersen (NT) Undervisningsdekan Eilif Pedersen (IVT) Undervisningsdekan Hilde Grimstad (DMF) Undervisningsdekan Torberg Falch (SVT) Studentrepresentant Yngve Mannsåker Hereide Studentrepresentant Tina Melfjord Leder FUL John Brumo Leder FUS Roger Midtstraum Leder Uniped Reidar Lyng Direktør UBiT Lisbeth Tangen Studiesjef Inge Fottland UUs sekretær Kirsti Rye Ramberg Vara/andre tilstedeværende Forfall. Vegard Rønning møtte Forfall Forfall. Per Stene møtte Forfall

4 Politikk for etter- og videreutdanning UU-møtet 16. februar 2015

5 Organisering av prosjektet Styringsgruppe Berit Kjeldstad Inge Fottland Ragna Ann Berge Prosjektgruppe Prosjektleder Asbjørn Rolstadås Sekretariat NTNU VIDERE Prosjektdeltaker(-e) fra stab Konsulenter Medvirkning og forankring Dekanmøtet Utdanningsutvalget Fakultetsforum Referansegruppe (tenketank) 8-10 representanter Alle fakultetene representert Ulike roller representert 2

6 Referansegruppen Maria Letizia Jaccheri (IME) Svanhild Schønberg (DMF) Lars Grønflaten (DMF) Øyvind Gregersen (NT) Wenche Aarseth (IVT) Merete Molberg (SVT) Heidi Brøseth (HF) Tore Haugen (AB) Per Ramberg (PLU/SVT) Jon Inge Resell (Studieavdelingen) Åge Søsveen (Studieavdelingen 3

7 Terminologi - profil Etterutdanning kurs uten studiepoeng Videreutdanning kurs som gir studiepoeng Skal EVU ha egen terminologi? Kurs/emne Kursdeltaker/student Skal vi ha eget opplegg for EVU (egne EVU masterprogrammer)? Skal EVU innrettes ut fra markedstenkning? 4

8 Visjon NTNU er det mest foretrukne universitet innen EVU i Norge og bidrar til å skape et grunnlag for et konkurransedyktig norsk arbeidsliv samt til å løse globale utfordringer NTNUs EVU er forskningsbasert. Med en teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil, faglige bredde og tverrfaglige kompetanse til å møte de store, sammensatte utfordringene Norge og verdenssamfunnet står overfor gir NTNU et unikt, tverrfaglig EVU-tilbud tilpasset arbeidslivets behov. NTNUs EVU-virksomhet er preget av høy kvalitet og leveres på en måte som gjør det mulig å kombinere utdanning med en yrkeskarriere. NTNU er ledende på å ta i bruk teknologistøttede undervisningsformer. EVU-virksomheten styrker NTNUs omdømme. Den er organisert på en måte som profilerer NTNU og samtidig gjør det attraktivt for NTNUs ulike fagmiljøer å engasjere seg. NTNU er en profesjonell konferansearrangør og tiltrekker seg toneangivende internasjonale konferanser innenfor naturvitenskap, teknologi, medisin, lærerutdanning, samfunnsfag og humaniora. 5

9 Mål Omfanget av videreutdanning (målt i årsenheter) skal fordobles innen 2020 i forhold til NTNU skal stå som arrangør for minst fem større internasjonale konferanser hvert år. NTNU skal samarbeide med toneangivende organisasjoner i norsk arbeidsliv gjennom tilbud på bedriftsintern videreutdanning. Innen 2020 skal NTNU (alene eller i samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner) være samarbeidspartner i minst 20 bedriftsinterne programmer. Alle fakulteter skal innpasse videreutdanning som en del av sine faste utdanningsoppgaver. Planer for dette skal foreligge inne utgangen av

10 Rammebetingelser NTNUs EVU-tilbud er forskningsbasert og preget av høy kvalitet. Kvalitetssikring er basert på de samme prinsipper og systemer som benyttes for grunnutdanningen. For ethvert EVU-kurs er det et institutt som har det faglige og økonomiske ansvar for innhold og gjennomføring på samme måtes som for emner i NTNUs grunnutdanning. Ethvert EVU-kurs har en emneansvarlig som er ansatt i fast vitenskapelig stilling ved NTNU. Ansvar for EVU-programportefølje ligger på fakultetsnivå Fakultetet kan delegere ansvaret for det enkelte program. Der flere fakulteter samarbeider om et program, utpekes et vertsfakultet. Studiepoeng tildeles ut fra ECTS-normen basert på antatt arbeidsmengde (uavhengig av hva konkurrentene tilbyr). EVU inngår som en del av den helhetlige porteføljeutviklingen av NTNUs studietilbud. 7

11 Struktur 8

12 Organisering og ledelse Varemerket NTNU videre bør videreutvikles. Dette tilsier en samordning på sentralnivå. En mulig løsning kan være at koordinering av EVU-tilbudet legges til det sentrale undervisningsutvalget. Faglig ledelse og administrasjon kan være delt. Faglig ledelse, dvs innhold i utdanningen, forankres i linjen hos dekanene sammen med økonomisk ansvar. For tverrfaglige tiltak benyttes vertsfakultetsmodellen. Ansvar for støttefunksjoner (markedsføring, sekretærfunksjoner for kurs, påmelding, etc.) kan legges til NTNU Videre. Programmer bør ha programråd etter samme opplegg som for grunnutdanningen, men det kan være aktuelt med ekstern representasjon for å sikre tilgang på markedskunnskap. 9

13 IT i Utdanningen Hovedfunn fra behovskartlegging samt foreslåtte tiltak, drøfting UU Tore Indreråk, Prosjektleder Kunnskap for en bedre verden 1

14 NTNU s overordnede satsning utdanning Kunnskap for en bedre verden 2

15 På oppdrag fra Studiesjef Inge Fottland er det gjennomført intervjuer/dialog med ca 40 faglærere, studenter og ressurspersoner innenfor området innovativ utdanning, inkludert dialog med de prioriterte innovative prosjektene. To uavhengige kartlegginger Kunnskap for en bedre verden

16 Bidragsytere behovskartlegging Innovativ Utdanning IT: John Brumo Alf Inge Wang Peter Berg Lars Lundheim Henning Fjørtoft Mats Ehrnstrøm Heidi Brøseth Mette Langås Katja Hakel Jonas Person Roger Midtstraum Hallvard Trætteberg Tore Haugen Rune Tranås Carl-Fredrik Sørensen Tone Merethe Berg Inger Dagrun Langseth Hilde Lea Lein Samt dialog og samtaler med NTNU s prioriterte innovative prosjekter: Inge Fottland & Knut Veium Tonje Høivik & Frank Børø (MMS) Åge Søsveen med flere (IKTiSU) Reidar Lyng & Leif Martin Hokstad (UniPed) Lisbeth Tangen med ledere biblioteket Håkon Alstad & Ole Langfeldt (NTNU IT) Vegar Moen (NTNU EVU) Geir Øyen (IME) Studenttinget & AltUnd Hele Administrativ ledergruppe NTNU Samt eksterne bidragsytere En god del studenter (Mange anonyme, men bla annet grupper fra maskinlinjen, arkitektlinjen og psykologilinjen.)

17 Hovedfunn 1: Behov for incentivmekanismer Innfallsvinkelen i dialogene har vært Innovativ Utdanning og behov innen IT-området, men som oftest ble tema mer grunnleggende utfordringer enn IT i intervjuer/dialoger rundt innovativ utdanning, slik som: Hvis faglærere skal endre eller forbedre egen undervisningspraksis og at NTNU skal «modernisere» undervisningsformer/utdanningen, må det endringsprosesser til. Stikkord i denne sammenheng er: kultur, holdninger, aksept, annerkjennelse, meritering, støtte i egen enhet, ledelse, krav og incentivmekanismer. Kunnskap for en bedre verden

18 Hovedfunn 1: Behov for incentivmekanismer Drøfting rundt Utviklingsprosjekter særskilt UU Kunnskap for en bedre verden

19 Hovedfunn 2: Behov for lett tilgang til støttemiljø med gode veiledninger Blant faglærere som ønsker å ta i bruk mer innovative former for undervisning, savnes det et synlig støttemiljø å henvende seg til. Videre savnes det enkle veiledninger, småkurs og opplæring i hvordan man benytter verktøy og løsninger. NTNU må ha et synlig og dedikert miljø som har fokus på innovativ utdanning og undervisningsteknologi. Et miljø som gir faglærere støtte og veiledning. Et miljø som samler erfaringer og holder oversikter og veiledninger oppdaterte. Et miljø som holder små kurs og som bidrar med motivering av faglærere. Kunnskap for en bedre verden

20 Hovedfunn 2: Behov for lett tilgang til støttemiljø med gode veiledninger Foreslåtte tiltak til drøfting: Kunnskap for en bedre verden

21 Hovedfunn 3: Behov for enkel tilgang på anbefalte digitale tjenester Faglærere på NTNU med interesse for å benytte innovativ undervisningsteknologi savner en oversikt over hvilke løsninger, verktøy, metoder som anbefales brukt på NTNU. I dag er det mange ulike tilbud og løsninger på internett, og faglærere generelt har verken tid eller interesse av selv å teste ut ulike løsninger i en uoversiktlig flora på internett, som stadig er i endring. Det er også stor variasjon i kompetanse og interesse av å lære seg bruk av nye verktøy/digitale løsninger. Generelt bør NTNU i første rekke introdusere lavterskeltilbud, helst basert på kjente løsninger. Disse må være lett tilgjengelige samt ferdig testede løsninger/verktøy/tjenester, integrert dersom aktuelt. Og deretter utvikles videre... Kunnskap for en bedre verden

22 Hovedfunn 3: Behov for enkel tilgang på anbefalte digitale tjenester Kunnskap for en bedre verden

23 Oppsummerte anbefalinger fra behovskartlegging innen IT: Lavterskeltilbud, gjerne i kjente verktøy (lite ønskelig å lære seg mye nytt). Savner oversikt over anbefalte verktøy og tjenester (må være lett tilgjengelig) Løsninger må i størst mulig grad fungere sammen (integrerte / innlogging) Savner tilgang til støtte og veiledninger (samt juridiske avklaringer / NTNU s policy) Savner tilrettelegging; for stor terskel med selv å finne frem til gode verktøy Konkretisert ideskisser som tilsvar på behovene i form av tilrettelagte, ulike «Verktøykasser» Prosjektnavn: Digitale tjenester til støtte for læring Digitale tjenester Student Digitale tjenester Faglærer Kunnskap for en bedre verden

24 STARTPAKKE STUDENTER JANUAR 2015 Office365, Office-produktene, samhandlingsverktøy og 100TB lagring til hver student i første omgang. Kunnskap for en bedre verden

25 Oppstart Q Kun ideskisse: Kunnskap for en bedre verden

26 ROADMAP / PLANSKISSE 2015 Prosjekt: IT-verktøy til støtte for læring Ansatt 2.0 Student 2.0 Ansatt 1.0 Student 1.1 Student 1.0 Kunnskap for en bedre verden

27 Foreslåtte tiltak til drøfting i UU: Digitale tjenester Student Digitale tjenester Faglærer Kunnskap for en bedre verden

28 Kunnskap for en bedre verden 1

29 1 av 9 Rektor Dato Referanse 2014/16979/AMS Notat Til: Den det måtte angå Kopi til: Fra: juridisk seniorrådgiver Anne Marie Snekvik Prorektors stab - utdanning Signatur: Alternative vurderingsformer - spørsmål om regelverk 1. Bakgrunn I tilknytning til virksomhetsmål 5 «En utdanning preget av kvalitet på høyt internasjonalt nivå» er det bedt om en utredning av regelverk for fagmiljø som ønsker å ta i bruk alternative vurderingsformer. 1 Rektor har også bevilget økonomisk støtte til flere prosjekter angående «Innovativ utdanning», og det oppfordres til å ta i bruk nye undervisnings- og vurderingsformer. Vi har også sett at det har oppstått flere opphavsrettslige spørsmål knyttet til disse prosjektene. Jeg vil først si litt om universitets- og høyskolelovens regler knyttet til vurdering, sensur og klage, muligheten for å søke om avvik fra reglene samt NTNUs interne regelverk og enkelte opphavsrettslige spørsmål som er sentrale i denne sammenheng. For å gjøre dette mer konkret har jeg under punkt 4 tatt med en del spørsmål som har oppstått i forbindelse med prosjektene «Innovativ utdanning» hvor det i møter med prosjektlederne har kommet opp spørsmål som berører regelverk knyttet til alternative vurderingsformer eller gjennomføring av emnene, f.eks opphavsrettslige spørsmål som lett oppstår hvis undervisningen skal foregå via nettet. Tilslutt i punkt 5 redegjøres kort for noen sentrale studieadministrative rutiner. Innhold: 2. Lov og regelverk 2.1 Vurderingsform 2.2 Sensur 2.3 Klage på karakter og rett til å be om begrunnelse 1 Et av tiltakene er: Utredning av regelverk og studieadministrative rutiner for utarbeidelse av veiledere for fagmiljø som ønsker å ta i bruk alternative vurderingsformer. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler 7491 Trondheim E-post: Hovedbygget Anne Marie Snekvik postmottak@adm.ntnu.no Høgskoleringen 1 Telefaks Trondheim Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

30 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2 av 9 3. Adgang til å fravike uh-lovens bestemmelser 4. Spørsmål og svar i tilknytning til prosjektene «Innovativ utdanning» 4.1 Sensur 4.2 Opphavsrettslige spørsmål 5. Studieadministrative rutiner 5.1 Emneplanlegging på nett 2. Lov og regelverk Lov om universiteter og høyskoler (uh-loven) har enkelte bestemmelser knyttet til vurdering av studentene. Dette gjelder særlig sensur og klage. Disse bestemmelsene gjelder uavhengig av hvilken vurderingsform man velger. NTNU kan ikke fravike regler gitt i uh-loven, men det er mulig å søke Kunnskapsdepartementet (KD) om avvik fra loven i forbindelse med pedagogiske forsøk. Styret ved institusjonene er i uh-loven gitt myndighet til å fastsette regler om avleggelse og gjennomføring av eksamener. Bestemmelser som er fastsatt i uh-loven kan ikke institusjonen fravike, men der institusjonen fastsetter reglene vil vi ha handlingsrom til å endre eller fastsette nye regler. Gjelder det bestemmelser som Styret har fastsatt kan Styret endre disse etter forutgående høring. Tilsvarende kan bestemmelser fastsatt av rektor eller fakultet endres av henholdsvis rektor eller fakultet. 2.1 Vurderingsform Etter uh-loven 3-3 (3) skal styret fastsette studieplan for det faglige innholdet i studiene, herunder bestemmelser om obligatoriske kurs, praksis og lignende og om vurderingsform. Myndigheten ved NTNU er delegert til fakultetet. For sivilingeniørutdanningen og den 5-årige lektorutdanningen fastsetter Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen (FUS) og Forvaltningsutvalget for de 5- årige lektorutdanningene (FUL) studieplan. I NTNUs studieforskrift, som er felles for alle studier ved NTNU, fremgår at alle emner skal være beskrevet i en emnebeskrivelse som bl.a. skal inneholde vurderingsform ( 14). Studieforskriften har ingen føringer for hvilke vurderingsformer som kan brukes. Ordningen med at fakultet eller forvaltningsutvalg vedtar studieplan (inklusive emnebeskrivelser) medfører at myndigheten til å fatte det endelige vedtaket ikke ligger hos den enkelte faglærer. Uh-loven 3-9 (1) har et generelt krav om at «universiteter og høyskoler skal sørge for at kandidatenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte». Vurderingen skal videre «sikre det faglige nivået ved vedkommende studium». Loven har ellers ingen føringer med hensyn til hvilke vurderingsformer som kan brukes. Den vurderingsform som velges må være egnet til at studentene skal oppnå det forventede læringsutbytte. Både uh-loven og NTNUs studieforskrift gir altså rom for ulike måter å prøve studentene på.

31 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 3 av 9 Fakultetene har fått delegert myndighet fra Styret til å fastsette utfyllende regler for de enkelte studier. For sivilingeniørutdanningen og den 5-årige integrerte lektorutdanningen har rektor denne myndighet. Her kan det være bestemmelser om hvilke vurderingsformer som kan benyttes. Som eksempel har de utfyllende reglene for sivilingeniørutdanningen bestemmelser om dette, men «arbeider» gir her rom for ulike måter å vurdere studentene på. Regler på dette nivå kan endres av fakultet/rektor og kan i praksis ikke sies å utgjøre noen særlig begrensning for NTNU med hensyn til å ta nye vurderingsformer i bruk. Når det gjelder spørsmål om hvilke vurderingsformer vi kan ta i bruk har vi med andre ord nokså stort handlingsrom, mens handlingsrommet er mindre når det gjelder sensur og klage da uh-loven har mer detaljerte bestemmelser om dette. En arbeidsgruppe har våren 2014 utarbeidet en rapport om juridiske problemstillinger knyttet til digital vurdering og eksamen. Rapporten er tilgjengelig på Norgesuniversitet sine nettsider. En kan merke seg at Kunnskapsdepartementets forståelse av gratisprinsippet i uh-loven fortsatt innebærer at man ikke kan pålegge studentene å kjøpe egne bærbare PC-er. 2.2 Sensur Det er lang praksis i uh-sektoren for at det stilles formelle kompetansekrav til de som skal sensurere. Sensorene skal som minimum ha mastergrad innenfor det fagområdet de skal sensurere. Dette ut fra lovens krav om at institusjonene skal sørge for at kandidatenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte, jf 3-9 (1) samt at vurderingen skal sikre det faglige nivå ved vedkommende studium. I upartisk ligger at institusjonene så langt råd er skal sørge for at det ikke er kjent for sensor hvem han/hun sensurerer (anonymitetsprinsippet) og at det ikke foreligger forhold som gjør sensor inhabil. Det er videre et krav i loven at Styret skal oppnevne sensorer når resultatet skal inngå på vitnemålet eller innregnes i karakter (f.eks delvurderinger) i vedkommende studium ( 3-9 (2)). Myndigheten til å oppnevne sensorer ved NTNU er delegert til fakultetene og innebærer at eksterne sensorer må være eksplisitt oppnevnt av fakultetet for å kunne brukes som sensorer. Loven sier også at det skal være ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene, jf 3-9 (1). I dette ligger at eksterne sensorer skal brukes, men at eksterne sensorer kan brukes på ulike måter, enten ved at de deltar direkte i selve sensureringen eller på annen måte ved å evaluere vurderingsordningene. I forarbeidene til loven (Ot.prp. nr 40 ( ) er det sagt at en viss bruk av ekstern sensurering, både på lavere og høyere grad bør inngå som en del av institusjonenes kvalitetskontroll av det enkelte studium. Systemet med ekstern evaluering av vurderingene eller vurderingsordningene skal også ivareta studentenes rettsikkerhet ved å sikre lik og upartisk bedømmelse av studentene.

32 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 4 av 9 I tillegg skal det brukes ekstern sensor ved vurdering av det selvstendige arbeidet i høyere grad (masteroppgave, hovedoppgave) og ved klage på karakteren (uh-loven 3-9 (2) og (5)). NTNUs studieforskrift sier at det skal være minst to sensorer ved muntlig prøve og vurdering av praksisopplæring e.l. som etter sin art ikke lar seg etterprøve. Dette kan være to interne sensorer. 2.3 Klage på karakter og rett til å be om begrunnelse Studentenes rett til å be om begrunnelse og klage på karakteren er fastsatt i uh-loven 5-3. Retten til å klage på karakteren gjelder for alle prestasjoner unntatt for muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve. 3. Adgang til å fravike uh-lovens bestemmelser Uh-loven har en bestemmelse om at departementet, etter innstilling fra Styret, kan vedta at det kan gjøres avvik fra loven i forbindelse med tidsavgrensede pedagogiske eller organisatoriske forsøk, jf 1-2 (4). Fagmiljøet må beskrive forsøket, hvilke erfaringer som eventuelt foreligger med tilsvarende opplegg andre steder, forskning som støtter forslaget og hvordan de ordningene man legger opp til kan ivareta studentenes rettssikkerhet. Forsøket må være avgrenset, og det må være angitt en bestemt tid for forsøket. Det må også skisseres hvordan forsøket skal evalueres. Fakultetet som emnet hører inn under, må deretter vurdere saken. Hvis fakultetet anbefaler forslaget, sendes dette over til rektor som vurderer om saken skal fremmes for NTNUs styre. Søknad til Kunnskapsdepartementet (KD) sendes fra rektor. Forsøket kan ikke iverksettes før eventuelt KD har sagt ja. 4. Spørsmål og svar i tilknytning til prosjektene «Innovativ utdanning» 4.1 Sensur Spørsmål: Kan studenter brukes som sensorer? Spørsmålet gjaldt peer-evaluation som vurderingsform som skulle innebære at sluttvurderingen sees som del av læreprosessen, og at studentene må vurdere/sensurere 3-5 av sine medstudenters oppgaver for å få oppgitt sin egen karakter. Svar: Den langvarige praksisen i universitets- og høyskolesektoren om kompetansekrav til sensorene samt kravet om oppnevning av sensorer medfører at dette anses for å falle utenfor loven. En mulighet kan være å søke departementet om avvik fra loven og legge opp dette som et pedagogisk forsøk, se punkt Opphavsrettslige spørsmål Norgesuniversitetet har utarbeidet nettsiden «Del rett» som gir god informasjon og veiledning om diverse problemstillinger knyttet til undervisning og opphavsrettslige spørsmål, også der undervisningen foregår på nettet. Særbestemmelser som gir rett til bruk av vernet materiale i undervisningssituasjonen tillater stort sett ikke at dette gjøres tilgjengelig for allmennheten utenfor klasserommet eller auditoriet. Da vil man i langt større grad ha behov for samtykke fra opphavsmannen. Nettstedet «Del rett» har også vært brukt ved utarbeidelse av dette notatet. Vi anbefaler at faglærere som planlegger undervisningstilbud på nett går inn på disse sidene.

33 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 5 av 9 Utvikling av læremidler og gjenbruk Etter åndsverkloven er det den som skaper et åndsverk som har rettighetene til verket og som dermed bestemmer om det skal være tilgjengelig på internett, i hvilken grad det kan gjenbrukes, oppdateres, videreutvikles, mixes med andre verk osv. De samme reglene angående opphavsrett gjelder for verk som er lagt ut på internett som for fysiske eksemplarer. I forbindelse med MOOCs er det gjerne sentralt at verk/læremidler kan tilpasses ulike målgrupper og fritt bør kunne oppdateres, videreutvikles, remixes og på andre måter tilpasses ulike brukersituasjoner. For å ivareta disse hensynene bør det i forbindelse med finansiering av prosjekter for å utvikle læremidler for MOOC (som i stor grad sannsynligvis vil være offentlige midler) stilles som betingelse at resultatet gjøres tilgjengelig for allmennheten under lisenser som muliggjør gjenbruk. Dette kan gjøres ved å gi verket en brukerlisens som sier at verket kan deles på samme vilkår. Innenfor Creative Commons finnes det et lisenselement som heter «Del på samme vilkår» Dette innebærer at alle bearbeidelser senere, uansett ledd, underlegges den samme Creative Common lisensen. Dermed kan verket bli gjenstand for videreutvikling og bearbeidelser slik at det stadig kan tilpasses nye brukersituasjoner og målgrupper. Eks ved bruk av Creative Commons symbol som innebærer at verket fritt kan gjenbrukes og videreutvikles: Navngivelse-DelPåSammeVilkår CC BY-SA Denne vil gi rett til videreutvikling også til kommersielle formål. Denne anbefalingen er hentet fra et vedlegg til NOU 2014: 5 MOOC til Norge, vedlegget er et notat fra universitetslektor Gisle Hannemyr ved UiO om rettighetshåndtering og lisensiering av læremidler ved MOOC. Dersom det er ønskelig å ikke gi så omfattende muligheter til gjenbruk kan det begrenses til ikkekommersielle formål. Navngivelse-IkkeKommersiell CC BY-NC Denne lisensen lar andre distribuere, endre, remixe, og bygge videre på verket for ikke-kommersielle formål. Den videre utnyttelsen må navngi opphavspersonen og også være ikke-kommersiell, men den behøver ikke kreve at verk avledet fra deres bærer de samme vilkårene.

34 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 6 av 9 Et alternativ kan være at det avklares med de som bidrar til utviklingen av læremidler at rettighetene skal ligge til NTNU som institusjon slik at gjenbruk ikke må klareres med alle bidragsyterne. I utgangspunktet vil rettighetene ligge i sameie mellom flere dersom flere har bidratt til utviklingen av læremidlet. Dette kan komplisere bruk som ligger utenfor det som åndsverkloven tillater, ved at alle må samtykke. Det bør stilles som en forutsetning at den som skal bidra ved utviklingen av læremidlet godtar at opphavsretten overføres til NTNU. En slik betingelse bør stilles i forbindelse med tildeling av ressurser (penger, tid) til utvikling av læremidlene. Videoer Spørsmål: Kan videoer som Kunnskapsløypa har laget legges ut på nettet? Svar: Kunnskapsløypa er et privat selskap (et AS). NTNU må ha samtykke fra Kunnskapsløypa for å legge videoer som Kunnskapsløypa har laget ut på nettet. Hvis undervisningsmateriellet er laget i samarbeid mellom Kunnskapsløypa og faglærere ved NTNU, vil opphavsretten ligge i fellesskap mellom de som har laget materiellet. Da må begge/alle samtykke hvis materiellet skal legges ut på nettet. Hvis det samarbeides om å lage undervisningsmateriell, anbefales det at partene avklarer hvilken rett de skal ha til å bruke materiellet på forhånd slik at det ikke oppstår uklarheter mht hvordan materiellet skal kunne brukes i ettertid. Video hvor studenter er avbildet Spørsmål: Kan vi legge ut video på nettet fra undervisningen som viser studenter? Svar: Dette vil kreve samtykke fra den som er avbildet, jf lov om opphavsrett til åndsverk 45c som sier at fotografi som avbilder en person ikke kan vises offentlig uten samtykke fra den som er avbildet. Det finnes noen unntak i loven der det ikke er krav om samtykke (hvis avbildningen har aktuell og allmenn interesse eller avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet), men dette er ikke så aktuelt i en undervisningssituasjon slik at samtykke blir den praktiske mulighet. Spørsmål: Kan vi be studentene om å gi et generelt samtykke til at f.eks video hvor de er avbildet kan bli lagt ut på nettet? Svar: Det kan inngås en avtale med studentene på forhånd der de aksepterer dette (aksepten kan gjøres elektronisk). Det må fremgå klart hva studentene samtykker til og i hvilke sammenhenger videoen eller bildene vil bli brukt. Ingen kan tvinges til å samtykke. Den som ikke ønsker å gi sitt samtykke, kan ikke bli nektet læringsressurser eller å få ta eksamen. Studentarbeider Spørsmål: Kan vi be studentene legge ut sine arbeider på nettet slik at dette er tilgjengelig for de andre studentene? Og kan slike arbeider fritt brukes av institusjonen i undervisningssammenheng?

35 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 7 av 9 Svar: Et studentarbeid vil være et verk som studenten har opphavsrett til. Studenten vil derfor måtte samtykke dersom dette skal legges ut på nettet og på den måten bli tilgjengelig for de andre studentene (i praksis offentlig). Institusjonen kan oppfordre studentene om frivillig å gi institusjonen en bruksrett til arbeidet sitt slik at det kan gjenbrukes av institusjonen. Institusjonen kan ikke kreve at studentene skal publisere oppgaver eller ulike arbeider på nettet for at de skal kunne levere oppgaver eller ta eksamen eller delta i undervisningen. Studenten har i og med opptaket en rett etter universitets- og høyskoleloven til undervisning og til å ta eksamen. Denne retten kan ikke fratas ved å sette som en generell forutsetning at de skal publisere sine arbeider på nettet. Det kan lages en avtale hvor man legger opp til at studentene frivillig gir institusjonen mulighet til å gjenbruke studentens arbeid. Institusjonen bør kun be om en bruksrett som dekker det konkrete behovet og ikke legge opp til en generell fraskrivelse av rettigheter eller overføring av studentens opphavsrettigheter. En generell avtale vil lett bli ansett som urimelig. Når studentene legger ut sine arbeider på nettet slik at de er tilgjengelig for andre vil andre kunne sitere fra studentens arbeid i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger. Kilden skal oppgis og et sitat vil typisk støtte eller belyse en fremstilling. Hvis arbeidet skal brukes utover dette, krever det samtykke fra studenten. Det å pålegge en student å gjøre sine arbeider tilgjengelig for en større krets av studenter vil være et inngrep i vedkommendes selvbestemmelse og vil lett kunne bli ansett som et usaklig vilkår. Hvis det derimot er en mindre krets, f. eks en gruppe av studenter som skal samarbeide vil det være naturlig at studentene må godta at sitt arbeid deles med de andre på lukkede nettsider. Det kan stilles saklige krav til studentene. Hvis deling av arbeider eller samskriving er sentralt for å oppnå læringsmålene i emnet vil det kunne stilles krav om at studentene som del av opplæringen i emnet må gjøre sine arbeider tilgjengelig for andre studenter på en lukket nettside. Det er viktig at det fremgår av emnebeskrivelsen eller beskrivelsen av studiets innhold hva som forventes slik at studentene er kjent med hva som kreves når de søker/melder seg. På den måten vet de hva som forventes ved deltakelse i emnet. Gjenbruk i forhold til fusk Spørsmål: Hvis det tillates gjenbruk, hvordan blir gjenbruk i forhold til fuskereglene? Svar: Dersom man gjenbruker andres verk skal opphavsmannen navngis. Hvis ikke opphavsmannen navngis, kan gjenbruk bli betraktet som fusk. Dersom gjenbruk av studentenes oppgaver er en del av opplegget i emnet, vil det ikke være fusk. Det er en forutsetning for å anklage noen for fusk at de har handlet i strid med reglene for eksamensavviklingen. Opphavsrett til verk i samarbeid, wikier, samskriving Det anbefales at dynamiske verk publiseres under fribrukslisenser, jf punkt ovenfor (4.2) om utvikling av læremidler for nettundervisning. På den måten fremgår det klart at opphavsmannen har gitt en tillatelse til at andre fritt kan bruke og utvikle verket videre.

36 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 8 av 9 5. Studieadministrative rutiner 5.1 Emneplanlegging på nett (EpN) Som vist under punkt 2 har institusjonene nokså stort handlingsrom mht hvilke vurderingsformer som kan benyttes. I «Emneplanlegging på nett» (EpN) finnes en liste over en rekke vurderingsformer som kan nyttes. Lista er laget av studieadministrative hensyn og kan i prinsippet bestå av flere enn de som allerede er lagt inn. På lista fremgår f.eks arbeider, oppgave og mappe som mulige vurderingsformer. Dette er vurderingsformer som gir rom for en rekke ulike aktiviteter, og ved bruk av disse bør det presiseres nærmere i emnebeskrivelsen hvordan vurderingen skal skje. Vi anbefaler at man først sjekker om den måten man ønsker å vurdere studentene på kan dekkes av noen av de alternativene som allerede står på lista. Hvis dette ikke er mulig, kan fakultetet melde inn nye forslag via epnhjelp@adm.ntnu.no Frist for fakultetet til å melde inn oppretting av nye emner eller endringer i EpN for påfølgende studieår er 15. desember for teknologiemner og 15. januar for øvrige emner. Dersom vurderingsformen skal inneholde en tradisjonell avsluttende eksamen (skriftlig eller muntlig), må disse alternativene fra lista i emner på nett brukes, eventuelt i kombinasjon med andre. Dette fordi disse vurderingsformene krever planlegging fra fellesadministrasjonen (SASS) i forbindelse med eksamensavvikling. Utarbeidelse av timeplan, romfordeling, eksamensplan (tradisjonell skriftlig og muntlig) og eventuelt annet som krever planlegging, f.eks fastsettelse av dato, baserer seg på det som er lagt inn innen gjeldende frister. Fristene gjelder også for de innovative utdanningsprosjektene som rektor har gitt økonomisk støtte til. Nye emner eller endringer skal legges inn innen disse fristene. Dersom disse prosjektene 2 har behov for særlig tilpasning på grunn av nye utfordringer underveis i prosjektene, kan prosjektlederne ta kontakt med kirsti.ramberg@ntnu.no Det er uansett viktig at emnene blir lagt inn/godkjent innen fristen slik at de blir med på den videre planlegging (timeplanlegging mm) som baserer seg på opplysningene i EpN. Etter- og videreutdanningsemner administreres av NTNU Videre. Innmelding av evu-emner skjer p.t. på egne skjema. Her skal vurderingsform angis på skjemaet. Informasjon om innmelding og 2 Prosjektil prosjekt innovativ lektorutdanning (HF) KTDiM Kvalitet, Tilgjengelighet og Differensiering i grunnutdanningen i Matematikk (IME) Virtuelle kjemiske rom (NT) Smart læring (SVT) De to prosjektene som kom til finalerunden i Senter for fremragende utdanning i 2013; 2-IT ved IME og TRANSark/transformativ læring i arkitektutdanningen (AB) Video for kvalitet (SVT)

37 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 9 av 9 skjema finnes på Rutinen for innmelding av evuemner er under omlegging. Planen er å ha en elektronisk innmelding klar til Nettsider 1. Emner på nett 2. NOU 20014: 5 MOOC til Norge. Nye digitale læringsformer i høyere utdanning MOOC-i-hoyere-utdanning.html?id= Digital vurdering og eksamen juridisk vurdering våren Del rett opphavsrett og undervisning